Lund Prestegjeld. Innhold:

Transkript

1

2 Innhold: Lund Prestegjeld Prestens Penn Konfirmanter 2007 I dødens forgård Barnas Alltid beredt Materialismen Studiepraksis i Chile Møter Slekters gang Gudstjenester Annonser Pakkehuset Døpefonten Menighetsnytt NMS nytt Springer for livet Kortur m.m. 2 Stoff til neste nummer må leveres innen 4. sept. Se også kjøreplanen på side 23

3 Kirkeordningen er et sentralt tema denne våren, både politisk og i kirken. Stat/kirke-debatten pågår for fullt. Hvem skal bestemme i kirken? Hvem skal styre kirken? Skal det være staten ved regjering og storting? Eller skal det være kirken selv ved biskoper og kirkemøte? Spørsmålene er mange. Vi skal ikke ta lett på disse spørsmål. En åpen og inkluderende folkekirke, vil alle ha. Men hva betyr det? Det er viktig med gode og tjenlige ordninger for kirken og i kirken, men innholdet i kirken er viktigere. Innholdet er gitt i Bibelen. Kirken skal være Jesu Kristi kirke. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg mitt iblant dem (Matt 18,20). Store forsamlinger er fint, men det viktigste er at Jesus er der. Kirken har til oppgave å hjelpe mennesker til å vokse i tro og kjennskap til Jesus Kristus. Det skjer ved å forkynne Guds ord, ved å forvalte sakramentene (dåp og nattverd), ved å undervise barn og unge i kristen tro. Heskestad og Lund menigheter har etter søknad fått tildelt statlige midler til trosopplæring av barn i alderen 0-12 år. Det er vi glade for. Det vil gjøre oss bedre i stand til å virkeliggjøre en viktig del av kirkens oppgave. Jo mer du bruker den, desto større glede får du av den Kirkens oppgave er også å hjelpe mennesker som har det vanskelig. Diakonitjenesten har alltid vært viktig i kirken fra den første kristne tid. Kirken er kalt til å gi videre det gode ord om Jesus, nært og fjernt. Det er en tjeneste med handlinger og ord, fra hjerte til hjerte. Dette er misjon. I den forbindelse er det hyggelig å lese i avisen om høye kollekttall for Lund. I kirkeofringer og gaver pr. medlem i Den norske kirke kommer Lund på fjerdeplass av alle landets kommuner. Det er helt nødvendig med frivillige midler til virksomheten i menighetene og kristne organisasjoner. Utfordringene er store. Vår norske kirke er en evangelisk luthersk kirke. Det er en bekjennelseskirke. Det betyr at kirken, i tillegg til Bibelen, har bestemte skrifter som viser hva den bekjenner og lærer i de forskjellige trosspørsmål. Disse skriftene bygger på det som står i Bibelen. Menigheten skal være et møtested mellom Gud og mennesker. Den skal være et kraftsentrum. Samtidig er den et sted for fellesskap og tilhørighet. Om de første kristne leser vi: De holdt seg til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene (Apg 2,42). Kirken er de helliges samfunn, ikke de heldiges. Kirkens ordninger er viktige, men innholdet er viktigere. Jo mer du bruker kirken, desto gladere blir du i den. Prestens penn 3

4 Konfirmert 2007 Foto: S.R. Konfirmert 2007 Moi Hovsherad Julie Fauskanger Elin Kjellesvik Marielle Berg Lindland Elisabeth Kristina Røynestad Jim Alexander Røyland Birkeland Lars Even Edvardsen Truls Grøssareid Gursli Helge Hammerslund Skåland Espen Navrestad Sebastian Mæland Pedersen Gabriel Skjærpe Øyvind Skåland Bjørnar Stenberg Iselin Eike Ingrid Rasmussen Klungland Elisabeth Mydland Cecilie Brøndum Rosenblad Nathalie Skåland Synnøve Skåland Stian Jensen Berrefjord Fillip Espeli Carstensen Nicklas Haukland Runar Helland Nickolas David Kuder Johannes Osorio Mydland Kristoffer Sjøveian Marius Sjøveian Vegard Blien Sjøveian Erling Hammerslund Skåland Lena Kjørmo Linn Marita Surdal Regine Varhaug Ivan Bjørkeland Kent Tore Evje Rusdal Einar Skjærpe Bård Surdal Tomas Torsen Foto: S.R. 4

5 Heskestad Foto: S.R. Lars Morten Helleren Per Arne Heskestad Terje Løvbrekke Bernt Skipstad Ollestad Brynjar Ollestad Bjørnar Skjærpe Tommy Stene Kjell Tore Refsland Sævik Svein Arild Tandrevoll Charlotte Mæland Olsen Moi Kristne Ungdomsklubb til Austervoll: Som sagt så mange ganger før har ungdomsklubben en formidabel vekst. Sist fredag var det nok en gang 80stk på møte og rundt 120stk var nok innom i løpet av kvelden! Men det er ikke bare antallet som øker. I fra å være en plass der venner møttes, har UK utviklet seg til å bli en real misjonsmark. En av de få markene som er innendørs. Men slik har det altså blitt. Misjonering står i fokus. Det er ingen tvil om at ungdomsklubben har vært i stor utvikling denne siste tiden! Dette fikk vi også et endelig svar på da en av ungdommene fikk en visjon. Han skulle reise til Austevoll og spre evangeliet. Men ikke alene. Kreativiteten boblet hos ungdommene. Og etter en stund kom planene om en festivalhelg. Helgen skal inneholde alt fra lovsang og andakter til seminarer og undervisning. Gjennom bønn har vi fått ro for å satse. Vi skal ikke sette oss ned å si oss fornøyd med det som skjer på Moi og glemme resten av Norge. I et land der kristendommen skal dempes, vokser problemer. Det kan vi gjøre noe med. Visjonen har nå fått utvikle seg og vi begynner å få kontroll. For et par uker siden var en liten gjeng oppe og besøkte kommunen og snakket med kultursjef og ungdomsledere. De likte visjonen og det viste seg at ungdomslederen deres lenge hadde drømt, for ikke å si bedt, om å få til noe slikt. Det er ikke uten grunn at navnet på festivalen er «Act`s»som på norsk betyr Apostlenes gjerninger, eller bare gjerninger. La troen bli til gjerninger! Vårt mål er at ungdommer skal ta steget fra tradisjonsbundet kristendom, til et levende liv med Jesus. Eller som Jesus sier i Matt. 28:19 «Gå derfor ut...» Fra hjerte til hjerte. Fra Moi til Austevoll! Nå har du fått et lite innblikk i hva Tekst: UK v/ Kristoffer Salvesen og Åsmund Drivenes En visjon som rører seg i UK og hvilke planer ungdommene har. Jeg tror ikke det er uten grunn at det i 1 Tim 4:12 står: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.» Ungdommene er viktige, kraftige og de ønsker å satse! Men det er jo heller ingen hemmelighet at planer som dette krever mye penger. Vi har bestemt oss for å ikke belaste ungdomsklubbens økonomi med disse utgiftene, men vil heller samle inn pengene gjennom gaver. Vi tror og håper at menigheten vil støtte opp med forbønn og pengegaver. Det koster både tid, penger og krefter for å forandre Norge, men det gir velsignelse, det vet vi. Har du mulighet til å hjelpe oss med å spre evangeliet? Så overfør en gave til konto: Vi setter stor pris på alle gaver! Sjekk: for å finne ut mer! En visjon / Konfirmert

6 I dødens forgård 6 Svein Arild Reiersølmoen sitter på cafeen i T 5- senteret i Arendal. Cafeen er åpen på dagtid og det er vanligvis innom tunge narkomane og alkoholikere her. Det er fredagskveld og Svein Arild forteller om sitt arbeid blant mennesker i dødens forgård. Senteret drives av Rusfri ( tidligere Kristenfolkets Edruskapsråd) og er et lavterskeltilbud til tunge narkomane og alkoholikere. På senteret kan rusmisbrukerne få mat, klær, hjelp av en feltsykepleier eller en tannpleier. Senteret får gratis mat fra en grossist hvor holdbarhetsdatoen for levering av maten til detaljist nærmer seg. Han forsøker å møte mennesker som i det daglige sliter med livet sitt og være en som ser og lytter. Gjennom omsorg og samtaler med dem forsøker han å få dem motivert til å ta tak i livet sitt og komme videre. Han lager god mat til dem og må ofte hjelpe dem inn mot det offentlige: sosialkontor, helsevesen og hjelpeapparat. De fleste rusmisbrukerne er slitne når de nærmer seg 35- årsalderen og de trenger derfor støtte av noen utenom det etablerte hjelpeapparatet. Senteret fungerer som et ankerfeste for mange rusmisbrukerne i Arendal. På senteret som er i en bygning fra 17-hundretallet er det på årsbasis innom ca. 100 ulike mennesker med rusproblemer. De har 18-årsgrense for at ikke senteret skal bli en rekrutteringsplass for nye misbrukere. Svein Arild er ansatt i 50 % stilling som pastor / miljøterapeut på senteret. I tillegg arbeider han også på barnevernsinstitusjon. På senteret kan rusmisbrukerne få en dusj, mat, klær og en god samtale ved bordet. De kan også trekke seg tilbake til et sjelesørgerrom. De aller fleste bærer på traumatiske opplevelser fra sin barndom og ungdom. Helsevesen og menigheter svikter ofte disse menneskene som av mange blir sett på som lavkastemennesker. - Hvordan kan vi som menigheter ta oss av de tunge rusmisbrukerne? Dette er en stor utfordring og vi har nok små muligheter i å lykkes med en aktiv rusmisbruker. Åge Samuelsen sier i en av sangene sine at han søkte inn og tok plass på siste benk for å være der å lytte. Jeg håper noen tør være medvandrer med dem som sliter med større problemer enn de fleste. Frelste rusmisbrukere blir vår tids spedalske. De narkomane ser på kristne som vellykkede mennesker, de er på dette område som alle andre at de måler seg selv opp i mot dem de møter. (ved første øyekast). Frelste rusmisbrukere blir vår tids spedalske. De blir lett flyktninger i våre menigheter hvor vi har en ukjent kultur, et annet språk, ulike kleskode osv. Vi signaliserer ofte bevist eller ubevist at vi er redde for bilene, veskene jakkene og andre lettomsettelige ting. Vi må ikke være redde for benkene våre og tørre å sitte ved siden av dem. Gamle rusmisbrukere har gjennom rusen blitt egosentriske og de sliter med å legge av seg dette. Vi må derfor hjelpe dem med å legge av seg det gamle livet, med kjærlighet og fasthet. En narkoman som jeg har god kontakt med er over 50 år. Han har vært frelst i 28 år og har 7 opphold bak seg på Evangeliesenter. Gudsordet ligger tykt inni og utpå han, men han sliter med å komme inn i eller finne seg tilrette i en menighet. Jeg oppmuntrer han til å ha tålmodighet, slik at andre i menigheten skal se at han ikke bare krever endring for egen del, men som en del av menigheten der han gir og får fra fellesskapet. Det å ville endring må for alle som kommer til en menighet avkreve at vedkommende er der og blir over lengre tid uten at han selv skal krever for mye forandring i starten av sin tilhørighet. - Er Jesus løsningen på alle problemene for en hard belastet rusmisbruker? Vi som kristne må snakke sant om livet. Vi må ikke tro at når noen blir frelst blir alt i livet ordnet. Evigheten blir ordnet, men livet på jorda har fortsatt sine problemer som må takles. Men i frelsen får vi en vi kan gå til med våre problemer og oppleve konkret å bli lyttet til, vi Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2 // 2007

7 bør få et fellesskap til å leve i med alt hva det innebærer av gleder og sorger, et fellesskap som speiler Jesu holdning til de som er syke. De fleste rusmisbrukerne har opplevd å bli sviktet av voksne. Noen har opplevd å måtte forholde seg til ulike omsorgspersoner gjennom oppveksten på barneverns-institusjoner og opplevd at de har blitt sveket når omsorgspersoner og foreldre har sagt noe og gjort noe annet. Som pastor må jeg opparbeide tillit og sørge for at jeg alltid overholder avtaler og er ærlig mot disse menneskene som er veldig såre og oppmerksomme på om den de møter holder ord. Mennesker blir ofte mistenksomme og såre om de opplever at de blir sviktet og eget svik og tap står foran dem hver dag. Viste en narkoman tillit ved å låne ut motorsykkelen sin Som pastor og miljøterapeut forsøker jeg å skape nysjerrighet i miljøet for det jeg driver med og hvorfor. Når jeg har med meg motorsykkelen og parkerer denne på utsiden av senteret får jeg litt kreditt på det. I fjor lånte jeg ut motorsykkelen min til en narkoman som jeg hadde god kontakt med. Det førte til at han ga meg enorm tillit siden jeg kunne låne han noe av det kjæreste jeg hadde av jordisk gods. Denne nysjerrigheten er også noe av tanken med å være MC pastor.»» Foto: A.L. I dødens forgård 7

8 I dødens forgård 8»» - Hva vil det si å være MC pastor? Vi kan ikke forvente at alle mennesker skal oppsøke våre menigheter. Jesus ba oss gå ut med evangeliet, men vi er mer opptatt i mange tilfeller å innvitere dem inn. Vi må være der menneskene er og jeg oppsøker derfor MC miljøet aktivt. Jeg reiser på MC-treff med skinnvest hvor det står MC-pator på. Jeg har stilt meg til rådighet og sier jeg ønsker å være MC folkets pastor. Jeg forsøker å ikke være påtrengende, men stiller meg til rådighet for de som har behov for en samtale og hjelp. På noen treff har han arrangert gudstjenester og det har blitt noe uro og noen blir provosert. Men det er bedre at de blir det enn at de er likegyldige. Etter gudstjenestene pakker vi ikke kofferten, men går ut blant de andre på MC-treffene i håp om å få en samtale om det som er sagt. Dessverre er det så alt for lett at vi går rett hjem etter gudstjenestene uten å invitere med oss noen. - Har du noen tanker om omsorg for nyfrelstee? Jeg ble frelst som 14 åring på et møte med Kurt og Roland. Jeg ble et nummer av i alt 33 andre. Men hvor ble det av oppfølgningen og hvor forsvant alle de som var så glade? Hvis vi leder noen til frelse må vi også vise dem veien til et fellesskap. I bibelen leser vi om 3000 mennesker som ble frelst på pinsedagen og de ble lagt til menigheten. De ble nok glade da så mange ble frelst, men det er ikke sikkert at de hadde forventet alt arbeidet etterpå. Vi ber om vekkelse, men er vi forberedte og villige til å ta oss av oppfølgningsarbeidet? Vi har mange unnskyldninger for ikke å delta i arbeidet i menigheten, men Jesus sier at det du gjør for en av mine minste, det gjør du for meg. Hvem er min neste og hva er jeg villig til å gjøre for han? Jeg ble pånytt frelst som 33 åring og ser de store utfordringene det blir når nye blir frelst på stevner og treff. Jeg arbeider derfor ut fra et mål om at alle nyfrelste skal kontaktes innen 1 døgn og være plassert i et fellesskap innen 7 dager. Dette er noe vi i Holy Riders har lært fra motorsykkelklubben CMA i Sør Afrika Holy Riders er en kristen MC klubb som du er medlem i. Fortell litt om klubbens arbeid og din rolle som MC pastor. På noen treff setter vi opp kaffetelt og serverer gratis kaffe. Dette krever en del arbeid og noen må da forsake å kjøre motorsykkel for å få med alt utstyret. Slik som Nikodemus kom til Jesus om natta opplever vi også at tøffe karer Foto: A.L. kommer når det blir mørkt. Mange kommer og kan sitte og gråte og fortelle om en mor eller bestemor som ber for dem. Vi blir i mange tilfeller en slags mental søppelbøtte eller en medvandrer et stykke på veien. De gir oss tillitt ved å gi oss noe av deres liv og smerte i livet. I kaffeteltet deler vi ut Bikerbibler. Dette er nytestamenter med et tillegg hvor 30 personer med tilknytning til MC-miljøet deler sitt vitnesbyrd. Det er også en enkel plan hvordan den enkelte skal finne fram i bibelen. Vi har delt ut gratis og trykker nye i år. Biblene finansieres av gaver. Når jeg er ute og forkynner ber jeg heller om en kollekt til dette prosjektet i stedet for å ta betaling for oppdraget. Holy Riders hjelper også til med finansiering av Bikerbibler i Ukraina. MC pastoren blir med oss på menighetsweekenden i høst - Kommer du på menighetsweekenden til Lund Menighet på Audnastrand september? Ja, det gjør jeg og jeg gleder meg til å være sammen med dere. Dette er noe jeg kunne tenkt meg å gjøre enda oftere. Hvis været blir bra kommer jeg på min 1500 kubikker. Se egen annonse lenger bak i bladet. Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2 // 2007

9 Barnas 9 Lund Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 2 / / 2007

10 VÅRKNIPA I VIK Besøk hos Moi KFUK/KFUM speidere Jeg håper at barn og unge som deltar i speiderarbeidet får med seg gode opplevelser, og at det de får med seg blir en hjelp i livet slik at de kan ha det godt med seg selv i hverdagen.jeg håper også at de lærer ting som kommer til nytte senere i livet. det ga bedre smak til suppen når de brukte kvan sammen med halvråttent mel. Tror du at du hadde klart deg på den tida? Johannes: Jeg hadde nok klart meg, for jeg hadde ikke kjent til noe bedre. noe av det beste jeg har opplevd som speider. Vi var 15 speiderjenter fra Rogaland som reiste sammen. Vi opplevde mye, og vi fikk treffe speidere fra mange land. Sofia var med på samme turen i fjor, og i år var Bodil Ane og jeg heldige og fikk bli med. Alltid beredt 10 Dette sier Arne Børge Mydland, speiderleder i Moi KFUK/KFUM. Menighetsbladets utsendte er innom Menighetssenteret en tirsdag i april. Vandrerne (speidere i ungdomsskolen) sorterer dagens fangst. Temaet for dette speidermøtet er Vårknipa i vikingetia. Vi tar en prat med Guro Salvesen, Bodil Ane Eidem, Elin Kjellesvik og Johannes Mydland. Hva har dere gjort i dag? Guro: Vi har smakt på forskjellige urter vi har funnet i skogen og i Hajen. Det første vi smakte på var Kjørvel og det smakte helt tydelig lakris. Vi har også smakt på peppermynte, bjørkeblad og gressløk. Fant dere noe mat fra vikingetia? Johannes: Vi fant kvan som var viktig for matauke for 1000 år siden. Kvan brukte de til suppe, og Johannes, Bodil Ane og Elin har vært med i speideren i 7 år. Guro har vært med i speideren i 5 år. Hva er de beste opplevelsene ved speiderlivet? Guro: Det beste jeg har opplevd var å være på landsleiren på Røros sist sommer. Der var vi sammen med 6000 speidere, og alle bodde i telt og lavoer. På leiren var det program med bibeltimer, leirbål, turneringer og det aller beste Haik. Hva er Haik? Johannes: Speiderne deles inn i patrulje, og hver patrulje får med seg en pressenning. Så blir speiderne sendt ut i skogen og må klare seg selv et døgn uten hjelp fra de voksne lederne. Det er gjerne oppgaver som må løses underveis. Vi må bruke kart og kompass for å finne fram, og må lage maten selv. Når vi skal overnatte lager vi gapahuk med pressenningen. Elin: For meg er turen til London til det internasjonale speidersenteret Hva skjer på de vanlige speidermøtene? Bodil Ane: Vi liker å bygge ting (pioneering), og da er det best når vi har vandrermøter og kan jobbe sammen vi eldste. Men vi har også bygget ting sammen med de yngre speiderne. Vi har bygget karuseller, kjøkken, bro, spisebord. Sammen med speiderne har vi i vinter laget Iglo og snøhule. Hvem kan være med i speideren? Elin: I speideren kan alle være med fra 4. klasse. Vi har hørt rykter om at det i fjor ble startet opp en speidergruppe for de yngste og tar kontakt med Arne Sverre Rafoss. Arne Sverre Rafoss startet opp en haregruppe i høst. Harespeidere er for aldersgruppen 6-7 år, og kan også kombineres med familiespeiding. Det er 6 jenter og gutter med i harespeidingen. Hva lærer barna på harespeiding?

11 INGETIDA Bodil Ane Eidem og Arne Børge Mydland Tekst og bilder: Nils Otto Eidem Jeg ønsker at barna skal bli kjent med grunnpillarene i speiderarbeidet. Det er :Speiderboka, Bibelen og sangboka. Vi har enkle tema, som på søndagsskolen, og jeg leser da gjerne et stykke fra Hareboka. Vi har også lek, og til slutt instruksjon. Sist gang hadde vi instruksjon om fjellvettregler. Harespeidingen er annenhver torsdag fra til Til harearbeidet og til speiderarbeidet trenger vi flere ledere. Speiderloven 1. En speider er åpen for Gud og hans ord. 2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre. 3. En speider er hjelpsom og hensynsfull. 4. En speider er en god venn. 5. En speider er ærlig og pålitelig. 6. En speider kjenner naturen og verner om den. 7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. 8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker. 9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv. 10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. Speiderløftet ( 6.2 fra Grunnreglene) I tro på Guds hjelp lover jeg: å tjene Gud og hjelpe andre og leve etter speiderloven. Bla. Guro Salvesen, Nora Stock og Vilde Eidem Elin Kjellesvik med lånt hatt Johannes Stock og Johannes Mydland bygger leir Alltid beredt 11 Gode venner på speiderleiren 2006

12 MATERIALISMEN - NORGES STØRSTE Kan materialismen Rolfs spørsmålskasse 12 Rolfs spørsmålssmåls- kasse Har du spørsmål om tro og liv så send det til kateket Rolf Eriksen, Han vil prøve å svare så godt som mulig. Du må gjerne være anonym. Du kan også maile det til ham på adressen: kateketen@lund.kommune.no Foto: S.R. Som et svar på dette spørsmålet vil jeg først fortelle om en tur vi hadde til Kenya og Tanzania ved nyttår. Sammen med noen venner i Hovsherad besøkte vi den bibelskolen jeg arbeidet ved i 4 år som misjonær. Vi møtte troende venner og ansatte ved skolen. Nå var de i en vanskelig situasjon, ingen hadde fått lønn på 5 måneder. De hadde fått gode avlinger fra åkeren, men hadde ingen garanti for hvordan årets avling ville bli. Da forteller en av disse om sin tillit til Gud. Har ikke Gud sagt at han er for oss? Da kan vi jo stole på at Gud også sørger for oss i året som kommer, selv om vi ikke har fått lønn på lang tid! HVA SÅ MED OSS? For en tro og tillit de hadde til Gud! Hva så med oss? Vi har alt vi trenger, og behøver ikke være bekymret for hva vi skal leve av. Vi får vår lønn, vi tar for gitt at alt kan vi få kjøpt i butikken. Vi har våre rettigheter i samfunnet, vi krever høyere lønn, staten skal sørge for oss på de forskjellige livsområder. Når vi blir pensjonister, får vi vår pensjon helt til vi dør. BEKYMRING FOR ALT VI HAR Når vi har det så godt, da er vi vel takknemlige til Gud? Da husker vi vel på alle hans velgjerninger? Da søker vi vel ham og er helt avhengige av ham? Tenk om det var slik! Men jeg er redd vi går motsatt vei. Når vi har alt, hvorfor må vi da stole på Gud? Vi trenger ikke bekymre oss uansett. Og så glemmer vi ham, og søker lykken i alt vi tjener og eier materialismen. Historien viser at selv om vi har mer enn alt, så forsvinner ikke bekymringene. Om vi ikke er bekymret for det vi mangler, så blir vi lett bekymret for nettopp det vi har: Hvordan passe på alle mine penger/hus/hytte/bil/båt osv.? Så kjøper vi oss nye ting, ikke fordi vi trenger de, men fordi vi er lei av de tingene vi har hatt i flere år. Så må vi bare skaffe nytt utstyr, for det er det som er in, naboen har jo skaffet seg nytt allerede! Vi kjøper nye klær, for vi må jo følge moten! Materialismen fester sitt grep rundt oss og gjør oss til slaver. Da kan den føre til en livsstil som gjør at vi prioriterer mer tid og penger på vår rikdom enn på våre medmennesker. REKLAMEN Vi blir utsatt for et voldsomt press til å kjøpe gjennom all reklamen. Vi kan til og med kjøpe i dag og betale senere. Så kan vi prøve lykken gjennom pengeautomater og aksjer, lottokuponger og tipping. Materialismen lover deg gull og grønne skoger, og vi biter på. Så kommer jo dagen når alle regninger skal betales. Lånet skal betales. Kanskje det ikke var så gjevt med alt det jeg måtte ha likevel. BIBELEN ADVARER mot rikdommens bedrag. I seg selv er rikdom en velsignelse og gave fra Gud, men velsignelsen blir lett til en forbannelse hvis den medfører Lund Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 2 / / 2007

13 AVGUD? komme i veien for vårt forhold til Gud? at vi kutter ut Gud. I sin bergpreken utfordrer Jesus oss: Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen Ingen kan tjene to herrer. Han vil enten hate den ene og elske den andre Dere vi at hver gang folket opplevde medgang, glemte de Gud og vendte seg bort fra ham. Men hver gang de i sin nød ropte til Gud om hjelp og tilgivelse, grep Gud inn og berget sitt folk. Så gikk det ikke lenge før de igjen hadde glemt ham. Se Sal. 106 og 107. Mon tro om ikke det Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg kan ikke tjene både Gud og Mammon (les: materialismen). Matt. 6,19.24 De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse, sier Paulus. For kjærlighet til penger (ikke pengene i seg selv) er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen. 1. Tim 6,9-10 Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også dette er tomhet. Fork. 5,9 Moses formante Israelsfolket og sa: Når du kan spise deg mett, når du bygger fine hus og får bo i dem, når du får mye gull og sølv, og hele din eiendom vokser, da vokt deg så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset 5. Mos TROEN VOKSER MEST DER FOLK MÅ STOLE PÅ GUD Når vi studerer Israels historie, ser er denne historien som gjentar seg i vår rike del av verden? Det ser faktisk ut til at troen har bedre grobunn der en virkelig må stole på Gud, der en er helt avhengig av ham, der en ikke kan helgardere seg, hvis Gud skulle svikte en.., der en må kjempe for sin tro! VI TRENGER VISDOM Jeg sier ikke at vi skal kvitte oss med vår rikdom, men vi må be om visdom til å forvalte rikdommen rett, til ære for Gud og våre medmennesker. Vi må be Gud bevare og styrke oss i troen på ham, vi som lever i overflod. For den sanne glede, meningen med livet og håpet for evigheten får vi ikke gjennom materialismen, men gjennom livet med Jesus, vår Frelser. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg, sier Jesus. Matt. 6,33. Denne utfordringen kan vi bryne oss på, noen hver. Våger du det? Vil du det? Rolfs spørsmålskasse 13 Lund Lund og Heskestad og Menighetsblad nr. nr. 2 / 2007 / 2007

14 Ida Nikolaisen Ida Nikolaisen - studiepraksis i Chile 14 Foto: privat Jeg studerer for tiden sosialt arbeid ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Dette semesteret har jeg vært så heldig å få mulighet til å reise til Chile i Sør Amerika. Her er jeg sammen med tre medstudenter og kjæresten min. Vi bor i Chillán, en by med ca innbyggere, fem timer sør for Santiago. Praksisstedet heter Villa Jesus Niño (Villaen), en barnevernsintsitusjon hvor det bor over hundre barn. Villaen består av ti hus. I hvert av husene bor det et ektepar (fosterforeldre) med ti fosterbarn i tillegg til eventuelle biologiske barn. MANGE BARNEKYSS Da vi kom til villaen for første gang ble vi tatt imot med åpne armer og stor takknemlighet. Barna er fantastiske, så respektfulle, tillitsfulle, livlige og kjærlige. Hver dag blir vi tatt imot med mange barnekyss. På tross av alt de har opplevd virker de tilfreds i villaen. Alle barna kommer fra meget fattige familier, men i Chile er ikke dette nok for å bli tatt under barnevernets omsorg. Familienes problemer er Studiepraksis i CHILE sammensatte. Fysisk og psykisk vold, alkoholisme og seksuelle overgrep av barn er blant de vanligste problemene. I mange tilfeller har også foreldrene forlatt sine barn. ARBEIDSOPPGAVENE våre er varierte og i stor grad selvbestemte. Blant annet jobber vi med oppfølgende arbeid av biologiske familier. Dette innebærer hjemmebesøk, intervjuer og praktisk hjelp og støtte. Gjennom disse hjemmebesøkene får vi muligheten til å bli kjent med barnas familier og bakgrunn. Vi får også se hvordan en stor del av befolkningens liv egentlig er. Det snakkes om Chiles fremvekst og det sies at Chile er det beste landet i Sør Amerika å leve i. Allikevel er fattigdommen og problemene tydelige. De fleste familiene bor i media-agua hus, små ettroms trehus fattige familier blir tildelt av staten for ikke å bo på gaten. Disse husene består av fire plankevegger, uten isolasjon, vindusglass, vann og toalett. Det går mot høst her i Chillán og kveldene, morgenene og nettene er kalde. Det er ikke særlig hyggelig å vite at barn jeg kjenner fryser om natten. KOMMER STADIG TIL KORT Ideen er at barna skal tilbake til sine biologiske familier. I løpet av tiden barna er borte skal det arbeides for at foreldrene skal bli i stand til å ta vare på dem. Vi har nå vært her i tre måneder og ser at målene ikke er lette å oppnå. Jeg opplever at mitt engasjement og ønsket om å hjelpe stadig kommer til kort. Avtaler blir brutt, vi blir løyet til og ikke alltid godt likt av alle (feks. menn som slår konene sine), det føles ofte som

15 om vi tar et skritt tilbake. Familiene har levd under samme forhold i så lang tid at det ikke er lett å forandre på. Konene har blitt slått så mange ganger og undertrykket så lenge at de ikke tror de kan leve uten sine menn. Alkoholen har alltid vært sentral gjennom flere generasjoner slik at de ikke kjenner et liv uten. Her får vi erfare at holdninger og tanker ikke er lette å forandre. Problemene blir ikke løst over natten, men vi ønsker, og håper at vi kan være en støtte og oppmuntring slik at det allikevel kanskje en gang kan skje. BEGRENSEDE RESURSER Villaens resurser er begrenset og det er mye arbeid på få ansatte. Vi har derfor valgt å sette i gang ulike tiltak for å aktivisere barna og ungdommene. Blant annet har vi startet dansegruppe, idrettslag og aktivitetsgruppe. Denne aktivitetsgruppen består av ti barn som ukentlig drar på utflukter de til daglig ikke får muligheten til. Vi har også arrangert ulike aktiviteter som norgeskvelder, aktivitetsdag, ungdomskvelder og tegnedager. STØTTE Villa Jesus Niño er delvis statlig og delvis privat drevet. De får økonomisk støtte fra en tysk organisasjon som heter Kinderhilfe. ØKONOMIEN ER KNAPP og økonomisk støtte er hjertelig velkommen. Vi arrangerer ulike aktiviteter vi selv betaler for, så det er begrenset hvor mye vi får til. Familiene vi besøker trenger også mange grunnleggende ting som kjøkkensaker, skoleuniformer, mat, penger til buss osv. Vi har også planer om a forsøke å hjelpe to familier økonomisk som sparer penger til å kjøpe et hus. Det er Menighetsweekend sept Audnastrand Leirsted Taler for weekend er MC-pastor Svein Arild Reiersølmoen. (se side 6-8.) Det var også menighetsweekend her for noen år tilbake. De som var med da husker nok godt hvor kjekt det var. Leirstedet består av et hovedbygg med møtesal, spisesal og peisestue. Det er 3 internatbygg, med flere 4- sengers rom med dusj og toalett. Leirstedet har et stort og fint uteareal med fotballbane, volleyballbane og lekeplass. Badeplass med kanoer. Så det skulle være gode muligheter for hyggelig sosialt samvær både ute og inne. Program oversikt: Fredag: - Kveldsmat. - Kveldssamling, v/ungdommer. Lørdag: - Frokost. - Morgenmøte / Bibeltime. -Samtale; Menighet for fremtiden hvordan ønsker vi menigheten vår. - Middag. - Workshop; Velge mellom eks; drama, dans, musikk, maling, m.m. - Fri - uteaktiviteter. - Kveldsmat. -Kveldssamling, m/leker og konkurranser. - Senere evt. Lovsangsamling Søndag: - Frokost - Familiegudstjeneste Det vil bli delvis eget opplegg for barna ved samlinger. Noen endringer til programmet vil det nok trolig bli. Pris for Weekenden pr. person er ikke bestemt. På Audnastrand har vi fullpensjon, så det vil i så måte være transport og evt. noen små fellesutgifter i tillegg. snakk om ca to tusen kroner. For dem er dette veldig vanskelig ettersom lønnen så vidt dekker utgiftene for vann, strøm og mat. Disse familiene har en ordning med et statlig program som gjør det mulig for dem å dekke de resterende kostnadene for huset dersom de får spart opp litt selv. Penger kan settes inn på min konto. kontonr: (pengene må merkes med villa jesus niño og giverens navn) STORTRIVES Arbeidt i Villa Jesus Niño er kjempebra og vi stortrives. Selv om jeg savner Norge og alle der hjemme, ser jeg ikke frem til å ta farvel med barna. Tanken på å ikke vite hva som skjer med dem og at jeg kanskje aldri ser dem igjen frister ikke, men jeg nyter tiden og livet her så lenge det varer. Priser på Audnastrand pr. døgn: Voksne: Kr: 380, år: Kr: 230,- 4 6 år: Kr: 135,- 0 4 år: Gratis Max Kr. 1450,- pr. fam. pr. døgn. Vi håper at dette kan være noe flest mulig i menigheten kan tenke seg å være med på, og gjerne også invitere med seg venner og naboer. Vi ønsker alle aldersgrupper velkommen til en fantastisk helg, der vi kan vokse i fellesskapet som menighet. Påmelding: til kirkekontoret innen 12. juni. Dette er ikke bindende påmelding, men vi håper jo på at alle kan være med. Komiteen v/ Arve Fitjar Ida Nikolaisen - studiepraksis i Chile 15 Lund Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 2 / 2007 / 2007

16 16 Lund Menighetssenter Møtene begynner kl Bønn kl Mai: Normisjon. Taler: Einar Tjørn Juni: Bibelundervisning Timoteus v/ Jakob Ullestad Delemøte Delemøte Delemøte Juli: Ingen offesielle møter i juli August: Utgår Delemøte v/ Ann Margret/bibelgruppe Møte v/ Rolf «Fra hjerte til hjerte» Oppstart nytt senmester v/ MR Familiesamling m/ grilling: Andakt v/ Fred Lyder Temakveld: Fra hjerte til hjerte - Nestekjærlighet September: Israelsmisjonen NMS Bispevisitas (Merk dato/dag) Diakoniutvalget. Knut Svein Dale deltar Oktober: Temakveld: Fra hjerte til hjerte - Misjon Delemøte Det tas forbehold om at visse endringer kan skje! Oppstartsamling 22. august kl Vi starter høstsemesteret med samling for hele familien på Menighetssenteret. Vi starter samlingen med felles grilling, og det vil bli forskjellig på programmet, som for eksempel leker for barn og andakt. Moi Bedehus Mai Torsdag 31, kl : Bønnemøte. Juni Søndag 3, kl : Søndagsmøte. Torsdag 7, kl : Nattverdmøte. Søndag 10, kl : Søndagsmøte. Torsdag 14, kl : Nasjonalfest. Søndag 17, kl : Søndagsmøte. Torsdag 21, kl : Bønnemøte. Søndag 24, kl : Søndagsmøte. Torsdag 28, kl : Bønnemøte. August Torsdag 2, kl : Søndag 12, kl : Torsdag 16, kl : Søndag 19, kl : Torsdag 23, kl : Søndag 26, kl : Torsdag 30, kl : Nattverdmøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. September Søndag 2, kl : Søndagsmøte. Torsdag 6, kl : Nattverdmøte. Søndag 9, kl : Søndagsmøte. Torsdag 13, kl : Bønnemøte. Søndag 16, kl : Søndagsmøte. Tirsdag 18 søndag 23:Møteuke NLM. Torsdag 27, kl : Bønnemøte. Søndag 30, kl : Søndagsmøte. Oktober Torsdag 4, kl : Nattverdmøte. Søndag 7, kl : Søndagsmøte. Torsdag 11, kl : Bønnemøte. Søndag 14, kl : Søndagsmøte. Yngres: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 5 klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Hver fredag kl Aldersgruppe: Fra 7. klasse Søndagskole: Annenhver søndag kl Lund Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 2 2 / 2007 / 2007

17 Det skjer i Heskestad: Formiddagstreff 31. mai kl Kyrkjestova, Heskestad. Formiddagstreff torsdag 31. mai blir ved Rolf Eriksen og John Nikolaisen Vel møtt til andakt, song og drøs over ein kopp kaffi. Treng du skyss, ring Steine søndag 15. juli Gudsteneste/stemne på Steine søndag 15.juli kl på skulehuset. Ta med mat og drikke og noko å sitja på ute dersom veret er bra. Etter matpausen vil Jostein Bergly fortelja om motstandsrørsla som føregjekk på Steine under 2. verdskrigen. Kollekt til forsamlingshuset. Vel møtt! Bygdedag søndag 26. aug. kl Bygdedagen i Heskestad blir i år søndag 26.aug. Programmet er ikkje heilt klart ennå, men vi håper at vi kan få besøk frå Den norske tibetanermisjonen, som årsmøtet vedtok skulle vera den misjonsorganisasjonen Heskestad kyrkjelyd skulle ha eit samarbeid med. Etter gudstenesta blir det sal av mat og drikke. Vel møtt til bygdedag! Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til! Mark Lund: Odin Eikeland Benjamin Andreas Teistedal Gjøtterud Ludvig Skailand Sandsmark (Døpt i Bakke kirke) Sannah Orlin Emma Støre Kristiansen Amadeus Eik Leif Magnar Lunde Mæland Heskestad: Alexander Myklebust Lind Jordfestet Lund: Berit Tilla Moi Solfrid Pauline Nyland Arne Thunheim Heskestad: Bergit Stene Kjell Arne Øvrebø Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Takk! Heskestad sokneråd vil takka alle som kjøpte lodd i utlodninga ein hadde i mars til inntekt for Givertenesta i prestegjeldet. Det kom inn ca ,-. 17 Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 2 // 2007

18 Søndag er kirkedag TREENIGHETSSØNDAG 03. JUNI LUND KIRKE KL Joh 3, 1-15: «Jesus og Nikodemus». Offert til NMS TREENIGHETSSØNDAG 03. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL Joh 3, 1-15: «Jesus og Nikodemus». Eldre innbedne. Nattverd 2. S. E. PINSE 10. JUNI LUND KIRKE KL Luk 16, 19-31: «Den rike mann og Lasarus». Eldre innbedt. Offer til Normisjon. Nattverd. 3. S. E. PINSE 17. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL Luk 14, 16-24: «Det store gjestebodet». Offer til Norges Kristlige Student- og Skoleungdomslag 3. S. E. PINSE 17. JUNI LUND KIRKE KL Luk 14, 16-24: «Det store gjestebudet». Lekmannsgudstjeneste v/ Rolf Eriksen. Offer til menighetsarbeidet 4. S. E. PINSE 24. JUNI LUND KIRKE KL Luk 1, 57-66: «Johannes blir født». Offer til menighetsarbeidet. Etter gudstjenesten blir det tur til badeplassen ved Nygård. Mulighet for grilling. Leker, volleyball m.m. 5. S. E. PINSE 01. JULI HESKESTAD KYRKJE KL Matt 7, 1-5: «Døm ikkje!» Nattverd Gudtjenester S. E. FASTE 08. JULI LUND KIRKE KL Luk 5, 1-11: «Peters fiskefangst». Offer til Lund menighetssenter. Nattverd 7. S. E. PINSE 15. JULI STENE KL Matt 5, 20-24: «Drap og vreide». Gave til forsamlingshuset på Stene 8. S. E. PINSE 22. JULI LUND KIRKE KL Mark 8, 1-9: «Jesus metter fire tusen». Offer til Baraprosjektet. Nattverd 9. S. E. PINSE 29. JULI LUND KIRKE KL Salm 33, 12-22: «Lovsang til Herren som skaper og styrer» Offer 10. S. E. PINSE 05. AUG. HESKESTAD KYRKJE KL Matt 25, 14-30: «Likninga om talentane». Nattverd

19 Søndag er kirkedag 11. S. E. PINSE 12. AUG. LUND KIRKE KL Friluftsgudstjeneste i «Haien» Luk 19, 41-48: «Jesu møte med Jerusalem». Kirkekaffe. Ta med noe å sitte på. 12. S. E. PINSE 19. AUG. LUND KIRKE KL Luk 18, 9-14: «Fariseeren og tolleren». Gullkonfirmanter invitert. Offer til Menighetsarbeidet. Nattverd 13. S. E. PINSE 26. AUG. HESKESTAD KYRKJE KL Bygdedag Mark 7, 31-37: «Den døve som hadde vondt for å tala». Offer til Kyrkjelydsarbeidet 14. S. E. PINSE 02. SEPT. LUND KIRKE KL Luk 10, 25-37: «Den barmhjertige samaritan». Offer til Menighetsarbeidet. Nattverd 15. S. E. PINSE 09. SEPT. LUND KIRKE KL. 1. Tess 5, 15-24: «Anvisninger for menighetens liv» Konfirmantpresentasjon. Offer til Norges Student- og Skoleungdomslag (NKSS) 16. S. E. PINSE 16. SEPT. HELLELAND KIRKE KL Visitasgudstjeneste for Dalane prosti. Helleland kirke 175 år 16. S. E. PINSE 16. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL Kyrkjelydskveld/Hausttakkefest. Visitas. Offer til Gadjiwan-prosjektet 17. S. E. PINSE 23. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL /19.30 Luk 12, 13-21: «Den rike bonden». Presentasjon av konfirmanter. Offer til Gjevartenesta. Kyrkjekaffe 18. S. E. PINSE 30. SEPT. LUND KIRKE KL Luk 12, 13-21: «Den rike bonden». Høsttakkefest. Offer til Gadjiwan-prosjektet 19. S. E. PINSE 07. OKT. HESKESTAD KYRKJE KL Mark 12, 28-34: «Dei to store boda». Nattverd 20. S. E. PINSE 14. OKT. LUND KIRKE KL Menighetsrådsvalg Gudstjenester 19

20 Annonser 20

21 Annonser 21

22 Pakke-huset Pakkehuset 22 En dag jeg ruslet i byen kom jeg inn i en gågate som jeg tidligere ikke hadde vært i. Det var mange mennesker i gata og mange av dem hadde pakker i armene. Jeg la merke til at de aller fleste forsvant inn i en bygning på den ene sida av gata. Dette så ut til å være et slags kjøpesenter, men jeg så ikke noen av de vanlige skiltene til de kjente butikkene. Når folk kom ut bar de pakker av ulike størrelser og fasonger. På den andre sida av gata lå en tilsvarende bygning. De så egentlig ganske like ut, men svært få mennesker så ut til å bry seg om denne bygningen. Av og til gikk det noen inn i bygningen og kom ut igjen med noen pakker. Jeg gikk litt nærmere og da så jeg en mann med lagerfrakk som stod i et vindu og så ut i gata. Hvorfor var det så få mennesker som var interesserte i denne bygningen? De så jo ganske like ut og jeg var nå så nærme at jeg så at veggene i bygningen var fylt opp med alle slags pakker. Nysjerrigheten tok overhånd og før jeg fikk summet meg stod jeg innenfor døra. Manen med lagerfrakk som jeg hadde sett i vinduet stod smilende foran meg. Hva kan jeg hjelpe deg med, min venn? Jeg ble litt overrasket over at jeg plutselig stod inne i huset og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Hvorfor er det så få folk her? Det ser jo ut til å være like mange gaver her i huset på andre siden av gata? fikk jeg til slutt stotret fram. Mannen fikk et litt trist drag i ansiktet da han svarte: Vi har mange flere gaver og alle gavene er svært verdifulle. Det du ser her er bare en liten del av lageret vårt. Jeg ble enda mer interessert i dette huset og denne mannen og da han inviterte meg med på en runde i lageret var jeg allerede på vei innover sammen med han. Mannen unnskyldte seg litt da det kom ei gammel dame inn og han hentet en pakke. Da dama fikk pakken holdt hun den godt inntil seg og jeg kunne se at hun gråt av glede. Lagermannen kom tilbake og fortalte at dama hadde visst om pakken i mange år, men endelig tok hun mot til seg og hentet den. Jeg ble enda mer forundret. Men jeg glemte dama og vi gikk innover. Det var høyt under taket og det var hyller over alt som var overfylte av pakker. Nå så jeg også at det stod navn på pakkene, men jeg klarte ikke å lese navnene. Jeg klarte ikke å holde meg og pekte på en tilfeldig pakke. Hva er i den pakken? Uten å se på merkelappen svarte mannen kjapt. Den pakken venter på en far som anklaget sønnen sin for å ha stjålet noen penger av han. Faren hadde selv brukt opp pengene på spill. Nå er de uvenner og snakker ikke med hverandre. Pakken er fylt med tilgivelse, evig vennskap og kjærlighet. Ja, men hvorfor henter han ikke pakken sin» Mannen trakk et lite sukk og jeg hørte han mumlet noe om stolthet og menneskefrykt.

23 Den pakken, hva er i den? Den tilhører ei mor og er fylt med kjærlighet til familien sin. Den har ventet på henne i 5 år, men mora er fylt med egoisme og bruker det aller meste av tida på seg selv med å pynte seg og bli underholdt. egoisme som går ut over andre og har uro i hjertet sitt fordi han vet hvor han egentlig skulle gått. Hvordan kan han gjøre et så dårlig valg? På ny mumlet mannen noe om menneskefrykt, kortvarig glede, egoisme. Vi hadde kommet langt innover i lageret og det var sant det mannen hadde sagt. Lageret tok aldri slutt. Jeg pekte på enda en pakke og før jeg fikk åpnet munnen var mannen med lagerfrakken i gang. Mannen fikk et trist uttrykk i ansiktet igjen. Hvis du hadde gått litt lenger ned i gata ville du sannsynligvis sett eieren av denne pakken. Han pleier å ligge på en benk og fryse. Han hadde en god familie, men valgte alkoholen. Han vet at denne pakken ligger her, men selv om han er så nærme har han enda ikke hentet den. Pakken inneholder tilgivelse fra kona for alle de årene han har sviktet familien, invitasjon til å komme hjem og leve et liv i daglig tilgivelse og kjærlighet Jeg forstod enda mindre og stod foran enda en pakke. Den er til en tenåring. Jeg har sett han flere ganger på vei inn her, men så har andre venner fått han med seg over til det andre lageret over gata. Pakken er overfylt med fred for hjertet, et liv i tjeneste for andre, kjærlighet til sine medmennesker, daglig tilgivelse, Mannen i lagerfrakk snakket videre, men jeg var så opptatt av alle pakkene at jeg hørte ikke etter. Men jeg fikk med meg avslutningen. Nå er gutten daglig på andre sida og bruker penger på seg selv, dyrker sin egen Den da? Jeg pekte på en stor pakke oppunder taket. Den er til en fabrikkarbeider og inneholder et evig liv i fred og frihet. Han hadde den tidligere, men leverte den selv tilbake for et par år siden. Den er også fylt med skrifter og bønner som gjør at mannen fikk vite hva giveren en gang ville si han. Men så fylte han livet sitt med pakker fra andre sida av gata, han brukte tida på seg selv i stedet for på andre, han sluttet å lese av innholdet og oppsøke steder hvor andre leste av innholdet, det ble viktigere å ruse seg på kortvarig rus enn på evig liv. Jeg begynte å ane hva slags pakkehus jeg hadde kommet til. Men jeg forstod fortsatt ikke hvorfor pakkehuset ble så lite besøkt siden det var så mange flotte gaver der. Guds varelager Vi hadde tatt en runde i lageret og var i nærheten av utgangsdøra. Da så jeg et lite skilt over døra hvor det stod: Guds varelager. Jeg fikk et sterkt behov for å gjøre noe og løp ut på gata utenfor Jeg måtte fortelle alle menneskene om forskjellen på bygningene og hva dette lageret inneholdt. Jeg stilte meg midt i gata og begynte å rope. Da våknet jeg brått, sittende i min egen seng, alene. A.L. Kjøreplan for Menighetsbladet 2007 Nr. Siste frist for stoff Ute ca. Pakkehuset Nr. 3: Nr. 4: 04. september 07. november uke 40 uke 50 23

24 Kristne symbol v/ Fred Lyder Klungland Døpefonten Foto: Ingvar Vasshus, Døpefont fra årene i Heskestad Kyrkje. Døpefonten Døpefonten står i kirken Døpefonten er et symbol på graven som Jesus stod opp fra. Å bli døpt med den kristne dåp er å bli begravet og oppreist med Jesus Kristus. Det kommer også fram i selve ordet døpefont. Å døpe betyr å dyppe eller dukke ned i, bli dukket under. Font er latin og betyr kilde eller utspring. Å bli døpt er å bli dukket ned i Jesus Kristus som den levende og livgivende frelseskilden. Døpefonten er et sted for forening med Jesus Kristus. Paulus forklarer det som skjer slik: Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. (Rom 6,4-5). I eldre middelalder var døpefonten så dyp at dåp av spebarn kunne skje ved full neddykking. Det var også den vanlige form for dåp fram til 1200-tallet. Fra da av ble det vanlig med dåp ved overøsing, bl. a. av medisinske grunner. Slik praktiseres det fremdeles i vår norske kirke og i flere andre kristne trossamfunn. Dåpens betydning er likevel den samme. Begge former for dåp er sannsynligvis blitt praktisert gjennom hele kristendommens historie. Dåp ved full neddykking kan være pedagogisk nyttig, men er ikke teologisk nødvendig. Også de fleste menigheter i baptistiske trossamfunn i vår tid anerkjenner dåp ved overøsing som gyldig kristen dåp. Mange av våre kirker er bygget i tiden I denne tiden var det vanlig å plassere døpefonten i koret, nær alteret og det hellige. Plasseringen gjør det mulig for menigheten å følge med i dåpshandlingen. Før den tid var døpefonten plassert i vestenden i kirken, like innenfor kirkedøren. I flere nyere kirkebygg er denne skikken tatt opp igjen. Plasseringen innenfor kirkedøren har en viss symbolsk verdi. Den er med på å understreke at det kristne livet starter i dåpen, og den døpte tas opp i den kristne menighet gjennom dåpen. Det går en vei fra døpefonten i vest, gjennom kirken og fram til alteret i øst. Dåpen er kristenlivets start. Målet er det evige liv sammen med dåpens hovedperson. Mange døpefonter er runde. Selv om dåpsfatet er rundt, kan døpefonten ha åtte kanter eller en åttedelt utsmykning. Det minner om det evige livet som den døpte nyskapes til. Åttetallet peker fram mot den nye verden, det fullendte gudsriket. I dåpen blir det nye livet til. Et grunnlag for videre fellesskap med Jesus Kristus. Bring da glad til fonten frem nyfødt gutt og pike. 24

25 »» Bispevisitas Biskop Ernst Baasland kommer på visitas til Dalane prosti i tiden september. Dagene som er satt av i Lund prestegjeld, er Menighetskveld i Heskestad søndag 16. sept kl og Menighetskveld i Lund tirsdag 18. sept kl Tirsdag 18. sept. blir det dessuten en del program på dagtid rundt i kommunen. Det er lagt opp til besøk av en bedrift, møte med kommuneadministrasjonen, besøk på Lundheim og sjukeheimen. Biskopen sitt ønske er og å få møte ei brei samling av folk som har lederansvar innen menighetene og det frivillige kristne arbeidet. På prostiplan er det og lagt opp til fellessamlinger, blant annet prostigudstjeneste i Helleland kirke(175-årsjubileum) søndag 16.sept. kl og prostidag lørdag 22.sept fra kl i Eigerøy kirke for alle ansatte og tillitsvalgte i Dalane prosti. Denne avsluttes med gudstjenste ved biskop og prost. Vi ser fram til møte med biskop og prost for å presentere det arbeidet vi driver i prestegjeldet og å få nye tanker og innspill til det videre arbeidet i menighetene. Valg til Lund Menighetsråd Glutenfrie oblater 14. oktober 2006 er det valg på nye medlemmer til menighetsrådet i Lund menighet. Tidligere har alle medlemmene av menighetsrådet blitt valgt for en 4 års periode. Praksis har vist at det ofte blir veldig stor utskiftning av medlemmene ved hvert valg. Det har derfor vært ønskelig at halve rådet (4 stk.) velges hvert andre år. Dette har nå blitt mulig ved en lovendring. I det nye rådet som begynte i 2006 ble derfor Lund kirke har nå fått glutenfrie oblater til bruk ved nattverd. Dersom noen som trenger glutenfritt ønsker å gå til nattverd, gjøres følgende: Ta med 2 lapper det står GLUTENFRI på. Den ene gis til den som ønsker velkommen halvparten valgt for 4 år og halvparten for 2 år. De 4 som skal velges i høst blir derfor valgt for en 4 års-periode fra 2008 til og med Denne omleggingen sikrer derfor menighetsrådet en mye større kontinuitet i arbeidet ved at minst 4 medlemmer alltid har vært med i minst 2 år. Det blir derfor valg hvert annet år framover, men kun på halvparten av medlemmene i menighetsrådet. til kirka, denne vil bli gitt videre til kirketjener og prest. Den andre lappen tas med fram til nattverdbordet og vises til presten. Vedkommende vil da få en glutenfri oblat. Velkommen! Nytt fra menighetene 25

26 »» Trosopplæringsprosjektet Glede over tildelingen av midler Forandringer i skolen har ført til at undervisning om den kristne tro har blitt sterkt redusert. Ansvaret for trosopplæring har derfor blitt mer og mer overført til andre. Kirka har derfor sett at det er et sterkt behov for å styrke opplæringen. Det er derfor avsatt midler til ulike trosopplæringsprosjekter. Lund og Heskestad menighet har sammen søkt på midler og vi har fått innvilget midler. Dette innebærer at vi har fått en stilling i 50 % som blir utlyst. Inntil denne stillingen blir besatt har Karen Egeland sagt seg villig til å fungere som midlertidig prosjektleder. Prosjektets hovedmål er å tilby trosopplæring til alle døpte fra 0-12 år minst 3 ganger i året. Vi ønsker å lage installasjoner i nærområdet til kirkene som kan bidra til hjelp med dette. Vi håper også å engasjere en del foreldre i dette arbeidet. Prosjektet må også samarbeide med eksisterende lag og foreninger. Hovedtemaene for prosjektet er høytidene, skaperverket, vennskap og misjon. Arbeidet med prosjektet er i en startfase og det står fortsatt mange spørsmål igjen som må besvares. Vi er glade for å ha fått tildelt disse midlene, men det gir oss også veldig mange ufordringer og oppgaver. Prosjektlederen har med seg 4 personer i en arbeidsgruppe, men vi håper at mange kan engasjere seg og komme med innspil og ideer på hvordan prosjektet kan drives. Nytt fra menighetene 26 Cellegrupper Forandringer i staben I Lund menighet er det en rekke bibelgrupper og samtalegrupper. Mange av disse har holdt sammen i mange år og dette gir ofte rom for å dele sine tanker og problemer. Men vi trenger også grupper hvor mennesker med ulikt ståsted kan komme med sine tanker, tvil og spørsmål. Fra høsten starter vi derfor med cellegrupper. Dette er grupper som alltid er åpne for nye medlemmer. Cellegruppene vil snakke om tro og tvil og vi håper derfor at både de som har tatt et standpunkt til Jesus og de som ikke har tatt et Det blir en del forandringer blant de fast ansatte i Lund og Heskestad menigheter. Lilly Marie Røiland er innvilget 1 års permisjon for å begynne i annen stilling. Lilly vil bli savnet, men vi får glede oss med andre som får glede av hennes arbeidsinnsats. Vi vet ikke om hun kommer tilbake etter dette året. Det utlyses derfor en midlertidig sekretærstilling ved menighetskontoret i 50 % med muligheter for standpunkt kan finne et sted der det er mulig å snakke sammen om dette. Det vil være plass for nye mennesker i kommunen, ektefeller og venner med ulike standpunkt. Når vi tenker på en celle tenker vi ofte på at en celle skal dele seg og dette er riktig. Formålet er at når cellegruppa har nådd et visst antall skal noen av medlemmene i gruppa danne en ny gruppe slik at det alltid er plass for nye i gruppa. Hvis dette er noe for deg så kan du gi beskjed til menighetskontoret. Oppstart blir til høsten. forlengelse utover dette året. Kateket Rolf Eriksen er innvilget permisjon i 40 % stilling for videre studier Han vil heldigvis fortsette i resten av stillingen ved kontoret. I tillegg er Lund og Heskestad menigheter innvilget midler til en trosopplæringsstilling i 50 %. Totalt utgjør dette 140 % stillinger som er ledige ved kontoret.