Jehovas vitners arbok

Transkript

1 2017 Jehovas vitners arbok

2 INNHOLD Et brev fra det styrende rad 2 Viktige hendelser i aret som gikk 6 Forkynnelse og undervisning verden over 46 Georgia 82 For 100 ar siden Noen viktige tall 177 yb17-n

3 Bildeliste: Side 110: Georgisk bibel: National Center of Manuscripts Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. For agietbidragkandug ainnp a Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Jehovas vitners arbok Yearbook of Jehovah s Witnesses Trykt januar 2017 Norwegian (yb17-n) 2016 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania Utgitt av Jehovas vitner ISSN Druck und Verlag: Wachtturm Bibelund Traktat-Gesellschaft, Selters/Ts. Made in Germany Trykt i Tyskland

4 Mine andelige m al for 2017 Bibellesning og studium Forkynnelse og undervisning Kristen livsførsel og kristne egenskaper

5 Denne boken tilhører 2017 Jehovas vitners arbok Inneholder rapporten for tjeneste aret 2016

6 Et brev fra det styrende r ad Kjære brødre og søstre! Pa 600-tallet fvt. fikk profeten Esekiel et helt spesielt syn. Han sa en kolossal himmelvogn som ble styrt av universets Overherre. Det mest imponerende ved vognen var maten den beveget seg pa. Den f or av garde med lynets hastighet, til og med nar den endret retning, som den kunne gjøre uten a redusere farten eller snu seg! Esek 1:4, 9, 12, 14, Dette synet minner oss om at den himmelske delen av Jehovas universelle organisasjon hele tiden er i bevegelse. Og den jordiske delen? Det forrige tjenestearet viste tydelig at Jehova ogsaf ar sitt organiserte folk pa jorden til a bevege seg i et imponerende tempo! Her i USA har medlemmer av Betel-familien vært travelt opptatt med aflytteutavbrooklynoginnidet nye hovedkontoret i Warwick i staten New York og ogsa til andre Betel-komplekser, og noen har flyttet ut av Betel og begynt i andre former for tjeneste. Ved mange avdelingskontorer rundt om i verden har betelitter vært travelt opptatt pa grunn av bygging, renovering, sammenslaing eller flytting til nye steder. Hva med deg? Du har kanskje ikke flyttet, men du har sikkert vært travelt opptatt paandrem ater. 2 ARBOK 2017

7 Den himmelske delen av Jehovas organisasjon er hele tiden i bevegelse Det styrende rad synes det er rørende og oppmuntrende a se at Guds folk verden over holder følge med Jehovas organisasjon og gjør mer i tjenesten enn noen gang før. Mange har flyttet til steder med større behov. Andre har gjort forandringer for a kunne forkynne i et fremmedspraklig distrikt. Mange har prøvd en gren av tjenesten som de ikke har vært med pafør. Mange andre har utvidet tjenesten sin paandrem ater. Og alle trofaste kristne, deriblant de eldre og de syke, fortsetter lojalt i løpet for livet de er engasjert i tjenesten for Jehova og er pa den maten med pa a avsløre Satan som den løgneren han er! 1. Kor 9:24. Dere kan være sikre pa at Jehova legger merke til den villige innstillingen dere har. (Hebr 6:10) En slik villig ET BREV FRA DET STYRENDE R AD 3

8 innstilling far oss til atenkep a Abraham og Sara. Da Abraham var i 70-arene, flyttet han fra byen Ur i Kaldea og tok med seg familien sin den lange veien til Kanaan, der han bodde i telt helt til han døde, hundre ar senere. For en villig innstilling han og hans kjære kone viste! 1. Mos 11:31; Apg 7:2, 3. Har du ogsa en slik innstilling? Alle dere som trofast holder ut i denne vanskelige tiden, gjør det som Jesus sa at vi skulle gjøre. Han sa: «Ga derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ands navn.» Matt 28:19. Det at Jesus sa «ga», viser at vi ma være aktive. Det er virkelig oppmuntrende asehvormyekristiivrigedisipler utrettet i det forrige tjenestearet! Det er lett ase at Jehova med sin mektige hand har velsignet arbeidet med a forkynne det gode budskap om Riket for alle nasjoner. Mark 13:10. Mange reagerer positivt pa budskapet. Det høyeste antall forkynnere i forrige tjenestear var , og gjennomsnittlig ble det ledet bibelstudier hver maned. Ja, det er tydelig at himmelvognen er i bevegelse, og at dere holder følge! Fortsett med det fine arbeidet dere gjør, i den korte tiden som er igjen før Jehova lukker døren til frelse. Sa passende det er at arsteksten for 2017 er: «Sett din lit til Jehova og gjør det gode»! (Sal 37:3) Nar dere «gjør det gode» ved a utføre hellig tjeneste for Jehova, viser dere at dere setter deres lit til ham. Husk alltid at dere aldri er alene. Jesus vil fortsette a oppfylle 4 ARBOK 2017

9 ARSTEKSTEN FOR 2017: «Sett din lit til Jehova og gjør det gode» sitt løfte: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen pa tingenes ordning.» Matt 28:20. Dere kan være sikre pa at Jehova vil fortsette avelsigne deres trofaste tjeneste. Enten vi kan gjøre lite el- ler mye, er det som betyr noe for Jehova, at vi gjør vart beste, og at vi gjør det med det rette motivet. Alle slike gaver gleder hans hjerte og fører til hans godkjennelse. (2. Kor 9:6, 7) Safortsett a nærme dere var kjærlige Far ved regelmessig a be til ham, studere hans Ord, gap a kristne møter og delta i forkynnelsen. I den korte tidsperioden som Djevelen har igjen, er denne onde opprøreren fast bestemt pa a bruke alle tilgjengelige midler for aprøve af aosstila slutte atjene Jehova trofast. ( Ap 12:12) Hold dere nær til Jehova. Da vil ikke noen av Djevelens forsøk lykkes. (Sal 16:8) Vi er veldig glad i dere alle og er takknemlige for alt dere gjør for a fremme Rikets interesser na i de siste dager. Deres brødre Jehovas vitners styrende r ad ET BREV FRA DET STYRENDE R AD 5

10 Viktige hendelser i aret som gikk Warwick Hovedkontoret

11 MENS Satans verden opplever den ene krisen etter den andre, fortsetter Jehovas sanne tilbedere aha«rikelig a gjøre i Herrens gjerning». (1. Kor 15:58) De følgende rapportene viser hvordan Jehovas vitner verden over setter sin lit til Jehova, gjør det gode og legger vinn pa trofasthet. Sal 37:3. Flytting i USA Den 1. februar 2016 ble utvidelsene av Betel-komplekset i Wallkill i staten New York fullført, og dermed kunne utvalget ved det amerikanske avdelingskontoret og tjenesteavdelingen og andre avdelinger ved avdelingskontoret flytte dit. Og na som det internasjonale hovedkontoret i Warwick er ferdig, har Betel-familieniBrooklynflyttetutav New York og ut pa landet. Det var et enormt prosjekt. 7

12 Wallkill Patterson NEW YORK Warwick Brooklyn NEW JERSEY Warwick, NY Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Wa Warw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rw rwic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ic ick, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, k, NY Wallkill Patterson NEW YORK Warwick Brooklyn NEW JERSEY Wallkill, Warwick /

13 9

14 Colombia Fra og med mandag 3. april 2017 vil det bli mulig af a omvisning pa hovedkontoret i Warwick og a besøke tre utstillinger der. 1. «Bibelen og Guds navn.» Denne utstillingen viser sjeldne bibler og framhever at Guds navn hører hjemme i Bibelen. 2. «Et folk for Jehovas navn.» Denne utstillingen gir en visuell oversikt over Jehovas vitners historie og andelige arv og viser hvordan Jehova gradvis har ledet, un- dervist og organisert sitt folk for at de skal gjøre hans vilje. 3. «Hovedkontoret tro i handling.» Dette er en interaktiv utstilling som forklarer hva det styrende rads forskjellige utvalg gjør for a hjelpe Jehovas folk til a komme sammen pa møter og stevner, gjøre disipler, ta til seg andelig føde og vise hverandre kjærlighet. Disse utstillingene, som man kan se paegenh and, vil være apne fra mandag til fredag fra kl til kl Besøkende kan ogsaf aen20-minutters omvisning, som omfatter visse deler av kontor- og servicebygningene og utearealet. Omvisning kan fas fra mandag til fredag fra kl til kl og fra kl til kl Hvis du planlegger et besøk, sag ainnp ajw.orgog se under OM OSS KONTORER & OMVISNINGER USA. 10 ARBOK 2017

15 Det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet prioriteres ONSDAG den 23. september 2015 informerte det styrende rad Betel-familien verden over om noen organisasjonsmessige forandringer som skulle gjennomføres med tanke pa a gjøre best mulig bruk av de bidragene som kommer inn. Lørdag den 3. oktober 2015 kom det styrende rad sa med en opplysning der de forklarte: «I Filipperne 1:10 blir vi oppfordret til a forvisse oss om de viktigere ting. I trad med dette kloke radet ønsker vi [det styrende rad] aprioriteredeaktivitetenesomi størst grad bidrar til Guds folks andelige ve og vel og fremmer det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet.» VIKTIGE HENDELSER 11

16 Stephen Lett fra det styrende rad utdypet dette pa JW Broadcasting: «Det styrende rad er sa opptatt av a fremme Rikets interesser ute i distriktet at vi har sett nærmere pa hvordan vi kan kutte kostnader pa alle Betel-hjemmene, slik at vi kan bruke mer av midlene pa virksomheten ute i distriktet. For eksempel vil mange tradisjonelle Betel-rutiner og -tjenester bli redusert eller fjernet. Det vil føre til at det trengs færre medlemmer i Betel-familien.» Siden september 2015 har derfor rundt 5500 betelitter verden over sluttet pa Betel. Disse forandringene har krevd store tilpasninger, men det er tydelig at Jehova har velsignet det som har blitt gjort, og forandringene har satt ytterligere fart i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. Et ektepar pa Sri Lanka som ble bedt om a slutte pa Betel, sap a dette som en mulighet til a vise tro pa Jehova og tillit til hans organisasjon. De skriver: «Vi visste ikke helt hva som la foran oss. Men vi var helt sikre pa at Jehova ikke ville svikte oss. Sa vi ba: Vær sa snill, Jehova, hjelp oss til a gjøre forandringer sann at vi begge uansett hvordan situasjonen var blir kan være pionerer. Den første maneden hadde vi veldig lite materielt sett. Men vi følte Jehovas kjærlighet og omsorg, og na har vi en fast inntekt som dekker utgiftene vare. Vi har en travel timeplan med blant annet husarbeid, jobb og pionertjeneste. Men vi klarer a disponere tiden var godt pa grunn av den opplæringen vi fikk pabetel. Det finnes ikke noe som er mer tilfredsstillende enn a 12 ARBOK 2017

17 lære andre sannheten, og vi er veldig glad for at vi kan gjøre det som pionerer.» Noen av dem som har sluttet pabetelicolombia,har lært seg et nytt sprak og flyttet til avsidesliggende omra- der for a forkynne der. Disse brødrene og søstrene har vært en velsignelse for de menighetene de har kommet til. En kretstilsynsmann skrev om et ektepar som hadde flyttet til en menighet i kretsen hans: «Brødrene og søstrene i menigheten setter veldig stor pris pa den hjelpen de far av dem. Menigheten gjør na mer i felttjenesten, og brødre far opplæring i atah and om forskjellige ansvarsoppgaver i menigheten.» Mange tidligere betelitter har ogsa stilt seg til radighet for atjenep a Betel som deltidspendlere en eller flere dager i uken. En bror som hadde tjent pabetelijapan i31ar, ble bedt om a flytte til en menighet som bare hadde to eldste. Siden det var planlagt at Rikets sal skulle bygges om, bestemte han seg for asetteavtoukertil a være med pa ombyggingen. Men rett før ombyggingen skulle starte, ble Kumamoto-omradet, der Rikets sal la, rammet av et jordskjelv som malte 7,0 pa Richters skala. Ettersom broren hadde planlagt at han ikke skulle gjøre noe verdslig arbeid i to uker, hadde han mulighet til a ta ledelsen i nødhjelpsarbeidet og hyrdearbeidet etter jordskjelvet. Han sier: «Nar jeg ser tilbake, forstar jeg at Jehova plasserte meg pa et av de stedene hvor behovet ville være størst.» Phil og Sugar, som hadde tjent pa avdelingskontoret i Australasia, forteller: «Da vi sluttet pa Betel, var vi bestemt pa afortsette a leve enkelt. Vi ba Jehova om a VIKTIGE HENDELSER 13

18 hjelpe oss til a ta gode avgjørelser, og om a velsigne de avgjørelsene vi tok. Det eneste ønsket vi hadde, var a tjene i en menighet i et fremmed land. Det er ikke tvil om at Jehova har velsignet avgjørelsene vare og jevnet veien for oss, slik at vi kan tjene ham av hele var sjel!» Natjenerdep a Samal Island i provinsen Davao pa Filippinene, i en engelsk gruppe som har 34 forkynnere og 9 pionerer. De har cirka 120 adresser til interesserte som de skal følge opp. «Det er mye givende arbeid agjøre.vi er veldig glad for at vi stolte fullt og helt pa Jehova. Det har absolutt gitt oss sterkere tro og større kjærlighet til ham!» En ugift søster i Russland som sluttet pa Betel og ble utnevnt til spesialpioner, forteller: «Pionertjenesten gir meg mulighet til a gjøre mer i det svært viktige arbeidet med a forkynne om Guds rike, et arbeid som aldri kommer til a bli gjentatt. Det gir meg stor glede aværeet redskap i Jehovas hand.» For tiden leder hun seks bibelstudier, med personer fra blant annet Irak, Nigeria, Sri Lanka, Syria og Zambia. Mange som har tjent pabetelizambia, harn a begynt som pionerer. De synes det er flott a kunne gjøre mer i felttjenesten. Andrew, som er pioner sammen med sin kone, sier: «Kort tid etter at vi sluttet pa Betel, hjalp vi to stykker til alærealeseog skrive.» Han forteller videre: «En av dem vi studerer med, en gutt pati ar, skal snart ha sitt første oppdrag pa midtukemøtet. Et ektepar som vi forkynte for, kom pa minnehøytiden, og siden da har de gatt fast pa møtene. De studerer Bibelen og gjør fine framskritt. 14 ARBOK 2017

19 Zambia: Tidligere medlemmer av Betel-familien blir tatt godt imot av den nye menigheten sin Vi føler at ikke noe av dette hadde vært mulig hvis vi ikke hadde fulgt Jehovas veiledning, vært vakne for hvordan han har støttet oss, og ventet pa hans velsignelse.» Edson og Artness, som ogsa bor i Zambia, hadde vært gift i bare noen maneder da de ble bedt om a slutte pa Betel. Artness forteller: «Det vi lærte pa Betel, har hjulpet oss til a klare oss med lite penger og til a være lykkelige og unnga gjeld. Vi angrer ikke pa at vi søkte om af a begynne pa Betel. Vi har lært hvordan vi kan justere vare andelige mal og na dem med Jehovas hjelp. Var tro pa Jehova har blitt foredlet, og vi er innstilt pa afortsette a være lojale mot ham.» VIKTIGE HENDELSER 15

20 «Dere er de beste naboene» DEN7.og8.mai2016vardetenforventningsfull stemning i lobbyen pa hovedkontoret i 25 Columbia Heights i Brooklyn i New York. Selv om lobbyen og utstillingene vanligvis ikke er apne i helgene, hadde man denne helgen invitert naboene i omradet rundt Betel til et apent hus-arrangement der de kunne fasebibelut- stillingen. Invitasjonskampanjen førte til at det ble avlagt et fint vitnesbyrd i nabolaget, og var andelig forfriskende for dem som var med pa den. Det var spesielt oppmuntrende a høre mange positive kommentarer fra noen av dem som har vært naboene vare i arevis. 16 ARBOK 2017

21 «Jeg har bodd pa forskjellige steder i [omradet rundt Betel] siden 1960-tallet», sa en mann, «og dere har vært de beste naboene man kan ha. Vi kommer virkelig til a savne dere, og vi skulle ønske at dere ikke skulle flytte.» «Nabolaget ville ikke ha utviklet seg slik som det har gjort, uten dere», sa en kvinne. «Vi er veldig glad for a ha hatt dere som naboer i alle disse arene.» Mange av de pionerene som delte ut invitasjoner i omradet, gledet seg over hvor vennlige og positive folk i nabolaget var. En mann i en nabolagsforening sa at han likte organisasjonen var godt, og at han syntes det var veldig synd at han kom til a være bortreist den helgen det skulle være apent hus. Resultatene av dette initiativet var veldig oppmuntrende. I løpet av de to dagene var det 48 personer som ikke er Jehovas vitner, som kom for asebibelutstillingen. Noen medlemmer av Betel-familien sto i lob- byen for a ønske velkommen og snakke med dem som kom pa besøk. Sally, en kvinne i slutten av 20-arene, var pa utstillingen i cirka en halv time. Da hun kom, viste det seg at de pionersøstrene som hadde gitt henne invitasjonen, var i lobbyen. Sally fortalte at hun ikke hadde hørt om denne bibelutstillingen før. Pionerene sa at det var hyggelig a møte en ung person med hennes faglige bakgrunn som satte pris pa Bibelen. Sally svarte: «Det er sa viktig a gjøre det. Det er bare gjennom Bibelen vi kan bli kjent med Guds budskap. Den er et levende dokument for livet vart.» VIKTIGE HENDELSER 17

22 Sally fortalte at det hun følte for Bibelen, hadde fatt henne til a studere latin og gresk, og at hun var veldig interessert i oversetting. Hun mente at det er viktig a være nøyaktig nar man oversetter, slik at budskapet ikke blir formet etter noens personlige agenda. Da pionerene fortalte Sally at nettstedet vart, jw.org, inneholder bibelsk materiale som er oversatt til over 800 sprak, trodde hun knapt sine egne ører og ble veldig begeistret. Da søstrene forklarte henne hva bibeloversettere har gjort med Jehovas navn, ble hun sjokkert og spurte: «Hvorfor har Jehovas navn blitt fjernet fra Bibelen?» Da Sally skulle ga, sa hun: «Jeg har bodd her i nabolaget hele livet, og dere er de beste naboene.» Mandagen etter at det hadde vært apent hus, kom en prest bort til John, en betelitt som sto pa stand i nærheten av Betel. Han fortalte John hvor godt han hadde likt apent hus-arrangementet, og at han syntes det var bra at vi holder oss til Bibelen. Men etter at de hadde snakket sammen en stund, sa han plutselig: «Jeg er sint pa vitnene!» John ble forvirret og spurte hvorfor. «Fordi dere flytter! BLI HER! Kjøp større bygninger eller bygg hva dere vil, men bli her. Dere skaper stabilitet i nabolaget. Jeg synes det er veldig trist at dere flytter nordover!» Invitasjonskampanjen og den apne bibelutstillingen førte til at det ble avlagt et fint vitnesbyrd i nærmiljøet, og til at Guds navn ble framhevet som aldri før for naboene. 18 ARBOK 2017

23 Nytt midtukemøte: «Livet og tjenesten som kristne» PA ARSMØTET til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania den 3. oktober 2015 opplyste bror Anthony Morris fra det styrende rad at den teokratiske tjenesteskolen, tjenestemøtet og menighetsbibelstudiet skulle erstattes av et nytt møte, som skulle hete «Livet og tjenesten som kristne». Bror Morris fortalte ogsaat Var tjeneste for Riket skulle erstattes av en ny, attesiders manedlig publikasjon i farger, Livet og tjenesten som kristne arbeidshefte. Dette heftet skulle inneholde et møteprogram for hver uke og illustrasjoner laget for a hjelpe oss til af amerutavv ar personlige bibellesning. VIKTIGE HENDELSER 19

24 Det nye møtet er delt inn i tre hoveddeler: 1. Skatter fra Guds Ord. Den første posten i denne delen er en timinutters tale basert pa den ukentlige bibellesningen og illustrasjoner i arbeidsheftet. Den andre posten, som heter «Let etter andelige perler», er en atteminutters spørsmal-og-svar-drøftelse av den ukentlige bibellesningen. Deretter er det en fireminutters opplesning fra Bibelen. 2. Opplæring i forkynnelsen. Denne delen bestar vanligvis av tre elevoppdrag, der det blir demonstrert hvordan man kan undervise pa et førstegangsbesøk, et gjenbesøk og et bibelstudium. 3. Vart liv som kristne. I denne delen blir det tatt opp hvordan man kan følge bibelske prinsipper i hverdagen. Til slutt i denne delen holdes det viktige menighetsbibelstudiet, en spørsmal-og-svar-drøftelse. Forkynnere verden over har sagt at de liker den praktiske opplæringen som de far padetnyemøtet.enbror i Australia skrev: «Det nye tjenestemøtet er sabra!stof- fet virker mer aktuelt for livet vart, og presentasjonene er enkle. Kvelden flyr av garde na som postene er kortere, rett pa sak og sa fengslende, spesielt siden det blir brukt videoer og barna blir mer engasjert.» Et eldsterad i Italia skrev: «Vi har merket at dette nye møtet har fatt oss alle til a forberede oss grundigere, og at kvaliteten pa undervisningen derfor har blitt høyere. Det nye midtukemøtet er en flott forbedring i maten Jehova underviser sitt folk pa. En 15 ar gammel forkynner sa: Før var det vanskelig a holde pa 20 ARBOK 2017

25 LIVET OG TJENESTEN SOM KRISTNE ET NYTT MIDTUKEMØTE SKATTER FRA GUDS ORD HENSIKTEN Agiossen dypere forstaelse av Guds Ord 2. Tim 2:15 NOEN TREKK Visuelle hjelpemidler og arbeidshefte OPPLÆRING I FORKYNNELSEN HENSIKTEN A forberede oss til felttjenesten 2. Tim 4:5 NOEN TREKK Videoer og demonstrasjoner av presentasjoner V ART LIV SOM KRISTNE HENSIKTEN Alæreoss a bruke bibelske prinsipper ihverdagen 1.Kor10:31 NOEN TREKK Videoer fra JW Broadcasting og menighetsbibelstudium med deltagelse fra forsamlingen

26 konsentrasjonen gjennom hele møtet. Men dette nye møtet har hjulpet meg til a konsentrere meg og til aforberede meg bedre hjemme.» En familie i Østerrike skrev: «Det pleide aværeenutfordring a lese den ukentlige bibellesningen sammen med datteren var pati ar. Men den delen som heter Skatter fra Guds Ord, motiverte oss til a kommentere mer. Na liker vi alle tre a forberede oss til ukens bibellesning. I tillegg ser vi at datteren var gjør andelige framskritt.» Ines i Tyskland sier: «Jeg blir motivert til a forberede meg og til a tenke grundigere over stoffet. Jeg har aldri gjort sa mange undersøkelser før. Na har jeg et bedre forhold til Jehova. Satans verden gjør at jeg føler meg trøtt og sliten. Men møtene gir meg ny styrke og hjelper meg til ast ap a videre.» Menighetene pa Salomonøyene liker det nye midtukemøtet svært godt og gjør seg store anstrengelser for af a fullt utbytte av det. Mange av menighetene holder til pa avsidesliggende steder hvor det verken er internett eller elektrisitet, og brødrene lever et enkelt jordbruksliv. Sa hvordan skaffer de seg videoutstyr og tilgang til de videoene som skal vises pa møtene? I en menighet pa øya Malaita bestemte forkynnerne seg for ag asammen om aselgetørketkokos.pengenedefikkinn,gade til menigheten, som da kunne kjøpe enkelt videoutstyr som kan lades ved hjelp av solenergi. Og for af atakivideoene hver maned drar noen brødre til det nærmeste stedet som har internettilgang, slik at de kan laste ned filene, som de sa deler med de andre i menigheten. 22 ARBOK 2017

27 «Jeg er nok en som lærer best ved hjelp av visuelle hjelpemidler», skrev en bror i USA. «I mer enn 40 ar har det vært et slit for meg a lære ting ved a lese. Jeg malese noe flere ganger før jeg forstar det sa godt at jeg kan forklare det for andre. Sa jeg vil gjerne takke det styrende rad for alle de visuelle læreverktøyene vi har fatt. Videoene som introduserer de bibelske bøkene, er fantastiske, og illustrasjonene i arbeidsheftet er akkurat det jeg trenger! Det er tydelig at Jehova har velsignet de anstrengelsene dere gjør dere for hans folks skyld. Tusen hjertelig takk.» Malawi

28 JW Broadcasting gir oss styrke og oppmuntring! SIDEN lanseringen i 2014 har den internettbaserte tvstasjonen JW Broadcasting gitt utallige seere verden over stadig mer oppmuntring og andelig styrke. Stasjonen er na tilgjengelig paover90spr ak. Programmer blir oversatt til for eksempel ewe, ga og twi (vist ovenfor), til glede for over forkynnere i Benin, Elfenbenskysten, Ghana og Togo. 1 «Det føles som om Jehova er i rommet sammen med megogsnakkermedmegn ar jeg hører pa medlemmer av det styrende rad og hjelperne deres», sier Agatha, som bor i Ghana og er gift med en kretstilsynsmann. 1 Du kan se p a JW Broadcasting ved ag ainnp a nettstedet tv.jw.org. 24 ARBOK 2017

29 Hun sier videre: «Hvordan kunne en fattig jente som meg i en liten avkrok pa jorden ha fatt det store privilegiet ahørep a disse brødrene hvis det ikke hadde vært for denne kanalen? Den har virkelig gjort at vi har kommet mye nærmere vare kjære brødre og søstre verden over.» Fra Zambia kommer denne rapporten: «Til tross for darlig rad gjør forkynnere i mange menigheter seg store anstrengelser for a kunne se programmer og innslag fra JW Broadcasting. Et eksempel har vi i Misako menighet, som holder til cirka 30 kilometer fra nærmeste by, i et jordbruksomrade der strie elver renner pa kryss og tvers i regntiden.» Simon, en menighetstjener som kom til denne menigheten for atjenep a et sted med større behov, forteller: «Hver maned gar noen fra menigheten i cirka to timer for a komme til hovedveien, og derfra drar de videre med offentlig transport til en by der brødre kan laste ned programmene. En 70 ar gammel mann og de to sønnene hans hadde aldri vært pa Jehovas vitners møter før, men mannen ble nysgjerrig da han hørte at det skulle vises videoer pa møter salangtutep a landet. Han sa: Dette er maten alæreomgudp a.» I et takkebrev fra Russland star det: «Vi har sett pajw Broadcasting i et ar og er glad for denne muligheten. Etter den første sendingen følte vi oss straks forent med hele brorskapet! Det var helt fantastisk! Vi føler at vi er en stor familie! Vi var veldig glad for asev are kjære brødre i det styrende rad. De gjør seg virkelig anstrengelser for a gi oss mat i rette tid, og de er tilgjengelige for oss alle. Vi gleder oss til hvert program. Naervienda VIKTIGE HENDELSER 25

30 Kirgisistan mer stolte over a bære navnet Jehovas vitner. Tusen takk, kjære brødre! Vi takker Jehova og Kristus for alt det enestaende de gjør. Det gir oss styrke og oppmuntring!» Horst og Helga, et eldre ektepar i Tyskland som har problemer med helsen, skriver: «JW Broadcasting er uten sidestykke. Vi føler oss styrket, særlig av innslagene med brødre og søstre som har funksjonshemninger. Deres eksempel motiverer oss til agiv art beste til tross for de helseproblemene vi har. Da vi sa hvordan en bror som er lam fra livet og ned, tjener som eldste, forsto vi at alle kan gi Jehova noe verdifullt. Nar vi ser slike brødre og søstre som er gode eksempler, ma vi bare takke Jehova og be ham velsigne dem rikt.» Kodi, som bor i England, sier: «Takk for all tiden og alle kreftene dere bruker pa a lage jw.org, JW Broadcasting og Jakob og Sofie-videoene. Takk for at dere gjør det lettere aforst a Bibelen. Jeg ble døpt da jeg var atte ar. Nar jeg blir litt eldre, skal jeg hjelpe til med abyggerikets saler! Og jeg har lyst til a jobbe pabetel.n aerjegni ar, sa det er ikke lenge til jeg kan gjøre det.» Atte ar gamle Arabella, som ogsa bor i England, skriver: «Takk for videoene og aktivitetene. De hjelper meg til a bli bedre kjent med Jehova. Aktivitetssidene pa jw.org hjelper meg til alæreomjehovasamtidigsom jeg har det gøy. Dere er flinke til alagesangersomalle kan huske. Jakob og Sofie-videoene hjelper meg ogsa. Takk for alt det harde arbeidet dere gjør.» 26 ARBOK 2017

31 Innvielse av avdelingskontorer BYGGEFRIVILLIGE fra inn- og utland arbeidet utrettelig i halvannet ar med a pusse opp og utvide avdelingskontoret i Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan. Innvielsen fant sted den 24. oktober 2015, bare en maned etter at prosjektet var fullført. Programmet ble overført til 18 Rikets saler og 5 andre lokaler, hvor det i alt var over 3000 begeistrede brødre og søstre til stede. Stephen Lett fra det styrende rad holdt innvielsestalen, som hadde det motiverende temaet «Tjen Jehova med et helt hjerte». Neste dag ble det holdt et trosstyrkende program som de aller fleste forkynnerne i landet overvar. VIKTIGE HENDELSER 27

32 Avdelingskontoret i Kirgisistan Lørdag den 14. mai 2016 var det 6435 til stede ved innvielsen av avdelingskontoret i Armenia, som bestar av 6 etasjer i en pen 18-etasjes boligbygning. En stevnehall og lokaler til Skolen for kristne forkynnere ble ogsa innviet. Talene under programmet kom inn pa Jehovas vitners spede begynnelse i Armenia. Arbeidet begynte blant armenske immigranter i USA tidlig pa 1900-tallet og saiselvearmeniap a midten av tallet, mens landet fremdeles var en del av Sovjetunionen. Senere ble organisasjonen juridisk anerkjent og et avdelingskontor opprettet. Mange av dem som var til stede, hadde aldri forestilt seg at de skulle faseen slik spennende teokratisk utvikling. Høydepunktet var da alle som overvar innvielsen, helhjertet ga uttrykk for at de var enig med David Splane, et medlem av det styrende rad, om a innvie disse vakre lokalene til Jehova. 28 ARBOK 2017

33 Armenia Øverst: Innvielsen av avdelingskontoret iarmenia Midten: Brødre og søstre til stede pa det spesielle helgeprogrammet Nederst: Tradisjonell armensk dans om kvelden

34 Juridisk rapport I juridiske kamper og under andre vanskelige forhold viser varebrødreogsøstreatdeerlojalemotjehovagud.deres eksempel oppmuntrer oss alle til ast a fast i troen i tillit til at Jehova vil ta godt vare pa dem som er lojale mot ham. Sal 4:3. ARGENTINA Rett til a gi barn religiøs opplæring Ruth vokste opp i sannheten, men ble uvirksom i ung alder. Senerefikkhunetforholdtilenmann,ogetterentidblede foreldre til en jente. En dag da Ruth sa noen Jehovas vitner vedenstandibyenlaplata,komhuntilatenkep adet hun hadde lært da hun vokste opp. Det fikk henne til ata kontakt med menigheten igjen, og hun begynte alæreden lille datteren sin om Bibelen. Faren til datteren var imot at Ruth lærte datteren om Bibelen og tok henne med pame- nighetsmøtene, sa han brakte saken inn for en familiedom- stol for ahindreruthi agjøredette. AdvokatentilRuthframholdtatbeggeforeldreneharrett til a snakke med barnet sitt om religion, og at domstolen ikke kan ta fra dem denne rettigheten med mindre det kan bevises at barnet tar skade av den religiøse opplæringen. Domstolen kom til at foreldrene matte respektere datterens rett til a utøve en religion slik hun selv ønsket, enda hun bare var fire ar pa det tidspunktet! Ankedomstolen sa at datteren var for ung til ataegneavgjørelsern ar det gjaldt religiøs opplæring, og at de to foreldrene hadde like stor rett til a gi henne religiøs opplæring. Datteren til Ruth leser Bibelen hver kveld og gar nap a møtene sammen med moren sin. Hun gleder seg til abesøke Betel i Buenos Aires. 30 ARBOK 2017

35 Aserbajdsjan: Valida Jabrayilova og Irina Zakharchenko ASERBAJDSJAN Rett til a praktisere sin religion Apostelen Paulus sa om medlemmene av den sanne kristne menighet: «Hvis ett lem lider, lider alle de andre lemmene sammen med det.» (1. Kor 12:26) Jehovas vitner over hele verden hadde dyp medfølelse med vare to søstre Irina Zakharchenko og Valida Jabrayilova i Aserbajdsjan. I februar 2015 anklaget myndighetene disse to søstrene for ulovlig religiøs virksomhet. Dommeren avgjorde at de skulle varetektsfengsles, og pa grunn av flere utsettelser satt de nesten et ar i fengsel, hvor de ble svært darlig behandlet. Da saken deres til slutt kom opp for domstolen i januar 2016, dømte dommeren dem skyldige og idømte dem bøter, men pa grunn av den lange varetektsfengslingen slettet han bøtene og ga dem lov til a dra hjem. Da ankedomstolen i Baku avviste anken deres om ablifrikjentforbruddp a straffeloven, anket de til høyesterett. I tillegg har de sendt inn klage til FNs menneskerettskomit ep agrunnavdend arlige behandlingen de ble utsatt for, og pagrunnavkrenkel- sen av deres rett til a praktisere sin religion. Naersøstreneiferdmed a komme seg etter det de har vært igjennom. De er veldig takknemlige for at sa mange har bedt for dem og gitt uttrykk for at de bryr seg VIKTIGE HENDELSER 31

36 om dem. Søster Jabrayilova skrev til det styrende rad: «De bønnene dere ba, hjalp oss til a utholde vanskelighetene, og jeg kunne virkelig føle det. Jeg kommer aldri til a glemmedenkjærlighetenogomtankensomdere,jehova og mine brødre og søstre verden over har vist.» ERITREA Fengslet for sin tro Pr. juli 2016 er det 55 Jehovas vitner i Eritrea som er fengslet for sin tro. Treavv are brødre Paulos Eyassu, Isaac Mogos og Negede Teklemariam har vært fengslet siden september 1994, og ni andre brødre har vært fengslet i mer enn ti ar. I januar 2016 skjedde det en positiv utvikling, for da ble de vitnene som ble arrestert i Asmara under minnehøytiden i april 2014, stilt for retten. Dette er første gang myndighetene formelt har tiltalt vitnene for en «kriminell handling» og gitt dem mulighet til a forsvare seg. Som ventet ble de fleste av de brødrene og søstrene som var stilt for retten, funnet skyldige i ahadeltattp a et «ulovlig» møte, idømt en bot og sa løslatt. Men Saron Gebru, en av de tiltalte søstrene, nektet a godta boten. Det førte til at hun ble dømt til seks maneders fengsel. Søster Gebru fikk ta imot besøk en gang i uken, og hun forteller at hun ble behandlet bra. De 54 vitnene som er fengslet i Eritrea, setter pris pa alle de bønnene som blir bedt for dem. Vi ønsker alle a huskep a demsomerilenker,somomvivarlagtilenkersammen med dem. Hebr 13:3. TYSKLAND Religionsfrihet juridisk anerkjennelse Den 21. desember 2015 ga endelig delstaten Bremen i det nordvestlige Tyskland trossamfunnet Jehovas vitner høyere juridisk status enn tidligere. Dermed ble det satt punktum forensaksomharversertidettyskerettsapparatetifirear. Tidligere hadde den høyere forvaltningsdomstolen i Berlin 32 ARBOK 2017

37 tatt en avgjørelse som førte til at de fleste av de 16 delstatene i Tyskland ga Jehovas vitner den ønskede juridiske statusen. Men myndighetene i Bremen nektet vitnene denne statusen, hovedsakelig pa grunnlag av falske anklager fra motstandere. I 2015 avgjorde den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland at det at Bremen nektet Jehovas vitner den høyere juridiske statusen, var et brudd pa vitnenes grunnlovfestede rettigheter. Avgjørelsen bekrefter at grunnlovens bestemmelser om religionsfrihet beskytter den religiøse virksomheten til Jehovas vitner i Bremen. Menighetene der har narett til af a skattefritak og andre fordeler som de store trossamfunnene i Tyskland nyter godt av. KIRGISISTAN Rett til a praktisere sin religion I mars 2013 reiste myndighetene i byen Osj i Kirgisistan tiltale mot Oksana Koriakina og moren hennes, Nadezjda Sergienko, pa grunnlag av fabrikkerte anklager. Patalemyndighe- ten anklaget de to vitnene for ahasvindletfolkmensde forkynte Bibelens budskap fordem,ogendommerdømte dem til husarrest i pavente av rettssaken. I oktober 2014 slo byretten fast at bevisene var falske, at prosedyrer ikke hadde blittfulgt,ogatsøstrenevaruskyldige.ankedomstolenopprettholdt denne avgjørelsen i oktober Men patalemyndigheten i Osj anket igjen, denne gangen til Kirgisistans høyesterett. Denne domstolen opphevet frifinnelsen av søstrene og bestemte at saken skulle behandles pa nytt. Under rettssaken i april 2016 ba søstrenes advokater om at saken matte bli avvist, siden foreldelsesfristen hadde utløpt. Dommeren hadde ikke noe annet valg enn a avslutte saken, og dermed opphørte straffeforfølgelsen. Gjennom hele denne vanskelige perioden hadde søstrene en positiv innstilling. Søster Sergienko sier: VIKTIGE HENDELSER 33

38 «Mange blir bitre hvis de blir darlig behandlet, men jeg følte Jehovaskjærlighetogomsorggjennombrødreneogsøstrene vi var aldri alene.» Søstrene fikk personlig erfare at Jehova holder det han lover i Jesaja 41:10: «Vær ikke redd,... jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hand.» KIRGISISTAN Religionsfrihet juridisk anerkjennelse Den 9. august 2015 braste ti politibetjenter inn paetmenig- hetsmøte i byen Osj i Kirgisistan. De forlangte at det «ulov- lige» møtet skulle stoppes umiddelbart, og de til og med truet med a skyte de mer enn 40 som var til stede. Politiet tok ti brødre med til politistasjonen, hvor betjenter utsatte ni av dem for vold og annen mishandling før de løslot dem. To dager senere arresterte politiet Nurlan Usupbaev, en av de brødrene som hadde blitt brutalt banket opp, og anklaget ham for a ha deltatt i ulovlig religiøs virksomhet, siden han hadde ledet møtet. Da saken mot bror Usupbaev kom opp for Osj byrett, fant ikke dommeren noen beviser for anklagene mot ham og avviste saken. Patalemyndigheten anket saken til Osj regionale domstol, som avviste anken og dermed bekreftet at bror Usupbaev ikke kunne være skyldig i ulovlig religiøs virksomhet, ettersom Jehovas vitner er lovlig registrert ikirgisistan. Men patalemyndigheten ga seg ikke og anket saken til Kirgisistans høyesterett. Til bror Usupbaevs lettelse avsluttet høyesterett saken i mars Den opprettholdt de positive avgjørelsene fra byretten og ankedomstolen, noe som igjen bekreftet at Jehovas vitner har rett til a holde religiøse møter i Kirgisistan. En atskilt sak som ofrene har brakt for retten mot politibetjentene i Osj, er fortsatt til behandling i rettssystemet. 34 ARBOK 2017

39 RUSSLAND ANGRIPER RELIGIONSFRIHETEN SIDEN 2010: 88 PUBLIKASJONER FORBUDT OFFISIELT NETTSTED FORBUDT RELIGIØSE BYGNINGER OG EIENDOMMER KONFISKERT INNFØRSEL AV ALL RELIGIØS LITTERATUR FORBUDT (BLIR BESLAGLAGT) HUNDREVIS AV ARRESTASJONER ILØPETAVDEFØRSTE ATTE MANEDENE I 2016: TRUSSEL OM ASTENGE DET RUSSISKE HOVEDKONTORET 16 PERSONER STRAFFEDØMT 64 HJEM OG RELIGIØSE BYGNINGER RANSAKET 64 ARRESTASJONER RUSSLAND Religionsfrihet Til tross for kraftige protester fra russiske menneskerettighetsforkjempere fortsetter russiske myndigheter sitt nade- løse angrep mot Jehovas vitner og deres religiøse virksom- het. Ved siste opptelling hadde myndighetene erklært 88 av publikasjonene vare for a være «ekstremistiske», og de har ogsaforbudtv art offisielle nettsted, jw.org. I 2015 nektet tollmyndigheterimportavny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, og en domstol i Vyborg vurderer na om den skal erklære denne moderne bibeloversettelsen for avære«ekstremistisk». I mars 2016 gikk riksadvokatens kontor salangt VIKTIGE HENDELSER 35

40 som til atruemeda stenge Jehovas vitners avdelingskontor i Solnetsjnoje utenfor St. Petersburg pagrunnavp astatt «ekstremistisk virksomhet». Trass i myndighetenes aggressive kampanje mot Jehovas vitner har det vært noen lyspunkter. I oktober 2015 gikk pa- talemyndigheten til sak for af a avviklet Jehovas vitners lokale religiøse organisasjon (LRO) i Tjumen, som ligger cirka 2100 kilometer øst for Moskva. Selv om det forelabeviser for at politiet hadde fabrikkert bevismaterialet mot vitnene, avgjorde Tjumen regionale domstol at Tjumen LRO var skyldig. Men den 15. april 2016 omgjorde Russlands høyesterett den lavere domstolens avgjørelse og sa at det «ikke var noen grunn til a avvikle Jehovas vitners LRO i byen Tjumen». Da rettsformannen leste opp dommen, brøt de 60 brødrene og søstrene som hadde fylt rettssalen, ut i sta- ende applaus. Jehovas folk i Russland er fast bestemt pa afortsette a tjene ham uansett hva slags «vapen som blir formet mot [dem]». Jes 54:17. Rwanda: De fikk begynne p askolenigjen

41 RWANDA Rett til skolegang uten religiøs diskriminering I de senere arene har skolebarn i Rwanda som er Jehovas vitner, risikert abliutvistfraskolenfordidenekter avære med pa religiøse eller patriotiske aktiviteter. For agjørenoe med problemet utstedte myndighetene den 14. desember 2015 en forskrift som skulle fjerne religiøs diskriminering i skolen. Forskriften sier at skolene skal respektere elevenes religionsfrihet. Den 9. juni 2016 ble artikkelen «Rwanda treffer tiltak for a bekjempe diskriminering i skolen» publisert i nyhetsrommet pa jw.org. Interessant nok publiserte en populær nettavis i Rwanda denne artikkelen pa sine sider. Etter kort tid hadde nettavisartikkelen over 3000 treff, og mange lesere skrev positive kommentarer om myndighetenes tiltak. Vitnene i Rwanda er takknemlige for denne forskriften, som skal sikre at barna deres far skolegang uten religiøs diskriminering. SØR-KOREA Samvittighetsfrihet militærnekting av samvittighetsgrunner Iover60ar har mannlige Jehovas vitner i Sør-Korea mellom 19 og 35 ar møtt vanskeligheter pa grunn av militærnekting. Sørkoreanske myndigheter anerkjenner ikke retten til a nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner og tilbyr ikke noe alternativ til militærtjeneste. I noen familier av Jehovas vitner har tre generasjoner bestefar, far og sønn ikke hatt noe annet valg enn ag aifengseln ar de har blitt innkalt til militærtjeneste. Forfatningsdomstolen har to ganger avgjort at vernepliktsloven er i samsvar med grunnloven, men lavere domstoler og menn som har blitt straffet i henhold til den loven, har igjen brakt saken inn for forfatningsdomstolen. Den 9. juli 2015 hørte domstolen argumenter som ble framholdt VIKTIGE HENDELSER 37

42 Tyskland: Offentlig forkynnelse med litteraturtraller i nærheten av et flyktningsenter pa vegne av samvittighetsnektere. Bror Min-hwan Kim, som satt 18 maneder i fengsel fordi hans samvittighet ikke tillot ham a godta militær opplæring, sier: «Jeg har blitt straffet og løslatt fra fengsel. Men jeg haper at mange andre samvittighetsnektere skal slippe ablistraffet.hvisdef ar lov til a utføre alternativ tjeneste, vil de kunne bidra til samfunnet.» Forfatningsdomstolen vil snart kunngjøre sin avgjørelse. TURKMENISTAN Bahram Hemdemov Bror Hemdemov er 53 ar og er gift og har fire sønner. Han er en andeligsinnet mann som er høyt respektert i lokalsamfunnet. I mai 2015 ble han dømt til fire ars straffarbeid for aha holdt et «ulovlig» religiøst møte hjemme hos seg. Han er plassert i en arbeidsleir som ligger i byen Seydi, og som er beryktet pa grunn av de elendige forholdene der. Han har blitt utsatt for gjentatte forhør og brutal vold. Men han fortsetter a være lojal mot Jehova, og det gjør familien hans ogsa. Bror Hemdemovs kone, Gulzira, har kunnet besøke ham fra tid til annen for a gi oppmuntring. Jehovas folk fortsetter a bevise sin lojalitet nar den blir satt paprøve,ogviberforv are brødre. Deres gode eksempel motiverer oss til astyrkev ar egen lojalitet mot Gud, i tillit til løftet i Salme 37:28: «Han skal ikke forlate sine lojale.» 38 ARBOK 2017

43 NYHETSBREV fra hele verden Innsats for an a flyktninger og innvandrere Det fremmedspraklige distriktet i Tyskland har blitt større som følge av det store antallet flyktninger og innvandrere som har kommet til landet. I løpet av en periode panim aneder ble det opprettet 229 fremmedspraklige grupper og førgrupper. Rundt 800 forkynnere deltar pa cirka 30 sprakkurs pa13spr ak. Vare brødre og søstre forkynner for flyktninger pa mottakssentre. Forkynnerne har statt med litteraturtraller pa over 200 steder og levert cirka publikasjoner. VIKTIGE HENDELSER 39

44 Det styrende rad godkjente en spesiell forkynnelseskampanje som skulle pag a fra mai til juli Omtrent 700 arabisktalende forkynnere fra 7 land reiste til 10 steder i Tyskland og Østerrike for a forkynne for de mange arabisktalende som bor der. Mynter pa veien De 50 forkynnerne i den kriolspraklige menigheten Faber s Road i Belize forkynner vanligvis til fots. De fleste av dem har lite penger, men de ser etter muligheter til a vise gavmildhet. For et par ar siden begynte de a plukke opp mynter de fant pa de støvete veiene nar de forkynte fra hus til hus. I slutten av hvert ar siden da har de kommet sammen for a vaske, sortere og telle myntene de har samlet. Selv om flesteparten av myntene har vært av svært liten verdi (tilsvarende bare noen faøre),hardehvert ar samlet inn mynter som tilsvarer cirka 2000 kroner. De bruker halvparten av pengene til a dekke utgifter i forbindelse med driften av Rikets sal, og den andre halvparten sender de inn til det verdensomfattende arbeidet. Fire millioner hørte pa! En av de mest minneverdige begivenhetene i Jehovas vitners historie i Burundi fant sted den 5. mars 2016, da avdelingskontoret hadde besøk av Anthony Griffin, en representant for hovedkontoret. Det ble holdt et spesielt program for alle menighetene, og den største landsdekkende radiokanalen sendte hele programmet. Det ble anslatt at sa mange som fire millioner hørte pa! 40 ARBOK 2017

45 Radiosendingen førte til at det ble avlagt et flott vitnesbyrd, og mange kom med positive tilbakemeldinger. En radiotekniker som hjalp til under sendingen, sa: «Dere ma lage flere slike programmer!» Og en annen som jobber i radiokanalen, skrev: «Jeg haper dere vil fortsette [ a lage slike programmer], som helt sikkert vil redde mange sjeler.» Ogsa i mange busser og taxier kunne man høre radioprogrammet. Musikken stoppet Dagen før minnehøytiden i 2016 ble brødrene i en liten isolert gruppe i Nepal ganske stresset da de fikk vite at det skulle være en stor konsert pa en skole som larett ved siden av den salen de hadde leid. Pa slike konserter er musikken veldig høy. Da brødrene holdt pamed a gjøre rent i salen om formiddagen den dagen minnehøytiden skulle holdes, sa en av konsertarrangørene til dem: «Dere kommer ikke til ahøre noe annet enn musikken var.» Konserten begynte klokken tolv, og som ventet var musikken høy. Selv om brødrene hadde leid en høyttaler som var mye større enn den de først hadde tenkt a bruke, kunne de ikke engang høre mikrofontesten. De var fortvilet, men ba inderlig til Jehova om saken. Sa, en halvtime før minnehøytiden skulle begynne, da salen var i ferd med a fylles, stoppet plutselig musikken. Det hadde brutt ut slasskamp blant noen pa konserten som hadde drukket, og politiet hadde stoppet arrangementet. Brødrene kunne holde minnehøytiden i en rolig, fredelig og respektfull atmosfære. VIKTIGE HENDELSER 41

46 Han roste jw.org Giuseppe er en pioner i Italia. Han jobber hjemmefra for et internettkonsulentselskap. I mai 2016 var han pa et møte med rundt 70 kolleger der det ble drøftet nye ideer som selskapet kunne sette ut i livet. Selskapets administrerende direktør begynte med a snakke om noen nettsteder som deres eget selskap kunne lære av. Saviste han et eksempel pa en skjerm. Giuseppe trodde ikke sineegneøynedahans a jw.org komme opp paskjer- men. Direktøren sa: «Dette er det beste nettstedet i ver- den!» Sa begynte han a analysere tekniske aspekter ved jw.org. Han snakket positivt om lenkene, som var enkle a finne, og om den attraktive visuelle utformingen. «Kollegene mine ble imponert da de fikk vite hvor mange sprak nettstedet støtter», sa Giuseppe. «Da pre- Argentina: Jorge spiller fotball med noen brødre

47 sentasjonen var over, sa sjefen min til direktøren og de andre som var der: Giuseppe er et av Jehovas vitner. Da sa direktøren til meg: Organisasjonen din fortjener ros. Dere har designet en nettportal som alle selskaper, firmaer og organisasjoner i verden kan misunne dere. Jeg kan bare forestille meg hvor mye arbeid som matilfor a holde den oppdatert og brukervennlig, og hvor mye oppmerksomhet som blir viet detaljene og innholdet. Jeg ble litt flau over af as amyerosfornoejegikke hadde gjort. Men jeg var overlykkelig over at det ble avlagt et vitnesbyrd for mange som ikke visste noe om Jehovas vitner. Na har jeg regelmessige samtaler med noen av kollegene mine, og jeg har til og med begynt a studere Bibelen med tre av dem.» Det selskapet Giuseppe jobber for, fortsetter a «studere» jw.org, mens Giuseppe fortsetter a snakke med kollegene sine om Bibelen. Han sa nei til fotball Jorge er en ungdom som bor i Argentina. I begynnelsen av 2010 ble han kjent med sannheten gjennom en klassekamerat. Etter en tid begynte han a studere Bibelen ved hjelp av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Pa den tiden spilte han fotball. Han utmerket seg og kvalifiserte seg til a spille pa andrelaget til en av de store fotballklubbene. I april 2014 fikk han et fristende tilbud om a spille pa et lag i Tyskland. Han syntes tanken pa a kunne bli profesjonell fotballspiller var spennende, sa han tok imot tilbudet. Bare noen dager før han skulle dra til Europa, sa treneren hans til ham: «Du er et av Jehovas vitner, er du ikke? Ikke ødelegg livet ditt ved a VIKTIGE HENDELSER 43

48 dra utenlands. Da jeg var ung, var jeg ogsaetvitne. Jeg fikk tilbud om a spille pa et lag i et asiatisk land. De lovte meg mange ting, og jeg ble fascinert av alt sammen. Jeg dro dit sammen med familien, men vi kom veldig skuffet hjem igjen.» Jorge sier: «Det han sa, gjorde stort inntrykk pa meg, og jeg bestemte meg for a ikke dra til Europa likevel. I 2015 ble jeg forkynner, og jeg ble ogsa døpt det aret.» En ekte velsignelse helt gratis I september 2015 ble det regionale stevnet med temaet «Etterlign Jesus!» holdt i Kampala i Uganda. Det var stor glede blant dem som var til stede, da Mark Sanderson fra det styrende rad presenterte Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter pa luganda. En som studerer Bibelen, sa: «Jeg ble sagladdajeg fikk denne nydelige bibelen! Rundt den tiden var folk opptatt med a gjøre forberedelser til pavens besøk. For af a inn penger solgte kirken velsignede rosenkranser for 30 dollar [cirka 250 kroner]. Folk ville gjerne ha velsignelsene, men mange hadde ikke pengene. Jeg, derimot, fikk en ekte velsignelse helt gratis. Jehova ga den til alle som kom pa stevnet, og det var opp til hver enkelt a gi et frivillig bidrag av hjertet. Hver dag nar jeg leser Jehovas Ord pamorsm alet mitt og blir bedre kjent med ham, føler jeg meg virkelig velsignet. Jeg takker Jehova for at han ga meg denne bibelen.» Trykking av litteratur i andeverdenen? Ietomr ade i Kongo (Kinshasa) prøvde lederne i noen kirkesamfunn a sverte ved a si til folk 44 ARBOK 2017

49 at Jehovas vitners publikasjoner blir trykt i andeverdenen. I et forsøk pa a begrunne denne pastanden sa de at bokstavene «www» tilsvarer tallet 666 i Apenbaringen. ( Ap 13:18) Det førte til at noen som studerte Bibelen, ikke ville studere mer. Et pionerektepar ba til Jehova om saken og inviterte sa dem de studerte med, og ektefellene deres hjem til seg. Tre av parene takket ja, og etter et maltid viste pionerene dem videoen Jehovas vitner organisert for a forkynne det gode budskap. Det gjestene fikk se, slo bena vekk under det de hadde hørt om hvor publikasjonene vare kommer fra. Uken etter insisterte mannen til en av dem som studerte, pa at pionerparet skulle ta imot og gi videre et bidrag til det verdensomfattende arbeidet. Selv om han selv ikke hadde begynt a studere, ga han et beløp som tilsvarer over 800 kroner. De lærer seg de nye sangene Brødrene i et avsidesliggende omrade i Papua Ny- Guinea haretsterktønskeomalæredenyestesangene vare, men de har ikke tilgang til internett. SaMundip menighet sender en bror til den nærmeste byen. For a komme dit mahang a i to timer og sa ta bussen i to timer. Nar han kommer fram, gar han inn pa internett og skriver av den nye sangteksten i en notatbok, og sarei- ser han hjem igjen og skriver teksten opp paentavlei Rikets sal, slik at alle kan se den. Menigheten skriver av teksten, slik at de kan synge de nye sangene pa møtene. De gleder seg over a være forent med menighetene verden over i tilbedelsen av Jehova, ogsan ar det gjelder sang. VIKTIGE HENDELSER 45

50 Verden over LAND OG OMRADER 240 HØYESTE ANTALL FORKYNNERE TIMER BRUKT I FORKYNNELSEN BIBELSTUDIER

51 Forkynnelse og undervisning verden over Sveits

52 LAND OG OMRADER 58 FOLKETALL FORKYNNERE BIBELSTUDIER Afrika Hun ba om a finne døve Crystal, en misjonærsøster i Sierra Leone som forkynner pa tegnsprak, begynte dagen med a be Jehova om hjelp til a finne døve i distriktet. Den morgenen, mens hun lette etter en som hun hadde gjenbesøk hos, gikk hun en annen vei enn hun pleide. Hun spurte noen hun traff, om de visste om noen døve i omra- det, og de forklarte henne hvor ARBOK 2017

53 Sierra Leone: Crystal f ar hjelp det bodde en døv. Der traff hun en vennlig ung kvinne som reagerte positivt pa budskapet, og som hadde lyst til a være med pa et tegnsprakmøte. Sa spurte noen som bodde i omradet, om Crystal ville treffe en annen døv. Og da fant hun en ydmyk person til som lette etter sannheten. Selv om hun hadde forkynt i den gaten flere ganger før, hadde hun aldri truffet de to døve som hun traff den morgenen. Crystal er overbevist om at hun aldri ville ha funnet de to interesserte uten Jehovas hjelp. «Den talen var til meg!» Emmanuel, som bor i Liberia, varp a vei til et helgemøte i Rikets sal. Mens han kjørte, sa han en pent kledd ung mann som sa veldig bekymret ut, stalangsveien. Emmanuel syntes det var noe spesielt ved denne mannen, sa han stoppet bilen for aseomdetvarnoehan kunne hjelpe ham med. Han fikk vite at mannen het Moses. I løpet av natten var alle pengene hans blitt stja- let, og na vurderte han a ta sitt eget liv. Emmanuel hørte pa det Moses fortalte, og sa sa han medfølende: «Kom, bli med meg til Rikets sal.» Sammen dro de til Rikets sal. Det Moses fikk høre der, rørte ham til tarer. Etter det offentlige foredraget utbrøt Moses: «Den talen var til meg! Jehovas vitner er unike.» Da møtet var over, tok Moses imot tilbudet om et bibelstudium, og nag ar han regelmessig pa møtene. FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 49

54 «Jeg er ikke hedning» Aminata er en 15 ar gammel jente som bor i Guinea- Bissau. Da hun var 13 ar, ba formingslæreren hennes klassen om a tegne masker og andre ting som hadde med karnevalsfeiringer a gjøre. Men Aminata laget i stedet en tegning av dyr og planter og skrev «paradiset» pa den. Da læreren samlet inn tegningene, sa han til Aminata at tegningen hennes ikke hadde noe med oppgaven a gjøre, og ga henne strykkarakter. Da timen var over, gikk Aminata for a snakke med læreren og spurte: «Hvemerkarnevalfor?» «Hedninger», svarte læreren. Aminata sa: «Jeg er ikke hedning, sa jeg er ikke med pa sanne feiringer. Jeg tror at Gud snart skal gjøre jorden til et paradis, og det er det jeg har tegnet.» Læreren sa at han skulle gi henne en annen slags prøve i stedet, en skriftlig prøve med spørsmal. Hvordan gikk prøven? Aminata fikk 18 av 20 poeng. Det kom mange! I en isolert gruppe i en liten landsby i Malawi er det sju forkynnere. De har møtene sine i en veldig enkel bygning uten vegger der de sitter pastr amatter. Etter at de hadde hatt besøk av kretstilsynsmannen, var de ekstraivrigeettera invitere folk til minnehøytiden. I lyset fra oljelamper som hang fra taket, holdt taleren minnehøytidstalen. Det var trangt om plassen, for det var sa Guinea-Bissau: Aminata tegner paradiset, Malawi: Det var 120 til stede ) 50 ARBOK 2017

55 FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 51

56 mange interesserte der. Forestill deg hvor glade de 7 forkynnerne ma ha blitt da de fikk vite at det hadde vært 120 til stede! Brosjyren hjalp henne til a løse ekteskapsproblemer Storbyforkynnelse med litteraturstand gir ofte resultater som man ikke ser med en gang. I Lom e, hovedstaden i Togo, gikk en kvinne nølende bort til en stand og tok brosjyren En lykkelig familie hvordan? De vitnene som sto der, snakket litt med henne om det som star i Efeserne 5:3. Kvinnen og vitnene utvekslet telefonnumre. To uker senere ringte kvinnen og sa: «Jeg likte absolutt ikke Jehovas vitner. Men jeg leste brosjyren, og den er helt super. Den har allerede hjulpet meg til aløse noen av ekteskapsproblemene mine, og jeg har ogsa hjulpet to andre par. Jeg hadde feil oppfatning av Jehovas vitner. Na vil jeg gjerne at dere skal komme og studere Bibelen med meg.» Det ble startet et studium bade med denne kvinnen og med et av de parene hun hadde hjulpet. Han oversatte brosjyren Ankasie er en liten by i Ghana. Noen selgere stiller ut varene sine langs hovedgaten i byen, og hver mandag star vitnene der med en litteraturtralle. En dag forkynte en bror som het Samuel, for en mann som het Enoch. Enoch tok imot brosjyren Hør pagudog spurte Samuel om han hadde noe litteratur paspr aket kusaal. Samuel svarte: «Det har vi dessverre ikke. Men vi har brosjyrer pa frafra.» Frafra og kusaal er beslektede sprak. Senere, før Enoch skulle dra langt nord i landet, der han 52 ARBOK 2017

57 bor, spurte han om af a noe litteratur som han kunne gi til slektningene sine. Da Enoch senere kom tilbake til Ankasie, ga han Samuel noen papirer. Han hadde oversatt Hør pagud- brosjyren til kusaal! Han kommer nap a møtene og stu- derer Bibelen regelmessig. Ghana: Han oversatte brosjyren til kusaal

58 Nord-, Sør- og Mellom-Amerika LAND OG OMRADER 57 FOLKETALL FORKYNNERE BIBELSTUDIER «Jeg kan lære det sammen med deg» Ismael, som bor i Mexico, bestemte seg for a lese hele Bibelen. I løpet av et ar hadde han lest den to ganger, men senere ble han blind. Etter noen ar traff Angel, som er et Jehovas vitne, Ismael og snakket med ham om de løftene Gud har gitt. Ismael ville gjerne lære ARBOK 2017

59 Mexico: De lærte punktskrift sammen mer, men han sa: «Jeg er blind, sa jeg kan ikke lese Bibelen.» Angel sa vennlig: «Det gar bra. Jeg skal lære deg punktskrift.» «Kan du punktskrift?» spurte Ismael. «Nei, men jeg kan lære det sammen med deg», svarte Angel. Ismael kunne ikke tro at Angel ville gjøre dette for ham. Men Angel dro hjem, undersøkte hvordan man leser punktskrift, og laget bokstaver som kunne leses med fingrene, pa et stykke papp. Sa begynte han a lære Ismael a lese punktskrift. Etter kort tid hadde Ismael lært punktskriftalfabetet og ogsa begynt a komme pamøteneog a lese de publikasjonene vi har papunktskrift.n astudererangel Bibelen med fire som er blinde. De elsker a snakke om paradiset, da de vil fa synet tilbake. Hun kjente ham ikke igjen Viannei, en 14 ar gammel søster i USA, skriver:«en vikar vi hadde i en samfunnsfagtime, begynte asnakke om religioner. Han ba oss nevne noen religionssamfunn, sa jeg nevnte Jehovas vitner. De andre i klassen lo og sa at Jehovas vitner kaster bort tiden til folk, at vi burde finne noe bedre agjøre,ogatdepleier akaste litteraturen var. Til og med læreren snakket stygt om oss. FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 55

60 Sa jeg ba Jehova om hjelp til a være modig og si noe. Jeg sa til dem at vi ikke ringer pa hos folk for akaste bort tiden deres, men fordi Jehova har sendt oss ut for a vise dem gode rad fra Bibelen. Jeg ba dem om a ikke kaste litteraturen, for den kan forandre livet deres og hjelpe dem til af a evig liv. Læreren ba om unnskyldning og lovte at neste gang han fikk besøk av et vitne, skulle han apne døren, høre etter og lese 56 ARBOK 2017

61 Brasil: Forkynnelse iamazonas litteraturen var. Men jeg trodde ikke at han mente det han sa. Fire maneder senere traff jeg ham igjen, og til min overraskelse hadde han begynt a studere. Da det hadde gatt seks maneder til, lette han etter meg paskolenfor a takke meg for at jeg hadde forkynt for ham. Jeg kjente ham faktisk ikke igjen, for han hadde klipt haret og fjernet skjegget. Na er han udøpt forkynner.» FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 57

62 Forkynnelse i Amazonas I fjor gjorde Jehovas vitner i Brasil en ekstra innsats for a forkynne i den enorme Amazonas-regionen. Mange der har aldri hatt mulighet til a høre det gode budskap. Det styrende rad godkjente derfor en spesiell kampanje som skulle pag aiet ar, der malet var aforkynne for de mange tusen som bor i noen av de mest avsidesliggende delene av Amazonas. Av de mange byene og landsbyene som ligger langs det store nettverket av elver i Amazonas, valgte avdelingskontoret ut 53 som skulle fa besøk i løpet av kampanjen. Pabarefirem aneder var det mer enn 6500 forkynnere som meldte seg pa kampanjen. Ti brødre og søstre var elleve dager i byen Anama, hvor det ikke bodde noen Jehovas vitner. Der leverte de over publikasjoner og startet cirka 200 bibelstudier, som na ledes over telefon. De holdt ogsa møter mens de var der. Pa det siste møtet de holdt før de dro, kunne de glede seg over at det var 90 til stede. Hva resultatene av denne kampanjen blir pa sikt, gjenstar ase. Hun anbefalte jw.org De siste seks arene har Jehizel og Mariana, som bor i Venezuela, g att i samme klasse. Fordi Jehizel er et Jehovas vitne, gjorde Mariana ofte narr av henne. Mariana var overbevist om at Jehizel ikke visste hva det vil si a nyte livet. En dag, etter at Jehizel hadde fatt enda flere negative kommentarer, sa hun: «Mariana, gainn pa nettstedet vart, jw.org, og klikk pa Finn videoer og sap a Ten aringer.» 58 ARBOK 2017

63 Samme ettermiddag ringte Mariana til Jehizel. «Na skjønner jeg hvorfor du gjør alt dette», sa hun. Jehizel var usikker pahvamarianamente,s ahun spurte: «Gjør du narr av meg igjen?» «Nei, jeg skal aldri gjøre narr av deg igjen», sa Mariana. «Takket være deg skjønner jeg na at det jeg trodde var a nyte livet, egentlig har vært arsaken til mange av problemene mine.» Det ble ordnet med at Mariana fikk et bibelstudium, og nag ar hun pa alle møtene. Haiti: G erole og datteren hennes har mange bibelstudier 59

64 Macao Spørsmal til presten G erole, som bor i Haiti og arbeidet som sekretær for den kirken hun tilhørte, ble imponert over at vitnene kunne besvare alle spørsmalene hun hadde, ut ifra Bibelen. Hun og datteren tok imot tilbudet om et bibelstudium. De var sagladfordetdelærte,atdespurte om af a studere to ganger i uken. Etter a ha studert i tre maneder gikk G erole til presten og stilte ham fire spørsmal: «I hvilket ar ble Jesus innsatt som Konge? Hvor kommer gode mennesker nar de dør? Hvor kommer onde mennesker nar de dør? Hva døde Jesus pa etkorsellerenpæl?»presten sa at han bare kunne svare padetandreogdettredje spørsmalet. «Jehovas vitner sier at det er som kommer til himmelen», sa han. «Men jeg sier at alle som gjør Guds vilje, kommer til himmelen. Og nar det gjelder de onde, sa skal de bli pint i et brennende helvete i all evighet.» G erolebahamom avisenoen skriftsteder som støttet det han sa, men det klarte han ikke. Hun ble skuffet, men var na mer bestemt enn noen gang pa a fortsette bibelstudiet. Hun meldte seg ut av kirken og sa at hun hadde lært mer om Bibelen patrem aneder ved a studere sammen med Jehovas vitner enn hun hadde lært ved ag a i kirken i over 30 ar. G erole og datteren hennes ble nylig døpt, og de har startet 23 bibelstudier i den landsbyen de bor i. 60 ARBOK 2017

65 LAND OG OMRADER 49 FOLKETALL FORKYNNERE BIBELSTUDIER Asia og Midtøsten Ensamtaleførtetilmye Jonathan var pa et sykehus pa Filippinene og ventet pa en lege. En kvinne som jobbet i resepsjonen, la merke til at Jonathan var pent kledd, og spurte om han var forsikringsagent. Jonathan fortalte at han var et av Jehovas vitner, og at han var pasykehusetfor a hjelpe et vitne som var pasient. FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 61

66 Resepsjonisten, som het Laila, ble imponert, og hun fortalte Jonathan at faren hennes, som nylig hadde dødd, pleide alesevaktt arnet. Jonathan viste henne Johannes 5:28, 29 og ga henne traktaten Hvilket hap er det for de døde? Ved senere besøk pa sykehuset hadde Jonathan med mer litteratur til Laila, og han satte henne i Filippinene: Jonathan forkynte for resepsjonisten 62 ARBOK 2017

67 kontakt med en søster, som begynte a studere med henne. Ikke lenge etter var mannen til Laila med pa studiet, og det var ogsa søsteren og moren, som bodde sammen med dem. Naboen til Laila, som het Rose, spurte Laila om hvorfor det kom samangep a besøk til henne. Laila fortalte at hun studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner. Det førte til at Rose ogsa begynte a studere, og da hun dro for a besøke søsteren sin i den provinsen hun kom fra, fortalte hun henne entusiastisk om det hun lærte. Søsteren, Abigail, ble nysgjerrig, sahun spurte om hun kunne fa et bibelstudium. Ogsamo- ren til Rose begynte a studere Bibelen. Laila ble nylig døpt pa et regionalt stevne. Moren hennes har ogsa blitt døpt. Naboen hennes, Rose, og søsteren til Rose ble døpt i fjor. Moren til Rose gar regelmessig pa møtene. Og noen i Lailas familie fortsetter a studere Bibelen. Alt dette begynte med en samtale paetsykehus! En takknemlig myndighetsperson Forkynnerne i Mongolia deltar aktivt i storbyforkynnelse med stand, selv nar temperaturen synker til 30 minusgrader. En myndighetsperson som hadde tatt med seg noen publikasjoner fra en litteraturtralle, skrev et lite takkebrev. I brevet sto det: «Jeg er buddhist. Men jeg har undersøkt mye annet, for jeg lever etter prinsippet om at vi ikke bare bør følge en vei, men ogsa utforske andre. Etter ahalestnoenav FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 63

68 de publikasjonene som dere har utgitt med tanke pa alle mennesker, har jeg bestemt meg for a skrive et brev for a gi uttrykk for det jeg føler. Det er tydelig for meg at dere har brukt mye tid og krefter for agiinformasjon som er bade praktisk og nyttig. En ting jeg har lært av litteraturen deres, er at Bibelen er en bok man ma lese. Denne boken inneholder sannheten. Bibelen gir oss god veiledning i livet. Jeg ønsker atakke alle som arbeider hardt for a oversette litteraturen til mongolsk. I tillegg vil jeg takke alle som deler ut litteraturen til folk uansett om det er ekstremt varmt eller iskaldt ute.» Han ble bønnhørt I Hongkong gikk en pionerbror som heter Brett, bort til en ung mann i slutten av 20-arene og tilbød ham traktaten Hvordan fa et lykkelig familieliv? Da den unge mannen sa traktaten, begynte han agr ate. Han fortalte at han hadde vokst opp i sannheten, men at han rømte hjemmefradahanvar16ar. De fem neste arene bodde han paga- ten, og han ble avhengig av narkotika. Til slutt ble han funnet av en veldedig organisasjon som hjalp ham. Den unge mannen fortalte videre at den morgenen han traff Brett, hadde han bedt til Gud: «Hvis den religionen jeg tilhørte da jeg var ung, er riktig, saværs a snill agimeg et tegn i dag.» Han følte at han var blitt bønnhørt. De to gikk til en kaffebar i nærheten, hvor de snakket sammen om noe av det som star i brosjyren Vend tilbake til Jehova. Den unge mannen, som bodde i Frankrike, matte dra tilbake dit samme kveld, sadeutveksletkontaktinforma- 64 ARBOK 2017

69 Mongolia: Offentlig forkynnelse i kulden sjon. Senere skrev han til Brett: «Min kjære bror, Jehova har besvart bønnene mine. Jeg skal gatilnærmesterikets sal pa søndag.» Han tok kontakt med vitnene i Frankrike og begynte a studere Bibelen og ag ap a møtene. FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 65

70 Europa LAND OG OMRADER 47 FOLKETALL FORKYNNERE BIBELSTUDIER Et mildt svar I Georgia kom det en mann bort til en litteraturstand og ropte: «Dere far ikke lov til aforkynne her! Her i Georgia er vi ortodokse kristne.» Broren ved standen spurte mannen vennlig om han hadde lest noe av litteraturen var noen gang. «Egentlig ikke», svarte mannen. Broren foreslo taktfullt at han gjorde det. Den vennlige maten broren gikk ARBOK 2017

71 Aserbajdsjan fram pa, førte til at mannen roet seg ned og tok noe litteratur. Noen dager senere kom mannen tilbake og ba om unnskyldning for den maten han hadde oppført seg pa tidligere. Han sa at han hadde lest et av bladene vare for moren sin, som er blind. Begge to likte bladet veldig godt og ville gjerne ha mer a lese. Na kommer han regelmessig innom standen for af a de nyeste bladene. En bedre mate aordneoppisakenp a To av vare brødre som var ute i tjenesten i Aserbajdsjan, gikk bort til en ung mann som sto foran en bygning, og begynte a forkynne for ham. Mannen sa: «Jeg kan ikke høre pa dette, for det ville være en synd.» Sa dro han en kniv opp av baklommen og sa: «Jeg har blitt urettferdig behandlet, og naskaljegg a og bruke denne kniven og sørge for at rettferdigheten skjer.» Brødrene ble forskrekket, men sa: «Det er en synd a drepe.» Mannen sa: «Hva skal jeg gjøre?» De leste Romerne 12:17 21 for ham og forklarte at hevnen hører Gud til, og at vi ikke ma la oss overvinne av det onde, men fortsette a overvinne det onde med det gode. De fortalte ham at det a snakke pa en mild mate kan ha stor effekt, og sa at hvis han skadet eller drepte noen, ville samvittigheten hans plage ham veldig. Sa gikk mannen, men det brødrene sa, hadde gjort inntrykk paham. Omtrent en time senere fant mannen brødrene og sa: «Jeg har akkurat vært hos ham som jeg hadde tenkt a FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 67

72 drepe. Jeg gjorde ham ikke noe, men vi fikk ordnet opp i saken. Jeg er takknemlig for at dere hjalp meg til ala være a gjøre noe dumt.» Vitnene sa at det i virkeligheten var Jehova som hadde hjulpet ham. Litteraturstand gjør inntrykk pa en uvirksom søster For noen ar siden gled en søster i Norge bort fra sannheten. Men etter at vi begynte a bruke stander i offentlig forkynnelse, gikk hun ofte forbi en stand nar hun var ute og handlet. Selv om hun aldri gikk bort til de vitnene som sto ved standen, merket hun seg de fine plakatene og den pent utstilte litteraturen. Dette og det at vitnene sa vennlige og beskjedne ut, gjorde at hun fikk lyst til a vende tilbake til Jehova og hans folk. Hun merket seg ogsa logoen til nettstedet vart, jw.org, sa hun bestemte seg for ag ainnp a nettstedet. Hun oppdaget at det var lett a finne adressen til nærmeste Rikets sal og møtetidene. Hun lastet ned noen publikasjoner, og selv om hun var litt spent, gikk hun til Rikets sal. I Rikets sal ble hun tatt godt imot, og de eldste ordnet med at en søster begynte a studere Bibelen med henne. Det tok ikke lang tid før hun fikk gode venner i menigheten og fikk gode andelige rutiner. Nag ar hun fast pamø- tene og deltar regelmessig i felttjenesten, lykkelig over at hun igjen har fatt et nært forhold til Jehova. Forkynnelse pa skolebussen Pa en skolebuss i Norge snakket 15 ar gamle Ronja med tre gutter i klassen om evolusjon. Guttene hadde ikke noen som helst respekt for det Ronja trodde pa, og 68 ARBOK 2017

73 Norge: Ronja forsvarer det hun tror p a det gjorde den unge søsteren var ukomfortabel. Fordi hun følte at hun var litt rusten pa dette emnet, spurte hun moren sin om hjelp til a finne noen solide argumenter for at det finnes en Skaper. Pa skolebussen dagen etter brukte Ronja de argumentene hun hadde forberedt. Men guttene bare gjorde narr av henne for at hun trodde pa Jehova. En av dem sa høyt: «Her pa bussen er det ingen som tror pa Jehova! Naerdeth andsopprekning hvem tror pa en utvikling, og hvem tror pa Jehova?» Til Ronjas overraskelse rakte en yngre gutt som satt i nærheten, opp handen og sa: «Jeg tror pa Jehova!» Og to andre barn sa: «Jeg ogsa!» Sa det var flere elever som hadde hørt pa diskusjonen mellom Ronja og klassekameratene, og noen av dem hadde blitt overbevist av argumentene hennes! FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 69

74 En mann som ikke kan lese, finner en bok En ettermiddag kom det to arabisktalende menn fra Syria til avdelingskontoret i Danmark.Desatilsøstrene i resepsjonen at de lette etter Jehovas vitner. Da søstrene bekreftetatdevarkommettilrettsted,blemenneneveldig glade. Hvordan hadde de funnet adressen? De hadde vist betjeningen pa det offentlige biblioteket i byen et bilde de hadde tatt med telefonen sin. Det var et bilde av utgiversiden i den arabiske utgaven av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Betjeningen pa biblioteket hadde sa gitt dem adressen til avdelingskontoret. De to mennene strevde med a kommunisere padansk. En bror pa avdelingskontoret som kunne arabisk, ble derfor bedt om a komme til resepsjonen. Det viste seg at en av mennene var veldig interessert i alæremerombibelen. Broren fikk kontaktinformasjonen hans og lovte at han og en annen arabisktalende bror skulle besøke ham snart. Da brødrene besøkte mannen, fikk de vite at han aldri hadde hatt besøk av Jehovas vitner. Han fortalte dem at han hadde funnet boken i postkassen sin, enda det ikke sto noe navn pa postkassen som tydet pa at den tilhørte en arabisktalende. Siden han ikke kunne lese, hadde han spurt en av vennene sine om a lese boken for ham, og de hadde lest den ut pa tre dager. Det som sto i boken, var nok til a overbevise ham om at han hadde funnet sannheten. A være flyktning langt borte fra familien har vært veldig vanskelig for ham, men han finner trøst i Bibelen. Den første gangen brødrene besøkte ham, spurte han: 70 ARBOK 2017

75 «Hvorfor har dere ikke kommet før? Jeg trengte virkelig dette.» Han studerer fortsatt sammen med brødrene og er veldig begeistret for det han lærer. Fra et tomt hjerte til et glad hjerte Dmitrij var direktør for en tobakksbedrift i Ukraina, men da han ble mer klar over hvor helsefarlig røyking er, sluttet han i den godt betalte jobben. I løpet av de tre neste manedene døde bade moren og svigermoren hans. Detvaretstortsjokka miste disse to som sto ham sanær. Han hapet at han skulle fatrøstogsvarp a spørsmalene sine i den kirken han tilhørte, men det gjorde han ikke. En venn av ham sa at det a være en ortodoks kristen betyr a ha «et kors rundt halsen og en tomhet i hjertet». Det var akkurat slik Dmitrij følte det. Det gikk opp for ham at han ikke visste noe om Gud eller Bibelen. I sin fortvilelse begynte han a be til Gud om hjelp. Sakomhantil a tenke pa at han hadde hørt om Jehovas vitner. Han fant nettstedet vart pa internett og ble imponert over hvor mye informasjon om Bibelen han fant der. Sasøktehan etter nærmeste Rikets sal. Da han kom til parkeringsplassen, ønsket en ordenstjener ham velkommen og spurte om han kunne hjelpe ham med noe. Dmitrij sa: «Jeg trenger et bibelstudium.» Han har nastudertiseksm a- neder og kommer fast pamøteneogdeltaridem. De fulgte opp interessen ved a legge igjen lapper Paul og Faith, som bor i Storbritannia, hadde en hyggelig samtale med en kvinne som het Susan, og avtalte a komme igjen. Da de kom tilbake, var ikke Susan hjemme. Paul og Faith tenkte sap ar adet i Var tjeneste for Riket for november 2014 om a legge igjen en hilsen, sade FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 71

76 Storbritannia: Paul og Faith legger igjen en lapp skrev pa en lapp at de ville komme igjen dagen etter. Da de kom tilbake, ble de overrasket over a finne en lapp til dem pa døren hennes. Susan skrev at hun matte ut og handle inn ting til datterens bryllup. Paul og Faith la igjen en ny lapp, der de skrev at de ville komme igjen uken etter. Denne gangen ventet Susan padem,ogdebe- gynte astuderehva Bibelen lærer-boken. Fordi datteren til Susan snart skulle gifte seg, spurte Susanomdekunneutsettedetnestebesøket.DaPaulog Faith kom tilbake, var det ingen som apnet, sadelaigjen en lapp med en ny hilsen og telefonnummeret sitt. De ble glade da de fikk en tekstmelding fra Susan. Hun skrev at hun var lei for at hun ikke hadde truffet dem hun hadde vært ute i hagen og snakket med en nabo. Siden da har Susan studert Bibelen regelmessig, og for ikke sa lenge siden var hun pasittførstemøte. 72 ARBOK 2017

77 Paul og Faith synes det er veldig fint aleggeigjen lapper for a holde kontakten med interesserte som de ikke treffer hjemme. De sier: «Vi har hatt gjenbesøk hos mange som har lest de lappene vi har lagt igjen til dem. Det fungerer kjempebra!» Hans sterke tro gjorde inntrykk pa en sykepleier I august 2014 ble en bror i Ungarn lagt inn pasykehus pa grunn av blodpropp i lungene. Dessverre døde han etter kort tid. Senere skrev brorens kone om en sykepleier som hadde vært spesielt hjelpsom, og som het Tunde: «Sommeren 2015 var jeg padetregionalestevnetmed temaet Etterlign Jesus! sammen med sønnen min. Etter programmet den tredje dagen, da vi var paparkerings- plassen og gjorde oss klare til a dra hjem, stoppet en dame foran meg, slapp veskene hun hadde i hendene, omfavnetmegogbegynteagr ate. Det var den sykepleieren som, nesten et ar tidligere, hadde pleiet mannen min pa intensivavdelingen. Hun fortalte at ved begynnelsen av hvert skift far hver sykepleier ansvaret for en pasient. Hver gang ba hun en stille bønn om at hun matte faan- svaret for mannen min. Og det var akkurat det som skjedde gang pagang! Tunde fortalte at den fine maten mannen min hadde gatt fram pan ar han snakket om troen sin, og det at han hele tiden hadde gitt uttrykk for det hapet han hadde, ga henne det puffet hun trengte for a begynne et seriøst bibelstudium sammen med Jehovas vitner. Tunde, som na studerer Bibelen, gleder seg til den dagendahunkanønskemannenminvelkommentilbake til livet. Hun vil gjerne fortelle ham at det var hans fine FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 73

78 væremate og sterke tro som hjalp henne til ablikjent med Jehova og hans fantastiske løfter.» Forkynnelse fra bil til bil Pa grunn av protestaksjoner og blokader hendte det at noen grenseoverganger mellom Hellas og Bulgaria ble stengt, noe som førte til flere mil lange bilkøer. En menighet i Bulgaria nær grensen benyttet seg av situasjonen ved a tilby dem som satt i køene, bibelsk litteratur. Brødrene hadde med seg litteratur pa tolv sprak. Mange av lastebilsjaførene var slitne og frustrerte, men de ville gjerne snakke med brødrene. Brødrene lyttet forstaelses- fullt, og de oppmuntret dem og fortalte dem om det ha- pet Bibelen gir. En av sjaførene spurte: «Er dere Jehovas vitner?» Etter ahaf att et bekreftende svar sa han: «Jeg visste det, for det er bare Jehovas vitner som forkynner sann som dere.» En østerriksk lastebilsjafør sa med glimt i øyet: «Ikke engang her slipper vi unna dere! Jeg tar av meg hatten for dere! Jeg haper dere fortsetter agifolk trøst og hap.» En annen sa: «Jeg har aldri hatt lyst til a lese litteraturen deres. Men na vil jeg gjerne lese den.» Tarer begynte a renne nedover kinnene til en sjafør da en av brødrene forkynte for ham. Sjaføren fortalte at han hadde vært et vitne for mange ar siden. Brødrene oppmuntret ham til ikke bare a lese litteraturen, men ogsatil atakontaktmedenmenighet. Bulgaria: Forkynnelse for lastebilsj afører ved grensen 74 ARBOK 2017

79 FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 75

80 LAND OG OMRADER 29 FOLKETALL FORKYNNERE BIBELSTUDIER Oseania Etter ni ar takket læreren ja Da Olivia, som bor i Australia, gikk i barnehagen, inviterte hun barnehagelæreren til minnehøytiden. Hvert ar de neste atte arene fortsatte Olivia ainvitere denne læreren til minnehøytiden. Til slutt, i 2016, ringte læreren for a si at hun gjerne ville komme. Hun sa at hun følte seg beæret over at Olivia hadde invitert henne hvert ar. Hun kom ARBOK 2017

81 Fiji pa minnehøytiden, og mannen hennes var ogsa med. Han husket da Rikets sal der i byen ble bygd, for han hadde jobbet for bystyret. Han fortalte brødrene at han hadde vært veldig imponert over hvor godt organisert Rikets sal-prosjektet hadde vært. Bade læreren og mannen hennes likte seg sa godt i Rikets sal at de var blant de siste som gikk. Han leste boken tre ganger Jacintu og kona hans bor pa Øst-Timor. Som aktive katolikker ble de overrasket da nevøen deres ble et Jehovas vitne og sluttet ag a i kirken sammen med resten av familien. Jacintu ville bevise at nevøen tok feil, sahan bestemte seg for a lese boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Malet hans var a finne vranglære. Senere sa han til kona: «Jeg har lest boken. Alt som star der, er riktig.» «Du kan ikke ha lest den grundig nok», svarte hun. «Les den en gang til, men sakte denne gangen.» Jacintu gjorde det, og igjen sa han til kona: «Alt som star der, er riktig.» Og han la til: «Alt sammen er fra Bibelen. Ogsa det den sier om a tilbe de døde, er fra Bibelen.» Hun sa: «Les den enda en gang, men denne gangen ma du streke under ting du merker deg, i hvert avsnitt studer den grundig. Det som star i den, kan ikke være riktig.» Jacintu studerte boken nøye og markerte ting i hvert avsnitt. Etter a ha lest igjennom boken for tredje gang FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 77

82 sa han: «Alt stemmer! Nevøen var har rett.» Na studerer Jacintu Bibelen sammen med Jehovas vitner. Datteren likte videoen En pionersøster som bor pa Guam, besøkte en kvinne fra øya Pohnpei og viste henne videoen Hvorfor studere Bibelen? Søsteren sa at hun ville komme tilbake. Hun gikk tilbake flere ganger, men traff aldri kvinnen hjemme. Sa da datteren til kvinnen lukket opp, bestemte søsteren seg for a vise henne en video fra serien Bli Jehovas venn. Datteren likte videoen veldig godt. Neste gang søsteren gikk tilbake, møtte hun endelig moren igjen, som reagerte positivt pa Bibelens budskap. Datteren hadde sagt til moren sin at de burde ga til kirken til den damen som hadde vist henne videoen. Dette hadde tydeligvis gjort moren mer interessert. Søs- Australia: Etter ni ar fikk Olivia lønn for at hun var utholdende

83 Papua Ny-Guinea: Mange ventet spent p a Terence og Stella teren viste henne hvordan et bibelstudium fungerer, og de ble enige om afortsette a studere. «Som sauer uten hyrde» Terence, som er kretstilsynsmann, og hans kone, Stella, dro til Inakor, et ledig distrikt i Papua Ny- Guinea. Terence forteller: «Tidlig om morgenen den første dagen, mens vi fortsatt la og sov, banket det pa døren. Da vi apnet, sa vi at det sto mange utenfor og ventet, sa vi forkynte for dem fra klokken seks til klokken tolv. Vi stoppet for a ta oss en dusj, og etterpa oppdaget vi at det hadde kommet mange flere som ventet FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 79

84 pa oss. Sa vi fortsatte a forkynne, fra klokken to til midnatt.» Morgenen etter bestemte paret seg for ag autveldig tidlig for a forkynne i et annet omrade. Igjen kom det mange til losjiet deres for a treffe dem, men det var ingen som apnet. «Da de fant ut hvor vi hadde dratt, fulgte de etter oss og fant oss», forteller Terence. «Igjen forkynte vi til klokken tolv. Da vi kom tilbake til losjiet vart senere pa dagen, var det andre som ventet paoss der. Hver dag skjedde det noe lignende. Menneskene der var som sauer uten hyrde.» Matt 9:36. Gaver til fysioterapeuten Agnes, ` en pioner pa Ny-Caledonia, m atte til fysioterapeut pa grunn av en vond arm. Under behandlingen sa fysioterapeuten at hun hadde sett samangemen- nesker lide at hun lurte pa om Gud er ufølsom. Agnes ` takket Jehova inni seg for denne muligheten til aforsvare ham. Sa viste hun fysioterapeuten traktaten Blir det noen gang slutt pa all lidelse? og leste Apenbaringen 21:3, 4 for henne. Fysioterapeuten sa: «Jeg er ikke sikker paomdetdu nettopp leste, star i den bibelen jeg har den har bare evangeliene.» Da hun skjønte at Agnes ` var et Jehovas vitne, sa hun at hun hadde truffet vitner i hjemlandet sitt, Chile. Agnes ` kom paatdetl a en rapport fra avdelingskontoret i Chile ute pa JW Broadcasting. Sa da hun skulle til fysioterapeuten neste gang, tok hun med nettbrettet sitt og viste henne reportasjen. Det gjorde dypt inntrykk pa fysioterapeuten a se Betel og stevnehallen i Chile. 80 ARBOK 2017

85 Ny-Caledonia: Reportasjen gjorde inntrykk p a fysioterapeuten Etterpa sa Agnes: ` «Jeg har ogsa noe annet til deg en komplett bibel, sann at du kan lese Apenbaringen 21: 3, 4, som jeg leste for deg forrige uke.» Fysioterapeuten reiste seg begeistret fra stolen, klemte Agnes ` og sa: «Tusen takk for disse to fantastiske gavene!» Neste gang Agnes ` var hos fysioterapeuten, hadde hun med seg boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? og forklarte nærmere hvorfor det er sa mye lidelse pa jorden. Fysioterapeuten sa at hun skulle pa ferie til Chile, og at hun skulle ta med seg boken for a lese hele. FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER 81

86 Georgia UTBREDELSEN av Rikets budskap i Georgia far oss til a tenke pa Jesu illustrasjon om surdeigen. (Matt 13:33) Akkurat som surdeigen i illustrasjonen ikke var sasynligtil a begynne med, var den andelige veksten i dette landet heller ikke sa synlig til a begynne med. Men etter hvert har Rikets budskap bredt seg utover og forandret manges liv. Les den spennende og motiverende beretningen om Guds folk i Georgia. De har vist kjærlighet, tro, lojalitet, initiativ og mot bade «i gunstige tider og i vanskelige tider». 2. Tim 4:2. 82

87

88 Oversikt over Georgia Geografi Georgiaerkjent for sine majestetiske fjellkjeder og snødekte fjelltopper. Noen av dem er over 4500 meter høye. Geografisk sett er landet delt i to hoveddeler Øst- og Vest- Georgia og begge bestar av flere regioner. De har alle sitt klima, sine skikker, sin musikk, sine danser og sine typiske matretter. Befolkning De fleste av de 3,7 millioner innbyggerne er etniske georgiere. Religion De fleste av innbyggerne regner seg som ortodokse kristne. Omkring 10 prosent er muslimer. Sprak Det georgiske spra- ket tilhører ikke samme sprakfamilie som noen av sprakene i de omkringliggende landene. Historiske kilder antyder at det unike georgiske alfabetet ble oppfunnet før var tidsregning. 84

89 , Tradisjonelt brød blir laget ) Innhøstingen av druer gir stor glede / Leirkrukker som disse brukes til gjæring av vin & Øvre Svaneti

90 Næringsliv Mange lever av jordbruk. I den senere tid har turisme blitt en viktig delavdengeorgiskeøkonomien. Klima I den østlige delen av landet er det moderate klimaforhold. Svartehavskysten, i Vest-Georgia, har subtropisk klima hvor det finnes store mengder sitrusfrukter. Innhøsting av druer i Kakheti-regionen 86

91 Mat Brød hører med til omtrent alle maltider i den georgiske matkulturen. Tradisjonelt brød blir stekt i en leirovn. En vanlig rett er en tykk stuing med krydder og friske urter. Framstilling av vin har lange tradisjoner. Vinen gjæres og oppbevares i store leirkrukker. Mange familier dyrker sine egne druer og lager sin egen vin. Omkring 500 forskjellige druesorter er naturlig hjemmehørende i Georgia.

92 Sukhumi Svartehavet Tqvarcheli Batumi Jvari Tqaia Zugdidi SVANETI Poti Senaki Kutaisi Chiatura Samtredia Khashuri Ozurgeti Keda Ushguli Lentekhi Tsageri Chkhorotsku Ambrolauri Khulo Tqibuli Shovi Oni GEORGIA Akhaltsikhe RUSSLAND Gori Akhalkalaki Manglisi Marneuli Dusheti TBILISI Telavi KAKHETI Tsnori 0mi 50 0km 25 N TYRKIA ARMENIA ASERBAJDSJAN AREAL (km 2 ) FOLKETALL FORKYNNERE I EN FORKYNNER FOR HVER 200 TIL STEDE P A MINNEHØYTIDEN I

93 Et møte p a stranden i nærheten av Sukhumi, De første som søkte etter sannheten GEORGIA 89

94 & Vaso Kveniashvili i 1964, kort tid etter at han ble løslatt fra fengselet ) Et møte i skogen SATIDLIGsomp a 1920-tallet gjorde bibelstudentene seg store anstrengelser for an a oppriktige, sannhetssøkende mennesker i Georgia. I 1924 ble det opprettet et kontor i Beirut i Libanon som skulle føre tilsyn med forkynnelsesarbeidet i det omradet som omfattet Armenia, Georgia, Syria og Tyrkia. Selv om det kanskje ble sadd noen sannhetens sa- korn i Georgia padentiden,førteikkedettetilnoen umiddelbare synlige resultater. (Matt 13:33) Men med tiden ble Rikets budskap utbredt, og det førte til at mange mennesker i Georgia gjorde store forandringer i livet. 90 ARBOK 2017

95 Han lengtet etter rettferdighet Da den andre verdenskrig brøt ut, var Vaso Kveniashvili bare tenaring. Siden Georgia var en del av Sovjetunionen, tok det ikke lang tid før faren hans ble innkalt til militærtjeneste i den sovjetiske hær. Padet tidspunktet var Vasos mor død. Vaso, som var eldst i søskenflokken, begynte astjelefor aforsørgesegselv og de yngre søsknene. Vaso ble med i en gjeng og ble etter hvert sterkt involvert i organisert kriminalitet. Han forteller: «Jeg opplevde mer rettferdighet innenfor den kriminelle verden enn jeg gjorde fra myndighetenes eller GEORGIA 91

96 samfunnets side.» Men Vaso innsa raskt at han lette etter noe som langt overgikk det et menneskelig samfunn kan tilby. «Jeg lengtet etter noe som var rettferdig», sier han. Vaso ble til slutt arrestert for sin kriminelle virksomhet og ble sendt til en arbeidsleir i Sibir. Der ble han kjent med et av Jehovas vitner, som var der pagrunnav sin tro. «Endelig fant jeg det jeg hadde lett etter», sier Vaso. «Vi hadde ikke noe litteratur, men jeg gjorde mitt beste for a lære ut fra det denne broren fortalte meg.» Da Vaso ble løslatt i 1964, dro han tilbake til Georgia og prøvde a finne Jehovas vitner. I mellomtiden holdt han kontakten med den tidligere medfangen sin pr. brev. Men hans trofaste venn døde, og Vaso mistet all kontakt med Guds folk. Det skulle ganesten20 ar før han fant igjen vitnene. Mer om ham senere. Familien Gudadze i arene

97 Vanskeligheter vendt til velsignelse For Valentina Miminoshvili, en ung georgisk kvinne, skulle det a sitte fengslet i en av nazistenes konsentrasjonsleirer føre til en stor velsignelse. Der traff hun Jehovas vitner for første gang. Det som gjorde størst inntrykk pa henne, var deres urokkelige tro. Det de lærte henne ut fra Bibelen, rørte virkelig ved hjertet hennes. Da Valentina kom hjem etter krigen, begynte hun a fortelle andre om sin nye tro. Men dette førte raskt til at hun tiltrakk seg oppmerksomhet fra de lokale myndighetene, og hun ble dømt til ti ar i en arbeidsleir i Russland. Der møtte hun Jehovas vitner igjen, og senere ble hun døpt. Valentina ble løslatt fra leiren i 1967 og flyttet da til det vestlige Georgia, hvor hun begynte a forkynne igjen pa en forsiktig mate. Hun visste ikke da at hun snart skulle bli svaret pa en inderlig bønn. Jehova besvarte bønnene hennes I 1962 flyttet søster Antonina Gudadze fra Sibir til Georgia fordi den ikke-troende mannen hennes bestemte at de skulle flytte tilbake til hjemlandet hans. Antonina, som opprinnelig var fra Sibir, hadde kommet i kontakt med sannheten gjennom vitner som var blitt sendt til Sibir. Na bodde hun i Khashuri, en by i den østlige delen av Georgia, og det var ingen andre Jehovas vitner der. Antonina forteller hvordan Jehova besvarte bønnene hennes: «En dag fikk jeg en pakke fra moren min i Sibir, GEORGIA 93

98 Ljuba og Vladimir Gladjuk og inni pakken fant jeg bibelsk litteratur godt gjemt. Jeg fikk andelig mat pa denne maten i seks ar. Hver gang takket jeg Jehova for den andelige veiledningen, oppmuntringen og omsorgen.» Men Antonina var alene. Hun sier: «Jeg fortsatte abe Jehova om at han matte gjenforene meg med brødrene og søstrene mine. En dag kom to kvinner inn i butikken der jeg jobbet. De spurte meg: Er det du som er Antonina? Det vennlige uttrykket i ansiktet deres fortalte meg at de var mine andelige søstre. Vi omfavnet hverandre og brast i grat.» Valentina Miminoshvili var en av dem. SagladAnto- nina ble da hun fikk vite at det ble holdt møter i den vestlige delen av Georgia! Hun overvar møtene en gang im aneden, enda hun matte reise over 30 mil for a komme seg dit. Sannheten slar rot i Vest-Georgia I 1960-arene flyttet noen vitner som ble forfulgt av myndighetene i andre deler av Sovjetunionen, til steder 94 ARBOK 2017

99 der forholdene var bedre. Vladimir Gladjuk, en nidkjær og energisk bror, var en av dem. I 1969 flyttet han fra Ukraina til byen Zugdidi i Vest-Georgia. Til a begynne med holdt de som kom til Georgia, møtene pa russisk. Men etter hvert som flere og flere georgiere begynte a komme regelmessig pa møtene, ble det ordnet med at møtene ble holdt pa georgisk. Arbeidet med a gjøre disipler ga sa gode resultater at i august 1970 var det tolv som ble døpt. Varen 1972 flyttet Vladimir og familien hans enda lenger vestover, til byen Sukhumi, som ligger langs svartehavskysten. Vladimir forteller: «Vi følte oss rike andelig sett og var takknemlige mot Jehova for at han hadde velsignet oss pa denne maten. Menigheten der Babutsa Jejelava i 1979 og 2016

100 vokste raskt.» Den varen ble minnehøytiden holdt i Sukhumi for første gang, og det var 45 til stede. «Jeg lyttet med badehjerteogsjel» Babutsa Jejelava, som na er i 90-arene, var en av de første som raskt tok imot sannheten i Sukhumi i begynnelsen av Hun sier: «En dag sa jeg fire kvinner som diskuterte ivrig. To av dem var nonner, og de to andre oppdaget jeg senere var Jehovas vitner.» Den ene søsteren var Vladimir Gladjuks kone, Ljuba, og den andre var Itta Sudarenko, en veldig nidkjær pioner fra Ukraina. Babutsa forteller hvordan hun følte det da hun overhørte samtalen: «Jeg lyttet med bade hjerte og sjel.» Da hun hørte at Gud har et navn, kastet hun seg inn i samtalen og spurte om hun kunne fa se det i Bibelen. Hun stilte sa mange spørsmal at samtalen varte i tre timer. Babutsa var redd for at hun ikke skulle treffe vitnene igjen, sa hun spurte: «Drar dere bare videre og glemmer meg?» Søstrene svarte: «Nei, vi glemmer deg ikke. Vi kommer tilbake neste lørdag.» Lørdagen kom, og til Babutsas store glede kom de to søstrene! Et bibelstudium ble startet med det samme. Ved slutten av studiet ville Babutsa igjen forsikre seg om at hun ikke kom til a miste kontakten med Guds folk. Hun sa til seg selv: «Nar jeg endelig har funnet disse menneskene, kan jeg ikke miste dem.» Babutsa hadde en plan. Hun forteller: «Jeg visste at Ljuba var gift, sa jeg spurte Itta om hun ogsa var gift. Itta svarte at hun ikke hadde noen mann. Saflyttinn 96 ARBOK 2017

101 hos meg! utbrøt jeg. Jeg har to senger, og det er en lampe mellom dem. Vi kan lese i Bibelen i lyset fra lampen og snakke om bibelske spørsmal om kvelden ogsa!» Itta tok imot tilbudet og flyttet inn i leiligheten til Babutsa. Babutsa tenker tilbake pa den tiden og sier: «Noen ganger fikk jeg ikke sove fordi jeg la og tenkte padetjeg hadde lært. Plutselig dukket det opp et spørsmal. Da vekket jeg Itta og sa: Itta, finn fram bibelen din. Jeg har et spørsmal! Itta gned seg i øynene og svarte: Det gar bra, kjære deg. Sa fant hun fram bibelen sin og viste meg svaret.» Bare tre dager etter at Itta hadde flyttet inn, var Babutsa ute og forkynte det gode budskap! Babutsa hadde en god venninne, Natela Chargeishvili. Babutsa forteller: «Jeg trodde at det at hun kom fra en rik familie, skulle hindre henne i ataimotsannheten, men jeg tok heldigvis feil. Allerede fra den første samtalen vi hadde, brant sannheten som en ild i hjertet hennes.» Det tok ikke lang tid før begge nidkjært delte hapet sitt med venner, kolleger og naboer. Møtene hjelper alle til avokseitro Kristne møter spilte en viktig rolle med hensyn til a hjelpe de nye til a vokse i tro. Nylig døpte kristne var faktisk like villige som de som hadde vært i sannheten i lang tid, til a stille hjemmet sitt til disposisjon for møter. Alle som kom, ble tatt varmt imot, og dette bidro ogsasterkttil astyrkekjærlighetensb and. Nar det var flere interesserte som var kvalifisert til a bli døpt, ble det paendiskretm ate organisert spesielle GEORGIA 97

102 møter. I august 1973 arrangerte brødrene et slikt møte utenfor Sukhumi ved svartehavskysten. Men de 35 dapskandidatene rakk ikke a bli døpt! Før møtet var over, ble det avbrutt av politiet, som arresterte noen av brødrene og søstrene, deriblant Vladimir Gladjuk. Sa snart Vladimir og de andre ble løslatt, tok de kontakt med alle dapskandidatene igjen. To dager etter det første forsøket ble de endelig døpt. Vladimir forteller: «Vi følte at Jehova var pav ar side. Etter dapen ba vi sammen og ga uttrykk for var takknemlighet mot Jehova.» Motstand bidrar til at flere far høre det gode budskap To dager senere ble Vladimir Gladjuk arrestert igjen. Senere ble han, Itta Sudarenko og Natela Chargeishvili dømt til flere ars fengsel. Selv om forkynnerne var nedslatt pa grunn av disse arrestasjonene, var de fast bestemt pa a fortsette sin tjeneste, men med større forsiktighet. For a unnga myndighetenes oppmerksomhet dro forkynnerne til andre byer og landsbyer for a forkynne. Sa den motstanden de møtte, bidro faktisk til at det gode budskap ble enda mer utbredt. Under kommunistregimet var det gjerne slik at forkynnere som bodde i større byer, forkynte i rolige gater og parker. De snakket ofte med folk fra andre byer og landsbyer som kom for a besøke slektninger eller gjøre innkjøp. Hvis en person viste interesse, spurte forkynneren etter vedkommendes adresse og gjorde avtale om at de skulle treffes igjen. 98 ARBOK 2017

103 Babutsa Jejelava var en av dem som reiste mye i hele Vest-Georgia. Hun sier: «Siden jeg hadde slektninger mange steder, var det ingen som fattet mistanke til de hyppige turene mine. Etter omkring to ar studerte jeg Bibelen med over 20 personer i Zugdidi og med 5 andre i byen Chkhorotsku. Alle ble døpt.» Presserende behov for publikasjoner pa georgisk Det ble snart tydelig at det var et presserende behov for publikasjoner pageorgisk.n ar forkynnerne gikk pa gjenbesøk eller ledet bibelstudier, følte de at de hadde behov for bibler og bibelske publikasjoner pa det spraket de interesserte forsto best. 1 Babutsa husker hvor vanskelig det var aledeetbibelstudium uten publikasjoner pa georgisk. Hun sier: «Bade Bibelen og andre publikasjoner jeg hadde, var pa russisk, saoftem atte jeg oversette studiematerialet for a kunne hjelpe dem jeg studerte med.» Hun oversatte artikler i bladene til georgisk ved hjelp av en gammel ordbok som var i ferd med afallefrahverandre. Hun klarte ogsa a oversette hele Matteusevan- geliet! Interesserte personer satte sastorprisp a de artiklene som var oversatt til morsmalet deres, at de var villige til a skrive av noen av publikasjonene til eget bruk. Og fordi det ogsa var vanskelig af a tak i bibler pageorgisk, ble noen av dem som studerte Bibelen, natidens avskrivere av Guds Ord. 1 Selv om deler av Bibelen var blitt oversatt til georgisk sa tidlig som pa 400-tallet evt., fantes det ikke mange eksemplarer av Bibelen i kommunisttiden. Serammen«Bibelenp ageorgisk». GEORGIA 99

104 «Jeg skrev og skrev dagen lang» Publikasjoner som var blitt oversatt til georgisk, gikk pa omgang blant brødrene og interesserte for at alle skulle fa mulighet til a lese dem. Hver enkelt fikk bare noendagerellerukerp asegtilaleseenpublikasjon. Sa da det dukket opp en avskrift av De greske skrifter pa moderne georgisk blant brødrene, var det en familie som grep muligheten til akopiereden. Raul Karchava var bare 13 ar da faren ba ham om a skrive av De greske skrifter. Raul sier: «Far kjøpte en hel kartong med notatbøker og alle slags penner og blyanter i hap om at det ville motivere meg. Jeg ble helt matt, men tok imot utfordringen. Jeg skrev og skrev Handskrevne avskrifter av Vakttarnet og Gransk Skriftene daglig pa georgisk

105 dagen lang og stoppet bare nar jeg matte strekke litt pa fingrene.» Rauls slektninger ble veldig glade da brødrene gikk med pa a la familien fa beholde den høyt skattede boken noen ekstra uker, slik at unge Raul kunne fullføre det krevende arbeidet. Pabaretom aneder klarte han a skrive av alle de 27 bøkene i De kristne greske skrifter. Til tross for de anstrengelsene slike hardtarbeidende avskrivere gjorde seg, var det umulig adekkedet andelige behovet til det stadig voksende antall personer som studerte Bibelen. For a dekke dette presserende behovet var modige brødre og søstre villige til ap ata Modige vitner brukte sma stensilmaskiner til a produsere publikasjoner i hjemmene sine 101

106 seg den risikable oppgaven a skrive av og distribuere bibelske publikasjoner hjemmefra. Forkynnelsesarbeidet i Vest-Georgia begynte askyte fart. Men hva med den østlige delen av landet? Fantes det noen i hovedstaden, Tbilisi, som kunne hjelpe oppriktige, sannhetssøkende personer som Vaso Kveniashvili, som er omtalt tidligere? Sannheten nar fram til hovedstaden I 1970-areneprøvdedesovjetiskemyndigheter ata motet fra Jehovas vitner ved afordrivedemfrahjemmene deres padetenestedetetterdetandre.dette skjedde med Oleksij og Lydia Kurdas, et ukrainsk ektepar som flyttet til Tbilisi. De hadde tilbrakt mange ar i sovjetiske arbeidsleirer pagrunnavsintro. Ekteparet Kurdas forkynte for Zaur og Eteri Kessaev, som var svært religiøse. Datteren deres, Larisa, som var 15 ar pa det tidspunktet, forteller om familiens første kontakt med Oleksij og Lydia: «Vi prøvde abeviseat den ortodokse kirke var den eneste sanne kirke. Etter utallige samtaler slapp vi opp for argumenter, men de fortsatte a resonnere med oss ved hjelp av Skriftene.» Larisa fortsetter: «Hver gang vi var i kirken, leste jeg De ti bud, som var skrevet pa veggen mellom to ikoner. Men en kveld leste Oleksij 2. Mosebok 20:4, 5 for oss, og jeg ble lamslatt. Jeg fikk ikke sove om natten, for jeg tenkte hele tiden: Er det virkelig sant at vi bryter Guds bud ved atilbeikoner?» Tidlig neste morgen løp Larisa til kirken pastedet, fast bestemt pa a finne ut av dette. Igjen leste hun bu- 102 ARBOK 2017

107 Larisa Kessaeva (senere Gudadze) i arene det «Du skal ikke lage deg et utskaret bilde... Du skal ikke bøye deg for dem». For første gang i livet forsto hun hva dette budet egentlig betyr. Larisa og foreldrene hennes ble etter hvert døpt og ble noen av de første vitnene i Tbilisi. Hans søken etter rettferdighet ble belønnet Nesten 20 ar etter sin første kontakt med sannheten traff Vaso Kveniashvili noen som gikk pamøterhos Jehovas vitner i Tbilisi. Vaso var glad for af akontakt med vitnene igjen. Han hadde ventet salenge! Men til a begynne med nølte vitnene pastedetmed a involvere Vaso i sin virksomhet, siden han var kjent for sin kriminelle bakgrunn. Noen fryktet til og med at han spionerte pa vitnene pa vegne av sovjetiske myndigheter. Derfor skulle det gafire ar før Vaso fikk lov til aoverværemøtene. GEORGIA 103

108 Omkring 24 ar etter sin første kontakt med sannheten ble Vaso Kveniashvili et vitne Da det var tydelig at Vaso hadde gode motiver, fikk han til slutt lov til a bli en del av den lokale menigheten og bli døpt. Endelig kunne Vaso nærme seg den rettferdighetens Gud som han hadde lett etter helt fra ungdommen av! (Jes 30:18) Han tjente Jehova med den samme utholdenheten til sin død i I 1990 hadde forkynnelsesarbeidet virkelig slatt rot bade i den vestlige og i den østlige delen av Georgia. De omkring 900 forkynnerne ledet 942 bibelstudier. Grunnlaget var na lagt for en voldsom vekst. 104 ARBOK 2017

109 Davit Samkharadze FØDT 1967 DØPT 1989 PROFIL Tjente som reisende tilsynsmann. Siden 2013 har han undervist pa teokratiske skoler. Jeg lengtet etter en forandring i livet I 1985, da jeg var 18, innkalte sovjetiske myndigheter meg til militærtjeneste. Jeg ble sa opprørt av all urettferdigheten og undertrykkingen i militæret at jeg sa til meg selv: «Jeg har ikke lyst til a bli som dem.» Likevel følte jeg at jeg ikke alltid klarte a oppføre meg pa den maten jeg gjerne ville. Jeg lengtet etter en forandring i livet. Da jeg var ferdig med militærtjenesten, reiste jeg hjem. En kveld etter at jeg hadde vært pa fest, ba jeg til Gud om hjelp til aforbedremeg.p a vei til jobben dagen etter stakk jeg innom tanten min, som var et Jehovas vitne. Da jeg kom inn i huset, sto jeg plutselig midt blant noen Jehovas vitner som var samlet til et møte. De tok hjertelig imot meg, sa jeg bestemte meg for a bli og høre pa. Jeg gikk med pa a studere Bibelen, og seks maneder senere ble jeg døpt. Jehova hjalp meg til a forandre meg og bli et bedre menneske, noe jeg ikke hadde klart paegen hand. GEORGIA 105

110 Jeg søkte Jehovas ledelse Tamazi Biblaia FØDT 1954 DØPT 1982 PROFIL Han trykte litteratur mens arbeidet var forbudt, og han tjente ogsasomen av de første reisende tilsynsmenn i Georgia samtidig som han oppdro fire barn. MOREN min ble helt fra seg da kona mi, Tsitso, og jeg ble Jehovas vitner. En dag samlet hun alle slektningene vare ih ap om at de skulle klare aovertaleosstilikke ahanoe mer med vitnene a gjøre. Jeg fikk valget mellom aombestemme meg eller a bli kastet ut av familien. Jeg bestemte meg for a flytte fra byen. Siden jeg var metallarbeider, vurderte jeg a flytte til den nest største byen i Georgia, Kutaisi, hvor det var lett a finne arbeid. Jeg visste ogsa at det var stort behov for forkynnere i den byen, sa jeg søkte Jehovas ledelse. Like etterpa traff jeg en av dem som jeg studerte Bibelen med, og som bodde i en liten by som heter Jvari. Da han hørte at jeg vurderte a flytte til Kutaisi, tryglet han meg om heller a flytte til den byen han bodde i. «Vi har en leilighet», sa han. «Kona, barna og jeg kan flytte inn padet ene rommet, og du og kona di kan bruke det andre.» 106 ARBOK 2017

111 Ettersom jeg søkte Jehovas ledelse, sa jeg at vi kunne bo der midlertidig, men bare hvis jeg raskt fant meg en jobb og et sted a leie i Jvari. Til min store overraskelse kom han tilbake samme kveld med en liste over ledige jobber. Noen dager senere slo vi oss ned i Jvari. Jeg fikk en jobb hvor jeg allerede fra dag en hadde overraskende høy lønn. Sjefen lot oss bo i et stort hus som firmaet eide. Snart spurte brødrene i menigheten meg om jeg kunne hjelpe til med a trykke bibelsk litteratur. Vi hadde god plass i det nye hjemmet vart, sakonaogjegstiltedettil disposisjon for denne virksomheten. Imangear ble det store huset vart brukt til feiringen av minnehøytiden og andre spesielle begivenheter. Over 500 ble døpt under vart tak! Jeg er sa glad for at jeg sa beviser pa Jehovas ledelse og fulgte den!

112 «For Gud er alt mulig» Natela Grigoriadis FØDT 1960 DØPT 1987 PROFIL Kort tid etter at Natela var blitt døpt, brukte hun sin erfaring og sitt kontaktnett som salgssjef til ahjelpetil med den hemmelige trykkevirksomheten. PAMØTENEp a slutten av 80-tallet var det bare Vakttarn- studielederen som hadde et eksemplar av bladet, og det var som regel en handskrevet avskrift. Jeg snakket med Genadi Gudadze, en av de eldste, og foreslo at vi skulle prøve atrykkev areegneblad. Fram til da hadde brødrene brukt en hjemmelaget stensilmaskin til a produsere et lite antall publikasjoner. For a kunne produsere bladene regelmessig trengte de en mer effektiv stensilmaskin, en skrivemaskin og en som var flink til askrivep a den, og en jevn forsyning av stensilpapir. Men alt trykkeutstyr, til og med papir, var registrert hos myndighetene og ble kontrollert av sikkerhetstjenesten. Jeg fikk tak i en skrivemaskin gjennom en kontakt i bransjen som hadde tilgang til kasserte maskiner som ikke lenger var kontrollert av myndighetene. Søsteren min var flink til askrivep a maskin og kunne hjelpe oss. Brødrene laget 108 ARBOK 2017

113 en ny stensilmaskin og klarte a finne en kontaktperson som solgte stensiler. Alt ordnet seg, og snart hadde vi produsert vart første nummer av Vakttarnet pageorgisk. Men sa møtte vi en ny utfordring. En dag sa Genadi til meg: «Vi blir nødt til a finne en ny leverandør av stensiler.» Han hadde sett et lager med stensiler pa et statskontrollert kontor, men han kunne ikke kjøpe dem selv siden han ble overvaket av myndighetene. Hvordan skulle vi fataki dem? Jeg utbrøt gjentatte ganger: «Det er umulig!» Genadi svarte meg bestemt: «Slutt med asiatdeterumulig.for Gud er alt mulig!» Matt 19:26. Dagen etter dro jeg nervøst av garde til det statskontrollerte kontoret mens jeg hele tiden hadde det han hadde sagt, i tankene. Jehova ledet meg til en vennlig ansatt som var villig til a sende forespørselen min videre til sjefen pa kontoret, som viste seg a være mannen hennes! Snart kjøpte jeg jevnlig stensiler pa dette kontoret, og vi hadde aldri mer problemer med forsyninger.

114 Et georgisk h andskrift til evangeliene oversatt av Mokvi, fra 1300-tallet Bibelen p ageorgisk I TILLEGG til blant annet armensk, koptisk, latin og syrisk var georgisk et at de første sprakene Bibelen ble oversatt til. Gammelgeorgiske handskrifter til evangeliene, Paulus brev og Salmene daterer seg fra midten av 400-tallet evt. og kanskje enda tidligere. I de arhundrene som fulgte, ble arbeidet med a oversette og lage avskrifter av den georgiske bibelen intensivert, noe som resulterte i mange oversettelser. 1 Bibelen har hatt sterk innflytelse pa det georgiske folks litteratur og tradisjonelle verdier. Den tragiske historien om dronning Shushanik, for eksempel, som trolig ble skrevet pa slutten av 400-tallet, fletter inn sitater fra eller hentydninger til forskjellige passasjer i Bibelen. Rundt 1220 skrev dikteren Sjota Rustaveli eposet Vepkhis-tqaosani (Ridderen i tigerskinnet), hvor det hentydes til kristne moralske verdier. Han skrev om slike temaer som vennskap, gavmildhet og kjærlighet til fremmede verdier som det georgiske folk fortsatt regner for aværemoralskeidealer. 1 Du finner flere opplysninger i artikkelen «En kulturarv som var skjult i arhundrer» i Vakttarnet for1.juni ARBOK 2017

115 Brødre p aetmøtesombleholdtitbilisii «Gud fikk det hele tiden til avokse.» 1. Kor 3:6. GEORGIA 111

116 GEORGIA ble uavhengig i 1991, samme ar som Sovjetunionen ble oppløst. Men politiske forandringer og indre uroligheter førte raskt til darligere levekar. Genadi Gudadze, som tjente som kretstilsynsmann pa den tiden, husker at folk kunne staenheldagi brødkø. Det var ikke uvanlig at vitnene forkynte Bibelens budskap for folk som sto i kø. Genadi sier: «I disse vanskelige arene sa det ut til at alle var velvillig innstilt til sannheten. Vi fikk flere hundre adresser til personer som ville ha bibelstudium.» Forkynnelse i en brødkø i arene

117 Ved slutten av hvert møte leste ansvarlige brødre opp en liste med adressene til dem som hadde bedt om af a besøk. Forkynnere sa seg sa villig til abesøkedem. Bror Levani Sabashvili, som tjente som eldste i Tbilisi, husker et ektepar som hadde bedt om af abesøk. Han forteller: «De forskjellige forkynnerne meldte seg til a oppsøke alle adressene, bortsett fra adressen til dette paret. De bodde langt unna, og mange av oss hadde allerede flere bibelstudier.» Noen maneder senere sendte det samme ekteparet en ny forespørsel. De sendte til slutt en tredje forespørsel, men denne gangen la de ogsa ved en lapp der det sto: «Hvis ikke noen besøker oss, far dere vart blod pa hendene.» (Apg 20:26, 27) Levani forteller: «Det var ved nyttarstider, og vi pleide ikke abesøkefolkda. Men vi følte at vi ikke kunne utsette dette besøket lenger.» Dette andelig tørste ekteparet, Roini og Nana Grigalashvili, trodde ikke sine egne øyne da de salevaniog en annen bror sta utenfor døren en kald morgen. De begynte a studere Bibelen med det samme. Roini og Nana er na alminnelige pionerer sammen med barna sine. Iherdige forsøk pa an a interesserte Fordi de som tok imot sannheten, var sa takknemlige, var de villige til a bruke tid, krefter og midler pa a gjøre andre kjent med det gode budskap. Badri og Marina Kopaliani var blant dem som til tross for familieforpliktelser gang pa gang dro til avsidesliggende landsbyer for a hjelpe oppriktige personer. GEORGIA 113

118 I helgene organiserte Badri, Marina og tenaringssøn- nene deres, Gocha og Levani, turer til Dusheti-omra- det, et vakkert fjellomrade nord for Tbilisi. Noen gangerkjørtedeomkring15milp asvingeteveierforan a avsidesliggende landsbyer. En dag inviterte en kvinne Badri og kona hans til a besøke henne pa jobben. Badri sier: «Vi kom inn i et stort rom der det var 50 personer som ventet pa oss! Først fikk jeg nesten bakoversveis, men etter ahabedt til Jehova begynte jeg a snakke om tegnet padesiste dager i Matteus, kapittel 24. En tilhører spurte forundret: Hvorfor forteller ikke prestene vare noe om dette?» Feiring av minnehøytid tiltrekker seg oppmerksomhet Høytiden til minne om Jesu død ga mange oppriktige georgiere en annen mulighet til ablikjentmed Genadi Gudadze tjente som kretstilsynsmann i begynnelsen av 1990-arene 114

119 Ia Badridze apnet hjemmet sitt for 200 personer som kom pa minnehøytiden sannheten. I 1990, for eksempel, ble minnehøytiden holdt hjemme hos søster Ia Badridze. Det var noe som skapte stor interesse i nabolaget. Søster Badridze tilbød seg a stille leiligheten sin soml a i 13. etasje til disposisjon for feiringen av minnehøytiden. Med hjelp fra barna sine tømte hun stuen for møbler for a gjøre plass. Men hvor skulle hun fa tak i nok stoler til alle gjestene? I Georgia var det vanlig at familier leide bord og stoler nar de skulle ha store selskaper. Siden det bare var stoler hun leide, spurte utleierne: «Trenger du ikke bord ogsa? Hvordan skal dere faspist?» Søster Badridze klarte af a plass til alle som kom for a overvære minnehøytiden. Utrolig nok kom det 200 stykker! Det er ikke rart naboene stilte spørsmal om Jehovas vitner. En minneverdig minnehøytid I 1992 leide man i forskjellige deler av landet store auditorier til feiringen av minnehøytiden. Davit Samkharadze, som bodde i Gori, husker at den reisende GEORGIA 115

120 tilsynsmannen spurte hvilke planer de hadde for minnehøytiden. Da han fikk høre at forkynnerne planla a komme sammen i private hjem, spurte han: «Har dere ikke et stort auditorium i byen? Hvorfor ikke prøve a leie det?» Siden auditoriet hadde plass til over 1000 mennesker og det bare var litt over 100 forkynnere i byen, sadeikkebehovetfor aleieens astorsal. Den reisende tilsynsmannen sa: «Hvis hver forkynner far med seg ti stykker, vil salen bli full.» Selv om ra- det hans kan ha virket urealistisk til a begynne med, gjorde forkynnerne det de kunne for a følge det. Til deres store overraskelse og glede var det ikke mindre enn 1036 som kom pa minnehøytiden! 1 Ivrige pionerer forkynner i nye distrikter I 1992 var det fortsatt en rekke omrader i Georgia hvor Jehovas folk ennaikkehaddeforkyntbibelens budskap. Hvordan skulle disse nye distriktene nas i en tid da landet var i dyp økonomisk krise? Tamazi Biblaia, som bodde i det vestlige Georgia pa den tiden, forteller: «En reisende tilsynsmann hadde et møte med noen av oss for a diskutere hva som kunne gjøres. Vi hadde ikke mye informasjon om hvordan man kunne organisere et opplegg med spesialpionerer. Men vi visste at det hastet med a forkynne det gode budskap.» (2. Tim 4:2) Som følge av dette valgte brødrene ut 16 pionerer som skulle forkynne pa forskjellige steder over hele landet. Se kartet. 1 I 1992 var det 1869 ivrige forkynnere i Georgia, og det var som overvar minnehøytiden. 116 ARBOK 2017

121 Imai1992bledetholdtettretimerlangtmøteiTbilisi for a oppmuntre de pionerene som ble utnevnt til a arbeide i disse distriktene i fem maneder. Hver ma- ned fikk de besøk av eldste som ga dem bade andelig støtte og materiell hjelp, hvis det trengtes. To pionersøstre, Manea Aduashvili og Nazy Zhvania, ble sendt til byen Ozurgeti. Manea, som var 60 padet tidspunktet, sier: «Vi visste at det bodde en interessert person i nærheten av Ozurgeti. Sasnartvikomfram, avtalte vi derfor et møte med henne. Hun ventet paoss da vi kom, og da viste det seg at hun hadde invitert cirka 30 andre ogsa. Den dagen startet vi mange bibelstudier.» Im anedene som fulgte, ble det oppnadd like gode resultater. Etter bare fem maneder, var det tolv stykker som var kvalifisert til a bli døpt! Steder hvor det ble sendt pionerer i en periode p afemm aneder Lentekhi Tsageri Ambrolauri Shovi Oni Ozurgeti G E O R G I A Batumi Akhaltsikhe Akhalkalaki TBILISI

122 Deres selvoppofrende and ga resultater To pionerbrødre, Pavle Abdushelishvili og Paata Morbedadze, ble sendt til Tsageri. Denne byen ligger i et omrade som er en høyborg for gamle religiøse tradisjoner. Idet den strenge vinteren nærmet seg, var pionerenes fem maneder lange oppdrag snart over, og Paata ble invitert til et annet sted i landet for a hjelpe til med oversettelsesarbeid. Pavle matte derfor ta et valg. Han forteller: «Jeg var klar over at det ville bli tøft a tilbringe vinteren i Tsageri. Men de vi studerte Bibelen med, trengte mer hjelp, sa jeg bestemte meg for a bli.» Pavle sier videre: «Jeg bodde hos en familie i byen, og jeg var ute i forkynnelsen det meste av dagen. Om kvelden satt jeg sammen med familien rundt vedovnen i stuen i første etasje. Da jeg skulle ga til sengs, gikk jeg opp pa rommet mitt, tok pa meg en varm hatt og sov under et tykt teppe.» Da det ble mulig for de eldste a besøke Pavle om va- ren, hadde elleve personer kvalifisert seg til a bli udøpte forkynnere. Snart ble alle døpt. Omsorgsfulle hyrder gir opplæring Tidlig pa 1990-tallet hadde de fleste menigheter i Georgia bare en eldste eller menighetstjener. En menighet kunne besta av flere grupper som møttes hver for seg, siden forkynnerne var spredt ut over et stort omrade som omfattet flere byer eller landsbyer. Joni Shalamberidze og Pavle Abdushelishvili som begge allerede hadde tjent i avsidesliggende distrikter ble bedt om a hjelpe til i Telavi, en by i 118 ARBOK 2017

123 Naturen rundt Tsageri, Pavle Abdushelishvili & Joni Shalamberidze sammen med Tamazi Biblaia tidlig p a 1990-tallet GEORGIA 119

124 Kakheti-omradet. Menigheten hadde 300 forkynnere, men ikke en eneste eldste. Den besto av 13 grupper som kom sammen pa forskjellige steder. Joni og Pavle la fort merke til noe som utgjorde en stor hindring for brødrenes andelige framgang. Joni forklarer: «Mange brødre eide store jorder og vingarder. Siden det er vanlig pa avsidesliggende steder at naboer hjelper hverandre med gardsdriften, tilbrakte brødrene mye tid sammen med ikke-troende.» 1. Kor 15:33. Joni og Pavle foreslo at brødrene skulle be om hjelp fra medtroende til af a inn avlingene sine. Ved agjøre det kunne de ha god omgang mens de utførte gards- arbeidet. (Fork 4:9, 10) Joni sier: «Broderkjærligheten i menigheten ble sterkere.» Da Joni og Pavle dro fra Kakheti-omradet tre ar senere, hadde menigheten fem eldste og tolv menighetstjenere. Møter fører til dyktigere forkynnere Fordi arbeidet vart var underlagt restriksjoner fram til starten av 1990-arene, kom vitnene sammen i sma grupper, og de hadde bare menighetsbokstudiet og Vakttarn-studiet. Selv om disse møtene var oppmuntrende, var de ikke beregnet pa a gi opplæring med tanke pa forkynnelsen. Dette endret seg da kommunistregimet falt. Jehovas organisasjon ba da menighetene om a holde den teokratiske tjenesteskolen og tjenestemøtet som en del av det ukentlige møteprogrammet. Naili Khutsishvili og søsteren hennes, Lali Alekperova, har gode minner fra disse møtene. Lali forteller: 120 ARBOK 2017

125 «Det var en spennende tid. Alle var sa begeistret fordi søstre ogsa kunne fa være med pa programmet.» Naili forteller: «I en demonstrasjon satt beboeren pa plattformen og leste i avisen da hun hørte at det banket pa døren. Da beboeren ropte kom inn, kom to søstre inn hoveddøren og gikk opp pa plattformen!» Lali legger til: «Disse møtene var riktignok noe uvanlige, men de hjalp oss til a bli dyktigere i forkynnelsen.» Behovet for andelig føde blir større Imangear hadde noen brødre produsert bibelsk litteratur hjemme ved hjelp av stensilmaskiner. Men for a dekke det økende behovet for publikasjoner henvendte brødrene seg na til kommersielle trykkerier som kunne trykke bladene til en fornuftig pris. Brødrene var oppfinnsomme nar de skulle lage originalene som de sendte til trykkeriet. Den oversatte georgiske teksten ble maskinskrevet slik at den passet til layouten i det originale engelske bladet. Brødrene klipte sa ut bildene fra det originale engelske bladet og limte dem pa det maskinskrevne dokumentet. Til slutt klipte de ut bokstaver fra aviser som brukte tiltalende fonter, og limte dem oppa den engelske forsiden. Originalen var na klar for trykking! Da datamaskiner ble tilgjengelig, gikk to unge brødre, Levani Kopaliani og Leri Mirzashvili, pakursfor alære a bruke dem pa beste mate. Leri sier: «Vi manglet erfaring, og ting gikk ikke alltid pa skinner. Men med Jehovas hjelp klarte vi snart a lage layouten til bladene vare pa datamaskin.» GEORGIA 121

126 , For a gjøre originalen til de georgiske bladene klar til trykking klipte brødrene ut bokstaver fra aviser og limte dem oppa den engelske forsiden ) Tidlige utgaver av trykte blad pa georgisk 122

127 Til tross for slike hindringer begynte menigheter over hele Georgia af a blad i fire farger som var trykt lokalt. Men med tiden ble det vanskelig a holde tritt med det økende behovet. Pa akkurat riktig tidspunkt fikk Jehovas tjenere i Georgia kjærlig hjelp fra Jehovas organisasjon. Et vendepunkt Det internasjonale stevnet i St. Petersburg i Russland i 1992 ga brødrene i Georgia muligheten til a snakke med representanter fra avdelingskontoret i Tyskland. «De forklarte hvordan oversettelsesarbeidet vanligvis blir gjort», forteller Genadi Gudadze. «De sa at vi etter hvert ville fa et besøk som kunne hjelpe oss med oversettelsesarbeidet.» Trykking av bibelske publikasjoner pa georgisk var langt fra enkelt. Dette spraket har en egen skrifttype, som pa det tidspunktet ikke var integrert i organisasjonens flerspraklige elektroniske publiseringssystem (MEPS). Derfor matte det lages en ny skrifttype med tanke pa fotosetting og trykking. Tidligere, i slutten av 1970-arene, hadde en georgisk familie, familien Datikashvili, flyttet til USA. Et av barna deres, Marina, ble senere kjent med sannheten. Hennes hjelp skulle bli uvurderlig da brødrene ved Betel i Brooklyn begynte a tegne hver eneste georgiske bokstav, slik at det georgiske alfabetet kunne integreres i MEPS-systemet. Det tok ikke lang tid før noen traktater og dessuten brosjyren «Se, jeg gjør alle ting nye» ble trykt i Tyskland. GEORGIA 123

128 Hjelp til a organisere oversettelsesarbeidet I 1993 kom Michael Fleckenstein og hans kone, Silvia, til Tbilisi fra avdelingskontoret i Tyskland for a opprette et oversettelseskontor. Michael sier: «Jeg hadde fortsatt møtet i St. Petersburg i tankene. Da vi kom til Tbilisi 18 maneder senere, ble vi overrasket over aseat det allerede fantes et godt fungerende oversetterteam!» Oversettelseskontoret var i en liten leilighet, og etter noen maneder arbeidet det elleve oversettere pa fulltid der. Takket være den verdifulle opplæringen fra Jehovas organisasjon begynte menighetene af a en fast strøm av andelig føde. Andelig føde i en urolig tid Etter at Sovjetunionen ble oppløst, oppsto det indre uroligheter og etniske konflikter i mange av de tidligere republikkene, og Georgia var ikke noe unntak. Som et resultat av det ble det farlig a reise spesielt over landegrensene. Leri Mirzashvili, Paata Morbedadze og Levani Kopaliani p aoversettelseskontoretitbilisii1993

129 En novemberdag i 1994 skulle Aleko Gvritishvili og to andre brødre krysse en slik grense da en gruppe bevæpnede menn stoppet dem og beordret dem ut av bilen. «De ble sinte da de sa den bibelske litteraturen var», forteller Aleko. «De stilte oss opp pa rekke som om de skulle henrette oss. Vi ba inderlig til Jehova. Etter omkring to timer sa en av dem til oss: Ta litteraturen og forsvinn kommer dere tilbake, setter vi fyr pa bilen og dreper dere!» Til tross for slike trusler fortsatte brødrene a transportere andelig føde. Bror Zaza Jikurashvili, som ofret mye for a frakte bibelsk litteratur inn i Georgia, sier: «Vi visste at vare brødre trengte andelig føde. Konene vare ga oss mye støtte.» «Mange av brødrene som var med pa a frakte litteratur, var familiefedre», tilføyer Aleko. Hva var det som motiverte dem til a fortsette til tross for slike farer? Han sier videre: «Hovedsakelig var det pagrunnavv ar dype takknemlighet mot Jehova og var kjærlighet til ham. Vi ville ogsa gjenspeile Jehovas omsorg for vare kjære brødre og søstre.» Takket være slike brødres selvoppofrende and fortsatte litteraturen a strømme til menighetene uten opphold i løpet av de urolige arene. Senere etablerte brødrene tryggere ruter mellom Tyskland og Georgia. Andelig oppmuntring i rette tid Da den politiske situasjonen stabiliserte seg i 1995, la vitnene til rette for sitt første omradestevne. Sommeren 1996 var det omkring 6000 fra hele Georgia til stede pa GEORGIA 125

130 omradestevner som ble holdt tre steder, i Gori, i Marneuli og i Tsnori. Stevnet i Gori var spesielt minneverdig for dem som var til stede. For en forandring fra den tiden da brødrene ikke visste om de klarte a fylle opp et auditorium til minnehøytiden! Na ventet de at det ville komme over 2000, men de kunne ikke finne noe sted som var stort nok til a ha arrangementet. De bestemte seg for ahastevnetutendørs pa en vakker campingplass i nærheten av byen. Bror Kako Lomidze, som var i stevnekomiteen, sier: «Etter programmet var brødrene og søstrene sammen. De sang og gledet seg over hyggelig samvær. Det ble tydelig for alle at Guds folk var forent gjennom sterke kjærlighetsband.» Joh 13:35. Kjærlige tiltak fremmer vekst I 1996 ble det truffet tiltak for at reisende tilsynsmenn skulle besøke hver menighet i landet en hel uke. For an a dette malet ble det utnevnt nye reisende tilsynsmenn i tillegg til de brødrene som allerede tjente som reisende tilsynsmenn i det vestlige og det østlige Georgia. Disse reisende tilsynsmennenes «kjærlige strev» og trofaste tjeneste hjalp uten tvil menighetene til avokse og til a følge den teokratiske veiledningen nøyere. (1. Tess 1:3) Fra 1990 til 1997 var økningen usedvanlig stor. I 1990 var det 904 forkynnere som rapporterte felttjeneste, men bare sju ar senere var det som forkynte det gode budskap! Den andelige veksten som hadde startet noen tiar tidligere, var na tydelig over hele landet. Men Jehovas folk i Georgia hadde flere velsignelser i vente. 126 ARBOK 2017

131 ) Zaza Jikurashvili og Aleko Gvritishvili (her sammen med sine koner) fraktet litteratur ideuroligearene / Jehovas vitner paomr adestevnet igorii1996

132 Mannen min klarte ikke aleggedenfraseg! Marina Kopaliani FØDT 1957 DØPT 1990 PROFIL Marina og mannen hennes, Badri, ble ivrige forkynnere samtidig som de oppdro to sønner. Badri tjente senere i landsutvalget og forble trofast til sin død i2010. MANNEN min og jeg kom i kontakt med Jehovas vitner i 1989, da de besøkte naboene vare. Bror Givi Barnadze, som studerte Bibelen med dem, hadde ingen bibel, for det var vanskelig af atakibiblerigeorgiap adentiden. Vi likte det vi hørte, og fikk et sterkt ønske om askaffe oss en bibel. En gang Badri besøkte broren sin, kom han til a nevne dette for ham. Til Badris overraskelse svarte broren at han nettopp hadde kjøpt en ny utgave av Bibelen pa georgisk, og at han gjerne ville gi ham den i gave. Da Badri kom hjem igjen, satt han ved bordet og leste i Bibelen til langt utpa kvelden. Dagen etter sto han opp og leste videre. Da jeg kom hjem fra jobben, satt han fort- 128 ARBOK 2017

133 satt ved bordet og leste i Bibelen. Han klarte ikke alegge den fra seg! Sa jeg foreslo at han kunne ta seg noen dager fri for a lese ferdig. Snart hadde han lest hele Bibelen. Senere, da Barnadze begynte astuderebokenden sannhet som fører til evig liv med oss, var vi veldig glade for at vi hadde var egen bibel. Det fungerte veldig bra, for vi hadde ikke et eget eksemplar av Sannhetsboken, og læreren var hadde ingen bibel! Omtrent et ar senere ble Badri og jeg døpt. GEORGIA 129

134 Artur Gerekhelia FØDT 1956 DØPT 1991 PROFIL Bare atte maneder etter at han ble døpt, forlot han bade hus og hjem og en blomstrende bedrift for a kunne tjene paetstedmed større behov. Hvor har dere vært hele denne tiden? KORT tid etter at jeg var blitt døpt, spurte de eldste om jeg hadde lyst til a utvide tjenesten. Den 4. mai 1992 overvar jeg et spesielt møte som ble holdt for dem som kunne tenke seg a flytte til et sted med større behov. Neste dag flyttet feltpartneren min og jeg til havnebyen Batumi i Adsjaria-regionen. Første gang jeg forkynte i Batumi, var jeg veldig nervøs. Jeg spurte meg selv: «Hvordan skal jeg innlede en samtale?» Jeg ble overrasket over reaksjonen til den første damen jeg møtte. Hun utbrøt: «Hvor har dere vært hele denne tiden?» Hun var saivrigetter af avitemeromjehovas vitner at hun begynte astuderebibelensammenmed oss allerede dagen etter! Før vi flyttet til Batumi, fikk vi en liste over adresser til interesserte personer. Siden vi ikke var sagodtkjenti 130 ARBOK 2017

135 byen, spurte vi folk pa gaten om veien. De fleste gatene hadde nettopp fatt nye navn, sa mange av dem vi stoppet, kunne ikke hjelpe oss. De viste ikke desto mindre interesse for budskapet. Snart ledet vi bibelstudier med grupper pa stykker. Bare fire maneder etter at vi kom til byen, var det over 40 som gikk fast pamøtenev are. Vi spurte oss selv: «Hvem skal ta seg av alle disse nye?» Sa, som følge av konflikten mellom den georgiske hæren og separatistene i Abkhasia, flyttet alle som hadde tilhørt den gamle menigheten min, til Batumi. Pabare en dag ble det opprettet en ny menighet med erfarne eldste og pionerer!

136 Jegføltemegnoks a vellykket Madona Kankia FØDT 1962 DØPT 1990 PROFIL Et tidligere medlem av kommunistpartiet i Georgiasomharhjulpetmangetil a bli kjent med sannheten. I 2015 gjennomgikk hun den første klassen ved Skolen for kristne forkynnere som ble holdt i Tbilisi. DA JEG først hørte om sannheten i 1989, var jeg et kjent medlem av kommunistpartiet i hjembyen min, Senaki, og jeg hadde fast plass i Georgias øverste sovjet, som tilsvarer dagens nasjonalforsamling. Jeg var ogsaforlovet,s a jegføltemegnoks a vellykket. Mor og far hjalp meg til a bli glad i Gud. Jeg trodde altsa pa Gud selv om jeg var kommunist. Da jeg begynte astudere Bibelen, fikk jeg gode svar pa alle spørsmalene mine, sa jeg bestemte meg for a vie livet mitt til Jehova. Men verken familien min, vennene mine, kollegene mine eller forloveden min var enig i denne avgjørelsen. Den nye troen min fikk slektningene mine til a avvise meg, og den var ogsa uforenelig med min politiske karriere. Jeg kom fram til at jeg ikke hadde noe annet valg enn 132 ARBOK 2017

137 a reise hjemmefra, bryte forlovelsen, slutte i jobben og si fra meg vervene i kommunistpartiet og det øverste sovjet. Etter at jeg var blitt døpt, ble jeg utsatt for enda større press fra venner og familie. Siden jeg var sapass kjent i hjembyen min, flyttet jeg til byen Kutaisi, hvor jeg begynte som pioner med en gang. Nar folk spør om avgjørelsen min om ablietjehovas vitne var verdt alle de vanskelighetene jeg opplevde, svarer jeg uten a nøle at jeg aldri har angret et sekund. Selv om foreldrene mine ikke hadde forstaelse for de valgene jeg tok, er jeg takknemlig for at de hjalp meg til abliglad i Gud og mine medmennesker. Det har vært til stor hjelp for meg i livet.

138 Gizo Narmania og Igor Ochigava Disse to brødrene samarbeidet om a hjelpe sine trosfeller under krigen i Abkhasia. Sann kristen kjærlighet svikter aldri Igor: Vi tilhørte begge en gruppe av Jehovas vitner i byen TqvarcheliiAbkhasia.Fordidenmenighetengruppenv ar hørte inn under, la i byen Jvari omkring 8 mil unna, dro jeg dit hver maned for a hente litteratur til gruppen var. I 1992, like etter Sovjetunionens fall, prøvde den autonome regionen Abkhasia a løsrive seg fra Georgia. Det brøt ut krig mellom separatistene og den georgiske hær, og det skapte store vanskeligheter. Gizo: Jeg ble døpt da jeg var 21, bare et ar før konflikten startet. Da krigen brøt ut, ble brødrene til a begynne med lammet av frykt og usikkerhet. Men Igor, som alltid har vært en god hyrde, oppmuntret oss ved asi:«detteeren tid da folk trenger trøst. Og den eneste maten vi kan holde oss andelig sterke pa, er ast ap a i forkynnelsen.» 134 ARBOK 2017

139 Sa med forsiktighet fortsatte vi a forkynne Bibelens trøsterike budskap hver dag. Igor: Pa grunn av konflikten var det ikke mulig ataden vanlige ruten fram og tilbake til Jvari nar vi skulle hente litteratur. Siden jeg hadde vokst opp i denne regionen, visste jeg om en trygg rute via teplantasjene og fjellene. Likevel var det fare for at vi kunne støte pa en gruppe bevæpnede menn eller trakke pa landminer. Fordi jeg ikke ville sette brødrenes liv i fare, dro jeg alene en gang i maneden. Med Jehovas hjelp klarte jeg alltid af atakidenandelige maten vi trengte for a holde oss i live andelig sett. Selv om det ikke foregikk kamper i Tqvarcheli, ble byen snart rammet av blokade, og vi begynte af avanskeligheter som følge av krigen. Idet vinteren nærmet seg, begynte det a bli lite mat, og vi var alle bekymret for hvordan vi skulle klare oss. Sa glade vi ble da vi hørte at brødrene i Jvari hadde organisert en hjelpesending til oss! Gizo: En dag spurte Igor familien min om huset vart kunne brukes i forbindelse med lagring og distribuering av de matforsyningene som brødrene hadde gjort i stand. Han planla ahenteforsyningeneijvari.vivarbekymret for sikkerheten hans, for vi visste at han matte passere mange veisperringer og kanskje ville støte pasoldaterog tyver. Joh 15:13. Vi var lettet da Igor kom tilbake i god behold noen dager senere. Han kjørte en bil som var lastet med mat som ville dekke behovet vart de neste vintermanedene! I denne vanskelige tiden erfarte vi virkelig at sann kristen kjærlighet aldri svikter. 1. Kor 13:8. GEORGIA 135

140 Pepo Devidze FØDT 1976 DØPT 1993 PROFIL Hun ble oppdratt i den georgisk-ortodokse kirkes tro og fulgte strengt dens tradisjoner. Etter at hun ble kjent med sannheten, tjente hun pa Betel sammen med mannen sin. Naerde spesialpionerer. Jeg s a Bibelens svar med egne øyne! FØRSTE gang jeg hørte om Jehovas vitner, var da jeg var student og bodde i byen Kutaisi. En nabo fortalte meg at vitnene ikke bruker ikoner i tilbedelsen, og at de ikke tror at Jesus er Den Allmektige Gud. Dette var i strid med de trosoppfatningene jeg som ortodoks kristen var sagladi. Da jeg dro tilbake til hjembyen min, Tsageri, sommeren 1992, fant jeg ut at vitnene var aktive der ogsa. Moren min hadde hørt mye positivt om vitnene. Siden jeg fortsatt hadde et negativt syn padem,sahun:«g aogundersøk selv hva de tror.» To pionerbrødre, Pavle og Paata, besøkte jevnlig en familie i nabolaget vart. Mange av naboene benyttet muligheten til ahørep a dem og stille spørsmal, sajegbe- stemte meg for aværemedp a disse samtalene. Hver 136 ARBOK 2017

141 gang jeg stilte et spørsmal, slo brødrene opp i Bibelen og ba meg om a lese. Det gjorde sterkt inntrykk pameg jeg sa Bibelens svar med egne øyne! Det tok ikke lang tid før jeg ble med i en gruppe som brødrene studerte Bibelen med. Sommeren etter ble ti av oss døpt. Senere ble ogsa moren min et av Jehovas vitner. Nar jeg ser tilbake, er jeg takknemlig for at brødrene besvarte alle spørsmalene mine ved alameglesesvarene ut fra Bibelen. Dette hjalp meg med den indre konflikten jeg slet med fordi det jeg hadde trodd pa, ble satt pa prøve. Siden jeg vet hvor stor nytte jeg hadde av asesvarene i Bibelen, bruker jeg selv denne metoden nar jeg na hjelper andre til aforst a sannheten! GEORGIA 137

142 Velsignelser «i gunstige tider og i vanskelige tider». 2. Tim 4: ARBOK 2017

143 Pionerer p a Pionertjenesteskolen, i nærheten av Zugdidi FRA slutten av 1990-arene og framover opplevde Jehovas vitner i Georgia en enestaende økning i antall forkynnere og interesserte. I 1998 var det ikke mindre enn til stede pa høytiden til minne om Kristi død. Men mange forkynnere, ogsa eldste, var relativt nye i sannheten og manglet erfaring. De fleste trengte opplæring i de forskjellige sidene ved var andelige virksomhet. Men hvordan skulle de fadet? Mer støtte fra Jehovas organisasjon Arno og Sonja Tungler, som ble uteksaminert fra den tyske avdelingen av Gilead-skolen, ble sendt til Georgia i mars Samme ar ga det styrende rad sin godkjennelse til at det kunne opprettes et landskontor i Georgia under ledelse av avdelingskontoret i Russland. Det gikk ikke lang tid før et landsutvalg begynte a føre tilsyn med forkynnelsesarbeidet. Sasnartvirk- somheten var ble juridisk anerkjent, ble det innført bi- belske publikasjoner direkte fra det som da var kjent som avdelingskontoret i Tyskland. Den juridiske anerkjennelsen gjorde det ogsa mulig for oss a kjøpe tomter. Dermed kunne man bygge Rikets saler og et avdelingskontor. En tid med andelig opplæring Forkynnerne hadde ikke kunnet forkynne apent fra dør til dør i de mange arene med forbud under sovjetregimet. Arno Tungler forteller: «Mange forkynte mye GEORGIA 139

144 Arno og Sonja Tungler pa gaten, men ikke alle var vant til ag a fra dør til dør og følge opp den interessen de fant.» Davit Devidze, som begynte atjenep a det nylig opprettede landskontoret i mai 1999, sier: «Vi hadde plenty agjøreb ade pafeltetogp a Betel. Det var ting vi hadde lest om, men ikke hadde anelse om hvordan vi skulle gjøre. Derfor fulgte vi med pahvadeerfarne brødrene som ble sendt av det styrende rad, gjorde, og vi prøvde alæreavdem.» En tid med intens opplæring begynte for brødrene i Georgia. Men det som ofte skjer nar noen flytter til et sted med større behov, er at fordelene ved agiandre opplæring gar begge veier. (Ordsp 27:17) Ja, de som kom for a hjelpe til, lærte mye av de lokale brødrene og søstrene. Elskverdige lokale brødre og søstre Arno og Sonja har gode minner fra den hjertelige mottagelsen de fikk da de kom til Georgia. Brødrene 140 ARBOK 2017

145 og søstrene gjorde det de kunne for ahjelpedemtil a trives i sin nye oppgave. Sonja husker hvor gavmilde vennene var. Hun forteller: «Et ektepar som bodde i nærheten, kom stadig med nydelig mat til oss. En søster tok oss med ut i felttjenesten, presenterte oss for vennene i den nye menigheten var og fortalte oss mye om georgisk kultur. En annen søster underviste oss talmodig i georgisk.» Warren og Leslie Shewfelt, som ble sendt til Georgia fra Canada i 1999, sier: «Den kjærligheten vare georgiske brødre og søstre viste oss, gjorde oss varm om hjertet. Alle sammen, ogsadeunge,ga apent uttrykk for sine følelser og sin kjærlighet til hverandre.» De som ble sendt til Georgia fra andre land, sa forbi de utfordringene de møtte, og fokuserte pa lokalbefolkningens fine egenskaper. Den ydmyke og kjærlige Lokale brødre tjente sammen med erfarne misjonærer palandskontoret

146 maten misjonærene gikk fram pa, førte i sin tur til at de georgiske brødrene raskt ble veldig glad i dem. Gudfryktige mennesker reagerer positivt pa sannheten I 1990-arene fortsatte mange oppriktige mennesker a reagere positivt pa sannheten. Bare i 1998 var det 1724 som ble døpt. Hvorfor var sa mange georgiere interessert i sannheten? Tamazi Biblaia, som tjente som reisende tilsynsmann i mange ar, forklarer det slik: «Kjærlighet til Gud var en tradisjonell verdi mange var oppvokst med. Sa da vi gjorde dem kjent med Bibelens budskap, var det helt naturlig for dem a reagere positivt.» Davit Samkharadze, som naerlærervedskolenfor kristne forkynnere, sier om georgiere: «Nar en person begynner a studere Bibelen, legger ofte familiemedlemmer og naboer hindringer i veien. Mange som prøver af a den som studerer Bibelen, til aslutte astudere, ender ofte opp med a begynne a studere Bibelen selv!» Budskapet om Riket spredte seg og forandret mange menneskers liv. I april 1999 ble det nadd et nytt høydepunkt. Det var til stede pa minnehøytiden. «Det er mange motstandere» Apostelen Paulus skrev om forkynnelsen i det gamle Efesos: «En stor dør som fører til virksomhet, er blitt apnet for meg, men det er mange motstandere.» (1. Kor 16:9) Disse ordene er en god beskrivelse av det forkynnerne i Georgia opplevde bare noen maneder etter minnehøytiden i 1999, da det hadde vært sa mange til stede. 142 ARBOK 2017

147 I august samme ar organiserte medlemmer av en ekstremistisk ortodoks gruppe, med den avsatte presten Vasili Mkalavishvili i spissen, et angrep mot oss i Tbilisi og brente publikasjonene vare offentlig. Dette utløste en bølge av forfølgelse som varte i fire ar. Den 17. oktober 1999 samlet noen religiøse ekstremister en pøbelflokk pa cirka 200 for a avbryte et møte som ble holdt av Gldani menighet i Tbilisi. Utstyrt med trekøller og jernkors gikk de til angrep padem som var til stede, noe som førte til at flere Jehovas vitner matte innlegges pasykehus. Dessverre ble ingen av pøblene arrestert, og angrepene mot Jehovas vitner fortsatte. En rekke myndighetspersoner, deriblant president Sjevardnadse, fordømte disse voldelige angrepene pa det sterkeste, men det ble ikke tatt affære. Vanligvis kom ikke politiet før lenge etter at et angrep hadde funnet sted. Omtrent pa samme tid satte et medlem av parlamentet, Guram Sharadze, i gang en hetskampanje uten like mot Jehovas vitner. Han anklaget vitnene for a være farlige. Det sauttilatdetvarsluttp a degunstige tidene til a forkynne det gode budskap. Jehovas organisasjon tar til motmæle Jehovas organisasjon reagerte raskt for ahjelpe brødrene i Georgia. De fikk kjærlig veiledning som viste hvordan de burde reagere hvis de ble angrepet. Og de ble minnet pa grunnene til at de sanne kristne fra tid til annen blir forfulgt. 2. Tim 3:12. GEORGIA 143

148 Jehovas vitner i Georgia ble fra 1999 angrepet av ekstremister som arrangerte demonstrasjoner og bokbrenning 144 ARBOK 2017

149 Dessuten gikk Jehovas organisasjon rettens vei for a forsvare vare brødre. En bror som tjente i den juridiske avdelingen pa avdelingskontoret i Georgia, forteller: «I løpet av disse fire arene sendte vi inn over 800 klager som følge av det Vasili Mkalavisjvilis ekstremistiske gruppe hadde fatt i stand. Vi ba myndighetspersoner og menneskerettsorganisasjoner om ahjelpe oss. Jehovas vitners hovedkontor startet en opplysningskampanje, men ingenting stanset angrepene.» 1 Trusler hindret dem ikke i atjenejehova Varebrødreogsøstrelotsegikkeskremme,s ade fortsatte a komme sammen. De eldste tok forholdsregler for a beskytte forkynnerne. Bror Andr e Carbonneau, en kanadisk advokat som forsvarte brødrene pa den tiden, forteller: «En bror utstyrt med mobiltelefon ble vanligvis utplassert i nærheten av møtelokalet. Hvis han sa en pøbelflokk nærme seg, varslet han straks de eldste om et mulig angrep.» Etter hvert tilfelle besøkte to representanter fra avdelingskontoret vennene for astyrkedem.andr esier: «Det var helt utrolig. Da representantene fra avdelingskontoret kom til møtelokalet, var det vanligvis gladeogsmilendebrødreogsøstresommøttedem.» De som ikke ble direkte utsatt for angrep, deriblant de som studerte Bibelen, hadde en lignende innstilling. Andr e husker at han snakket med en kvinne som var i ferd med a bli udøpt forkynner. Hun fortalte: «Da jeg sa 1 Flere opplysninger om kampen for vare juridiske rettigheter i Georgia finnes i Vakn opp! for 22. januar 2002, sidene GEORGIA 145

150 , Brannstiftere ødela hjemmet til familien Shamoyan (til venstre) og et litteraturdepot (til høyre) & Ødeleggelse av private eiendeler fikk ikke brødrene og søstrene til aslutteatjenejehova disse angrepene patv,s a jeg forskjellen mellom sanne og falske kristne, og jeg vil være en sann kristen.» Modig forsvar av trosfeller I disse vanskelige arene viste forkynnerne sterk tro og fortsatte modig a holde seg travelt opptatt i forkynnelsesarbeidet. De som var med pa aforsvaresinetrosfeller i retten, viste en lignende tro. Jehovas vitner ble ofte feilaktig framstilt i nyhetsmediene som folk som splittet familier, nektet ata i mot medisinsk behandling og var statsfiendtlige. 146 ARBOK 2017

151 , Brødrene ble utsatt for motstand bade i og utenfor rettssalen ) Modige brødre fra juridisk avdeling i USA forsvarte sine trosfeller i retten Advokater som forsvarte dem, satte faktisk bade rykte og karriere pa spill. John Burns, en advokat fra avdelingskontoret i Canada som hjalp brødrene i Georgia i disse arene, sier: «Lokale brødre og søstre som arbeidet som advokater, stilte seg til disposisjon. De var ikke redde for a stille opp i retten og sta fram som Jehovas vitner til tross for at de risikerte jobben sin ved a gjøre det.» Disse modige vitnene var med pa«a forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». Fil 1:7. GEORGIA 147

152 Georgiere tar til orde mot vold Men volden mot Jehovas vitner fortsatte. Den 8. januar 2001 satte derfor Jehovas vitner i gang en underskriftskampanje for a oppna beskyttelse mot pøbelangrep og for af a straffeforfulgt dem som hadde deltatt i voldelige angrep pa georgiske borgere. Bror Burns forklarer hensikten med underskriftskampanjen: «Malet vart var a vise at de fleste georgiere var imot slik vold mot Jehovas vitner, og at det faktisk var en liten gruppe av religiøse ekstremister som var ansvarlig for volden.» Pa bare to uker hadde voksne fra hele Georgia de fleste av dem ortodokse skrevet under. Selv om underskriftene ble presentert for president Sjevard- Flere tusen georgiere støttet en underskriftskampanje som fordømte volden mot Jehovas vitner

153 nadse, ble det ikke slutt pa volden. Religiøse ekstremister fortsatte med overlegg a angripe vitnene. Samtidig fortsatte Jehova Gud avelsignesittfolk. Mens religiøse ekstremister var opptatt med askape problemer for Guds folk, frigjorde Jehova mange oppriktige mennesker fra falsk religion. Frigjort fra falsk religion Det meste av livet hadde Babilina Kharatishivili vært et hengivent medlem av den ortodokse kirke. Da hun var i 30-arene, reiste hun fra by til by og fra landsby til landsby for a lære andre om hvordan helgenene hadde levd. Men Babilina ville vite mer om Gud. Sahunbestemte seg for ag ap a forelesninger pa et georgisk-ortodokst teologisk fakultet. En gang viste en prest fram boken Kunnskap som fører til evig liv og oppmuntret alle som hørte pa, til af a tak i et eksemplar hos Jehovas vitner. Han sa: «Denne boken kan lære dere mye om Bibelen.» Babilina ble sjokkert. Hun hadde alltid unngatt vitnene, men na anbefalte en prest bøkene deres! Hun sa til seg selv: «Hvis jeg skal lære om Gud av Jehovas vitner, hva gjør jeg da her?» Hun tok med en gang kontakt med Jehovas vitner i byen Poti og begynte astudere Bibelen. Etter hvert som Babilina lærte mer ut fra Bibelen, gjorde hun nødvendige forandringer i livet. En gang sa hun: «Da jeg forsto at Bibelen fordømmer det a tilbe ikoner, tok jeg avstand fra all form for avgudsdyrkelse. Jeg var overbevist om at det var det eneste rette a GEORGIA 149

154 Babilina forkynte for barnebarnet sitt, Izabela gjøre.» Pa den tiden var hun i slutten av 70-arene, men hadde bestemt seg for a bli et av Jehovas vitner. I 2001 ble Babilina sørgelig nok syk og døde før hun rakk a bli døpt. Men i ettertid har barnebarnet hennes, Izabela, blitt døpt og tjener najehovatrofast. Hun ville bli nonne Eliso Dzidzishvili var 28 da hun bestemte seg for a bli nonne. Siden det ikke var noe kloster i nærheten av hjembyen hennes, Tqibuli, flyttet hun i 2001 til Tbilisi. Mens hun ventet pa a bli opptatt som nonne i et kloster, hadde hun deltidsjobb som privatlærer. En av elevene hennes viste seg aværedatterentilnunu,en av vare søstre. Eliso forteller: «Vi snakket ofte om Bibelen. Jeg forsvarte den ortodokse tro med nebb og klør mens Nunu talmodig viste meg det ene verset etter det 150 ARBOK 2017

155 Eliso Dzidzishvili (til venstre), som ville bli nonne, og Nunu Kopaliani (til høyre) andre. En dag tilbød hun seg alesefrabrosjyrenhva krever Gud av oss? for meg. Etter hvert som vi leste avsnittene og slo opp bibelversene, forsto jeg at det a tilbe ikoner er et direkte brudd pa Guds bud.» Senere dro Eliso til den lokale kirken og stilte presten noen spørsmal. Svarene hans viste tydelig at kirkens lære ikke var basert pa Bibelen. (Mark 7:7, 8) Fordi hun var overbevist om at hun na hadde funnet sannheten, begynte hun straks a studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og ble snart døpt. Bygging av Rikets saler til tross for motstand I 2001 trengte stadig flere menigheter et passende møtelokale. Ifølge et anslag var det behov for omkring 70 Rikets saler. Derfor ble det satt i gang et byggeprogram for Rikets saler til tross for motstanden i landet. Esra3:3. GEORGIA 151

156 Snart begynte et byggeteam abyggeomenbygning som var blitt brukt av flere menigheter i Tbilisi tidligere. To andre prosjekter fulgte raskt etter et i Tbilisi og et annet i Chiatura i Vest-Georgia. Bror Tamazi Khutsishvili, som jobbet paprosjekteti Chiatura, forteller: «Vi var 15 stykker pa byggeplassen hver dag. Snart visste alle i byen at vi bygde en ny Rikets sal. Noen ganger hørte vi rykter om at motstanderne vare ville komme og ødelegge salen.» Hvordan skulle det ga med prosjektet na? Tamazi sier: «Vi fortsatte arbeidet vart og fullførte salen patre maneder. Og motstanderne kom aldri.» 1 Etterlengtet hjelp I oktober 2003 ble det satt i gang et byggeprosjekt i byen Samtredia. Enda en gang truet religiøse ekstremister de lokale brødrene. Veggene var akkurat blitt 1 Fra 2001 til 2003 ble det bygd sju Rikes saler i Georgia. 152 ARBOK 2017

157 En Rikets sal i Tbilisi (til venstre) ble erstattet av en ny (til høyre) satt opp, og mørtelen var ikke tørr engang da motstanderne kom og rev ned hele bygningen. Men i november 2003 gjorde en ny utvikling i Georgia situasjonen lettere for brødrene og søstrene. Et regjeringsskifte apnet for mer religiøs toleranse. Det førte til at flere medlemmer av den ortodokse ekstremistgruppen som hadde angrepet Jehovas vitner, ble arrestert. Rike velsignelser for Guds folk Kort tid etter at forfølgelsen opphørte, opplevde Jehovas vitner i Georgia mange andelige velsignelser. Arresterte medlemmer av den ortodokse ekstremistgruppen og lederen deres, Vasili Mkalavishvili

158 Ny verden-oversettelsen p a georgisk blir presentert i 2006 Paomr adestevnet i 2004 ble Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter pa georgisk presentert. Sa, i 2006, paomr adestevnet med temaet «Utfrielsen er nær!», skjedde det noe annet uforglemmelig. Spenningen var til ataogfølep adastevnedeltakernefikk høre at Geoffrey Jackson, et medlem av det styrende rad, skulle tale. Og for en overraskelse det var da bror Jackson kunne presentere hele Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter pageorgisk! Mange av stevnedeltakerne grat av glede og takknemlighet. En søster sa: «Jeg har ikke ord for den glede 154 ARBOK 2017

159 jeg følte da vi fikk hele Bibelen.... Det var historisk.» Over gledet seg over dette andelige festmalti- det, som var en milepæl i Jehovas folks historie i Geor- gia. GEORGIA 155

160 Slutt p aforfølgelsen! Mange av oss husker godt de foruroligende rapportene fra Georgia i arene Over hele verden ble det bedt utallige bønner for vare kjære brødre og søstre i Georgia. (Jak 5:16) Sa glade de ble da forfølgelsen opphørte i slutten av 2003! Siden da har det ikke vært noen restriksjoner paarbeidetv art i Georgia. Brødrene og søstrene i Georgia er veldig takknemlige for all den kjærlige omtanke som det verdensomfattende brorskapet viste i denne perioden. 1.Pet2: ARBOK 2017

161 Forkynnelse p a taubanestasjonen i Khulo «Dette er Jehovas tjeneres arvelodd.» Jes 54:17. JEHOVAS tjenere i Georgia har forkynt det gode budskap med stor utholdenhet, og Jehova har velsignet deres harde arbeid. Resultatet er at budskapet har nadd ut til nesten hvert eneste hjørne av landet. I de senere ar har ivrige forkynnere og pionerer konsentrert seg enda mer om behovene til dem som bor i distrikter som sjelden blir gjennomarbeidet. I noen GEORGIA 157

162 Øverst: Forkynnere gjør seg klare til aforkynneiushguli,somligger omtrent 2200 meter over havet, Forkynnere i Svaneti-omradet ) AnaogTemuriBliadze 158 ARBOK 2017

163 fjellrike omrader finnes det isolerte landsbyer som bare kan nas med firehjulsdrevet bil eller med taubane. Hvert ar siden 2009 har avdelingskontoret i Georgia sendt ut en liste over avsidesliggende distrikter til alle menigheter, og forkynnerne har blitt oppmuntret til a støtte opp om forkynnelsesarbeidet pa disse stedene. Mange har mattet ofre mye for akunneværemedp a dette. Temuri og Ana Bliadze var nygift da de hørte at det var stort behov for forkynnere i det fjellrike Adsjariaomradet. De hadde akkurat kjøpt seg tomt for abygge hus. Men na fikk de mulighet til autvidetjenesten. De tilbrakte først en uke i Adsjaria-omradet. Temuri forteller om førsteinntrykket: «Forkynnerne pastedet gikk mye til fots for an asm a landsbyer. Vi hadde en firehjulsdrevet bil, og jeg tenkte med en gang at den ville ha vært veldig nyttig der.» Ana tilføyer: «Det var langt fra enkelt aflytte.vivar veldig knyttet til menigheten og familien var. Men vi følte at Jehova velsignet oss.» I over tre ar har Temuri og Ana hjulpet til i en gruppe i Keda, en smaby i Adsjaria-omradet. Kreative pionerer Midlertidige spesialpionerer har vært til uvurderlig hjelp i forkynnelsen i avsidesliggende omrader. Etter endt oppdrag valgte mange av dem a bli i sitt tildelte distrikt for a ta seg av dem de hadde startet bibelstudier med. GEORGIA 159

164 Khatuna Kharebashvili og Khatuna Tsulaia i Manglisi To pionersøstre, som begge heter Khatuna, ble sendt til den pittoreske landsbyen Manglisi. Det bodde ingen vitner der, men de to søstrenes forkynnelse ga gode resultater. Den første maneden ledet de 9 bibelstudier, den andre 12, den tredje 15 og den fjerde 18! For a kunne fortsette a ta seg av bibelstudiene sine bestemte de seg for a bli i Manglisi. Varesøstrem atte være svært kreative for aklare a forsørge seg selv. Mange som besøker Manglisi, far smaken pa en lokal spesialitet et slags syltetøy av furukongler, som er kjent for ahahelsebringende egenskaper. Satil a begynne med plukket søstrene grønne furukongler for alagedetteberømtesyltetøyet, som de solgte pa det lokale markedet. Men sa fikk de en uventet inntektskilde. 160 ARBOK 2017

165 En dag fikk de en del kyllinger av en kvinne de studerte Bibelen med. Hun forklarte at en av hønene hennes hadde lagt egg paetskjultstedoghaddekommet hjem med disse nyklekte kyllingene. Kvinnen ville gi dette uventede kyllingkullet til pionersøstrene. En av dem hadde erfaring med hønseoppdrett, sadebe- stemte seg for a lage en liten hønsegard. En av søstrene sier: «Med Jehovas hjelp og med støtte fra trosfeller og dem vi studerte med, klarte vi oss i Manglisi i fem ar.» Na er det en aktiv gruppe med brødre og søstre der. Pionertjeneste i et fremmedspraklig distrikt De siste arene har Georgia hatt en stor tilstrømning av utlendinger. Mange pionerer har innsett at det har apnet seg et nytt distrikt. Derfor har de begynt alære seg sprak som arabisk, aserbajdsjansk, engelsk, kinesisk, persisk og tyrkisk. Mange av disse pionerene har begynt i fremmedspraklige grupper og menigheter, mens andre har flyttet utenlands til omrader med enda større behov. Giorgi og Gela var i 20-arene da de flyttet til et av nabolandene. «Vi ville gi vart aller beste til Jehova, og det a flytte dit var en perfekt mulighet til a gjøre akkurat det», sier Giorgi. Gela tenker tilbake pa tiden der og sier: «Det atjene som eldste i et slikt distrikt lærte meg utrolig mye. Det er herlig aføleatjehovabrukerentil ahjelpehans sma sauer». Joh 21:17. Giorgi legger til: «Det var nok av utfordringer, men GEORGIA 161

166 vi fokuserte pa tjenesten og angret ikke pavalgetv art. Viføltevibaregjordedetviburde.» En annen bror, som ogsahetergela,tjentenoen ar i Tyrkia. Han sier: «I begynnelsen var det vanskelig abevare gleden fordi jeg strevde med alæremegspr aket. Men da jeg endelig kunne kommunisere med brødrene og søstrene og med folk i distriktet, var jeg overlykkelig.» Nino, som har vært pioner i Istanbul i Tyrkia i mer enn ti ar, forteller: «Jeg følte at Jehova støttet meg fra første stund. Nar du er pioner i et fremmedspraklig distrikt, kan du fa arbok-opplevelser nesten hver dag.» De har tenkt pa sin Store Skaper Mange av dem vi har lest om padeforeg aende sidene, er unge mennesker som har tenkt pasinstore Skaper i sin ungdoms dager. (Fork 12:1, fotn.) Ja, en tredjedel av de 3197 pionerene i Georgia er 25 ar eller yngre. Hvorfor er det sa mange unge georgiere som er flinke i sannheten? Det er flere faktorer inne i bildet. En faktor er at georgiske familier har sterke band. Konstantine, som har oppdratt fem barn i sannheten, sier: «Det som gjorde meg interessert i sannheten, var at jeg følte at Jehova er en kjærlig Far. Da jeg selv ble far, hadde jeg som mal ahjelpebarnaminetil afølesegvelsammen med meg.» Malkhazi og hans kone, som har tre barn, gjør seg store anstrengelser for a bygge opp et sterkt familieband. Han sier: «Fra tid til annen ber vi barna tenke 162 ARBOK 2017

167 over hva de liker ved oss og søsknene sine. Sam ade fortelle hva de har kommet fram til, pa familiestudiekvelden. Padenm aten har de lært a se etter det gode hos andre og asetteprisp adem.» «Na har jeg et meningsfylt liv!» Noe som hjelper mange foreldre, er at de eldste prøver a engasjere de unge i menighetens virksomhet sa tidlig som mulig. Nestori, som ble døpt da han var elleve ar, sier: «De eldste ga meg forskjellige mindre oppgaver fra jeg var veldig ung. Det har hjulpet meg til a føle at jeg virkelig er en del av menigheten.» Gode forbilder og støtte fra de eldste er ogsaviktig. Koba, en av brødrene til Nestori, forteller: «I motsetning til søsknene mine hadde jeg en turbulent ten- aringstid. En ung eldste, som var et godt forbilde for meg, prøvde alltid aforst a meg, og han var ikke

168 fordømmende. Hans mate aværep a spilte en avgjørende rolle for at jeg skulle vende tilbake til Jehova.» I dag tjener Nestori, Koba og søsteren deres, Mari, sammen i et distrikt med større behov. Koba sier: «Na har jeg et meningsfylt liv!» «Mine barn fortsetter a vandre i sannheten» Ved a engasjere de unge i teokratiske prosjekter prøver avdelingskontoret a støtte opp om foreldres anstrengelser for a oppdra barna sine. Et medlem av utvalget ved avdelingskontoret bemerker: «Vi setter stor pris padeunge,s aviprøvera støtte dem nar de gar inn for an a andelige mal.» Det a samarbeide og være mye sammen med modne brødre og søstre gjør et uutslettelig inntrykk pamange unge. Mamuka, som var med pa a bygge stevnehallen i Tbilisi sammen med internasjonale tjenere, sier: «Slike internasjonale prosjekter har gitt meg en fantastisk mulighet til a lære av andre. Jeg har ikke bare lært praktiske ferdigheter, men ogsa andelige.» Nære familieband, oppmuntring fra de eldste og gode forbilder har hatt en svært positiv innflytelse pa mange unge i Georgia. Foreldrene deres føler det samme for sine barn som apostelen Johannes følte for sine andelige barn. Han skrev: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg far høre at mine barn fortsetter a vandre i sannheten.» 3. Joh 4. Oversettelse til flere sprak I 2013 ba det styrende rad alle avdelingskontorer om a undersøke om det var behov for publikasjoner pa 164 ARBOK 2017

169 andre sprak i avdelingskontorets omrade. Hensikten var akunnen a flere med det gode budskap. Avdelingskontoret i Georgia bestemte derfor at det skulle oversettes noen publikasjoner til svanisk og mingrelsk, to sprak som ligger sa nær opp til georgisk at noen betrakter dem som dialekter. Ivrige pionerer fra Svaneti-regionen skrev: «Folk i Svaneti er oppriktig interessert i andelige spørsmal og har dyp respekt for Bibelen. Selv de som først nølte med a ta imot publikasjonene vare, tok likevel imot dem nar de var oversatt til morsmalet deres.» Alle de mingrelsk-talende forkynnerne ble dypt rørt da man begynte a holde møter pa mingrelsk. Giga, en Georgiske brødre og søstre samarbeidet med internasjonale tjenere under byggingen av stevnehallen i Tbilisi

170 , Utvalget ved avdelingskontoret i Georgia: Wayne Tomchuk, Levani Kopaliani, Joni Shalamberidze og Michael E. Jones ) Innvielse av avdelingskontoret i Tbilisi, 2013 ung pioner, innrømmer: «Na kan jeg uttrykke meg med egne ord pa møtene. Jeg behøver ikke aoversette det jeg tenker, før jeg skal svare.» Zuri, en eldste i den mingrelsk-talende menigheten i Tqaia, forteller hva han følte: «Det har vært mange spesielle øyeblikk i livet mitt, bade lykkelige og triste, uten at de har fatt meg til agr ate. Men da Rikets sanger ble sunget pamingrelskp a møtet for første gang, var det ingen i salen som kunne holde tarene tilbake, ikke engang jeg.» Nylige milepæler En milepæl i Jehovas vitners historie i Georgia ble nadd lørdag 6. april 2013, da David Splane fra det 166 ARBOK 2017

171 GEORGIA 167

172 styrende rad holdt talen ved innvielsen av et renovert og utvidet avdelingskontor, en stevnehall og en ny bygning som skulle brukes til bibelskoler. Mange lokale vitner apnet bade hjem og hjerte for de 338 delegatene som kom fra 24 land. Dagen etter holdt bror Splane en spesiell tale for tilhørere. Den ble overført til menigheter over hele landet. Dette var den største internasjonale teokratiske begivenheten som noen gang var blitt arrangert i Georgia. Det var virkelig rørende a se hvor oppmuntret og glade brødrene og søstrene var. En ung bror sa det slik: «Na vet jeg hvordan det vil bli i den nye verden.» Bibelskolen for kristne ektepar, som na heter Skolen for kristne forkynnere, har vist seg aværeenstorvelsignelse for Jehovas folk i Georgia. Siden 2013 har det blitt uteksaminert over 200 elever. De er fylt av takknemlighet for den opplæringen de har fatt, og er villige til atjenederdetm atte være behov for dem. De strekker seg «framover mot de ting som er foran» Takket være tidlige modige Rikets forkynneres innsats har det gode budskap blitt tilgjengelig overalt i Georgia. Deres tro, mot og initiativ og framfor alt deres uselviske kjærlighet til Jehova og til sine medmennesker er noe Jehova virkelig har velsignet. De over brødrene og søstrene i Georgia er glade for a kunne videreføre sine forgjengeres arbeid og hjelpe sine medmennesker til selv a erfare kraften i Guds Ord. Fil 3:13; 4: ARBOK 2017

173 Kurdere reagerer positivt pa sannheten «JEG takker ofte Jehova i bønn for at jeg fikk høre om ham pamorsm alet mitt», sier Gulizar. Gulizar gikk pa møtene hos Jehovas vitner i atte ar, men det var først etter at hun begynte aoverværemøtenep a kurdisk, hun ble døpt. Hun er en av mange kurdere som har tatt imot sannheten i Georgia i de senere arene. Men hvem er kurderne? Det kurdiske folk har bodd i Midtøsten i arhundrer. Noen forskere mener at kurderne er etterkommere av de GEORGIA 169

174 mederne som er omtalt i Bibelen. (2. Kong 18:11; Apg 2:9) Spraket deres tilhører den iranske sprakgruppen. I dag bor det kurdere i mange land, deriblant Armenia, Irak, Iran, Syria og Tyrkia. I Georgia er det omkring kurdere. De er generelt sett gudfryktige mennesker og er interessert i andelige spørsmal. Det er na 500 kurdisktalende forkynnere og tre kurdiskspraklige menigheter i landet. I 2014 ble det til alles store glede for første gang holdt et regionalt stevne pakurdiski Tbilisi, der det var stevnedeltakere fra Armenia, Tyrkia, Tyskland og Ukraina til stede.

175 Kjærlighet overvinner menneskers hindringer LENGE før lille Sanel ble født, informerte legene foreldrene hennes om at hvis hun overlevde fødselen, sa ville hun fa alvorlige helseproblemer. Fra dag en i livet har hun trengt kirurgi. Foreldrene hennes som bodde i Abkhasia, et omrade som har erklært seg uavhengig av Georgia var ikke i stand til a finne en kirurg som kunne operere Sanel uten blod. Foreldrene tok kontakt med det lokale sykehuskontaktutvalget (SKU). 1 Til deres store lettelse fant brødrene i SKU raskt en samarbeidsvillig kirurg i Tbilisi, hovedstaden i Georgia. Men Sanels mor hadde ikke kommet seg etter fødselen, sa hun kunne ikke reise. Derfor ble det bestemt at Sanels bestemødre, som begge er Jehovas vitner, skulle ta med seg barnet til sykehuset i Tbilisi. Den vanskelige operasjonen var vellykket. Kort tid etter skrev bestemødrene: «Vi var pa sykehuset i over 20 dager. I løpet av disse dagene kom det mange georgiske brødre og søstre pa besøk og tilbød seg a hjelpe oss. Mange ga uttrykk for sin medfølelse. Vi hadde jo lest om den kjærligheten som brorskapet viser, men na fikk vi virkelig erfare den selv.» 1 I Georgia har eldste som er med i SKU, fatt kontakt med over 250 kirurger som er villige til a operere uten blod. GEORGIA 171

176 FOR 100 AR SIDEN 1917 «DET nye ar er vitne til kamp, uro og blodsutgytelse», sto det i The Watch Tower for 1. januar Ja, den første verdenskrig, det globale blodbadet som den gang ble kalt Den store krigen, fortsatte arasemeduforminsketstyrke ieuropa. Selv om bibelstudentene pa den tiden ikke hadde en helt klar forstaelse av hva sann kristen nøytralitet innebærer, gjorde mange av dem seg rosverdige anstrengelser for a unnga blodskyld. I Storbritannia var for eksem- 172 ARBOK 2017

177 Bibelstudentenes stevne i Tacoma i Washington i USA pel 19 ar gamle Stanley Willis fast bestemt pa abevare sin nøytralitet. Han skrev før han ble stilt for retten: «Jeg ser det som et stort privilegium af a muligheten til avitne pa denne maten. I morges sa obersten at jeg kommer til ablip alagt a trekke i uniform, og at jeg vil bli stilt for krigsrett hvis jeg nekter.» Fordi Stanley nektet ainng akompromiss,blehan fengslet og dømt til straffarbeid. Men han bevarte en positiv innstilling. To maneder senere skrev han: «Ved hjelp avdenkraftsomsannhetengir,blirmanistandtilt almodig a utholde... ting som er mye vanskeligere for andre a utholde.» Han utnyttet tiden godt i fengselet og sa: «En av de største velsignelsene ved disse prøvelsene er at jeg far fred og ro til bønn, meditasjon og studium.» Det gikk ikke lang tid før USA ble innblandet i konflikten. I en tale til kongressen den 2. april 1917 ba president Woodrow Wilson om støtte til formelt aerklærekrigmot Tyskland. Fire dager senere gikk USA inn i krigen. De kristne i USA matte snart ta stilling til spørsmalet om nøytralitet. For a dekke det umiddelbare behovet for soldater vedtok USA i mai en lov om tvungen verneplikt. En maned senere ble spionasjeloven vedtatt. Den første loven gjorde det mulig for myndighetene i USA a innkalle tusener av menn til krigstjeneste, og den andre loven gjorde det til en forbrytelse a motsette seg militærets virksomhet. Snart brukte fiender av sannheten spionasjeloven til a for arsake vanskeligheter ved forordninger for Jehovas fredselskende tilbedere. Sal 94:20. Det kom ikke som noen stor overraskelse pabibelstu- dentene at de møtte problemer i en verden i krig. I flere tiar hadde de pekt pa bibelske profetier som forutsa slike FOR 100 AR SIDEN

178 forhold. Likevel var det mange som ble overrasket over de stridighetene som snart skulle oppsta blant noen av Jehovas tjenere. Prøvd og siktet Ikke lenge etter at Charles Taze Russell døde, oppsto det problemer. Saken dreide seg om hvordan arbeidet til Jehovas tjenere skulle ledes. Bror Russell hadde sørget for at Zion s Watch Tower Tract Society var blitt registrert som et juridisk selskap i 1884, og han var selskapets president fram til sin død i oktober Da Joseph F. Rutherford overtok etter ham, var det noen framstaende menn i organisasjonen, inkludert fire styremedlemmer, som viste at de hadde selviske ambisjoner. Disse fire, og flere andre, likte ikke maten bror Rutherford ledet tingene pa. Et av stridsspørsmalene gjaldt arbeidet til Paul S.L. Johnson, som tjente som pilegrim, eller reisende tilsynsmann. Like før sin død hadde Russell lagt planer med tanke pa at Johnson skulle sendes til England som en av organisasjonens reisende representanter. Der skulle Johnson forkynne det gode budskap, besøke menighetene og skrive en rapport om arbeidet der i landet. Da han ankom England i november 1916, ble han tatt varmt imot. Sørgelig nok gikk den oppmerksomheten han fikk, til hodet pa ham, og hans svekkede dømmekraft gjorde ham overbevist om at han burde bli bror Russells etterfølger. Uten a ha myndighet til det avsatte Johnson noen av Betel-familiens medlemmer i England som ikke var enige med ham. Han prøvde ogsa a skaffe seg kontroll over organisasjonens bankkonto i London, noe som førte til at bror Rutherford kalte ham tilbake til USA. Johnson reiste tilbake til Brooklyn, men istedenfor ydmykt ataimotdentilrettevisningenhanhaddef att, 174 ARBOK 2017

179 prøvde han gjentatte ganger a overtale bror Rutherford til a la ham reise tilbake til England for a fortsette arbeidet der. Da han ikke klarte a overtale bror Rutherford, prøvde han ap avirke styremedlemmene. Fire av dem støttet Johnson. Fordi bror Rutherford regnet med at disse mennene ville prøve a ta kontroll over organisasjonens midler i USA, slik Johnson hadde forsøkt i England, gikk han til handling for af a dem fjernet fra styret. Loven krevde at hvert styremedlem skulle velges av selskapets medlemmer for et ar om gangen. Men paselskapets arsmøte 6. januar 1917 var det bare tre av styremedlemmene som ble gjenvalgt: Joseph F. Rutherford, Andrew N. Pierson og William E. Van Amburgh. De ble valgt til henholdsvis president, visepresident og kasserer. Det ble ikke holdt valg for de resterende styrevervene. De som hadde hatt disse vervene, de fire opprørerne, var blitt valgt inn i styret tidligere, og noen trodde at de var valgt pa livstid. Men siden de ikke var blitt gjenvalgt pa arsmøtet, var de faktisk ikke lovlige styremedlemmer i det hele tatt! I juli 1917 brukte derfor bror Rutherford sin juridiske rett til a utnevne fire trofaste menn til de ledige styrevervene. Som man kunne forvente, ble de fire avsatte styremedlemmene rasende, og de startet en kampanje for af a tilbake vervene sine. Men det klarte de ikke. Noen av bibelstudentene støttet dem og opprettet andre organisasjoner, men de aller fleste forble trofaste. De fire som var blitt avsatt, fikk aldri tilbake styrevervene sine. Framgang til tross for motgang Gjennom hele denne tiden fortsatte bror Rutherford og de andre lojale brødrene pa Betel arbeidet med a fremme Rikets interesser. Antall reisende tilsynsmenn, den gang kjent som pilegrimer, ble økt fra 69 til 93. FOR 100 AR SIDEN

180 Antall kolportører, eller alminnelige pionerer, økte fra 372 til 461. I tillegg ble det for første gang utnevnt spesialkolportører, som kan minne om dagens hjelpepionerer. Noen menigheter hadde sa mange som 100 slike ivrige forkynnere. Den 17. juli 1917 ble det utgitt en ny bok, The Finished Mystery (Den fuldbyrdede Hemmelighed). Mot slutten av aret var lageret tomt, og flere bøker ble bestilt fra det firmaet som trykket litteraturen var. 1 Bror Rutherford hadde startet en omorganisering av arbeidet pa Betel i 1916, og den var ferdig i I desember det aret sto det i The Watch Tower: «Kontorstyrkens reorganisering... er fullført, og alt beveger seg na med en letthet og kraft som skulle karakterisere enhver velordnet institusjon... Kontorpersonalet forstar at det er et privilegium og ikke en rett aværep akontoret.» I september 1917 sto det i The Watch Tower: «Siden 1. januar har det hver maned vært en økning [i produsert litteratur] i forhold til samme maned i Dette framstar for oss som et meget sterkt bevis for at arbeidet her i Brooklyn har hatt Herrens velsignelse.» Prøvingen og siktingen fortsetter Motstanderne var blitt fjernet fra organisasjonen, og resultatet av en avstemning i menighetene, som ble offentliggjort i The Watch Tower, viste at de aller fleste støttet bror Rutherford og de trofaste brødrene pa Betel. Men prøvingen av disse brødrene var ikke over. Selv om 1918 begynte bra, skulle Guds folk snart gainnisinmørkeste time i nyere tid. 1 Fram til 1920 ble all trykking utført av kommersielle trykkerier. 176 ARBOK 2017

181 2016 Noen viktige tall Antall avdelingskontorer: 89 Antall land og omrader som rapporterte: 240 Antall menigheter: Antall til stede pa minnehøytiden: Antall som forsynte seg av symbolene: Høyeste antall forkynnere: Gjennomsnittlig antall forkynnere: Prosentvis økning fra 2015: 1,8 Antall døpt: Gjennomsnittlig antall hjelpepionerer: Gjennomsnittlig antall pionerer: Antall timer brukt i forkynnelsen: Gjennomsnittlig antall bibelstudier: Itjeneste aret 2016 brukte Jehovas vitner over 213 millioner dollar til a støtte spesialpionerer, misjonærer og kretstilsynsmenn i deres forkynnergjerning. Verden over er det til sammen ordinerte forkynnere som tjener ved eller i tilknytning til avdelingskontorene, og som er medlemmer av Jehovas vitners verdensomfattende orden av spesielle heltidstjenere. NOEN VIKTIGE TALL 177

182 Jehovas vitners verdensrapport for tjenestearet Forhold: En 2016 % økn. Land eller omrade Folketall Høydep. fork. fork. for hver: Gj.sn. fork. fra 2015 Albania (D-11) Amerikansk Samoa (N-26) Andorra (F-4) Angola (N-6) Anguilla (O-32) Antigua (P-32) Argentina (N-36) Armenia (G-9) Aruba (Q-29) Aserbajdsjan (G-9) Australia (O-19) Azorene (G-1) Bahamas (G-35) Bangladesh (J-14) Barbados (Q-33) Belgia (E-4) Belize (H-33) Benin (L-4) Bermuda (F-36) Bolivia (M-36) Bonaire (Q-30) Bosnia-Hercegovina (C-10) Botswana (O-6) Brasil (L-37) Bulgaria (F-7) Burkina Faso (K-3) Burundi (M-7) Canada (C-31) Caymanøyene (H-34) Chile (M-35) Chuuk (L-21) Colombia (J-35) Cookøyene (O-26) Costa Rica (J-34) Cuba (G-34) Curacao (Q-30) Danmark (D-4) Dominica (P-33) Dominikanske republikk (O-29) Ecuador (K-34)

183 Bokstaven og tallet etter hvert navn angir landenes beliggenhet p akartene rett etter denne oversikten Gj.sn. Gj.sn. Ant. Ant. Gj.sn. Til stede pa Gj.sn. fork. Ant. døpt hj.pionerer pionerer menigheter timer bibelstud. minnehøytiden

184 2016 Forhold: En 2016 % økn. Land eller omrade Folketall Høydep. fork. fork. for hver: Gj.sn. fork. fra 2015 Ekvatorial-Guinea (L-5) Elfenbenskysten (L-3) El Salvador (H-33) Estland (D-6) Etiopia (L-8) Falklandsøyene (Q-37) Fiji (N-24) Filippinene (K-18) Finland (C-7) Frankrike (F-4) Fransk Guyana (J-37) Færøyene (C-2) Gabon (M-5) Gambia (K-2) Georgia (G-9) Ghana (L-3) Gibraltar (G-3) Grenada (Q-32) Grønland (A-38) Guadeloupe (P-32) Guam (K-20) Guatemala (H-33) Guinea (K-2) Guinea-Bissau (K-2) Guyana (J-37) Haiti (O-28) Hellas (G-6) Honduras (H-33) Hongkong (J-17) Hviterussland (E-7) India (J-12) Indonesia (M-17) Irland (E-2) Island (B-1) Israel (H-8) Italia (G-5) Jamaica (H-34) Japan (G-19) Jomfruøyene (Storbr.) (O-31) Jomfruøyene (USA) (O-31) Kambodsja (K-16) Kamerun (L-5) Kapp Verde (K-1) Kasakhstan (F-11)

185 Gj.sn. Gj.sn. Ant. Ant. Gj.sn. Til stede pa Gj.sn. fork. Ant. døpt hj.pionerer pionerer menigheter timer bibelstud. minnehøytiden

186 2016 Forhold: En 2016 % økn. Land eller omrade Folketall Høydep. fork. fork. for hver: Gj.sn. fork. fra 2015 Kenya (M-8) Kirgisistan (G-12) Kiribati (M-24) Kongo (M-6) Kongo-Brazzaville (M-5) Kosovo (D-11) Kosrae (L-22) Kroatia (B-9) Kypros (H-7) Latvia (D-6) Lesotho (P-7) Libanon (H-8) Liberia (L-2) Liechtenstein (F-4) Litauen (D-6) Luxembourg (E-4) Macao (J-17) Madagaskar (O-9) Madeira (H-1) Makedonia (D-11) Malawi (N-8) Malaysia (L-16) Mali (K-3) Malta (G-5) Marshalløyene (L-23) Martinique (P-32) Mauritius (O-10) Mayotte (N-9) Mexico (G-31) Moldova (F-7) Mongolia (F-15) Montenegro (D-10) Montserrat (P-32) Mosambik (O-7) Myanmar (J-15) Namibia (O-5) Nauru (M-23) Nederland (E-4) Nepal (H-13) Nevis (P-32) New Zealand (Q-24) Nicaragua (H-33) Niger (K-4) Nigeria (L-4)

187 Gj.sn. Gj.sn. Ant. Ant. Gj.sn. Til stede pa Gj.sn. fork. Ant. døpt hj.pionerer pionerer menigheter timer bibelstud. minnehøytiden

188 2016 Forhold: En 2016 % økn. Land eller omrade Folketall Høydep. fork. fork. for hver: Gj.sn. fork. fra 2015 Niue (O-26) Norfolkøya (P-23) Norge (C-4) Ny-Caledonia (O-23) Pakistan (H-12) Palau (L-19) Palestinske omradet (H-8) Panama (J-34) Papua Ny-Guinea (M-20) Paraguay (M-37) Peru (L-35) Pohnpei (L-22) Polen (E-6) Portugal (G-2) Puerto Rico (O-31) R eunion (O-10) Rodrigues (O-11) Romania (F-6) Rota (K-20) Russland (C-15) Rwanda (M-7) Saba (O-32) Saint-Barth elemy (O-32) Saint Eustatius (P-32) Saint Kitts (O-32) Saint Lucia (Q-33) Saint-Martin (O-32) Saint-Pierre-et-Miquelon (D-37) Saint Vincent og Grenadinene (Q-32) Saipan (K-20) Salomonøyene (M-22) Samoa (N-25) San Marino (F-5) Sao Tom eogpr ıncipe (M-4) Senegal (K-2) Sentralafr. republikk (L-6) Serbia (C-11) Seychellene (M-9) Sierra Leone (L-2) Sint Maarten (O-32) Slovakia (F-6) Slovenia (B-8) Spania (G-3) Sri Lanka (L-13)

189 Gj.sn. Gj.sn. Ant. Ant. Gj.sn. Til stede pa Gj.sn. fork. Ant. døpt hj.pionerer pionerer menigheter timer bibelstud. minnehøytiden

190 2016 Forhold: En 2016 % økn. Land eller omrade Folketall Høydep. fork. fork. for hver: Gj.sn. fork. fra 2015 St. Helena (N-3) Storbritannia (E-3) Sudan (K-7) Surinam (J-37) Sveits (F-4) Sverige (B-6) Swaziland (P-7) Sør-Afrika (P-6) Sør-Korea (G-18) Sør-Sudan (L-7) Tahiti (M-27) Taiwan (J-17) Tanzania (M-8) Thailand (K-15) Tinian (K-20) Togo (L-4) Tonga (O-25) Trinidad og Tobago (R-33) Tsjad (K-6) Tsjekkia (E-5) Turks- og Caicosøyene (N-29) Tuvalu (M-24) Tyrkia (G-8) Tyskland (E-5) Uganda (L-7) Ukraina (E-7) Ungarn (A-10) Uruguay (O-37) USA (E-32) Vanuatu (N-23) Venezuela (J-36) Wallis- og Futunaøyene (N-25) Yap (L-19) Zambia (N-7) Zimbabwe (O-7) Østerrike (F-5) Øst-Timor (N-18) andre land ,2 I alt (240 land) ,8

191 Gj.sn. Gj.sn. Ant. Ant. Gj.sn. Til stede pa Gj.sn. fork. Ant. døpt hj.pionerer pionerer menigheter timer bibelstud. minnehøytiden

192 A GRØNLAND UNGARN B C ISLAND FÆRØYENE NORGE SVERIGE FINLAND SLOVENIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA SERBIA INDIA- ESTLAND MONTENEGRO KOSOVO D LATVIA MAKEDONIA MAN DANMARK LITAUEN NORD-IRLAND NEDERLAND KALININGRAD ALBANIA IRLAND STOR- TYSKLAND HVITERUSSLAND BRITANNIA POLEN HELLAS E GUERNSEY BELGIA LUXEMBOURG TSJEKKIA U K R A I N A JERSEY FRANKRIKE ØSTERRIKE SLOVAKIA K A S A K H S T A N MOLDOVA SVEITS F LIECHTENSTEIN ROMANIA ANDORRA KIRGISISTAN BULGARIA GEORGIA MONACO PORTUGAL SPANIA ARMENIA USBEKISTAN SAN MARINO G HELLAS TYRKIA TURKMENISTAN TADSJIKISTAN AZORENE GIBRALTAR TUNISIA KYPROS ASERBAJDSJAN SYRIA MADEIRA MALTA LIBANON IRAK IRAN AFGHANISTAN ISRAEL H MAROKKO KANARI- PALESTINSK JORDAN KUWAIT ØYENE A L G E R I E OMR NEPAL ÅDE PAKISTAN BAHRAIN VEST- L I B Y A SAUDI- EGYPT ARABIA QATAR SAHARA I N D I A J DE FORENTE KAPP MAURITANIA ARABISKE EMIRATER VERDE OMAN M A L I N I G E R SENEGAL ERITREA T S J A D JEMEN K GAMBIA BURKINA S U D A N FASO DJIBOUTI SOKOTRA GUINEA- GUINEA NIGERIA BISSAU GHANA SØR- SOMALIA BENIN SENTRAL- ETIOPIA SIERRA SUDAN LEONE LIBERIA SRI LANKA L AFRIKANSKE REP. TOGO KAMERUN UGANDA ELFENBENSKYSTEN SÃO TOM É OG PR ÍNCIPE MALDIVENE KENYA RWANDA GABON EKVATORIAL-GUINEA M KONGO BURUNDI KONGO-BRAZZAVILLE TANZANIA ASCENSION N O P ST. HELENA S Ø R - ATLANTEREN ITALIA ANGOLA ZAMBIA MAURITIUS ZIMBABWE NAMIBIA MADAGASKAR BOTSWANA R ÉUNION RODRIGUES MOSAMBIK SØR- AFRIKA MALAWI SWAZILAND LESOTHO I TA L I A SEYCHELLENE KOMORENE MAYOTTE Q TRISTAN DA CUNHA R KERGUELEN

193 A B R U S S L A N D ALASKA C D E M O N G O L I A F K I N A NORD-KOREA SØR-KOREA JAPAN D ET NORDLIGE STILLEHAVET G BHUTAN BANGLADESH MIDWAYØYENE H MYANMAR LAOS THAILAND SINGAPORE KOKOSØYENE HAVET KAMBODSJA VIETNAM BRUNEI M A L A Y S I A I N D O TAIWAN HONGKONG MACAO FILIPPINENE N E S ØST-TIMOR YAP I A PALAU A U S T R A L I A TINIAN SAIPAN ROTA GUAM CHUUK PAPUA NY-GUINEA POHNPEI KOSRAE NAURU MARSHALL- ØYENE M SALOMON- TUVALU TOKELAU ØYENE WALLIS- OG FUTUNAØYENE N VANUATU FIJI SAMOA AMERIKANSK SAMOA NY- CALEDONIA WAKE ISLAND NORFOLKØYA HAWAII L KIRITIMATI K I R I B A T I NIUE TONGA J K O COOKØYENE P NEW ZEALAND Q R

194 A GRØNLAND B C C A N A D A D E F U S A BERMUDA SAINT-PIERRE- ET-MIQUELON N O R D - ATLANTEREN G H J K L STILLE- HAVET MARQUESAS- ØYENE M TAHITI TUBUAI- ØYENE N O P Q R TUAMOTUØYENE HAITI PITCAIRN TURKS- OG CAICOSØYENE JOMFRUØYENE (STORBR.) ANGUILLA DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK MEXICO PUERTO RICO JOMFRUØYENE (USA) SABA SAINT EUSTATIUS MONTSERRAT CAYMAN- ØYENE BELIZE GUATEMALA EL SALVADOR GAL ÁPAGOSØYENE SINT MAARTEN SAINT-MARTIN SAINT-BARTH ÉLEMY SAINT KITTS NEVIS ANTIGUA GUADELOUPE CUBA JAMAICA HONDURAS NICARAGUA COSTA RICA PANAMA ECUADOR DOMINICA MARTINIQUE SAINT LUCIA ARUBA CURAÇAO SAINT VINCENT OG GRENADINENE BARBADOS BONAIRE GRENADA TRINIDAD OG TOBAGO BAHAMAS COLOMBIA PERU VENEZUELA CHILE BOLIVIA ARGENTINA GUYANA SURINAM FRANSK GUYANA B R A S I L PARAGUAY URUGUAY FALKLANDSØYENE SØR-GEORGIA