Kommunereforma - retningsval og forhandlingar for Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 2011/246 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Kommunereforma - retningsval og forhandlingar for kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling etter samråding i sonderingsutvalet: 1. kommunestyre vil starte forhandlingar med Rauma kommune med føremål å kome til semje om framlegg til ein intensjonsavtale for etablering av ein ny og større kommune. 2. kommunestyre vil starte forhandling med landkommunar på Sunnmøre under føresetnad av at administrasjonsstad for den nye kommunen vert. 3. Tidlegare oppnemnt sonderingsutval blir vidareført og omgjort til eit forhandlingsutval. Utvalet sitt mandat er å forhandle fram ein intensjonsavtale. Framlegg til intensjonsavtale skal skissere løysingar på politiske hovudutfordringar og på korleis ein ny kommune kan sjå ut. Intensjonsavtalen skal vere såpass tydeleg at han gir tilstrekkeleg grunnlag til å høyre innbyggarane i ei innbyggarundersøking eller evt ei folkeavrøysting. 4. Dersom forhandlingsutvalet har behov for avklaringar under forhandlingane, kan gruppeleiarar, formannskap og evt kommunestyre innkallast til eige drøftingsmøte. 5. Forhandlingar om ein intensjonsavtale skal ikkje utelate alternativet med som eigen kommune. 6. Intensjonsavtalane skal leggast fram til politisk behandling innan 15.april Det skal gjennomførast ei rådgjevande folkeavrøysting. I april 2016 skal forhandlingsutvalet halde folkemøte i bygdene i kommune. Det skal også arrangerast informasjonsmøte i regi av ungdomsrådet og forhandlingsutvalet.

2 SAKSUTGREIING: Saka gjeld: Den 18. juni 2014 vedtok Stortinget å gjennomføre ei kommunereform. Reforma skal bygge på lokale kommunestyrevedtak. Deretter skal Fylkesmannen kome med tilråding om framtidig kommunestruktur overfor departementet. Stortinget skal gjere endeleg vedtak våren 2017 med iverksetting frå neste kommunestyreperiode. Kvar kommune følgjer ein lokal plan for utgreiingar og plan for innbyggarhøyring og medverknad. Kommunane sine tidsfristar er fastsett gjennom samarbeid mellom kommunane, regionråda og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Tidsfristar: Ferdig utgreiing: 31.desember 2015 Retningsval: 31.januar 2016 Avslutning av forhandlingar: 20.mars 2016 Politisk behandling av intensjonsavtalar: 15.april 2016 Folkeavrøysting/innbyggarhøyring innan: 8.mai 2016 Frist for endeleg vedtak: 1. juli 2016 kommunestyre oppretta den 18.juni 2014 eit sonderingsutval som skulle førebu retningsval. Sonderingsutvalet har hatt følgjande medlemmar: Ordførar Geir Inge Lien, varaordførar Randi Bergundhaugen, Aud Marie Bergdal (AP) (opposisjonen), samt administrasjonssjef Tone Roaldsnes. Sonderingsutvalet har arbeidd utfrå kommunestyret sitt vedtak av 19.november 2015: 1. kommunestyre vil sondere, og seinare forhandle, med føremål å kome til semje om framlegg til ein intensjonsavtale for etablering av ein ny kommune om dette verkar formålstenleg for Kommune sine innbyggjarar. 2. Framlegg til intensjonsavtale skal skissere løysingar på politiske hovudutfordringar ved å etablere ein ny kommune. 3. Retningsval: a. Romsdal: saman med Midsund/Aukra. b. Romsdal: saman med Rauma c. Sunnmøre: saman med 1 eller fleire landkommunar. 4. Sonderingar og forhandlingar skal ikkje utelate alternativet med som eigen kommune. Sonderingsutvalet har gjennomført sonderingar slik kommunestyret bad om. Denne saka omhandlar retningsval og kommunestyret må ta stilling til følgjande: 1. Skal kommune gjennomføre forhandlingar med føremål å kome til semje om framlegg til ein intensjonsavtale for etablering av ein ny og større kommune? 2. Kva kommunar skal evt forhandle med? 3. Fastsette mandat for forhandlingsutvalet dersom kommunen skal forhandle. Administrasjonssjefen bygger saka på sonderingsutvalet sine vurderingar og tilrådingar til retningsval og forhandlingar.

3 Kommunereforma bakgrunn og målsettingar. Formannskapslovene av 1837 markerer starten på den norske kommuneinndelinga og det lokale sjølvstyret. I 1838 var det 392 kommunar i Noreg og i kommunar. Etter dette har talet på kommunar vorte redusert i fleire omgangar. I 1967 var talet redusert til 454. I 2014 var det 428 kommunar i Noreg. Omfanget og kompleksiteten av kommunale oppgåver har auka svært mykje under oppbygginga av velferdsstaten etter 2.verdskrig. Spesialisering og digitalisering har ytterlegare auka kompleksiteten siste tiår. Dette er noko av bakgrunnen for at regjeringa sitt ekspertutval i desember 2013 påpeika i sin første rapport at dagens oppgåveportefølje for kommunane inneber at kommunane burde ha ein minimumsstorleik på innbyggarar. Kommuneproposisjonen for 2015, som vart framlagt i mai 2014, inneheldt ein eigen meldingsdel om kommunereforma. Dette gjaldt både framdriftsplan og økonomiske verkemiddel. Generalistkommuneprinsippet skal framleis vere gjeldande: alle kommunar skal kunne løyse sine lovpålagte oppgåver sjølv. Kommunestrukturen skal legge til rette for ei heilskapleg og oversiktleg forvaltning. Stortinget slutta seg i juni 2014 til følgjande overordna mål for kommunereforma: 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrka lokaldemokrati Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Dei 4 ovanfornemnde måla er grunnlaget for alle utgreiingar i kommunane. Vil den nye kommunen nå måla i reforma? Den vidare saksutgreiinga vil forsøke å vurdere samanslåingsalternativa til i lys av kvart av måla for reforma. Alternativa som er vedtekne av kommunestyret er: - inngår i ein landkommune saman med Norddal, Stordal, Ørskog og Skodje - og Rauma dannar ein ny kommune. -, Aukra og Midsund dannar ein ny kommune.

4 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggarane «Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. Når ein skal drøfte om innbyggarane får gode og likeverdige tenester, og om kommunen har kapasitet til å gi desse tenestene, bør ein sjå på utviklinga i tenesteporteføljen til norske kommunar. Oppgåvemengda har auka vesentleg og manglande kapasitet i generalistkommunane har blitt kompensert gjennom interkommunale samarbeid. For at små kommunar skal makte oppgåvene er det oppretta interkommunale samarbeid.desse er organisert på ulike måtar: vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28,samarbeid med eige styre etter k.lova 27, interkommunale selskap (IKS) etter eige lovverk, og i noko grad aksjeselskap eller stiftingar. Samarbeida blir ofte lagt utanfor lokalpolitisk kontroll. Kommunestyret står i fare for berre å få sakene til behandling i budsjettsamanheng. Auken i interkommunale samarbeid har auka proporsjonalt med oppgåveauken. Regjeringa ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2015 fram Meld.St.14 ( ): Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Det blir det stadig overført fleire og tyngre oppgåver til kommunane. Lite har hittil blitt overført frå Fylkesmann eller dept. Til dømes blir stadig større oppgåver med krav til spesialisering gradvis overført innan helse og omsorgstenestene. Innan det somatiske feltet blir oppgåver overflytta frå spesialisthelseteneste til kommunal helse- og omsorgsteneste. Juridisk sett er dette nedfelt i lovverk og i omfattande samarbeidsavtale mellom helseføretak og kommunane. Bøtlegging av kommunar som ikkje tek imot det spesialisthelsetenesta definerer som utskrivingsklare pasientar viser i stor grad kven som sit med defineringsmakta. Det same vil venteleg skje innanfor rus og psykiatri og innan barnevernsområdet. Kva krav og utfordringar dette vil gi kommunane vil vise seg i åra framover. Det er klart at små kommunar vil vere sårbare. Dette dreier seg om sårbarheit som er tosidig: Vil små kommunar kunne tilby spesialisert behandling i så stor grad som innbyggarane har krav på? Vil små kommunar vere økonomisk robuste nok til å kunne ta svingingar i innbyggarane sine behov?

5 Vurdering av den nye kommunen i lys av kravet om likeverdige tenester: Fordelar Ulemper, evt avbøtande tiltak Landkommune Sunnmøre Norddal Stordal Ørskog Skodje Færre habilitetsutfordringar ved tildeling av tenester. Muligheit for styrka samla kompetanse. Mindre avhengig av interkommunalt samarbeid. Landkommune vil kunne sikre og vidareføre nokre av dei felles verdiane ein har i dag. Lange avstandar og mange noverande kommunar som skal samordne tenestene. Utfordring for at dei andre kommunane er vesentleg mindre. Avbøtande tiltak med funksjonsfordeling i 5 rådhus blir lite kostnadseffektivt. høyrer til i anna IKTsamarbeid. Stor kostnad/omstilling å bytte. Romsdal Rauma Færre habilitetsutfordringar ved tildeling av tenester. Muligheit for styrka samla kompetanse. Vil kunne ta tilbake fleire av oppgåvene som i dag er lagt interkommunale samarbeid, t.d. legevakt, rekneskap, skatteinnkreving. Kommunane er like store på tenestenivå og kan forholdsvis enkelt fordele funksjonar. Er i same IKT-samarbeid og deltek i mange av dei same samarbeida. Samkøyring av tenestene blir ikkje så kostnadskrevjande Lange avstandar mellom ytterkantane i den nye kommunen (Rekdal- Mittet) Kan avbøtast med servicekontor og ein del tenester i begge noverande rådhus. åleine Kommunen har forholdsvis god kapasitet og kompetanse i dag. Talet på interkommunale samarbeid er pr i dag lavare enn for mange andre kommunar. Har stor valfridom ved å ha både private og offentlege skular og barnehagar. Blir framleis avhengig av interkommunalt samarbeid på omfattande og spesialiserte tenester og slik sett avhengig av velvilje frå nabokommunar. Blir vanskeleg å handtere graden av auka spesialisering som større oppgåveportefølje gir. Til dels utfordringar med å rekruttere spesialister. Midsund Aukra Færre habilitetsutfordringar ved tildeling av tenester. Muligheit for styrka samla kompetanse. For lavt innbyggartal Blir framleis avhengig av interkommunalt samarbeid. Svært lange reiseavstander. P.t. avhengig av 3 ferger innan same kommune. Aktuelt om Møreaksen blir realisert.

6 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Figuren over viser pendlingsmønsteret i Møre og Romsdal. Pendlingsmønsteret viser i stor grad innbyggarane sin kvardagsregion. «Kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner» (Kommunal- og moderniserinsdepartementet, ). Det er ikkje lenger samsvar mellom dagens kommunegrenser og den kvardagsregionen som innbyggjarane er ein del av. Vi som innbyggarar har endra oss. Vi bur i éin kommune, men mykje av vårt kvardagsliv går på kryss og tvers av fleire kommunar: Vi kryssar kommunegrensene for å kome på arbeid, for å gå på vidaregåande skule, for å gjere oss nytte av offentlege og private tenester, for å drive kulturelle aktivitetar og friluftsliv, og for å pleie sosiale relasjonar. Dersom kommunegrensene i framtida samsvarar meir med bu og arbeidsmarknadsregionen vil dette også sikre at innbyggarar får høve til demokratisk påverknad i det området dei oppheld seg i kvardagen. Telemarksforskning har lagt desse indikatorane til grunn når ein skal vurdere soliditet i eit samanslåingsalternativ: Har kommunen meir enn innbyggarar? Har den nye kommunen tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Tilhøyrer dei gamle kommunane same bo- og arbeidsmarknadsregion? Pendling? Er der eit naturleg kommunesenter i den nye kommunen? Er det stor avstand til kommunesenter frå nokon del av den nye kommunen? Kor variert næringsstruktur har den nye kommunen?

7 Vurdering av den nye kommunen i lys av kravet om samordna samfunnsutvikling: Landkommune Sunnmøre Norddal Stordal Ørskog Skodje Romsdal Rauma åleine Midsund Aukra Fordelar Sjå samfunns- og arealplanlegging i regionalt perspektiv. kan bli eit sterkt sentrum i ein ny landkommune. Landkommunen blir attraktiv beliggande mellom to byar. Dette gjeld m.a. busetting og næringsetablering. Landkommunen gir gode muligheiter til pendling. Den nye kommunen blir eit sterkt knutepunkt for samferdsel i heile regionen. Mulig med auka pendling pga Tresfjordbrua. Sterk Romsdalskommune på sørsida av Romsdalsfjorden. Utvikling av sterke sentra i begge gamle kommunar. Auka kapasitet til næringsutvikling og samfunnsplanlegging. Variert næringsliv. Auka satsing på turisme i ny samla kommune. Bra tilgang på areal og sentralt beliggande midt i fylket. Bra plankapasitet på arealplanlegging. Ordførar og politisk miljø har nær kontakt med næringsliv. Kompakt sentrum. Godt samarbeid næringslivet. Red arb.gj avg for næringslivet. Rikt og variert kulturliv. Moderne landbruk. Godt marint og maritimt framtidsretta næringsliv. God tilrettelegging for friluftsliv. Framtidsalternativ: Den nye kommunen blir eit sterkt knutepunkt for samferdsel ved realisering av Møreaksen. Ulemper og landkommunane på Nordre Sunnmøre høyrer til ulike kvardagsregionar. Pendling hovudsakleg mot Ålesund for Ørskog og Skodje. Svært lite pendling mellom og dei andre kommunane. Konkurrerande senter, ikkje noko naturleg sentrum. Fare for negativ konkurranse mellom dei gamle kommunane. Dei fleste gamle kommunane har mest pendling mot byane, byen ikkje med den nye kommunen. og landkommunane er i ulike arbeidsgjevarsoner. Lite pendling mellom kommunane i dag. For å oppnå vekst og god samfunnsutvikling må både Åndalsnes og Helland i satsast på vidare. Fare for negativ konkurranse mellom tettstadene. Fare for negativ konkurranse mellom dei gamle kommunane. og Rauma er i lik arbeidsgjevarsone. Folketal i underkant av Lavare folketalsvekst enn landsgj.snitt. Regjeringa sitt ekspertutval tilrår for å ha tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet. Sårbare fagmiljø basert på enkelttilsette. Liten kapasitet på samfunnsplanlegging og nyskaping. Lite variert næringsliv (hjørnesteinsbedrifter) Lave fødselstal Lav kapasitet på klimafokus (miljø og forureining Lite pendling mellom kommunane i dag. Lange avstandar. 3 ferger. Aktuelt om Møreaksen vert realisert.

8 3. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar «Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). Telemarksforskning har lagt desse indikatorane til grunn når ein skal vurdere soliditet i eit samanslåingsalternativ I kor stor grad vil reforma gi økonomiske virkemiddel Kva netto driftsresultat har dei gamle kommunane? Vil samanslåinga gi auke i frie inntekter første 15 år? Vil samanslåinga gi auka frie inntekter etter 20 år? Vil den nye kommunen kunne ta ut effektiviseringsgevinstar i administrasjonen? Vil den nye kommunen kunne effektivisere tenestene? Endring i konsesjonskraftsinntekter Vil den nye kommunen gi endra i demografikostnader? KMD vil dekke eingongskostnader etter standardisert modell: 2 kommunar under innbyggarar: 20 mill (Rauma-) 5 kommunar under innbyggarar: 50 mill (landkommune) Reformstøtte: 2 kommunar under innbyggarar: 5 mill (Rauma-) 5 kommunar under innbyggarar: 20 mill (landkommune) Inndelingstilskudd: Dagens inntektstilskudd blir vidareført i 15 Regjeringen har lagt fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene. I høyringsnotatet heiter det: Gjennom basiskriteriet i kostnadsnøkkelen får kommunene i dag full kompensasjon for smådriftsulemper på grunn av kommunestørrelse. Det foreslås her en modell for å differensiere denne kompensasjonen, slik at ikke alle kommuner lenger vil motta full kompensasjon for denne typen kostnader på kommunenivå. Det foreslås at det fortsatt skal gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og der kun ufrivillige smådriftsulemper kompenseres fullt ut. I høringsnotatet presenteres innretningen på en slik modell. Denne endringen vil gjøre inntektssystemet mer nøytralt i forhold til kommunesammenslutninger. De regionalpolitiske tilskuddene er også vurdert, og departementet foreslår her en endring i innretningen på disse tilskuddene framover. Det legges opp til å forenkle tilskuddsstrukturen ved å slå sammen noen av dagens tilskudd, at de regionalpolitiske tilskuddene i større grad knyttes opp til graden av distriktsutfordringer, og at tilskuddene i større grad gis per innbygger i stedet for per kommune. Kommunane må ta stilling til kommunesamanslåing før ein kjenner konsekvensane av det nye inntektssystemet.

9 Vurdering av den nye kommunen i lys av kravet om berekraftige og økonomisk robuste kommunar: Landkommune Sunnmøre Norddal Stordal Ørskog Skodje Romsdal Rauma åleine Midsund Aukra Fordelar Dei mindre kommunane er sårbare for endringar i inntektssystem og vil sikre noverande inntekter i 15 år etter samanslåing. Høg reformstøtte Kan effektivisere administrasjonsutgifter. Kommunane er like store Kan effektivisere administrasjonsutgifter Har same arbeidsgjevaravgiftssone Har eigedomsskatt Framleis herre i eige hus Stor bygningsmasse Har rasjonalisert dei siste åra Redusert arbeidsgjevaravgift Med dagens økonomi i Aukra vil dette vere eit godt alternativ, men folketalet er for lavt. Kan effektivisere Ulemper Ulik arbeidsgjevaravgiftssone. Ulike på eigedomsskatt. Ulike interkommunalt IKT-system som det vil koste millionar å flytte. Vil framleis måtte delta i interkommunale samarbeid. Høge pensjonsforpliktingar Alle 5 kommunar har krevjande driftsøkonomi Ikkje svært høg utteljing på reformstøtte Begge kommunane manglar driftsfond og har krevjande økonomiske utfordringar. Går glipp av overføringar i reforma. Stor usikkerheilt vedk verknadene av nytt inntektsssyetem. Vil tape på innføring av avstandskriterium. Store pensjonsforpliktingar grunna HVPU-reforma. Ingen driftsfond. Dette gjer kommunen sårbar ved uforutsette hendingar. Vil har store krav til ytterlegare strukturendringar. Har vanskar med å redusere adm.kostnader ytterlegare. Vanskeleg å harmonisere tenestenivå i så ulike økonomiar. Aukra kan miste sin eigedomsskatt. Vil gjere økonomien svært krevjande utfrå den investeringsviljen Aukra har. adm.utgifter Det er krevjande å samanlikne landkommunane både når det gjeld økonomisk berekraft og tenesteyting. Dette skuldast m.a. i at kommunane tilhøyrer ulike KOSTRA-grupper. Ørskog og Skodje tilhøyrer kommunegruppe 2, Stordal gruppe 5, Norddal gruppe 6, medan er i gruppe 11. Dei økonomiske utfordringane for landkommunealternativet kan synleggjerast i følgjande opplysningar om pensjonsutgiftene pr innbyggar: Landet u/oslo Møre og Romsdal Skodje Ørskog Stordal Norddal For Norddal og Stordal skuldast dei høge utgiftene demografiske endringar. For og Ørskog skuldast det overtaking av av stillingar ved fylkeskommunal institusjon etter HVPU-reforma. Ved nedbygging vert pensjonsutgiftene verande lenge etter at siste brukar har falle bort.

10 4. Styrka lokaldemokrati «Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). Telemarksforskning har lagt desse indikatorane til grunn når ein skal vurdere soliditet lokaldemokratiet. Vil samanslåing kunne medføre auka valgdeltaking? Størrelse på kommunestyret Politisk representasjon fleire parti å velge mellom ved val? Vil den nye kommunen kunne gi auka innbyggermedverknad? Vil den nye kommunen gi auka kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom? Vil behovet for interkommunalt samarbeid minke? Lokal identitet Vil den nye kommunen kunne ta på seg fleire oppgåver? Vil den nye kommunen medfører behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet? Telemarksforskning skriv dette om problemstillingar som må ligge til grunn for vurderingar av lokaldemokratiet: Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer står man overfor? Hvilke kanaler for innbyggermedvirkning benyttes i dag? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hva er de største politiske utfordringene i den enkelte kommune og regionen som helhet? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft, og i hvilken grad kan en kommunesammenslåing føre til at kommunene står sterkere i forhold til fylkeskommunale og statlige myndigheter? Hvordan er de politiske forholdene på tvers av kommunegrensene, og hvilke konsekvenser kan en sammenslåing ha for de ulike politiske partienes sitt arbeid med utforming av framtidig politikk? På hvilken måte kan en kommunesammenslåing bidra til å styrke eller svekke lokaldemokratiet, og hva er de viktigste faktorene som eventuelt vil være utslagsgivende? Dersom den lokalpolitiske representasjonen blir svekket som følge av en eventuell kommunesammenslåing, hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? Et alternativ til kommunesammenslåing kan være økt interkommunalt samarbeid. Hvilke konsekvenser kan økt interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet?

11 Vurdering av den nye kommunen i lys av kravet om styrka lokaldemokrati: Landkommune Sunnmøre Norddal Stordal Ørskog Skodje Romsdal Rauma åleine Midsund Aukra Fordelar Kan bli ein politisk maktfaktor regionalt på Sunnmøre. Større distanse gir mindre grunnlag for habilitetskonflikter. Ein større organisasjon gir auka attraktivitet. Kan få fleire heiltidspolitikarar som i større grad kan medverke til overordna styring av kommunen. Kommunen kan vinne auka politisk makt i regionen. Kan i større grad gi muligheit til å arbeide systematisk med innbyggarmedverknad MELLOM vala. Skape lokal identitet knytta til regionen og ikkje til «gamlekommunen». Kan få fleire heiltidspolitikarar som i større grad kan medverke til overordna styring av kommunen. Nærleik mellom styrande og dei som blir styrt. Godt politisk klima på tvers av partia. God geografisk representasjon i k.styret. Godt klima mellom administrasjon og politiske organ. Ingen bygdelister. 8 parti representert ved siste kommuneval. Mange av partia har ordførarkandidat. Kan bli ein politisk maktfaktor regionalt. Større distanse, færre habilitetsutfordringar. Kan få fleire heiltidspolitikarar Ulemper Større kommune KAN bidra til å skape større avstand mellom dei styrande og dei som blir styrte. Må finne kompenserande løysingar: T.d nærdemokratiske modellar. Dei «gamle» kommunane kan bli meir opptekne av sine «gamle» territorium for utvikling enn av den nye kommunen sine samla interesser. Kan få nye typer «bygdelister» Fare for at færre blir med i lokalpolitisk arbeid. Vil kunne svekke lokaldemokratiet. Kan i auka grad få aksjonistar i enkeltsaker. Større kommune KAN bidra til å skape større avstand mellom dei styrande og dei som blir styrte. Må finne kompenserande løysingar: T.d nærdemokratiske modellar. Dei «gamle» kommunane kan bli meir opptekne av sine «gamle» territorium for utvikling enn av den nye kommunen sine samla interesser. Kan få nye typer «bygdelister» Fare for at færre blir med i lokalpolitisk arbeid. Vil kunne svekke lokaldemokratiet. Kan i auka grad få aksjonistar i enkeltsaker. Forholdsvis lav valdeltaking. For liten administrativ og politisk kapasitet (tid) til breie medverknadsprosessar i store saker som t.d samfunnsplan, struktursaker, budsjett og økonomiplan-arbeid. Liten politisk handlefridom grunna vanskeleg økonomi. Nærleiken mellom dei som styrer og dei som blir styrt kan bli FOR nær. Ingen innbyggarinitiativ siste 10 år (k.lova 39a) Dei «gamle» kommunane kan bli meir opptekne av sine «gamle» territorium for utvikling enn av den nye kommunen sine samla interesser. Kan få nye typer «bygdelister» Store avstander, 3 ferger, framtidsalternativ ved bygging av Møreaksen.

12 5. Sonderingsutvalet sine samla vurderingar kommune si geografiske plassering og innbyggarane sin kvardagsregion viser at er ein Romsdalskommune. Likevel er dette mønsteret ikkje eintydig. Mange pendlar også til Ålesund og reknar Ålesund som byen vår. I innbyggarundersøkinga som er gjennomført av Sunnmøre regionråd i oktober 2015 oppgir litt over halvparten av innbyggarane våre at dei er imot ei kommunesamanslåing. Dette var ei haldningsundersøking og bygger på den kunnskapen innbyggarane hadde på det tidspunktet. Når dei så skulle ta stilling til samanslåingsalternativ, oppga 40 % at dei ønskte ei samanslåing med Ørskog medan 44 % ønskte Rauma. Dei andre kommunane i landkommunealternativet fekk lav oppslutnad. Det var gjensidig. Når sonderingsutvalet skal gjere ei vurdering, så er Rauma-alternativet det beste pr i dag. Tresfjordbrua skaper nye muligheiter for eit framtidig sterkare samkvem mellom bygdene i dei to kommunane. Dei nye planlagte samferdselsløysingane vil styrke aust/vest-forbindelsane og gjere Rauma- til eit samferdselsknutepunkt og styrker muligheitene for god samfunnsog næringsutvikling i heile området. Rauma og er også jamnlike i storleik når det gjeld tenesteyting. Kommunane er enkle å samanlikne, og det vil vere ein enklare og mindre konfliktfylt jobb å fordele funksjonar. Landkommunealternativet ville vere eit godt alternativ om desse kommunane tilhøyrde same arbeidsmarknadsregion og same kvardagsregion. Pendlinga mot Ålesund frå Ørskog og Skodje er ca 30 % for begge kommunane. Det blir feil veg å reise til det største senteret i den nye kommunen. Sonderingsutvalet meiner at det er svært vanskeleg å akseptere at, som den absolutt største kommunen, ikkje skal ha administrasjonssenteret. Utvalet kan også sjå at dette vil vere ugunstig for ytterkantane av landkommunen. Sonderingsutvalet ser at det kan vere uheldig å sette ultimate krav i forkant av forhandlingar. Sonderingsutvalet vel likevel å rå kommunestyret til å legge ein føresetnad om at Helland i skal vere dministrasjonsstad i ein framtidig landkommune. Det er også vanskeleg å vurdere korleis tenesteytinga kan effektiviserast i landkommunealternativet. Alternativet synast likevel å kunne tilfredstille kravet til samla auka kompetanse. Sonderingsutvalet vil også påpeike at landkommunane tilhøyrer ulike IKT-samarbeid. tilhøyrer ROR IKT og har felles grunnmur og felles programvare mot 5 Romsdalskommunar. Det vil koste store summar å flytte over til e-kommune Sunnmøre. Intensjonsavtale - høyring av innbyggarane Følgjande tema må avklarast i ein intensjonsavtale: Kva vil vi oppnå med samanslåing (hovudmål og delmål)? Kvar skal administrasjonsstaden vere? Kva skal namnet på den nye kommunen vere? Korleis skal dei kommunale tenestene blir betre? Korleis lokalisere ulike kommunale funksjonar og tenester? Korleis handtere dei tilsette i endringsprosessen? Korleis skape eit styrka lokaldemokrati? Det har ikkje vore avklart korleis kommunestyre ønskjer å høyre innbyggarane. I siste kommunestyremøte var det fleirtal for ei rådgjevande folkeavrøysting, men det låg også i vedtaket at ei utvida høyring var aktuell.

13 Inndelingslova 10 seier at innbyggjarane bør høyrast før kommunestyret gjer vedtak om ei samanslåing. Slike høyringar kan skje ved rådgjevande folkeavrøysting, opinionsundersøkingar, møte eller liknande. Departementet ber den einskilde kommune om å vurdere kva som er den best eigna høyringsmetode i samband med kommunesamanslåingar. Ulike høyringsmetodar kan ha ulik effekt på avgjerdsprosessen. Fylkesmannen i Møre- og Romsdal rår kommunane til å gjennomføre innbyggjarundersøking og ikkje folkeavrøysting. Administrasjonen treng tid til å førebu ei folkeavrøysting, så det er naudsynt å klarlegge dette snarast. Meir informasjon om reforma kan hentast frå mange nettstader: - regjeringa sin offisielle nettstad for reforma - nettstad der ein sjølv kan skape ei ny kommune alle vedtak og utgreiingar som er gjort i kommunen Oversikt over ROR sine utgreiingar Oversikt over Sunnmøre regionråd sitt arbeid med reforma Særutskrift til: Sunnmøre regionråd Romsdal regionråd KS Møre og Romsdal