Klagenemndas gebyrvedtak 28. desember 2010 i sak 2010/105

Transkript

1 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda ila Fredrikstad kommune et gebyr på 1,6 millioner kroner for ulovlig direkte anskaffelse av hjelpetiltak til barnverntjenesten. Klagenemnda fant at kommunen hadde opptrådt forsettlig ved at anskaffelsen av hjelpetiltak ikke var kunngjort i henhold til regelverket. Gebyret utgjorde 12,5 prosent av anskaffelsens verdi. Klagenemndas gebyrvedtak 28. desember 2010 i sak 2010/105 Klager: Robert Hyllestad Innklaget: Fredrikstad kommune Klagenemndas medlemmer: Magni Elsheim, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Bjørg Ven Saken gjelder: Påstand om ulovlig direkte anskaffelse og ileggelse av overtredelsesgebyr Innledning: (1) Robert Hyllestad (heretter kalt klager) sendte inn klage på Fredrikstad kommune 8. april Klagen var foranlediget av en artikkelserie i Fredriksstad Blad vedrørende anskaffelser av hjelpetiltak og saksbehandlertjenester til barneverntjenesten, samt avlastningstjenester til virksomheten ODA (omsorgslønn, dagtilbud og avlastningstilbud) i Fredrikstad kommune (heretter kalt innklagede). Klagenemndas sekretariat har delt saken i tre separate saker. Foreliggende sak omhandler påstanden om ulovlig direkte anskaffelse av hjelpetiltak til barneverntjenesten. (2) Klagenemnda for offentlige anskaffelser er kommet til at innklagede ilegges et gebyr på 1,6 millioner kroner. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser 7b første ledd. Bakgrunn: (3) Innklagede vibarneverntjenesten anskaffer hjelpetiltak til barn i kommunen i medhold av lov 17. juli 1992 nr 100 om barnevern. (4) Fra Østfold Kommunerevisjons IKS' forvaltningsrevisjonsrapport, datert 1. september 2008, refereres: "Revisjonen stilte spørsmål til barnevernleder om barneverntjenesten i 2007 eller 2008 har lagt noen oppdrag ut på anbud. Svaret er at dette ikke er gjort. Barnevernleder informerer videre om at innkjøpsavdelingen har igangsatt en prosess der det blant annet skal sees nærmere på behovet for anbudsinnhenting/kunngjøring ved kjøp av barneverntjenester. Postad resse Besøksadresse Tlf.: E-post: Postboks 439 Sentrum Olav Kyrresgate 8 postmottak@kofa.no 5805 Bergen 5014 Bergen Faks: Nettside:

2 Kjøp av barneverntjenester fra eksterne skal følge regelverket for offentlige anskaffelser og dermed legges ut på anbud dersom terskelverdiene overstiges. Det stilles også krav til offentlig kunngjøring av anskaffelser over en gitt terskelverdi (kr ). Med utgangspunkt i omfanget av kjøp av tjenester fra eksterne som vist i oversikt ovenfor, finner revisjonen at barnevernet bør ta stilling til hvorvidt de ved kjøp av tjenester plikter å legge oppdragene ut på anbud. Det bør også vurderes hvorvidt det bør inngås rammeavtaler med leverandører som blir benyttet til flere oppdrag. Revisjonen kjenner til at innkjøpsavdelingen har igangsatt en prosess i forhold til dette. (5) Innklagede har inngått en rekke avtaler med ulike institusjoner for hver enkelt bruker avhengig av brukerens behov. Som eksempel hitsettes følgende fra avtale mellom barnvernet og Tiltaksgruppa Fokus, datert 14. oktober 2008: "Varighet: [...] Formålet med tiltaket: Martin skal holde seg rusfri og få hjelp til sin adferdsproblematikk" Betaling: Barneverntjenesten dekker avtalt vederlag med kr 380,- pr. time. Tiltaket gjelder med inntil 20 timer i mnd " (6) I artikkelserien i Fredriksstad Blad vedrørende innklagedes anskaffelse av barneverntjenester heter det blant annet følgende i artikkel 23. februar 2010: "Gjennom flere år har barnevernet i Fredrikstad kjøpt private barnevernstjenester uten noen form for anbud. 1 flor nærmest eksploderte bruken av kommersielle aktører. Totalt ble det kjøpt inn hjelp til saksbehandling, oppfølging av barn og unge, advokatoppdrag og tolketjenester for mer enn ti millioner kroner. To aktører satt alene igjen med henholdsvis 6,5 millioner kroner og 2,95 millioner kroner. Nå erkjenner kommunen selv at dette er brudd på loven om offentlige anskaffelser. Dette er ikke helt bra. Det skulle helt klart vært innhentet anbud, hvor også andre aktører i markedet fikk anledning til å melde seg på i kampen om oppdragene, sier kommunalsjef Torhild Spernæs. Allerede i en revisjonsrapport for tre og et halvt år siden fikk barnevernet på pukkelen for tilsvarende lovbrudd." (7) Fra artikkel 25. februar 2010 hitsettes: "Denne mannen er stor-leverandør av private barnevernstjenester til Fredrikstad kommune. På to år har han fakturert kommunen for rundt 8,5 millioner kroner. Oppdragene har han sikret seg uten at barnevernet har foretatt noen form for anbud. 2

3 Men verken millionoppdragene eller andre sider av det kommersielle barnevernsselskapets drift er noe 39 år gamle Rune Haugan vil uttale seg til media om." (8) Fra artikkel 1. mars 2010 refereres: "For to år siden ba SVs Tom Dreyer om en oversikt over hvilke private selskaper barnevernet hadde avtaler med. Noe svar fikk han aldri. Saken ble til slutt så tilspisset at partiet vurderte å fremme mistillitsforslag mot davcerende rådmann Kjell Kåresen. Vi ba om en oversikt over hvilke firmaer Fredrikstad kommune hadde kontrakter med innenfor barnevern og hele oppvekst- og omsorgsseksjonen. Vi ville vite hvor mye penger som ble brukt, om det var korrekt at enkelte tiltak hadde blitt avsluttet og med hvilken begrunnelse, sier Dreyer." (9) Fra artikkel 4. mars 2010 hitsettes: "Samtlige politikere krevde å få status om hva rådmannen har gjort for å følge opp revisjonsrapportene om barnevernet. I disse ble det avdekket flere feil og mangler. Formannskapet vil vite hvilke tiltak som skal settes inn for å få orden på anbudsrutinene, hvordan rådmannen skal følge opp og hva som skal gjøres for å kontrollere at endringene blir gjort." (10) Fra rådmannens notat til Formannskapet 18. mars 2010 hitsettes: "Oppvekstutvalget ble den orientert om at barnevernstjenesten ikke hadde fulgt Lov om offentlige anskaffelser. Formannskapet ble orientert den og fattet følgende vedtak: Notat som redegjør for følgende legges frem for Formannskapet: Status i forhold til de revisjonsrapporter som bystyret har behandlet. LI Hva har rådmann gjort, og hva skal gjøres videre? LI Hvordan skal de ulike tiltak følges opp?" (11) Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved brev 8. april (12) Imiklagede ble varslet ved klagenemndas brev 19. april (13) Innklagede kunngjorde 16. juni 2010 en konkurranse med forhandling vedrørende anskaffelse av rammeavtale om "leveranse av hjelpetiltak til barn etter lov om barnevernstjenester". (14) Av konkurransegrunnlaget punkt 1 "Generelle opplysninger" fremgikk blant annet følgende: "Anskaffelsen er delt i fire målgrupper og hver gruppe skal evalueres for seg. Tilbyder kan inngi tilbud på en eller flere målgrupper. Oppdragsgiver ønsker å inngå parallelle rammeavtaler med inntil fem leverandører i hver gruppe hvis antall mottatte tilbud tilsier det." 3

4 (15) Fra konkurransegrunnlaget punkt 2 "Anskaffelsens formål konkurransen omfatter" refereres: "Anskaffelsens formål er å sikre Fredrikstad kommune kvalitetsgodkjent støtte til spesielt krevende hjelpetiltak for barn med behov for hjelp etter lov om barneverntjenester. Parallelle avtaler, med flere leverandører, skal sikre at oppdragsgiver har tilgjengelig hjelpetiltak til enhver tid i forhold til oppdrag som skal utføres. Oppdragsgiver ønsker å inngå rammeavtaler for det volum som kjøpes fra private firma [...]. Det vil bli inngått et antall kontrakter innenfor hver målgruppe som minst dekker oppdragsgivers totale behov. Oppdragsgiver vil forbeholde seg retten til en viss "overdekning" da oppdrag oppstår uregelmessig og med kort responstid. [...] Konkurransen omfatter følgende målgrupper: Gruppe 1 Foreldre som trenger hjelp med veiledning/ støttesamtaler for å utvikle sin omsorgsevne eller evne til å forstå barnets behov Gruppe 2 Foreldre som trenger hjelp med veiledning/ praktisk hjelp for å kunne gi barnet en mest mulig trygg og forutsigbar omsorgssituasjon Gruppe 3 Barn/ ungdom som trenger et tilrettelagt fritidstilbud for å kunne utvikle sin selvfølelse Gruppe 4 Foreldre/ fosterforeldre som trenger avlastning for å kunne gi barnet en trygg og forutsigbar omsorgssituasjon" (16) Av konkurransegrunnlaget punkt 3 "Stipulert kjøpsvolum Oppdragsgivers forbehold" fremgikk følgende: "Fredrikstad kommune kjøpte hjelpetiltak til barn med behov for hjelp etter lov om barneverntjenester for 6,4 millioner i løpet av Volumet er fordelt med ca 10 % til råd og veiledning (ca kroner), 14 % til miljoarbeid (ca kroner), 66 % til fritidsaktiviteter (ca kroner) og 10 % til avlastning (ca kroner)." (17) Fra barneverntjenestens "redegjørelse for anskaffelser av tjenester fra private i perioden til " til kommuneadvokaten, som er fremlagt i saken, hitsettes: "Det har vært kjøpt separate hjelpetiltakstjenester fra Tiltaksgruppa Fokus AS for til sammen 77 barn. Tjenestene som er anskaffet er miljoarbeidertjeneste, veiledningstjeneste, avlastningstjeneste, tilsyn ved samvær tjeneste og bo trening / støtte til livsopphold. Noen av barna har fått hjelp med flere typer tiltak. [..1 Den samlede kostnad pr måned for kjøp av tjenester framkommer av vedlegg 8. Tiltaksgruppa Fokus AS/ type anskaffelse, anskaffelsens verdi og kostnadene ved anskaffelsen 4

5 Innholdet og målsettingen for hjelpetiltakene som er kjøpt fra Tiltaksgruppa Fokus AS skiller seg fra hverandre og gjør at vi anser dem som separate anskaffelser. Det har vært inngått 148 avtaler i perioden for til sammen 80 barn. [...] Miljøterapi Innhold og målsetting og anskaffelsens verdi Tiltak om miljøterapi eller praktisk hjelp gis med bakgrunn i Lov om barneverntjenester 4-4, 2. ledd, for å hjelpe foreldre slik at de i større grad greier å forholde seg til behovene på en måte som gir en bedre mulighet for en ttygg og positiv utvikling for barnet. Tiltaket er satt i verk for å støtte ungdom med atferdsvansker til å komme inn i positive utviklingsprosesser ved å hjelpe dem til i større grad å ha fokus på å trene sine positive sider. Tiltaket består av både samtaler, samarbeid om aktiviteter og praktisk arbeid. Til dette arbeid er det viktig at hjelperen har kompetanse om kontaktetablering om metodisk arbeid der en bruker en positiv relasjon som grunnlag for å kunne gi støtte til utvikling. Barneverntjenesten har ikke hatt egen kapasitet til å iverksette tiltak for alle barna som har hatt behov for slik hjelp og det har derfor vært behov for å kjøpe slik hjelp. Det har vært inngått avtaler om kjøp av miljøarbeidertjenester for 48 barn i perioden. Tallet er hentet fra avtalene som er inngått med Tiltaksgruppa Fokus AS. Veiledning/støttesamtaler Tiltak om veiledning/ støttesamtaler gis med bakgrunn i Lov om barneverntjenester 4-4, 2. ledd, for å hjelpe foreldre slik at de i større grad ser barnets behov og greier å forholde seg til behovene på en måte som gir en bedre mulighet for en trygg og positiv utvikling for barnet. Tiltaket er også satt i verk for å støtte ungdom med atferdsvansker for at de skal komme inn i positive utviklingsprosesser. Tiltaket består av støttesamtaler. Til dette arbeid er det viktig at hjelperen har kompetanse om kontaktetablering og metodisk arbeid der en bruker en positiv relasjon som grunnlag for å kunne gi støtte til utvikling. Barneverntjenesten har ikke hatt egen kapasitet til å iverksette tiltak i alle sakene og det har vært behov for å kjøpe tiltak. Det har vært inngått avtaler om kjøp av veiledningstjenester for 26 barn i perioden. Tallet er hentet fra avtalene som er inngått med Tiltaksgruppa Fokus AS. Avlastning 5

6 Tiltak om avlastning, gis med bakgrunn i lov om barneverntjenester 4-2, 2 ledd for å støtte foreldrene som strever med å greie å gi barna den oppfølging de trenger ved å gi avlastning slik at de får samlet opp nye krefter til å møte barnets behov eller å gi ungdom som har utviklet atferdsproblem en positiv opplevelse sammen med en voksen identitetsperson. Det er viktig at avlaster har kunnskap om at barn som har levd i omsorgssviktsituasjoner har spesielle behov og at samarbeidet med foreldrene er viktig for at avlastningen skal bli tryggest mulig for barnet eller ungdommen. Barneverntjenesten har ikke kapasitet til å følge opp alle sakene og det har vært behov for å kjøpe tjenesten. Det har vært kjøpt avlastningsplasser for 3 barn. Tallet er hentet fra avtalene som er inngått med Tiltaksgruppa Fokus AS. [...] Tilsyn ved samvær Når barn er plassert i fosterhjem skal de i utgangspunktet ha regelmessig samvær med foreldrene. Noen foreldre har vansker med å forholde seg til barna sine uten å ta opp egne vansker eller andre problem. Det er behov for å gi veiledning og støtte under samvær mellom plasserte barn og foreldre. Barneverntjenesten har ikke hatt kapasitet til å følge opp alle disse sakene og det har vært behov for å kjøpe tjenesten. Det har vært kjøpt slik tjeneste for 1 barn. Tallet er hentet fra avtalene som er inngått med Tiltaksgruppa Fokus AS. [...] Bo trening/ støtte til / støtte til livsopphold Ungdom med atferdsvansker eller ungdom som er uten voksent nettverk trenger ofte hjelp med etablering og veiledning i etableringsfasen. Noen ungdommer har så store vansker at det har vært vanskelig å greie å skaffe dem leilighet/ hybel på det vanlige boligmarkedet. De trenger spesiell hjelp med å lære seg rutiner og å administrere økonomi. Barneverntjenesten har i noen tilfeller kjøpt et tilrettelagt treningstiltak for disse ungdommene. Det har vært kjøpt slik tjeneste for 2 barn. Tallet er hentet fra avtalene som er inngått md Tiltaksgruppa Fokus AS. [...] Kostnadene til kjøp av hjelpetiltakstjenestene fra Tiltaksgruppa Fokus AS er ikke fordelt på de enkelte tiltakene. Det er imidlertid laget en oversikt over de samlede kostnadene til kjøp av tjenester pr måned. 6

7 4. Kontrakt for anskaffelse av tjenester Det foreligger 16 avtaler om anskaffelser fra Tiltaksgruppa Fokus AS for perioden til Det foreligger 90 avtaler fra Tiltaksgruppe Fokus AS om anskaffelser om hjelpetiltak for perioden til Videre foreligger det 42 avtaler fra Tiltaksgruppa Fokus AS om hjelpetiltak for perioden til [...] " (18) På anmodning fra sekretariatet har innklagede har fremlagt følgende "oversikt over kjøp av tjenester fra private": (19) Totalt utgjør dette kroner. Tjenestene er ikke belagt med merverdiavgift. (20) Klagenemnda sendte 5. november 2010 forhåndsvarsel om ileggelse av gebyr pålydende 1,6 millioner kroner, noe som utgjør 12,5 prosent av anskaffelsens verdi. Innklagede ble gitt frist på 14 virkedager til å komme med eventuelle kommentarer. Klagenemnda mottok kommentarer ved innklagedes brev 19. november Det er nærmere redegjort for disse kommentarene under innklagedes anførsler. Anførsler: Klagers anførsler: (21) Klager anfører at innklagede, slik saken fremstår i media, har foretatt ulovlige direkte anskaffelser av hjelpetiltak til barneverntjenesten. Innklagedes anførsler: (22) Innklagede har regnet de forskjellige typer tjenester som separate anskaffelser, men erkjenner nå at anskaffelser barneverntjenesten har foretatt skulle vært gjenstand for kunngjøring i henhold til regelverket.. Innklagede erkjenner imidlertid ikke å ha utvist grov uaktsomhet eller forsett, men respekterer den vurdering nemnda har gjort av dette vilkåret. På bakgrunn av at nemndas praksis viser at den dominerende hovedregel er at det ilegges gebyr når vilkårene er oppfylt, aksepteres også at nemnda i denne saken bruker sin fakultative adgang til å ilegge gebyr i disse sakene Innklagedes bemerkninger knytter seg således til valg av gebyrsats. (23) Det er riktig som nemnda legger til grunn at det i revisjonsrapportene fra 2008 kom frem at barnevernets kjøp av tjenester fra private aktører trolig ikke var overensstemmende med regelverket for offentlige anskaffelser Innklagede bestrider at påpekningene ikke 7

8 ble fulgt opp. Funnene i rapportene, herunder bruddene på anskaffelsesregelverket, medførte en rekke organisatoriske endringer i kommunen og i en rekke andre konkrete tiltak fra rådmannens side. Det vises her til rådmannens notat til Formannskapet 18. mars (24) Det må videre ses hen til at innklagede allerede har kunngjort en konkurranse om hjelpetiltak til barneverntjenesten. Selv om innklagede er kjent med regelverket, tar det nødvendigvis noe tid å få alle anskaffelsene i tråd med regelverket. Barneverntjenesten har brukt noe lenger tid på denne prosessen, men det understrekes fra innklagedes side at dette er oppnådd gjennom interne kvalitetssikringsrutiner, og ikke som et resultat av medias omtale eller foreliggende klagesak. Det har dermed ingen preventiv effekt å ilegge innklagede gebyr. (25) Hva som skal anses som én anskaffelse i denne saken firemstår for innklagede som noe uklart. Det synes å være få holdepunkter i praksis eller teori som berører denne type avtaler. Saken gjelder imidlertid tjenestekontrakter som inngås regelmessig. Det antas derfor at terskelverdiberegningen skal ta utgangspunkt i forskriften 2-3 (11). Det betyr at det må sondres mellom de ulike typer tjenester som anskaffes, men at alle kontrakter som inngås om samme type tjeneste anses som en anskaffelse innenfor den tidsramme som følger av forskriften 2-3 (11). For barnevernets del betyr det at kjøp av miljøarbeidertjenester, veiledningstjenester, avlastningstjenester, tilsyn med samværstjenester og botrening/støtte til livsopphold behandles som selvstendige grupper anskaffelser. Alternativt må hver enkelt kontrakt som gjelder et enkelt individ anses som en separat anskaffelse. Innklagede erkjenner at regelverket er brutt i de tilfellene hvor samlet beløp innenfor hver av disse gruppene av tjenester overstiger terskelverdiene. Klagenemndas vurdering: (26) Saken gjelder spørsmål om ulovlig direkte anskaffelse, og det er ikke krav om saklig klageinteresse i slike saker, jf. forskrift 15. november 2002 nr om klagenemnd for offentlige anskaffelser 13a første ledd. Klagefrist og adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr (27) Av klagenemndsforskriften 13a fremgår det at en klage på ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes inntil et krav om overtredelsesgebyr er foreldet etter lov om offentlige anskaffelser 7b tredje ledd. Av bestemmelsen fremgår at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakt er inngått, og at fristen avbrytes ved at klagenemnda meddeler oppdragsgiver at nemnda har mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Foreliggende klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble fremsatt ved brev av 8. april 2010, og meddelt innklagede ved klagenemndas brev 19. april Dette innebærer at klagenemnda kan ilegge gebyr for ulovlig(e) direkte anskaffelse(r) som er foretatt fra og med 19. april (28) Av innsendt dokumentasjon fremgår det at barneverntjenesten har hatt løpende avtaleforhold med flere private aktører. Innklagede har fremlagt avtaler tilbake til 19. april 2008, jf. foreldelsesfristen i loven 7b tredje ledd. Klagenemnda må da ta stilling til hvorvidt avtalene med de ulike aktørene må anses for å tilhøre den samme anskaffelsen, eller om disse utgjør uavhengige anskaffelser. (29) Av forskriften 2-3 første ledd fremgår det at oppdragsgiver skal beregne den totale anskaffelsens anslåtte verdi på grunnlag av oppdragsgivers anslag av det samlede beløp 8

9 han kan komme til å betale eksklusiv merverdiavgift for samtlige av de kontrakter som utgjør anskaffelsen. Det fremgår videre av forskriften 2-3 flerde ledd at en planlagt anskaffelse av en bestemt ytelse ikke kan deles opp i den hensikt å unngå at bestemmelser i forskriften kommer til anvendelse. (30) Fra EU-domstolens praksis er det C-16/98 (Sydev) som er relevant. I dommen uttales det at det må tas utgangspunkt i om de kontraktene det gjelder, må anses for å dekke det samme tekniske og økonomiske behov, hvilket i den saken var tilfellet for de kontraktene som gjaldt elektrisitetsforsyning, men ikke de som gjaldt veibelysning, (saken gjaldt begge deler). I vurderingen av om elektrisitetsforsyningskontraktene måtte anses for å tilhøre den samme anskaffelsen, ble det i tillegg lagt vekt på at kontraktene måtte anses for å være sterkt avhengige av hverandre, at kontraktene var inngått omtrent samtidig, med den samme oppdragsgiveren, at kontraktsytelsene var ensartet, samt at arbeidene skulle utføres innenfor et felles geografisk område. (31) I Veileder FAD side 45 til 49 om beregning av terskelverdiene heter det blant annet at "eit naturleg utgangspunkt i vurderingen av kva som utgjer éi anskaffing, er om den planlagte anskaffinga samla har til formål å dekkje eit bestemt behov. (32) Klagenemnda har flere ganger behandlet spørsmålet om flere kontrakter må anses for å utgjøre den samme anskaffelse, jf. blant annet 2005/118, 2008/55, 2008/81 og 85, og 2009/40. (33) I sak 2005/118 ble det avgjørende for vurderingen om det var én og samme anskaffelse at det dreide seg om én type arbeider som skulle leveres til én oppdragsgiver. (34) I sak 2008/55 kom nemnda til at 1/8 av kontraktene mellom konsulenten og Institutt for strategisk analyse kunne anses for å tilhøre den samme anskaffelsen. Dette var basert på at den delen av kontraktene dekket det samme behovet hos oppdragsgiver. I sak 2009/40 la klagenemnda til grunn at bistanden utført i den aktuelle perioden måtte anses for å utgjøre én samlet anskaffelse da bistanden var utført av den samme leverandøren til den samme oppdragsgiveren, bistanden gjaldt ett bestemt prosjekt, og ytelsen var av samme karakter. (35) Klagenemnda er i denne saken kommet til at hjelpetiltakene må anses for å utgjøre anskaffelse. Nemnda viser at avtalene er knyttet til én oppdragsgiver; barneverntjenesten i innklagede kommune. Det vises også til at i kunngjøringen 16. juni 2010 ble hjelpetiltakene kunngjort som én anskaffelse. (36) Videre ble behovet i kunngjøringen definert som "kvalitetsgodkjent støtte til spesielt krevende hjelpetiltak for barn med behov for hjelp etter lov om barneverntjenester". For nemnda fremstår dette som at innklagede anskaffer hjelpetiltak for å møte et bestemt behov, og at hjelpetiltakene dermed må anses som "ensartede" ytelser. Det forhold at hjelpetiltakene retter seg mot forskjellige enkeltpersoner og ble anskaffet fra flere leverandører rokker ikke ved dette. Selv om tilbyderne i konkurransen i 2010 hadde mulighet for å gi tilbud hele eller deler av anskaffelsen, finner ikke nemnda å kunne vektlegge dette i vesentlig grad. Det vises her til at anskaffelsene innenfor den enkelte målgruppe uansett over tid overstiger terskelverdien og derfor skulle vært gjort til gjenstand for rammeavtaler. 9

10 (37) Innklagede har opplyst for klagenemnda at avtalene har hatt en samlet verdi på kroner i tidsrommet fra og med 2008 til og med 22. juni I konkurransegrunnlaget er kontraktens omfang angitt til kroner for I løpet av en toårsperiode beløper dette seg til kroner. (38) Da klagenemnda, etter en helhetsvurdering, har kommet til at hjelpetiltakene må anses for å utgjøre en anskaffelse av avlastningstjenester på totalt kroner, skal det vurderes om anskaffelsen utgjør en ulovlig direkte anskaffelse, herunder om det er grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr. Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse (39) Av lov om offentlige anskaffelser 7b første ledd følger det at med en ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven, jf. forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 og 2-2, jf. forskriften 9-1 og (40) Den aktuelle tjenesten gjelder hjelpetiltak etter lov om barnevern, som er en uprioritert tjeneste etter forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser Vedlegg 6 kategori (25). Anskaffelsens verdi er både samlet og for hvert år over nasjonal terskelverdi. Anskaffelsen følger da reglene i forskriften del I og II, jf. 2-1 andre ledd og femte ledd. Plikt til å kunngjøre avtalen følger av forskriften 9-1. (41) Forskriften 2-1 femte ledd, jf. 2-1 andre ledd bokstav a f regulerer uttømmende hvilke unntak fra kunngjøringsplikten som kan aksepteres når anskaffelsen er omfattet av forskriften og verdien av anskaffelsen er over kroner. Klagenemnda kan ikke se at noe av det som innklagede har begrunnet den manglende kunngjøringen med, kan henføres under disse unntakene. Da verdien av anskaffelsen overstiger kunngjøringsgrensen, legger klagenemnda til grunn at innklagedes anskaffelse av avlastningstiltak i perioden 19. april 2008 til 19. april 2010 utgjør en ulovlig direkte anskaffelse. Skyldkravet loven 7b første ledd (42) Skyldkravet for å kunne anvende overtredelsesgebyr er ihht loven 7b første ledd at oppdragsgiver, eller noen som handler på dennes vegne, må ha opptrådt "forsettlig eller grov uaktsomt". (43) I Ot. prp. nr. 62 ( ) om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser er det nærmere redegjort for skyldkravet. Der fremkommer blant annet at: "Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettlig fra oppdragsgivers side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiver. Skyldkravet gjelder både det faktiske og rettslige grunnlaget for overtredelsen. Det understrekes i denne forbindelse at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse rettsuvitenhet som grovt uaktsom. Ved vurderingen bør det tas hensyn til om regelverket eller den konkrete subsumsjonen fremstår som uklar og hvilke tiltak som er truffet for å sikre god regelkunnskap og innsikt." 10

11 (44) Det fremkommer av medieomtale at manglende konkurranseutsetting av omsorgstjenester har vært påpekt i revisjonsrapportene siden 2007, jf. artikkel i Fredriksstad Blad 23. februar 2010, 1. mars 2010 og 4. mars Av forvaltningsrevisjonsrapport, datert 1. september 2008, fremgår en direkte oppfordring fra revisjonen til barnevernet om å "ta stilling til hvorvidt de ved kjøp av tjenester plikter å legge oppdragene ut på anbud". (45) Nemnda anser det som klart at innklagede var bevisst at barneverntjenesten foretok ulovlige direkte anskaffelser ved inngåelse av de ulike avtalene. Etter klagenemndas oppfatning kan det heller ikke anses særlig tvilsomt at det ikke fantes rettslig grunnlag for å unnta anskaffelsen fra kunngjøringsplikten. Nemnda anser derfor innklagedes handlemåte som forsettlig. Skyldkravet i loven 7b er dermed oppfylt. Hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr (46) Det følger av loven 7b første ledd at oppdragsgiver "kan" ilegges overtredelsesgebyr dersom oppdragsgiver eller noen som handler på dennes vegne, 'forsettlig eller grovt uaktsomt" foretar en ulovlig direkte anskaffelse. Avgjørelsen av om det skal ilegges gebyr beror på en skjønnsmessig vurdering, hvor det skal legges vekt på "overtredelsens grovhet, størrelsen på den ulovlige anskaffelsen, om oppdragsgiveren har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyrets preventive virkning". (47) I Ot.prp. nr 62 ( ) side 6 uttalte Fornyings- og administrasjonsdepartementet at overtredelsesgebyret ble foreslått innført "for å sikre større etterlevelse av regelverket". Det er således preventive hensyn som er hovedformålet bak reglene om overtredelsesgebyr, jf. også klagenemndas sak 2010/24 (premiss 42) med videre henvisninger. (48) I klagenemndas sak 2007/90 (premiss 52) uttalte nemnda følgende om bakgrunnen for adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser: "Hensynet bak reglene om overtredelsesgebyr er at fravær av konkurranse fører til mindre effektiv ressursbruk og risiko for prioritering av utvalgte leverandører. Manglende kunngjøring av en konkurranse iht regelverket vil normalt føre til mindre transparens omkring en anskaffelsesprosess, og dermed mindre mulighet for markedet og andre til å påse at konkurranse gjennomføres. Mangel på kunngjøring av en konkurranse bør derfor sanksjoneres hardere enn andre overtredelser av regelverket for offentlige anskaffelser." (49) De aktuelle anskaffelser har aldri har vært konkurranseutsatt og har pågått over flere år. Det kan heller ikke rettslig sett ha vært tvilsomt at anskaffelsen skulle vært kunngjort etter reglene i forskriften 9-1 første ledd. Videre, har innklagede unnlatt å følge opp påpekninger i revisjonsrapporter. Etter nemndas syn tok innklagede således et bevisst valg om å unnlate konkurranseutsetting av anskaffelsene inntil media gjorde offentligheten oppmerksom på praksisen. At innklagede i etterkant av medieomtale, tre år etter at forholdet ble tatt opp internt, iverksetter organisatoriske endringer, endrer ikke nemndas syn nevneverdig. Nemnda påpeker her at innklagedes ulovlige direkte anskaffelse av hjelpetiltak fortsatte med uforminsket styrke også i etterkant av revisjonens oppfordring til innklagede om å ta stilling til hvorvidt anskaffelsen var underlagt kunngjøringsplikten, jf. premiss

12 (50) Innklagede har anført at det er iverksatt interne kvalitetssikringsrutiner og at et gebyr dermed ikke vil gi den tilsiktede individualpreventive effekt. (51) Nemnda påpeker at det er de pønale, eller allmennpreventive, hensyn som gis hovedvekt ved vurderingen av gebyrets preventive effekt. Etter nemndas oppfatning kan det heller ikke være riktig at et gebyr ikke vil virke individualpreventivt, selv om innklagede nå har implementert kvalitetssikringsrutiner. Nemnda viser her til at et gebyr kan bidra til å opprettholde gode rutiner i et langsiktig perspektiv. (52) Klagenemnda er etter en helhetsvurdering kommet til at det bør ilegges gebyr i denne saken. Gebyrets størrelse (53) Ved utmålingen av gebyret skal det legges vekt på de samme momenter som nevnt i premiss 40 ovenfor, overtredelsens grovhet, anskaffelsens størrelse eventuelle gjentagelser av ulovlige direkte anskaffelser, og den preventive virkning, jf. loven 7b andre ledd. Opplistingen av hva som kan vektlegges er ikke uttømmende. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi, jf. lovens 7b andre ledd. (54) I klagenemndas sak 2009/120 premiss (36) uttalte nemnda følgende om gebyrets størrelse: "Siden klagenemnda 1. januar 2007 fikk myndighet til å sanksjonere ulovlige direkte anskaffelser, er det ilagt overtredelsesgebyr i elleve saker. I den første saken, 2007/19, la klagenemnda i formildende retning vekt på at ordningen med overtredelsesgebyr var ny. I sak 2008/5 og 2008/56 uttalte nemnda at reglene om overtredelsesgebyr nå måtte forutsettes kjent blant oppdragsgiverne. Siden disse sakene, som ble avgjort i juni og oktober 2008, er det ikke blitt færre saker om ulovlige direkte anskaffelser. Både antall saker som klages inn for KOFA, og generell medieomtale viser at ulovlige direkte anskaffelser foretas i et ikke ubetydelig omfang. De preventive hensyn bak overtredelsesgebyrene synes dermed ikke fullt ut å ha hatt ønsket effekt. På denne bakgrunn finner klagenemnda at gebyrpraksis bør skjerpes, og at satsene gradvis bør bli høyere. De høyeste prosentsatsene, opp mot 15 prosent, bør likevel reserveres for særlig grove tilfeller, der de skjerpende omstendigheter er iøynefallende, og det ikke foreligger formildende omstendigheter." (55) I den nevnte sak ila klagenemnda et gebyr på cirka 12,3 prosent av kontraktssummen ( ,- kroner). Skjerpingen av gebyrsatsen er fulgt opp i sak 2009/40 og 2009/229 hvor det ble ilagt gebyrer i overkant av 12 prosent av kontraktssummene, og 2009/144 hvor det ble ilagt gebyr på cirka 13,9 prosent (42 millioner kroner). (56) Nemnda viser til vurderingen som er lagt til grunn når det gjelder skyldspørsmålet og hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr. Nemnda kan ikke se at det foreligger nevneverdige formildende forhold i foreliggende sak. Som det fremgår over, taler preventive hensyn, manglende konkurranse og at den ulovlige direkte anskaffelsen har pågått over flere år, for at gebyret settes relativt høyt. Klagenemnda har etter en skjønnsmessig vurdering kommet til at gebyret settes til kroner Dette utgjør 12,5 prosent av totalsummen på kroner

13 Klagenemnda treffer etter dette følgende vedtak: *** Fredrikstad kommune ilegges et overtredelsesgebyr på enmillionsekshundretusen kroner Gebyret forfaller tilbetaling innen 2 to måneder fra dette vedtakets dato." *** Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages, men saken kan bringes inn for tingretten til overprøving, jf. lov om offentlige anskaffelser 7b femte ledd. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, 13