5528 HAUGESUND

Transkript

1 FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Olav Fostenes Knutsen Haraldsgata HAUGESUND Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 17/11121 Direkte innvalg: Løpenr /17 Dok.nr: 4 Arkivnr. HAUGESUND KOMMUNE GNR. 40 BNR. 230 I HARALDSGATA 37. FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. 22 Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om fredning. Det er regionalforvaltningen som normalt starter opp en fredningssak. Rogaland fylkeskommune sender med dette forslag om fredning av Haraldsgata 37 på offentlig ettersyn jf. saksbehandlingsreglene i kulturminneloven 22 nr. 2. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Rogaland fylkeskommune innen 31. desember 2017 POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON ORGANISASJONSNR. BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum Arkitekt Eckhoffsgt STAVANGER STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

2 FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING: Haraldsgata 37, gnr. 40 bnr. 230 i Haugesund kommune foreslås fredet med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 15 og 19, jf. 22. Omfanget av fredningen Forslag til fredning etter 15 Forslag til fredning etter 15 omfatter følgende kulturminner: Bolighus Knutsenhuset, bygningsnr (Askeladden ID ) Sjåførboligen med garasje, bygningsnr (Askeladden ID ) Portal med port, koordinater N: Ø: (Askeladden ID Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, konstruksjon og interiør, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, søyler, ildsteder og fast inventar. Fredningen omfatter følgende demonterte bygningsdeler som oppbevartes på eiendommen: En utelampe tilhørende boligens fasade nord, samt 3 dekorative detaljer utskåret i tre som er en del av dørportalens utstyr, dvs. en figur av en kvinne, en figur av en sjømann og en knopp. Fredningen omfatter også større løst inventar spesifisert på vedlagte liste. Fredningen inkluderer portal med dekorert utstyr og portdører. En liten del av mur i nord henger sammen med portal som struktur og inngår også i fredningen. Forslag til fredning etter 19 Forslag til fredning etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor og gjelder eiendommen 40/230. Fredningen omfatter hagen med murer, gjerder, brosteinsbelegning, skiferbelegning, trapper, bed, trær og busker.

3 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Haraldsgata 37, som et kulturhistorisk og arkitektonisk viktig eksempel på borgerlig villaeiendom med eksteriører, interiører og hageanlegg fra 1920-årene. Formålet med fredningen er også å bevare hjemmet til en forretningsfamilie som gjennom sitt samfunnsengasjement har hatt stor betydning for Haugesund by og lokalsamfunnet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både strukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. For å sikre interiørene er formålet videre å bevare rominndeling, bygningsdeler, overflater i interiøret og større løst inventar som er omfattet av fredningen. Formålet med fredning av portalen er å sikre konstruksjonen som et viktig arkitektonisk, strukturelt og identitetsgivende element til eiendommen. Portalens uttrykk, detaljeringer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med fredningen av området rundt bygningene er å sikre bygningens virkning i miljøet og plass i bybildet gjennom å opprettholde eiendommens åpne villakarakter Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Fredning etter kml Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 6. Løse bygningsdeler som er en del av boligens eksteriør og større løst inventar som inngår i fredningen, jf. vedlagte spesifikasjon, må ikke skades eller fjernes fra eiendommen.

4 Fredning etter kml Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Tilbakeføring av hagen kan tillates under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete kulturminner og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17 og 18 og 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Økonomisk tilskudd Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom det etter 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.

5 Kort karakteristikk av kulturminnet Eiendommen er opprinnelig tegnet i jugendstil av arkitekt Einar Halleland i 1900 og skal være bygget i 1901 for skipsreder Knut Knutsen og hans familie. I 1920 tegnet arkitekt Ole Landmark en helt fornyet utgave av bygningen slik vi kjenner den i dag, og denne ombyggingen skal ha vært ferdigstilt for Knut Knutsen og hans familie i Ombyggingen skjedde i den nyklassisistiske perioden, men det nye uttrykket til bolighuset kan nok bedre betegnes som romantisk stil med innslag av både ny-barokk og ny-rokokko. Det er et 2 etasjes hus som har helvalmet tak med svai. Hele eiendommen er på 1876 kvadratmeter. Det er opparbeidet hage, forseggjort portal med port fra gaten og brolagt oppkjørsel med langsgående beplantning. Til eiendommen hører sammenbygget sjåførbolig/garasje. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket Haraldsgata 37 er et viktig og godt bevart eksempelet på borgerlig villa med interiørutsmykning fra 1920-årene. I tillegg til eiendommens egenverdi som kulturminne sikrer fredningen boligen til den markante skipsrederen Knut Knutsen og hans hustru, som har betydd svært mye for Haugesund by. Ekteparet bekostet byggingen av blant annet Rådhuset og Rådhusplassen i Haugesund. Ekteparet er kanskje aller mest kjent for sine generøse donasjoner som gjorde det mulig for Haugesund kommune å bygge Rådhuset (1931) og Rådhusplassen (1949). Rederiet Knut Knutsen O.A.S. var av internasjonalt format og skapte verdier, arbeidsplasser og aktivitet i byen. Virksomheten gjorde ekteparet økonomisk i stand til sitt filantropiske virke. Ekteparet Knutsen står fremst i Haugesunds stolte anegalleri både for at de delte av sin rikdom med bysamfunnet og for at de var sterkt engasjert i samfunns- og allmennyttig arbeid. Formålet med fredningen er ikke bare å sikre et godt eksempel på borgerlig villa i fra 1920-årene, men også å sikre Haraldsgata 37 som et kulturhistorisk minne om den markante skipsrederen Knut Knutsen O.A.S., og om ekteparet Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. som byens fremste filantroper. Knut Knutsen O.A.S. kan nok regnes som den største forretningsmannen som noen gang har levd i Haugesund. Før han døde i 1946 var han eneinnehaver av Norges nest største rederi, som bestod av en stor handelsflåte med linjeskip og tankskip, samt hvalkokeriet Suderøy og oljeselskapet Vestenfjeldske Oljeselskap NOR. Rederiet skapte betydelig aktivitet og har satt mange spor i byen. Både direkte og indirekte har Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S skrevet seg inn i en bys bygningshistorie i en grad få andre enkeltpersoner kan vise til. Mange bygninger og offentlige rom kan tilskrives dem. I den anledning kan nevnes kontorbygget på Indre kai, som går under navnet «Knutsenbygget» og regnes som funksjonalismens hovedverk i Haugesund. Knut Knutsen O.A.S. var for øvrig en drivende kraft for utbygging av moderne dypvannskai, nye havner, nytt fryserianlegg og Risøybrua. I forbindelse med Knut Knutsen O.A.S. sin eksportvirksomhet av iset fersksild eide han en rekke store sjøhus i sentrum og på Vibrandsøy. Her kan nevnes Bergesenhuset, Nylandhuset, Hauahuset, Sørahuset og sjøhusene på Lindøkaien. Disse sjøhusene representerer i dag en viktig del av Haugesunds bygningsarv og er synlige monumenter over sildenæringen, som langt på vei gav byens eksistensgrunnlag. Rogaland fylkeskommune anser derfor at Haraldsgata 37 er et kulturminne som det er av nasjonal interesse å bevare, både i kraft av eiendommens egenverdi som kulturminne, og som kilde til kunnskap, historie, by-identitet og som opplevelsesgivende element i miljøet.

6 For ytterligere begrunnelse for fredningsvedtaket vises det til vedlagt dokumentasjon. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar nr.1. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Haraldsgata 37 ligger et kvartal sør for Rådhuset og Rådhusplassen i Haugesund sentrum. Eiendommen ligger i et etablert villaområde, og på andre siden av Haraldsgata er det tettere og mer bymessig bebyggelse. I gjeldende kommunedelplan for Haugesund sentrum , plan id: RL1702 vedtatt 9 september 2015, er Haraldsgata 37 avsatt til boligformål og vist som båndlagt etter lov om kulturminner. Omkringliggende bebyggelse i øst, sør, vest og nordvest er avsatt til boligformål og kombinert bebyggelse, og er vist som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Nordøst for eiendommen ligger det bebyggelse som er avsatt til boligbebyggelse, og like nord ligger Høgskolen i Haugesund som er avsatt til tjenesteyting i sentrumsplanen. Kartutsnitt fra gjeldende sentrumsplan kan ses i vedlagt dokumentasjon. Opplysninger om eier Olav Fostenes Knutsen står som eier av eiendommen.

7 Naturmangfoldloven Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. 7. Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Innenfor det fredete området/arealet er det ingen registrerte sårbare eller truete arter. Det er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper eller naturområder. Vi finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Bakgrunn for fredningen Grunnlaget for vedtak om midlertidig fredning av Haraldsgata 37 i 2007 var at eiendommen ble vurdert å ha svært høy verneverdi som kulturminne, med høy grad av autentisitet i eksteriør, interiør og hageanlegg ble det fattet vedtak om midlertidig fredning i forbindelse med at eiendommen ble lagt ut for salg. Grunnen til at Rogaland fylkeskommune valgte å gå til midlertidig fredning på dette tidspunktet var at det ville gi fremtidige eiere klare forutsetninger for sitt kjøp, og at det ikke skulle ligge urealistiske forventninger til grunn for deres erverv. Bakgrunnen for den midlertidige fredningen går fram på følgende måte i vedtaket: Hovedgrunnen for fylkesrådmannen sitt vedtak er at eiendommen har svært høy verneverdi. Eiendommen er lagt ut for salg og den har i praksis ikke noe juridisk vern. Hovedbygningen er registrert med både egenverdi, miljøverdi og antikvarisk verdi av Carl E. Buch, og er i år 2000 evaluert av Rogaland fylkeskommune til høyeste vernekategori, klasse A, dvs verneverdig bygning med fredningspotensial. Hovedbygningens eksteriør og interiør har høy grad av autentisitet. En eventuell regulering til spesialområde for bevaring ville ikke ha gitt noe formelt vern av bygningens interiør. Fredning er dermed den verneformen som er mest tjenlige med tanke på vern av både eksteriør og interiør. Fredning av bygningen med interiører vil innebære at dette viktige eksemplet på borgerlig villa med interiørutsmykning fra 1920 årene blir bevart og kan komme ettertiden til gode. Fylkesrådmannen kjenner ikke til andre kulturminner av denne typen i Rogaland, med interiøret i den grad intakt og med så høy kvalitet i detaljer og utførelse. En fredning av bygningens omgivelser, dvs hagen, vil sikre at eiendommen ikke blir utbygd og mister sin åpne villakarakter og opprinnelige kontekst. Videre i vedtaket nevnes Knut Knutsen O.A.S. og hans hustrus betydning for Haugesund: Den markante skipsrederen har betydd svært mye for Haugesund by. I denne forbindelse er det relevant å nevne at Knut Knutsen og hans hustru bekostet byggingen av Rådhuset og Rådhusplassen som ble fredet etter lov om kulturminner i Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Midlertidig fredning

8 Haraldsgata 37 i Haugesund kommune ble midlertidig fredet etter kulturminneloven av 9 juni 1978 nr , jf. 15 og 19 den Vedtak om midlertidig fredning ble påklaget av Ole Andreas Knutsens dødsbo v/ advokat og bostyrer Lars Arne Bauge den Klageren hevdet feil i Rogaland fylkeskommunes saksbehandling, samt at det var mangler ved det rettslige og faktiske grunnlaget for den midlertidige fredningen. Den oversendte Rogaland fylkeskommune klagesaken til Riksantikvaren for avgjørelse. I saksoversendelsen ble det gitt merknader til klagens innhold. Klagen ble behandlet i Riksantikvarens brev den I brevet går det frem at Riksantikvaren finner at det ikke foreligger grunnlag for å oppheve Rogaland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning av Melding om oppstart Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven 22 nr.1 meddelt eieren og kommunen i brev av Samtidig ble dette kunngjort i Norsk lysingsblad, Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad. Det ble gitt en frist på 26 dager fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. Det kom inn følgende merknader fra Fortidsminneforeningen: Fortidsminneforeningen Haugaland lokallag, setter stor pris på at Haraldsgata 37 søkes fredet, og støtter fullt ut formålet med fredningen. Vi deler vurderingene av Knutsenhusets eksteriør og interiør, sjåførbolig/garasje, hageanlegg og portal med port, som unikt med sin høye grad av originalitet. Vi er enige i at fredning av eiendommen, bygningene og deres miljø liggende der de er, er det beste vern av dette kulturminnet. Fredningen hindrer mulighet for utbygging og forringelse. Det er positivt at Knut Knutsen og hans hustrus betydning for Haugesund trekkes frem. Rogaland fylkeskommune tok merknaden til etterretning. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Rogaland fylkeskommune har i dag bedt Norsk lysingsblad, Haugesund avis og Stavanger aftenblad kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn på fylkeskommunens nettsider jf. kml 22 nr. 2. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være Rogaland fylkeskommune i hende senest 31. desember Videre saksgang Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil Rogaland fylkeskommune oversende saken med eventuelle innkomne merknader til Haugesund kommune. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget. Et bearbeidet forslag sendes deretter til Riksantikvaren for ferdigstillelse. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i

9 kml 15 og 19. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr «Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak» på Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Klima- og miljødepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 29. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5 Med hilsen Seksjon for kulturarv Kate I. Jellestad Syvertsen seksjonssjef Ingvar Kristiansen rådgiver Vedlegg: - Dokumentasjonsvedlegg 1 historisk sammenheng, dokumentasjon av eksteriør og hage. - Dokumentasjonsvedlegg 2 dokumentasjon av interiør (unntatt offentlighet). Kopi til: - Haugesund kommune - Riksantikvaren - Klima- og miljødepartementet - Haugalandmuseene AS - Fortidsminneforeningen - Stavanger Maritime Museum - Haugesund Rederiforening - Blå Kors Eiendom AS - Norsk Lysingsblad Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Vennligst referer til vårt saksnummer dersom du svarer på dette brevet