Vurderingsmomenter Tildeling av helse- og omsorgstjenester. Melhus kommune

Transkript

1 Vurderingsmomenter Tildeling av helse- og omsorgstjenester Melhus kommune

2 Innhold DEL 1 GENERELL DEL INNLEDNING UTARBEIDING OG OPPFØLGING AV VURDERINGSMOMENTENE... 4 Prosess og evaluering... 4 Oppfølging av vurderingsmomentene LOVGRUNNLAG BRUKERMEDVIRKNING... 5 Målsetting:... 5 Bakgrunn:... 5 Tiltaksområder: ORGANISERING SAKSBEHANDLINGSPROSESSEN... 7 Hvem kan søke... 7 Samtykke... 7 Saksbehandling... 7 Om vedtaket... 8 Egenandel... 8 Klagemulighet... 8 Innhenting og bruk av IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) MÅL FOR TILDELING AV TJENESTER... 9 DEL 2 VURDERINGSMOMENTER OG TJENESTENIVÅ HELSETJENESTER I HJEMMET Helsetjenester i hjemmet Hverdagsrehabilitering PERSONLIG ASSISTANSE Praktisk bistand personlig assistanse Praktisk bistand opplæring Personlig assistanse støttekontakt/fritidskontakt Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

3 Ledsagerbevis DAG- OG AKTIVITETSTILBUD Dag- og aktivitetstilbud PÅRØRENDESTØTTE Omsorgslønn Avlastning INSTITUSJONSOPPHOLD Tidsbegrenset opphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Langtidsplass i institusjon skjermet/ tilrettelagt plass Langtidsplass i institusjon forsterket plass ANDRE TJENESTER TT- ordningen (Transporttjenesten for funksjonshemmede) Parkeringsbevis for forflytningshemmede

4 DEL 1 - GENERELL DEL 1.1 INNLEDNING Melhus kommune skal ha et godt tjenestetilbud for alle brukergrupper. Kommunen skal tilrettelegge for at alle kan bo hjemme lengst mulig. Det skal gis et riktig og differensiert omsorgstilbud basert på den enkeltes behov. Kommunens helse- og omsorgstjenester skal ha fokus på å forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Samhandlingsreformen har gitt økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Målet for Melhus kommune er å ha innarbeidet helsefremmende og rehabiliterende strategier i alle deler av helse- og omsorgstjenestene, slik at den enkelte innbygger stimuleres til å ta økt ansvar for egen helse. Hundre år i eget hjem aktiv i eget liv Helse og omsorg i Melhus kommune, skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nyttiggjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Helse- og omsorgstjenestene i Melhus kommune er organisert i seks virksomheter: 1. Hjemmebaserte tjenester 2. Institusjonsbaserte tjenester 3. Bo- og avlastningstilbud 4. Aktivitet og bevegelse 5. Familie og forebygging 6. Læring og tilrettelagt arbeid Melhus kommune deltar i interkommunalt samarbeid om kommunale akutte døgnplasser, drevet av Trondheim kommune ved Øya Helsehus i Trondheim. 1.2 UTARBEIDING OG OPPFØLGING AV VURDERINGSMOMENTENE Prosess og evaluering Vurderingsmomentene utarbeides og evalueres av representanter fra forvaltningskontoret, brukerrepresentanter, virksomhetsledere, og helsefaglig rådgiver. Referansegruppen består av kommuneoverlegen, assisterende rådmann og jurist. Enhetsledere og representanter fra ulike tjenester bidrar med innspill underveis i arbeidet. Vurderingsmomentene for tildeling av helse- og omsorgstjenester er forankret administrativt og politisk. Vurderingsmomentene er et dynamisk arbeidsverktøy og mindre tilpasninger blir gjort av leder for forvaltningskontoret underveis i samarbeid med aktuelle virksomheter. Vurderingsmomentene evalueres minst én gang årlig. 4

5 Oppfølging av vurderingsmomentene Virksomhetsledere og enhetsledere har ansvar for at vurderingsmomentene blir forankret i den enkelte enhet. Forvaltningskontoret har ansvar for at vurderingsmomentene følges i saksbehandling og tildeling. Alle ansatte i tjenestene har ansvar for å sette seg inn i vurderingsmomentene og forholde seg til disse i sitt arbeid. Gjennom refleksjon og dialog skal det sikres at forvaltningskontoret og tjenestene har felles forståelse av vurderingsmomentene. 1.3 LOVGRUNNLAG Helse- og omsorgstjenestene er regulert av en rekke lover og forskrifter. De mest sentrale lovene er: Helse- og omsorgstjenesteloven: gir kommunen plikt til å yte helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukerrettighetsloven: gir pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester samt rett til medvirkning. Helsepersonelloven: skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Folkehelseloven: styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Forvaltningsloven: regulerer saksbehandlingen for de tjenester hvor det fattes vedtak. Offentleglova: regulerer hvilke dokumenter som skal være offentlig, slik at offentlig virksomhet er mest mulig åpen og gjennomsiktig. I den enkelte tjenestebeskrivelse er aktuelle lovhjemler angitt. 1.4 BRUKERMEDVIRKNING Målsetting: Brukermedvirkning skal styrkes og synliggjøres. Brukers behov skal settes i sentrum ved at det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset ut i fra den enkeltes behov brukermedvirkning er satt i system Bakgrunn: Nasjonale føringer gir tydelige signaler om at tjenestene skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid. Tiltaksområder: 1. Forvaltningskontoret skal ha fokus på brukers situasjon og hva som er viktig for brukeren. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» skal stilles ved alle konsultasjoner. 5

6 2. Brukers situasjon og hva som er viktig for bruker skal komme tydelig fram i kartleggingen og saksdokumentasjon. 3. Det skal benyttes kartleggings- og søknadskjema som tydeliggjør brukers situasjon og behov. 4. Pårørende/verge skal involveres etter gjeldende regelverk ORGANISERING Vurderingsmomentene for helse- og omsorgstjenester er førende for all tildeling av tjenester som er beskrevet i dette dokumentet. Melhus kommune har eget forvaltningskontor for helse og omsorgstjenester. Hovedmålet med organiseringen er å sikre at alle innbyggere i Melhus uavhengig av alder og bosted får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester Målsetting for forvaltningskontoret: Gi innbyggerne «en dør inn» for alle henvendelser knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester Sikre god kvalitet på saksbehandlingen Sikre lik tildelingspraksis og lik tilgang på helse- og omsorgstjenester for alle Sikre individuell, tverrfaglig og helhetlig vurdering av den enkelte søkers behov Forvaltningskontorets oppgave er å gi informasjon, motta henvendelser, kartlegge behov, og vurdere søknader om helse- og omsorgstjenester. De skal fatte vedtak om tjenester basert på kartlagt hjelpebehov, lovens vilkår og vedtatte vurderingsmomenter i Melhus kommune. Forvaltningskontoret er koordinerende enhet som har ansvar for samhandling rundt brukere med behov for langvarige og samordnede tjenester. I tillegg skal de gi veiledning og informasjon ved utfylling av søknader og ev. klagebehandling. 6

7 1.6. SAKSBEHANDLINGSPROSESSEN Hvem kan søke Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Melhus kommune og har behov for helse- og omsorgstjenester kan søke. Søknad kan fremmes skriftlig og muntlig. Hvis søknad fremmes av andre enn bruker, skal det sikres at det foreligger samtykke fra bruker. Vurderingsmomentene for tildeling av helse og omsorgstjenester som er utarbeidet gjelder for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Melhus kommune, uavhengig av alder og diagnose. Samtykke Det skal foreligge informert samtykke fra søker, eller fra pårørende, fullmektig eller verge der søker selv ikke er i stand til å gi informert samtykke (jfr. lov om pasient- og brukerrettigheter). Saksbehandling Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å behandle saken og vurdere søknaden. Det vil bli foretatt hjemmebesøk ved behov. Etter at saken er utredet fattes vedtaket. 7

8 Kommunen skal behandle saken så raskt som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal søker/verge gis skriftlig beskjed om grunnen til dette og forventet vedtaksdato. Ved akutt behov for hjelp kan hjelpetiltak iverksettes midlertidig inntil søknaden er behandlet. Om vedtaket I vedtaket beskrives hvilken tjeneste som ev. tildeles med begrunnelse. Vedtaket evalueres ettersom pasient/brukers behov for bistand endrer seg. Ved endring blir det vurdert om ny kartlegging er nødvendig. Egenandel Kommunen kan kreve egenandel for enkelte helse- og omsorgstjenester. Dette er regulert i egen forskrift fra helse- og omsorgsdepartementet. Kommunestyret fastsetter satser for egenbetaling hvert år i forbindelse med budsjettbehandling. Klagemulighet Vedtak om lovpålagte helse- og omsorgstjenester kan påklages. Fristen for å klage er fire uker fra vedtaket er mottatt i henhold til forvaltningsloven 28. Klagen sendes dit vedtaket er fattet. Dersom vedtaket ikke endres kan klagen sendes videre til Fylkesmannen for endelig vedtak. Innhenting og bruk av IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) Som kartlegging i Melhus kommune brukes et utfyllende kartleggingsverktøy som også innbefatter IPLOS samt en individuell samtale med søker. IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til de som søker om eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Bruk av IPLOS er obligatorisk i alle kommuner og IPLOS-data sendes hvert år til Statistisk sentralbyrå. IPLOS-kartleggingen er en viktig del av kommunens beslutningsgrunnlag for å innvilge eller avslå en søknad om helse- og omsorgstjenester. En del av IPLOS-dataene er opplysninger om behov for bistand/assistanse når det gjelder grunnleggende aktiviteter i dagliglivet (ADL). For å få tildelt en tjeneste skal ADL-score ligge på tre eller mer innenfor ett eller flere av de områder som vurderes. Alle saker skal behandles individuelt. En score på ett eller flere områder er i seg selv ikke tilstrekkelig for å tildele tjeneste. Mer informasjon om IPLOS finnes på Helsedirektoratets internettsider. Melhus kommune har utarbeidet egen Prosedyre for saksbehandling i helse og omsorgstjenester, med aktuelle skjema. Disse skal brukes for å sikre lik saksbehandling. 8

9 1.7 MÅL FOR TILDELING AV TJENESTER Målet for tildeling av tjenester er best mulig utnytting av tilbudet i helse- og omsorgstrappen og tilrettelegging for at den enkelte best kan ivareta egen omsorg. Tilbudet tar utgangspunkt i brukerens egne forutsetninger og kartlagte tjenestebehov. Pårørende er en viktig ressurs og samarbeidspartner og skal være med som en del av kartleggingen av bruker. Helse- og omsorgstrappen. 9

10 DEL 2 - VURDERINGSMOMENTER OG TJENESTENIVÅ 2.1. HELSETJENESTER I HJEMMET «Helsetjenester i hjemmet» er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten. Eksempler på slike helsetjenester er ulike former for hjemmesykepleie, administrering av legemidler og psykisk helsearbeid. Helsetjenester i hjemmet kan også omfatte trygghetsalarm og ulike velferdsteknologiske løsninger som gis som et alternativ til annen helsetjeneste, eks. som bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen Helsetjenester i hjemmet Helsetjenester i hjemmet Tjenestebeskrivelse Helsetjenester i hjemmet kan gis som ett eller flere enkelttiltak eller som heldøgnstilbud. Eksempel på innhold i tjenesten: Legemiddeladministrering og/eller oppfølging Spesiell oppfølging av smertebehandling Oppfølging av ernæringssituasjon Oppfølging av munnhelse Observasjon og oppfølging i f.t. sirkulasjon, hud og ev. sår Behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus Behov for støttesamtaler og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidelser til ulike brukergrupper Forebyggende og helsefremmende tiltak, habilitering og rehabiliteringsrettede tiltak Tilrettelegging og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner Forebygge utagerende atferd Legge til rette for lindrende behandling og omsorg for personer med kort forventet levetid og som ønsker å dø hjemme Trygghetsalarm eller andre teknologiske løsninger der dette bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen Velferdsteknologiske løsninger skal vurderes Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6 bokstav a og b. Formål Formålet med tjenesten er å gi hjelp til akutt eller kronisk syke som har behov for helsehjelp i hjemmet. Tjenesten tildeles ut fra en helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov. Hjemmeboende som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov, og som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom/funksjonsnedsettelse, eller som av 10

11 Kriterier/vurdering andre grunner har behov for at helsetjenester ytes i hjemmet for at tilbudet skal være verdig og forsvarlig. Helsetjenester i hjemmet tildeles til personer i alle aldre. Vedkommende bor /midlertidig oppholder seg i Melhus kommune og har akutt eller kronisk sykdom/funksjonssvikt. Bruker er avhengig av hjelp i hjemmet for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov. Personer som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Helsehjelp i hjemmet er nødvendig for at tilbudet skal være verdig og forsvarlig. Behov for hjemmesykepleie vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå(iplos). Det er pasientens medisinske tilstand og situasjon for øvrig, herunder i hvilket omfang og med hvilken hyppighet personen har behov for f.eks. sykepleie, som er avgjørende for hvilken hjelp pasienten har rett til hvilken kompetanse den som skal yte hjelpen må ha omfanget på tjenesten hvor lenge tjenesten skal ytes Egenandel Kartlegging av pasientens behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes. Ingen egenandel Hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering Tjenestebeskrivelse Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig rehabilitering i brukerens eget hjem Tiltaket settes inn tidlig og skjer i en avgrenset periode for å bidra til styrking av funksjonsnivå og mestringsevne Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i spørsmålet til pasient/bruker «Hva er viktig for deg?» Tiltakene evalueres kontinuerlig og har i utgangspunktet en oppfølgingsperiode på fire til åtte uker med mulighet for forlengelse ved behov Brukerens eget mål ligger til grunn for tiltaket og avsluttes når brukerens mål er oppnådd eller at evaluering viser manglende resultat el. Ikke potensialet for videre hverdagsrehabilitering. 11

12 Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6 bokstav a. Formål Hverdagsrehabilitering skal bidra til at hjemmeboende med funksjonsfall får støtte til å gjenoppta hverdagslige aktiviteter og opplever en trygg og aktiv hverdag i eget hjem Hverdagsrehabilitering skal bidra til økt mestring slik at den enkelte kan velge å bo hjemme så lenge som mulig Hjemmeboende personer over 18 år som har hatt et funksjonsfall, og har behov for tverrfaglig rehabilitering for å kunne mestre hverdagsaktiviteter. Tjenestemottakeren må være motivert for å gjøre en innsats for å gjenvinne mestring inn mot egendefinerte mål. Kriterier/vurdering Hjemmeboende personer som har hatt et funksjonsfall, og har behov for tverrfaglig rehabilitering for å kunne mestre hverdagsaktiviteter Tjenestemottakeren må være motivert for å gjøre en innsats for å gjenvinne mestring inn mot egendefinerte mål. Egenandel Forhold som faller utenfor hverdagsrehabilitering Brukere med langtkommen regenerativ sykdom eller i terminal fase hvor fagteamet vurderer at det er lite potensiale for rehabilitering Brukere med omfattende mental/kognitiv funksjonsnedsettelse Brukere med alvorlig rusmisbruk Ingen egenandel 2.2. PERSONLIG ASSISTANSE Personlig assistanse er hjelp til og opplæring i alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, til en meningsfull fritid og til samvær med andre. Tjenesten kan tilbys i form av deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner Praktisk bistand personlig assistanse. Praktisk bistand personlig assistanse Tjenestebeskrivelse Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell, for eksempel: Rengjøring Sengetøyskift Skrive handleliste eller bestilling av varer Matombringing Matlaging og spisesituasjon Personlig stell: påkledning, dusj m.m. 12

13 Lovverk Formål Kriterier/vurdering Egenandel Trygghetsalarm Velferdsteknologiske løsninger Trygghetsopphold Økonomistyring Opprettholde nettverk og aktivitet Opprettelse av ansvarsgruppe Opprettelse av individuell plan Med bistand menes tilrettelegging, tilsyn, veiledning og /eller hjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og 7-1. Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte kan bo i eget hjem lengst mulig, mestre dagliglivet og andre nødvendige oppgaver og/eller forebygge behovet for andre tjenester. Personer som har et særlig behov for bistand til å mestre daglige gjøremål på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Tilbudet vurderes hvis personen har sviktende egenomsorg, som for eksempel: Vansker med å ivareta personlig hygiene, ernæring m.v. Vansker med å ivareta daglige rengjøringsoppgaver i hjemmet Vansker med å mestre matlaging/innkjøp av mat/inntak av mat Vansker med å komme seg til lege, tannlege og lignende Vansker med å opprettholde sosial kontakt Behov for tilsyn og/eller veiledning for å mestre det å bo i eget hjem Kartlegging av brukers behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra behov Personen bor eller oppholder seg midlertidig i Melhus kommune Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell og egenomsorg) Praktisk bistand opplæring Praktisk bistand - opplæring Tjenestebeskrivelse Opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning, i forbindelse med måltider og boveiledning. Kan også omfatte opplæring i bruk av trygghetsalarm, ulike velferdsteknologiske løsninger og hverdagsrehabilitering, eksempelvis: Hjelp og opplæring i dagliglivets gjøremål Opplæring i å ivareta egen helse. 13

14 Lovverk Formål Kriterier/vurdering Egenandel Opplæring knyttet til deltakelse i ulike typer aktiviteter Trening og opplæring i sosiale ferdigheter Opplæring i andre nødvendige aktiviteter eks; benytte buss. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet. Personer som kan mestre mye selv, men har behov for tjenester i form av opplæring og/eller veiledning i dagliglivets gjøremål. Kan innvilges til personer som har behov for opplæring for å få økt mestring av dagliglivets gjøremål som personlig hygiene, toalettbesøk, av- og påkledning, tilbereding av måltid, innkjøp av klær, følge til lege, tannlege osv. Nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov Unge som har behov for veiledning i bosituasjon. Lære å bo i egen bolig Tjenesten kan innvilges til personer som har behov for oppfølging og opplæring for å unngå negativ utvikling Kartlegging av brukers behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov Bor eller midlertidig oppholder seg i Melhus kommune Tildeles for en periode, ut fra mål. Revurdering i f.ht opplæringspotensialet Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell og egenomsorg) Personlig assistanse støttekontakt/fritidskontakt Personlig assistanse støttekontakt/fritidskontakt Tjenestebeskrivelse En støttekontakt eller fritidskontakt skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Støtte-/ fritidskontakten kan bidra én til én eller til en gruppe. Det skal tilrettelegges for en fleksibel og tilpasset tjeneste. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 bokstav a andre ledd jf. helseog omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål Tjenesten skal bidra til å øke brukerens opplevelse av livskvalitet gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Det å ha en støtte- /fritidskontakt skal gi en mer meningsfull fritid. Det kan gi personen noe å se fram til og noe å støtte seg til ved deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet. Støtte-/fritidskontakten hjelper han/henne til å bli mer trygg på seg selv, kunne takle ulike livssituasjoner bedre og å omgås andre mennesker i større grad. 14

15 Kriterier/vurdering Støtte-/fritidskontakt kan benyttes med formål som treningspartner for eldre eller personer med funksjonsnedsettelser som trenger følge til/fra trening og bistand til trening. Barn, unge og voksne med psykiske lidelser eller funksjonshemming, rusmisbrukere og familier med sammensatte behov. Personer som har vanskelig for å komme seg ut på egenhånd, og/eller trenger hjelp og støtte for å mestre forskjellige fritidsaktiviteter, og deltagelse i sosiale fellesskap. Tilbudet vurderes til personer som har: Behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse, sosiale problemer eller rusmisbruk Behov for sosial trening Behov for å ivareta interesser og ferdigheter som en del av den totale livskvaliteten Behov for fysisk trening Behov for bistand for å kunne delta på kultur og fritidsaktiviteter, nettverksbygging, opplevelse og egenaktivitet Kartlegging av brukers behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Egenandel Det kan ikke kreves egenbetaling for støtte-/ fritidskontakt Tjenesten dekker ikke utgifter til aktiviteter for bruker Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse Tjenestebeskrivelse BPA er en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Lovverk Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 punkt 6 bokstav b og 3-8 pasient og brukerrettighetsloven 2-1 d Formål Kriterier/vurdering Å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Personer med stort og langvarig behov for assistanse, personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år og andre som kan nyttiggjøre seg denne organisasjonsformen. Det vises til rundskriv om rettighetsfestingen av BPA. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. 15

16 Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Egenandel Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand Ledsagerbevis Ledsagerbevis Tjenestebeskrivelse Et ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til den funksjonshemmede. Ledsagerbevis gjør det mulig å ta med seg en ledsager uten ekstra kostnader på kultur- og fritidsarrangement og på transportmidler der ordningen aksepteres. Du betaler selv gjeldende priser. Den som har ledsagerbevis bestemmer selv hvem som skal være ledsager. Det kan variere hvem dette er fra arrangement til arrangement. Lovverk Vedtak om ledsagerbevis i kommunen er ikke en lovpålagt tjeneste. Formål Skal forebygge isolasjon og bidra til økt livskvalitet. Opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse. Ledsagerbevis gis til personer med sykdom eller nedsatt funksjonsevne med behov for ledsager for å kunne delta på arrangementer. Tilbudet er rettet mot den enkelte brukers forutsetninger og evne til å delta i aktiviteter og sosialisering. Kriterier/vurdering Ordningen er gyldig i Norge, der ordningen er akseptert. Egenandel Ledsagerbeviset skal gi ledsager fri adgang til offentlig transport, kultur- og fritidsaktiviteter, der bruker ikke kan delta uten ledsager Gjelder for én ledsager, men kan utfra behovsvurdering innvilges for inntil to ledsagere Ledsagerbeviset gjelder for fire år av gangen, men kan i enkelte tilfeller innvilges for lengre tidsrom Søker må være bosatt i Melhus kommune Personer med nedsatt funksjonsevne og/eller sammensatte behov av minst to til tre års varighet Nedre aldersgrense er åtte år, kan fravikes dersom det foreligger grunner til det Det skal foreligge uttalelse fra primærlege, legespesialist eller offentlig godkjent helseinstitusjon Ingen egenandel 16

17 2.3. DAG- OG AKTIVITETSTILBUD Aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For de fleste innebærer dette en mulighet for aktivitet på dagtid. Tilbud om ulike former for dagaktiviteter er derfor også en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet Dag- og aktivitetstilbud Dag- og aktivitetstilbud Tjenestebeskrivelse Dag og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år, men kan også være aktuelt for yngre som ikke har annen dagaktivitet. Tilbudene kan være: Dag- og aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Tildeling skjer etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 punkt 5 som sosial og psykososial habilitering, eller punkt 6 bokstav d som avlastning for nærpersoner når vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 om særlig tyngende omsorgsoppgaver er oppfylt. Formål Dag- og aktivitetstilbud er en viktig arena for trening, rehabilitering, trivsel, mestring, sosial deltagelse og kultur Hovedmålet er å gi brukerne egenmestring, aktivisering og deltakelse i dagliglivets gjøremål. Brukerne gis støtte i sosial deltakelse og bidrar til et godt innhold i hverdagen. Målet er at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem Dag- og aktivitetstilbud kan bidra til å trygge hverdagen for brukere samt avlaste pårørende Dag- og aktivitetstilbud gis for å unngå isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremmende tiltak. Dag- og aktivitetstilbud ytes til personer som på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse har behov for tilrettelagt tilbud om aktivitet for formål som beskrevet over. Kriterier/vurdering Det må vurderes om tilbudet vil bidra til å ivareta egenomsorg, sosial deltakelse og aktivisering å forebygge behov for omfattende tjenester i hjemmet eller institusjonsplass å forebygge eller avhjelpe ensomhet og isolasjon å forebygge fysisk og psykisk sykdom å vedlikeholde og/eller forbedre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheter 17

18 Egenandel avlasting for pårørende Kommunen tar betalt etter forskrift om egenbetaling for helse- og omsorgstjenester. Nivå for betaling fastsettes av kommunestyret PÅRØRENDESTØTTE Pårørendestøttende tiltak er tjenester til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Pårørende står for store deler av omsorgsoppgaven og er en viktig ressurs for sine nærmeste Omsorgslønn Omsorgslønn Tjenestebeskrivelse Omsorgslønn er et økonomisk bidrag til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid overfor nære pårørende eller andre Omsorgslønnsordningen har ikke som hensikt å gi de som har særlig tyngende omsorgsarbeid full lønn for de timene de arbeider Den omsorgstrengende må være helt avhengig av omfattende praktisk og/eller personlig bistand for å få dekket sine omsorgsbehov for å kunne bo hjemme Tilbudet kartlegges individuelt og må i hvert enkelt tilfelle vises som den beste løsningen for bruker og omsorgsyter Brukermedvirkning er et viktig element i tjenesten Omsorgslønn opphører ved at pasient/bruker er innlagt ved institusjon eller blir tildelt bolig med vedtak om bemanning Omsorgslønn innvilges for inntil ett år og revurderes ved ny søknad eller når den omsorgstrengende eller omsorgsyterens situasjon endres Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Formål Kriterier/vurdering Omsorgslønn er kommunal godtgjøring til pårørende eller frivillige som yter omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Ordningen gjelder både ektefelle/samboere og andre frivillige omsorgsytere og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. Omsorgslønn kan gis til personer over 18 år. Omsorgsyter må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsyterens situasjon: Antall timer pr. mnd. det ytes omsorgsarbeid Om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid 18

19 For voksne skal det foreligge et særlig tyngende omsorgsarbeid for at omsorgslønn skal være aktuelt hjelpetiltak, for barn skal det komme fram at omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder. Den omsorgstrengendes situasjon (funksjonshemming, sykdom): Kartlegging av brukers behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres Medisinske opplysninger fra fastlege bør vurderes innhentet Om denne hjelpen anses som den beste for den omsorgstrengende Om denne hjelpes anses som den beste utnyttelsen av kommunens ressurser Egenandel Det er en forutsetning at omsorgen som ytes ellers ville ha vært omfattet av kommunens plikt til å sørge for helse- og omsorgstjenester til den enkelte. Det er videre en forutsetning at denne måten å løse det aktuelle omsorgsbehovet på vurderes som forsvarlig. Ingen egenandel Avlastning Avlastning Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Avlastningstjenester innebærer alle typer avlastning, i hjemmet, på institusjon, på dagsenter m.m. Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gi omsorgsyter rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare et sosialt nettverk. Avlastning i form av besøkshjem/weekendhjem Avlastning i form av dagsenter Avlastning i form av døgn i hjemmet Avlastning i form av døgn, aktivitetsbasert Avlastning institusjon/bolig Avlastning timer i hjemmet Avlastning timer utenfor hjemmet, eks støttekontakt Avlastning praktisk bistand husholdning Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-8. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og avlastning for sine daglige omsorgsoppgaver. Hjemmeboende personer med omfattende omsorgsbehov hele 19

20 Kriterier/vurdering Egenandel døgnet. Følgende vurderes: Det skal være et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hvor mange timer omsorgsarbeidet er beregnet til pr mnd. Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes. Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold INSTITUSJONSOPPHOLD Med institusjon menes blant annet sykehjem, aldershjem, barnebolig og avlastningsbolig. Omsorgsboliger og andre tilpassede boliger som bofellesskap, trygdeboliger eller lignende er ikke institusjoner. Beboere i slike boliger betaler leie og bor i sine egne hjem Tidsbegrenset opphold Tidsbegrenset opphold Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester kan gjelde: Behandling og utredning av helsetilstand Tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Kartlegging av hjemmesituasjon Avlastning i institusjon Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Mål for oppholdet skal synliggjøres Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og d. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-8. Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til personer som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjeneste, for utredning og vurdering eller rehabilitering. Korttidsopphold i institusjon kan være et tilbud til: Personer som i en overgangsperiode trenger medisinsk behandling, omsorg ved sykdom, utredning og observasjon samt etterbehandling/oppfølging etter sykehusopphold Personer der rehabilitering utenfor institusjon ikke er nok eller som et tilbud i en lengre opptrenings prosess. Opptrening ivaretas av bemanningen på avdelingen i samarbeid med 20

21 Kriterier/vurdering fysio/ergoterapeut. Personer som har behov for tverrfaglige, koordinerte tjenester for å forbedre eller vedlikeholde sitt funksjonsnivå og å oppleve selvstendighet og mestring. Personer som av helsemessige årsaker, boforhold, utrygghet, risiko for fall og lignende ikke kan gis nødvendig oppfølging og trening i eget hjem Personer med behov for lindrende behandling ved livets slutt og der tjenester ikke kan, eller familien ikke ønsker at disse skal gis i hjemmet Personer som har andre omfattende behov for helse og omsorgstjenester og der heldøgns tidsbegrenset opphold i institusjon vil være best egnet Personer med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov Ulike brukergrupper kan være aktuelle for vurdering av korttidsplass: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus Hjemmeboende personer med forverret helsetilstand o henvendelse fra pasienten selv og/eller pårørende o henvendelse med opplysninger fra fastlege, hjemmetjenesten, andre Der det er nødvendig med døgnkontinuerlig observasjon, oppfølging og behandling av en kortere eller forbigående karakter Der det er behov for palliativ helse- og omsorg Søker må selv ønske korttidsopphold i institusjon. Egenandel Kommunen tar betalt etter forskrift om egenbetaling for helse- og omsorgstjenester. Nivå for betaling fastsettes av kommunestyret. (Viser til eget skriv om betalingssatser) Transport til og fra korttidsoppholdet bestilles og dekkes gjennom Pasientreiser (egenandel dekkes av kommunen) Egenandeler for drosje og for kontroller på sykehuset, tannklinikk o.l. betales av pasient/bruker Etter 60 døgn har kommunen anledning til å beregne vederlag som ved langtidsopphold, jfr. forskrift om vederlag for opphold i institusjon Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Ordinær sykehjemsplass Tjenestebeskrivelse Langtidsplass i institusjon er et botilbud for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Gjelder plass i sykehjem. Mål for oppholdet skal være definert når behovet opphører så kan 21

22 overflytting til annet nivå i omsorgstrappen bli aktuelt. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskes egenverd og livsførsel Å gi et samordnet helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og som ivaretar medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helse- og omsorgtjenester i eget hjem Kriterier/vurdering Andre relevante tiltak som f.eks tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtidsplass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og fra pårørende/verge etter samtykke. Egenandel Pasienten betaler etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon Langtidsplass i institusjon skjermet/ tilrettelagt plass Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass Tjenestebeskrivelse Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et botilbud for personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester i et tilrettelagt miljø. Mål for oppholdet skal være definert når behovet opphører så kan overflytting til annet nivå i omsorgstrappen bli aktuelt. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta brukernes grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskes egenverd og livsførsel Å gi et samordnet helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og som ivaretar medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne. Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av kognitiv svikt (f.eks. personer med demens). Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helse- og omsorgtjenester i eget hjem eller på ordinær sykehjemsplass. Kriterier/vurdering Andre relevante tiltak som f.eks tidsbegrenset opphold i 22

23 Egenandel institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert. Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtids skjermet/tilrettelagt plass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS- registrering fra de aktuelle tjenester dersom søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Pasienten betaler etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon Langtidsplass i institusjon forsterket plass Forsterket institusjonsplass Tjenestebeskrivelse Forsterket institusjonsplass er et botilbud for personer som har et behov for ekstra styrking eller tilrettelegging av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Mål for oppholdet skal være definert når behovet opphører så kan overflytting til annet nivå i omsorgstrappen bli aktuelt. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta brukernes grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et samordnet helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og som ivaretar medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og/eller alvorlig sykdom. Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helse- og omsorgstjenester i eget hjem. Personer som i en periode er i en situasjon som krever tettere oppfølging av personell/kompetanse. Kriterier/vurdering Andre relevante tiltak som for eksempel korttidsplass, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert Det skal innhentes opplysninger fra den som søker om plass og pårørende/verge Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS- registrering, fra de aktuelle tjenester dersom søker mottar andre pleie og omsorgstjenester Det skal innhentes medisinske opplysninger fra fastlege og 23

24 Egenandel spesialisthelsetjeneste, herunder også kompetansesenter som har vært involvert i utredning og oppfølging Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon ANDRE TJENESTER Beskriver andre tjenester som kommunen kan tilby som gjør personer bedre i stand til å delta i samfunnslivet TT- ordningen (Transporttjenesten for funksjonshemmede) TT-ordningen Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Kriterier/vurdering TT- ordningen kan benyttes til fritidsreiser med drosje Det gjelder ikke for reiser dekket av NAV som for eksempel behandling hos lege og sykehus En tur på kortet har en maksimal lengde på 30 km. På en reise kan det maksimalt trekkes to turer. Ledsager kan tas med vederlagsfritt ved behov Godkjenning skjer for en tre-års periode. Etter tre år skal kommunene foreta en revurdering eller det må søkes på nytt TT-ordningen er en fylkeskommunal oppgave og er ment som et supplement til andre rettighetsbaserte ordninger. Ordningen skal gjøre funksjonshemmede mer mobile og i stand til å delta i det alminnelige samfunnsliv. TT-ordningen er et transporttilbud fra dør til dør for innbyggere som ikke kan bruke vanlige kollektive transportmidler, eller som har vesentlige vansker med å bruke dem. Personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom, ikke kan bruke ordinær kollektivtransport. Det vises til retningslinjer for godkjenning av TT-brukere. nning%20av%20tt-brukere% pdf Søker må være folkeregistrert i Sør-Trøndelag. Tilbudet gjelder ikke for funksjonshemming med varighet mindre enn 2 år. Søknadene vurderes restriktivt. Foreliggende egenmelding, erklæring fra lege eller funksjonsvurdering, eventuelt erklæring fra behandlende spesialist, vil være beslutningsgrunnlaget for eventuell godkjenning Egenandel Ved bruk av TT-ordningen betales 30 % egenandel for vanlig drosje og 25 % egenandel for spesialbil. Egenandel betales direkte til sjåfør. 24

25 Parkeringsbevis for forflytningshemmede Parkeringsbevis for forflyttingshemmede Tjenestebeskrivelse Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere motorvogn i hele landet: a) på parkeringsplass reservert for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt b) på avgiftsbelagt kommunal parkeringsplass uten at avgift betales c) på parkeringsplass med skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover med inntil dobbel tid, med unntak av skiltet tidsbegrensning på særskilt avsatt plass for forflytningshemmede med parkeringstillatelse og d) på steder der det er innført boligsoneparkering Lovverk Formål Kriterier/vurdering Parkeringstillatelsen er gyldig i utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter. Vedtak om parkeringstillatelse er hjemlet i lov om vegtrafikk og tilhørende forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede er ikke en tjeneste, men en regulering av parkeringstilbudet for personer som har et reelt og særlig behov for parkeringslettelse. Personer som har særlige behov for parkeringslettelse. 1. Fører av motorvogn Søker har et særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet Årsaken til det særlige behovet for parkeringslettelse er at vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde 2. Passasjer i motorvogn Søker har et særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet Årsaken til det særlige behovet for parkeringslettelse er at vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde Barn kan innvilges p-bevis som passasjer ved akutt og alvorlig oppstått sykdom. Dette kan også gjelde andre som har et behov for f. eks hyppige besøk på St. Olavs Hospital. Søkeren trenger regelmessig hjelp av fører utenfor motorvognen 25

26 Søknad om parkeringstillatelse skal vedlegges legeattest. Kommunen kan innhente supplerende medisinsk vurdering. Forhold som ikke gir rett til tjenesten Det skal gjøres en helhetsvurdering av søkerens situasjon. Forhold som alene ikke gir rett til parkeringstillatelse er bl.a.: Behov for å benytte motorvogn At man har fått støtte til kjøp av motorvogn Problemer med å bære Egenandel Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunal klagenemd. Parkeringsbehov i annen kommune kan bare vektlegges der det er innhentet uttalelse fra gjeldende kommune. Ingen egenandel Vedlegg: Retningslinjer for godkjenning av TT-brukere. Forskrift om tildeling av langtidsopphold og omsorgstjenester i institusjon, vurderingsmomenter og vurderingslister mm. 26