KIRKENS ARBEIDSGIVERORGANISASJON L A N D S R Å D E T

Transkript

1 Behandles av Landsrådet 31. mars og 1. april 2005 Saksbehandlere: Øystein Dahle Kraft og Frank Grimstad SAK LR 04/05: VEDTEKTSENDRINGER Vedlegg: Forslag til nye vedtekter for KA. I. Bakgrunn KA ble opprettet som formell organisasjon i 1990 med et sett vedtekter utarbeidet av et interimsstyre. Vedtektene har fra begynnelsen av omfattet både "arbeidsgiver" og "interesse" virksomhet. Dette er en refleks av den utviklingen som fant sted i åttiårene med vekt på at personalfunksjonen/arbeidsgiverfunksjonen ikke kan sees løsrevet fra virksomhetens rammebetingelser og egenart. En konsekvens av dette var f.eks. at på samfunnssektorer som tidligere hadde hatt en arbeidsgiverorganisasjon og en interesseorganisasjon, fusjonerte disse i en felles organisasjon. Det mest kjente eksemplet er Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Industriforbund som gikk sammen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vedtektene i KA har stått omtrent uendret siden starten. En viss revisjon fant sted i Revisjonen omfattet både hva organisasjonen skal arbeide med og hvem som kan bli medlemmer. Selv om organer innen Den norske kirke, har hatt hovedfokus i organisasjonen, har det hele tiden vært åpning for andre typer medlemmer. I andre halvdel av 1990-tallet mottok KA forespørsel om mulig medlemskap fra enkelte større kirkelige virksomheter. Dette ble vurdert grundig, men etter bl.a. behandling i styret ble disse henvist til medlemskap i APO (senere HSH). Dette skjedde ikke av prinsipielle grunner, men fordi KA på den tiden ikke hadde tilstrekkelig utbygd sekretariat til å serve disse medlemmene på en god nok måte. I 1998 ble KIFO og IKO medlem i KA, da deres beskjedne størrelse tilsa at dette var en naturlig utvikling av organisasjonen. Det har ikke på noe tidspunkt siden starten vært signalisert prinsipielle innvendinger verken på hvilke oppgaver KA skal arbeide med - eller hvem som kan/skal være medlemmer. Når det gjelder finansieringen av KA har den fra første stund vært basert på medlemskontingent, inntekter ved kurs/forlagsvirksomhet/salg av tjenester og produkter, og prosjektmidler. Vi har i økende grad erfart at de lokale rådsorganene i Den norske kirke er for liten medlemsmasse til å forsvare en egen kompetent arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Dette er noe av bakgrunnen for at KA i økende grad har basert seg på oppdragsfinansiering - ikke minst fra KUF, senere KKD. I 2005 utgjør medlemskontingenten ca. 1/3 av inntektene. Hvis kontingentene skulle ha vært den dominerende inntekstskilden ville dagens medlemmer kunne ha finansiert en organisasjon med i underkant av 10 tilsatte, KA har ved utgangen av 2004 om lag 23 årsverk. KA har siden starten hatt en rekke mindre stiftelser m.v. som medlemmer ved siden av fellesråd og menighetsråd. Flere av medlemmene som ikke er organer i den norske kirke har påpekt mangelen på innflytelse i de styrende organer i KA. Landsrådsmøtet i oktober Side 1 av 10

2 2002 påla styret en gjennomgang av vedtektene for KAs virksomhet med såkalte bedriftsmedlemmer. Det enstemmige vedtaket hadde følgende ordlyd: Landsrådet ber styret om å gjennomgå vedtektenes 3 med tanke på bedriftsmedlemmers status og deltagelse i valgprosessen. Saken legges fram for landsrådet i Styret i KA vedtok i 2003 å oppnevne en arbeidsgruppe med oppgave å levere forslag til nye vedtekter. Gruppa besto av Elin Saltrøe, Erling Birkedal og Geir Sørebø. Frank Grimstad og Øystein Dahle Kraft fra KAs sekretariat var sekretær for gruppen. Styret vedtok et mandat for arbeidsgruppa som innebar full gjennomgang av vedtektene. På grunnlag av utredningen i arbeidsgruppa vedtok KAs styre i februar 2004 enstemmig å legge fram et saksframlegg for landsrådets møte i mars -04 med forslag til nytt navn og nye vedtekter for KA. Styrets forslag til vedtak var følgende: 1. Landsrådet vedtar at Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon endrer navn til Kirkens Arbeidsgiver- og serviceorganisasjon. Forkortelsen KA brukes som før. Styret avgjør når nytt navn skal tas i bruk. 2. 1, 2, 3 og 4 i forslag til nye vedtekter for KA vedtas som gjeldende fra 1. april Landsrådet støtter i hovedsak 5 14 i forslaget til nye vedtekter for KA. Landsrådet ber styret arbeide videre med denne delen av vedtektene på bakgrunn av drøftingene på landsrådet. Styret fremmer forslag til nye vedtekter for KA på landsrådsmøtet i Nye vedtekter gjøres fullt ut gjeldende fra og med Landsrådet mars 2004 gjorde følgende vedtak i saken: 1. Landsrådet ber styret komme tilbake til landsrådet 2005 med komplette vedtekter der synspunkter fra landsrådet 2004 er innarbeidet. 2. Landsrådet gir sin tilslutning til at arbeidet med rekruttering av nye medlemmer videreføres i denne perioden. Audgunn Oltedal fremmet følgende forslag: I tilknytning til arbeidet med nye vedtekter vert det utarbeidd ein verdiplakat for KA. Verdiplakaten skal tydeleggjere de sentrale verdiar KA er forplikta på og arbeider ut frå. Landsrådet oversender forslaget til styret uten realitetsbehandling. KAs styret ga i august 2004 arbeidsgruppen i oppgave å arbeide videre med denne saken med tanke på behandling på landsrådet i Som et ledd i prosessen fram mot ny behandling på landsrådsmøtet, ble et forslag med ferdig sett med vedtekter og begrunnelse for enkeltparagrafer sendt landsrådsmedlemmene i oktober Det kom inn to tilbakemeldinger fra landsrådets medlemmer. Den ene reaksjonen omhandlet forslag til Side 2 av 10

3 navn. Den andre reaksjonen kom fra Kirkerådet og hadde bl.a. kritiske kommentarer til presiseringen om at KA også er for kirkelig virksomhet utenom Den norske kirke. Kirkemøtet har fra starten oppnevnt to representanter i landsrådet med stemmerett. Kirkerådets oppnevnte representanter hadde valgt å legge utkastet til vedtekter fram til politisk behandling i Kirkerådet. Kirkerådets prinsipielle spørsmål er i januar 2005 drøftet i felles arbeidsutvalgsmøte mellom Kirkerådet og KA, og vil bli kommentert nedenfor. Anliggendet knyttet til egen verdiplakat for KA, har styret valgt å legge inn i utkastet til strategiplan II. NOEN PRINSIPIELLE SPØRSMÅL KNYTTET TIL VEDTEKTSENDRINGEN Hvorvidt KA skal arbeide for å øke antall medlemmer som ikke er definert som "kirkelige organer" er primært et strategispørsmål. KA har og har alltid hatt slike medlemmer. Det har vært og vil fortsatt være de styrende organer i KA som avgjør hvem og i hvilket omfang nye medlemmer skal tas opp. Samtidig er det ved endringer av vedtekter og tydeliggjøring av målgruppe at noen tidligere dilemmaer trer tydeligere frem. Styret vil peke på at det finnes gode argumenter både organisatorisk og kirkepolitisk som taler for at det er behov for en samlende arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kirkelige organer og annen type kirkelig og kristelig virksomhet. Vi erfarer at både kirke og kristelige organisasjoner/ institusjoner i økende grad har felles utfordringer som samfunnsaktører - mellom stat og individ. Vi tror det er behov for å gjennomtenke om en større organisasjon som favner bredere og som kan gi både større slagkraft i samfunnet, og gi økt gjennomføringskraft som felles møtested for virksomheter med felles grunnlag. Det er fra Kirkerådet reist kritiske spørsmål og grunnleggende problemstillinger til en slik utvikling. Kritikken vektlegger at KA primært har vært en organisasjon for lokale rådsorganer i trossamfunnet Den norske kirke. Det er tre prinsipielle hovedspørsmål knyttet til utvidelse av medlemsmassen som det er grunn til å reflektere over ved denne vedtektsrevisjonen: Hvordan kan KA fremdeles være talerør for den lokale kirke hvis den skal favne videre enn tidligere? Hvordan skal de sentrale kirkelige organer forholde seg til et KA med økende innslag av andre medlemmer enn kirkelige organer? Hva slags styringsmodell i organisasjonen kan bygges opp for å sikre "kirkedelen" av et eventuelt utvidet KA? Styret er av den oppfatning at medlemmene i KA er avhengig av en sterk og kompetent organisasjon. Det å ha bred kompetanse i sekretariatet sikrer medlemmenes interesser. Fellesråd og menighetsråd vil fortsatt utgjøre en hovedtyngde av medlemmer. En eventuell medlemsutvidelse vil også komme disse til gode. KA vil fortsatt fullt ut kunne være et Side 3 av 10

4 talerør for den lokale kirke, og spisskompetanse innefor Den norske kirkes ordning og organisasjon vil fortsatt være et varemerke for KA. KA arbeider med å utvikle flere parallelle sett av tariffavtaler i tillegg til dagens avtaleverk som er tilpasset kirkelige organer. Det er uproblematisk å lage egne tariffavtaler som f.eks. er tilpasset virksomheten i kristelige organisasjoner. For en dominerende medlemsgruppe som lokale rådsorganer vil KA selvsagt forholde seg aktivt til - og være lojal mot målsettinger, strategier og styringssignaler fra Kirkemøtet og KKD. Det vil være opp til disse organer å vurdere til enhver tid om KA er et tjenlig redskap for oppgaveløsninger. KA antar at det er uproblematisk å bruke et eventuelt utvidet KA som talerør eller representant for de lokalkirkelige rådsorganene, f.eks. som høringsinstans, representant i styrings-/arbeidsgrupper osv. Både i kirkelige og andre sammenhenger blir organisasjoner med en sammensatt medlemsmasse brukt på denne måten, jf. Presteforeningen som talerør for menighetsprester i Den norske kirke, selv om under halvparten av deres 2600 medlemmer er prester i ordinær menighetspreststilling. Styret legger opp til at det er mulig å organisere KA i fremtiden i avdelinger med egne styrer for klart avgrensede sektorer. Dette kan f.eks. være "KA- kirke" og "KA-organisasjon", "KAfag og utdanning" og "KA-helse". III. KA SOM ORGANISASJON FOR NYE MEDLEMSGRUPPER I dag er det mange virksomheter med kirkelig forankring som er organisert i arbeidsgiverorganisasjoner som ikke, eller i liten grad, har innsikt i og erfaring med den kirkelige virksomheten. Når KA nå på en tydeligere måte vil synliggjøre at en er organisasjonen også for slike virksomheter, innebærer det også en visjon for disse virksomhetene. Det er et ønske og håp om å veilede, stimulere og videreutvikle deres kirkelige forankring og identitet. Dette kan bl.a. skje ved å tilrettelegge nettverksmøter med virksomheter med tilsvarende formål. Ved å opparbeide spisskompetanse på de ulike virksomhetsområder, i tillegg til å ha allmenn kirkelig kompetanse, kan KA spille en avgjørende rolle i videreutvikling av ulike typer virksomhet. IV. NYTT NAVN PÅ ORGANISASJONEN? Styret foreslår nytt navn på organisasjonen. Bakgrunnen for dette er at dagens navn er ikke dekkende for organisasjonens virksomhet, da arbeidsgivervirksomheten utgjør bare en del (og relativt sett minkende del) av virksomheten. De fleste tilsvarende organisasjoner som tidligere hadde arbeidsgiverorganisasjon i navnet har nå skiftet navn. Nye organisasjoner bruker også andre betegnelser (NHO Næringslivets hovedorganisasjon, HSH Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, KS Kommunenes sentralforbund, PBL Private barnehagers landsforbund osv.) For flere av disse er det mulig å være medlem uten Side 4 av 10

5 tilslutning til arbeidsgivervirksomheten og denne medlemskategorien er sterkt økende i bl.a. NHO. Styrets forslag: Gjøre forkortelsen "KA" til navnet med en beskrivende undertittel: KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Styret har drøftet spørsmålet om "service" eller "interesse" er mest dekkende for den virksomhet KA står for. Styret har vurdert det slik at vi gjennom å beholde "interesse" signaliserer vi at det primært er medlemmenes interesser KA ivaretar. "Service" er noe KA ønsker å yte overfor sine medlemmer. Service-begrepet er derfor tatt inn i 1 og 3 i vedtektene og i strategiplanen der en omtaler KAs funksjon overfor sine medlemmer. Eksempler på tilsvarende navn der forkortelsen er gjort til navnet og tidligere navn bak forkortelsen er utelatt: IKO Kirkelig pedagogisk senter, KFO for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Styrets forslag innebærer at: KA blir navnet fortsatt Undertittelen gir signal om "kirkelig" som et bredere begrep enn "kirkens" "interesse" beholdes fra nåværende 1, byttes ikke ut med "service" V. UTKAST TIL NYE VEDTEKTER FOR KA Vedlagt er gjeldende vedtekter satt synoptisk sammen med styrets forslag til nye vedtekter for organisasjonen. 1 2 Formål og medlemskap Formålet med endringene er i hovedsak å tydeliggjøre hvilke typer medlemmer som naturlig kan høre hjemme i organisasjonen. KA har i gamle vedtekter et formål som sier at KA også er for "andre virksomheter som har et kirkelig formål". På dette grunnlag er det i dag både organisasjoner, stiftelser og barnehager som er medlemmer i organisasjonen. Forslag til nye vedtekter sier at KA er for "virksomheter med kirkelig forankring" er en videreføring av formuleringen virksomheter som har et kirkelig formål i tidligere vedtekter. Dette konkretiseres nå til blant annet å gjelde "Virksomheter med et kirkelig/kristelig formål" og "Diakonale, pedagogiske og øvrige virksomheter med kirkelig forankring". Den måten forslaget til vedtekter er utformet på markerer at denne type virksomheter, som ikke er organer innen Den norske kirke, er likeverdige medlemmer og ikke i kategorien "andre". Dette er avgjørende for at både nåværende medlemmer innen denne kategorien, og eventuelt nye medlemmer skal oppleve at KA også er for dem. Side 5 av 10

6 I forhold til 2 vil det alltid være "gråsoner" i forhold til hvem som faller innenfor og utenfor muligheten for medlemsskap. Styret er av den oppfatning at det ikke er tjenlig med vedtekter som er så stramt utformet på dette punkt at det ikke er behov for vurderinger. Styret finner grunn til å understreke at eventuell medlemsvekst og endring av medlemsprofil vil være et strategisk spørsmål som vil avgjøres av en rekke forhold. Det vil være opp til KAs styrende organer å ta stilling til ønskelig medlemsutvikling i årene framover. Men styret mener at forslaget til nye vedtekter fjerner unødvendige begrensninger for eventuell medlemsvekst. Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har også egne vedtekter for arbeidsgivervirksomheten, jf vedlegg til styrets forslag til nye vedtekter. Disse vedtektene er knyttet til de rettigheter og plikter som følger av at KA får overdratt partsansvar for inngåelse av sentrale tariffavtaler, jfr 35 i kirkeloven og Arbeidstvistloven. Det åpnes for å reservere seg mot dette, noe som vil innebære at en kun er medlem i KA som interesseorganisasjon. Det er behov for også å revidere vedtektene for arbeidsgivervirksomheten, men dette er endringer av mer redaksjonell karakter. Vi foreslår derfor at styret får fullmakt til å følge opp og gjøre nødvendige endringer i Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten på bakgrunn av fastsatte vedtekter for KA. Reservasjonsretten omtalt i forslaget til 2 innebærer en formalisering av dagens praksis med henholdsvis A, B- og C-medlemmer i KA. (A-medlemmer = kirkelig fellesråd, B- medlemmer = alle andre medlemmer som har overdratt partsansvaret, C-medlemmer = medlemmer som ikke har overdratt partsansvaret.) Terminologien A, B og C-medlemmer benyttes imidlertid ikke i vedtektene. 3 Oppgaver Forslaget innebærer i hovedsak en språklig bearbeiding og en mer fullstendig omtale av KAs arbeidsformer og arbeidsområder. Det er tatt inn et nytt moment som gir signal om at KAs virksomhet overfor medlemmene også kan forstås som service. 4 Valg av landsråd Utgangspunktet er at landsrådets sammensetning skal representere den totale medlemsmassen i organisasjonen. Gjeldende vedtekter setter et tak på maks. 16 landsrådsmedlemmer fra såkalte "bedriftsmedlemmer" (= alle medlemmer som ikke er menighetsråd/fellesråd i Den norske kirke). Denne maksimumsbestemmelsen foreslås fjernes. Begrepet "bedriftsmedlemmer" foreslås tatt ut fra vedtektene. For å sikre en litt større minimumsrepresentasjon fra andre medlemmer enn menighetsråd/fellesråd økes minimum antall landsrådsmedlemmer fra øvrige medlemmer fra 2 til 3 medlemmer. Antall årsverk hos medlemmene er en tilfredsstillende måte å "veie" størrelsen på medlemmene. Gjeldende vedtekter gir "bedriftsmedlemmer" ett landsrådsmedlem pr 100 årsverk tilsatt i virksomheten. I menighetsråd og fellesråd i Den norske kirke er det i Side 6 av 10

7 dag om lag årsverk tilsatt. Dette innebærer at det er om lag ett landsrådsmedlem pr 125 årsverk. Tilsvarende antall årsverk bør legges til grunn for antall landsrådsmedlemmer fra øvrige medlemmer. Dette betyr at øvrige medlemmer må ha mer enn 375 årsverk i virksomheten for å få mer enn 3 representanter i landsrådet. Den norske kirkes rådsorganer er sikret et visst antall medlemmer i landsrådet. Øvrige medlemmer vil få det antall i landsrådet som svarer til deres størrelse. Størrelsen på landsrådet vil derfor være avhengig av totalt antall tilsatte i medlemsmassen. Styret har drøftet muligheten for at det i tillegg til overordnede styrende organer for hele organisasjonen opprettes egne styrende organer for bestemte grupper av medlemmer dersom medlemsmassens struktur tilsier det. Det vil f.eks. kunne etableres eget styre for gruppen av Den norske kirkes rådsorganer. Tilsvarende vil det kunne være eget styre for andre større kategorier medlemmer, f.eks. organisasjonsmedlemmer og diakonale institusjoner. Dette er foreslått tatt inn i 9 som får overskriften "Sekretariat, råd og utvalg". Se nedenfor. Kirkemøtet kan i dag oppnevne to representanter til Landsrådet. Dette vurderer styret som en verdifull ordning, og er anbefalt videreført. Vi har drøftet muligheten for at andre tilsvarende sentrale instanser kunne vært representert på tilsvarende måte, slik som f.eks. Norges kristne råd, Norges Frikirkeråd, KNIF, men vi har lagt til grunn at det nå ikke er grunnlag for dette. Hvis KA på sikt får en annen medlemsprofil vil det være mulig å justere dette. 5 Landsrådets oppgaver Landsrådets oppgaver er foreslått videreført med ett tillegg: Vedta valgregler for landsråd og styre Valgregler fremmes som egen sak til landsrådsmøtet Valgkomitè Vi foreslår en ny bestemmelse om valgkomitè for å bidra til at nominasjonsprosessen og valg til styret kan foregå på en mest mulig forutsigbar og åpen måte. 7 Valg av styre I styrets forslag til landsrådet i 2004 var det lagt opp til at styret kunne ha fra 9 til 13 medlemmer. Antall styremedlemmer og sammensetningen av styret skulle gjenspeile antall årsverk og sammensetning i KAs medlemsmasse. Blant landsrådet var det mange som var kritiske til en slik modell, og arbeidsgruppen og styre har diskuterte grundig ulike måter å organisere forholdet mellom landsråd og styre. Side 7 av 10

8 Dagens ordning der styret velges av og blant landsrådets medlemmer benevnes ofte som "formansskapsmodellen" (= Formannskapet velges av og blant kommunestyrets medlemmer). Men det er blitt mer vanlig at styrer i virksomheter velges på uavhengig grunnlag, og at man går ut som representant av øverste valgte organ hvis en velges inn i styret. En slik modell benevnes ofte som "generalforsamlingsmodellen" (= flertallet i generalforsamlingen velger et styre på uavhengig grunnlag). Styret vurderer nå at "generalforsamlingsmodellen" er bedre egnet for KA: Argumenter for dette er bl.a.: Det vil gi en tydelig rollefordeling mellom styre og landsråd, der styret arbeider innenfor rammer, overordnede vedtak og strategier vedtatt av landsrådet. Styresammensetning kan bedre velges ut fra helhetsvurdering av kompetanse, erfaring, geografi, kjønn og profil. Gjeldende vedtekter innebærer at styret velges for 4 år på landsrådets første samling. Landsrådets medlemmer har ofte begrenset kjennskap til hverandre, og valget kan oppleves som noe vilkårlig. Valg av styre på mer uavhengig grunnlag kan åpne for en åpnere og bedre forberedt valgprosess. Landsrådets medlemmer vil bl.a. kunne foreslå egnede kandidater fra egen region/organisasjon e.l. Valg av styre etter "generalforsamlingsmodellen" vil kunne innebære kortere valgperiode for styret (f.eks. 2 år), og at landsrådet i tillegg kan "kaste" styret når landsrådet selv ønsker det. Styrets lojalitet til landsrådet blir derfor understreket. Tidligere landsrådsmedlemmer kan velges til styret selv om de ikke tar gjenvalg til menighetsråd og fellesråd. En slik modell kan vitalisere landsrådet som politisk- og strategisk organ for organisasjonen. Styret foreslår derfor: Styret velges av landsrådet på uavhengig grunnlag Styret får 7 medlemmer og 5 varamedlemmer. Styret velges for 2 år, og styremedlemmer kan gjenvelges. De kan også avsettes av landsrådet før 2-årsperioden er gått. Leder og nestleder velges av landsrådet. Dersom et landsrådsmedlem velges til styret trer vedkommende ut av landsrådet i styreperioden. Styret deltar i landsrådets møter med talerett, men ikke stemmerett. Landsrådet og styrets funksjonstid følger nå funksjonstiden for menigehetsråd/fellesråd i Den norske kirke. Dette bestemmelsen foreslås fjernet, men dette vil i praksis ikke ha noen betydning når vi nå følger samme 4-årssyklus. Styret vurderer om det er tjenlig å frikjøpe valgt leder (på deltid) for organisasjonen, men vi antar at det ikke er nødvendig å omtale dette i vedtektene spesielt. 8 Styrets oppgaver Styret foreslår en mer omfattende og klargjørende beskrivelse av styrets oppgaver. Det er her prinsipielt lite nytt i forhold til dagens praksis. Side 8 av 10

9 9 Sekretariat, råd og utvalg Styret fremmer forslag til en paragraf som beskriver administrerende direktørs rolle og forholdet direktør/styre.: Administrerende direktør leder KAs sekretariat. Administrerende direktør er ansvarlig overfor styret og fremmer saker som skal behandles av styret. Administrerende direktør organiserer KAs interne virksomhet. Eventuell seksjonering eller etablering av regionale funksjoner forelegges styret. Norges kirkevergelag er et rådgivende organ for KA. Styret har vurdert om vedtektene skal omtale et eget regionalt ledd i organisasjonen. Et slik regionalt ledd kunne ha en rolle som nettverkbygger og initiativtager for ulike tiltak på regionalt nivå. Samtidig vil et slikt regionalt ledd ha behov for ressurser, f.eks. noe midler til sekretariatsfunksjoner. Styret foreslår derfor følgende: Det er ikke nå ønskelig å etablere et eget regionalt ledd i organisasjonen for rådgivning og service overfor medlemmer. Dette forutsetter at det etableres en administrasjon og ressurskrevende støttefunksjoner. Det er behov for medlemmene på regionalt nivå og innenfor ulike medlemskategorier å ha møtesteder og arenaer for nettverksbygging og erfaringsdeling. Det er også behov for at landsrådsmedlemmene valgt fra bispedømmer og ulike medlemskategorier blir synlige blant medlemmene, og at det skapes lytteposter og mulighet for tilbakemelding fra KAs medlemmer til landsrådsmedlemmene. Styret foreslår at regionale funksjoner ikke reguleres direkte i vedtektene, men gjennom bestemmelsene for administrerende direktørs oppgaver kan dette legges frem for styret. Dette kan f.eks. være årlige regionale kontaktkonferanser i forkant av landsrådsmøtene for kommunikasjon og drøfting av saker, jf. omtale under styrets oppgaver i Innmelding/utmelding og 13 Vedtektsendringer Ingen endring av betydning i forhold til gjeldende vedtekter. 14 Eksklusjon m.v. Dette er foreslått for å tydeliggjøre forpliktelsen som et medlemskap innebærer. Styret legger til grunn av eksklusjon mv. kun er aktuelt i helt spesielle tilfeller jf. bestemmelser om arbeidsstegning m.v. i 8. Side 9 av 10

10 Styret anbefaler landsrådet å fatte følgende VEDTAK: 1. Landsrådet vedtar det fremlagte forslag til vedtektsendringer. 2. Styret får fullmakt til å følge opp og gjøre nødvendige endringer i Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten på bakgrunn av fastsatte vedtekter for KA. Frank Grimstad adm. direktør Side 10 av 10