Samarbeidsregjeringens flyktningog innvandringspolitikk. Juli 2005

Transkript

1 Flyktn og innv pol.qxd :36 Side 1 Samarbeidsregjeringens flyktningog innvandringspolitikk Juli 2005

2 2

3 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Innvandringen til Norge skal være regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må styres for å sikre en stabil økonomisk og sosial utvikling. Regulering av innvandringen utformes i samsvar med internasjonale forpliktelser, behovet for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og tilrettelegging for kultur- og kunnskapsutveksling. I 2004 kom det asylsøkere til Norge. Dette er en nedgang på ca 50 prosent i forhold til i 2003, da det kom asylsøkere. Nedgangen har fortsatt i Kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Foto CF- Wesenberg For å bevare oppslutningen om asylinstituttet har Regjeringen lagt stor vekt på å redusere antallet grunnløse asylsøknader. Av de sakene som ble behandlet i fjor, ble 60 prosent avslått eller henvist til andre land. Dette er en nedgang på 11 prosent sammenlignet med Regjeringen har: gjennomført tiltak for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov igangsatt informasjonstiltak i utlandet differensiert asylsaksbehandlingen med bla. hurtigprosedyre differensiert mottakstilbudet redusert pengestøtten for dem som har fått avslag 3

4 4 innført ordninger for rask retur av asylsøkere med avslag innført aldersundersøkelse av asylsøkere som hevder de er under 18 år bedret tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere skjerpet underholdskravet ved familiegjenforening og foreslått å stille et generelt krav til underhold ved familieinnvandring styrket den politiske styringen med utlendingsfeltet startet arbeidet med ny utlendingslov innført mer fleksible regler for arbeidsinnvandring gitt beskyttelse til flyktninger inngått tett internasjonalt samarbeid tatt grep for å ytterligere effektivisere utlendingsforvaltningen og redusere saksbehandlingstiden

5 Regjeringen har iverksatt tiltak for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov Antallet asylsøkere til Norge er kraftig redusert. I 2002 kom det asylsøkere til Norge. I 2003 kom , mens det i 2004 kom i underkant av asylsøkere til Norge. I 2005 hadde det kommet 1958 asylsøkere pr. 31. mai. Dette viser at regjeringens målrettede innsats for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov fungerer. De siste årene har det vært en markert nedgang i antall personer med grunnløse asylsøknader. I 2001 utgjorde andelen antatt åpenbart grunnløse asylsøkere nær 40 prosent, mens andelen var under 7 prosent i 2003 og under 3 prosent i Regjeringen har satt i verk informasjonstiltak overfor flere land, blant annet Russland, Ukraina, Bulgaria, Bosnia, samt Serbia og Montenegro (herunder Kosovo). Informasjonstiltakene er rettet mot potensielle asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Hensikten er å gi informasjon om de reelle mulighetene for å få asyl, samt informere om muligheter for å få jobb og arbeidstillatelse i Norge. I 2003 iverksatte regjeringen 48-timersprosedyre for antatt grunnløse søknader, som innebærer at personer som åpenbart ikke har et beskyttelsesbehov raskt får en avgjørelse og blir returnert til hjemlandet. I tillegg har etableringen av EURODAC, et fingeravtrykksregister for asylsøkere, medført hurtig klarlegging av om en asylsøker har vært i et annet trygt land før han kom til Norge. Dette har redusert antallet asylsøkere som har vært i andre europeiske land før de kom til Norge. Regjeringen innførte i 2003 aldersundersøkelser av asylsøkere som oppgir å være under 18 år, for å fastslå at de som oppgir å være mindreårige faktisk er det. Bakgrunnen var at noen asylsøkere oppgir uriktig alder for å kunne nyte godt av de særordninger som gjelder for enslige mindreårige. I 2003 og 2004 viste aldersundersøkelsene at henholdsvis 82 og 80 % oppga uriktig alder. Aldersundersøkelsen er 5

6 frivilling, men hvis søker ikke samtykker til undersøkelsen vil dette kunne få betydning for vurderingen av søkers troverdighet i forhold til søknaden om asyl. Det legges stor vekt på rettsikkerhet, og tvil om alder skal komme søkeren til gode. Beboere som har mottatt endelig avslag på sin asylsøknad, eller som etter klage på Utlendingsdirektoratets vedtak ikke er gitt utsatt iverksettelse, mister ytelser fra den dato som er satt som utreisefrist. Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller bestemme at ytelser først skal falle bort fra et senere tidspunkt. Alle som oppholder seg i Norge har imidlertid krav på nødhjelp. Reduksjoner i økonomisk støtte gjelder ikke personer under 18 år. Regjeringen har differensiert saksbehandlingen av asylsøknader Regjeringen vektlegger en større grad av differensiert behandling av asylsøknadene. I 2004 innførte Regjeringen en såkalt 48-timers prosedyre for antatt grunnløse søknader. Prosedyren innebærer at asylsøkere fra land norske myndigheter anser som trygge, skal få sin sak ferdigbehandlet av Utlendingsdirektoratet innen 48 timer etter at søkeren ble registrert hos politiet. 72 timer etter endelig avslag, skal asylsøkeren uttransporteres til hjemlandet. Våren 2005 innførte Regjeringen nye differensierte prosedyrer for de asylsakene som ikke faller inn under 48-timers prosedyren. I saker fra land som man har god kunnskap om, og der det sjelden er behov for å innhente ytterligere informasjon, skal direktoratet fatte vedtak innen tre uker etter registrering av asylsøknaden. En forutsetning for at saken kan behandles innen 3-ukers prosedyren er at saken ikke krever ytterligere undersøkelser. For de øvrige asylsakene skal vedtak fattes innen 7 uker etter registrering, med mindre det er behov for ytterligere undersøkelser i saken. Formålet med de nye prosedyrene er å redusere liggeti- 6

7 den i sakene. Sakene vil få en like grundig behandling som tidligere, men det vil jobbes mer intensivt med sakene. Det er spesielle prosedyrer for saker som skal behandles etter Dublinreglene. Dublin-reglene innebærer at søkeren skal sendes tilbake til et trygt europeisk land hvor utlendingen tidligere har søkt asyl eller fått lovlig innreise til. Fingeravtrykkregisteret EURODAC er et viktig verktøy for raskt å fastslå hvilket Dublin-land som har ansvar for en asylsøker. Det er også egne prosedyrer for enslige mindreårige asylsøkere. Alle EU-landene + Norge og Island deltar i Dublin-samarbeidet. Regjeringen har differensiert mottakstilbudet Regjeringen har innført et differensiert mottakssystem der det skilles mellom asylsøkere med antatt begrunnede søknader og asylsøkere med antatt grunnløse søknader. Regjeringen ønsker en best mulig ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere, at asylsøkere med psykiske problemer skal få et bedre tilrettelagt botilbud og at et endelig avslag på asylsøknaden innebærer konsekvenser for hvilket mottakstilbud som gis. Enslige mindreårige asylsøkere får tilbud om plass i egne avdelinger eller egne asylmottak. Asylsøkere med antatt grunnløse søknader tilbys plass i transittmottak til det er klart om de må forlate Norge. Andre asylsøkere bor i ordinære mottak. Tilbudet i transittmottakene er enklere enn det som tilbys i de ordinære mottakene. Noen asylsøkere kan ha psykiske problemer. Dette kan være en følge av opplevelser før og under reisen til Norge. Den første forsterkede mottaksavdelingen med 20 plasser ble åpnet på Dale i juni Ytterligere 20 plasser er fra 1. august i drift ved Hobøl mottak. Det er inngått avtale om ytterligere 40 forsterkede mottaksplasser ved Setermoen mottak fra 15. august, og ved Leira mottak i løpet av september Hensikten 7

8 med etableringen av forsterkede mottaksplasser er at personer som har psykiske problemer, men som ikke er innlagt på sykehus, kan få et bedre tilrettelagt botilbud enn det de ordinære mottakene kan gi ble det innført en ordning der voksne med endelig avslag på asylsøknaden mister tilbudet om mottaksplass. Barnefamilier, enslige mindreårige, personer som samarbeider med myndighetene om frivillig retur og personer med alvorlige helseproblemer er unntatt fra ordningen. Praktiseringen av nødhjelp for personer som har mistet botilbudet i mottak har gitt utfordringer for kommunene. Regjeringen etablerer derfor utreisesenter for dem som nå mister mottaksplassen. Utreisesenteret skal være et åpent og frivillig tilbud, med tak over hodet og enkel forpleining. Regjeringen har innført ordninger for rask retur av asylsøkere med avslag Regjeringen arbeider aktivt for å få returnert personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Politiets utlendingsenhet (PU) ble etablert 1. januar 2004 for å styrke, effektivisere og samordne politiets innsats på utlendingsområdet. PUs hovedoppgaver er å registrere og identifisere asylsøkere, og å uttransportere asylsøkere og andre utlendinger som har fått avslag på søknadene og skal utvises fra Norge. Regjeringen ønsker å motivere til frivillig retur, og har inngått samarbeid med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) som bistår personer med å organisere hjemreisen, fremskaffe billetter mv. Regjeringen har inngått tilbaketakelsesavtaler med en rekke land og arbeider kontinuerlig for å inngå slike avtaler med flere land. Formålet er å lette politiets arbeid med utsendelser i de tilfeller der utlendingen selv ikke medvirker til hjemreisen. 8

9 Regjeringen har bedret tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer hit til landet og søker asyl, uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar i Norge. Målsettingen er å gi enslige mindreårige asylsøkere en rask behandling av søknaden. Søknader fra disse asylsøkerne skal behandles etter de samme regler og prinsipper som søknadene fra voksne personer. Klargjøring av identitet og alder, samt lokalisering av omsorgspersoner utenfor Norge, har vist seg å være tidkrevende. Det kan påvirke saksbehandlingstiden. UDI har igangsatt et prosjekt for oppsporing av omsorgspersoner og retur til hjemlandet av enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere bor i egne avdelinger tilknyttet ordinære mottak eller i egne mottak. Det er et mål å gi tilstrekkelig omsorg og trygghet under opphold i mottak, samt å sørge for rask og god bosetting i en kommune for de som får opphold i Norge. Enslige mindreårige som har slekt i Norge blir forsøkt bosatt nær eller hos disse slektningene. UDI har laget en håndbok for bosetting av enslige mindreårige hos slekt. 9

10 Regjeringen har skjerpet underholdskravet ved familiegjenforening og foreslått å stille et generelt krav til underhold ved familieinnvandring I 2003 innførte Regjeringen et underholdskrav når det søkes om familiegjenforening med personer har fått opphold på humanitært grunnlag etter en asylsøknad. Det ble også innført krav til underhold der en utlending søker om familiegjenforening med ektefelle eller samboer når en av partene er under 23 år. Regjeringen ønsker å styrke kravet til underhold ytterligere. Størrelsen på underholdskravet foreslås økt til lønnstrinn 10 i Statens lønnsregulativ, per 1. mai 2005 tilsvarte det kr Målsettingen med underholdskravet er at familieinnvandrerne skal forsørges av egen inntekt, eller av sin familie. Et underholdskrav vil stimulere til økt yrkesdeltakelse. I tillegg vil endringen kunne bidra til ytterligere bekjempelse av tvangsekteskap og pro forma ekteskap. Regjeringen styrker den politiske styringen med utlendingsfeltet Nye regler i utlendingsloven innebærer at Kommunal- og regionalministeren kan instruere Utlendingsdirektoratet om hvordan loven skal tolkes og hvordan skjønnsmessige vurderinger skal foretas. Statsråden vil ikke kunne instruere direktoratet om utfallet av enkeltsaker. Utlendingsnemnda kan fortsatt ikke instrueres på andre områder enn saker som gjelder rikets sikkerhet og utenrikspolitiske forhold. Formålet med det nye styringsforholdet er å bringe praksis mer i overensstemmelse med politiske målsettinger. Lovendringene innebærer også at departementet skal kunne bringe positive vedtak fattet av direktoratet inn for overprøving av nemnda, og nemndas positive vedtak inn for domstolene. 10

11 Regjeringen har startet arbeidet med ny utlendingslov Regjeringen oppnevnte i 2001 et lovutvalg for å utrede og fremme forslag til ny utlendingslov. Lovutvalget fremla NOU 2004:20 Ny utlendingslov 19. oktober NOUen har vært på høring med høringsfrist 1. juli 2005, og regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny utlendingslov for Stortinget i løpet av Regjeringen har prioritert enkelte av forslagene fra utlendingslovutvalget. Dette gjelder blant annet forslag som kan: motvirke tvangsekteskap beskytte utenlandske kvinner mot voldelige menn i Norge beskytte utenlandske arbeidstakere mot arbeidsgivere som grovt eller gjentatte ganger tidligere har brutt sentrale forpliktelser overfor utenlandske arbeidstakere. Regjeringen vil fremme forslag til gjennomføring av disse tiltakene i gjeldende utlendingslov i løpet av Mer informasjon om prosessen med ny utlendingslov finner du her: Regjeringen har innført fleksible regler for arbeidsinnvandring Regelverket for arbeidsinnvandring skal legge til rette for at arbeidsgivere på en enkel måte kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet når det ikke er mulig å finne arbeidskraft innenlands eller innen EØS. Regjeringen har gjennomført en rekke endringer i utlendingslovgivningen med sikte på å forenkle saksbehandlingen og myke opp regelverket når det gjelder arbeidstillatelse til spesialister og sesongarbeidere. Sesongarbeidstillatelser for borgere utenfor EØS-området er utvidet fra 3 til 6 måneders varighet. 11

12 Utlendingsforskriften er endret slik at arbeidsgiver kan søke om tillatelse på vegne av arbeidstaker. Fra 1. mai 2004 har nye EØS-borgere fått utvidet adgang til det norske arbeidsmarkedet. Overgangsregler gjelder for arbeidstakere som må ha fått fulltidsarbeid med norske lønns- og arbeidsforhold. For mer informasjon om EU-utvidelsen og arbeidsinnvandring se: Regjeringen gir beskyttelse til flyktninger Personer som søker asyl i Norge får søknaden sin vurdert i forhold til om de har et fremtidig beskyttelsesbehov. De som ikke fyller vilkårene for asyl skal få søknaden sin vurdert i forhold til reglene om opphold på humanitært grunnlag, inkludert sterke menneskelige hensyn. I 2004 ble i overkant av 400 personer, eller ca 5 % av asylsøknadene som ble behandlet, innvilget asyl. Dette er samme prosentandel som for I tillegg fikk 35 % opphold på humanitært grunnlag og pga. andre beskyttelsesbehov. I samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tar Norge imot et visst antall flyktninger som har søkt tilflukt i et annet land. Dette er hovedsakelig flyktninger som står i fare for å bli sendt tilbake til en farefull situasjon i hjemlandet eller som er i fare i det første tilfluktslandet. I 2004 ble 758 flyktninger tatt ut som overføringsflyktninger til Norge. I 2005 utvidet regjeringen den årlige kvoten fra 750 til 1000 plasser. 12

13 Regjeringen har inngått tett internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå målene som er satt for flyktning- og innvandringspolitikken. Norges deltakelse i Schengensamarbeidet bidrar til å forebygge og begrense ulovlig innvandring og sikre retur av personer som ikke lenger har lovlig opphold. Norge har sluttet seg til det europeiske Dublin-regelverket som blant annet gir en asylsøker rett til å få behandlet asylsøknaden i kun ett land. Det bidrar til en mer effektiv saksbehandling i saker der det viser seg at en asylsøker tidligere har søkt asyl i et annet land. Norge deltar også i det europeiske fingeravtrykkssamarbeidet, EURODAC, som gjør det enklere å finne ut om en person som søker asyl i Norge, allerede har søkt asyl i et annet land og derfor kan returneres til dette landet. Regjeringen gir mulighet for flyktninger til å vende hjem Tilbakevending til hjemlandet under trygge og verdige forhold er vanligvis den beste løsningen på en flyktningsituasjon. Det gis derfor både individuell støtte på kr per person og betalt hjemreise til flyktninger som ønsker å vende tilbake til hjemlandet etter å ha bodd i Norge. Regjeringen gir også støtte til tilbakevendingsprosjekter som legger til rette for at flyktninger skal kunne etablere seg på nytt i hjemlandet, når det er mulig. 13

14 Regjeringen ønsker en effektiv og brukerorientert forvaltning Regjeringen ønsker en åpen og velfungerende utlendingsforvaltning som publikum har tillit til. Det er utarbeidet en servicestrategi for utlendingsforvaltningen for perioden 2002 til Det er videre utarbeidet en plan for hvordan utlendingsforvaltningen skal øke graden av elektronisk saksbehandling i løpet av årene Utlendingsdirektoratet har opprettet en egen Kommunikasjons og Serviceavdeling for å øke tilgjengeligheten og kontakten med publikum. Utlendingsnemnda har etablert en åpen praksisbase på sin nettside der anonymiserte vedtak er tilgjengelige. Regjeringen ønsker å iverksette ytterligere tiltak for å forbedre brukerservicen i utlendingsforvaltningen og redusere saksbehandlingstiden. Tall fra utlendingsforvaltningen Ankomster asylsøkere Ankomster enslige mindreårige asylsøkere Overføringsflyktninger innvilget Asyl innvilget Opphold på humanitært grunnlag Personer i mottak Bosatte i en kommune Tilbakevendte Returer med IOM (nytt i ) Uttransporteringer med politiet Kilde: UDI 1 Hovedsakelig kosovoalbanere med midlertidig beskyttelse i Norge. 14

15 15

16 For mer informasjon: Design & produksjon: Forside: Illustrasjonsfoto - Kurdiske flyktninger ved grenseovergangene Piranshar og Sardaeht mellom Iran og Irak Teit Hornbak / Samfoto Opplag: 5000 Publikasjonsnummer: H-2177 Kommunal- og regionaldepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon sentralbord, regjeringskvartalet: Telefon Innvandringsavdelingens forværelse: Telefaks: E-post: postmottak@krd.dep.no Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste Kopi- og distribusjonsservice E-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no Telefaks: