Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 14. oktober 2015

2 Innhold Side Forskrifter 2012 Juni 13. Forskrift om beboerparkering, Oslo (Nr. 1475) Nov. 13. Forskrift om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll (Nr. 1476) Nov. 13. Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll (Nr. 1477) Nov. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll (Nr. 1478) Mars 19. Forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett, Levanger kommune (Nr. 1964) Mai 7. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vågsøy (Nr. 775) Mai 7. Forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Vågsøy (Nr. 776) Mai 7. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Vågsøy (Nr. 777) Juni 11. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus (Nr. 778) Juni 18. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Askim (Nr. 779) Juni 22. Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Vaksdal (Nr. 781) Juni 24. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Sørum (Nr. 783) Juni 26. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket, Hedmark (Nr. 784) Juni 29. Forskrift om politivedtekt, Karasjok (Nr. 785) Juni 29. Forskrift om politivedtekt, Ulvik (Nr. 786) Juni 29. Forskrift om politivedtekt, Granvin herad (Nr. 787) Juni 30. Forskrift om tidlig jakt på grågås i 2015 og 2016, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy (Nr. 788) Juli 1. Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak, Hordaland (Nr. 789) Mai 28. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bergen (Nr. 835) Juni 19. Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold (Nr. 836) Juli 1. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Finnmark (Nr. 837) Juli 2. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Oppland (Nr. 838) Juli 3. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Telemark (Nr. 839) Juli 8. Forskrift om politivedtekt, Rollag (Nr. 840) Mars 24. Forskrift om adressetildeling og skilting, Frosta (Nr. 918) Juni 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Trøgstad (Nr. 919) Juni 17. Forskrift om interkommunal skulekrins for Gjetingsdalen i Kvinnherad og Jondal skule i Jondal, Kvinnherad og Jondal (Nr. 920) Juni 18. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Gjøvik (Nr. 921) Juli 10. Forskrift om politivedtekt, Vaksdal (Nr. 923) Mars 25. Forskrift om hundehold, Gjerdrum (Nr. 935) Mai 20. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Oslo (Nr. 936) Juni 15. Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark (Nr. 937) Juni 18. Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, Berg (Nr. 949) Juli 3. Forskrift om fredning av Flekkefjordbanen, Sira Flekkefjord, Flekkefjord (Nr. 950) Aug. 6. Forskrift om tidlig jakt på grågås, Porsanger (Nr. 951) Aug. 11. Forskrift om politivedtekt, Flesberg (Nr. 952) Juni 17. Forskrift om beboerparkering, Kongsberg (Nr. 964) Aug. 19. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Haltdalen, Holtålen (Nr. 986) Mai 28. Forskrift om rett til å føre tilsyn med bygg, område m.m., Ulstein (Nr. 1003) Juni 18. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten (Nr. 1004) Aug. 26. Forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo (Nr. 1007) Sept. 1. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2015, Nordland (Nr. 1011) Sept. 1. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Frosta (Nr. 1033)

3 Sept. 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bindal (Nr. 1048) Sept. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag (Nr. 1070) Sept. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag (Nr. 1071) Sept. 22. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal (Nr. 1072) Sept. 23. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen (Nr. 1073) Endringsforskrifter 2013 Okt. 16. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan Østfold Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 1780) Mars 26. Endr. i forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik (Nr. 1963) Juni 18. Endr. i forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg (Nr. 780) Juni 23. Endr. i forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø (Nr. 782) Juli 3. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Nord-Trøndelag (Nr. 922) Juli 31. Endr. i forskrift om fredning av Åsen Kjeldalen naturreservat, Gildeskål (Nr. 938) Aug. 3. Endr. i forskrift om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal (Nr. 939) Aug. 5. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 38, Tiltvika naturreservat, Hamarøy (Nr. 940) Juli 6. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Nupafjellet naturreservat, Sande (Nr. 965) Juli 30. Endr. i forskrift om jakttid på elg 25. september mars 2017, Sør-Trøndelag (Nr. 966) Aug. 10. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Måsehamrane naturreservat, Haram (Nr. 967) Aug. 12. Endr. i forskrift om fredning av Selnesvatnet naturreservat, Sortland (Nr. 968) Aug. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan Østfold Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 969) Aug. 18. Endr. i forskrift om jakttid på elg og hjort 1. september mars 2017, Nord- Trøndelag (Nr. 985) Aug. 25. Endr. i forskrift om politivedtekt, Rana (Nr. 988) Juli 31. Endr. i forskrift om vern av Åmtona naturreservat, Åmli (Nr. 1005) Aug. 26. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Hamar (Nr. 1006) Aug. 28. Endr. i forskrift om høsting av tare, Rogaland (Nr. 1008) Aug. 31. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning av Larvik (Nr. 1009) Aug. 31. Endr. i forskrift om fredning av Simaklubben naturreservat, Hemnes (Nr. 1010) Sept. 4. Endr. i forskrift om vern av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat, Hamar og Ringsaker (Nr. 1034) Sept. 8. Endr. i forskrift om salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, Asker (Nr. 1035) Sept. 9. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Løten (Nr. 1036) Sept. 16. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken (Nr. 1049) Sept. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan Østfold Sandøysalta naturreservat, Hvaler (Nr. 1067) Sept. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan Østfold Haugetjern naturreservat, Hvaler (Nr. 1068) Sept. 23. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1074)

4 Diverse 2011 Juni 20. Regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur i Kristiansandsregionen, Aust-Agder og Vest-Agder (Nr. 1565) Sept. 2. Opph. av forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana (Nr. 1960) Juni 17. Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan (Nr. 1961) Des. 10. Regional plan for samordna areal og transport, Telemark (Nr. 1962) Aug. 24. Opph. av forskrift til konsesjonsloven 5, Krødsherad (Nr. 987) Sept. 18. Opph. av forskrift om opprettelse av naturreservat i Kurefjorden, Råde og Rygge (Nr. 1069) Rettelser Nr. 5/2014 s. 788 (i forskrift 29. oktober 2014 nr for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

5 20. juni Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 14. oktober 2015 Nr juni Nr Regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur i Kristiansandsregionen, Aust- Agder og Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Aust-Agder fylkesting 14. juni 2011 og Vest-Agder fylkesting 20. juni 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 8 5. Kunngjort 3. september 2015 kl Hensikten med planbestemmelsen er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. (Formålet er hentet fra forskrift om Rikspolitisk Bestemmelse om kjøpesentre). Bestemmelsen har en varighet på inntil 10 år. Det er også et mål å sikre at Kristiansandsregionens befolkning har tilgang til et bredt spekter av varer og tjenester. 4.1 Forbud mot etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder (jf. pbl. 8 5) Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn m 2, utenfor sentre definert i denne plan (jf. pkt ). 4.3 Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlige tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAVtjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor kommunesentre, bydelssentre, lokalsentre og bygdesentre. (jf. pkt ). Det tillates ikke lokalisert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre. (jf. pkt ). Unntatt fra denne bestemmelsen er sykehus og utrykningsetater. 4.4 Senterstruktur Senterstrukturen i Kristiansandsregionen er som følger: Sentre for detaljhandel og tjenesteyting: Landsdelsenter: Kvadraturen med randsone. Kommunesentre: Tangvall, Nodeland, Vennesla, Birketveit, Birkeland og Lillesand Bydelssentre: Vågsbygd, og Rona Lokalsentre: Flekkerøy, Voie, Hellemyr, Tinnheia, Justvik, Søm, Hånes, Hamresanden, Lund, Grim og Vikeland. Bygdesentre: Lunde, Kilen, Hægeland, Skarpengland, Skaiå, Vatnestrøm, Engesland, Herefoss og Høvåg. Sentre for handel: Regional handelspark: Sørlandsparken (inkl. Sørlandsparken øst) Andre sentre: Brennåsen og Tingsaker. 4.5 Avgrensing av sentre Sentre skal gis en avgrensing (sentersone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner i regional plan. 4.6 Regionsenter I Kvadraturen med randsone skal det legges til rette for viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen med høy besøksfrekvens. Viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen, som av plassmessige eller andre årsaker ikke kan lokaliseres i Kvadraturen med randsone, skal sekundært søkes innpasset langs kollektivtrafikkens stamnett mellom Hannevika og Sørlandsparken. I Kvadraturen med randsone legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet. 4.7 Kommunesentre Kommunesentre skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. Når sentrumssone er

6 13. juni Nr Norsk Lovtidend avgrenset i kommuneplanen legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet innenfor denne. 4.8 Bydelssentre Viktige funksjoner på bydelsnivå skal lokaliseres i bydelssentrene Rona og Vågsbygd. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og offentlig tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke bydelens behov. Inntil m 2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt Lokalsentre og bygdesentre Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre eller bygdesentre. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets eller bygdas behov. Inntil m 2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt Regional handelspark Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust-Agder. Handelsparken foreslås utviklet innenfor eksisterende arealgrenser. For den delen som ligger i Vest-Agder (Sørlandsparken vest) tillates ikke etablert eller utvidet areal til detaljhandel utover det volum som er hjemlet i gjeldende reguleringsplaner per 1. januar For den delen som ligger i Aust-Agder (Sørlandsparken Øst) vil Aust-Agders regionale plan for senterutvikling og handel sette eventuelle arealbestemmelser for etablering av handelsvirksomhet. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan for hele Sørlandsparken Øst som angir soner for handel, veinett, trasé med hinderfri fremføring av kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering Andre sentre Rosseland/Brennåsen Det tillates maksimalt etablert eller utvidet handelsvirksomhet på Rosseland/Brennåsen som samlet har et bruksareal på m 2 BRA. For at denne bestemmelsen skal tre i kraft må det foreligge kommunedelplan for området som angir rekkefølgekrav knyttet til infrastruktur for kollektivtrafikken. Tingsaker Bestemmelser knyttet til etableringer fastsettes i Aust-Agders regionale plan for senterutvikling og handel Krav til dokumentasjon Ved dimensjonering av områder for handel utover de arealgrenser som er satt i regional planbestemmelse skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft. Det skal også utarbeides en trafikkanalyse som belyser trafikale konsekvenser av nye handelsetableringer. Utredningene skal gjennomføres som del av kommuneplan/kommunedelplan Definisjoner Med handelsvirksomhet forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som handelsvirksomhet i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som handelsvirksomhet regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark Unntak Bestemmelsene i denne plan har ikke tilbakevirkende kraft i tilfeller hvor det allerede foreligger byggetillatelse for handel. Bestemmelsene trer i kraft straks og gjelder til 20. juni juni Nr Forskrift om beboerparkering, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 13. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 8, jf. forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr 7. Kunngjort 6. august 2015 kl Formål Formålet med forskriften er å sikre best mulig tilgjengelighet til offentlige parkeringsplasser for beboere innen et avgrenset område. 2. Parkeringstillatelsens virkeområde Parkeringstillatelsen for beboere gir adgang til å parkere gratis hele døgnet innenfor den aktuelle bydelen. Tillatelsen gjelder på områder skiltet «beboerparkering». Tillatelsen gir ikke rett til egen parkeringsplass. Beboerparkeringsordningen fritar ikke bilfører/eier av kjøretøyet fra plikten til å følge øvrige trafikk- og parkeringsbestemmelser. Det enkelte bydelsutvalg har kompetanse til å beslutte om og hvor ordningen skal gjelde. Ordningen gjelder ikke innenfor Ring 1 og i sentrale handlegater.

7 13. juni Nr Norsk Lovtidend Dersom ikke noe annet er bestemt, gjelder den enkelte parkeringstillatelse i hele området som har beboerparkering i den bydelen vedkommende bor. I grensen mellom bydeler følger soneinndelingen bydelsgrensene. Det kan gjøres unntak fra bydelsgrensen i de tilfeller hvor to bydeler blir enige om en annen avgrensning. Bydelsutvalget kan bestemme at beboerparkering skal innføres i flere nærmere avgrensede soner innenfor bydelen, der kun beboere i den enkelte sone får parkeringstillatelse. Gjennomføring av beboerparkering i den enkelte sone og gate forutsetter godkjenning fra skiltmyndighet (politiet). 3. Varighet Parkeringstillatelsen er gyldig i 1 ett år fra utstedelsestidspunktet. Innehaver av beboerkort har plikt til å underrette Bymiljøetaten skriftlig innen 8 dager om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen, bl.a. adresseforandring. Innehaver plikter til enhver tid å sørge for å ha gyldig tillatelse. 4. Skilting og avgift Regulering av beboerparkering skjer ved bruk av parkeringsregulerende skilt i de gater som er omfattet av ordningen. Beboerparkeringsordningen gjelder i tidsrommet på hverdager og på lørdager. For bilfører/eier uten parkeringstillatelse er sonene regulert som avgiftsparkering uten tidsbegrensning. Avgiften følger taksten i gul sone. 5. Vilkår for parkeringstillatelse Etter skriftlig søknad tildeles parkeringstillatelse etter følgende kriterier: Både kriterium a) og b) må være oppfylt. a) Boforhold Søker må bo i og være registrert i Folkeregisteret med adresse i den aktuelle beboerparkeringssonen, med den begrensning at det kun tildeles én parkeringstillatelse per person. Unntak Studenter og andre som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, som har adresse i den aktuelle beboerparkeringssonen, kan søke om parkeringstillatelse. Boforholdet må dokumenteres gjennom eierforhold eller leieavtale samt den tilleggsdokumentasjon som kreves av de som utsteder tillatelsen. Flytting Ved dokumentert kjøp av nytt bosted, kan søker tildeles midlertidig parkeringstillatelse for en kortere periode før vedkommende melder flytting til Folkeregisteret. b) Bil Søker må disponere bil, herunder være registrert som eier eller medeier av bilen i motorvognregisteret. Eventuell disponering av tjeneste- eller firmabil, leiebil av autorisert bilutleiefirma eller medlemskap i registrert firma som driver bildelingsordning skal dokumenteres. Tillatelsen er knyttet til det enkelte kjøretøy. Midlertidig parkeringstillatelse kan innvilges for kortere perioder for bil som er under registrering, bil som disponeres midlertidig i forbindelse med at egen bil er på verksted eller lignende. For bildelingsordning fastsettes egne bestemmelser om bruk av tillatelsen. Det utstedes kun én tillatelse per bil. Parkeringstillatelse tildeles kun biler som er registrert og har gyldige kjennemerker. Det tildeles ikke parkeringstillatelse til bobiler, campingvogner, tilhengere eller kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn. Bestemmelsene for bil gjelder også motorsykkel, scooter og moped. 6. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende Næringsdrivende, håndverkerbedrifter mv. som har et særlig behov for biloppstillingsplasser for egne servicebiler, og som er etablert i sonen, kan tildeles parkeringstillatelse. Det særlige behovet for parkering i sonen må begrunnes og dokumenteres i søknaden. Den næringsdrivendes firma skal være registrert i enhetsregisteret med adresse i sonen og drive virksomhet fra denne adressen. Bilen skal være registrert på firmaet og være utstyrt og innredet på en måte som gjør at bilen i seg selv er et arbeidsverktøy. Det innvilges ikke parkeringstillatelse som skal dekke kunders eller ansattes behov for parkering. Kommunale virksomheter/institusjoner tildeles parkeringstillatelse etter samme kriterier som andre næringsdrivende og institusjoner. 7. Kontroll av parkeringstillatelsen Parkeringstillatelsen skal være tilgjengelig for kontroll på den måten utsteder gir informasjon om. Dersom parkeringstillatelsen ikke er kontrollerbar kan det ilegges tilleggsavgift. 8. Fastsetting av avgift og betaling Bystyret fastsetter årlig avgiftene for de ulike brukergruppene/parkeringstillatelsene. Om en husstand har flere biler settes prisen høyere for tillatelser utover den første. Næringsdrivende betaler høyere avgift enn privatpersoner. Innehaver av parkeringstillatelse som melder om at vedkommende ikke lenger skal ha parkeringstillatelse, får refundert innbetalt avgift fra påfølgende måned etter at slikt varsel er mottatt. Beløp på kr 200 eller mindre blir ikke refundert.

8 13. nov. Nr Norsk Lovtidend I perioden med avgiftsparkering innføres progressive satser for de som ikke omfattes av beboerparkeringsordningen, slik at de siste timene blir dyrere enn de første timene. 9. Forvaltningsmyndighet Bymiljøetaten i Oslo kommune tildeler beboerkort og administrerer ordningen. 10. Klage Vedtak om avslag på søknad om tillatelse og vedtak om tilbakekalling kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, med hjemmel i forvaltningsloven ledd. Klagefristen er 3 uker fra parten mottok underretning om vedtaket. Klage på vedtak sendes til Bymiljøetaten. 11. Misbruk og tilbakekalling av parkeringstillatelse Ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at vilkårene for tildeling og bruk av parkeringstillatelsen ikke lenger er oppfylt, kan Bymiljøetaten tilbakekalle eller gjøre ugyldig utstedt parkeringstillatelse. Ved misbruk eller tilbakekalling som nevnt over blir ikke innbetalt avgift refundert. Forholdet kan også bli politianmeldt. Dersom Oslo kommune i framtiden skulle oppheve ordningen med beboerparkering, vil utstedt parkeringstillatelse bli tilbakekalt eller gjort ugyldig. 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft en måned etter at den ble kunngjort i Norsk Lovtidend. 13. nov. Nr Forskrift om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 27. august 2015 kl I. Generelle bestemmelser 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om krav av tømming av mindre renseinnretninger og beregning og innbetaling av gebyrer for denne tjenesten. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter med egne renseinnretninger for spillvann. 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer og seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), og som har innlagt vann, men som ikke er tilkoblet kommunalt avløpsnett. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Septikgebyr: Omfatter betaling for tømming, transport og behandling av septikslam/slam. Septikrenovatør: Renovatør som på vegne av kommunen utfører tømming og transport av septik og slam. 4. Tvungen slamtømming Kommunen skal tømme slamavskillere, septiktanker mv. som omfattes av denne forskrift. Kommunen kan gi tillatelse til at andre kan stå for slamtømmingen. Alle eiendommer i kommunen med egen renseinnretning omfattes av kommunens tømmeordning. II. Tømming av slam fra slamavskillere m.m. 5. Abonnentens plikter Abonnenten har ansvar for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelige for tømming med bil. Overdekking av kumlokk med snø, is, jord o.l. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendige utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten har og ansvar for at gårdsvei har nødvendig bredde. Langs vegen må det ikke være grener eller annet som kan hindre framkommeligheten for renovatørens bil. Ved tvist om hvor vidt en veg er kjørbar etter ovenstående er kommunens syn avgjørende.

9 13. nov. Nr Norsk Lovtidend 6. Tømming av slamavskillere m.m. For abonnenter med egne renseinnretninger skal anleggene tømmes slik: Type anlegg: Tømmes hvert år Tømmes hvert 2. år Tømmes hvert 4. år 1- og 2-kamret anlegg X 3-kamret anlegg X Fritidsboliger og gråvannstanker Tette tanker/minirenseanlegg for helårsboliger Etter behov og minimum hvert år Informasjon om tømmingen blir kunngjort i lokalpressen og på kommunens hjemmeside før oppstart i hver rute. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Ekstra tømminger utenom den vanlige tømmingen kan utføres av kommunen etter forespørsel. For slik tømming må det betales ekstra gebyr. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy, lukt eller skade på eiendommen. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. For oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, betales et oppmøtegebyr. 7. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av septikgebyr til kommunen. Regler for beregning av gebyrenes størrelse fastsettes gjennom gebyrregulativet. III. Avsluttende bestemmelser 8. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på septikgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 9. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunal drift. 10. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til politisk behandling for endelig avgjørelse. 11. Tvangsmulkt Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningsloven Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 26. juni om om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. X 13. nov. Nr Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll kommune, Akershus Kunngjort 27. august 2015 kl Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79, 83 og 85. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder: håndtering av husholdningsavfall fra alle husholdninger i hele kommunen. fastsettelse av renovasjonsgebyret. 2. Unntak Kommunen kan: unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes kommunen. gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidseiendommer og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. I henhold til vedtak i de enkelte kommuner. unnta bestemte avfallstyper i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike avfallstyper.

10 13. nov. Nr Norsk Lovtidend 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer, seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer). Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som det fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting og produksjon. Avfallet defineres etter opprinnelse/produsent i husholdningsavfall og næringsavfall. Avfallsbeholdere: Oppsamlingsenheter for avfall som stilles til disposisjon for abonnentene. Med beholder menes alle typer enheter, også poser og sekker. Nedgravde tanker avfallsbrønner inkludert sekk. Avfallssug inkluderer to mulige løsninger. Stasjonær sugeenhet avfall hentes i container. Mobil sugeenhet renovasjonskjøretøy har mobil sugeenhet, som transporterer avfall fra oppsamlingsenhet til renovasjonsbilen. Avfallsgebyr: Variabel del som dekker restavfall avhengig av størrelsen på restavfallsbeholder. Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholderens volum. I tillegg dekkes tillegg for papir/papp og plast uavhengig av mengde. Avfallsreduksjon: Avfallsreduksjon betyr at mengde avfall som produseres eller leveres til videre behandling er redusert. Dette kan skje gjennom redusert forbruk, endret forbruksmønster eller bl.a. mindre bruk av produktemballasje. Avfallsug: Nedgravd rørsystem tilknyttet stasjonær sugeenhet, der avfallskonteiner tilknyttet anlegget blir tømt. Avfallstype: Avfall av lik opprinnelse, sammensetning og egenskaper, f.eks. matavfall, trevirke, glass, metall, plast osv. Boenhet: Selvstendig bolig, herunder hybel, jf. Byggforsk-blad A fra Norges byggforskningsinstitutt. Som boenhet regnes i denne sammenheng også hytte/fritidseiendom. Bringeordning: Bringeordningen er et leveringstilbud som er inkludert i grunngebyret (G), f.eks. gjenvinningsstasjoner og returpunkter for glass/metallemballasje. Bruker: Bruker er den som disponerer avfallsbeholdere. EE-avfall: EE-avfall er kasserte elektriske og elektroniske produkter, dvs. alle produkter som er avhengig av elektrisk strøm (batteri) eller elektromagnetiske felt. Farlig avfall: Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Fritidseiendommer: Fritidseiendommer er eiendommer med fritidshus/hytter eller permanent oppsatte campingvogner i mer enn 3 måneder. Gebyrgrunnlaget: Gebyrgrunnlaget er kostnadene knyttet til renovasjonstjenesten, og som legges til grunn for renovasjonsgebyret. Gebyrregulativ: Beregningsmodell for renovasjonsgebyret. Gjenvinningsstasjon: Gjenvinningsstasjon er bemannet innleveringssted for sorterte avfallstyper samt de deler av husholdningsavfallet som på grunn av avfallstype, størrelse eller mengde ikke kan plasseres i avfallsbeholderen. Gjenvinning: Med gjenvinning mener man utnyttelse av stoffene i gjenstanden/avfallet. Dette kan gjøres ved gjenbruk, utvinne materialene fra gjenstanden eller energien som ligger i den. Grunngebyr (G): Grunngebyret i gebyrregulativet er et fast gebyr som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS IKS, beholdermateriell og bringeordningene. Henteordning: Tømming av avfallsbeholdere hos abonnenten. Husholdning: Alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

11 13. nov. Nr Norsk Lovtidend Kildesortering: Abonnentenes sortering av avfallet i ulike avfallstyper, for eksempel matavfall/våtorganisk, papir/papp, plast-, metall- og glassemballasje og levering av disse i anviste innsamlingsenheter. Kjørbar veg: Gjennomgående veg eller blindveg som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Matavfall/våtorganisk avfall: Matavfall/våtorganisk avfall er avfall som naturlig brytes ned og blir til jord. Renovasjonsgebyr: Gebyret som abonnenten betaler for renovasjonstjenester i samsvar med denne forskrift. Renovasjonsgebyret består av en fast del og en variabel del. Renovasjonsordning: Alle husholdninger er pålagt å delta i og betale for den kommunale renovasjonsordningen. Den kommunale renovasjonsordningen deles i henteordning og bringeordning. Renovatør: Renovatør er en person eller firma/selskap som samler inn husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Restavfall: Den del av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Returpunkt: Returpunkt er et ubemannet leveringssted for innlevering av for eksempel glass/metallemballasje og klær. Smitte og risikoavfall: Smitte og risikoavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall. ØRAS IKS: Øvre Romerike Avfallsselskap IKS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker, og har som primæroppgave å behandle husholdningsavfallet fra eierkommunene. 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av avfallsbeholderne skjer i samsvar med denne forskrift. Abonnenten plikter å kildesortere og å delta i renovasjonsordningen på den måten som kommunen til enhver tid bestemmer og kunngjør. Abonnenter er selv ansvarlig for å makulere konfidensielt avfall. Eventuelle forandringer i abonnementsforhold skal meddeles kommunen omgående. Abonnenten plikter å betale fastsatt renovasjonsgebyr til kommunen. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Abonnenter, som har leietagere, plikter å informere disse om kildesortering og renovasjonsordningen. 5. Brukerens plikter Selv om bruker er en annen juridisk enhet enn abonnent, er brukerens plikter de samme som abonnentens, unntatt det økonomiske forholdet til kommunen. 6. Kommunens plikter Kommunen skal til enhver tid ha en miljøvennlig, hygienisk forsvarlig og effektiv renovasjonsordning. Kommunen plikter å informere abonnentene om renovasjonsordningen. Kommunen er ansvarlig for forhold mellom renovatøren og abonnentene, da renovatøren utfører innsamling av husholdningsavfallet fra abonnentene på vegne av kommunen. Kommunen plikter å føre tilsyn med at renovasjonsordningen etterleves. ØRAS IKS kan ivareta kommunens plikter når kommunen finner det hensiktsmessig. Kapittel 2. Henteordning 7. Avfallsbeholdere og avfallsbrønner/avfallsug Til innsamling av husholdningsavfall gjennom henteordningen skal det benyttes avfallsbeholdere med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallstyper. Hver boenhet skal ha til disposisjon avfallsbeholdere for de avfallstypene som inngår i renovasjonsordningen. Abonnenten har ansvaret for at beholdervolum er tilpasset abonnentens behov, dette inkluderer hybelleiligheter. Dersom abonnenten ikke ivaretar dette kan kommunen på abonnentens regning gjennomføre tiltaket med å øke beholderstørrelse. Til innsamling for gjenvinning av plastemballasje skal det benyttes egne utdelte sekker. Kommunen kan gi tillatelse til eller påby avfallsbeholdere felles for flere abonnenter eller boenheter. I sentrale områder skal oppsamlingsløsningen være basert på nedgravde avfallsbrønner eller avfallssug. Avfallsbrønner skal være tilrettelagt for tømming med vanlig renovasjonskjøretøy eller konteinerbil. Avfallsbrønner og avfallssug eies, vedlikeholdes og driftes av abonnenten. Løsningene skal godkjennes av kommunen i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Ved nytt abonnement besørger kommunen utplassering av beholdere. ØRAS IKS besørger nødvendig fornyelse av avfallsbeholderne. Når abonnentene ønsker å endre beholderstørrelse, besørger og bekoster de selv bytte og innlevering av beholderne. 8. Opphør av abonnement Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til midlertidig eller permanent opphør av abonnement. Abonnenten besørger og bekoster selv innlevering av beholdere. Beholderen skal ved levering være rengjort, hvis ikke kan det ved

12 13. nov. Nr Norsk Lovtidend Miljøstasjonen Dal skog innkreves godtgjøring for dette. Tillatelsen fra kommunen skal fremvises ved levering av avfallsbeholdere på Miljøstasjonen Dal skog. 9. Plassering av avfallsbeholdere Avfallsbeholdere skal settes frem på tømmedagen innen kl På tømmedag skal avstand til kjørbar veg ikke overstige 8 meter. Kommunen kan etter søknad, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Beholderne skal plasseres slik at renovasjonsbil og mannskap kommer frem uhindret og under alle slags føreforhold, og slik at de har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Langs vegen må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for renovasjonsbilen. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Beholderplasseringen skal ikke utgjøre en skaderisiko (f.eks. takras) eller forringe renovatørens arbeidsmiljø. Ved tvist om hvor vidt en veg er kjørbar etter ovenstående, legges håndbok 017 fra Statens vegvesen til grunn dimensjoneringsgrunnlag er lastebil. Kommunens syn er avgjørende. 10. Bruk av avfallsbeholdere kildesortering Abonnenten er ansvarlig for renhold av avfallsbeholderne, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. Abonnenten skal behandle avfallsbeholdere skånsomt og slik at de ikke blir borte, skades eller ødelegges. Abonnenten kan stilles økonomisk ansvarlig for bortkomne eller ødelagte avfallsbeholdere. Avfallsbeholderne må kun brukes til oppsamling av husholdningsavfall, og skal brukes til de avfallstypene og på den måten som er bestemt av kommunen. Avfallsbeholderne brukes som følger: I restavfallsbeholderen legges matavfall/våtorganisk avfall og den delen av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Matavfall/våtorganisk avfall skal pakkes i utlevert grønn pose merket ØRAS IKS. Øvrig avfall skal pakkes i vanlig handlepose. Alle poser skal knyttes med dobbeltknute. I papirbeholderen legges papp, papir og kartonger. Drikkekartonger skylles, brettes og legges i knyttet vanlig handlepose i papirbeholderen. I plastsekken legges all plastemballasje. Plastemballasjen skal være skyllet om nødvendig, og korker skal være skrudd av flasker. Sekkene skal knytes med dobbeltknute. Andre avfallstyper skal ikke legges i avfallsbeholderne, men bringes til gjenvinningsstasjon/returpunkt eller annet godkjent mottak, jf. 12. Løse gjenstander og avfallsekker skal ikke legges i restavfallsbeholderen. For å unngå problemer med hygiene (lukt og avfall på avveie) skal avfallsbeholderen ikke overfylles det vil si at lokket er helt lukket. Avfallet må ikke pakkes fastere enn at beholderen lett kan tømmes. Ved gjentagne brudd på kildesortering og pakking kan ekstrakostnader kommunen har for dette belastes abonnenten. 11. Innsamling av husholdningsavfall Standard hentehyppighet for papir og plast er hver 4. uke. For restavfall/matavfall er hentehyppighet hver 2. uke. (Ullensaker hver uke i perioden ). Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres i god tid. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres. Beholderne skal settes tilbake der de ble hentet og i lukket stand. Dersom beholderne ikke står plassert i henhold til forskriftens 9, plikter ikke renovatøren å tømme beholderen. Kun avfall som ligger i avfallsbeholderne skal tømmes av renovatøren. Benyttes beholderne i strid med kommunens vedtak om kildesortering og pakking, er renovatøren ikke pliktig til å tømme avfallsbeholderen. Dersom avfallsbeholderen ikke er tømt, skal abonnenten få beskjed om hvorfor tømming ikke er utført, slik at forholdene kan rettes opp til neste avfallshenting. Dersom forholdene ikke blir rettet opp, kan kommunen foreta ekstraordinær innsamling av dette avfallet og belaste abonnenten med kostnadene. Utelatt tømming som skyldes forhold hos abonnenten, gir ikke rett til ekstra tømming. Blir avfallsbeholderen overfylt, plikter abonnenten å levere overskytende avfall til Miljøstasjonen Dal Skog for egen regning. Kapittel 3. Bringeordning 12. Levering av avfallstyper til returpunkter/gjenvinningsstasjon Husholdningsavfallet som ikke inngår i henteordningen, jf. 10, kildesorteres og leveres til returpunkter og gjenvinningsstasjoner, som følger: På returpunkt leveres glass og metallemballasje. Enkelte steder også klær/sko. På gjenvinningsstasjon leveres alle typer husholdningsavfall, også de som ikke kan leveres i avfallsbeholderne eller på returpunktene, herunder hageavfall, trevirke, kjølemøbler, større gjenstander, møbler, EE-avfall osv. På gjenbruksstasjonen kan det leveres restavfall. ØRAS IKS er ansvarlig for etablering, vedlikehold og drift av returpunkter. 13. Levering av farlig avfall og smitte- og risikoavfall Farlig avfall fra abonnenter skal leveres på Miljøstasjonen Dal skog, eller på en annen måte som er vedtatt av kommunen.

13 13. nov. Nr Norsk Lovtidend Den som leverer farlig avfall må sørge for at emballasjen er merket tydelig med opplysninger om innhold. Smitte- og risikoavfall leveres på godkjent mottak. Avfallet skal leveres i særskilt emballasje som skaffes fra apoteket, og er merket med smitte- og risikoavfall. Kapittel 4. Renovasjonsgebyrer 14. Gebyrer Renovasjonsgebyret består av en fast og en variabel del og beregningsmodellen i gebyrregulativet skal fremme avfallsreduksjon og gjenvinning. Gebyrsatsene beregnes ut fra gebyrgrunnlaget og fastsettes årlig av kommunestyret. Renovasjonsgebyret skal dekke de faktiske kostnadene ved renovasjonsordningen Gebyrregulativ Renovasjonsgebyret er summen av to deler: Grunngebyr: Avfallsgebyr: Fast gebyr pr. boenhet som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS IKS, beholdermateriell og bringeordningen. Fast del som dekker papir/papp og plast. Variabel del som dekker restavfall avhengig av størrelsen på restavfallsbeholder. Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholderens volum. Avfallsgebyret for abonnenter med fritidseiendommer som leverer avfall i fellesbeholdere for restavfall/matavfall og papp/papir/kartonger er: Renovasjonsgebyr = (Grunngebyr + Avfallsgebyr)/ Kostnadsdekning for ekstraordinær tømming Alle kostnader knyttet til ekstraordinær tømming etter forskriftens 11 (inkl. administrasjon, fakturering, transport osv.) belastes abonnenten. Kapittel, 5. Avsluttende bestemmelser 17. Innkreving, renter Forfalt krav på avfallsgebyret er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 18. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunen i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens 2 første ledd c. 19. Straff Ved overtredelse av forskriften kan abonnenten ilegges bøter etter forurensningslovens 79 annet ledd. Ved manglende betaling av renovasjonsgebyr vil kommunen beregne gebyr tilbakevirkende over 3 år etter foreldelseslovens Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 2. mai om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 13. nov. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11 4 og Kunngjort 27. august 2015 kl I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11 4 og Forskrift 13. november 2012 nr om vann- og avløpsgebyrer i Eidsvoll kommune, Akershus (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Leveringsvilkår drikkevann/avløpstjenester Bestemmelser for bruk av vannmålere

14 13. nov. Nr Norsk Lovtidend Gjeldende Abonnementsreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer og seksjonsnummer under felles gårds- og bruksnummer, som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av lov om planleggeing og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Forbruksgebyr: Gebyret som betales etter årlig forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for alle kommunale gebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Innslippsavtale Egen privatrettslig avtale som inngås mellom abonnent og kommunen. Avtalen regulerer mengder, konsentrasjoner og kostnader utover vanlig husholdningsavløp. Stikkledning: Vann- og/eller avløpsledninger eid av en eller flere abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Dette omfatter tilknytningspunktet samt utvendige kummer og stoppekraner. Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Tilknytningsgebyr Forbruksgebyr Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning Gebyr for spesielt forurenset avløpsvann Gebyr for manglende avlesning av vannmåler Gebyr for avstenging/påsetting av vann Gebyr for ikke å etterkomme pålegg.

15 13. nov. Nr Norsk Lovtidend 5. Tilknytningsgebyr Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales gebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Abonnenten betaler tilknytningsgebyr ved første gangs tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Dersom det foretas en vesentlig utvidelse av arealet, kan kommunen beregne tillegg i tilknytningsgebyret. Tilknytningsgebyret beregnes ut i fra utvendig målt tverrsnitt på den enkelte abonnentens stikkledning. Eiendommer som ikke har betalt tilknytningsgebyr, kan fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Størrelsen av tilknytningsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 6. Forbruksgebyr Forbruksgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter, og skal dekke kommunens forventede kostnader knyttet til disse tjenestene. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller etter stipulert forbruk, basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940 samt pris pr. m 3 vann- og/eller avløp. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler vann- og avløpsgebyrer etter faktisk (målt) vannforbruk. Inntil vannmåler er installert, stipuleres forbruket etter bruksareal i henhold til NS-3940 og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i gebyrregulativet. Alle abonnenter skal ha installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter er unntatt fra krav om installasjon av vannmåler. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større (egen vannforsyning) eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). Dette gjelder ikke hagevanning. Størrelsen av forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 7. Gebyr for leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Størrelsen av gebyr for leie av vannmåler fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 8. Gebyr for midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som kun skal brukes en begrenset periode. Eier av midlertidig bebyggelse skal betale tilknytningsgebyr og gebyr etter stipulert forbruk. Størrelsen av gebyr for midlertidig tilknytning fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 9. Gebyr for spesielt forurenset avløpsvann For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag i forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene som reguleres gjennom egen innslippsavtale. Størrelsen på gebyr for spesielt forurenset avløpsvann fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 10. Gebyr for manglende avlesning av vannmåler Størrelsen av gebyr for å administrere manglende avlesning av vannmåler fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 11. Gebyr for avstenging/påsetting av vann Størrelsen av gebyr for avstenging, påsetting, plombering og administrasjon i forbindelse med dette, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 12. Gebyr for ikke å etterkomme pålegg Størrelsen av gebyr for ikke å etterkomme pålegg om å utbedre feil og mangler på vann- og avløpsnettet, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 13. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret må være betalt før utlevering av vannmåler. Forbruksgebyr for vann og avløp innkreves sammen med de andre kommunale eiendomsgebyrene og terminfordeling fastsettes gjennom gebyrregulativet. Forbruksgebyret betales etter målt forbruk samt à konto basert på fjorårets forbruk. Avlesning av målt vannforbruk foretas ved hvert årsskifte. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Gebyr for leie av vannmåler faktureres i sin helhet på 1. termin.

16 2. sept. Nr Norsk Lovtidend De andre gebyrtypene faktureres særskilt. Etter skriftlig melding kan kommunen gi fritak for vann- og avløpsgebyrer. Abonnementet opphører fra den dato stoppekrana er stengt og plombert. Kostnadene forbundet med dette dekkes av abonnenten i samsvar med gebyrregulativet. III. Avsluttende bestemmelser 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på vann- og avløpsgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 15. Vannlekkasje hos private husholdninger Ved vannlekkasje på ca. 100 % eller mer av normalforbruket, kan det etter søknad gis reduksjon i forbruksgebyr for vann og avløp. 16. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunal drift. 17. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til politisk behandling for endelig avgjørelse. 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 9. desember om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 16. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan Østfold Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 16. oktober 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 sjette ledd nr. 3, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr Kunngjort 20. august 2015 kl I I forskrift 16. april 2010 nr. 531 om verneplan for Oslofjorden delplan Østfold Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold gjøres følgende endring: 1 skal lyde: 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 438/2, 439/1, 439/188, 439/203 og 439/214. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,36 km 2, hvorav ca. 0,30 km 2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljødirektoratet oktober De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. Endringen trer i kraft straks. II 2. sept. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Rana kommunestyre 2. september 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 6. august 2015 kl Forskrift 14. oktober 2008 nr om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland oppheves. Forskriften trer i kraft straks.

17 17. juni Nr Norsk Lovtidend 17. juni Nr Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan kommuner, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 17. juni 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 8 5. Kunngjort 13. august 2015 kl For handel og tjenesteyting er det både planbestemmelser og retningslinjer. Planbestemmelser er juridisk bindende og virker foran reguleringsplan og kommuneplan. Retningslinjer er retningsgivende for kommunenes, fylkeskommunens og statens planlegging. Nedenfor følger først planbestemmelser nummerert fra 1 4, deretter følger retningslinjer nummerert fra 5 8. Planbestemmelser for handel og tjenesteyting 1. Senterstrukturen i Grenland Senterstrukturen i Grenland består av følgende sentre: Fylkessenter: Skien Regionsentre: Skien og Porsgrunn Kommunesentre: Skien, Porsgrunn, Langesund, Stathelle (sekundært kommunesenter) og Siljan Lokalsentre: Borgeåsen, Brevik, Moheim, Menstad, Grasmyr, Gulset, Heistad, Herre, Herøya, Hovenga, Klyve, Langangen, Nenset, Rugtvedt, Rønholt/Feset, Skjelsvik, Skotfoss, Stridsklev, Tufte og Åfoss Handelsområder: Herkules, Kjørbekk og Enger. Kommunene har anledning til å inkludere flere lokalsentre eller andre områder for handel i senterstrukturen, jf. retningslinjenes pkt. 6 og Forbud mot store handelsetableringer utenfor senterstrukturen Utvidelse eller etablering av handelsvirksomhet 1 er ikke tillatt utenfor senterstrukturen definert i pkt. 1. Sentrene skal være lokalisert og avgrenset i den til enhver tid gjeldende kommuneplans arealdel, jf. retningslinjene pkt Forbud mot etablering av tjenesteyting med høy besøksfrekvens utenfor senterstrukturen Etablering av tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor kommunesentrene. jf. retningslinjene pkt Unntak Unntatt fra denne regionale planbestemmelse er: Handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet inntil m 2 samlet bruksareal. Handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler. Listen er uttømmende. Tjenesteyting i form av sykehus. Tjenesteyting på Grasmyr jf. retningslinje pkt. 6. Reguleringsplaner som er godkjent etter 1. juli 2008 og fram til denne plan trer i kraft. 1 Med handelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. Handelsvirksomhet i bygningsmessige enheter eller bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som enhet skal vurderes samlet. Det samme skal handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område, som for eksempel en handelspark. Retningslinjer for handel og tjenesteyting 5. Fylkessenter, regionsentre og kommunesentre Fylkessenter, regionsentre og kommunesentre skal avgrenses som sentrumssoner i kommuneplanens arealdel innenfor grenser for kommunesentre vist i denne planen (ATP-Grenland). I fylkessenter lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele fylket. I regionsentre lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele Grenland. I kommunesentre lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene en hel kommune. Innenfor fylkessenter, regionsentre og kommunesentre legges ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer og utvidelser av handelsvirksomhet. 6. Lokalsentre Lokalsentre avgrenses i kommuneplanens arealdel. Disse sentrenes rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det skal være god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene. Innenfor sentrumssonen for lokalsentre tillates etablering av handelsvirksomhet med samlet bruksareal inntil m 2 uten at det stilles krav om handelsanalyse. Eksisterende handelsvolum kan videreføres uten at det stilles krav om handelsanalyse. Ved Grasmyr tillates etablering av videregående skole, idrettsanlegg og kulturtilbud. Dersom samlet bruksareal til handel overstiger m 2 gjelder retningslinjer og krav til dokumentasjon tilsvarende retningslinje pkt. 8 Andre områder for handel. Kommunene har anledning til å etablere nye lokalsentre. Det stilles da krav til dokumentasjon tilsvarende retningslinje pkt. 8 Andre områder for handel.

18 17. juni Nr Norsk Lovtidend 7. Handelsområder Kjørbekk Kjørbekk er regionalt handelsområde for store handelsenheter. Området er avgrenset i denne plan. Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er m 2. Det stilles ikke krav om minstestørrelse for handel med plasskrevende varegrupper. Virksomheter som allerede er etablert i området når denne plan (ATP-Grenland) trer i kraft, kan utvide uten at arealkravet inntreffer. Fra hovedinngang til den enkelte detaljhandelsvirksomhet skal det maksimalt være 400 meter gangavstand til nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig skiltet. Ved hovedinngang skal det minimum være 1 sykkelparkeringsplass per 100 m 2 bruksareal. Enger Enger er regionalt handelsområde for store handelsenheter. Området er avgrenset i denne plan. Minste tillatte bruksareal per detaljhandelsvirksomhet er m 2. Det stilles ikke krav om minstestørrelser for handel med plasskrevende varegrupper. Virksomheter som allerede er etablert i området når denne plan (ATP-Grenland) trer i kraft, kan utvide uten at arealkravet inntreffer. Fra hovedinngang til den enkelte detaljhandelsvirksomhet skal det maksimalt være 400 meter gangavstand til nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig skiltet. Ved hovedinngang skal det minimum være 1 sykkelparkeringsplass per 200 m 2 salgsareal. Herkules Herkules er et kjøpesenter. Handelsområdet er delt i tre soner. I sone A tillates handelsvirksomhet med et totalt handelsareal m 2. I sone B1 tillates handelsvirksomhet med et totalt handelsareal m 2. I sone B2 tillates handelsvirksomhet med et totalt handelsareal på m 2. Minste enhetsstørrelse i sone B1 og B2 er m Andre områder for handel Dersom kommunene ønsker å etablere nye handelsområder eller lokalsentre, skal disse defineres og avgrenses i kommuneplanens arealdel. I disse områdene skal det kun legges til rette for handelsetableringer som ikke er ønskelige eller ikke er egnet i øvrige definerte sentre, jf. pkt. 1 og 2. Som et minstekrav til områdene gjelder: 1. Handelsvirksomhet skal maksimalt ligge innen 300 meter fra busstopp på metrolinje. 2. Områdene skal være koblet til det regionale gang- og sykkelveinettet. Lokalisering og avgrensning av areal til handel skal baseres på en dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, vurderinger av mål for handelsvirksomheten og potensial for fortetting. Følgende forhold skal vektlegges ved vurdering av påvirkning på andre sentre: Forventet endret netto omsetning i andre sentre beregnet 5 år etter at tiltaket igangsettes. Om påvirkningen primært er innen den aktuelle kommunes egen senterstruktur, eller om det er en betydelig påvirkning over kommunegrensen, og lokale vurderinger av virkningen av svikt i omsetning i senter/sentre. Etablering av nye eller utvidelse av eksisterende sentre anbefales ikke tillatt dersom konsekvensene på fem års sikt er redusert omsetning 2 i ett eller flere av kommunesentrene. For nye handelsområder og lokalsentre skal det fastsettes: Maksimalt tillatt bruksareal innenfor en bestemt tidsperiode for områdene, slik at handelsetableringer her ikke gir negative konsekvenser for kommunesentre. Maksimalt tillatt bruksareal for området samlet. Maksimalt krav til parkering for bil. Minimumskrav til sykkelparkering. Det skal vurderes om det bør settes minimumskrav eller maksimumskrav knyttet til størrelsen på den enkelte handelsetablering. Reisemotstand og sentrenes attraksjonskraft skal legges til grunn for konsekvensanalysene ved bruk av modellen «ATP-handel». 2 Med redusert omsetning menes netto redusert omsetning, og ikke redusert markedsandel. Ved beregning av endret omsetning skal det korrigeres for inflasjon.

19 17. juni Nr Norsk Lovtidend Kartutsnitt handelsområder

20 17. juni Nr Norsk Lovtidend