Meråker kommune. Detaljreguleringsplan for Tronsetbakken boligområdet

Transkript

1 Meråker kommune Detaljreguleringsplan for Tronsetbakken boligområdet PlanID: NO Planbeskrivelse Rådmannens forslag, Til 2. gangs behandling i Formannskapet Planområdet som ligger på østsiden i Torsbjørkdalen, er vist med svart stiplet strek på kartet over.

2 Detaljreguleringsplan med beskrivelse og bestemmelser Oppdragsnavn: Detaljreguleringsplan for Tronsetbakken boligområdet Plan Id: NO Forslagsstiller: Meråker kommune Tiltakshavere: Planforslag utarbeidet Kontroll Hilde Storli og Jostein Kongsvik Plankart Jostein Kongsvik Beskrivelse og bestemmelser Bjørn Gunnarsson, Meråker kommune Revisjon Revisjonen gjelder Forslag endring etter Off. ettersyn/høring Punkt «4.3 Bestemmelser» tas ut av Planbeskrivelsen og opprettes som et eget dokument. Ny bestemmelse: 1.7 Rekkefølgebestemmelse igangsettingstillatelse 2

3 INNHOLD 1. PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANER Kommuneplanens arealdel PLANOMRÅDET Beliggenhet, bebyggelse og infrastruktur Natur og landskap PLANFORSLAGET Plankart Beskrivelse av planforslaget KONSEKVENSVURDERINGER Barn og unge Kulturminner og kulturmiljø Landbruk Reindrift Naturmangfold SAMFUNNSSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) Metode Uønskete hendelser sannsynlighet, konsekvens og risiko Vurderinger av risikoreduserende tiltak INNSPILL TIL PLANARBEIDET

4 1. PLANPROSESSEN Meråker kommune varslet den om oppstart av arbeidet med reguleringsplan for Tronsetbakken boligområde. Berørte grunneiere og andre parter, inkl. sektormyndighetene, ble varslet med brev. Frist for å komme med innspill var satt til De fire innspillene som kom er oppsummert og kommentert i kap. 7. Innspill til planarbeidet, bak i dette dokumentet. Ferdigstilling av planforslaget med utredning av konsekvenser og ROS-analyse er gjennomført av Plankontoret, Berkåk, i samråd med kommunen i perioden juli desember GJELDENDE PLANER 2.1 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel (vedtatt ) er planområde merket B2, med formål fremtidig boligbebyggelse. Iht. arealdelens bestemmelser, 2.2 Boligbebyggelse, er det tillat å ha boligtomter på inntil 2 daa, denne bestemmelsen omfatter bl.a. Tronsetbakken. Det er beregnet inntil 10 nye boligtomter i dette området. Utdrag fra arealdelen, Retningslinjer for planlegging og saksbehandling i byggeområdene: Ved fradeling og utbygging i eksisterende byggeområder bør det legges vekt på at ny bebyggelse tilpasses strøkets karakter med hensyn til plassering i forhold til veg, gate, plass og i forhold til bygningsvolum, proporsjoner, høyde, takform, materialbruk og lignende. Der eksisterende bebyggelse danner byggelinje mot veg eller gate, bør også ny bebyggelse legges i denne byggelinja. Retningsgivende minimumsavstander fra grense mot offentlig veg for garasjer i boligområder er minimum 5,0 meter for portvegg, og minimum 2,0 meter for andre vegger. For tiltak uten krav om reguleringsplan kan det kreves vann- og avløpsplan hvor det skal framgå hvordan vannforsyning, avløp og overvann skal løses. Vurderingen skal belyse konsekvenser for nærliggende infrastruktur og vassdrag. 4

5 3. PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet, bebyggelse og infrastruktur Planområdet omfatter ca.37 dekar på østsiden i Torsbjørkdalen, ca 2,4 km sør for Meråker sentrum med skole og butikk. Det er 4 boliger i planområdet i dag. Disse ligger i den nedre delen, i den nordre og vestlige delen av planområdet. Adkomsten til planområdet skjer i fra 2 avkjørsler i fra den kommunale vegen rett vest for planområdet. Det går kommunal vannforsyning gjennom planområdet, men kommunalt avløp er ikke utbygd. I nærmiljøene til planområdet ligger en ballflate og hoppbakke. Kartutsnittet viser boniteten i planområdet. 5

6 3.2 Natur og landskap Området består i hovedsak av skogsmark på middels og høy bonitet (vist på kartet på forrige side). Området ligger litt opp i dalsiden, mellom kote 155- og 222 moh. i markant helling mot vest og nordvest. Mot nordøst følger plangrensen et bekkeløp. Grunnforholdene er antatt å være stabile. Løsmassene i område består av sammenhengende morenemateriale. I nedre deler av planområdet er det breelvavsetninger og elveavsetninger. Løsmassenes fordeling fremgår av kartet under. Kartutsnittet viser kvartærgeologien innenfor planområdet. 6

7 4. PLANFORSLAGET 4.1 Plankart Bilde av plankartet (orginalt A3-1:1000). Tegnforklaring er vist på neste side. På side 9 er planforslaget vist på ortofoto med påskrift med størrelsen på hver tomt/flate. 7

8 Tegnforklaring plankart: 8

9 Bilde av plankartet vist på ortofoto 9

10 4.2 Beskrivelse av planforslaget Adkomsten til planområdet skjer via 2 avkjørsler fra den kommunale vegen som grenser til planområdet i vest. De to boligene på gnr/bnr.31/18 og 31/25 lengst nord i planområdet har avkjørsel og adkomst via veg V1. Boligene på 31/24 og 31/40 og de nye boligtomtene har felles avkjørsel sørvest i planområdet. Boligen på 31/24 har atkomst via veg V2 og boligen på 31/40 har atkomst via veg V3. Planforslaget legger til rette for 9 nye boligtomter (B1 - B9) med atkomst ved forlengelse av veg V3 i to nye vegstrekninger, V4 for atkomst til tomtene B1 og B2, og V5 til tomtene B3 og B10. På de nye vegstrekningene som er foreslått er det vist regulert senterlinje. Ny veiarm V4 til B1 og B2 skal også gi adkomst mot tilgrensende arealer for skogbruksvirksomhet. Vegen opp til tomtene B - B9 er plassert i en trasè som kommunen har målt opp i 2016 for å få en god veiføring med akseptabel stigning fram til disse tomtene. Vegtrasèen har vært bestemmende for plasseringen av tomtene B3 - B9. Området ligger relativt langt fra sentrum, og det er derfor valgt å åpne for relativt store tomter, fra 1207 m² (B1 og B2), og opp til 1865 m² (tomt B8). I tråd med veglovens 29. annet ledd er det vist byggegrense 15 m i fra vegmidt på den kommunale vegen vest for planområdet. Mot bekken som plangrensen følger i nord og nordøst er det vist 15 m byggegrense. Dette for å unngå at det blir gjort inngrep og lagt ny bebyggelse der terrenget heller ned mot bekken. Løsmassene i kantene langs bekkedalen kan være utsatt ved flomvannføring og utgraving av løsmassene. Pga. hellingen i planområdet er det gitt en bestmmelse om at fyllinger ikke skal være høyere enn 2 m over opprinnelig terreng, og ikke være nærmere enn 1 m fra eiendomsgrense. Det siste av hensyn til snøopplag og bruken av arealene på naboeiendommene. Det er et separat avløpsrenseanlegg rett sørvest for gnr.31 bnr.40, i området vist til friområde (FR). Etter at det er anlagt kommunalt vann- og avløpsnett til planområdet vil bruken av det separate avløpsanlegget opphøre. Areal til annen veggrunn - teknisk anlegg (VT) mellom V2 og V3, sørvest i planområdet, vil kunne benyttes til postkassestativ. Arealer for skjæring/fylling og grøft langs kjørevegene er vist som annen veggrunn - tekniske anlegg, hvor det også vil være aktuelt å ha nedgravd ledningnett for vann, avløp og el./tele. Planbestemmelsene er relativt enkle, uten detaljerte begrensninger for bebyggelsen. Dette ut i fra at Tronsetbakken boligområde ligger litt perifert, relativt langt fra sentrum. Skogen og terrenget bak/ i øst gir bakgrunn for den nye bebyggelsen. 10

11 5. VURERINGER AV VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN 5.1 Barn og unge Planområdet og nærliggende områder rundt gir gode muligheter for lek og varierte uteaktiviteter i trygge omgivelser. Forholdsvis kort avstand til sentrum (ca. 2,4 km) gjør det enkelt å benytte de aktivitetstilbud som finnes der. Det foreligger ikke trafikkmålinger for de kommunale veiene (Vei42, 48 og 49) mellom sentrum og boligområde. Fartsgrensen er 50 km/t, og med lite trafikk vurderes trafikksikkerheten som god. Avstanden til grunnskolen innebærer at kun 1. klassinger skal ha skoleskyss. 5.2 Folkehelse og friluftsliv Tomtene har direkte adkomst til variere skog- og utmarksområder med gode muligheter for korte og lengre turer. Beliggenheten litt opp i dalsiden gir god utsikt mot sørvest, vest og nord, og gode solforhold. 5.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 5.4 Landbruk Endringene i planforslaget vurderes å ikke redusere mulighetene for å drive landbruk i området. I bestemmelsene er det avklart at veg V3 og V4 inn i området skal kunne benyttes i forbindelse med landbruksformål. 5.5 Reindrift Planområdet ligger innenfor Essand reinbeitedistrikt. På er planområde markert med følgende: Vårbeite - okse- og simlebeiteland Høstbeite - tidlig høstland Høstvinterbeite - spredt brukte områder Vinterbeite - tidlig vinterland Etter varslet oppstart av planarbeidet er det er ikke kommet innspill om ev. konsekvenser for reindrifta i området. Planforslaget innbærer en forholdsvis liten utbygging arealmessig, i et området med flere boliger i fra før. Det antas derfor at planforslaget ikke vil ha noen negative konsekvenser for reindrifta i området. 5.6 Naturmangfold Eneste registrering på artsdatabanken/naturbasen innenfor planområdet er hagelupin, registrert ved den kommunale veien som planområde grenser til i vest. Hagelupin er en fremmed, uønsked art som står oppført i den norske svartelista. 11

12 6 SAMFUNNSSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) 6.1 METODE ROS-analyse er gjennomført i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Veilederen sier at: På detaljplannivå skal reell fare være identifisert, beskrevet og vurdert i forhold til fastsatte sikkerhetskrav. ROSanalysen skal dekke areal som planen omfatter med fokus på utbyggingsområder og landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-områder). Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB1 (Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). Analysen er basert på informasjon som har kommet frem i planbeskrivelse, samt i kartbaser fra NVE, NGU, DSB og MD (Miljødirektoratet - miljøstatus.no). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Sannsynlighet for uønsket hendelseer vurdert ut fra: Begrep Beskrivelse Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år Konsekvenser av uønsket hendelse er vurdert ut fra: Begrep Liv/helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig Ingen personskader Ingen miljøskader Systembrudd er uvesentlig En viss fare Få/små personskader Mindre skader, lokale skader System settes midlertidig ut av drift Kritisk Farlig Alvorlige personskader Alvorlige personskader/en død Omfattende skader, -regionale konsekvenser med restitusjonstid <1 år Omfattende skader, -regionale konsekvenser med restitusjonstid >1 år Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlge og langvarige skader, uopprettelig miljøskade System settes ut av drift i flere døgn System settes ut av drift over lengre tid, System settes varig ut av drift 12

13 Risikomatrise, der risiko er en funksjon av vurdert sannsynlighet og konsekvens: Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet 1. Meget sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig/ få tilfeller 4. Lite sannsynlig /ingen tilfeller Risikograden er delt inn i tre nivå: Uakseptabel. Tiltak må iverksettes for å redusere risiko til gul eller grønn Risiko bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Akseptabel risiko 6.2 UØNSKEDE HENDELSER - Sannsynlighet, Konsekvens og Risiko Hendelser/situasjoner i tabellen under er behandlet i tråd med metodikken som beskrevet under punkt 7.1. I punkt 7.3 er det gjort vurderinger av behovene for risikoreduserende tiltak mot hendelser/situasjoner som ansees sannsynlige at kan inntreffe innenfor planområde. I hovedsak er opplysningene i tabellen basert på opplysninger i fra følgende nettsteder: kart.dsb.no, atlas.nve.no, miljøstatus.no/kart, vegvesen.no/vegkart, kilden.nibio.no. Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Natur- og miljøforhold ( kilder: atlas.nve.no, senorge.no, ngu.no) Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1 Snø- eller steinskred Nei 3 2 Vurdering under pkt Flodbølger Nei 3 Masseras/-skred Nei 4 Flom/flomskred Nei 5 Radongass Ja 3 3 Vurdering under pkt Skog-/lyngbrann Nei Ingen spesiell risiko Vær, vindeksponering. Er område spesielt (metrologisk institutt, klimaservicesenter.no) 7 Vindutsatt Nei 8 Nedbørsutsatt Nei Årsnormal mm Hvilken grad vil området bli berørt av klimaendringer 9 Økt nedør Ja + 21,5 % fram til år Havnivåstigning - 11 Stormflo - Natur- og kulturområder 12 Sårbar flora Nei 13 Sårbar fauna/fisk Nei 13

14 Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer 14 Verneområder Nei 15 Vassdragsområder Nei Nedslagsf. Stjørdalsvassd. 16 Fornminner Nei 17 Kulturminne/-miljø Nei Ingen kjente reg. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for (kilde: kart.dsb.no): 18 Vei, bru, knutepunkt Nei 19 Havn, kaianlegg Nei 20 Sykehus/-hjem, kirke Nei 21 Brann/politi/sivilforsvar Nei 22 Kraftforsyning Nei 23 Vannforsyning Nei 24 Forsvarsområde Nei 25 Område for Nei idrett/lek/rekreasjon 26 Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av (kilde: miljøstatus.no/kart) : 27 Akutt forurensning Nei 28 Permanent forurensning Nei 29 Støv og støy; industri Nei 30 Støv og støy; trafikk Nei 31 Støy; andre kilder Nei 32 Forurenset grunn Nei 33 Forurensning i sjø Nei 34 Høyspentlinje (el. stråling) Nei 35 Risikofylt industri mm Nei (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 36 Avfallsbehandling Nei 37 Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 38 Fare for akutt forurensning Nei 39 Støy og støv fra trafikk Nei Lite trafikk, 50-sone, god avstand til ny bebyggelse 40 Støy - støv fra andre kilder Nei 41 Forurensning i sjø Nei 42 Risikofylt industri mm, kjemikalier/eksplosiver ol Nei Transport. Er det risiko for: 43 Ulykke med farlig gods Nei 44 Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplos. ol) Nei Trafikksikkerhet (vegvesen.no/vegkart): 45 Ulykke i av-/påkjørsler Nei 4 2 Gode siktforhold, lite trafikk og 50-sone. 46 Ulykke med gående/syklende Nei 4 2 Samme som over 14

15 Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer 47 Ulykke ved Nei anleggsgjennomføring 48 Andre ulykkespunkter Nei Ulykkes beredskap. Har området: 49 Tilstrekkelig slokkevannsforsyning (mengde og trykk) 50 God adkomst for utrykningskjøretøy? Ja Sabotasje og terrorhandlinger 51 - er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje- /terrormål? 52 - potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Nei Andre forhold: 53 Regulerte vannmagasiner, Nei med fare for usikker is, endringer i vannstand mm 54 Naturlige terrengformasjoner Nei som utgjør spesiell fare (stup etc.) 55 Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper etc. 56 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei Risikomatrise - samlede risikovurderinger: Aktuell hendelser/situajoner er plassert inn risikomatrisen under iht. punkt/nr. i tabellen over. Under kapittel 7.3 er det gjort vurderinger av risikoreduserende tiltak. Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet 1. Meget sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig /få tilfeller 4. Lite sannsynlig /ingen tilfeller , 46 15

16 6.3 VURDERING AV RISIKO Punkt 1 - Snø- eller steinskred Området er ikke kartlagt med aktsomhetsgrad for snø- eller steinskred. Hellingsgraden i terrenget i og ovenfor planområdet ligger mellom 1:4 og 1:5 (mellom 20 og 25 %). Dette er en hellingsgrad som ikke regnes som utsatt for snø- eller steinskred. Punkt 5 - Radongass Utsnitt fra NGU sitt aktsomhetskart for radon (/geo.ngu.no/kart/minkommune/=1711) under. Plangrensen er markert med blå stiplet strek. Aktsomhetskart for radon er utviklet ved at kunnskap om andel høye radon-konsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger og er ikke ment til bruk på tomtenivå. Eventuelle radonforebyggende tiltak skal skje ifm. prosjektering og utførelse av hver enkelt bygning for personopphold jf. Byggtekninsk forskrift Radon. Punkt 45 og 46 - Trafikksikkerhet Det foreligger ingen trafikktellinger for de kommunale veiene mellom planområdet og Meråker sentrum. Det er 50-sone forbi planområdet. Lite bebyggelse innover veien forbi planområdet tilsier at det svært lite trafikk på denne veien. Det annsees ikke som aktuelt å anlegge fortau eller gang- og sykkelvei på strekningen inn mot sentrum. Avkjørselen i fra den kommunale veien Sagveien og inn til planområdet ligger i relativt flatt terreng. Tatt i betraktning trafikkmengden på Sagveien, og at det er 50-sone her, vurderes siktforholdene her som tilfredsstillende. 16

17 7. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Innspill til oppstart av planarbeidet er samlet i et eget dokument. Her er innspillene oppsumert: Sammendrag av innspill Kommentarer Fylkeskommunen, Ved etablering av nytt boligområde må det sikres tilstrekkelig egnet areal for felles leik ute. Med tilsynelatende fine natur/skogområder omkring feltet må planforslaget tilrettelegge for atkomststier ut i marka. I planbeskrivelsen må det redegjøres for mulighet for gang/sykkeltrafikk og avstand til sentrum/skole/ barnehage. Kulturminner: Det er ikke kjent freda kulturminner fra tida før 1537 i planområdet. Vi har av den grunn ingen innvendinger til planen. Likevel kan det fortsatt ligge upåviste, freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Derfor vil vi minne om aktsom hets- og meldeplikten etter Kulturminneloven 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må formidles videre til de som skal gjøre arbeidet. Det oppfordres til bruk av for kontroll om tiltak berører kulturminner. Registrering av ikke kjente kulturminner kan skje via mittkulturminne.no Store tomter med variert terreng og store skog-/utmarksområder rundt, gir gode muligheter for lek og varierte uteaktiviteter i trygge omgivelser. Kort avstand til sentrum (ca. 2,4 km) og dermed god tilgjengelighet til skole og de andre aktivitetstilbudene som finnes der. Det foreligger ikke trafikkmålinger for den kommunale veien (Vei42, 48 og 49) mellom sentrum og boligområde. Fartsgrensen er 50 km/t, og med lite trafikk vurderes trafikksikkerheten som god. Informasjon om aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminneloven 8 skje bør skje ifm. kommunens behandling av søknader om tiltak i området. Sametinget, Sametinget har ingen merknader til søknaden. Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det aktuelle området. Skulle det likevel under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i områder, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 andre ledd. Vi forutsetter at dette pålegget formidles til den som skal ut fore Uttalelsen tas til orientering. Informasjon om aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminneloven 8 skje bør skje ifm. kommunens behandling av søknader om tiltak i 17

18 arbeidet i marken. området. Fylkesmannen, Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen: Området avgrenses av en bekkedal i nord-øst. En slik bekkedal vil kunne ha kvaliteter både med hensyn til landskap, biologisk mangfold og friluftsliv. I følge saksbehandler hos kommunen vil denne holdes utenfor planområdet, og det vil settes av en buffersone mellom boligområde og bekkedalen. Miljøvernavdelingen mener dette er et godt grep for å ivareta områdets kvaliteter. Miljøvernavdelingen vil minne om at planen må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven av Dette innebærer at konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av planbeskrivelsen, samt at vurderingen og vektlegging av prinsippene skal framgå av beslutningen. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Det vises i den sammenheng til de vurderinger/beskrivelser som skal følge planer etter PBL med hensyn på konsekvenser for barn og unge, samt funksjonshemmede, jfr. Miljøverndepartementets rundskriv T -2/08 om barn og planlegging, samt rundskriv T -5/99B om tilgjengelighet for alle. Vi minner om at grenseverdier for støy må overholdes. Detaljert informasjon vedrørende dette står i retningslinje T -1442, utgitt av Miljøverndep. Kommunalavdelingen: Fylkesmannen forutsetter at det foretas en ROSanalyse i arbeidet med reguleringsplanen i tråd med pbl 4-3, og viser til DSB sin veileder "samfunnssikkerhet i arealplanleggingen". Denne kan lastes ned fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag sine nettsider under tema samfunnssikkerhet/samfunnsplanlegging. De vurderinger som gjøres i forbindelse med ROS- Det er avsatt areal til LNFR-formål mellom bekken i nordøst, som plangrensen følger, og de nye nye utbyggings-områdene. Brededen på dette LNFR-område varierer mellom 10- og m Ved off. ettersyn og høring vil planforslaget bli forelagt for barnerepresentant, rådet for personer med nedsatt funksjonsemne. Det er ingen permanent støykilder i nærheten til planområdet som tilsier behov for støyutredning og forholdsregler mot støy. ROS-analyse er utarbeidet iht. DSB sin veileder. Det er ikke identifisert uønske hendelser som det er sannsynlig at kan inntreffe som følge av utbyggingene i tråd med planforslaget. 18

19 analysen skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. NVE, Den nederste delen av planområdet ligger under den marine grense. Vi kjenner imidlertid ikke til om det er ustabile grunnforhold i planområdet eller om det kan være utsatt for skred- og/eller flomfare. Når reguleringsplanforslaget sendes til ettersyn bør det være vurdert om planområdet har tilstrekkelig sikkerhet mot skred og flom. Videre bør det være vurdert om endret arealbruk som følge av det planlagte tiltaket kan medføre raskere avrenning av overflatevann, høyere flomtopper og mer erosjon i Tronsetbekken. I så tilfelle bør det vurderes avbøtende tiltak for å unngå at flom- og erosjonsforholdene nedstrøms planområdet forverres. For nærmere informasjon om håndtering av overvann viser vi til "Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering", Norsk Vann rapport 162/2008. Alle nye utbyggingsområder ligger ovenfor marin grense (geo.ngu.no/kart). Løsmassefordeling innenfor planområdet er vist på kart side 6. Avrenning og håndteringa av overflatevann er forutsatt fulgt opp ifb. løsning for avløp. 19