Den eldre Edda: Trymskvadet

Transkript

1 Den eldre Edda: Trymskvadet I Trymskvadet møter vi striden mellom gudene og jotnene, men i dette eddadiktet utarter kampen til ren farse. Det humoristiske og uhøytidelige innholdet kan tyde på at diktet hører med til de yngste eddadiktene. Reiðr var þá Vingþórr er hann vaknaði ok síns hamars um saknaði, skegg nam at hrista, skor nam at dýia, réð Iarðar burr um at þreifaz. 1.Vred var Vingtor da han vaknet og hammeren sin han brått saknet, ristet på skjegget, slengte med håret, Jords sønn famlet fåfengt rundt seg. Ok hann pat orða allz fyrst um kvað: «Heyrðu nú, Loki, hvat ek nú mæli, er eigi veit iarðar hvergi né upphimins: áss er stolinn hamri!» 2.Og han tok ordet aller først slik: «Hør nå Loke hva her er skjedd, som ingen vet verken på jorda eller i himmelen: hammeren min er stjålet». 3.De gikk til Frøyas fagre gardstun, og han tok ordet aller først slik: «Låner du meg, Frøya, fjærhammen din, 1

2 så får jeg hentet hammeren kanskje?» Frøya sa: 4.«Jeg gav den gjerne om av gull den var, du fikk den visst om den var av sølv.» 5.Fløy så Loke, fjærhammen bruste, til han kom utenfor æsers garder og han kom innenfor jotners heimer. 6.Trym satt på haugen, tussekongen, snodde band av gull til bikkjene sine, og stusset manen på merrene sine. Trym sa: 7.«Hva er det med æser? Hva er det med alver? Hvorfor kommer du ensom til jotunheimen?» Loke sa: «Ille med æser, ille med alver! Er det du som løyner Lorrides hammer?» 2

3 8.«Ja, jeg løyner Lorrides hammer åtte raster under jorda; ingen henter hammeren derfra uten han fører meg Frøya som brud.» 9.Fløy så Loke, fjærhammen bruste, til han kom utenfor jotners heimer og han kom innenfor æsers garder; møtte så Tor midt i garden, og han tok ordet aller først slik: 10.«Bringer du lønn for bryet ditt? Si nå fra lufta sannsagn om ferden! Sittende mann kan snart glemme, og den som ligger, lyger ofte.» 11.«Bry har jeg hatt, og jeg bringer lønn: Trym har din hammer, tussekongen, 3

4 ingen henter hammeren derfra uten han fører ham Frøya som brud.» 12.Sammen til fagre Frøya går de, og han tok ordet alley først slik: «Bind nå, Frøya, brudelina på deg, så drar du og jeg til jotunheimen.» 13.Frøya raste, fnyste av sinne, salen skaket og skalv under henne, av spratt det breie Brisingesmykket: «Gal etter mannfolk måtte jeg være om jeg dro med deg til jotunheimen.» 14.Samlet var alle æser på tinget, og åsynjene alle til samråd; gudene drøftet grundig hvordan de kunne hente Lorrides hammer. 4

5 15.Heimdall tok ordet, kvitest av æser, framsynt var han som vaneguder: «Vi binder på Tor brudelinet, gir ham det breie Brisingesmykket, 16.lar nøkle-knippet klinge fra beltet og kvinneklær om kne falle, fester på brystet breie steiner og topper hendig hodelinet.» 17.Men da sa Tor, trauste åsen: «Meg vil æsene kalle ussel, om jeg lar brudelin bindes på meg.» 18.Da sa Loke, Lauvøy-sønnen: «Ti nå du, Tor, med slik tale! Brått vil jotner bo i Åsgard om ikke du henter hammeren din.» 5

6 19.Så bandt de på Tor da brudelinet og det breie Brisingesmykket, lot nøkle-knippet klinge fra beltet og kvinneklær om kne falle, festet på brystet breie steiner og toppet hendig hodelinet. 20.Da sa Loke, Lauvøy-sønnen: «Tar du meg med som tjenestejente, så drar du og jeg til jotunheimen?» 21.Snart var begge bukkene hentet, jaget i skoklene, skulle renne; jorda flammet, og fjell brotnet; Odins sønn kjørte til jotunheimen. 22.Men da sa Trym tussekongen: «Brei nå halmen på benkene, jotner! Nå fører de meg 6

7 Frøya som brud, datter til Njord fra Noatun. 23.Kyr med Gullhorn går her ved gjerdet, og kolsvarte okser, til jotnens glede; gods har jeg nok av, gull har jeg nok av, det er bare Frøya jeg ennå mangler.» 24.Kveld ble det tidlig, tussmørket kom, og øl ble skjenket i jotungarden; én okse åt han, åtte lakser, alle godbiter eslet kvinnene, Sivs mann tømte tre tønner mjød. 25.Men da sa Trym, tussekongen: «Hvor så du brud bite kvassere? aldri så jeg brud bite breiere, eller møy drikke mer mjød enn denne.» 7

8 26.Der satt den treske tjenestejenta, fant ord til svar på jotnens tale: «Frøya åt ikke åtte dager, i avsindig lengt etter jotunheimen.» 27.Han lettet på linet, lysten på kyss, men spratt tilbake bort gjennom salen: «Hvorfor har Frøya så fælslige øyne? eld syns jeg flammer fra øynene hennes!» 28.Der satt den treske tjenestejenta, fant ord til svar på jotnens tale: «Frøya sov ikke åtte netter i avsindig lengt etter jotunheimen.» 29. Inn kom den arme jotunsøstera; hun våget be om brudegave: «La meg få røde ringer av deg om du vil 8

9 eie hele min elsk, hele min elsk og alt mitt vennskap!» 30. Men da sa Trym, tussekongen: «Bær inn hammeren, bruden skal vigsles, legg nå Mjolne i møyas fang, la oss vigsles med Vårs hender.» 31. Lorrides hjerte lo i brystet, da hardhausen kjente hammeren; Trym drap han først, tussekongen, knaste så all jotunslekta. 32.Han drap den eldgamle jotunsøstera, som våget be om brudegave, hun fikk seg slag for skillinger og hammerhogg for haug av ringer. Slik fikk Odins sønn atter sin hammer. 9

10 1.Vingtor: Tor, Ving- har sammenheng med verbet vingle, og det viser til at Tor svinger hammeren. Jords sønn: Tor Loke: Loke er en av æsene, selv om han er av jotunætt. Han er intelligent og snartenkt, men oftest er han svikefull mot æsene. I Trymskvida hjelper han likevel Tor. 3. Frøya: fruktbarhets- og kjærlighetsgudinne Trym: en jotunkonge 7. Lorride: Tor 8. raster: mil 13. Brisingasmykket: Frøyas smykke 15. Heimdall: en av æsene, han holder vakt mot jotnene 16. nøkleknippet: tegn på husfruas verdighet 17. ussel: originalen har adjektivet argr, som betyr homoseksuell, umandig. 20. Lauvøy: Lokes mor, en jotunkvinne 21. Odins sønn: Tor 24. Siv: kona til Tor 30. Mjolne: Tors hammer Vår: en gudinne som skal fullbyrde vigselen med sine egne hender Hentet fra Tekst og Tanke, Norsk for VKI og VKII, Litteraturbok, Univ. Forlaget 1992, ISBN