Møteinnkalling. Sakliste

Transkript

1 Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: VELFERDS-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 13:00-00:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/17 16/ Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar 7/17 17/ Justering av retningsliner for kulturmidlar 8/17 17/ Første fordeling av kulturmidlar /17 16/ Endeleg handsaming av Oppvekstplan (26) Sakene er offentleg utlagde i Tenestetorget, Sogndal bibliotek og busenteret i Fjærland. Informasjon på vår heimeside: Sogndal, Eline Orheim (leiar)

2 Sogndal kommune Sak 6/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Saksh.: Maj Britt Solberg Arkiv: 033 Arkivsak: 16/5389 Saksnr.: Utval Møtedato 6/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Sak 6/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Eline Orheim, Eva Marry Ramstad, Gunnhild Bøyum, Hilde Bøtun, Steinar Øydvin, Svein Jarle Slinde og Stig Ove Ølmheim Frå administrasjon møter rådmann Jostein Aanestad Innkalling og saksliste Møteleiar: Eline Orheim Ope møte B. Protokoll frå møte Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå leiar B. Orienteringar frå utval C. Innspel frå medlemmane D. Orientering frå rådmann E. Drøftingar Punkt 3. Skriv og meldingar 1. Årsmelding for Sogndal idrettsråd 2016 (arkivsak 16/614) Vedlegg: 3.1 Maj Britt Solberg -politisk sekretær Side 2 av 10

3 Sogndal kommune Sak 7/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Saksh.: Ole Gunnar Krakhellen Arkiv: Arkivsak: 17/1819 Saksnr.: Utval Møtedato 7/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Sak 7/17 Justering av retningsliner for kulturmidlar Tilråding: Kommunestyret vedtek reviderte retningsliner for tildeling av kulturmidlar slik dei ligg føre i vedlegg 1. Vedlegg: 1. Framlegg til reviderte retningsliner for tildeling av kulturmidlar 2. Eksisterande retningsliner for tildeling av kulturmidlar Saksutgreiing: Bakgrunn: I k-sak 2/16 vedtok kommunestyret nytt politisk reglement for Sogndal kommune. I dette reglementet vart arbeidsoppgåvene til det nye politiske utvalet for velferd-, oppvekst- og kultur (VOK-utvalet) definert. Ei av dei delegerte sakene som der er peika på er fordeling av kulturmidlar. Sogndal kommune sine eksisterande retningsliner for tildeling av kulturmidlar vart vedteke i k-sak 36/02, og der er det formannskapet som er omtala som dei som har delegert mynde til å fordele kulturmidlar. Det har i 2016 og 2017 vorte gjort i tråd med politisk reglement, men vi ser det som tenleg at vi reviderer retningslinene for å få dei i tråd med praksis. I retningslinene står det også at retningslinjene bør evaluerast kvart 4. år, og det er difor gjort nokre justeringar som følgje av dette. I punkt 1 er det ikkje føreslege endringar. I punkt 2, vilkår for å få tilskot, er det føreslege å utdjupe punktet om søknaden sitt innhald. Praksis har vore at det vert etterspurt budsjett, årsmelding, rekneskap og medlemslister ved søknad. Det er no spesifisert at det skal leggast ved budsjett for det omsøkte tiltaket, det er også lagt inn at lag og organisasjonar som har barn og unge under 18 år som medlemmar skal leggje ved medlemsliste. Dette er grunna at det i fordeling av kulturmidlar 2017 er føreslege ein fordelingsmodell som tek utgangspunkt i medlemstal under 18 år. Støtte til einskildsøknadar er føreslege avgrensa oppad til 10% av samla pott til kulturmidlar. Sidan vi får nokre søknadar om einskildarrangement, der det er mindre aktuelt med denne breie dokumentasjonen, føreslår vi at det skal vere tilstrekkeleg dokumentasjon å ha med skildring av tiltaket og budsjett for gjennomføring. Side 3 av 10

4 Sak 7/17 Den fordelingsmodellen som er lagt fram i årets tildeling av kulturmidlar er også føreslege forankra i retningslinjene. I 2017 har administrasjonen føreslege følgjande fordelingsmodell for kulturmidlar: Stønad pr. medlem under 18 år Sats pr. medlem Mogleg tilskot 1 50 medlemmar 150kr Kr medlemmar 100kr Kr medlemmar 25kr Kr Over 200 medlemmar 0kr Kr. 0 Sum mogleg tilskot Kr Sats pr. medlem vil variere for år til år, avhengig av tal søknadar, og medlemstalet for dei organisasjonane som søkjer, men prinsippa som er føreslege i retningslinene som eit nytt punkt 3 er som følgjer: - Støtte til einskildsøknadar er avgrensa oppad til 10% av samla pott til kulturmidlar - Inntil 2/3 av kulturmidlane skal fordelast etter medlemstal - Ut frå tal søknadar og medlemmar skal det fastsetjast ein sats for fordeling pr medlem, der det det pr. medlem i intervallet 1-50 medlemmar skal ha høg sats, medlemmar skal ha middels sats og medlemmar skal ha låg sats. Medlemstal ut over 200 medlemmar gjev ikkje utteljing i modellen. - For særleg kostnadskrevjande aktivitetar kan denne modellen avvikast. - Resterande kulturmidlar vert fordelt etter eit skjønnsmessig vurdering opp mot øvrige kriterier i retningslinene. Dette er føreslege for å gje støtte til ei breidde av lag og organisasjonar, samstundes som alle lag med barn og unge er sikre noko betre grunnlagsstøtte enn viss det kun vart fordelt etter medlemstal. Vi ivaretek også kostnadskrevjande aktivitetar som t.d. korps. I punkt 4 (tidlegare punkt 3) er det gjort ei forskyving av tidsfristen. Dette for å harmonisere fristen for å søke midlar og møtekalendaren til VOK-utvalet, der vi har brukt å ha eit møte i slutten av mai. Elles er det opprettheldt i retningslinene ein adgang til formannskapet å nytte av midlane, men elles er ordlyden endra til VOK-utvalet. Vurdering: Endra retningsliner vert harmonisert med praksis, samstundes som dei klargjer korleis tilskot skal utmålast. Det vert tilrådd å vedta desse retningslinene slik dei ligg føre. Sogndal Jostein Aanestad rådmann Side 4 av 10

5 Sogndal kommune Sak 8/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Saksh.: Ole Gunnar Krakhellen Arkiv: 223 C00 Arkivsak: 17/952 Saksnr.: Utval Møtedato 8/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Sak 8/17 Første fordeling av kulturmidlar 2017 Tilråding: 1. Kulturmidlar 2017 vert fordelt i samsvar med vedlegg 1 med til saman kr Det vert sett av kr til resttildeling. 3. Dei organisasjonar som manglar dokmentasjon i søknaden må levere det før tilskotet vert utbetalt. 4. Dersom organisasjonar har færre medlemmar under 18 år enn kva som kjem fram i søknaden, vert tilskotssum avkorta etter den modellen som er nytta for utrekning av tilskot. Vedlegg: Prenta vedlegg: 1. Framlegg til fordeling 2. Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Uprenta vedlegg: 1. Søknadane Saksutgreiing: Tildeling av kulturmidlar vart kunngjort i Sogn Avis og på kommunen si nettside med søknadsfrist I utlysingsteksten vart det informert om at kommunen kvart år deler ut kulturmidlar til lag og organisasjonar som skipar kulturtilbod/aktivitet for barn og unge. I følgje retningslinene har kommunen følgjande prioriteringar: 1. Tiltak for barn og unge er prioriterte. 2. I tillegg vil ein kunne prioritere tiltak som gjev eit kulturtilbod for folk i kommunen som konsertar og andre framsyningar og drift av forsamlingslokale. 3. Lokale tiltak skal prioriterast framfor tiltak på region/fylkesplan 4. Ein del av midlane skal kunne nyttast til eit samarbeid med lag og organisasjonar for å få gjennomført vedtekne tiltak t.d. i friluftsplan og miljøplan. Vi har motteke 24 søknadar, med samla søknadssum på kr , jf. vedlegg 1. Nokre søkjarar manglar naudsynte vedlegg, som må vere kommunen i hende før utbetaling av tilskot. I tillegg har vi etter fristen motteke søknad frå eritreiske innbyggjarar om tilskot til Side 5 av 10

6 Sak 8/17 feiring av nasjonaldag, eit arrangement som gjekk av stabelen 20.mai. Denne søknaden er ikkje inkludert blant dei søknadane som er tilrådd i denne saka. Administrasjonen har vore i dialog med Fjærland skulekorps, som seier at dei har søkt, utan at denne søknaden er kome Sogndal kommune i hende. Fjærland skulekorps vart gjeve utvida frist til å søkje innan 8.mai, men vi mottok ikkje nokon søknad. Viss ein søknad eventuelt kjem inn, vil den måtte takast med i 2. tildeling av kulturmidlar. Midlar til disposisjon I budsjettet for 2016 er det sett av kr til kulturmidlar. Hovuddelen av midlane er føreslege disponert no i første tildeling, men det vert føreslege å setje av ein del til resttildeling, jf. retningslinene punkt 3. Midlane er føreslege disponert slik: Hovudtildeling kr Resttildeling kr I år har vi freista å fordele midlane etter ein modell som reflekterer retningslinene for fordeling av kulturmidlar, der det er sagt at medlemstal skal vurderast, samt at tiltak for barn og unge er prioriterte. Vi har difor føreslege å fordele delar av midlane etter følgjande prinsipp: - Vi har føreslege eit tak på tilskotsbeløp på kr , dette er om lag 10% av totale kulturmidlar. - Viss vurderinga er at ein søknad skal innvilgast, så har vi nytta kr som minimum tiltkotssum som er tilrådd. - I underkant av kr er føreslege fordelt på organisasjonane gjennom ein modell for stønad pr. medlem under 18 år. Modellen er som følgjer: Stønad pr. medlem under 18 år Sats pr. medlem Mogleg tilskot 1 50 medlemmar 150kr Kr medlemmar 100kr Kr medlemmar 25kr Kr Over 200 medlemmar 0kr Kr. 0 Sum mogleg tilskot Kr Målsetjinga for å etablere ein modell for tildeling, er at det skal vere lettare å sjå ein systematikk i fordeling av tilskot. Samstundes vil denne modellen for tildeling kunne fremje føresetnaden i retningslinene for fordeling av kulturmidlar, då det kan tene som eit insentiv for å rekruttere og halde på yngre medlemmar. Modellen tek også høgde for at det vil vere ei viss form for stordriftsfordel ved å vere mange medlemmar, og det er difor føreslege høgare sats for dei første 50 medlemmane. Satsane i modellen vil vi måtte justere år for år, for det vil vere heilt avhengig av kor mange søknadar vi får inn, og kor mange medlemmar som vert rapportert inn. Fordelinga må uansett skje ut frå tilgjengeleg ramme for kulturmidlar. Modellen fører til at det vert enno viktigare at alle søkjarar sender inn sine medlemslister, slik at støtte ikkje vert betalt ut på feil føresetnadar. Ei svakheit i denne modellen er at den ikkje differansierer på aktivitetar som er dyre å drifte på dugnad, og rimelegare aktivitetar. Difor er det føreslege at dei tre skule- og ungdomskorpsa som har søkt (Norane, Kaupanger og Sogndal) vert gjeve eit høgare tilskot Side 6 av 10

7 Sak 8/17 enn kva ei fordeling etter medlemmar under 18 år. Administrasjonen si vurdering er at det er viktig for å sikre stabilitet og moglegheit for rekruttering for korpsa. Vurdering: I vedlegget er søkjarane fordelt etter kva type aktivitet dei har: A. Aktivitetar for born/unge B. Aktivitetar for alle, også born/unge C. Forsamlingshus/Ungdomshus D. Enkeltståande arrangement E. Andre Nokre søknadar kan vere i fleire grupper samstundes. Det er i gruppe A vi tilrår at mesteparten av kulturmidlane vert nytta, i tråd med retningslinene. I dei fire øvrige gruppene er tilrådinga vesentleg lågare. Det vert tilrådd å gje tilskot til 3(4) enkeltarrangement i 2017, dette gjeld Amlabukti grendalag som søkjer om midlar til jonsokfering, NFU Balestrand/Vik som søkjer om støtte til nyttårsball for menneske med psykisk utviklingshemming (blir gjennomført i 2018) for 7 kommunar i Indre Sogn og frå International Youth Peace Conference Association som skal arrangere ein konferanse om klimaendringar, der 3 av 5 arrangement er i Sogndal kommune (Kaupanger, Fjærland og Sogndal), med rundt 500 moglege deltakarar totalt i aldersgruppa år). Kaupanger speidergruppe har ein søknad som går både innanfor aktivitetar for barn og unge og enkeltarrangement. Det vert tilrådd at alle søkjarar vert gjeve eit tilskot, men nokre søkjarar får vesentleg mindre enn omsøkt. I vedlegg 1 går det fram kva sum som er tilrådd, kva dei fekk i fjor, og korleis modellen bereknar tilskotet. For nokre få søknadar har modellen gjeve høgare utteljing enn kva omsøkt tilskotsbeløp er, og i dei tilfelle har rådmannen tilrådd å følgje søknadssum. Rådmannen vil rå til at første tildeling av kulturmidlar vert gjort i tråd med vedlegg 1. Sogndal Jostein Aanestad rådmann Side 7 av 10

8 Sak 9/17 Saksh.: Ole Gunnar Krakhellen Arkiv: Arkivsak: 16/2664 Saksnr.: Utval Møtedato 4/16 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet /17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet /17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet Sak 9/17 Endeleg handsaming av Oppvekstplan (26) Tilråding: Oppvekstplan (26) vert vedteken slik den ligg føre i vedlegg 1. Vedlegg: 1. Framlegg til Oppvekstplan (26) Høyringsinnspel: 2. Stedje barnehage 3. Utdanningsforbundet i Sogndal 4. Sogndal Idrettsråd 5. FAU ved Trudvang skule 6. Sogndal ungdomsråd 7. Familievernkontoret i Sogndal 8. FAU ved Norane oppvekstsenter Saksutgreiing: Bakgrunn: I kommunal planstrategi for , vedteken av Sogndal kommunestyre i k-sak 12/16, vart det slege fast at det skulle utarbeidast ein felles oppvekstplan for Sogndal kommune. Velferd-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK-utvalet) vart gjeve mynde til å vere styringsgruppe for temaplanar som mellom anna oppvekstplanen. Planprogram for oppvekstplanen vart vedteke i VOK-utvalet i sak 4/16. Her vart det oppretta ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande deltaking: kommunalsjef oppvekst, 1 rektor, tenesteleiar barnehage, biblioteksjef, leiande helsesøster, ungdomsleiar og ein tillitsvald. Arbeidsgruppa har orientert VOK-utvalet jamleg om planarbeidet og har justert planarbeidet i tråd med innspel frå utvalet. I utviklinga av oppvekstplanen har det vore viktig å involvere så breitt som mogleg. Vi har henta inn kunnskap om korleis dei tilsette og samarbeidspartar vurderer utfordringar og moglegheiter i oppvekstsektoren i Sogndal. Metoden vi har valt er å besøke alle personalmøter innan oppvekstområdet og foreldrearbeidsutval ved skulane og samarbeidsutval ved barnehagane. Vi har også hatt dialog med Sogndal ungdomsråd. På personalmøta har tilsette jobbe individuelt og i grupper og gjeve innspel på utfordringar og Side 8 av 10

9 Sak 9/17 moglegheiter dei ser med omsyn til tverrfagleg samarbeid. Dette har gjeve resultert i store mengder innspel, som vi har gått gjennom for å finne kor vi har utviklingspotensiale. Basert på desse innspela har arbeidsgruppa føreslege satsingsområder for styringsgruppa, og har arbeidd vidare med dei områda som styringsgruppa har peika på. Vi har involvert på same måten i høyringsperioden, noko som har resultert i mange gode høyringsinnspel. Totalt sett har vi motteke 16 høyringsinnspel, 9 frå interne aktørar og 7 eksterne innspel. Dei eksterne høyringsinnspela ligg ved saka. Høyringsrunden gjev gjennomgåande gode tilbakemeldingar på prioriteringane som er gjort i planen, men mange peikar på ulike forbetringsområde. Sogndal idrettsråd har føreslege to konkrete nye tiltak i sin høyringsuttale, og desse tiltaka er teke inn i planframlegget. Ein merknad som går att er at tiltaka er av ein overordna karakter, og kan likne på målformuleringar. For å gjere dette lettare forståeleg har vi tydeleggjort i planutkastet at dette er politiske bestillingar som må operasjonaliserast av administrasjonen i ein handlingsplan for fireårsperioden, med prioriteringar og tydeleggjering av tiltak. Kvar eining vil også måtte jobbe med forståinga av kva plandokumentet vil ha å bety for dei. I plandokumentet er det føreslege å jobbe etter følgjande prioriteringar: Målsetjinga i planprosessen har vore å identifisere overordna problemstillingar der vi må jobbe saman utover den einskilte eining for å løyse desse. Det er desse problemstillingane vi treng å jobbe saman som oppvekstsektor for å løyse. Kvar av desse områda er det formulert mål, delmål og tiltak for, og desse vil som nemnt bli konkretisert i ein eigen handlingsplan. Denne vil bli lagt fram for VOK-utvalet til orientering. Det er føresett at denne planen vil danne grunnlaget for: - utvikling og kvalitetsarbeid i oppvekstsektoren - politiske resultatmål for oppvekstsektoren - einingane og avdelingane sine verksemdsplanar Når det gjeld kostnadar så er denne temaplanen ikkje bindande. Dette vil måtte inngå i prioriteringar i budsjett- og økonomiplanarbeid. I dialogmøte i april 2017 vart det bede om ei vurdering av kostnadar ved dei ulike tiltaka, som eit grunnlag for prioriteringar. Denne oversikta er administrasjonen byrja på, og vil leggje den fram i samband med økonomiplanarbeidet til hausten. Side 9 av 10

10 Sak 9/17 Vurdering: Utkastet til oppvekstplan synleggjer dei utfordringar som vert opplevd mest krevjande i oppvekstsektoren, og peikar på korleis vi kan jobbe framover for å løyse desse utfordringane i fellesskap. Ein involverande planprosess har også sikra at det er ein brei eigarskap og kjennskap til planprosessen, noko som er eit godt grunnlag for iverksetjinga av planen. Rådmannen vil rå til at kommunestyret vedtek oppvekstplan (26) slik den ligg føre. Sogndal Jostein Aanestad rådmann Side 10 av 10

11 Sogndal kommune Møteprotokoll Utval: VELFERDS-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 13:00-00:00 Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/17 16/5389 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar 7/17 17/1819 Justering av retningsliner for kulturmidlar 8/17 17/952 Første fordeling av kulturmidlar /17 16/2664 Endeleg handsaming av Oppvekstplan (26)

12 Sak 6/17 Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Eline Orheim, Eva Marry Ramstad, Gunnhild Bøyum, Hilde Bøtun, Steinar Øydvin, Svein Jarle Slinde og Gunnar Stundal (Krf) møtte for Stig Ove Ølmheim (Ap) Frå administrasjon møtte kommunalsjef Ole Gunnar Krakhellen Innkalling og saksliste godkjend, merknad til vedlegg til kulturmidlar som ikkje var lesbart. Møteleiar: Eline Orheim Ope møte B. Protokoll frå møte godkjend Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå leiar B. Orienteringar frå utval Sak om ny sentrumsbarnehage er oppe til handsaming i formannskapet C. Innspel frå medlemmane Eva Ramstad (V) orienterte om SU-møte på Kaupanger skule, og etterlyste innspel til Oppvekstplan frå Kaupanger. Det er kome fram at dette innspelet er frå både Kaupanger skule og FAU ved skulen, og uttalen vert lagt ved saka til kommunestyret. Steinar Øydvin (SV) hadde innspel om at VOK-utvalet bør drøfte sitt arbeid i lys av kommunereformarbeidet. Gunnar Stundal (Krf) hadde innspel om at VOK-utvalet bør ha ei rolle fram mot kommunesamanslåing der utvalet går gjennom eksisterande planar for å vurdere om det er behov for vidareutvikling fram mot D. Orientering frå rådmann 1. Interkommunalt samarbeid om utgreiing av barnevernsvakt. 2. Søknad til Helsedirektoratet om prosjektmidlar til betre tverrfagleg innsats. 3. Søknad til barne- ungdom og familiedirektoratet om prosjektmidlar til losog oppfølgingsfunksjon for ungdom. 4. Innvilga tilskot frå Sogn og Fjordane fylkeskommune til lokale transportmidlar for ungdom. 5. Barnehage- og skuleregion Sogn søkjer deltaking i pulje 2 E. Drøftingar

13 Punkt 3. Skriv og meldingar 1. Årsmelding for Sogndal idrettsråd 2016 (arkivsak 16/614) Vedlegg: 3.1 Maj Britt Solberg -politisk sekretær Sak 7/17 Justering av retningsliner for kulturmidlar Tilråding, samr.: Kommunestyret vedtek reviderte retningsliner for tildeling av kulturmidlar slik dei ligg føre i vedlegg 1. Sak 8/17 Første fordeling av kulturmidlar 2017 Tilråding: 1. Kulturmidlar 2017 vert fordelt i samsvar med vedlegg 1 med til saman kr Det vert sett av kr til resttildeling. 3. Dei organisasjonar som manglar dokumentasjon i søknaden må levere det før tilskotet vert utbetalt. 4. Dersom organisasjonar har færre medlemmar under 18 år enn kva som kjem fram i søknaden, vert tilskotssum avkorta etter den modellen som er nytta for utrekning av tilskot. Handsaming Representanten Hilde Bøtun (SP) stilte spørsmål om sin habilitet som leiar i Norane skule og ungdomskorps. Ho vart funnen ugild etter forvl. 6e. Det møtte ikkje vara i handsaminga. Representanten Eva Ramstad (V) bad om at hennar habilitet vart vurdert. VOK-utvalet fann henne habil til å ta del i handsaminga. Eline Orheim (AP) føreslo at tilskotssummen for kvart av dei tre skulekorpsa vert auka med kr. 1000, med tilsvarande avkorting av midlar til restfordeling.

14 Nytt punkt 1 og 2 vert då: 1. Kulturmidlar 2017 vert fordelt i samsvar med vedlegg 1, med til saman , med følgjande endringar: a. Kaupanger skule- og ungdomskorps vert tildelt kr b. Norane skule- og ungdomskorps vert tildelt kr c. Sogndal skulemusikk vert tildelt kr Det vert sett av kr til resttildeling. Vedtak, samr.: 1. Kulturmidlar 2017 vert fordelt i samsvar med vedlegg 1, med til saman , med følgjande endringar: a. Kaupanger skule- og ungdomskorps vert tildelt kr b. Norane skule- og ungdomskorps vert tildelt kr c. Sogndal skulemusikk vert tildelt kr Det vert sett av kr til resttildeling. 3. Dei organisasjonar som manglar dokumentasjon i søknaden må levere det før tilskotet vert utbetalt. 4. Dersom organisasjonar har færre medlemmar under 18 år enn kva som kjem fram i søknaden, vert tilskotssum avkorta etter den modellen som er nytta for utrekning av tilskot. Sak 9/17 Endeleg handsaming av Oppvekstplan (26) Tilråding, samr.: Oppvekstplan (26) vert vedteken slik den ligg føre i vedlegg 1. Møtet slutt: Eline Orheim -leiar- Eva Marry Ramstad Gunnhild Bøyum Hilde Bøtun Steinar Øydvin Svein Jarle Slinde Gunnar Stundal

15 Ole Gunnar Krakellen -kommunalsjef oppvekst-

16 Saksframlegg Sakshandsamar: Maj Britt Solberg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/ Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Eline Orheim, Eva Marry Ramstad, Gunnhild Bøyum, Hilde Bøtun, Steinar Øydvin, Svein Jarle Slinde og Stig Ove Ølmheim Frå administrasjon møtter rådmann Jostein Aanestad Innkalling og saksliste Møteleiar: Eline Orheim Ope møte B. Protokoll frå møte Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå leiar B. Orienteringar frå utval C. Innspel frå medlemmane D. Orientering frå rådmann E. Drøftingar Punkt 3. Skriv og meldingar 1. Årsmelding for Sogndal idrettsråd 2016 (arkivsak 16/614) Vedlegg: 3.1 Maj Britt Solberg -politisk sekretær

17

18

19 Saksframlegg Sakshandsamar: Ole Gunnar Krakhellen Arkiv: Arkivsaksnr.: 17/ Justering av retningsliner for kulturmidlar * Tilråding: Kommunestyret vedtek reviderte retningsliner for tildeling av kulturmidlar slik dei ligg føre i vedlegg 1. Vedlegg: 1. Framlegg til reviderte retningsliner for tildeling av kulturmidlar 2. Eksisterande retningsliner for tildeling av kulturmidlar Saksutgreiing: Bakgrunn: I k-sak 2/16 vedtok kommunestyret nytt politisk reglement for Sogndal kommune. I dette reglementet vart arbeidsoppgåvene til det nye politiske utvalet for velferd-, oppvekst- og kultur (VOK-utvalet) definert. Ei av dei delegerte sakene som der er peika på er fordeling av kulturmidlar. Sogndal kommune sine eksisterande retningsliner for tildeling av kulturmidlar vart vedteke i k-sak 36/02, og der er det formannskapet som er omtala som dei som har delegert mynde til å fordele kulturmidlar. Det har i 2016 og 2017 vorte gjort i tråd med politisk reglement, men vi ser det som tenleg at vi reviderer retningslinene for å få dei i tråd med praksis. I retningslinene står det også at retningslinjene bør evaluerast kvart 4. år, og det er difor gjort nokre justeringar som følgje av dette. I punkt 1 er det ikkje føreslege endringar. I punkt 2, vilkår for å få tilskot, er det føreslege å utdjupe punktet om søknaden sitt innhald. Praksis har vore at det vert etterspurt budsjett, årsmelding, rekneskap og medlemslister ved søknad. Det er no spesifisert at det skal leggast ved budsjett for det omsøkte tiltaket, det er også lagt inn at lag og organisasjonar som har barn og unge under 18 år som medlemmar skal leggje ved medlemsliste. Dette er grunna at det i fordeling av kulturmidlar 2017 er føreslege ein fordelingsmodell som tek utgangspunkt i medlemstal under 18 år. Støtte til einskildsøknadar er føreslege avgrensa oppad til 10% av samla pott til kulturmidlar. Sidan vi får nokre søknadar om einskildarrangement, der det er mindre aktuelt med denne breie dokumentasjonen, føreslår vi at det skal vere tilstrekkeleg dokumentasjon å ha med skildring av tiltaket og budsjett for gjennomføring. Den fordelingsmodellen som er lagt fram i årets tildeling av kulturmidlar er også føreslege forankra i retningslinjene. I 2017 har administrasjonen føreslege følgjande fordelingsmodell for kulturmidlar: Stønad pr. medlem under 18 år Sats pr. medlem Mogleg tilskot 1 50 medlemmar 150kr Kr. 7500

20 medlemmar 100kr Kr medlemmar 25kr Kr Over 200 medlemmar 0kr Kr. 0 Sum mogleg tilskot Kr Sats pr. medlem vil variere for år til år, avhengig av tal søknadar, og medlemstalet for dei organisasjonane som søkjer, men prinsippa som er føreslege i retningslinene som eit nytt punkt 3 er som følgjer: - Støtte til einskildsøknadar er avgrensa oppad til 10% av samla pott til kulturmidlar - Inntil 2/3 av kulturmidlane skal fordelast etter medlemstal - Ut frå tal søknadar og medlemmar skal det fastsetjast ein sats for fordeling pr medlem, der det det pr. medlem i intervallet 1-50 medlemmar skal ha høg sats, medlemmar skal ha middels sats og medlemmar skal ha låg sats. Medlemstal ut over 200 medlemmar gjev ikkje utteljing i modellen. - For særleg kostnadskrevjande aktivitetar kan denne modellen avvikast. - Resterande kulturmidlar vert fordelt etter eit skjønnsmessig vurdering opp mot øvrige kriterier i retningslinene. Dette er føreslege for å gje støtte til ei breidde av lag og organisasjonar, samstundes som alle lag med barn og unge er sikre noko betre grunnlagsstøtte enn viss det kun vart fordelt etter medlemstal. Vi ivaretek også kostnadskrevjande aktivitetar som t.d. korps. I punkt 4 (tidlegare punkt 3) er det gjort ei forskyving av tidsfristen. Dette for å harmonisere fristen for å søke midlar og møtekalendaren til VOK-utvalet, der vi har brukt å ha eit møte i slutten av mai. Elles er det opprettheldt i retningslinene ein adgang til formannskapet å nytte av midlane, men elles er ordlyden endra til VOK-utvalet. Vurdering: Endra retningsliner vert harmonisert med praksis, samstundes som dei klargjer korleis tilskot skal utmålast. Det vert tilrådd å vedta desse retningslinene slik dei ligg føre. Sogndal Jostein Aanestad rådmann

21 Retningsliner for kulturmidlar 1. Generell Kulturmidlane kan søkast på av alle lag og organisasjonar som arrangerer kulturtilbod for barn og ungdom. Dette gjeld all aktivitet. (Ein kan og få tilskot til instruksjon og rettleiing og til leiaropplæring) Tilskotet kan ikkje nyttast til investeringar i bygg og anlegg eller til normale driftsutgifter for institusjonar med særskild statleg tilskotsordning til drift. 2. Vilkår for å få tilskot Tiltaket må kome innanfor ei romsleg tolking av kulturomgrepet. Søkjar kan vere lag, samskipnader, institusjonar (eller einskildpersonar) som driv kulturarbeid i kommunen. Prinsippet må vere at tiltaket vil gje auka aktivitet og trivsel for innbyggjarane i ei grend eller i heile kommunen. Tilskotet vert gjeve etter m.a. aktivitet, medlemstal, økonomi og kontingent, og ein vil prioritere nye tiltak og lag som driv aktivt, men økonomisk forsvarleg. Søknadsfrist må overhaldast med unnatak av pkt. 3, andre kulepunkt. Søknaden sitt innhald: o Det skal nyttast eige søknadsskjema. o Det skal leggast ved budsjett for det omsøkte tiltaket. o Lag og organisasjonar som har barn og unge under 18 år som medlemmar skal legge ved medlemsliste. o Grunngjeven plan for det vidare arbeidet. o For søknadar om støtte til einskildarrangement er det tilstrekkeleg med skildring av tiltaket og budsjett for gjennomføring. 3. Modell for fordeling av tilskot Støtte til einskildsøknadar er avgrensa oppad til 10% av samla pott til kulturmidlar Inntil 2/3 av kulturmidlane skal fordelast etter medlemstal Ut frå tal søknadar og medlemmar skal det fastsetjast ein sats for fordeling pr. medlem, der det det pr. medlem i intervallet 1-50 medlemmar skal ha høg sats, medlemmar skal ha middels sats og medlemmar skal ha låg sats. Medlemstal ut over 200 medlemmar gjev ikkje utteljing i modellen. For særleg kostnadskrevjande aktivitetar kan denne modellen avvikast. Resterande kulturmidlar vert fordelt etter eit skjønnsmessig vurdering opp mot øvrige kriterier i retningslinene. 4. Tidspunkt for fordelinga Det er ei fast hovudutdeling for året med søknadsfrist 15. april. Ein del av midlane bør haldast att til resttildelinga på hausten. Formannskapet og velferd-, oppvekst- og kulturutvalet (vok-utvalet) kan og nytte kulturmidlane til eigne tiltak elles i året. Desse tildelingane kan gjevast på grunnlag av søknader eller på initiativ frå formannskapet og/eller vok-utvalet. Kommunestyret har delegert til vok-utvalet å fordele kulturmidlane. Retningslinene bør evaluerast fjerde kvart år.

22 5. Kommunen har følgjande prioriteringar Vedtekne retningsliner for tildeling av kulturmidlar i Sogndal kommune ligg til grunn for tildelinga med følgjande presiseringar/prioriteringar: Tiltak for barn og unge er prioriterte. I tillegg vil ein kunne prioritere tiltak som gjev eit kulturtilbod for folk i kommunen- som konsertar og andre framsyningar - og drift av forsamlingslokale. Lokale tiltak skal prioriterast framfor tiltak på regional/fylkesplan. Ein del av midlane skal kunne nyttast i eit samarbeid med lag/organisasjonar/skular for å få gjennomført vedtekne tiltak t.d. i friluftsplanen og miljøplanen. Ut over dette er det ingen øyremerka tilskot. Framlegg handsaming i VOK-utvalet og Sogndal kommunestyre

23 SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 223 C00 13/ / Retningsliner for kulturmidlar 1. Generell Kulturmidlane kan søkast på av alle lag og organisasjonar som arrangerer kulturtilbod for barn og ungdom. Dette gjeld all aktivitet. (Ein kan og få tilskot til instruksjon og rettleiing og til leiaropplæring) Tilskotet kan ikkje nyttast til investeringar i bygg og anlegg eller til normale driftsutgifter for institusjonar med særskild statleg tilskotsordning til drift. 2. Vilkår for å få tilskot Tiltaket må kome innanfor ei romsleg tolking av kulturomgrepet. Søkjar kan vere lag, samskipnader, institusjonar (eller einskildpersonar) som driv kulturarbeid i kommunen. Prinsippet må vere at tiltaket vil gje auka aktivitet og trivsel for innbyggjarane i ei grend eller i heile kommunen. Tilskotet vert gjeve etter m.a. aktivitet, medlemstal, økonomi og kontingent, og ein vil prioritere nye tiltak og lag som driv aktivt, men økonomisk forsvarleg. Søknadsfrist må overhaldast - med unnatak av pkt Det skal nyttast eige søknadsskjema. Med søknaden skal det følgje utdrag av rekneskapen og ein grunngjeven plan for det vidare arbeidet. 3. Tidspunkt for fordelinga Det er ei fast hovudutdeling for året med søknadsfrist 1. april. Ein del av midlane bør haldast att til resttildelinga i desember. Formannskapet kan og nytte kulturmidlane til eigne tiltak elles i året. Desse tildelingane kan gjevast på grunnlag av søknader eller på initiativ frå formannskapet. Kommunestyret har delegert til formannskapet å fordele kulturmidlane. Retningslinene bør evaluerast fjerde kvart år. 4. Kommunen har følgjande prioriteringar Vedtekne retningsliner for tildeling av kulturmidlar i Sogndal kommune ligg til grunn for tildelinga med følgjande presiseringar/prioriteringar: Tiltak for barn og unge er prioriterte. I tillegg vil ein kunne prioritere tiltak som gjev eit kulturtilbod for folk i kommunen - som konsertar og andre framsyningar - og drift av forsamlingslokale. Lokale tiltak skal prioriterast framfor tiltak på regional/fylkesplan. Ein del av midlane skal kunne nyttast i eit samarbeid med lag/organisasjonar/skular for å få gjennomført vedtekne tiltak t.d. i friluftsplanen og miljøplanen. Ut over dette er det ingen øyremerka tilskot. Vedteke i kommunestyre som k-sak 0036/02. (Arkivsak nr. 02/923)

24 Saksframlegg Sakshandsamar: Ole Gunnar Krakhellen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/ Endeleg handsaming av Oppvekstplan (26) * Tilråding: Oppvekstplan (26) vert vedteken slik den ligg føre i vedlegg 1. Vedlegg: 1. Framlegg til Oppvekstplan (26) Høyringsinnspel: 2. Stedje barnehage 3. Utdanningsforbundet i Sogndal 4. Sogndal Idrettsråd 5. FAU ved Trudvang skule 6. Sogndal ungdomsråd 7. Familievernkontoret i Sogndal 8. FAU ved Norane oppvekstsenter Saksutgreiing: Bakgrunn: I kommunal planstrategi for , vedteken av Sogndal kommunestyre i k-sak 12/16, vart det slege fast at det skulle utarbeidast ein felles oppvekstplan for Sogndal kommune. Velferd-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK-utvalet) vart gjeve mynde til å vere styringsgruppe for temaplanar som mellom anna oppvekstplanen. Planprogram for oppvekstplanen vart vedteke i VOK-utvalet i sak 4/16. Her vart det oppretta ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande deltaking: kommunalsjef oppvekst, 1 rektor, tenesteleiar barnehage, biblioteksjef, leiande helsesøster, ungdomsleiar og ein tillitsvald. Arbeidsgruppa har orientert VOK-utvalet jamleg om planarbeidet og har justert planarbeidet i tråd med innspel frå utvalet. I utviklinga av oppvekstplanen har det vore viktig å involvere så breitt som mogleg. Vi har henta inn kunnskap om korleis dei tilsette og samarbeidspartar vurderer utfordringar og moglegheiter i oppvekstsektoren i Sogndal. Metoden vi har valt er å besøke alle personalmøter innan oppvekstområdet og foreldrearbeidsutval ved skulane og samarbeidsutval ved barnehagane. Vi har også hatt dialog med Sogndal ungdomsråd. På personalmøta har tilsette jobbe individuelt og i grupper og gjeve innspel på utfordringar og moglegheiter dei ser med omsyn til tverrfagleg samarbeid. Dette har gjeve resultert i store mengder innspel, som vi har gått gjennom for å finne kor vi har utviklingspotensiale. Basert på desse innspela har arbeidsgruppa føreslege satsingsområder for styringsgruppa, og har arbeidd vidare med dei områda som styringsgruppa har peika på.

25 Vi har involvert på same måten i høyringsperioden, noko som har resultert i mange gode høyringsinnspel. Totalt sett har vi motteke 16 høyringsinnspel, 9 frå interne aktørar og 7 eksterne innspel. Dei eksterne høyringsinnspela ligg ved saka. Høyringsrunden gjev gjennomgåande gode tilbakemeldingar på prioriteringane som er gjort i planen, men mange peikar på ulike forbetringsområde. Sogndal idrettsråd har føreslege to konkrete nye tiltak i sin høyringsuttale, og desse tiltaka er teke inn i planframlegget. Ein merknad som går att er at tiltaka er av ein overordna karakter, og kan likne på målformuleringar. For å gjere dette lettare forståeleg har vi tydeleggjort i planutkastet at dette er politiske bestillingar som må operasjonaliserast av administrasjonen i ein handlingsplan for fireårsperioden, med prioriteringar og tydeleggjering av tiltak. Kvar eining vil også måtte jobbe med forståinga av kva plandokumentet vil ha å bety for dei. I plandokumentet er det føreslege å jobbe etter følgjande prioriteringar: Målsetjinga i planprosessen har vore å identifisere overordna problemstillingar der vi må jobbe saman utover den einskilte eining for å løyse desse. Det er desse problemstillingane vi treng å jobbe saman som oppvekstsektor for å løyse. Kvar av desse områda er det formulert mål, delmål og tiltak for, og desse vil som nemnt bli konkretisert i ein eigen handlingsplan. Denne vil bli lagt fram for VOK-utvalet til orientering. Det er føresett at denne planen vil danne grunnlaget for: - utvikling og kvalitetsarbeid i oppvekstsektoren - politiske resultatmål for oppvekstsektoren - einingane og avdelingane sine verksemdsplanar Når det gjeld kostnadar så er denne temaplanen ikkje bindande. Dette vil måtte inngå i prioriteringar i budsjett- og økonomiplanarbeid. I dialogmøte i april 2017 vart det bede om ei vurdering av kostnadar ved dei ulike tiltaka, som eit grunnlag for prioriteringar. Denne oversikta er administrasjonen byrja på, og vil leggje den fram i samband med økonomiplanarbeidet til hausten. Vurdering: Utkastet til oppvekstplan synleggjer dei utfordringar som vert opplevd mest krevjande i oppvekstsektoren, og peikar på korleis vi kan jobbe framover for å løyse desse utfordringane i fellesskap. Ein involverande planprosess har også sikra at det er ein brei eigarskap og kjennskap til planprosessen, noko som er eit godt grunnlag for iverksetjinga av planen.

26 Rådmannen vil rå til at kommunestyret vedtek oppvekstplan (26) slik den ligg føre. Sogndal Jostein Aanestad rådmann

27 Framlegg til handsaming i: VOK-utvalet 1.juni 2017 og kommunestyret 15.juni 2017 Bilete frå opning av VEKAO på Trudvang Elevar på 5.trinn fekk utfalde seg i lag med gatekunstnaren Rodrigo for å gjere ein grå yttervegg om til eit fargerikt stykke kunst. Foto: Bjarte Ramstad OPPVEKSTPLAN (2026)

28 Innhald Føreord Å vekse opp i Sogndal - eit framtidsbilete Analyse av no-situasjonen val av satsingsområde Gjennomgåande fokus og verktøy for oppvekstplanen Å sjå heile barnet og sjå kvar einskilt barn Samarbeid/samhandling mellom einingar Risikofaktorar i barn sin oppvekst Fritid og kultur Kommunale kultur- og fritidstilbod Andre kultur- og fritidstilbod Landebyte Det samanhengande utdanningsløpet med overgangar Gjennomføring og oppfølging av planen Rutinar og system for oppfølging av planen Kjelder

29 Føreord I kommunal planstrategi for , vedteken av Sogndal kommunestyre i k-sak 12/16, vart det slege fast at det skulle utarbeidast ein felles oppvekstplan for Sogndal kommune. Det nyoppretta velferd-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK-utvalet) vart gjeve mynde til å vere styringsgruppe for temaplanar som mellom anna oppvekstplanen. Planprogram for oppvekstplanen vart vedteke i VOKutvalet i VOK-utvalssak 4/16. Her vart det oppretta ei administrativ arbeidsgruppe beståande av kommunalsjef oppvekst, ein rektor, tenesteleiar barnehage, biblioteksjef, leiande helsesøster, ungdomsleiar og ein representant frå fagforeiningane. For å setje planarbeidet inn i ein større samanheng, vil me på ulike stader i planen syne til FN sin barnekonvensjon, som mellom anna Noreg har forplikta seg til å følgje. Denne vil følgje som ein raud tråd i oppvekstplanen. Den vert ikkje attgjeven i sin heilskap, men sitata er meint å bidra til bevisstheit rundt barnekonvensjonen. «Me byggjer framtida» var tittelen på Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal No vert denne planen, samt fleire andre planar i sektoren, avløyst av ein oppvekstplan. Å byggje framtida er ikkje noko ein einskild av dei tilsette i oppvekstsektoren gjer, men det er gjennom samspelet mellom dei ulike tenestene, med barna og med føresette at me byggjer framtida. Me ynskjer å setje barna med føresette i sentrum, og fokusere på korleis me i fellesskap skal byggje ei god notid og framtid for den einskilde som veks opp i Sogndal og i lokalsamfunnet vårt. Denne planen vil difor danne grunnlaget for: - utvikling og kvalitetsarbeid i oppvekstsektoren - politiske resultatmål for oppvekstsektoren - einingane og avdelingane sine verksemdsplanar Planen vil også vere eit verkty for overordna leiing av oppvekstsektoren, samhandlingsarenaer og leiing av den einskilde eining/avdeling. Oppvekstsektoren i Sogndal er pr. i dag organisert slik som går fram av organisasjonskartet til høgre. Dette kartet syner berre dei einingane og avdelingane som har tilsette med Sogndal kommune som arbeidsgjevar. Oppvekstplanen for Sogndal kommune omfattar heile dette spekteret, samt kulturarbeidet til Sogndal kommune og Sogn kulturskule, der Leikanger er vertskommune. Tiltaka skal gjennomførast innanfor planperioden, og dei ulike tiltaka vert innarbeidd i dei årlege verksemdsplanane med atterhald om tilstrekkelege økonomiske rammer. Oppvekstplanen er ein temaplan som ikkje legg bindingar på økonomiplanen. I planprosessen har eit stortingsfleirtal avgjort at Balestrand, Leikanger og Sogndal skal verte ein kommune. Dette vil prege utviklingsarbeidet i Dagens organisering av oppvekstsektoren oppvekstsektoren, og det vil verte behov for ein planrevisjon i samband med kommunesamanslåing frå

30 1. Å vekse opp i Sogndal - eit framtidsbilete FN sin barnekonvensjon artikkel 13: «Å gi og få informasjon: Barnet har rett til ytringsfridom, til å søkje, ta imot og spreie informasjon og idear av alle slag og på alle måtar.» Dei ferdigheitene ein person treng i livet, er i stadig endring. Realitetane i dagens samfunn er at me ikkje veit kva jobbar våre barn og unge veks opp til, fordi teknologiutvikling og automatisering endrar arbeidslivet. Dei mest populære jobbane i dag er gjerne jobbar som ikkje eksisterte for 10 år sidan. Difor har det internasjonalt vore fokus på at barn og unge må tileigne seg livsferdigheitene for det 21. århundret. Basis for desse livsferdigheitene er framleis dei grunnleggande ferdigheitene; å kunne lese, å kunne skrive, å kunne rekne, munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter. Desse er forankra i Kunnskapsløftet som vart implementert frå I Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet er det løfta fram ei rekkje tema og tiltak som peikar tydeleg i retning av å inkorporere livsferdigheitene i norsk utdanning. Tre fleirfaglege tema vert prioritert når læreplanane i faga skal fornyast: demokrati og medborgarskap, berekraftig utvikling og folkehelse og livsmeistring. I tillegg skal det vere ei satsing på praktiske og estetiske fag, meir yrkesretta fellesfag og auka fleksibilitet. Me må gje barn og unge verktøya til å verte skapande menneskje, som kan sjå moglegheiter, og i stadig større grad kunne skape sin eigen arbeidsplass. Denne utviklinga er i tråd med kva som skjer internasjonalt, men også kva me har vektlagt når me har jobba fram ein oppvekstplan. Vårt mål er at når eit barn veks opp i Sogndal, skal det ikkje oppleve at det offentlege tenestetilbodet ser sin vesle del av barnet, men at eit koordinert og heilskapleg innretta tenestetilbod samhandlar om å gje kvar einskild det tilbodet han eller ho treng. Me skal ikkje tenke utelukkande på det smale perspektivet for kvar sektor. Me skal tenke heile barnet og kvart einskilt barn, slik at det kan utvikle seg i trivsel ut frå eigne føresetnadar. Dette skal skje på tvers av alle aktørane i oppvekstsektoren. Me veit at i samfunnet vårt krev om lag 10% av innbyggjarane rundt 90% av ressursinnsatsen frå det offentlege. Me vil satse på tidleg innsats i vårt førebyggjande arbeid, for å sikre at me kan sjå samanhengar tidleg, og sikre at dei som står i fare for å falle utanfor, vert fanga opp. Dette vil vere til det beste for samfunnet, men viktigast av alt for den einskilte. Sogndal er ein kommune i vekst, og prognosane tilseier at dette vil halde fram. Dette betyr at mange som bur i Sogndal er tilflyttarar, og me har også mange elevar og studentar. Å arbeide for tilhøyrsle og inkludering er eit stort arbeid. Dette er eit fokus som også oppvekstsektoren skal ha, særleg når tilflyttarar stiftar familie. I staden for å peike på ei setning som skal oppsummere vår tenking i ein visjon, vil me heller gje ei skildring av kva dei som har vakse opp i Sogndal, skal ha med seg i sin bagasje for å vere rusta til ei omskifteleg verd. Dette er verdiar som heile oppvekstsektoren skal stå for, og som me i samarbeid med foreldra vil fremje og nå. Nokre av desse verdiane er knytt tett opp til MOT, det førebyggjande arbeidet som Sogndal kommune har gjort gjennom ei årrekkje i ungdomsskulane i samarbeid med ungdomsavdelinga. Dei som har vakse opp i Sogndal, skal ha opplevd å vekse som trygge og aktive barn og unge med meistringsglede, som vert gagns menneskje, som har: Mot til å leve - Mot til å bry seg - Mot til å seie nei - Mot til å ta eigne val Kommunale tenester, fritid og heim, skal saman gje barn og unge i Sogndal dei beste føresetnadar til å skape seg ei god framtid der dei er rusta til å møte utfordringane som ligg der, og som me ikkje kjenner i dag. 3

31 2. Analyse av no-situasjonen val av satsingsområde FN sin barnekonvensjon artikkel 29. Målet med utdanning: Utdanninga skal fremje utvikling av personlegdommen til barnet, og teoretiske og praktiske dugleikar. Den skal skape respekt for menneskerettane og fremje haldningar om fred, toleranse og vennskap mellom folk. Utdanninga skal skape respekt for naturen og for barnet sin eigen og andre sin kultur. Sogndal kommune har tradisjon for å ha gode planar for kvart einskilt område i oppvekstsektoren. Me har også planar for samarbeid mellom ulike tenester, samt for t.d. overgangar mellom barnehage og skule. Det å utvikle ein overordna oppvekstplan som skal dekke heile oppvekstfeltet, representerer eit nybrottsarbeid. Me har kjent behovet for å føreta ei analyse av no-situasjonen for å ta dei rette vala på satsingsområde i planperioden. I utviklinga av oppvekstplanen har det difor vore viktig for Sogndal kommune å involvere så breitt som mogleg. I den fasen har me henta inn kunnskap om korleis dei tilsette og samarbeidspartar vurderer utfordringar og moglegheiter i oppvekstsektoren i Sogndal. Metoden me har valt i denne samanhengen, er å besøke alle tilsette i sektoren, samt fleire samarbeidspartnarar, foreldrearbeidsutval ved skulane og samarbeidsutval ved barnehagane. Me har også hatt dialog med Sogndal ungdomsråd. På personalmøta har me bede dei tilsette jobbe individuelt og i grupper med å gje innspel på kva utfordringar dei ser med omsyn til tverrfagleg samarbeid, samt kva moglegheiter me har. Dette har resultert i store mengder innspel, som me har gått gjennom for å finne kvar me har utviklingspotensiale. Vårt mål med oppvekstplanen er at me gjennom godt samarbeid skal sikre at alle som veks opp i Sogndal, skal ha ein god og trygg barndom, der dei får moglegheit til å realisere sitt potensiale, slik som skildra i framtidsbiletet for oppvekstsektoren i Sogndal. For å lukkast med dette, har me i oppvekstplanen teke nokre val og gjort nokre avgrensingar. Me har landa på det me har kalla Sogndalsmodellen for oppvekst. Denne har vore ein del av forankringsfasen av oppvekstplanen og har vore presentert til alle tilsette. Innfallsvinkelen med å setje barn med familie/føresette i sentrum har, saman med innspela me har fått, vore førande i våre val av satsingar. Sogndalsmodellen skal symbolisere at vårt tverrfaglege arbeid mellom anna skal fungere som eit sikkerheitsnett for dei som veks opp i Sogndal. Dei områda me har særskilt fokus på, er tenkt å bidra til å byggje opp om ferdigheitene til barn og unge i Sogndal som er omtala i framtidsbiletet. Me har sett at det vil vere behov for å ha eit gjennomgåande fokus i heile planen, det er å sjå heile barnet og sjå kvart einskilt barn. For å lukkast med dette, vil Sogndalsmodellen for oppvekst med barnet og føresette i sentrum me trenge eit tilsvarande gjennomgåande verktøy som er samarbeid/samhandling mellom einingar. Sogndalsmodellen for oppvekst syner dei aktørane som er organisert i oppvekstsektoren i Sogndal, men i tillegg vil det sjølvsagt vere behov for tett samarbeid med andre aktørar internt i eigen organisasjon og eksternt. 4

32 I tillegg til dei overordna prioriteringane me har gjort, ser me også behov for å ha fokus på fire konkrete satsingsområde i planen: risikofaktorar i barn sin oppvekst, fritid og kultur, landebyte og det samanhengande utdanningsløpet med overgangar. Med desse områda meiner me at oppvekstplanen gjev eit rammeverk for utviklinga av sektoren, samstundes som den byggjer på dei innspel me har fått i forankringsfasen. Tankegangen i planen si oppbygging kan synleggjerast i ein hierarkisk modell: Framtidsbilete Gjennomgåande fokus: Sjå heile barnet og sjå kvart einskild barn Gjennomgåande verktøy: Samarbeid/samhandling mellom einingar Risikofaktorar i barn sin oppvekst Fritid og kultur Landebyte Det samanhengande utdanningsløpet med overgangar I tillegg skal kvart område som vert omtala i planen, ha sine mål, strategiar og tiltak, utforma på ein slik måte at det er ein raud tråd som bidreg til visjonen. Tiltaka som er skildra i planen, er politiske tiltak, og er difor stort sett av ein noko meir overordna karakter. Oppvekstplanen vil verte operasjonalisert gjennom utarbeiding av ein handlingsplan, der administrasjonen, i tett samspel med dei tilsette, skal konkretisere desse tiltaka ytterlegare, og syne korleis dei skal gjennomførast i planperioden. Denne handlingsplanen vil verte lagt fram for VOK-utvalet til orientering. Sjølv om ein kommunal temaplan i sin natur har fokus på korleis me organiserer våre eigne tenester, så er det viktig å understreke at den gode oppveksten skjer ikkje gjennom kommunale tenester aleine. Me skal kjenne godt til kvar barn og unge kan få hjelp utover kommunale tenester. Me skal vere ein viktig tenesteleverandør, og det offentlege skal vere det sikkerheitsnettet som trer i kraft når behovet er der. Sjølv som me løftar fram 24-timarsbarnet, og vil sjå samanhengane mellom korleis me yter tenester til barn og familiar på ulike måtar til ulike tider, så vil alltid primæransvaret liggje hjå foreldra/føresette for dei aller fleste barn. Dette fordrar eit godt samarbeid mellom kommunen og foreldre/føresette, der me er tydelege på forventingane til kvarandre, og samarbeider for eit felles mål til barna sitt beste. Foreldra/føresette vil alltid vere den viktigaste premissleverandøren i barnet sin oppvekst, men gjennom godt samarbeid kan me bidra til kvarandre sin suksess. Foreldreansvaret er også forankra i FN sin barnekonvensjon artikkel 18: Foreldreansvaret: Begge foreldra har eit hovudansvar for omsorga og utviklinga til barnet etter kva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjonar, tenester og tiltak for å gje barn omsorg, medrekna omsyn til utearbeidande foreldre. 5

33 3. Gjennomgåande fokus og verktøy for oppvekstplanen FN sin barnekonvensjon gjev eit godt utgangspunkt for det oppvekstplanen skal ivareta. Den tilkjennegir at barnet har klare definerte rettar frå fødsel til det er 18 år. Artikkel 1 formulerer barnealderen slik: «Alle under 18 år er barn, dersom ikkje ein tidlegare alder er lovfesta av staten.». Artikkel 3 definerer tydeleg at ansvaret for barna sitt beste ligg hjå dei vaksne. For alle områda i oppvekstplanen må hovudmålet vere at kvart enkelt barn er teke omsyn til, og at heile barnet blir ivareteke. Barna skal ha tryggheit og tillit til omsorgspersonane dei har rundt seg. Dei skal ha ein trygg og meiningsfull oppvekst i alle arenaer dei befinn seg i; i heimen, i barnehagen, på skulen og på fritida slik at dei kan utvikle seg og trivast kvar dag. Den gode barndomen har ein verdi her og no. Barnet skal kunne oppleve at barndomen er trygg, glad og god, ikkje berre som grunnlag for det vidare livet, men for at barneåra er verdifulle i seg sjølv. Barndomen er likevel også viktig for kva menneske barnet skal utvikle seg til å bli, korleis ungdomsåra blir og kva haldningar, verdiar og ferdigheiter det får i ulike rollar som voksen og som føresett. Dei næraste omsorgspersonane er dei viktigaste gjennom heile barndomen. Alle hjelpeinstansar som til dømes barnevern, PPT, helsestasjon, barnehage, skule og i barna si fritid, er med å bidra i lag med føresette til å gi barna den beste barndomen. Eit godt samarbeid vil kunne bidra til å hindre dårleg helse og risiko for ein utrygg oppvekst for barn og unge. All tverrfagleg dialog, gode verktøy og metodar som til dømes DUÅ, Zippys venner, MOT er primærførebyggjande tiltak for alle barn. Alt dette byggjer mot det gjennomgåande fokuset og gjennomgåande verktøyet som me peikar på i oppvekstplanen: å sjå heile barnet og sjå kvart einskilt barn. samarbeid/samhandling mellom einingar. I dette kapittelet vil me peike på nokre overordna mål for desse områda, medan meir detaljerte mål og tiltak vert å finne i det einskilde delkapittelet. Møteplassane som allereie er etablert på leiarnivå i oppvekstsektoren, er: månadlege rektormøter (deltakarar er rektorarar, kommunalsjef oppvekst, rådgjevar oppvekst og tillitsvald) månadlege styrarmøter (deltakarar er styrarar, tenesteleiar barnehage og tillitsvald) annankvar månad pedagogisk forum (deltakarar er rektorar, inspektørar, kommunalsjef oppvekst, rådgjevar oppvekst og tillitsvald) annankvar månad oppvekstmøte (deltakarar er kommunalsjef oppvekst, leiarar i oppvekstsektoren og rådgjevar oppvekst) Som ein del av oppvekstplanprosessen vil det verte etablert ein ny møteplass på leiarnivå i oppvekstsektoren, og det vert ein møteplass for støttesystema rundt barnehage og skule. Deltakarane her vert kommunalsjef oppvekst, leiarar for barnevern, helsestasjon og jordmorteneste, PPT og ungdomsavdelinga, samt rådgjevar oppvekst. Desse møta vil finne stad annankvar månad (i dei månadane det ikkje er oppvekstmøte). Målsetjinga med dette møtepunktet er å skape ein arena for systemretta arbeid for dei aktørane som ikkje har sitt hovudvirke i barnehage eller skule, og vonleg gjennom dette sikre betre samhandling. Alle desse fora kan utvidast ved behov, og ut frå sakliste. Sogn kulturskule og norskopplæringa vil fast få innkalling og sakliste til rektormøte og pedagogisk forum. Sogn kulturskule og styrarar i barnehagane vil få innkalling og sakliste til oppvekstmøte. 6

34 I tillegg har oppvekstsektoren ei rekkje faste møte med brukarar, både på tenestenivå og kommunenivå. Ved kvar barnehage og skule er det samarbeidsutval (SU) og foreldrearbeidsutval (FAU), samt skulemiljøutval. I samarbeidsutvala og skulemiljøutvala er det politisk representasjon som er eit direkte ledd til politisk barnehage- og skuleeigar. Desse samarbeidsarenaane er det viktig at vert nytta på best mogleg måte. Rådmannen har også 2 årlege møte med leiarar og nestleiarar i alle samarbeidsutval i barnehagane og foreldrearbeidsutval på skulane. I tillegg er det ungdomsråd for kommunen og elevråd ved skulane, som må lyttast aktivt til i vårt arbeid Å sjå heile barnet og sjå kvar einskilt barn Mål Delmål Tiltak Mål I oppvekstsektoren skal vi ha auge for heile barnet Mål I oppvekstsektoren skal vi sjå kvart einskilt barn Tilsette i oppvekstsektoren skal ha blikk ut over sin eigen fagprofesjon og ha kjennskap til kor ein kan vende seg viss det er behov for hjelp frå ein annan fagprofesjon, og det skal vere rom for å dele erfaringar på tvers i sektoren. Oppvekstsektoren skal kjenne til eksisterande kompetanse, kompetansebehov og behov for kompetanseutvikling i organisasjonen for å løyse dagens oppgåver og vere førebudde på morgondagens utfordringar. Sogndal kommune skal ha politiske resultatmål som set krav om tverrfaglegheit Ha gode førebyggjande program som sikrar det einskilde barnet, og gjere det trygg på å kunne formidle sine tankar. Det skal vere trygge rammer for barn og unge til å få støtte av vaksne ved behov Me skal ha gode rammer for tverrfagleg drøfting på system og individnivå, for å kunne klargjere kven som best kan yte tenester til eit barn. 7 Oppvekstsektoren skal ha system for erfaringsveksling mellom profesjonar, og sikre at ein er trygge på kvarandre sine roller. Arrangere felles årleg temamøte for Sogndalsskulen i samarbeid med FAU. Arrangere felles årleg temamøte for Sogndalsbarnehagen i samarbeid med SU. Vi skal sikre at våre tilsette har rett og tilstrekkeleg kompetanse til å løyse dei oppgåvene som oppvekstsektoren har. Felles politiske resultatmål som forpliktar heile oppvekstsektoren. Kommunestyret skal ha oppvekstrelaterte temaorienteringar i eitt til to møte i året. Tilby universalprogrammet til De utrolige årene (DUÅ) til foreldre. Teste barnehageprogrammet til DUÅ i nokre barnehagar (kompetanseheving til alle tilsette) Tilby Psykologisk førstehjelp i barnehagane Tilby Zippys venner i klasse på alle barneskular Sikre eit godt førebyggjande system for 5.-7.klasse MOT på ungdomsskulane Tilsette i oppvekstsektoren skal ha god dialog med føresette, og kunne gje rettleiing om tilgjengeleg og relevant støttetilbod Tilby lågterskeltilbod for samtale Utarbeide klåre rutinar for korleis sektoren skal og kan samarbeide om å sjå heile barnet i dei tilfella det er behov. Utvikle kvalitetsindikatorar for korleis me skal jobbe med å sjå kvart einskilt barn.

35 3.2 Samarbeid/samhandling mellom einingar. Mål Delmål Tiltak Mål Oppvekstsektoren skal samhandle godt og sjå på barna som vårt felles ansvar Formalisert samarbeid med eksterne aktørar Me skal kjenne til kvarandre sine arbeidsfelt/ profesjonar Forpliktande samarbeid med politiet gjennom SLT, faste besøk hjå 5-åringar i barnehage, 5.klasse og 8.klasse. Ha samarbeid med Sogndal vgs. om mellom anna PPT, skulehelseteneste, overgang grunnskule vgs, MOT, Ungdomsavdelinga og open skule. Sogndal kommune inviterer til samarbeidsmøte mellom kommunen, Sogndal folkehøgskule, Sogndal vgs. og Høgskulen på Vestlandet campus Sogndal 1-2 gongar i året. Den einskilde eininga har tett samarbeid med dei eksterne aktørane det er naturleg at dei samhandlar med. Rådmannen skal invitere leiarar og nestleiarar i samarbeidsutval og foreldrearbeidsutval i barnehage og skule til to årlege dialogmøte. Vurdere hospitering på tvers av einingar/avdelingar og kanskje også fagfelt. 4. Risikofaktorar i barn sin oppvekst Barnekonvensjonen Artikkel 39 uttrykkjer borna sin rett slik: «Rehabilitering og reintegrering: Staten pliktar til å sette i verk alle meiningsfulle tiltak for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig attendeføring av barn som er offer for misbruk, utnytting, vanstell, tortur, væpna konfliktar eller anna umenneskeleg eller vanærande behandling eller straff». Alle tenesteytarane for barn og unge er forplikta etter særlovgiving å handle når dei oppdagar barn som er utsette for risiko som mobbing, foreldrekonflikt, vald, livskriser, rus, psykisk sjukdom. For denne gruppa av barn vil det tverrfaglege samarbeidet vere avgjerande for å kunne gi barnet rett hjelp og tilstrekkeleg hjelp. Sosioøkonomiske skilnadar i oppvekstvilkår er ei kjent problemstilling. Barne- ungdom- og familiedirektoratet sine tal for 2015 syner at Sogndal ligg under gjennomsnittet for barnefattigdom, men likevel var det 122 barn som levde under fattigdomsgrensa i Sogndal i Ein god oppvekst, der barn får oppfylt sitt potensiale, vil bidra til å utlikne skilnadane. Dette må me gjere mellom anna med å sikre at alle barn har tilbod om å vere med på ulike aktivitetar. Innan dette temaet er det viktig at vi samarbeider godt med andre aktørar, mellom anna å jobbe tett med familiekontoret, som i utarbeidingsfasen av oppvekstplan har gjeve uttrykk for at dei kan gje ekstern bistand. Tenestene må vere forplikta på å utvikle arenaer og prosedyrar som sikrar dette arbeidet på ein god måte. Det må utarbeidast kvalitetsstandardar for arbeid innan risikoområde, og tenestene må i sine årshjul leggje inn refleksjon over eigen ståstad i forhold til kommunen sine satsingsområde, standardar og utviklingsstrategiar. 8

36 Mål Delmål Tiltak Mål 4.1 Oppvekstsektoren skal alltid ivareta barn og unge, spesielt når dei er i ein utsett posisjon. Gjennom god oppfølging av føresette i svangerskapet skal me gje den beste starten på livet og redusere risikoen for ein utrygg oppvekst Me skal ha gode heilskaplege førebyggjande system Me skal ha gode system for å avdekke mobbing, samt oppfølging av avdekka mobbing Me skal sikre oppfølging av det einskilde barn i barnehage og skule, og gje det moglegheiter til å realisere seg sjølv Ved mistanke om omsorgssvikt skal einingane i oppvekstsektoren samhandle godt. Tilby ekstrakonsultasjonar hjå jordmor og helsestasjon ved behov Vi skal vere merksame på risikofaktorar som t.d. vald og overgrep i nære relasjonar, og sikre god og rett oppfylging. Inngå samarbeid med familievernkontoret om bidrag i svangerskapskurs Tilby DUÅ, Zippys vener, psykologisk førstehjelp og MOT. Vurdere å vidareføre grupper i skulen for barn som bur i to heimar, etter at prosjektfinansieringa er slutt i Inngå samarbeid med familievernkontoret om å bidra med kunnskap rundt samlivsbrot og foreldrekonfliktar Kommunen og idretten skal møtast ein gong i året for å drøfte korleis kommunen og idretten kan samarbeide om å løyse utfordringar knytt til sosioøkonomiske skilnadar. Utarbeide ein felles plan for barnehage og skule for å klargjere kva aktørar som skal inviterast inn på foreldremøte til kva aldersgruppe (aktørar som politi, familievernkontor, barnevern, PPT, helsestasjon m.fl.) Elevundersøkinga skal gjennomførast årleg. Alle tilsette skal kjenne til handlingsplikta i samband med mobbing. Læringsmiljø vert rapportert i tilstandsrapporten. Vi skal ha gode rutinar for å samarbeide tett med føresette ved mistanke om mobbing. Tett samarbeid med PPT, barnehage og skule både på system- og individnivå. Satse på tidleg innsats og tilpassa opplæring i barnehage og skule, for å fremje læring og fagutvikling for det einskilde barn/elev. Alle tilsette skal vere kjent med- og følgje opp si meldeplikt til barnevern ved mistanke om omsorgssvikt. Tett samarbeid med barnevern, helsestasjon, barnehage og skule på system- og individnivå, gjennom mellom anna fellesmøte. 9

37 5. Fritid og kultur FN sin barnekonvensjon artikkel 31 slår fast at «Leik og fritid: Barn har rett til kvile, fritid og leik, og til å delta i kunst og kulturliv.» I Sogndal kommune sin oppvekstplan har me vektlagt 24-timarsbarnet. For det store fleirtal av barn som veks opp i Sogndal, vil møtet med Sogndal kommune utanfor barnehage- og skuletid vere i fritida og gjennom tilgjengeleg offentleg og frivillig fritids- og kulturtilbod. Dette er også i tråd med FN sin barnekonvensjon. Eit utvida kulturomgrep ligg difor til grunn. Det vil seie at oppvekstplanen famnar om kommunale kulturtilbod som kulturskule, bibliotek, ungdomsavdelinga og SFO. Museum, andre kunst- og kulturtilbod, idrett og friluftsliv samt frivillige lag og organisasjonar vert omtalt. Oppvekstplanen er utarbeidd med det overordna mål for auge at den skal bidra til at Sogndal kommune skal ha eit inkluderande kulturliv for alle. Alle barn og unge, uansett føresetnader, skal ha moglegheiter til å delta i meiningsfylte kultur- og fritidsaktivitetar. 5.1 Kommunale kultur- og fritidstilbod Med kommunale tilbod meiner me det tilbodet som vert gjeve i regi av Sogn kulturskule, Sogndal bibliotek, Ungdomsavdelinga og SFO Mål Delmål Tiltak Mål Me skal leggje til rette for god dialog mellom føresette Me skal ha ein og tilsette. profesjonell Gode tilbod om opplæring Me skal søkje å organisere kulturskuletilbod på ein slik kulturskule som til barn og unge aleine måte at det reduserer «tidsklemma» sikrar både eller i grupper, som bidreg Vidareutvikle kulturskuletilbodet i tråd med vedteken breiddesatsing og til meistringskjensle og handlingsplan. sjølvtillit for elevane spissa talentutvikling Mål Me skal ha gode, tilgjengelege og framtidsretta bibliotektenester tilpassa brukarane sine behov. Biblioteket skal vere ein møtestad der barn og føresette, barn og unge aleine eller saman med vener kan komme utan forpliktingar eller for å vere med på felles opplevingar utan at det kostar noko. Biblioteket skal vere ein stad å søkje kunnskap, og ein stad som skapar leseglede som igjen styrker leseferdigheit. Biblioteket skal vere ein ressurs for andre einingar Biblioteket skal gje gode tilbod til barn og unge med minoritetsbakgrunn Biblioteket skal sikre og vere eit gratis lågterskeltilbod for alle Biblioteket skal bidra til aktiv formidling til føresette og barn/ungdom Skulebiblioteka skal vidareutviklast som ein ressursstad for elevar. Biblioteket skal vere ein kunnskapsbase for både kommunale einingar og frivillige lag og organisasjonar, og desse skal kunne be om hjelp til litteratur/formidling. Biblioteket skal vere tilgjengeleg for å gje informasjon. Biblioteket skal bidra til å ivareta minoritetsspråklege sitt behov for tilpassa litteratur på norsk, samt litteratur på morsmålet. 10

38 Mål Me skal gje lågterskel aktivitetstilbod til barn og unge, som sikrar inkludering og motarbeider utanforskap. Mål Me skal ha ei skulefritidsordning som bidreg til å ruste barn med dei ferdigheiter dei treng i livet. Ha eit godt aktivitetstilbod til ungdom Ungdomsavdelinga skal saman med skulane drive MOT på ein god måte og sikre god implementering i kommunen, mellom anna ved at MOT sin filosofi vert forankra i oppvekstplanen og vert ein felles verdiplattform for kommunen Ungdomsavdelinga skal bidra med lågterskel førebyggande tiltak Sikre eit velfungerande ungdomsdemokrati i Sogndal Ungdomsavdelinga skal bidra til eit godt integreringsarbeid for å inkludere alle minoritetsspråklege Ha eit godt tverrfagleg samarbeid for samordning av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT) i kommunen og i politirådet SFO skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesse hjå barna Inkludere nokre kulturtilbod i SFO Ha god informasjonsflyt til ungdom, samt foreldre. Lage eit variert og spennande opplegg i lag med ungdom. Stimulere til deltaking hjå dei som ikkje allereie deltek på aktivitetar. Gjennomføre MOT-konseptet «Skulen som samfunnsbyggar», som vil forsterke MOT og implementere det gjennom at leiinga og dei tilsette får meir eigarskap til MOT, og kan nytte seg meir av det i kvardagen. Gjennomføre MOT-konseptet «kommunen som samfunnsbyggjar» som vil gje leiinga og tilsette kjennskap til kva MOT står for, korleis det blir jobba med, og korleis dei kan bruke det i sin kvardag. Gjennomføre meistringskurs. Ha tilbod om enkeltsamtalar med elevar, i samråd med helsesyster. Sogndal ungdomsråd skal representere ungdom i Sogndal sine interesser. Sikre høg deltaking i val til Sogndal ungdomsråd, med gode representantar som ynskjer å gjera ein jobb i rådet. Bidra til å inkludere minoritetsspråkleg ungdom inn i ungdomsmiljøet, mellom anna ved å vidareutvikle open skule på Sogndal vgs. Vurdere å utvide tilbodet med open skule frå ein til to kveldar i veka. Ha god dialog med andre einingar for å fange opp ukultur i ungdomsmassen. Vurdere behovet for å etablere ei tverrfagleg gruppe for psykisk helsefremjande arbeid for ungdom. Elevane skal ha ein god overgang frå barnehage til skule/sfo. God dialog mellom føresette og SFO. Nytte SFO til å fremje fysisk aktivitet. Nytte SFO til å fremje utvikling av sosiale ferdigheiter. Nytte mellom anna SFO til å bidra til å redusere «tidsklemma» og vurdere om nokre kulturskuletilbod kan inkorporerast i SFO-tida. 5.2 Andre kultur- og fritidstilbod Mange fritidstilbod vert drivne av andre institusjonar eller av frivillige organisasjonar med eller utan kommunal økonomisk støtte. Sogndal har mange, varierte og gode fritidstilbod for barn og unge. Fritida er ein stor og viktig del av barn sin oppvekst, og gir moglegheiter for glede, mestring, nye venskap og integrering av nye innbyggjarar i kommunen. Kultur og idrett står sentralt i livet til barn og unge. Eit rikt og variert kultur- og idrettsliv retta mot barn og unge, er med på å engasjere og 11

39 stimulere målgruppa, samtidig som det skal vere inkluderande og fremje mangfald og trivsel. Fysisk aktivitet er dokumentert å ha positiv effekt på utviklinga hjå barn og unge. Forsking viser at barn og unge blir stadig meir inaktive. Stimulering og tilrettelegging for moglegheiter til auka fysisk aktivitet er viktig. Den frivillige innsatsen i lag og organisasjonar i kommunen er stor. Mange barn og unge deltek i aktivitetar organisert av frivillige. For nye innbyggjarar kan det vere vanskeleg å finne ut om dei forskjellige tilboda: kva finst, kvar, når og kven er kontaktperson(ar). Mål Delmål Tiltak Mål Alle barn og unge skal få jamleg møte med profesjonell kunst Mål Gjere barn og unge kjende med kulturarven sin «Kulturtanken» (tidlegare den kulturelle skulesekken) sikrar elevar i grunn- og vidaregåande skule møte med profesjonell kunst kvart år Oppmuntre til å gjere seg nytte av invitasjonar frå institusjonar og frivillige Barn og unge som veks opp i Sogndal skal ha eit medvite forhold til språkbruk Kommunen prioriterer kulturtanken-midlar til eigne kulturprosjekt i tillegg til turnear. Formidling av lokal kulturarv m.a. gjennom «Den kulturelle spaserstokken». Nytte seg av tilboda om besøk ved t.d. «De Heibergske Samlinger Sogn folkemuseum og Bremuseet i Fjærland. Ta vare på lokal identitet gjennom dialekt og nynorsk skriftspråk. Sogndal kommune har formalisert samarbeid med Sogndal idrettsråd gjennom samarbeidsavtale. Sogndal kommune vil gjennom dialog med Sogndal idrettsråd drøfte korleis me kan sikre særskilt tilrettelegging for barn og unge med nedsett funksjonsevne. Mål Sogndal kommune skal oppretthalde eit godt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar Mål Sogndal kommune skal bidra til å gjera kjent kva tilbod som finst i Sogndal i offentleg og frivillig regi Sogndal kommune skal vere utadvendt og positiv til å delta i møte med frivillige lag og organisasjonar, samt å invitere dei inn når det er relevant Sogndal kommune skal ha oversikt over lag og organisasjonar som har barn og unge som brukarar, og sikre samarbeid med desse om informasjon Ha fokus på å sikre eit breiddetilbod innan dei ulike idrettane, også for dei som er litt eldre. Etablere treffpunkt opp mot frivillig kulturliv for barn og unge, som mellom anna kor, korps og orkester, for å drøfte korleis vi kan samarbeide betre. Gjennom mellom anna tildeling av kulturmidlar bidra til at det kan drivast ei stor spennvidde av ulike kulturaktivitetar i frivillig regi. Sogndal kommune skal sikre involvering av relevante aktørar i planarbeid m.m. Kommunen og idretten skal møtast ein gong i året for å drøfte korleis kommunen og idretten kan samarbeide om å gjere idrettslaga i kommunen endå betre til å sjå heile barnet og sjå kvart einskilt barn. Sikre at «Kva skjer»-spalta på kommunen si heimeside er kontinuerleg oppdatert. 12

40 6. Landebyte FN sin barnekonvensjon artikkel 22 slår fast «Flyktningbarn: Barn som søkjer flyktningstatus eller som vert sett på som flyktningar, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organ hjelpe eit barn som er åleine til å verte sameina att med foreldra sine.». Sogndal kommune er mangfaldig, og det er mange som kjem flyttande hit frå andre land, anten det er gjennom arbeidsinnvandring, som asylsøkjar eller som flyktning. Dette skapar både moglegheiter og utfordringar. For å utløyse moglegheitene, må oppvekstsektoren bidra til å løyse utfordringane saman med desse barna og familiane. Dette må skje i tett samarbeid med andre einingar som arbeidar tett med dette fagfeltet, slik som til dømes norskopplæringa og flyktningtenesta. I same periode som me har arbeidd med oppvekstplanen, har det vore utfordringar knytt til dette. Ei eiga tverrfagleg arbeidsgruppe har jobba med temaet, noko som også har danna grunnlaget for oppvekstplanen. Denne gruppa har sett på tilbodet til både barn og unge, samt deira foreldre, for å setje fokus på foreldresamarbeid. Tal frå helsestasjonen syner at om lag 20% av barna som er fødd i Sogndal, er frå familiar som har gjort landebyte. Me må vurdere om tenestene våre på dei ulike einingane er dimensjonert for det aukande volumet. At det i løpet av året kjem barn som skal ha oppstart i ein klasse eller barnehage, skapar utfordringar når det vert mange. Desse barna byrjar meir eller mindre rett i klasse/barnehage utan grunnleggjande norskferdigheiter. For vårt arbeid med barn som har gjort landebyte, legg me til grunn at me må sikre heilskaplege og ikkje-fragmenterte tenester, der det er rom for å sjå heile biletet. For å lukkast i dette, må me også her ha eit tverrfagleg fokus der det å førebyggje er mykje betre enn å reparere. I kjølvatn av auka tal familiesameiningar vert det meir samansette behov samla sett. For å møte dette vert det difor stadig viktigare å sjå ressursar samla og på tvers. Uavhengig av dette har Sogndal kommune ein ambisjon om framleis å bidra i det viktige arbeidet med å busetje flyktningar, og me skal halde fram med å gje dei gode tenester hjå oss. Den viktigaste føresetnaden for tenestene for å lukkast med dette, er å ha tilstrekkeleg grunnøkonomi, slik at det kan arbeidast systemretta innanfor ordinære løyvingar. Me ser også at tverrfagleg kompetanseheving hjå dei tilsette er eit viktig grunnlag for å gi gode tenester. 13

41 Mål Delmål Tiltak Sogndal kommune skal ha eit godt Tilby tverrfagleg oppstartssamtale til alle, system for minoritetsspråklege barn og og utvikle gode rutinar for dette. unge sitt første møte med Sogndal Mål 6.1 Barn og unge som har gjennomført landebyte skal inkluderast Me skal ha god informasjonsflyt internt i Sogndal kommune, og tenestene skal verte koordinert av eit minoritetsspråkleg team som ser- og veit om barna, og varetek eit heilskapleg fokus Vurdere å ta i bruk eit fagprogram/ samhandlingsverkty for tenester til denne brukargruppa. Etablere eit minoritetsspråkleg team på systemnivå i Sogndal, som har månadlege møte for å drøfte og koordinere tenester. Etablere minoritetsspråkleg team på individnivå i Sogndal, som har månadlege møte for å drøfte og koordinere tenester. Minoritetsspråkleg team skal bidra til å sikre at me gjev alle eit like godt tilbod. Utarbeide ein felles plan for norskopplæring i oppvekstsektoren. Tilby bruk av DUÅ foreldreprogram for å styrke foreldrekompetansen Tilby regnbogegruppe der ein tek opp helserelaterte tema. (Dette finst for småbarnsforeldre og hadde vore fint å tilby skulebarnsforeldre og.) Dei einingane som tek imot eit nytt barn/ ein ny elev skal tilby oppstartssamtale og oppfølgingssamtalar, der det mellom anna skal vere fokus på foreldresamarbeid Alle tenester skal ha kompetanse og kapasitet innan sitt fagfelt til å ivareta minoritetsspråklege sitt behov for t.d. språkinnlæring og sosial kompetanse Sogndal kommune vil ha fokus på mangfald som ressurs Me skal utarbeide gode rutinar for samtalane, og bruke tolk når det er behov. Gje kunnskap om- og trygge pedagogar i nytten av foreldresamarbeid med omsyn til ulike kulturar. Sikre at det er tilgjengeleg materiell og fagstoff tilpassaminoritetsspråklege. Styrke helsestasjonstilbodet for barn, ungdom og føresette Synleggjere det fleirkulturelle på ein positiv måte, t.d. i samråd med føresette nytte ord og bilete på avdelingane våre. 7. Det samanhengande utdanningsløpet med overgangar I FN sin barnekonvensjon artikkel 28 går det fram at «Utdanning: Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjere grunnskuleutdanninga gratis og obligatorisk, og gjere ulike former for vidaregåande utdanning tilgjengeleg for alle barn, og setje i verk tiltak for å redusere talet på dei som ikkje fullfører skulegangen. Disiplin i skulen skal verte utøvd på ein måte som kan sameinast med menneskeverdet til barnet. Staten skal også fremje internasjonalt samarbeid om utdanning, og særleg ta omsyn til utviklingslanda sine behov». Vår målsetjing er at me skal gje alle som veks opp i Sogndal, den beste oppveksten ut frå sine føresetnadar, og at alle skal ha høve til å blomstre. Me ynskjer å leggje til rette for eit heilskapleg utdanningsløp, der me har høve til at den einskilde institusjon har sin eigenart, samstundes som at alle opplever at dei har gått i Sogndalsbarnehagen og Sogndalsskulen. Det er også viktig at me 14

42 samordnar våre tenester i oppvekstsektoren godt opp mot andre samarbeidspartnarar som norskopplæringa og Sogndal vgs. Sogndal kommune jobbar aktivt med utviklingsarbeid, både i eigen regi og i samarbeid i Sogn regionråd med «System for styrka læring». Det regionale samarbeidet er ikkje i motstrid til vårt lokale arbeid. Vår ambisjon er å vere framoverlent og bidra til utvikling av oppvekstsektoren, t.d. gjennom å ta del i relevante prosjekt. Mål Delmål Tiltak Mål 7.1 Me skal gjennom utdanningsløpet sikre at barn og unge får eit samordna og heilskapleg oppveksttilbod Saman med private barnehagar i kommunen, og gjennom regionsamarbeidet, skal me byggje vidare på «Sogndalsbarnehagen» Me skal halde fram med å byggje Sogndalsskulen, med rom for ein eigenart for den einskilde skule Gjennom tverrfagleg samarbeid sikre at me rustar dei som veks opp i Sogndal på ein best mogleg måte for framtida Delta i fagnettverk i «System for styrka læring» knytt til fagområda i rammeplanen for barnehage, samt regionalt styrarnettverk. Samarbeide om fellesprosjekt som årleg felles personalmøte og foreldremøte. Satse på barnehagen som lærande organisasjon. Samarbeide tett med skulane om å få til eit mest mogleg heilskapleg utdanningsløp. Me skal halde fram med å satse på: Heilskapleg læringsmiljø med vekt på lærarrolla Skulen som lærande organisasjon Tidleg innsats og tilpassa opplæring. Ikt Fysisk aktivitet Byggje vidare på kommunale fagnettverk, der vi saman byggjer kompetanse og kapasitet. Delta i regionsamarbeidet med «System for styrka læring» i skulen, og ta del i dei regionale fagnettverka. Nytte møtepunkt i oppvekstsektoren til å drøfte utviklingsretning og korleis me skal jobbe saman. Mål 7.2 Me skal leggje til rette for at oppvekstsektoren i Sogndal vert opplevd som ein heilskap, der overgangar er positive, trygge og føreseielege prosessar Me skal sikre gode rutinar for alle overgangar i utdanningsløpet Me skal ha ein plan for ein god start i barnehagen i samarbeid med føresette og helsestasjon. Me skal ha ein plan for sikre å ein god overgang frå barnehage til skule/sfo. Me skal ha ein plan for å sikre ein god overgang frå barneskule til ungdomsskule. Me skal ha ein plan for å sikre ein god overgang frå ungdomsskule til vidaregåande skule. 15

43 8. Gjennomføring og oppfølging av planen Tiltaka skal gjennomførast innanfor planperioden, og dei ulike tiltaka vert innarbeidd i dei årlege verksemdsplanane med atterhald om tilstrekkelege økonomiske rammer. Oppvekstplanen er ein temaplan, som ikkje legg bindingar på økonomiplan. 8.1 Rutinar og system for oppfølging av planen Etter at oppvekstplanen er endeleg vedteken vil det bli utarbeidd ein handlingsplan der dei ulike tiltaka er definert for gjennomføring. Denne handlingsplanen vil verte lagt fram for VOK-utvalet for drøfting. Det vil også bli plukka ut nokre målsetjingar for det tverrfaglege samarbeidet som me vil utarbeide kvalitetsindikatorar for, og som vil bli jobba særleg med. Kvalitetsindikatorar er meint å vere kvalitative skildringar på ulike tema, der me skildrar kva som skal kjenneteikne ulike nivå for måloppnåing. Vurderinga av måloppnåing på indikatorane skal skje i involverande prosessar i det einskilte kollegium. Dette er meint å sikre eigarskap til målsetjingar i oppvekstplanen, samt at flest mogleg skal få ta del i vurderinga av kvaliteten i tenestene vi yter. Kvalitetsindikatorane vert plukka ut i handlingsplanen. Kvalitetsindikatorar og tiltak som er løfta særskilt fram som politiske resultatmål i budsjett og økonomiplan, vil bli rapportert på i Sogndal kommune si årsmelding. Me vil også inkludere nokre kvalitetsindikatorar for tverrfagleg samarbeid i den årlege Grunnskulerapporten. 9 Kjelder Alle sitat frå FN sin barnekonvensjon henta frå barne- og likestillingsdepartementet si heimeside: 16

44 Fra: Ole Gunnar Krakhellen [] Til: Postmottak Sogndal Kopi: Sendt: :09:30 Emne: VS: Høyringsinnspel frå FAU Norane Vedlegg: Hei, Denne hadde gått meg hus forbi, den ska inn på sak 16/2664. Helsing, Ole Gunnar Fra: Anne Siri Bentsen Sendt: torsdag 4. mai :06 Til: Ole Gunnar Krakhellen Anne Marthe Kvale Kopi: Gro Bjordal Emne: Høyringsinnspel frå FAU Norane Hei! Sender høyringssvar på oppvekstsplanen frå FAU på Norane. 1. Høyringsinnspel til oppvekstplanen i Sogndal kommune: o o o FAU ved Norane har sett gjennom planen og meiner at det er eit godt utgangspunkt for vidare arbeid. Viktig at aktivitetstilbod til barn og unge/unge vaksne vert lagt ut på kommunen sine heimesider og sendt til td skulane/fau/su i kommunen. Det er viktig at det er eit godt samarbeid mellom heim og skule slik at vi kan trygge foreldra i deira rolle vektlegge dette i oppvekstplanen. ha ein fin dag! Med vennleg helsing ANNe SiRi BeNTSeN RekToR/TeNeSTeleiAR NoRANe oppvekstsenter

45 Tlf: /

46 Fra: Ole Gunnar Krakhellen [] Til: Postmottak Sogndal Kopi: Sendt: :15:11 Emne: VS: Utkast - svar til OPPVEKSTPLAN Sogndal Vedlegg: Dette trur eg er siste høyringspostil sak 16/2664 Fra: Anne Marthe Kvale Sendt: laurdag 29. april :39 Til: Ole Gunnar Krakhellen <Ole.Gunnar.Krakhellen@sogndal.kommune.no> Emne: VS: Utkast - svar til OPPVEKSTPLAN Sogndal Med venleg helsing Anne Marthe Kvale MOT- koordinator Ungdomsleiar v/ Sogndal kommune Tlf: Frå: Rune Joar Larsen < rune.joar.larsen@bufetat.no > Sendt: 28. april :48 Til: Anne Marthe Kvale Kopi: Irene Havn Emne: Utkast - svar til OPPVEKSTPLAN Sogndal Hei og takk for sist! Det var et greit og informativt møte du hadde med oss her på familievernkontoret.

47 Det var et greit og informativt møte du hadde med oss her på familievernkontoret. Jeg sender som avtalt noen kommentarer fra oss som på punkt 3.2 og punkt 4 i oppvekstplanen Oppvekstplan Sogndal 3.2 Samarbeide/ samhandling mellom enheter. Kommentar: Vi på Familiekontoret/Bufetat er et statlig organ, men er forankret i kommunene for å yte hjelp, både til voksne og foreldre og for barn som blir rammet av samlivsbrudd og ellers vanskelige familieforhold. Vi har låg terskel og folk kan ta direkte kontakt med oss uten tilvisning. Det er viktig at kommunale instanser kjenner til våre tjenester og informerer brukere. Vi har låg terskel og jobber ofte og gjerne tverrfaglig, vi syns det er viktig. Derfor ønsker vi gjerne å være nevnt i planen, se nedenfor. 4.Risikofaktorer i barn sin oppvekst Delmål: Gjennom god oppfølging av føresette i svangerskapet skal med gje den beste starten på livet og redusere risikoen for ein utrygg oppvekst Kommentar: Familievernkontoret kan bidra med kunnskap i svangerskapskurset. Vi kan for eksempel holde en eller to undervisningstimer som er relevante for kursholdere og fødende Delmål: Me skal ha gode heilskapelege førebyggjande system Kommentar 1 : Familievernkontoret kan bidra med kunnskap rundt samlivsbrudd og foreldrekonflikter som oppstår. Vi kan for eksempel ha besøk hos personale og/eller foreldremøter barnehager og/eller skoler, der vi snakker om på et generelt grunnlag om utfordringer og håndtering rundt samlivsbrudd. Både ut i fra barnet sitt perspektiv og ut i fra foreldre sine perspektiv.

48 Kommentar 2 : Skillsmissegruppe i en skolen synes vi er en god tanke fordi barnet sine behov rundt et samlivsbrudd/skilsmisser viktige og bør få rom, slik at de blir hørt. Men språk skaper til en viss grad virkelighet, og begrepet skilsmissegruppe mener vi kan ha negativ resonans. Skilsmiss er en hendelse som etter hvert blir stående i fortid og er en vond opprivende opplevelse for hele familien. Partene vil gjerne organisere sine følelser på en slik måte for at indre sår kan leges å gro. Et annet begrep som står mer i nåtid og som er mer relevant og sannsynlig ikke så vondt å kjenne på er ; barn i som bor to hjem. Kopi leder: Irene Havn Vennlig hilsen Rune Joar Larsen Familieterapeut Familievernkontora for Sogn og Sunnfjord Telefon

49 Høyringsinnspel til Oppvekstplan i Sogndal kommune Me i Sogndal Ungdomsråd har lest og diskutert oppvekstplanen og meiner det er ein god oppvekstplan. Det er nokre punkt i oppvekstplanen som me ynskjer å leggje endå større vekt på, og dei har me utdjupa her. Me i Sogndal Ungdomsråd ynskjer eit auka fokus på helsesøster i skulen. Helsesøsterordninga på Sogndal vidaregåande skule fungerer veldig godt, men ikkje fullt så godt på ungdomsskulane. Helsesøster har ikkje nok tid der ho er disponibel til at elevane kan prate, og helsesyster er ikkje synleg nok. Ho vert ofte assosiert berre med vaksiner og ikkje nokon å snakke med viss ein har lyst eller behov. Møteplassar for ungdom er viktig, og me ynskjer fokus på dette. Open skule er ein sosial møteplass som fungerer veldig godt i Sogndal i dag, og det kunne gjerne vorte arrangert to gonger i veka, og ikkje berre ein gong i veka. Me har diskutert korleis Sogndal kommune oppfyller si vertskapsrolle for Sogndal vidaregåande skule, og meiner dei gjer ein nokså god jobb. Det me manglar er ein slags portal på internett der ein kan finna alt av fritidstilbod for born og unge både kommunalt og gjennom andre organisasjonar. Me forstår at dette krev ressursar, og har forslag om at elevbedrifter eller ungdomsbedrifter kan ta på seg å vedlikehalde ein slik portal. Det idrettslege fritidstilbodet i Sogndal er særs bra, medan det kulturelle fritidstilbodet er me ikkje like nøgd med. Fleire ungdommar har erfart å vere i kø til kulturskuleplass i to år, og dette synest me er for dårleg. Når det er så stor pågang på kulturskulen burde ein ha meir ressursar. Ei løysning som me diskuterte oss fram til er å ha privatpersonar som ikkje har fast jobb i kulturskulen til å undervise elevar det grunnleggjande, før ein går vidare til dei ordinære lærarane for å lette på trykket. Kulturskulen kan også vere dyrt for familiar med dårleg økonomi og for personar som har gjennomført landebyte. Sogndal Ungdomsråd, v/leiar Oddbjørn Litlabø

50 Kommentarer til oppvekstplan: Side 3: utviklingsarbeidet vil preges av kommunesammenslåing. Burde ikke de tre kommunene samhandle om felles mål for oppvekstplan allerede nå? Sammenslåing er bestemt. s. 4: " Me må gje barn og unge verktøya til å verte skapande menneskje, som kan sjå mogleigheiter og i større grad kunne skape sin egen arbeidsplass". Dette sett i sammenheng med de tre tverrfaglige tema nevnt i fornyelsen av kunnskapsløftet. BRA! S. 4: Tidlig innsats i forebyggende arbeid og se tydelige sammenhenger. BRA! S. 5: 2. Analyse av nå-situasjonen-val av satsningsområde. Kunne her ha nevnt hvilke samarbeidspartnere de har innhentet innspill fra og hvem kommunen anser som sine samarbeidspartnere. S 6: Primæransvar- foreldre. Veldig viktig. Og dette må ha stort fokus i b.la foreldremøter i barnehage og skole. Det nevnes at godt samarbeid med foreldre er viktig. Kan planen konkret skissere eksempler på hva et slikt godt samarbeid kan være. Innspill: 1. barnevernet på årlige foreldremøter med innlegg/tema. 2. Barnevernet må mer på bane og være en større del av samhandlingen. BV har vært i hardt vær og kommunene burde i større grad bruke BV sin fagkunnskap i forebyggende arbeid- mer ut til folket/foreldremøter. 3. viktig at BV nevnes i planen som en viktig tryggingsinstans for barn; og en enhet hvor foreldre kan være trygge på å søke råd, uten at dette nødvendigvis får store konsekvenser, slik kanskje noen foreldre tror kan skje. S. 7: Tverrfaglig dialog, gode verktøy og metoder som til dømes DUÅ, Zippys venner og MOT. Innspill: Alle barnehage-ansatte bør skoleres i DUÅ og bruke verktøy aktivt i hverdagen. Ikke nok med bare foreldreopplæring og at noen av lederne i bhg får det. Verktøy for oppdragelse og grensesetting av barn bør kjøres likt både i bhg/hjemme. -- Er Balestrand og Leikanger MOT-kommuner. OM ikke, bør det jobbes for at de også blir det når kommunesammenslåing blir et faktum. Flott at det har kommet på plass månedlige rektormøter, styrermøter og oppvekstmøter. S:8: Mange av forslag til tiltak oppfattes som mål. Tiltak MÅ KONKRETISERES TILTAK: arrangere felles årlige temamøte for Sogndalskulen i samarbeid med FAU. Hvem tar initiativ?? Sogndal kommune skal ha politiske resultatmål som setter krav om tverrfaglighet-- felles politiske resultatmål som forpliktar heile oppvekstsektoren. Her står målet som tiltak. Hva er tiltaket? -- tilby DUÅ til foreldre. BRA! --- Teste DUÅ i noen barnehager (kompetanseheving til alle tilsette) FLOTT!.

51 3.1.2 Tiltak: Utvikle kvalitetsindikatorer for korleis med skal jobbe med å sjå kvart einskilt barn. Hvordan/Når? S. 9: 122 barn som levde under fattigdomsgrensa i Sogndal Kva betyr det? Og kva gjør kommunen med dette? 4.1 tiltak: Tilby skilsmissegrupper i skulen. Blir det gjort? S. 11: Involvere politi, BV og PPT på foreldremøter i skolen. VIKTIG! Alle tilsette skal være kjent med og følgje opp si meldeplikt til BV ved mistanke om omsorgssvikt. Mål: HVORDAN sikre høy deltaking i val til Sogndal ungdomsråd med representantar som ynskjer å gjere ein god jobb i rådet?? Ha god dialog med andre einingar for å fange opp ukultur i ungdomsmassen, for eksempel ungdomsavdelinga, skulene og politi. God dialog mellom føresette og sfo--- har blitt mye betre etter at transponder kom. Viktig at lærarstaben og sfo kommuniserer også. Vurdering av om nokre kulturskuletilbod kan inkorporerast i SFO-tida- VELDIG GODT INNSPILL!!! S 15. Tiltaka i planen skal gjennomførast med atterhald om tilstrekkelege økonomiske rammer. FAU er bekymra for at dersom det ikkje følgjer med noko økonomi i denne planen, så kan det i verste fall berre bli tomme ord på eit papir i ein skuff. Kommunen må ta ansvar her. Tverrfaglig samarbeid er utruleg viktig og dialog imellom samarbeidspartnarane er gratis. Viktig at gode samarbeidsrelasjonar kjem på plass og at dei som allereie har eit godt samarbeid, fortset med en gode og viktige jobben. Mvh FAU, Trudvang skule.

52 Vedtak i e - postmøte 27. april 2017 Sogndal idrettsråd (SIR) sogndalidrettsraad@gmail.com Høyringsuttal e til OPPVEKSTPLAN (2026) Sogndal idrettsråd synst at forslag til oppvekstplan er eit godt dokument. Planen legg opp til dialog og samarbeid med idretten. Det synst Sogndal idrettsråd (SIR) er viktig. SIR synst også at planen bør ha med nokre konkrete tiltak for å utvikle samarbei det mellom kommunen og idretten i perioden. Dette for at at idretten kan støtte opp om dei overordna måla i oppvekstplanen. Konkret tenkjer vi på tiltak knytt til : 1. Kapittel 4 Risikofaktorar i barn sin oppvekst og det som gjeld utfordringar til sosioøkonomiske skilnadar i oppveksten. 2. Kapittel 5 Fritid og kultur og korleis kommunen og idretten kan samarbeide for å utvikle idretten sine evner til å sjå heile barnet og sjå kvart einskilt barn. Idretten kjenne r også på utfordringane som knyte seg til s osioøkonomiske skilnadar blant born. I dretten ynskjer å bidra til å utlikne skilnadane i oppvekstvilkår slik at bo rn får oppfylt sitt potensiale og får ein god oppvekst. Forslag til tiltak i kapittel 4: Kommunen og idretten skal møtast ein gong i året for å drøfte korleis kommunen og idretten kan samarbeide om å løyse utfordringar knytt til sosioøkonomiske skilnadar. Idretten er dugnadsbasert, og difor er det noko tilfeldig kven som melder seg til dugnad. Kan kommunen hjelpe idretten med å bli betre rusta til å inkludere, ta vare på og utvikle born gjennom idrett? Kan kommunen sine fagfolk halde kurs og informere idretten sine leiarar og instruktørar, slik at idretten blir betre til å sj å heile barnet og sj å kvart einskilt barn? Kanskje kan kommunen, idrettskrinsen og idrettsrådet (alle idrettslaga) møtast ein gong i året og setje fokus på korleis vi kan samarbeide og korleis idretten kan bidra til best mogeleg å sjå heile ba rnet og sjå kvart einskilt barn? F orslag til tiltak i kapittel 5: Kommunen og idretten skal møtast ein gong i året for å drøfte korleis kommunen og idretten kan samarbeide om å gjere idrettslaga i kommunen enno betre til å sjå heile barnet og sjå kvart einskilt barn.

53 Felles for begge tiltaka er at det kan vere ulike former for møter og samarbeid, som t.d. idedugnadsmøte med idrettslaga i kommunen, idrettskrinsen og kommunen Kurs - og informasjonsmøte der kommunen sin fagkompetanse (eller eksterne) formidlar kunnskap og kompetanse til idretten. Bestcase - møte, der ein kommune som har lykkast med dette arbeidet kjem og fortel si historie til idretten og kommune. 2

54 Sogndal Flyktningar tilrettelegging av opplæringstilbod, og arbeidssituasjonen for deira lærarar. Sogndal kommune har vedteke å ta imot eit bestemt tal flyktningar. Situasjonen er slik at flyktningebarn blir plassert direkte inn i skuleklassar, uavhengig av om dei har nokon norskspråkleg basiskunnskap, og uavhengig av kva «bagasje» dei har med seg. Vi opplever no å få; - barn som sjølvsagt ikkje kan språket vårt. - barn som kan vere analfabetar. - barn med ulike traume etter t.d. krigsopplevingar, der dei mellom anna har sett og opplevd drap på nære familiemedlemer som t.d. søsken. - barn med konsentrasjonsvanskar og utagerande åtferd. Dette medfører ein svært krevjande skule- og arbeidssituasjon, for både barna, og dei vaksne som skal undervise og ta vare på desse. Sogndal kommune arbeider no med ny oppvekstplan for barn og unge, og har i den anledning invitert dei ulike einingane i mellom anna skule og barnehage til å peika på kva som er utfordringa. Vi vil peike på fylgjande: - Det er ei stor utfordring å få til god nok kommunikasjon med eleven/elevane i klasserommet, då dei blir plasserte i klassen utan noko form for førebuande norsk. - Det er ei stor utfordring å tilretteleggje norskopplæringa slik at desse opplæringstimane ikkje går ut over andre (basis)fag. Slik no, blir norskopplæringa lagt slik at elevar kan oppleve å få store «hol» i basisfag, då dei må gå ut av timar som t.d. matematikk og engelsk, for å ha norsk. Med andre ord, kan dei oppleve å gå ut av ungdomsskulen med låg(aste) karakter i andre fag/basisfag, pga timeplanmessige utfordringar. - Det kan vere ei utfordring at umodne 6.klasse-elevar skal ha norskopplæring saman med «vaksne» 10.klasse-elevar. Stort sprik i aldersspenn og modning gjer situasjonen vanskeleg både for elevar og lærar. - Det er ei utfordring at me ikkje er kompetente til å ta imot og ta oss av barn og unge med ulike typar traume. Dette er strengt tatt ikkje ein lærar sitt ansvar, men eit ansvar som ligg under helse.likevel blir lærar i førstelinjeteneste overfor desse barna. - Det er ei utfordring at me no i større grad opplever røff og utagerande åtferd, og me ser med bekymring på kva retning dette vil ta. Me tenkjer då på at det fort vil kunne lage seg grupperingar/gjengar, då våre nye elevar søkjer saman med «sine». - Det er ei bekymring at Sogndal kommune ikkje har ein betre strategi og eit apparat for å ta imot og integrere desse barna og ungdommane på ein god måte. Slik no, ventar ein at dette berre skal «skje av seg sjølv» når dei er plasserte i skulen. Adresse E-post/Internett Telefon Bankkonto: Lunnamyri 14 post@sogndal.utdanningsforbundet.no Leiar & HT: Sogndal Heimeside: HT: Orgnr:

55 Sogndal Samla sett, ser me på dette som ei sterk bekymring i forhold til dei barna og ungdommane som me skal ta imot, og som me meiner ikkje får eit godt nok tilbod. Me stiller spørsmålet; Kva tilbod er det Sogndal kommune ynskjer å gje? Og sist, men ikkje minst, opplever vi som lærarar å bli pålagde oppgåver som me slett ikkje er kompetente til. Vi får ein svært krevjande arbeidssituasjon med arbeidsoppgåver som ikkje skal liggja hjå oss. Dette påverkar i sterk grad vårt arbeidsmiljø i negativ lei. På denne bakgrunn ber me om at Utdanningsforbundet Sogndal melder inn denne saka til Sogndal kommune i arbeidet med ny oppvekstplan. Vidare ser me det som Utdanningsforbundet si klare oppgåve å arbeida for eit godt og trygt arbeidsmiljø for sine medlemmer, der me får arbeida med oppgåver som me er kvalifiserte for, å undervise. I kommunen sitt arbeidet med oppvekstplan, derunder tilrettelegging for flyktningebarn, (barn med landebyte), seier me oss dessutan gjerne villige til å bidra med konstruktive tankar og innspel, i eigna fora for dette. Me ser kommunen sitt arbeid med oppvekstplan som nyttig og svært viktig, og vonar at det blir lagt godt til rette for ytterlegare innspel frå oss som arbeider i førstelinjeteneste overfor brukarane. Vedteke av årsmøtet i Utdanningsforbundet Sogndal Adresse E-post/Internett Telefon Bankkonto: Lunnamyri 14 post@sogndal.utdanningsforbundet.no Leiar & HT: Sogndal Heimeside: HT: Orgnr:

56 Sogndal Svar på høyringsutkast til oppvekstplan Her er nokre kommentarar og spørmål med «kritiske og spørjande barnehagebriller på» Tanken er god i forhald til å samle alt i ein plan. - og det står mykje godt i denne. Eg er litt usikker på om den fører til betre samarbeid. I tillegg står det ingenting om korleis me skal gjere ting. Her vil det kome mange tiltaksplanar å jobbe ut i ettertid og ting tek tid. Sjølv om tenesteleiar for oppvekst er med burde kanskje styrarane vore repr på lik linje med rektorane i eitt slikt arbeid. I tillegg er fristane veldig korte noko som ofte fører til litt»hastearbeid» eller ikkje levering tilbake av innspel og liknande. Skal planar bli gode er det viktig at alle instansane får eitt eigarforhold til det og ikkje føler det er nok ein ting som blir «tredd nedover hovudet» ovanfrå. innleiinga er lang og mange ord før ein kjem til innhaldet. Det står noko om korleis oppvekstsektoren er organisert, der står barnevernet men dei er lite nemnd i planen- bør ikkje dei vere med på lik linje med oss andre? Dei 4 punkta frå MOT er fine- dei kan me absolutt bruke meir. Det står at planen har vore presentert for alle tilsette : Nokre av foreldra i Fau ( tilsett i kommunen) fortalde at dei kun hadde sett denne planen og fått jobba med den ein liten time i førre veke- det fører ikkje til noko godt arbeid. Me private barnehagane har ikkje delteke på personalmøte der denne har vore presentert så for våre tilsette er den ikkje kjent. Her kan kanskje noko ligge på styrar men med plan om psykisk helse frå regionrådet, ny rammeplan på trappene, ståstedsanalyse, eigen utviklingsplan, felles personalmøte/ foreldremøte er blitt nytta til mangfald og DUÅ seier det seg sjølv at det ikkje er lett å gå i dybden på alt dette på nokre få møter i året som skal innhalde alt frå barnebern til førstehjelpskurs. Under møteplassar for pedagogisk forum synes eg styrarane burde vore invitert med. Me har månadlege styrarmøte men for å sikre betre samarbeid, vere meir oppdatert på kva dei ulike einingane er opptekne av, jobbar med er det viktig å ha møteplassar. Oppvekstplanen er fin men den vil ikkje betre samarbeidet slik den står no viss ikkje me har møteplassar med faglege diskusjonar. Dersom barnehagane veit meir om utfordringa til barneskulen kan me hjelpe til å førebygge dette betre. Me kan ha større fokus inn mot det skulen ser på som utfordring. Men slik det er no så veit me svært lite, eller ingenting om kva dei jobbar med eller korleis dei jobbar så då driv me på med vårt. Veit me t.d. at 5 klassen scora dårleg på dei nasjonale prøvane i matte over lang tid så må jobben starte mykje før enn skulen. Og barnehagane kan då legge eitt betre grunnlag inn mot matteferdigheitane. Det er dette som er tidleg innsats! Dei 2 årlege møta med Su kan og nyttast betre. Her opplever SU at det er mest informasjon og lite diskusjonar. Det er foreldra som sit med spørsmåla, utfordringane og dei må me nytte meir.

57 3.1 Å sjå heile barnet og sjå kvar einskilt barn Ein kan ikkje sjå heile barnet utan å kunne sjå kvart einskilt barn. Kva er forskjellen på dei to måla? Det står berre om at me skal ha system for. Dei systema ligg der allereie, det må vere korleis få dei til å fungere som må vere fokus. Arrangere årlege fellesmøte for sogndalsskulen? Kven blir invitert der? Kva med sogndalsbarnehagen? Sikre at tilsette har rett og tilstrekkeleg kompetanse? Her handla det om tid og pengar. Politiske resultatmål? Kva er det? Håpar ikkje me skal teste barn i barnehagen. Kommunestyret skal ha oppvekstrelaterte temaorienteringar- det er flott. Her kan me invitere meir inn barnehage og skule for å fortelje korleis me jobbar med t.d. norsk og matte. Kompetanseheving innan DUÅ for tilsette er veldig fint, men kva då med dei 10 bolkane me og skal ha i psykisk helse? Dette krev tid og midlar. Og når me er komne rundt med halvparten er me i kva då? Blir det då andre program me skal kursa oss i ved kommunesamanslåinga? Me skal ha førebyggjande program, lage trygge rammer, støtte og god dialog med barn og foreldre. alle desse programma har me liggande, alle desse programma er gode program men me kan ikkje drive med alt og det som alltid kjem tilbake er tid og midlar. Det er ikkje lett å kunne sjå kvar einskilt barn og ha god dialog med alle foreldra når ein stort sett er 2-3 vaksne og 19 barn og 38 foreldre. (står absolutt ikkje på viljen og evnen) Alle tiltaka er gode men dei seier ingenting om korleis me skal gjere det. Jamleg møte med profesjonell kunst? Kva betyr det? Landebyte: Føler kanskje at det er her skoen trykka. Dette fordi me kan for lite om det og det dukkar stadig opp nye utfordingar. Det står at det å førebyggje er betre enn å reparere noko me alle er einige i. Då må her følgje med midlar. Når ein barnehage tek inn eitt barn som kjem rett frå mottak, flyktningleir eller liknande må her følgje midlar med. Me får familiar der ingen forstår språket eller kulturen, dei skal inn i barnegruppene, dei har kanskje trauma og andre ting i ryggsekken og me skal ha dei som ein av 19 barn med 3 vaksne- det seier seg sjølv at då er det ikkje lett å førebyggje. Det alle viktigaste for å få til noko som helst innan læring er tryggleik. Er ein ikkje trygg lærer ein heller ingenting. Det hjelp lite med språktrening om ein er utrykk. He rmå ein bruke første vekene for å trygge barnet og familien- og igjen midlar! Me som jobbar i oppvekstsektoren kan for lite om traumar, om brutte relasjonar og liknande. Me får og stadig meir oppgåver i forhald til rettleiing av foreldre i tillegg. TID OG MIDLAR. Tenestene skal ha kompetanse og kapasitet innan sitt fagfelt for å ivareta språkinnlæring og sosial kompetanse- Tid og midlar. Igjen: mange fine mål og tiltak men ingenting om korleis 7. Overgangar Under skulen står det om - heilskaplleg læringsmiljø - Skulen som lærande organisasjon - Tidleg innsats - Ikt - Fysisk aktivitet Kvifor står det ingenting om dette under barnehage?

58 Det står at me skal ha ein plan for t d overgang barnehage skule. Den har me jo men me må sikre oss at den fungera betre. Planlegge betre- bruke kvarandre meir og betre. Lære av kvarandre = Lærande organisasjon og tidleg innsats. Det handlar i mine auge om å få til eitt betre samarbeid på tvers av einingane, få til meir raude tråar. Men får å få til dette må det følgje med tid og midlar! Gunnhild Holen Styrar Stedje barnehage