MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kommunestyrets møte overføres direkte på kommunes nettsider: og vil bli lagt ut som arkiv samme sted i etterkant. Innledningsvis blir det orientering om MET-senteret. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 26/09 07/2979 SUPPLERINGSVALG - RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 27/09 08/538 DISPONERING AV TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER TIL GANG- OG SYKKELVEGPROSJEKTER LANGS RIKSVEG 28/09 08/2272 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - SPESIALUNDERVISNING 29/09 09/288 TORVASTAD SKOLE 30/09 08/4359 FORSLAG TIL ENDRING AV POLITIVEDTEKTER I KARMØY KOMMUNE, ROGALAND 31/09 08/4360 FORSLAG TIL LOKAL FORSKRIFT OM HOLD AV HUND I KARMØY KOMMUNE

2 32/09 08/1370 PLANPROGRAM FOR ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KARMØY 33/09 08/1173 NY PLANDEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. ENDRINGER I DELEGASJONSREGLEMENT 34/09 08/1516 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR BRATTHAMMAR, GNR. 112, BNR. 10, 133, 176 OG 199 Behandling i hovedutvalg teknisk blir ettersendt/utlagt i møtet. 35/09 07/1513 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HÅLANDSDALEN, GNR. 43, BNR. 11 OG GNR. 43, BNR. 1 36/09 06/2986 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SPANNE, GNR. 149, BNR. 5 OG 59 37/09 08/566 REFERATLISTA 38/09 08/567 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 26/09 SUPPLERINGSVALG - RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 07/2979 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 47/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Som nytt medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter Ole Johan Grimstvedt velger Karmøy kommunestyre: Edna Åse Blø. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 47/09 Behandling: Ordfører foreslo at ny leder av Norges Handikapforbund Karmøy Edna Åse Blø velges. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Som nytt medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter Ole Johan Grimstvedt velger Karmøy kommunestyre: Edna Åse Blø. Side 3 av 67

4 SAKSFRAMSTILLING Medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Ole Johan Grimstvedt, Norges Handikapforbund Karmøy døde i mars Etter kommunelovens 16.3 skal det velges nytt medlem. Kommunestyret har vedtatt følgende om sammensetning og oppnevning i mandatet for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 3 SAMMENSETNING OG OPPNEVNING Kommunestyret vedtar mandat for og sammensetning av rådet. Reglene om forholdsvalg i kommuneloven gjelder ikke ved valg av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyret velger 7 representanter med vararepresentanter for den kommunale valgperioden. 3 medlemmer foreslås av organisasjoner som jobber for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Brukerrepresentantene skal så langt som mulig være representative for kommunens innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Organisasjonene i Karmøy skal ved offentlig kunngjøring oppfordres til fremme kandidater. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. Kommunestyret velger leder og nestleder Medlemmer i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden : Medlemmene i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har fire representanter fra de politiske partiene og 3 representanter fra organisasjonene. 3 kvinner og 4 menn. Medlemmer: Marit Saltvik (Ap), leder Bente Tjøsvoll (FrP) Magnus Pedersen (KrF) Harald Aspelund (H) Gunnlaug Broshaug, Hørselsehemmedes Foreldrelag Haugalandet Børge Thingbø, Karmøy lokallag av Norsk Forbund for utviklingshemma, NFU Ole Johan Grimstvedt, Norges Handikapforbund Karmøy Varamedlemmer fra de politiske partiene: Karen Louise Øvrebø (FrP) Lars Jonny Hemnes (KrF) Nils Hovden (Ap) Ole Georg Østevik (H) Varamedlemmer fra organisasjonene: 1. Sissel Bygnes Dyrland, ADHD-Norge, Haugaland og Omeng Lokallag: 2. Ole Leirvåg, Norges Blindeforbund 3. Thorleiv Thomassen, Haugaland Hørsellag Side 4 av 67

5 Sak 27/09 DISPONERING AV TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER TIL GANG-OG SYKKELVEGPROSJEKTER LANGS RIKSVEG Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 08/538 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 56/09 Hovedutvalg teknisk /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret viser til gjeldende trafikksikkerhetsplan og de vurderinger som fremkommer i saksutredningen. Kommunestyret vedtar at følgende gang - og sykkelvegprosjekter kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettmidler: - Fv 832 Skrevegen: Etablere fortau sør for Kolnes skole (ca 200 m): 2,0 mill - Rv 511 Stølebukt, Kryss ved Hovedgata frem til Kopervik Auto.: 4,0 mill. - Rv 47: Mjølhusvegen Kirkeleit, Sandve: 4,0 mill 2. Prosjektene, summert til kr. 10 mill, må finansieres over driftsbudsjettet. P03900Trafikksikring blir derfor redusert med tilsvarende redusert låneopptak. Driftsbudsjettets funksjon økes med kr.10 mill som finansieres av disposisjonsfondet. Redusert låneopptak og tilsvarende bruk av disposisjonsfondet budsjettreguleres i henhold til vedlagt skjema. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 56/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 41/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 5 av 67

6 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken dreier seg om disponering av eksisterende bevilgende midler til gjennomføring av 3 ulike trafikksikkerhetstiltak. Kommunens vedtatte trafikksikkerhetsplan skal være førende for de tiltak som skal gjennomføres innenfor planperioden. Handlingsplanen er inndelt i to kategorier: Handlingsplan for riks-og fylkesvegen (med kostnadsrammer over 3,5 mill) og handlingsplan kommuneveger og kommunale tiltak på fylkesveger.(tiltak inntil 3,5 mill). I henhold til TS-planen er det oppgitt at tiltakene er stipulerte og at det vil være behov for mer detaljerte kostnadsberegninger for det enkelte tiltak etter hvert. Erfaringsmessig er det vanskelig å følge prioriteringene slavisk nedover, da det er mange forhold som skal være på plass før realisering. Ofte er det hensiktsmessig å samordne trafikksikkerhetstiltak med andre prosjekt som betinger graving i offentlig veg (eks gassrørledning, samt VA-anlegg). En samordning gir ofte besparelser i forhold til om prosjektene kjøres separat. Det er tatt høyde for at visse omprioriteringer kan foretas i trafikksikkerhetsplanen. Fra planen siteres følgende: Dersom et tiltak skal gjennomføres innenfor planperioden, og dette medfører avvik i forhold til handlingsplanens prioriteringer, skal nevnte kriterier være til stede: - Tilgjengelige midler - Samarbeidstiltak der kommunen får gjennomført tiltaket til en betydelig lavere kostnad. - Tiltaket må være med i handlingsplanen Dersom kommunens bidrag til gjennomføring av tiltaket i tillegg overstiger kr , skal sak forelegges for politisk avklaring. Ved gjennomføring av tiltak skal kriteriene til universell utforming legges til grunn. Gang - og sykkelvegprosjekter som ønskes gjennomført: G/s-veg Rv 47, Mjølhusvegen Kirkeleite: Inngår i handlingsplan for riksveger og fylkesveger, prioritet nr 2 (etter undergang Fiskå). Reguleringsplan er utarbeidet. Grunnforhandlinger er i gang og ventet å foreligge innen kort tid. Kostnadsstipulert til: 4,0 mill. Tiltaket er tenkt gjennomført dels via dugnad. G/s-veg Rv 511, Stølebukt, Hovedgata Kopervik Auto: Inngår i handlingsplanen for kommuneveger og tiltak på fylkesveger. I utgangspunktet var dette tenkt som et tiltak der det ikke var behov for vesentlige inngrep i terreng. Tiltaket ble derfor satt innenfor handlingsplanen som omfatter tiltak inntil 3,5 mill. Tiltaket er med i handlingsplanen, men ikke gitt prioritet. Det er kun 10 tiltak som er gitt prioritet, da det var det en så for seg var realiserbart innenfor planperioden. Side 6 av 67

7 Reguleringsplan er utarbeidet. Detaljplaner er utarbeidet og kostnadsoverslaget er beregnet til 4,0 mill. Utbyggingen av gang- og sykkelvegen et tenkt som et samarbeidsprosjekt med legging av gassrørledning, samt VA-anlegg på strekningen. Fortau Fv 832 Skrevegen, sør for Kolnes skole: Inngår i handlingsplanen for kommuneveger og tiltak på fylkesveger, Prioritet nr 1. Behov for reguleringsplan har ikke vært nødvendig (deler av strekningen er regulert). Det er utarbeidet byggeplaner og anbudsgrunnlag foreligger. Kostnaden er stipulert til i underkant av 2 mill.(oppført med i handlingsplanen). Grunnerverv foreligger og tiltaket er klar for realisering. Rådmannens vurdering og kommentarer: Både fortau Skrevegen og g/s-veg Rv 47 strekningen Sandve Skudeneshavn (her Mjølhusvegen Kirkeleit) er høyt prioritert i handlingsplanene. Når det gjelder g/s-veg Stølebukt som er med i handlingplanen, men ikke gitt prioritet, er 7 av de 10 prioriterte tiltakene fremfor gjennomført. De som gjenstår er omsøkt tiltak på Skrevegen, samt Rv 47 Skudenes u.skole golfbanen og fortau Fv 853 Rekkje- Sævik. Rådmannen legger vekt på at tiltaket er ferdig regulert, inngår som et samarbeidsprosjekt, samt er å betrakte som et sentrumsfremmede tiltak. Området ligger langs eksisterende småbåtanlegg og vil være viktig for å oppnå et sammenhengende gang - sykkelvegnett mellom sentrum nord og Karmøyhallen / videregående skole / Eide skole / Utgarden m.m. Rådmannen er klar over at det er flere veger i kommunen med behov for gang - og sykkelveg. De nevnte tiltakene er imidlertid høyt prioritert i handlingsplanen for trafikksikkerhet. Rådmannens konklusjon: Rådmannen viser til de signaler som i dag rettes mot kommunene om å vise handlekraft i forhold til sysselsettingsmessig innsats. Tiltak rettet mot vegutbygging har vært et av innsatsområdene. Rådmannen viser til de vurderinger som er gitt ovenfor og vil på denne bakgrunn innstille på at de nevnte fortau/ gang - og sykkelveg- prosjektene gjennomføres. Tiltakene krever en finansiering over driftsbudsjettet da kommunen ikke kan bruke investeringsmidler på eiendom som ikke er eiet av kommunen. Det må derfor foretas en budsjettendring for å imøtekomme et slikt formelt krav. Rådmannen viser i den forbindelse til pkt. 2 i forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 67

8 Sak 28/09 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - SPESIALUNDERVISNING Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: 216 A24 Arkivsaksnr.: 08/2272 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/09 Hovedutvalg skole og kultur /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: Rådmannens gjennomgåelse, vurderinger og kommentarer tas til etterretning. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 19/09 Behandling: Nina Ve Sæbø foreslo: Hovedutvalg skole og kultur ønsker kartlegging av lærere som har hatt kontakt med PPT og de erfaringene de har derfra. Hva synes lærerne? Hva kan bli bedre etter dette? Sæbøs forslag fikk 2 stemmer (Frp) og falt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: Rådmannens gjennomgåelse, vurderinger og kommentarer tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 48/09 Behandling: Rovik (FrP) etterlyste saksprotokoll i saken fra behandlingen i hovedutvalg skole- og kultur. Formannskapet sluttet seg til dette, og ordfører understreket at dette må tas med i saken til behandlingen i kommunestyret. Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 8 av 67

9 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Skoleverket opplever stadig flere tilsyn, og da fra ulike aktører. I 2008 ga kontrollutvalget i Karmøy kommune Haugaland kommunerevisjon i oppdrag å se på kommunens forpliktelser innen spesialundervisning. I 2009 har kontrollutvalget bestilt forvaltningsrevsisjonsprosjekt om vikarbruk i skolen. Fylkesmannen har med jevne mellomrom også tilsyn med kommunene. Dette inngår ofte som del av et nasjonalt tilsyn der fylkesmannen i hvert fylke, etter oppdrag fra utdanningsdirektoratet, fører tilsyn med samme tema i ulike kommuner. Slikt tilsyn er avholdt i 2006 og er i gang for De ulike tilsynene fokuserer på om kommunen oppfyller de lovpålagte oppgaver. Det stilles krav om dokumentasjon på mange områder, og dette medfører stadig mer bruk av arbeidstid. Dette er et arbeid kommunene i økende grad pålegges, og som må følges opp. Det nasjonale tilsynet i 2006 ga tre merknader. Nedenfor siteres merknadene og kommunens svar etter tilsynet. Disse er deretter gjennomført. Merknad 1: Skriftleggjering av oppsumeringar og konklusjonar frå vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Svar: Det blir fastsatt i rutinene for Kommunen sitt vurderingssystem at det skal foreligge skriftlig rapport med oppsumeringer og konklusjoner. Vidare skal rektor/skolen utarbeide plan for oppfølging som skal sendes skole- og kultursjefen. Gjennomføringen skal rapporteres i skolens årsmelding. Merkand 2: Synleggjering av forankringa i opplæringslova og forskrift og skape felles forståing av kva krava inneber. Svar: Skole- og kultursjefen har gjennomgått dette i ledersamling (rektorar og inspektører) nå i juni månad. Merknad 3: Mangelfullt delegasjonsreglement. Svar: Skole- og kultursjefen vil til høsten sette i gang et prosjekt der alle delegasjoner innen skole- og kulturetaten blir samla i ett dokument, systematisert og ordna etter tema og nivå. Kontrollutvalget i Karmøy kommune ga den Haugaland kommunerevisjon i oppdrag å se på hvordan kommunen oppfyller sine forpliktelser innenfor spesialundervisningen. Rapport fra revisjonen forelå Kontrollutvalget i Karmøy behandlet rapporten i møte den 27. august med vedtak om videre oppfølging. Side 9 av 67

10 Ut fra vedtak i Kontrollutvalget og gjennomgåelse av rapporten gir rådmannen her sine vurderinger og kommentarer. Innledende kommentarer. Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven 5 1. Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elevens rett er ikke knyttet til en diagnose eller bestemte målinger, men til elevnes mulighet for å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elevens muligheter må vurderes i forhold til flere faktorer: elevens funksjonsnivå i forhold til utfordringene klassens størrelse og hvor mange andre elever som trenger ekstra hjelp mengden av ekstra lærertimer i klassen lærerens spesialpedagogiske innsikt oppfølging fra heimen hvilket støtteapparat skolen og kommunen har bygget opp rundt det spesialpedagogiske arbeidet hvilke utviklingstiltak som drives innen spesialpedagogikk og tilpassa opplæringen. Utviklingstrekk Gjennom de tre siste kommunestyreperiodene har det relativt sett vært en nedtrapping i antall lærerstillinger slik at elevtallet pr. pedagogisk årsverk har gått opp. Dette har skjedd som en del av den generelle samfunnsutviklingen der kommunene har fått tildelt stadig flere og mer omfattende oppgaver. Omfanget av tilført ressursmengde har ikke alltid vært i tråd med økningen i oppgaver. Dette gjelder innenfor skoleverket så vel som på andre kommunale tjenesteområder. Alternativet til økte ressurser er å bli dyktigere, jobbe smartere og se ting mer i sammenheng. I Karmøy har en drevet et langsiktig utviklingsarbeid for å øke kompetansen og bli bedre til å imøtekomme økte krav og muligheter. Når lærerkompetansen øker og våre veiledere blir dyktigere, ser en også at det er mulig å hjelpe mer og flere. Ønskene om spesialundervisningstiltak vil følgelig øke. Etter skole- og kultursjefens vurdering har elevenes utbytte av spesialundervisningen økt mye de siste årene. Når det likevel pekes på at det kunne vært mer ressurser, er dette riktig. Vurderingen av kommunens innsats må imidlertid ta utgangspunkt i loven der det fremgår at elevens utbytte skal vurderes i forhold til om det er et forsvarlig utbytte ikke om en har nådd det ideelle eller maksimale. I tillegg til kompetanseheving innen det pedagogiske arbeidet har en de siste årene også utarbeidet og vedtatt rutiner for vurdering av spesialpedagogiske tiltak og forvaltningsmessige retningslinjer for å kvalitetssikre elevenes lovfestede rettigheter. Når det i rapporten påpekes at antallet elever som får spesialundervisning har gått ned, så er dette helt i tråd med Stortingsmelding nr /98 der målet var: Spesialundervisning for de få tilpassa opplæring for de mange. Målet er ikke endret, men etter som spesialundervisning etter 5-1 må sikres ressurser og den relative ressursmengden har gått ned, vil det redusere den ressursmengde som kan disponeres til tilpassa opplæring. Elever som i utgangspunktet vil kunne fått hjelp gjennom tilpassa opplæring, vil når denne muligheten blir Side 10 av 67

11 mindre, måtte defineres inn under 5-1 for å få et forsvarlig undervisningsopplegg. En reduksjon av den generelle ressurstildelingen fører dermed til at flere elever må sikres spesialundervisning ved at 5-1 benyttes. Denne utviklingen ser vi også i Karmøy, og de søknader om spesialundervisning som i dag foreligger, tilsier en økning i antallet elever kanskje opp mot 8 %. Dette betyr ikke av elevene blir bedre ivaretatt, men at mulighetene for å gi tilbud innenfor klassens ramme er blitt redusert. I utgangspunketet er det mulig å avskaffe all spesialundervisning forutsatt at den generelle bemanningen i skolen er stor nok. Med begrensede ressurser blir oppgaven å sikre at hver elev får forsvarlig undervisning og likebehandling i forhold til andre elever. Kontrollutvalgets vedtak Pkt.2 Kontrollutvalget merker seg at det synes som om det er relativt høyere terskel med hensyn til å få spesialundervisning i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. I Karmøy har en fulgt opp målet i Stortingsmelding 24 97/98 om å redusere antallet elever som får spesialundervisning gjennom å gi et bedre tilbud om tilpassa opplæring. Dette gjelder særlig elever som bare har hatt noen få timer spesialundervisning i uken. De har fått dekket behovet gjennom bedre tilpassa opplæring. Antallet elever som får tildelt ressurser etter 5-1, trenger ikke være noen målestokk for kvalitet og utbytte. Skal en se på kommunens innsats i skoleverket, kan det være mer nyttig å se på hvordan tallene er for klassestørrelser, lærertetthet og andel av ressursene som brukes til spesialundervisning. Her ligger Karmøy innenfor normalen i gruppe 13. Vi skiller oss ikke ut i noen retning. Karmøy er veldig gjennomsnittlig. Tendensen har vært nedgang i ressursene uten at en kan påberope seg å være i en uforsvarlig situasjon. Vi ser likevel at det nå er blitt i minste laget med ressurser til å drive god tilpassa opplæring. Dette har de siste årene ført til en økning i antallet elever som får spesialundervisning og kan for skoleåret 09/10 komme opp mot 8 %. Stortinget vedtok i budsjettbehandlingen for 2009 at kommunene får tildelt ekstra lærertimer til tidlig innsats. For Karmøy utgjør dette 16 stillinger fra og med skoleåret 09/10. Styrkingen skal brukes til økt lærertetthet på småskoletrinnet for tidlig inngripen overfor elever som har vansker med læring av grunnleggende ferdigheter. Rådmannen mener at dette vil styrke spesialundervisningen da flere nå vil få hjelp gjennom ordinære undervisningstiltak. Pkt. 3 Utvalget merker seg dessuten at det pekes på lang utrednings- og tilbakemeldingstid fra PPT, behov for bedre kurs og veiledningstilbud for assistenter Hvor mange som påpeker hva er uklart. Fakta er at 56 % av alle aktive saker pleier å bli påbegynt innen 2 uker, 37 % innen 30 dager, mens de resterende 7% venter mer enn 30 dager. Utredningstiden kan variere avhengig av hva som må gjøres av observasjoner, testing, konsultasjoner med andre tiltaksorganer som spesialhelsetjeneste, Stat.ped. etc. Som oftest går en inn i barnehagen eller skolen og foreslår tiltak som en del av kartleggingsarbeidet. Det har vært en markert økning i kravene til dokumentasjon vedr. tiltak og vurderinger som foretas i forhold til enkeltelever. Dette gjelder både pedagogiske og juridiske forhold. Læreren/skolen må være sikre på at de ivaretar elevens rettigheter, og kommunen må sikre kvalitet i utredning, tilrådinger, veiledning, undervisning og oppfølging av skolene. Side 11 av 67

12 Dette fører til en økning i antallet elever som blir meldt opp og videre økte krav til saksbehandling og oppfølging. Økt arbeidsmengde kan føre til noe lengre ventetid. Til tider har det også vært mangel på psykologer. Rådmannen vil likevel få bemerket at de ansatte i veiledningstjenesten har høy kompetanse og arbeidsmoral og gjør en solid innsats for å imøtekomme behovene. Når det gjelder behovet for bedre kurs- og veiledningstilbud for miljøarbeidere, har det blitt arbeidet med forbedringer. Tradisjonelt har miljøarbeidere blitt kurset innenfor spesifikke gjøremål knyttet til stillingen. Ellers har de på planleggingsdager fått tilbud om kurs som måtte passe innenfor det tilbudet pedagogisk personale får. Rådmannen har i inneværende skoleår etablert en koordinatorfunksjon for kursing og nettverksarbeid i forhold til miljøarbeidere. Denne funksjonen utvides til én dag i uken fra skoleåret 09/10. I dag bruker dessuten skole- og kultursjefen halvparten av de midler som er avsatt til kurs for tilsatte på kommunale vilkår, til miljøarbeidere. Det må også understrekes at vi i dag har en gruppe miljøarbeidere som er dyktige og erfarne og har relevant utdanning for jobben. Pkt. 4 Kontrollutvalget forventer at skole- og kultursjefen tar denne rapporten opp til nøye gjennomgang, og at rådmannen legger fram sak for kommunestyret med klare pålegg om forbedringer og økte ressurser. Rådmannen vil bemerke at det pågår et kontinuerlig utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten opplæringen. Karmøy kommune har satset på å opprettholde en høy fagkompetanse på kommunenivå som organiserer mye av videre- og etterutdanningen, veiledningen og utviklingsprosjekter. Det har også de siste årene blitt satt i verk konkrete tiltak for å skape en bedre skole. Rådmannen kommer tilbake til dette i neste punkt. Rådmannen har sammen med sine medarbeidere gjennomgått rapporten. Hvis en skal uttrykke bekymring for noe, så må det være at timer som kan nyttes til tilpassa opplæring er blitt redusert det vil si at det blir færre timer til de elever som trenger hjelp, men ikke er vurdert til å ha lovfestet rett til spesialundervisning. I følge rådmannen må en se ressursmengden til tilpassa opplæring og spesialundervisning i sammenheng. Flere ressurser til tilpassa opplæring vil lette trykket på spesialundervisningen, og flere elever vil få hjelp uten å måtte gå veien om PPT. Når det gjelder pålegg om forbedringer og økte ressurser er det noe som må vurderes i budsjettsammenheng, der rådmannens oppgave er å legge fram et budsjett som ivaretar alle kommunens oppgaver og ansvarsområder på en forsvarlig måte. Pkt. 5 Kontrollutvalget ønsker tilbakemelding innen skolestart 09/10 på hvilke tiltak som er satt i verk for å bedre praksisen vedr. spesialundervisning og tilpassa opplæring. Rapporten bygger på tallene fra Etter at rapporten var utarbeidd, har følgende skjedd: Saker i HSK-Komm: HSK 18/07: Strategi- og utviklingsplan for grunnskolen i Karmøy, revisjon HSK 60/07: Overgang barnehage skole HSK 02/08: Spesialundervisning, saksbehandling og retningslinjer HSK 23/08: Strategi- og utviklingsplan, ny, Side 12 av 67

13 HSK HSK HSK 45/08: Elever med særlige vansker tiltak 57/08: Rammeverk for vurdering og oppfølging i grunnskolen i Karmøy 65/08: Prosedyrer for søknad om ressurser til særskilt språkopplæring og tildeling av ressursar Prosedyrer for overgangsrutiner i grunnskolen for språklige minoriteter Saker i budsjettsammenheng: Budsj. 2007: Fikk: Fikk ikke: 12, 2 stillinger tilført for å dekke kostnadene med avtalefesta seniortiltak, (4,5 årsverk) og tilskudd for å styrke byrdefull undervisning (7,7 årsverk). Midler til full dekning av kontaktlærerfunksjoner Stillinger i opptrappingsplan for barn med ekstra behov Budsj. 2008: Nedgang i elevtall: - 4 stillinger Kutt i tillegg: - 4 stillinger Fikk: Økt timetall småskolen: + 5 stillinger (komopensasjon) Tårnet, spes.tiltak: + 1,8 stillinger Fikke ikke: Opptrapping kontaktlærer, mer til støttetiltak, utvidelse med 1 st. Holmen Budsjett 2009: Fikk ikke: Styrking av småskoletrinnet (bestemt av Stortinget): 16 stillinger Reduksjon i still. nedgang elevtall: -7 stillinger (forslag 2 st.) Styrking spespedtiltak for elever med særlige vansker: + 4 stillinger fra Opptrapping av kontaktlærer, kompensasjon for timetall til Fysisk aktivitet (- 4 stillinger) Rådmannens konklusjon Det har etter revisjonsrapporten blitt gjennomført en rekke tiltak for å styrke rettighetene og bedre kvaliteten i undervisningen for de elever som har spesialundervisning. Etter en samla vurdering mener rådmannen at elevene blir behandlet på en likeverdig måte og får et forsvarlig opplæringstilbud i henhold til Opplæringslova. Skal en peke på et område med forbedringspotensiale, vil det være at den ressursmengde som brukes for å styrke tilpassa opplæring, var noe høyere. På den annen side må en forvente at den styrking som ligger i å få tilført 16 stillinger for å sette inn tiltak tidlig i småskolen, vil komme tilpassa opplæring til gode. Rådmannen vil til slutt uttale at arbeidet med å sikre kvaliteten i spesialundervisningen og legge til rette for god tilpassa opplæring, er en kontinuerlig prosess og vil derfor ha høy prioritet. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 13 av 67

14 Sak 29/09 TORVASTAD SKOLE Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A20 &20 Arkivsaksnr.: 09/288 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/09 Hovedutvalg skole og kultur /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Hauge skole og Håland skole slås sammen til én skole, Torvastad skole. 2. Arbeid med forprosjekt settes i gang snarest råd, jfr. budsjett 2009, der midler er avsatt til forprosjekt Håland. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 9/09 Behandling: Leder foreslo å sette av 10 minutter til gruppemøter. Leders forslag enstemmig vedtatt. Norunn Byrknes foreslo, på vegne av Krf, følgende som pkt. 3: Ang. lokalisering av den nye skolen må flere aktuelle områder utredes. Berørte parter må få mulighet til å uttale seg før avgjørelse om lokalisering blir tatt. Innstillingens pkt. 1 og 2 enstemmig vedtatt. Byrknes forslag til nytt pkt. 3 fikk 2 stemmer og falt. (2Krf) Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 39/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 14 av 67

15 SAKSFRAMSTILLING 1. Behandlingsprosedyre Vedtak i saker om endringer i skolestrukturen er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dermed kommer ikke reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI til direkte anvendelse. Skolestrukturen er fastsatt gjennom lokal forskrift. Endring i skolestrukturen innebærer at den formelle saksgangen ved forskrifter skal følges. Det vil si at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til de berørtes synspunkter før vedtak fattes. Rådmannen har invitert foreldreråd og/eller samarbeidsutvalg og andre som mener å ha interesser i saken, om å uttale seg. 2. Bakgrunn Karmøy har en desentralisert skolestruktur som er mer kostnadskrevende enn det en får dekket gjennom overføringer fra staten. Dette fører til at en del av de midler som i dag dekker strukturkostnader, burde vært brukt til å styrke undervisningen. Tjenesteomfang og kvalitetskrav til de kommunale ytelser har ført til at kommunene møter økonomiske utfordringer som gjør at en stadig må vurdere kommunens drift og effektivitet innenfor de forskjellige tjenesteområder. Kvalitetsutvikling vil oftest måtte skje innenfor gitte rammer, og skal skolen i Karmøy få bedre vilkår i det direkte arbeidet med elevens opplæring, må midlene i hovedsak skaffes gjennom optimalisering av den øvrige driften. Skolene i Karmøy har en høy gjennomsnittsalder, men vedlikeholdet har vært godt. Til tross for dette det blir i dag stilt andre krav om pedagogiske muligheter og variasjon med dertil økning i arealbehovet både for elever og lærere. Når skoler har omfattende behov for vedlikehold og arealutvidelser, mener rådmannen det også bør vurderes strukturendringer som gir en bedre skoletilbud for framtida. Når en skal vurdere skolestrukturen i et område vil rådmannen legge vekt på: at en får en moderne skole med lokaliteter som gir muligheter til variert pedagogisk virksomhet at skoleenhetene gir rasjonell økonomisk drift at kravene til HMS imøtekommes og hensynet til elevers sikkerhet og universell utforming blir ivaretatt at bygningsmassen blir tilrettelagt i et flerbrukerperspektiv Sammenslåing av Hauge og Håland skoler har vært diskutert i ulike anledninger i hovedsak uformelt. Det har i den senere tid vært tatt initiativ fra lokalmiljøet for å få utredet saken, og politikerne har i forbindelse med budsjettbehandlinger bedt rådmannen se på mulige tiltak for å få en mer rasjonell skolestruktur. Rådmannen har selv ved flere anledninger tidligere påpekt behovet for å redusere antallet skoleenheter. 3. Status for skolene Hauge skole består av tre bygninger: gymsal, (1979) gamleskolen (1926) og en bygning fra I det sistnevnte er spesialrom for sløyd, musikk/kost og helse med ny kjøkkeninnredning, to klasserom og personalavdeling. I tillegg er de nyoppussede Side 15 av 67

16 elevtoalettene lokalisert i dette bygget. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Dette bygget har ikke tilfredsstillende ventilasjon. I gamleskolen er datarom, bibliotek, 5 klasserom og 4 grupperom fordelt på hovedetasje, loft og kjeller. Skolen har ulemper med at undervisningen er spredt, lokalene gamle, 3 av klasserommene små ( ca 40 m2) og umoderne. To av rommene i 2 etasje i gamleskolen er trange med veggfaste hyller og skrå himling og med liten fleksibilitet. Gangene i 2 etasje er svært trange. I gamlebygget fungerer ventilasjon, inneklima og det branntekniske. Det er behov for noe rehabilitering bygningsmessig - elektroinstallasjoner, rør og sanitær. Lokalene er langt fra universell utforming. En tilfredsstillende instandsetting vil ha en kostnad på kr ,-. "Nybygget fra 1979" med gymsal, har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, brannteknisk, elektroinstallasjoner, rør og sanitær og en god del bygningsmessige arbeider. "Nybygget" inkl. gymsal har en total kostnad på kr ,- Håland skole består av to bygninger, en fra 1925 og en fra I tillegg leier en arealer av idrettslaget og bruker også heimkunnskapsavdelingen ved Bø ungdomsskole. Skolen sliter med mangel på arealer. Utbygging er vedtatt i samla plan 1999 og står på prioriteringslisten i kommunebudsjettet med bevilgninger fra 2009 til og med Samla sett er skolen i dårlig forfatning da opprustning og vedlikehold er minimalisert i påvente av utbygging. Gamlebygget er ikke tilrettelagt for bevegelseshemma. Skolen har for det meste trange klasserom med liten fleksibilitet. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Gamlebygget, er svært dårlig stand. Her må det rehabiliteres innen brannsikring, ventilasjon/inneklima, rør og sanitær, elektroinstallasjoner og bygningsmessige arbeider. Gamle bygget vil ha en totalkostnad totalkostnad kr , bygget med gymsal har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, rør og sanitær, elektroinstallasjoner, brannteknisk og bygningsmessige rehabiliteringer, inkl ny taktekking. Total kostnad 1977-bygget. Kr ,- Total sum rehabilitering av eksisterende bygningsmasse beløper seg til for de to skolene. I tillegg kommer nødvendig utvidelse av Håland skole. Etter at disse pengene er brukt, sitter en fremdeles med gamle bygninger som på sikt er vedlikeholdskrevende, og en har fremdeles mangel på arealer ved Håland skole. 4. Elev- og klassetall Elevtallet ved de to skolene tilsvarer pr. dato to klasser pr. årstrinn, totalt med ca 300 elever og 14 klasser. Prognosene for de år en har fødselsregistreringer bekrefter det samme. Side 16 av 67

17 Tall fra folkeregisteret pr Hauge Håland Hauge+Håland Totalsum Fødselsår Antall Antall Sum Antall elevar pr. år Det vil foregå utbygginger i Torvestadområdet, men rådmannen mener at en skole med to klasser på hvert trinn vil dekket framtidig behov. 5. Elevene Begge skoler har høy grad av trivsel. De føler seg trygge og blir sett av de voksne. En samla skole vil bli større, men ikke større enn at forholdet til enkeltelever kan ivaretas på en god måte. I fritida sokner elevene fra begge skolene til de samme lag og foreninger. De kjenner hverandre og har mange felles treffsteder. De kommer fra samme barnehager, og enkelte bor også nær hverandre. To skoler kan føre til kiving mellom elever, noe som kan dempes ved tilhørighet til samme skole. 6. Pedagogiske forhold I dagens skole samarbeider lærerne på årstrinn, på tvers av årstrinn og som samlet kollegium. En skole på denne størrelse gir muligheter for mer variasjon og mangfold i det pedagogiske arbeidet og dermed bedre muligheter for tilpasning til den enkelte elev og lærer. Et større personale vil også gi mer faglig bredde. En samlet skole vil gi et elevtall på om lag 20 i hver klasse. Dette er en gunstig klassestørrelse. Både Hauge og Håland er skoler som drives godt pedagogisk. De er opptatt av å utvikle skolene til gode læringsarenaer for elevene. Ved en sammenslåing vil vi få et personalet med høy kompetanse der en tar med seg det beste fra to skoler. I en eventuell overgang fra to skoler til én vil det være en viktig oppgave å samkjøre personalet i god tid. 7. Driftsmessige forhold To gamle skoler med til sammen 5 bygninger og innleie i tillegg er ingen billig driftsform sammenlignet med å ha virksomheten i én bygning. En sammenslåing av Hauge og Håland vil anslagsvis gi en innsparing i lønnskostnader på I følge beregninger foretatt av eiendomsavdelingen vil en samlet drift i nye bygg (vaktmester, renhold enøk og vedlikehold) gi en besparelse på ca til ,- pr. år. Totalt sett vil en samlet driftsmessig besparelse utgjøre mellom og Side 17 av 67

18 I sammenligningen mellom Håland/Hauge og en eventuelt sammenslått skole ligger det også en betydelig verdi i den store forskjellen i pedagogiske muligheter, økt standard og større arealer. 8. Lokalisering Når en skal vurdere mulige lokaliseringer, er det etter rådmannens mening fire områder som peker seg ut. Områdene ved dagens skoler kan begge være egnet til en ny skole. Videre har en området rundt Torvestad kulturhus og ved Storesundsfeltet/grendahuset. Alle er etablerte treffsteder for befolkningen i Torvastad og vil kunne fungere etter hensikten. Spørsmålet er hvor en finner den mest optimale utnyttelsen av anlegget. Hvert alternativ kan utredes med plusser og minuser, men rådmannen mener at ett av alternativene peker seg klart ut som det mest fordelaktige. Håland skole ligger i det samme området som idrettsanlegget til Torvastad idrettslag. Her er gode forhold for fysiske aktiviteter i skoletid og fritid, og det ligger til rette for sambruk mellom skole og idrettslag. Slik rådmannen vurderer det, vil en i utgangspunktet få mest igjen ved å bygge skolen på Håland. 9. Høring Det er kommet inn følgende svar på høringsbrevet fra rådmannen. 1. KFUK/KFUK, 2. SU og FAU ved Håland skole 3. Arbeidstakerorganisasjonene ved Håland skole 4. Torvastad Idrettslag 5. SU ved Hauge skole 6. Klubben ved Hauge skole 7. Torvestad by gdelag 8. Utdanningsforbundet Karmøy 9. Salhus vel 10. Gunnar og Ingemar Areklett 11. Svein Erik Haugen Lag og organisasjoner som uttaler seg, er, under visse forutsetninger, gjennomgående positive til sammenslåing. Tre privatpersoner uttaler seg med ønske om å opprettholde skolene. Uttalelsene legges ved i sin helhet. 10. Vurdering Ingen av disse skolene har en beliggenhet i nær tilknytning til bomiljøene i eget inntaksområde. Framtidig boligutbygging vil i hovedsak skje i områder som sokner til Håland skole. I dette område ligger også idrettsanlegget til Torvastad, og området har også nærhet til friluftsområdet i Bjørgene. Både Hauge og Håland blir drevet godt og har lang tradisjon som skoler. De ble bygget i en tid da folk i området bodde spredt, og den dag i dag er det slik at ingen av skolene omgis av særlig tette boområder. Dagens situasjon er at en har to gamle skoler der den nyeste bygningen er fra Bygningene ligger spredt på skoleområdene og er lite pedagogisk fleksible, er umoderne og trenger både opprustning og utstrakt vedlikehold for å fungere tilfredsstillende i framtida. I tillegg må Håland skole bygges ut uavhengig av hvilken løsning en velger. Side 18 av 67

19 Slik Rådmannen ser det, vil Hålandsområdet være den mest tjenlige lokalisering for en felles Torvastad skole. I romprogram kan en ny skole sammenlignes med Mykje skole, der kroppsøvingsavdelingen består av en minihall. Mykje skole kostet om lag 95 mill. kroner. Hva som kan nyttes av dagens bygningsmasse med fullstendig opprustning, må en vurdere i forprosjektet. Høringssvarene fra skolene og organisasjoner i Torvastad er positive til sammenslåing av de to skolene. Det er likevel verdt å merke seg at det ligger noen forutsetninger og forventninger til grunn for de positive tilbakemeldingene: nye tidsmessige lokaler, ordna trafikkforhold og utvida muligheter til idrettsaktiviteter. Dette er momenter som vil bli tatt med i en eventuelt videre saksbehandling. Ut fra det som foreligger, mener rådmannen at det nå er tid for å se Torvastad under ett. En sammenslåing av de to skolene vil gi fordeler driftsmessig og en pedagogisk virksomhet med større muligheter i tidsmessige lokaler. Rådmannen ser positivt på at en sambruk med idretten kan gi en god ressursutnyttelse, og det må legges til rette for god adkomst til området. 9. Konklusjon Rådmannen vil konkludere med at saken fram legges for politisk behandling med forslag om at en i prinsippet vedtar sammenslåing av Hauge og Håland skoler, og at det utarbeides forprosjekt for en ny Torvastad skole. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 19 av 67

20 Sak 30/09 FORSLAG TIL ENDRING AV POLITIVEDTEKTER I KARMØY KOMMUNE, ROGALAND Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: X31 &00 Arkivsaksnr.: 08/4359 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/09 Utvalg for natur og miljø /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt forslag til reviderte politivedtekter for Karmøy kommune. 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 3. å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri, krutt og eksplosive stoffer uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra bestemmelsene om fyrverkeri i tidsrommet mellom 31. desember kl og til 1. januar kl Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. 20. Tilgrising, urinering o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, sigarettsneiper, tyggegummi eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. 5. å etterlate hundeekskrementer, hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette på et egnet sted. 22. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Side 20 av 67

21 Utvalg for natur og miljø behandlet saken i møte , saksnr. 10/09 Behandling: Valentinsen (KrF) fremmet følgende forslag til vedtak: Innholdet i 5 Farlig eller skremmende virksomhet ønskes endret ved å legge til krutt og eksplosive stoffer i siste avsnitt. Enstemmig vedtatt. Austrheim (FrP) fremmet følgende forslag til vedtak: Innholdet i 7 om renhold i forslag til ny forskrift om hundehold, Hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette på et egnet sted skal tilføyes 20 Tilgrising, urinering o.l. i forslag til nye politivedtekter. Enstemmig vedtatt. Eik-Nes (V) fremmet følgende forslag til vedtak: Det må åpnes for unntak av førerhund og servicehund i 22 Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ny paragraf vil bli som følger: 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 4. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 5. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 6. å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri, krutt og eksplosive stoffer uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra bestemmelsene om fyrverkeri i tidsrommet mellom 31. desember kl og til 1. januar kl Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. 2. Ny paragraf vil bli som følger: 20. Tilgrising, urinering o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 6. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, sigarettsneiper, tyggegummi eller annet avfall, 7. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 8. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. Side 21 av 67

22 9. å urinere. 10. å etterlate hundeekskrementer, hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette på et egnet sted. 3. Ny paragraf vil bli som følger: 22. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Hunder har ikke adgang til kommunens kirkegårder, gravlunder og urnelunder, med unntak av førerhunder og servicehunder i aktiv tjeneste. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 42/09 Behandling: Thorsen (FrP) foreslo at siste avsnitt i 22, Hunder har ikke adgang til kommunens kirkegårder, gravlunder og urnelunder, med unntak av førerhunder og servicehunder i aktiv tjeneste utgår. Innstillingen med Thorsens forslag til endring enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt forslag til reviderte politivedtekter for Karmøy kommune. Side 22 av 67

23 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I 2004 trådte lov om hundehold i kraft, og i 2006 opphørte i gjeldende politivedtekter, som omhandlet hold av hund. Fra og med , og frem til i dag er det lov om hundehold som har regulert hundeholdet i Karmøy kommune. På bakgrunn av henvendelser fra publikum har det blitt avdekket et behov for å få lokale tilpasninger på regelverket for hundehold her i Karmøy kommune. Derfor har rådmannen besluttet å utrede en lokal forskrift for hundehold. I den forbindelse ønsket rådmannen også å revidere gjeldende politivedtekter. Siden i gjeldende politivedtekter er utgått, og det i tillegg er behov for noen justeringer i ordlyden på enkelte paragrafer, ble det den sendt ut forslag på revidering av gjeldende politivedtekter på høring. Høringsfristen ble satt til Det kom inn 3 skriftlige innspill og et muntlig. Oppsummering av høringsinnspill: Karmøy kommune sin SLT-gruppe v/ SLT-koordinator Eivind Jahren (Vedlegg 3): Ingen innvendinger Karmøy lensmannskontor v/ lensmann Reidar Gaupås (Vedlegg 4): 4 Det bør kreves grunneiers skriftlige tillatelse som vedlegges melding som sendes politiet. På den måten kan uønsket opptreden hindres. 19 Det foreslås å endre i ordlyden i overskriften fra Hindre tilgrising o.l til Tilgrising, urinering o.l. Dette for å gjøre teksten mer leservennlig. 21 Følgende ordlyd tas inn i eget avsnitt: Hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkekård. Karmøy brann- og redningsvesen v/ John Karsten Vedø (Vedlegg 5): Brannvesenets forslag til endring av 5. farlig eller skremmende virksomhet: Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra disse bestemmelsene i tidsrommet mellom 31. desember kl og til 1. januar kl Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. Side 23 av 67

24 Saksbehandler i skjenkesaker v/ Elin Vikene (Vedlegg 6): Det bør legges inn regler om ro i tettbygde boligstrøk mellom kl og Musikk som spilles ute og i telt må opphøre senest kl Vurdering av høringsinnspill: 4 i høringsutkastet: Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Karmøy lensmannskontor påpeker at det bør kreves grunneiers skriftlige tillatelse som vedlegges melding som sendes politiet. På den måten kan uønsket opptreden hindres. Saksbehandler i skjenkesaker har påpekt behovet for at all musikk som spilles ute og i telt må opphøre senest kl Begge forslagene fremmer intensjonen med paragrafen, og dermed fremmer de også ro og orden under offentlige arrangementer. Nytt forslag for revidering av politivedtektene: 4 Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Grunneiers skriftlige tillatelse må innhentes og vedlegges. All musikk som spilles ute og/eller i telt må opphøre senest kl De samme regler gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 5 i høringsutkastet: Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt eller eksplosive stoffer uten etter særskilt tillatelse fra politiet, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri utenom tidsrommet mellom 31. desember kl og til 1. januar kl Unntaket gjelder ikke på følgende steder hvor det er totalforbud mot å brenne av fyrverkeri: I Kopervik sentrum avgrenset av Strømsund bru, Kirkegaten og Torfæusgaten. I Skudeneshavn sentrum avgrenset av Riksv. 47 (Kaigata) og Nessagadå. I Vedavågen sentrum i en radius på ca. 200 m fra krysset Austre Veaveg og Østhusvegen. Side 24 av 67

25 5 i brannvesenets forslag til endring. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra disse bestemmelsene i tidsrommet mellom 31. desember kl og til 1. januar kl Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. Karmøy brann- og redningsvesen sin ordlyd er mer presis og leservennlig i forhold til høringsutkastets ordlyd. Derfor erstattes deler av 5 i høringsutkastet med brannvesenets innspill. Nytt forslag for revidering av politivedtektene: 5 Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 7. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 8. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 9. å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra disse bestemmelsene i tidsrommet mellom 31. desember kl og til 1. januar kl Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. Ny 6: Saksbehandler i skjenkesaker har lagt fram forslag om at det bør være ro i tettbygde boligstrøk mellom kl og kl Dette for å forhindre irritasjon og nattevåk på bakgrunn av byggearbeid og lignende. Dette bør legges inn som en egen paragraf. Nytt forslag for revidering av politivedtektene: 6 Ro i tettbygd boligstrøk Det skal være ro mellom kl og kl i tettbygde boligstrøk. Siden dette er en ny paragraf vil den forskyve alle resterende paragrafer et hakk. 19. Hindre tilgrising o.l. Karmøy lensmannskontor har kommet med innspill om å endre overskriften fra 19. Hindre tilgrising o.l. til Side 25 av 67