Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 85

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 85

2 2 Samenes Venn nr 1 10 Rakkestad avis hadde en artikkel like før jul om Nordlys samemisjonsforening i Rakkestad som feiret 70 -årsjubileum. Vi har sakset litt fra denne reportasjen. Forening med stort hjerte Tekst: Morten Erik Olsen I år fyller foreningen Nordlys 70 år, og nå i begynnelsen av desember hadde de jubileumsfest hjemme hos Jorunn Kristiansen på Monserud, hvor både sang, hilsningstaler og sosialt samvær stod i fokus. Feiringen foregikk på det årlige adventsmøte, og i år var det ekstra stas når foreningen fylte år. Kirketun sanggruppe stod for det musikalske bidraget, og Bøye Vigdal fra Norges Samemisjon var kommet ens ærend for å hedre jubilanten. - Det hele startet som en pikeforening her i Østbygda, kunne leder i jubileumsåret Mary Solbrække fortelle. To av jentene, Gerd Tjernes og Ragnhild Slåttland har gjennom hele livet vært tilsluttet foreningen med det store hjertet, som har hjulpet mennesker i vårt langstrakte land. Begge to var bare ungjenter den gangen det startet, og de forteller at det lange medlemskapet har gitt dem mye glede i livet. - Det har vært, og er fortsatt, en koselig og trivelig forening, sier de begge, og så er det godt å kunne gjøre noe positivt slik at andre kan få et bedre liv, legger de til. De andre medlemmene rundt bordet nikker samtykkende til dette. Arbeid for Samemisjonen i 70 år Det var stiftelsesmøte 22. november 1939 hos Ingeborg og Nils Schjerpen på Finnestad at foreningen så dagens lys. Det første året var det 42 medlemmer, og møtene var rundt om i hjemmene. Det kunne by på problemer å skaffe en enkel bevertning til en stor flokk på denne tiden. Samemisjonen hadde på den tiden et sterkt sosialt engasjement i Finnmark med sykehjem, aldershjem, barnehjem og menighetssøstre, og mange ville støtte dette arbeidet. Formann Mary Solbrække forteller ellers at Samemisjonen siden 1993 har drevet et omfattende arbeid i Russland (på Kolahalvøya). En har samlet inn bibler, klær m.m og sendt over til befolkningen i de samiske områdene der. I dag nyter folket på Kola godt av foreningen Nordlys` bidrag. Suppekjøkken og midler til trengende står først på dagsorden når hjelpen skal fordeles. Full av beundring Bøye Vigdal, utsending fra Norges Samemisjon, er full av beundring over hva denne foreningen har fått til gjennom årene. De har samlet inn hundretusener av kroner, de har bidratt til at utrolig mange har fått hjelp, de har lindret nød og smerte blant samebefolkningen, sa han bl.a i sin hilsningstale Godt felleskap -Du må skrive at vi har vært svært flinke til å ivareta den sosiale biten også, sier lederen Mary Solbrække. Vi har vært på Østfoldstevner og har vært på utallige bussturer og hytteturer, og vi koser oss veldig sammen, selv om det tynnes i rekkene etter hvert, legger hun til. Foran fra venstre sitter Gerd Tjernes og Ragnhild Slåttland. Begge har vært medlemmer i Nordlys så lenge foreningen har eksistert. Fra venstre Bøye Vigdal fra Samemisjonen, Jorunn Kristiansen, Jenny Karlson, Ruth Tjerbo, Målfrid Tjerbo, Ragnhild Alaas, Gerd Tjernes og Mary Solbrække. Foto: Morten Erik Olsen

3 I dette nr kan du LESE OM: På lederplass Samenes Venn nr Forening med stort hjerte 2 Fritidspredikanten John S Moe 6 En kjær sang 7 Barn og familier som trenger hjelp 8-9 Basar på Vigrestad Øytun er viktig for Alta års tjeneste i Samemisjonen 12 Viktige ord fra vitneboksen 13 Nytt fra Sapmi 14 En ny bok: Fire liv 15 Møter og husbesøk i Kautokeino 16 Forsidebildet Rimfrost - hundekjeks. Foto Bjørg Hernes Framtid og håp Vi har nylig begynt på et helt nytt år. Året 2009 er ubønnhørlig historie, og året 2010 ligger foran oss med mange utfordringer, muligheter og blanke ark. På terskelen til det ukjente og fremmede bærer vi på mange slags tanker, følelser og stemninger i vårt indre. Mange kjenner uro med tanke på alt som ble sagt om klimakrise mot slutten av året 2009, og faren for at vi mennesker kan bidra til å bryte ned mye av øko-systemet på kloden. Andre har vært opptatt av svineinfluensaen og all den fare den har brakt med seg for liv og helse. Media har vært ivrige til å omtale saken, og det gjør ikke saken lettere for følsomme sjeler. Andre er kanskje mer opptatt av den nære sirkel de har rundt seg, ektefelle og barn, andre slektninger, naboer og venner. Der tung sykdom har gjort seg gjeldende i familien, er det mange slags tanker som gjør seg gjeldende både hos barn, voksne og eldre. Hvorledes vil det gå med ham eller henne? Hva skal vi tro og mene om det videre forløp? Vi som sogner til Samemisjonen har også mange slags tanker i møte med det nye året. Vil vi makte å mobilisere våre tropper til en målrettet innsats for evangeliet, eller er det tafattheten og mismotet som vil råde grunnen flere steder? Vi gjør vel i å ta med oss alle de moment vi har satt fokus på så langt. Vi skal ta klimakrisen på alvor, og andre forhold som truer menneskehetens eksistens. Vi må ta hensyn til pandemiens trusler, og den tunge situasjonen en havner i når alvorlig sykdom slår ned i egen familie. Og vi gjør vel i å ha et realistisk forhold til situasjonen i Samemisjonen anno Men midt i alt dette er vi som kristne kalt til å løfte blikket og se opp og fram. Og samtidig som utfordringer, vanskeligheter og trusler banker på døra hos oss, kan vi få lov til å holde fast ved disse sterke ord som står skrevet hos profeten Jeremia kap. 29,11: Mange mennesker tror at Gud har truende, negative tanker om dem. Det har nok som oftest sin grunn i at synden skiller oss mennesker fra Gud, med den konsekvens at en blir redd når Herren nærmer seg med sitt Ord og sin Ånd. Men Guds vilje er ikke en vilje til ulykke. Guds vilje er framfor alt en vilje til frelse for oss mennesker. Han vil ikke ta oss på en negativ, truende måte. Nei, han vil ta seg av oss i kjærlighet, omsorg og nåde. Han vil gi oss framtid og håp. Når disse tankene om framtid og håp begynner å leve i våre sinn, da får det konsekvenser for hele livet. Håpløsheten og mismotet blir byttet ut med positive og bærekraftige tanker om framtida, og tillit til at Herren vil velsigne meg og bevare meg på den videre livsreise. Han vil være med meg helt fram. Håper skuffer ikke sier apostelen Paulus i Rom. 5,5. Og om vi tar med sammenhengen det står i, finner vi disse ord i Rom, 5, 3a-5: For vi vet at trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvende sinn får håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss. Håpet skuffer ikke, for det er rotfestet i Guds dyrebare kjærlighet. Og Gud har ikke spart på sin kjærlighet til oss. Han har øst den ut i rikt monn i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som han har gitt oss. Hva slags motto ønsker du å sette over året 2010? Kanskje skulle ordene Framtid og håp være ditt motto for liv og virke. Send motløsheten og nederlagsstemningen på dør, og ta imot det som Herren vil gi deg også i år. Han vil gi deg framtid og håp! Magne Gamlemshaug For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

4 4 Samenes Venn nr 1 10 Rohkos Ávkkehis bálvaleaddjit - geatnegasat duođaštit Viidnegárddi sotnabeaivi - Lukas, 17,7-10 Teaksta: Bjarne Gustad Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Jos muhtumis lea bálvaleaddji boltumin eatnama dahje guođoheamen sávzzaid, dadjá go son dalle bálvaleaddjái go dat boahtá giettis: Boađe dál čohkkedit beavdái? Ii, son baicca dadjá: Ráhkat munnje mállásiid, čavge boahkána ja bálval mu dan botta go mun boran ja jugan. Maŋŋil beasat ieš gis boradit ja jugadit. Giitá go son bálvaleaddji go dat dagai dan maid lei gohčohallan? Ii! Seammá láhkái dii ge: Go dii lehpet dahkan visot maid lehpet gohčohallan, de celket: Mii leat ávkkehis bálvaleaddjit ja leat dušše dahkan dan maid mii leimmet geatnegasat dahkat. Lea bassi gohččun čuovvut Jesusa. Mii čuovvut min stuora Hearrá ja Oahpaheaddji ja dovdat iežamet fátmmastuvvon su stuora oktavuhtii. Fuomáškeahttá njáhká jurdda ahte mun ieš ge lean stuoris. Mun dagan olu buriid daguid Ipmila riika ovddas ja olbmuin leat buorit ságat mu birra. Jesus muitala dán veardádusa midjiide, vai mii eat mana goargatvuhtii. Jesus váldá min lusas, juohká midjiide su árpmus ja ráfis. Mii beassat, seammaládje go apoastalat, orrut oadjebasat Jesusa lahka. Ja dasto son vuolggaha min sárdnidit. Mii beassat mielde bassi doaimmas, sárdnidit evangeliuma, sániiguin ja daguiguin: Dii lehpet mu duođašteaddjit. (Apoastaliid dagut 1,8). Oallugat min birrasiin dárbbašit fuomášit ahte Ipmil lea lahka. Sii dárbbašit dan gullat dus, dainna vugiin movt don dan muitalat. Du sániiguin šaddá evangelium eallin ja jáhkehahttin. Olbmot oidnet man mávssolaš evangelium lea dutnje. Go olmmoš dovdá Ipmila, de ii sáhte dan čiegusin doallat. Kristusa ráhkisvuohta bágge min addit dan viidáseappot: Vuoi mu, jus mun in sárdnit evangeliuma!, cealká Paulus. (1. Kor. 9,16). Risttalaš olbmuin lea geatnegasvuohta muitalit Ipmila bestojumi birra. Dát geatnegasvuohta lea duohta illun. Buoremus bargu olbmos lea ahte addit Kristusa searvevuođa viidáset. Movt dat galgá dáhpáhuvvat? Juohke láhkái. Buohkat galget beassat gullat ja vásihit, it galgga moraštit movt dat galgá dáhpáhuvvat. Ráhkisvuohta diehtá geainnuid! daddjo muhtin dárogielat sálmmas. (Sangboken 719, 3.vearsa). Dutnje láhččojuvvo dilli juohke beaivvi. Smávva dáhpáhusat ja geažuheamit du árgabeaivvi eallimis, čájehit earáide Ipmila árpmu. Dasgo mii leat Ipmila dahku, son lea sivdnidan min Kristus Jesusis buriide daguide, maid Ipmil juo ovdal lea bidjan gárvvisin midjiide, vai mii vádjolivččiimet daid siste. (Efesos 2,10). Ipmil lea du válljen, muhto son ii leat gitta juste du daguin iežas sága oažžut ovdan. Jus don it dáhto, de gávdnojit duhát eará geaid Ipmil sáhttá geavahit, son sáhttá velá geđggiide ge geavahit. Amma muittát go Jesus bođii riidedettiin ásena alde ja olbmot čurvo: Hosianna!? Muhtimiid mielas lei ilá stuora ávvu, ja bivde iigo Jesus šikko sin. Muhto son vástidii: Mun cealkkán didjiide: jos sii jávohuvašedje, de geađggit čuorvugoađášedje. (Lukas 19, 40) Man buorre lea diehtit ahte olmmoš lea ávkkehis bálvaleaddji. Dutnje ii leat dárbu, ja aiddo dat doalaha min eret váldimis mávssu dahje mannat gudneáŋgirvuhtii ja čeavláivuhtii. Mii leat dego rievvár ruossas. Son ii ánssášan bestojuvvot, muhto liikká bestojuvvui, ja son buvttii ovdan vuollegis rohkadusa, mii duođaštii doaivaga Ipmilii. De lei muhtin áhkku, son lea dál jápmán. Son lei erenoamáš áŋgir heakkelastit ja TV geahččat, eandalii faláštallama: čuoigamiid ja spábbačiekčama. Dát áhkku manai álohii Bingos ja unnán beroštii girkus ja rohkosviesus. Son lei gullan biibbalmuitalusaid skuvllas, muhto su bárdni ii lean goassege su gullan namuheame Jesusa dahje Ipmila. Maŋemus áiggiid buohcagođii jápmindávddas, ja bárdnái lei imaš oaidnit eatnis nu ilolažžan ja duhtavažžan. Son veallái seaŋggas ja roahkkadit duođaštii: Mun manan ruoktot Jesusa lusa! Mun šattan illui go vásihan Ipmila ráhkisvuođa su Bártnis bokte. Mun háliidišgoađán duođaštit dán. Vare Ipmila Bassi Vuoigŋa veahkehivččii min dasa. Dasgo mis ii leat válljenmunni. Mii leat geatnegasat ráhkistit guhtet guimmiideamet nu movt Kristus lea min ráhkistan: Mun attán didjiide ođđa báhkkoma: Ráhkistehket guhtet guimmiideattet. Nugo mun lean ráhkistan din, nu galgabehtet dii ge ráhkistit guhtet g u i m m i i d e a t t e t. (Johannes evangelium 13,34).

5 Andakt Unyttige tjenere - skyldige til å vitne Samenes Venn nr Vingårdssøndagen - Lukas, 17,7-10 Tekst: Bjarne Gustad Ill.: Frode Kalleland Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: Kom nå og sett deg til bords? Nei, han vil si: Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat. Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.» Å følge etter Jesus er et hellig kall. Vi følger vår store Herre og Mester og kjenner at vi er med på noe stort. Umerkelig kan den tanken komme snikende at jeg selv også er stor. Jeg gjør mye bra i Guds rike og folk har sagt mye godt om meg. Jesus gir oss denne lignelsen for å minne oss på ikke å bli h o v m o d i g e. Jesus tar oss inn til seg, gir oss av sin nåde og fred. Vi får som apostlene v æ r e i Jesu t r y g g e n æ r v æ r. Så sender han oss i vei. Vi får del i et hellig oppdrag; å forkynne evangeliet, i ord og handling. Dere skal være er mine vitner. (Apostlenes gjerninger 1,8) Omkring i vår krets er det mange som trenger å få ta til seg at Gud er nær. De trenger å høre det fra deg, sagt på din måte. Med dine ord, blir evangeliet gjort levende og troverdig. Folk ser at det betyr mye for deg. Kjennskapen til Gud kan ikke holdes hemmelig. Kristi kjærlighet tvinger oss til å gi den videre. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!, sier Paulus. (1. Kor, 9,16) Alle kristne har plikt til å fortelle om Guds frelse. Denne kristenplikten er en sann glede. Det største vi kan gjøre er å gi Kristusfellesskapet videre. Hvordan skal det skje? På alle mulige måter. Alle må få høre og erfare, og du trenger ikke bekymre deg for hvordan det skal skje. Kjærlighet oppfinnsom gjør! har du kanskje hørt. (Sangboken 719,3.v.) Det vil bli tilrettelagt for deg for hver dag. Små hendelser og vink i hverdagen som sporer Guds nåde gjennom ditt liv til andre. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Efeserne 2,10) Gud har utvalgt deg, men han er ikke avhengig av akkurat deg for å få sitt budskap fram. Er du uvillig, finnes det tusen andre som han kan bruke, ja han kan til og med bruke steiner. Husker du den gangen Jesus kom ridende på den lille eselfolen og folket ropte Hosianna!? Noen syntes det ble for mye til hyllest, og sa til Jesus at han skulle få dem til å stoppe. Men han svarte: Jeg sier dere: Dersom de tier skal, skal steinene rope. (Lukas 19, 40) Tenk så befriende å få se på seg selv som en unyttig tjener. Du er overflødig, og nettopp det hjelper oss fra å ta betaling eller bli ærekjære og hovmodige. Vi er alle som røveren korset. Han hadde ikke gjort seg fortjent til å bli frelst, men likevel ble han det, og han bar fram en ydmyk bønn som vitnet om håpet til Gud. Det fortelles om en dame som var død. Hun hadde vært utrolig interessert i hekling og TV-titting, særlig sport; ski og fotball. Hun skoftet aldri en mulighet for å gå på Bingo. Kirke og bedehus viste hun ingen særlig interesse for. Hun hadde nok fått høre bibelfortellinger på skolen, men sønnen hadde aldri hørt henne snakke om Jesus eller Gud. I det siste hadde hun blitt dødssyk, og sønnen var meget overrasket over at moren virket så glad og fornøyd. Frimodig lå hun i sengen og forkynte: Jeg skal hjem til Jesus! Erfaringen av at Gud elsker meg ved sin Sønn gjør meg veldig glad. Jeg vil gjerne vitne. Må Gud ved Den Hellige Ånd gjøre oss i stand til det. For vi har ikke noe valg. Vi er skyldige å elske hverandre slik som Kristus elsket oss: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. (Johannes ev. 13,34)

6 6 Samenes Venn nr 1 10 Dere må ikke sove så mye! Tekst og foto: Jon Amundal John Sørensen Moe fra Klæbu (79 ) minnes dette som en etiopisk prest sa i forbindelse med et besøk her i Norge. Presten sa det til de norske kristne, og det han ville si var dette : Dere må sette av tid til bønn. John tror bønnen er veldig vik tig i det kristne arbeidet. Ja det står eller faller her, mener han. John har vært frivillig fork ynner i Trøndelag krets i ca 20 år, og vi har tatt en tur til Klæbu for å slå av en prat om dette. John Sørensen Moe. 80 år 11. februar - GRATULERER! Bestyrer på Bråliheimen Før John begynte som frivillig forkynner i Samemisjonen var han bestyrer på Bråliheimen*, en institusjon for psykisk utviklingshemmede som Samemisjonen drev på Byneset ved Trondheim. Også i tiden som bestyrer tok John på seg enkelte møter, noe han likte godt, og som tidligpensjonist da Bråliheimen ble lagt ned, så han det som en fin mulighet for å få bruke noe av sin tid og sine krefter. Jeg er ikke skapt for å sitte hjemme, sier han. Bråliheimen ble til som en følge av evakueringen av Lebesby aldershjem til Trøndelag i Da krigen var slutt, ble de eldre boende her på Byneset, og da de etter hvert døde, fikk Samemisjonen spørsmål om å drive Bråliheimen som en institusjon for psykisk utviklingshemmede, noen en gjorde til Meningsfull og positiv pensjonisttid Det har vært meningsfulle og positive år for meg, sier John, og så får en håpe jeg har fått bety noe for enkeltmennesker både i livet her og når en ser det i evighetsperspektiv. Han ser tilbake på de snart 20 årene som frivillig forkynner med både glede og takknemlighet. Jeg har fått møte og bli kjent med mange fine mennesker, sier han, og jeg har et ønske om og en nød for at jeg kan få være til nytte i Guds rike. Det har selvsagt ikke vært bare enkelt, fortsetter han, men kona har støttet meg hele tiden. En utfordring kan det også være å komme inn i heimen og bo hos fremmede mennesker. Ja, utfordringen og spenningen i den forbindelse kan være vel så stor hos dem som skal ta imot slike som meg, sier John. Men ved å komme slik inn i heimene kommer vi hverandre nær, og det kan gi mulighet for mange rike samtaler. Men det krever evne av oss til å komme i kontakt med folk, understreker John. Forkynn kjærlighet! Et menneske sa til meg før jeg begynte å reise: Forkynn kjærlighet. Det er et råd jeg har tatt med meg, sier John. Personen som gav rådet hadde ingen klar kristen bekjennelse, men rådet var gitt av både omsorg og alvor. Det betyr ikke at min forkynnelse bare er søtt kliss. Nei, jeg vil fortelle at Jesus kom for å frelse oss, og at denne frelse gjelder for alle mennesker. Men jeg vil ikke møte tilhørerne med domsord. Jeg vil gjerne få understreke Guds uendelige kjærlighet, og at Jesus kan frelse alle som kommer til Ham. Jesus er glad i oss akkurat slik vi er. Og så vil jeg gjerne understreke for de som er kommet til tro at kristenlivet må leves i praksis. Vi må leve ut Jesu kjærlighet. John har ikke bare forkynt Guds ord i kirker, bedehus og heimer, nei, han har også hatt ansvar for halvparten av sendingene på et nærradioprogram, Samemisjonens halvtime (annenhver uke). Det har vært rikt å få forkynne, sier han, og godt er det når noen gir respons på det du bærer fram. Du bruker enkle, vanlige ord og vi forstår deg, har flere sagt Trygg i Samemisjonen Jeg har kjent meg trygg med å få være i Samemisjonen, sier John. Det er ikke alt som er like bra eller alt jeg kjenner meg hjemme i i forskjellige kristne retninger, fortsetter han, og selv om jeg ikke er helt enig i alt det

7 Samenes Venn nr som Samemisjonen står for, har jeg alltid kjent meg respektert. John understreker at det kanskje er en fordel at det er en liten organisasjon, der vi kommer hverandre nær og kjenner hverandre. Ja, jeg er blitt glad i denne misjonen, og jeg er glad for at jeg har fått bruke mange av mine år som frivillig forkynner her (dvs. uten lønn), sier John bestemt. Jeg kan trygt anbefale det for flere. Ikke redd for å dø Det er litt vemodig å bli gammel, sier John, og tenker vel på at han i februar blir 80 år. Men han virker slett ikke gammel når du prater med han. Glimtet er der i replikkene, og hjertet banker for at nye generasjoner skal få møte Jesus. Men tanken er jo der, sier han, jeg vet jo at det menneskelig sett ikke er så lenge før mitt liv er slutt på jorden. Men jeg er ikke redd for å dø. Jesus har gått foran og vil gå med hele veien. Det blir spennende å møte Han Sangen min ved Beint Håkon Hansen Helt fra min ungdom har sangene fra Fanny Crosby fulgt meg gjennom livet og gitt meg trosstyrke. Jeg kan nevne disse: " La meg få høre om Jesus " - "Gå til Jesus kvar og ein " - "Vis meg veien kjære frelser " og "Salige visshet " Dette bare for å ha nevnt noen av de sangperler den trosprøvede sangforfatter har gitt oss. Den av Fanny Crosby`s sanger som først vant inngang verden over, var " Gå meg ei forbi, o Jesus " Bakgrunnen for sangforfatteren er beretningen om den blinde ved Jerikoveien. Han hørte at Jesus skulle komme, og var redd for at han skulle gå forbi. I tidligere vekkelsestider har vi opplevd at mennesker befant seg i samme situasjon. Denne sangen er for meg en bønn til Gud om at Jesus ikke går forbi meg, men hører min bønn i dag. Det har gitt meg glede og trygghet i det daglige liv. Derfor er dette blitt min sang. 1. Gå meg ei forbi o, Jesus, hør min bønn til deg! Og når andre du velsigner, glem da ikke meg. 2. La meg ved din nådetrone Finne trøst og fred, Når jeg her i barnlig tillit Ydmykt kneler ned. 3. På din nåde kun jeg stoler, På ditt dyre blod. Leg mitt sønderknuste hjerte. Gjør meg ren og god! 4. Jesus, du min gledes kilde, Lys og liv for meg, Alt hva jord og himmel eier, Intet er mot deg! Kor: Jesus, Jesus, hør min bønn til deg: Når de andre du velsigner, glem da ikke meg! Velkommen til Kolafest i Trondheim Lørdag 20. Februar kl blir det Kolafest i Misjonssalene, Sommerveiten i Trondheim. Det blir andakt ved Aina Toven Malum, og sang / vitnespyrd ved Frelsesarmeens strengemusikk fra Levanger. Vi vil også høre/se nytt fra Kola. Bevertning og utlodning. DÁLVEČOAKKALMASAT KÁRÁŠJOGAS 2010 SAMEMISJONENS VINTERSTEVNER Dato: Beaivi Dii Gos? Dag Kl. Hvor? Maŋŋebárga Suomageaidnu 74 Kirsten Rávdna og Tirsdag John Aslak Johansen Gaskavahku Stuorraluohkká 15 "Tellefsenhuset" Onsdag Peisestua, Karasjok kirke Duorastaga Geahtaveadji Anne Kirsten Johnsen Torsdag Peisestua, Karasjok kirke Bearjadaga Svineng Sara Ellen og Fredag Leif Petter Grønmo Peisestua, DSF anlegget Radio DSF Forbønnsprogram Lávvardaga Peisestua, DSF anlegget Festmøte Lørdag Sotnabeaivve Karasjok kirke Ipmilbálvalus/Gudstjeneste Søndag Karasjok kirke Čoakkalmas/møte Radio DSF overfører Radio DSF'a sádde čoakkalmasai ja ipmilbálvalusai seamma beaivve dahje beaivvi maŋŋá. Lea vejolašvuohta addit addáldaga Sámemiššuvnabargui daid čoakkalmasain. Radio DSF sender møtene enten samme dag eller dagen etter på de faste sendetider. Under møtene er det anledning til å gi en gave til Samemisjonens arbeid. SÁRDNIDEADDJIT/TALERE: Magne Gamlemshaug, Leif Petter Grønmo, Anders M. Sokki og Alf K. Tellefsen

8 8 Samenes Venn nr 1 10 Barn og vanskeligstilte familier trenger hjelp Tekst og foto: Sigfred P Giskegjerde Kjære givere fra Norge! Takk for deres gaver, som ble brukt til å organisere suppekjøkken i Revda og Lovozero. Suppekjøkkenet begynte i de vanskeligste perestroika årene, og har gitt mat til barn hvert år i alle disse årene. Det er vanskelig å forestille seg hva som hadde skjedd om ikke suppekjøkkenet hadde vært i disse vanskelige årene. Uten suppekjøkkenet og nabohjelpen, bare tanken er vanskelig å forestille seg. De som har hatt sitt arbeid tilknyttet gruvene har enten ikke fått lønn, eller lønnen er blitt holdt tilbake opptil 8 måneder. Jeg ønsker med dette å si dere en STOR TAKK, og bukker dypt foran dere for at dere har gitt våre barn mat og klær i denne vanskelige tiden. I dag har Samemisjonen forsatt suppekjøkkenet for over 60 av disse barna, men det er enda flere som har behov for hjelp. Totalt er har vi lister på 85 barn som også trenger denne hjelpen, og vi håper at det blir mulig å gi dem dette tilbudet fra februar Vi har også noen voksne som mottar suppekjøkkenhjelpen, da de er i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Om noen ikke kommer på suppekjøkkenet er det alltid køer med de som ønsker å overta matbiletten, og noen må gå skuffet hjem fordi det ikke er noe mat til dem. Røde Kors Murmansk har ikke lenger noe suppekjøkken i Revda og Lovozero, og derfor er Samemisjonens suppekjøkken redningen for de som har det vanskelig her. Det er godt med mat for en som er sulten. Suppekjøkkenet er godt å ha for disse jentene. De barna som går på vårt suppekjøkken er fra vanskeligstilte familier, og det er mange som enten kommer fra en familie helt uten inntekter, eller bor hos bestemor. Tusen takk for at dere hjelper disse barna! Her skal dere få noen konkrete eksempel på de som trenger eller får hjelp igjennom Same - misjonen. Familie 1. Barn: Gutt på 7 år og tvillinger (jenter) på 2 år Mor jobbet i aviskiosken før hun fødte tvillingene. Den ene jenta ble født med medisinske problemer, og dette har Mor og tre barn.

9 Samenes Venn nr ført til at mor har måttet pendle i mellom Murmansk og Revda. Dette har vært nødvendig for å følge opp barnet. En reise til Murmansk for behandling koster fra NOK. Mor måtte si opp jobben i aviskiosken, og får derfor ikke utbetalt arbeidsløshets trygd. Hun får utbetalt 80 NOK i barnetrygd for de tre barna. I tilegg får hun en sosialstøtte på 150 NOK i måneden. Mannen har jobbet ved gruveselskapet, men der har de ikke fått lønn på flere mnd. Han har nå begynt å pendle til Kirovsk for å jobbe i gruvene, men fast arbeid får han bare om han består eksamen. Inntil denne eksamen er bestått, vil han bare få utbetalt litt lønn. Familien lever i dag på invalid pensjonen til jenta med medisinske problemer, og får totalt utbetalt NOK i måneden. Dette skal dekke alle utgifter som de har - men de er mye større. Familie 2 Barn: Gutt på 1 år og jente på 8 år Denne familien bodde i Olenogorsk en tid, men ble utsatt for eiendomssvindel. Når far var uten de rette dokumentene ble de flyttet tilbake til Revda, og måtte leie seg leilighet pga. pengene som de tapte på svindelen. De flyttet til Olenogorsk i den tro at han skulle få jobb og god lønn, men det var bare ord fra en eiendomsmegler. Mor, far og to barn. I dag jobber far som losser, og Lovozero Region har ingen muligheter til å hjelpe denne familien. Begrunnelsen er at de er uten dokumenter, og derfor er Samemisjonens suppekjøkken den eneste hjelperen. Vi håper dere forstår hvor takknemlige de er her for at dere gir denne hjelpen. Stevne i Åfjord Tekst: Jon Amundal Foto: Vidar Daltveit Sigurd Amundal Samemisjonstevne for Samemisjonen har lang tradisjon i Åfjord. I mange år har det vært i september, men i år ble det holdt 15. november.stevnedagen startet med gudstjeneste i Åfjord kirke med spr. Kristian Kjenes og Jon Amundal. Ca personer var møtt fram, og de fikk møte denne søndagens budskap fra 1. Tim 2, 1 6a om å be for personer som har ledende stillinger i samfunnet. Gud vil at vi skal få bo i et godt samfunn og få føre et stille og fredelig liv, som Paulus uttrykker det. Men Gud har tanker for oss også ut over dette livet: Han vil at alle mennesker skal bli frelst! Jesus er Frelseren (og mellommannen) som kan føre oss inn i samfunn med Gud og gi oss evig liv. Nattverdbordet var også dekket, og mange fikk på denne måten motta Guds synlige nåde og frelse. På ettermiddagen fortsatte stevnedagen med misjonsfest på Å misjonshus. Petter E. Skansen ledet samværet, og Åfjord kirkekor deltok med sang. Jon Amundal deltok også her, og hadde både andakt og i informasjon om arbeidet. Også på dette samværet var det noe over 30 personer tilstede. Ved slutten av samværet fikk formann i Tabitta smf, Brit Kverndal, ordet. Hun overtok som formann tidligere i år, og nå ville hun markere en takk til han som hadde vært formann før henne, Sigurd Amundal. Brit kunne berette at Sigurd har vært formann i foreningen i nærmere 50 år, og nå ville foreningen gi han en synlig takk for dette. Et flott serveringsfat ble overlevert - til stor applaus i salen. En fin stevnedag gikk mot slutten, men helt til slutt ble vi servert nydelig bevertning. I gaver til Samemisjonen kom det inn bortimot 7000 kr

10 10 Samenes Venn nr 1 10 Samemisjonsbasar på Vigrestad misjonshus 30. oktober 2009 Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Nå er det like før møtet tar til. Loddkjøpere i bakgrunnen, formann Ragnhild Høien foran til venstre. Basaren på Vigrestad har lang historie. Vi har en regnskapsbok som går tilbake til På første side står det: Vigrestad finnemisjonsforening. Gjenoptatt den 8 oktbr Etter basaren i 1929 sendte foreninga 200 kr til misjonen. Årets basar var nr 81 siden gjenopptakelsen. Mange møtte opp for å være sammen med oss. Ett par uker i forveien var det loddsalg på det lokale samvirkelaget, og de som ikke hadde kjøpt lodd da, fikk gjort det på basaren. Åresalg var det og. Vi er svært fornøyd med resultatet kr kunne vi sende misjonen etterpå. Et hundretalls gevinster ble loddet ut. Foreningen har ikke skaffet alle selv. Vi er ikke fler enn fem, men vi har mange venner. Mange gevinster kommer fra tidligere medlemmers barn, svigerbarn, barnebarn, tantebarn... Formann Ragnhild Høien trakk i trådene, og støttetroppen vår gjorde sitt til at basaren ble gjennomført på en god måte. Vi er svært glade for disse som hjelper oss år etter år. Ragnhild fortalte også om uventet hjelp under forberedelsene. Misjonsinfo og andakt Odd Eivind Høyvik ga oss nyheter fra misjonen, både takkeemner og bønneemner. Om vi ber Jesus om noe i hans navn, vil han gjøre det. Å velge det rette språket når en vil ha fram et budskap, er viktig. Det hadde den nye sekretæren vår fått erfare. Noen ganger er det lurt å legge dialekten sin til side, og snakke slik boka gjør, på bokmål. Sakkeus måtte se Jesus. Fordi han var liten, klatret han opp i et tre der han hadde utsikt. Det fikk ikke hjelpe om de andre lo av ham. Det var viktigere å se Jesus. Jesus ville møte Sakkeus, også, hjemme hos ham. Det hadde kanskje ikke de andre ventet seg. Tollerne var ingen velsett yrkesgruppe. Luk. 19,1-10. Jesus vil gjerne se oss, komme helt inn, og se hvordan vi har det. Om vi har noe å vise til, eller vi hører med blant de fortapte, som ingenting har, spiller ingen rolle. Jesus gjør ikke forskjell. Alle har like stor verdi for Jesus. Odd Eivind pekte på at vi som vet om Jesus har ansvar for å spre ryktet om ham ut, inntil han kommer. Alle må få høre om Jesus! En god matpause hører med. Vi gjør det enkelt, med stående bufé, På bordet står engangsservise, kaffe, te, saft, kringlebiter, krans, lapper. Noen står og spiser, noen går og spiser, de fleste sitter i benkeradene. Noen er så pratelystne at de nesten ikke får tid til å spise. Loddselgerne skriver så blekket spruter, og rekker noen kakebiter og kaffeskvetter innimellom. Noen selger årer. Andre hilser på hverandre og sier takk for sist. En viktig del av basaren står igjen. Trekningen. Eller Blant de mange gevinstene var et tre det vokste sokker og tøfler på. Treet ble høstet, og "bladene" loddet ut. Noen sokker fulgte det tøfler med.

11 Samenes Venn nr kunngjøringen av den. En foreningsvenn har et dataprogram som gjør slikt. Dermed var det unnagjort på forhånd, og det gikk fort å dele gevinstene ut.. Noen småjenter hjalp til med det. Det er et viktig verv å være gevinstbud. Sang- og musikkinnslag Underveis har vi hatt hjelp av Husets trekkspillklubb. De trakterer trekkspill så vel som egne stemmer, og gode tekster ga de oss. Pianist var også med. I denne gruppa er ungdom i flere aldre, i hvert fall en over 80 år. I salen sitter mennesker med et enda større aldersspenn. Hva passet da bedre enn at trekkspillgruppa sang denne sangen med tekst av Thomas Ball Barratt i Hele teksten står i Sangboken på nr 454. Løft ditt blikk, du ungdomsflokk, se korsets tegn flammende på himlen over jordens egn! Se det stråler nå fra nådens fane ned! Fold det korsets merke ut! Kor: Fold det gamle merke ut! Fold det gamle merke ut! La det vaie over Norges ungdomsflokk! Fold det gamle merke ut! Husets trekkspillklubb deltok med sang og musikk på basaren vår. Øytun folkehøgskole viktig for Alta Tekst: Jon Amundal etter artikkel i Alta-posten Foto: Magnus Swensson Da kommunestyret i Alta på sitt møte like før jul fikk et benkeforslag fra Knut Klevstad (KrF) om å gi støtte til Øytun folkehøgskole, ble skolen tildelt kr uten å ha søkt om støtte. Og forslaget ble også vedtatt uten saksforberedelse og uten debatt. Dette forteller Alta-posten. Ordfører Geir Ove Bakken i Alta medgir at det er helt uvanlig at kommunestyret åpner pengesekken uten en forutgående søknad eller saksforberedning. I denne saken ble pengene bevilget uten framlagt budsjett, regnskap eller forutgående vurderinger fra administrasjonen eller underliggende politiske fora. Jeg kjenner ikke til at vertskommunetilskuddet til Øytun har vært diskutert på noe nivå i kommunen i Samtidig tror jeg politikerne i Alta er godt kjent med den formidable jobben som Øytun gjør som markedsfører av Alta. I tillegg er de også med på ulike arrangement i lokalmiljøet, blant annet som medhjelpere under Finnmarksløpet, forklarer ordføreren. Som eierorganisasjon gleder vi oss stort også i Norges Samemisjon over det gode omdømme som Øytun har i Alta. Skolen startet skoleåret med 117 elever, og alle linjene på Øytun har en eller annen vinkling opp mot friluftsliv. Hele skolen var i november på tur til Kola, og en klasse har vært på padletur ved Lovozero. Vi håper i et senere nr å gi noen glimt fra skolen

12 12 Samenes Venn nr år i Samemisjonens tjeneste Tekst: Magne Gamlemshaug Jon Amundal begynte i Samemisjonens tjeneste i november 1974, og dermed kunne han se tilbake på 35 års tjeneste i misjonen i november i Milepelen ble først markert i enkle former på Hovedkontoret en dag i november. Men 5. desember ble 35 års jubiléet markert under Samemisjonens julesalg i Sommerveiten i Trondheim med en stor forsamling til stede. Det var gen.sekr. som foresto markeringen med en tale til heder for Jon Amundal og hans hustru Gunbjørg. Talen rommet bl.a. følgende informasjon: De 13 første årene arbeidet Jon Amundal som forkynner i Trøndelag krets, og i løpet av disse årene ble han godt kjent i Trøndelagsregionen og de nærliggende områder. I 1987 tok han fatt som kretssekretær i Trøndelag krets etter Anton Vesterfjell. De 2-3 siste åra har Jon vært både kretssekretær og redaktør i Samenes Venn, - ca. ½ stilling på hver. I årenes løp har Jon arbeidet en god del blant barn og unge. Han har deltatt på mange leirer, og han har delt Ordet på møter, stevner og gudstjenester. Han har besøkt flere andre kretser med Guds ord, og han har deltatt på stevner og møter i Finnmark. Jon har vært arbeidernes representant i Landsstyret i flere perioder, og de siste årene har han også vært bladmann. Og som redaktør i Samenes Venn har han satt fokus på Samemisjonens arbeid både i Norge og på Kola, og han har hentet fram stoff som har bidratt til å øke kunnskapen om de områder der samene bor. Jon Amundal har et lunt og vennlig vesen, og det har vært et aktivum i alt hans liv og virke. Det er trivelig å arbeide sammen med han. Det kan også vi som er hans medarbeidere på Hovedkontoret bekrefte i fullt monn. Jon har delt Ordet med varme og innlevelse, og det har ligget ham på hjertet å tegne et sant og utfordrende bilde av Overrekkelsen. Foto: Aud Gamlemshaug Jon med kaken. Foto: Thor Henrik With Jesus, vår kjære frelser, slik at de som hørte på kunne bli glade i Jesus, og velge Ham som Herre for hele livet. Jon har også vist omsorg for gamle og syke som han har møtt på sin vei, og han har vist at han har gode administrative evner. Gen.sekr. avsluttet sin tale på følgende måte: Det er så mye godt å si om deg, Jon, og i dag vil vi si deg en varm takk for alt det du har gjort for Samemisjonen gjennom de 35 år du har vært i misjonens tjeneste. Og så vil vi si deg en inderlig stor takk for det du har vært for oss som medkristen, broder og venn. Samtidig som vi takker deg for trofast tjeneste, og ønsker deg Guds rike velsignelse over ditt videre virke, vil vi også si en varm takk til din kjære Gunbjørg, som har stått trofast ved din side, i medgang og motgang, siden ungdommens lyse vår. Måtte Gud velsigne Jon, Gunbjørg og hele familien, i dag og de dager som ligger foran! Etter talen ble det overrakt en gave til Jon Amundal, og Gunbjørg fikk en pen blomsterbukett ledsaget av vennlige takkens ord. Etter denne markeringen fortsatte julesalget sin jevne gang. Det var imidlertid mange som sa at det var både godt og riktig at Jon Amundal fikk denne takk og heder i nærvær av mange misjonsvenner.

13 Samenes Venn nr Overbevisende ord fra vitneboksen Tekst: Egil Sjaastad For noen år siden satt jeg i et teater og hørte Markusevangeliet bli opplest. Ord for ord. Dette evangeliet inneholder de beretningene om Jesus som Markus skrev ned etter samtaler med apostelen Peter. Det var underlig å sitte der. Å høre hele evangeliet i sin sammenheng gjorde et sterkt inntrykk. Jeg tenkte: Slik var det nok Peter og Markus hadde ønsket det. Jesus sa engang til disiplene sine: Men også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen (Joh 15:27). Markusevangeliet og de andre evangeliene er apostlenes vitnesbyrd. De vitner ikke imot ham, men for Jesus. Da jeg sammen med noen hundre andre hørte Tindberg lese, tenkte jeg på disse Jesus-ordene. Vi hørte en klar røst fra vitneboksen. Gud selv hadde kalt apostelen til å vitne om det han hadde sett og hørt fra begynnelsen. Og vitnesbyrdet dreide seg om Jesus. En rettsstrid Jesus visste at mange kom til å vitne imot ham. Det skjedde i hans jordeliv, og det gjentar seg i kirkens historie. Disse vitnene prøver alle å hindre oss i å ta konsekvensen av apostlenes vitnesbyrd og la livet bestemmes av ham. Det foregår dermed en konstant rettsstrid om Jesu person. Evangeliene tegner et bilde av Jesus. Mangefasettert. Det er bildet av et menneske. Ja. Men det sprenger alle rammer. Vi ser konturene av en som handler som om han er Gud, taler som om han er Gud, knytter mennesker til seg i etterfølgelse som om han er Gud. Noen ganger refererer vitnene til hans egen selvpresentasjon f.eks ved formuleringen Jeg er den jeg er (Joh 8:24). Slik er det bare Gud som har rett til å tale. Vitnene i denne vitneboksen var sammen med Jesus fra begynnelsen. Og de møtte ham etter oppstandelsen. De så ham, betraktet ham, rørte ved ham. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord (1 Joh 1:1). Ubalanse? Noen i teateret tenkte nok: Evangeliet er visst ikke noen ordinær biografi. Hvorfor hører vi så mange detaljer om den siste uka? Det gir ubalanse i framstillingen!? Bibelens svar er entydig: Jesus skulle oppfylle løftene om en frelser. Denne frelseren måtte fornedres før han kunne opphøyes. Derfor denne ubalansen. Jesus døde for våre synder etter skriftene og oppsto til vår rettferdiggjørelse (1 Kor 15:3 og Rom 4:25). Det var hovedhensikten med hans komme. Åndens vitnesbyrd. Jeg satt i teateret og ba en stille bønn: At de som ennå ikke hadde latt seg overbevise av vitnene i vitneboksen, måtte merke troverdigheten og utfordringen. At talsmannen, Sannhetens Ånd, måtte følge vitnesbyrdet og overbevise dem. For Ånden er den som både kan bekrefte apostelordenes sannhet, og legge dem inn i hjertene så de fører til personlig tro på Jesus. Når talsmannen kommer sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg (Joh 15:26). Kjære leser, lytt til vitnene i vitneboksen! Da hører du dem som var med ham fra begynnelsen. Og Ånden selv bruker disse ordene for å tenne og styrke troen. Store ting. TRØNDELAG KRETS Julesalget 2009 ble holdt i Misjonssalene, Sommerveiten i Trondheim den 5. desember og gav en inntekt på ca kr. Inderøy musikkor hadde sangstund ca 13.00, og på avslutningen kl sang Melhus menighetskor og Sverre Solberg talte. Vi er svært takknemlige for en fin dag og et flott resultat!

14 14 Samenes Venn nr 1 10 Nytt fra Sápmi Ny bok om sørsamisk historie I slutten av 2009 kom det en ny bok som tar for seg den samiske historien i Østre Namdal fra 1700-tallet og til 2000-tallet. Bokprosjektet startet på 1980-tallet, men det ble mer fart i saken dag da forfatterne Håkon Hermanstrand og Ansgar Kosmo ble engasjert i januar Røyrvik kommune har vært hovedsponsor for prosjektet, og ordfører Magnar Namsvatn tror boken vil bygge bro mellom kulturene. Forfatterne tror det er stort behov for å utdype noen av de temaer som er berørt i boken. radio/ Restriksjoner i sjølaksefiske fare for sjøsamisk kultur? Direktoratet for naturforvaltning (DN) foreslår svært strenge restriksjoner i sjølaksefisket i Finnmark. Restriksjonene går lenger enn noen gang. Også langt utover det fylkesmannen i Finnmark har tilrådt. Forslaget vil, om det blir vedtatt i mars 2010, være spikeren i kista for det tradisjonsrike sjølaksefisket i fylket. Det vil også være dødsstøtet for en sentral del av den sjøsamiske kulturen. Alle er enige om at laksebestanden er truet, men kampen for å bevare den må føres på mange fronter Les mer i Ságat Samisk ungdomsorganisasjon gjenoppstått på Kola Samisk ungdom på Kola har i et par år arbeidet med at en samisk ungdomsorganisasjon igjen skal være oppegående. Den har navnet Sám `nuraš, og de har bl.a fått støtte av unge svenske samer. Organisasjonens viktigste oppgave er å redde det samiske språket. De fleste unge samer på Kola snakker i dag russisk, men lederen Anna Afanasjeva tror de vil få flere til å bruke samisk Lars-Ola Marakatt Tatiana Matrekhina / Guoládaga Sámeradio Spansk arkitektfirma skal prosjektere nytt samisk senter på Snåsa Et spansk arkitektbyrå vant konkurransen om å prosjektere det nye samiske senteret på Snåsa. Prosjektet har fått navnet Sti. Susanne Lyngmann som var i juryen for Saemien Sijte, sier at det skaper samisk gjenkjennelse og identitet samtidig som det er originalt og nyskapende. En regner med å flytte inn i bygget i 2013, og det vil da inneholde lokaler til utstillinger, verksteder, butikk, bibliotek og auditorium m.m. Sametinget, reindriftsforvaltningen og Snåsa kommune vil også kontorer i bygget sami_radio/ Veisalt et problem for reindrifta! Salting av veier er omstridt flere steder i landet. I områder med reinbeite skaper det ekstra problemer. Saltet som gir bilistene bedre veigrep, er samtidig god mat for reinen. Det inneholder mineraler som reinsdyrene er svært glade i å spise. Det blir verre for reineierne å få dem bort fra veibanen og flere reinsdyr er blitt påkjørt de siste årene. Statens vegvesen er klar over problemet og prøver av den grunn å begrense saltingen der det beiter reinsdyr. Ordbok med samiske ord for vinter og snø Spilddis bivlii" er tittelen på den nye nordsamiske snø- og vinterordboka. Sverre Porsanger har samlet ordene fra flere samiske ordbøker, og fått disse gitt ut i en liten ordbok på tilsammen 149 ord. Anne Olli anne.olli@nrk.no Samepresidentens nyttårstale Sametingspresident Egil Olli tok opp forskjellige ting i sin nyttårstale, og mye av det har blitt godt mottatt. Mobbing av barn var en sak, og ellers gav han klar støtte til Kystfiskeutvalgets innstilling. - Fangstrettighetene i fjordområdene må innlemmes i norsk lov, uttrykte sametingspresidenten. Klimautfordringene ble også tatt opp, og dette er også noe den samiske befolkningen må ta fatt i. Samene er både forbrukere og misbrukere på linje med den øvrige befolkning, noe som også gjør at Sametinget ikke kan si nei til all utbygging av veier, kraftlinjer og vindmølleparker m.m., men sametingspresidenten mente det var viktig at samene kunne ha en mulighet til å påvirke hvor og hvordan det skjer. Samene er et urfolk med urgamle rettigheter og tradisjoner som må tas vare på. Derfor må vi ta vare på vår historie og vår samtid, og slik trygge vår fremtid. Slik viser vi respekt for vår tradisjonelle ressursbruk og verdigrunnlag, for våre medmennesker og alt levende liv. Og slik ivaretar vi vår identitet og de grunnleggende verdier som gjør oss til et eget folk, sa Olli. Les mer i Ságat Sagka Stångberg fikk Sametingets språkpris Sametingsrådet ga språkmotiveringsprisen for 2009 til Sagka Stångberg (Sverige) for hennes arbeid med å fremme det sørsamiske språket. Sagka Stångberg har i lengre tid arbeidet for å styrke talespråket til barn og unge.hennes arbeidsmetoder har vist seg å være særdeles effektive, ettersom mange har lært seg språket på kort tid. Stångberg arrangerer et grenseoverskridende prosjekt der unge får anledning til å møtes og bruke sørsamisk. (trondelag.kulturnett) Ny språklov i Sverige Fra 1. Januar trådte en ny språklov i kraft i Sverige (Lov om nasjonale minioriteter og minioritetsspråk). Den nye loven vil føre til at en får 13 nye forvaltningskommuner som bl.a skal tilby opplæring på samisk. Ved sameskolen i Tärnaby er de glade for denne loven. Ettersom det samiske språket er et truet språk, er det viktig at mange av oss samer får tilbake vårt språk, sier man der. (David Rydenfalk SR Sameradion/ Västerbotten)

15 Samenes Venn nr Mange vil nok minnes Ragnhild Aastorp fra hennes tid i Finnmark der hun og mannen Kai bygde opp Karalaks ungdomssenter ved Lakselv. Kai døde for mange år siden, og nå er Ragnhild gift igjen og heter Ragnhild Aastorp Walle. Like før jul ga hun ut en bok som vi gjerne anbefaler Fire liv mellom to permer Tekst og foto: Jørn-Kr. Jørgensen Det er noen mennesker som rekker å leve flere liv. Ragnhild Aastorp Walle i Hobøl er en av dem. I sin bok Fire liv forteller hun om livet slik det har vært fra oppveksten i området rundt Vahls plass på Oslos østkant med lærerjobb på Tøyen skole, videre til 17 års tjeneste for Samemisjonen og i skolen i Finnmark etterfulgt av 19 år som lærer og politiker i Kristiansand hvor hun ble enke for å ende opp med sin barndoms kjæreste nygift som kateket i Hobøl. Det er nesten mer enn et liv kan romme. Det er riktig å si det slik at Ragnhild Aastorp Walle aldri har hvilt verken på laurbær eller suksesser. Når det ene er gjennomført og bearbeidet, har hun gått videre i trygg forvissning om at livet handler mest om å gi; ikke om å få. Dette er hennes egen resept på livslykke. Den kan ingen ta fra henne. I Finnmark bygde hun og mannen Kai opp et strålende utfarts- og ungdomssenter, Karalaks, som til og med ble tegnet inn på kartet. En dag brant det hele ned og ekteparet så sitt livsverk forsvinne i flammene. Men hva gjorde Ragnhild og Kai der andre ville gitt opp? Jo, de gikk en runde med seg selv og bygget det hele opp igjen! Slikt må det bli kvalitet av. Ragnhild Aastorps Walles bok glimter av liv, håp og humor. Den tykke boken er fylt opp med tekst og en stor mengde bilder fra et utrolig spennende livsminnealbum som vi nok alle har på en eller annen måte, men som få makter å sette navn på. Det gjør Walle og plasserer sitt eget liv mellom to permer på en morsom måte som gjør at alle med en eller annen tilknytning til det hun har holdt på med vil ha glede av å lese ikke først og fremst om henne og hennes familie, men om begivenheter episoder Ragnhild Aastorp Walle og hendelser som hadde store ringvirkninger. Det er rett og slett morsomt og kaller på smilerynkene og tårene. Dypest sett er boken Fire liv en type kulturhistorie som ikke lenger skrives fordi få tar seg tid til den enkelte. Det er det Walle gjør stort og smått, høyt og lavt tar hun leserne med og lar oss få se inn i livets innerste sirkler uten at det blir privat, men direkte og personlig. Det er hennes fortrinn. Det er mange over det ganske land som kjenner Ragnhild Aastorp Walle. Gjennom boken Fire liv får mange igjen hilse på hverandre, lese, nikke og si: Sånn var det. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 295,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Husbesøk og møter i Kautokeino / Talere: Máze i jula Dagfinn Natland og Per Sverre Bårdsen Ved Jon Amundal En av de første Sang: dagene Torvald i januar Kjetilstad hadde jeg kontakt med vår mann i Kautokeino, Anders M. Sokki, for å høre om hvordan han hadde Ledere: feiret julehøytiden. Den dagen jeg ringte var det kaldt i Kautokeino, ca 30 kuldegrader, men i jula Tore hadde Gilje det og vært Odd fin Eivind temperatur, Høyvik kunne Anders berette, bare ca 15 kuldegrader (sprengkulde i sentrale strøk sørpå!?) Priser: Anders hadde benyttet tiden både før jul og i jula til husbesøk og møter. 50 stk julehefter ble solgt (mest i tiden før jul), og ellers var det mange som ønsket besøk, fortalte Anders. Anders synes det er viktig å nå ut med julebudskapet, og at det må forkynnes både i store og små sammenhenger. Første juledag hadde han vært på møter i Máze, både Påmelding på formiddagen til Mob. 977 og 64 ettermiddagen Her deltok også andre predikanter. Anders hadde også deltatt på stavanger@samemisjonen.no møter i den lutherske menigheten i Kautokeino som holder til på bedehuset der. Guds ord er viktig, sier Anders, og folk her i Kautokeino tar det på alvor. Og dette budskapet må vi også fortsette å forkynne også i Enkeltrom kr. 750,- Dobbeltrom kr. 700,- pr. pers. Skoleungdom kr. 450,- Leie av sengetøy kr. 75,- Ønsker du oppreidd seng meld fra om dette ved påmelding. Velkommen til Mannsmøte på Nordlys Misjonssenter, Alsvik i Sandnes februar 2010 Talere: Dagfinn Natland og Per Sverre Bårdsen Sang: Torvald Kjetilstad Ledere: Tore Gilje og Odd Eivind Høyvik Priser: Enkeltrom kr. 750,- Dobbeltrom kr. 700,- pr. pers. Skoleungdom kr. 450,- Leie av sengetøy kr. 75,- Ønsker du oppreidd seng meld fra om dette ved påmelding. Påmelding til Mob stavanger@samemisjonen.no Husmøte i Kautokeino. Arkivfoto