Merk: Sak om organisering av Parkveien kan bli ettersendt. Utvalg: Livsløpskomite Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato:

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Utvalg: Livsløpskomite Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Merk: Sak om organisering av Parkveien kan bli ettersendt. 1

2 Saksliste Saksnr PS 17/17 PS 18/17 Innhold Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon Oversendelsesforslag ang barnehageplasser i Holt PS 19/17 Tilstandsrapport og Kvalitetsplan for Tvedestrandskolen 2017 PS 20/17 PS 21/17 Referat- og drøftingssaker Ny organisering av Parkveien 2

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: Saksnummer 2017/123- Nummer i sak 6 Arkiv: Saksbeh: Haaland Primærklassering G00 Hege de Lange Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/17 Livsløpskomite Kommunestyre Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon Rådmannens forslag til vedtak Foreliggende forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon i Tvedestrand kommune vedtas og gjøres gjeldende fra Bakgrunn for saken I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm ledd er kommunene med virkning fra pålagt å etablere lokal forskrift i forbindelse med tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon. Problemstilling Kan foreliggende forskrift vedtas og gjøres gjeldende fra ? Faglige merknader/historikk Etter vedtak i kommunestyret ble forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon lagt ut på høring. Ingen høringsinnspill er mottatt og det er ikke gjort endringer i forslaget. Forslag til forskrift, saksfremlegg fra og gjeldende retningslinjer på området legges ved. Konklusjon Rådmannen anbefaler at foreliggende forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon i Tvedestrand kommune vedtas og gjøres gjeldende fra Tvedestrand, Rådmannen 3

4 Vedlegg: 1 Forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon 2 Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon 3 Utskrift av gjeldende retningslinjer for tildeling av langtidsopphold 4

5 Tvedestrand kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Tvedestrand kommune i kommunestyret.med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til botilbud og helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Tvedestrand kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Tvedestrand kommune skal følge opp personer som står på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tildeling av helse- og omsorgstjenester i privat bolig, herunder bolig som nevnt i første setning, er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, evt. også 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, b og d, og/eller 3-2 første ledd nr. 5, evt. også 3-6 og Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for 1 5

6 helse- og omsorgstjenester etter forskriften 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften, men omfattes av begrepet institusjon. Med langtidsopphold menes opphold på ubestemt tid. Med kommunal bolig menes bolig som kommunen tildeler disposisjonsrett til. Med vurderingsmomenter menes momenter som inngår i en skjønnsmessig helhetsvurdering av om en pasient eller bruker skal få tildelt et bo- og tjenestetilbud fra kommunen. Med vurderingsliste menes oversikt over personer som ikke fyller vilkåret for umiddelbart å få langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som anses å være best tjent med slikt opphold, og som skal vurderes ved ledighet. 4 Virkeområde Forskriften gjelder for pasienter og brukere som oppholder seg i Tvedestrand kommune, jf. lov 24. juni 2011 nr første ledd. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant for at de skal kunne flytte. Tvedestrand kommune disponerer til enhver tid over et visst antall plasser som er beregnet for langtidsopphold i sykehjem, jf. definisjonene i denne forskriften 3. Denne forskriften gjelder for tildeling av disse plassene. Hvor mange langtidsplasser i sykehjem som kommunen disponerer over til enhver tid skal framgå av kommunens internkontrollsystem. I tillegg disponerer kommunen også over ulike typer korttidsplasser i sykehjem og boliger som er tiltenkt personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å yte forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens eller brukerens bosituasjon. 5 Ansvar og myndighet Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphold i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8 fattes av Tvedestrand kommune ved Tildelingstjenesten i enhet for Omsorg og rehabilitering. Enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til kommunal bolig som nevnt i denne forskriften 3 tredje ledd fattes av Tvedestrand kommune ved Tildelingstjenesten i enhet for Omsorg og rehabilitering Tildelingstjenesten i enhet for Omsorg og rehabilitering har gjennom enkeltvedtak om bo- og/eller tjenestetilbud instruksjonsmyndighet over tjenesteutførende organisasjonsledd, herunder sykehjem. Instruksjonsmyndigheten gjelder ikke døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, 2 6

7 jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav e. Kapittel 2. Vurderingsmomenter for tildeling av langtidsopphold 6 Momenter som skal inngå i vurderingen av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og mulighet til å få stå på vurderingsliste til slikt bo- og tjenestetilbud Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a) hvilke typer helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, b) om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, c) om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, d) pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, e) om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig, herunder korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, (hverdags)rehabiliteringstiltak, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler, tekniske løsninger og velferdsteknologi, frivillig bistand fra nærstående og avlastning, f) om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, eventuelt om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, g) hensynet til andre personer, herunder om pasienten eller brukeren er til fare for andre, og h) om geografiske forhold gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester der pasienten eller brukeren bor. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på vurderingsliste. For øvrig vil pasienter eller brukere som er best tjent med slikt bo- og tjenestetilbud, settes på vurderingsliste. De som står på vurderingslista vil bli vurdert ved ledighet, og den med størst behov tildeles plass først. For å få plass i spesialavdeling er det et vilkår at pasienten eller brukeren er i målgruppen for det aktuelle bo- og tjenestetilbudet. For å få plass i skjermet enhet for personer med demens, jf. forskrift 14. november 1988 nr. 932, sykehjemsforskriften, 2-1 bokstav e og 4-7, skal en demensdiagnose være stilt. 7 Momenter knyttet til pasientens eller brukerens ønsker For at saken skal være tilstrekkelig utredet, må det være gjennomført et møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller partsrepresentanten med følgende formål: 3 7

8 a) å gi pasienten eller brukeren den informasjon om kommunens tjenester og den veiledning som trengs for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, herunder informasjon om betaling m.m., jf. denne forskriften 11 tredje ledd, b) å kartlegge pasienten eller brukerens ressurser og behov for helse- og omsorgstjenester, sosial kontakt og opplevd trygghet c) å få vurdert pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant, d) å få samtykke fra pasienten eller brukeren til å innhente ytterligere opplysninger som er nødvendige for saksutredningen fra andre, og e) å få klarhet i hvilke ønsker pasienten eller brukeren har etter at tilstrekkelig informasjon er gitt, herunder om det er pasienten eller brukeren selv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for disse ønskene. Pasienten eller brukeren kan la være å ta imot tilbud om langtidsplass i sykehjem, med mindre vilkårene i lov 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt, og tilbud om å få disposisjonsrett til kommunal bolig. Pasienten eller brukeren mister ikke retten til å stå på vurderingsliste ved å takke nei til et tilbud som blir gitt av kommunen. 8 Momenter knyttet til saksutredningen For at en sak som gjelder tildeling eller avslag på langtidsopphold i sykehjem skal anses som tilstrekkelig opplyst, må alle relevante forhold være utredet, herunder: a) opplysninger om forhold som er nevnt i denne forskriften 6 første til tredje ledd, b) opplysninger fra møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller vedkommendes partsrepresentant, jf. denne forskriften 7, c) funn fra kommunens egen kartlegging, herunder IPLOS-kartlegging, og eventuelle resultater fra vurderingsopphold i sykehjem, d) opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, fastlegen, private tilbydere av helse- og omsorgstjenester og/eller annet helsepersonell, herunder om diagnose, prognose, medisinsk, ernæringsmessig eller annen utredning og behandling og hjelpebehov, eller fra andre deler av den offentlige forvaltningen, og e) andre opplysninger. Dersom saken ikke er tilstrekkelig utredet til at det kan fattes enkeltvedtak om tildeling av langtidsopphold, må saken utredes videre inntil det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I forbindelse med saksutredningen kan det fattes enkeltvedtak om korttidsopphold i sykehjem for vurdering av bistandsbehov. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester Pasient eller bruker som i enkeltvedtak får tildelt opphold i institusjon har rett til at enkeltvedtaket også omfatter de helse- og omsorgstjenestene som skal gis under oppholdet. Pasient eller bruker som får tildelt disposisjonsrett til kommunal bolig har rett til enkeltvedtak om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis etter de reglene som er nevnt i denne forskriften 2 annet ledd. Det skal fattes nytt enkeltvedtak ved vesentlige endringer i innholdet eller omfanget av de helse- og omsorgstjenestene som gis i institusjon. Det skal videre fattes nytt enkeltvedtak ved flytting av pasient eller bruker mellom ulike institusjoner eller avdelinger. 4 8

9 10 Oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste Pasienter eller brukere som kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak med avslag på slikt botilbud. Pasienter eller brukere som etter en konkret og individuell vurdering i medhold av reglene i denne forskriften kapittel 2 er best tjent med langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et slikt botilbud. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende. Tildelingstjenesten i enhet for Omsorg og rehabilitering skal til enhver tid følge med på behovsutviklingen hos de pasientene og brukerne som står på vurderingslista, og skal sørge for at det umiddelbart gis langtidsopphold i sykehjem dersom det oppstår en situasjon der det haster for den enkelte pasient eller bruker å få et slikt botilbud. Ut over hastesakene tildeles slike botilbud til den av pasientene eller brukerne som antas å ha størst behov for det botilbudet som har blitt ledig. Pasient eller bruker som har fått enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, må derfor påregne at pasienter eller brukere med mer presserende eller større behov prioriteres foran dem, og det gjelder ingen tidsfrist for når et botilbud som nevnt ovenfor senest skal tilbys. Pasienter eller brukere som står på vurderingsliste, har på forespørsel rett til informasjon om hvor lang tid de må påregne å vente ved å henvende seg til Tildelingstjenesten i enhet for Omsorg og Rehabilitering. Kapittel 4. Betaling, klage og ikrafttredelse 11 Betaling for bo- og tjenestetilbud Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon. Betaling for kommunal bolig framgår av kontrakten som inngås om det aktuelle botilbudet. Det samme gjelder øvrige abonnementstjenester som kommunen yter i disse boligene. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i slikt botilbud følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon. Den enkelte pasient eller bruker har som et ledd i den informasjonen som skal gis etter denne forskriften 7 første ledd bokstav c rett til å få et grovt overslag over hva det vil koste å motta bo- og tjenestetilbud i sykehjem, bo- og tjenestetilbud i kommunal bolig og helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. 12 Klage Ved klage på enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem eller om å få stå på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem og om helse- og omsorgstjenester i eller utenfor sykehjem gjelder bestemmelsene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter kapittel 7. Helsedirektoratet (Fylkesmannen) er overordnet forvaltningsorgan med adgang til å omgjøre vedtak uten klage, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 35. Ved klage på enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til kommunal bolig, gjelder reglene om klage i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

10 13 Ikrafttredelse og revidering av forskriften Denne forskriften trer i kraft 1. juli Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt. 6 10

11 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2017/123-1 Arkiv: G00 Saksbeh: Sigfrid Baasland Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite Kommunestyre Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon Rådmannens forslag til vedtak Foreliggende forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon legges til grunn for høring i tråd med forvaltningslovens 37. Kommunestyret ber om at saken behandles endelig i mai Forslaget legges ved som trykt vedlegg. Bakgrunn for saken I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm ledd er kommunene med virkning fra pålagt å etablere lokal forskrift i forbindelse med tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon. Før forskriften blir gjort gjeldende for Tvedestrand skal den ut til høring, endelig vedtak i kommunestyret og kunngjøres i Norsk Lovtidende. Problemstilling Er fremlagt forslag til forskrift tilfredsstillende for utsending på ekstern høring? Faglige merknader/historikk Gjeldende regelverk på området I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: Ny 2-1 e skal lyde: 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. [Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette.] I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester er 3-2 a er endret slik: 11

12 Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. [Kongen gir forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold.) Avsnittene i () er ikke iverksatt. Forvaltningslovens 37 gir anvisning på saksbehandlingsbestemmelsene når det gjelder etablering av en lokal forskrift. Overordnede plandokumenter/retningslinjer I forbindelse med ovennevnte lovendring, har Omsorsjuss A/S avholdt flere kurs for ansatte i kommunene om lovendringen og konsekvensene av denne. Tildelingstjenesten i Tvedestrand kommune har deltatt i opplæringen. Gjennom opplæringen har kommunene i fellesskap utarbeidet vedlagte forslag til forskrift som er likelydende med forskrift som vil bli benyttet i flere kommuner. I Tvedestrand er det utarbeidet kommunale retningslinjer og kriterier for tildeling av langtidsopphold i institusjon. Disse retningslinjene er konkrete i forhold til mål, kriterier og begrensninger for tildeling av langtidsopphold på sykehjemmet. Det gjelder egne inntaksregler for inntak ved skjermet avdeling. Retningslinjene følger saken som trykt vedlegg. Forslag til forskrift kommer ikke i konflikt med kommunens gjeldende retningslinjer på området. Alternative løsninger og konsekvenser Kommunen er forpliktet til å etablere en forskrift som omfatter tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon. Gjennom opplæring og arbeid på tvers av kommuner, mener rådmannen at en er kommet frem til et forslag til forskrift på området som tilfredsstiller lovkravene. Konklusjon Rådmannen anbefaler forslaget som høringsutkast. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 12

13 Vedlegg 1 Forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon 2 Utskrift av gjeldende retningslinjer for tildeling av langtidsopphold 13

14 Utskrift fra retningslinjer for tildeling av tjenester i enhet for Omsorg og rehabilitering - Tvedestrand Langtidsopphold i sykehjem (institusjon for langtids pleie og omsorg) Kommunens totale tilbud skal legges til grunn før vedtak fattes. Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 bokstav a, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 bokstav c Søkerens permanente fysiske og/eller mentale funksjonstap skal tilsi at pleie - og omsorgsbehovet må ivaretas gjennom tilbud i institusjon for langtids pleie- og omsorg/ sykehjem, og at alternative tiltak ikke kan kompensere for et slikt tilbud. Innen 6 mnd. bør det i tvilstilfeller gjennomføres en vurdering for å avklare om langtidsopphold i sykehjem fortsatt er det riktige omsorgsnivået. Etter dette er oppholdet å betrakte som permanent. Mål Få en individuelt tilrettelagt tjeneste ut fra egne ressurser i et trygt, oversiktlig og forutsigbart fysisk og psykososialt miljø Få bistand til opprettholde et funksjonsnivå som helsetilstand gir mulighet for Ivareta grunnleggende behov av fysisk, psykisk, sosial og åndelig art Oppleve en meningsfylt dialog og bekreftelser på egen person ved at personalet har kjennskap til beboers bakgrunn Kriterier for tildeling Behov for heldøgns pleie- og omsorg på grunn av omfattende medisinske helseplager som f.eks.: omfattende kognitiv svikt som medfører behov for tilsyn/trygge rammer og nærhet til hjelp hele døgnet omfattende behov for hjelp og tilsyn grunnet somatiske sykdommer og funksjonssvikt der personen ikke evner å tilkalle hjelp utrygghet, angst eller psykiske lidelser som bidrar til at personen ikke kan være alene uten å få sterkt forringet livskvalitet tilfeller der hjemmebaserte tjenester ikke kan ivareta brukerbehov på en faglig forsvarlig måte Merk: Alle andre hjelpetiltak skal være utprøvd eller vurdert og behovet for medisinsk behandling og sykepleie tilsier heldøgns omsorg i institusjon. Tjenesten utløser fri tannbehandling ved offentlig tannklinikk og fri transport til behandling hos spesialisthelsetjenesten. I ny lovendring av juni 2016 har bruker som oppfyller kriteriene for å få et opphold i institusjon for heldøgns omsorg- og pleie, rett til opphold. Dersom kommunen ikke umiddelbart har kapasitet har 14

15 bruker krav på å bli satt på venteliste. Tildelingstjenesten har oversikt over venteliste på langtidsopphold. Er det ikke mulig å tildele opphold på institusjon for heldøgns omsorg- og pleie, skal hjemmesykepleie økes slik at det til enhver tid ytes forsvarlig helsehjelp. Prioritering skjer etter en faglig vurdering. Er det ikke ledig kapasitet, skal overbelegg vurderes etter etablert prosedyre, A VIRK Jf. Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 bokstav e og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 bokstav a Tjenesten omfatter heldøgns helsetilbud, pleie og omsorg oppfølging og observasjon av fysisk og psykisk helsetilstand/funksjonsnivå variert og tilstrekkelig kosthold, og tilpasset hjelp ved måltider mulighet for sosial deltakelse på fellesstue, andre sosiale arrangementer, andakter mm. mulighet for besøk av prest ol få lindrende behandling og en verdig død Begrensinger servicetjenester som kan dekkes av fotpleier, frisør mm. mangel på plass Tjenesten medfører egenbetaling i hht. gjeldende regler. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 11-2 og Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Langtidsopphold i sykehjem - skjermet tilbud Kommunens totale tilbud skal legges til grunn før vedtak fattes. Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 bokstav a, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 bokstav c Forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie 4 7, slår fast at målgruppen som får skjermet tilbud, er mennesker med demens. Mål Få en individuelt tilrettelagt tjeneste ut fra egne ressurser i et trygt, oversiktlig og forutsigbart fysisk og psykososialt miljø Ivareta grunnleggende behov av fysisk, psykisk, sosial og åndelig art Oppleve en meningsfylt dialog og bekreftelser på egen person ved at personalet har kjennskap til beboers bakgrunn Møte bruker på en ivaretakende måte gjennom hensiktsmessig kommunikasjon, miljøtiltak og tett oppfølging Ivareta bruker med utfordrende atferd slik at bruker ikke utgjør en fare for seg selv eller andre 15

16 Kriterier for tildeling demensdiagnose er fastslått av lege omfattende demenssykdom som medfører at atferden enten verbalt eller fysisk, er ukontrollerbar eller sterkt sjenerende for andre tendens til å ville forlate hjemmet /boformen uten å være i stand til å ta vare på seg selv, eller finne veien tilbake forholdsvis fysisk mobil. I særskilte tilfeller kan beboere med nedsatt mobilitet prioriteres for opphold dersom atferden er av en slik karakter at skjermet avdeling helhetlig sett vurderes som det beste tilbudet Tjenesten kan omfatte skjerming av beboere så de ivaretar sin verdighet se også pkt. 4.9: «Tjenesten omfatter» Begrensninger hvis situasjonen endrer seg, og beboer for eksempel har et økende pleiebehov og mindre behov for skjerming, kan overflytting til annen avdeling skje etter faglig vurdering se også pkt. 4.9: «Begrensninger» Merk: Tjenesten utløser fri tannbehandling ved offentlig tannklinikk og fri transport til behandling hos spesialisthelsetjenesten. I ny lovendring av juni 2016 har bruker som oppfyller kriteriene for å få et opphold i institusjon for heldøgns omsorg- og pleie, rett til opphold. Dersom kommunen ikke umiddelbart har kapasitet har bruker krav på å bli satt på venteliste. Tildelingstjenesten har oversikt over venteliste på langtidsopphold. Er det av plasshensyn og helhetlige prioriteringer, ikke mulig å tildele opphold på institusjon for heldøgns omsorg- og pleie, skal hjemmesykepleie økes slik at det til enhver tid ytes forsvarlig helsehjelp. Prioritering skjer etter en faglig vurdering. Er det ikke ledig kapasitet, skal overbelegg vurderes etter etablert prosedyre, A VIRK Jf. Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 bokstav e og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 bokstav a Tjenesten medfører egenbetaling i hht. gjeldende regler. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 11-2 og Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 16

17 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/ Arkiv: A10 Saksbeh: Linda Fedje Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/17 Livsløpskomite Kommunestyre Oversendelsesforslag ang barnehageplasser i Holt Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å utrede muligheten for å bygge en eventuell ny barnehage i Holt området med 3-4 avdelinger. Dette gis som en føring til revisjonen av barnehageplanen på dette punktet i 2019, og vurderes nærmere i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 155/16 (budsjett 2017) følgende oversendelsesforslag: Tidligere i år hadde Tvedestrand kommunestyre til behandling en sak som gikk på å bygge ut Grotten barnehage på Nes Verk. Så vidt oss bekjent er denne saken lagt bort. I Holt er det behov for flere barnehageplasser, og vi ber derfor at det fremmes en sak på hvordan dette best kan løses. Problemstilling Er det behov for flere barnehageplasser i Holt? Dersom ja, hvordan skal dette løses? Faglige merknader/historikk Kommunestyret ba i forbindelse med budsjettbehandlingen 2016 rådmannen om å legge frem en sak vedrørende fremtidig leie og utvidelse av barnehagelokalene i Holtområdet i løpet av 1. kvartal Kommunestyret vedtok i møte å utsette saken i påvente av byggesaksbehandlingen. Fra barnehageplanen Det fysiske miljøet er viktig for den pedagogiske virksomheten. Funksjonelle bygg og godt tilrettelagte uterom har stor betydning for kvalitet og må spille på lag med barnehagens pedagogiske målsetting. Hensiktsmessige romløsninger bidrar til bedre læringsmiljø og bør utformes i tråd med intensjoner i barnehagens rammeplan. Det er gjort undersøkelser blant barn 17

18 og foreldre i barnehagene i Tvedestrand og barna beskriver den gode barnehagen som opplevelsen av det gode liv. De fremhever lek og gode venner som viktig. For foreldrene er det viktig å få plass i den barnehagen de søker. Barnehagens omdømme, tilgjengelighet og beliggenhet er viktig når det søkes om barnehageplass. Etter oppstart i barnehagen er foreldrene opptatt av at det er tilstrekkelig personale i barnehagene. De er også opptatt av at de voksne er aktive, blide og positive og har kompetanse til å se det enkelte barns behov. Foreldrene fremhever at miljøet skal være preget av glede, trygghet og trivsel. De ønsker at barna får gode utviklingsmuligheter og at det gis god omsorg. Dekningsgrad I vedtatt kommuneplan, samsfundsdelen, er målsetningen vedrørende barnehagedekning følgende (pkt. 10.3, kulepunkt 3): Det skal være full barnehagedekning i den forstand at alle som har fylt ett år skal få plass, dette innebærer et tilbud utover den lovmessige definisjon av full barnehagedekning. Kommunen har nådd målsetningen som er satt i samfunnsdelen i kommuneplanen. Alle barn som er født høsten 2016 og alle tilflyttere har fått tilbud om barnehageplass i barnehageåret 2017/2018. Rett til barnehageplass Etter at lovbestemt rett til barnehageplass ble innført i 2009, har kommunen kunnet tilby barnehageplass til alle barn med rett i henhold til barnehagelovens 12a. Dagens barnehagetilbud Kommunen har 394 godkjente barnehageplasser. Fordelingen er som følger: Godkjente plasser Kommunale barnehager (sentrum) 224 Privat barnehage (sentrum) 18 Kommunal barnehage (Holt) 36 Private familiebarnehager (Holt) 10 Privat barnehage (Songe) 50 Privat barnehage (Gjeving) 36 Privat barnehage (Sandøya) 20 I alt 394 Medio desember 2016 er det 287 barn i alderen 1 6 år som har barnehageplass i Tvedestrand kommune. Disse er fordelt på 5 kommunale og 6 private barnehager Barn i alderen 3-6 år bruker en barnehageplass, mens barn i alderen 0-2 år bruker 2 barnehageplasser Som vist i oversikten over, har vi i dag 46 barnehageplasser i Holt skolekrets. 36 av disse er kommunale og drives i lokalene til Holt idrettsforening på Nes Verk. 18

19 Geografisk er det ikke store avstander mellom barnehagen på Nes Verk og sentrumsbarnehagene. Fra Fiansvingen er det om lag like langt å kjøre til Nes Verk som der er å kjøre til Bergsmyr. Risiko og sårbarhetsanalyse Grotten ligger bare noen meter fra vestre bredd ved Storelva. NVE sitt flomaktsomhetskart og faktiske erfaringer tilsier at Grotten barnehage ligger i et flomutsatt område. NVE viser til målinger i Storelva ved Lundevann siden 2007 som underlag for sine vurderinger. Kort oppsummert konkluderer NVE på bakgrunn av de hydrologiske analysene som er utført at barnehagen slik den står i dag erfarer utfordringer knyttet til flom ved gjentakelsesintervaller som langt underskrider 200-års flommen. Med basis i analysen til NVE kan det konkluderes med at barnehagen ligger flomutsatt til, og at man ikke vil ha en fullstendig oversikt over konsekvensene i fremtiden. Det er også en kjennsgjerning at klimaendringene medfører at flomsituasjonen i fremtiden er mindre forutsigbar enn hva man kan analysere seg frem til ut fra tidligere data. Morgendagens utfordringer Det har vært en nedgang i barnetallet totalt i barnehagene i Tvedestrand inneværende og neste barnehageår. Kommunestyret har vedtatt i gjeldende økonomiplan å bygge ny barnehage på Bronsbu, til erstatning for dårlige barnehagebygg. Dette vedtaket omfatter Skriverstua, Villa Utsikten og eventuelt Bøklia barnehager. Barnehagen på Bronsbu bygges i utgangspunktet ikke for å utvide den totale kapasiteten av barnehageplasser i kommunen. Fremtidig befolkningsutvikling vil være avgjørende for om den totale barnehagekapasiteten må økes. Dette vil rådmannen behandle i rulleringen av barnehageplanen i 2019 j.fr vedtatt planstrategi For neste barnehageår er det forventet en nedgang i antall barn i kommunale barnehager. Totalt blir det med dagens tall 20 færre barnehageplasser i bruk i sentrum fordelt på Lyngbakken, Villa Utsikten og Bøklia barnehager. Erfaringsmessig vil det imidlertid bli foretatt opptak forløpende frem til august og utover høsten som kan medføre at tallet endres. Holt skolekrets har hatt en underdekning på cirka en avdeling de senere år. For kommende barnehageår har dette endret seg. Ved hovedopptak var det to barn født i 2016 med rett til barnehageplass som ikke fikk tilbud i Holt. Utover dette var det også et barn født i 2017 (har ikke rett til plass) som ikke har fått tilbud om plass i Holt ved hovedopptak. Oversikt over antall barn som skal begynne på Holt skole (dagens tall): Født stk Født stk Født stk Født stk Født stk Født stk 19

20 Det kan bli en utvikling med familiebarnehagene de nærmeste årene, for det kan bli færre. Dette kombinert med en mulig befolkningsvekst i forbindelse med utbygging av ny E 18, vil kunne bety at det er behov for en 3-4 avdelings barnehage i Holt. Alternative løsninger og konsekvenser Rådmannen kan se for seg to ulike alternativer. 1. Totalt har vi en overkapasitet av barnehageplasser i kommunen. Dette gir oss på kort sikt mulighet til å tilby barnehageplass fortløpende ved eventuell tilflytting til kommunen. I denne situasjonen kan kommunen velge å ikke gjøre noe med barnehagetilbudet i Holt utover det vi har i dag, men å tilby plass der det til enhver tid er ledig kapasitet. Dette er imidlertid etter rådmannens vurdering ikke en fremtidsrettet strategi. Det anbefales å tilby barnehageplasser i nærheten av barnas hjem. 2. Rådmannens vurdering er at risikoen for flom i området ved Grotten barnehage er av en slik størrelse, at det bør vurderes å bygge ny barnehage på 3 4 avdelinger i Holt området til erstatning for Grotten og evt. familiebarnehager. Dette må vurderes nærmere ved rullering av barnehageplanen i 2019 Konklusjon Rådmannen er usikker på utviklingen i kommunen. Det er også knyttet usikkerhet til hvor en eventuell befolkningsvekst vil komme. Rådmannen ønsker å se dette i et totalbilde og har fokus på at vi trenger barnehageplasser der folk bor. Dersom det fortsatt vil være en nedgang i antall barn i sentrum må dette belyses i barnehageplanen som i vedtatt planstrategi skal rulleres i Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Vedlegg som ikke sendes ut 20

21 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: Saksnummer 2017/945- Nummer i sak 1 Arkiv: Primærklassering 031 Saksbeh: Dato: Elisabet Christiansen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/17 Livsløpskomite Kommunestyre Tilstandsrapport og Kvalitetsplan for Tvedestrandskolen 2017 Rådmannens forslag til vedtak Kvalitetsplan og tilstandsrapport for Tvedestrandskolen 2017 godkjennes og legges til grunn for årlig drøfting og behandling i kommunestyrets junimøte. Bakgrunn for saken Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret. Problemstilling Opplæringsloven pålegger skoleeier ansvar for kvalitet, kvalitetsvurdering og oppfølging. Skoleeier vil løse dette ved systematiske tilbakemeldinger mellom de ulike nivåene i kommunen. Skriftlige årsrapporteringer til skoleeiernivå og utviklingsdialoger mellom skoleeier og skolene er viktige tiltak. Dette systemet skal være kjent i organisasjonen. Utfordringene i skolesektoren er komplekse og samarbeid og dialog om tilstand og utviklingstiltak, krever at politisk, administrativ- og skolenivå (rektor)samhandler i gode ansvarsdialoger. Tvedestrand kommune er godt i gang med å utvikle denne ansvarsstyringen. 21

22 Faglige merknader Kvalitetsplanen er et styringsverktøy for skoleeier og skoleledere. Den bygger på politisk vedtatte mål og klare resultatkrav. Resultatkravene bygger på sentrale styringsdokument som opplæringsloven, læreplanverket og stortingsmeldinger. Planen synliggjør sammenhengen mellom overordnede nasjonale mål og den enkeltes lærers arbeid i klasserommet. I tillegg til at skolene skal følge planens fokusområder, skal alle skolene lage egne tiltaksplaner for å ivareta den enkelte skoles egenart og utfordringer. Grunnlaget for kvalitetsplanen er skolenes egne ståsteds og organisasjonsanalyser, tilbakemeldinger fra ekstern vurdering som er gjort i regi av VK16 og utdanningsdirektoratet, resultater fra nasjonale prøver på 5. og 8. og 9.trinn, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, samt elevundersøkelsen. (tilstandsrapporten). I tillegg ligger nasjonale og lokale føringer. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn og unge.tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Det er i klasserommet det viktigste læringsarbeidet foregår og det er her skolens kvalitet skapes og utvikles. Det betyr at det er behov for tett og god oppfølging av det som skjer i klasserommet. Til det trenger skolene skoleledere med god faglig innsikt i elevenes og lærernes læring og utvikling, og at de har tid til ledelse av dette arbeidet. Kommunen deltar i veilederkorpset i regi av Udir. Organisasjonsutvikling og samarbeid er viktige områder innenfor dette programmet. Her setter man søkelyset på skoleeiers betydning for kvalitet i skolen gjennom samarbeid på alle nivå i sektoren og gode styringsdialoger mellom nivåene. Deltakere er fra både administrativt nivå, politisk nivå, ansattes organisasjoner og skoleledelsen ved den enkelte skole. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Alternative løsninger og konsekvenser I og med at dette er lovpålagt, er det ikke noen alternative løsninger for kommunen. 22

23 Konklusjon Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Kvalitetsplan og tilstandsrapport drøftes og godkjennes i kommunestyrets junimøte hvert år. Det bør utpekes saksordfører på rapporten. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Kvalitetsplan Tilstandsrapport Vedlegg som ikke sendes ut 23

24 Tvedestrand kommune Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 24

25 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver for skoleadministrasjonen...4 Standarder...4 Gjennomføring

26 Skolens kjerneoppgave er elevenes læring Målene for opplæringen er definert i Læreplan for Kunnskapsløftet. Læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringa, læreplan for fag og fag og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. Kompetansemålene skal derfor gjenspeiles i skolens årsplaner. Enhver aktivitet skal være målrettet og ha elevenes læringsutbytte og læringsmiljø som det primære mål. Læringsutbytte handler om forhold ved eleven og om forhold knyttet til læringsmiljø som har betydning for elevens måloppnåelse. Derfor må skolene jevnlig vurdere sin egen undervisningspraksis. Lærelyst har sammenheng med det sosiale fellesskapet i læringsmiljøet. Trivsel og mestring hører sammen og bør derfor ha kontinuerlig fokus. Derfor må skolene arbeide for et trygt og godt skolemiljø og gjenspeile dette i skolens planverk. Mål for Tvedestrandskolen Den enkelte elev skal få utnyttet sitt fulle læringspotensial og sitt talent. Kjennetegn på måloppnåelse Elevene opplever motivasjon og mestring (Elevundersøkelsen) Lærerne opplever arbeidsro og lærelyst (Elevundersøkelsen/Ståstedsanalysen) Lærerne vurderer jevnlig sine arbeidsmåter og elevene sitt læringsutbytte. (Forskrift til opplæringsloven, NP, kartleggingsprøver, Grunnskolepoeng) Skoleledelsen leder lærernes læringsarbeid og kjenner skolens undervisningspraksis (årshjulet for skolene, skolevandring) Foresatte kjenner skolens mål og er involvert i elevenes læringsarbeid (foreldreundersøkelsen, utviklingssamtalene) Skoleeiers støtte og oppfølging Årlige dialogmøter med skolene Rektormøter Utviklingssamtaler på bakgrunn av lederavtalene Kompetanseutvikling i henhold til kompetanseplan Forventninger Kommunen har tydelige forventninger til en skolekultur som kan beskrives slik: Et personale som verdsetter kontinuerlig læring, kreativitet og utvikling gjennom individuell og kollektiv handling Utstrakt erfaringsutveksling og hverdagslæring (kompetansedeling) Et personale som har evne og vilje til kritisk tolking av egne oppfatninger og egen praksis En trygg organisasjon som er preget av samspill, samstemthet og klare målsetninger En velfungerende organisasjon der personalet opplever at de er en del av et fellesskap og ikke står alene med ansvaret for læringsresultatet 3 26

27 En synlig ledelse som evner å utnytte skolens materielle og menneskelige ressurser i en felles retning En rektor som utøver pedagogisk ledelse gjennom tydelige føringer for skolens læringsarbeid (læringsledelse) En lærer som tydelig leder elevenes læring (læringsledelse) Særlige oppgaver for skoleadministrasjonen Skoleadministrasjonen skal sikre at gjeldende lovverk ivaretas på en forsvarlig måte og at skoleeiers beslutninger som er knyttet til mål og rammer blir iverksatt (opplæringsloven 13-10). Skoleeier skal Utarbeide en årlig tilstandsrapport til kommunestyret som beskriver den aktuelle situasjonen og utviklingstrekkene i Tvedestrandskolene, herunder læringsresultater og læringsmiljø. Kvalitetsplanen skal evalueres årlig. (årshjulet) Tilrettelegge for felles satsningsområder/kompetansehevingstiltak og tilrettelegge for kompetansespredning mellom skolene. Skoleeier har ansvaret for å innhente ekstern kompetanse. Sikre at skolene utvikler seg som lærende skoler og har god kompetanse på evaluering av skolens virksomhet og implementering av nye tiltak (skolebasert vurdering: Forskrift til opplæringsloven 2-1) Sikre at skolene har fokus på elevenes læringsutbytte Sikre en god dialog mellom de ulike nivåene i kommunen Sikre god analysekompetanse Sikre god forvaltningskompetanse Bidra til gode samarbeidsrutiner med PPT, Helsestasjon, RBU, barnevern og eksterne hjelpeinstanser som for eksempel ABUP med flere (BTI) ikke forkortelser Standarder Overordnet målsetting for perioden er å utarbeide standarder (felles kvalitetskjennetegn) på følgende områder: Læringsledelse / læreplanarbeid Elevinvolvering og elevsamtaler Vurderingsarbeid Læringsmiljøarbeid/skolemiljøarbeid Skole hjem samarbeid 4 27

28 Gjennomføring Skolene utarbeider årsplaner og årshjul som sikrer at skolenes utviklingsarbeid er i henhold til kvalitetsplanen Skoleeier utarbeider plan for styringsdialog og årshjul som sikrer at skoleeiers utviklingsarbeid er i henhold til kvalitetsplanen Innholdet i den kommunale planleggingsdagen skal knyttes til føringene i kvalitetsplanen Gjennomføre egenvurderinger ved alle skolene RefLex udir.no på temaet skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen skoleeier, skoleledelse og lærere Kvalitetsplanen formidles på elevråd / ungdomsråd /foreldremøter / FAU / SU 5 28

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for Tvedestrandskolen 2017 Aktiv hverdag trygg framtid 29

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Lovkravet Innhold i tilstandsrapporten Kvalitetsvurderingssystemet Det generelle systemkravet Personvern Sammendrag...5 Kommunens styringssystem og ambisjonsnivå i skolesektoren Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Gjennomføring Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Ressursbruk Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...30 Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd 2. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. 3. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. 4. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. 5. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 6. Sammendrag Det er viktig å merke seg at Tvedestrand kommune har et så begrenset elevgrunnlag at få elever kan gi store utslag. Dette fører til at svingningene fra et år til et annet, er langt større enn for fylket og for landet. Det er ulik måloppnåelse for barneskolene. For noen av skolene varierer resultatene i betydelig grad fra år til år. Dette gjelder for alle prøveområder. Enkelte små skoler har et markant bedre resultat i nasjonale prøver skoleåret Det har trukket snittet opp for Tvedestrandskolen. Felles satsningsområder for kvalitetsutvikling i Tvedestrandskolen 1. Felles kompetanse- og planleggingstid som bl.a. benyttes til fagdialoger i lesing, regning, engelsk, spesialundervisning, IKT, ledelse og psykisk helse i nettverk sammensatt fra alle skolene. 2. Utvikling og implementering av system for spesialundervisning; rutiner for ansvar og utprøving av tiltak på skolene før henvisning til PPT, IOP mal med veileder, prosedyre for IOP arbeidet, samt diverse sjekklister er underlagt et kontinuerlig fokus. 3. Redigert tildelingsmodell er i bruk, men vil revideres i takt med erfaringer og resultater etter skoleåret Tildeling av spesialundervisningsmidler til skolene er et område det fortsatt må fokuseres spesielt på. 4. Delegering av myndighet til rektor innebærer en forventning om økt trykk på pedagogisk ledelse. Rektor har personal og budsjettansvar. Har også ansvar for ansettelser og enkeltvedtak innenfor skolens budsjett. Forankring og felles forståelse av roller er stadig vekk i fokus. 5. Oppfølgingsarbeid i forhold til tilsyn spesialundervisning i skolene praktiseres fortløpende. Som skoleeier gir dette nyttig læring og stadig rom for forbedring og etablering av ny praksis i Tvedestrandskolen som helhet. 6. Skoleåret lærere på videreutdanning 7. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse avsluttes våren 2017, men det tverrfaglige samarbeidet har fått ny energi gjennom dette prosjektet og gitt føringer for tettere og hyppigere interaksjon mellom de ulike fagfeltene i kommunen. 8. Veilederkorpset fra utdanningsdirektoratet har fulgt Tvedestrandskolen fra og vil fortsette sitt arbeid frem til Samarbeidet med foresatte har høy prioritering Kommunens styringssystem og ambisjonsnivå i skolesektoren De nasjonale prøvene skal først og fremst brukes som redskap for å fremme kvalitetsutviklingen i den enkelte skole. På nasjonale prøver er målet å ligge over landsgjennomsnittet i fagene matematikk, norsk og engelsk. Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Fokusområder Spesialundervisning og tilpasset opplæring (TPO) Organisering av spesialundervisning er et kontinuerlig fokus og det samarbeides med PPtjenesten, spesialisthelsetjenesten, foresatte, eleven og skolene om dette. Tverrfaglig samarbeid Gjennom Skolen som arena for psykisk helse er det etablert et mer formelt samarbeid på tvers av enhetene. Dette er et resultat av et ønske om tettere og mer helhetlig samarbeid mellom enheter som har samme målgruppe. Psykisk helse prosjektet som er initiert av Utdanningsdirektoratet og Helse direktoratet, har også en uttalt forventning om samhandling og kompetansedeling. Dette har fungert bra og begynner å finne sin form Ledelse fokus på læringsledelse med veiledning fra VK16 Fra klasseledelse via skoleledelse til kommuneledelse, settes det tydelige krav og forventninger. Fylkesmannen har satt dette på dagsorden gjennom NUBAS (Nettverkslæring for utvikling av en bevisst og ansvarlig skoleeier). Gjennom oppfølging fra Veilederkorpset (Utdanningsdirektoratet) har skolene og skoleeier gjennomført ulike analyser som underbygger behovet for et kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedring og vurdering av egen praksis i et ledelsesperspektiv. Grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver Resultatene på de nasjonale prøvene er samlet sett bedre i matematikk og noe dårligere i engelsk.vi ser en god utvikling fra 8. til 9. trinn og at flere elever mestrer på høyeste nivå. Det er gjort et godt arbeid på skolene med analyse og tiltak rundt den enkelte elevs prestasjoner. Videreutdanningen ser ut til å ha gitt en positiv virkning på resultatene. Skoleeier har fulgt opp arbeidet og resultater og framdrift for videre arbeid er drøftet i dialog med skolenes plangrupper/ledergrupper. På grunnskolepoeng skårer vi fremdeles noe under landsgjennomsnittet men pila peker i rett retning. Gjennom et tettere samarbeid med den videregående opplæringen, er dialogen om det 13. årige løpet opprettholdt. Det er avholdt dialogmøte med fylkets utdanningssjef og stab der tema; utfordring- og mestrings områder var i fokus. Fokus på grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver henger tett sammen med gjennomføringsgraden i den videregående opplæringen. FREMTIDIGE FORBEDRINGSOMRÅDER Tvedestrandskolens fokusområder på ledelse, budsjettmessige utfordringer, spesialundervisning og tilpasset opplæring er fortsatt krevende. Utdanningsdirektoratets veilederkorps er inne i det tredje semesteret og følger tett på gjennom systemisk dialog rundt skoleeiers og skolenes utviklingsarbeid. Kulepunktene reflekterer et fortsatt fokus på: Kompetanseutvikling for skoleeiere og skoleledere gjennom læringsledelse, lærende møter, ansvarliggjøring, rolleavklaring og kvalitetsstandarder. Verktøy for dette arbeidet utvikles i samhandling mellom partene, ansatte, politikk og administrasjon på de arenaer der skoleutvikling er tema. Kvalitet på dokumentasjon i spesialundervisning når det gjelder enkeltvedtak, Individuell opplæringsplan og evaluering av tiltakene er et vedvarende tema i faglige sammenhenger. Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Veiledningen fra VK 16 skal også i det videre arbeidet være rådgivende når det gjelder å identifisere utfordringer, operasjonalisere utviklingsmål og dokumentere oppnådde resultater. Veiledningen skal ikke bare preges av støtte, men også av krav om endringer av praksis. Det skal være et tett samarbeid mellom veilederne, fylkesmannsembetene og skoleeierne for få en best mulig balanse mellom støtte og utfordring. Det legges fortsatt vekt på å mobilisere og vedlikeholde kontakt med politisk nivå i kommunene og forplikte både politisk og administrativ ledelse i kommunene som deltar. Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Tvedestrand kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 69,0 69,2 67,1 72,7 72,9 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 98,8 99,9 99,5 95,3 93,1 Tvedestrand kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Tallet på elever varierer fra år til år, også i løpet av et skoleår, mye på grunn av familiegjenforeninger der det er mange barn involvert. Fødselstallene fremover viser en synkende tendens. Årsverkene øker, både på grunn av stort kull med elever på Dypvåg skole, og på grunn av ekstra midler til tidlig innsats trinn fra Departementet. Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Undervisningspersonale med godkjent utdanning, ble første gang registrert i GSI høsten Vanskeligheter med å få tak i kvalifisert personale, gjør at skolene må bruke førskolelærere med fagutdanning og lærere uten godkjent utdanning i undervisningen Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering På barnetrinnet er det gjennomgående høy lærertetthet i forhold til fylket og nasjonalt. Dette kan begrunnes med blant annet en desentralisert skolestruktur, der man har klasser med færre elever enn normalt. Ungdomstrinnet har en lærertetthet som er gangske lik fylket og nasjonalt i dag. Færre elever pr klasse nå enn tidligere Gjennomføring Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Tvedestrand kommune skoleeier 98,5 100,0 100,0 95,8 100,0 Kommunegruppe 10 98,3 98,6 98,2 98,3 98,3 Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Tvedestrand kommune skoleeier, Grunnskole, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering I Tvedestrand kommune går 100% av elevene rett over i videregående skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene gir skolene litt dårligere tilbakemeldinger på disse spørsmålene enn hva som gjelder fylket og nasjonalt. Dette er også tilbakemeldingene fra skolene i forbindelse med ekstern skolevurdering, og er blitt tatt tak i på hver enktelt skole. Antall elever som blir mobbet av andre elever på skolen er lavere enn fylket og nasjonalt. Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål: Tvedestrandskolen og Tvedestrand kommune har nulltoleranse for mobbing. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Her viser også tallene at andel av elever som blir mobbet, enten på barnetrinnet eller ungdomstrinnet er langt lavere enn gjennomstnittet i fylket eller nasjonalt Ressursbruk Lokale mål: Tvedestrandskolens mål er å tilpasse ressursbruk til elevens behov og budsjettets rammer. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Tvedestrand kommune skoleeier 23,3 17,4 24,8 24,3 15,6 Kommunegruppe 10 15,1 16,2 16,6 15,8 16,5 Aust-Agder fylke 19,2 18,5 20,3 21,5 20,9 Nasjonalt 14,2 14,4 14,3 14,6 15,1 Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Tvedestrand kommune skoleeier 98,8 99,9 99,5 95,3 93,1 Kommunegruppe 10 96,5 96,2 96,8 96,7 95,4 Aust-Agder fylke 97,4 97,2 99,3 98,2 97,4 Nasjonalt 96,6 97,0 97,0 96,4 95,9 Tvedestrand kommune skoleeier, Grunnskole, Ressursbruk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 6.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Tvedestrandskolen skal holde høy standard på elevenes trivsel og elevenes faglige progresjon og resultater. Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Her vises et gjennomsnitt av resultatene fra 5. trinn for alle skolene. En oversikt over resultatene for hver skole, viser store forskjeller fra skole til skole. Enkelte skoler har resultater som ligger langt over landsgjennomsnittet Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser at vi har for mange elever som befinner seg på nivå tre. Dette er en gruppe elever som er viet stor oppmerksomhet. Målet er å løfte denne gruppa opp til nivå fire. Vi ser også at det er viktig å satse på videreutdanning i engelsk for lærere på ungdomstrinnet Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Her ligger vi litt under på noen fag og litt over i andre fag. Resultatene varierer endel fra år til år. Sammensetning av kullene og lærernes kompetanse i faget kan være utslagsgivende her Grunnskolepoeng Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Her ligger vi likt som året før, men betraktlig under nasjonalt nivå Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Tvedestrand kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Tvedestrand kommune skoleeier 98,5 100,0 100,0 95,8 100,0 Kommunegruppe 10 98,3 98,6 98,2 98,3 98,3 Aust-Agder fylke Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Tvedestrand kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai