St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon September - Oktober År n. 4

Transkript

1 Fransk Engelsk Italiensk Portugisisk Norsk CSJournal St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon September - Oktober År n. 4 Generalrådet Kontemplativ Dialog under Det 2017 Utvidete Råd Oversikt Generalrådet Kontemplativ Dialog under Det 2017 Utvidete Råd Provins/Region/Misjon Forside Mosambik: Elsker og Tjener med Jesus 3 Tanzania: Tilbake i Tanzania 4 Brasil: Våge det Nye 5 Den tsjekkiske republikk: Sendelse. Enhet 6 Pakistan: Vår sendelse i Multan 7 Søster Sally taler til gruppen Nye Helgener 7 S. Sally Hodgdon General rådet Det Utvidede Råd som ble holdt i tiden 15. september til 1. oktober i Oslo var ment å være en prosess i bønn ledet av Den Hellige Ånd. Vi var samlet som ledere i vår kongregasjon for å be med hverandre, reflektere og drøfte viktige aspekter av hvem vi er som kvinnelige ordenspersoner, og for å ta viktige beslutninger med hensyn til gjennomføringen av beslutningen fra General Kapitlet 2015, og for å se hvordan vi fortsatt kan hjelpe våre søstre til å vokse. Det var en tid for å dele ideer, muligheter, ønsker for Kongregasjonen, og ved å gjøre dette gjøre sirkelen større for delaktighet USA: St. Josephsøstrene ved FN Frankrike: Feire vår apostoliske tilstedeværelse i Frankrike Norge: Å lære sammen å fremme vennskap Brasil: Det er utfordrende å være kommunikator

2 og å ta beslutninger. Gjennom hele vårt 2015 General Kapittel snakket vi om å være et dynamisk profetisk og forsonings nærvær. Vi utfordret også hverandre å være broer gjennom ærlig dialog og ærefrykt; og vi oppfordret hverandre til å være møtets sakrament som ble vårt tema for Det Utvidete Råds møte. Det Utvidete Råds møte åpnet med et kall til mer tid brukt til personlig overveielse, å gå dypere inn i oss selv og vårt forhold til Gud, for å være stille og sårbar for Gud, for at vi kan leve mer fullstendig kjærligheten som er Gud og gi denne kjærligheten til våre møter. Gjennom personlig kontemplasjon skaper vi en plass i oss, mer plass til Kjærlighetens energi som strømmer inn i og gjennom oss. Kontemplasjon er trans formativ, og den langvarige stillheten kan også gjøre det mulig for det nye å komme fram. Gjennom en prosess som heter Kontemplativ Dialog, kan den samme opplevelsen av dyp stillhet og opplevelse av Guds mysterium flyttes fra det personlige til det felles. Denne prosessen fører gruppen inn i et rom som gjør det mulig for det nye å komme ut ved å dele på et dypere nivå, noe som resulterer i transformasjonen av gruppen som er engasjert i den. Dersom vi fullt ut går inn i Kontemplativ Dialog, er vi engasjerte i oppmerksom lytting, hjerter som skjelner, hellige møter og i å bygge broer,som er noen av kallene fra vårt General Kapittel. Kontemplativ dialog er forankret i å leve bevisst og er dermed et grunnlag for å bygge fellesskap; Det handler om å være forbundet og uavhengig. Det handler om «vi», ikke «jeg» I kontemplativ dialog, som er en felles prosess, bygger hver person på hva en annen sier, og dermed lager vi noe nytt, grunnet i gruppens ånd og energi.. Det er ikke deling av ideer eller refleksjoner, men heller å lytte oppmerksomt til de andre i gruppen og å koble seg til, eller bygger videre på det som er delt. Dette krever å holde lett eller slippe taket på egne ideer for sammen å skape noe nytt. I kontemplativ dialog, idet vi bremser ned og legger merke til mer av det som er til stede, lytter vi med alle våre sanser og er oppmerksomme på hvor silke følelser oppstår. I delingen vil ikke den kollektive bevisstheten gjenspeile summen av personer som er samlet, men gruppens dype visdom og tradisjon. Ved å opprettholde et fokus på gruppens kollektive sinn, kan dialogen få styrke fra gruppens felles grunnlag. Det er en opplevelse hvor rik en felles dialog kan være når den er forankret i ærbødig lytting med et åpent sinn og åpent hjerte. Visse verdier er grunnleggende for den kontemplative dialogprosessen: grunnleggende tillit til hver enkelt involverte person; evnen til å lytte ikke bare til ordene, men også til følelsene som personen har, stenge ute alle vurderende tanker rundt hva som blir uttrykt av de andre, og anerkjenner at det er deres virkelighet, deres erfaring; gi slipp på forutinntatte meninger. Forutinntatthet er hindringer for å inngå Kontemplativ Dialog, vi må være fri for dem. Hvis vi ikke sjekker ut våre forutinntatthet, dømmer vi og da handler ifølge dem som om de er sannheten. Samlet i små grupper på 5-7 søstre brukte vi Kontemplativ Dialog flere ganger for ulike emner under Det Utvidete Råd. Hver gang vi engasjert oss i denne prosessen, ble vi bedre til å lytte til en annen og bygge på den andres refleksjoner. Gjennom denne prosessen var vi i stand til å se det nye som kom fram i gruppen. Alle var enige om at Kontemplativ Dialog var en positiv opplevelse, som tilbyr både tid for dyp stillhet og større frihet. Det er en prosess som mange håper å bruke i sine egne land når vi beveger oss sammen i fremtiden. Deltakere og støtte gruppen ved Det Utvidete Råd i Oslo 2 CSJournal September - Oktober

3 Provins/Region/Misjon Elsker og Tjener med Jesus S. Eliane Costa Santana Brasil jærlighet og tjene med Jesus Kvar Sandra Vel Elutherius motto som hun valgte før avleggelsen av de evige løfter. Hun er den første St. Joseph søster, som den 30.juli 2017, avla sine evige løfter i et Afrikansk land, Mocimboa da Praia, Mosambik. En vakker feiring i afrikansk stil, fullt gjennomsyret av enhetens ånd som preger vår Kongregasjon, markerte anledningen. Søster Sandra dro til Mosambik for å få en misjonær erfaring før de evige løfter. Etter den erfaringen valgte hun å fortsette i denne misjonen. Sandra er lærer med en grad i portugisisk språk. I Mosambik jobber hun i ulike apostolater, ungdom, katekese, utvikling av ledere. Hun studerer også teologi. For å beskrive feiringen ble vi vitner til utveksling av engasjement, forpliktelse og energi, i en kommunitet med fire søstre som har åpnet seg for å involvere Benediktiner munker og sogne miljøer. Det var en økumenisk feiring som blant annet markerte samarbeidet mellom flere muslimer, en feiring av enhet, hvor kjærlighet og respekt dikterte reglene. Nøkkelordene som kunne definere denne feiringen er enhet og nærvær. Enhet er opprettet gjennom respekt for og aksept av forskjeller. Drømmen til Pater Médaille, om den totale dobbeltforeningen i en delt verden, kunne observeres hos kristne og muslimer som deltok i samme forberedelse, med samme følsomhet. Det var en økumenisk feiring ikke bare for dagen, med tilstedeværelse S. Sandra avlegger sine løfter i Mosambik Under Messens forvandling av muslimer, men mer, en økumenisk prestasjon, hvor hver ga hva de kunne, bare ved å være til stede. Samholdet mellom de ulike religiøse menigheter i bispedømmet kom til uttrykk ved å dele tilstedeværelse og engasjement. Enhet med familien og vennene til søster Sandra, som kom fra Brasil, viste faktisk at avstand ikke eksisterer når du elsker. Brasils kirke var representert og viste sin enhet ved tilstedeværelsen til søster Fatima, representant for Forbundet for Ordenssamfunnene i Brasil (CRB). Og hele Kongregasjonen var tilstede, forent med søster Sandra ved at noen søstre fra Brasil deltok. Hva er nærvær? Søster Sandras evige løfter ble et landemerke for vårt historiske nærvær her, som begynte i 2003, med den første gruppen søstre og en drøm uten visshet, men fullt av håp og mot og et stort ønske om å være søstre blant disse menneskene. CSJournal År n. 4 3

4 Med sitt valg om å avlegge løfter her i Mocimboa da Praia, bekjente søster Sandra sin overbevisning om at et ordensliv som St. Joseph søster er et verdifullt forsøk, og hun bekjente offentlig at denne sendelsen, til tross for alle utfordringene og alle dets grenser, fortsetter og blir sterkere. Hennes løfte avleggelse var vår erklæring om kjærlighet til misjonen på dette stedet, og er kronen på en reise, og sikkerhet om at vi er, og vi vil være Guds kjærlighets tilstede værelse på dette stedet. Barn under løfte seremonien Tilbake i Tanzania S. Marian Connor Tanzania På slutten av fjor-året kom jeg tilbake til Tanzania etter å ha vært borte i nesten 14 år.. Jeg var glad for å komme tilbake, men litt bekymret, lurte på hvor mye det var forandret i alle de årene. Jeg merket store endringer på veiene, husene og fremfor alt utdanningen. Veien fra Dar es Salaam (hvor flyet lander) til Songea, byen der kommuniteten er, hadde blitt bedre. Flere av veien var asfalterte, dekket med asfalt, selv om mye var fortsatt under konstruksjon. Men til min forferdelse er veien fra byen Songea til Matake, der huset vårt ligger, fortsatt en grusvei, men for noen måneder siden forsøkte veg avdelingen å forbedre den. Så hva hadde endret seg? For meg er det utdannelsen for jenter. Det varmer hjertet å se så mange jenter gå på skolen; ikke bare grunnskolen, men også videregående skole. Tilbake i årene så jeg ikke noen jenter på videregående skole, men jeg hadde et annet arbeid og var kanskje ikke fullt bevisst på dem i skolen. Men nå ser jeg både gutter og jenter gå på skolen, med jenter som går til både første og andre Jenter som studerer i vårt studenthjem i Songea nivå. Dessverre har ikke politikken endret seg. Hvis en 12 åring ikke består 7. klasses eksamen, har de ingen sjanse til å gå på videregående skole. Så deres liv står stille når det gjelder videreutdanning. Noen kan fortsette å trene i sying, konstruksjon eller andre virksomheter noe som er bra, men det viktige aspektet, videreutdanning, mangler. Og i enkelte deler av landet er det et økende antall ungdommer hvis utdanning slutter med 7. klasse. For de som lykkes på videregående skole og går på universitetet, har det vært noen positive endringer. Flere unge kvinner gjør nå universitetsstudier. Jeg har vært på universitetet til Messe et par søndager, og jeg har sett denne endringen. Det er klart at unge kvinner og unge menn har drømmer for sitt land, de ønsker å lede det frem og forhåpentligvis skape en bedre fremtid for alle. Som St. Josephsøstre støtter vi denne trenden med mer utdanning for jenter og unge kvinner. Vårt eget herberge gir unge jenter og unge kvinner muligheten til å studere og modne til ansvarlige kvinner for Tanzanias fremtid. 4 CSJournal September - Oktober

5 Våge det Nye S. Luiza Rodrigues og Provins Rådet Brasil I løpet av disse tjue månedene har til tilværelsen for St. Josephsøstrene i Brasil forandret seg. Vi har erfart at en ny enhet bygges av mange hender. Livet og sjelen til hver søster er sammenflettet i en enkelt felles veving, «en enhet som omslutter fellesskapets sendelse. Vi utfordres til å fortsette på veien for «å våge å gjøre alt nytt» i hverdagen. Vi er klare over at vi er en del av en Kongregasjons helhet, satt inn i den splittede og mangfoldige virkeligheten i Brasil og Mosambik. Fra kallene fra Generalkapitlene i 2003 og 2009, intensiverte vi i de brasilianske provinser våre tanker og søken etter nye former for ledelse og det sirkulære, hvor vi kunne benytte våre gaver og evner i tjeneste for Kongregasjonens sendelse. Provinsen ble dannet den 29. januar Ledelses form og delaktighet er sammensatt på denne måten: Provins Rådet og Utvidet Råd, består av koordinatorer fra kjernene og / eller koordinatorene til de forskjellige teamene; Kapittel og / eller Provins forsamling. Teamene er: formasjon, administrasjon og økonomi, omsorg for søstrene, misjons animasjon og kalls team og ungdomstjeneste i St. Joseph (CSJ) kongregasjonen. I løpet av denne perioden ble noen grupper dannet ut fra ulike behov. Med våre gaver og evner kan vi være en stor styrke i provinsen, slik at vi kan dele hva vi har og hva vi drømmer om provinsens og Kongregasjonens nåtid og fremtid.i denne forstand er dette en gunstig åpning for nye presserende oppdrag, i henhold til avgjørelsene i General kapittelet. Vi føler at oppmerksom lytting er avgjørende for personlig discernment i fellesskap. Det vi våger å gjøre er en utfordring, som krever respekt, tålmodighet og et medfølende hjerte som ønsker forskjeller, forsinkelser og uventede situasjoner, velkommen med tillit. Innenfor provinsen er det en blanding av håp og frykt: frykt for det ukjente, det nye og forandringer. På den annen side er det en tid i selvtillit, entusiasme og mot til å gå tilbake, om nødvendig, og til å begynne på ny om nødvendig. Fra studiet av virkeligheten, fra refleksjon og gjennomgang av vårt apostoliske nærvær, ønsker vi å om forandre våre oppdrags rom. Og som svar på utfordringene og vårt ønske om å forlenge våre horisonter for å gjøre enhetens karisma kjent og levd. Innenfor provinsen oppfatter vi tegn på mer liv, engasjement og forpliktelse fra søstrene i prosessen. Det er en vekst i åndelig utvikling, i gjensidige relasjoner, deling av gaver, gjestfrihet og aksept av kulturelt mangfold og av våre forskjeller. Kommunikasjonen som sirkulerer i provinsen er et instrument som danner broer mellom avstander for å få oss til å føle oss knyttet sammen i ulike rom av erfaring. Søstrene, som på alle nivåer tok på seg å veve KOMMUNION, sparte ikke sine anstrengelser for at dannelsen av den Ene Provinsen kunne skje. Vevingen i denne prosessen er ikke fullført, og som Provins team er vi overbevist om at Gud har ledet oss så langt, og Han vil lede oss videre. Guds nåde og velsignelse har fulgt oss så kjærlig og rikelig. CSJournal År n. 4 5

6 Sendelse. Enhet S. Gisela Heitz Den tsjekkiske republikk Det årlige møtet i den internasjonale inter konfesjonelle kongressen for ordenspersoner fant sted 24. til 29. august. Formålet med denne kongressen er å leve kristen enhet i gleden slik det kommer til utrykk i ordenslivet. Kjenne hverandres tradisjoner, historier og kirker i håp om å skape vennskap og å utdype vårt felles liv i Jesus Kristus, i tillit til de forskjellige kirker og ved å følge Skriften. Kongressen legger vekt på at vi alltid deler felleslivet og tilber sammen i de forskjellige tradisjonene. Dette er tradisjonene til den romerskkatolske og den anglikanske kirken, forskjellige protestantiske lutherske kirker og forskjellige ortodokse kirker. I år ble kongressen holdt i fellesskapet til Casteller Ring, et protestantisk religiøst samfunn i Bayern (Tyskland). Da dette ikke er veldig langt fra kommuniteten i Plzen / Tsjekkia (bare 3 timer med bil) deltok alle tre medlemmer fra kommuniteten i denne viktige økumeniske hendelsen. Kvinner og menn, ordenspersoner fra hele Europa (Frankrike, Tyskland, England, Sveits, Sverige, Irland, Belgia, Hellas, Tsjekkia, Spania, Romania), USA og Australia samlet seg for å be og dele Ordet sammen, til å lytte til hverandre og å utforske de forskjellige kristne tradisjonene i ordenslivet. Å dele tradisjoner til så mange brødre og søstre er en ren gave - gaven å oppleve at Gud er Én, og at kristne er Én i Gud. Temaet for årets kongress - fornyelse - ble inspirert av 500-årsjubileet for reformasjonen (startet i 1517 av Martin Luther i Tyskland).Ved å være på et sted med en luthersk tradisjon åpnet gruppen seg for inspirasjonen som Et gruppebilde med våre søstre Gisela og Jaya midt blant dem som ståt tilbys av lutheranere I en av en av hovedtalene understreket Sr. Anna-Maria fra Wiesche CCB, forstanderinne for en protestantisk kommunitet for søstre «Kristi brorskap», fem viktige poeng for den økumeniske fornyelsen av ordenslivet: (1) Å leve evangeliet autentisk, som ligger til grunn for hvem vi er og går utover våre forskjellige spiritualiteter [Benediktinsk, Ignatiansk, Dominikansk, Augustinsk, Ortodoks...]; (2) Guds barmhjertige / lidenskapelige kjærlighet, som oppflammes av Den Hellige Ånd, holder ordenslivets liv brennende for Gud og vår neste; (3) Tilbedelsen av den Treenige Gud, kilden til det religiøse liv og inkluderer forbønn for dem som ikke lenger vet hvordan de skal be; (4) Tilbyr et sted for stillhet, en gave ikke bare for ordenspersoner, men også til den travle verden ; (5) Bor i kommuniteter, fordi samfunnet er mer og mer individualisert og til og med forstøvet, har kommunitetslivet et vitnesbyrd og en helbredende kraft. Kongressen ble invitert til å feire eukaristien med den katolske biskopen i Würzburg, Friedhelm Hofmann, i St. Kilian`s katedralen i Würzburg. Med en S.Jaya(v)med to andre ordenspersoner total lengde på 105 meter er dette den fjerde største Romanske kirkebygningen i Tyskland, og et mesterverk av tysk arkitektur fra Salian-perioden ( ). Samtidig er den blant de eldste katedralene i Tyskland. Under dette dyrebare øyeblikket hvor vi feiret mysteriet om Kristi død og oppstandelse, sa biskopen: Hvis vi har mot til å gå ut på veiene og stiene (Lukas 14,24) og ikke er redde for svekkede kirker, som pave Francis sa,da vil kirken holde seg levende og vil fortsette å være i live blant menneskene. 6 CSJournal September - Oktober

7 Vår sendelse i Multan S. Naina Javed Pakistan Fra vi St. Josephsøstre flyttet til Multan i 1980 har vi jobbet med og gitt mennesker myndighet på ulike måter.i vårt sysenter, som har tjent de lokale kvinnene siden 2004, får kvinner trening og ferdigheter ikke langt fra hjemmet deres. Hver som fullfører toårsprogrammet mottar både en attest for fullført program og en symaskin som hun kan bruke til å støtte sin familie. Symaskinen gjør det mulig for kvinnene å lage klær hjemme, som de kan selge og dermed tjene penger. Ofte brukes en del av pengene til barnas utdanning. For tiden har vi rundt 25 kvinner som kommer for å lære søm og andre håndverk. Mens flertallet er kristne, er muslimske kvinner velkomne og noen er en del av gruppen. Vi tilbyr også kvinnene ulike programmer og seminarer for å hjelpe dem å vokse i selvtillit og til en åndelig og etisk beslutningsprosess. To ganger i måneden kommer en gruppe på rundt 25 unge kvinner til bønn og åndelig aktivitet, samt håndverk. Gjennom vår livsstil,spiritualitet og kjærlige nærvær, tilbyr vi dem muligheten til indre forandring og Søstrene sammen med noen jenter gledelig livsstil. Vi prøver å leve vårt kall ved å være et profetisk nærvær, og bringe Kristus til dem som lider av fattigdom og nød. Vi støtter kvinnene i deres gleder og sorger. Disse kvinnene og deres foreldre setter stor pris på alle søstrene som hjelper dem med å lære nye ferdigheter og gir dem en modell for rettskaffen livsstil. Gjennom å nå ut til de fattige og trengende, lever vi vår karisma ved Søstrene sammen med noen jenter å elske Gud og vår neste ved å styrke samfunnet vårt. Nye Helgener S. Anna Pasuch (88) Brasil S. Else Maria Øigaard Wolff (79) Danmark S. Maria Zancan (85) Brasil S. Marie de Lourdes Mas (95) Frankrike S. Louise-Cécile Régis (97) Frankrike S. Gemma Amabile Sangalli (91) Brasil CSJournal År n. 4 7

8 St. Josephsøstrene ved FN S. Marianne Sennick (Brentwood) og Barbara Bozak USA St. Josephsøstrene har et kontinuerlig og variert nærvær i FN i New York. Nærværet til S. Justine Senepati, vårt fulltids NGO representant, blir forlenget av S.Marianne(Brentwood) og S.Barbara Bozak(Chambéry/West Hartford). Til sammen deltar de aktivt i de månedlige møtene til flere NGO komiteer inkludert Komite for kvinnenes status. Komite for samfunnets utvikling,, Komite for migrasjon,og Komite som vil få slutt på Trafficking. Ved deres delaktighet i disse og flere komiteer har de tilgang til agendaen til de forskjellige kommisjonene.( Sosial utvikling, Kvinnenes Status, Folk og Utvikling) som er FN økonomiske og offisielle våpen. Med våre årlige område -pass har vi full adgang til FN bygningen og kan engasjere oss i dialog med FN delegerte, ansvarlige for områdene som blir diskutert Vi er også i stand til å gi innspill til kommisjonenes endelige dokumenter, som gjennomgår konstant revisjon helt til avslutningen av Kommisjonens møter. Denne muligheten for oss og alle NGO til å være med på å danne endelige dokumenter, adskiller seg ikke fra medlemsstatene. Ved å være tilstede på ulike møter har vi mulighet til å samhandle med de lands delegerte som skriver årlig resolusjonene godkjent av generalforsamlingen. Mens disse vedtakene ikke har kraft i en lov, er de grunnlaget for utviklingen av global og nasjonal politikk. Basert på møtets emne, velger vi de som vi ønsker å være til stede på og blir dermed oppmerksomme på de ulike (V til H) Søstrene Barbara Bozak (Chambéry/USA,Justine Senapati (Annecy/India) og Marianne Sennick (Brentwood,NY. USA) staters stilling. Noen ganger kan NGO organisasjoner gripe inn under møtet. Men det er alltid mulig for en NGO å nærme seg en delegert og tilby forslag til problemløsning som folk i samfunnet står overfor. Hvert år har vi deltatt i Kommisjonen for sosial utvikling, Kommisjonen om kvinners status, Kommisjonen for befolkning og utvikling og i nyere tid, det politiske forumet på høyt nivå om bærekraftig utvikling som begynte med vedtaket av 2030-agendaen med sine 17 Bærekraftige utviklings mål. Denne sistnevnte,samlet i juli måned, representanter fra alle medlemsland og spesialiserte byråer. Den inneholder Frivillige Nasjonale granskinger av medlemsland der de rapporterer om hvordan de utvikler seg for å oppnå målene for bærekraftig utvikling. Ved vår løpende tilstedeværelse i FN er vi knyttet til det internasjonale samfunnet, og forhåpentligvis kan vi ha noen innflytelse på beslutninger og politikk som berører livene til alle i vår verden. Som St. Joseph Kongregasjoner handler vi ut fra vår karisma og søker å engasjere oss i dialog for å etablere et mer rettferdig samfunn. Vår tilstedeværelse gir oss muligheten til både å samle informasjon som skal deles med alle våre medlemmer og å påvirke en beslutnings taking. Verdien av vår støtte i denne sammenhengen kan ikke nedvurderes. Under CSJs internasjonale Justice and Peace møtet i Marywood, Florida, i 2016 ble det dannet et kjerneutvalg av seks søstre som hadde som en av sine oppgaver å sende ut informasjon og samle materiale i forhold til vårt nærvær over hele verden og arbeidet i vår NGO i FN. Hver føderasjon og internasjonal kongregasjon har en kontaktperson til å formidle og samle inn informasjon gjennom sine respektive Justice-and Peace koordinatorer med Linda Pepe som fyller denne funksjonen for Chambéry Kongregasjonen. Mens prosessen fremdeles utvikles, erkjenner vi betydningen av grasrotformasjon for å bli hørt i FNs haller. 8 CSJournal September - Oktober

9 Feire vår apostoliske tilstedeværelse i Frankrike S. Odile Gay og S. Bénédicte de Vaublanc Frankrike Etter det Utvidede Rådets møte i Norge, hvis ekko nådde oss hver dag i Savoyen, ventet vi på General Rådet og flere provinsialer som skulle være sammen med oss i provinsen den 4. oktober. Den dagen, to dager før, vår grunnleggers fødselsdag, var alle søstrene fra Brasil, India og Madagaskar, som er kommet for å leve misjonen i Frankrike samlet, nå skulle de virkelig bli utsendt.søstrene i Frankrike-Belgia Provinsen, ble dermed fornyet i sin sendelse ved å ønske de nyankomne velkommen til sammen å leve og delta i prosjektet. Hvordan beskrive hva vi opplevde den 4. oktober,... søstre fra forskjellige land, prester, venner og samarbeidspartnere? I den vakre kirken i bydelen Biollay i Chambéry møtte våre øyne møtet mellom Maria og Elisabeth, malt av Arcabas, innrammet av temaet fra det Utvidete Råd, hvis ord ble viktig for oss:»våge Møtets Mysterium, en barmhjertig ferd». Globusen foran alteret symboliserte verden. Prestene kom frem, etterfulgt av General Rådet, Provinsialene, Aostas general forstander og alle søstrene som fortsatte det apostoliske nærvær i Frankrike. Vi er Kristi legeme, sang koret fra La Ravoire og den store forsamlingen, støttet av fem musikere og Yves, en god dirigent.. På invitasjon fra søster Sally, general forstanderinnen, kom misjonærsøstrene kalt av deres respektive provinsialer frem, bærende med små lys. Etter velkomst fra søster Jona, åpnet vår biskops delegerte, Pater Pierre Viale, den Eukaristiske feiringen. Mangfoldet av språk for lesningene, samlingen av deltakere, den vakre korsangen på engelsk «Here I am Lord...I will go Lord, if you lead me» åpnet verden for oss. Offergangen med våre søstre fra Madagaskar og tre indiske noviser, den universelle bønnen på fem språk, den indiske ritus Aarati før Fader Vår, var virkelig en universell erfaring av vårt liv i Kirken. Det berørte våre venner, som fortalte oss: En ekstraordinær feiring; En fantastisk feiring; Søstre som kommer fra andre steder, minner oss om plassen til kroppen vår i liturgisk bønn. Etter kommunionen ble hver søster som var kommet som misjonær til Søstrene og venner samlet til misjons ritualet CSJournal År n. 4 9

10 Frankrike, kalt ved navn og utsendt, så ble alle sammen velsignet av generalrådet. Umiddelbart brøt Magnificat ut. Presten velsignet hele forsamlingen, ved å si: «Kristus kaller oss i dag, Kristus sender oss i dag!» Gleden var synlig på alle ansikter. Det var også en glede å gå til Bellecombette, til et telt installert for kvelden på engen. Hundre søstre og leg venner ble samlet. Vi kan ikke takke alle søstrene nok som hadde tatt på seg organiseringen og det profesjonelle teamet som fullførte alt med stor vennlighet. Utvekslinger, sang og applaus understreket kvelden. Et godt antall søstrene fra Clos St. Joseph gledet seg over å være der for feiringen og middagen. Vi kan ikke hjelpe for det, men vi føler denne opplevelsen av universalitet som en nåde vi har mottatt! Pater Viale avsluttet feiringen med å takke, mens han sa: I stor forundring har vi vært vitner til dette eventyret. La oss sammen i tillit overlate det til Ham som kaller og sender.» Alle sendt i misjon i Frankrike sammen med General Rådet bak dem Å lære sammen å fremme vennskap S. Marie-Kristin Riosianu Norge Denne sommeren fikk to av våre unge vietnamesiske søstre, S. Anna og S. Anna-Vy, mulighet til å delta på et seminar i Turku, Finland, som ble arrangert for seminarister og kandidater til ordenslivet. Seminaret ble gitt av en gruppe som heter Pro Scandiae Populis (For Skandinaviske Folk) med det formål å tilby en mulighet til dem som har et preste kall eller kall til ordenslivet, å bli kjent med hverandre og bli kjent med den katolske kirkes arbeid i Skandinavia. Disse målene er viktige siden det er 10 CSJournal September - Oktober

11 få kall, og den katolske befolkningen er hovedsakelig innvandrergrupper, som kommer fra mer enn 50 forskjellige land. Dette årlige fire dagers program inkluderer forelesninger, utflukter og liturgi, både kirkens bønn og messe, samt muligheter for sosiale sammenkomster. Sr. Anna og S.Anna-Vy likte deres erfaringer og delte sine inntrykk med oss: Vi var tjueåtte deltagere, kandidater til prestedømmet og ordenslivet. Dagens rytme var variert. Hver dag hadde vi Messe og bad Tidebønnene sammen. I tillegg hadde vi ulike programmer hver dag, med forelesninger, gruppediskusjoner, forelesningene og deling av vårt kall i små grupper. Vi besøkte også forskjellige kirker: lutherske, ortodokse og katolske. En dag hadde vi gleden av en utflukt til sommer residensen til den finske presidenten og til byen Naantali. De sosiale sammenkomster vi hadde hver kveld ga oss en mulighet til å slappe av sammen og bli kjent med hverandre. Blant våre besøkende var representanter for Ansgar Werk i Osnabrück, Tyskland (som gir økonomisk støtte til Kirken i Skandinavia),en finsk biskop og biskopen i Danmark. For oss var det en fantastisk opplevelse å møte likesinnede mennesker og dele vårt kall og våre erfaring med Gud og Kirken. Det oppmuntret oss i vårt kall. Gjennom dette møtet ble vi kjent med andre deltakere i Skandinavia, og vi lærte mer om landet og området der møtet ble holdt. Dette årlige møtet er svært viktig for unge kvinner og menn i formasjon, siden den katolske kirken i Skandinavia er en minoritetskirke som består av mindre enn 2% av befolkningen, hvor de fleste katolikker er innvandrere. Selv om de skandinaviske landene selv er rike land, er den katolske kirken fattig, siden de fleste av medlemmene er innvandrere, flyktninger eller asylsøkere. Den norske staten eller kommunen gir en viss sum penger per katolikk, basert på hva den norske kirken mottar, det lille antallet katolikker begrenser det som kirken mottar. I 1967 besluttet bispedømmene Hamburg og Osnabrück, Tyskland, å støtte den katolske kirken i Skandinavia gjennom Ansgar Werk. Prestene i S. Anna S. Anna Vy disse tyske bispedømmene, som har en mye høyere lønn enn prestene i Skandinavia, ble enige om frivillig å gi en prosentandel av sin lønn for å støtte kirken i Skandinavia. Dermed kommer støtte fra Tyskland for biskopens utgifter,til kirke bygninger og prestestudier-. Blant tjenestene som tilbys av Kirken i Norge, er norsk kurs for forskjellige språkgrupper, samt pastoral omsorg av prester, sosialarbeidere og lærere. CSJournal År n. 4 11

12 Det er utfordrende å være kommunikator S. Eliana Aparecida dos Santos Brasil S. Eliana Ved bruk av ny teknologi og nye medier, er vi omgitt av forskjellige måter å kommunisere direkte med mennesker nesten overalt på planeten. Det har aldri vært så lett å kommunisere. Sosiale nettverk er fantastiske fenomener som letter livet, jobber og kontakten med mennesker. Derfor kan vi si at alle på en måte, er kommunikatorer. Kommunikasjon er i våre hender. Det er en del av den vi er. Hvordan håndterer vi dette i vårt daglige liv? Vi bruker sosiale nettverk for arbeid, for informasjon, for personlige forhold, for å ha det morsomt. Vi er ikke alltid klare over at vi gjennom disse mediene utøver våre ferdigheter som kommunikatorer. For ha en god kommunikasjon, for å skrive godt, være ressurssterke, trodde vi kanskje det er nødvendig med talent. Jeg er sikker på at disse faktorene hjelper. Imidlertid det som gjør forskjellen i en god kommunikasjon er evnen til å lytte. Før du snakker er kommunikasjon evnen å lytte til den andre. Kanskje en av de største feilene i dagens kommunikasjon er at vi snakker for mye og lytter for lite. Vi ønsker alle å snakke, vi har noe viktig å si, og så snakker vi alle sammen samtidig og lytter ikke. Folk har vakre historier. Kommunikatoren er dagliglivets historieforteller. Men før dette må man lytte nøye. Som ordenspersoner har vi muligheten til å høre mye i våre oppgaver. Vi er involvert med ulike mennesker og hendelser. Det er derfor en rekke historier vi kan kommunisere, våre egne eller fra mennesker vi jobber med og grupper som vi er involvert i. Vårt liv, karisma og oppdrag når verdens fire hjørner. Folk har behov for en kommunikasjon som når hjertet, som får dem til å se naboen som lider, innvandrere,de syke og fattige. Våre øyne må forlate dataskjermer og smarttelefoner, og vi kan jobbe sammen for å få dette til å skje.... Så, hvorfor kommuniserer vi ikke lettere og raskere? Hva frykter vi? Hva mangler vi? Vår oppgave som kommunikatører går utover det å skrive gode artikler, ta bilder, organisere papirer, nettsteder... En gruppe gjør dette. Men, som St.Josephsøstre er vi alle kalt til å kommunisere hvem vi er, hva vi gjør. En idé som er blitt vurdert i Kirken i Latin-Amerika, er at Evangelisering er Kommunikasjon - Tjenesten om Jesus Kristi Evangelium. Aparecidadokumentet sier: Å kjenne Jesus er den beste gaven som noen kan motta, dette er det beste som har skjedd i våre liv, å gjøre dette kjent med våre ord og gjerninger, er vår glede. Dermed har vi oppdraget som Kirke og som kommunitet å formidle den gode nyheten om Jesus til alle mennesker, slik at de har livet og har det i overflod. Og dette kan vi gjøre gjennom kommunikasjon. Redaktør Barbara Bozak Andréia Pires Grafisk design Andréia Pires Oversettelser Agnès Moussière Cristina Gavazzi Joyce Baker Margherita Corsino Maria Elisabete Reis Marie-Kristin Riosianu Marie-Pierre Ruche Distribusjon Rossella Galli E-post icc@csjchambery.org 12 CSJournal September - Oktober