RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kokegropfelt KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Hovin, 122/1 Oslo Helene Russ / Kjetil Loftsgarden Oslo 2013

2

3 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Hovin 122/1 Kommune Oslo Saksnavn Valle Hovin Kunstgress Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Fylke Oslo Kulturminnetype Kokegropfelt Tiltakskode/ prosjektkode 2011/ Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Oslo kommune Tidsrom for utgravning til ØK-kart M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum UTM sone33/ Øst: Nord: ØK-koordinater A-nr. C.nr. 2012/110 C58256 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) ID Cf34539 Rapport ved: Dato: Helene Russ Saksbehandler: Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden/Margrete F. Simonsen SAMMENDRAG I forbindelse med anlegning av ny kunstgressbane på Valle Hovin, Oslo, ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 2. til 22. mai Ved utgravningen ble det flateavdekket 2831 kvm, og det ble funnet totalt 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. Dateringer viser at det har vært sammenhengende bruk av feltet fra 340 f. Kr til 220 e. Kr., en periode på 500 år innenfor før-romersk jernalder og romertid. Dette passer godt med det ene funnet av keramikk som ble gjort i en av kokegropene. Denne keramikktypen dateres til 200 til 500 e. Kr. 12 kullprøver fra forskjellige kokegroper, samt fra dyrkningslaget på Hovin ble sendt til C14 analyser. Kokegropene som ble funnet kan deles inn i to forskjellige varianter. S115, S116, S140, S141, S142, S143, S144 og S145 var alle kokegroper som lå på en tilnærmet rett linje. Disse 8 kokegropene skilte seg ut, da det ikke ble funnet flere linjer med kokegroper på det avdekte området. Kokegropene skilte seg utseendemessig og innholdsmessig fra de andre kokegropene på stedet. Alle mulige stolpehull ble avskrevet. Det ble ikke gjort funn i nedgravningene som kunne avklare hvilken funksjon de har hatt. Det ble avdekket 15 steinsamlinger på feltet under avdekkingen. Steinsamlingene lå i dyrkningslaget og de var konsentrert til den østlige delen av feltet. To av steinsamlingene ble snittet, men det kunne ikke konkluderes med hvorvidt de er samlet intensjonelt, eller om de er resultat av naturlige geologiske prosesser. Dette feltet er det hittil største feltet med kokegroper som er funnet i Oslo. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

4

5 Innhold 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold UTGRAVNINGSRESULTATER Strukturer og kontekster Kokegroper Dyrkningslag Nedgravninger Steinsamlinger Funnmateriale NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Vedartsanalyser Datering Makrofossilprøver VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste

6 11.2. Funn og prøver Prøver Fotoliste Analyser Kart Arkivert originaldokumentasjon

7 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING HOVIN, 122/1., OSLO KOMMUNE. HELENE RUSS 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bystyret i Oslo innvilget i 2010 midler til å anlegge en ny kunstgressbane på Valle Hovin. Målet med dette er å gi bedre muligheter for å drive organisert idrett for barn og unge. Tiltaket fører til endringer i terrenget og Byantikvaren utførte derfor en registrering av tiltaksområdet i Det ble gravd totalt 12 søkesjakter med maskin, hvorav det ble funnet automatisk fredete kulturminner i 6 av disse. Det ble påvist 14 kokegroper, syv steinsamlinger, tre mulige nedgravninger og ni fyllskifter. I Riksantikvarens kulturminnedatabase har strukturene fått Id Tiltaket er i direkte konflikt med kulturminnene og området blir derfor frigitt med vilkår om utgravning (Loftsgarden 2011). 2. DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt i tidsrommet 2. til 22. mai Deltagere var feltleder Helene Russ, feltassistenter Håvard Hegdal og Katrine Fimreite. Prosjektleder var Kjetil Loftsgarden som var på befaring den 7. og den 22. mai. Gravemaskinfører var Stein-Ove Ødegård fra Veflen Entreprenør fra 2. til 15. mai. Morten Sandnæs fra VIF var vår kontaktperson på stedet, og han sørget for tilgang til toaletter, oppbevaringskonteiner til utstyr, og tilgang til spiserom. 3. FORMIDLING Feltet lå i nærheten av Vålerenga fotballs treningsområde og klubblokaler, samt rett ved en gang- og sykkelsti. Det var til tider stor trafikk av mennesker i nærområdet og vi brukte noe tid hver dag på å snakke med forbipasserende. Det var også laget en informasjonsplakat som ble flittig benyttet av nysgjerrige. Erfaringen var at de fleste var fornøyde med å lese informasjonen på plakaten, før de så gikk videre. Den 21. mai kom syv arkeologer fra byantikvaren ut på befaring. Det ble ikke publisert noe om utgravningen i media. 3

8 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Jordbruket har ligget til grunn for bosetning i Oslodalen. Det er kjent jordbruksbosetning tilbake til steinalderen. I vikingtiden fantes det omkring 80 gårder i Oslodalen og de fleste av disse var allerede på den tiden etablert for langt tilbake med store gårdsvald. De hadde en omfattende jordbruksproduksjon. Tilsvarende var Både Bærum og Asker rike jordbruksbygder. Mange av navnene på gårdene i Oslo fra vikingtiden er kjent (Tvedt 2000). Påfallende mange har navn med gammelt opphav. Hele 40 gårder med navneendringen vin ligger i Oslo rundt Aker. Disse gårdsnavnene blir gjerne datert til de første hundreårene etter Kristi fødsel. Omtrent 200 meter Sydvest for kulturminnelokaliteten står våningshuset til gården Hovin Søndre. Hovin er sammensatt av det norrøne ordet hof, som har betydningen hellig sted eller tempel, og ordet vin, som betyr eng eller beitemark (Rygh 1898(1966):56): Hovin. Udt. hå2vi, hå2ve. -- a Haufuini DN. II 97, 1312a Haufuinn DN. III 97, 1312 Hoffwinar (Gen.) DN. III 387, 1395Hofuinar (Gen.) RB Hofuinn Hoffuen Haa-vind /1. I OC. 39 anføres som Ødegaarde herunder Graff og Skrecksrudt. Hofvin, sms. af hof, Tempel, og vin, se Indl. S. 56. Om Kirken og Hospitalet her i den katholske Tid se "Nedlagte Kirker". Valle øvre. -- i Vollum RB i Vollom ">RB.263. Øfre Valle b.2,s.112 Vellir, Flt. af v&oogon;llr m., Voldene. Om en Gaard af samme Navn paaet andet Sted i Aker se "Forsvundne Navne". Jfr. GN

9 122/1. Oslo 11/10933 Kart 1: Oversiktskart over feltets plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR SAS. Produsert MS 5

10 Det er tidligere gjort funn av automatisk fredede kulturminner i nærområdet. På Teisen, ca. 1,5 km sørøst for tiltaksområdet, ble det i 1844 funnet en stor sølvskatt med armringer, betalingssølv og mynter (C1137, Id ). Myntene ga en datering til midten av 900-tallet. Flere steder er det funnet graver med rikt gravgods, særskilt våpengraver, bl.a. på Berg, på Lofthus og i Geitmyrsveien. På Ulven er det fjernet en gravhaug fra yngre jernalder. Haugen inneholdt to tveegga sverd, en spydspiss, to skjoldbuler, et knivblad og et fragment av kleberkar. På Ulven er det også funnet et fragment av en skafthullsøks fra yngre steinalder, et sverd og en spydspiss. På Hasle er det også funnet blant annet et økseblad (C3076) og fragment av ett vevlodd av kleberstein (C3611, Id ). Det er i de senere år registrert en rekke spor etter forhistorisk bosetning i området. I Grenseveien 64, gnr. 122/1, ble det i 2005 registrert en lokalitet med kokegroper og stolpehull. Lokaliteten ble datert til yngre jernalder (Id ). Det er også registrert kokegroper ved Økern, gnr. 123, om lag 500 meter nordvest for tiltaksområdet (Id 94718). På Refstad ble det i 2006 (Grindkåsa 2008) undersøkt et felt med 15 kokegroper og 9 sikre stolpehull. Sporene kunne dateres til førromersk jernalder og første del av eldre romertid (Id 90853, id og id 90869). Det er likevel nokså få forhistoriske spor etter bosetning og aktivitet som er arkeologisk undersøkt i området. I 2009 vart en kulturminnelokalitet med kokegroper og ildsted gravd ut ca. 750 meter nordvest for det omsøkte området (Derrick 2011). I 2010 ble det gravd ut spor etter et 14 meter langt treskipet langhus med tverrvegger og sentralt ildsted på Huseby, det ble også foretatt en arkeologisk utgraving ved Trosterudveien. Rapportene fra disse undersøkelsene er fremdeles under bearbeiding (Loftsgarden 2011). 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Kokegroper er i flertall av de påviste kulturminnene, og vil derfor bli spesielt vektlagt jamfør prosjektplan v/loftsgarden Det blir også sett på som viktig å avklare hva steinsamlingene, mulige nedgravninger og fyllskifter representerer. Sentrale problemstillinger for utgravningen vil være: Kokegroper og deres funksjon innsamling av statistiske data. Er det for eksempel sammenheng mellom størrelse, form og datering, og hva kan en finne ut gjennom vedartsbestemming. Har alle kokegroper vært brukt til matlaging, eller kan de knyttes til andre aktiviteter? Er det spor etter deponering av gjenstander eller ubrente bein i kokegropene som kan settes i sammenheng med rituell aktivitet? Er det spor etter bygninger eller aktivitetsgroper, forrådsgroper/anlegg eller åpne plasser der det kan ha foregått aktiviteter knyttet til kokegropene? Både en datert steinsamling og en datert kokegrop fikk datering til romersk jernalder. Dette peker mot at steinsamlingene og kokegropene er samtidige. Det 6

11 vil derfor være viktig å forsøke å funksjonsbestemme steinsamlingene og sette de inn i en kulturhistorisk sammenheng. I registreringsrapporten blir det opplyst om at enkelte fyllskifter kan tolkes som stolpehull. Det vil også bli prioritert å undersøke om det kan finnes stolpehull innenfor kulturminnelokaliteten, og i så fall se om disse kan knyttes til en huskonstruksjon. Viktige problemstillinger vil da være; en datering av huset og husets plassering i forhold til kokegroper og om de ulike kulturminnene er samtidige (Loftsgarden 2011). 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Utgravningen foregikk med maskinell flateavdekking der to arkeologer fulgte en gravemaskin med flatt skjær som fjernet matjordslaget. Arkeologene brukte krafser til dette arbeidet. Undergrunnen besto stort sett av lys gulgrå leire, men det var også områder med ulike fyllskifter. Endringer i undergrunnen fremsto som irregulære mulige nedgravninger, men det viste seg ved nærmere undersøkelse å være natur. Fyllet var grå leire iblandet grus. Fremkomne strukturer ble nummerert fortløpende og kort beskrevet. Et utvalg av strukturene ble undersøkt og dermed tegnet og fotografert i plan og profil. Hver enkelt struktur som ble snittet ble beskrevet på et eget skjema. Mengden skjørbrent stein i kokegroper ble målt i liter. Alle prøver og funn ble nummerert fortløpende. Det ble tatt ut 4 makroprøver som det senere er vasket ut kull av, 15 rene kullprøver. Av disse er 12 sendt inn til videre analyser og datering. Prøvene er magasinert sammen med funnet på C58256/1-17. Det ble brukt digitalt speilreflekskamera i felt, Canon EOS 450D, og et utvalg av bildene ble lagt inn i KHMs fotobase under Cf Innmålingen i felt ble utført av Magne Samdal fra Kulturhistorisk museum. Det ble da anvendt 3 dagsverk. Det ble målt inn 87 strukturer i tillegg til feltgrenser, jordprofiler, ett dyrkningslag og moderne forstyrrelser. Prøver er lagt til senere. GPS: Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra GPS til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10. 7

12 Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Utgravningsfeltet var allerede avgrenset etter registreringen, da det ble påvist funntomme områder der det var påfylte masser fra tidligere fabrikkdrift. Det ble avdekt et område på 2831 kvm og jordmassene ble lagt i utkanten av feltet. Dette betød at vi måtte flytte deler av jordmassene i flere omganger. Det ble brukt 8 dagsverk på å avdekke feltet med gravemaskin. 10 timer ble også brukt til å fjerne masser med dumper utenom ordinær arbeidstid. Arbeidet med dumper ble ikke overvåket av arkeologer. Det ble brukt 4 dagsverk på å rense opp på feltet, særlig var det viktig å rense frem kokegroper før det ble tatt oversiktsbilder. Til dette arbeidet ble det brukt manuell kraft med krafse og graveskje. I løpet av utgravningen kom det til dels store nedbørsmengder, noe som gjorde feltarbeidet vanskelig. På grunn av undergrunn med dårlig drenering, ble det vanskelig å rense feltet. Gjørmen gjorde også sitt til at arbeidet ble noe forsinket, da jordmassene ble tunge å grave i, samt at de skulle bæres ut av feltet. Det ble beregnet å finne 32 kokegroper (Loftsgarden 2011), men under utgravningen ble det funnet til sammen 51 kokegroper. Dette førte til at vi ikke hadde tid til å snitte 75 % av disse, som prosjektert. Det ble prioritert å snitte kokegroper fra forskjellige deler av feltet, og kokegroper som hadde forskjellig utseende, slik at vi hadde et representativt utvalg. Totalt ble det snittet 26 strukturer og av disse ble 11 avskrevet som natur eller steinopptrekk. Alle snittede strukturer ble beskrevet og tegnet i plan og profil. De resterende strukturene ble målt inn digitalt og har fått en beskrivelse i plan. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Ved feltets oppstart ble det avklart at en kabelpåvisning manglet. Uten denne kunne ikke flateavdekkingen med gravemaskin begynne, og arbeidet ble derfor satt på vent til kabelpåvisningen kunne fremskaffes. Vi tapte noe arbeidstid på dette. Feltet lå på undergrunn av leire og dreneringsforholdene i området var dårlige noe som hadde ført til at det var lagt ned mange og dype dreneringsgrøfter. I flere tilfeller hadde disse forstyrret strukturene, og vi kan også anta at enkelte strukturer var gått tapt. Per i dag har området vært brukt som rekreasjonsområde og park for nærliggende bebyggelse, men vi kan anta at området har inngått som dyrket mark i den nå nedlagte gården Hovin. På grunn av dette har strukturer under matjorden i lengre tid blitt utsatt for noe slitasje, men de fleste var godt bevart og tydelige i plan. 8

13 I østlig del av feltet ble det funnet flere strukturer som også ble omtalt av fylkeskommunen. Særlig de som allerede var avdekket av fylkeskommunen under registrering, var utydelige, og ikke alle av disse ble gjenfunnet. 6. UTGRAVNINGSRESULTATER 6.1 STRUKTURER OG KONTEKSTER I løpet av avdekkingen fremkom det 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. Det ble prioritert å snitte og undersøke flest mulig av kokegropene. Av de 51 kokegropene kan enkelte kategoriseres som bunn av kokegroper, da de stort sett består av ett kullag og noen få varmepåvirkede steiner. Ett selektivt utvalg av nedgravningene og steinsamlingene ble også snittet og undersøkt. Det ble også snittet og renset en del av de mulige stolpehullene, og resultatet var at disse kunne avskrives som natur, eller steinopptrekk. Dyrkningslaget var meget tynt, men lå over større deler av feltet. Det ble fjernet under avdekkingen, men en profil ble satt igjen for dokumentasjon og prøvetaking. 9

14 Kart 2: Oversiktskart over feltet. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR SAS. Produsert HR. 10

15 6.1.1 KOKEGROPER Det ble funnet 51 kokegroper, eller bunn av kokegroper på feltet. Av disse ble 15 snittet etter utvalg basert på størrelse og plassering på feltet. De fleste kokegropene var runde i plan (34 stk.), eller ovale (9 stk.). Kokegropene var fra 40 cm til 158 cm i diameter. Dybden på kokegropene varierte imellom 4 cm og til 33 cm. Dette er et resultat av tidligere dyrkning av området, og kokegropene er pløyd vekk i varierende grad S128 S127 S164 S122 S126 S141 S144 S123 S140 S163 S121 S131 S147 S155 S146 Figur 1 Variasjon i kokegropenes dybder. 11

16 Kart 3: Kokegroper. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR SAS. Produsert HR. 12

17 Det ble funnet to forskjellige varianter av kokegroper på feltet: «Rekke» med kokegroper S115, S116, S140, S141, S142, S143, S144 og S145 var alle kokegroper som lå på en tilnærmet rett linje. Disse 8 kokegropene skilte seg ut, da det ikke ble funnet flere linjer med kokegroper på det avdekte området. Kokegropene skilte seg også utseendemessig og innholdsmessig fra de andre kokegropene på stedet. De inneholdt tydelige mengder med skjørbrent stein og trekull, og de hadde alle mørke fyllmasser. De tre snittede kokegropene i rekka, S140, S141 og S144, var mellom 11 og 14 centimeter dype. De andre snittede kokegropene på feltet inneholder for det meste mørkt brunt fyll uten like mye trekull. Kokegropene er også noe større i plan. Figur 2: Kokegroper, S141 og S140 i plan og profil. Foto 1: Kokegrop S141 og S140 sett i profil. Foto: Håvard Hegdal 13

18 S146 Kokegrop S146 ligger rett sydvest for rekken med kokegroper. Denne kokegropen skiller seg klart fra de mindre kokegropene som utgjør rekken. S146 er rektangulær i plan og måler 170x140 cm. Den var 33 cm dyp ved snitting. Kokegropen inneholder tre lag. Lag ett består av mørk brun humusholdig leire, og lag to er ett kullag. Under dette ligger det ett grått gruslag som muligens er en del av konstruksjonen. Det ble samlet inn en kullprøve (KP9), og 40 kullbiter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2035±30 BP, 160 calbc- 130 calbc og 120 calbc - 50 calad (Ua-45575). Figur 3: Kokegrop S146 i plan og profil. Foto 2: Kokegrop S146 i profil. Foto: Katrine Fimreite. 14

19 S131 Kokegrop S131 ligger i vestlig ende av feltet. Kokegropen er rund i plan og måler 180x172 cm. Den var 23 cm dyp når den ble snittet. Gropen bestod av ett lag som inneholdt gråbrun humusholdig sand og leire. I laget fantes det flere konsentrasjoner med kull, men det kunne ikke skilles ut ett kullag. Det ble samlet inn en kullprøve (KP1), der 40 kullbiter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1977±31 BP, 50 calbc - 90 cal AD (Ua-45569). Figur 4: Kokegrop S131 i plan og profil. Figur 5: Koder for lag i alle kokegroper DYRKNINGSLAG Dyrkningslaget består av brungrå humusholdig leire som inneholder trekull, varmepåvirket stein og noen få biter med rødbrent leire. Dette laget synes å være eldre enn de fleste kokegropene på feltet da disse ligger skåret ned i dyrkningslaget. Laget ble fjernet maskinelt samtidig med avdekkingen, og kun 15

20 en profil på 220 cm ble beholdt. Denne ble dokumentert med innmåling samt profiltegning. En makrofossilprøve ble samlet inn fra laget og sendt til analyse (MP1). Det kunne derimot ikke påvises makrofossiler ved analyse. Kull fra MP1 er analysert til 4 biter bjørk og en bit furu. Laget er datert til BP, kalibrert til 350 BC til 300 BC og 210 BC til 50 BC (2σ). Figur 6: Profil NEDGRAVNINGER Det ble avdekket 11 nedgravninger, hvorav 2 ble snittet. De snittede nedgravningene var 12 og 14 cm dype og inneholdt mørk grå humøs leire som skilte seg fra undergrunnen. Det ble ikke gjort funn i nedgravningene som kunne avklare en eventuell funksjon. Dermed er det ikke utelukket at det er snakk om naturlige groper i undergrunnen som er fylt med en løsere masse. Det er ikke analysert prøvemateriale fra nedgravningene STEINSAMLINGER Det ble avdekket 15 steinsamlinger på feltet under avdekkingen. Steinsamlingene varierte i størrelse mellom 70 x 40 cm og 230 x 130 cm. Alle steinsamlingene var ujevne i plan, unntatt to som var runde. Steinsamlingene lå i dyrkningslaget og de var konsentrert til den østlige delen av feltet. To av steinsamlingene ble snittet, men det kunne ikke konkluderes med hvorvidt de er samlet intensjonelt i form av rydningsrøyser, eller om de er resultat av naturlige geologiske prosesser. Det er ikke samlet inn prøvemateriale fra disse strukturene. 16

21 6.2 FUNNMATERIALE Keramikk Det ble funnet ett skår med keramikk under utgravningen. Skåret ble funnet i S144, kokegrop. Skåret er dekorert med ett mønster som er laget ved å bruke tommel og pekefinger på høyre hånd og knipe i leiren. Det har vært minimum tre render med denne type dekorasjon. Kun to av avtrykkene er fullstendig bevarte. For referanse kan Fig. 249 i Bøe brukes. Avtrykkene etter neglen er derimot ikke så tydelige som på typeeksemplaret, men gropene synes å være like dype. Bøe daterer denne formen for dekorasjon til å ligge innenfor det 3. til det 5. eller 6. århundre. (200 til 500 e. Kr.) Innenfor dette tidsrommet er det praktisk talt ingen endring i hverken karets form eller type av ornering (Bøe 1931: ). Keramikkskåret er lyst grå-gult på utsiden og mørkere sortbrunt på innsiden. Karet er sannsynligvis magret med kvarts. Mål: 4,0 x 2,6 x 0,8 cm. Rødbrent leire Det ble funnet noe rødbrent leire i enkelte av kokegropene (S127, S128 og S141) og noen fragmenter i dyrkningslaget. Det ble ikke samlet inn noe av dette materialet da det naturlig vil befinne seg rødbrent leire i kokegroper som ligger i undergrunn av leire. Det ble heller ikke påvist avtrykk i noen av fragmentene. 7. NATURVITENSKAPELIGE PRØVER 7.1 VEDARTSANALYSER Under utgravningen ble det samlet inn til sammen 14 kullprøver fra de snittede kokegropene. Det ble også vasket ut kull fra makroprøven hentet fra dyrkningslaget. 15 kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg (se vedlegg). 7.2 DATERING Daterbare gjenstander Det ble funnet ett skår av keramikk som kan dateres til 200 til 500 e. Kr. (Bøe 1931: ). C14- datering Det ble tatt til sammen 15 kullprøver fra 11 av 15 kokegroper som ble snittet og undersøkt. Det ble også tatt inn makroprøver fra nedgravninger og steinsamlinger, samt fra dyrkningslaget. Disse makroprøvene ble vasket for å finne eventuelt kull. Totalt ble det samlet inn 15 rene kullprøver, og 4 makroprøver. Et utvalg av disse prøvene ble sendt til vedartsanalyse ved Helge I. Høeg og deretter ble 12 sendt til datering hos NTNUs dateringslaboratorium (se vedlegg). 17

22 Figur 7: Dateringer fra feltet. 7.3 MAKROFOSSILPRØVER Det ble til sammen samlet inn 1 makrofossilprøve fra ett dyrkningslag og 3 fra nedgravninger. Kun prøven fra dyrkningslaget er beholdt, de tre andre prøvene er kassert. Det ble sendt inn en flottert makrofossilprøve til analyse ved NOK, København. Dette var MP1 fra dyrkningslaget. Prøven inneholdt ingen makrofossiler (Opplyst av Annine Moltsen per e-postkorrespondanse av ). 8 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Ved utgravningen på Hovin ble det flateavdekket 2831 kvm, og det ble funnet totalt 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. Det ble prioritert å snitte og undersøke flest mulig av kokegropene. Av de 51 kokegropene kan enkelte kategoriseres som bunn av kokegroper, da de stort sett består av ett kullag og noen få varmepåvirkede steiner. 18

23 Flere av kokegropene som ble påtruffet ligger på en rekke. Dateringer av disse, og andre strukturer på feltet viser at de er samtidige. Derimot så skiller form og innhold seg noe fra de resterende kokegropene på feltet. Kokegropene på rekke inneholdt tydelige mengder med skjørbrent stein og trekull, og de hadde alle mørke fyllmasser. De andre snittede kokegropene på feltet inneholder for det meste mørkt brunt fyll uten like mye trekull. Kokegropene er også noe større i plan. Flere spørsmål kan knyttes til disse kokegropene. Utgjør disse kokegropene et skille både i romslig organisering og kronologi? Hvilken datering har disse kokegropene i forhold til de andre kokegropene på feltet? Er organiseringen intensjonell eller tilfeldig? Har kokegropene hatt forskjellig funksjon? Ved flere anledninger er det funnet kokegroper som er organisert etter bestemte, intensjonelle mønstre. For eksempel som beskrevet av M. B. Henriksen (2005) hvor han viser til flere rekker med kokegroper tilknyttet jernalderboplasser i Danmark. Han refererer til disse som «hegn» eller gjerder som antagelig har omkranset, eller ligget parallelt med huset. Det ble derimot ikke funnet spor etter husbygninger på Hovin, men det betyr ikke at det ikke har vært en bygning her i tilknytning til kokegropene. Uansett er disse 8 kokegropene antagelig anlagt samtidig. Dette reiser spørsmålet om det har vært i forbindelse med en stor fest eller seremoniell markering. Hvis man ser på navnet Hovin så tilsier dette at det har vært en meget viktig kult- og samlings-plass i området. Kokegroper finnes gjerne i nærheten av slike samlingsplasser der rituelle måltider har vært praktisert. En annen mulig tolkning kan være at kokegropene i sin tid utgjorde et skille mellom gården der folk levde og bodde og utmarka der det var beite for dyr. Ett selektivt utvalg av nedgravningene og steinsamlingene ble også snittet og undersøkt. Det ble også snittet og renset en del av de mulige stolpehullene, og resultatet var at disse kunne avskrives som natur, eller steinopptrekk. Dyrkningslaget var meget tynt, men lå over større deler av feltet. Det ble fjernet under avdekkingen, men en profil ble satt igjen for dokumentasjon og prøvetaking. 12 kullprøver fra forskjellige kokegroper, samt fra dyrkningslaget på Hovin ble sendt til C14 analyser. Analyseresultatet viser at det har vært sammenhengende bruk av feltet fra 340 f. Kr til 220 e. Kr. En periode på 500 år innenfor førromersk jernalder og romertid. Dette passer godt med det ene funnet av keramikk som ble gjort i en av kokegropene. Denne keramikktypen dateres til 200 til 500 e. Kr. 19

24 9. KONKLUSJON I forbindelse med anlegning av ny kunstgressbane på Valle Hovin, Oslo, ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 2. til 22. mai Ved utgravningen ble det flateavdekket 2831 kvm, og det ble funnet totalt 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. Kokegropene som ble funnet kan deles inn i to forskjellige varianter. S115, S116, S140, S141, S142, S143, S144 og S145 var alle kokegroper som lå på en tilnærmet rett linje. Disse 8 kokegropene skilte seg ut med en velordnet organisering i motsetning til de øvrige gropene som ikke lå i noe tydelig mønster. Kokegropene skilte seg utseendemessig og innholdsmessig fra de andre kokegropene på stedet. Det ble avdekket 15 steinsamlinger på feltet under avdekkingen. Steinsamlingene lå i dyrkningslaget og de var konsentrert til den østlige delen av feltet. To av steinsamlingene ble snittet, men det kunne ikke konkluderes med hvorvidt de er samlet intensjonelt, eller om de er resultat av naturlige geologiske prosesser. 12 kullprøver fra forskjellige kokegroper, samt fra dyrkningslaget på Hovin ble sendt til C14 analyser. Dateringene viser at det har vært sammenhengende bruk av feltet fra 340 f. Kr til 220 e. Kr. En periode på 500 år innenfor før-romersk jernalder og romertid. Dette passer godt med det ene funnet av keramikk som ble gjort i en av kokegropene. Denne keramikktypen dateres til 200 til 500 e. Kr. Dette feltet er det hittil største feltet med kokegroper som er funnet i Oslo. 20

25 10. LITTERATUR Grindkåsa, L Rapport, arkeologisk utgravning. Boplasspor (kokegroper og stolpehull). Refstad 84/186, 187. Oslo Kommune. Kulturhistorisk museum, UiO. Henriksen, B. M Danske kogegruber og kogegrubefelter frå yngre bronzealder og ældre jernalder. De gåtefulle kokegroper. Varia 58. Kulturhistorisk museum, UiO. Loftsgarden K Prosjektplan. Undersøking av automatisk freda kulturminne (id 14747, Busetnad- og aktivitetsområde) Gnr 122, bnr 1, Valle Hovin kunstgressbane, Oslo kommune. Kulturhistorisk museum, UiO. Rygh, O (1966). Norske Gaardnavne. Kristiania. Sollied, H Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker. Akers Sogneselskap, Oslo. Thorkildsen, S Rapport, arkeologisk registrering. Valle Hovin Gnr. 122 Bnr. 1, Oslo Kommune. Byantikvaren. Tvedt, K.A. (Red.) Oslo byleksikon. 4. utgave. Kunnskapsforlaget 21

26 11. VEDLEGG STRUKTURLISTE Struktur Struktur Form i Bunn i Sider i Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet nr. flate profil profil 101 Kokegrop Rund 110 Leire gråbrun Varmepåvirket stein 102 Steinansamling Rund Leire brungrå 103 Avskrevet Ja 104 Steinansamling Ujevn Leire brungrå 105 Kokegrop Oval Leire gråbrun Varmepåvirket stein 106 Avskrevet Ja 107 Avskrevet Ja 108 Kokegrop Rund 70 Leire mørk brun Varmepåvirket stein 109 Kokegrop Rund Leire gråbrun Varmepåvirket stein 110 Kokegrop Oval Leire gråbrun Varmepåvirket stein 111 Kokegrop Rund 90 Leire gråbrun Varmepåvirket stein 112 Avskrevet Ja 113 Steinansamling Ujevn Leire gråbrun 114 Kokegrop Oval Leire gråbrun Varmepåvirket stein 115 Kokegrop Rund 70 Leire mørk grå Varmepåvirket stein 116 Kokegrop Oval Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 117 Kokegrop Oval Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 22

27 Struktur Struktur Form i Bunn i Sider i Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet nr. flate profil profil 118 Kokegrop Rund 80 Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 119 Nedgravning Oval Leire mørk grå Kull 120 Nedgravning Ujevn 80 Sand Leire brungrå 121 Kokegrop Rund Flat Ujevn Leire Sand gråbrun Varmepåvirket stein Trekull Ja 122 Kokegrop Rund Ujevn Ujevn Humus Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull Ja 123 Kokegrop Ujevn Ujevn Ujevn Leire mørk brun Varmepåvirket stein Ja 124 Kokegrop Rund 100 Leire gråsort Trekull Varmepåvirket stein 125 Kokegrop Oval Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 126 Kokegrop Ujevn Ujevn Ujevn Leire Kullag mørk brun Varmepåvirket stein Ja 127 Kokegrop Rund Flat Sand Grus Leire 128 Kokegrop Rund Flat Leire Sand Grus mørkegrå mørkegrå Trekull Brent leire Varmepåvirket stein Varmepåvirket stein Brent leire 129 Avskrevet Ja 130 Kokegrop Oval Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 131 Kokegrop Rund Flat Skrå Leire Sand Humus gråbrun Varmepåvirket stein Trekull 132 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein Ja Ja Ja 23

28 Struktur Struktur Form i Bunn i Sider i Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet nr. flate profil profil 133 Kokegrop Rund 90 Leire mørk brun Varmepåvirket stein 134 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein 135 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein 136 Kokegrop Oval Leire mørk brun Varmepåvirket stein 137 Kokegrop Rund Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 138 Avskrevet 139 Steinansamling Ujevn Leire brungrå 140 Kokegrop Rund Avrun det Skrå Leire mørk grå Varmepåvirket stein Trekull 141 Kokegrop Rund Flat Skrå Leire mørk brun Trekull Brent leire Varmepåvirket stein 142 Kokegrop Rund 70 Leire mørk grå Varmepåvirket stein Trekull 143 Kokegrop Rund 70 Leire mørk grå Trekull Varmepåvirket stein 144 Kokegrop Rund Flat Skrå Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull Keramikk 145 Kokegrop Rund Leire mørk grå Trekull Varmepåvirket stein 146 Kokegrop Rektangul Flat Skrå Leire mørk brun Trekull ær Humus Varmepåvirket stein 147 Kokegrop Rund Flat Avrund Humus Mørk brun Trekull et Silt Varmepåvirket stein Leire 148 Kokegrop Oval Leire mørk grå Varmepåvirket stein Ja Ja Ja Ja Ja 24

29 Struktur Struktur Form i Bunn i Sider i Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet nr. flate profil profil 149 Kokegrop Rund Leire mørk grå Varmepåvirket stein 150 Kokegrop Ujevn Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 151 Kokegrop Rund 90 Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 152 Kokegrop Rund 40 Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 153 Kokegrop Ujevn Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 154 Kokegrop Ujevn Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 155 Kokegrop Rund Ujevn Skrå Leire Sand Grus mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 156 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein 157 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein 158 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein 159 Kokegrop Rund 50 Leire mørk brun Varmepåvirket stein 160 Kokegrop Rund Leire mørk brun Varmepåvirket stein 161 Avskrevet Ja 162 Steinansamling Ujevn Leire brungrå 163 Kokegrop Ujevn Flat Skrå Leire mørk brun Trekull Ja Varmepåvirket stein 164 Kokegrop Rund Ujevn Skrå Leire mørk brun Trekull Ja Sand Grus Varmepåvirket stein 165 Steinansamling Ujevn Leire brungrå False Ja 25

30 Struktur Struktur Form i Bunn i Sider i Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet nr. flate profil profil 166 Steinansamling Ujevn Leire brungrå 167 Steinansamling Ujevn Leire gråbrun 168 Steinansamling Ujevn Ujevn Ujevn 10 Sand Grus Leire mørk brun Trekull Varmepåvirket stein 169 Steinansamling Ujevn Ujevn Leire Silt gråbrun Ja 170 Steinansamling Ujevn Humus mørk brun Silt Leire 171 Nedgravning Ujevn Leire mørk grå 172 Nedgravning Rund Leire mørk grå Kull 173 Kokegrop Ujevn Leire mørk brun Varmepåvirket stein Trekull 174 Nedgravning Oval Leire mørk grå 175 Nedgravning Rund Ujevn Ujevn Humus mørk grå Leire 176 Nedgravning Ujevn Leire mørk grå 177 Nedgravning Ujevn Leire mørk grå Kull 178 Steinansamling Ujevn Leire brungrå 179 Steinansamling Rund Leire mørk grå 180 Steinansamling Ujevn Leire mørk grå 181 Avskrevet 182 Avskrevet 183 Steinansamling Ujevn Leire mørk brun 184 Nedgravning Oval Ujevn Skrå Leire Humus mørk grå Trekull Ja Ja Ja 26

31 Struktur Struktur nr. 185 Avskrevet 186 Avskrevet Form i flate Bunn i profil Sider i profil Bredde Lengde Diameter Dybde Fyll Farge Observasjoner Snittet 187 Nedgravning Ujevn Leire mørkegrå 188 Nedgravning Ujevn Leire mørk grå 27

32 11.2. FUNN OG PRØVER Tilveksttekst C58256/1-17 Boplassfunn fra førromersk jernalder/romertid fra HOVIN SØNDRE (122/1), OSLO K., OSLO. Arkeologisk utgravning av kokegroper, dyrkningslag, nedgravninger og steinsamlinger utført av KHM i perioden 2. til 22. mail 2012 i forbindelse med nybygging av ny kunstgressbane på Valle Hovin. Den arkeologiske registreringen ble utført av Byantikvaren i Oslo i 2010 (Thorkildsen, S. 2010). Lokaliteten lå direkte nord for øvningsbanene på Valle Hovin. Vest for lokaliteten ligger det en gang- og sykkelsti, samt blokkbebyggelse og St. Jørgens vei. Lokaliteten avgrenses i nord av gang- og sykkelveien, og i øst av en rekke med trær. Ved utgravning ble lokaliteten åpnet ved maskinell flateavdekking og omfattet 3 mål. Samlet fremkom 51 kokegroper, 15 steinsamlinger, 11 nedgravninger samt flere mulige stolpehull og ett mulig dyrkningslag. Sammenlagt ble det snittet 19 strukturer og det ble avskrevet 11 strukturer etter nærmere undersøkelser eller snitting. 15 kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 11 prøver er C14 datert ved Ångströmlaboratioriet ved Uppsala Universitet, Sverige. Alle prøver er tatt fra profil etter snitting. 1) Ett bukskår fra et kar av keramikk (Bøe 1931). Fint magret med glimmer. Mørk gråsort innside, med meget grunne, smale spor etter tilvirkning. Yttersiden er dekorert med negleavtrykk, av disse finnes to fullstendige, samt at man kan ane en rad med tre avtrykk over og en rad under med to avtrykk. Det er også merker etter tilvirkerens negler, og man kan se at høyre hånds peke- og tommelfinger er brukt. Stl: 4,0 cm. Stb: 2,6 cm. Stt: 0,8 cm. Vekt: 7 g. Datering: e.kr. Funnet i kokegrop S144. Kullprøver 2) Fra kokegrop S121. Vekt: 8,0 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1919±30 BP, calad (Ua-45570). 3) Fra kokegrop S122. Vekt: 15,7 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1979±30 BP, 50 calbc-80 calad (Ua-45576). 4) Fra kokegrop S122. Vekt: 28,0 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. 5) Fra kokegrop S123. Vekt: 2,3 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1885±30 BP, calad (Ua-45577). 6) Fra kokegrop S126. Vekt: 5,9 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2030±30 BP, 160 calbc calbc og 120 calbc- 60 calad (Ua-45578). 7) Fra kokegrop S131. Vekt: 1,6 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1977±31 BP, 50 calbc - 90 cal AD (Ua-45569). 8) Fra kokegrop S104. Vekt: 1,7 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2010±30 BP, 100 calbc-70 calad (Ua-45571). 9) Fra kokegrop S141. Vekt: 3,9 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1999±30 BP, 60 calbc-80 calad (Ua-45572). 10) Fra kokegrop S144. Vekt: 9,1 g. 25 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. 11) Fra kokegrop S144. Vekt: 13,4 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2029±30 BP, 160 calbc- 130 calbc og 120 calbc - 28

33 60 calad (Ua-45573). 12) Fra kokegrop S146. Vekt: 3,8 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2035±30 BP, 160 calbc- 130 calbc og 120 calbc - 50 calad (Ua-45575). 13) Fra kokegrop S146. Vekt: 17,5 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. 14) Fra kokegrop S147. Vekt: 8,5 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1905±30 BP, 20 calad- 180 calad og 190 calad calad (Ua-45574). 15) Fra kokegrop S164. Vekt: 3,3 g. 40 biter er vedartsbestemt, alle til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1910±30 BP, 20 calad -180 calad og 190 calad calad (Ua-45579). 16) Fra dyrkningslag. Vekt: 0,1 g. 5 biter er vedartsbestemt, av disse var 4 bjørk, og en furu. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2133±30 BP, 340 calbc -300 calbc og 210 cal BC -50 calbc (Ua-45568). Makroprøve 17) Fra dyrkningslag. Vekt: 0,7 g. Det ble ikke funnet makrofossiler ved analyse. Prøven er ikke magasinert. Orienteringsoppgave: Lokaliteten lå direkte nord for øvningsbanene på Valle Hovin. Vest for lokaliteten ligger det en gang- og sykkelsti, samt blokkbebyggelse og St. Jørgens vei. Lokaliteten avgrenses i nord av gang- og sykkelveien, og i øst av en rekke med trær. Kartreferanse: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 33, N: , Ø: LokalitetsID: Litteratur: Bøe, J. 1931: Jernalderens keramikk i Norge. Bergens Museum Skrifter; 14. Russ, H Rapport fra arkeologisk utgravning. Hovin 122/1, Oslo kommune. KHMs arkiv. Thorkildsen, S Rapport, Arkeologisk registrering. Valle Hovin, 122/1, Oslo Kommune. Byantikvaren. 29

34 11.3 PRØVER Liste over kullprøver Cnr. Unr S.nr Funnr. i Gjenstand Materiale Bjørk Furu Datert Vekt i. felt gram C S121 KP2 prøve, kull kull 40 x 8,0 C S122 KP11 prøve, kull kull 40 x 15,7 C S122 KP10 prøve, kull kull 40 28,0 C S123 KP12 prøve, kull kull 40 x 2,3 C S126 KP13 prøve, kull kull 40 x 5,9 C S131 KP1 prøve, kull kull 40 x 1,6 C S140 KP3 prøve, kull kull 40 x 1,7 C S141 KP4 prøve, kull kull 40 x 3,9 C S144 KP5 prøve, kull kull 25 9,1 C S144 KP6 prøve, kull kull 40 x 13,4 C S146 KP9 prøve, kull kull 40 x 3,8 C S146 KP8 prøve, kull kull 40 17,5 C S147 KP7 prøve, kull kull 40 x 8,5 C S164 KP14 prøve, kull kull 40 x 3,3 C S164 MP1 prøve, kull kull 4 1 x 0,1 Liste over naturvitenskapelige prøver C-nr. Unr. S.nr Funnr. i felt Gjenstand Materiale Beskrivelse Vekt i gram C Dyrkningslag MP1 prøve, makro makrofossil Det ble ikke funnet makrofossiler ved analyse. Fra dyrkningslagsprofil, cm dypt. 0, FOTOLISTE. Fotoliste, Cf34539 Filmnr_Negativnr Motivbeskrivelse Navn Opptaksdato Retning_Sett_Mot Cf34539_001.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene N Cf34539_002.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene NØ Cf34539_004.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene NØ Cf34539_006.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene NØ Cf34539_007.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Russ, Helene Ø Cf34539_008.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Bildet viser Valhall. Russ, Helene SØ Cf34539_009.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Bildet viser byantikarens gamle sjakter som fortsatt synes tydelig i terrenget. Russ, Helene Cf34539_010.JPG Oversiktsbilde. Lokalitet før utgravning. Bildet viser byantikarens gamle sjakter som fortsatt synes tydelig i terrenget. Russ, Helene NØ 30

35 Cf34539_015.JPG S105, kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_017.JPG S106, avskrevet. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_019.JPG S107, avskrevet. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_024.JPG S101, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_026.JPG S109, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_028.JPG S110, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_030.JPG S111, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_031.JPG S110 og S111, kokegroper i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_033.JPG S108, kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_035.JPG S102, kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_038.JPG S103, Avskrevet. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_042.JPG S104, steinsamling. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_044.JPG S113, steinsamling. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_046.JPG S115, kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_048.JPG S131, kokegrop i plan. Fimreite, Katrine S Cf34539_050.JPG Arbeidsbilde. Avdekking med gravemaskin. Hegdal, Håvard N Cf34539_051.JPG Oversiktsbilde. Hegdal, Håvard NV Cf34539_053.JPG Oversiktsbilde. Rad med kokegroper Hegdal, Håvard NV Cf34539_055.JPG Oversiktsbilde. Rad med kokegroper Hegdal, Håvard NV Cf34539_057.JPG Oversiktsbilde. Rad med kokegroper Hegdal, Håvard NV Cf34539_058.JPG Oversiktsbilde.kokegropfelt. Hegdal, Håvard NV Cf34539_061.JPG Profil 1. Hegdal, Håvard SSØ Cf34539_062.JPG Profil 1. Hegdal, Håvard SSØ Cf34539_064.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_065.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_069.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard NØ Cf34539_071.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard SV Cf34539_072.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard SV Cf34539_075.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard Sv Cf34539_077.JPG Feltet under avdekking. Hegdal, Håvard SSV Cf34539_079.JPG S121. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_082.JPG S122. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_084.JPG S123. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_086.JPG S126. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_088.JPG S131. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_092.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard NØ Cf34539_094.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard NØ Cf34539_095.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard Ø Cf34539_097.JPG S161. Avskrevet, naturlig fyllskifte. Hegdal, Håvard NØ Cf34539_099.JPG S184. Udefinert nedgravning i plan.. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_102.JPG S175. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_105.JPG S163. Kokegrop i profil. Russ, Helene SV Cf34539_107.JPG S163. Kokegrop i profil. Russ, Helene NØ Cf34539_109.JPG Arbeidsbilde. Katrine Fimreite graver kokegrop. Russ, Helene Cf34539_110.JPG Arbeidsbilde. Håvard Hegdal renser. Russ, Helene Cf34539_112.JPG Oversiktsbilde av feltet. Russ, Helene NNØ Cf34539_113.JPG Oversiktsbilde av feltet. Russ, Helene NNØ Cf34539_114.JPG Oversiktsbilde av feltet. Russ, Helene NNØ Cf34539_116.JPG Oversiktsbilde av feltet. Russ, Helene NNØ Cf34539_118.JPG Oversiktsbilde av feltet. Russ, Helene NNØ Cf34539_121.JPG S175. Udefinert nedgravning i profil. Hegdal, Håvard Sø Cf34539_123.JPG S184. Udefinert nedgravning i profil. Hegdal, Håvard SØ 31

36 Cf34539_125.JPG S169. Steinsamling i profil. Russ, Helene NØ Cf34539_127.JPG S168. Steinsamling i plan. Russ, Helene Cf34539_129.JPG S121. Kokegrop i plan. Fimreite, Katrine Ø Cf34539_132.JPG Oversiktsbilde. Kokegroper på rekke. Hegdal, Håvard Sv Cf34539_133.JPG Oversiktsbilde. Kokegroper på rekke. Hegdal, Håvard NØ Cf34539_134.JPG Oversiktsbilde. Kokegroper på rekke. Hegdal, Håvard NØ Cf34539_135.JPG Oversiktsbilde. Kokegroper på rekke. Hegdal, Håvard NV Cf34539_136.JPG Oversiktsbilde. Kokegroper på rekke. Hegdal, Håvard NV Cf34539_138.JPG S140 og S141, kokegroper i plan. Hegdal, Håvard NV Cf34539_140.JPG S140. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_142.JPG S141. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_144.JPG S164. Kokegrop i plan. Fimreite, Katrine S Cf34539_148.JPG S168. Steinsamling i profil. Russ, Helene N Cf34539_150.JPG S164. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine S Cf34539_153.JPG S140. Kokegrop i profil. Hegdal, Håvard NV Cf34539_155.JPG S141. Kokegrop i profil. Hegdal, Håvard NV Cf34539_156.JPG S147. Kokegrop i plan. Russ, Helene VSV Cf34539_158.JPG S147. Kokegrop i plan. Russ, Helene VSV Cf34539_160.JPG S141 og S140. Kokegroper i profil. Hegdal, Håvard NV Cf34539_163.JPG S127. Kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_165.JPG S128. Kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_168.JPG S127 og S128. Kokegroper i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_170.JPG Oversiktsfoto. S125, S127 og S128. Kokegroper i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_174.JPG Detalj. S144 kokegrop med kull in situ. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_175.JPG S144. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard NV Cf34539_177.JPG S128. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_179.JPG S144. Kokegrop i plan. Hegdal, Håvard NV Cf34539_181.JPG S147. Kokegrop i profil. Russ, Helene VSV Cf34539_182.JPG S147. Kokegrop i profil. Russ, Helene VSV Cf34539_183.JPG S147. Kokegrop i profil. Russ, Helene VSV Cf34539_185.JPG S147. Kokegrop i profil. Russ, Helene VSV Cf34539_189.JPG S129. Avskrevet Russ, Helene SV Cf34539_191.JPG S127. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_192.JPG S127 og S128. Kokegroper i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_193.JPG S127 og S128. Overgang mellom kokegroper i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_195.JPG S144. Kokegrop i profil. Hegdal, Håvard SØ Cf34539_196.JPG S129. Avskrevet. Russ, Helene SV Cf34539_198.JPG S107. Avskrevet. Russ, Helene SV Cf34539_200.JPG S107. Avskrevet. Russ, Helene SV Cf34539_202.JPG S146. Kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_204.JPG S146. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_205.JPG S146. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine SØ Cf34539_207.JPG S122. Kokegrop med detalj av kull in situ. Hegdal, Håvard S Cf34539_210.JPG S155. Kokegrop i plan. Fimreite, Katrine SV Cf34539_213.JPG S122, S123 og S124, kokegroper i profil. Hegdal, Håvard S Cf34539_215.JPG S122. Kokegrop i profil. Hegdal, Håvard S Cf34539_217.JPG S123. Kokegrop i profil. Hegdal, Håvard S Cf34539_219.JPG S126. Kokegrop i profil. Hegdal, Håvard S Cf34539_221.JPG S122 og S123. Skjæring mellom strukturene i detalj. Hegdal, Håvard S Cf34539_222.JPG S123 og S126. Skjæring mellom strukturene i detalj. Hegdal, Håvard S Cf34539_225.JPG S155. Kokegrop i profil. Fimreite, Katrine SV 32

37 11.6. ANALYSER 1. Vedart S. nr Kontekst Prøvenr. Prøvemateriale Betula/ bjørk Pinus/ furu 121 Kokegrop KP2 Kull Kokegrop KP11 Kull Kokegrop KP10 Kull Kokegrop KP12 Kull Kokegrop KP13 Kull Kokegrop KP1 Kull Kokegrop KP3 Kull Kokegrop KP4 Kull Kokegrop KP5 Kull Kokegrop KP6 Kull Kokegrop KP9 Kull Kokegrop KP8 Kull Kokegrop KP7 Kull Kokegrop KP14 Kull 40 Profil 1 Dyrkningslag MP1 Kull

38 2. C14 dateringer 34

39 35

40 36

41 37

42 38

43 39

44 40

45 41

46 42

47 43

48 44

49 45

50 46

51 47

52 48

53 11.7. KART 1. Kart 4. Oversiktskart over feltets plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR SAS. Produsert MS 49

54 2. Kart 5. Oversiktskart over feltets plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR SAS. Produsert MS 50

55 122/1. Oslo 11/ Kart 6. Oversiktskart over feltets plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR SAS. Produsert MS 51