Retur: Re kirkekontor, postboks 123, 3164 Revetal. Informasjon. Nr. 2 mars årgang RE-NYTT. Snu bladet. side 4-7

Transkript

1 Retur: Re kirkekontor, postboks 123, 3164 Revetal Informasjon Nr. 2 mars årgang side 4-7 RE-NYTT Snu bladet

2 RE KIRKEKONTOR Kommunehuset, 3174 Revetal Åpningstider: Tirsdag torsdag Tlf.: Fax: Kirkeverge: Per Astrup Andreassen Sogneprest: Nils Øyvind Kjøl Sogneprest: Sølvi Kristin Lewin Prest: Stephen Reid Underv.leder: Randi Anne Skårdal Diakon: Ole Hafell Kantor: Truls Gran Kantor: Bjørn Vidar Ulvedalen Sekretær.: Brit Wenche Brennhovd Den største Lise Horn (27) fra Siltvedt i Våle ble nylig ordinert til prest. Et yrke som for bare noen få år siden var utenkelig for henne, er nå blitt et helt naturlig valg. For en måned siden var Våle kirke rammen omkring det som ble Lises største øyeblikk til nå i livet, hennes ordinasjon til prest. Kirkens øvrige ansatte og tillitsvalgte: Kirketjener i Våle: Per Mørck phe-moer@online.no Kirketjener i Undrumsdal: Karl Anders Bråten kabraate@online.no Kirketjener i Ramnes og Fon: Lars Bjune Kirketjener i Vivestad: Jan Jensen Menighetsrådsledere: Fon menighet: Berit Aanderaa berit.aanderaa@hive.no Ramnes menighet: Tove Øygarden toygarden@hotmail.com Vivestad menighet: Nina Podhorny benny.solheim@c2i.net Våle menighet: Hans Emil Møller-Hansen h-moelle@online.no Undrumsdal menighet: Karl Anders Bråten kabraate@online.no Re kirkelige fellesråd: Leder: Hans Emil Møller-Hansen h-moelle@online.no Leie av Kirkeborg Tlf: Leie av Våle menighetshus Tlf: Ansvarlig redaktør: Per Astrup Andreassen, Kirkekontoret Redaksjonskomite: Solveig Berglund Myrstad, Ramnes sogn Karl A. Bråten, Undrumsdal sogn Tove Bråten, Fon sogn Tom Einar Hovet, Vivestad sogn Leif Tore Haugen, Våle sogn Re menighetsblad Bankkonto nr Sats: Print Konsult, Andebu Nettside post@re.kirken.no Forsidefoto: Mia Engstrøm og Jonathan Olsen Andersen fra Undrumsdal går med fastebøsser den 11. mars. Foto: Per Astrup Andreassen Jeg vet ikke om jeg kommer til å få oppleve noe større i mitt liv, sier Lise Horn om ordinasjonsgudstjenesten i Våle. Av: Per Astrup Andreassen For Lise Horn er troen på Gud like naturlig og selvfølgelig som tyngdeloven. Hun er vokst opp i et kristent hjem, har gått på kristne skoler og vært aktiv i kristent arbeid i menigheten, som tilhører Det evangelisklutherske kirkesamfunn, DELK. Hun har mange gode minner fra oppveksten i menigheten og tida på Bjerkely skole i Undrumsdal, og der- 2

3 dagen i livet etter på Granly ungdomsskole på Eik. Jeg er evig takknemlig til lærerne, sier hun. Ballast, men tvil Selv om hun har en åndelig ballast som få andre, innrømmer hun at det har vært perioder med tvil. Spesielt husker hun at hun i 18-årsalderen hadde en periode med mange tanker. -Det måtte være noe mer enn bare den snille Jesus - å tilhøre Gud måtte også få betydning for framtida og hverdagen, sier hun. Gjennom denne perioden fant Lise en person som hjalp henne og ga henne en større trygghet og bevissthet om at dette var noe å leve for. Dette har lært meg at en samtalepartner er viktig, legger hun til. Skjær i sjøen Lise var ikke i tvil om valg av studier da hun startet på Menighetsfakultetet, MF. Hun hadde imidlertid ingen tanker om å bli prest, det var diakon eller kateket hun skulle utdanne seg til. Derfor valgte hun å ikke gå videre på teologistudiene, men tok historie på Universitetet etter halvannet år på MF. Det ble etter hvert et problem for Lise at hun følte dragning til teologistudiene. Hun prøvde hele tiden å finne utveier for ikke å bli prest. Til slutt fant hun ut at hun måtte ta et friår og tok jobb som 1-åring i sjømannskirken i Rotterdam. Hun fikk imidlertid ikke fri fra spørsmålet hun strevde med. På sjømannskirken jobbet hun sammen med en kvinnelig prest og en hun kjente som skeptisk til kvinnelige prester. Det førte til mange og lange samtaler, som resulterte i at både skeptikeren og Lise endret syn. Lise fikk vikariat som prest de to siste månedene av oppholdet på sjømannskirken, deretter var det tilbake til Oslo for å ta presteutdanning. Lise Horn blir ordinert til prest i Den norske kirke i forbindelse med gudstjenesten i Våle kirke den 27. januar. Foto Svein André Svendsen. Utmeldelse Selv om kvinnelige prester for lengst er akseptert i Den norske kirke, har DELK ikke godtatt dette. Derfor har Lise meldt overgang til Den norske kirke. Men Lise har fremdeles et hjerte som brenner for sin hjemmemenighet, og har ikke ønsket å stå på barrikadene for sitt syn, selv om hun ikke er i tvil om sitt eget valg. Selv innrømmer hun at det var en lang prosess før hun var overbevist om at hun skulle bli prest, men i dag opplever hun det som et kall fra Gud. Festdag i Våle For Lise Horn ble ordinasjonsgudstjenesten den 27. januar i Våle kirke en eneste stor fest. Jeg vet ikke om jeg kommer til å få oppleve noe større i mitt liv, sier hun. Hun utrykker stor takknemlighet til Våle menighet og sogneprest Nils Øyvind Kjøl for å ha tatt så godt i mot henne. Selv om hun er fra Våle er det ingen selvfølgelighet at ordinasjonsgudstjenesten skulle holdes der, det bestemmer biskopen. Jeg har levd på denne dagen i dagene etter, og kommer til å leve på den lenge, sier hun. Hun er nå prestevikar i Hønefoss før nye muligheter venter i høst. Drømmejobben er å få være med å bygge en menighet som er et godt sted å være, der mennesker kan møte Gud, sier hun, og ser for seg en menighet med mange engasjerte mennesker. Ordinasjonsprekenen til Lise Horn kan du lese på våre nettsider 3

4 Skal virkeliggjøre drømmer I 2008 setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på mennesker som lever i skyggen av krig og terror. I Re deltar et 50-talls av årets konfirmanter som bøssebærere på aksjonsdagen 11. mars. Krig og terror stjeler menneskers drømmer. Som engasjerte enkeltmennesker i Re kan vi bidra til å ta drømmene tilbake - enten det er drømmen om skolegang, drømmen om ikke å være redd, eller drømmen om å kunne leve i et fritt land. Å gjøre drøm til virkelighet handler om å la mennesker få sine rettigheter innfridd. Flere bøssebærere (drømmejegere) Randi Anne Skårdal, ansvarlig for konfirmantundervisningen i Re, og Ole Hafell, diakon i Re, er begge aktive med å forberede aksjonsdagen. Blant annet skal det legges til rette med kart og fordeling av roder til bøssebærerne. Konfirmantene som er med skal få informasjon og ID-kort skal kontrolleres. Alle bøssebærere fra fasteaksjonen er utstyrt med plomberte bøsser med Kirkens Nødhjelps logo for fasteaksjonen 2008, i tillegg har de egne ID-kort hengende på brystet. Randi Anne Skårdal er nøye med at alle rutiner med sikkerhet for at pengene kommer fram følges. Akkurat nå er hun mest bekymret for om de skal få nok bøssebærere. I tillegg til de omkring 50 konfirmantene trenger vi drøyt 20 bøssebærere til sier hun, og oppfordrer de som ønsker å være med til å ta kontakt med kirkekontoret. Vil ha mer! Ole Hafell er i det grådige hjørnet der han sitter foran kart og bøsser i forbindelse med forberedelsene til den 11. mars. Han mener at det bare er positivt å ha høye mål så lenge det dreier seg Randi Anne Skårdal og Ole Hafell forbreder fasteaksjonen 11. mars. om å hjelpe mennesker til å få en meningsfull hverdag. Ole tror at det i år skal være mulig å sette ny innsamlingsrekord i Re. I underkant av 10 kroner per innbygger er snittet for de siste årene, men i år mener Ole at det skal være mulig å slå dette. I fjor ble det samlet inn i underkant av 80 tusen kroner. I tillegg til å ta fram lommeboka oppfordrer Ole alle som har hund til å binde den slik at bøssebærerne kan føle seg trygge. «Å gjøre drøm til virkelighet handler om å la mennesker få sine rettigheter innfridd» En erfaren aktør Kirkens Nødhjelp avholder hvert år en landsomfattende aksjon siste tirsdag før palmesøndag. Det er denne aksjonen som er fasteaksjonen. Fasteaksjonen er en innsamlingsaksjon der bøssebærere går fra dør til dør og samler inn penger til organisasjonens arbeid. Aksjonen har også en politisk kampanje for å sette fokus på grunnleggende årsaker til nød. Fasteaksjonen er en av Norges største årlige dør-til-dør-aksjoner og har vært arrangert siden I mange år ble aksjonen kalt «Brød for Verden». Målet har hele tiden vært å samle inn penger til dem som trenger det mest. I de siste årene har aksjonen fokusert på katastrofene som er oversett, ungdom i krig og krise, menneskehandel og vannmangel. Visste du at over 400 millioner kroner er samlet inn siden 1967? Samarbeid over skillelinjer En bærekraftig fred krever vedvarende og forpliktende innsats fra alle berørte og involverte parter; lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kirkens Nødhjelp samarbeider derfor med aktører på alle samfunnsnivåer fra grasrot til politisk 4

5 ledelse for å skape dialog og forsoning. Kvinner og barn er ofte de mest utsatte i en konfliktsituasjon. Kirkens Nødhjelp arbeider bevisst for å støtte kvinner slik at de kan få ta del i fredsarbeid og bidra til løsninger. Kirkens Nødhjelp har som mål at mennesker som deltar i programmer de støtter skal oppleve at grunnleggende menneskerettigheter blir innfridd. Det ar beides også for at utsatte grupper i områder med væpnede konflikter opplever at deres levekår blir bedret på grunn av redusert voldsbruk. Konfliktssensitivitet Å drive bistand i områder med konflikt krever innsikt, forståelse og kunnskap både om selve konflikten og aktørene rundt den. Om slike hensyn ikke tas, kan bistandsorganisasjoners nærvær faktisk utilsiktet øke eller vedlikeholde konflikten og/eller danne grunnlag for nye. Derfor har Kirkens Nødhjelp tatt i bruk en arbeidsmetode, Do No Harm (Norsk: Ikke gjøre skade). Metoden skal bidra til at Kirkens Nødhjelps programmer utformes slik at det styrker fredsbyggende initiativ og strukturer i lokalsamfunnet, og demper eventuelle konflikter. Aya -Jeg blir veldig redd når jeg hører skudd og bomber i gatene, sier Aya (10). Da går vi inn i huset vårt og lukker alle dører. Jeg har sett mange bilbomber, og en gang gikk en bombe av rett utenfor huset vårt og skadet onkelen min, forteller Aya. Aya bor i Bagdad i Irak, byen som mange i dag omtaler som verdens farligste by. Etter den endrede verdenssituasjonen i kjølvannet av 11. september, lider landets innbyggere i dag under krig og terror. Særlig hardt går det ut over sivilbefolkningen. Aya har to småsøsken og foreldre som begge er arbeidsledige. Faren hennes tar alle små jobber som kommer, men dagsinntekten varierer og usikkerheten er stor. Husleien er høy og familien trenger mat og brensel til generatoren som gir strøm. Strømmen i Bagdad kommer FAKTA OM: IRAK BEFOLKNING: 28,4 mill HOVEDSTAD: Bagdad FORVENTET LEVEALDER: 59 år I dag herjer en blodig borgerkrig i Irak, og landet regnes som et av verdens farligste land å bo i. Dagens tragiske situasjon skyldes både en lang historie med interne konflikter og USAs angrep på landet i I dag er den irakiske flyktningstrømmen av de hurtigst voksende i verden, om lag to millioner irakere er på flukt internt i Irak eller i nabolandene. Det antas at åtte millioner irakere har behov for nødhjelp, og helsetilbudet blir stadig dårligere. 42 prosent av befolkningen lever i det som av FN karakteriseres som absolutt fattigdom, og situasjonen vanskeliggjøres ytterligere ved at bortføringer og selvmordsaksjoner har drevet mange internasjonale hjelpeorganisasjoner ut av landet. og går hele tiden, og i 48 graders varme kommer det godt med å ha kjøleskap. Når det er trygt å gå ut, drar Aya gjerne til et av de tre Kirkens Nødhjelpsstøttede ungdomssentrene. Her kan hun få drive på med ulike aktiviteter som drama, idrett og håndarbeid, men også få engelskundervisning og opplæring i data. Etter at nesten alle skolene i byen er nedlagt, har flere av sentrene overtatt også den formelle undervisningen, og fungerer nesten som den vanlige skolen. Sentrene har alle høy sikkerhet, så Aya slipper å være redd, og kan heller få være barn og leke i fred. Her går gutter og jenter sammen, uavhengig om de er kristne, shiamuslimer eller sunnimuslimer. Lik Aya, preges barn og unge i Irak av krigene som foregår i landet deres. I tillegg til skolenedlegging står unge mennesker overfor faren for bortføring, og særlig jenter er utsatt for overgrep. Volden og redselen leder flere og flere ungdommer inn i prostitusjon og rus, og irakerne selv forteller om en total moralsk oppløsning av samfunnet. Ayas fremtidsdrøm er å bli lærer, men hennes største drøm handler om fred. - Jeg drømmer om fred i landet mitt, slik at alle kan komme tilbake til husene sine, og vi barna kan gå ut og leke i gatene igjen, forteller hun. 5

6 Abdullah Abdulkadir Mouseh Abdullah (16) kommer fra Somalia. Han er med i en væpnet guttegjeng som setter opp veisperringer og truer til seg penger og det narkotiske stoffet khat fra alle biler som vil passere. Etterpå går jeg hjem og tenker på fremtiden. Jeg vet at det jeg gjør er galt. Men vi trenger penger til det daglige brød, sier Abdullah. Hjemme venter tre små nydelige søstre som skal forsørges. Begge foreldrene er døde, og Abdullah og hans to eldre brødre forsørger familien ved å være med i guttegjengen. Somalia har vært uten regjering siden Her mangler ordentlige skole- og helsetilbud, landet har ikke noe politi eller rettsvesen. Derfor er det heller ingen som stopper Abdullah og kameratene hans når de retter maskingeværene FAKTA OM: SOMALIA BEFOLKNING: 8,4 mill HOVEDSTAD: Mogadishu FORVENTET LEVEALDER: 47 år Kort tid etter at Somalia fikk sin selvstendighet fra Italia i 1960, tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp. Den brutale diktatoren ble styrtet i 1991, og siden da har landet ikke hatt en fungerende regjering. Kirkens Nødhjelp har derfor lært opp både mennesker på grasrotnivå, religiøse ledere og ledere i lokalsamfunnet i konflikthåndtering og fredsbygging, og laget møteplasser der stridende klaner kan møtes for å slutte fred. Men i et land der skoletilbudet er magert og jobbene få, fører den enkle tilgangen til våpen og ammunisjon til at mange slår seg sammen i gjenger og truer til seg penger til det daglige brød. sine mot forbipasserende. Tilgangen til våpen og ammunisjon er enorm: - Du kan kjøpe våpen og ammunisjon på alle lokale markeder i Somalia, sier Abdullah. - Bare du har penger kan du kjøpe det du vil. Abdullahs drøm er å bli politiker, bygge opp samfunnet igjen og samle inn alle våpnene som er spredt omkring i landet. - Våpen og ammunisjon skaper utrygghet i dette samfunnet, sier Abdullah. Jeg ønsker at det skal bli fred. 6

7 Galit Oren Galit Oren er israeler bosatt i Tel Aviv. For noen år siden mistet hun sin egen mor da en palestinsk selvmordsbomber sprengte bussen moren satt i. Det går ikke en dag uten at hun kjenner savnet etter moren. - En grusom dag. Jeg husker den som om det var i går. Mens Galit snakker stryker hun hånden over en ring hun bærer på den ene Welele Tadese FAKTA OM: ISRAEL/PALESTINA BEFOLKNING: 6,9 millioner HOVEDSTAD: Israel hevder sin rett til Jerusalem som hovedstad. Det internasjonale samfunnet anerkjenner imidlertid Tel Aviv som hovedstad, hvor de fleste land også har sine ambassader. FORVENTET LEVEALDER: 80 år Den snart 60 år lange konflikten mellom Israel og palestinerne er i dag mer tilspisset enn noen sinne. Fredsforhandlinger har så langt ikke ført fram, og konflikten har ført til store tap på begge sider. Kirkens Nødhjelp støtter både palestinske og israelske organisasjoner som arbeider for fred og menneskerettigheter. Dessuten støtter vi skoler og sykehus drevet av kristne kirker i de palestinske områdene. Disse institusjonene gir skolegang til barn og unge, både kristne og muslimer, som ellers ikke hadde fått utdannelse og helseomsorg til mennesker som ellers ikke ville fått livsviktig behandling. fingeren. Ringen er et helt spesielt minne. Ambulansepersonellet fant den på morens hånd den dagen hun ble drept, og siden har Galit alltid gått med den. I stedet for å bruke sorgen til hat mot fienden, har hun snudd sorgen til arbeid for fred og forsoning. Nå reiser hun rundt sammen med palestinere som også har mistet sine nærmeste, og forteller sin historie og sitt budskap om fred til barn og voksne. - Det har vært tap og lidelse på begge sider. Sammen må vi få en slutt på krigens grusomheter. - Mennene har forsøkt å slutte krigen på sin måte. Med våpen og vold. Nå er det kvinnenes tur til å forsøke å skape fred. Vi kjenner en annen vei til fred. Dialogens og forsoningens vei, sier Galit. Galit og en rekke andre israelere og palestinere, som alle har mistet sine nærmeste i konflikten, har dannet organisasjonen Parents Circle. Deres arbeid for en fredelig løsning på konflikten mellom Israel og Palestina støttes av Kirkens Nødhjelp. Welele (11) var bare 2 år gammel da de første skuddene ble avfyrt i den siste grensekrigen mellom Etiopia og Eritrea. Weleles mor hadde 8 barn, og to av barna var enda mindre enn Welele. Ved daggry måtte moren ta de tre yngste barna sine i armene. Sammen med sine eldre barn løp familien for livet. FAKTA OM: ETIOPIA BEFOLKNING: 80,8 millioner HOVEDSTAD: Addis Abeba FORVENTET LEVEALDER: 48 år Welele Tadese er i dag 11 år gammel og liker å gå på skolen. Hun liker best når storebroren hjelper henne med leksene, han er flink til å forklare og hun synes det er enkelt å forstå kompliserte ting når han hjelper henne. De minste barna ble skikkelig redde, de skjønte selvfølgelig ikke hva som skjedde, og det var mye bråk og støv. Det var slitsomt å løpe så langt. Kuler traff bakken på hver side av familien. Moren trengte hjelp til å bære sine små barn og noen få eiendeler på ryggen, men mange naboer bare løp forbi uten å hjelpe. Endelig fikk moren hjelp av noen bekjente til å bære, og familien klarte å rømme mot alle odds. Welele og søsknene hennes var i sjokk i lang tid, men nå er de mer selvsikre. Skolen har hjulpet betraktelig, den gir rutine i en ellers uforutsigbar hverdag. Befolkningen som bor i grenseområdene mellom Etiopia og Eritrea har opplevd gjentatte kriger og konflikter de senere årene. Først gjennom borgerkrigen, som blant annet endte med at Eritrea løsrev seg fra Etiopia i 1991, og deretter grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia i Kirkens Nødhjelp arbeider for å gi landsbyen Zalanbessa på den etiopiske siden av grensen en ny start etter at våpenhvilen trådde i kraft i Foreløpig er det bygget en ny skole med plass til 1000 barn, og det er gjenoppbygget et slakteri med rom for både tradisjonell kristen og muslimsk halal -slaktemetode. Begge prosjekter er gjennomført som en del av et interreligiøst samarbeid mellom de ortodokse, katolske, og protestantiske kristne gruppene i byen, og områdets Islamsk råd. 7

8 Lyst til å synge? Kantor Bjørn Vidar Ulvedalen ønsker å starte et barne-/ ungdomskor som vil ha base i Våle kirke. I første omgang henvender han seg til klassinger ved Kirkevoll skole. -Det hadde vært veldig fint hvis noen flere foreldre og unge kunne meldt om de er interessert. -Ta kontakt med kirkekontoret eller meg direkte på tlf. eller e-post, sier Bjørn Vidar. (Tlf , vulveda@online.no ). Dette for å få kartlagt interessen! -Min bakgrunn er først og fremst klassisk sang, men negro spirituals, pop salmer etc. er også min styrke. I tillegg er jeg veldig god til å ta i mot forslag!! En tanke er å drive koret etter skoletid, fra ca til 16.15, men vi får nok allikevel best tid om kvelden, så vi får se ut fra interessen, sier Bjørn Vidar. -I tillegg trenger jeg noen å samarbeide om koret med. Det skal akkompagneres, det skal dirigeres, og det skal ordnes praktiske ting. En vaffel i pausen? Men om alt dette trenger jeg deres synspunkter, legger han til og avslutter med: -Håper jeg hører fra dere! Årsfest i Fon Menighetens årsfest i Fon ble avholdt på Vonheim Berit Aanderaa ønsket de frammøtte velkommen, før vi sang en salme med Truls Gran ved pianoet. Nils Øyvind Kjøl holdt et innlegg med tanke på gudstjenesten som skal være 2.mars. Noen av de tilstedeværende ble utfordret til å lage en syndsbekjennelse, et bønnerop og en for- bønnshandling til den dagen. Etter en god matpause leste Berit årsrapporten. Fon menighet hadde i 2007 åtte møter, og behandlet 53 saker. Den største saken var -Hvordan øke oppslutningen om menigheten. En regnskapsoversikt hørte også med. Ole Hafell holdt en liten andakt før Truls Gran avsluttet med å spille Legende for oss. Påsken i Re Menighetene i Re innbyr til feiring av påsken den store høytiden. I år legges det opp til tre fellesgudstjenester: Palmesøndag er det Barnas Påskedag på Røråstoppen skole. Gudstj. ledes av prest Stephen Reid. Kantor Bjørn Vidar Ulvedalen er organist. Kirkelunsj etter gudstjenesten. Skjærtorsdag kl. 19:00: Gudstjeneste med nattverd i Ramnes kirke. Sogneprest Sølvi Lewin. Sokneprest Nils Øyvind Kjøl. Kantor Truls Gran. Sang: Anne Martha Askjer Kjær. Langfredag samles vi i Fon kirke: Kl.10:30: Musikk til ettertanke. Kl.11:00: Pasjonsgudstjeneste. Sogneprestene Sølvi Lewin og Nils Øyvind Kjøl. Kantor Truls Gran. Tekstleser: Sissel Kebely. I tillegg til disse tre fellesgudstjenestene inviteres det til følgende samlinger: Skjærtorsdag Kl. 11:00: Våle sykehjem: Nattverdgudstj. Sogneprest Nils Øyvind Kjøl. Kantor Bjørn Vidar Ulvedalen. Kl. 11:30: Krakken sykehjem: Nattverdgudstj. Sogneprest Sølvi Lewin. Kantor Truls Gran. Langfredag Kl. 19:00: Møte på Menighetshuset. Påskeaften Kl. 18:00: Konsert i Våle kirke (se s. 11). Påskedag: Kl. 11:00: Høytidsgudstj. i Ramnes kirke. Nattverd. Offergave til Kirkens Bymisjon i Tønsberg. Sogneprest Sølvi Lewin og kantor Truls Gran. Trompet: Willy Andreassen. Etter gudstjenesten: Prosesjon ut på kirkegården der det synges om Ham som seiret over døden. Kl. 11:00: Høytidsgudstj. i Våle kirke. Sogneprest Nils Øyvind Kjøl. Kantor Bjørn Vidar Ulvedalen. Nattverd. Offergave til menighetsarbeidet. På veien ut av kirken får alle en påskelilje. Ute på kirkegården samles vi til glad lovsang: Han er oppstanden! Halleluja! 2. påskedag: Kl. 11:00: Høytidsgudstj. i Vivestad kirke. Sogneprest Nils Øyvind Kjøl. Kantor Truls Gran. Nattverd. Offergave til Sjømannskirken. Trompet: Willy Andreassen. Kl. 11:00: Høytidsgudstj. i Undrumsdal kirke. Sogneprest Sølvi Lewin og kantor Bjørn Vidar Ulvedalen. Nattverd. Offergave til menighetsarbeidet 8

9 Korttidsbibelskole i Mali Disippeltrening er et nøkkelord når en ny kirke skal etableres. Nye kristne har et stort behov for undervisning og oppfølging. Da er korttidsbibelskole et egnet virkemiddel. Ideen er det de afrikanske misjonærene i staben vår som har kommet med. Tekst og foto: Stina Neergård De afrikanske misjonærene har erfaring med slike opplegg fra hjemlandene sine. I fjor prøvde vi det for første gang her i Mali, og det gikk kjempebra, så nå er tanken at dette skal gjentas årlig. Konseptet er at vi tilbyr fire ukers intensiv undervisning, bibelundervisning om formiddagen, lese og skrive-opplæring for de som trenger det om ettermiddagen, og bolker med helseundervisning på kveldstid og på lørdagene. Studenter som kommer langveisfra får bo på skolen. Kvinner med barn får tilbud om barnepassordning slik at de kan følge undervisningen. Undervisningen er lagt til denne tida på året fordi det da ikke er noe arbeid å gjøre på åkrene, og mange har mulighet til å reise hjemmefra en måned. Noe for alle Dette året startet skolen opp 21. januar med 18 studenter fordelt på to klasser eller nivåer: de viderekomne som har vært kristne lenge og kan lese og skrive godt, og nybegynnere som enten er blitt kristne nylig eller er analfabeter. FAKTA OM: FAMILIEN NEERGÅRD Familien Neergård - Stina, Ole Harald og barna Jonatan og Samuel, bor i Douentza i Mali. De er misjonærer støttet av Den norske kirkes menigheter i Re. Arbeidet er både praktisk og tradisjonelt menighetsbyggende og drives av MELM, som er en sammenslutning av NMS, Frikirka og tre afrikanske kirker. Ole Harald er direktør for MELM. Stina arbeider med evangelisering og med undervisning i menighetene. Misira Barri er en av studentene som deltar på korttidsbibelskolen i Douentza i Mali. 18 studenter fullførte bibelskolen i februar. Omtrent halvparten av studentene kommer langveisfra, noen helt fra nabolandet Burkina Faso. Felles for dem er at de er kristne fulanier som setter pris på å få undervisning på morsmålet sitt, og treffe andre kristne fra sin egen folkegruppe. Mange er i hverdagen nesten alene kristne på hjemstedet sitt. Også dette året har bibelskolen vært veldig vellykket. Når dette skrives er helseundervisningen i full gang med aller siste undervisningsøkt. I morgen skal vi ha en høytidelig avslutning med god middag, taler og vitnemålsutdeling. Ole Harald skal dele ut vitnemålene. Undervisning Det aller meste av undervisningen på bibelskolen er det de afrikanske misjonærene og noen av de lokale kristne fulaniene som har stått for. Men jeg har vært med litt selv også. Denne siste uka har jeg undervist den viderekomne gruppa om menighet, misjon, nådegaver og kristen enhet, med utgangspunkt i Apostlenes Gjerninger og Paulus-brevene. Jeg er også sekretær i bibelskolekomiteen, som forbereder undervisningsopplegget, og jobber derfor litt med denne skolen gjennom resten av året også. Det er veldig spennende å få være med på dette opplegget, vi har stor tro på at dette vil få mange og positive ringvirkninger i menighetene våre! 9

10 10

11 Kirkefest Kirkefesten på Våle samfunnshus den 3. februar ble en stor opplevelse for både unge og ikke fullt så unge. Etter de mange positive tilbakemeldingene er det klart at dette er et arrangement som er kommet for å bli. Tekst og foto Per Astrup Andreassen Sang og musikk fra GospelkoREt, tale av prost Harald Bryne og egen avdeling for barna, som fikk se kirkerottenes kamp for tilværelsen, var noe av programmet. Deretter var det servering av pizza og fastelavensboller. Omkring 130 personer hadde funnet veien til Våle samfunnshus denne søndag ettermiddagen. Ut fra responsen å dømme virket det som alle trivdes. Praten gikk i alle fall livlig rundt bordene. Det jobbes allerede med å finne dato for neste års kirkefest. Da er det også foreslått at det blir opprettet en frivillighetspris, som skal sette fokus på alt det flotte frivillige arbeidet som gjøres i våre menigheter. Konsert: Påskens stasjoner Tradisjonen tro blir det konsert påskeaften i Våle kirke kl I et musikalsk landskap vandrer vi fra palmesøndag til påskedag. Mellom disse festene har vi intime stunder som for eksempel innstiftelsen av nattverdens og dystre stunder fra langfredagen. Musikken tar i bruk alle toner for å understreke påskens stasjoner. I tillegg til orgelmusikk fremført av Bjørn Vidar Ulvedalen får vi solosang ved Randi Gunhildstad og Chritoffer Røed Vang spiller kornett. Hjertelig velkommen! Entre kr 50,- Endelig fredag Det tidligere annonserte programmet for Endelig fredag er avlyst. Sommervikar Re kirkelige fellesråd søker sommervikarer til arbeid på kirkegårdene i Re. Du vil få mange allsidige oppgaver innen vedlikehold av grøntarealer og bygninger. Send din søknad til Kirkekontoret, Pb. 123, 3164 Revetal. Kontakt: kirkeverge Per Astrup Andreassen tlf eller Søknadsfrist 15. mai. Årsfest Ramnes menighet - årsfest på Kirkeborg onsdag 9.april kl Hold av dagen - Alle velkommen! 11

12 Diakoni - kirkens omsorgstjeneste Nestekjærlighet, fellesskapsbyggende arbeid, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Det er de fire satsingsområdene for Den norske kirkes diakoniarbeid som ble vedtatt på Kirkemøtet i 2007 Av Ole A. Hafell, diakon i Re Mange forbinder ordet diakoni med kirkens eldrearbeid. Den delen av diakonien som har vært knyttet til menigheter de siste 20 årene har da også i stor grad vært nettopp dette. Den delen som er knyttet til institusjoner har et bredere spekter: Rusomsorg, krisesenter, Kirkens SOS og mye mer. Kirkens diakonale arbeid skal formidle noe av Guds kjærlighet og omsorg, ikke bare for vårt åndelige trosliv, men også for kropp og sjel hele mennesket. Formidlingen skal først og fremst skje gjennom handling og nærvær. Kirken har nok ofte utad vært en ordets kirke, men det økte fokuset på diakoni skal bidra til at kirken enda mer blir en handlende kirke. Kirkemøtet i 2007 vedtok en ny plan for diakoni for vår kirke. Det nye i den Kirkens diakonale engasjement handler også om kamp for rettferdighet. Årets fasteaksjon handler om å hjelpe mennesker som er rammet av krig og terror. er et fokus på miljø og klima, og et tydeligere fokus på gjensidighet. Språkbruken går mer på hverandre fremfor oss og dem. I planen blir det diakonale arbeidet delt inn i fire satsingsområder: Nestekjærlighet, Fellesskapsbyggende arbeid, Vern om skaperverket og Kamp for rettferdighet. Hos oss i Re uttrykker dette seg slik: Nestekjærlighet Besøkstjenesten, sjelesorg og arbeid blant innvandrere er eksempler på tilbud og tiltak. Samtidig er holdningsskapende arbeid viktig: Den viktigste omsorgen og nestekjærligheten uttrykker seg ikke gjennom offentlige institusjoner som helsevesen, barnevern og rusomsorg, men gjennom familie, naboskap og vennskap. Dette er noe alle kan! Fellsskapsbyggende arbeid For eldre har vi flere tiltak: Eldretreffet på Våletun samles kl.16 en lørdag i måneden til sosialt samvær, allsang, kulturelle innslag, mat, åresalg og andakt. Diakonatet i Ramnes samles kl.17 hver siste torsdag i måneden på Kirkeborg (ved Ramnes kirke). Her får man både sosialt, kulturelt og åndelig påfyll. God bevertning får man også her. Dessuten er det formiddagstreff på Brårsenteret nesten hver måned, ungdomsklubb hver uke, barneklubber, kor, sorggruppe, sangkvelder for utviklingshemmede hver måned, forruten enkeltstående tiltak som DIAKONI Ordet diakon kommer fra gresk diakonos, som betyr tjener. Det blir i Apostlenes gjerninger (kap. 6) brukt om syv menn som ble utvalgt for å ta seg av hjelp til menighetens medlemmer. Kirkens plan for diakoni har fire satsingsområder: Nestekjærlighet Fellesskapsbyggende arbeid Vern om skaperverket Kamp for rettferdighet. nyttårsaften for eldre og enslige, samt turer for eldre med ujevne mellomrom. Vern om skaperverket Her trenger kirken, helt ned til grasrota, en større bevissthet på vårt ansvar for å forvalte skaperverket på en ansvarlig måte. Vi har pr. i dag ingen handlingsplan lokalt på dette området, men f.eks. speidergruppa i Våle har en god bevissthet på dette i sitt arbeid. Kamp for rettferdighet Det mest synlige arbeidet gjøres her gjennom fasteaksjonen. Konfirmantene gjør særlig en flott innsats. Alle kan bidra her, enten ved selv å bli bøssebærer eller ved å ha pengene klare og ta godt imot konfirmantene når de kommer på døra di 11.mars. Det er mange flere tiltak vi kunne, og burde hatt. Diakonen og diakoniutvalget har et særlig ansvar, og søker samarbeidspartnere i offentlige etater, organisasjoner og frivillige medarbeidere. I alle disse satsningsområdene trengs det mange som drar i samme retning, og det trengs mange frivillige krefter. Dette kan derfor handle om deg! Som frivillig får du ikke bare den meningsfulle opplevelsen av at du kan bety noe for noen andre, men også del i et omsorgs-fellesskap. Bli en diakoniarbeider du også! 12

13 Til ettertanke: Ansikt til ansikt med våre medmennesker «Først når du i ditt medmenneskes ansikt møter og ser deg selv, blir det en ny dag» (Kinesisk ordtak) Av Ole Hafell, diakon i Re I et tidligere menighetsblad skrev jeg om at det ikke var i speilet, men i andre menneskers ansikt at jeg kunne se hvem jeg er. Den positive, eller negative, bekreftelsen fra andre er i stor grad med på å skape vårt eget selvbilde. Behov for å bli sett Hvis man tilstrekkelig mange ganger har blitt møtt med et positivt blikk trenger man ikke denne bekreftelsen hver gang. Da kan man møte seg selv på en annen måte med gjenkjennelse. Den du møter har sannsynligvis noen av de samme behovene som deg behovet for å bli sett, bekreftet og satt pris på. Noen har en nød som trenger lindring. Å klare å se andres nød koster oss noe fordi den kan kreve noe av oss. Det er ofte lettest å ikke vite, da kan vi i det minste skylde på uvitenhet. «Den du møter har sannsynligvis noen av de samme behovene som deg - behovet for å bli sett, bekreftet og satt pris på.» Se nøden Kirkens diakonale tjeneste handler nettopp om å se nøden i andres liv. For å nå dit må kirkens formidling av Guds kjærlighet, i ord og handling, være med på å bygge opp folks selvbilde slik at vi ikke lenger bare ser oss selv, men også makter å se andres behov. Det diakonale arbeidet samler og utruster mennesker som ønsker å gjøre noe med denne nøden. Enten det gjelder å forebygge ensomhet, hjelpe mennesker «Kirkens diakonale tjeneste handler nettopp om å se nøden i andres liv» til å tolke og mestre sine liv eller være en stemme for de som utsettes for overgrep. Lengselen og håpet Grunnlaget for dette ligger i det kristne menneskesynet. Vi er alle så mye verdt at vi er verdt å dø for. Gud skapte oss i sitt bilde. Han ser sine egne lengsler når han ser på oss lengselsen etter rettferdighet, lengselen etter en verden hvor det onde ikke finnes og hvor våre murer kan bli revet ned. Jesus er hans utstrakte hånd til oss. Jesus som virkelig møtte oss ansikt til ansikt og fikk kjenne på kroppen vår nød, smerte og død. For å gi oss håpet håpet om en ny dag. Håpet I dette livet blir verden aldri fullkommen, rettferdigheten vil aldri seire og freden vil utebli. Likevel må vi kjempe for dette. Vi kan vinne noen seire! Håpet om en ny dag kan styrke oss i kampen for det gode. Nøden er fortsatt tegnet i våre medmenneskers ansikt. Nøden som kanskje ikke er så ulik vår egen. Gleden kan igjen bli tegnet i våre medmenneskers ansikt når vi deler den gleden vi har fått. 13

14 Gudstjenester, møter og arrangementer i Re Gudstjenester Ramnes kirke kl Gudstjeneste med dåp og nattverd. Våle kirke kl Gudstjeneste. Årsmøte Våle kirke kl Sangkveld med sanger og tekster fra vest Palmesøndag. Røråstoppen skole kl. 11:00. Barnas påskedag m/påskeverksted Skjærtorsdag. Re sykehjem kl Nattverdgudstjeneste Krakken kl Nattverdgudstjeneste Ramnes kirke kl Nattverdgudstjeneste Langfredag. Fon kirke kl Langfredagsgudstjeneste for hele Re. Musikk i kirken fra kl Jesu lidelseshistorie leses Påskeaften. Våle kirke kl Konsert påskedag. Ramnes kirke kl Høytidsgudstjeneste Våle kirke kl Høytidsgudstjeneste påskedag. Undrumsdal kirke kl Høytidsgudstjeneste. Vivestad kirke kl Høytidsgudstjeneste Ramnes kirke kl Fellesgudstjeneste for Re. Diakoniens dag. Røråstoppen skole kl Familiegudstjeneste Våle kirke kl Fellesgudstjeneste for Re Fon kirke kl Fellesgudstjeneste for Re. Røråstoppen skole kl Familiegudstjeneste Fon kirke kl Minikonsert med BarnekoREt Ramnes kirke kl Gudstjeneste. 6 års-bok. Våle kirke kl Familiens misjonsdag Undrumsdal kirke kl Gudstjeneste. Årsmøte Vivestad kirke kl Gudstjeneste Røråstoppen skole kl Familiegudstjeneste Grette skole kl Gudstjeneste pinsedag. Ramnes kirke kl Høytidsgudstjeneste Våle kirke kl Høytidsgudstjeneste Røråstoppen skole kl Familiegudstjeneste pinsedag. Øyfjell i Fon kl Felles gudstjeneste for Re. Møter og arrangementer Konserter m. m Våle kirke kl Sangkveld med sanger og tekster fra vest Våle kirke kl Konsert ved kantor Bjørn Vidar Ulvedalen Fon kirke kl Minikonsert med BarnekoRet Eldretreff på Våletun 15. mars, 19. april. Alle dager kl For skyss ring: Anfinn Borge: Roar Hillestad: Nils Husabø: Formiddagstreff på Brårsenteret Kl. 10:15-11: mars - nattverdgudstjeneste 16. april - andakt Fellesmøte på Brårsenteret Fellemøte på Brårsenteret. Magne Madsen deltar. Ramnes Normisjon arr. Ramnes diakonat Møtet 27. mars utgår p.g.a. Diakoniens dag 30. mars i Ramnes kirke med etterfølgende arrangement på Kirkeborg Møte på Kirkeborg kl Program: Revygruppa Siste utvei fra Holmestrand underholder. Andakt og bevertning. Alle velkomne. Sangkvelder for utviklingshemmede med venner Kl. 18:30-20:30. Program: Sang, andakt og pizza. Kr. 50 til mat. 12. mars i Våle kirke og 16. april i Vivestad kirke Fredagsklubben, Fon skole (Barn år). Klubbkveld kl Fon barneklubb, Fon skole (Fra 2. klasse ) Samme datoene som Fredagsklubben , 28.03, 11.04, og kl :00. BarnekoREt Kl. 18:00-18:45, Røråstoppen skole, annenhver torsdag (partallsuker). GospelkoREt Kl på Røråstoppen skole, annenhver onsdag(partallsuker). Barneklubben, Ramnes Kl på Kirkeborg Vi lager noe til påske Bakekveld Vi lager såpe Vi lager tulipaner Søndagsskolen i Våle (samtidig med gudstjeneste i kirken) 09.03, 06.04, 20.04, Kl i Våle kirke og kapell. Søndagsskolen i Ramnes Snart påske. Vet Pelle hva vi feirer? Søndagsskolen og K-klubb På Røråstoppen skole kl. 11: 16.03, palmesøndag er det barnas påskedag med påskeverksted , 13.04, og Endelig fredag Revetal menighet Disse arrangementene er avlyst utover våren. Våle Normisjon Sangkveld i Våle kirke kl med sanger og tekster fra vest Møte på Våle menighetshus kl Ramnes Normisjon Møte hos Reidun og Lars Bjune Fellesmøte på Brårsenteret. Magne Madsen deltar Våle Tibetmisjon Misjonsmøte hos Møyfrid Holm kl Våle misjonssamband mars blir det møteuke med misjonær Asbjørn Vegge: 4., 5. og 7. på Våle menighetshus 6., 8. og 9. i Hof menighetshus Langfredagsmøte på Våle menighetshus kl Møte på Våle menighetshus kl Møte på Våle menighetshus kl Fon misjonssamband Møtene begynner 19: Misjonsmøte hos Astrid og Kåre Solberg påskedag, misjonsmøte hos Marit Louise og Harald Solberg Misjonsmøte hos Wenche og Tor Vilhelm Bue Fellesmøte på Brårsenteret, Magne Madsen deltar Misjonsmøte Østre og Vestre Misjonsforening Møte hos Åse og Eilert Kleven Møte på Våletun Ramnes Misjonsforening Har sine møter 1. tirsdag i hver måned. Se minneliste i Tønsbergs Blad mandagen før. Linnestad misjonsforening Møte hos Anlaug Olsen 13. mars kl. 18:00 14

15 Slekters gang DØPTE FON KIRKE Ada Førsund Hjelmtvedt RAMNES KIRKE Peder Emanuel Engmann Sørensen UNDRUMSDAL KIRKE Maja Røren-Bommen Helene Steen-Forstrøm Andreas Eikeberg VÅLE KIRKE Maria Svinsholt Sørby Eline Grøttan Astrid Hegg Thea Volden Johansen William Rossing VIGDE VÅLE KIRKE Toma Daraskeviciute og Øyvind Hegg Terese Heierstad og Aage Olaf Ødegaard Inger Lise Østreborge og Richard Magnus Tveter DØDE FON Hans Thoresen Fon Margot Takle Ringen RAMNES Klara Mathilde Aas Einar Bakke VIVESTAD Mathias Ektvedt VÅLE Thorvald Lønn Johan Strange Solveig Kolberg Olav Bråthen Bjarne Sørlie Nicki Andersen Kirkeskyss Tjenesten er gratis. Bruk den! Fon menighet Henvendelse til: Berit Aanderaa tlf Tor Vilhelm Bue tlf Rolf Kristian Johnsen tlf Harald Solberg tlf Ragnhild Fjeld tlf Tove Bråten tlf Ramnes menighet Henvendelse til: Tove Øygarden tlf Katarina Einarsen Enne tlf Leif-Kåre Lauritsen tlf Solveig B. Myrstad tlf Reidun Bjune tlf Undrumsdal menighet Henvendelse til: Karl Anders Bråten tlf Vivestad menighet Henvendelse til: Tom Einar Hovet tlf Byrået i ditt nærmiljø! Tlf Hele døgnet Gravmonumenter i stort utvalg selges ferdigmontert kirkegård. Navntilføyelse. Omslip. Katalog HOLMESTRAND BEGRAVELSESBYRÅ A.S AAS & TUFTES EFTF. Havnegaten 7, Holmestrand Borre Steinhuggeri A/S Borrevn v/granly skole 3190 Horten - Tlf