Møteinnkalling. Råd for eldre og funksjonshemma. Kommunestyresalen, Nesset kommunehus. Dato: Tidspunkt: 09:00 11:30.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for eldre og funksjonshemma Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00 11:30 Orienteringer: Innkjøp av nye trygghetspakker og tilknytting til responssenteret i Kristiansund Kort om det som har skjedd innenfor pleie og omsorg i 2016 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Mellvin Arvid Steinsvoll leder Vivian Høsteng politisk sekretær

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 5/17 PS 6/17 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 5/17 Møtereferat; Byggekomitemøte nr /34 RS 6/17 Godkjenner rapportering og innvilger tilskudd til dagaktivetsplasser for hjemmeboende personer med demens - over statsbudsjettet 2017, kapittel /1383 RS 7/17 Møteprotokoll fra møte i fylkeseldrerådet /1381 RS 8/17 Årsmelding Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal RS 9/17 Referat fra møte i Lokalt samhandlingsutvalg Molde 27. januar / /505 PS 7/17 Årsrapport 2016 Rådet for eldre og funksjonshemma 2016/429 PS 8/17 Gave til Nesset kommune- kjøp av pasientsykkel 2016/1201

3 PS 5/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/17 Referatsaker

4 Teknisk, samfunn og utvikling Møtereferat Dato: Til stede: Forfall: Referent: Politisk: Arild Svensli (leder), Mellvin Steinsvoll, Svein Atle Roset Administrativt: Bernt Angvik, Anita Marie Meisingset Administrativt: Jan Karsten Schjølberg Anita Marie Meisingset Gjelder: Møtereferat; Byggekomitemøte nr. 2 Sak: 2017/34-4 Møtetid: Møtested: Kommunestyresalen Agenda: Innstilling av, og offentliggjøring av entreprenør Leder for byggekomiteen Arild Svensli ledet møtet. Anita startet med å informere om at innkalling til Jan Karsten dessverre ble avglemt, men ettersendt på møtedag. Det ble påpekt at tiden mellom utsending av innkallelse og møtetidspunkt var veldig kort. Anita redegjorde for bakgrunnen for dette. Protokoll fra byggekomitèmøte nr. 1 gjennomgått og godkjent. Anita gjennomgikk innstillingen av entreprenør. Konklusjon fra konsulentene (Arkitektkontoret BBW og Norconsult) er at de innstiller Angvik Byggkompani AS som entreprenør, og at ingen av anbudene har så vesentlig mangler at det er funnet grunnlag for avvising av tilbud. Svein stilte spørsmål ved mangel av opplisting av underentreprenører ved anbudet til Entreprenør M. Kristiseter, kunne det gitt grunnlag for avvising av tilbudet. Følgende ble påpekt som viktig å ta inn i kontraktsforhandlingene med entreprenør; Det er funksjonsbeskrivelsen anbudene er utregnet fra som er det viktige å forholde seg til i forhold til leveransen. Alt som står i funksjonsbeskrivelsen skal være med i tilbudt kontraktssum. Loftet bør sprinkles og ikke «fylles» med isolasjon. Alarmanleggene må «snakke sammen» på både demensavdelingen og sykehjemsavdelingen. Sengeheis må prioriteres. Ikke båreheis. Det må være fokus også på uteområdene i kontrakten. Fremdriften må holdes. Takheis/takskinne for flytting av pasienter må inn i kontrakten. All detaljprosjektering både for det bygningsmessige og uteanleggene skal være ferdig og godkjent av Nesset kommune før arbeidet med ombygging igangsettes. Eventuelle usikkerheter rundt grunnforhold skal være avklart. Detaljprosjekteringen må også omfatte møbleringsplan med liste over nødvendig inventar. Alle endringer/ avvik/ ekstraarbeider i forhold til funksjonsbeskrivelsen skal leveres som endringsmelding med kostnadsberegning for godkjenning hos Nesset kommune før endring iverksettes. Krav om vederlag uten godkjent endringsmelding skal avvises.

5 Side 2 av 2 Nesset kommune må snarest mulig få engasjert byggherreombud. Det er viktig at byggherreombudet er påpasselig med å følge opp funksjonsbeskrivelsen og avvik-/ endringsmeldinger. Kostnadsrammen gitt av kommunestyret skal være styrende, og det er ønskelig at vi får til å komme godt under gitt ramme. Leder for byggekomiteen ønsker å være tilsted på alle byggemøter, øvrige komitemedlemmer på hvert tredje. Byggekomitèmøte legges til samme datoer. Byggekomiteen skal ha all viktig informasjon umiddelbart, samt alle møtereferat. Administrasjonen bør ta en samtale med lege, brann etc. for å sikre at planlagte systemer i forbindelse med varsling holder mål. Organisasjonsplan må utarbeides, slik at man vet hvem som skal ha informasjon/ delta på de ulike møtene. Ønskelig med egen mappe for byggekomitèmedlemmene inne på «goodreader» for prosjektet. Byggekomiteen stiller seg bak valget av entreprenør. Angvik Byggkompani AS velges. Anita kaller inn til nytt møte når kontraktsforslag foreligger.

6 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 11/ Saksbehandler: Per-Christian Wandås Dato: Godkjenner rapportering og innvilger tilskudd til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens over statsbudsjettet 2017, kapittel Helsedirektoratet viser til mottatt rapportering på tilskudd under tilskuddsordningen til etablering og drift av nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Tilskuddsordningen gjelder dagaktivitetsplasser som er opprettet i 2012 eller senere. Rapporteringen for 2016 er godkjent og videreført tilskudd til 2017 innvilges. INNVILGELSE AV TILSKUDD Helsedirektoratet innvilger tilskudd over kapittel og post på statsbudsjettet for Kommunens tilskuddsbeløp beregnes ut fra antall plasser og antall dager i uken plassene er åpne. Disse opplysningene fremkommer i vedlagte oversikt. Tilskuddet er innvilget ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, forventet måloppnåelse og framdriftsplan. Tilskuddet utbetales i løpet av kort tid. VILKÅR FOR TILSKUDDET Mål, føringer og vilkår Forutsetningen for å motta tilskuddet er at dere aksepterer vilkårene i dette brevet, inkludert vedlagte standardvilkår. Mangelfull rapportering eller måloppnåelse kan føre til at Helsedirektoratet krever tilskuddet tilbakebetalt. Feil bruk og mislighold kan forfølges rettslig. Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk, og tilskuddsbeløpet er beregnet ut fra gitte kriterier. Beløpet for en plass (definert som 5 dager i uken, 5 timer per dag) for hele kalenderåret 2017 er kroner Tilskuddsbeløpet til den enkelte kommune vil bli beregnet med dette som utgangspunkt. En del kommuner har i rapporteringsskjema oppgitt flere plasser enn de tidligere har sendt inn søknad for, og som de i 2016 har mottatt tilskudd til. Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Per-Christian Wandås, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr: postmottak@helsedir.no

7 Vi vil minne om at: Det må sendes inn egen søknad om tilskudd for disse plassene dersom det er plasser opprettet etter 2012 og som faller innenfor vilkårene for tilskuddsordningen. Det i forbindelse med denne tilskuddsordningen ikke skal rapporteres på dagaktivitetsplasser som er opprettet før 2012 og som derved ikke omfattes av tilskuddsordningen. Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet. Tilskuddet dekker i gjennomsnitt ca. 30 % av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Helsedirektoratet ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på følgende: Å skape meningsfulle opplevelser og en aktiv hverdag i tråd med innholdet i Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg. Å bygge opp under egenmestring tilpasset den enkeltes funksjonsevne At de som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig Å gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon Tilskuddet kan ikke omdisponeres til andre formål uten skriftlig godkjennelse fra Helsedirektoratet. Hvis kommunen avvikler plasser det her gis tilskudd til, må dette straks meddeles Helsedirektoratet. Kommunen må da tilbakebetale en forholdsmessig del av mottatt tilskudd. RAPPORTERINGSKRAV Rapporteringsfrist Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til Helsedirektoratet på det enkelte års nyopprettede plasser og kommunens totale antall tilskuddsberettigede dagaktivitetsplasser, senest 20.desember Mottakeren skal også rapportere på det faktiske antall brukere av dagtilbudet per uke, målt i løpet av 3. uke i november Disse opplysningene er nødvendige for å kunne følge mål- og resultatoppnåelse. Utover årlig rapportering kan Helsedirektoratet kreve statusrapportering underveis, samt innhente opplysninger i samarbeid med tilskuddsmottaker til bruk i arbeidet med Demensplan Rapporteringsmal Rapporteringsskjema vil være tilgjengelig på våre nettsider, Kommunen er selv ansvarlig for å følge med og rapportere innen fristen. KLAGERETT I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak

8 ANNET Helsedirektoratet anmoder kommunen om å holde innbyggerne orientert om tilbudet som bygges opp, blant annet ved å fortløpende legge ut informasjon på egne nettsider. Rapporteringsskjema skal leveres via Altinn. All annen korrespondanse om tilskuddsordningen skal sendes til Vi vil minne om at Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har utviklet veiledningsmateriell om dagaktivitetstilbud for personer med demens som er tilgjengelig på Her finnes blant annet informasjon om en temakoffert om dagaktivitetstilbud for personer med demens som ble sendt til alle kommuner i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse gir også veiledning om etablering og drift av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. avdelingsdirektør Per-Christian Wandås rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 3 -

9 STANDARDVILKÅR FOR TILSKUDD FRA HELSEDIREKTORATET Standardvilkårene er i samsvar med lover og regler, herunder Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. Gi beskjed om endringer Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed så fort som mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten faste ansatte må informere om ny leder og/eller økonomiansvarlig/kasserer. Tilskudd som ikke skal brukes Hvis dere ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten/driften, må ubrukt tilskudd tilbakebetales umiddelbart til Helsedirektoratets kontonummer , merket med kapittel, post og vår referanse 11/7551. Helsedirektoratet skal informeres om tilbakebetaling med e-post til tilskudd@helsedir.no merket med vår referanse 11/7551. Ubrukt tilskudd som ønskes overført Tilskuddet er innvilget for dette året. Hvis dere ikke bruker opp hele tilskuddet, kan dere søke om overføring til neste år. 1) Hvis dere skal søke om nytt tilskudd for å videreføre arbeidet: Tilskudd som dere ikke bruker, kan overføres og inkluderes i neste års tildeling. Dette krever en ny fullstendig søknad. Søknadsbeløpet må inkludere både ubrukt tilskudd og nytt tilskudd. 2) Hvis nytt tilskudd ikke er aktuelt: Tilskudd som dere ikke bruker kan også overføres til neste år, selv om det ikke er aktuelt med nytt tilskudd. Dette krever en kortfattet søknad pr brev eller e-post. Saksbehandler vurderer behov for ytterligere opplysninger eller en helt ny søknad, før overføring kan behandles. Tilskudd kan maksimalt overføres ett år når nytt tilskudd ikke er aktuelt. Klage Det står i tilskuddsbrevet om det er klagerett eller ikke på avgjørelsen. Dette følger av forvaltningsloven 28. Eventuell klage skal sendes til Helsedirektoratet. Klagefristen er normalt tre uker. Helsedirektoratet vurderer om det er grunnlag for å endre vedtaket. Hvis vi ikke endrer vedtaket, sendes klagen til departementet (normalt Helse- og omsorgsdepartementet) for endelig avgjørelse. Generelle vilkår Eventuelle investeringer og utstyr som kjøpes inn, regnes som Helsedirektoratets eiendom. Anskaffes det utstyr ut over det som er forutsatt i tilskuddsbrevet, eller ut over det som betraktes som rimelig, kan Helsedirektoratet kreve at mottaker tilbakebetaler verdien når prosjektet/aktiviteten/driften er avsluttet. Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf. Statens personalhåndbok. Tilsyn eller kontroller Rapporter/resultat fra relevante offentlige tilsyn eller kontroller skal sendes inn fortløpende til Helsedirektoratet

10 Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller rapporteringen, skal oppbevares for kontroll i minimum fem år etter tilskuddet ble mottatt. Helsedirektoratets forbeholder seg retten til å kontrollere at tilskuddet brukes etter forutsetningene, og skal ha adgang til å undersøke alle dokumenter og steder som vi måtte kreve, hos tilskuddsmottaker og deres samarbeidspartnere. Har Helsedirektoratet delegert ansvaret for tilskuddsforvaltningen til Fylkesmannen eller Fylkeskommunen, tar vi også forbehold om deres rett til kontroll. Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd brukes etter forutsetningene, hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd

11 Østfold Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 101 Halden Halden Halden 8 2 3, Moss x 105 Sarpsborg Fredrikstad Hvaler 6 3 3, Aremark Marker 4 4 3, x 121 Rømskog 4 1 0, Eidsberg Skiptvet Skiptvet Rakkestad Våler 6 2 2, Hobøl Hobøl Akershus Nr. Tilskudd til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens - Statsb kap Tabellen angir antall videreførte plasser og tildelt tilskuddsbeløp på bakgrunn av rapportering for Et kryss i kolonnen for oppgitt økning i rapportering indikerer at kommunen har oppgitt å drifte flere plasser enn de har fått tilskudd til. For å motta tilskudd til disse plassene må det søkes om dette. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 211 Vestby x 214 Ås 3 2 1, x 216 Nesodden 6 3 3, x 217 Oppegård Oppegård 3 3 1, Asker 8 2 3, Aurskog-Høland 6 2, Aurskog-Høland 2 1 0, Sørum 7 2 2, x 226 Sørum x 227 Fet x 227 Fet x 227 Fet x 228 Rælingen Enebakk

12 230 Lørenskog Lørenskog 1,2 2 0, Skedsmo , Skedsmo 7 3 4, Nittedal , Gjerdrum Ullensaker 6 2 2, Nes 8 2 3, x 236 Nes x 237 Eidsvoll , x 238 Nannestad Hurdal 8 2 3, Oslo Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 301 Alna 8 4 6, Bjerke Frogner x 301 Frogner x 301 Frogner x 301 Frogner x 301 Frogner x 301 Gamle Oslo Gamle Oslo Gamle Oslo 1 3 0, Grünerløkka Nordre Aker , Nordstrand 5,5 5 5, Sagene , Sagene Sagene Sagene 6 1 1, St. Hanshaugen St. Hanshaugen St. Hanshaugen Stovner x 301 Søndre Nordstrand x 301 Ullern x 301 Vestre Aker x 301 Vestre Aker 9 1 1, x 301 Østensjø 9 3 5, Østensjø , Østensjø 3 3 1, /11

13 Hedmark Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 402 Kongsvinger x 403 Hamar 8 1 1, Løten 3 2 1, Stange 3 2 1, Eidskog Grue 6 3 3, Åsnes 8 3 4, x 426 Våler Elverum x 428 Trysil 3 1 0, Trysil 6 3 3, Åmot Rendalen 6 1 1, Engerdal Engerdal Tolga 7 2 2, Tynset Alvdal Alvdal 7 2 2, Folldal 3 3 1, x 441 Os 6 2 2, x 441 Os , x Oppland Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 501 Lillehammer x 501 Lillehammer x 501 Lillehammer x 501 Lillehammer 6 2 2, x 502 Gjøvik x 513 Skjåk 6 2 2, Skjåk 2 2 0, Lom 3 1 0, x 515 Vågå x 516 Nord-Fron 6 1 1, Sel 6 2 2, Sør-Fron 8 2 3, Ringebu 6 2 2, x 521 Øyer Gausdal 6 2 2, x 528 Østre Toten , Vestre Toten /11

14 532 Jevnaker Lunner , x 534 Gran 7 2 2, Gran 7 2 2, Søndre Land 3 3 1, Nordre Land 1 8 1, x 540 Sør-Aurdal 6 1 1, x 541 Etnedal 8 2 3, Nord-Aurdal x 544 Øystre Slidre Vang 6 2 2, Vang 2 3 1, Buskerud Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 602 Drammen x 602 Drammen x 604 Kongsberg Ringerike Ringerike Ringerike Hole 1 2 0, x 612 Hole 9 1 1, x 615 Flå x 616 Nes Gol 8 4 6, x 618 Hemsedal x 623 Modum 6 3 3, Øvre Eiker Nedre Eiker Lier 8 2 3, Røyken x 627 Røyken 9 3 4, x 627 Røyken 8 3 4, x 628 Hurum Hurum Rollag 2 3 1, x 633 Nore og Uvdal x Vestfold Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 701 Horten Holmestrand Tønsberg /11

15 709 Larvik x 713 Sande 7 4 5, Hof Re 14 4,5 12, Andebu x 722 Nøtterøy 8 3 4, Lardal 6 3 3, x Telemark Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 806 Skien Notodden 6 4 4, x 811 Siljan 4 2 1, Bamble 8 3 4, Kragerø 9 4 7, Nome 8 1 1, Nome Kviteseid , Aust-Agder Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 904 Grimstad Grimstad 6 4 4, Grimstad Grimstad Grimstad Arendal 21,4 5 21, x 906 Arendal 22,4 5 22, x 906 Arendal x 912 Vegårshei Tvedestrand , Froland , x 928 Birkenes 3 2 1, Åmli 4 2 1, Iveland 3 3 1, Vest-Agder Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1001 Kristiansand Kristiansand Mandal Farsund 2 3 1, /11

16 1003 Farsund Farsund Songdalen x 1018 Søgne x 1021 Marnardal x 1026 Åseral 4 2 1, Audnedal 6 2 2, Lindesnes Lyngdal Hægebostad 8 3 4, Kvinesdal x 1046 Sirdal 4 3 2, x Rogaland Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1101 Eigersund Sandnes Sandnes 7 2,5 3, Stavanger Stavanger Lund Lund Hå Klepp Time Sola x 1127 Randaberg Randaberg 7 4 5, Suldal 6 3 3, Sauda 8 4 6, x 1144 Kvitsøy Tysvær x 1149 Karmøy Vindafjord Hordaland Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1201 Bergen Bømlo x 1219 Bømlo 1 3 0, x 1219 Bømlo x 1221 Stord Fitjar Kvinnherad /11

17 1224 Kvinnherad 6 4 4, Kvinnherad 2 7 2, Odda 9 3 5, x 1228 Odda x 1234 Granvin 3 3 1, Voss Voss Kvam Kvam Kvam Samnanger 7 1 1, Os Austevoll Fjell Fjell Fjell Askøy Modalen x 1253 Osterøy Øygarden 8 1 1, x 1260 Radøy x 1263 Lindås 6 3 3, Lindås Austrheim Fedje 4 2 1, Masfjorden Sogn og Fjordane Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1401 Flora Gulen 4 2 1, Gulen Hyllestad 1 7 1, Leikanger 6 2 2, Sogndal x 1422 Lærdal 6 2 2, x 1428 Askvoll 3 3 1, Fjaler Jølster Jølster 2 2 0, Naustdal 3 2 1, Selje Stryn /11

18 Møre og Romsdal Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1502 Molde Ålesund Kristiansund Sande Herøy 6 2 2, x 1516 Ulstein x 1519 Volda Ørsta x 1523 Ørskog 4 3 2, Norddal 6 1 1, Stranda Sykkylven 8 2 3, Giske x 1534 Haram 6 1 1, Vestnes 6 2 2, x 1539 Rauma 6 3 3, Rauma 6 2 2, Nesset 3 3 1, x 1545 Midsund Sandøy , Aukra 6 3 3, Gjemnes Tingvoll x 1566 Surnadal 4 4 3, Rindal 2 3 1, Halsa 6 2 2, Aure Aure 5 2,5 2, Sør-Trøndelag Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1601 Trondheim Hemne 8 3 4, Hemne 3 7 4, Hitra Frøya 6 4 4, Ørland Rissa Bjugn Åfjord , x 1630 Åfjord 6 2 2, x 1633 Osen 3 2,5 1, x 8/11

19 1634 Oppdal 6 4 4, x 1635 Rennebu , Meldal Meldal 2 1 0, Røros 8 3 4, Skaun 8 4 6, Klæbu 8 4 6, Malvik x 1664 Selbu Tydal 2 2 0, x Nord-Trøndelag Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1702 Steinkjer 8 2 3, x 1714 Stjørdal Frosta 6 3 3, Leksvik Verdal , Verran 6 1 1, Namdalseid 6 2 2, Grong 6 3 3, Overhalla 3 2 1, x 1748 Fosnes 3 2 1, Nærøy 9 2 3, Inderøy , Inderøy 8 1,5 2, Inderøy 4 0,5 0, Nordland Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1804 Bodø 6 1 1, Bodø Narvik Narvik Narvik Bindal x 1812 Sømna Brønnøy 4 2 1, x 1815 Vega 1 4 0, x 1816 Vevelstad 2 3 1, x 1818 Herøy 6 2 2, Leirfjord Grane 6 1 1, Dønna /11

20 1828 Nesna , Hemnes Rana x 1834 Lurøy x 1837 Meløy 8 3 4, x 1837 Meløy 4 2 1, x 1837 Meløy x 1838 Gildeskål Beiarn Saltdal 4 4 3, Fauske Steigen 7 1 1, Tjeldsund 6 1 1, Evenes x 1856 Røst 2 1 0, Flakstad Vestvågøy Vågan 6 2 2, Vågan 9 4 7, Vågan 1 4 0, Vågan 4 1 0, Hadsel Øksnes 8 3 4, x 1870 Sortland Andøy Andøy Tromsø Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 1902 Tromsø , Tromsø Tromsø 7 2 2, Harstad 7 6 8, Harstad 7 1 1, Kvæfjord 4 2 1, Skånland 8 4 6, Lavangen x 1923 Salangen 8 3 4, Målselv 3 2 1, Sørreisa Dyrøy Tranøy 8 3 4, x 1928 Torsken x 1928 Torsken 1 4 0, x 1931 Lenvik Balsfjord /11

21 1933 Balsfjord 6 1 1, Balsfjord 6 1 1, Karlsøy 6 2 2, Lyngen 4 1 0, x 1939 Storfjord 8 1 1, Kåfjord 6 1 1, x Finnmark Nr. Kommune Antall plasser Antall dager i uken Antall hele plasser Tilskudd 2017 Oppgitt økning i rapportering* 2002 Vardø Vadsø x 2003 Vadsø 8 3 4, x 2003 Vadsø , x 2004 Hammerfest Kautokeino Alta Alta Kvalsund Måsøy 8 3 4, Porsanger Lebesby x 2023 Gamvik Tana 7,5 5 7, x 2027 Nesseby 3 4 2, /11

22 Fra: Trykk-Tjenester Sendt: :04:38 Til: Kopi: Per-Christian Wandås Emne: Tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens Vedlegg: image001.png;11_ godkjenner rapportering og innvilger tilskudd til dagaktivitetsplasser _1_1.pdf Hei Se vedlagt brev om tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Oversendelsen består av tre deler; vedtaksbrev, vilkår og liste over kommuner som har fått innvilget tilskudd. Med vennlig hilsen Per Christian Wandås rådgiver Demensplan2020 og Nasjonalt velferdsteknologiprogram Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Telefon: Mobil: Helsedirektoratet Universitetsgata 2, Pb 7000 St Olavs plass, 0130 OSLO

23 Møteprotokoll Utval: Rådet for likestilling av funksjonshemma Møtestad: Scandic Seilet Molde Dato: Tid: 09:15 Protokoll nr: 1/2017 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Monica Molvær Leiar H Leif Elde Nestleiar SAFO Bjarne Kvalsvik Medlem UVS Per Vidar Klee Kjølmoen Medlem AP Cine Finstad Austnes Medlem FRP Asbjørn Gausdal Medlem FFO Kari Wiik Medlem FFO Sidsel Rykhus Medlem KS Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Erik Husby Medlem NAV Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår rådgivar Sekretariat: Namn Gunn Elin Nygård Stilling konsulent

24 2 Rådet for likestilling av funksjonshemma sitt møte starta kl på Scandic Seilet Hotel, Molde, under leiing av leiar Monica Molvær (H). Erik Husby (NAV) har meldt forfall. Per Vidar Kjølmoen (AP) kom ikkje til møtestart. Møtet vart sett med 7 medlemer. Monica Molvær (H) orienterte frå det regionale fellesmøte mellom fylkesråda for likestilling av funksjonshemma i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Medlemene drøfta ulike synspunkt om fellesmøtet. Neste fellesmøte skal arrangerast av Møre og Romsdal. Innkallinga vart godkjent utan merknader. Til saklista: Sidsel Rykhus (KS) stilte spørsmål om beredskapsferje mellom Solholmen og Mordalsvågen. Asbjørn Gausdal ba om at store vedlegg til sakspapira, som er klar til utsending, blir utsendt så tidleg som mogleg. Saklista med endringar vart godkjent. Saksnr Innhald FF 1/17 Årsmelding 2016 FF 2/17 Spørsmål om etablering av tilgjengelegheitspris FF 3/17 Landskonferanse for fylkesråd for funksjonshemmede orientering om tid og stad FF 4/17 Ny møtedato i mai FF 5/17 Høyringsnotat - Forskrift om kommunalt pasient- og brukarregister (KPR) FF 6/17 Høyring - NOU 2016:17 På lik linje FF 7/17 Høyring til forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) 17 RS 1/17 Kvalitetsmeldinga 2016 for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal RS 2/17 Høyring - Retningslinje for bistand frå kommunal personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF RS 3/17 Budsjettoppfølging - FF-utvalet - Periode 2016/13 Godkjenning av protokoll

25 3 FF 1/17 Årsmelding 2016 Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma godkjenner årsmelding Rådet ber om at årsmelding 2016 blir lagt fram som referatsak for alle hovudutval og fylkestinget. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma godkjenner årsmelding Rådet ber om at årsmelding 2016 blir lagt fram som referatsak for alle hovudutval og fylkestinget. Per Vidar Kjølmoen (AP) tiltrådte møtet kl voterande. FF 2/17 Spørsmål om etablering av tilgjengelegheitspris Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær (H) fremma følgjande forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemma ønskjer etablering av "tilgjengelighetsprisen". Rådet ber administrasjonen leggje fram sak med forslag til statuttar og førebu sak til fylkestinget.» Votering: Forslaget frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma ønskjer etablering av "tilgjengelighetsprisen". Rådet ber administrasjonen leggje fram sak med forslag til statuttar og førebu sak til fylkestinget. FF 3/17 Landskonferanse for fylkesråd for funksjonshemmede orientering om tid og stad Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma tek sak om tid og stad for landskonferanse for fylkesråd for funksjonshemma 2017 til orientering. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek sak om tid og stad for landskonferanse for fylkesråd for funksjonshemma 2017 til orientering.

26 4 FF 4/17 Ny møtedato i mai Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtek å endre møtedato i mai frå 22. og 23. mai til. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Medlemene drøfta seg fram til at to-dagars møtet i mai blir endra til eindagsmøte torsdag 1. juni Sidsel Rykhus (KS) meldte at ho ikkje hadde høve til å møte denne dagen. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtek å endre møtedato i mai frå 22. og 23. mai til 1. juni FF 5/17 Høyringsnotat - Forskrift om kommunalt pasient- og brukarregister (KPR) Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær (H) fremma følgjande forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal sluttar seg til den nye forskrifta om kommunalt pasient - og brukarregister.» Votering: Forslaget frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal sluttar seg til den nye forskrifta om kommunalt pasient - og brukarregister. FF 6/17 Høyring - NOU 2016:17 På lik linje Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær (H) fremma følgjande forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal sluttar seg til "NOU 2016:17 På lik linje.» Votering: Forslaget frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal sluttar seg til "NOU 2016:17 På lik linje".

27 5 FF 7/17 Høyring til forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) 17 Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær (H) fremma følgjande forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal ønskjer ei utvikling med god kvalitet på bustadar, der funksjonalitet, universell utforming og livsløpstanken er viktig. Krava i byggjeforskrifta må speile behov og forventningar i samfunnet og sørgje for ein god bustadpolitikk for alle. Vi ber derfor regjeringa om å ikkje innføre alternativ snusirkel for rullestol, redusere kravet til stigning på rampe eller innføre mindre snusirkel for studentbustadar.» Votering: Cine Finstad Austnes (FRP) var fråverande under voteringa. 7 voterande tilstades. Forslaget frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal ønskjer ei utvikling med god kvalitet på bustadar, der funksjonalitet, universell utforming og livsløpstanken er viktig. Krava i byggjeforskrifta må speile behov og forventningar i samfunnet og sørgje for ein god bustadpolitikk for alle. Vi ber derfor regjeringa om å ikkje innføre alternativ snusirkel for rullestol, redusere kravet til stigning på rampe eller innføre mindre snusirkel for studentbustadar. Cine Finstad Austnes (FRP) tiltrådte møtet. 8 voterande. RS 1/17 Kvalitetsmeldinga 2016 for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: Kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring 2016 vert tatt til vitande. For å utvikle kvaliteten og betre gjennomføringa skal følgande prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging.

28 6 Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla. Skolane sitt arbeid med kvalitet i opplæringa skal dokumenterast i ei årleg melding. Samrøystes vedtak i ungdomspanelet Ungdomspanelet tek saka til orientering. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 2/17 Høyring - Retningslinje for bistand frå kommunal personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 3/17 Budsjettoppfølging - FF-utvalet - Periode 2016/13 Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Eventuelt Beredskapsferje mellom Solholmen og Mordalsvågen Sidsel Rykhus (KS) Sidsel Rykhus viste til følgjande henvending frå Rådet for funksjonshemma i Midsund kommune: «Rådet for funksjonshemma i Midsund støtter den jobben LHL (Landsforeningen for hjerte og lungesyke) har gjort for å få tilbake beredskaps ferge mellom Solholmen og Mordalsvågen. Dette har med verdighet til pasientene i Midsund Kommune å gjøre. Slik det er i dag vert pasientene hentet i sykebil og fraktet til Sundsbøen gamle fergekai, deretter om bor i båt, så over fjorden til Mordalsvågen, for så på ny fraktet videre med ambulanse til sykehuset.

29 7 Det sier seg selv at det er en stor påkjenning for pasienten viss man f.eks er tilkoblet medisinsk utstyr o.l. og det vil vi tro ikke er uvanlig. Ambulansekaia på Sundsbøen er direkte farlig etter vårt skjønn. Det er oljesøl, åpent for vær og vind uten noen beskyttelse. Vil utfordre Midsund kommune, Helse Møre og Romsdal, Molde Kommune og Fylkeskommunen til en synfaring sammen med Rådet for Funksjonshemma og LHL i Midsund. Ambulansekaia i Mordalsvågen ligger også veldig utsatt for vær og vind uten noen form for beskyttelse. Der kan hele fergekøen sitte å se på den syke. Hvilken verdighet er dette? Rådet for funksjonshemma i Midsund forlanger at våre ansvarlige myndighet setter seg ned og får på plass igjen beredskaps ferga Solholmen- Mordalsvågen. Vi kan ikke skyve våre svakeste foran oss noe lengre. Vi snakker her om de som er i en veldig sårbar situasjon i livet, det må bli slutt med gamling av folks liv.» Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma ba om ei orienteringssak om beredskapsferjer i fylket på neste møte. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma gjekk gjennom og godkjente samrøystes protokollen frå møte Møtet slutt kl

30 i Møre og Romsdal Foto: Torill Avnsnes Atlanterhavsveien Årsmelding 2016

31 FORORD Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal behandlet i 2016 over 600 nye henvendelser. Vi har som mål å være en viktig lyttepost og leverandør av pasientopplevelser, og har fokus på å være ubyråkratisk og effektiv. Vi er en lavterskel-ordning og gir tilbakemelding til helsetjenestene, tilsynsmyndigheter og overordnede helsemyndigheter. Vi ser at dialog med partene ofte gir et bedre resultat enn en formell klagebehandling som kan bli langvarig. Arbeidsformen avlaster klageorganenes arbeid. Det er viktig at ombudskontorene er tilgjengelige lokalt i hele landet, slik at vi kan bistå der problemer oppstår. De som kontakter pasient- og brukerombudet er i hovedsak pasienter, brukere og pårørende som har noe å utsette på den behandling de har fått. Samtidig vet vi at det gjøres veldig mye godt arbeid i helse- og omsorgssektoren. Dette er et perspektiv vi ikke skal miste har for ombudet vært et år med mange og til dels tidkrevende saker tilknyttet kommunenes helse- og omsorgstjenester. Vi har opplevd at ferdigbehandlede pasienter har ligget på sykehus i ukesvis i påvente av plass i institusjon i kommunen. Dette har vært krevende for pasientene. I tillegg har vi bistått pårørende som har kjempet for sykehjemsplass for sine gamle og svake. Noen fikk vedtak om sykehjemsplass, men måtte vente på at det ble ledig plass. Andre opplever langvarig kamp om å få tilstrekkelige tjenester fra kommunen. Klage på vedtak imøtekommes ikke av kommunen, saken sendes vider til Fylkesmannen som opphever vedtak og sender saken tilbake til kommunen for ny behandling. Slike klageprosesser tar ofte mange måneder, i enkelte tilfelle over et år, og i mellomtiden opplever bruker et ikke tilstrekkelig tilbud. På vegne av brukerne er det ofte pårørende som kjemper disse «kampene» mot systemet. Året innebar også lang venting på avgjørelse hos Statens helsetilsyn i «Sebastiansaken». Tilsynet avdekket alvorlig svikt i mange deler av helsetjenesten. Både legevakt, AMK og helseforetakets organisering av tjenesten fikk sterk kritikk. I tillegg ble det i 2017 tatt ut siktelse mot helseforetaket på bakgrunn av saken. Ombudet har fulgt denne saken tett, der bekymringsmelding allerede ved omleggingen av barneavdelingen høsten 2014 ble sendt helseforetaket. Helseforetaket har nå en betydelig utfordring fremover med å styrke sitt omdømme og jobbe for å få tillit fra pasienter og pårørende i fylket. Det kan ta lang tid. Vi håper at våre erfaringer kan benyttes som refleksjon og læring i helse- og omsorgstjenestene. God lesing. Kristiansund Runar Finvåg pasient- og brukerombud 2

32 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse Om Møre og Romsdal Arbeidsområde Arbeid med enkeltsaker Ta opp saken direkte med tjenestestedet Klage til Fylkesmannen Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Økonomi og drift Resultat regnskap i forhold til budsjett Personal- og kompetanseutvikling Utadrettet informasjonsvirksomhet Statistikk - nye henvendelser og problemstillinger Hvilke tjenester gjelder problemstillingene Problemstillinger fordelt på sykehus og spesialitet Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene Fokusområder i «Den skjøre tilliten» omlegging av helsetilbudet til barn Fritt behandlingsvalg en rettighet til pynt? Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern Utskrivningsklare pasienter og mangel på sykehjemsplasser Rett til sykehjemsplass - «Brutte løfter» i tomme vedtak

33 1. Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Helsedirektoratet administrerer ombudsordningen, men ombudene er faglig uavhengig og selvstendig. Det er i utgangspunktet et pasient- og brukerombud i hvert fylke. 2. Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse 2.1 Om Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke har: 36 kommuner 4 fire sykehus Ca innbyggere Areal på m2 2.2 Arbeidsområde Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Selv om arbeidsområdet gjennom pasient- og brukerrettighetsloven er avgrenset til offentlige helse- og omsorgstjenester, så mottar ombudet også henvendelser på andre områder som for eksempel privat helsetjeneste, tannbehandling, NAV og vergemål. 2.3 Arbeid med enkeltsaker Ombudet er en viktig mottaker og formidler av pasient- og brukeropplevelser. Enhver kan henvende seg til ombudet. De som tar kontakt er pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er mulig å ta kontakt anonymt, og tjenesten er gratis. Ombudet skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for de som har spørsmål, tilbakemeldinger eller klager til helse- og omsorgstjenestetilbudene. Bistanden går ofte ut på å lytte, stille spørsmål, gi informasjon om muligheter, hjelpe til å sortere og gi råd. Dersom det er grunnlag for å gå videre med saken, skjer det i samarbeid med pasienten. Alternativene vil ofte være ett eller flere av disse: ta opp saken direkte med tjenestestedet, gi tilbakemelding eller be om et dialogmøte klage til fylkesmannen søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Ta opp saken direkte med tjenestestedet De fleste som henvender seg til ombudet, er misfornøyde med noe i tjenesten. Tilliten til tjenestestedet kan være redusert eller borte. Særlig for pasienter og brukere som er avhengig av fortsatte tjenester, kan dette få uheldige konsekvenser. 4

34 Noen ønsker å kontakte tjenestestedet og beskrive sine erfaringer, fremføre en klage eller gi en tilbakemelding. I en del saker bistår ombudet med å etablere kontakt med tjenesteyter, og ombudet kan også delta i møter. Hensikten er at pasienten eller brukeren skal få en mulighet til å formidle sine erfaringer, få muligheten til å stille spørsmål, kanskje få en beklagelse, oppleve seg forstått og få gjenopprettet tillit. Ombudet er da med og bereder grunnen for en god dialog. Slike møter kan ha stor betydning for pasienter, brukere og pårørende og kan gi begge parter en større forståelse og læring. Et vellykket møte kan også resultere i at saker kommer inn på «rett spor» og gi grunnlag for at saken ikke føres over på andre arenaer, men løses gjennom møtet Klage til Fylkesmannen Fylkesmannen er både klageinstans og tilsynsmyndighet og representerer en sentral rettssikkerhetsfunksjon. Det er to typer klager som er aktuelle: rettighetsklage - ved manglende oppfyllelse av en rettighet tilsynsklage - når de mottatte tjenester ikke har vært i samsvar med helselovgivningen Enkelte av sakene bør absolutt legges fram for tilsynsmyndigheten. I andre saker veileder vi pasienter, brukere og pårørende i hva de kan forvente ved å klage til fylkesmannen over en hendelse man ikke er fornøyd med. Dette for å bringe inn en realistisk forventning til hva man kan oppnå. I slike tilfeller kan vi også anbefale andre måter å følge opp saken på Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Ombudet gir informasjon om muligheten til å søke erstatning når det har oppstått en pasientskade. Ved behov bistår ombudet også med å sende i skademeldingsskjema og hjelp til å kommentere uttalelser fra behandlingssted og sakkyndige underveis i saksbehandlingen av saken. Det er ombudets erfaring at helsepersonell i ulik grad kjenner til plikten de har til å gi informasjon om muligheten for å søke pasientskadeerstatning. Helsepersonell har også varierende kunnskap om muligheten til å kontakte pasient- og brukerombudet. Vi opplever at kjennskapen til dette er bedre innen spesialisthelsetjenesten enn innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fordelingen av saker til NPE fra henholdsvis spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene reflekterer også dette. 5

35 3. Økonomi og drift Pasient- og brukerombudskontoret i Møre og Romsdal ligger i Kristiansund og har 4 årsverk: Pasientog brukerombud Runar Finvåg, seniorrådgiver Marianne Glærum, rådgiver Reidun Helgheim Swan og førstekonsulent Torill Avnsnes. 3.1 Resultat regnskap i forhold til budsjett Budsjett og regnskap for de tre siste årene (tall i hele tusen): Budsjett Regnskap Økonomistyringen gjennom året har vært god med et regnskapsresultat på 98,5 % i forhold til budsjett. 3.2 Personal- og kompetanseutvikling For at kontoret kan yte ombudstjenester effektivt og med god kvalitet, er det viktig med god personalforvaltning. Ombudskontoret er forholdsvis lite med fire medarbeidere og dermed sårbart med hensyn til sykefravær. Sykefraværet i 2016 var på 5 %. Helse- og omsorgstjenestene er i stadig endring, både med hensyn til organisering, innhold og utforming av lover, forskrifter og veiledere. Dette stiller krav til kontinuerlig utvikling om å tilegne seg kunnskap og kompetanse på disse områdene. I 2016 ble mange av tiltakene i kompetanseplanen gjennomført, men på grunn av stramt budsjett og stor aktivitet med enkeltsaker ble ikke alle tiltakene gjennomført. 3.3 Utadrettet informasjonsvirksomhet At pasient- og brukerombudsordningen er kjent i befolkningen er en viktig forutsetning for at ombudsordningen skal bli benyttet av de som trenger den. Arbeidet med å gjøre ordningen mer kjent skjer i hovedsak gjennom kontakt med den enkelte pasient, bruker og pårørende og foredragsvirksomhet hos pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell. I 2016 ble det gjennomført 30 foredrag og eksterne møter hos målgruppen. Sosiale medier er blitt en viktig informasjons- og formidlingskanal i befolkningen. Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal opprettet i 2016 en egen profil på Facebook. Siden formidler lokale og nasjonale nyheter innen helse- og omsorgstjenesten. 6

36 4. Statistikk - nye henvendelser og problemstillinger 2016 Alle henvendelser til pasient- og brukerombudene registreres og kodes for å analysere hvilke problemstillinger pasienter, brukere og pårørende opplever i ulike deler av tjenestene. Nye henvendelser og problemstillinger for 2014, 2015 og 2016: Nye henvendelser Problemstillinger 905* 862* 869* *Totalt antall problemstillinger registrert i henvendelser til ombudet. Tabellen viser et stabilt tilfang av nye henvendelser til Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal med små variasjoner fra år til år. 4.1 Hvilke tjenester gjelder problemstillingene. Figuren under viser fordeling av problemstillinger på hvilke tjenester i 2016 (i prosent). 8% 6% 39% Kommunal helse- og omsorgstjeneste Spesialisthelsetjeneste 47% Forespørsler Utenfor mandat Oversikten viser at det er nesten like mange problemstillinger om den kommunale helse- og omsorgstjenesten som det er angående spesialisthelsetjenesten. Etter at pasient- og brukerombudsordningen fra 1. september 2009 også skulle gjelde for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, har kommunesakene økt årlig. Disse sakene er ofte tid- og ressurskrevende der saksbehandler har omfattende kontakt og oppfølging med klager og tjenestested. Kategorien «Forespørsler» på 8 % omhandler henvendelser om generelle spørsmål om rettigheter og klageordninger. Kategorien «Utenfor mandat» på 6 % omhandler henvendelser som ligger utenfor ombudets arbeidsområde, eksempelvis er dette spørsmål om NAV, privat helsetjeneste, vergemål og tannbehandling. En del pasienter og brukere har sammensatte utfordringer der de har behov for hjelp også fra NAV i tillegg til helse- og omsorgstjenestene. Vi ser fortsatt et behov for en ombudsordning som gjelder for brukere av NAV. 7

37 4.2 Problemstillinger fordelt på sykehus og spesialitet Diagrammet under viser fordeling av antall problemstillinger fordelt på sykehus 2014, 2015 og Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus St. Olavs hospital Andre sjukehus Diagrammet viser at det er svært små endringer i antall problemstillinger fordelt på sykehusene de tre siste årene. Det er flest problemstillinger tilknyttet Ålesund og Molde sjukehus, tett fulgt av Kristiansund sjukehus. Det er flest problemstillinger om kirurgiske inngrep der det stilles spørsmål om mulig svikt og feilbehandling. Den nest største kategorien omhandler pasienter som opplever problemer i behandling av psykiske lidelser. Problemstillingene omhandler ofte mangel på informasjon og medvirkning, i tillegg til klage på tvang, medisinering og feil i journal. Deretter følger kategoriene indremedisin, onkologi og nevrologi. Her er det ofte spørsmål om mulig forsinket eller feil diagnostisering, og venting på å få behandling. Spesielt innen kreftbehandling blir vi kontaktet av pasienter som opplever at de må vente lenge mellom utredning, diagnostisering og gjennomføring av ulike behandlingstiltak. Det er innført pakkeforløp for kreftbehandling med forløpstider som angir frister for henvisning og oppstart av behandling av kreft. Det er viktig at pasientene får god informasjon om hvordan behandlingsforløpet skal være. Mange kreftpasienter i fylket må ofte forholde seg til flere sykehus i kreftbehandlingen, noe som krever god koordinering og informasjonsflyt mellom sykehusene. Alle kreftpasienter bør få oppnevnt en kreftkoordinator til å bistå under kreftbehandlingen. Dette vil være et viktig tiltak for å sikre gode behandlingsforløp. 4.3 Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene I 2016 var ble det registrert 395 nye problemstillinger fordelt på alle kommunene. Av disse omhandlet over 40 % de tre største bykommunene i fylket. Fordelingen av antall problemstillinger var Kristiansund kommune 82, Molde kommune 57 og Ålesund kommune 27. Det er grunn til å tro at det høye antallet for Kristiansund kommune kan forklares med at Pasient- og brukerombudet er lokalisert i Kristiansund og dermed godt kjent i befolkningen i kommunen. Fastlege Når det gjelder henvendelser i kommunen er det flest henvendelser angående fastlege(38%). Pasienter tar opp problemer med manglende og forsinkede henvisninger, diagnostisering, medisinering, og uenig i behandlingstiltak. Fastlegen er et viktig kontakt- og knutepunkt for pasienten 8

38 i helsevesenet og dermed en viktig samarbeidsaktør for pasienten til å komme videre til andre behandlingstilbud ved behov. Sykehjem og hjemmetjenester Når det gjelder korttids- og langtidsopphold i sykehjem (17 %) og helsetjenester i hjemmet (11 %) er det i hovedsak pårørende som kontakter ombudet. Årsaken til kontakt omhandler i hovedsak manglende tildeling av tjeneste, manglende medvirkning i utforming av tjenestetilbudet og klage på kvalitet i tjenestetilbudet. Flere opplever at verdighetsgarantien ikke oppfylles. Legevakt Problemstillinger knyttet til legevaktstjenesten omhandler i hovedsak at pasientene mener seg feildiagnostisert og ikke får riktig behandling og oppfølging. Det kan i enkelte tilfeller innebære betydelig risiko for pasientene hvis alvorlig sykdom ikke blir diagnostisert og fulgt opp innen kort tid. Det er viktig at helsepersonell setter av tilstrekkelig tid for å lytte til pasientens eller pårørendes beskrivelse av plagene fordi dette er et viktig bidrag til å stille riktig diagnose. Vi hører dessverre ganske ofte at pasienter som har oppsøkt legevakt opplever at legen har dårlig tid til dem. I de mest alvorlige tilfellene har ikke alvorlig sykdom blitt oppdaget og som igjen har fått dramatiske følger for Johnèr (illustrasjonsfoto) 9

39 5. Fokusområder i 2016 Fokusområdene er av prinsipiell betydning og vi mener at våre observasjoner og erfaringer kan benyttes til læring og forbedring av kvaliteten i tjenestene. Dette gjelder områder i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og noen ganger i skjæringspunktet og overgangen mellom tjenestene. 5.1 «Den skjøre tilliten» omlegging av helsetilbudet til barn Helse Møre og Romsdal HF la oktober 2014 om driften ved Barneavdelingen på Kristiansund sjukehus fra døgnkontinuerlig drift til fem-døgnspost med stenging av avdelingen i helgene. Dette medførte at inneliggende barn måtte sendes til Ålesund sjukehus i helgene, og barn som trengte innleggelse i løpet av helgen måtte transporteres til Ålesund sjukehus. Etter kontakt med bekymret helsepersonell og pårørende sendte ombudet en bekymringsmelding til Helse Møre og Romsdal HF i november 2014 med spørsmål om det var gjennomført tilstrekkelig risikovurdering ved omleggingen og om tilbudet var forsvarlig. I svar fra helseforetaket en uke senere ble dette beskrevet som både forsvarlig og i tråd med målsettingen om å overføre mer legeressurser til poliklinikk og dagbehandling. At tilbudet var forsvarlig viste seg i ettertid ikke å medføre riktighet. Tre måneder senere i februar 2015 skjedde den tragiske hendelsen der et lite barn omkom på Kristiansund sjukehus. Statens helsetilsyn brukte over 1 og et halvt år på å undersøke saken og konkluderte i tilsynsrapport «Sebastian-saken» desember 2016 at det var svikt i flere ledd ved behandlingen av barnet. Et av disse forholdene omhandlet at Helse Møre og Romsdal HF ikke hadde rutiner som sikret forsvarlig oppfølging av syke barn i helgene, og at foretaket ikke tilrettela for forsvarlig oppfølging av denne pasientgruppen i forkant av endringen fra sjudøgnspost til femdøgnspost. Svikten var så alvorlig at saken ble sendt over til politiet som i 2017 tok ut siktelse mot helseforetaket. Etter at rapporten fra Statens helsetilsyn forelå, sendte ombudet i desember 2016 et brev til Helse Møre og Romsdal HF med en tilbakemelding om at de ovennevnte forhold bidrar til svekket tillit og omdømme av helseforetaket. I tillegg ble det bedt om en tilbakemelding om hvordan helseforetaket fremover skal styrke sitt omdømme og skape tillit til at helsetjenestene til akutt syke barn og unge i fylket er trygge og forsvarlige. Dette er i skrivende stund ikke besvart. Tillit og omdømme er sårbart tar lang tid å bygge opp, men rives raskt Johnèr (illustrasjonsfoto) 10

40 5.2 Fritt behandlingsvalg en rettighet til pynt? Fritt sykehusvalg har vært en rettighet for pasientene i mange år. Tilbudet ble utvidet i 2015 og endret navn til «fritt behandlingsvalg». Utvidelsen medførte at pasientene kan velge blant flere private behandlingssteder i tillegg til de offentlige sykehusene. Valgmuligheten gjelder i alle faser av behandlingen. Det vil i prinsippet si at du kan velge å bli undersøkt på et behandlingssted, behandlet på et annet og fulgt opp med kontroller ved et tredje. Ordningen gjelder ikke ved akutt sykdom og du kan ikke velge mellom behandlingsnivå. Det har vært flere medieoppslag om at det er få pasienter som benytter seg av ordningen. Det er fremmet ulike påstander om at ordningen er svært dyr for samfunnet, at det bare er de mest ressurssterke som benytter ordningen og at sykehusene selv motarbeider ordningen. Ombudet har erfaring med at en del pasienter møter mostand på sykehus når de ønsker å benytte seg av denne rettigheten. Spesielt gjelder dette pasienter i Møre og Romsdal som ønsker å bli behandlet ved St Olavs Hospital, men der opplever de at St Olavs Hospital sender pasienter tilbake til Helse Møre og Romsdal med uforrettet sak. Begrunnelsen de gir er at pasientene må benytte seg av sitt «nærsykehus» i sin region. Dette vil i mange tilfeller være brudd på pasient- og brukerrettighetsloven. St Olavs Hospital er på lik linje med sykehusene i Møre og Romsdal et sykehus i vår helseregion (Helse Midt-Norge RHF), og kan derfor ikke avvise pasienter fra Møre og Romsdal med begrunnelse av at disse pasientene skal benytte seg av sitt «nærsykehus». St Olavs Hospital er også et nærsykehus for innbyggerne i Møre og Romsdal og de kan benytte retten til å velge behandlingsted på samme behandlingsnivå, med loven i hånd. Det er en realitet at altfor få pasienter og helsepersonell har for lite kunnskap om hvilke rettigheter man har som pasient også når det gjelder retten til fritt behandlingsvalg. Dette er en pasientrettighet på lik linje med rett til informasjon, rett til medvirkning, rett til behandling og mange fler og ikke en rettighet som er til pynt! 5.3 Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern VG avslørte i 2016 omfattende og ulovlig bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern etter å ha fått innsyn i tvangsprotokoller på sykehusene. Tvangsbruken omhandlet i hovedsak bruk av belter på pasienter. Det skal være høy terskel for å bruke tvangsmidler. Loven slår fast at det må være fare for liv og helse for å bruke tvangsmidler, og at tvangsbruken skal være så kortvarig som mulig. Avsløringene viste at tvangsbruken ikke var i tråd med regelverket og at det var store variasjoner mellom Johnèr (illustrasjonsfoto) VG sin granskning viste at Helse Møre og Romsdal HF kom dårligst ut angående bruk av tvangsmidler under behandling. Pasienter ved psykiatrisk avdeling i Ålesund og Hjelset i Molde ble utsatt for mer omfattende og langvarig bruk av belter enn ved samtlige andre sykehus som VG hadde undersøkt. Helseforetaket har etter disse oppslagene gjennomgått tjenesten og har satt fokus på å få ned tvangsbruken. 11

41 Å spenne fast en pasient i belter er en svært inngripende handling overfor pasienten. I dette tilfellet overfor en av de mest utsatte og svakeste pasientgruppene i helsevesenet. I tillegg til å få ned tvangsbruken er det minst like viktig å finne gode tiltak for å forebygge tvangsbruk i psykisk helsevern. Her er det flere forhold som kan være av viktig betydning. Det må stilles krav til riktig kompetanse, tilstrekkelige med ressurser og ikke minst utvikle en kultur på avdelingene der forebygging for å unngå bruk av tvang kommer i hovedfokus. 5.4 Utskrivningsklare pasienter og mangel på sykehjemsplasser Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal fikk etter nyttår flere klager enn vanlig fra pårørende om pasienter som var ferdigbehandlet og lå på sykehus i påvente av plass på sykehjem i kommunen. Dette gjaldt i hovedsak eldre pasienter med betydelig pleie- og omsorgsbehov som hadde ventet mange uker på sykehuset. Pårørende fortalte at ventetiden på sykehus bar preg av mye alenesitting, ensomhet og svært lite aktivitet. I tillegg måtte mange dele rom med andre pasienter. De var sterkt bekymret for utviklingen av helsesituasjonen til sine nære i påvente av plass i kommunen. Det var grunn til å tro at den lange ventetiden på sykehuset kunne medføre utvikling av både fysisk og psykisk uhelse. Saken ble sendt til Fylkesmannen som opprettet tilsyn for å undersøke om sykehus og kommune sørget for forsvarlig og nødvendig helsehjelp til pasientene. Fylkesmannen konkluderte med at sykehus og kommune ikke hadde brutt forsvarlighetskravet. Forsvarlighetskravet er i praksis et minimumskrav til tjenestene som ytes, ikke hva som pasientene/pårørende kan forvente eller ønske. Antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av tilbud i kommunene, har økt sterkt i mange kommuner spesielt i mange vertskommuner der sykehusene ligger. Dette har resultert i at kommunene må betale millioner til helseforetakene, at sykehusene har fått økt overbelegg og korridorpasienter, og medført ofte stor slitasje på sykehusansatte med påfølgende økt Lena Koller/Johnèr (illustrasjonsfoto) Omtalene og diskusjonene av disse samhandlingsproblemene har i liten grad hatt fokus på hva dette innebærer for pasientene. For mange innebærer det unødvendig lange sykehusoppholdet et minimum av tilbud og aktivitet. For disse pasientene er det ofte avgjørende å komme raskt i gang med opptrening, og få bistand og tilrettelegging for å styrke deres funksjons- og mestringsevne etter sykehusbehandling. Dette får de i for liten grad på sykehuset og oppstarten av god rehabilitering blir forsinket i påvente av plass i kommunen. Pasienter har opplevd å få betydelig svekket funksjonsnivå på grunn av lang ventetid på viktig opptrening i kommunen. Rettighetene til disse pasientene blir i mange tilfeller ikke tilstrekkelig ivaretatt. 12

42 Omtalene og diskusjonene av disse samhandlingsproblemene har i liten grad hatt fokus på hva dette innebærer for pasientene. For mange innebærer det unødvendig lange sykehusoppholdet et minimum av tilbud og aktivitet. For disse pasientene er det ofte avgjørende å komme raskt i gang med opptrening, og få bistand og tilrettelegging for å styrke deres funksjons- og mestringsevne etter sykehusbehandling. Dette får de i for liten grad på sykehuset og oppstarten av god rehabilitering blir forsinket i påvente av plass i kommunen. Pasienter har opplevd å få betydelig svekket funksjonsnivå på grunn av lang ventetid på viktig opptrening i kommunen. Rettighetene til disse pasientene blir i mange tilfeller ikke tilstrekkelig ivaretatt. Mangel på sykehjemsplasser er et betydelig problem i mange kommuner. Vi tror ikke at lovfestet rett til sykehjemsplass fører til en snarlig forbedring med utbygging av flere sykehjemsplasser og færre utskrivningsklare pasienter. Mange av pasientene med behov for sykehjemsplass må innrette seg etter eksisterende helse- og omsorgstilbud, og dessverre ikke Hasse Bengtsson/Johnèr (illustrasjonsfoto) 5.5 Rett til sykehjemsplass - «Brutte løfter» i tomme vedtak I de kommunale helse- og omsorgstjenestene opplever vi jevnlig at brukere får «tomme» vedtak om sykehjemsplass. Dette er vedtak om tildeling av tjenester som etter en behovsvurdering har konkludert med at brukeren har krav på å få en tjeneste eksempelvis langtidsplass i institusjon (sykehjemsplass). Likevel blir ikke vedtaket iverksatt, og brukeren må ofte ta til takke med andre tjenester inntil det dukker opp en ledig plass. Vi har opplevd at enkelte har ventet i et halvt år på å få plass. I mellomtiden må brukeren leve med et forsterket tilbud i hjemmet eller et lengre opphold på en korttidsplass på sykehjem. Enkelte kommuner har kjøpt ekstra sykehjemsplasser i nabokommunen for å løse kapasitetsproblemet. Vi er blitt kontaktet av pårørende som opplever det som både problematisk og uverdig at deres gamle skal bli sendt på sykehjem til nabokommunen. Selv om kvaliteten på tilbudet ofte er bra i nabokommunen, medfører ofte en slik løsning lengre reisevei for pårørende til å besøke brukeren på sykehjemmet. Kommunen har en plikt til å involvere bruker og pårørende for å legge til rette for medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Her må kommunen spørre brukeren hva som er viktig for han/henne for å finne gode løsninger. Vi ser med bekymring på utviklingen med at stadig flere kommuner legger ned sykehjemsplasser eller omgjør plassene til omsorgsboliger. Nedlegging og omgjøring begrunnes ofte med at kommunene skal satse mer på hjemmebaserte tjenester, som er bra i seg selv. I tillegg ligger det ofte et krav om økonomisk innsparing til grunn for endringen. Vår oppfatning er at med prognosene for alderssammensetning i befolkningen i de nærmeste årene, vil det være et økende behov også for sykehjemsplasser ikke færre, men flere. Sett i lys av rettighetsfesting av sykehjemsplass som trådte i kraft i 2016 og utviklingen med nedbygging av sykehjemsplasser, vil stadig flere brukere sannsynligvis oppleve tomme vedtak og brutte løfter fremover. Ansvarlige kommunepolitikere må her være bevisst sine valg. 13

43 Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud. 14

44 i Møre og Romsdal Adresse: Astrupsgate Kristiansund Telefon: E-post: mr@pobo.no Hjemmeside: pasientogbrukerombudet.no Følg oss gjerne på Facebook 15

45 Referat fra Lokalt samhandlingsutvalg Molde Sted: Molde sjukehus, Sagbakken hus 2 Dato: 27. januar 2017 Tid: kl. 10:00 14:00 Til stede: Liv Naas (Eide kommune), Arild Kjersem (Fræna kommune), Leif Arne Lagesen (Midsund kommune), Henning Fosse (Molde kommune), Kristin Stubø (Nesset kommune), Greta Bjerke (Vestnes kommune), Oddbjørn Tomren (Molde sjukehus), Thilde Camilla Svela (Praksiskonsulent), Ann-Helen Skare (Brukerutvalget), Andrea Lode (sekretær) Gjester: Kari Nerland, Bardo Driller, Liv Skjørseter Johansen Forfall: Atle Tangen (Brukerutvalget), Lars Roald Borthne (Aukra kommune), Berit Kalgraff (Molde sjukehus), Gro Berild (Rauma kommune), Ingrid Vasdal (Molde sjukehus) Saker til behandling Sak 01/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Lokalt samhandlingsutvalg godkjenner innkalling og saklisten med følgende endringer: Bardo Driller presenterer «Palliativ plan» som ny sak 03/17. Saklisten forskyves. 2 saker er meldt inn under sak 07/17 Eventuelt: o Valg av ny leder o Arbeidsutvalg for Overordna samhandlingsutvalg (Oddbjørn Tomren) Sak 02/17 Tema: Prosjekt Rus i kroppen Orientering om somatisk helse og rus ved Kari Nerland, presentasjon vedlagt referatet.

46 Sak 03/17 Palliativ plan Bardo Driller (overlege anestesi Molde sjukehus) og Liv Skjørseter Johansen (kreftkoordinator i Molde kommune) orienterte om «Palliativ plan» som et levende planverktøy for omsorg til pasienter med uhelbredelig sykdom. Handlingsplan for innføring av Palliativ plan i Møre og Romsdal, samt forslag til palliativ plan er vedlagt referatet. Sak 04/17 Tema til samarbeidsmøte 15. mars Det arrangeres samarbeidsmøte mellom Molde sjukehus og ROR-kommunene 15. mars. Diskusjon i møtet om aktuelle tema. Vedtak: Lokalt samhandlingsutvalg ber ROR-samhandling finne plass til følgende tema i samarbeidsmøtet mellom Molde sjukehus og ROR-kommunene: Palliasjon Legemiddelsamstemming Pasientforløp for den eldre multisyke Diskusjon: hospitering «den gode historie» Diskusjon: epikrise orientering om status Andre tema var oppe til diskusjon: Barnehabilitering, rus og psykiatri, individuell plan, nytt sykehus hvordan ivareta dagens legevaktfunksjon? Sak 05/17 Praksiskonsulentrollen Praksiskonsulent Thilde Svela orienterte om noen av sine hovedoppgaver knyttet til praksiskonsulentrollen. Diskusjon og dialog i møtet. Sak 06/17 Faglige retningslinjer Saken utsatt til neste møte.

47 Sak 07/17 Eventuelt Valg av ny leder for 2017 Margrete Grinaker Berle fratrer utvalget. Det ble derfor valgt ny leder for Lokalt samhandlingsutvalg for Arbeidsutvalg til Overordna samhandlingsutvalg Oddbjørn Tomren er deltaker i Overordna samhandlingsutvalg i Møre og Romsdal. Diskusjon i møtet om eventuelt framtidig samarbeid mellom utvalgene. Samarbeidsmøter (meldt inn etter at saken startet) Molde kommune og Molde sjukehus har faste samarbeidsmøter. Diskusjon i møtet om det er behov for slike samarbeidsmøter mellom sjukehuset og de andre RORkommunene. Ekstramøte i Lokalt samhandlingsutvalg (meldt inn etter at saken startet) Utvalget ønsker å komme med innspill til innhold i nytt sykehus SNR. Da forprosjektfasen allerede er i gang, er det nødvendig med et møte før 9. juni. Foreløpig forslag for møtetidspunkt er 20. mars kl. 13:00 i Festsalen på Molde sjukehus. Vedtak Lokalt samhandlingsutvalg velger Leif Arne Lagesen som leder for Tentativ møte for ekstramøte i lokalt samhandlingsutvalg settes til 20. mars kl. 13:00 i Festsalen Molde sjukehus. Leder Leif Arne Lagesen følger opp saken. Leif Arne Lagesen (sign) Leder Lokalt samhandlingsutvalg Molde Andrea Lode (sign) Prosjektrådgiver ROR sekretariat for Lokalt samhandlingsutvalg Molde

48 file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_nes/161885_fix.htm Side 1 av Fra: Lode, Andrea (andrea.lode@romsdalregionrad.no) Sendt: :20:34 Til: Borthne, Lars Roald; Liv Lyngstadaas Naas; Arild Inge Kjersem; Lagesen, Leif Arne; Fosse, Henning; Kristin Stubø; Berild, Gro; Bjerke, Greta; ingrid.vasdal@helse-mr.no; Tomren, Oddbjørn; berit.kalgraff@helse-mr.no; thilde.camilla.svela@helse-mr.no; britt.valderhaug.tyrholm@helsemr.no; he-skare@online.no; Atle Tangen Kopi: Lena.Bjorge.Waage@helse-mr.no; Aukra - Post; posmottak@eide.kommune.no; Postmottak Fræna kommune; Midsund Postmottak; Molde - Postmottak; Postmottak Nesset kommune; Rauma - Postmottak; Vestnes - postmottak; Bakken, Kjersti Klemetsen; Hurlen, Jorunn A; Jan Karsten Schjølberg Emne: Referat fra møte i Lokalt samhandlingsutvalg Molde 27. januar 2017 Vedlegg: image001.png;referat fra Lokalt samhandlingsutvalg Molde pdf;Somatisk helse og rus presentasjon pptx;Handlingsplan for innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal.pdf;Palliativ plan.pdf Hei. Oversender møtereferat fra Lokalt samhandlingsutvalg Molde fra 27. januar. Referatet er godkjent av leder Leif Arne Lagesen. Vedlegger presentasjon og dokumenter fra møtet. Med vennlig hilsen Andrea Lode Prosjektrådgiver Romsdal Regionråd, ROR Tlf: Mail: andrea.lode@romsdalregionrad.no ROR_logo_CMYK_72dpi

49 Somatisk helse og rus Et samarbeid mellom Molde sykehus, Medisinsk avdeling og Molde behandlingssenter (MBS)

50 Bakgrunn Forventinger fra HOD til helseforetakene «Det er et mål å etablere system ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og evt. henvise disse videre til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer» Oppdragsdokument til helseforetakene 2013 og

51 Bakgrunn «Det skal være etablert rutiner som sikrer at pasienter innen PHV og TSB får behandling for somatiske lidelser og tilsvarende at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller rusproblemer» Oppdragsdokument til helseforetakene

52 Somatisk helse og alkohol Den vestlige verdens 3. største årsak til sykdom og tapte leveår (WHO 2011) I høyinntektsland kan ca 2 % av alle dødsfall og omtrent 7 % av tapte friske leveår tilskrives alkoholbruk (SIRUS) sykdommer er direkte knyttet eller indirekte forårsaket av rusmidler (WHO) Ved somatiske avdelinger i norske sykehus er 15 til 20 prosent av alle innleggelser rusrelaterte (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest 2012)

53 Somatisk helse og alkohol Antall sykehusinnleggelser der alkohol er direkte knyttet til hoveddiagnosen ved innleggelse var 6064 i 2012 (SIRUS) I Norske sykehus har rusrelaterte innleggelser økt med 44 % siden 1990 Sykehuset er en naturlig arena for å stille spørsmål om alkohol og andre rusvaner

54 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer 5.5 Fokus på rusmiddelproblemer i somatisk helsetjeneste «Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp»

55 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler 4.1 Avrusning i psykiatrisk eller somatisk avdeling 1. «Pasienter som legges inn på somatiske eller psykiatriske enheter, bør kartlegges/screenes for rusmiddelproblemer. Pasienter som har rusmiddelproblemer, bør henvises til adekvat hjelp i kommune eller TSB»

56 Opptrappingsplan for rusfeltet Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. 3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat

57 Opptrappingsplan for rusfeltet Det er mye å vinne på å forhindre at milde og moderate problemer forverres. Spesielt gjelder dette risikofylt bruk av alkohol hos voksne og eldre, men også tidlig identifisering av unge med risikofylt bruk av både alkohol og illegale rusmidler

58 Alkoholrelaterte sykdommer og skader (Folkehelserapporten 2014) Psykiske plager og lidelser. Et langvarig og høyt alkoholforbruk kan øke risikoen for avhengighet og andre psykiske lidelser. Kroppslige sykdommer. Et langvarig og høyt alkoholforbruk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til andre sykdommer som leversvikt, betennelse i bukspyttkjertelen og lungesykdommer (Parry, 2011)

59 Alkoholrelaterte sykdommer og skader (Folkehelserapporten 2014) Et moderat alkoholforbruk øker risikoen for kreft i fordøyelsesorganer, lever, bryst og enkelte andre kreftformer. Tallet på krefttilfeller som kan tilskrives alkohol er ikke estimert i for Norge. For Europa er slike estimat gjort: Hos menn kan 10 % av krefttilfellene tilskrives alkohol, mens andelen hos kvinner er 3 % (Schutze, 2011)

60 Alkoholrelaterte sykdommer og skader (Folkehelserapporten 2014) Store enkeltinntak av alkohol gir økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt, og risikoen øker med frekvensen av slike episoder (Parry, 2011). Det er også holdepunkt for at alkoholbruk, allerede ved moderat forbruk, øker risikoen for atrieflimmer (Larsson, 2014)

61 Alkoholrelaterte innleggelser Antall innleggelser i somatiske sykehus med alkoholrelaterte hoveddiagnoser for menn, kvinner og totalt (NPR). Antallet sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte hoveddiagnoser har økt betraktelige de siste årene, fra innleggelser i 2004 til i Antallet har vært vesentlig høyere for menn enn for kvinner. I 2012 var antallet for innleggelser for menn og for kvinner (Helsedirektoratet)

62 Hensikt Pasienter innlagt i somatisk avd. gis mulighet for veiledning med formål å forebygge videre skadelig bruk av rusmidler/utvikling av rusavhengighet. Skadereduksjon og økt livskvalitet for den enkelte pasient, og i et folkehelseperspektiv vil det handle om en nedgang i antall tapte friske leveår, målt som nedgang i alkoholrelaterte sykehusinnleggelser og dødsfall. Gripe inn før skaden er blitt for stor

63 Hensikt Helsepersonell i somatisk avd. gis tilgang på veiledning og støtte i møte med rusproblematikk hos pasienter. Helsepersonell blir bevisstgjort på sammenhengen mellom risikofylt/skadelig bruk av alkohol og helseskader, og mulig negativ påvirkning av alkohol på et behandlingsforløp. Ivareta spesialisthelsetjenestens ansvar for samtidig innsats ved sammensatte lidelser

64 Målgrupper for prosjektet Pasienter innlagt ved medisinsk avd. hvor rusmiddelbruk kan være eller er medvirkende årsak til innleggelse. Direkte årsaker: intox, abstinens, delir Indirekte årsaker: mage / tarmlidelser, infeksjoner, hjertelidelser, brystsmerter, syncope, redusert allmenntilstand. ulykker, fall, brudd, vold (kir./ort.)

65 Primærmålgruppe Ukjent / skjult overforbruk av alkohol eller andre rusmidler Ikke tidligere tematisert i møte med helsepersonell Har ikke behandlingskontakt i forhold til rus

66 Sekundærmålgruppe Pasienter som har et rusmiddelproblem som er kjent for spesialisthelsetjenesten og/eller kommunen. Langvarig og kjent rusavhengighet Intervensjonen tilpasses pasientens ønske Kontakte eksisterende hjelpeapparat

67 Alkoholenheter 1 enhet alkohol = 12 g alkohol = 0,25 promille En flaske (33 cl) pils på 4,5 vol % Et lite glass vin (12 cl) på 12 vol % Et enda mindre glass sterkvin (8 cl) 20 vol % Et svært lite glass brennevin (4 cl) 40 vol % Glassene rommer ofte mer. Skal du telle antall alkoholenheter, så vurder også størrelsene på glassene: En halvliter øl = 1,5 enhet alkohol Et stort glass vin (17,5 cl) = 1,5 enhet alkohol

68 Risikofylt bruk WHO har definert storforbruk av alkohol for kvinner til 14 alkoholenheter per uke, og for menn til 21 enheter. Ligger forbruket på dette nivået er det helt klart en forhøyet risiko for svært alvorlige helseskader, for eksempel alvorlig sykdom på indre organer eller utvikling av et avhengighetsproblem. I tillegg er det viktig å tenke over at det ikke bare er mengden i uka det kommer an på. Hvis man for eksempel drikker 7 enheter i uka, så er det betydelig større risiko knyttet til å drikke alt på samme dag enn 1 enhet per dag

69 Alkoholenheter 14 enheter alkohol for kvinner tilsvarer To moderate glass vin hver dag, eller en 2-liters vinkartong eller nesten 3 flasker vin i uka. Nesten 1,5 halvlitere øl om dagen, eller litt over 9 halvlitere øl i uka. 21 enheter alkohol for menn tilsvarer To halvlitere øl hver dag, eller nesten 14 halvlitere øl i uka. En drøy halvflaske vin hver dag, eller litt over 4 flasker vin eller en 3-liters vinkartong i uka

70 Rusmiddelsbruks pyramiden omrus_2.html

71 Rusakutt ÅBS (Ø-hjelp) 3 senger i avrusningen (totalt 17 senger): 72 timers opphold somatisk og psykisk avklart abstinensbehandling frivillig

72 Hva kan Molde bs tilby? Utnytter «The teachable moment» Samtale (elementer fra MI (motiverende intervju) som metode) Fokus på helseinformasjon og helsehjelp på en ikke-moraliserende måte (sammenhenger mellom egen bruk og helsetilstand og info om aktuelle tilbud) Kartlegge (AUDIT/DUDIT) Pårørende / barn Eventuelt henvise videre: -rusakutt ÅBS -poliklinikk (TSB- ROP) -kommunal oppfølging

73 Prosjektgruppen Kari Nesseth, avd.sjef og prosjektleder Kari Nerland, samhandlingskonsulent Mbs Helga Ormbostad, samhandlingskonsulent Mbs Kenneth Swan, overlege Mbs poliklinisk seksjon David Rossland, lege med.avd Marianne Haltvik, sykepleier Med. B Lene Holmen, sykepleier Med A

74 Ved spørsmål, ta kontakt med: Kari Nerland: Helga Ormbostad:

75 Presentasjon av tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ålesund Behandlingssenter Avrusningsavdeling og rusakutt Utredning og behandling Poliklinikk

76 Molde Behandlingssenter Døgnavdeling Veksthuset Poliklinikk Dagbehandling LAR Hustad Fengsel polikliniske pasienter pårørende forskning somatisk helse og rus undervisning ettervernsgruppe

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91