4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI

Transkript

1 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI EMNEOVERSIKT 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 321 Emner merket med * undervises annen hvert år. Emner på 1000-nivå kan ikke inngå i mastergraden. Emner på 2000-nivå kan bare inngå i mastergraden i begrenset omfang. Kode Tittel Sp Semester KJ1000 Generell kjemi 15 Høst KJ1020 Organisk kjemi 15 Vår KJ1030 Uorganisk kjemi 15 Høst KJ1040 Fysikalsk kjemi I 15 Høst KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi 7,5 Vår KJ2031 Videregående uorganisk kjemi 7,5 Høst KJ2041 Fysikalsk kjemi II 7,5 Vår KJ2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 15 Vår KJ2050 Grunnkurs i analytisk kjemi 7,5 Vår KJ2051 Videregående analytisk kjemi I 7,5 Høst KJ2053 Kromatografi, (Analytisk kjemi VK II) 7,5 Vår KJ2070 Naturmiljøkjemi 15 Vår KJ2090 Kjemi fagdidaktikk 7,5 Høst KJ2091 Lærerutdanningsprosjekt i kjemi 7,5 Høst KJ3021 Kjernemagnetisk resonanspektroskopi 7,5 Høst KJ3055 Analytisk atomspektrometri 7,5 Vår KJ3058 Analytisk kjemiske separasjonstekniker 7,5 Høst KJ3065* Enzymkjemi 7,5 Vår KJ3071 Anvendt geokjemi 7,5 Høst KJ3091 Spesialpensum til hovedfag 7,5 H eller V RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde 7,5 Vår RFEL3070 Forskningsseminar i forurensningsfag 7,5 H og V RFEL3093 Episoder i naturvitenskapenes historie 7,5 Høst Aktuelle emner fra sivilingenørstudiet: Kode Tittel Sp Semester TBT 4100 Biokjemi grunnkurs 7,5 Høst TBT 4105 Biokjemi videregående kurs 7,5 Vår TBT 4110 Mikrobiologi 7,5 Vår TBT 4120 Næringsmiddelkjemi, grunnlag 7,5 Vår TBT 4125 Næringsmiddelkjemi 7,5 Vår TBT 4130 Miljøbioteknologi 7,5 Vår TBT 4135 Biopolymerkjemi 7,5 Høst TBT 4140 Biokjemiteknikk 7,5 Høst TBT 4145 Molekylærgenetikk 7,5 Høst TKJ 4110 Organisk kjemi, VK 7,5 Vår TKJ 4125 Naturstoffkjemi 7,5 Høst

2 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI TKJ 4130 Organisk syntese, laboratorium 7,5 Vår TKJ 4135 Organisk syntese, videregående kurs 7,5 Vår TKJ 4145 Industriell organisk kjemi, prosjektarbeid 7,5 Vår TKJ 4166 Kjemisk bindingsteori og spektroskopi 7,5 Vår TKJ 4170 Kvantekjemi, VK 7,5 Høst TKJ 4175 Kjemometri, GK 7,5 Vår TKJ 4180 Fysikalsk organisk kjemi 7,5 Høst TKJ 4185 Kjemisk instrumentering og måleteknikk 7,5 Høst TKJ 4195 Kjemometri VK 7,5 Vår TKJ 4200 Irreversivbel termodynamikk 7,5 Høst TKJ 4205 Beregningskjemi 7,5 Høst TMT 4140 Anvendt termodynamikk 7,5 Vår TMT 4145 Keramisk materialvitenskap 7,5 Høst TMT 4150 Ildfaste materialer 7,5 Vår TMT 4155 Heterogene likevekter og fasediagram 7,5 Høst Aktuelle emner fra PhD-studiet: Kode Tittel Sp Semester KJ 8021 Stereokjemi og syntese av kirale stoffer 7,5 Høst KJ 8026 Biokatalyse i organisk kjemi 7,5 Høst KJ 8052 Elektro. kjemi industri- og miljøovervåking 7,5 Høst KJ 8056 Kjemiske og biologiske sensorer 7,5 Høst KJ 8070 Videregående akvatisk kjemi 15 Høst

3 4.6.2 EMNEBESKRIVELSER NB! 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 323 I de emner som har laboratoriekurs, må disse være godkjent før en kan få adgang til avsluttende eksamen. Emnebeskrivelsene for RFEL 1001, RFEL 3070 og RFEL 3093 finnes under beskrivelsene av fellesemner. Emnebeskrivelsene for sivilingeniør- og PhDemner finnes i studiehåndbøkene for henholdvis sivilingeniør- og PhD-studiet. KJ1000 Generell kjemi General Chemistry Faglærer: Professor Thorleif Anthonsen, Professor Torbjørn Ljones Koordinator: Professor Thorleif Anthonsen Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ100: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjente øvinger, Godkjent semesterprøve Anbefalte forkunnskaper: Fordypning i kjemi og matematikk fra videregående skole. Læringsmål: Kurset har en tosidig målsetting. Ett mål er å tilføre studentene et grunnlag av faktiske kunnskaper som skal danne en platform for videre studier i kjemi eller biologi. Det andre målet er å skape forståelse for kjemiens betydning for menneskenes liv og helse og for utviklingen av et moderne samfunn, og skape balanserte holdninger til kjemifaget. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i kjemiens begreps- og modell-apparat generelt: atomenes, molekylenes og de krystallinske stoffenes oppbygning (elektronkonfigurasjoner og bindingsteori): det periodiske system for grunnstoffene: støkiometri, kjemiske formler og reaksjonslikninger: gassenes og væskenes (oppløsningenes) egenskaper: kjemisk likevektslære: generelt, syrer og baser og tungt oppløselige forbindelser: grunnleggende kjemisk termodynamikk (termokjemi og fri energi): elektrokjemi (elektrolytter, reduksjon og oksidasjon, elektrokjemiske celler og elektrolyse), grunnleggende organisk kjemi, syntetiske og naturlige organiske polymerer og grunnleggende kjemisk kinetikk. Kursmateriell: Raymond Chang: General Chemistry, 4. ed Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (4 timer per uke), øvinger (2 timer per uke), laboratoriearbeid (ca. 7 timer per uke). 6 av 10 øvinger kreves godkjent. Laboratoriekurset er på totalt ca. 60 timer. I løpet av semesteret blir det avholdt en skriftlig prøve på 2 timer som vil telle 20% av endelig karakter. Avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer, teller 80% av endelig karakter. Resulatet av delvurderingene angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med boksatvkarakter. NB! Laboratoriekurset i KJ1000 er forkunnskapskrav for opptak til flere emner. Det er derfor å anbefale at laboratoriekurset blir fullført selv om andre deler av kurset ikke blir godkjent/fullført. Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 20/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 80/100

4 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI KJ1020 Organisk kjemi Organic Chemistry Faglærer: Førsteamanuensis Vassilia Partali Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ120: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjente øvinger Anbefalte forkunnskaper: Det forutsettes at studentene har kunnskaper i generell kjemi tilsvarende KJ1000. Forkunnskapskrav: Godkjent laboratoriekurset i KJ1000 Generell kjemi. Læringsmål: Emnet gir en innføring i organisk kjemi. Formålet er å gi innsikt i grunnlegende prinsipper i organisk kjemi. Laboratoriekurset skal belyse det teoretiske pensum og gi en innføring i praktisk laboratoriearbeid.studentene får også noe trening i bruk av biblioteket og i kjemisk litteratur søking. Faglig innhold: I forelesningene gis en oversikt over de viktigste klasser av organiske forbindelser, deres typiske egenskaper, fremstillingsmåter og isomeriforhold. Videre gis et grunnlag i stereokjemi, reaksjonsmekanismer og bindingsforhold. Det gis også en innføring i elementær anvendt spektroskopi, NMR, UV/VIS, IR og MS. De viktigste typer naturstoffer og syntetiske og naturlige makromolekyler vil også bli omtalt. I laboratoriekurset læres grunnleggende teknikker (ekstraksjon, omkrystallisering, destillasjon, kromatografi). Det blir også utført noen synteser i mikro- og makroskala. Kursmateriell: T.W. Graham Solomoms Graig Fryhle, "Organic chemistry", 8. ed. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (4 timer per uke), øvinger (2 timer per uke), og laboratoriearbeid (ca. 7 timer per uke). Kollokvier/gruppeøvinger er obligatoriske. 75% av øvingene skal være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende eksamen. Laboratoriekurset er på totalt 100 timer. Laboratorieøvinger skal godkjennes før adgang til eksamen. I løpet av semesteret avholdes en semesterprøve på 2 timer. Semesterprøven vil telle 20% av den endelige karakteren. Studenter som ikke deltar på semesterprøven, må besvares en ekstra oppgave på avsluttende eksamen.avsluttende eksamen på 4 timer, teller 80% av endelig karakter. Resultatet av hver enkelt del angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 20/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 80/100 KJ1030 Uorganisk kjemi Inorganic Chemistry Faglærer: Førsteamanuensis Astrid Lund Ramstad Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ130: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjente øvinger Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på MNKKJ100/KJ1000. Forkunnskapskrav: Godkjent laboratoriekurs i MNKKJ100/KJ1000. Læringsmål: Emnet tar sikte på å utdype studentenes grunnleggende forståelse av definisjoner, metoder og stoffkjemi i uorganisk kjemi. Faglig innhold: Emnet består av følgende tema: elektronstruktur av atomer, elektronets bølge-og partikkelegenskaper, atomorbitaler, det periodiske system, ionisasjonsenergi, elektronaffinitet, atom- og ioneradier, elektronegativitet, koordinasjonstall, valensoksydasjonstilstand. Kovalente molekyler, bindingsbeskrivelser. Den faste fasen, ioniske krystaller, Born-Haber-syklusen, gitterenergi, metallbinding, kompleksioner. Generelle egenskaper i forhold til det periodiske system og stoffkjemi. Krystall- og

5 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 325 ligandfelt-teorier. Laboratoriekurset har til hensikt å gi praktisk kjennskap til uorganiske syntesemetoder og -reaksjoner. Kursmateriell: Geoff Rayner - Canham: Descriptive Inorganic Chemistry. 3. utg. Kompendier tilgjengelige (ikke obligatorisk): David G. Nicholson - Forelesningsnotater, Kompendier vol. I, II og III KJ1000 pensumboka Generell kjemi, av J. E. Brady (Kap. 7, 8, 9 og 10; norsk utg.) er god for en introduksjon til prinsippene bak teoriene for kovalent binding og struktur. I tillegg er KJ1000 pensum fra Chemical Principles, av Zumdahl, meget aktuell som bakgrunnsstoff. Lab.-kompendium: KJ1030 Uorganisk kjemi. (Kjøpes på KJ1030-utleveringsrommet E2-146.; G. Svare el. K. Tanem). Lab.-bok: Kvalitativ Uorganisk Analyse? E. Wang Lund (kjøpes fra Tapir). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (4 timer per uke), øvinger (2 timer per uke), og laboratoriearbeid (ca. 7 timer per uke). 75% av øvingene skal være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende eksamen. Laboratoriekurset er på totalt 75 timer. Semesterprøven vil telle 20% av endelig karakter. Avsluttende eksamen på 4 timer, teller 80% av endelig karakter. Studenter som ikke deltar på semesterprøven, må besvare en ekstra oppgave på avsluttende eksamen. Resultatet av hver del angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 20/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 80/100 KJ1040 Fysikalsk kjemi Physical Chemistry Faglærer: Førsteamanuensis Astrid Lund Ramstad, Professor Reidar Edvald Stølevik Koordinator: Professor Reidar Edvald Stølevik Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ140: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjent semesterprøve Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på MNKKJ100/KJ1000. Emnet bygger på matematikkunnskaper svarende til MA0001 og MA0002. Forkunnskapskrav: For å få adgang til laboratoriekurset, må laboratoriekurset i MNKKJ100/KJ1000 være godkjent. Læringsmål: Emnet skal gi et grunnlag for anvendelser av termodynamikk på kjemiske reaksjonslikevekter, faselikevekter, kjemiske blandinger; og en innføring i elektrokjemi og reaksjonskinetikk. Faglig innhold: Emnet omfatter klassisk termodynamikk, spontanitet og likevekt i kjemisk-fysiske systemer, faselikevekter, systemer med variabel sammensetning, ideelle og reelle blandinger, kolligative egenskaper, termodynamikk av elektrokjemiske celler, kinetikk, fenomenologiske likninger og beskrivelse av kjemiske reaksjoner. Kursmateriell: Morten Helbæk: Fysikalsk kjemi, Fagbokforlaget. I tillegg stensiler (av Reidar Stølevik). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (4 timer per uke), regneøvinger (2 timer per uke) og laboratoriearbeid (ca. 5 timer per uke). Laboratoriekurset er på i alt 50 timer. I løpet av semesteret vil det bli avholdt en skriftlig prøve på 2 timer som teller 20% av den endelige karakteren. Avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer, teller 80% av karakteren. Resultatet av hver del angis i prosentpoeng. Vurdering for mappen angis med bokstavkarakter.

6 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 20/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 80/100 KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi Spectroscopic Methods in Organic Chemistry Faglærer: NN Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ222: 7.50 SP, MNKKJ222(v.2): 7.50 SP, MNKKJ221: 6.0 SPKJ2022 og TKJ4115 er identisk. TKJ4115 utgår. Full reduksjon mot TKJ4115. Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave, Praktiske øvinger Anbefalte forkunnskaper: Grunnleggende kunnskaper i organisk kjemi tilsvarende KJ1020 eller TKJ Læringsmål: Strukturoppklaring av organiske molekyler er helt avhengig av spektroskopi. Studentene vil lære å oppklare stukturen til organiske molekyler ved kombinasjon av fire ulike spektroskopiske metoder. Disse metodene brukes også i økende grad til studier av reaksjonsmekanismer og til stukturstudier av biologisk viktige molekyler. Faglig innhold: Ved forelesninger, gruppeøvinger og individuelle hjemmeøvinger gjennomgås prinsippene for ultrafiolett/synlig lysabsorbsjonsspektra, infrarødt spektra, 1H-, 13C-, og 2D kjernemagnetisk resonansspektra og massesepktra. Emnet er spesielt konsentrert om tolkning av spektra for organiske forbindelser. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (2 timer per uke). Frivillige teoretiske øvinger (ca. 2 timer per uke). Obligatoriske praktiske øvinger (ca. 20 timer). Obligatorisk semesteroppgave. Ved ekstraordinær eksamen (utsatt eksamen eller annen ekstraordinær eksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 1/1 KJ2031 Videregående uorganisk kjemi Inorganic Chemistry, Advanced Course Faglærer: Post doktor Karina Mathisen Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ231: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent 75% av øvingsoppgavene Anbefalte forkunnskaper: Undervisningen bygger på KJ1030 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Emnet gir en innføring i videregående uorganisk kjemi med vekt på molekylstruktur og egenskaper til faste stoffer relatert til struktur. Faglig innhold: Undervisningen er felles med TKJ4210. Emnet gir en innføring i symmetri, punktgrupper og bruk av karaktertabeller. Videre behandles innskuddselementer: komplekser, binding, krystall og ligandfelt samt noen organometalliske forbindelser. Ustøkiometri og defektsstrukturer, faseoverganger. Sammenheng mellom bindingsforhold/stuktur og materialenes egenskaper. Kursmateriell: D. F. Shriver and P. W. Atkins: Inorganic Chemistry, 3. ed., Oxford University Press, Stensiler utgis på forelesningene.

7 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 327 Læringsformer og aktiviteter: Øvinger er integret i forelesningene slik at det ikke skilles mellom tradisjonelle forelesnings- og øvingstimer (6 timer per uke). Ved ekstraordinær eksamen (utsatt eksamen eller annen ekstraordinær eksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 100/100 KJ2041 Fysikalsk kjemi II Physical Chemistry II Faglærer: Professor Reidar Edvald Stølevik Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ241: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øvinger Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på KJ1040 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Emnet gir en fordypning i fysikalsk kjemi med vekt på ikke-ideale forhold. Faglig innhold: Emnet er en utvidelse og fortsettelse av stoffet i KJ1040. Følgende vil bl.a. bli undervist: likevekt i ikke-ideelle systemer og kjemisk kinetikk. Kursmateriell: Stensiler av R. Stølevik: 1. AKTIVITET-SYSTEMER: Kjemiske potensialer for real-blandinger. 2. REAL GASS: Fugasitet og avvik fra ideal-gass. 3. ELEKTROLYTTER: Avvik fra ideale forhold. 4. REAL-LØSNINGER: Ikke-elektrolytter, avvik fra ideale forhold. 5. PARTIELLE MOLARE VOLUM: Sammenheng med kjemisk potensial. Regulær blanding. 6. KINETIKK: Analyse av reaksjonsmekanismer. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (2 timer per uke) og øvinger (2 timer per uke). SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 100/100 KJ2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi Physical Methods in Structural Chemistry Faglærer: Professor Kolbjørn Hagen, Førsteamanuensis Astrid Lund Ramstad, Professor Reidar Edvald Stølevik Koordinator: Førsteamanuensis Astrid Lund Ramstad Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ243: 15.0 SP Obl. aktiviteter: 75 % av øvingene godkjent Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på KJ1030 og KJ1040 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Emnet gir studentene en innføring i ulike fysikalske metoder i strukturkjemi. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i ulike fysikalske metoder i strukturkjemi og disse er: IR-, Raman- og mikrobølgespektroskopi, røntgenkrystallografi, fotoelektron-, Møssbauer- og røntgenabsorpsjons-spektroskopi. Metodene blir brukt til bestemmelser av molekylstrukturer og intramolekylære bevegelser. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.

8 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI Læringsformer og aktiviteter: Undervisningen består av forelesninger, øvinger og prosjektarbeid (tilsammen ca. 6 timer per uke). 75% av øvingene skal være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende eksamen. I løpet av semesteret vil det bli avholdt en skriftlig prøve på 2 timer som teller 25% av endelig karkater. Avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer teller 75% av endelig karakter. Studenter som ikke deltar på semesterprøven, må besvare en ekstra oppgave på avsluttende eksamen. Resulatet av hver del angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 25/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 75/100 KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs Analytical Chemistry, Basic Course Faglærer: Førsteamanuensis Florinel Gabriel Banica, Post doktor Øyvind Mikkelsen Koordinator: Post doktor Øyvind Mikkelsen Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ250: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjent gruppearbeid Forkunnskapskrav: KJ1000 eller tilsvarende emne. Læringsmål: Emnet gir en innføring i analytisk kjemi, der grunnleggende aktuelle analysemetoder blir behandlet. Laboratoriekurset skal gi studentene erfaring i kvantitative arbeidsmetoder. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i bl.a. gravimetri, inkludert elektrogravimetri, kromatografi, titrermetoder, kompleksometri og noe potensiometri. Instrumentelle analysemetoder blir bare omtalt i liten grad da disse inngår i senere emner. Det skal utføres en analytisk spesialoppgave, for eksempel en enkel næringsmiddel- eller miljøanalyse. Det vil bli gitt en kort oversikt over moderne analysemetoder med ekskursjoner til aktuelle laboratorier. Kursmateriell: A. Douglas C. Skoog, Donald M. West, F. James Holler, Stanley R. Crouch: Fundamentals of Analytical Chemistry, 8th Ed., B. Suppleringsstoff som gjennomgås på forelesningene og regneøvingene. C. Teori i tilknytning til laboratoriekurset. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (2 timer per uke), øvinger (2 timer per uke),, gruppearbeid (20 timer), laboratoriearbeid (60 timer), og ekskursjon. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer (65%), semesterprøve (25%), og kursrapport (10%). Resultatet angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 25/100 GODKJENT RAPPORT 10/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 65/100 KJ2051 Analytisk kjemi, videregående kurs I Analytical Chemistry, Advanced Course I Faglærer: Førsteamanuensis Florinel Gabriel Banica, Post doktor Øyvind Mikkelsen Koordinator: Post doktor Øyvind Mikkelsen

9 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 329 Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ251: 6.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjent gruppearbeid Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på grunnkurset i analytisk kjemi, KJ2050. Læringsmål: Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder, der det legges hovedvekt på viktige instrumentelle metoder til bestemmelse av uorganiske komponenter (som tungmetaller og anioner). Faglig innhold: Emnet behandler bl.a. spektrofotometri, atomabsorpsjonsspektrometri, potensiometri med ioneselektive elektroder og andre elektroanalytiske metoder som potensiometrisk stripping analyse og stripoing voltammetri. Det skal utføres en analytisk spesialoppgave med bruk av moderne utstyr, for eksempel en miljøanalyse. Det vil bli arrangert ekskursjoner til aktuelle analysestasjoner eller laboratorier. Kursmateriell: A. Douglas A. Skoog, Donald M. West, F. James Holler, Stanley R. Crouch: Fundamentals of Analytical Chemistry, 8th Ed., B. Suppleringsstoff som gjennomgås på forelesningene og regneøvingene. C. Teori i tilknytning til laboratoriekurset. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (2 timer per uke), øvinger (2 timer per uke),, gruppearbeid (20 timer), laboratoriearbeid (60 timer), og ekskursjon. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer (65%), semesterprøve (25%), og kursrapport (10%). Resultatet angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Vurderingsform: Mappeevaluering SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 25/100 GODKJENT RAPPORT 10/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 65/100 KJ2053 Kromatografi (Videregående analytisk kjemi II) Chromatography Faglærer: Professor Anne Fiksdahl, Førsteamanuensis Rudolf Schmid Koordinator: Professor Anne Fiksdahl Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ253: 7.50 SPKJ2053 er identisk med TKJ4105. TKJ4105 utgår. Full reduksjon mot TKJ4105. Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs, Godkjente øvinger/semesterprøver Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ/1020/TKJ4100 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Emnet tar sikte på å gi en grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av kromatografi. Studenten skal settes i stand til å planlegge egnede kromatografiske analysemetoder for ulike formål. Videre vil studenten gjennom laboratorieoppgavene lære realistisk anvendelse av de viktigste kromatografiske metodene på relevante analyse problemstillinger. Faglig innhold: Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kromatografiske separasjonsprinsipper og metoder. Grunnleggende teori anvendt på adsorpsjons- og fordelingskromatografi blir omtalt. Følgende teknikker behandles: Tynnsjiktkromatografi (TLC), kolonnekromatografi (inkl. HPLC), gasskromatografi (GC), ionebytter-, eksklusjons-, og superkritisk fluid kromatografi (SFC). Koblede kromatografi-spektroskopimetoder (GC-MS o.a.), prøveopparbeidelse, (fastfase ekstraksjon, SPE) og metoder for chirale separasjoner blir også gjennomgått. Kursmateriell: T. Greibrokk, J. Karlsen og K.E. Rasmussen: Kromatografi, 3. utg., Universitetsforlaget, Oslo, 1998 (ISBN ).

10 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (3 timer per uke) og laboratorieøvinger (4 timer per uke). I løpet av kurset avholdes det 2 skriftlige semesterprøver (2 timer) og 2 prosjektoppgaver, hvorav 3 av disse delene må være godkjent for å få adgang til eksamen. Alle laboratorierapporter skal godkjennes for adgang til eksamen. Ved ekstraordinær eksamen (utsatt eksamen eller annen ekstraordinær eksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 1/1 KJ2070 Naturmiljøkjemi Environmental Chemistry Faglærer: Førsteamanuensis Trond Peder Flaten Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ270: 15.0 SP, K7: 12.0 SP, K70A: 15.0 SP, K70: 9.0 SP, K71: 6.0 SP, K270: 15.0 SP, MNKAK202: 4.0 SP, AK2002: 4.0 SP, BI2061: 4.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent laboratoriekurs Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger delvis på kunnskaper svarende til KJ1020, KJ1030 og KJ1040. Forkunnskapskrav: KJ1000 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Studenten skal få inngående kunnskap om kjemiske prosesser i naturmiljøet og kunne bruke denne kunnskapen innenfor forskning og miljøovervåkning, blant annet til bruk innenfor miljøforvaltning. Faglig innhold: Emnet omfatter bl.a.: Grunnleggende trekk ved den kjemiske oppbygning av naturen. Viktige kjemiske prosesser i luft, vann og jord. Naturlige geokjemiske og biogeokjemiske kretsløp. Effekter av menneskelig virksomhet på naturmiljøet fra et kjemisk synspunkt, særlig i forbindelse med forurensende prosesser. Spredning og omdanning av forurensninger i naturmiljøet. Kursmateriell: S.E. Manahan: Environmental Chemistry, 8. utgave, kap. 1, kap og kap. 18. Kompendium: Tilleggspensum - KJ 2070, hele heftet. Hefte for laboratoriekurs. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (4 timer per uke), øvinger (2 timer per uke), og laboratoriearbeid (70 timer). Laboratorekurset blir undervist konsentrert over 2 uker. Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår semesterprøve (25%) og avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer (75%). Resultatet av hver del angis med prosentpoeng. Vurdering for hele emnet angis med bokstavkarakter. Vurderingsform: Mappeevaluering SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 75/100 SEMESTERPRØVE 2.0 Timer 25/100 KJ2090 Kjemididaktikk - Kjemiformidling Chemistry Education - Chemisty Dissemenation Faglærer: Førsteamanuensis Lise Kvittingen Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ290: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave, Godkjent laboratoriekurs Forkunnskapskrav: KJ1000, KJ1020, KJ sp kjemiemner, eller tilsvarende emner.

11 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 331 Læringsmål: Emnet skal gi et utvidet og reflektert pespektiv på kjemifaget, og gjøre studenten bedre i stand til å formidle faget. Faglig innhold: Emnet omfatter følgende tema: - Formidling og oppfatning av kjemi (skole, universitet, media). - Trekk fra den historiske utvikling i faget. - Kjemifagets eksperimentelle karakter. Emnet regnes som realfag og kan inngå i hovedprofilen i bachelorgraden i kjemi, men da kan studenten ikke delta i emnets skolepraksis. Kursmateriell: Pensum blir oppgitt av faglærer. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger med laboratorieeksperimenter integrert (48 timer). Semesteroppgave. SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 100/100 TBT4100 BIOKJEMI GK Biokjemi, grunnkurs Biochemistry, Basic Course Faglærer: Førsteamanuensis Sergey Zotchev Uketimer: Høst: 4F+4Ø+4S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Obl. aktiviteter: Øvinger Læringsmål: Gi en grunnleggende innføring i kjemisk struktur og funksjon av biomolekyler, metabolisme og energiomsetningen i cellen, molekylærgenetikk og biosyntese av protein. Anbefalte forkunnskaper: Basiskunnskaper i generell og organisk kjemi. På grunn av plassbegrensning kan emnet bare tas etter avtale med instituttet. Faglig innhold: Karbohydrater, polysakkarider. Aminosyrer. Proteinenes kjemiske struktur og romlige anordning. Enzymer, kinetikk og virkemåte. Biokjemisk energetikk. Karbohydratmetabolisme. Prinsipper for energiomsetningen i en celle. Biologiske membraner. Biosyntese av karbohydrater og fettsyrer. Fotosyntese. Nukleinsyrer, kjemisk struktur. Replikasjon, transkripsjon og biosyntese av protein. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger. Laboratorieøvinger. Godkjente rapporter. Muntlig høring. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Kursmateriell: L. Stryer, J.M. Berg, J.L. Tymoczko: Biochemistry, 5. ed., W.H. Freeman, Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel D SKRIFTLIG EKSAMEN /1 TBT4105 BIOKJEMI VK Biokjemi, videregående kurs Biochemistry, Advanced Course Faglærer: Professor Gudmund Skjåk-Bræk Uketimer: Vår: 4F+4Ø+4S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Obl. aktiviteter: Øvinger

12 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI Læringsmål: Gi en oversikt over biosyntese, regulering av metabolske prosesser og membranprosesser, og en innføring i molekylær biologi. Anbefalte forkunnskaper: Emne TBT4100 Biokjemi GK. På grunn av plassbegrensning kan emnet bare tas etter avtale med instituttet. Faglig innhold: Biosyntese av triglycerider, fosfoglycerider og isopentenderiverte lipider. Aminosyrer og nukleotidmetabolisme. Regulering av metabolismen: Katabolittrepresjon, regulering med allosteri, kovalent modifiserte enzymer, hormonell regulering, forsterkningskaskade, signal transduksjon, isoenzymer. Manipulering med reguleringsmekanismene. Transkripsjon, replikasjon, gen-kontroll. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger. Laboratorieøvinger. Godkjente rapporter. Muntlig høring. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Kursmateriell: L. Stryer, J.M. Berg, J.L. Tymoczko: Biochemistry, 5. ed., W.H. Freeman, Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel D SKRIFTLIG EKSAMEN /1 KJ2091 Lærerutdanningsprosjekt i kjemi Teacher training/dissemination project in chemistry Faglærer: Førsteamanuensis Lise Kvittingen Undervisning: Høst: 7.50 SP Karakter: Bestått/Ikke bestått Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Emnet KJ1030 eller tilsvarende emne. I 4. eller 6. semester (i vårsemesteret før prosjektemnet tas) er det en fordel, men ingen forutsetning, å velge et videregående emne i kjemi (2000-emne) innenfor den fagretningen i kjemi som kan være aktuell for prosjektoppgaven. Forkunnskapskrav: Emnene KJ1000 og KJ1020 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Emnet skal gi studentene erfaring med prosjektrettet arbeid innenfor kjemifaget relatert til kjemiformidling. Faglig innhold: Emnet er rettet mot studenter innenfor det femårige studieprogrammet for lærerutdanning i realfag. Prosjektoppgavene belyser tema innenfor kjemi med fagdidaktisk vinkling. Kontakt koordinator for emnet eller Institutt for kjemi for valg av tema og prosjektoppgave. Kursmateriell: Informasjon vil bli gitt ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Prosjektarbeid under veiledning, som munner ut i en skriftlig rapport. Kollokvier og laboratoriearbeid kan inngå. Arbeidet kan foregå i grupper. Vurderingsform: Oppgave/Arbeider GODKJENT RAPPORT 50/100 ARBEIDER 50/100

13 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 333 KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi Nuclear Magnetic Resonance Spectroscopy Faglærer: NN Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ321: 7.50 SP, MNKKJ321(v.2): 7.50 SPKJ3021 er identisk med TKJ4120. TKJ4120 utgår. Full reduksjon mot TKJ4120. Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Undervisningen bygger på KJ2022/TKJ4115 eller tilsvarende emner. Læringsmål: Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) har fått en enorm betydning for oppklaring av kompliserte strukturer både innenfor organisk kjemi og biokjemi. Dette skyldes ikke minst utvikling av nye metoder for opptak av spektra. Emnet gir en innføring i avanserte moderne NMR-teknikker og deres praktiske anvendelse. Faglig innhold: Prinsippet for moderne NMR, og anvendelsen av denne metoden innen organisk kjemi vil bli behandlet. NMR-puls vil bli forelest. Multidimensjonal NMRspektroskopi og anvendelsen til statisk og dynamisk strukturbestemmelse vil bli gjennomgått. Utvalgte eksempler fra litteraturen blir gjennomgått og diskutert. Kursmateriell: H. Friebolin: Basic One- and Two-Dimensional NMR Spectroscopy, 3. ed., Wiley -VCH, E. Breitmaier: Structure Elucidation by NMR in Organic Chemistry, Wiley, Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (3 timper per uke) og øvinger (1 uke per uke). Ved ekstraordinær eksamen (utsatt eksamen eller annen ekstraordinær eksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Undervisningen gis på engelsk ved behov. SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 100/100 KJ3055 Analytisk atomspektrometri Analytical Atomic Spectrometry Faglærer: Førsteamanuensis Florinel Gabriel Banica Undervisning: Vår: 7.50 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: MNKKJ355: 6.0 SP, MNKKJ355(v.2): 6.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Kunnskap i Instrumentell analyse tilsvarende KJ2051 Læringsmål: Fordypning i spektrometriske metoder for grunnstoffbestemmelse. Faglig innhold: Kurset forkuserer på de viktigste metodene for bestemmelse av både metalliske og ikke-metalliske grunnstoffer: Atomabsorpsjonspektrometri, atomemisjonsspektrometri, massespektrometri (med spesiell vekt på plasmaeksitasjonsmetoden), X-strålefluorimetri og radiokjemiske metoder. Disse metodene brukes i forskjellige områder som f.eks. kjemisk industri, metallurgi, geologi, materialvitenskap- og teknikk, næringsmiddelkontroll, miljøvern og rettskjemi. Emnet kan inngå som en del av fagopplæringen i PhD-studiet etter godkjenning fra forskningsutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Kursmateriell: 1. Kompendium. 2. Lajunen, L.H.J.: Spectrochemical Analysis by Atomic Absorption and Emission, Royal Society of Chemistry, 1992.

14 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI 3. Vandecasteele, C. Block, C. B.: Modern Methods for Trace Element Determination, Wiley, Chichester, Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (2 timer per uke). I tillegg til de ordinære forelesningene blir det diskusjoner av analysemetoder med utgangspunkt i artikler i fagtidsskrift. Undervisningen gis på engelsk. Vurderingsform: Muntlig MUNTLIG EKSAMEN 100/100 KJ3058 Analytisk kjemiske separasjonsteknikker Analytical Chemical Separation Techniques Faglærer: Førsteamanuensis Rudolf Schmid Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ357: 2.50 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på KJ2053/TKJ4105 og det er en fordel med forkunnskaper i organisk spektroskopi, f.eks. tilsvarende KJ2022/TKJ4115. Læringsmål: Emnet skal gi fordypet kjennskap til separasjonsteknikker basert på kromatografi og beslektede teknikker. Det skal gi grunnlag til å kunne vurdere deres anvendbarhet for kvalitativ og kvatitativ analyse av komplekse blandinger av stoffer. Faglig innhold: Det tas opp bl.a. solvation parameter model for retensjon, metodeutviklingskonsepter for gass-og væskekromatografi, koblede metoder for kromatografi-kromatografi og kromatografi-spektroskopi, kapillær- elektromigrasjonsseparasjoner, laborskala-preparative kromatografiske separasjonsteknikker. romatografi-spektroskopi-metoder, etc. Laboratorieøvelser eller prosjektoppgave kan inngå. Kursmateriell: C. F. Poole, The essence of chromatography, 1.utg., 2003, Elsevier. Evt. tilleggslitteratur oppgis ved kursstart. Læringsformer og aktiviteter: Ledet selvstudium, kollokvier, forelesninger. Laboratorieøvinger, prosjektoppgaver (frivillige), eller gjennomgang av relevant e publikasjoner kan inngå. Undervisningen gis på engelsk ved behov. Vurderingsform: Muntlig MUNTLIG EKSAMEN 100/100 KJ3065 Enzymkjemi Enzyme chemistry Faglærer: Professor Torbjørn Ljones Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ365: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på KJ1020, KJ 1040, TBT 4100 og TBT 4105, eller tilsvarende emner. Læringsmål: Studentene skal oppnå en moderne forståelse av enzymkatalyse og av sammenhengen mellom struktur og funksjon av enzymproteiner. Faglig innhold: Emnet undervises annet hvert år, neste våren Enzymkatalyse med vekt på enzymkinetikk, reaksjonsmekanismer i enzymkatalyse, metallioner i enzymkatalysen og enzymers stereoselektivitet. Semesteroppgaven skal gi en oversikt, basert på originallitteraturen, over totalforståelsen av strukturen, katalysemekanismen og eventuelt reguleringsmekanismen for et bestemt enzym, belyst med litteraturdata basert på forskjellige eksperimentelle metoder. Emnet kan inngå som en del av

15 4.6 EMNEBESKRIVELSER I KJEMI SIDE 335 fagopplæringen i PhD-studiet etter godkjenning fra forskningsutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Kursmateriell: Nicholas C. Price & Lewis Stevens: Fundamentals of Enzymology. The Cell and Molecular Biology of Catalytic Proteins, 3rd ed., Oxford University Press, Tilleggslitteratur blir gitt på forelesningene. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger (4 timer per uke) og obligatorisk semesteroppgave. Emnet undervises på engelsk ved behov SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 100/100 KJ3071 Anvendt geokjemi Applied geochemistry Faglærer: Professor II Rolf Tore Ottesen Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNKKJ371: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Deltagelse i arbeidsgruppe Anbefalte forkunnskaper: Emnet bygger på kunnskaper i KJ2070 Naturmiljøkjemi eller tilsvarende emner. Annen passende bakgrunn er videregående emner innenfor geologi og miljøkunnskap. Det er en fordel med bakgrunnskunnskaper i geologi. Læringsmål: Studentene gis erfaring med å planlegge og gjennomføre en geokjemisk undersøkelse. Faglig innhold: Ennet begynner med en metodisk del som bl.a. omhandler prøvetyper, prøvetetthet, prøvebehandling, kjemisk analyse og kartfremstilling. I hoveddelen får studentene i oppgave å planlegge og gjennomføre i praksis en miljøundersøkelse. Det kan være å undersøke en forurenset tomt eller et deponi. Oppgaven er knyttet til en reel situasjon, og Trondheim kommune vil være oppdragsgiver. Studentene skal arbeide i grupper, og i dialog med faglærer gjennomføre: befaring, planlegging, prøvetaking, prøvepreparering, bestille kjemiske analyser (som utføres av NGUs laboratorium) og rapportere resultatene. Studentene får prøve hvordan deres teoretiske kunnskaper skal brukes i praksis. Rapporten blir karaktersatt. Etter sensur blir rapporten fra hver gruppe satt sammen til en offisiell NGU-rapport som blir oversendt oppdragsgiver. Kursmateriell: Oppgis ved kursstart. Informasjon kan også fås ved å kontakte faglærer: rolf.ottesen@ngu.no. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/dialoger, og øvingsoppgaver tilknyttet den praktiske delen av kurset (2 timer per uke). Befaring og feltarbeid ca 6-8 timer. En oppgave som leveres ut ved kursstart skal løses ved hjelp av problembasert læring. Undervisningen gis på engelsk ved behov. Vurderingsform: Rapport GODKJENT RAPPORT 100/100 KJ3091 Spesialpensum til mastergraden Special Syllabus for Master s degree Faglærer: NN Undervisning: Både høst og vår: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Emnet skal være relevant som støtte for masteroppgaven i videste forstand.

16 SIDE EMNEBESKRIVELSER I KJEMI Faglig innhold: Emnet omfatter et individuelt teoretisk pensum i tilknytning til masteroppgaven. Pensum legges opp i samråd med veileder, og skal godkjennes av Institutt for kjemi. Læringsformer og aktiviteter: Avhenidg av definert pensum, vil undervisningen kunne gis som individuell veiledning, gruppearbeid, seminar, forelesninger eller selvstudium. Undervisningen gis på engelsk ved behov. Vurderingsform: Muntlig MUNTLIG EKSAMEN 1/1 KJ3092 Spesialpensum til mastergraden Special Syllabus for Master s degree Faglærer: NN Undervisning: Både høst og vår: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Ingen Vurderingsform: Muntlig MUNTLIG EKSAMEN 1/1 KJ3900 Masteroppgave i kjemi Master Thesis in Chemistry Faglærer: NN Undervisning: Både høst og vår: 60.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Vurderingsform: Avhandling AVHANDLING 1/1 KJ3950 Masteroppgave i kjemi Master Thesis in Chemistry Faglærer: NN Undervisning: Både høst og vår: 30.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Vurderingsform: Avhandling AVHANDLING 1/1