Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne

Transkript

1 Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne Jeg vil takke for at jeg har ble invitert hit for å presentere min masteroppgaven innen arkitekturvern, som jeg skrev på Arkitekthøgskolen i Oslo i Jeg vil gjøre oppmerksom på at denne oppgaven er skrevet helt uavhengig av min stilling hos Byantikvaren i Oslo. Så den står helt for egen regning. Oppgaven omhandler verdifulle kulturminner og universell utforming, og bygger i hovedsak på et case det nye Arkitekturmuseet i Oslo 1

2 Bilde 2 Kongen åpner poesi i betong I Aftenposten i mars 2008 sto denne overskriften Kongen åpner poesi i betong Dette var adressert til arkitekt Sverre Fehn, som har tegnet ombyggingenav den gamle Norges Bank i Oslo og den nyoppførtepaviljongen, som til sammen med et tredje bygg, utgjør det nye nasjonale Arkitekturmuseet. Sverre Fehn var æresgjest ved åpningen av museet. Den aldrende arkitekten ankommuseet i rullestol. Han kunne derfor ikke gjør entre samme med Kongen inn hovedinngangen men måtte bruke biinngangen på baksiden av museet. Vi kan spørre oss: Opplevde Sverre Fehn det nye Arkitekturmuseet som et godt tilgjengelig museum? 2

3 Bilde 3 Forsiden av masteroppgaven Problemstilling i masteroppgaven er den samme som tittelen på oppgaven: Hva er konsekvensene av universell utforming for vår verneverdige kulturarv? Med undertittel Et casestudie om endring av et fredet kulturminne. 3

4 Bilde 4 Problemstilling/avgrensning/metode Det var to grunner til at jeg valgte denne problemstillingen: 1. For det første at det er kommet to nye lovverk som har universell utforming som rettslig begrep. -Den nye plan-og bygningslov (hvor plandelen trådte i kraft ) og diskriminerings-og tilgjengelighetsloven (som trådte i kraft fra ). Begge lovverkene kommer til å få innflytelse på hvordan vi verner våre kulturminner 2. For det andre var det i 2008 skrevet lite om forholdet mellom verdifulle kulturminner og tilgjengelig. Så her var det behov for mer kunnskap og bevissthet som hvilke verdier som kan gå tapt for å vinneandre verdier. Oppgavens metode har vært et casestudie, i hovedsak ett objekt, hvor det er gjort feltarbeid.det har vært brukt en kvalitativ metode, (i motsetning til et kvantitativt studie) med kilder som intervju, dokumenter, faglitteratur, tegninger og foto. Oppgaven er skrevet fra et kulturhistorisk ståsted og bygger på et relativistisk kultursyn, som vil si: at kulturminnets verneverdi er en samfunnskonstruksjon, som står i forhold til en kontekst. (vsen objektiv sannhet som er den samme gjennom alle tider - Verneverdi er en subjektiv bedømmelse) 4

5 Bilde 5 Norges Bank Arkitekturmuseet i Oslo 2010 Ved valg av objekt, så jeg etter noen bestemte kriterier: - En fredet bygning som nylig hadde vært gjennom en byggesak ( gjennom en hovedombygging, definert etter plan- og bygningsloven) - En publikumsbygning, som skulle være åpen for alle - En bygning som Staten eier (siden jeg forventet at Staten ville gå foran som et godt eksempel i forhold til politiske målsetninger om UU) Valget falt på den eldstenorgesbankbygningen i Oslo. 5

6 Bilde 6 Norges Bank 1830 Jeg vil først gjerne si noe om denne bygningen, som et verdifullt kulturminne. Norges Bank som ble oppført i 1830,og har en sentral plass i norsk arkitekturhistorie. Banken ble tegnet av arkitekt Grosch, som er regnet som Norges første arkitekt, og som også har tegnet Oslo Børs, Kirkeristen, deler av gamle Rikshospitalet, mange kirker og et utall av andre bygninger. Norges Bank er en monumentalbygning i empirestil.grosch hentet inspirasjon fra datidens Europa, hvor det ble bygget bankbygninger i klassisk stil, med kraftige murvanger og strenge søyler. Bygningen har en lukket arkitektur som sier noe om dens funksjon og signaliserer at her skal det ikke være lett å komme inn. Bygningens form avspeiler funksjonen som bank, med sitt festningsmessige preg: - 1. etasje er lukket med få gluggeaktige vinduer, -Foran inngangen står det to søyler, som vokterefor bankbeholdningen innenfor. Den opprinnelige inngangstrappen var 3-delt og fløt ut i det som i dag er Kongens gate, som den gang var Bankplassen. 6

7 Bilde 7 Bevaring av et kulturminne RA freder bankbygningen i 2002 I 2002 fredet Riksantikvaren bygningen etter kulturminneloven. Riksantikvaren utvidet fredningen senere i 2008 til å gjelde hele arkitekturmuseet oppgaven er skrevet med bakgrunn i fredningsvedtaket fra Et sentralt begrep, som vi alle kjenner når vi snakker om fredning, er et kulturminnets VERNEVERDI. Vi spør oss: - Hvorfor er det viktig å bevare historiske bygninger? - Hva er verdifullt ved kulturminnet? -Hvordankan vi bevarer det? I fredningsvedtaket sier Riksantikvaren at: Formålet med fredningen av Bankplassen 3, er å bevare og synliggjøre et anlegg som er svært viktig både arkitektonisk, arkitekturhistorisk og kulturhistorisk. I årene ble mye av det vi i dag regnersom Oslo sentrum, bygget. Det var en enorm Nasjonbyggingfor et selvstendig Norge, i gjennom 91 år. Bankvesen hadde her en viktigrolle. Bankbygningen er blitt et symbol på dette. Derfor er formålet for fredningen å bevare og fremhevehvordan bygningen så ut i 1830, med Grosch sin arkitektur ( Dette står i fredningsvedtaket) 7

8 Bilde 8 Møte mellom arkitektene Grosch og Fehn Arkitekturmuseet er i dag et møte mellom to store arkitekter, Grosch og Fehn. 1) Noe av det som er bevartfra Groscharkitekturen, er bygningens hovedkonstruksjon med murverk, form og volum. Av ikke Grosch arkitektur -er det bevart fasader fra ulike tidsperioder, og utvendig hovedtrapp fra slutten av 1800 tallet. Ellers er så si hele interiøret fra perioden i mellom fjernet. 8

9 Bilde 9 Fredningsvedtaket åpner opp for noen typer endringer 2) Fredningsvedtaket åpnerogså opp for noen type endringer slik som tilbakeføring til 1830-talls arkitekturen.bildene viser trappehallen, innenfor hovedinngangen, som er tilbakeført til 1830, på et delvisdokumentert grunnlag. (Man vet ikke hvordan trappen så ut, men har funnet spor etter trappevanger på veggen. Trappen er en tidstypisk trapp. Av overflaten på veggene har man funnet spor. Gulvet er fra en senere periode.) Andre tilbakeføringer i bygningen er: - Teglgulv i vandrehallen og kafeen 1. etasje - Vinduene på hovedfasaden, med gluggeform 9

10 Bilde 10 Nye tilføyelser fra arkitekt Fehn 3) Det er gjort store endringer av Groschbygningens interiør, både fra tidligere ombygginger og fra siste hovedombygging, med flere større hulltakninger på hjerteveggen i 1. etasje, for å skape et åpent, luftig rom. I tillegg tillot vernemyndigheten Fehn å utvidemuseet med en nyutstillingspaviljong, som er sammenbygd med bankbygningen 10

11 Bilde 11 Universell utforming bygningens tilgjengelighet Når det gjelder universell utforming og bygningens tilgjengelighet, krever forskjellige funksjonsnedsettelse, ulike utforminger. Enkelte punkter i bygningen, er mer sentrale enn andre. Jeg har lageten liste med sentrale punkter, som har vært brukt i analysen av bygningen, sett i lys av ulike funksjonshinder (se bilde 11) Nå vil jeg se nærmere på punkt 2 komme inn og punkt 3 forflytning inne i bygningen: 11

12 Bilde 12 Komme inn entré Hovedinngangen inn i bygningen har en lang og bratt trapp uten håndlister, og som ikkeer tilgjengelig for alle. Denne trappen er ingengroschtrapp. Trappen ble oppført på slutten av 1800 tallet, antakelig oppført da Kongens gate ble en trafikkgate. Museet har en biinngang i bakgården som er tenkt for brukere med forskjellig handikapp, og for de ansatte på museet + varelevering. Bildet øverst til høyre viser området foran biinngangen som er stengt med en portmot gaten. For å komme inn må det ringes på en klokke, slik at porten åpnes fra resepsjonen. Bildet nederst til høyre er biinngangen, denne fører ikke direkte til sentrale deler av museet (slik som resepsjonen, vandrehall), men til en sidegang. I bygningens sydlige ende er det en kafé ( vist på bildet til venstre nede og midt på): Kafeinngangen -har trappetrinn fra gaten til uteserveringen, og trapper inn til kafèlokalet. Kafeen er åpen utover museets åpningstider, og da er dette eneste inngang (ellers kan biinngangen fra bakgården brukes til kafeen) 12

13 Bilde 13 Forflytning inne i bygningen Inne i bygningen, fungerer de to etasjene på det horisontalt planet, tilfredsstillende for alle: uten nivåforskjeller, sklisikkert gulv, god belysning, kontrastfarger, logisk oppbygging osv. Akustikken i kafeen trenger forbedring. Men vertikal bevegelse, ved bruk av hovedtrappenmellom de to etasje, kan ikke brukes av alle. Det finnes en heistil 2. etasje ved biinngangen. Heisen gjør det mulig å komme til foredragssalen i 2. etasje, som er åpen for publikum. For øvrig er 2. etasje hovedsakelig en etasje for de ansatte. 13

14 Bilde 14 Konsekvensanalyse Så er jeg kommet til selve analysen i oppgaven - På grunnlag av informasjonen jeg har samlet inn om tilgjengligheten i museet, har jeg laget en konsekvensanalyse for å se på hvilke konsekvenser tilgjengeligheten har hatt for bygningens verneverdier. (utgangpunktet har vært de sentrale punktene jeg viste, komme inn, forflytte seg i bygningen osv ) Dette -Museets tilgjengelighet og verneverdier, har jeg satt inn i et felles skjema. Det er laget et skjema for hvert av de sentrale punktene. Som så har blitt vurdert. Bygningens tilgjenglighet er vist på skjemaets vertikale akse. Tilgjengeligheten gradert som negativ, middels god og positiv. Bygningens verneverdier er vist på skjemaets horisontale akse. Disse er gradert etter verdienes omfangog styrke på en skala som liten, middelsog storverneverdi -sett i relasjon til fredningsvedtaket og 1830 arkitekturen. Kriteriene for å vurdere vernverdiene (Grosch arkitekturen) har vært: (innholdet i begrepet verneverdi) - autentisitet - som sier noe om de opprinnelige bygningsdelen fra 1830 og Groschtiden Dette deles i autentisitet i form (som inkluderer tilbakeføring) og autentisitet i materiale opprinnelig materiale Kriteriene har også vært; - sjeldenhet som er bygningsdeler som viser empirestilen, som er sjelden i norsk arkitektur - tydelighet - som viser lesbarheten i arkitekturen både i forhold til opprinnelige bankfunksjon og empiristilen. Nederste linje på skjema, viser konsekvens for verneverdiene ved endring - som her er tilgjengelighet. Konklusjonen på dette skjema vi ser her: Er at trappa ved hovedinngangen ikke er tilgjengelig for alle (negativ) og at trappa har litenverneverdi, siden den ikke er en Groschtrappfra Konsekvensene ved å endre trappa (f. eks. å gjøre den mer tilgjengelig) har liten betydning for bygningens verneverdi, sett i forhold til formålet i fredningsvedtaket. Jeg har systematisk gått gjennom bygningen, punkt for punkt, (både med en skjematisk og en beskrivende fremstilling,) for å prøve å finne et svar på oppgavens problemstilling. (Hva er konsekvensene av universell utforming for vår verneverdige kulturarv?) 14

15 Bilde 15 Sentrale emner ved endring av kulturminner Før jeg oppsummerer casestudiet vil jeg gjerne se nærmere på noen viktige begreper som jeg har diskutert i oppgaven: -Verdig entré-som betyr en verdighet både for bruker og for selve kulturminnet. Et sentral begrep i strategien for universell utforming -Tålegrense for kulturminne går på hva et kulturminne tålerav endringer - før verneverdiene forringes. Verdiene er jo selve grunnlaget for vernet. -Varsom tilgjengelighet -er hvordan vi utfører de fysiske endringene for å gjøre bygningen tilgjengelig 15

16 Bilde 16 Verdig entré 1) Når det gjelder verdig entre og Arkitekturmuseet, så kan ikke hovedinngang i dag brukesav alle. (flest mulig). Museet kan derfor ikke sies å ha en verdig entré, som forutsetter en felles hovedløsning og som sagt er en viktig målsetning for universell utforming Tidlig i prosessen hadde Fehn et forslag til ny hovedtrappen, Han foreslo en tredelt trapp, som liknet mer på den opprinnelige Groschtrappen, og som ville være mer tilgjengelig enn dagens, men uten å være tilgjengelig for alle (eller for flest mulig) Riksantikvaren ønsket å beholde dagens trapp.de ønsket ikke en ny trapp, men var evt åpne for en tilbakeføring av Groschtrappen.Dette vil forutsette andre trafikkforhold i Kongens gate og at det foreligger nødvendig dokumentasjon. 16

17 Bilde 17 Alternative inngangsforhold 2) Fehn foreslo også en annen handikappinngang i vestveggen ( enn dagens). Han ønsket en dør i et av vinduene på bygningens bakside, en atkomst som ville komme rettinn i museets resepsjon, og stå i akse med dagens hovedinngang. Riksantikvaren godtok ikke dette, med begrunnelsen at denne veggen allerede var nok belastet med endringer. Altså tålegrensen var nådd. Man kan også tenke seg andre alternativer for felles inngang (som kunne brukes av alle)- men som ikke har vært diskutert i byggeprosessen: 3. Felles inngang gjennom Fehns paviljong 4. Felles inngang i sydveggen. (dagens kafedør) 5. Fellesinngang i dagens handikapp-/personalinngang 17

18 Bilde 18 Oppsummering av casestudie - Så til oppsummering av casestudiet: Bankbygningen har gjennomgått store endringer ved og transformeres fra kontorbygg til museum. Bygningen tilfredsstilte på tidspunktet for ombyggingen, de krav som stiltes i lover og forskrifter, når det gjelder brukbarhet.(teknisk forskrifts begrep for tilgjengelighet for funksjonshemmede TEK) Et spørsmål er: Hvor tilgjengelig har bygningen blitt etter ombygging? -Vi kan si at bygningen fungerer godt horisontalt, men ikkelike godt vertikalt, mellom 1. og 2. etasje. -Spesielt kritikkverdig er forholdene når det gjelder å komme inn i bygningen: Her er det ikkelikeverdige forhold, slik som universell utforming har som målsetning. Resultatet er særordning (med biinngang) som kan være stigmatiserende for enkelte brukergrupper. Så til hovedspørsmålet i oppgaven Er det noen sammenheng mellom tilrettelegging av bygningen for ulike brukergrupper og eventuelt forringelse av kulturminnets verneverdier? Her viser resultatet av analysen, at de fysiske løsningene som har bidratt til å øke tilgjengeligheten i museet, ikke har virket reduserende på de kulturhistoriske- og arkitektoniske verdiene, som lå til grunn for fredningen. Min konklusjon er at Groschbygningenhar et ubrukt potensial for å tåle større endringer når det gjelder tilgjengelighet enn det som er blitt resultatet etter ombyggingen. Bygningen kunne vært mer tilgjengelig -uten at dette hadde gått ut over verneverdien av bygget.bygningen kunne ha innfridd universell utforming. For eksempel kunne bygningen tålt en felles hovedinngang. Kafetrappen kunne også vært tilgjengelig for alle uten at Groscharkitekturen hadde blitt forringet. Statens (som eier og forvalter av bygningen) hadde her en anledning til å gå foran med et godt eksempel på en publikumsbygning som sto ferdig i

19 Bilde 19 De valg vi gjør i dag skaper framtidens kulturminner Begrepet universell utforming er kommet for å bli. Det er ikke vanskelig å være enige om det. Jobben nå er å tolke hva strategi for universell utforming vil si for praktisk kulturminnevern. Dette innebærer tolkninger av lovtekster og forskrifter, som vil bli av avgjørende betydning for framtidig vernearbeid i Norge. Dette innebærer også at vernemyndighetene må være tydelige og konkretepå hva som har verneverdi og hva kulturminnene kan tåle av endringer. For ingen er tjent med at vår felles kulturarv forringes. 19

20 Bilde 20 Masteroppgaven har vært et forsøk på å lage et analyseverktøy for å se tilgjengelighetens innvirkning på kulturminnets verneverdi. Hvorvidt dette har lykkes ja, det er et åpent spørsmål. Takk for oppmerksomheten. Masteroppgaven finnes i sin helhet i bibliotekene hos Riksantikvaren, Arkitekthøgskolen i Oslo, SINTEF i Trondheim, NAL i Josefine gate i Oslo og hos Byantikvaren i Oslo 20

21 Tilslutt vil jeg vise noen eksempler på ulike kulturminners tålegrense for endringer og bruk : Det er forståelse for: At ikke alle verneverdige bygninger kan være fysisk tilgjengelige for alle. Borgund stavkirke, en middelalderbygning i tre, tåler ikke særlig store forandringer. 21

22 Det samme gjelder middelalderborgen Glimmigehus i Skåne, den tåler heller ikke store endringer, ut over vedlikehold 22

23 Mens noen kulturminner tåler ombygging til verdig entre: Her er et eksempel fra Finland Rådhuset i Joensuu, som har løst utfordringen med felles inngang for alle. De to opprinnelige inngangsdørene er ikke lengte hovedinngangen til rådhuset. Den er flyttet til glassdørene på midten av bygningen som flukter med terrenget. Disse dørene var opprinnelig vindu. 23

24 På Stortinget har det blitt benyttet symmetriske ramper for at alle skal få bruke hovedinngangen, (til denne demokratiets høyborg.) I Louvre museum i Paris, bygget man et nytt bygg med glass Pyramiden, som alle bruker for å komme inn. 24

25 Engelbrektkyrkan i Stockholm, har tilpasset felles hovedinngang med ramper. Dette er gjort på en estetisk måte tilpasset kirkens jugend stilen 25

26 Helleristningene i Alta har ramper over steinbildene Disse er først og fremst bygget for å beskytte kulturminnene, men de gjør det framkommelig for alle. 26