Karakterisering av grunnvannsforekomster i Siljan-/Farrisvassdraget. Live Semb Vestgarden og Harald Klempe

Transkript

1 Karakterisering av grunnvannsforekomster i Siljan-/Farrisvassdraget Live Semb Vestgarden og Harald Klempe

2 Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag Hallvard Eikas plass 3800 Bø i Telemark Live Semb Vestgarden 1

3 Sammendrag Formålet med dette oppdraget har vært å utføre en første karakterisering av grunnvannsforekomster i vannområde Siljan (=Siljan-/Farrisvassdraget) og vurdere risikoen for ikke å nå miljømålene om god tilstand innen 2021, i henhold til Vannforskriften av Foruten de sentrumsnære områdene i Sijan, som får behandlet overflatevann fra Skisjø vannverk, er det i hovedsak spredte løsninger for vannforsyning i Siljan-/Farrisvassdraget. Avløpsløsninger viser samme mønster med et kommunalt renseanlegg for Siljan sentrum og separate løsninger ellers. Grunvannsforekomster i vassdraget er derfor viktig å både kartlegge og beskytte. Den 23km 2 store innsjøen Farris er drikkevannskilde for ca mennesker i Vestfold og Porsgrunn. Følgende grunnvannsforekomster i løsmasser er skilt ut på bakgrunn av kjent eller antatt stor kapasitet, viktighet for akvatiske eller terrestriske økosystemer eller at forekomsten har eller kan ventes å få stor lokalt stor betydning : Hogstad/Lund, Sølverød, Engelstad/ Hagen, Austad, Eidet, Farriskilden. Av disse er det vurdert at Sølverød, Eidet og Farriskilden antas å nå miljømålene om god tilstand innen 2021 uten iverksetting av tiltak, mens Hogstad/Lund, Engelstad/Hagen og Austad har en mulig risiko for ikke å nå miljømålene. Dette er i stor grad knyttet til at sårbarheten ikke er kjent, noe som tilsier at forekomsten skal settes til dårlig beskyttet. Relativt enkle hydrogeologiske undersøkelser av disse forekomstene vil danne grunnlag for en sikrere vurdering. Grunnvann i fjell er en viktig ressurs i vassdraget og mange er forsynt med vann fra borede fjellbrønner. Vassdraget ligger i sin helhet innenfor Oslofeltet og flere av bergartene som på landsbasis topper lista over vanngiverevne finnes i vassdraget. Dette gjelder bergarter som rombeporfyr og syenitt/kvartssyenitt. Det er derfor også gjort en generell vurdering av grunnvann i fjell som ressurs, både alene og sett i sammenheng med grunnvann i løsmasser. 2

4 Forord På oppdrag fra Siljan Kommune har Høgskolen i Telemark, institutt for natur-, helse- og miljøvernfag, utarbeidet en første karakterisering av grunnvannsforekomstene i Siljan- /Farrisvassdraget (= vannområde Siljan), i henhold til Vannforskriften av 1. januar Arbeidet med kartlegging og karakterisering av grunnvann har kommet betydelig kortere enn for overflatevann. Kun i få vannområder har det til nå blitt kartlagt grunnvannsforkomster i henhold til EUs vanndirektiv og Vannforskirften. Arbeidet med Siljan-/Farrisvassdraget er gjort i henhold til de retningslinjer som er gitt for hva en første karakterisering skal være. Det er brukt samme metode og i hovedsak samme rapportoppsett som er utarbeidet for andre vannområder. Forhåpentligvis vil rapporten bidra til at grunnvannet som ressurs blir ivaretatt i en helhetlig og bærekraftig vannforvaltning i Siljan-/Farrisvassdraget. Takk til Siljan og Larvik kommune som har bidratt med faktaopplysninger underveis. HiT, Bø, 13. januar 2011 Live Semb Vestgarden 3

5 Innholdsfortegnelse _Toc Sammendrag... 2 Forord Innledning Bakgrunn Vassdraget generelt Metodikk Generelle prinsipper Karakteriseringsarbeidet Utpeking av viktige grunnvannsforekomster Inndeling etter geologisk medium (typifisering) Hva karakteriseringen omfatter for hver grunnvannsforekomst Vannforsyning og bruk av grunnvann i Siljan-/Farrisvassdraget Karakterisering av grunnvannsforekomster i Siljan-/Farrisvassdraget Grunnvannsforekomster i løsmasser Grunnlag Karakterisering av grunnvannsforekomster i løsmasser Grunnvann i fjell Ressursvurderinger Grunnvannsforekomster aktuelle for fremtidig bruk Drikkevann Energiuttak Vanning Anbefalt detaljkartlegging Behov for overvåking Referanser Vedlegg 1. Vannverk basert på overflatevann med tilhørende områder (skraverte felt) for drikkevannsvern. 2. Statistikk over vanngiverevne i hovedbergarter basert på fjellbrønner registrert i GRANADA 4

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Vannforskriften av gjennomfører EU s rammedirektiv for vann. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene ( 4). Miljømålene for både vassdrag, grunnvann og kystvann er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vannforekomstene. For grunnvann innebærer dette i henhold til Vannforskriftens 6 at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. I tillegg til å sikre selve grunnvannsforekomsten vil en god kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvannet være avgjørende for å nå miljømålene for overflatevann der grunnvann har stor innflytelse på overflatevannforekomster. Grunnvannets kvantitative og kvalitative tilstand vil også påvirke terrestriske økosystemer som er knyttet til grunnvannsforekomsten. Vannforekomstene danner grunnenheten i vanndirektivet når det gjelder miljømål. I samsvar med kravene i Vannforskriften ( 17) og utarbeidet veileder (Direktoratsgruppa for vannforskriften 2007)skal grunnvannsforekomster med større kapasitet enn10 m 3 per døgn eller som forsyner eller kan forsyne mer enn 50 personer med drikkevann avgrenses og beskrives. Dette gjelder også forekomster av samme størrelse som er tiltenkt slik bruk i fremtiden. En første karakterisering av grunnvannsforekomstene skal i henhold til Vannforskriftens vedlegg II, 2.1. lede fram til en vurdering av risikoen for ikke å oppnå miljømålene (god tilstand) for hver grunnvannsforekomst. For vannforekomster som i denne første karakteriseringen ender opp med risiko for ikke å nå god tilstand innen 2021, skal det utføres mer detaljerte analyser i henhold til kravene i Vannforskriftens vedlegg II, kap 2.2. For de forekomster som ikke forventes å oppnå god tilstand skal det i neste omgang utarbeides tiltaksprogrammer for å imøtekomme de vedtatte miljømålene. Formålet med dette oppdraget har vært å utføre en første karakterisering av grunnvannsforekomster i vannområde Siljan (Siljan-/Farrisvassdraget), i tråd med kravene i Vannforskriften og den utarbeidede veilederen for karakterisering av vannforekomster Vassdraget generelt Siljan-/Farrisvassdraget strekker seg fra Skrimfjellene i Kongsberg kommune i nord til Larvik i sør. Vassdraget består av mange innsjøer med korte elvestrekninger mellom. Farris (23 km 2, maksdyp 140 m) er vassdragets største innsjø og forsyner ca mennesker med drikkevann. Nedbørfeltet er tynt befolket (ca 3000 innbyggere) og Siljan er største tettsted. Foruten de sentrumsnære områdene i Siljan er vannforsyningen basert på grunnvann. Vassdraget er preget av næringsfattig, surt vann med lav bufferkapasitet, men med avtagende surhet nedover i vassdraget. 5

7 Vassdraget utgjør et område hvor mennesker i mange hundre år har hatt sitt virke eller brukt sin fritid. Brukerinteressene er derfor mange. Seks av innsjøene i vassdraget er regulert fra 3-10 m og hele vassdraget er sterkt utnyttet til produksjon av elektrisk kraft ( Flere elvestrekninger har sterkt redusert vannføring som følge av kraftproduksjon. Langs elva finnes flere gamle tømmerfløtingsanlegg fra tiden da vassdraget var en viktig ferdselåre for tømmer. I flere hundre ar ble det drevet aktiviteter i forbindelse med jernutvinning i nedbørfeltet. Jernfremstillingen startet opp på 1600-tallet. Aktiviteten økte og nådde sitt høydepunkt rundt Jernverkene ble nedlagt i 1860-årene (Statens vegvesen 2007). Fremstillingen av jern foregikk ved smelting av jernmalm. I skogområdene rundt jernverkene ble det anlagt en rekke trekullminer, og det gikk hardt utover skogen. Fremstilling av trekull i kullmiler gir dessuten ufullstendig forbrenning av trevirke og PAHforbindelser fra denne aktiviteten kan fortsatt spores (Statens vegvesen 2007). Omlag to tredjedeler av nedbørfeltet er i dag skogsterreng, og det drives et moderne og ganske intensivt skogbruk. Mindre enn 2 % av vassdraget er dyrket mark. Av ytre påvirkninger er det i dag hovedsak spredt forurensning som følge av jordbruk og separate avløpsløsninger som utgjør størst belastning på vassdraget. Andre aktiviteter i vassdraget er samferdsel, spredt industri, rekreasjon og turisme. De nordlige delene av vassdraget er en del av et større sammenhengende friluftslivs- og naturområde for befolkningen i Grenland. De sørøstlige delene av nedbørfeltet er deler av bymarka for Skien og Porsgrunn. Farris og Gorningen er de eneste innsjøene der tilstandsklasse er oppgitt i Vann-nett. Begge innsjøene har moderat tilstand i forhold til det som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold ( Figur 1. Siljan-/Farrisvassdraget utgjør vannområde Siljan i vannregion Vest-Viken. 6

8 2. Metodikk 2.1. Generelle prinsipper Arbeidet med karakterisering av grunnvannsforekomster i Siljan-/Farrisvassdraget er gjennomført i henhold til kravene som Vannforskriftens vedlegg II, kap 2.1. setter til en første karakterisering. Det er lagt til grunn definisjoner og avgrensninger av hva en første karakterisering innebærer slik det er gitt i Vannforskriften og i utarbeidet veileder for karakterisering av vannforekomster i Norge (Direktoratsgruppa for vannforskriften 2007). En første karakterisering skal lede fram til an plassering av grunnvannsforekomster i en av tre grupper: i) risiko for ikke å nå miljømålene innen fristen (2015/2021) ii) mulig risiko for ikke å nå miljømålene innen fristen (2015/2021) iii) ingen risiko for ikke å nå miljømålene innen fristen (2015 /2021) Det er både hensiktmessig og ønskelig fra vannmyndighetenes side at karakteriseringen og risikovurderingen i de ulike vannregioner og vannområder blir gjort etter en grunnleggende felles mal. Arbeidet er derfor stort sett blitt utført etter metoden og malen som er beskrevet av Hilmo (2007) for karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune (se kap 2.2). Metoden bygger igjen på tidligere forslag (eks Tvedten 2003a,b). Den er også benyttet for karakterisering og risikovurderinger i andre vannområder (eks. Hilmo 2008). Arc Gis (versjon 9.3 og 10) er brukt som verktøy for kart-arbeidet Karakteriseringsarbeidet Utpeking av viktige grunnvannsforekomster Med viktige grunnvannsforekomster menes i denne sammenheng: Grunnvannsforekomster som blir benyttet eller har potensial til å bli benyttet for uttak av drikkevann til godkjenningspliktige vannverk eller til spredt vannforsyning (spredt vannforsyning er ikke inkludert i Hilmo 2007), dersom det antas at forekomsten gir >10 m 3 /dag eller kan forsyne mer enn 50 personer eller 20 hytter/hus. Forekomster med mulighet for uttak av betydelige mengder grunnvann (> 5 l/s pr. brønn). Grunnvannsforekomster som økosystemer i overflatevann, eller terrestriske økosystemer, er direkte avhengig av. Også følgende forekomster karakteriseres så langt det er grunnlag for det: Grunnvannsforekomster av regional eller lokal betydning (kommuneplanlegging) Forekomster aktuelle for uttak av mineralvann, geovarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon. 7

9 2.2.2 Inndeling etter geologisk medium (typifisering) Grunnvannsforekomstene deles inn i: Forekomster i løsmasser (elve- og breelvavsetninger) Forekomster i fjell Hva karakteriseringen omfatter for hver grunnvannsforekomst Den innledende karakteriseringen bygger i hovedsak på tilgjengelige bakgrunnsdata for området: Tidligere grunnvannsundersøkelser eller andre relevante undersøkelser som er rapportert fra området tidligere Opplysninger fra kart og nasjonale databaser (NGUs kvartærgeologiske kart/løsmassekart og avledede temakart, berggrunnskart, NGUs grunnvannsdatabase (GRANADA), landsomfattende grunnvannsnett (LGN)) Tilgjengelig materiale stilt til rådighet av den enkelte kommune (arealplaner, eksisterende og planlagte belastninger, vannforsyningsoversikt, oversikt over avløpsordninger, annen bruk av grunnvann) For hver grunnvannsforekomst omfatter karakteriseringen følgende, i den grad det lar seg gjøre innenfor rammene av en første karakterisering: Beliggenhet og grenser Hydrogeologiske egenskaper Hydrologiske forhold Vannets kjemiske sammensetning (om slike data finnes) Forurensningsbelastninger som forekomsten kan bli utsatt for Kvantitativ belastning Overliggende (beskyttende) lag Vurdering av sårbarhet Risikovurdering Beliggenhet og grenser Forekomstenes beliggenhet og grenser bestemmes i hovedsak på grunnlag av bakgrunnsdata for området (se over). Avgrensningen følger forekomstens yttergrenser i planet (i terrenget) og hver forekomst avgrenses som et polygon, slik at arealet kan beregnes. Topografiske kart vil nyttes i arbeidet med avgrensingen av aktuelle løsmasseavsetninger. Det legges også opp til feltbefaring for avgrensning av viktige forekomster. Hver forekomst vil gis nummer og navn i henhold til systemet i Vann-nett. Hydrogeologiske egenskaper Hydrogeologiske egenskaper omfatter magasintype, grunnvannsnivå, samt en vurdering av permeabilitet og grunnvannsstrømning. Aktuell egenskap angis og/eller beskrives for hver forekomst. Ambisjonene er å angi størrelsesorden for hver parameter for å gi en grov 8

10 karakteristikk av forekomsten. Angitte verdier er tolkninger ut fra geologisk avsetningstype og data fra hydrogeologiske undersøkelser (sonderboringer, brønner, seismikk). Resultater fra tidligere prøvepumpinger og kornfordelingsanalyser er verdifullt datagrunnlag. Hydrologiske forhold Hydrologiske forhold omfatter hovedsakelig interaksjon med overflatevann og vurdering av grunnvannsdannelse. Aktuelle forhold er beregnet og/eller beskrevet for hver forekomst. Interaksjon med overflatevann er vurdert på grunnlag av overflatehydrologi (nivå i tilstøtende bekker, elver, vann) samt observasjoner i brønner. Muligheten for indusert infiltrasjon ved uttak er beskrevet. Mulige uttaksmengder er vurdert på grunnlag av grunnvannsdannelse i den selvmatende delen av akviferen 1 (ut fra netto nedbør, og antatt infiltrasjonskapasitet), samt muligheter for infiltrasjon fra overflatevannskilder. Se også egen veileder for vurdering av vannbalanse og kvantitativ status for norske grunnvannsforekomster. Grunnvannskjemi Dagens fysisk-kjemiske tilstand skal vurderes i forhold til forventet naturtilstand. Tilstanden vurderes i forhold til ulike sett av parametere som går under samlebetegnelsene kvalitetselementer og prioriterte stoffer. Grunnvannskjemiske forhold vil variere innen hver forekomst. Ambisjonene er å angi størrelsesorden for hver parameter for å gi en grov karakteristikk av forekomsten. Dagens fysisk-kjemiske tilstand kan være dokumentert ved kjemisk analyse av vann fra produksjonsbrønner. Der det mangler analysedata kan kjemiske forhold vurderes ut fra geologi (mineralogi, permeabilitet) og oppholdstid samt belastningsforhold. Forurensingsbelastning Forurensingsbelastningen omfatter punktkilder og arealbelastning knyttet til aktuell arealbruk og aktiviteter. Nedenfor følger oversikt over arealbruk og aktiviteter som potensielt kan medføre en belastning på grunnvannsforekomster, samt indikering av type belastning: Tettbebyggelse. Omfatter kommunalt avløpsnett (patogener, N, org. Stoff), kirkegårder, bensinstasjoner (petroleumsprodukter), overvann fra urbane områder/tette flater (miljøgifter og patogener), samt andre forurensningskilder knyttet til tettbebyggelse. Infiltrasjonsanlegg for avløpsvann (patogener, N, org. stoff) Industri og lager (miljøgifter) 1 Akvifer er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Vanngiverevnen skal være stor nok til å forsyne en brønn. 9

11 Jordbruksareal (pesticider, patogener, N) Gruver, pukkverk, grustak (tungmetaller og petroleumsprod.) Avfallsplasser/lagringsplasser (miljøgifter) Forurenset grunn (miljøgifter) Transport/samferdsel (miljøgifter, salt) For hver grunnvannsforekomst graderes belastningen fra 1-3 på følgende måte: 1) Lav belastning. benyttes for forekomster som hovedsakelig ligger i utmark, og som ikke trues direkte av alvorlige potensielle forurensningskilder. Bør også benyttes for forekomster hvor diffuse forurensningskilder som for eksempel dyrket mark, beite, veisalting ligger innenfor tilsigsområdet og kan påvirke små deler av forekomstene. 2) Middels belastning. Benyttes for forekomster der potensielt forurensende arealbruk/aktiviteter (for eksempel dyrket mark, transport/samferdsel, grusuttak) og/eller punktkilder (for eksempel infiltrasjonsanlegg) ligger innenfor tilsigsområdet og kan påvirke vannkvaliteten i store deler av grunnvannsforekomsten. 3) Høy belastning. Benyttes for forekomster der en eller flere alvorlige forurensningskilder (for eksempel avfallsdeponi/forurenset grunn) og/eller sterkt belastende arealbruk/aktivitet (for eksempel flyplass) kan forurense store deler av grunnvannsforekomsten. Foreslått inndeling er kun retningsgivende. Graderingen av belastning må vurderes i hvert enkelt tilfelle bl.a. ut fra følgende: Kjent belastning (for eksempel bruk av plantevernmidler og vegsalting) Antatt belastning (for eksempel sigevann fra forurenset grunn og avrenning fra massetak). Risiko for belastning (for eksempel nedgravde oljetanker og avløpsledninger) Plassering av belastning i forhold til grunnvannsforekomsten. Det bør legges vekt på om mulig avrenning fra forurensningskilden infiltreres direkte i grunnen eller om avrenningen tilføres grunnvannet via en annen resipient, for eksempel overflatevann. Det bør også tas hensyn til hvor stor del av grunnvannsforekomsten som kan bli berørt. Kvantitativ belastning Kvantitativ belastning omfatter grunnvannsuttak og kunstig infiltrasjon samt områder utpekt eller tiltenkt slik aktivitet. Alle større grunnvannsuttak kartfestes. Det samme gjelder områder som er underlagt beskyttelse og områder utpekt eller tiltenkt for uttak av grunnvann. Arbeidet med kartfesting og karakterisering av grunnvannsforekomster vil være et nyttig hjelpemiddel til å prioritere forekomster for framtidig uttak av grunnvann. Dette bør gjøres i samarbeid med den aktuelle kommunen. Prioriteringsgrunnlaget bør være langsiktige behovsvurderinger/analyser og økonomiske analyser der alle aktuelle bruksområder for grunnvann trekkes inn. Resultatet må innarbeides i kommuneplan, kommunedelsplaner og 10

12 reguleringsplaner. Lokalisering og data for aktive grunnvannsuttak hentes fra NGUs brønndatabase eller fra Vannverksregistret (Folkehelsa/Mattilsynet). Vanligvis vil oppdaterte og mer omfattende data om grunnvannsuttak og beskyttelsesområder hentes direkte fra kommunen. Vurdering av sårbarhet Grunnvannsforekomsters sårbarhet mot belastning er vurdert ut fra type løsmasseoverdekning over akviferen og dyp til grunnvannsnivå. I tillegg bør det legges vekt på tykkelsen av selve akviferen. Bakgrunnsdata kan finnes fra følgende kilder: Umettet sone (boringer, sjaktinger NGUs brønndatabase) Kornfordeling/avsetningstype (NGU, kvartærkart) Jordsmonn (NIJOS, jordsmonnskart). Sårbarheten graderes i to forskjellige nivå: 1) Godt beskyttet. Lukket akvifer (beskyttet av minst 2 m tette lag for eksempel silt/leire), delvis lukket akvifer med over 10 m umettet sone eller åpen akvifer med over 20 m umettet sone. 2) Dårlig beskyttet. Åpen akvifer (uten tette lag over) og mindre enn 20 m umettet sone. NB! Når beskyttelsen er ukjent og det er liten umettet sone settes sårbarheten til 2. Typisk vil lavtliggende elveavsetninger uten overdekning og med høyt grunnvannsnivå få 2 i sårbarhet. Åpne akvifere i breelvavsetninger vil få 1 eller 2 i sårbarhet avhengig av tykkelsen av den umettede sonen, mens lukkede akviferer, for eksempel breelvavsetninger dekt av bresjøsilt eller marin leire, som oftest vil få 1 i sårbarhet. Denne inndelingen er kun retningsgivende. Graderingen av sårbarhet må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kjennskap til forekomsten. Sårbarhetsvurderingen omfatter ikke sårbarhet mot kvantitativ belastning i og med at dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle ved utbygging av grunnvannsforekomster, og spesielt i henhold til søknad om konsesjon for uttak av grunnvannvann i henhold til Vannressursloven. Risikovurdering På grunnlag av en samlet vurdering av belastning og sårbarhet fastlegges forekomstens risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status. Risikoen beregnes ved å multiplisere belastning og sårbarhet, og ut fra denne verdien inndeles forekomstene i risikogrupper: Gruppe 1: Ingen risiko ( Not at risk ): Beregnet risiko 1-2 Gruppe 2: Mulig risiko ( Probably at risk ): Beregnet risiko 3-4 Gruppe 3: Risiko ( At risk ): Beregnet risiko 6 11

13 3. Vannforsyning og bruk av grunnvann i Siljan- /Farrisvassdraget Sør i Siljan-/Farrisvassdraget ligger innsjøen Farris som forsyner ca personer i Vestfold og Telemark med vann via Vestfold Interkommunale Vannverk (forsyner Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Horten, Holmestrand og Re), Larvik kommunale vannverk (Golpedal og Omsland) og Porsgrunn vannverk (suppleringsvann fra Farris til Porsgrunn kommune) (se vedlegg 1). Denne store og viktige drikkevannskilden gjør at det er knyttet langt større interesse til vannkvaliteten i Siljan-Farrisvassdraget enn det innbyggertall og aktiviteter i nedbørfeltet skulle tilsi. Vedlegg 1 viser også områdene i vassdraget som omfattes av drikkevannsvern. Hele vassdraget ble dessuten varig vernet av Stortinget med vedtak i Verneplan I den 6. april Det må understrekes vassdraget allerede da var regulert til kraftformål. I Siljan er Skisjø drikkevannskilden for det kommunale vannledningsnettet, som forsyner de sentrumsnære boligområdene med vann. Totalt 1522 personer (av totalt 2400 innbyggere i kommunen) forsynes med vann fra Skisjø (Vannverksregisteret, ). Ørnstjern i Skien kommune er reservedrikkevann for østre Skien. Foruten de sentrumsnære områdene i Siljan, er det vannforsyningsløsninger basert på grunnvann som er hovedregelen for befolkningen i vassdraget. Det er ikke laget noen oversikt i kommunene over små og private vannforsyningsanlegg. I nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) er to brønner i løsmasse registrert, en ved Austad og en ved Opdalen i Siljan kommune. Tilsvarende er 26 brønner i fjell registert i GRANADA i vassdraget. To av disse brønnene er energibrønner, mens resten er brønner til vannforsyning (hytte, enkelthusholdning eller gårdsbruk). I Larvik kommune er det planer om at de som i dag forsynes med vann fra Farris gjennom Omsland vannverk, i løpet av kort tid skal få vann fra to brønner i fjell, som blei boret i 2009 (registrert i GRANADA). Det er ikke gitt opplysninger om vanngiverevnen til brønnene i GRANADA, men de to brønnene skal i følge opplysninger gitt av Larvik kommune yte nok til å forsyne alle abonnentene som i dag er knyttet til Omsland Vannverk (Elvir Selimotic, Larvik kommune, pers. med.). En av fjellbrønnene i Opdalen i Siljan er registrert i databasen med en vannføring på l /time, et par brønner oppgis å ha en vannføring på 3000 l/time, mens for de brønnene det er gitt opplysninger om vannføring, har de fleste en vanngiverevne på <500 l/time. Det må antas at det finnes flere borede og gravde brønner enn de som er registrert i GRANADA. Farris Fabrikker (Ringnes) utnytter Kong Olavskilden, som er lokalisert i området mellom Farris og Larviksfjorden, nedenfor Bøkeskogen (figur 2). Kildens utbredelse er delvis kartlagt ved etablering av flere undersøkelsesbrønner i midtre og nedre del av Hammerdalen. Kilden har stor kapasitet (Statens vegvesen 2006). 12

14 Figur 2. Plassering av Farriskildene helt nederts i Siljan-Farrisvassdraget (Statens vegvesen, 2006) 13

15 4. Karakterisering av grunnvannsforekomster i Siljan-/Farrisvassdraget 4.1 Grunnvannsforekomster i løsmasser Grunnlag Siljan-/farrisvassdraget er dekket opp av kvartærgeologisk kart 1: (i hovedsak Kartblad Siljan 1713-I, Porsgrunn 1713-II og Sandefjord 1813-III). Beskrivelser til kartbladene Siljan og Porsgrunn gir god informasjon om viktige løsavsetninger og mulige grunnvannsforekomster (Bergstrøm 1988, Bergstrøm 1995). Løsmassekart er også tilgjengelig på NGU sine nettsider ( Datagrunnlaget er her basert på innholdet i de analoge kvartærgeologiske kartene. Det er også laget avlede kart som viser grunnvannspotensialet (kun retningsgivende). Et kvartærgeologisk oversiktskart som dekker vassdraget er vist i Figur 3. Det er viktig å understreke at løsmassekartene kun gir overflateinformasjon. Informasjon om hva som finnes nedover i dypet finnes bare der undersøkelser av dette er gjort. For å kunne si noe om grunnvannsforekomstene er man avhengig av vurderinger i tre dimensjoner. Der det ikke tidligere er foretatt grunnundersøkelser blir befaringer og erfaringer fra andre lokaliteter viktig vurderingsgrunnlag. Gjennom prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) som pågikk fra ble det ikke foretatt grunnvannsundersøkelser i Siljan kommune pga manglende interesse eller behov i kommunen på den tiden (Klempe 1992). GiN-kartlegging blei utført i Larvik kommune, men ingen grunnvannsforekomster i områdene som drenerer til Farris blei utpekt (Rohr-Torp og Bergstrøm 1992). Foruten undersøkelser og vurderinger av Farriskildene (e.g. Statens vegvesen 2006) er undertegnede ikke kjent med andre rapporterte grunnvannsundersøkelser innenfor vassdraget. Dette henger sannsynligvis sammen med at vannforsyningen til det eneste tettstedet (Siljan) er godt dekket opp av overflatevann med tilfredsstillende kvalitet. Dessuten finnes det ikke spesielt store breelv- eller elveavsetninger i vassdraget som det har vært naturlig å vurdere for uttak av større mengder grunnvann. I de nedre delene av vassdraget er det viktigste innen vannforvaltningen å sikre Farris som drikkevann siden vannet herfra forsyner så mange (det meste av Vestfold og Porsgrunn). Det er ikke aktuelt med noe alternativ basert på grunnvann når mennesker skal forsynes med vann. Generelt for hele vassdraget er hovedinntrykket at grunnvannsforekomstene som finnes i vassdraget bare delvis og stedvis er utnyttet (med eller uten hell med tanke på sikker vanntilførsel). Basert på den informasjonen som foreligger samt egne befaringer og vurderinger har viktige eller potensielt viktige grunnvannsforekomster i Siljan- /Farrisvassdraget blitt utpekt og karakterisert. 14

16 Figur 3. Kvartærgeologisk oversiktskart som dekker hele Siljan-/Farrisvassdraget. Brønner registrert i GRANADA er vist ( 15

17 4.1.2 Karakterisering av grunnvannsforekomster i løsmasser Forekomstene er beskrevet i den rekkefølgen de opptrer langs en linje fra nord til sør i vassdraget, som vist på oversiktskartet under (figur 4): Hogstad/Lund, Sølverød, Engelstad/ Hagen, Austad, Eidet, Farriskilden. Figur 4. Oversikt over grunnvannsforekomstene i Siljan-/Farrisvassdraget. 1= Sølverød, 2= Hogstad/Lund, 3= Engelstad/Hagen, 4= Austad, 5=Eidet, 6= Farriskilden. 16

18 Hogstad/Lund Grunnvannsforekomsten som er skilt ut som Hogstad/Lund ligger i to tilgrensende breelvavavsetninger (figur 5). Den nord-østre delen av grunnvannsforekomsten ligger i et breelvdelta ved Hogstad, ca 2 km sør for Vanebuvann. Deltaet er avsatt som en vifte sørover der den trange dalen vider seg ut i Opdalen. De indre delene er bygget opp til over MG (ca 165 m.o.h.) og overflaten er ujevn og rik på stein og blokk. Skrålagene og overflaten heller sørover og ut over dalen mot distalsiden (ytterkanten) av avsetningen (Bergstrøm 1988). Sør på avsetningen ligger et gammelt grustak. Materielet her domineres av sand med innslag av grusrike lag og finere lag (Bergstrøm 1988). De sørligste og lavereliggende områdene av avsetningen er dekket av elveavsetninger. Under ligger tettere marine lag. Et myrområde i nedkant av avsetningen, der sand møter de tettere marine lagene indikerer en kildehorisont. Den sørvestre delen av grunnvannsforekomsten ligger i et breelvdelta som er avsatt fra nordvest av smeltevann som strømmet ut langs den sørvestlige siden av dalen da isfronten lå på terskelen ved munningen av Sølverøddalen (Bergstrøm 1988). Deltaet er bygget opp til m og består av sand, sandig grus og noen grovere lag. Hellingen på skrålagene varierer mellom sørlig og østlig retning. Avsetningenes lokalisering langt oppe i hovedvassdraget, og en i hovedsak selvmatende akvifer, tilsier en lav grunnvannstand og at det er de lavereliggende områdene som er mest interessante for grunnvannsuttak. Basert på areal, størrelse på tilrennende nedbørfelt og utslag av grunnvann i de sørlige og nedre deler av avsetningen er det sannsynlig med et samlet potensial >10 m 3 /døgn, som er grensen for viktige forekomster. Uansett må forekomsten anses å være av stor lokal betydning for bosetningen i Opdalen. En drikkevannsbrønn i løsmasser (Elvestad), samt to borede brønner i fjell i nordenden av deltaavsetningen på Hogstad er registrert i GRANADA. Brønnen ved Elvestad, som forsyner skolen/barnahagen og to boliger med vann er feilaktig registrert som løsmassebrønn i GRANADA. Det er en fjellbrønn, men med overliggende løsmasser av ukjent mektighet (Terje Røsholt pers. med.). Det finnes helt klart flere brønner i Opdalen enn det som er registrert, siden området ligger utenfor det kommunale vannledningsnettet. Grunnvannsforekomsten Hogstad/Lund står også i kontakt med hovedvassdraget (Vanebuelva-Opdalselva) og vil ha betydning for vannkvaliteten og økologien her. De største belastningene på grunnvannsforekomsten er knyttet til avløpsordninger for spredt bosetning og aktiviteter knyttet til jordbruk (gjelder de lavereliggende deler avsetningene). Et nedlagt massetak i sørenden av avsetningen på Hogstad samt to mindre nedlagte massetak ved Lund kan fortsatt potensielt utøve forurensningsbelastning på de lavereliggende deler av avsetningene. Grorudveien går over avsetningen og må også betraktes som en belastning selv om trafikken ikke er spesielt stor. I den grad vann fra elva mater grunnvannsforekomsten vil kvaliteten til elva også være av betydning for grunnvannskvaliteten. I vann-nett ( 9.des 2010) er ikke tilstanden for elva gitt, men påvirkninger i form av spredt forurensning og landbrukspåvirkning er satt til betydelig for elva. Totalt settes belastningen for grunnvannsforekomsten Hogstad/Lund til middels (belastningsnivå 2). I de nordre (Hogstad) og vestre (Lund) deler av avsetningene vil en mektig umettet sone virke beskyttende, men i de lavereliggende områder av avsetningene er det ikke langt ned til 17

19 grunnvannspeilet og det er usikkert hvorvidt de overliggende lagene virker beskyttende. Sårbarheten for forekomsten settes til dårlig beskyttet (sårbarhetsklasse 2). Risiko: Belastningsnivå 2 sårbarhetsklasse 2 = beregnet risiko 4, dvs risikogruppe 2 (mulig risiko for ikke å nå miljømålene). Figur 5. Grunnvannsforekomsten Hogstad/Lund. 18

20 Figur 6. De sør-østre deler av Hogstad-avsetningen sett sørover fra de øvre deler av distalskråningen. Myrområdet i nedkant av avsetningen indikerer kildeutslag. Figur 7. Deler av forekomsten Hogstad/Lund sett sør-vestover fra distalsiden av Hogstadavsetningen. 19

21 Sølverød Innenfor fjellterskelen ved Sølverød, vest for Opdalen, danner dalen et to-delt dypt basseng som er fylt opp av breelvmateriale som ble spylt ut foran isfronten da denne trakk seg innover Sølverøddalen. Disse avsetningene er slått sammen til en grunnvannsforekomst (figur 8). Boringer og seismiske profiler som er beskrevet av Bergstrøm (1988) i den østre avsetningen viser tykkelser på over 25 m. Toppflaten ligger på 165 moh. Sølverødbekken bukter seg gjennom deltaflaten og grunnvannet står høyt i avsetningene. I tørre perioder synker grunnvannstanden, men det er grunn til å tro at det står vann i den mektige avsetningen selv i tørre perioder. Dette og kapasiteten må eventuelt undersøkes nærmere. Den eneste formen for belasting er aktivitet knyttet til skog- og jordbruk og avløpsløsninger for et gårdsbruk. Belastningen på forekomsten settes til lav (belastningsnivå 1) Det er ikke noe som tilsier at det er tette lag som kan virke beskyttende på akviferen. Mektigheten på umettet sone er derfor avgjørende for beskyttelsen av denne forekomsten. Siden det er usikkerhet knyttet til dette, settes sårbarheten til dårlig beskyttet (klasse 2). Risiko: Belastningsnivå 1 sårbarhetsklasse 2 = beregnet risiko 2, dvs risikogruppe 1 (ingen risiko for ikke å nå miljømålene). Figur 8. Den todelte grunnvannsforekomsten Sølverød. 20

22 Figur 9. Deler av forekomsten Sølverød med Skriua i bakgrunnen. Engelstad/Hagen Breelvavsetningene ved Torsholt (mellom Høyset og Sande) utgjør et betydelig areal, men avsetningene ligger relativt høyt i terrenget i forhold til dalbunnen der Siljanelva går, og potensialet for grunnvannsuttak antas å være lite. Det er også flere gravde brønner i løsmasser i området som har gått tørre i sommerperioder med lite nedbør. Dette gjelder f.eks gravde brønner som forsynte husstander ved Gurholt med vann. Disse brønnene lå litt opp i skråningen på vestsida av elva (Dagfinn Norstrøm pers. med.). Ved Engelstad, sør for Torsholt og lenger sør og øst mot de nordøstlige deler av Goringen er allikevel avsetningsbildet interessant og vi ser ikke bort ifra at forholdene lokalt kan være tilrettelagt for grunnvannsuttak fra løsmassene. Mulighetene og evt kapasiteten er vanskelig å si noe om uten å vite noe mer om avsetningene nedover i dypet (nulige breelvavsetninger under marine avsetninger), men i det minste vil vi anta et potensial av lokal verdi. Vi har derfor valgt å skille ut en grunnvansforekomst her (figur 10). Breelvavsetningene er, som lenger nord i de grove løsmassene, avsatt som deltaer foran dreneringsløp fra vest (Bergstøm 1988), men så lavt i terrenget står grunnvannet i avsetningene i god kontakt med elva. Foruten potensielt grunnvannsuttak, tilsier forekomstens plassering at grunnvannsig til hovedvassdraget kan være av betydning for vannkvaliteten og økologien i Gorningen. 21

23 Belastningen på forekomsten er først og fremst knyttet til jordbruksaktivitet og spredt bosetting med separate avløpsordninger. Austadveien går over avsetningen oppstrøms de mest interessante områdene med tanke på evt grunnvannsuttak, og er en mulig belastningskilde. Tilstandklasse i Siljanelva og Gorningen er begge karakterisert som moderat ( 9. des 2010) og tilsig av overflatevann med moderat kvalitet kan således også være en belastningskilde. Belastningen settes til middels (belastningsnivå 2) for forekomsten Engelstad/Hagen. Sårbarheten til forekomsten er relativt stor (sårbarhetsklasse 2), siden det er lite sannsynlig med beskyttende tette lag og umetta sone mest sannsynlig har liten mektighet. Risiko: Belastningsnivå 2 sårbarhetsklasse 2 = beregnet risiko 4, dvs risikogruppe 2 (mulig risiko for ikke å nå miljømålene). Figur 10. Grunnvannsforekomsten Engelstad/Hagen 22

24 Austad Ved Austad sør for Gorningen ligger det en ryggformet breelvavsetning. Den er ikke stor i areal, men plasseringen gjør den interessant for grenda. GRANADA-databasen inneholder opplysninger om en brønn i de marine strandavsetningene mellom Gorningen og det breelvavsatte materialet. En løsmassebrønn forsynte tidligere både Austad skole og 2-3 boliger med vann, men det ble problemer med forsyningen ved tørre somre (Dagfinn Norstrøm pers. med.) Brønnen er derfor erstattet av en boret brønn i fjell, like ved tidligere Austad skole. Løsmassebrønnen lå i skogholtet på andre sida av Austadavien. Det kan være et større potensial for grunnvannsuttak fra løsmasser lavere ned i terrenget, der det er bedre hydraulisk kontakt med overflatevann i Gorningen. Dybdeundersøkelser vil gi nyttig informasjon om mulighetene her. På grunn av lokaliseringen sentralt i grenda Austad og den positive innvirkningen grunnvann i løsmasser også kan ha på vannforsyning fra grunnvannbrønner i fjell (se kap 4.1.3) utpekes Austad som en egen forekomst tross tvil rundt kapasiteten til vannforsyning fra selve løsmassene (Figur 11). Forekomsten ligger utsatt til med tanke på landbrukspåvirkning og avløpsløsninger for spredt bosetning. Austadveien går over avsetningen og er en potensiell forurensningskilde. Siden tilstanden i Gorningen er karakterisert som moderat ( 9. des 2010) vil mating med overflatevann med moderat kvalitet også være en belastningskilde for forekomsten. Belastningen på grunnvannsforekomsten settes til moderat (belastningsnivå 2) Deler av forekomsten kan være beskyttet av en umettet sone med en viss mektighet, men i områdene som ligger ned mot vannet er det ingen slik form for beskyttelse. Det er mulig at de tettere marine strandavsetningene kan virke som et beskyttende lag over breelvavsetningen her, men det er ikke verifisert. Sårbarheten settes derfor til dårlig beskyttet (klasse 2). Risiko: Belastningsnivå 2 sårbarhetsklasse 2 = beregnet risiko 4, dvs risikogruppe 2 (mulig risiko for ikke å nå miljømålene). 23

25 Figur 11. Grunnvannsforekomsten Austad. Eidet Generelt finnes de største uttakbare grunnvannsressursene i sand og grus som har god kontakt med hovedvassdraget. Ved utløpet til Lakssjø ved Eidet, har vi slike forhold, og grunnvannsforekomsten som er skilt ut her er interessant (Figur 12). Her ligger en bred ryggformet og relativt mektig breelvavsetning på tvers av dalen. Ryggen, som er tolket som en randavsetning (Bergstrøm 1988) er gjennomskåret av elva fra Lakssjø og sørover. Den er mektigst på sørsiden av elva (Gamle Moholt jernverk er lokalisert her). De distale (østlige) deler består av lagdelt sand og grus. Lagene heller svakt i overveiende østlig retning. Mer usorterte og moreneliknende partier og lag er også beskrevet (Bergstrøm 1988). Om mektigheten på avsetningen er tilstrekkelig der bekken fra Gjetrangtjønn møter hovedvassdraget, er dette et spesielt interessant punkt med tanke på grunnvannsuttak. 24

26 Avløpsordninger for spredt bosetning utgjør en moderat forurensningsbelastning. Jordbruk er først og fremst knyttet til de distale delene av avsetningen og utgjør ingen stor belastning. Svartangveien går over avsetningen gjennom dalen, med den belastningen det måtte føre med seg. Totalt sett settes belastningen til lav (belastningsnivå 1). Sårbarheten er vanskelig å fastslå, men antagelig vil en relativt mektig umettet sone beskytte for belastninger knyttet til veien. Hvorvidt de moreneliknende lagene som er beskrevet (Bergstrøm 1988) er tettere og virker beskyttende lar seg ikke fastslå uten videre undersøkelser. Antagelig er sårbarheten mindre her enn for forekomstene beskrevet tidligere, men pga at det er ikke lar seg verifisere, må sårbarheten settes til 2. Risiko: Belastningsnivå 1 sårbarhetsklasse 2 = beregnet risiko 2, dvs risikogruppe 1 (ingen risiko for ikke å nå miljømålene). Figur12. Grunnvannsforekomsten Eidet. 25

27 Figur13. Grunnvannsforekomsten Eidet (distalsiden) sett fra brua der Svartangveien krysser elva. Farriskilden Farriskilden er godt beskrevet i rapporten som er utarbeidet av Statens vegvesen i forbindelse med vurdering av trasé for ny E 18, og kapitlet bygger i sin helhet på informasjon gitt i rapporten fra dette arbeidet (Statens vegvesen, 2006), om ikke annen referanse er oppgitt. Avgrensning av grunnvannsforekomsten er gjort ut ifra egne vurderinger (Figur 14). Farris Fabrikker (Ringnes) er basert på grunnvann fra Kong Olavskilden. Denne er lokalisert i området mellom Farris og Larviksfjorden (Raet). Kilden har stor kapasitet og utbredelsen er delvis kartlagt ved etablering av flere undersøkelsesbrønner i midtre og nedre del av Hammerdalen. Det er mest sannsynlig subglasiale eskersystemer 2 som utgjør det vannførende laget som gir opphav til kildene ved foten av Bøkefjellet. Utbredelsen av eskermaterialet antas å være bestemt av bredden på Farrisgjelet, dvs. avstand til fjell langs sidene av Hammerdalen (en bredde på i størrelsesordenen m). Tykkelsen på de vannførende lagene er på omlag 5 m (bestemt ut fra boringer). Over eskeren ligger tykke lag morene, fjordsedimenter og mulig submarine slamstrømmer. På toppen og i fremkant at Raet ligger sandavsetninger med en øvre, åpen akvifer. Akviferen mates både ved infiltrasjon fra Farris og ved nydannelse av grunnvann gjennom morenemassene i øvre del på begge sider av 2 En esker er en rygg av grove avsetninger som er dannet ved at smeltevannsløp oppå, inni eller under isen fylles igjen med sand og grus som transporteres med smeltevannet. 26

28 Hammerdalen, bl.a. Bøkeskogsområdet. Det ligger sannsynligvis også lag og linser av vannavsatt sortert sand/grus inni Ra-morenen. Dette er akviferer som kan stå i kontakt med akviferen i de underliggende subglasiale eskersystemer. Videre ligger Farrisvannet og Larviksfjorden i en regional forkastningssone som er kraftig iserodert pga. omfattende oppsprekning. Det er derfor grunn til å anta at sprekkesonen går dypere i fjellmassivet og står i kontakt med omfattende sprekkesystem i fjellgrunnen. Grunnvann i dette sprekkesystemet i fjell vil også kunne stå i kontakt med akviferen i de beskrevne subglasiale eskersystemene. I Vasvik, ved den sørvestre enden av vannet, er det en barkfyllingsplass og en campingplass. Området Farriseidet Kilen blir brukt som overnattingsplass for trailere og bobiler. Av industri kan nevnes Larvik Cell på Farriseidet. Det er dessuten fri ferdsel for fritidsbåter på Farris (Statens vegvesen 2007). Dagens E18 går over forekomsten og er en forurensningskilde. Tilstanden i Farris-elva er satt til moderat ( og kan potensielt være en kilde til belastning på Farriskilden. Belastningen settes totalt sett til middels. Stikkprøver som Mattilsynet har tatt gjennom flere tiår viser at kvaliteten til vannet i Farriskilden er stabilt tilfredsstillende, men at innhold av salter og mineraler viser naturlig variasjon. Løsmassene over Farriskilden er veldig mektige og vanngjennomstrømningen i de vannførende lagene så stor at vann som eventuelt trenger gjennom fra overflaten til grunnvannet ikke vil ha noen betydning. I tilfellet akutte forurensningsutslipp vil man kunne fjerne forurensede masser før forurensningen når grunnvannet (Statens vegvesen 2007). De subglasiale eskersystemene er av kompleks natur og ikke kjent i detalj, verken når det gjelder avgrensing og mating fra ulike områder. Det er derfor bl.a et usikkerhetsmoment forbundet med infiltrasjon fra overflaten. Ut ifra vurderinger gjort i forbindelse med konsekvensutredningene i forbindelse med vurderingen av ny E 18-trase settes allikevel kilden til lite sårbar (sårbahet 1). Det understrekes allikevel at alle inngrep innenfor influensområdet må konsekvensutredes med tanke på å sikre vedvarende god kvalitet på vann fra Farriskilden. Risiko: Belastningsnivå 2 sårbarhetsklasse 1 = beregnet risiko 2, dvs risikogruppe 1 (ingen risiko for ikke å nå miljømålene). 27

29 Figur 14. Grunnvannsforekomsten Farriskilden. Kildeområdet er markert helt sør i det skarverte området. Oppsummering av grunnvannsforekomster i løsmasser Tabell 1 oppsummerer grunnvannsforekomstene i løsmasser som er avgrenset og beskrevet i denne første karakteriseringen i vannområde Siljan. 28

30 Tabell 1. Oversikts over grunnvannsforekomster i Skien-/Farrisvassdraget og resultat av den første karakteriseringen. Anslått kapasitet er estimert fra overflateareal og generell antagelse om at halvparten av årsnedbøren er grunnvannsnydanning. Bidrag fra nedbørfelt og infiltrasjon fra vassdrag vil komme i tillegg, men er ikke tatt med her. Belastning, sårbarhet og risiko er vurdert ut ifra tidligere og innhentet informasjon. Navn Areal Anslått akviferkapasitet Belastning Sårbarhet Risiko m 2 (m 3 /døgn) Klasse Klasse Hogstad/Lund > (Inf, D,G V) 2 4 Sølverød > (D, S, Inf) 2 2 Engelstad/Serkland/Hagen > (Inf, D, V) 2 4 Austad > (Inf, D, V) 2 4 Eidet > (Inf, V) 2 2 Farriskilden > (V, I, C) 1 2 Forklaring: Belastningsgrad Belastningstype Sårbarhet Risiko for ikke å nå miljømålene 1= lav belastning Inf: Infiltrasjon av avløpsvann 1= godt beskyttet 1-2= ingen risiko 2= middels belastning D: Dyrket mark 2= dårlig beskyttet 3-4= mulig risiko 3 = høy belastning S: Skogbruk 6 = risiko I: Industri V: Vei Gr: Grustak C: Campingplass 29

31 4.1.3 Grunnvann i fjell Grunnvann i fjell er en viktig ressurs i Siljan-/Farrisvassdraget. Det er mye spredt bebyggelse som ikke er dekket av det kommunale vannledningsnettet og mange har vann fra borede brønner i fjell. Vi anser grunnvann i fjell som så viktig for både naturmiljøet og befolkningen i Siljan/Farris-vassdraget at en gjennomgang av grunnvannsforekomster i vassdraget også må innebære en kort vurdering av denne ressursen. I følge GRANADA er det stor vanngiverevne i flere av de rundt 25 fjellbrønnene som er registrert innenfor vassdraget (se over). Grunnvann i fjell i Norge opptrer i sprekker, svakhetssoner og hulrom i fjellet. Siden sprekker og hulrom har begrenset utstrekning er ikke grunnvannspeilet sammenhengende i fjell, slik det er i løsmasser. For at en boring av brønn i fjell skal gi mye vann er det avgjørende at boringen treffer en eller flere vannførende sprekker. Forskjellige bergarter har ulik grad av oppsprekking i dypere lag. Harde og sprø bergarter (f.eks. granitt, gneiser, kvartsitt) kan ha åpne sprekker på store dyp, mens brønner i mykere og mer formbare bergarter (f.eks. fylitt, glimmerskifer, grønnstein) sjelden har åpne sprekker dypere enn 50 meter under overflaten. Siljan-/Farrisvassdraget ligger i sin helhet innenfor Oslofeltet og består hovedsaklig av permiske magmatiske bergarter som syenitt/kvartssyenitt, rombeporfyr og monzonitt /kvartmonzonitt (figur 15). I en rapport av Gundersen og de Beer (2010) er vanngiverevnen for grunnvannsbrønner i fjell i norske hovedbergarter 3 kartlagt og beskrevet statistisk. I følge rapporten er rombeporfyr den bergarten som gir mest vann (median 4 vanngiverevne 3000 liter/time), mens syenitt/kvartssyenitt er rangert som nummer to (median vanngivereven 1000 liter/time). Monzonitt/kvartsmonzonitt ligger på en 7. plass på lista (median vanngiverevne ca 700 liter/time) (se vedlegg 2). Grunnvann i bergrunnen vil ofte stå i kontakt med grunnvann i løsmasser. I Siljan- /Farrisvassdraget hvor berggrunnen generelt gir bra med vann bør en vurdering av grunnvannsforkomster i løsmasser også inkludere betydning av grunnvann i fjell, både når det gjelder vanngiverevne, belastninger, beskyttelse og sårbarhet. Mens mating av en grunnvannsforekomst i løsmasser med vann fra fjellgrunnen er positivt for vanngiverevnen, vil potensielle forurensninger kunne transporteres i sprekker over store avstander og være en kilde til belastning som er vanskelig å oppdage. Det er også vist at fjellbrønner som etableres i områder med tykt løsmassedekke ofte gir store vannmengder. Forklaringen antas å være at grunnvann fra de overliggende løsmassene dreneres ned langs foringsrøret og inn i fjellbrønnen eller infiltreres mer spredt gjennom dagnære sprekker i fjellgrunnen (Storrø et al. 2006). Generelt sett antas også løsmassedekket 3 Norges geologi er delt inn i ca 40 hovedbergarter eller grupper av bergarter som videre deles inn etter ulike kriterier. 4 Median betyr den midterste målingen. De gjeldende verdier sorteres i stigende rekkefølge. Medianverdien er den midterste verdien. 30

32 å representere en barriere mot potensielt forurenset overvann. Barrieren antas å være mer effektiv jo tykkere løsmassedekket er og jo større horisontal utbredelse dekket har (Storrø et al. 2006). Figur 15. Berggrunnskart med brønner som dekker hele Siljan-/Farrisvassdraget og brønner registrert i GRANADA (fra 31

33 5. Ressursvurderinger 5.1. Grunnvannsforekomster aktuelle for fremtidig bruk Drikkevann Alle vannverkene i vassdraget som forsyner >50 pe er som tidligere omtalt basert på overflatevann, men de som får vann fra Omsland vannverk (130 personer i følge Vannverksregisteret av ) vil altså i løpet av relativt kort tid bli forsynt med grunnvann fra fjellbrønner. Ved å anvende godt beskyttede overflatevannkilder så er bruk av overflatevann et godt og naturlig valg i Norge. Tilgjengeligheten av overflatevann og forsyningskapasiteten er generelt større enn ved bruk av grunnvann. Overflatevannbasert vannforsyning er imidlertid mer utsatt for mulige forurensninger og krever mer eller mindre vannbehandling. Stor grad av spredt bebyggelsen i vassdraget og mange som er avhengig separate løsninger for vannforsyning, tilsier at grunnvann er beste og mest aktuelle vannressursen for mange. Også hytter/fritidsboliger med innlagt vann henter i stor grad vann fra grunnen. Vannforsyning basert på brønn/grunnvann representerer normalt en enkel, rimelig og samtidig god og sikker vannforsyning. Grunnvannsressursene er generelt dårlig kartlagt i vassdraget, men denne og tidligere vurderinger tilsier at det er mulig å utnytte grunnvann som ressurs i større grad enn det som allerede gjøres. Det er alltid viktig å kartlegge og beskytte grunnvannsforekomster i eller nær sentrale strøk, siden disse vil kunne ha en stor framtidig verdi, om det skulle skje noe med dagens drikkevannskilde. For Siljan, der Skisjø Vannverk med vann fra Skisjø i dag forsyner de sentrumsnære områdene av kommunen, er det ingen enkeltforekomst i løsmasser som skiller seg ut som en klar reservekandidat for denne drikkevannskilden i det samme området. Det må mer detaljerte undersøkelser til i de aktuelle forekomstene som er beskrevet i denne rapporten for å kunne gjøre en vurdering av en slik reserveløsning. Vel vitende om berggrunnsgeologien i området og om lokalt stor vanngiverevne fra borede brønner, vil også bergrunnen alene og i kombinasjon med overliggende løsmasser være svært aktuelt å ta i betraktning for en slik reserveløsning basert på grunnvann. Av bo-områdene utenfor sentrumsområdet og det kommunale vannledningsnettet i Siljan er det grenda Opdalen som etter våre vurderinger har størst nærhet til interessante grunnvannsforekomster i løsmasser (Hogstad/Lund, Sølverød). Uavhengig av bosettingsmønster, er forekomsten ved Eidet den mest interessante med hensyn til forventet potensial, mens forekomstene nord-øst og sør for Gorningen er de det er knyttet mest utsikkerhet til med tanke på potensiell vanngiverevne. Uten detaljerte undersøkelser av løsmassene og forholdene kan vi ikke si mer om muligheter for uttak av vann fra forekomstene Engelstad/Hagen og Austad Energiuttak Grunnvann kan benyttes direkte til energiuttak ved varmeveksling. Nedover i grunnen forsinkes utviklingen av grunnvannstemperaturen i forhold til lufttemperaturen, slik at på

34 meters dyp i løsmasser vil den høyeste grunnvannstemperaturene måles om vinteren, når man har størst behov for energi til oppvarming. For fjellbrønner og dypere løsmassebrønner stabiliserer gjerne vanntemperaturene seg på meter og ligger generelt 1-2 grader høyere enn gjennomsnittlig lufttemperatur for området. Grunnvannstemperaturen i Siljan-/Farrisvassdraget ligger på rundt 6 C, noe som betyr at man kan tappe rundt 4 C fra grunnvannet ved varmeveksling. Dette gir et effektuttak på ca 4.6 kw for hver m 3 /t med grunnvann som varmeveksles når vannets varmekapasitet er 1.16 kwh/m 3 på (Midttømme, 2002). Grunnvannsbrønner satt i sikre grunnvannsforekomster i grove løsmasser gir mye vann, og dermed høy effekter hvis grunnvannstemperaturen er tilfredsstillende. I Siljan-/Farrisvassdraget hvor grunnvannsforkomster i løsmasser har relativt beskjedent omfang mens bergrunnen tilsier bra med vannførende sprekker, vil grunnvannsbrønner i fjell antagelig være mest aktuelt og kunne gi bra effekt. Energibrønner i fjell med kollektorslanger har blitt populært de siste årene, og uten en mer detaljert kartlegging av grunnvannsforekomstene i vassdraget er dette kanskje det sikreste og beste alternativet i Siljan/Farrisvassdraget. To energibrønner på Holtesletta i Siljan er registrert i GRANADA. Prinsippet for dette systemet er at en kollektorslange av plast, som føres ned i et meter dypt borehull i fjell, fylles med en frostvæskeblanding som sirkulerer rundt og henter varme fra omgivende berggrunn og grunnvann. Energipotensialet til en slik energibrønn i fjell er avhengig av berggrunnens varmeledningsevne, fjellets og grunnvannets temperatur og mengden bevegelig grunnvann. Berggrunnen i Siljan-/Farrisvassdraget er godt egnet for denne type brønner, siden et stort antall vannførende sprekker kan redusere boredypet til brønnene og dermed også kostnadene til en sikker varmeforsyning Vanning Bruk av grunnvann til vanning er lite aktuelt, siden det generelt er god tilgang på overflatevann i vassdraget. 5.2 Anbefalt detaljkartlegging Foruten Farriskilden og delvis Sølverød-forekomsten er ikke de utpekte grunnvannsforekomstene detaljert kartlagt. Som det fremgår av vurderingene ovenfor, er det derfor behov for grundigere undersøkelser av samtlige forekomster. For flere av forekomstene er det konflikt mellom dyrket mark og mulig drikkevannsforsyning, og sannsynligheten er liten for at det vil bli gjort utredninger med tanke på uttak av drikkevann fra løsmasser her, spesielt i områder der boringer i fjell har vist seg å gi bra med vann. Det er også viktig å være klar over faren for forurensning ved etablering av fjellbrønner med tanke på drikkevannsforsyning. Det er allikevel lettere å finne mindre konfliktfylte arealer ved fjellboringer enn for etablering av brønner i løsmasser, siden de interessante avsetingene som oftest har en svært begrenset utstrekning. Uansett er det i de områdene som det i dag er spredt bebyggelse viktig å sørge for at belastningen på forekomsten(e) ikke øker. Jo mindre man vet om forekomsten, jo viktigere er dette for å sikre framtidig god drikkevannkvalitet. 33

35 For Opdalen i Siljan, vil en mer detaljert kartlegging av de hydrogeologiske egenskapene til forekomstene Sølverød og Hogstad/Lund i kombinasjon med en mer detaljert kartlegging av grunnvannspotensialet i bergrunnen være å anbefale. Det er mange som har drikkevann fra grunnen i dag, og det er også noe nybygging. Med en bedre kartlegging av så vel kvantitet og kvalitet, vil det være lettere å vurdere fremtidige muligheter og lettere finne ut av evt nødvendige lokale endringer i belastningsnivåer for å sikre god drikkevannskvalitet. Også med tanke på etablering av energibrønner, som bør ha høy aktualitet i dette området, vil mer detaljer om grunnvannets opptreden være en fordel. Detaljerte undersøkelser av løsmassene og de hydrogeologiske forholdene rundt forekomstene Engelstad/ Hagen og Austad vil få fram mulighetene og begrensningene knyttet til avsetningene i et område som det bor mange i. Forekomsten ved Eidet ligger ikke så sentralt til med tanke på bosetningsmønsteret, men er allikevel veldig interessant. Spesielt der bekken fra Gjetrangtjønn møter hovedvassdraget er som tidligere nevnt et interessant punkt å undersøke med tanke på grunnvannsuttak. Belasningen er lav, og det anbefales å tilstrebe at det holder seg slik til en vurdering av de vannførende egenskapene og potensialet for grunnvannsuttak er kartlagt i mer detalj. Også av hensyn til grunnvannets innvirkning på elva som renner ut i drikkevannskilden Farris, er det viktig at vannkvaliteten ikke forringes i denne grunnvannsforekomsten. 5.3 Behov for overvåking For de tre forekomstene som er klassifisert til mulig risiko (Hogstad/Lund, Austad og Engelstad/Hagen), kreves i første omgang en bedre hydrogeologisk kartlegging. Kartleggingen må først og fremst omfatte undersøkelser av uttakspotensial og beskyttelse/sårbarhet for å kunne gi en sikrere vurdering av kapasitet og risiko for ikke å nå miljømålene om god kvalitativ status innen 2015/2021. For forekomster som etter slike undersøkelser fortsatt anses som viktige og klassifiseres til mulig risiko vil et basisovervåkingsprogram dekke kravet til overvåking. For viktige forekomster som evt viser seg å ha en risiko for ikke nå målene, må det settes i gang mer tiltaksrettet overvåking i henhold til kravene gitt i vannforskriften. 34

36 Referanser Bergstrøm, B SILJAN. Kvartærgeologisk kart 1713 I M1: Beskrivelse. NGU Skrifter sider. Bergstrøm, B PORSGRUNN. Kvartærgeologisk kart m1713 II M1: Beskrivelse. NGU Skrifter. 40 sider. Direktoratsgruppa for vannforskriften, Metodikk for karakterisering av vannforkekomster i Norge. Versjon sider. Gundersen, P. og de Beer, H Statistikk vanngiverevne i forskjellige bergarter. ForForUT deloppgave 3. Statusrapport NGU rapport ISSN sider. Hilmo, B.H Grunnvannsforekomster i Melhus kommune. Risiko- og statusvurdering Asplan Viak AS og NVE. 37 sider. Hilmo, B.H Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn. Asplan Viak AS og NVE. 12 sider. Klempe, H Grunnvann i Telemark fylke. NGU-rapport sider. Midttømme, K Grunnvarme et miljøvennlig energialternativ. Forelesning i SIG0506 Georessurser. Norges Geologiske Undersøkelse.12 sider Rohr-Torp, E. og Bergstrøm, B Grunnvann i Larvik kommune. NGU-rapport ISSN sider. Statens vegvesen Vurdering av ny E 18 og Farriskildene. Rapport nr sider. Statens vegvesen E18 Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport naturressurser-vannressurser. 94 sider. Tvedten, S. 2003a. Veileder for implementering av grunnvann i henhold til EU s vanndirektiv. Asplan Viak AS og NVE. 26 sider. Tvedten, S. 2003b. Implementering av EU s vanndirektiv. Forslag til karakterisering av grunnvannsforekomster. Tilfellestudie i Gudbrandsdalslågen. Asplan Viak AS og NVE. 31 sider. terisering.pdf Storrø, G., Gaut, S., Sivertsvik, F., Gundersen, P., Sørdal, T., berg, T Kvalitet av borebrønner i fjell. Videoionspeksjon av brønnutforming.ngu-rapport ISSN sider 35

37 Vedlegg 1 Vannverk basert på overflatevann med tilhørende områder (skraverte felt) for drikkevannsvern. Kilde: Vann-nett og Vannverksopplysninger på Folkehelseinstituttet ( Se vedlegg ii) for mer informasjon om de enkelte vannverkene. Skisjø vannverk Ørnstjern vannverk Porsgrunn vannverk Larvik vannverk, Omsland Vestfold interkomm. Vannverk, Seierstad Larvik vannverk, Gopledal 36