Nr. 4 September årgang FULLDISTRIBUSJON

Transkript

1 Menighetsblad for Eidskog Nr. 4 September årgang FULLDISTRIBUSJON

2 Andakten BARE AV NÅDE! Sola gratia = nåden alene Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Hva må til for at Gud skal være fornøyd? Hva må JEG gjøre for at Gud skal godta meg? For at jeg skal få fred med Gud? Det har mennesker over hele kloden vært opptatt av gjennom tusener av år. Utallige religioner og religiøse bevegelser vitner om det. Men hvor mange er opptatt av det i vår tid, i Norge? Jeg har inntrykk av at når det kommer til det religiøse så dreier spørsmålene seg om det helt grunnleggende, om Guds eksistens. Om Gud i det hele tatt finnes? En hører ikke mye om syndenød, eller redsel for at en ikke skal bli godtatt av Gud. Men Martin Luther opplevde det. I sine yngre år slet han voldsomt og var inne i store kriser. Han var redd for ikke å være god nok og for den evige pine. Han kjempet for å finne en nådig Gud, for å finne fred med Gud. Gjennombruddet kom da han oppdaget at det han slet med å få til var ordna og gjort opp forlengst! Jesus Kristus har, ved sitt liv, sin død og oppstandelse gjort opp for alt som står mellom oss og Gud, for alt vi ikke får til, for våre synder. Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd. Han skapte fred og forsoning da han ga livet sitt på korset. Det som skal til for at vi skal få fred med Gud er ferdig servert, vi trenger bare å ta imot. Av nåde! NÅDEN, som ikke kan fortjenes med egen innsats, men bare tas imot i tro. Det var Martin Luthers store oppdagelse, eller gjenoppdagelse, for den hadde vært der hele tida. For Martin ble løsenordet Rom 1,17: Den rettferdige skal leve ved tro. Det er ikke spørsmål om hva jeg kan få til, men om hva Gud allerede har gjort for meg. Alt jeg trenger for å stå rettferdig for Gud, vil Gud gi meg, av bare NÅDE! Pussig nok kan det virke som om det å ta imot noe av bare nåde er veldig vanskelig for oss!? Vi er vant til å måtte yte for å nyte, gjøre noe for å få noe igjen. Det kan da vel ikke være helt gratis(gratis, av gratia = nåde). Jeg må da vel gjøre noe? Mange mennesker lever med tanken: vi får gjøre så godt vi kan. Det er en fin tanke og den trengs i forholdet til livet vårt i denne verden. Men i forholdet til Gud er det bare nåden = sola gratia(latin) som gjelder! Og nåden er basert på Guds verk, ikke mitt. Vi kan bare ta imot, i tro! Men som de spesialister vi er på krav, blir ofte også troen sett på som et krav. Jeg MÅ tro på Jesus for å være kristen. Men det er ment som en befrielse, en gave!! Det var det Martin Luther opplevde. Da han oppdaget nåden falt en svær byrde av skuldrende hans. Han ble fri. Han fikk fred. Vi finner mange gode ord om Guds godhet og nåde i Bibelen. Et av de klareste står i brevet til Efeserne, Ef 2,8-9: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. Thomas Midtsund Nåde betyr å få noe gratis, helt ufortjent. 2

3 Et selvportrett av Lars Mensonides Omtrent når dette menighetsbladet utkommer og lander i postkassa hos folk i Eidskog, lander jeg i kirken på Eidskog. Jeg er Lars Alexander Mensonides, og blir deres nye kantor. I gamle dager ble kantor kallet organist. Redaksjonen av menighetsbladet ba meg å skrive et selvportrett. Mine fornavn er kanskje vanlige navn i Skandinavia, men etternavnet mitt avslører at jeg ikke har norsk bakgrunn. Jeg er født og vokst opp i Nederland. I sommer 1999 var jeg sammen med kona mi på ferie i Norge og vi kom i kontakt med noen organister her i Norge. Etter den ferien gjorde vi begge vår hovedfagseksamen, og på samme dagen som vi fikk diplom, fikk vi flere tilbud for å jobbe i Norge. Vi takket ja til å jobbe i Trysil og Åmot. Da vi kom til Norge, ble tatt godt imot. Senere har vi også vært i Vestfold, på Tjøme. Men etterhvert følte vi at vi trives bedre i kulturen i innlandet og da ble Brandval i Kongsvinger ny hjemmebase. Så ble det noe helt annet i Da var det behov for et vikariat på Færøyene som orgellærer i musikkskolen på Færøyene. Det skulle bli for et halvt år, men det ble i 7 år. Dette var noe helt annerledes, men selv om dette er et mini-land, var kultur noe som ble satset enormt på. Her var det store ambisjoner og masse aktivitet i kulturlivet. Hva skal man ellers finne på enn å fiske på et slikt isolert sted? Der var de ikke redd for å se stort på tingene. Det var masse interesse i orgelundervisning og kirkelivet var en viktig del av hverdagen for veldig mange. Det ble korvirksomhet med utenlandsreiser, gudstjenestespilling og konserter i tillegg. Så her var det mye å gjøre, kanskje for mye. Etter alle disse gode opplevelser begynte vi å savne noe. Vi savnet en ordentlig vinter og ordentlig sommer. Dessuten var man nokså isolert i et bittelite land omringet av minst 350 km hav. Siden vi har en nederlandsk bakgrunn og har bodd i Norge før, var det to logiske valg vi kunne gjøre: Norge eller Nederland. Det ble Norge! Akkurat før jul 2013, landet vi på Vinstra i Gudbrandsdalen for å starte i kantorstillinger begge to på samme sted. Vi var glade for å komme til Norge igjen. Men, det er en ulempe hvis man har samme arbeidssted og det er jo at den ene skal avløse den andre når man har fri. Man kan utfylle hverandre, men man mister mye felles fritid i en slik ordning. Derfor bestemte jeg for å søke en stilling et annet sted og prøve å få til en bedre løsning. Etter å ha tenkt oss gjennom tingene nøye, har vi tro på at Eidskog kan bidra til en bedre løsning. Det er for tredje gang at jeg lander på Østlandet. Det blir ukependling og leilighet. Vi trodde at leiligheten skulle bli den største utfordring. Men Eidskog har faktisk en leilighet i andre etasje på kirkestua på Matrand. Den har vært brukt som leilighet før. For lenge siden ble den ble brukt av den forrige organisten Kjell Haga og derfor hadde den navnet «organistleiligheten». Så den får sin gamle status igjen. Den siste gangen vi var på besøk på Matrand, var en dugnadsgjeng i full sving for å friske opp leiligheten. Snart kan jeg bare gå inn i kirka på tøflene for å øve. Fra min barndom har jeg vokst opp med kirka. Med mine 43 år er jeg kanskje en av de siste i en generasjon hvor salmesang i skolen var daglig kost. Jeg, og mange andre gamle klassekamerater, er meget glad for at jeg fikk det med oss videre. Det var nesten kirkegang hver søndag, og for å være helt ærlig var jeg mer interessert i orgelet i kirka, enn prekenen. Etter et par år med orgelundervisning fikk jeg en kirkenøkkel for å øve på et ekte kirkeorgel. Salmesykkelen hjemme kunne vi bare hive i søpla. Den var rett og slett ferdig og nedslitt til siste tangent. Interessen ble godt tatt vare på av mine foreldre og det endte med at jeg i mer en 20 år tjener mitt levebrød med å spille selv og å spille sammen med andre. Ellers har jeg også undervist en god del år, og det gjør jeg fortsatt med stor glede. Salmesangen er en viktig del i kirkelivet. Det er en arv som vi fikk og det er viktig å holde den levende. I Norge og landene rund oss, er det fortsatt salmediktere som produserer kvalitet. Nyere musikkformer og klanger blir tatt i bruk. Arbeidet med kor er noe som jeg trives med. De fleste kommer kanskje ikke hver søndag i kirka lenger, men de ganger når man kommer, er det jo flott hvis koret er med, slik at sangen fungerer godt. Kor bygger felleskap oss imellom og det gjør vårt liv større. I kirka blir det veldig mye større! På en faggruppe på Facebook leste jeg en gang en uttalelse som jeg har husket på siden: «vi i kirka skal gi folket noe som de ikke viste om at de ville ha». Jeg håper iallfall på en positiv og hyggelig samarbeid med mine framtidige kolleger, Eidskog Vocalis og menigheten for øvrig. Jeg gleder meg å starte i den nye jobben! 3

4 Martin Luther ( ) I år feirer den lutherske kirke i verden et stort jubileum: Det er 500 år siden Martin Luther hang opp sine 95 teser på domkirkedøren i Wittenberg i 1517, og slik satte første anstøt til det som ble reformasjonen - den reformasjonen som også ble reformasjonen av vår kirke i Norge også, i Og siden den gang har reformasjonen og Martin Luther preget både folk og fe i Norge, gjennom salmesang, bibellesning, kirkeliv og katekismelesing. I dette jubileumsnummeret av menighetsbladet trykker vi her litt om Martin Luthers liv. Martin Luthers liv (skrevet av Anders Aschim, biografiar/l/martin-luther/95/6549/) Martin Luther var ein tysk munk og professor i teologi. Han kom i konflikt med både kyrkje og keisar og blei ein av dei sentrale aktørane i reformasjonen, ein prosess som kom til å endre kyrkjelege og politiske tilhøve i Europa for all ettertid. Martin Luther var fødd 10. november 1483 i Eisleben i det tyske grevskapet Mansfeld og døydde same staden 18. februar I 1505 blei han munk. Dei neste 20 åra levde han i kloster, først i Erfurt, der han blei prestevigd, frå 1511 i Wittenberg, der han også blei professor i bibelfag. Resten av livet var han knytt til denne byen og universitetet der. I 1517 publiserte Luther 95 tesar om avlatshandelen. Dette utløyste ein skarp debatt, der Luther kom med stadig sterkare kritikk mot paven og den rådande teologien. I 1521 blei han lyst i bann av paven og lyst fredlaus av den tysk-romerske keisaren, men kurfyrsten av Sachsen verna han. Luther gifta seg i 1525 med den tidlegare nonna Katharina von Bora. Luther meinte at teologien måtte byggje på Bibelen som einaste autoritet. Derfor kritiserte han både den rådande teologien sine filosofisk-teologiske Gatekunstportrett av Martin Luther. system og paven og prestane sitt krav om ein særleg autoritet. Ei hovudsak i Luthers teologi er læra om rettferdiggjeringa: Mennesket kan stå som rettferdig for Gud berre ved trua på Kristus, ikkje i kraft av eigne gjerningar. Luthers tankar fekk særleg gjennomslag i store delar av Tyskland og i Skandinavia. Det førte til at kyrkjene her lausreiv seg frå den romerskkatolske kyrkja. Frigjering Etter 1517 skreiv Martin Luder, som han opphavleg heitte, etternamnet sitt med th i staden for d. Endringa spelar på det greske ordet eleutherios «den frie». Foto: Thierry Ehrmann, Etter fleire år med grubling og bibelstudium hadde han kome fram til ei frigjerande forståing av det bibelske uttrykket «Guds rettferd»: Det handla ikkje om Guds dom over rettferdige og syndarar, men om noko Gud av nåde gir til den som trur på Kristus. Tesane om avlaten var ei oppmoding til ein akademisk diskusjon om bruk og misbruk av botssakramentet, men debatten utvikla seg raskt til ein strid om pavens autoritet. Skiljet mellom prestar og lekfolk var ubibelsk, meinte Luther, i grunnen var alle kristne prestar i kraft av dåpen. Denne tanken om «det allmenne prestedømet» opnar for ei radikal demokratisering av religionen, men Luther kom i første omgang med ei oppmoding til dei tyske fyrstane om å ta ansvar for ei kyrkje 4

5 der han meinte leiinga hadde svikta. Luther publiserte mange innlegg i kyrkjestriden og blei raskt mediestjerne, godt hjelpt av ny teknologi boktrykkjarkunsten. Innlegg i den lærde fagteologiske debatten skreiv han på latin, men han skreiv òg korte og enkelt forståelege tekstar på tysk. Desse skriftene blei trykte og spreidde i store opplag, og mykje lesne og diskuterte. Dei fekk mykje å seie for reformasjonen som folkerørsle. Samtidig skapte dei eit økonomisk oppsving for trykkerinæringa og den tidlege forlagsverksemda. Konflikten nådde eit klimaks under riksdagen i Worms i 1521 og viste seg uløyseleg. Pave Leo 10. hadde alt lyst Luther i bann, men han hadde fått leggje saka si fram for keisar Karl 5. og makteliten i det tysk-romerske riket. Resultatet var at keisaren lyste Luther fredlaus i riket. Reformasjon forandring og forenkling Kurfyrst Fredrik av Sachsen, Luthers eigen herskar, gav han likevel vern. I ti månader blei Luther halden i skjul på borga Wartburg. Her omsette han Det nye testamentet til tysk. Kvar einskild kristen skulle setjast i stand til sjølv å lese Bibelens ord. Seinare laga Luther og medarbeidarane hans ei omsetjing av heile Bibelen. Denne bibelomsetjinga var viktig for utviklinga av eit felles tysk skriftspråk. Luther var ein av mange i samtida som arbeidde for ei gjennomgripande reform av kyrkja. I løpet av 1520-åra blei det tydeleg at eit slikt mål var uoppnåeleg. Men Luthers skrifter og tankar hadde sett i gang prosessar som mange stader førte til nyorganisering av nasjonale kyrkjer, løyste frå banda til paven og den romersk-katolske kyrkja. Som svar på konkrete behov utarbeidde Luther gudstenesteordningar, katekismar til bruk i religionsundervisninga og preikesamlingar med modellar for evangeliske preiker. Enkle allsongar var eit sentralt element i den nye gudstenesta, og Luther skreiv sjølv mange salmar. Leseopplæring var viktig for den allmenne kristendomskunnskapen, og den lutherske reformasjonen fekk mykje å seie for utviklinga av ein skule for alle. Valdsbruk i teneste for religionen var Luther imot. Men han kunne gå langt i å akseptere, til og med oppmode til, valdsbruk frå verdslege styresmakter for å halde ro og orden, til dømes under bondeopprøret i Sør-Tyskland i Eit utslag både av kritikken mot kyrkjemakta og av alliansen med fyrstane var læra om dei to «regimenta», to måtar Gud styrer verda på. Det «verdslege regimentet» tek seg av orden i samfunnet, om nødvendig med sverd. Det «åndelege regimentet» har med menneska sitt forhold til Gud å gjere og har berre ordet som reiskap. Først gjennom giftarmålet med Katharina von Bora i 1525 sa Luther seg fri frå munkelovnaden sin. Dei fekk seks barn saman. Konfesjonalisering På riksdagen i Augsburg i 1530 la dei lutherske herskarane fram eit vedkjenningsskrift for keisaren. Confessio Augustana, eller «Den augsburgske konfesjonen», var eit siste forsøk på dialog med sikte på ei omfattande kyrkjereform. Luther var framleis fredlaus og kunne ikkje kome til Augsburg, så den nære medarbeidaren hans, Philipp Melanchton, var hovudrepresentanten for dei lutherske synspunkta. Dialog blei i aukande grad erstatta av kontrovers-teologi, av grensesetjing. Luther hadde avvist også den reformvenlege delen av den katolske kyrkja i ein debatt med humanisten Erasmus frå Rotterdam om den frie viljen. Den «protestantiske» rørsla, som ho no blei kalla, blei også splitta i fleire greiner. Luther hadde sjølv teke til orde for ei forenkling av sakramentlæra. Av dei sju sakramenta mellomalderkyrkja rekna med dåp, nattverd, ferming (konfirmasjon), bot, ektevigsel, prestevigsel og sjukesalving heldt han berre dåp og nattverd for å vere heilage handlingar innstifta av Kristus, og han avviste mykje av den katolske nattverdteologien. Men han kunne ikkje akseptere den sveitsiske reformatoren Ulrich Zwingli si forståing av nattverden som eit reint symbolsk minnemåltid. Luther var krass i omtalen av andre religionar, til dømes muslimane, eller «tyrkarane». Dei rådde over Balkan og var ein militær trussel mot det kristne Europa. Likevel er utsegnene om jødane i dei seinaste skriftene til Luther dei mest problematiske. Han oppmodar rett nok ikkje til drap, men til å jage dei frå landet og brenne synagogene deira. Alt før Luther døydde, var det klart at den kristne einskapskulturen i mellomalderen hadde brote saman. Den romersk-katolske kyrkja var blitt ein av fleire konfesjonar eller kyrkjesamfunn, ved sida av dei nye lutherske og reformerte nasjonalkyrkjene. Sidan 1960-åra har det vore ført offisielle samtalar mellom dei lutherske kyrkjene og den romersk-katolske kyrkja. Det er framleis langt att til fullt fellesskap mellom kyrkjene, men samtalane og nyare kyrkjehistorisk forsking har ført til større gjensidig forståing og eit meir nyansert syn på Martin Luther på begge sider. 5

6 Sommerkonserter med lokale stjerner I løpet av sommeren ble det presentert sang og musikk på meget høyt nivå i de tre kirkene i Eidskog. De fire kirkekonsertene imponerte stort med meget dyktige unge sangere og musikere fra hjembygda. Og med musikk fra operaverdenen via moderne populærmusikk til spennende jazz ble det fire varierte konserter i kirkene i Eidskog i sommer. 25. juni ble det en konsert i Eidskog kirke med vakker og tidløs musikk som var en hyllest til livet i bygda. Skotterudjenta Lisa Bonnár imponerte sine sambygdinger med sin sjeldent gode sangstemme. Sopranen Lisa (t.v.) fikk dyktig tonefølge av Adele Veronica Halten på harpe og Tore Erik Mohn på orgel og trekkspill. Kveldens konferansier var Sverre Eier (t.h.). 2. august var det Berit Billingsø på piano og tenoren Knut Kristian Mohn som laget sommerstemning med meget god sang og musikk i Vestmarka kirke. V i t a r v a s k e n f o r d e g - for privatpersoner, butikker, kontorer, entreprenører og fabrikker V i tilb y r : Fast og skreddersydd renhold Hovedrengjøring Takvask Byggrenhold Vindusvask Skuring/boning/voksbehandling Rens av tepper og møbler Flytterenhold Trappevask Vårrengjøring Gavekort på renhold R i n g o ss f o r a v ta l e! T lf G a u s t a d v e g e n 2 3 A 2240 M a g n o r r a m i lj o.n o Onsdag 9. august ble det en mer moderne konsert i Eidskog kirke, for da spilte og sang Håkon med venner kjente og populære melodier fra vår nære fortid. Fra venstre Totto Johansen, Håkon Utstrand Hauer og Kjetil Hjerpset. I Magnor kirke onsdag 16. august ble det fremført en konsert med i kirkelig sammenheng sjeldent god musikk. Eple Trio med Andreas Ulvo (f.v.) på piano, Sigurd Hole på kontrabass og Jonas Sjøvaag på trommer og klokkespill presenterte selvkomponert og lettfattelig moderne jazz. VASKERIET PÅ MAGNOR Telefon: / Åpent mandag t.o.m. fredag fra 7:00 til 16:30 (fra uke 26 t.o.m. 33 åpent fra 7:00 til 15:30) MALERMESTER Ida Vinterstad Tlf Bjørnstadmovegen , Skotterud idavint@hotmail.no -fagkunnskap gir trygghet 6

7 Min Salme No livnar det i lundar Herman Eivind Svarthaugen er en meget trofast kirkegjenger. Så å si hver gang det er gudstjeneste i Vestmarka kirke kommer han kjørende i sin lett gjenkjennelige oransje Volvo fra tidlig 70-tall. Etter at han har parkert på Kjerketråkka går han blid og fornøyd inn i kirken hvor han ofte har tjeneste som kirkevert. Et oppdrag han tar på alvor og hvor han ønsker menigheten velkommen samtidig som han smilende deler ut salmeboka. I 12 år var Herman kasserer i Vestmarka menighetsråd, men nå er han vararepresentant i rådet. Men det hjertelige smilet og de gode ordene deler han naturlig med alle han møter. Både i kirkelig sammenheng og ellers i dagliglivet. Herman er født og oppvokst på Svarthaugen ikke langt fra grensen mot Sverige, og hit flyttet han tilbake i 1984 etter en lang periode som ansatt i Oslo samvirkelag etterfulgt av 17 år som eier av et landhandleri mellom Drammen og Holmestrand. Etter alle år i salmenes verden må han medgi at salmen som ligger hans hjerte nærmest er No livnar det i lundar av Elias Blix. Denne salmen har jeg bestandig hatt et spesielt godt forhold til, og den ligger trygt og godt i min underbevissthet. Teksten forteller meg om livet som det virkelig er, med våren som gir naturen en ny start, avslutter Herman Eivind Svarthaugen med sitt gode og kjente smil. Tekst og foto: Hans Dyblie No livnar det i lundar Tekst: E. Blix, 1875 Melodi: L.M. Lindemann,1875 No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror. Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred. Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår! TV-aksjonen 22. oktober! Takk til alle tidligere bøssebærere vi håper dere vil bli med i år også! Vi trenger nye folk! Har du lyst til å gjøre en innsats for en svært god sak, så ta kontakt med ordfører Kamilla Thue eller koordinator Bjørg Dyblie, Frivilligsentralen. I komitéen her i kommunen sitter også Nina Bakken og Hans Einar Holth. Bli bøssebærer ved å ringe , Frivilligsentralen eller blimed.no 7

8 Oppslagstavla Samtaler i Prestegården Første tirsdag i måneden kl i Prestegården på Matrand Tirsdag 5. september kl Tirsdag 3. oktober kl Tirsdag 7. november kl Velkommen!! Kaffe og noe til serveres under samtalen. Vi ønsker Lars Mensonides HJERTELIG VELKOMMEN TIL OSS!!! Vi gleder oss til samarbeidet! Fellesrådet og kollegaer! Lorentz Moe holder preken i kirka! Onsdag 4. oktober kl Kveldsgudstjeneste med Lorentz Moe og Bettina Eckbo Musikk ved Håkon Hauer, Jorid Kristiansen og organisten. Servering av hjerte-pizza fra Ali etter gudstjenesten. TUSEN TAKK For gavene som ble gitt ved Hedvig Billingsø og Sigstein Finsruds bårer. Magnor Blomsterfond! Veldedighetskonsert for barne- og ungdomssenteret (Uzima Centre) i Kenya. «Barn synger for barn.» 1. oktober kl i Vestmarka kirke. Normisjonsmøter Eidskog Normisjon Alle arrangementer er på Skotterud Bedehus. Søndag 17. september kl. 17: Fest. Onsdag 20. september kl. 12: Formiddagstreff. Mandag 25. september kl. 19: Bibelsamling. Fredag 29. september kl. 17 Tacokveld. Torsdag 5. oktober kl. 19: Allsangkveld. Mandag 9. oktober kl. 19: Bibelsamling. Søndag 15. oktober kl. 17: Fest. Onsdag 18. oktober kl. 12: Formiddagstreff. Mandag 23. oktober kl. 19: Bibelsamling. Onsdag 1. november kl. 19: Kulturkveld: «Mynter i Bibelen». Fredag 3. november kl. 17: Tacokveld. Mandag 6. november kl. 19: Bibelsamling. Onsdag 15. november kl. 12: Formiddagstreff. Søndag 19. november kl. 17: Misjonsfest. Mandag 20. november kl. 19: Bibelsamling. Finsrud Normisjon Tirsdag 19. september kl. 12: Kvinneforeningsmøte. Finsrud bedehus. Tirsdag 24. oktober kl. 12: Kvinneforeningsmøte. Finsrud bedehus. Tirsdag 21. november kl. 12: Kvinneforeningsmøte. Finsrud bedehus. Utleie av Skotterud bedehus Leie av hele huset: kr etg. m/kjøkken: kr Møterom 2. etg. u/kjøkken: kr Møterom 2. etg. m/kjøkken: kr Henvendelse til Jostein Verpe, Tlf Frist for stoff til neste menighetsblad: 5. oktober Bladet kommer i midten av november. 8

9 Alt i elektriske installasjoner varmepumper Tlf Gravstedservice VI UTFØRER STELL AV GRAVSTED VÅR, SOMMER, HØST, VINTER Kom gjerne innom oss på Sport & Farve for en hyggelig prat. Eller ring oss. Gjermund Strand: Arne Ekstrand: Eidskogveien 54 Tlf: e-post: info@flissenteret.no Bygdas Hjerte Ràdhusveien 22 Tlf Skotterud Gave Interiør Klær BLOKKSBERGKLINIKKEN AS Homeopat Anne Øiseth HOMEOPATISK-/ MEDISINSK PRAKSIS Boligveien 27, 2230 Skotterud Tlf Fotterapeut Nina Holmkvist Boligveien Skotterud Timebestilling: holmkvi@online.no Anita Walmann og Per Erik Johnsrud Tlf Lysmovegen 39,2230 Skotterud e-post: lilje.begravelse@outlock.com Vi hjelper deg gjerne med blomster til begravelse så ta kontakt med oss direkte. Vi tilbyr alt til livets sirkel fra a til å. Vi kan levere alt fra gratulasjoner rundt fødsel til begravelse, bryllup eventer, beplantning, kranser og mye mye mer. Harald Spangen Tannlege 2230 Skotterud Tlf Grenseveterinæren v. Espen Fjeldbu Børrudhagan 26, 2232 Tobøl / grenseveterineren@gmail.com EIDSKOG BEGRAVELSESBYRÅ SYVERSEN 2230 Skotterud, Tlf , Mobil Ordner alt med bisettelser og begravelser. Salg av gravmonumenter. Thor-Arne Syversen Verksted for håndverksmøbler Salg av møbelstoffer Håvard Sundkøien Møbeltapetserer 2232 Tobøl Tlf Mobil haamarti@online.no SNEKKER/TØMRER TOM ERIK ENGEBRÅTEN Godkjent for Ansvarsrett Tlf Magnor tom@engebraaten.net Bank. Forsikring. Og deg. 9

10 Slekters gang DØPTE Marinius Olai Rønning Imre Andre Eriksen Fjeld Nelly Josefine Hansen Amundsen Thelma Schulstad Astrid Kirkhus Rudberg Adrian Elias Moi Heide Ingrid Olivia Håkerud Lillebekk Trond Eskil Austad-Strøm Theodor Sætereie Moe Pernille Strand VIELSE Linda Therese Amundsen og Frank Normann Jensen Ida-Siren Olsen og Atle Rønning Kelly Rodrigues Da Rocha og Andreas Westgård Ingvild Bergersen og Alexander van Wijk Anne-Marthe Mellum Fjeld og Andreas Sjånes Bergh Maiken Malmer og Leif Harald Lindkjølen DØDE Hedvig Billingsø f Tollef Eriksen f Randi Steinbakken f Arve Sigmund Andersen f Ragnhild Anne Digerud f Sigrid Emilie Bergqust f Elsa Johanna Dalseter f Sigsten Finsrud f Aase Klanderud f Eva Gunhild Ingelsrudøya f Inger Marie Aasen f Nils Magne Lindalen f Else Randi Hedin f Ove Jostein Berg f Eidskog kirkekontor Kontortid: Torsdag STENGT Besøksadresse: Rådhusveien 17 Postadresse: Postboks 14, 2231 Skotterud Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Kirkeverge: Marit Nordal Tlf priv. Tlf.: Kontorsekr.: Ellen Langfoss Tlf Kapellan: May Helen Sæther Tlf priv. tlf Sokneprest: Bettina Taugbøl Eckbo Tlf priv. tlf Organister: Sigrid Bråthen Tlf Eidskog menighet: Eidskog kirke og Matrand kirkestue: Tlf Kirketjener/graver: Christer Tuhus Tlf Magnor kirke: Tlf Menighetsrådsleder: Raymond Myrvold Tlf Vestmarka menighet: Vestmarka kirke: Tlf Kirketjener/graver: Edgar Brustad Tlf Menighetsrådsleder: Håkon Utstrand Hauer Tlf Eidskog kirkelige fellesråd: Leder: Anita Walmann Tlf Leie av kirkestue: Matrand kirkestue Tlf (Eidskog krk.kontor) Vestmarka kirkestue Tlf (Håkon Utstrand Hauer) SKOTTERUD-TORGET MANDAG - LØRDAG: 7-23 Hvordan har du det EGENTLIG? Krisetelefon SOS-Melding: ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST Menighetsblad for Eidskog Adresse: Eidskog kirkekontor, Postboks 14, 2230 Skotterud Utgiver: Eidskog og Vestmarka menighetsråd Redaktør: Bettina Eckbo Red. medl.: Marit Nordal, Kjell Gullberg, Anne-Gunn Pramm Platek, Hans Dyblie og Gro Rudberg.. Trykk: Glåmdal Trykkeri as Opplag: Bankkonto:

11 Gudstjenester Søndag 03. september Kl Eidskog kirke 13. søndag i treenighetstiden Gudstjeneste m. konfirmantpresentasjon. Søndag 10. september Kl Vestmarka kirke 14. søndag i treenighetstiden Gudstjeneste m. konfirmantpresentasjon. Kl Magnor kirke Gudstjeneste m. konfirmantpresentasjon. Søndag 17. september Kl Eidskog kirke 15. søndag i treenighetstiden Temagudstjeneste: SKAPERVERKET ER IKKE TIL SALGS Høsttakkefest. M/Tobago og kaffeservering ved Bygdekvinnene Søndag 24. september Kl Magnor kirke 16. søndag i treenighetstiden Høsttakkefest. Kaffeservering ved Magnor sanitet. Kl Vestmarka kirke Høsttakkefest. Kaffeservering ved Vestmarka sanitet. Søndag 1. oktober Kl Eidskog kirke 17. søndag i treenighetstiden Gudstjenenste. 50-års konfirmanter. Onsdag 4. oktober Kl Eidskog kirke Kveldsgudstjeneste. «La oss bytte plass». Slik forstår jeg teksten v. Lorentz Moe Søndag 8. oktober Kl Vestmarka kirke 18. søndag i treenighetstiden Gudstjeneste. 50-års konfirmanter. Søndag 15. oktober Kl Eidskog kirke 19. søndag i treenighetstiden Temagudstjeneste: FRELSEN ER IKKE TIL SALGS Kl Magnor kirke Gudstjeneste. 50-års konfirmanter. Søndag 22. oktober Kl Vestmarka kirke 20. søndag i treenighetstiden Gudstjeneste Søndag 29. oktober Kl Eidskog kirke Bots-og bønnedag/ Temagudstjeneste: REFORMASJONSFEIRING Reformasjonsdagen(31/10) Lørdag 4. november Kl Eidskog kirke Allehelgensaften Minnegudstjeneste. Søndag 5. november Kl Magnor kirke Allehelgensdag. Minnegudstjeneste. Kl Vestmarka kirke Søndag 12. november Kl Eda kirke 23. søndag i treenighetstiden Norsk gudstjeneste. Med forbehold om endringer. 11

12 Foto: Geir Landa Ryfylke Livsgnist presenterer jubileumsspelet: Luther med Latter Fra Mangen kapell, søndag 13. august. Vi var mennesker samlet til en fin, felles gudstjeneste, for menighetene i Aurskog, Nes og Eidskog. Prestene Gaut Sveinall, Thomas Midtsund og prost Liv Krohn Hansen deltok. Prekenen var ved prosten. Organist Richard Morgan fra Aurskog spilte. Kirketjener var Roy Holmedal. I tillegg deltok mange frivillige fra menighetene som klokker, tekstlesere, bønneledere og som vertskap ved kirkekaffen ute i solveggen etterpå! TAKK for en fin dag! Tekst og foto: Thomas Midtsund Eit skråblikk på 500 år i lutherske spor. «Frå munkesong til lovsongsdans» Historisk, humoristisk og musikalsk. I 1517 starta Martin Luther reformasjonen. I heile 2017 turnerer Ryfylke Livsgnist bygd og by med vår nasjonale og lokale lutherhistorie. Einar Olsen fra Magnor medvirker i forestillingen. Eidskog kirke onsdag 25. oktober kl. 19 Billettpris kr. 250,- Den fine altertavla i Mangen kapell. svanhild@ryfylkelivsgnist.no Tlf Førestillinga er støtta av Epafras legat - Ryfylkefondet ROGALAND FYLKESKOMMUNE