for Vardø Prestegjeld Noen kommer, noen går... Se side 5, 6 og 7

Transkript

1 for Vardø Prestegjeld Nr. 1 Påsken årgang Noen kommer, noen går... Se side 5, 6 og 7

2 MOT PÅSKE OG VÅR. I skrivende stund, 20.mars, trykker fortsatt friske vindrosser fra vinterstormene mot husveggen, og i Irak er det nå krig. Det er som om både naturen og noen av verdens ledere vil minne oss om at jorden, i alle tider, kan være et vanskelig sted å være. Mange ber nå for alle dem som på ulike måter blir berørt av krigen og dens grusomheter. Mot denne bakgrunn skal jeg prøve å redegjøre for hvordan vi har det i lille Vardø Kirke. Det er vel et år siden det nye Menighetsrådet begynte sitt virke. Som jeg skrev i vårt første nr av Menighetsbladet og i et innlegg i lokalavisa i vinter, så har mye av vårt arbeid vært preget av finne 2 tilstrekkelig økonomisk grunnlag til å ansette fast i stillingene kirka skal ha. Vi mener vi er der nå og det er derfor gledelig at på vegne av Vardø Menighet kan ønske velkommen til: Tormod van der Hagen, som tiltrer som ny sokneprest 24. mars. Unn Birgitte van der Hagen er ansatt som ny organist fra 24. mars. Anita Brekkan Remme er ansatt som ny daglig leder/ kirkeverge i 50% stilling fra 1. april. Samtidig ønsker vi å rette takk til dem som har vikariert og trådt til i de siste to og et halvt årene, på en slik måte at folk flest ikke har merket mye til at det har vært vikarer: Erling Skau, den unge 78 åringen som har vikariert i flere perioder, til sammen ca to og et halvt år. Bjørn Gunnar Kårvik, som har fungert som daglig leder omtrent like lenge i sin fritid. Han har representert kirka på en god måte i møte med folk i forskjellige situasjoner. Vi har hatt flere organister fra Vadsø og Tana, de har vært tilstede og bidratt til høytidelige rammer ved mange gudstjenester, begravelser og bryllup. Stor takk til dem også. Nå gleder vi oss til å få på plass den nye staben. Vi vet det vil gavne både de øvrige ansatte i kirka og i forhold til folk i Vardø. Vi tror det vil bidra til et løft i den mer åndelige virksomheten, som jo er det viktigste området i kirkens arbeid. Så er det jo slik at vi venter nyinnflyttere til Vardø bl.a. i forbindelse med etableringen av de nye statlige arbeidsplassene. Det gleder alle seg til. Fra Menighetsrådet ønsker vi å stille oss i rekken av de som ønsker velkommen, og vi vil benytte anledningen til å minne om at Kirka også er en møteplass. Mellom gamle og unge, nye og gamle vardøværinger. Vi ønsker God Påske til alle. Ole Klaudiussen leder av Menighetsrådet.

3 Påskeandakt av biskop Per Oskar Kjølaas Når du hører ditt navn En av de skjønneste fortellingene i Det nye testamente står i Johannesevangeliet. Det er fortellingen om Maria og Jesus utenfor den tomme graven påskedag. Maria sørger over Jesus. Hun får ikke sove. Hvordan skulle hun kunne det? Tidlig om morgenen står hun opp for å gå til Jesu grav. Der ser hun at steinen foran gravåpningen er veltet bort. Hun løper og henter Peter og Johannes. De to går snart hjem igjen, men ikke Maria. Hun vil være nær den hun elsker. Gråtende står Maria utenfor. Da hun bøyer seg inn i den tomme graven, får hun se to menn i hvite klær. De sitter der Jesus hadde ligget. De blir beveget av Marias gråt, for de spør: Hvorfor gråter du, kvinne? Maria forteller det hun ser: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham? Da Maria snur seg, står Jesus der. Men hun kjenner ham ikke. Også Jesus blir rørt av Marias tårer: Hvorfor gråter du, kvinne? Hvem leter du etter? Med øynene fulle av tårer kunne ikke Maria se at det var Jesus. Ikke før hun bruker ørene, kjenner hun Jesus igjen. Han nevner hennes navn: Maria! Da ser Maria hvem det er. Nå bryter livet igjennom. Å salige stund uten like, han lever! Før eller senere er vi i Marias sted. Den vi er glad i, er ikke her. Da går vi til graven. Det er bedre enn ingenting. Men tårene kan gjøre det vanskelig å se. Bare gråt! Men gråt ikke som om håpet ikke finnes i verden. Den tomme graven er håpets tegn til oss fra Gud. Vår døde venn er ikke der vi la ham. Der er bare de slitte klærne som vi kaller kroppen. Livet blomstrer ved Kristi grav. Han sier: Jeg er oppstanden og livet. Hans oppstandelse er din fremtid, full av lys, liv og kraft. Han nevner også ditt navn. Når du hører hans røst, så vet du at Kristus lever. Hans hånd skal tørke bort hver tåre fra dine øyne, også de tårene ingen så. La oss tjene ham, ære og tilbe ham, Livets Herre. Velsignet påske! 3

4 SLEKTERS GANG DØPTE Magnus Bangsund Vardø kirke Dina Ignatova Bertheussen Vardø kirke Dennis Wiker Elverum Vardø kirke Aurora Angelica Knudsen Vardø kirke Elisabeth Jensen Kiberg Bhkpl Njaal Andreas Jakobsen Varsi Vardø kirke Malene Lyngmo Vardø kirke Ragna Lovise Kaste Lund Vardø kirke Kaja Prestnes Lind Vardø kirke Markus Daugaard Vardø kirke Erik Lund Heikkilæ Vardø kirke Elise Skognes Halvorsen Vardø kirke Hannah-Sofie Dørme Vardø kirke Andreas Bendiksen Kiberg Bhkpl VIGDE Sissel Unn Karlsen og Astor Unsgaard Vardø kirke Hilde Wiker Arnestad og Stian Elverum Vardø kirke JORDFESTELSER Håkon Johannes Hagen død f Arthur Jørgensen Øivind Arthur Eriksen Agnes Emilie Hansen Paula Gunnvor Sætrum Osvald Bangsund Hans Leonart Fjelldal Anny Karoline Antonie Eriksen Borgny Charlotte Paulsen Karl Antonius (Bror) Valle Jon-Arne Kofoed Johansen Sedolf Kristiansen Arne Edvin Grøttum Ragnhild Henny Lovise Lundgren Klary Døvle Johansen

5 FORDEL VED Å VÆRE PREST I DEN NORSKE KIRKE En fordel ved å være prest i den norske kirke, er å være prest i en kirke som blir brukt. Det betyr nødvendigvis ikke at folk går på gudstjeneste hver søndag. Men folk bruker kirken når de har behov for det. De bruker den når barn skal døpes, når unge skal konfirmeres, når brudepar skal vies, når døde skal begraves. De bruker den fordi de ønsker det. Bruken er ikke forbundet med tvang. Den er frivillig. Heldigvis er det slik i dag at andre muligheter foreligger. Likevel bruker folk kirken. Når folk ønsker å bruke kirken, så bør kirken stå til tjeneste, også prestene En annen fordel ved å være prest i den norske kirke er at en kan fortsette å være det etter en har gått av med pensjon. Av en eller annen merkelig grunn synes det ikke å være attraktivt å være prest. Det er for få prester. Det gjør at en som pensjonist også kan være prest En er ikke dømt til ikke å gjøre noe. En tredje fordel ved å være prest er at en kan komme til nye steder og oppleve nye ting, en kan skifte prestegjeld. Ikke minst som vikarprest har en den muligheten. Jeg har nå vikariert som prest i Nord-Hålogaland bispedømme fra januar Det er ikke få prestegjeld jeg har vært i siden da. Ikke alle som bor i Sør-Norge vet like mye om Troms og Finnmark. Jeg må innrømme at jeg tilhører den gruppen. Da jeg kom til Tana i januar 1996, var det første gang jeg var i Nord-Norge. I de vel sju årene jeg har vært i Nord-Hålogaland, har jeg selvfølgelig lært en del om Finnmark og Troms, men jeg regner meg fortsatt til dem som vet og skjønner for lite. I Vardø har jeg vært i 2 1/2 år fordelt på tre perioder. Jeg har vært heldig som har fått være her denne tiden og takker for det. Vardø og Kiberg er interessante.. Vardø og Kiberg er historiske steder, de har en fortid. Det er ingen grunn til å tvile på at Vardø og Kiberg også vil ha en framtid. Selv om mitt vikariat i Vardø og Kiberg nå er slutt, ønsker jeg fortsatt å vikariere. Betingelsen for det er at helsen holder og at det er andre prestegjeld som har behov for en vikar. Håper begge betingelser innfris Erling Schau GAVER TIL MENIGHETSBLADET Anne Britt og Andreas Solstad kr. 300 Kåre Einar Hansen kr. 100 Ella Paulsen kr. 100 Hilja og Arne Hågensen kr. 200 Haldis Larsen, Sjursnes 9030 Tromsø kr. 100 VI TAKKER FOR GAVENE. DERSOM NOEN VIL GI EN GAVE TIL MENIGHETSBLADET KAN DE BRUKE BANKKONTO

6 Møt våre nye medarbeidere Jeg heter Tormod van der Hagen, er 27 år og gleder meg til å ta fatt som sokneprest her i Vardø. Ettersom jeg var ferdig med studiene nå til jul er det ikke bare Vardø som blir nytt for min del. Også det å være prest er en oppgave jeg har sett fram til lenge. Om jeg skal si litt om meg selv så må det begynne med at jeg er født i Tromsø, vokst opp i Nittedal like nord for Oslo og flyttet til Gjøvik da jeg var 15 år. Studietida har jeg tilbrakt i Oslo sammen med kona mi Unn Birgitte som begynner som kantor, eller organist, her i Vardø. Jeg har iblant lurt på hvorfor jeg begynte å studere teologi. Blant annet skyldes det nok at jeg jobbet i Søndre Land menighet en tid etter videregående. Der fikk jeg prøve det meste fra å være konfirmantlærer og leder for fritidsklubb, til sekretær og diakonmedhjelper. Jeg hadde mye å gjøre med presten der og tenkte etter hvert at han hadde vel verdens flotteste jobb: Å få treffe mennesker både i glede og i sorg, og fortelle dem på mange måter at Gud er glad i oss og bryr seg om oss. Så da var det bare å gå i gang med sju lange og inspirerende år med studier. Nå klarte jeg ikke å sitte stille på lesesalen hele tida, så jeg jobbet som kirketjener i Bakkehaugen menighet i Oslo. Der fikk jeg se mange prester i aksjon og tenkte ofte at de sa og gjorde mye bra men også iblant at noe fungerte dårlig og at jeg ikke måtte finne på noe sånt når jeg selv ble prest. Det var i grunnen flott å være kirketjener fordi jeg ofte var den første som kom og den siste som gikk og fikk kontakt med mange på den måten. Dessuten har vel ingen hatt vondt av å vaske noen gulv. 16. februar ble jeg ordinert til prest i Den norske Kirke, og dette var en stor dag for meg. Det er godt å vite at både den dagen og nå etterpå er det mange som ber for meg og den tjenesten kirka sender meg ut i. Det passet ekstra godt at det denne dagen var Såmannssøndagen, og prekenteksten handlet jo nettopp om såmannen som strør om seg med såkorn. Biskop Köhn ba meg huske å så raust ut og ikke være gjerrig med evangeliet. Vikarprest Erling Skau sa før han reiste at Vardø ikke er noen kjedelig by verken når det gjelder vær, natur eller mennesker. Det håper jeg han har rett i, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folk her! En ting jeg er opptatt av er at gudstjenestene skal bli et levende fellesskap der alle kan føle seg velkommen, og der flere kan være med å skape et møte mellom Gud og mennesker. Det er jo verken presten eller organisten som eier gudstjenesten, men hele menigheten. Mange har sagt at Vardø er en plass med varme og freske folk, så da må det vel være et godt sted å være prest. Vi sees! Unn Birgitte van der Hagen heter jeg, er 26 år gammel og har nå begynt i jobben som kantor i Vardø. Kantor er jeg fordi jeg har tatt 4 års utdannelse i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole i Oslo fra høsten 6

7 95 til vår 99, og fordi Oslo biskop Gunnar Stålset vigslet meg til tjeneste som kantor for to uker siden. Potetbygda Lena i Østre Toten kommune var hjemme for meg de 18 første årene av livet mitt. Der vokste jeg opp med fem eldre søsken, mor og far. De lærte meg å bli glad i klassisk musikk og jeg spilte både fiolin og piano. Jeg likte å jobbe med hendene mine, så høstferiene var jeg på potetopptageren og sommerferien var jeg stuepike på Grand Hotel Gjøvik. Etter studietida jobbet jeg to år i Hovin prestegjeld Mogreina menighet, rett ved Gardermoen. To år senere søkte jeg jobb i Haslum menighet i Bærum, og der har jeg vært til nå! Begge stedene jeg jobbet hadde jeg både barnekor og voksenkor. På Jessheim var jeg Ten-sing dirigent i ett år, med avsluttende turné til Göteborg. En annen viktig del av den jobben var å være tilgjengelig for formiddagstreff og besøk på sykehjem. Dette var likt i begge menighetene. Av og til spilte jeg til begravelser i Haslum krematorium. I Haslum hadde vi mellom 70 og 90 brylluper i året. Dette var derfor en viktig del av arbeidet der. Jeg var med som kapellmester på en ukes sommerleir for 65 konfirmanter sommeren Dette var vitamininnsprøytning og inspirasjon både for meg personlig og for mine medsammensvorne. Våren 2001 tok jeg eksamen ved NMH i pedagogisk seminar med hovedvekt på klaverundervisning og musikk i barneskolen. Nå har jeg sett fram til å begynne i Vardø helt siden Tormod og jeg takket ja til stillingene våre. Med flytting til en helt annen kant av landet kommer det mange nye ting å forholde seg til. All familien min er på østlandet og da blir det viktig å få gode venner i Vardø. Dette ser jeg på som veldig positivt og da er det lettere å etablere seg for en lengre periode. Jeg har store forventninger til jobb og fritid her! Hilsen fra Unn Birgitte Gudstjenesteliste 13. april Palmesøndag Kiberg bedehus kl 1100 Nattverd Joh. 12, april Skjærtorsdag Vardø kirke kl 1900 Nattverd Matt. 26, april Langfredag Vardø kirke kl 1100 Luk. 22, 39 23, april Påskedag Vardø kirke kl 1100 Nattverd Matt. 28, april 1. søndag e. påske Kiberg bedehus kl 1100 Nattverd Joh. 20,

8 for Vardø Prestegjeld Postboks 61, 9951 Vardø. Kjære Vardø menighet Gratulerer med ny prest og organist. Samtidig vil jeg rette en takk til vikarprest Erling Schau som har hjulpet oss på en flott måte i lang tid. Vi ønsker han lykke til i Kåfjord i Troms. Jeg husker selv min første tid som prest og alle de forventninger det innebar for meg og familien. Jeg husker med glede hvordan jeg ble mottatt alle de steder der jeg har tjenestegjort. Med glede fordi det var varme og gode møter med mennesker som betraktet meg som deres prest. Det å komme til en menighet og vite at her skal jeg som prest leve sammen med et samfunn i gode og vanskelige dager. I sorg og glede skal presten bli en del av deres liv. Unn Birgitte skal forgylle deres livs høydepunkt med sin musikk og være med å tolke deres sorg med orgelets såre toner. Samtidig skal Tormod preke håp og formaning, trøst og utfordring inn i deres livssituasjon. Jeg har fått lov til å virke i sammenhenger hvor jeg er blitt møtt med åpen vennlighet og jeg er blitt glad i mennesker som i disse møtene. Når jeg i dag tenker på Varanger prosti blir jeg både glad og stolt inne i meg. Glad og takknemmelig for å bo her blant mennesker jeg setter stor pris på. Stolt over det vi får til og at vi kan. Vi sloss i motvind. Vansker med fiske og arbeidsplasser. Nedleggelser og fraflytting. Men vi klorer oss fast og humoren og gudstrua får ingen ta fra oss. Denne kjærlighet til folk og natur er en av grunnpilarene for en god prestetjeneste. Den viktigste blir jo likevel at all virke springer ut fra en levende tro på vår himmelske Far og hans sønn Jesus Kristus. Sammen med menigheten skal presten få lov til å forkynne håpets ord inn i livet til mange mennesker. Mennesker som alle er elsket av Gud og som trenger hans nåde og kjærlighet. Ikke minst i tider med stor arbeidsledighet, fraflytting og sosial usikkerhet er det betydningsfullt med ei kirke som representerer verdier som er evige. Her forkynnes et budskap som er fra eldgamle tider inn i en tid som alltid er ny. Nå lever vi. Våre smerter og vår angst, våre gleder og våre lengsler. Inn i våre liv taler han som troner i himmelrik. Så gratulere jeg Unn Birgitte og Tormod. Dere har fått et privilegium. Fremfor dere ligger spennende tider sammen med folket i Vardø og Kiberg. Dere skal sammen med menigheten gjøre mange nye erfaringer. Fyll derfor dagene og årene med Jesus og tenn hans lys slik at mennesker kan vinne håp og salighet. Hilsen prost Stein Ovesen Redaktør for dette nummeret: Ingrid Røstad Fløtten Trykk: Fagtrykk Alta AS, Alta - Lay-out: Datasmia, Vardø