Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Transkript

1 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Versjon

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Driftskontrakt 0602 Ringerike BruCon AS v/ Nina Hermansen Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Buskerud fylkeskommune v/ Samferdselsavdelingen Hans Jan Håkonsen Knut Erik Skogen Odd Grette Jens G. Andersen Jostein Myhre Firma/kontor/seksjon mv BFK SVV-B SVV-B SVV-B SVV-Region Sør SVV-Region Sør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Endring av Byggeleder Unni-Kr. S. Albertsen SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 2 av 30

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Sør Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Sør Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter HMS-avvik SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 3 av 30

4 8. Dokumentasjon Begreper/definisjoner Vedlegg SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 4 av 30

5 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): <50 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): >1000 I henhold til Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) skal Statens vegvesen som byggherre utarbeide en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA- plan) for alle prosjekter og kontrakter. Hensikten med SHA- planen er å synliggjøre risiko og HMS- krav i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag slik at disse temaene blir fulgt opp på en systematisk og dokumentert måte under gjennomføringen av kontrakten. For å sikre dette må SHA- planen hele tiden være et levende dokument som oppdateres etter hvert som ny informasjon kommer til. Arbeidet følger to hovedprosesser: Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget og i gjennomføringsfasen av kontrakten jf. Figur 1 og 2. Prosjektleder EKSTERNE KRAV: Lover og forskrifter INTERNE KRAV: HMS policy og mål HB 066, 151, 214, 213. INNGANG SHAforhold fra tidligere planfaser Utpeke HMS koordinator Avklare ev. nye lovkrav Utføre risikovurdering: Lage kontraktspesifikk SHA-plan og tilhørende krav i konkurranse grunnlag SHA plan vedlegges konk grunnlag NY PROSESS: Oppfølging av SHA i kontrakt VERKTØYKASSE: 1 Veileder for utarbeidelse av SHA-plan 2 RISKEN - Metode for risikovurdering 3 Analyserapporter fra SYNERGI (må lages ) HMS koordinator Prosjektgruppe Fig 1 Beskrivelse av prosess for å lage SHA- plan når konkurransegrunnlag utarbeides. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 5 av 30

6 Prosjektleder EKSTERNE KRAV: Lover og forskrifter INTERNE KRAV: HMS policy og mål HB 066, 151, 214, 213. INNGANG Krav i kontrakt og SHA plan Oppstartsmøte inkl. HMSgjennomgang Løpende gjennomføring av kontrakt HMS på byggemøter (1) Deltakelse på vernerunder, beredskapsøvinger, daglig tilsyn Behandling av avvik / RUH (3) Oppdatering av SHA plan og dokumentasjon (2) NY PROSESS: Nøkkeltall og erfaringer inn i sluttrapport VERKTØYKASSE: 1 Sjekkliste for oppfølging av SHA-plan 2 Oversikt over dokumentasjons krav i konktrakt 3 Prosedyre for oppfølging av avvik og RUH HMS koordinator Fig 2 Oppfølging av HMS og SHA- plan i en kontrakt. ENTREPRENØR(ER) Andre prosjektmål: Prosjektet skal planlegges slik at det ikke medfører personskader i driftssituasjon. Prosjektet skal gjennomføres uten hendelser som medfører tap/ skader på mennesker, miljø, materielle verdier og produksjon. Riggplass og anleggsplasser skal framstå som ryddige og oversiktlige. Støv og støy skal holdes innenfor akseptable verdier i samsvar med T SHA vil være fast tema på alle bygge møtene. Det skal ikke forekomme pålegg fra tilsynsmyndigheter (Arbeidstilsynet, politi etc) SHA har et høyt fokus i prosjekteringsfase og er tema i hvert prosjekteringsmøte og i månedsrapport. For prosjekterende er SHA- planen en premissgiver som påvirker prosjektering og ikke et resultat ut fra den valgte løsningen («byggherre løsninger»). SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 6 av 30

7 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Driftskontrakt for drift og vedlikehold Entrepriseform: Hovedentreprise Kort informasjon om kontrakten: Driftskontrakt 0602 Ringerike for perioden Ny kontrakt skal avløse gjeldende driftskontrakt fra og med 1. september 2013 og gjelde i 5 år. Kontraktsområdet omfatter drift og vedlikehold av riksveger, fylkesveger og gang- og sykkelveg med tilhørende sidearealer, utstyr og installasjoner i Modum-, Krødsherad-, Sigdal, Ringerike-, Hole kommuner, og deler av Lier, Øvre Eiker og Jevnaker kommuner. Veglengden er totalt 728,9 km, totalt fordelt på: 191,3 km riksveg 33,6 km gang og sykkelveg langs riksveg 478,7 km fylkesveg (av disse ligger 2,7 km fylkesveg i Jevnaker kommune) 22,6 km gang og sykkelveg langs fylkesveg 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Sør Prosjekteier: Jens G. Andersen, SVV Region Sør Prosjektleder: Odd Grette, SVV Buskerud HMS-koordinator: Odd Grette Byggeleder: Audun Randen Haugerud SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 7 av 30

8 2.2.2 Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Fylke: Buskerud Fylke: (inkl henvisning til avtale med fylkeskommunen) Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Sør Prosjekteier: Buskerud fylkeskommune v/ Samferdselavdelingen Prosjektleder: Odd Grette, SVV Buskerud HMS-koordinator: Audun Randen Haugerud Byggeleder: Audun Randen Haugerud I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 8 av 30

9 Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 9 av 30

10 2.5 Organisasjonskart Alternativ 1 Entrepriseform: BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Jens G. Andersen Prosjektleder Odd Grette HMS-koordinator Audun Randen Haugerud XXXXX <NAVN> Byggeleder Audun Randen Haugerud XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 10 av 30

11 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 11 av 30

12 4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for Driftskontrakt 0602 Ringerike. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Workshop RISKEN: Navn: Odd Grette Kjetil Andre Bø Unni-Kristin Storjord Albertsen Bjørn Ivar Kleiven Ole Martin Raaen Nina Hermansen Firma/kontor/seksjon mv Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Region sør BruCon AS En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 12 av 30

13 Definisjon/beskrivelse av prosjekt Fareidentifikasjon Vurdering av konsekvens Vurdering av sannsynlighet Risikosammenstilling Sammenligning av risiko med akseptkriterier Risikoreduserende tiltak Dokumentasjon Figur 3 Metode for utarbeidelse av risikovurdering i henhold til NS 5815:2006 Risikovurderingene for driftskontrakt 0602 Ringerike er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko-vurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 13 av 30

14 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. Det skal utføres SJA for alle risikoer som er vurdert rød og gul. Risikoer som er vurdert med grønn må vurderes om SJA er nødvendig. Risikoreduserende tiltak ut fra Lover og Forskrifter (personlig Verneutstyr, SHA rutiner f.e. på sprengning ) er ikke nevnt spesielt i risikovurderingen men anses som selvfølge for entreprenørens virksomhet. Byggherre Entreprenør Overordnet risiko SHA-Planen Detaljert risiko (SJA) Byggemøtereferatet Figur 4 Samspill mellom byggherre og entreprenør SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 14 av 30

15 3 DOKUMENTASJON OG TILTAK: PROSJEKT: 0602 Ringerike STED: DATO: PROSJEKTBESKRIVELSE: FORMÅL: Driftskontrakt PROSJEKTINFO IFT HMS: UTARBEIDET AV : Statens Vegvesen GRUNNLAGSDATA: PRIORITETSLISTE ÅRSAK/FORUTSETNINGER R=KxS RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANSVAR FRIST OK / dato? H1 Arbeidsvarsling Påkjørsel/utforkjøring 300 Godkjent arbeidsvarslingsplan, SJA, krever tiltak E1 Manuell dirigering Påkjørsel/utforkjøring 300 Godkjent arbeidsvarslingsplan, godkjent kurs i Manuell Trafikkdirigering, bruke N2 Flomarbeide Ras 150 Vise aktsomhet, SJA, krever tiltak C1 Vinterdrift-/vedlikehold Påkjørsel/utforkjøring 150 Godkjent arbeidsvarslingsplan, bruke godkjent arbeidstøy verneklasse 3, SJA B1 Sommerdrift-/vedlikehold Påkjørsel/utforkjøring 150 Godkjent arbeidsvarslingsplan, bruke godkjent arbeidstøy verneklasse 3, SJA A1 Arbeid på og langs veg Påkjørsel/utforkjøring 150 Godkjent arbeidsvarslingsplan, bruke godkjent arbeidstøy verneklasse 3, SJA C3 Vinterdrift-/vedlikehold Klem/ kuttskader/ skade 100 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak B3 Sommerdrift-/vedlikehold Klem/ kuttskader/ skade 100 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak A3 Arbeid på og langs veg Klem/ kuttskader/ skade 100 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, gjennomføre SJA, krever tiltak O7 Arbeid nær maskiner og utstyr Utstyrssvikt/ 75 Varsomhet, godt vedlikehold av utstyr, SJA, krever tiltak O1 Arbeid nær maskiner og utstyr 75 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak N10 Flomarbeide Drukning 75 SJA, krever tiltak N1 Flomarbeide Påkjørsel/utforkjøring 75 SJA, krever tiltak L9 Generelle grøftearbeider Etseskader/ Forgiftning/ 75 SJA, riktig vernetøy, stoffkartotek, krever tiltak L7 Generelle grøftearbeider Utstyrssvikt/ Uønsket 75 Varsomhet, godt vedlikehold av utstyr, SJA, krever tiltak L2 Generelle grøftearbeider Ras 75 SJA, krever tiltak L1 Generelle grøftearbeider Påkjørsel/utforkjøring 75 Godkjent arbeidsvarslingsplan, SJA, krever tiltak K7 Sprenging Utstyrssvikt/ Uønsket detonasjon 75 SJA, krever tiltak J7 Arbeid i høyden Utstyrssvikt/ Uønsket detonasjon 75 SJA, krever tiltak, godt vedlikehold av utstyr, bruke godkjent utstyr D1 Tunnellvedlikehold Påkjørsel/utforkjøring 75 Godkjent arbeidsvarslingsplan, SJA, krever tiltak B10 Sommerdrift-/vedlikehold Drukning 75 SJA, krever tiltak B7 Sommerdrift-/vedlikehold Utstyrssvikt/ Uønsket 75 SJA, krever tiltak, godt vedlikehold av utstyr, bruke godkjent utstyr O3 Arbeid nær maskiner og utstyr Klem/ kuttskader/ 50 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak G1 Kolonnekjøring på fjelloverganger 50 Varsomhet, tilpass fart, hold avstand J5 Arbeid i høyden Fallskader 25 SJA, krever tiltak, godt vedlikehold av utstyr, bruke godkjent utstyr F7 Arbeid på riggområde Utstyrssvikt/ Uønsket 25 SJA, krever tiltak, godt vedlikehold av utstyr, bruke godkjent utstyr F3 Arbeid på riggområde Klem/ kuttskader/ skade 25 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak D3 Tunnellvedlikehold Klem/ kuttskader/ skade pga 25 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak C7 Vinterdrift-/vedlikehold Utstyrssvikt/ Uønsket 25 SJA, krever tiltak, godt vedlikehold av utstyr, bruke godkjent utstyr O8 Arbeid nær maskiner og utstyr Sprut av stein og 20 SJA, krever tiltak, godt vedlikehold av utstyr, bruke verneutstyr L3 Generelle grøftearbeider Klem/ kuttskader/ skade 20 Varsomhet, inneha nødvendige påkrevde kurs, SJA, krever tiltak B4 Sommerdrift-/vedlikehold Strøm- og kabelskader 20 SJA, kabelpåvisning, håndgraving A4 Arbeid på og langs veg Strøm- og kabelskader 20 SJA, kabelpåvisning A5 Arbeid på og langs veg Fallskader 15 Utvise aktsomhet M7 Varme arbeider Utstyrssvikt/ Uønsket detonasjon 10 Ha påkrevd kurs i varme arbeider, bruk av vernetøy, rutine for M6 Varme arbeider Brannskader 10 Ha påkrevd kurs i varme arbeider, bruk av vernetøy, vis aktsomhet L8 Generelle grøftearbeider Sprut av stein og 10 SJA, krever tiltak L5 Generelle grøftearbeider Fallskader 10 SJA, krever tiltak, sikring av grøft L4 Generelle grøftearbeider Strøm- og kabelskader 10 SJA, krever tiltak, kabelpåvisning og håndgraving K8 Sprenging Sprut av stein og isklumper 10 SJA, krever tiltak J1 Arbeid i høyden Påkjørsel/utforkjøring 10 Varslingsplan,SJA, krever tiltak I4 Arbeide nær høyspentlinje Strøm- og kabelskader 10 SJA, krever tiltak, varsle og følge netteiers rutiner F9 Arbeid på riggområde Etseskader/ Forgiftning/ 10 Riktig vernetøy, stoffkartotek, krever tiltak C8 Vinterdrift-/vedlikehold Sprut av stein og isklumper 10 Utvise aktsomhet B2 Sommerdrift-/vedlikehold Ras 10 Utvise aktsomhet N5 Flomarbeide Fallskader 5 Utvise aktsomhet K2 Sprenging Ras 5 SJA, krever tiltak F5 Arbeid på riggområde Fallskader 5 Utvise aktsomhet F1 Arbeid på riggområde Påkjørsel/utforkjøring 5 Utvise aktsomhet D5 Tunnellvedlikehold Fallskader 5 Bruk av godkjent personløfter D2 Tunnellvedlikehold Ras 5 Bruk av godkjent vernetøy, utvise aktsomhet C9 Vinterdrift-/vedlikehold Etseskader/ Forgiftning/ 5 Riktig vernetøy, stoffkartotek C6 Vinterdrift-/vedlikehold Brannskader 5 Riktig vernetøy, utvise aktsomhet C2 Vinterdrift-/vedlikehold Ras 5 Utvise aktsomhet B9 Sommerdrift-/vedlikehold Etseskader/ Forgiftning/ 5 Riktig vernetøy, stoffkartotek B8 Sommerdrift-/vedlikehold Sprut av stein og 3 Utvise aktsomhet K5 Sprenging Fallskader 1 Utvise aktsomhet K4 Sprenging Strøm- og kabelskader 1 SJA, krever tiltak, kabelpåvisning B6 Sommerdrift-/vedlikehold Brannskader 1 Riktig vernetøy, utvise aktsomhet. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 15 av 30

16 5. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten 5.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: - Klart for oppstart arbeider Ferdigstillelse alle arbeider Entreprenørens fremdriftsplan Skal utarbeides/framleggesumiddelbart etter kontrakts inngåelse. 5.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) Settes inn når entreprenør er valgt SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 16 av 30

17 6. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet 6.1 Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider Det er overlatt til entreprenøren å finne egnet riggplass. 6.2 Arbeidstidsordninger Alt arbeid skal skje i henhold til kontraktens bestemmelser. 6.3 Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Skal utarbeides i samarbeid med entreprenøren Beredskapsøvelser Det skal avholdes minst en beredskapsøvelse i løpet av første halvdel av kontraktsperioden. Rutine for beredskapsøvelse bør gås igjennom på et byggemøte tidlig i kontraktsperioden slik at byggherren kan forvisse seg om at beredskapsopplegget er tilfredsstillende. Nødvendig omfang skal bygge på kontraktens risikovurdering Debrifing I tilfelle det forekommer hendelser som medfører tap av menneskeliv skal det gjennomføres debrifing av berørt personell Varslingsplan Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 17 av 30

18 VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet riksveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Entreprenør 2 Arbeidstilsynet: Tlf : e.arb.tid <tlf> Entreprenørens representant: <navn tlf> 4 Direktoratet for Sikkerhet og beredskap: (v/spregningsulykker) Tlf: Fylkesmannens miljøvernavdeling: <tlf> Byggherre Arvid Løver (HMS-rådgiver) Audun Randen Haugerud tlf (Byggeleder) alternativt Rune Myren Tlf Odd Grette (Prosjektleder) Egen organisasjon: <navn tlf> < > (Vegtrafikksentralen VTS Sør ) Lars Erik Hauer Tlf : Dir. veg og transp.avd. Vd Jens. G Andersen (Prosjekteier) Eirik Øvstedal Tlf: Avd.dir byggherre - Vd <Kjell Inge Davik> (Regionvegsjef) Terje Moe Gustavsen Tlf: Vegdirektør Heltrukket rød linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Heltrukket blå linje: Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Grovstiplet blå linje: Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 18 av 30

19 VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Entreprenør 2 Arbeidstilsynet Tlf : e.arb.tid: <tlf> Entreprenørens representant: <navn tlf> 4 Direktoratet for Sikkerhet og beredskap (v/spregningsulykker) Tlf: Fylkesmannens miljøvernavdeling <tlf> Byggherre Arvid Løver (HMS-rådgiver) Audun Randen Haugerud tlf (Byggeleder) alternativt Rune Myren Tlf Egen organisasjon <navn tlf> < > (Vegtrafikksentralen -VTS) 5 Odd Grette (Prosjektleder) Lars Erik Hauer Tlf : Dir. veg og transp.avd. Vd Gro Ryghseter Solberg Buskerud Fylkeskommune Jens. G Andersen (Prosjekteier) Eirik Øvstedal Tlf: Avd.dir byggherre - Vd <navn tlf> Buskerud Fylkeskommune) <Kjell Inge Davik> (Regionvegsjef) Terje Moe Gustavsen Tlf: Vegdirektør Heltrukket rød linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Heltrukket blå linje: Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Grovstiplet blå linje: Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 19 av 30

20 7. Avviksbehandling 7.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 20 av 30

21 7.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 21 av 30

22 8. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet. Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren (kopi eller innsyn): HMS-erklæring ved underentrepriser > Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid Sprengningsplan Dokumentasjon på gjennomgått SJA Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått Oppdatert forhåndsmelding Oversiktslister Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling Referat fra vernerunder Avfallsplan Deklarasjon for farlig avfall Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavtaler Sertifikater og kontrollbøker Journal over spesielle hendelser Meldinger om avvik fra SHA-plan For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted: O:\2\Buskerud\25520 Vegseksjon Buskerud\Drift&Vedlikehold\Funksjonskontrakter\0602 Kontrakt Ringerike \Kontraktsgrunnlag\Kap D2 - H SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 22 av 30

23 9. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten Brann/eksplosjon/el-skade: Uønsket hendelse som er forårsaket av brann, eksplosjon eller elektrisk strøm, hvor hendelsen har medført personskade, materiellskade eller miljøskade F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 23 av 30

24 SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 24 av 30

25 10. Vedlegg - Vedlegg 1.1 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i prosjekteringsfasen - Vedlegg 1.2 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i utførelsesfasen - Vedlegg 2 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen - Vedlegg 3 Lover, forskrifter og håndbøker SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 25 av 30

26 Vedlegg 1.1 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i prosjekteringsfasen 1. Formål Formålet med stillingsbeskrivelsen er å gi en systematisk oversikt over ansvar og oppgaver for HMS-koordinator i prosjekteringsfasen, jf. Byggherreforskriften. 2. Omfang Gjelder oppgaver og ansvar for HMS-koordinator i prosjekteringsfasen. 3. Målgruppe HMS-koordinator i prosjekteringsfasen. 4. Ansvar Endring/oppdatering: 1) Prosedyren revideres ved behov. 2) Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet er ansvarlig for endring og oppdatering av prosedyren. 5. Referanser Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) fastsatt 3. august 2009 med virkning fra 1. januar Beskrivelse Ansvar og oppgaver: HMS-koordinator i prosjekteringsfasen Koordinere prosjekteringen slik at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt Sørge for at sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøforhold som er omtalt i kvalitetsplanen fra tidligere planfaser, blir systematisk innarbeidet i planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen) Utarbeide SHA-planen med utgangspunkt i mal for SHA-plan med veileder Sørge for at SHA-planen er oppdatert til enhver tid Sørge for at SHA-planen blir forelagt nærmeste leder for godkjenning SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 26 av 30

27 Vedlegg 1.2 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i utførelsesfasen 1. Formål Formålet med prosedyren er å gi en systematisk oversikt over ansvar og oppgaver for HMSkoordinator i utførelsesfasen. 2. Omfang Gjelder oppgaver og ansvar for HMS-koordinator i utførelsesfasen. 3. Målgruppe HMS-koordinator i utførelsesfasen. 4. Ansvar Endring/oppdatering: 1) Prosedyren revideres ved behov. 2) Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet er ansvarlig for endring og oppdatering av prosedyren. 5. Referanser Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) fastsatt 3. august 2009 med virkning fra 1. januar Beskrivelse Ansvar og oppgaver: HMS-koordinator i utførelsesfasen Oppgaven vil i hovedsak være å påse at det er avklarte ansvarsforhold, etablerte systemer og prosedyrer, og at disse følges i henhold til HMS-krav i kontrakten og at HMS-kravene blir håndtert som angitt i SHA-planen Følge opp risikoforhold i SHA-planen mht. krevd dokumentasjon og avtalte frister Følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner Følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter håndterer kravene til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i henhold til SHA-planen Koordinere arbeidsgivere og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert samarbeidet mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter Se til at arbeidsgiver følger opp kravene knyttet til riggforhold gjennomføres Sørge for at det føres oversiktslister Sørge for at forhåndsmeldingen er satt opp synlig på anleggsplassen og at den oppdateres SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 27 av 30

28 Delta ved vernerunder Rapportere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø av betydning for prosjektet skriftlig til nærmeste leder Sørge for at SHA-planen er et levende dokument i utførelsesfasen som revideres ved behov Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Vedlegg 2 Statens vegvesen Region Sør Prosjekt/kontraktnr: PROFnr: Arkivref.: SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 28 av 30

29 0601 Numedalen MELDING OM AVVIK FRA SHA- PLANEN Løpenummer: Dok. dato: Rev. dato: Dok.ansv.: Prosjekt: Kontrakt: Entreprenør: Byggherre: Avviket gjelder: Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren) Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Levert av byggherre/entreprenør Akseptert av entreprenør/byggherre Dato Signatur Dato Signatur Informasjon om bruk av skjemaet: 1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA-planen som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens 8, bokstav d. 2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det - enten entreprenør eller byggherre. 3. Begge parter har ansvar for å melde avvik. 4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA-planen. 5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren. Lover, forskrifter og håndbøker Vedlegg 3 SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 29 av 30

30 Denne oversikten er veiledende og den enkelte må selv vurdere hvilke lover, forskrifter og håndbøker/veiledninger som er aktuelle for denne HMS-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover, forskrifter og håndbøker BEST.NR. *) Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om graving og avstiving av grøfter 151 Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid (Bergarbeidsforskriften) 547 Forskrift om vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalg 321 Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 500 Forskrift om dykking 511 Forskrift om verne- og helsepersonale av 21. april Forskift om maskiner 522 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 524 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 529 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (Internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter 565 (Stoffkartotekforskriften) av Vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 566 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) trådte i kraft 1. januar Veiledning om førstehjelpsutstyr Håndbok 051 Arbeidsvarsling med tillegg Håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter Håndbok 211 Avfallshåndtering Håndbok 213 Helse, miljø og sikkerhet ved arbeid i trafikkerte vegtunneler Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover *) Best. nr. gjelder arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for grøftearbeid for eksempel. Det henvises også til eller andre oppdaterte kilder på nettet for eksempel under adressen SHA-plan: Driftskontrakt nr: 0602 Ringerike Side 30 av 30

31 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:0602-D2-I00-Innholdsliste Driftskontrakt D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Side 1 av

32 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Innholdsliste: D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-IC0842a Automatisk oppsamling Automatisk oppsamling av Kap. C3, pkt vinterdriftsdata i ELRAPP (fellesdokument) D2-IC0843a Hærverk Instruks for melding om skade som følge av hærverk Kap. C3, pkt D2-ID3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel og drift av tunnel Inspeksjon og kontroll av tunnel og Kap D1 prosess 37.1 drift av tunnel D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Tilstandsbeskrivelse grusdekker (fellesdokument) Kap. D1, prosess 61.8 D2-ID7180 Murer Rutine for systematisk kontroll og inspeksjon av murer Kap D1, prosess a D2-ID7280 Støyskjermer Rutine for systematisk kontroll og inspeksjon av støyskjermer Kap D1, prosess a D2-ID7340 Inspeksjon og kontroll av Rutine for inspeksjon og kontroll av Kap D1, Prosess skredsikring og skredvern skredsikring og skredvern 73.41a D2-ID7480a Prinsippskisse vegens frie rom og vekstsone Prinsippskisser for rydding av vegens frie rom og vekstsone (fellesdokument) Kap. D1, prosess 74.8 D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Bruk av kjemiske plantevernmidler Kap. D1, prosess 74.8 og 79.3 D2-ID7480c Registrering av forekomster Registrering av forekomster av Kap. D1, prosess av uønskede arter uønskede arter 74.8 D2-ID7480d Bekjempelse av Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Kap. D1, prosess kjempebjørnekjeks og tromsøpalme 74.8 D2-ID7480e Bekjempelse av lupin Bekjempelse av lupin Kap. D1, prosess 74.8 D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Bekjempelse av slirekne (park-, kjempe- og hybrid-) Kap. D1, prosess 74.8 D2-ID7582 Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender. Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender. Kap. D1, prosess D2-ID7820a Ulovlig reklame Behandling av ulovlig skilt og reklame Kap. D1, prosess 78.2 D2-ID7820b Periodisk oppsetting, nedtaking og lagring av Periodisk/sesongvis oppsetting, nedtaking og lagring av skilt Kap. D1 prosess 78.2 skilt og kampanjeskilt Periodisk/sesongvis tildekking av skilt Spesiell drift og vedlikehold av belyste/variable skilt D2-ID7880a Energirapportering Skjema for energirapportering Kap D1, Prosess 78.89c D2-ID7922a Rasteplasser Instruks for drift av rasteplasser Kap D1, prosess a, og c. D2-ID7930 Feiing Hønefoss by Instruks for feiing Hønefoss by Kap D1, prosess 79.3 D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Behandling av døde og skadde dyr Kap. D1, prosess 79.3 D2-ID9000a UHF-Samband Avtale om bruk av UHF-samband Kap. C3, pkt 22 Driftskontrakt D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Side 2 av

33 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike og ut Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID9100a Ploger og vinterdriftsutstyr Spesielle krav til plogbredder og Kap. D1, prosess 95 merking av ploger D2-ID9300a Bruk av salt Bruk av salt metode, utførelse og Kap. D1, prosess 95 materialkrav (fellesdokument) D2-ID9300c Strøing med fastsand Strøing med fastsand Kap. D1, prosess 95 (fellesdokument) D2-ID9300d Friksjon Instruks for dokumentasjon av friksjonsnivå vinterdrift (fellesdokument) Kap. C3, pkt D2-ID9400a Skred Arbeid i skred/skredfarlige områder Kap. D1, prosess og stengingsprosedyrer 73.4 og 73.6 Driftskontrakt D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Side 3 av

34 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Filnavn: D2-IC0842a-AutomatiskOppsamling Henvisning: Kap. C3, pkt , Elektronisk rapportering Dato: Innhold 1 DAU-formatet 2 Rapportering av mengdeinformasjon 3 Tekniske krav 4 Begrensninger 5 Eksempel på DAU-fil Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 1 av 6

35 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP 1 DAU-formatet DAU-formatet er en spesifikasjon/standard utviklet av en tysk arbeidsgruppe med spesialister innen mobile dataoppsamlingssystemer. Standarden definerer en tekstbasert protokoll der tekstfil blir overført fra entreprenør til byggherre med forhåndsdefinerte datafelt. Protokollen er bygget opp av følgende tre nivåer av informasjon: Data felt, definert som DACODE Data oppføring, definert som DRCODE Beskjeder eller grupper med oppføringer, definert som DGRCODE Alle koder er definert med et nummer mellom 0 til , dette gjelder alle tre grupper av informasjon. DAU-formatet dekker eller har reservert koder i intervallet 0 til , og alle koder i intervallet er ledige til å definere brukerspesifikke data. En mer detaljert beskrivelse av DAU versjon 1.40 spesifikasjonen finnes på URL: 2 Rapportering av mengdeinformasjon Entreprenørene skal rapportere inn forbrukte/utførte mengder. Innrapportering av vinterdriftsmengdedata (sand, salt, kjemikalier og brøytekilometer) kan skje på to måter: - Gjennom manuell innlegging i skjema R12. - Gjennom bruk av system for automatisk dataoppsamling. I konkurransegrunnlaget er det klargjort på hvilke veger/strekninger i vedkommende kontrakt det evt. stilles krav til bruk av automatisk dataoppsamling. Data fra øvrige strekninger i kontraktsområdet legges inn manuelt, i den grad entreprenøren ikke på eget initiativ bruker automatisk dataoppsamling også på disse strekningene. Det er entreprenørens ansvar å anskaffe og idriftsette løsning for automatisk dataoppsamling iht. krav i konkurransegrunnlaget. Det finnes en rekke standard systemer for dette i markedet. Statens vegvesen har definert et grensesnitt for elektronisk innrapportering av mengdeinformasjon. Dette er basert på DAUformatet, som bl.a. også benyttes i Danmark. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 2 av 6

36 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Data fra veger/strekninger med automatisk dataoppsamling skal oversendes byggherren på DAU-formatet minimum ukentlig, dersom ikke annen frekvens er beskrevet i kontrakten. Der automatisk dataoppsamling benyttes, skal følgende felter ha en verdi som et minimum (se for øvrig DAU-standarden for ytterligere informasjon): Enhet, bil- eller maskinnr (1250) GPS posisjon (2022 og 2023) Start/stopp på strekning 1 (931000) Km kjørt (1080) Hastighet (2105) Vegreferanse ( Remarks ) Ved spredning med tørrstoff eller våtstoff skal i tillegg følgende felter ha en verdi som et minimum: Er spreder på ( eller ) Km med spreder på ( eller ) Spredebredde (2074 eller ) Forbruk tørrstoff/våtstoff (2077 eller ) Materialtype (1300) Ved brøyting skal i tillegg følgende felt ha en verdi som et minimum: Er plog nede (931005) For intensjonsbasert brøyting skal altså feltet «Er plog nede» (931005) ha en verdi. Dersom aktiviteten ikke inkluderer brøyting, skal dette feltet ikke ha noen verdi. Tilsvarende, dersom aktiviteten ikke inkluderer strøing, skal ikke feltene for spredning ha noen verdi. 1 En strekning er en sammenhengende kjørt strekning innenfor vegnettet definert i kontrakten. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 3 av 6

37 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tallene i parentes angir feltkode (DACODE) i DAU-standarden. Materialtype (1300) angis med en tosifret kode i henhold til de strømidler som er definert i kontrakten i ELRAPP. De aktuelle kodene vil man finne under kontraktsinformasjon for kontrakten. Ved materialtype som innbefatter både salt og sand, rapporteres totalmengden av både sand og salt i felt ELRAPP vil benytte en fast faktor for å beregne saltmengden. Mengder skal ellers rapporteres i henhold til DAU spesifikasjonen og de materialer som er definert i kontrakten. Vegreferanse (931055) oppgis i feltet Remarks, som er et leverandørspesifikt tekstfelt på maksimalt 40 tegn. Vegreferansen skal være i følgende format ( - benyttes som skilletegn): Fylkesnummer-Vegkategori og status-vegnummer-hp-meter. Eksempel: Felt Verdi Fylkesnummer 01 Vegkategori F Vegstatus V Vegnummer 123 HP 3 Meter 1020 Gir verdien 01-FV for vegreferanse i felt i DAU-filen. For ytterligere detaljer vedrørende dataformatet og informasjon om importen av filer, se "Systemdokumentasjon ELRAPP Vinterimport". Finnes på URL: 3 Tekniske krav Kommunikasjon mellom det utstyret entreprenøren benytter med støtte for automatisk dataoppsamling og ELRAPP foregår på følgende måte: - Et leverandørspesifikt program hos entreprenør tar hånd om kommunikasjon mellom utstyret og en datamaskin hos entreprenøren. - Dette programmet må være i stand til å eksportere tekstbaserte filer i henhold til DAU versjon 1.40 spesifikasjonen. DAU versjon 1.40 kan håndtere toveis kommunikasjon mellom entreprenør og utstyret, men det er kun kommunikasjon fra utstyret til entreprenør som er nødvendig for ELRAPP. DAU-filene må lages med Windows tegnsett for å støtte de norske bokstavene æ, ø og å. - Hvordan kommunikasjonen mellom utstyret og entreprenør foregår, er irrelevant for ELRAPP, så lenge programvaren hos entreprenøren kan eksportere datafiler i DAU format. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 4 av 6

38 Statens vegvesen Drift og vedlikehold - Filer i DAU format skal lagres med filnavn på følgende format: xxxxxxxxx_ txt, hvor xxxxxxxxx brukes til å identifisere entreprenør (bruk helst 9-sifret org.nr.), og er et stigende løpenummer. Dette løpenummeret skal være unikt for hver kontrakt og entreprenør. Filnavnet skal ikke inneholde mellomrom (space) eller spesialtegn (kun bokstaver, tall og underscore), og skal maksimalt bestå av 20 tegn. De eksporterte DAU-filene lastes opp på et avtalt filområde på en FTP-server for deretter å bli automatisk importert i ELRAPP. - Nødvendig informasjon om FTP-oppkobling finnes som del av kontraktsinformasjonen i ELRAPP. - Hver fil skal starte med DAU;002, etterfulgt av en record for start på melding (DRCODE 0001), og skal avsluttes med en record for slutt på melding (DRCODE 0002). - Alle data records (data for hver strekning) i DAU-filene skal registreres på format DRCODE (931105;VINTERMAN data, large). I tillegg skal hver strekning ha en header på format DRCODE Hver strekning skal starte med en Begin i første datarad (felt ), og avsluttes med en End i siste datarad (felt ). Felt skal være blankt i alle datarader mellom Begin og End. - Dersom man kjører ut av vegnettet som inngår i mengdeoppgjøret i kontrakten, for eksempel inn på en veg som ikke inngår i kontrakten, eller inn på et areal som ikke inngår i mengdeoppgjøret, skal strekningen avsluttes (med End). Dersom man kjører inn på det vegnettet som inngår i mengdeoppgjøret i kontrakten igjen, skal en ny strekning opprettes (med Begin). Data fra kjøring og tiltak på arealer som ikke inngår i mengdeoppgjøret eller som ikke inngår i kontrakten skal ikke være med. - Hver fil skal kun ha data fra ett kjøretøy, dvs samme header-rad (931100) på alle strekninger. - Det skal ikke forekomme data fra samme kjøretøy i samme tidsrom i to forskjellige filer. - Alle data skal ligge kronologisk sortert på tid. - Parallelle tiltak (både brøyting og strøing) skal rapporteres på samme datarad, ikke på to forskjellige eller i forskjellige filer. - Materialtype skal kun angis dersom det faktisk pågår strøing, og må samsvare med en kode angitt i ELRAPP. Kun én materialtype skal angis for hver datarad. - Forbruk skal rapporteres siden start på hver strekning, og skal følgelig øke kontinuerlig dersom strøing pågår. Forbruk i første datarad (Begin) skal da alltid være 0. Forbruk i siste datarad på strekningen vil da gi totalforbruk for den aktuelle strekningen. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 5 av 6

39 Statens vegvesen Drift og vedlikehold - Km kjørt skal rapporteres siden start på hver strekning, og skal følgelig øke kontinuerlig. Km kjørt i første datarad (Begin) skal da alltid være 0. Km kjørt i siste datarad på strekningen vil da gi totallengde for den aktuelle strekningen. - Felter som ikke innrapporteres skal ikke ha noen vilkårlig verdi, men være tomme. Dette gjelder for eksempel temperatur. - For alle data i DAU-filene skal det lagres GPS koordinater. Koordinatene skal registreres som latitude og longitude i radianer (ikke i grader). - Punktum skal benyttes som desimalskilletegn. - Utstyret skal settes opp til å registrere data om aktuell aktivitet (strøing/brøyting) minimum for hver 100. meter. For ytterligere detaljer vedrørende krav og feilmeldinger ved import, se "Systemdokumentasjon ELRAPP Vinterimport". Finnes på URL: 4 Begrensninger For å kunne bruke automatisk dataoppsamling er det en forutsetning at de veger det skal samles inn data for er definert i NVDB. Pr i dag mangler det data for mange gang- og sykkelveger i NVDB. Automatisk dataoppsamling kan derfor ofte ikke benyttes på gang- og sykkelveger. Forbruk/tiltak på gang- og sykkelveger må foreløpig rapporteres manuelt i skjema R12. Tilsvarende begrensning, med tilhørende manuell rapportering i skjema R12, gjelder for fortau og sideanlegg som ikke inngår i mengdeoppgjøret i kontrakten. 5 Eksempel på DAU-fil Dette er et eksempel på en korrekt DAU-fil fra et kjøretøy som har brøytet på en fylkesveg, tatt en avstikker til veg utenfor kontrakten, og brøytet og saltet på samme fylkesveg igjen (dataene er fiktive): DAU; ;931200; ;012058;Nido;; ; ;012058;2;;; ; ;011002;Begin; ; ;0;40.8;;;;;;;;1;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011012;; ; ;0.1;40.6;;;;;;;;1;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011022;; ; ;0.2;39.6;;;;;;;;1;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011032;; ; ;0.3;40.1;;;;;;;;0;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011042;; ; ;0.4;40.7;;;;;;;;0;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011052;End; ; ;0.5;40.6;;;;;;;;0;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;012058;2;;; ; ;011455;Begin; ; ;0;40.6;0;300;;;0;;1;0;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011504;; ; ;0.1;40.7;0.1;300;;;3;;1;0;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011515;; ; ;0.2;40.1;0.2;300;;;8;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011523;; ; ;0.3;39.6;0.3;300;;;13;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011537;; ; ;0.4;40.6;0.4;300;;;16;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011552;End; ; ;0.5;40.8;0.5;300;;;21;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; 0002; Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 6 av 6

40 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-IC0843a Hærverk Filnavn: 0602-D2-IC0843a-Haerverk Henvisning: kap. C3, pkt Melding og rapportering av hendelser. Innhold Instruks for melding om skade som følge av hærverk Generelle krav Spesielle krav Driftskontrakt D2-IC0843a Hærverk Side 1 av

41 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Instruks for melding om skade som følge av hærverk GENERELLE KRAV Entreprenøren skal varsle byggherren om hærverk. Rapporten fra entreprenøren til byggherren skal foreligge skriftlig og inneholde: - Angivelse av skadeomfang/type, skadested, mulig skadetidspunkt samt redegjørelse for hvorledes skaden vurderes å ha oppstått - Digitale fotografier, med datoangivelse, fra skadestedet. - Grovt prisoverslag for hva det vil koste å utbedre skaden Rapporten sendes byggherren snarest, og senest innen en uke etter at hærverket er oppdaget. På bakgrunn av tilsendt rapport vil byggherren vurdere om hærverket skal anmeldes til politiet. I tilfelle politianmeldelse vil byggherren kunne kontakte entreprenøren for å få utarbeidet et mer detaljert prisoverslag inneholdende: - Arbeids- og materialkostnader knyttet til eventuell utbedring av skaden og anskaffelses- og monteringskostnader for eventuelle nye objekter for de skader entreprenøren måtte bli bedt om å utbedre og reparere. - Kostnader knyttet til dokumentasjonsarbeidet - MVA Prisoverslaget skal sendes byggherren senest innen en måned etter forespørsel. SPESIELLE KRAV: Ingen. Driftskontrakt D2-IC0843a Hærverk Side 2 av

42 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID 3000a-Inspeksjon og kontroll av tunnel, og drift av tunnel Filnavn: 0602-D2-ID 3000a-Inspeksjon og kontroll av tunnel, og drift av tunnel Henvisning: Kap D1 - Prosessene 37.1a og 38.1a Innhold Rutine for inspeksjon og kontroll av Tunell Rutine drift av tunnel Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 1 av

43 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike E16 Skaret tunnelen: 1.1 Kort om tunnelen Tunnelen er vann- og frostsikret med PE-skum påført sprøytebetong i et styrt profil og med veggelementer. To kortere partier har kontaktstøp. Tunnelen er inspiserbar langs veggene på innsiden av hvelvkonstruksjonen og på hengen der det var mulig å komme til. Det er ikke tidligere observert nedfall eller andre tegn på skader. Inntrykket er at tunnelen er gjennomgående godt sikret med bolter og sprøytebetong av god kvalitet og tykkelse. 1.2 Hva bør inspeksjonen fokusere på: Inspeksjonen bør foregå langs sålen på innsiden av hvelvet. Entreprenøren må se etter nedfall og større sprekker og skader i berget/sprøytebetongen. Ellers ingen spesielle bemerkninger. 1.3 Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolum ÅDT pr tunnelløp (2011) Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk pr. år 2 pr. år 3 pr. år Renholdsarbeidene skal i henhold til HB 051 Arbeidsvarslig, utføres i perioden mellom kl 2100 og Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Redningsetater varsles om nødvendig. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det tillates kun brukt vaskemidler uten fosfat Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fylles fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 2 av

44 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike E16 Nestunnelen 2.1 Kort om tunnelen Nestunnellen er nå under totalrehabilitering og blir ferdig rehabilitert høsten Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolum ÅDT pr tunnelløp (2011) Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk pr. år 3 pr. år 5 pr. år Renholdsarbeidene skal i henhold til HB 051 Arbeidsvarslig, utføres i perioden mellom kl 2100 og Det vil bli utarbeidet en «Driftsinstruks for renseanlegg Nestunnelen», (tilsvarende Driftsinstruks for renseanlegg Rallerud øst, Rallerud vest, og Ørgenvika vest som ligger vedlagt) og denne driftsinstuksen skal følges Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Redningsetater varsles om nødvendig. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det skal brukes vaskemidler uten miljøskadelige stoffer. Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fylles fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 3 av

45 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Fv 156 Åsaporten 3.1 Kort om tunnelen. Åsaporten vurderes som tilfredsstillende sikret og det er ikke gjort funn i tunnelen som anses som alvorlige. Åsaporten ble rehabilitert i Under rehabiliteringen ble hele tunnelen spettrensket og tre mindre partier ble vann og frostsikret med bolter, fjellbånd og nett er sprøytet inn og bidrar videre til ivaretakelse av bergstabilitet i tunnelen. I partiene mellom områdene som ble vann og frostsikret er det påført et tynt lag sprøytebetong, anslagsvis 1-3 cm. Det må påpekes at sprøytebetongen som er påført på berget er for tynn. Det er å anbefale at disse partiene på sikt sprøytes inn med 8-10 cm tykk sprøytebetong. 3.2 Hva bør inspeksjonen fokusere på: Sprekker og skader i sprøytebetongen. Videre nedfall eller avskalling av blokk/betong. Ellers ingen spesielle bemerkninger. 3.3 Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolu m ÅDT pr tunnelløp (2011) Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk pr år 1 pr år i år Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det tillates kun brukt vaskemidler uten fosfat Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fylles fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 4 av

46 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Fv 156 Åsatunnelen 4.1 Kort om tunnelen: Åsatunnelen vurderes som godt sikret og det er ikke gjort funn i tunnelen som tilsier tiltak vedrørende bergsikring. Åsatunnelen ble rehabilitert i Under rehabiliteringen ble hele tunnelen spettrensket og sprøytet med 6-8 cm sprutbetong fra såle til såle. Eksisterende sikring som bolter og fjellbånd er sprøytet inn og bidrar videre til god ivaretakelse av bergstabilitet i tunnelen. Det er i ettertid meldt om vanndrypp ved enkelte punkter i tunnelen. Dette skaper på vinterstid isdannelse som funksjonsentreprenøren må fjerne, men anses kun som mindre problemer. 4.2 Hva bør inspeksjonen fokusere på: Sprekker og skader i sprøytebetongen. Videre nedfall eller avskalling av blokk/betong. Ellers ingen spesielle bemerkninger. 4.3 Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolum ÅDT pr tunnelløp (2011) Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk pr år 1 pr år i år Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det tillates kun brukt vaskemidler uten fosfat Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fylles fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 5 av

47 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Sønsterud tunnel (E16) 5.1 Kort om tunnelen Kort bergtunnel med aluminiumshvelv. Ikke tilkomst bak hvelvet. 5.2 Hva bør inspeksjonen fokusere på: Entreprenøren må inspisere tunnelen fra tunnelrommet og spesielt kikke etter skader i hvelvet eller utbulinger som kan være forårsaket av utrasing av fjell mellom hvelvkonstruksjonen og berget. 5.3 Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolum ÅDT pr tunnelløp (2011) Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk 160 Hvert 5. år 1 pr år i år uten Dersom Nestunnelen er stengt i over 1 mnd sammenhengende skal renholdsfrekvensen økes til tilsvarende en ÅDT på 6000 Renhold: Hel 1 pr. år 1pr. år 2 pr år Renholdsarbeidene skal ved renhold dersom Nestunnelen er stengt, i henhold til HB 051 Arbeidsvarslig, utføres i perioden mellom kl 2100 og Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Redningsetater varsles om nødvendig. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det tillates kun brukt vaskemidler uten fosfat Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fyll es fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 6 av

48 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Rallerud tunnel (Rv 7 - Åpner 2014) 6.1 Kort om tunnelen Ny tunnel 6.2 Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolum ÅDT pr tunnelløp Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk pr. år 1 pr. år 2 pr. år Ved renhold skal «Driftsinstruks for renseanlegg Rallerud vest», og «Driftsinstruks for renseanlegg Rallerud øst» følges Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Redningsetater varsles om nødvendig. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det tillates kun brukt vaskemidler uten fosfat Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fylles fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 7 av

49 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Ørgenvik tunnel (Rv 7 - Åpner 2014) 7.1 Kort om tunnelen Ny tunnel 7.2 Minimumsfrekvens på Renhold Trafikkvolum ÅDT pr tunnelløp Renhold: Hel I tillegg: Renhold: Halv I tillegg: Renhold: Teknisk pr. år 1 pr. år 2 pr. år Ved renhold skal «Driftsinstruks for renseanlegg Ørgenvika vest» følges Før selve arbeidet starter. Byggherre skal informeres om dato for utføring av renhold senest 2 måneder før renhold skal utføres. VTS skal varsles senest 2 uker før renhold skal utføres. Redningsetater varsles om nødvendig. Gå igjennom sikkerhetsrutiner og aktiviser nødvendige arbeidsvarslingsplaner Annet Det tillates kun brukt vaskemidler uten fosfat Max vanntrykk 100 bar mot stål bar mot betong. Min vannmengde 80 l/min. Vann skal fylles fra nærmeste offentlige fyllsted. Det skal ikke brukes vann fra elv eller sjø. Driftskontrakt D2-ID 3000a Inspeksjon og kontroll av tunnel Side 8 av

50 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Pål-Steinar Karlsen Fra: Tobias Ericson Dato: Driftsinstruks for renseanlegg Rallerud øst Renseanlegget er plassert rett utenfor tunnelportalen ved Rallerud øst, i forbindelse med det tekniske bygget. Det brukes for oppsamling og sedimentering av vaskevann og oppsamling av væske fra et evt. tankbiluhell. Drensvannet fra tunnelen føres i eget system med utløp via selvfallsledning parallelt med bokskulvert i pr Ved normal drift er det derfor kun små mengder innlekkasjevann som når anlegget via sandfang i tunnelen. Anlegget består av tre hoveddeler. En prefabrikkert, frittstående oljeutskiller med sandfang og koalesensfilter, en prefabrikkert, frittstående tank for oppsamling av olje eller annen væske fra et tankbilsuhell og et plasstøpt sedimenteringsbasseng som er bygget som en kjeller til det tekniske bygget. Oljeutskilleren er utstyrt med oljedetektor (QS01) med signaloverføring til tunnelens SRO-anlegg (Styrings-, Regulering- og Overvåkningsanlegg). Mellom oljeutskiller og sedimenteringsbasseng, I KUM5040H, er det en automatisk avstengningsventil (MV01). I sedimenteringsbassenget er det en dykket pumpe (PU01) for utpumping av renset vaskevann. Pumpen styres manuelt (tidsstyring er mulig) fra automatikkskap (PSA01) plassert på ytterveggen til teknisk bygg. Lysarmatur sørges for av servicepersonell ved behov, stikkontakt finnes i automatikkskapet. 1. Normalsituasjon MV01 skal stå i åpen posisjon. 2. Vasking av tunnel Før vasking: Ventil MV01 skal stå i åpen posisjon. Vannstand i sedimenteringsbasseng kontrolleres før vasking. Hvis vannstanden er høyere enn 25 cm fra laveste nivå må bassenget tømmes. Dette nivået kan tilpasses faktisk vannforbruk ved vasking. Hvis vannforbruk er mindre en dimensjonerende og bassengets kapasitet ikke vil overstiges, kan det tillates å være høyere uten at basseng må tømmes. Etter vasking: Vannet må stå i minst 14 dager. Tidsforsinkelsen aktiveres ved hjelp av impuls-trykknapp i automatikkskapet. Etter 14 dager startes pumpen automatisk. Driftspersonalet varsles automatisk om at tømming pågår. Pumpeanlegget er utstyrt med to nivåvipper, en som forhindrer tørrkjøring (LS01) og en som varsler ved kritisk høy vannstand (LS02). Pumpen kan også startes vha. styrevender i automatikkskap som er plassert på vegg på utsiden av teknisk bygg. Ved fullt basseng tar tømming ca. 15 timer (kapasiteten til pumpen er 2 l/s). Resterende væske/slam i bassenget føres bort med sugebil til spesialmottak. Væskenivå i reservetank for tankbilvelt kontrolleres også etter vask. Evt. væske må hentes med sugebil og føres til spesialmottak. 3. Tankbilvelt Ved tankbilvelt skal ventil MV01 stenges automatisk som følge av signal fra oljedetektor QS01 i oljeutskiller. MV01 kan også stenges manuelt vha. styrevender i automatikkskapet. Oljedetektoren skal gi signal ved et oljenivå som overstiger 20 mm. Signalet skal også legges ut på rekkeklemmer i automatikkskapet (PSA01), for overføring til SRO-anlegget. Ved evt. feil på styringssystemet hindrer oljeutskillerens koalesensfilter i en n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\506 teknisk infra\tunnelvask\driftsinstrukser\driftsinstruks for renseanlegg rallerud øst_v2.0.docx Side 1 av 2

51 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: viss grad transport videre til sedimenteringsbasseng. Oljetransport gjennom dette er langsom og væske renner hovedsakelig til reservetanken for tankbilsvelt. Reservetank tømmes manuelt med sugebil etter et evt. tankbilsuhell. Analyse av væsken foretas manuelt i oppsamlet tank før videre aksjon(er) avgjøres. Olje føres til spesialmottak. Også ledningsnettet må rengjøres før MV01 settes i normal posisjon (åpen). 4. Brann i tunnel Tunnelen har ikke noen brannvannforsyning, men ved evt. slukking av brann med brannbil med egen tank vil slukkevann likevel transporteres til bassenget via vaskevannsystemet. Avhengig av mengde kan det havne både i tank for tankbilsvelt og i sedimenteringsbasseng. Analyse og evt. videre behandling av brannvann må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av vannets forurensningsgrad. Avløpsvannet transporteres til godkjent mottak dersom det er forurenset. 5. Vedlikehold Rengjøring/tømming av sedimenteringsbasseng Tømming skal skje tidligst 14 dager etter hver vask. Bassenget slamsuges og væske transporteres til spesialmottak. Adkomst til pumpe skjer ved separat kumlokk vha. stige. Ved behov kan pumpe heises opp med geiderrør. Rengjøring/tømming av oljeutskiller Slamsuges og transporteres til spesialmottak for oljeholdig avløpsvann. Rengjøringsintervall er 1 år, men dette kan reguleres etter driftserfaring. Koalesensfilter rengjøres og skiftes ut i henhold til leverandørens anvisninger. Rengjøring/tømming av reservetank for tankbilvelt Slamsuges og transporteres til spesialmottak. Bassenget skal tømmes dersom vannstand er høyere enn ca. 25 cm. Rengjøringsintervall er 1 år, men dette kan reguleres etter driftserfaring. Vannstand kontrolleres senest ett døgn etter tunnelvask og ellers 1 gang pr. måned. Dette kan reguleres etter driftserfaring. Sandvika, Tobias Ericson Vedlegg 1. Sedimenteringsbasseng Rallerud øst, tegning 01-G Tunnelportal Rallerud øst, tegning 01-G Plantegning 1:1000, 01-G0141 n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\506 teknisk infra\tunnelvask\driftsinstrukser\driftsinstruks for renseanlegg rallerud øst_v2.0.docx Side 2 av 2

52

53

54

55 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Pål-Steinar Karlsen Fra: Tobias Ericson Dato: Driftsinstruks for renseanlegg Rallerud vest Renseanlegget er plassert rett utenfor tunnelportalen ved Rallerud vest, i forbindelse med det tekniske bygget. Det brukes for oppsamling og sedimentering av vaskevann og oppsamling av væske fra et evt. tankbiluhell. Drensvannet fra tunnelen føres i eget system med utløp i stikkrennen i pr Ved normal drift er det derfor kun små mengder innlekkasjevann som når anlegget via sandfang i tunnelen. Anlegget består av tre hoveddeler. En prefabrikkert, frittstående oljeutskiller med sandfang og koalesensfilter, en prefabrikkert, frittstående tank for oppsamling av olje eller annen væske fra et tankbilsuhell og et plasstøpt sedimenteringsbasseng som er bygget som en kjeller til det tekniske bygget. Oljeutskilleren er utstyrt med oljedetektor (QS01) med signaloverføring til tunnelens SRO-anlegg (Styrings-, Regulering- og Overvåkningsanlegg). Mellom oljeutskiller og sedimenteringsbasseng, KUM7965V, er det en automatisk avstengningsventil (MV01). I sedimenteringsbassenget er det en dykket pumpe (PU01) for utpumping av renset vaskevann. Pumpen styres manuelt (tidsstyring er mulig) fra automatikkskap (PSA02) plassert på ytterveggen til teknisk bygg. Lysarmatur sørges for av servicepersonell ved behov, stikkontakt finnes i automatikkskapet. 1. Normalsituasjon MV01 skal stå i åpen posisjon. 2. Vasking av tunnel Før vasking: Ventil MV01 skal stå i åpen posisjon. Vannstand i sedimenteringsbasseng kontrolleres før vasking. Hvis vannstanden er høyere enn 25 cm fra laveste nivå må bassenget tømmes. Dette nivået kan tilpasses faktisk vannforbruk ved vasking. Hvis vannforbruk er mindre en dimensjonerende og bassengets kapasitet ikke vil overstiges, kan det tillates å være høyere uten at basseng må tømmes. Etter vasking: Vannet må stå i minst 14 dager. Tidsforsinkelsen aktiveres ved hjelp av impuls-trykknapp i automatikkskapet. Etter 14 dager startes PU01 automatisk. Driftspersonalet varsles automatisk om at tømming pågår. Pumpeanlegget er utstyrt med to nivåvipper, en som forhindrer tørrkjøring (LS01) og en som varsler ved kritisk høy vannstand (LS02). Pumpen kan også startes vha. styrevender i automatikkskap som er plassert på vegg på utsiden av teknisk bygg. Ved fullt basseng tar tømming ca. 10 timer (kapasiteten til pumpen er 2 l/s). Resterende væske/slam i bassenget føres bort med sugebil til spesialmottak. Væskenivå i reservetank for tankbilvelt kontrolleres også etter vask. Evt. væske må hentes med sugebil og føres til spesialmottak. 3. Tankbilvelt Ved tankbilvelt skal ventil MV01 stenges automatisk som følge av signal fra oljedetektor QS01 i oljeutskiller. MV01 kan også stenges manuelt vha. styrevender i automatikkskapet. Oljedetektoren skal gi signal ved et oljenivå som overstiger 20 mm. Signalet skal også legges ut på rekkeklemmer i automatikkskapet (PSA02), for overføring til SRO-anlegget. Ved evt. feil på styringssystemet hindrer oljeutskillerens koalesensfilter i en n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\506 teknisk infra\tunnelvask\driftsinstrukser\driftsinstruks for renseanlegg rallerud vest_v1.0.docx Side 1 av 2

56 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: viss grad transport videre til sedimenteringsbasseng. Oljetransport gjennom dette er langsom og væske renner hovedsakelig til reservetanken for tankbilsvelt. Reservetank tømmes manuelt med sugebil etter et evt. tankbilsuhell. Analyse av væsken foretas manuelt i oppsamlet tank før videre aksjon(er) avgjøres. Olje føres til spesialmottak. Også ledningsnettet må rengjøres før MV01 settes i normal posisjon (åpen). 4. Brann i tunnel Tunnelen har ikke noen brannvannforsyning, men ved evt. slukking av brann med brannbil med egen tank vil slukkevann likevel transporteres til bassenget via vaskevannsystemet. Avhengig av mengde kan det havne både i tank for tankbilsvelt og i sedimenteringsbasseng. Analyse og evt. videre behandling av brannvann må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av vannets forurensningsgrad. Avløpsvannet transporteres til godkjent mottak dersom det er forurenset. 5. Vedlikehold Rengjøring/tømming av sedimenteringsbasseng Tømming skal skje tidligst 14 dager etter hver vask. Bassenget slamsuges og væske transporteres til spesialmottak. Adkomst til pumpe skjer ved separat kumlokk vha. stige. Ved behov kan pumpe heises opp med geiderrør. Rengjøring/tømming av oljeutskiller Slamsuges og transporteres til spesialmottak for oljeholdig avløpsvann. Rengjøringsintervall er 1 år, men dette kan reguleres etter driftserfaring. Koalesensfilter rengjøres og skiftes ut i henhold til leverandørens anvisninger. Rengjøring/tømming av reservetank for tankbilvelt Slamsuges og transporteres til spesialmottak. Bassenget skal tømmes dersom vannstand er høyere enn ca. 25 cm. Rengjøringsintervall er 1 år, men dette kan reguleres etter driftserfaring. Vannstand kontrolleres senest ett døgn etter tunnelvask og ellers 1 gang pr. måned. Dette kan reguleres etter driftserfaring. Sandvika, Tobias Ericson Vedlegg 1. Sedimenteringsbasseng Rallerud vest, tegning 01-G Tunnelportal Rallerud vest, tegning 01-G Plantegning 1:1000, 01-G0150 n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\506 teknisk infra\tunnelvask\driftsinstrukser\driftsinstruks for renseanlegg rallerud vest_v1.0.docx Side 2 av 2

57

58

59 KUM7678V , ,39 KUM 315 Tett lokk 221,21 1,34 KUM7735H , ,52 KUM 315 Tett lokk 220,67 1,41 KUM7815H , ,76 KUM 315 Tett lokk 219,75 1,34 KUM7880H , ,03 KUM 315 Tett lokk 219,10 1,35 SF7725V , ,95 SANDFANG 1000 Kjeftesluk 220,87 2,21 SF7788H , ,16 SANDFANG 1000 Kjeftesluk 220,06 2,02 SF7863H , ,44 SANDFANG 1000 Kjeftesluk 219,27 2,02 KUM7603V-KUM7678V 160 DV DR 220,68 219,92 75,0 1,0 KUM7678V-KUM7735H 160 DV DR 219,92 219,30 60,7 1,0 KUM7735H-KUM7815H 160 DV DR 219,30 218,46 80,0 1,1 KUM7815H-KUM7880H 160 DV DR 218,46 217,80 65,0 1,0 KUM7880H-KUM7932H 160 DV DR 217,80 216,62 52,0 2,3 Isolasjon SF7650V-SF7725V 160 DV OV 220,35 219,69 75,0 0,9 Senkes 8 cm rett foran SF, innløpskote i SF 219,61 SF7725V-SF7788H 160 DV OV 219,58 219,00 65,7 0,9 SF7788H-SF7863H 160 DV OV 218,97 218,20 74,7 1,0 SF7863H-SF7915H 160 DV OV 218,17 216,83 52,1 2,6

60 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Pål-Steinar Karlsen Fra: Tobias Ericson Dato: Driftsinstruks for renseanlegg Ørgenvika vest Renseanlegget er plassert rett utenfor tunnelportalen ved Ørgenvika vest, i forbindelse med det tekniske bygget. Det brukes for oppsamling og sedimentering av vaskevann og oppsamling av væske fra et evt. tankbiluhell. Drensvannet fra tunnelen føres i eget system med utløp i stikkrennen i pr Ved normal drift er det derfor kun små mengder innlekkasjevann som når anlegget via sandfang i tunnelen. Anlegget består av tre hoveddeler. En prefabrikkert, frittstående oljeutskiller med sandfang og koalesensfilter, en prefabrikkert, frittstående tank for oppsamling av olje eller annen væske fra et tankbilsuhell og et plasstøpt sedimenteringsbasseng som er bygget som en kjeller til det tekniske bygget. Oljeutskilleren er utstyrt med oljedetektor (QS01) med signaloverføring til tunnelens SRO-anlegg (Styrings-, Regulering- og Overvåkningsanlegg). Mellom oljeutskiller og sedimenteringsbasseng, I KUM7965V, er det en automatisk avstengningsventil (MV01). Bassenget tømmes med selvfallsledning med utløp i KUM 15440V. På utløpsledningen er det montert en ventil (MV02) som er koblet til en luftstyrt aktuator (tidsstyring er mulig). Anlegget styres fra automatikkskap (PSA03) plassert på ytterveggen til teknisk bygg. Lysarmatur sørges for av servicepersonell ved behov, stikkontakt finnes i automatikkskapet. 1. Normalsituasjon MV01 skal stå i åpen posisjon, MV02 skal være lukket. 2. Vasking av tunnel Før vasking: Ventil MV01 skal stå i åpen posisjon, MV02 skal være lukket. Vannstand i sedimenteringsbasseng kontrolleres før vasking. Hvis vannstanden er høyere enn 25 cm fra laveste nivå må bassenget tømmes. Dette nivået kan tilpasses faktisk vannforbruk ved vasking. Hvis vannforbruk er mindre en dimensjonerende og bassengets kapasitet ikke vil overstiges, kan det tillates å være høyere uten at basseng må tømmes. Etter vasking: Vannet må stå i minst 14 dager. Tidsforsinkelsen aktiveres ved hjelp av impulstrykknapp i automatikkskapet. Etter 14 dager åpnes MV02 automatisk for tømming. Driftspersonalet varsles automatisk om at tømming pågår. MV02 kan også åpnes manuelt ved hjelp av styrevender i automatikkskapet. Sedimenteringsbassenget er utstyrt med en nivåvippe som varsler ved kritisk høy vannstand (LS02). Ved fullt basseng tar tømming mindre enn 5 timer. Resterende væske/slam i bassenget føres bort med sugebil til spesialmottak. Væskenivå i reservetank for tankbilvelt kontrolleres også etter vask. Evt. væske må hentes med sugebil og føres til spesialmottak. 3. Tankbilvelt Ved tankbilvelt skal ventil MV01 stenges automatisk som følge av signal fra oljedetektor QS01 i oljeutskiller. MV01 kan også stenges manuelt vha. styrevender i automatikkskapet. Oljedetektoren skal gi signal ved et oljenivå som overstiger 20 mm. Signalet skal også legges ut på rekkeklemmer i automatikkskapet (PSA03), for overføring til SRO-anlegget. Ved evt. feil på styringssystemet hindrer oljeutskillerens koalesensfilter i en viss grad transport videre til sedimenteringsbasseng. Oljetransport gjennom dette er langsom og væske renner hovedsakelig til reservetanken for tankbilsvelt. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\506 teknisk infra\tunnelvask\driftsinstrukser\driftsinstruks for renseanlegg ørgenvika vest_v1.0.docx Side 1 av 2

61 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: Reservetank tømmes manuelt med sugebil etter et evt. tankbilsuhell. Analyse av væsken foretas manuelt i oppsamlet tank før videre aksjon(er) avgjøres. Olje føres til spesialmottak. Også ledningsnettet må rengjøres. 4. Brann i tunnel Tunnelen har ikke brannvannforsyning, men ved evt. slukking av brann med brannbil med egen tank vil slukkevann likevel transporteres til bassenget via vaskevannsystemet. Avhengig av mengde kan det havne både i tank for tankbilsvelt og i sedimenteringsbasseng. Analyse og evt. videre behandling av brannvann må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av vannets forurensningsgrad. Avløpsvannet transporteres til godkjent mottak dersom det er forurenset. 5. Vedlikehold Rengjøring/tømming av sedimenteringsbasseng Tømming skal skje tidligst 14 dager etter hver vask. Bassenget slamsuges og væske transporteres til spesialmottak. Adkomst til MV02 skjer ved separat kumlokk vha. stige. Rengjøring/tømming av oljeutskiller Slamsuges og transporteres til spesialmottak for oljeholdig avløpsvann. Rengjøringsintervall er 1 år, men dette kan reguleres etter driftserfaring. Koalesensfilter rengjøres og skiftes ut i henhold til leverandørens anvisninger. Rengjøring/tømming av reservetank for tankbilvelt Slamsuges og transporteres til spesialmottak. Bassenget skal tømmes dersom vannstand er høyere enn ca. 25 cm. Rengjøringsintervall er 1 år, men dette kan reguleres etter driftserfaring. Vannstand kontrolleres senest ett døgn etter tunnelvask og ellers 1 gang pr. måned. Dette kan reguleres etter driftserfaring. Sandvika, Tobias Ericson Vedlegg 1. Sedimenteringsbasseng Ørgenvika vest, tegning 01-G Tunnelportal Ørgenvika vest, tegning 01-G Plantegning 1:1000, 01-G0170 n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\506 teknisk infra\tunnelvask\driftsinstrukser\driftsinstruks for renseanlegg ørgenvika vest_v1.0.docx Side 2 av 2

62

63

64

65 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Filnavn: D2-ID6180a-TilstandsbeskrivelseGrusdekker Henvisning: Kap. D1, prosess 61.8 Dato: Innhold 1. Tilstandsregistrering 2. Tilstandsparametre og tilstandsgrader 3. Rapportering 4. Referanser Innholdet i dette dokumentet er hentet fra vedlegg 1 i foreløpig utgave av HB111 datert 22. juni Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 1 av 14

66 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 1 Tilstandsregistrering Fastlegging av tilstand på grusdekke skal foretas på parseller med lengde 1000 m, basert på registreringer utført på delparseller med lengde 100 m. For hver parsell foretas systematiske tilstandsregistreringer basert på objektive målinger eller visuelle observasjoner for følgende tilstandsparametre: Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstanden for grusdekket angis ved tilstandsgrader for hver parameter. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av ett eller flere enkeltstående symptomer, eller på en samlet vurdering av et sett av symptomer. Det benyttes 4 tilstandsgrader med følgende hovedbetydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (inkluderer også sammenbrudd/funksjonssvikt) 1000 m-parsellen vurderes som en samlet enhet og gis tilstandsgrad ut fra den tilstand som er dominerende eller typisk for parsellen. 1 Beskrivelse av symptomene for tilstandsgradene er gitt i kap. 2 for hver tilstandsparameter. 1 Tilstandsregistreringen kan videreutvikles ved å inkludere en vurdering av omfanget av ulike tilstandsgrader innen 1000 m-parsellen. Dette vil kreve mer ressurser ved tilstandsregistrering. Aktuelle tiltak på grusdekker tilsier at en vurdering av 1000 m-parseller er tilstrekkelig for planlegging og gjennomføring av grusvegvedlikeholdet. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 2 av 14

67 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2 Tilstandsparametre og tilstandsgrader 2.1 Tverrfall Tilstandsgrad for Tverrfall bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor. Tverrfall registreres med rettholt m/vater og meterstokk, eventuelt med digital tverrfallsmåler (Figur 1). Figur 1 Digital tverrfallsmåler Måleomfanget tilpasses tilstanden på parsellen, store variasjoner i tverrfall innen parsellen krever flere målinger for å fastlegge tilstrandsgrad med tilstrekkelig nøyaktighet. Det skal ikke måles i overgangskurver (mellom tverrfall og takfall). Tilstandsgrad 0 God standard, tilsvarende standardnivå like etter utført tiltak Takfall minimum 4 % Tverrfall i kurve minimum 5,5 % Tilstandsgrad 1 Vegbanen har for det meste tilstrekkelig tverrfall. Takfall 3-3,9 % Tverrfall i kurve 3-5,4 % Tilstandsgrad 2 Vegbanen har dårlig tverrfall. Takfall 2-3 % Tverrfall i kurve 2,5-3 % Tilstandsgrad 3 Vegbanen har veldig dårlig tverrfall. Betydelige deformasjoner i tverretning. Takfall mindre enn 2 % Tverrfall i kurve mindre enn 2,5 % Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 3 av 14

68 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.2 Vegkanthøyde Tilstandsgrad for Vegkanthøyde bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor. Vegkanthøyde bestemmes som vist i Figur 2. Rettholt 2m Figur 2 Måling av vegkanthøyde Måleomfanget tilpasses tilstanden på parsellen, store variasjoner i vegkanthøyde innen parsellen krever flere målinger for å fastlegge tilstrandsgrad med tilstrekkelig nøyaktighet. Tilstandsgrad 0 God standard, tilsvarende standardnivå like etter utført tiltak. Vannansamlinger forekommer ikke på grusdekket. Ingen høyde på vegkant Tilstandsgrad 1 Vegkanter forårsaker ingen store vannansamlinger. Vegkanthøyde 0-2 cm Tilstandsgrad 2 Vegkanter hindrer fri avrenning av vann til grøft på deler av parsellen. Vegkanthøyde 2-5 cm Tilstandsgrad 3 Høye vegkanter hindrer vannet i å renne ut av vegen på store deler av parsellen. Vegkanthøyde større enn 5 cm Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 4 av 14

69 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.3 Hull Tilstandsgrad for Hull bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Vegbanen er jevn og fast. Enkelte slaghull kan forekomme. Tilstandsgrad 1 Vegbanen er for det meste jevn og fast. Slaghull kan forekomme på noen steder, men kjørehastigheten påvirkes ikke. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 5 av 14

70 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 En god del ujevnheter som slaghull finnes langs parsellen. Føreren må tilpasse kjøringen til disse og senke kjørehastigheten enkelte steder. Tilstandsgrad 3 Store deler av vegbanen er ujevn pga slaghull. Føreren må hele tiden være oppmerksom og endre og tilpasse kjørehastigheten etter forholdene. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 6 av 14

71 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.4 Vaskebrett Tilstandsgrad for Vaskebrett bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Vegbanen er jevn og fast. Ingen vaskebrett. Tilstandsgrad 1 Vegbanen er for det meste jevn og fast. Vaskebrett kan forekomme på noen steder, men kjørehastigheten påvirkes ikke. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 7 av 14

72 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 En god del ujevnheter som vaskebrett finnes langs vegen. Føreren må tilpasse kjøringen til disse og senke kjørehastigheten enkelte steder. Tilstandsgrad 3 Store deler av vegbanen er ujevn vaskebrett. Føreren må hele tiden være oppmerksom og endre og tilpasse kjørehastigheten etter forholdene. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 8 av 14

73 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.5 Løs grus Tilstandsgrad for Løs grus bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Løs grus forekommer ikke eller i svært liten grad på og langs vegbanen. Tilstandsgrad 1 Løs grus kan forekomme på og langs vegbanen, men kjørekomfort og sikkerhet påvirkes ikke i nevneverdig grad. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 9 av 14

74 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 Løs grus forekommer på vegbanen og i strenger langs vegkantene, innvirker på kjørekomfort og sikkerhet i merkbar grad. Tilstandsgrad 3 Løs grus over hele vegbanen og i strenger og ansamlinger langs vegkantene, innvirker på kjørekomfort og sikkerhet i stor grad. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 10 av 14

75 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.6 Støv Tilstandsgrad for Støv bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Trafikken virvler ikke opp støv fra vegbanen. Omgivelsene langs vegen er ikke utsatt for støv. Tilstandsgrad 1 Trafikken kan virvle opp litt støv fra vegbanen. Ingen reduksjon av sikt på grunn av støv. Omgivelsene langs vegen er ikke utsatt for nevneverdig plage. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 11 av 14

76 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 Støv reduserer sikten langs vegen, men forankjørende eller møtende kjøretøy kan fortsatt sees. Omgivelsene langs vegen utsettes for støvplage i vesentlig grad. Tilstandsgrad 3 Støvskyer opptrer langs store deler av vegen. Sikten er kraftig redusert. Omgivelsene er plaget i veldig stor grad. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 12 av 14

77 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 3 Rapportering Tilstandsregistrering for grusdekker skal rapporteres for hver 100 m-delparsell på skjema som vist nedenfor. Grusdekker: Tilstandsregistrering Veg nr Fra HP: KM: Sted: Til HP: KM: Sted: Parsellengde Dato Utført av Værforhold: Tilstandsparameter Tilstandsgrad Merknad Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Generelle merknader: Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 13 av 14

78 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 4 Referanser 1 Bedömning av grusväglag Vägverket, Sverige. Publikation 2005:60 2 Tilstandsanalyse for byggverk NS utgave desember 1995 Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 14 av 14

79 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID 7180 Murer Filnavn: 0602-D2-ID 7180-Murer Henvisning: Kap D1, prosess a Innhold Rutine for systematisk kontroll og inspeksjon av murer Driftskontrakt D2-ID 7180 Side 1 av

80 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Beskrivelse av kontroll og inspeksjon av murens tilstand Murer kan være oppbygd av naturstein (tørrmur), plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver, tre, spunt eller armert jord. Murens funksjon kan være å støtte opp skjæring eller fylling, sikre fjellskjæring eller fungere som fangmur. Vises til Kap D2- V for stedsangivelse av de forskjellige murene. 1.1 Tilstandskontroll Det skal foretas registering av samtlige murer 1 gang pr år, hvor tilstanden til muren registreres. Kontrollen skal dokumenters skriftlig til byggherre med stedsangivelse, beskrivelse av tilstanden og bilder med henvisning til vegident, hp og km. 1.2 Inspeksjon av drenering, fundament (setninger m.m) og konstruksjon. Tilstandsregistreringen skal fange opp skader som setninger, sprekker, utbøying, vanngjennomtrengning etc. 1. Tilstandsvurdering 2. Identifisering av skadeårsak 1.3 Faresignaler ved betongkonstruksjoner På betongkonstruksjoner bør man se etter konstruktive sprekker i betongen som ikke skyldes egenlaster eller nyttelaster, samt undersøke overflatebehandlingen: 1. Kantavskallinger? 2. Langsgående riss eller flekker med avskallinger på vegger, søyler eller dekker? 3. Tegn til pussavskallinger? 4. Pussavskallinger som er faste eller forvitrede? 5. Avflassing av maling? 6. Krakeleringer/sprekkdannelser i malingsfilm? 7. Grad av nedsmussing og begroing? Driftskontrakt D2-ID 7180 Side 2 av

81 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID 7280 Støyskjermer Filnavn: 0602-D2-ID 7280-Støyskjermer Henvisning: Kap D1, prosess a Innhold Rutine for systematisk kontroll og inspeksjon av støyskjermer Driftskontrakt D2-ID 7280 Side 1 av

82 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Rutine for systematisk kontroll og inspeksjon av støyskjermer Vises til Kap D2-V26 for stedsangivelse av de forskjellige støyskjermene. Det skal foretas registering av samtlige støyskjermer 1 gang pr år, hvor tilstanden til støyskjermene registreres, og rapporteres. Tilstandsregistreringen skal fange opp skader som setninger, sprekker, utbøying, vanngjennomtrengning, etc. Skjermene skal inspiseres fra både forside og bakside. Rapport for den enkelte skjerm skal inneholde 1.1 Tilstandsvurdering Skal minst inneholde svar på disse punktene: Finnes det bord med råte? Er det åpning mellom skjermvegg og terreng? Er det annen skade på støyskjermen? 1.2 Ved skade Skadeårsak skal om mulig identifiseres. 1.3 Fotodokumentasjon: Foto av både forside og bakside av støyskjermen. Driftskontrakt D2-ID 7280 Side 2 av

83 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Driftskontrakt D2-ID 7280 Side 3 av

84 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID 7340a-Inspeksjon og kontroll av skredsikring og skredvern Filnavn: 0602-D2-ID 7340a-Inspeksjon og kontroll av skredsikring og skredvern Henvisning:Kap D1, Prosess 73.41a Innhold Rutine for inspeksjon og kontroll av skredsikring og skredvern Driftskontrakt D2-ID 7340a Kontroll og inspeksjon av skredsikring og skredvern Side 1 av

85 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Generelt om sikringsnett i vegskjæringer. Generell sjekk/ettersyn av sikringsnett er viktig for å sikre funksjonalitet og lang levetid på sikringsmiddelet. Entreprenøren må sjekke om det ligger nedfall i sikringsnettene eller om disse er skadet, både nettet og festeboltene til nettet. I tilfelle nedfall i nettet så må dette fjernes, skader på nettet må utbedres og vegetasjon som vokser gjennom nettene må fjernes. Driftskontrakt D2-ID 7340a Kontroll og inspeksjon av skredsikring og skredvern Side 2 av

86 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID7480a Prinsippskisse Vegens frie rom og vekstsone Filnavn: D2-ID7480a-PrinsippskisseVegensFrieRomOgVekstsone Henvisning: Kap. D1, prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Dato: Innhold Prinsippskisser for rydding av vegens frie rom og vekstsone Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID7480a Prinsippskisse Vegens frie rom og vekstsone Fellesdokument Side 1 av 2

87 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID7480a Prinsippskisse Vegens frie rom og vekstsone Fellesdokument Side 2 av 2

88 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Filnavn: 0602-D2-ID7480b-BrukAvKjemiskeSproytemiddel Henvisning: Kap. D1, prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger og Prosess 79.3 Renhold Innhold Bruk av kjemiske plantevernmidler Generelt Bruksområder Driftskontrakt D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Side 1 av

89 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Bruk av kjemiske plantevernmidler Generelt Kjemiske plantevernmidler skal taes i bruk på strekninger/områder kun etter avtale med byggherren. Entreprenør må dokumentere at han/hun har autorisasjon fra Kommunens landbruksforvaltning eller Fylkesmannens landbruksavdeling. Entreprenør er ansvarlig for oppbevaring av sprøytejournal. Landbruksdepartementet har delegert godkjenningsmyndigheten av plantevernmidler til Mattilsynet. Mattilsynets reviderte forskrift om plantevernmidler fra 26.juli 2004, er gjeldende. Behandling av alvorlig skadedyr/soppangrep eller sykdom på vegetasjon er ikke tatt med her. Bruksområder Flerårig rotugras i bed og rabatter, samt mot rotugras ved nyetablering De fleste flerårige rotugras er vanskelig å bekjempe uten sprøyting. Det er derfor anledning til å sprøyte mot rotugras i etableringsfasen. Brakking av jordmassene året før utplanting kan være en fordel. Spesielle ugrassorter langs dyrket mark Sprøyting langs dyrket mark vurderes i samråd med lokale landbruksmyndigheter. På arealer med utvikling av skadelig og spredningsutsatt vegetasjon som tistel, høymol, hundekjeks og lignende, skal det iverksettes bekjempelse før den skadelige vegetasjonen er frømoden. Eventuelle tiltak med kjemiske ugressmidler skal utføres med selektive midler tilpasset den uønskede vegetasjonstypen etter samråd med byggherre. Sprøytingen må foretas i siste del av mai/første del av juni. Ugras, busk og kratt under rekkverk og på vegskuldre Generell sprøyting under rekkverk og på vegskulder er ikke tillatt. Det tillates kun stubbebehandling. Spesielt aggresive arter som truer det biologiske mangfoldet langs vegkanter og har særdeles sterk gjenvekst, kan punktsprøytes etter samråd med byggherre, for eksempel kjempebjørnekjeks/tromsøpalme og slirekne. Stubbeskudd etter rydding Stubbebehandling brukes spesielt mot osp, bjørk, rogn, gråor, svartor og selje. En bør unngå behandling i sevjeperioden. Vegetasjon i fjellskjæringer Der annet utstyr ikke kan brukes, tillates sprøyting. Det skal ikke sprøytes på vegetasjon med totalhøyde over 1 meter. Ugras på vegarealer For å bekjempe ugras på steinsatte arealer i midtfelt, i trafikkøyer, inntil kantstein og murer der annet utstyr ikke kan brukes, tillates sprøyting. Driftskontrakt D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Side 2 av

90 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Sprøyting foretas før nyspirt vegetasjon er cm, eventuelt på ny tilvekst etter manuell rydding / slått. Tidspunkt Sprøyting begrenses generelt til tidsrommet august. Behov for sprøyting mot rotugras i beplantninger og selektiv sprøyting mot skadelig og spredningsutsatt vegetasjon nær kulturmark foretas i tidsrommet 15. mai 10. juni. Stubbebehandling må skje umiddelbart etter hogging. Kjemisk middel Utvalget av preparater på markedet er i stadig forandring. Det skal etterstrebes å bruke det middel som til enhver tid ansees som det mest miljøvennlige preparatet. Valg av kjemisk middel må godkjennes av byggherre. HMS-datablad for det aktuelle plantevernmiddelet skal medbringes under sprøytearbeidet, samt finnes lett tilgjengelig på lagerplass/kontor. Dokumentasjon Det er krav til føring av sprøytejournal som oppbevares i 3 år. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, samt skadegjører, preparat, dosering, tidspunkt og værforhold for sprøyting. Referanser Mattilsynets forskrift: FOR nr. 1138: Forskrift om plantevernmidler Driftskontrakt D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Side 3 av

91 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Filnavn: 0602-D2-ID7480c-RegistreringAvUonskedeArter Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold Registrering av forekomster av uønskede arter - Kjempebjørnekjeks / Tromsøpalme - Slirekne-arter - Kjempespringfrø - Lupin - Registreringsskjema (benyttes både ved registrering av nye forekomster og oppfølging av eksisterende) Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 1 av

92 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike KJEMPEBJØRNEKJEKS/TROMSØPALME Kjempebjørnekjeks blir 1,5-5 m høy. Planten er to- eller flerårig og spres med frø, noe hver plante produserer store mengder av. Plantesaften er giftig. Stengelen er opptil 10 cm tykk. Bladene er meterlange med mange spisse fliker. Blomstene som er hvite, sitter sammen i skjermer og er som oftest mellom 30 og 50 cm i diameter. Tromsøpalme er svært lik kjempebjørnekjeks. Blomstrer midtsommer til sensommer. Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 2 av

93 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike SLIREKNE-ARTER Parkslirekne kan danne 2 meter høye bestander, mens kjempeslirekne kan bli noe høyere. Begge artene er flerårige, og både jordstengler og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Plantene setter sjelden frø i Norge. Parkslirekne har opprette, grenete, stive stengler og blader ca. 10 cm lange med tydelig utdratt spiss. Kjempeslirekne har stengler som minner om bambus. Bladene er hjerteformet og kan bli cm lange. Begge artene har små hvite blomster som er mange samlet og de blomstrer sensommer og høst. Hybridslirekne er en mellomting mellom de to overnevnte. Den har blader på cm som har kort utdratt spiss og grunn hjerteform. Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 3 av

94 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike KJEMPESPRINGFRØ Kjempespringfrø kan danne 1,5 m høye, tette bestander. Den er ettårig og spres bare med frø. Planten har saftfulle, blanke stengler. Bladene er sagtannet og sitter tre og tre sammen. Blomstene er rosarøde. Den kaster frøene flere meter. Kjempespringfrø finnes på fuktige steder og blomstrer midtsommer til sensommer. Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 4 av

95 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike LUPIN Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller og har derfor små krav til voksestedet. På etablerte vokseplasser vil derved jordas næringsinnhold gradvis øke, og på sikt fører dette til at konkurransesvake arter fortrenges til fordel for nitrogenkrevende og ofte mer konkurransesterke arter. Hagelupin blir cm høy, med blå, hvit, rødfiolett eller flerfarget blomsterstand. Plantene er flerårige, men spres hovedsakelig med frø. Lupin har karakteristiske mangekoplede blad, og belgen er tjukk og litt innsnørt mellom frøene. Opprinnelig kommer hagelupin fra vestlige deler av Nord-Amerika. Men arten ble innført til Europa allerede i 1826, og til Norge i 1831og har siden blitt en av våre mest utbredte hageplanter. Hagelupin er vanlig i hele landet nord til Narvik, men finnes også i de nordligste fylkene. Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 5 av

96 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike REGISTRERING AV FOREKOMSTER AV UØNSKEDE ARTER INKL. RAPPORTERING AV STATUS ETTER GJENNOMFØRTE TILTAK Art Veg nr Hp Km Side (h/v) Lokalitet Kommunenavn/nr Tetthet Siste tiltak (dato) Status etter tiltak Merknad FORKLARINGER TIL TABELLEN: Side: Side av vegen høyre/venstre med retning stigende kilometrering. Lokalitet: Beskrivelse av stedet. For eksempel: bak støyskjerm, nær stikkrenne. Tetthet: få eller mange planter. Siste tiltak: Hvis det har blitt gjort tiltak, når ble det gjort sist og hva slags tiltak ble gjort. For eksempel: Sprøyting med glyfosat, Rotkutting Status etter tiltak: Angi det umiddelbare resultat av tiltaket eller mengde planter som står igjen. For eksempel ingen planter igjen, alle planter luket, alle planter påført glyfosat. Merknad: Andre ting som kan være nyttig. For eksempel naturbeskrivelse (skog, eng, landbruksareal, nær hager). Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 6 av

97 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Filnavn: 0602-D2-ID7480d-BekjempelseavKjempebjornekjeks Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS OG TROMSØPALME Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategier Deponering og levering av frøstander og plantematerialer Renhold av utstyr Rapportering Forsiktighetsregler Spesielle bestemmelser ved massehåndtering og graving Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 1 av

98 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS OG TROMSØPALME Målsetting Bekjempe artene og hindre spredning. Orientering Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Tromsøpalme, Heracleum tromsoensis Kjempebjørnekjeks blir 1,5-5 m høy. Hvite blomster i skjerm på opp til 0,5 m i diameter og gir et massivt inntrykk. Stengelen har ofte purpurfargede flekker nederst eller er helt purpurfarget. Bladene er meterlange, flere ganger kobla eller finna og med spisse fliker. Blomstrer i juli-september. Planten er to- eller flerårig og spres med frø. Hver plante produserer gjennomsnittlig rundt frø. Frøene antas å være spiredyktige i minst fem år. Planten blomstrer først i tredje femte leveår. Vanligvis dør planten etter blomstring og frøsetting. Frøene spres sjelden lengre enn 4 m i luften, men kan nå store avstander ved hjelp av f.eks. vann, dyr, mennesker, maskiner og flytting av jord. Kjempebjørnekjeks finnes i Sør-Norge. Naturalisert i skogkanter og eng, i vegkanter og annen skrotemark. Tromsøpalme likner på kjempebjørnekjeks og er mest utbredt nord for Saltfjellet. Tromsøpalme skal behandles på samme måte som kjempebjørnekjeks. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 2 av

99 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Bekjempelsesstrategier Det er ulike måter for gjennomføring av bekjempelsen, men formålet er at ingen planter skal rekke å utvikle spiredyktige frø. Den vanligste bekjempelsesmetoden er sprøyting. Tiltak må starte tidlig i sesongen og gjentas hvert år helt til frøbanken er tom og røttene er døde. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. Sprøyting Statens vegvesen tillater bruk av kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. Arbeid i mai: Forekomstene oppsøkes tidlig i sesongen, før de er cm høye. Individene sprøytes med glyfosat. Sterkeste tillatte dose skal benyttes. Plantevernmiddelet skal påføres plantens blader så direkte som mulig Arbeid i juni, juli, og august: Forekomstene oppsøkes på nytt i juni, juli og august for å sjekke utvikling på sprøytingen fra mai. Nye individer skal sprøytes. Blomsterstander som er i knopp eller er i ferd med å blomstre må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg kuttes stengler av og deles opp slik at næringen ikke går tilbake til rota. Rotkutting Arbeid i mai og juni: Alle bestander behandles første gang innen uke 25 (midten av juni). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Planten graves opp og roten kuttes med spade el.l. under vekstpunktet, ca cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jord. Ingen deler av planten skal ha kontakt med rennende vann. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I tette bestander bør man først og fremst ta de store plantene slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre kan utkonkurrere flest mulige av de små. Arbeid i juli: Bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å ta evt. planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frø, må de fraktes i sekk og Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 3 av

100 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike leveres til forbrenning. Tiltakene i juli er vesentlig mindre omfattende enn i mai og juni. Arbeid i august Etterkontroll i august på lokalitetene for å sjekke om rotkuttingen er vellykket. Stein eller annet hardt underlag kan f.eks. bidra til at kuttingen ikke blir tilstrekkelig. Klipp Det tar flere år før plantene dør ved klipp, så dette tiltaket skal bare brukes unntaksvis og på steder der det er tette forekomster og lokaliteter som ikke er mulig å grave opp for rotkutting. Forekomster som er rotkuttet tidligere skal ikke klippes. Plantene klippes så nær bakken som mulig. Klippingen må begynne tidlig (slutten av mai eller begynnelsen av juni), og gjentas hver 3. uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene rekker å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til klipping, men grasklipper kan være aktuelt i tilknytning til grasmark og grasplen Deponering og levering av frøstander og plantematerialer Individer som har, eller er i ferd med å utvikle frøstand, eller er avblomstret skal fjernes uansett bekjempelsesmetode. Frømaterialet skal pakkes i tette sekker og leveres til forbrenning eller deponering. Frømaterialet skal ikke fraktes i kjøretøy uten tett innpakning. Renhold av utstyr Maskiner, utstyr og personlig utrustning skal vaskes før bruk på andre lokaliteter. Dette for å hindre at frø spres videre. Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c. Forsiktighetsregler Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme har plantesaft som er fototoxisk, dvs at man kan få skader på hud der den er eksponert for plantesaft og sol. Erfaringsmessig kan skadene opptre forskjellig: Solforbrenningsliknende skader, rød og irritert hud. Behandling: Unngå soleksponering av hudområdet i noen dager. Huden behandles som ved solforbrenningsskader. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 4 av

101 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Blemmer, ser ut som andre grads forbrenning av hud, små væskefylte blemmer, til større områder med væskefylte større blemmer. Behandling: Som 2. grads forbrenning. Når blemmene sprekker er huden eksponert for infeksjon. Kontakt evt. lege for resept på lindrende og infeksjonshindrende salve. Varige pigmentforandring i huden. Oppstår erfaringsmessig i etterkant av store blemmer. Pigmentforandringen kan leges over tid, men det er observert pigmentforandringer også etter to år. Kontakt hudlege. Ved rapportering av skader iht. andre og tredje punkt over, skal skaderapporten inneholde presis informasjon om geografisk skadested. Mannskap som arbeider med planten skal følge punktene under: Heldekkende og tykke arbeidsklær/regnklær, gummistøvler, gummihansker og vernebriller Unngå at plantedeler eller plantesaft kommer i ansiktet Skyll rikelig med vann dersom plantesaft eller plantedeler kommer i kontakt med bar hud Dusj etter endt arbeidsøkt og vask tøyet Spesielle bestemmelser ved massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kjempebjørnekjeks skal disse massene deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Massene skal under ingen omstendigheter benyttes som tilslag i annen jordproduksjon. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 5 av

102 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7480e Bekjempelse av Lupin Filnavn: 0602-D2-ID7480e-BekjempelseavLupin Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold BEKJEMPELSE AV LUPIN Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategier Bekjempelse i praksis Forsiktighetsregler Rapportering Spesielle bestemmelser ved massehåndtering og graving Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 1 av

103 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike BEKJEMPELSE AV LUPIN Målsetting Bekjempe arten og hindre spredning. Orientering Hagelupin Lupinus polyphylluser Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller og har derfor små krav til voksestedet. På etablerte vokseplasser vil derved jordas næringsinnhold gradvis øke, og på sikt fører dette til at konkurransesvake arter fortrenges til fordel for nitrogenkrevende og ofte mer konkurransesterke arter. Hagelupin blir cm høy, med blå, hvit, rødfiolett eller flerfarget blomsterstand. Plantene er flerårige, men spres hovedsakelig med frø. Lupin har karakteristiske mangekoplede blad, og belgen er tjukk og litt innsnørt mellom frøene. Opprinnelig kommer hagelupin fra vestlige deler av Nord-Amerika. Men arten ble innført til Europa allerede i 1826, og til Norge i 1831og har siden blitt en av våre mest utbredte hageplanter. Hagelupin er vanlig i hele landet nord til Narvik, men finnes også i de nordligste fylkene. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 2 av

104 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Bekjempelsesstrategier Bekjempelsesmetoder Bekjempelsestiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle Spiredyktige frø. Lupin bør bekjempes før blomstring. Det er for sent å bekjempe forekomster som er i ferd med å sette frø. Dersom det er en målsetting å tilbakeføre lokaliteten til en mer næringsfattig vokseplass, må avkuttet eller oppgravd plantematerialet fjernes. Tiltakene for bekjempelse skal være de samme for nyoppdagete, gjenoppdagete og allerede kjente forekomster. Bekjempelsesmetoder er luking, slått eller sprøyting. Luking/oppgraving Forekomster med få* eller middels mange*planter kan lukes eller graves opp. Plantene som ikke har utviklet blomster kan bli liggende på stedet, men etterlates slik at rota ikke har kontakt med jorda, og ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Slått Slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor, brukes i tette forekomster med middels mange eller mange* planter. Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Sprøyting Sprøyting bør brukes i minst mulig utstrekning av hensyn til miljøet, spesielt langs vassdrag. Byggherre bestemmer om det ønskes brukt plantevernmidler. Dette kan være aktuelt i store og tette forekomster. Ved sprøyting langs bekkefar og på elvebredder må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes hvis plantene står så tett på vannkanten at det er fare for sprøyting over vann. Plantene bør behandles tidlig i sesongen, helst i mai. Aktuelt plantevernmiddel er et preparat med glyfosat som virksomt stoff. Det bør brukes høyeste tillatte dose, se etiketten for det valgte preparatet. Plantevernmiddelet skal påføres plantenes blader mest mulig direkte slik at spredningen i naturen begrenses. Forekomstene må oppsøkes igjen i juni, juli og august for å sjekke utviklingen av plantene. Gjenta sprøyting om nødvendig. Tiltakene skal skje i henhold til Forskrift om plantevernmidler Alle som bruker plantevernmidler skal ha sprøytesertifikat. Arealet som skal behandles, skal merkes med plakat som er godkjent av Mattilsynet når området er åpent for allmenn ferdsel t/multimedia/archive/00039/advarse lskilt_for_om_39690a.pdf Bekjempelse i praksis Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 2 ganger i løpet av vekstsesongen i 3-5 år. Senere kan tiltak gjennomføres en gang per sesong. Tidspunkt for bekjempelse må tilpasses lokale forhold og gjennomføres før Blomstring. Alle lokaliteter skal oppsøkes og bekjempes i henhold til overnevnte kvalitetskrav. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 3 av

105 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø, puttes disse i en tett sekk på stedet for senere å bli fraktet til egnet deponi. Avblomstrede blomsterstander behandles som frø. Spredning av frø til nye steder må forhindres. Forsiktighetsregler Personlig utstyr og maskiner må være rene for frø og jord som kan inneholde frø, etter behandling av den enkelte bestand. Dette er viktig for å hindre spredning av lupin eller andre uønskede organismer til nye steder. Arbeidsredskap og fottøy må derfor rengjøres før de brukes på lokaliteter uten lupin. Lupin har spredd seg kraftig i vegmiljøer. Foto: Erling Fløistad Rapportering Byggherre krever rapportering. Ta stilling til hvor ofte logg skal leveres. Utarbeid oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført, hva som gjenstår av arbeider og dato for hvert tiltak føres fortløpende for hver forekomst for hver bekjempelsesrunde Dersom det oppdages nye forekomster eller utvidelser av eksisterende, bør disse tegnes inn på kart og beskrives (datooppdaget, mengde, utviklingsstadium) og rapporteres til Byggherre. Hvis det oppdages forekomster på andres forvaltningsområder som ikke er tilstrekkelig bekjempet, bør også disse rapporteres slik at de ikke bidrar til ytterligere spredning. Bygge- og gravearbeider på eller ved kjente forekomster av lupin bør rapporteres slik at byggherre kan gjøre utbygger kjent med eventuell fare for spredning. Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 4 av

106 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike De mangekoplede bladene er lett kjennelige også før blomstring. Foto: Erling Fløistad. Spesielle bestemmelser ved massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er Lupiner skal disse massene deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Dersom massene skal kjøres bort er det viktig å dekke massene godt under transport samt fjerne jord fra bil og maskiner før de tas i bruk andre steder. Massene skal under ingen omstendigheter benyttes som tilslag i annen jordproduksjon. Konklusjon Langs vegnettet i Buskerud er det betydelige forekomster av lupin. For å få maks effekt ut av innsatsen ønsker SVV gjennom driftskontraktene og begrense spredning ved å benytte kantslått to ganger hver sesong i 3-5 år, første gang før blomstring, andre gang 2 måneder senere. Når forekomsten er svekket, kan nedkutting gjennomføres en gang hver sesong før blomstring, eller senest før frøene modner. Alle forekomster skal i prinsippet begrenses, men forekomster som er i ferd med å spre seg mot utmark bør prioriteres fremfor forekomster som har naturlige barrierer for spredning. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Side 5 av

107 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7480f -Bekjempelse av slirekne Filnavn: 0602-D2-ID7480f-BekjempelseavSlirekne Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold BEKJEMPELSE AV SLIREKNE (park-, kjempe- og hybridslirekne) Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategi Rapportering Forsiktighetsregler Spesielle bestemmelser Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 1 av

108 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike BEKJEMPELSE AV PARK-, KJEMPE- OG HYBRIDSLIREKNE Målsetting Bekjempe forekomstene og hindre spredning. Orientering Parkslirekne (Fallopia japonica) Parkslirekne har opprette, grenete, stive stengler og blader ca 10 cm lange med tydelig utdratt spiss. De overjordiske plantedelene dør ned om høsten og planten skyter nye stengler om våren (mai-juni). Parkslirekne kan danne 2 meter høye bestander. Både jordstengler og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Blomstene er hvite og små, mange samlet. Blomstrer sensommer og høst. Plantene formeres og spres hovedsakelig vegetativt her i landet, og trolig ikke med frø. Rotsystemet er kraftig og dypt, kan gå 3 meter dypt og inntil 7 meter ut fra morplanten. Vanligste spredningsmåte er gjennom menneskelig aktivitet som vegkantklipp og flytting av masser som inneholder levedyktige plantedeler og planteavfall. Maskiner og utstyr kan også bidra til spredning. Parkslirekne har slektninger, kjempeslirekne (F. sachalinensis) og hybridslirekne (F. x bohemica). Disse skal bekjempes og behandles på samme måte som parkslirekne. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34. Bekjempelsesstrategi Uansett bekjempelsesstrategi må alle lokaliteter følges opp til forekomsten er utryddet. Mekanisk bekjempelse forventes å ta lengre tid enn sprøyting. En kombinasjon av tiltak kan være aktuelt. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 2 av

109 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Sprøyting Statens vegvesen tillater bruk av kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av slirekne-arter. Arbeider i mai Forekomstene oppsøkes i mai og individene sprøytes med glyfosat. Det skal benyttes sterkeste tillatte dose. Sprøytemiddelet påføres bladene mest mulig direkte. Plantene må være i god vekst og ha kommet så langt i veksten at det er nok bladverk å sprøyte på. Sprøyting må gjennomføres flere ganger i sesongen dersom sprøyting gjennomføres som eneste tiltak. Kombinasjon av klipp tidlig i sesongen og sprøyting er et alternativ. Klipp tidlig i sesongen for å stimulere til mer skuddskyting og deretter sprøyting senere i sesongen, en har da større bladareal å sprøyte på. Alternative metoder Det finnes alternative bekjempelsesmetoder som kan være aktuelle ved vannforekomster eller lokaliteter der sprøyting ikke er ønskelig av andre årsaker. En kombinasjon av metodene kan være aktuelt. Oppgraving Forekomster med få (1-50 skudd eller 20 m mellom hver plante) planter kan graves opp. Plantematerialet må ikke bli liggende i kontakt med jord eller i kontakt med rennende vann slik at det på nytt kan slå rot. Det kan enten tørkes på en presenning eller lignende før transport til godkjent deponi eller forbrenningsanlegg, eller brennes på stedet. Obs! Meget dyptgående rotsystem Nedkapping Nedkapping egner seg i store bestander som samtidig er spesielt tette. Det kan vurderes å benytte tiltaket noen få steder der det er tette forekomster og lokaliteter som ikke kan sprøytes av miljøhensyn. Plantene bør klippes så nær bakken som mulig. Klippingen må begynne tidlig (midten av mai til slutten av mai), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september. Grastrimmer/ryddesag er sannsynligvis den best egnede maskinen. Men grasklipper kan være aktuelt i tilknytning til grasmark og grasplen. Plantene må samles opp i tette poser og leveres til forbrenning eller godkjent deponi, dette er viktig for å begrense videre spredning. Alt utstyr skal rengjøres før det brukes på andre arealer. Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 3 av

110 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Forsiktighetsregler Slirekne-artene har ingen helsemessige virkninger. Spesielle bestemmelser Massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er slirekne skal disse massene deponeres i varig deponi. Dette gjelder arealer opptil 7 meter fra morplanten, samt ned til 3 meters dyp. Massene skal ikke benyttes i annen jordproduksjon. Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 4 av

111 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7582-Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender. Filnavn: 0602-D2-ID7582-Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender Henvisning: Prosess Kap D1, Innhold Rutine for inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender Driftskontrakt D2- ID7582 Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender Side 1 av

112 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Inspeksjon og kontroll av støtputer 1.1 Generelt Når påkjørsel er registrert, må skadestedet sikres og støtputen repareres umiddelbart. 1.2 Inspeksjon/kontroll Generell inspeksjon Gjennomføres i hht kap C3, pkt Har støtputen blitt påkjørt. 2. Står /henger de støtabsorberende putene(svarte) på sine braketter. Ødelagte puter byttes Hovedinspeksjon, Fysisk sjekk av støtputene, utføres en gang i året/og ellers etter behov: 1. Fjern skitt og ansamling under/ inni støtputen. 2. Sjekk at boltene er forskriftsmessig tilskrudd. 3. Sjekk at mutrene på styringsskinnen (på betongfundamentet) er skrudd hardt til. 4. Sjekk at bena på stålrammene står rett. 5. Sjekk at alle Mushromm skivene sitter riktig i sidepanelene. Dette er skivene som holder sidepanelene sammen. 6. Sidepanelene og overgangspanelene skal sitte tett inntil systemet. Maksimalt sprik mellom sidepanelene kan være 2 cm. 7. Sjekk at alle putene er i orden. Ødelagte byttes. Driftskontrakt D2- ID7582 Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender Side 2 av

113 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Inspeksjon og kontroll av ettergivende rekkverksender 2.1 Generelt Når påkjørsel er registrert, må skadestedet sikres og støtputen repareres umiddelbart. 2.2 Inspeksjon og kontroll av ettergivende rekkverksender Gjennomføres i hht kap C3, pkt Generell inspeksjon 1. Sjekk om det er synlige tegn etter en påkjørsel - deformert frontnese eller rekkverkskinner. I så fall må det gjennomføres fysisk befaring. 2. Sjekk at området under systemet er fritt for partikler som kan hindre systemets funksjon. 3. Før loggbok 4. Utbedre feil og skader I Ringerikskontrakten er størst andel ABC-terminaler, av den grunn viser instruksen rutine for hovedinspeksjon av disse. Andre ettergivende rekkverksender driftes og inspiseres på tilsvarende nivå Hovedinspeksjon, ABC-Terminaler Fysisk sjekk av ettergivende rekkverksender, utføres en gang i året/og ellers etter behov: 1. Sjekk at boltene som sammenkobler rekkverkskinnene (6/stolpe) er trukket til med 160 Nm og er rustfrie. 2. Stolpene skal stå tilnærmet loddrett. Etterfyll og komprimer steinmasse i grunnen ved behov. 3. Sjekk at bruddpinnene sitter i mellom nedre H-stolpe og øvre U-stolpe. 4. Det må være løsmasse bak U-stolpe slik at den frigjøres ved påkjørsel av systemet. 5. Noter systemets plassering i evt. loggbok. 6. Utbedre feil og skader 7. Ved evt. reparasjon se monteringsanvisning. Driftskontrakt D2- ID7582 Inspeksjon og kontroll av støtputer og ettergivende rekkverksender Side 3 av

114 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7820a Ulovlig reklame Filnavn: 0602-D2-ID7820a-UlovligReklame Henvisning: kap. D1 prosess 78.2 Skilt Innhold Behandling av ulovlig skilt og reklame Generelt Behandling av ulovlig skilt og reklame Ulovlig skilt og reklame på vegområde Ulovlig skilt og reklame utenfor vegområdet Spesiell beskrivelse Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 1 av

115 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Behandling av ulovlig skilt og reklame Generelt Entreprenører som behandler ulovlig skilt og reklame skal følge de regler og retningslinjer som gjelder. Denne instruksen presiserer en del ansvarsforhold som gjelder for entreprenøren. Generelt skal entreprenøren opptre høflig og korrekt overfor den ansvarlige for ulovlig reklame. Behandling av ulovlig skilt og reklame Ved behandling av ulovlig skilt og reklame må en skille mellom skilt og reklame på offentlig grunn og privat grunn. Byggherren skal gi oversikt over de tillatelser som er gitt og de som har fått avslag innen kontraktsområdet. Entreprenøren skal varsle byggherren om all reklame langs vegnettet som anses som ulovlig, også hensatte kjøretøy hvor funksjonen som reklame er åpenbar. Ulovlig skilt og reklame på vegområde All ulovlig reklame og skilt (ikke kjøretøy) på vegens grunn som det ikke er gitt tillatelse til kan fjernes umiddelbart. Entreprenøren på vegmyndighetenes vegne reagerer da som eier av grunnen og ikke forvaltningsorgan, og er dermed ikke bundet av forvaltningslovens saksbehandlingsregler. For fjerning av reklame på vegområdet gjelder følgende: 1. Når entreprenøren registrerer ulovlig skilt og reklame skal eieren varsles og gis anledning til å fjerne det selv. Er det vanskelig å finne eieren kan det ulovlige materialet fjernes straks. Dersom det kan oppstå tvist om eiendomsforhold anbefales at det tas bilder. 2. Ved direkte henvendelse fra byggherre/forvaltning, trafikanter, publikum, naboer m.v. om ulovlig skilt og reklame fjernes dette innen 2 døgn slik tidligere beskrevet. 3. Der hvor entreprenøren gjentatte ganger må fjerne ulovlig skilt og reklame skal dette rapporteres til byggherren som vil foreta den videre saksbehandlingen mot eier. 4. Ulovlig skilt og reklame som er trafikkfarlig skal fjernes straks. All ulovlig skilt og reklame montert på vegutstyr som veglys, trafikklys, skilt inkl. stolper mv. skal fjernes straks 5. Fjerning av ulovlige skilt skal loggføres og melding skal gis til skilteier hvis denne er kjent. I meldingen oppgis hvor materiellet oppbevares og det gis en frist på 3 uker for henting. Reklamemateriell som antas å ha en viss verdi skal oppbevares forsvarlig av entreprenøren i minst 3 måneder. Etter at fristen er utgått skal reklamemateriell kasseres eller makuleres. Ulovlig skilt og reklame utenfor vegområdet Ved behandling av reklame utenfor vegområdet pålegges entreprenøren følgende ansvar: Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 2 av

116 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Skilt og reklame som er rettet mot vegen eller som er synlig for vegfarende skal varsles til byggherren innen 2 døgn med nødvendige data for å behandle saken (bilder og avstand fra veg m.v.). 2. Skilt og reklame som er trafikkfarlig varsles til byggherren umiddelbart, som tar en avgjørelse på om den kan fjernes. Etter pålegg fra byggherren fjerner entreprenøren straks slike skilt og reklame. Byggherren/forvaltning kontakter eier. 3. Skilt og reklame som ifølge vedtak er ulovlig fjernes av entreprenøren innen 2 døgn etter at beskjed er gitt skriftlig. 4. Alle skilt og reklame som fjernes meldes skriftlig til byggherre innen tidligere gitte frister. Spesiell beskrivelse: Oversikt over tillatelser og avslag på søknad om skilting/reklame innenfor kontraktsområdet ligger i Elrapp. Ulovlig reklame skal rapporteres i Elrapp. For fjerning av reklame på vegområdet gjelder følgende: Pkt 1 Det skal i tillegg til generell beskrivelse alltid tas bilder av ulovlige skilt og reklame i vegbanen før fjerning Pkt 3 Der hvor entreprenøren gjentatte ganger må fjerne ulovlig skilt og reklame skal dette rapporteres til byggherren i Elrapp. Byggherren ved skiltmyndighet, vil foreta den videre saksbehandlingen mot eier. Pkt 5 Melding til skilteier skal gis av entreprenør til skilteier hvis denne er kjent. Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 3 av

117 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7820b Periodisk oppsetting, nedtaking og lagring av skilt og kampanjeskilt. Filnavn: 0602-D2- ID7820b Periodisk oppsetting, nedtaking og lagring av skilt og kampanjeskilt Henvisning: kap. D1 prosess 78.2 Skilt Innhold Periodisk/sesongvis oppsetting, nedtaking og lagring av skilt Periodisk/sesongvis tildekking av skilt Spesiell drift og vedlikehold av belyste/variable skilt Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 1 av

118 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Periodisk/sesongvis oppsetting, nedtaking og lagring av skilt, og periodisk/sesongvis tildekking av skilt. Skilt « , Ferist» skal tildekkes eller nedtakes i de periodene feristen er tildekket, og skiltet skal oppsettes/tildekking skal fjernes når feristen igjen er i funksjon. Skilt «590-Trafikksikkerhetsinformasjon» er kampanjeskilt og skal endres ca 2 ganger per år. Oversikt over skilt finnes i Kap D2-V4-13c Skilt. Spesiell drift og vedlikehold av belyste/variable skilt Belyste/variable skilt skal driftes og vedlikeholdes slik at de opprettholder sin funksjon. Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 2 av

119 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7880a-Energirapportering Filnavn: 0602-D2- ID7880a-Energirapportering Henvisning: Prosess 78.89c Innhold Skjema for energirapportering Driftskontrakt D2-ID 7880a Energirapportering Side 1 av

120 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Skjema for energirapportering ENERGIFORBRUK Hovedentreprenør: Måned: Maskin/kjøretøy type, antall Aktør (Hovedentr. eller navngitt underentr.) Lastebil Høvel Gravemaskin Personbil Etc. (legg inn kolonner etter behov) Drivstoffforbruk pr. time eller km (+/ 15%) Timer Km Forbruk i liter Sum timer, km, liter > Driftskontrakt D2-ID 7880a Energirapportering Side 2 av

121 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7922a Rasteplasser Filnavn: 0602-D2- ID7922a Rasteplasser Henvisning: Kap D, prosess a, og c. Innhold Instruks for drift av rasteplasser Driftskontrakt D2-ID7922a Side 1 av

122 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Rasteplasser 1.1 Lister For liste over rasteplasser, med informasjon om dekkekvalitet og størrelse se Kap D2-V4-23b Rasteplass For liste over utemøbler, med informasjon om type og antall se Kap D2-V4-19b Utemøbler For liste over lekeapparater, med informasjon om type se Kap D2-V4-19a Leikeapparat For liste over toaletter, med informasjon om type og antall se Kap D2-V4-28 Toaletter Det må påregnes at alle toaletter står i bygning. For liste over andre bygninger, med informasjon bruksområde se Kap D2-V4-39 Bygning Driftskontrakt D2-ID7922a Side 2 av

123 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Generelt Alle rasteplasser skal være tilgjengelig for trafikantene og renholdes hele året selv om ikke utemøbler er tilstede. Dette medfører at toaletter skal driftes hele året. Bord og sitteplasser står ute i perioden 1. mai til 1.oktober, og skal vinterlagres innendørs i tørre og tette lokaler i vinterhalvåret. Entreprenøren må holde lagersted. Søppeldunker står ute hele året, og tømmes i henhold til intervaller for renhold. Bord og søppeldunker skal vedlikeholdes og males/beises minst 2 ganger i kontraktsperioden. Oljebehandling av bord bør gjøres i forbindelse med vinter. lagring. 2.1 Driftsperiode Veg FHp FKm THp TKm Driftsperiode Stedsnavn EV , ,422 Hele året Bjønneroa EV , ,342 Hele året Bjønneroa EV , ,049 Hele året Sørlykkja EV , ,960 Hele året v/bjørndalskollen EV , ,820 Hele året Geiteryggen EV , ,388 Hele året Begnamoen EV , ,403 Hele året Vik EV , ,528 Hele året Vik EV , ,183 Hele året Rørvik EV , ,305 Hele året Rørvik EV , ,199 Hele året Øst for Nestunellen RV 7 3 7, ,553 Hele året v/ Langevatnet RV , ,192 Hele året Geithus RV , ,313 Hele året Hellum FV , ,849 Hele året Åmot FV , ,243 Hele året Kolsrud FV , ,869 Hele året Prestfoss FV , ,013 Hele året v/ Soneren FV , ,550 Hele året Strandefjorden FV , ,970 Hele året Ulatangen 2.2 Toaletter På toalettene tilstrebes rengjøringsmetoder som fjerner lukt og desinfiserer. Toalettpapir, papirhåndkle og såpe skal være av god kvalitet. Driftskontrakt D2-ID7922a Side 3 av

124 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Lekeapparater Lekeapparat og lekeareal skal være rene, trygge og tilgjengelig for barn. Det skal ikke sette seg flekker på klær når en bruker dem. Periode 16. apr sept.: Inspeksjon/renhold minst 1 gang pr dag Periode 16. sept apr.: Inspeksjon/renhold minst 3 ganger pr. uke (dersom sideanlegget er åpent) Lekeapparat skal ha sikkerhetskontroll og drift i henhold til krav i NS-EN 1176 og NS-EN Ved skader som kan medføre fare ved bruk, skal apparatet stenges, og sikres på forsvarlig måte. Sandkasser skal ikke ha forurenset innhold. Sand i sandkasser skal byttes hvert år. Driftskontrakt D2-ID7922a Side 4 av

125 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7930 Feiing Hønefoss By Filnavn: 0602-D2- ID7930FeiingHønefossBy Henvisning: Kap D1, prosess Innhold Instruks for feiing i Hønefoss by Driftskontrakt D2-ID7930 FeiingHønefossBy Side 1 av

126 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Instruks for renhold og feiing i indre byområde Hønefoss by 1.1 Generelt Tabell nedenfor beskriver et minimumsnivå for renholdet på enkelte strekninger, og er ment som en konkretisering av funksjonskravet for disse strekningene. På øvrige strekninger gjelder beskrevet funksjonskrav. Minimumskrav til feiing på enkelte strekninger: Vegnr. Hp km Stedsnavn Periode Minimum antall feiinger Rv ,000-5,500 Telegrafalleen - Kongensgt *) 2 pr mnd.**) Rv ,243 Stangsgt. - Hovkrysset *) 2 pr mnd.**) Rv ,374 Stangsgt. - Dr. Åsta's gt *) 2 pr mnd.**) Fv ,890 Meieriet - x rv. 35 via St. Olavsgt *) 2 pr mnd.**) Fv ,248 Kvernbergsund bru - Stangsgt. (via Storgt.) *) 2 pr mnd.**) Fv ,185 Norderhovsgt *) 2 pr mnd.**) *) Oppstart feiing skal være senest eller så snart det er tørt etter snøsmelting Slutt feiing skal være tidligst eller når snøen legger seg **) Minimum antall feiinger settes til 2 pr mnd. eller ved spesielle behov I perioden 15/10 15/4 skal feiing utføres når det er behov; dvs i tørre perioder hvor trafikken virvler opp støv. I forbindelse med helligdager hvor det er fare for forsøpling av sentrumsgatene (for eksempel 1. og 17. mai) skal entreprenøren ha rutiner for å gjennomføre feiing og opprydding på natt / morgen slik at det er ryddet før kl. 07:00. Det stilles krav til bruk av selvopptagende utstyr. Med vårrengjøring menes feiing av hele vegnettet og plukking av søppel. 1.2 Konkretisering av krav til inspeksjon og fjerning av avfall langs vegen. Generelt skal mindre/lett avfall som sjokoladepapir, aviser, blad, esker flasker og lignende fjernes når det preger helhetsinntrykket, og spesielt nullstiles med vårrengjøring. Fjerning av større avfall som bildeler, søppelsekker og lignende samt døde dyr skal fjernes snarest. Det samme gjelder trafikkfarlig gods. I grøntsesongen skal entreprenøren ha rutiner for inspeksjon og evnt. fjerning av avfall innenfor følgende minimumskrav: * samtlige veger som driftes i indre byområde Hønefoss: ukentlig På grasplen og grasmark fjernes søppel minimum ved hver slått. I buskfelt fjernes søppel før 15. april og senest minst 2 ganger pr mnd. Driftskontrakt D2-ID7930 FeiingHønefossBy Side 2 av

127 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Det skal føres spesielt tilsyn med området ved Brutorget i Hønefoss sentrum, og forgjengerundergangen Øyabakken bru skal ryddes for søppel minimum mandag og fredag. Tagging og grafitti Ved gjentatt tagging på enkelte objekter skal entreprenøren etterbehandle med impregnering for å forebygge skader på objektet ved fjerning. Fjerning skal utføres med utstyr og metoder som skader objektet minst mulig. Driftskontrakt D2-ID7930 FeiingHønefossBy Side 3 av

128 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Filnavn: 0602-D2-ID7930a-BehandlingAvDodeSkaddeDyr Henvisning: Kap. D1 Prosess 79.3 Renhold Innhold Behandling av døde og skadde dyr Formål Orientering om skade på dyr Skade på dyr behandling av døde dyr Driftskontrakt D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Side 1 av

129 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Behandling av døde og skadde dyr Formål Instruksen omhandler konkretisering av oppgaven som er omhandlet i kravspesifikasjonen under kap. D1, prosess Orientering om skade på dyr Entreprenøren skal orientere byggherren om skade på dyr. Orientering kan som hovedregel skje på byggemøtene. Dersom omfanget av hendelsen kan føre til ulemper for trafikantene eller omtale i media, skal entreprenøren varsle byggherren så snart som mulig. Skade på dyr behandling av døde dyr Entreprenøren skal gjøre seg kjent med dyrevelferdsloven og vegtrafikklovens bestemmelser som angir hvordan en skal opptre i forhold til dyr som er skadet eller døde. Videre skal entreprenøren ha oversikt over hvem som skal kontaktes og kan yte bistand når dette er aktuelt. Dette omfatter også lokal viltnemnd og veterinær. I dyrevelferdslovens 4 står det innledningsvis: Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid. I vegtrafikklovens 12 står det innledningsvis om hjelpelikt: Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede. Levering av døde dyr Dersom ikke annet blir avtalt med eier eller politiet, skal entreprenøren frakte skrotten til godkjent leveringssted for døde dyr. Dette gjelder ikke for småvilt, dersom dette kan håndteres på annen hensiktsmessig måte. Driftskontrakt D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Side 2 av

130 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Spesiell beskrivelse Det skal innrapporteres månedlig til byggeleder i skjema. Dyreslag Veg Hp meter Rapportert til eier/viltnemd Håndtering av skrotten Driftskontrakt D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Side 3 av

131 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike D2-ID9000a UHF-Samband Filnavn: 0602-D2-ID9000a-UHF-Samband Henvisning: Kap. C3 pkt 22 Innhold Avtale om bruk av UHF- samband Vilkår for entreprenørens bruk av byggherrens UHF-samband Driftskontrakt D2-ID9000a UHF-Samband Side 1 av

132 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Avtale om bruk av UHF- samband Generelt: Som en del av sikkerhetsopplegget i forbindelse med drift og vedlikehold av spesielle vegstrekninger, stiller Statens vegvesen 3 stk håndholdt UHFsambandsutstyr til disposisjon for entreprenøren. For denne kontrakten er UHF-samband forutsatt brukt under drift og vedlikehold ved manglende mobildekning. Sambandet skal brukes ved spesielle hendelser for til enhver tid å ha mulighet for kontakt med enheter som er i drift på strekninger med påbudt bruk av UHF-samband. Byggherren må ha mulighet for å hente ut opplysninger / ha kontakt med driftspersonell på angitte strekninger ved behov via entreprenørens vakttelefon. Drift og vedlikehold av UHF-samband med tilhørende anlegg i bygninger og det radiotekniske utstyret i baser/linker/antenner utøves i annen entreprise etter kontrakt med Statens vegvesen. Vilkår for entreprenørens bruk av byggherrens UHF-samband Kort beskrivelse av bilmonterte-/håndapparater som nyttes i samband med denne kontrakten : Motorola GP 388 Entreprenøren disponerer bilmonterte-/håndapparater opplistet ved behov. Entreprenøren og hans underentreprenører disponerer utstyret kun til bruk i forbindelse med utførelsen av de oppgaver som er beskrevet i kontraktsgrunnlaget med tilhørende instruks. Framleie eller bruk av sambandsutstyret til andre formål enn de som er direkte knyttet til gjennomføringen av driftskontrakten tillates ikke. Entreprenøren må ha et opplegg for daglig funksjonskontroll av sambandet i driftssesongen. Ved funksjonssvikt må byggherren kontaktes omgående. Byggherren krever ikke leie eller vederlag for bruken av sambandsutstyret, med unntak av løpende driftskostnader, se nedenfor. Driftskostnader for mobile enheter i den perioden entreprenøren disponerer sambandsutstyret skal dekkes av entreprenøren. Dette kan være tekniske eller andre skader på det tildelte mobile utstyret og andre løpende utgifter på de mobile enhetene for å holde utstyret i drift. Entreprenøren er ansvarlig for skader på tildelt utstyr og skal ved kontraktsslutt levere utstyret tilbake i samme antall og med samme teknisk stand som ved oppstart av kontrakten (med unntak av forringelse pga. alder og normal bruk). Bortkommet / skadet utstyr, må entreprenøren erstatte med nytt utstyr. Det nye utstyret kjøpes inn av byggherren. Entreprenøren har bare ansvar for melding av funksjonssvikt vedrørende drift av antenner, baser/linker. Byggherren har gjennom egen entreprenørkontrakt, avtale om kontroll og oppfølging av UHF-samband. Entreprenøren skal fremvise utstyr som disponeres for byggherren til kontroll og funksjonstest når dette blir bedt om. Driftskontrakt D2-ID9000a UHF-Samband Side 2 av

133 Statens vegvesen Region Sør 0602 Ringerike Ved utlevering av utstyr settes det opp en utstyrsliste med beskrivelse / kjennemerke på utstyr og hvor dette plasseres (navn person/kjennemerke kjøretøy og opperasjonsområde). Denne listen må til en hver tid være oppdatert og tilgjengelig for entreprenør, byggherre og de som har driftsansvar for sendernett. Entreprenøren skal ikke betale leie, men dokumentasjon på hvilke utstyr som er utlevert, hvor det er plassert og eventuelle merknader til denne skal foreligge. Begge parter bekrefter denne dokumentasjonen gjennom godkjent referat fra byggemøte og/eller ved bekreftelse ved underskrift av byggherre og entreprenør på aktuelle utstyrsliste. Driftskontrakt D2-ID9000a UHF-Samband Side 3 av

134 Statens vegvesen Region Sør 0602.Ringerike D2-ID9100a Ploger/vinterdriftsutstyr Filnavn: 0602-D2-ID9100a-Ploger/vinterdriftsutstyr Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Innhold Spesielle krav til plogbredder og merking av ploger Driftskontrakt 0602 Ringerike D2-ID9100a Ploger/Vinterdriftsutstyr Side 1 av

135 Statens vegvesen Region Sør 0602.Ringerike Spesielle krav til plogbredder og merking av ploger. Plogbredde Det kreves dispensasjon for kjøretøy ved bruk av brøyteploger med større bredde enn 2,55 m. Entreprenøren har ansvar for at nødvendige dispensasjoner er i orden under kjøring. For utsteding av dispensasjoner for denne kontrakten gjelder de begrensninger som er gitt i vedlagte oversikt. For ploger hvor bruksbredden kan varieres under arbeidsutførelsen og det gis dispensasjon ut over 3,5 m, skal bruksbredden under transport ikke overstige 3,5 m. Dispensasjonen gjelder bruksbredden som defineres som den største bredde målt vinkelrett på kjøretøyets lengderetning. Se figur nedenfor. Fast utstikk på venstre side skal ikke overstige 30 cm for diagonalploger eller 50 cm for spissplog. All kjøring med redskap som har utstikk ut over motorvognens bredde skal foretas med ekstra stor aktsomhet. Merking av ploger Den siden av plogbladet som er synlig for møtende trafikk skal ha gul RAL 1006/1007 eller annen gul kontrastfarge. Baksiden av plogen som er synlig for føreren skal være matt svart. Plogbladet skal foran og bak ha i ytterkant et fluoriserende rødt felt på 25 cm i minst 50 cm høyde. Det er krav om markeringslykt som markerer ytterkant av alle utstikk som går ut over 15 cm fra motorvognen. Markeringslyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm 2 og gi hvitt lys framover og rødt lys bakover. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 meter. Merking og lykter skal være plassert ytterst på utstikket og slik at de er godt synlig forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2 meter over vegbanen. Driftskontrakt 0602 Ringerike D2-ID9100a Ploger/Vinterdriftsutstyr Side 2 av

136 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300a-Bruk_av_salt Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse og materialkrav Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 1 av 16

137 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Bruk av salt Metode, utførelse og materialkrav Innhold Generelt om bruk av salt... 3 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 Spredemetoder for salt... 4 Ulike hensikter med bruk av salt... 5 Anti-ising... 5 Anti-kompaktering... 5 De-ising... 6 Bruk av salt for frostsikring av strøsand... 6 Bruk av salttabeller... 7 DkA... 7 Salttabell for anti-ising DkA... 8 Salttabell for anti-kompaktering DkA... 9 Salttabell for de-ising DkA... 9 DkB Salttabell for anti-ising DkB Salttabell for anti-kompaktering DkB Salttabell for de-ising DkB DkC Salttabell for anti-ising DkC Salttabell for de-ising DkC DkD og DkE Salttabell for anti-ising DkD og DkE Salttabell for de-ising DkD og DkE GsA Salttabell for anti-ising GsA Salttabell for anti-kompaktering GsA Salttabell for de-ising GsA Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 2 av 16

138 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Generelt om bruk av salt Den overordnede hensikten med bruk av salt i vinterdriften er å opprettholde eller gjenopprette bar veg. Snø, slaps og is på ferdselsareal skal i hovedsak fjernes med mekaniske metoder. Det skal etterstrebes et lavt saltforbruk med lave saltdoseringer og muligheter for hyppig å kunne gjenta brøyte- og salttiltak etter behov. I tillegg til saltbruk som er beskrevet under den enkelte vinterdriftsklasse, kan salt generelt brukes ifm. tunnelvask og ved fjerning av lokale isforekomster. For vinterdriftsklassene DkD, DkE og GsB, og på sideanlegg, skal salt kun benyttes unntaksvis, kun iht beskrivelse i dette dokumentet, og dessuten begrenset til situasjoner der byggherren lokalt har godkjent bruk av salt. Dette vil kunne gjelde i overgangsperioder, på strekninger uten spesielle miljøutfordringer, og når ett eller få salttiltak kan erstatte flere sandtiltak. For GsB og sideanlegg gjelder i tillegg at salt generelt kan benyttes som anti-ising og de-ising på ferdselsareal med indikatorer, der kontrakten stiller krav om at slike areal skal være bare. På GsB og sideanlegg skjer dosering etter skjønn. Krav til natriumklorid (NaCl) Natriumklorid (omtalt som «salt» i dette dokumentet) kan leveres som steinsalt, vakuumsalt og sjøsalt. Kvalitetskrav Innhold av vann-uoppløselige stoffer, % av tørrvekt Maks. 1,0 % Totalt innhold av andre vann-oppløselige stoffer enn NaCl (for eksempel SO4, Ca, Mg), % av tørrvekt Maks. 1.0 % Vanninnhold sjøsalt, % av tørrvekt Maks. 4,0 % Vanninnhold steinsalt, % av tørrvekt Maks. 1,0 % Vanninnhold vakuumsalt, % av tørrvekt Maks. 3,0 % Antiklumpemiddel, innhold av ferrocyanidkompleks Maks. 100 mg/kg For natriumklorid som legges på veg som tørt salt eller blir benyttet til befuktet salt gjelder følgende krav til kornstørrelse: Siktstørrelse (mm) Gjennomslipp vektprosent 6, , Korngradering skal dokumenteres iht. NS EN Gjenbruk av salt fra industriell virksomhet mv. eller bruk av andre midler med samme formål skal godkjennes av byggherren før bruk. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 3 av 16

139 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Spredemetoder for salt Det er definert fire ulike spredemetoder for salt: Tørt salt Befuktet salt o Normalt 30 vekt-% befuktningsvæske, minimum 25 vekt-%. Ved andel befuktningsvæske over 30 % skal befuktningsvæsken være saltløsning Befuktet finkornet salt 1 o Alt utspredd salt skal kunne passere et standard 4 mm sikt og minst 50 % av saltet skal kunne passere et standard 1 mm sikt. For øvrig gjelder krav som til befuktet salt. Saltløsning o Saltløsningen bør ha høyeste mulig saltkonsentrasjon og skal ha en løsningskonsentrasjon på minimum 20 vektprosent salt. 1 Denne metoden omfatter også metoden omtalt som saltslurry Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 4 av 16

140 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Ulike hensikter med bruk av salt Salt kan brukes i vinterdriften ut fra følgende hensikter: 1. Anti-ising 2. Anti-kompaktering 3. De-ising I tillegg kan salt brukes for å frostsikre strøsand. De ulike hensikter er beskrevet nedenfor. Anti-ising Salting på snø- og isfritt ferdselsareal (tørt, fuktig eller vått) for å unngå glatt veg på grunn av tilfrysing eller rimfrost. Vær- og føreforhold Typiske vær- og føreforhold som utløser behov for salttiltak som anti-ising er: Våt eller fuktig veg og synkende temperatur til under frysepunktet Fare for rimfrost (utfelling av dugg ved kuldegrader) på tørr veg Før underkjølt regn eller før regn på kald veg (under 0 C) Smeltevann på kald veg/iskjøving Vann fra tunnelvask ol. på kald veg Utførelse Ved bruk av salt som anti-ising skal det brukes så lave doseringer som mulig. Dette krever et godt driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet. Salttiltak skal utføres så tett opp til værhendelsen som mulig og eventuelt gjentas hyppig etter behov. Ved salting på våt veg (sprut fra kjøretøy) vil det være stort salttap fra vegen og dermed kort varighet på salttiltaket. Det er da særlig viktig med tiltak tett opp til værhendelsen og hyppig gjentakelse ved behov. Økning av dosering vil ikke kunne hjelpe i en slik situasjon da store saltmengder også tapes fort fra vegen. For å unngå stort salttap ved utstrøing skal ikke farten ved spredning være for høy. Anbefalt fart ved utstrøing er avhengig av spredemetode og utstyr. Farten ved utstrøing skal ikke være høyere enn anbefalt fra utstyrsleverandør. Anti-kompaktering Salting før, under og etter snøfall for å hindre kompaktering av snø og for å gjøre snøen lettere å fjerne mekanisk. Det er viktig å presisere at det ikke skal saltes for å smelte snø, men at salt i forbindelse med anti-kompaktering kun er et hjelpemiddel for å gjøre snøen lettere å fjerne mekanisk. Ved bruk av salt i forbindelse med snøvær er det svært viktig å tilstrebe hurtigst mulig opptørking av vegen for å unngå problemer med tilfrysing etter endt snøvær. Med hurtig opptørking reduseres behov for salting på et senere tidspunkt. Vær- og føreforhold Typiske vær- og føreforhold som utløser tiltak som anti-kompaktering er: I forkant av snø, våt, fuktig eller tørr veg Under snøvær Etter snøvær Ved drivsnø Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 5 av 16

141 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Utførelse Ved bruk av salt som anti-kompaktering skal det brukes så små doseringer som mulig. Dette for å hindre mye slaps og våt veg under og etter snøværet, samt sikre hurtigst mulig opptørking av vegen etter snøvær. Den viktigste forutsetningen for å kunne bruke små saltdoseringer ved anti-kompaktering er hyppige brøytetiltak med god kvalitet (lite restsnø etter brøytetiltak). Salttiltak skal utføres tett før snøværet for å redusere behovet for salting under selve snøværet. Ved snø og slaps på vegen skal det brøytes før det saltes. For å unngå stort salttap ved utstrøing skal ikke fart ved spredning være for høy. Anbefalt fart ved utstrøing er avhengig av spredemetode og utstyr. Farten ved utstrøing skal ikke være høyere enn anbefalt fra utstyrsleverandør. Ved snøvær med lite nedbør som ikke kompakteres og danner snø-/issåle bør det vurderes ikke å spre salt. De-ising Salting på snø- eller issåle for raskt å gjenopprette bar veg. Ved tykk is- eller snøsåle saltes det ikke for fullstendig å smelte denne, men saltet hjelper til å bryte opp sålen slik at den lettere kan fjernes mekanisk ved brøyting og/eller høvling. Vær- og føreforhold Typiske vær- og føreforhold som utløser behov for salttiltak som de-ising er: Tynne ishinner på grunn av gjenfrysning / rimfrost Tykke ishinner på grunn av gjenfrysning, underkjølt regn eller regn på frossen veg Snøsåle (kompaktert snø) Is på grunn av smeltevann, tunnelvask ol. Utførelse Tykk snø- eller issåle (mer enn 2 cm) skal fjernes mekanisk før de-ising med salt iverksettes. Løs snø eller slaps som følge av de-ising skal fjernes mekanisk. For å unngå stort salttap ved utstrøing skal ikke farten ved spredning være for høy. Anbefalt fart ved utstrøing er avhengig av spredemetode og utstyr. Farten ved utstrøing skal ikke være høyere enn anbefalt fra utstyrsleverandør. Bruk av salt for frostsikring av strøsand Salt kan blandes i strøsand for å hindre tilfrysing på lager, i strøsandkasser og i sprederen. Typiske mengder salt er kg pr m 3 sand vurdert ut fra finstoffinnholdet i sanden, fuktighet og temperaturforhold. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 6 av 16

142 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Bruk av salttabeller Tallene gitt i tabellene er veiledende og gitt ut fra en normalsituasjon. Doseringen må vurderes ut fra mengden snø, is eller vann på vegen, temperaturen, restsalt, tap ved utspreding, trafikkpåvirkning mv. Det er gitt salttabeller med anbefalte doseringer for hver vinterdriftsklasse og for hver enkelt hensikt (anti-ising, anti-kompaktering, de-ising). For saltløsning er det angitt dosering i g/m 2. For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml. Faktoren baseres på en saltløsning med en konsentrasjon på 20 % ved 0 C. For befuktet salt angir doseringen total spredemengde per m 2, dvs tørt stoff + væske. Tall i parentes betyr at spredemetoden ikke er anbefalt eller at salt normalt ikke vil være aktuelt under de gitte forhold. Celler uten tallverdi betyr at spredemetoden ikke er godkjent under vedkommende forhold. Alle temperaturer gitt i tabeller og tekst gjelder vegdekketemperaturer. DkA På veger med DkA skal salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser Anti-ising Salt skal benyttes til anti-ising. Normalt temperaturområde for bruk av salt er ned til -12 C. Salt skal også benyttes under -12 C, men da i samråd med byggherre. Antikompaktering Salt skal benyttes til anti-kompaktering. Normalt temperaturområde for bruk av salt er ned til -12 C. Salt skal også benyttes under -12 C, men da i samråd med byggherre. De-ising Salt skal benyttes til de-ising. Normalt temperaturområde for bruk av salt er ned til -12 C. Salt skal også benyttes under -12 C, men da i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 7 av 16

143 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for anti-ising DkA Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Vegbanetemperatur under duggpunktet Vegbaneforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig vegbane (ikke sprut fra kjøretøy) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) Yr/regn/ underkjølt regn (< 1 mm/t) (små mengder) Frossen vegbane (2) Regn/ underkjølt regn (> 1 mm/t) Frossen vegbane (2) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (3) over -3 C (60) -3 C - -6 C (40) 40 (60) -6 C C (60) 40 (60) under -12 C (4) (40) (60) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C (15) C C (20) under -12 C (4) (20) (30) (40) (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. Normalt vil det ikke forekomme våt vegbane ved lave temperaturer. Derimot kan dette oppstå på grunn av dårlig brøyting kombinert med mye salt. (2) Underkjølt regn eller regn på frossen vegbane er sjeldne værhendelser som vil ha usikre prognoser, men som har potensiale for å skape svært vanskelige kjøreforhold. Dette tilsier at spredemengder bør være høye og det er her ikke hensiktsmessig å skille videre på temperatur på vegbanen. (3) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (4) Kun i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 8 av 16

144 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for anti-kompaktering DkA Salting før, under og etter snøvær for å hindre kompaktering av snø. Hyppige og effektive brøytetiltak skal gjennomføres for å fjerne snø og slaps på vegbanen. Før snøvær Før snøvær Vegbaneforhold Tørr eller Våt fuktig Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 (15) 20 Snøvær Etter snøvær Tørt salt 5 10 (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising DkA Salting for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne mekanisk. Mekaniske tiltak skal gjennomføres for å fjerne slaps helt til bar veg er oppnådd. Vegbaneforhold Tynne isdekker og rimfrost Tykke snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C C C. 60 under -12 C (2) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C C C under -12 C (2) (30) (40) Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (10) -3 C - -6 C. (10) (20) -6 C C. (20) (40) under -12 C (2) (30) (40) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (2) Kun i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 9 av 16

145 Statens vegvesen Drift og vedlikehold DkB På veger med DkB skal salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser Anti-ising Anti- Kompaktering De-ising Salt skal benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 10 C. Salt kan i sjeldne tilfeller benyttes under - 10 C hvis perioden med lav temperatur har kort varighet (6-8 timer, eksempelvis nattestid). Salt skal benyttes til anti-kompaktering ved temperaturer over - 6 C og ved kortere perioder under - 6 C, men forventes lengre perioder under - 6 C skal ikke salt benyttes i forbindelse med snøvær. Salt skal benyttes til de-ising ved temperaturer over - 10 C. Det skal normalt ikke forekomme is- eller snøsåle på veger i DkB. Hvis dette likevel har oppstått, brukes salt for å smelte eller for å lette den mekaniske fjerningen av snø og is. Salttabell for anti-ising DkB Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Vegbanetemperatur under duggpunktet Vegbaneforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig vegbane (ikke sprut fra kj.tøy) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) Yr/regn/ underkjølt regn (<1 mm/t) (små mengder) Frossen vegbane (2) Regn/ underkjølt regn (> 1 mm/t) Frossen vegbane (2) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (3) over -3 C (60) -3 C - -6 C (40) 40 (60) -6 C C (60) 40 (60) under -10 C (4) (40) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C (15) C C (20) under -10 C (4) (20) (30) (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. Normalt vil det ikke forekomme våt vegbane ved lave temperaturer. Derimot kan dette oppstå på grunn av dårlig brøyting kombinert med mye salt. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 10 av 16

146 Statens vegvesen Drift og vedlikehold (2) Underkjølt regn eller regn på frossen vegbane er sjeldne værhendelser som vil ha usikre prognoser, men som har potensiale for å skape svært vanskelige kjøreforhold. Dette tilsier at spredemengder bør være høye og det er her ikke hensiktsmessig å skille videre på temperatur på vegbanen. (3) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (4) Kun i samråd med byggherre. Salttabell for anti-kompaktering DkB Salting før, under og etter snøvær for å hindre kompaktering av snø. Hyppige og effektive brøytetiltak skal gjennomføres for å fjerne snø og slaps på vegbanen. Før snøvær Før snøvær Vegbaneforhold Tørr eller Våt fuktig Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 (15) 20 Snøvær Etter snøvær Tørt salt 5 5 (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising DkB Salting for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne mekanisk. Mekaniske tiltak skal gjennomføres for å fjerne slaps helt til bart i spor og bar kjørebane er oppnådd iht. tidskrav. Vegbaneforhold Tynne isdekker og rimfrost Tykke snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C C C. 60 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C C C Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (10) -3 C - -6 C. (10) (20) -6 C C. (20) (40) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 11 av 16

147 Statens vegvesen Drift og vedlikehold DkC På veger med DkC skal salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser Anti-ising Salt skal benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 6 C. De-ising Salt skal ikke benyttes til anti-kompaktering. Salt skal benyttes for de-ising på tynn is og rim ved temperaturer over - 6 C. Det skal ikke saltes på øvrig snø-/isdekke så lenge dette dekker hele vegbanen. Ved snø-/isdekke på deler av vegbanen, skal salt benyttes til de-ising når temperaturen er over - 3 C, ellers skal det brukes sand som strømiddel. Salttabell for anti-ising DkC Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Antikompaktering Vegbanetemperatur under duggpunktet Vegbaneforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig vegbane (ikke sprut fra kjøretøy) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) Regn/ underkjølt regn (< 1 mm/t) (små mengder) Frossen vegbane (2) Regn/ underkjølt regn (> 1 mm/t) Frossen vegbane (2) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (3) over -3 C (60) -3 C - -6 C (40) 40 (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C (15) (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. Normalt vil det ikke forekomme våt vegbane ved lave temperaturer. (2) Underkjølt regn eller regn på frossen vegbane er sjeldne værhendelser som vil ha usikre prognoser, men som har potensiale for å skape svært vanskelige kjøreforhold. Dette tilsier at spredemengder bør være høye og det er her ikke hensiktsmessig å skille videre på temperatur på vegbanen. (3) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 12 av 16

148 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for de-ising DkC Salting for å smelte tynn is og rim ved temperaturer over -6 C eller et snø- og isdekke på deler av vegbanen ved temperaturer over - 3 C. Vegbaneforhold Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) Tynne isdekker og rimfrost Snø- og isdekke på deler av vegbanen over -3 C C - -6 C. 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C. 10 Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (10) -3 C - -6 C. (10) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 13 av 16

149 Statens vegvesen Drift og vedlikehold DkD og DkE På veger med DkD og DkE kan salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser De-ising Salt kan benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 3 C i overgangsperioder Salt skal ikke nyttes til anti-kompaktering Salt kan benyttes for de-ising på tynn is og rim ved temperaturer over - 3 C i overgangsperioder. Salttabell for anti-ising DkD og DkE Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Anti-ising Antikompaktering Vegbanetemperatur under duggpunktet Synkende temperatur Vegbaneforhold Tørr veg Fuktig vegbane (ikke sprut fra kjøretøy) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (2) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) over -3 C Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C 15 (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. (2) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising DkD og DkE Salting for å smelte snø og is ved vegbanetemperaturer over -3 C. Vegbaneforhold Tynne snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C 20 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C. 5 Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 14 av 16

150 Statens vegvesen Drift og vedlikehold GsA Hensikt Anti-ising De-ising Temperaturgrense Salt skal benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 10 C. Salt kan i sjeldne tilfeller benyttes under - 10 C hvis perioden med lav temperatur har kort varighet. Salt skal benyttes til anti-kompaktering ved temperaturer over - 6 C og ved kortere perioder under - 6 C, men forventes lengre perioder under - 6 C skal ikke salt benyttes i forbindelse med snøvær. Salt skal benyttes til de-ising ved temperaturer over - 10 C. Det skal normalt ikke forekomme is- eller snøsåle på veger i GsA. Hvis dette likevel har oppstått, brukes salt for å smelte eller for å lette den mekaniske fjerningen av snø og is. Ved bruk av salt på g/s-areal får man minimal effekt av trafikk til nedbrytning av snø- eller issåle, opptørking eller omfordeling av salt. Salting på GsA krever derfor ekstra god mekanisk fjerning av snø og slaps med plog/fres og i tillegg evt. kost eller tilsvarende. Salttabell for anti-ising GsA Salting på bar overflate (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt overflate på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Antikompaktering Værprognoser Overflatetemperatur under duggpunktet Overflateforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig overflate Synkende temperatur Våt overflate Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C (40) -6 C C (60 ) under -10 C (2) (40) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C 10-3 C - -6 C (15) -6 C C (20) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (2) Kun i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 15 av 16

151 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for anti-kompaktering GsA Salting før, under og etter snøvær for å hindre kompaktering av snø. Hyppig og effektiv mekanisk fjerning skal hindre oppbygging av snøsåle. Før Snøvær Etter snøvær snøvær Overflateforhold Tørr, fuktig eller våt Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 20 Tørt salt (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising GsA Salting for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne mekanisk. Mekaniske tiltak skal gjennomføres for å fjerne slaps helt til bar veg er oppnådd. Overflateforhold Tynne isdekker og rimfrost Tykke snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C C C. 60 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C C C Tørt salt g/m 2 over -3 C. (10) (10) -3 C - -6 C. (15) (20) -6 C C. (20) (40) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 16 av 16

152 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID9300c Strøing med fastsand Filnavn: D2-ID9300c-Stroing_med_fastsand Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m Dato: Innhold Generelt om fastsandmetoden Spredemetode ved bruk av fastsand Krav til sand Bruksområde for fastsand Generelt om fastsandmetoden Fastsand er en strømetode hvor varmt vann tilsettes sanden ved utstrøing på veg. Ved minusgrader i vegkroppen vil denne sanden feste seg til vegoverflaten og skape en høyere friksjon sammenlignet med strøing med tørr eller saltblandet sand. Varigheten av et fastsandtiltak vil normalt være betraktelig lengre enn ved strøing med tørr eller saltblandet sand. Spredemetode ved bruk av fastsand Ved bruk av fastsand skal det ved utstrøing av sand tilsettes vann i henhold til tabellen under. Vannet skal holde en temperatur på ca. 95 o C. Det skal normalt strøs med g/m 2 tørrstoff, med et utstyr som er utviklet for denne metoden. Strøbredde skal ikke overstige 3 meter, og optimal hastighet ved utstrøing er 25 km/t. Mengde tørr sand [g/m 2 ] Mengde vann [g/m 2 ] , , , , , Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300c Strøing med fastsand Fellesdokument Side 1 av 2

153 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Krav til sand Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 6 mm, og sanda skal ha minst 10 % finstoff (andel mindre enn 0,063 mm), Sanden skal være tørr eller ha en temperatur over 0 o C. Sanden skal ikke være tilsatt salt. Strøsand bør kjøres inn på lager i god tid før frostperiodene, og lagres frostfritt. Sikt [mm] 0,063 0,125 0,25 0, , Materialer bør ligge så nært opptil den anbefalte siktekurven som mulig for best mulig effekt. Korngradering skal dokumenteres iht NS-EN Bruksområde for fastsand Fastsand har et bredt anvendelsesområde og vil normalt gi et bedre resultat enn strøing med tørr eller saltblandet sand. Selv om det beste resultatet oppnås på et hardt snø- og isdekke så kan også metoden med fordel brukes på tynne ishinner. Fastsand benyttes preventivt når det forventes friksjonsverdier under kravene. Videre benyttes metoden for å holde friksjonskravene under stabile perioder med kaldt vintervær med isete veger. Metoden benyttes på fast snø eller is ved vegbanetemperatur under -1 o C, men ikke ved nedbør over 0,5 mm/t. Det er gunstig å legge ut fastsand i perioder med lav trafikk. Sanden får da mulighet for å fryse godt fast. For veger som normalt skal holdes bare ved bruk av salt, kan fastsand benyttes som friksjonsforbedrende tiltak ved lave temperaturer når det ikke er mulig å bruke salt. For g/s-veger, fortau og sideanlegg kan det benyttes fastsand dersom forholdene er egnet. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300c Strøing med fastsand Fellesdokument Side 2 av 2

154 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID9300d Friksjon Filnavn: D2-ID9300d-Friksjon Henvisning: Kap C3, pkt Dokumentasjon av friksjonsnivå Dato: Innhold Instruks for dokumentasjon av friksjonsnivå Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 1 av 4

155 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Instruks for dokumentasjon av friksjonsnivå i forhold til krav i hovedprosess 9 Vinterdrift Utstyr som er godkjent Kalibrerte retardasjonsmålere av typen Coralba µ, ViaTrip µ og ELTRIP (Typer: 45 nk, 45 nkl) er godkjent for friksjonsmålinger. De kontinuerlige friksjonsmålerne TWO, ViaFriction, RoAR5 og OSCAR er godkjent. Friksjonsmålere skal kalibreres minst en gang pr. vintersesong så tidlig som mulig i sesongen. Statens vegvesen skal stå for denne kalibreringen. Kalibrering foregår normalt mot de kontinuerlige målerne RoAR5 eller OSCAR. 1 Retardasjonsmålere 1.1 Krav til retardasjonsmålere Måleutstyret som entreprenøren benytter skal være godkjent av Statens vegvesen og vise stabile måleverdier som er sammenlignbare med utstyr som byggherren benytter. Det er viktig at bilen som benyttes til målingene har bremser og vinterdekk som er i god stand. Dekktrykk skal være sjekket før kalibrering av friksjon og avstand. Coralba µ og ELTRIP skal være kalibrert på avstand. Avviket skal ikke være mer enn +/- 2 meter på 1000 meter etter at kalibrering er utført. Ved dekkskifte skal man gjennomføre en ny kalibrering av måleren både når det gjelder avstand og friksjon. 1.2 Prosedyre for målinger med retardasjonsmålere Bremseprosedyre Bremseprosedyren beskrives av disse 5 trinnene: 1. Før målingen utføres skal hastigheten ligge på 50 km/t ved jevn kjøring. 2. Når en nærmer seg målestedet, tråkkes clutchpedalen inn på biler med manuelt gir. Bilen ruller så fritt i minst 10 meter. 3. Brems med maksimal kraft i 1-2 sekunder med et kraftig og kontant trykk på bremsepedalen. 4. La kjøretøyet rulle fritt til måleverdien kommer frem i displayet (Normalt etter ca 10 meter). 5. Fortsett deretter med normal kjøring. Foreta en ny måling når bilen er kommet opp i en utgangshastighet på 50 km/t Gjennomføring av friksjonsmåling på veg Kontroller at friksjonsmålingen kan utføres på en trafikksikker måte. Bremsingen må ikke medføre fare for andre trafikanter på eller ved siden av vegen. Kjøretøyet skal bruke godkjent arbeidsvarsling, basert på SikkerJobbAnalyse. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 2 av 4

156 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Målingene bør utføres på en forholdsvis flat, rett strekning. Det bør måles i begge kjøreretninger, i alle kjørefelt. Målinger utføres normalt i hjulspor, men er det mistanke om at det er glattere mellom sporene taes det målinger der. 1.3 Dokumentasjon Følgende data og måleverdier skal dokumenteres fra friksjonsmålingene. Det kan skje ved hjelp av skjema i kap. D2-R7 eller tilsvarende som gir samme opplysninger: Hvilken målebil som benyttes og hvem som utfører målingene. Dato, tid og sted (vegnummer, hovedparsell, kilometer, retning, kjørefelt) Friksjonskoeffisient Værforhold, temperatur og føre på vegen. 2 Kontinuerlige målere 2.1 Krav til kontinuerlige målere TWO og ViaFriction skal kalibreres mot en referansemåler som Statens vegvesen godkjenner. Pr. i dag er OSCAR og RoAR5 godkjent som referansemålere. Målerne skal være kalibrert på avstand. Avviket skal ikke være mer enn +/- 2 meter på 1000 meter etter at kalibrering er utført. Det skal benyttes målehjul som Statens vegvesen har godkjent. Per i dag er Trelleborg T520 godkjent. Kun datamaskin som er benyttet under kalibrering skal benyttes ved målinger senere i sesongen. 2.2 Gjennomføring av friksjonsmåling på veg Det skal måles med fast slipp. Dersom det er mulig å sette slipprosenten skal 20 % velges. Målehastighet bør være ca. 60 km/t. Dersom man må velge en lavere hastighet som følge av fartsgrenser eller generelle kjøreforhold kan dette godtas, men måling med hastigheter under 20 km/t forkastes. Maksimal hastighet ved måling skal ikke overstige 75 km/t. Det måles normalt i indre hjulspor, men er det mistanke om at det er glattere mellom sporene taes det målinger der. Det skal beregnes en gjennomsnittlig friksjonsverdi for hver 1000 meter. Dersom en strekning med forsterket eller spesielt krav til friksjon er kortere enn 1000 meter, skal det beregnes gjennomsnittsverdi for vedkommende strekning. Det skal også beregnes gjennomsnittsverdier for hver 20. meter. Dersom gjennomsnittet over en strekning på 20 meter ligger under gjeldende friksjonskrav må det gjøres tiltak. Bruer og andre kjente problempunkter med kortere utstrekning enn 20 meter vurderes særskilt. Her kan det være behov for tiltak selv om gjennomsnittsverdien for vedkommende 20-metersstrekning(er) er over kravet. Løs snø/slaps Kontinuerlig måleutstyr kan gi meget lave verdier ved kjøring på løs snø eller slaps pga at målehjulet flyter. Det bør utvises forsiktighet i forhold til vurdering av slike verdier, og evt. målinger under slike forhold skal merkes særskilt i målefila. Retardasjonsmålere kan brukes under slike forhold. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 3 av 4

157 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.3 Dokumentasjon Følgende data og måleverdier skal dokumenteres fra friksjonsmålingene: Friksjonsfil med vegnettsdata inkludert dato og klokkeslett for start og slutt måling, og grafisk fremstilling for eksempel i et presentasjonsprogram evt. i Excel. Gjennomsnittsverdier over 20-meterstrekninger kan presenteres slik som i figuren under. Har måleren mulighet til å ta bilder, skal disse inngå i dokumentasjonen. Det skal også framkomme hvilken bil som er benyttet og hvem som har utført målingene. Eksempel på målinger over en strekning hvor hvert punkt på grafen representerer gjennomsnittlig friksjon over 20 meter. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 4 av 4