Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84

2 2 Samenes Venn nr «Min båt er så liten» Kongelig medalje til søndagsskolelærer Averøy: En rørt og glad Hans Futsæter fikk som fortjent foran kommunestyret i Averøy; en kongelig medalje for sin langvarige innsats for søndagsskolen. Tekst og foto: Roald Sevaldsen i avisa Tidens Krav Og det var et stolt og minneverdig øyeblikk da ordfører Jarle Haga (V) festet Kongens fortjenstmedalje på jakkeslaget til søndagsskolelæreren. Etterpå stemte kommunestyret i med søndagsskolesangen «Min båt er så liten» Hans Futsæter har lagt ned et meget langt og samvittighetsfullt arbeid som søndagsskolelærer for Bremsnes søndagsskole. Han har stått utrettelig på i arbeidet i nærmere femti år. Hans engasjement har vært en uvurderlig ressurs for Bremsnes menighet, sa Haga. Hedersgjesten hadde mange å takke; fra Vårherre, kongen og til Tidens Krav. En spesiell takk går til kone og barn for mange års stilltiende overbærenhet mot min åndsfraværende, sa Futsæter. Han var spesielt glad for at søndagskolen med dette ble løftet opp til en positiv ting i samfunnet. Kretssekretær Hans Orset hadde også funnet veien til herredshuset for å takke Futsæter for hans innsats for søndagsskolen i snart to mannsaldrer. Engasjert: Futsæter har gitt flere generasjoner god bibelkunnskap gjennom sitt arbeid i søndagsskolen. Ellers er han en kjent og særdeles aktiv person i lokalmiljøet. Han har også lagt ned et stort engasjement rundt det lokale bedehuset. I tillegg til å være lokal søndagsskolelærer, har Hans Futsæter også innehatt tillitsverv i Nordmøre søndagsskolekrets, både som styremedlem i kretsstyret, der han også har innehatt flere andre verv. Verdig: Hans Futsæter har også vist samfunnsengasjement på flere områder. Blant annet har han vært aktiv i kommunepolitikken i flere perioder, der den mest aktive tiden var fra 1984 til Vi kjenner Hans Futsæter som en nøktern og beskjeden person, en person som ikke fremhever seg selv og sin arbeidsinnsats. I stillferdighet har han lagt ned et livslangt arbeid for det han tror på som en god ballast for den oppvoksende generasjon. Det er en verdig kandidat som i dag blir tildelt kongens fortjenstmedalje og diplom, sa Haga som takket Herrens mann for innsatsen gjennom et halvt århundre. Vi i Norges Samemisjon har også mye å takke Hans Futsæter for, og vi stiller oss i gratulantenes rekker. Han var på 1960-tallet ansatt som forkynner av Samemisjonens landsstyre. Han har ellers vært engasjert i Samemisjonen lokalt og også i kretsen på Nordmøre/Møre og Romsdal. Han har også vært varamedlem til landsstyret. Vi gleder oss stort på din vegne, Hans! (red.anmerk) Hele kommunestyret synger Min båt er så liten! Hans Futsæter nr 2 fra venstre.

3 I dette nr kan du LESE OM: Kongens medalje til søndagsskolelærer 2 På lederplass Samenes Venn nr En liten misjon med store oppgaver Eldrebølgen en ressurs 6-7 Harrstevnet 7 Møt Inger frivillig arbeider i Møre og Romsdal krets 8 Stevne på Nordlys misjonssenter 9 Julegavetips 9 Om rørelse (lihkadusat) 10 Bønnesvar 11 Foreningsmøte på Rolvsøy 12 Møte med bur i Bergen og Stavanger krets 13 Samemisjonen i fokus på Skogn 13 Nytt fra Sapmi 14 Elses basar 15 Hvordan går det på Kola? 16 Forsidebildet er tatt av Thor Henrik With og viser to samekvinner fra Loparskaja (like sør for Murmansk) Norges Samemisjon(NSM) hører med blant de minste kristelige organisasjoner i vårt land. Men det betyr ikke at oppgavene er små og ubetydelige. Nei, de er både store og omfattende. Og dersom vi ser dem under evighetens synsvinkel, vil vi se at de har evighets verdi. Dypest sett er det tale om å berge dyrebare sjeler for evigheten, slik at de kan få være med i bryllupsfesten hjemme hos Gud. Gjennom de 121 år som har gått har NSM vært en herold for evangeliet i de samiske områder i Norge, og de siste år også blant samene på Kola. Misjonens arbeidere har mange ganger opplevd store strabaser i sitt arbeid for å bringe det glade budskap ut til samene på utpostene. Og i årenes løp er det likevel bare en arbeider som har mistet livet på vandring på de veiløse steder i nordområdet. Det var tale om en Herrens budbærer som var på vandring mellom Laggo og Nervei i Tanafjorden for mer enn 100 år siden. Han ble overmannet av en snøstorm og frøs i hjel. Og i den gamle kallsboka for Tana prestegjeld står det at de fant ham liggende med hodet på sin reisetaske(veske), inneholdende Bibel, Salbmagirji og postille. Og han lå med vandringsstaven tett inn til kroppen. Den gode Herrens budbærer falt på sin post, men hans lønn i Himmelen er stor. Velsignet være hans minne! Forkynnelsen av evangeliet representerer en stor utfordring også i vår egen tid. Og vi ber om nåde og kraft til å bære det fram på en rett måte, i lydighet mot Herrens levende ord. Vi ønsker å stille oss sammen med apostelen Paulus og si: Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker, Rom Det gamle evangelium har kraft til å frelse også i dag. Det rykker synderen ut av Satans klør og setter ham på fast klippegrunn. Syndens farlige sump ble byttet ut med frelse, framtid og håp. Og akkurat nå kjenner vi trang til å gi en takk og honnør til alle dem som står i en forkynnertjeneste i Samemisjonen, i kretsene, i Finnmark og på Kola. Gjerningen er stor, og nå er det viktig at vi også kan be fram nye predikanter som kan gå inn i tjenesten i den nordlige delen av landet vårt. Radio DSF står også i en viktig evangelistgjerning blant viddas folk. Vi er på søk etter en ny redaktør, men i ventetiden har Alf K. Tellefsen og hans medarbeidere stått på for å holde hjulene gående. Vi får stadig gode meldinger fra folk som setter pris på det gode budskap de får høre gjennom Radio DSF. Radioen smyger seg inn i hytter og hus langt ute på vidda, og det er nok mange flere enn vi vet som lytter til sendingene. NSM har også hatt en tydelig diakonal nerve siden første del av 1900-tallet. Den er ikke så tydelig i Norge lenger etter at alle helseinstitusjonene er nedlagt. Men på Kola blomstrer det diakonale og sosiale arbeid i rikt mål. Og vi er glade for at vi kan få være med å hjelpe mennesker som har det vanskelig på forskjellige slags vis. Det er godt å få bruke av sine økonomiske midler til hjelp for andre. La oss arbeide for Herren så lenge det er dag! For det kommer en natt, da ingen kan arbeide. Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr Rohkos Jesus Kristus gaskaolmmái 1.Tim. 2, 1-6a Čálli: Ragnar Evenstad Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen D ál mun rávven din ovddimustá buktit ovdan átnumiid ja rohkosiid, ovddasrohkosiid ja giitalusaid buot olbmuid ovddas. Rohkadallet gonagasaid ovddas ja buohkaid ovddas geain lea mearridanváldi, vai mii beasašeimmet eallit jaskes ja ráfálaš eallima, ipmilbalolašvuođas ja gudnálašvuođas. Dákkár rohkos lea buorre ja dohkálaš Ipmilii, min beastái, guhte dáhttu buot olbmuid bestojuvvot ja dovddiidit duohtavuođa. Dasgo Ipmil lea okta ja okta lea gaskaolmmái Ipmila ja olbmuid gaskkas, olmmoš Jesus Kristus, guhte attii iežas lonástussan buohkaid ovddas. Dán teavsttas muitaluvvo Ipmila dáhttu ovttain cealkagiin: Ipmil, min beasti, guhte dáhttu buot olbmuid bestojuvvot ja dovddiidit duohtavuođa. Go Ipmila sátni sárdniduvvo ja Bassi Vuoigŋa dahká sáni eallin, de boahtá dat osku mii beastá. Rohkos bestojumi birra galgá ge leat giehtalaga Ipmila sáni sárdnidemiin. Go Paulus dán reivves neavvu rohkosii ja ovddasrohkosii mannat, de lea čielga mihttomearri: olbmot galget bestojuvvot. Dát berre ain leat sihke ovttaskas olbmuid, risttalaš searvevuođaid dahje searvegottiid oaiveáššin,. Buot sártnideami oaiveolmmoš, Jesus Kristus, gohčoduvvo dás gaskaolmmájin. Dát sátni ii čilgejuvvo dađi eambbo dán teavsttas, muhto go lohká Ipmila sáni, de lea buorre lohkat eará teavsttaid maiddái mat čilgejit eambbo. Dan dihtii mii geahčadit Hebrealaččaid girjji, mas duođaid čilge vuđolaččat Jesusa gaskaolmmájin dahje bajimušbáhppan. Mun ávžžuhan du logadettiin dán rohkosa, atnit buori áiggi lohkat Hebrealaččaid girjji 4 kapihtalis 12 kapihtalii. Bassi Vuoiŋŋa láidehusain don oaččut roahkkatvuođa oskut ahte don leat bestojuvvon suttolaš Jesusa dihtii. Hebrealaččaid girji oahpaha vuđolaččat boares ja ođđa lihtu oktavuođa birra ja bajimušbáhpa doaimmaid ja bargguid. Min birra, geat eallit dan ođđa lihtu siste, daddjo ná: Dákkár bajimušbáhpa mii dárbbašeimmet gii lea bassi, vigiheapmi, duolvatkeahttá, earuhuvvon suttolaččain ja aliduvvon almmiid badjel. (Hebr,7,26). Ja Ipmila sátni duođašta ahte dákkár bajimušbáhppa mis lea. Min bajimušbáhppan Jesus manai gearddi bassivuhtii buohkaid ovddas, ja son vuittii agálaš čovdojumi. Dat mii čoavdá min, lea sátni dan birra ahte Kristusa oaffar váldá eret suttu, ja das lea suttuid ándagassii addin, ii šat dárbbaš oaffara addit suttuid ovddas. Jesus attii iežas lonástussan min ovddas son osttii min friddjan. Ipmil, guhte dáhttu buohkaid bestojuvvot, lea fuolahan midjiide bestojumi go mii oskut Jesus Kristusii. Mii sáhttit roahkkatvuođain dovddastit Jesusa min beastin, ja mii beassat nannosit dovddastit min doaivaga, dasgo son leat oskkáldas guhte attii lohpádusa.

5 Andakt Jesus Kristus vår mellommann Samenes Venn nr Tim. 2, 1-6a ved Ragnar Evenstad Ill.: Frode Kalleland O g nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For det er èn Gud og èn mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle. I denne teksten finner vi Guds vilje uttrykt gjennom en kort setning: Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Frelsende tro skapes når Guds ord forkynnes og Den Hellige Ånd gjør ordet levende. Bønn om frelse må derfor gå hånd i hånd med forkynnelse av Guds ord. Når Paulus i dette brevet formaner til bønn og forbønn, er det med et klart mål for øye: at mennesker skal bli frelst. Dette må fortsatt være hovedsaken for oss, både som enkeltpersoner og som kristne fellesskap eller menigheter. Hovedpersonen i all forkynnelse, Jesus Kristus, blir her omtalt som mellommann. Dette begrepet blir ikke utdypet i denne teksten, men det er en god regel for arbeid med Guds ord å lese en tekst i lys av mer klargjørende tekster. La oss derfor gå til Hebreerbrevet, som virkelig går i dybden med sin beskrivelse av Jesus som mellommann eller øversteprest. Jeg anbefaler deg som leser denne andakten å bruke god tid til å lese fra kapittel 4 til kapittel 12 i Hebreerbrevet. Under Den Hellige Ånds veiledning vil du der finne grunnlag for en frimodig tillit til at du er en frelst synder for Jesu skyld. Hebreerbrevet gir grundig undervisning om forholdet mellom den gamle og den nye pakt og om øversteprestens oppgaver og funksjon. Om oss som lever under den nye pakt, står det : Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene. (Hebr.7, 26 ) Og så slår Guds ord fast at en slik øversteprest er det vi har. Som vår øversteprest gikk Jesus inn i helligdommen en gang for alle, og med det vant han en evig forløsning. Det frigjørende budskapet i dette er at Kristi offer tar bort synda, og der det er tilgivelse for syndene, trengs ikke lenger noe offer for synd. Jesus ga seg selv som en løsepenge for alle ja, han kjøpte oss fri. Gud, som vil at alle mennesker skal bli frelst, har altså sørget for at vi kan bli frelst ved troen på Jesus Kristus. Vi kan med frimodighet bekjenne Jesus som vår frelser, og vi kan holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet, er trofast.

6 6 Samenes Venn nr ELDREBØLGEN- EN RESSURS FOR MISJONEN Tekst: Sven Sunnset, formann i landsstyret Foto: NSMs arkiv Alderen på misjonsvennene går stadig opp. Det er vanskelig å rekruttere unge til trofast tjeneste. Dette er ikke bare situasjonen for NSM. De andre kristne organisasjonene opplever det samme.etter hvert som de eldste legger ned vandringsstaven, gir dette seg utslag på inntektene til misjonen. Det at inntektene går tilbake, er lett å registrere. Vanskeligere er det å si hva det betyr at det blir færre forbedere for arbeidet, men at det betyr noe, er helt sikkert. Siste vinter hadde gen.sekr. Gamlemshaug og jeg som formann i landsstyret en besøksrunde til alle kretsstyrene og til finnmarksrådet. Hensikten var å samtale om situasjonen til NSM i dag og fremover. Noen synes nok at det blir snakket for mye om økonomi, og mindre om den åndelige siden ved arbeidet. Det forstår jeg godt. Likevel må vi følge de lovene som gjelder innen det verdslige regimente: Vi må ikke bruke mere penger enn vi har, og derfor må vi enten få utgiftene ned og / eller inntektene opp. Hvis vi ensidig skjærer ned på kostnadene, innser alle at det går mot slutten for NSM siden dette fører til færre ansatte og vi kommer inn i en ond sirkel med mindre virksomhet og mindre inntekter. LS (landstyret) kan vedta kostnadsreduksjon, mens inntektsøkning er et resultat av målrettet satsing over lengre tid. Skal misjonen overleve er det helt avgjørende at mennesker er lydige mot Guds kall og går inn i tjenesten og overtar staffettpinnen. Vi har tro på at det også i fremtiden er behov for et frivillig kristnt arbeid innen samiske områder, et arbeid som i hovedsak utføres av samer- for samer. Likeså er det et stort behov for videre satsing på Kola. I denne situasjonen vil nok noen miste motet. Misjonsgløden er ikke som den var, alt går tilbake.' Det er her jeg vil prøve å lede oppmerksomheten i en positiv retning. Det finnes løsninger som kan gi oss tro på misjonens fremtid. Mange vet at Misjonssambandet har vedtatt store forandringer i måten kretsarbeidet blir organisert på. Det skal brukes mindre tid på kontor og mere til forkynning og møte med mennesker. Dette er også noe vi vil kunne gjøre. Og så er jeg fremme med det som overskriften peker på: Eldrebølgen som en ressurs for misjonen. Det har alltid vært gjort et betydelig gratisarbeid for misjonen, men at dette skal kunne utvides så mye at det virkelig vil bli en redning for oss, er det nok flere som er skeptiske til. Til nå har frivillige vært mest brukt som tillegg til de ansatte og ikke i stedet for ansatte. Jeg mener at det i prinsippet ikke er noe arbeid innen misjonen som ikke kan gjøres av frivillige. Min begrunnelse er : Vi lever i et av verdens beste land hvor velstanden er bedre fordelt enn i noe annet land. Pensjonistene har aldri hatt det bedre materielt, Pensjonistgruppen en nå raskt voksende. Flere har høy kompetanse, god helse og kan se fram til flere år med allsidig aktivitet enn noen generasjoner tidligere. Det er også flere som av andre grunner enn alder er ute av arbeidslivet, og som kan utfordres til innsats for misjonen. Jeg sier ofte at begrensningen sitter mellom ørene. Vi har lett for å være bundet til å tenke slik vi alltid har gjort, og de som foreslår noe nytt, blir ofte møtt med skepsis. De «nye» tankene er at misjonen i større grad må gjøre seg nytte av de mulighetene som eldrebølgen byr på. Når man blir pensjonist, forsvinner ikke plutselig all kompetanse innen datateknologi, økonomi, administrasjon osv, eller at nådegavene til forkynning blir borte. Pensjons- Sven Sunnset alderen markerer overgangen fra fast, lønnet arbeid til en ny spennende tilværelse med frihet til å velge hvor evner og krefter skal brukes. Vi snakker i dag om tre faser i menneskelivet: Oppvekst- og utdanningstiden, arbeidsperioden og pensjonisttiden. «Hva skal du bli når du blir pensjonist» er et vanlig spørsmål å få. Det viser seg også at de som fortsetter å være aktive fysisk og sosialt beholder helsen lengre. Mange slutter i arbeidet midt i 60-årsalderen og føler seg slitne. Etter en rolig og avslappende periode er det viktig å tenke seg om: Hva skal de neste årene brukes til? Mulighetene er mange, men her vil jeg peke på mulighetene til en innsats for misjonen. Dette blir det vi kaller en vinnvinn situasjon til nytte og velsignelse for begge parter. Vi er nå bare i startfasen, og det er mange spørsmål som må avklares: Hvilke oppgaver kan deles opp i mindre enheter slik at frivillige kan utføre disse? På hvilke måter kan vi nå ut med kall til rette personer med invitasjon og oppfordring til tjeneste? Hvordan utforme avtaler som er gode og forutsigbare for begge

7 Samenes Venn nr parter? Pensjonisten skal ha sitt behov for fritid, og misjonen må ha stabilitet i driften. Hvordan sikre at et slikt frivillig ansettelsesforhold avsluttes på en grei måte når den tid kommer? Som eksempel kan jeg vise til at alle gjenbruksbutikkene til Misjonssambandet er drevet av frivillige og gir årlig store beløp til misjonskassen. Et annet eksempel er hvis flere går sammen om å dele på en f.eks forkynnerstilling, vil dette spare misjonen for over kr i året. Det er mange som leser dette som er i den aktuelle alderen. Pensjonistlivet er en egen livsstil med mye tid til egen disposisjon. Friheten er er likevel bare verdifull i den grad den fylles med noe meningsfullt. Vi hører stadig om hvor viktig det er å prioritere oss selv og bruke våre penger til å dekke eget behov. Som kristne vet vi at vi får det best når tid og penger også kommer andre til gode. Av erfaring vet vi også at hvilen er best når vi har grunn til å ta en hvil. Stadig flere eldre trimmer regelmessig, reiser på opplevelsesrike turer og er ellers aktive på ulike måter. Her er det at en innsats for misjonen kan komme som et verdifullt bidrag til meningsfull pensjonisttid. Det er egentlig et spørsmål om å se verdien i dette og å prioritere. Du har kanskje også flyttet fra en tidkrevende enebolig til en mere lettstelt leilighet og på den måten fått frigjort tid. Vi sier ofte at i misjonen er det ingen aldersgrense. Vi må legge også dette fram for Gud med bønn om å fortsatt bli ledet inn i «gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skal vandre i dem» Ef Ledelsen i misjonen vil arbeide videre med dette, og dere vil nok få høre mere fra oss senere. De eldre er en ressurs i misjonsarbeidet på så mange måter, her misjonskvinnene Alfhild Larsen og Olga Aaring fra Levanger. Olga er 95 år, og fremdeles aktiv i Bergly samemisjonsforening Det er mitt ønske og min bønn at jeg ved dette sår et frø som kan vokse og bære frukt i tiden som kommer, til velsignelse for arbeidet i Guds rike. Haarrstevnet søndag 14. juni! Tekst: Aslaug Dyngeland Foto: Odd Eivind Høyvik I den fine hagen til Ragnhild og Einar Høien, var det igjen duket for Haarrstevne. Tradisjoner kan ofte være gode å ta vare på, især denne der misjonsvenner år etter år lager til stevne for Samemisjonen. Ragnhild var i Jæren Misjonsradio og fekk gjort stevnet kjent. Blant anna sa hun at i år blir Vigrestad Musikklag med og syng og me har fått to goe kara i Jakob og Asbjørn Dyngeland. Videre ba hun om at misjonsfolket måtte være med å huske på stevnet i bønn og at dei måtte vere med å be om fint vær. Vigrestad musikklag Stevnedagen kom med strålende solskinn og en trofast flokk møtte opp. Jakob talte over dagens tekst fra Luk. 16: om den rike mann og Lasarus. En tekst vi må ta på alvor og som vi må ta med oss og bringe videre. Kretsformannen vår, Asbjørn tok oss med i arbeidet som Samemisjonen har i kretsen, i Finnmark og på Kola. I gave ble det gitt kr. 8100,-. Vi sitter takknemlige igjen etter denne fine ettermiddagen som Ragnhild og Einar var med og la så fint til rette for. Riv ut! Jeg satt og leste om vanskelighetene i arbeidet som Samemisjonen kan ha i Russland. Det gikk greitt inntil jeg kom til et innstikk i bladet som stengte for den videre lesning. Riv ut! For i bladet er den bare i veien ikke sant? leste jeg. Og sant var det! Det måtte vekk om jeg skulle lese videre om Samemisjonens arbeid i Russland. Det var lett å rive ut men jeg måtte ikke kaste innstikket! For det kunne hjelpe Samemisjonen til videre drift. Og det er viktig!! Gratulerer med påfunnet! Det er noe av det smarteste jeg har sett. Og til oss som river ut innstikket for å lese om arbeidet som Samemisjonen driver: Kast det ikke i papirkurven, men skynd deg å sende en gave til Samemisjonen! Lykke til videre! Vennlig hilsen fra en tidligere arbeider i Samemisjonen, Torgeir Debes

8 8 Samenes Venn nr OM BRUK AV FRIVILLIGE ARBEIDERE: Vi må ikke sette oss på baken og forvente at misjonens ansatte skal gjøre alt arbeidet Tekst: Jon Amundal Foto: Privat Det er Inger Starheimsæter (63) fra Valle i Skodje kommune (ca 3 mil fra Ålesund) som sier dette. Hun har siden i vår tatt på seg en del arbeidsoppgaver i Møre og Romsdal krets som frivillig medarbeider, og hun tror flere kan gjøre noe lignende. Oppvekst på Stadtlandet Inger kommer fra Stadtlandet, og hun forteller at hun nesten er født inn i Samemisjonen. En predikant fra Samemisjonen hadde møter her på 1930-tallet, det ble vekkelse, og en av dem som ble omvendt var far til Inger. Mange år senere, nærmere bestemt i 1958, hadde Sverre Vågen møter her. Det var forresten helt i begynnelsen av hans virke som forkynner i Bergen krets. Da kom Inger til bevisst liv i Gud, og hun ble med i en jenteforening som ble startet opp for Samemisjonen. Til Valle og Samemisjonsengasjement her I 1973 kom så Inger og familien til Valle i Skodje kommune. Mannen Audun døde for et par år siden slik at Inger er enke nå. Hun engasjerte seg ikke i Samemisjonen til å begynne med, men ei kvinne fra Honningsvåg som var flyttet til bygda, Hjørdis Sorte, var en drivkraft for Samemisjonsarbeidet. Hun arrangerte hvert år en møteuke for misjonen. Lørdag i møteuka var det basar. Flere skaffet gevinster, og Hjørdis gikk rundt i hele bygda og solgte lodd. Men Hjørdis døde få år etter at Inger kom til bygda. Da det i 1985 var vigselsfest på det nye bedehuset i Valle, spurte daværende kretssekretær John Eide om noen kunne være kontakt for Samemisjonen. Inger sa at det kunne hun være, og siden da har hun på mange måter engasjert seg i dette misjonsarbeidet. Hun er kontakt i Valle, og hun har vært med i kretsstyre og landsstyre. Nå har de 2 faste årlige arrangement for Samemisjonen i bygda. I forbindelse med ei møteuke for Valle og nabobygdene i januar er det på onsdag møte heime hos Inger, og på lørdagen er det eldretreff på bedehuset. Det samler mye folk Frivillig medarbeider P.g.a den økonomiske situasjonen i Samemisjonen, og at kretssekretæren nå arbeider i 50 % stilling har Inger siden i vår tatt på seg en del arbeidsoppgaver for kretsen. Jeg har sendt ut loddbøker til kontaktene i kretsen, forteller hun, og det er jo noe som nesten hvem som helst kan gjøre. Så får jo kretssekretæren mer tid til å preike for det er ikke jeg så flink til! Og så er det jo flott at jeg kan gjøre arbeidet fra mitt eget kjøkkenbord. Nøyaktighet for å få med hvem som har fått de enkelte loddbøkene er viktig, men ellers er jo dette arbeid som mange kan gjøre. Noe annet som Inger har holdt på med i høst er å sende ut et nyhetsbrev til foreninger og andre støttespillere i kretsen. 220 slike brev er sendt ut, og Inger har ikke bare sendt dem ut. Hun har også skrevet dem. Jeg har jo en datamaskin, sier hun, men jeg er ikke så flink med data. Men det er unge i familien som kan dette, og de hjelper meg. Et slikt nyhetsbrev inneholder forskjellig aktuelt stoff fra misjonen og aller helst stoff fra Kola. Så måtte vi ha med trekningen av lotteriet vårt og en GIRO. Jeg tror det er viktig å nå ut med stoff til våre støttespillere, og en hilsen som viser at vi ikke glemmer dem, understreker Inger. Vi må ta et tak, og vi må tørre å utfordre Vi har vel som misjonsfolk blitt litt bortskjemte, mener Inger. Misjonsorganisasjonene har hatt gode tider, og lønnede arbeidere har kunnet ta på seg mange av oppgavene. Vi må fortsatt ha noen lønnede arbeidere, men frivillige kan gjøre mye. Slike oppgaver som jeg har gjort i år, er det mange som kan gjøre. Noe annet som Inger ivrer for å si er at vi må tørre å utfordre noen til en liten innsats for misjonen. Vi tror at alle har det travelt og ikke ser seg tid eller råd til å gjøre noe. Da Inger i sommer skulle sende ut loddbøkene, lurte hun på hvordan hun skulle få ut alle. Foreningene blir færre også i denne kretsen. Så lot hun utfordringen gå til en mann i en bygd der de ikke lenger hadde loddselgere. Etter litt betenkningstid sa han: Jeg kan ta 10 loddbøker (lodd for 2000 kr) Jeg ble positivt overrasket, sier Inger, jeg hadde håpet han kunne ta 2 3 bøker, og så tok han 10. Det er kanskje flere som venter på en utfordring. Vi må ikke være så redde for å spørre.

9 Samenes Venn nr Pinsestevnet på Nordlys i fint sommervær! Tekst: Odd Eivind Høyvik Foto: Odd Eivind Høyvik og NSMs arkiv Einar Sunde og Sven Viste I dagevis hadde det vært dugnad på Nordlys. Det var blitt lugga i bed og skråninger, rydda, klippa og planta. Det var var godt og se hvor fint det var blitt! Mange fann vegen også i år. Det var fint å stemme i sangen: Ånd fra Himlen, kom med nåde. Kom med liv og lys her ned! La din Guddomsmakt nå råde. Gjør oss vis til salighet. Livets ord må du forklare. Så det virker hva du vil. La oss her dets kraft erfare. Fyll vår sjel med hellig ild. Godt var det å høre pinsebudskapet forkynt. Einar Sunde talte, han var og med og sang sammen med Sven Viste. God mat hører også med når Nordlys misjonssenter vi samles på Nordlys, denne gangen heller intet unntak. Kretsstyret hadde denne gang ordnet med smørbrød og kaker. Godt var det å samles om Guds ord og misjon, og folk trivdes og hadde det bra. Julegavetips Snart er julen her og mange skal ha gave - sikkert også fra deg. Her kommer noen tips: 1. CD med fam. Gamlemshaug til kr 200 (overskuddet går til Samemisjonen) 2. Abonnement på Samenes Venn for CD med fam. Gamlemshaug. Det koster 300 kr (bedre tilbud får du ikke!!!!) 3. Gavekort der du forteller dine venner at gaven til dem i år er en gave til mennesker i nød på Kola. Du bestiller kort, ett eller flere, og bestemmer beløp som skal gis på det enkelte kort. Så sender vi deg kort(ene) og sammen med dem får du regning på det beløp som skal gis til Norges Samemisjon. 4. Samenes Venn julehefte er også en fin gave til dem som skal ha en liten hilsen. Heftet koster kr 50,- For alle disse tipsene ta kontakt med oss: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Tlf Karr glørne saman Av Gunvor Norum fra diktsamlinga Doggdråpeblom og tankefrø Der er vondt å vera ei einsleg glo, liggjande i kald, mørk verd, brennande av iver etter å få vera med å lysa og varma kring seg, - men berre tapar i striden mot kulda. - Karr glørne saman! Mange små glør kan laga eit bål når dei trufast nørar kvarandre, kveikjest til kamp av dei andre sin varme, saman gir dei kvarandre ny glød - freistar jaga mørke og kulde på flukt. - Karr glørne saman! Lat dei få noko å brenna av! Alt som er fåfengd på livsvegen, alt som vil vera til ugagn i livet, all vondskap og hat som gjer verda kald, - la glørne brenna det opp, til varme og lys

10 10 Samenes Venn nr Marie Kemi på stranda i Thailand Rørelse Tekst: Marie Kemi, Karasjok Foto: Lars Haugan (Artikkelen har vært på trykk i menighetsbladet i Karasjok) Lars og jeg kom til Pattaya høsten Vi jobbet i sjømannskirken, Lars som prest og jeg jobbet som assistent. Det var veldig spennende og også litt skremmende å flytte så langt fra Karasjok. Lars jobbet veldig mye overtid det første året, mens jeg bare var ansatt i 50% stilling det første halve året. Jeg måtte venne meg til å være mye alene i fritida. Jeg lengtet ofte hjem til våre kjære i Norge, men så bestemte jeg meg for å bruke tiden til å innvie meg for Herren. Jeg ba ofte og leste Bibelen. Etter hvert begynte jeg aktivt å lovprise og tilbe Herren. Guds ord ble veldig levende og jeg lengtet etter å få fordype meg i Guds ord. Da jeg ba, ble jeg virkelig sønderbrutt i mitt hjerte. Gud gav meg ved Den Hellige Ånd ekte nød i mitt hjerte for mine kjære i Norge, og for de mange som ikke har tatt i mot Jesus som sin Frelser i sitt hjerte. Jeg ble også minnet om å be for de kristne slik at de får nåde til å fullføre løpet i Kristus Jesus. Jeg ble spesielt minnet om at jeg skulle be for prester, evangelister, forkynnere, diakoner, tolker, kateketer, forbedere og de som vitner om Jesus i Sapmi. 2. Tess. 2, Brødre, som er elsket av Herren, vi må alltid takke Gud for dere. Gud utvalgte dere fra begynnelsen av til å bli frelst. For dere ble helliget ved Ånden og trodde på sannheten. Dette kalte han dere til gjennom det evangelium vi forkynner, for at dere skal få vår Herre Jesu Kristi herlighet. Da jeg var barn (i årene) var jeg ofte i den læstadianske forsamlingen i Karasjok med mor og far. Der opplevde vi ofte rørelse. Mennesker ble så grepet av Guds ord at de begynte høylydt å prise Herren og noen gikk med dansende skritt bortover midtgangen og klappet i hendene og frydet seg i Herren. Dette var litt skremmende for en femåring, men jeg ble vant til det etter hvert og aksepterte det. Så opplevde jeg noe i Pattaya. Jeg var alene hjemme i leiligheten og startet dagen med tilbedelse, lovprisning, takksigelse og frydet meg i Herren. Det finnes mange vers i Bibelen om det å lovsynge, lovprise og takke Herren. Særlig brukte jeg de bibelversene som står i Salmenes bok. Men så tenkte jeg at jeg må jo også gjøre noe så verdslig som husarbeid. Da jeg holdt på å tørke støv, hørte jeg plutselig en tydelig stemme inni i meg, Márjá mun lean nu buorre dutnje (Márjá, jeg er så glad i deg). Jeg kan ikke forklare hvorfor og hvordan dette skjedde, men jeg vet det i mitt indre (i min ånd) at det var Herren som talte så direkte til meg. Jeg ble fylt med en overnaturlig glede i mitt hjerte og fikk veldig lyst til å ta noen dansetrinn bortover gulvet. Jeg begynte høylydt å takke og lovprise Herren. Jeg ble fylt med en takknemlighet i mitt hjerte som ikke kan utrykkes i ord. Et par måneder senere var jeg i en periode veldig oppatt av å se på moter på internett. Jeg hadde planer om å få en skredder til å sy meg en kjole i Pattaya. Mens jeg satt foran datamaskinen ble jeg igjen overskyllet av denne merkelige gode følelsen fra Gud. Hjerte ble fylt med en overnaturlig glede og fred. Det var som en kappe som la seg over meg. Gledestårene spratt frem og igjen fikk jeg inderlig trang til å reise meg opp og ta noen dansetrinn bortover stuegulvet. Så begynte jeg spontant å klappe i hendene. Jeg fikk veldig lyst til å takke, tilbe og høylove Jesus for Hans godhet mot meg og alt det han har gjort for meg. Da kom jeg til å tenke på at nå oppfører jeg meg akkurat som de menneskene som kom i rørelse (lihkahusat) for Herren i den læstadianske forsamlingen i Karasjok da jeg var barn. Først nå forstod jeg hvorfor disse menneskene svingte seg rundt, klappet i hendene og takket Gud høylydt. Tidligere har jeg også vært kritisk til kristne som klapper i hendene under kristne møter. Nå er jeg overbevist om at de klapper i hendene for å ære og opphøye Gud. Jeg ble minnet om av Herren at jeg skulle slutte å være kritisk og anklagende til mine søstere og brødre i Herren. For ikke å snakke om alle de negative og dømmende holdninger jeg mange ganger har i mitt hjerte i forhold til de som er kristne og de som fremdeles ikke er blitt kristne. Jeg ble minnet om at jeg ikke skal se hvordan menneskene er i dag med sine skrøpeligheter, men jeg må se på dem slik de skal bli i Jesus Kristus en gang i fremtiden. Se slik som Esekiel, han så de tørre ben i dalen som ble til en mektig hær og Guds ånd ble gitt dem så de ble levende. Les om dette i Esekiel 37, Bønn Takk Herre for at du har gitt oss åndelige gaver og kraft og en voksende forståelse av ditt ord og ditt rike. Jeg takker deg Herre for at du har gitt oss Faderens kjærlighet som det største våpenet. Gi oss nåde, lær oss og hjelp oss til å vandre i Faderens kjærlighet for da vil vi ikke mislykkes. Faderens kjærlighet er i deg Jesus og denne kjærligheten som er i deg Jesus må være vårt daglige brød. Du Jesus er sannelig full av kjærlighet, nåde og sannhet. La alt det vi gjør skje i kjærlighet. Hjelp oss å vise enighet og holde fred for da skal kjærlighetens og fredens Gud være med oss. Hjelp oss å være drevet av ånden, for åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennelighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Hjelp oss til at vår tro vokser så vi kan si som Paulus Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg. Det Liv jeg nå lever her på

11 Samenes Venn nr jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde (Gal 2,20-21) Amen i Jesu Navn. Lihkahusat Lars jam un bođiime Pattaya gávpogii čákčat 2006`as. Moai barge mearra albmáid girkus. Lars lea báhppa ja mun fas lean veahkkebargi. Lei hirbmat gelddolaš ja maiddái vehaš issoras fárret nie guhkás eret Kárášjogas. Lars fertii hui ollu bargat daid vuosttaš mánuid, nu ahte mun fertejin birget okto friddja áiggis.áibbašin dávjá ruoktut iežan lagamuččaid lusa Norggas, muhto de mearredin ahte mun áiggun ohcat Hearrá ja oahppasmuvvat suinna. Mun rohkadallen dávjá ja lohken viššalit biibala ja álgen dađisdaga eambbo ja eambbo máidnut, rámidit ja giitalit Hearrá. Ipmila sátni šattai nu eallin munnje ahte álgen ain eambbo aibbašit čiekŋudit iežan Ipmila sátnái. Mu váibmui šattai dego moraš. Ipmil attii munnje Bassi Vuoiŋŋa bokte ovdamorraša mu lagamuččai ja ohppásiid ektui Norggas. Bođii maid dakkár rohkusheahtti daid ovddas geat eai leat vuhtii váldán Jesusa iežaset váibmui. Maiddái muittuhii Bassi Vuoigŋa ahte galggan rohkadallat kristalaččaid ovddas nu ahte sii ožžot árpmu ollašuhttit sin mátki dáppe eatnama alde Jesus Kristusis. Muittuhuvvojin ahte galggan erenoamážit rohkadallat báhpaid, evangelisttaid, sárdnideaddjiid, dulkkaid, katekehtaid, diakonaid sin ovddas geat duođašdit Ipmila sáni Sámis. 2.Tess Oskuguoimmit, dii geaid Hearrá ráhkista, mii leat geatnegasat álelassii giitit ipmila din ovddas, dasgo Ipmil válljii din vuosttaš šaddun sin gaskkas geat bestojuvvojit go Vuoigŋa basuha din ja dii oskubehtet duohtavuhtii. Dása son rávkkai din dan evangeliuma bokte man mii sárdnidit, vai dii oččošeiddet Hearrámet Jesusa Kristusa hearvásvuođa. Mánnán jagiid siste ledjen dávjá čoakkálmasstobus Kárášjogas eadni ja áhči mielde. Doppe vásiheimmet dávjá lihkahusaid. Olbmot vuhtiiválde Ipmila sáni váibmui nu ahte sii jitnosit álge máidnut ja giitalit Hearra ja muhtomat manne dánsun lávkkiiguin sárdnestuolu guvlui ja doško gieđaid ja illudedje Hearra siste. Diet lei hui amas ja issoras viđajahkkásaš nieddažii, muhto mun hárjanin diesa maid ja dohkkehin dan. Muhto de dáhppáhuvai juoga Pattayas. Ledjen okto ruovttus ja álggahin beaivvi mádnumin, giitalisain ja duođai illudin Hearrá siste. Leat ollu vearssat biibalis mat leat máidnuma ja giitalusa birra. Erenoamážit geavahin máinnudettiin daid biibalvearssaid mat leat Sálmmaid girjjis biibalis.muhto de jurdilin ahte mun dat gal ferten baicce viesu álgit čorget. Go ledjen beavddi sihkkumin de gullet baifahkka čielga jiena iežan siste. Márjá, mun lean nu buorre dutnje. In sáhte čilget manin ja mo diet dáhppáhuvai, muhto mun dieđán mu siste dahje mu vuoiŋŋa bokte ahte dat lei Hearrá ieš gii sártnui munnje. Mun devdojuvvojin badjellunddolaš iluin ja šattai nu hirbmat miella dánsestit guovdo láhte. Álgen jitnosit giitalit, máidnut ja ramidit Hearrá. Mun devdojuvvojin dakkár giitevašvuodain váibmui maid in sáhte sániiguin čilget.moadde mánu maŋŋá gehččen hui viššalit čuvllaid interneahtas, danin go áigojin dáhtut ovtta duojára goarrut čuvllá munnje.aiddo go ledjen čohkkámin dihtora ovddas bođii vuot ain diet erenoamáš buori dovdu Ipmilis. Váibmu devdojuvvui badjellunddolaš iluin ja ráfiin. Lei dego dakkár bivttas mii gahčai mu ala. Illu gatnjalat bohte ja šattai fas nu miella dánsesdit Hearra ovddas guovdu láhte ja álgen hirbamdit doaškkut gieđaid. Mun álgen jitnosit fas giitalit, máidnut ja rámidit Hearrá su buorrevuođa ovddas munnje ja buot maid son lea dahkan mu dihte. Lars jam un bo Mitt bønesvar: Hilsen Hjørdis Steilbu, 9304 Vangsvik Hva og hvordan er et bønnesvar -? Kanskje er det like mange svar på et slikt spørsmål som det finnes mennesker. Jeg har før skrevet om da vår yngste sønn var 3 mndr. Han fikk en kul på halsen, skrek og ville ikke spise. Vi var hos vår lege, og ble sendt videre til barnelege, men ingen av dem visste noe råd. Etter noen dager var jeg helt utslitt. Med barnet i armene sa jeg til Gud: Jeg vet du kan. Fra samme stund var kulen borte og den var aldri noe problem mer. Så en opplevelse fra min barndom. Da ble jeg ofte mobba for mine skeive knær. Dette skjedde både på skolen og ellers, og mange lo av hvor rart jeg både gikk og sprang. En natt stod jeg opp, gikk ned på kjøkkenet og studerte der mine knær. Jo, de var kanskje litt stygge. Da sa jeg til Gud: Gjør noe! Og der, for mine øyne lot Gud meg se at knærne mine ble helt fine. Fra den dagen var det liksom det ikke betydde noe hva andre sa. Jeg var fin i Guds øyne. Han sier jo at Han vokter oss som sin øyensten, vi er dyrebare i Hans øyne, vi er aktet høyt og Han elsker oss (Jes 43,4). Hva kan vi ønske mer?! La verden kun rase så meget den vil, Forsøke å nekte at solen er til. Jeg vet at den varmer og lyser for meg, Jeg vet hvem som fant meg, og salig er jeg. (Nr 332 i Sangboken, vers 4)

12 12 Samenes Venn nr Det var blitt kveld. (fra foreningsmøte i Rolvsøy) Tekst: Bøye Vigdal Foto: Kjellaug Sunnset Kaffepause, landstyreformann vil ha sin del av kaka Det var blitt kveld, høstmørket hadde senket seg over bygd og by, regnet pisket mot vindusrutene. Sannelig var høsten kommet til Østfold, - ikke så ofte det blåser og regner så kraftig her - skulle mest tru en var et sted på Vestlandet. Østfold er mest som Gosen å regne både når det gjelder klima og de fleste andre ting. Lettvint å leve er det for østfoldingen. Men inne hos Else Inderdal merket vi ikke så mye til høstværet, - der var det lunt og godt, lyst og trivelig. Mange av de som går fast i Rolvsøy samemisjonsforening var samlet og noen andre, og som ekstra gjester hadde vi fått landsstyrets formann Svenn Sunnset på besøk sammen med kona Kjellaug. De var på veg til Trøndelag fra Lyngdal og da passet det jo med en stopp og overnatting her (hans to søstre bor i Sarpsborg). I alt var det 18 personer til stede som foreningens formann kunne ønske velkommen til foreningsmøte, som nesten alltid er første tirsdag i måneden. Egentlig var det en annen som skulle hatt det, men da Else nå hadde to av sine døtrer hjemme som kunne hjelpe henne, spurte hun om ikke hun kunne ta det denne gangen, og det fikk hun så gjerne. Etter åpningssang ble det lest fra 2.Kor , det gamle er forbi, alt er blitt nytt. Turid Billing, en av våre nyere medlemmer, hadde gitaren med. Hun spilte til fellesangen og spilte og sang flere sanger for oss. Det gledet hjertene. Hennes mann Erik Billing holdt andakt for oss med utgangspunkt i en fortelling om en gutt, uten språk, som var på leir. Om kvelden da de skulle gå til ro, var det vanskelig å få han til sengs og leirlederen ble nokså oppgitt. Da hun noe senere hørte lyd fra møtesalen og gikk for å se, lå denne gutten ved korset der inne og hun kunne høre han si: Jeg vil også være din Jesus. Et sterkt vitnespyrd! Kolavarer studeres, Nils og Judith Næss, Erik Billing må prøve Med utgangspunkt i denne fortellingen og korset tok Erik oss med på reise til Østen. Der hadde han sett et stort kors på en høyde, og mange søkte hit hver eneste dag, for stillhet, takk og tilbedelse. Korset finner vi igjen i mange av de kjente og kjære sangene våre, og hele historien forteller oss hvor sentralt og viktig korset har vært og er for den enkelte, og for den kristne menighet. Erik siterte fra flere av de mest kjente og brukte sangene og ledet oss gjennom de inn mot kjernen i evangeliet, Jesu forsoning på Golgata. Når vi ser dette, blir våre hjerter fylt av jubel og takk. Kaffe og servering hører jo med i foreningsmøtet, og det ble det rikelig tid til. Og viktig er det med samtalen på det hverdagslige plan, men enda viktigere er den åndelige samtalen som er så dyrebar for den troende på vandringen inn mot evigheten. Og så var det tid for misjonsoffer, innsamling av loddarka til misjonsmessa og diverse orienteringer,- alt like nødvendig og viktig for misjonen. Etterpå ble ordet gitt til landsstyreformann Sven Sunnset som nylig hadde vært på Kola og kunne fortelle siste nytt derfra. Sammen med gen. sekr. Magne Gamlehemshaug og ass. gen.sekr. Thor Henrik With hadde de vært rundt på de forskjellige plassene hvor Samemisjonen har sitt virke, for å se hvordan tingenes tilstand var. Som

13 Samenes Venn nr vi nå også har sett i Samenes Venn, fikk vi høre om vanskelighetene med å få nytt tak på Virma-huset vårt og de negative følgene av det, - uforståelig og fortvilet må det være for Sigfred P Giskegjerdet som står med ansvaret oppi dette. Ellers fikk vi høre om dette å måtte betale under bordet for tjenester, og hvor vanskelig det da blir å følge moralske og etiske rettningslinjer som er nødvendig for misjonen og for den enkelte troende. Nei, det er ikke enkelt å innføre Gudsrikets standard i alle sammenhenger, men særdeles nødvendig likevel. Og så var det veien videre for Samemisjonen - på Kola og i vårt eget land. Slett ikke lett i tider med store forandringer og nye veivalg, og ikke minst å få nye medarbeidere kanskje spesielt redaktør for Radio DSF. Dette må vi være med på alle sammen å be om att Han driver arbeidere ut i sin tjeneste. Det ble mye å tenke på for noen hver av oss, og vi er takknemlig for det Sven Sunnset fikk dele med oss, og at han er villig å stå i den viktige stillinga som leder for misjonen. Vi må alle være med å be for han, og alle de andre i vår administrasjon og ledelse. Da var vi kommet til veis ende med foreningskvelden vår og som vanlig avsluttet vi med Fadervår og velsignelsen og verset Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Unge i Samemisjonens arbeid V/ Laila Haugland Storstrand Som kretssekretær er jeg med på ca. 3 møter(styremøter) i halvåret i barne og ungdomsrådet(bur) i Bergen krets. Dette var første gang(se bildet) etter valget på kretsårsmøtet. De fem er nå klar for en periode med leirarbeid og arbeid for midler til misjonsprosjektet på Kola. Basar til inntekt for videre oppussing på leirstedet BUR, Bergen står også på programmet for høsten. Før sommerferien fikk jeg også mulighet til å møte BUR i Stavanger krets. De ønsket en inspirasjonssamling og kretsformann, Asbjørn Dyngeland gikk i ledelsen for dette. Her fikk jeg dele fra mitt liv som ung i Samemisjonen og fra arbeidet til BUR i Bergen. Utfordringer for Samemisjonen og utfordringer i leirarbeidet og videre utfordringer til å engasjere seg i Samemisjonen på flere plan. Som jeg innledet med der, så spør Gud: hvem skal jeg sende, hvem vil gå? Som svar kan vi si som i sangen Jesus her er jeg, send meg og la oss engasjere(?). Vi jobber for å få til en felles samling med BUR i Bergen og BUR i Stavanger. BUR i Bergen har BUR, Stavanger. tenkt seg en tur til Kongeparken(tivoli og fritidspark) og vi skal da prøve å få til en fellessamling i den sammenheng. Jeg tenker, kanskje vi skulle invitere formann i BUR i Trøndelag? Ja, jeg drømmer om å få et barne- og ungdomsråd i alle kretsene i Samemisjonen. Jeg reiste inspirert hjem fra møtet med BUR i Stavanger(se bildet, så mange flotte unge folk!). Samemisjonen i fokus i Alstadhaug kirke ved Levanger Tekst og foto: Jon Amundal I mange år nå har Samemisjonen fått offer og deltatt på gudstjeneste i Alstadhaug krk, Skogn på bots- og bededag. Dette skjedde også i år. Spr. Jesper H. Johnsen (tidligere medlem i landsstyret) hadde ansvaret for gudstjenesten, og kretssekr Jon Amundal deltok. Jesper Johnsen hadde engasjert noen konfirmanter slik at de gjennom samtale både ga en fin orientering om budskapet på bots- og bededag og også om det bibelske innholdet i ordet misjon. Jon Amundal hadde dagens preken og hadde også en liten orientering om Samemisjonens arbeid. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Herrestua like ved kirka. Mange var også med her.

14 14 Samenes Venn nr Nytt fra Sápmi Det nye Sametinget vil satse på eldre og helse, og styrke sitt eget omdømme Det nye Sametinget har konstituert seg med Egil Olli (Ap) som president og Laila Susanne Vars (Árja) som visepresident. Laila Susanne Vars sier det slik ved starten av arbeidsperioden: Det er viktig at det bildet som Sametinget gir til omverdenen er positivt. Hun er glad samarbeidspartene i det nye sametingsrådet, Ap og Sørsamelista, støtter dette arbeidet, og ikke minst tenker hun da på at en har god økonomisk styring. I tillegg til å satse på de mer tradisjonelle politikkområdene for Sametinget, understreker Egil Olli at en ønsker å se spesielt på samisk eldre- og helsepolitikk. Nuorttanaste og GLR ikke invitert til åpningen av Sametinget Hverken det 111 år gamle kristne nordsamiske bladet Nuorttanaste og den største samiske nærradioen, GLR, ble inviterte til deltakelse under åpningen av Sametinget. Ann Solveig Nystad i Nuorttanaste mener det er en alvorlig forglemmelse av Sametinget når bladet ikke inviteres. GLR-redaktør Nils Martin Kristensen finner det merkelig, og sier til NRK Sámi Radioen at stasjonen dekker både Kautokeino, Karasjok og Tana. Sametingets kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby sier at det dessverre ikke er plass til alle som ønsker å delta. Les mer i Ságat Er gammelt draktfunn samisk? Skjoldehamndrakten som ble funnet under torvstikking på Skjoldehamn på Andøya i 1936 kan være Lulesamisk. Det mener i hvert fall duodjeekspert Aline Mikkelsen. En har tidligere ment at drakten stammer fra tallet, men nyere forsk- ning viser at drakten er mye eldre, sannsynligvis fra rundt Mastergradsstudent Dan Harald Løvlid ved Universitetet i Bergen har forsket på draktens bakgrunn, og Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten har rekonstruert den. Ut fra denne rekonstruksjonen sier Aline Mikkelsen at det peker mot ei lulesamisk kofte slik vi kjenner den i dag. - Drakten har akkurat samme teknikker som på kofta. Hodeplagget er lik en tradisjonell lulesamisk njálmmefáhtta, en capelignenede skulderkappe som brukes utenpå kofta, og åhtså, barmåpningen fremme i kofta er nokså lik barmåpningen på den lulesamiske kofta både med hensyn til fargevalg og dekor, forteller Mikkelsen. Arkeolog Lars Erik Narmo ved museet på Borg vil ikke konkludere om dette er en samisk drakt, norrøn drakt eller blanding. radio/ Økonomisk gulrot til samiske lærerstudenter For å få flere samiske lærerstudenter (og førskolelærerstudenter) tilbyr regjeringen å nedskrive kr av deres studielån. Studentene gleder seg over et slikt vedtak, og prorektor ved Samisk Høgskole i Kautokeino, Marit Breie Henriksen, tror dette vil motivere samisk ungdom til å satse på slik utdanning. I tillegg er det satt av midler til rekruttering av lærerstudenter. radio/ Kongen om samisk identitet I sin tale ved åpningen av Sametinget i Karasjok mandag, pekte kong Harald på at Sametinget har virket i 20 år og har markert seg som en viktig aktør i utviklingen av det samiske samfunnet, og som et representativt talerør for samene i Norge. Kong Harald pekte videre på at de samiske språkene er viktige bærere av kultur, verdier og identitet. Hver og en av dere som bruker samisk språk eller legger ned en innsats for å lære dere et av de samiske språkene spiller her en viktig rolle, sa kongen. Les mer i Ságat Sameaktivist Mikkel Eira er død Mikkel Eira fra Máze, en av de sentrale personene under Alta-aksjonen omkring 1980, er død. Da regjeringen nektet å høre på deres krav om stans i utbyggingen, sultestreiket sju av demostrantene utenfor Stortinget. Eira var hovedtalsmann for de sultestreikende. Sametingspresident Egil Olli uttalte dette ved Eiras død: På vegne av Sametinget og det samiske folk takker jeg Mikkel Eira for hans innsats for den samiske sak. Det idealistiske arbeid Eira og andre sameaktivister gjorde i en vanskelig brytningstid for samiske interesser, har hatt uvurderlig betydning for utviklingen av det samiske samfunn (ANB-NTB) Samiske fangsttradisjoner i fare Det tradisjonelle samiske sjølaksefisket har i lang tid vært under sterkt press. Fisket er i dag hardt regulert grunnet nedgang i laksebestandene. Nå er det snarefangsten etter rype som får kjørt seg, en annen gammel samisk tradisjon. Snarefanger Isak Th. Triumf i Kautokeino slår alarm. Han mener forvaltningen gjør en stor feil dersom man forbyr snarefangst av ryper. Snarefangeren tar under 5 % av alle rypene som blir skutt og fanget i Norge pr år. Dessuten er det her snakk om bevaring av gammel samisk fangsttradisjon. En bit av den samiske kulturen vil forsvinne for alltid dersom man forbyr snarefangst nå, sier Triumf. Les mer i Ságat

15 Samenes Venn nr Elses basar Tekst og foto: Laila Haugland Storstrand På kjøkkenet fant jeg Else. Hun var travelt opptatt sammen med to andre damer som hjalp til. Basarmaten var hjemmelagede kaker. Hun har jo laget kaker også, om enn ikke alle. Basaren har begynt. Sverre Vågen, samemisjonspredikant gjennom 51 år hadde tatt turen sammen med sin kone Bjørg. Han skulle igjen få tale og synge. Da han står klar med trekkspillet spør han i mikrofonen: - Hvor er Else? Og Else kommer frem. Nå for å synge duett sammen med Sverre(det har de visst bare gjort på et arrangement tidligere). Senere i basaren får også kretssekretær Laila Haugland Storstrand bidra med informasjon fra arbeidet på Kola. Inntektene på basaren går til dette. Jeg spør Else om hva det er som har gitt henne inspirasjon til å bruke så mye tid og krefter på en basar. - Det er tanken på misjon, slik at de skal få forkynnelse og høre evangeliet. Og så vil jeg jo hjelpe og støtte kretsformannen(mannen). Else synger sammen med Sverre Vågen Klappet og klart til basar på Meling på Bømlo! Folk som kommer inn på bedehuset spør Kjell Sønstabø(kretsformannen) om det er han som har laget til basar. Han sier: Det e ikke meg, det e Else.(kona). Han har bare hjulpet litt til. På veggen henger gevinster i flotte farger. De fleste er hjemmelagde. På bordene under er det pent dandert med fine gevinster av mange slag. Folk spør seg, hvem har laget gevinster? Det er Else. Har du gjort alt dette alene, spør jeg. - Det meste, 3-4 gevinster var gitt tidligere. I utgangspunktet har jeg bare meg selv å stole på. Til selve basardagen kom det også noen som gjerne ville bidra med gevinster. Else var svært takknemlig for deres bidrag. Hvordan opplever du resultatet som har blitt på kroner i brutto(mye mer enn i fjor)? - Det er bra. Jeg er fornøyd. På telefonen fikk jeg spurt om hvordan det var dagen derpå.. Reaksjonen kom på at spenningen var over. Sliten var jeg. Vi kan sørre om hva som trenges for at en person kan komme i gang med en basar eller utlodning. - Inspirasjon, sier Else. En må like å gjøre praktisk arbeid, like å lage noe(om en vil ha håndlagde gevinster). Det krever også tid. Vi i Bergen krets gleder oss over Elses basar(vi har gitt basaren det navnet), over hennes innsats og det flotte resultatet. Gjennom å ta lodd på basaren bidro bygdefolket med penger til misjonsarbeidet på Kola. Vi sier, Takk! Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS