Hallgeir Elstad. Nåværende stilling: Prodekan og forskingsdekan, professor i norsk kyrkjehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Transkript

1 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad Hallgeir Elstad 50 år Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Prodekan og forskingsdekan, professor i norsk kyrkjehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Utdanning: 2004 Historie storfag, HiVolda 2003 Historie mellomfag, HiVolda 2003 Historie grunnfag, Høgskulen i Volda (HiVolda) 2000 Universitetspedagogikk, UiO 1998 Dr. theol., TF 1992 Nyare gotisk paleografi, UiO 1990 Praktisk-teologisk eksamen, Det praktisk-teologiske seminar (PTS) 1990 Cand. theol., Det teologiske fakultet (TF), Universitetet i Oslo (UiO) 1984 Examen philosophicum, Universitetet i Tromsø (UiT) 1983 Allmennfagleg studieretning, samfunnsfagleg linje, Vestvågøy vidaregåande skule. Ordinert til presteteneste 23. desember 1990 i Borge kyrkje, Lofoten, av biskop Frederik Grønningsæter. Arbeidspraksis: 2009-d.d. Professor i norsk kyrkjehistorie, TF Professor II, UiT Førsteamanuensis, TF Førstelektor, TF Rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord, Tromsø (KUN)

2 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad Førstelektor, TF 2003 Dagleg leiar, Studieprogram for religionsstudier, UiO Prosjektleirar for vidareutdanningsprosjektet "Liturgi og kvardagsliv" for prestar i Hamar bispedømme, PTS Førstelektor/prosjektleiar, TF Førsteamanuensis, TF 1997 Engasjement ved PTS Stipendiat, NFR og TF Amanuensis (vikar), TF Stipendiat i kyrkjehistorie, Noregs Forskingsråd (NFR) 1983 Lærarvikar (styrar) ved Nusfjord skule, Flakstad i Lofoten Presteteneste: 1991-d.d. Vikarprest gjennom åra i Nedre Romerike, Øvre Romerike, Østre Romerike, Nordre Gudbrandsdal, Nordre Sunnmøre, Lofoten prosti 1991 Feltprest ved IØ-1 Sessvollmoen, Akershus 1988, 1990 Prestevikar, Lofoten prosti og Nedre Romerike prosti Eg har teke del i lokalt kyrkjelydsarbeid gjennom mange år i Skedsmo og i Skjåk. I Skedsmo, der kona mi var residerande kapellan i 12 år, var eg med å byggje opp eit kyrkjelydsarbeid i eit nyetablert bustadfelt, mellom anna med sundagsskule og gudstenester. Ledererfaring: Eg har leiarrøynsle i ulike samanhengar. Eg har ein periode vore rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord, har vore leiar for profesjonsutdanninga i teologi ved TF frå og sidan 2012 vore med i leiinga ved TF som prodekan og studiedekan, frå 1. april 2015 som prodekan og forskingsdekan. Som prodekan er eg nestleiar i fakultetet, og som studiedekan har eg hatt det overordna ansvaret for all undervisning, etter- og vidareutdanning ved fakultetet. Studieleiar for Kristendom grunn- og mellomfag, TF Programleiar for Bachelorprogrammet teologi og kristendomsstudiar ved TF Studieleiar ved TF hausten 2006 Leiar for Kompetanserådet i Den norske kyrkja Nestleiar i fakultetsstyret ved TF frå 2012 Nestleiar i styret for Det praktisk-teologiske seminar frå 2015

3 Leiar for Oppvekst- og omsorgsutvalet i Skjåk kommune Egenpresentasjon Hallgeir Elstad Prosjekter: Det protestantiske minnets tvetydighet i Norden (MEMORY), prosjekt støtta av Norges forskingsråd, Unpacing the Nordic Model (samarbeidsprosjekt UiO) Nordnorsk religionshistorie (samarbeidsprosjekt UiT og kyrkja), frå 2012 Network on Teaching Religion in a multicultural European Society (TRES), undergruppe: Religion and Conflict., der eg medverka med ein artikkel om den norske kvinneprestdebatten i boka Religion and Conflict. Essays on the Origins of Religious and Resolution Approaches. (2011) Church, State and Ecclesiastical Reform in Northern Europe (Nord-europeisk samarbeidsprosjekt). Samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder: Norsk teologi i endring i det 20. århundre, der eg var prosjektleiar Prosjektet resulterte mellom anna i antologien Teologi og modernitet (2011), som eg redigerte saman med Tarald Rasmussen. Samarbeidsprosjekt mellom skandinaviske og britiske kyrkjehistorikarar Church and People in Britain and Scandinavia. (1995) I 1992 vart eg knytt til Østfoldprosjektet som hadde som føremål å arbeidde ut ein historisk kyrkjegeografi for Østfold i perioden Deltakinga mi i prosjektet munna ut i doktorgradsavhandlinga " en Kraft og et Salt i Menigheden". Ein studie av presteskapet i Norge i siste halvpart av 1800-talet, dei såkalla "johnsonske prestane. Universitetet I Oslo Tillitsverv engasjement: Medlem av Skedsmo sokneråd Medlem styret for Kyrkjeleg utdanningssenter i nord , varamedlem frå 2015 Medlem styret for Det praktisk-teologiske seminaret og frå 2012 Medlem av Studieutvalet ved TF Medlem i Fakultetsstyret ved TF frå 2012, Vararepresentant i Sørum kommunestyre frå 2011 ( fast medlem 2015). Medlem Norsk Historisk Forening frå 2007 Medlem Norsk Faglitterær forfattar- og oversetterforening frå 2006 Medlem Kirkehistorisk samfunn frå 1998 Innvald i Skjåk kommunestyre 2003 Leiar Oppvekst- og omsorgsutvalet, Skjåk kommune Vararepresentant til Skjåk formannskap Innvald i Vestvågøy kommunestyre 1983 Vararepresentant til Vestvågøy formannskap

4 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad Publikasjoner: Av publikasjonar er registrert over 200 vitskaplege og formidling, i den vitskaplege registreringsportalen Cristin. Hovudvekta ligg på arbeid i norsk kyrkjehistorie i det 19. og 20. hundreåret. Eg har fleire arbeid med tema for nordnorsk kyrkjehistorie. Eg har òg teke del i med kronikkar og innlegg i dagspressa. Det er ikkje sakssvarande å leggje ved ei fullstendig publiseringsliste her. Sjå lenkje til Cristin for oversikt: ornavn=hallgeir&ernorsk=1&ernordisk=1&ernasjonalt=1&erinternasjonalt=1&erukjent=1& visparametre=1&bs=50 Internasjonal og økumenisk erfaring: Eg er medlem av Teologisk Nemnd under Mellomkyrkjeleg råd i inneverande periode med kjennskap til økumeniske spørsmål og saker. Eg har teke del i fleire internasjonale forskingsprosjekt, slik eg har gjort greie for ovanfor. Eg har teke del i ulike typar faglege og kyrkjelege seminar, mest i Norden. Annet: Eg vil nemne at eg har vore med å gjeve vidareutdanning til prestar i Den norske kyrkje. Mellom anna har eg vore fagleg vegleiar for oppgåver innanfor AVU-kurs, og er eg no fagleg leiar for kurs i pastoral leiarutvikling retta mot sokneprestar. Fleire gonger har eg undervist på kurset Prest og teolog i praksis, no sist denne våren. Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgaver? Den viktigaste oppgåva for biskopen er å utøve ein åndeleg leiarfunksjon. Den sentrale delen av denne leiarfunksjonen er tilsynstenesta. Biskopen skal føre tilsyn med kyrkjelydane og forvaltinga av nådemidla. Eit viktig instrument for biskopens tilsyn, men ikkje det einaste, er bispevisitasane. Biskopen skal støtte, motivere og rettleie, og gjennom det skape medarbeidarskap i bispedømmet. Alle medarbeidarar, kyrkjelydar og tilsette, må inspirerast og motiverast til å stå saman i eit forpliktande samverke. Bispetenesta blir gjerne forstått som einskapen si teneste. I dette ligg det er ei særleg oppgåve for biskopen å medverke til å sikre einskapsbandet i kyrkja. Eg ser det som viktig å arbeide for det som bind saman, og samstundes kunne ivareta eit åndeleg og

5 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad teologisk mangfald. Ei kyrkje som kallar seg folkekyrkje må ha rom for eit levande mangfald. I tillegg til den indre sida av biskopen si teneste, vil eg streke under at denne tenesta òg har ei ytre side. Eg ser det som ei viktig oppgåve for biskopen i ulike samanhengar å medverke til å synleggjere kyrkja i samfunnet. Kyrkja sin plass i det offentlege rommet er ikkje utan vidare sjølvsagt. Ein må i aukande grad konkurrere om merksemda. Det må vere ei oppgåve for biskopen å vere ei tydeleg kyrkjeleg røyst i ålmenta. 2. Hva er kirkens hovedutfordringer i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Det sentrale oppdraget til kyrkja er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus til nye menneske og generasjonar. Det stadige utfordringa er å vere tru mot dette oppdraget under skiftande tider og vilkår. Dette krev vilje og evne til fornying. Kyrkja blir berre opplevd som relevant om ho er i stand til å lytte seg inn til og å tolke samtidas menneske si livskjensle. Samstundes er det i ein tradisjonsorientert institusjon som Den norske kyrkja viktig å finne ein fruktbar balanse mellom kontinuitet og fornying. Den norske kyrkja er inne i omfattande endringsprosessar knytt til store reformer. Mykje i desse prosessane er framleis ikkje avklara. Kyrkja må finne sin veg i eit endra landskap. Eg ser det som ei utfordring å få til gode ordningar for kyrkjelydar og tilsette. Den norske kyrkja små sikrast om ei landsdekkjande folkekyrkje også for framtida. Feltet religion er i endring i Noreg. Det religiøse mangfaldet er aukande. Med stadig større rett kan vi snakke om ein religiøs marknad der tilboda er mange. Religionsmangfaldet medverkar til å endre vilkåra for Den norske kyrkja. Ikkje minst utfordrar det til dialog over trus- og livssynsgrensene. Samstundes som religionsmangfaldet aukar, blir kyrkja utfordra av ein framveksande sekulær kultur, som stilles spørsmålet om tru overhovudet er mogleg. Menneskelivet blir sett på som sjølvtilstrekkeleg. Gud er ikkje naudsynt for å skape meining i tilveret. At kristen tru på denne måten ikkje er eit sjølvsagt val, utfordrar det den kyrkjelege verksemda. Kyrkja kan ikkje i same grad som tidlegare stole på tradisjon og felles åtferd frå befolkninga si side. Vi kan sjå tendensar til det eg vil kalle religiøs forvitring, noko den generelle nedgangen i dåpstala kan tolkast som uttrykk for. Kyrkja treng å arbeidde målmedviten med denne problematikken i tida som kjem. Endeleg vil eg peike på rekrutteringsutfordringa når det gjeld kyrkjelege stillingar. Dette må ha ei sentralt fokus for Sør-Hålogaland bispedømme og for Den norske kyrkja som heilskap. Det må arbeidast på brei front med å motivere unge menneske for kyrkjeleg teneste lokalt, regionalt og nasjonal. Folkekyrkja si framtid er avhengig av at vi lukkast med å rekruttere breitt. Samarbeid med utdanningsinstitusjonane er viktig. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som kirkelig leder med tilsynsansvar i bispedømmet?

6 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad Godt leiarskap blir utøvd i samspel med andre. For meg er leiarskap først og fremst medarbeidarskap. Saman utviklar tilsette og friviljuge Den norske kyrkja. I den formelle leiarfunksjonen til biskopen vil bispeadministrasjonen vere ein viktig del. Eg legg vekt på ein effektiv og profesjonell bispeadministrasjon til beste for kyrkjelydar og tilsette. Prostane har fått meir omfattande leiaroppgåver som følgje av prostereforma. Eg ser prostane som eit viktig leiarteam i bispedømmet saman med biskopen. Sokneprestane har eit åndeleg leiaransvar i kyrkjelydane. Det er viktig at dei tek dette leiarskapet, samstundes som dei må vere medvitne om at dei ikkje er åleine om å leie i lokalkyrkjelyden. Samarbeidsrelasjonen til kyrkjeverje, Fellesråd og kommune meiner eg treng fokus. Eg vil ha merksemd på god samhandling mellom ulike nivå og linjer i den kyrkjelege strukturen i bispedømmet. 4. Hva er kjernen i din forkynnelse? Kyrkja er eit fellesskap av menneske, som er bundne saman i trua på Kristus. Difor er det for meg viktig å forkynne Kristus. Det som konstituerer kyrkja er at Kristus er til stades i Ordet og sakramenta. Og eg legg vekt på å forkynne til menneska, inn i livet deira. Aktualisering av bodskapen er viktig. Det er naudsynt å kome ut av bibelteksten og inn til menneska: kva kan dette ha å seie for deg og meg no? Menneskelivet i seg sjølv har kristen relevans, fordi det er skapt av Gud, i Guds bilete. Dermed har forkynninga mi òg eit skapingsteologisk fokus. 5. Hvilke visjoner har du for Sør-Hålogaland bispedømme og Den norske kirke framover? Sør-Hålogaland er eit bispedømme der folkekyrkja står sterkt. Folket er glad i den lokale kyrkja si. Den kyrkjelege medlemsprosenten er blant dei høgste i landet, og det er stor oppslutnad om dei kyrkjelege handlingane. Kyrkja i Sør-Hålogaland er integrert i samfunn, kultur og natur. Eg kjenner meg godt att i bispedømmets eigen visjon: Folkekirka i Sør-Hålogaland - ei åpen dør i tro, håp og kjærlighet. Eg har ein visjon om å utdjupe og utvikle dei viktige folkekyrkjelege tradisjonane i Sør-Hålogaland vidare. Eg ønskjer å gjere bispedømmet til eit senter for folkekyrkjetenking og praksis i Den norske kyrkja. I kvar kyrkjelyd i bispedømmet må det arbeidast med å finne ut kva det vil seie å vere folkekyrkje på vorres sted. Korleis integrere lokal kultur, tradisjon og historie i kyrkjelydslivet? Petter Dass og Elias Blix vil naturleg vere to sentrale namn som må inngå. Moglegheitene er mange. Tema som miljø og økologi er dessutan viktig å adressere. Kva rolle spelar den nordnorske naturen for folkekyrkja? Eit slik arbeid vil krevje kompetanseutvikling med satsing på etter- og vidareutdanning for kyrkjeleg tilsette. Som ledd i denne folkekyrkjelege strategien vil eg leggje vekt på å utvikle kyrkja sin relasjon til samfunnet, mellom anna gjennom å skape kanalar og nettverk til sentrale samfunnsaktørar. Det vil vere føremålstenleg å ha kontaktpunkt med politiske miljø og folkevalde. 6. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Sør-Hålogaland bispedømme? Eg trur eg med bakgrunnen min frå bispedømmet kan gje eit positivt bidrag inn i bispetenesta i Sør-Hålogaland og medverke til forståing og kommunikasjon. Dessutan

7 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad trur eg bakgrunnen frå universitetet medverke positive og utnytte viktig nettverk med tanke på kompetanseutvikling i bispedømmet. Eg har ein samverkande og inkluderande leiarstil som inneber vilje og evne til å arbeide i team. Eg har leiarrøynsle frå Noregs største universitet, som eg meiner vil vere nyttig i bispetenesta i Sør-Hålogaland. 7. Hva kan du med din kompetanse tilføre bispekollegiet og bispemøtet? Mesteparten av yrkeslivet mitt så langt har eg vore tilsett ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette er det einaste teologiske fakultet ved eit norsk universitet. Arbeidet her har gjeve ein viktig kompetanse når det gjeld det tverrfaglege perspektivet, som eg tenkjer vil vere nyttig inn i bispekollegiet og bispemøtet. Kyrkja treng å vere i dialog med ulike fagperspektiv og fagtradisjonar, og har meiner eg at eg kan gje eit positivt bidrag. Fagleg har eg arbeidd innanfor eit område som eg meiner er svært relevant for ein biskop, nemleg i kyrkjehistorie om presteskap, om kyrkjeliv, om kyrkja sin plass i samfunnet. Eg tenkjer at eg kan vere med å styrkje den faglege kompetansen i bispekollegiet. Eg har leiarrøynsle frå ein stor offentleg institusjon som Universitetet I Oslo og har òg arbeidsgjevarrøynsle. 8. Hvordan vil du som biskop i Sør-Hålogaland bispedømme ivareta det teologiske mangfoldet i bispedømmet? Sør-Hålogaland er eit mangfaldig bispedømme. Det er tydeleg når det gjeld den storslåtte naturen, men òg kultur, tru og trusliv. Å vere folkekyrkje handlar mellom anna om at vi som kyrkje evnar å ta vare på det teologiske mangfaldet som pregar Den norske kyrkja. For meg er kyrkje ikkje eit meiningsfellesskap, men eit fellesskap av menneske som er gripne av Kristus. Dette Kristusfellesskapet har gjennom heile si historie vore ein mangfaldig storleik det er berre å sjå på disippelflokken! Eg legg vekt på at ulike menneske med ulik teologisk ståstad må kunne kjenne seg heime i kyrkja. Til det treng vi opne dørar og at det er høgt under taket. Som biskop vil eg sjå det som ei sentral oppgåve å stø opp om eit kyrkjeleg og teologisk mangfaldet. Det krev evne til å lytte også til dei som eg er usamd med. Dette føreset vilje og evne til samhandling og dialog. 9. Beskriv kort din teologiske profil og ditt ståsted i Den norske kirke. Eg vil karakterisere min teologiske profil som brei folkekyrkjeleg. For meg er det teologiske mangfaldet i Den norske kyrkja ein positiv verdi. Eg ønskjer å utdjupe og vidareutvikla kyrkja som ei open og inkluderande folkekyrkje. 10. Hvordan er din kjennskap til landsdelen? Dette er min landsdel. Eg er fødd og oppvaksen på yttersida i Borge i Vestvågøy i Lofoten. Så langt det har vore mogleg å spore slekta mi attende i tid, går røtene attende hit. Identiteten min er nordlandsk, sjølv om det etter kvart har vorte mange år sørpå. Det er noko særeige med det nordnorske lynnet og humoren. Med tida har eg vorte meir nordnoreg-patriot.

8 Egenpresentasjon Hallgeir Elstad Eg vil elles nemne at eg har yrkesmessig bakgrunn i landsdelen. Dette gjeld som vikarprest i Lofoten gjennom ei rekkje somrar, som rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord og som professor II ved Universitetet i Tromsø (Institutt for historie og religionsvitenskap). Dessutan har eg arbeidd med tema frå landsdelen i fagleg samanheng. Som professor II har eg vore med å arbeidd for å realisere ei samla framstilling av nordnorsk religionshistorie frå førkristen tid og fram til i dag. 11. Samisk språk og kultur er en del av Sør-Hålogaland bispedømme. Hvilke tanker gjør du deg om dette? Eg meiner det er viktig å ivareta samisk språk og kultur i Den norske kyrkja. Samane er Noregs urfolk, og samisk språk, verdiar og trusliv skal ha ein naturleg og likeverdig plass i kyrkja. Eg vil leggje vekt på å samarbeide med samiske miljø i bispedømmet, og er oppteken av å rekruttere samisk ungdom til kyrkjeleg teneste.

9 Egenpresentasjon Olav Rune Ertzeid Olav Rune Ertzeid 55 år Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland Utdanning: Cand.theol. fra Menighetsfakultetet Ordinert 26. august 1987 Etter- og videreutdanning: Utdanningssted: Høgskolen i Volda kirke- og arbeidsrett Arbeidspraksis: NSB Assistent i Sjømannskirkene i Israel Ungdomsarbeider i Indremisjonen Sokneprest på Vega

10 Egenpresentasjon Olav Rune Ertzeid Sokneprest i Gildeskål Prost i Vest-Telemark Prost i Nord-Helgeland Ledererfaring: Jeg har helt fra ungdomstiden hatt lederfunksjoner i mange ulike organisasjoner. Som voksen har jeg hatt lederverv i Indremisjonsforening, FBB, Nærradio, Presteforeningen, Miljøforum, leder av representantskapet i Kirkens SOS og styreleder i Familievernkontor. Prosjekter: 1996 Studie i Japan i samarbeid med Aeropagos og Kyoto University på tema Tverrkulturell kommunikasjon I samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Etisk refleksjonsarbeid ved bruk av drama og bildeteater I samarbeid med utviklingssenter for sykehjem i Nordland Mennesket lever ikke av brød alene. En praktisk veileder på aktiv omsorg med vekt på åndelige behov. Hefte og opplæringsfilm støttet av Helsedirektoratet Olavstipend med tema: Når presten svikter hvordan leder og ledes prosten når avvik i atferd og kvalitet på arbeid avdekkes hos menighetsprester Startet Petter Dass seminaret Teologi i kontekst. Tillitsverv engasjement: Jeg har vært tillitsvalgt i Presteforeningen på alle nivå: Lokallagsleder , stiftets boligombud , stiftstyreleder , nestleder landsplan , sentralt boligombud , sentralt verneombud , forhandlingsutvalg statlig sektor Var med på å starte Vega nærradio og Vega miljøforum og satt i styrene der Ordfører i representantskapet for Kirkens SOS-Nordland Nestleder og leder i styret for Vest-Telemark familiekontor Nestleder i styret for Vest-Telemark prostidiakonat Med biskopens godkjenning har jeg i tillegg til min stilling som prost også hatt 2 små bistillinger: Sykehusprest i 10 % stilling fra Jeg er også engasjert av Helgelandssykehuset i 10 % stilling for å være sekretær i klinisk etikk komite.

11 Egenpresentasjon Olav Rune Ertzeid Jeg har siden 2006 vært engasjert av lokalavisen Helgelands Blad til å være fast kronikør. Medlem i styret for Petter Dass dagene 2013 Ide til og deltatt i Mathias Bonsach Krogh dagene i De siste 10 årene har jeg holdt flere foredrag og undervisning for kommuner, sykehjem, sykehus og høgskole på temaer som kommunikasjon, samhandling, gjøre hverandre gode på jobb, omsorg for døende og pårørende, demensomsorg, etikk m.m. Medlem av bispedømmets Ressursgruppe for miljø, rettferd og forbruk siden 2013 og leder siden Publikasjoner: Bidrag i prekener fra Nord-Norge - Praktisk kirkelig Årbok 2010 (KUN) Mennesket lever ikke av brød alene Aktiv omsorg med vekt på åndelige behov, 2012 (Utviklingssenter for sykehjem Nordland) Diverse artikler i Luthersk Kirketidende Internasjonal og økumenisk erfaring: Gjennom prosjektet om tverrkulturell kommunikasjon i 1996 ble jeg kjent med den interreligiøse samtalen. Deltok i Borgå 2004 på 10 års markeringen for Porvoo-avtalen Samarbeid med Kirkens Nødhjelp om skolebygging i Lusaka, Zambia. I alle mine år som prest og prost har jeg samarbeidet med kirkesamfunn som har hatt medlemmer og forsamlingshus lokalt. Spørsmål til kandidaten 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgaver? Biskopens viktigste oppgaver er tydeliggjort både i Tjenesteordning for biskoper og i vigslingsliturgien. Biskopen skal se til at vår kirkes liv, tro og lære er i samsvar med skrift og bekjennelse. Biskopen skal være samlende og oppmuntre menighetene, tilsatte og frivillige til tjeneste. Biskopen ordinerer og vigsler til tjeneste som prest, diakon, kateket og kantor. Biskopen skal lede prestetjenesten.

12 Egenpresentasjon Olav Rune Ertzeid 2. Hva er kirkens hovedutfordringer i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Det er flere store utfordringer som ligger og venter: Der dåpsprosenten går kraftig ned må vi arbeide fram gode planer og strategier for å møte dette. Vi må arbeide med rekrutteringsutfordringene. Vi må fortsatt engasjere oss i den største utfordringen som menneskeheten står overfor klimaendringene. Vi må som kirke øve oss i å samtale bedre med hverandre. Hvordan den framtidige kirke skal organiseres er en stor utfordring. Vi må arbeide videre med hvilken måte vi vil være kirke på både i Sør-Hålogaland og i Norge som nasjon. Vi må som kirke aldri glemme at vi skal stå på de svakes side og være de stemmeløses stemme. Vi må fortsatt rope høyt når urett blir begått mot menneske og skaperverk. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som kirkelig leder med tilsynsansvar i bispedømmet? Jeg vil legge stor vekt på det å være en nærværende leder. Min ledelsesfilosofi handler om dialog, om samtaler og viktigheten av å bygge gode relasjoner. Det kan kun skje ved å være nær. Jeg vil gjennom prostene og medarbeiderne på bispedømmekontoret legge opp til at vi videreutvikler den gode samtalen som er mellom menighetsråd, kirkelig tilsatte, frivillige, fellesråd og bispedømmeråd. Biskopens tilsyn kommer til syne gjennom denne samtalen Tilsyn handler om å se og å si. For å se må biskopen være nær. Tilsynsansvaret ivaretas også i særlig grad i vigsling til tjenester i kirken. Samtalene med kandidater som skal vigsles (prest, diakon, kateket og kantor) vil jeg også legge vekt på. Jeg vil også legge vekt på at visitasene blir et sted for refleksjon. Gjennom refleksjonsarbeidet med kirkelig tilsatte, råd og frivillige vil vi sammen bli mer erfarne og kan gå veien videre med den kompetanse som bare erfaring gir, større frimodighet og tydeligere retning. 4. Hva er kjernen i din forkynnelse? Nåde. Jeg har etter som tiden har gått og det faktum at livet har møtt meg gjennom mange kjempende mennesker og noen litt slitne mennesker, sett tydeligere og tydeligere hvordan Jesus møtte mennesker. Jesus gav folk håp og tro gjennom å reise dem opp, der menneskene ventet fordømmelse ble de møtt med nåde og en utfordring. De ble sett, de ble omfavnet og de ble utfordret. Jeg mener at kjernen i min forkynnelse er nettopp dette: se omfavne utfordre! Det er ikke vår fromhet som skal forme vår tro, det er nåden som skaper tro! 5. Hvilke visjoner har du for Sør-Hålogaland bispedømme og Den norske kirke framover? For Sør-Hålogaland bispedømme har jeg den visjonen at vi fortsatt skal være en stedegen kirke. Det vil si en kirke som er synlig tilstede der mennesker bor, som snakker et språk som skaper gjenkjenning, undring, takknemlighet og tro, en kirke som husker sin historie og ser sin geografi. En kirke som bidrar til å skape gode fellesskap der mennesker kjenner at de kan være trygge. Jeg har den visjonen at kirken i Sør-Hålogaland fortsatt skal være tydelige Jesusvitner både i ord og handling.

13 Egenpresentasjon Olav Rune Ertzeid Vi må finne en god måte å være kirke på hos oss. Jeg har også et ønske eller visjon om at de to nordligste bispedømmene skal videreutvikle det gode samarbeidet slik at vi kan stå sterkere i møte med de utfordringer vi har felles. For den norske kirke framover vil mye av det samme gjelde. Men jeg håper at kirken kan gjenfinne det som samler oss som kirke og ikke fokusere så sterkt på det som skiller oss i meninger. Jeg ønsker en tydeligere glede over å forkynne det gode, glade budskap om Jesus. På det strukturelle området har jeg en visjon om at overdragelsen av arbeidsgiveriet for prestene til Kirkemøtet ikke binder for mye ressurser opp til Kirkerådet og at organiseringen av Folkekirken blir slik at det frigjøres energi, glede, stolthet og takknemlighet. 6. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Sør-Hålogaland bispedømme? Jeg tror at noe av det som kjennetegner min måte å være leder på er at jeg er uredd for å slippe medarbeidere til. Jeg tror at jeg som leder både kan være tydelig på retning samtidig som jeg legger til rett for at medarbeiderne mine får et rom der de kan kjenne at deres egne vinger bærer. Når mine medarbeidere lykkes, da lykkes jeg som leder. Jeg tenker at min viktigste oppgave som leder er å gi Retning, Rom og Ros. Jeg tror at det vil være måter å være leder på som i særlig grad vil forme min måte å være biskop på. Jeg har også en bakgrunn med fagforeningsarbeid som har gitt meg mye kunnskap om hvor viktig samvirket mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er for å finne gode veier som vi kan gå sammen. 7. Hva kan du med din kompetanse tilføre bispekollegiet og bispemøtet? Jeg tenker at min fagforeningserfaring, mitt Olavstipend som handlet om ledelse og min interesse for relasjonsbygging er viktig kompetanse som kan bety noe i bispekollegiet og bispemøtet. Jeg tenker også at min opptatthet av rolleavklaringer og samtalen om verdier i kirken er gode bidrag. 8. Hvordan vil du som biskop i Sør-Hålogaland bispedømme ivareta det teologiske mangfoldet i bispedømmet? Jeg er mer redd for en ensrettet kirke enn en kirke med mangfold. Mangfoldet hjelper oss til refleksjon og jeg vil gjerne legge til rette for en fortsatt god og åpen samtale i vårt bispedømme om ulike teologiske spørsmål. I det prostiet jeg tjenestegjør nå har mangfoldet vært tydelig uten at vi har opplevd de store spenninger. 9. Beskriv kort din teologiske profil og ditt ståsted i Den norske kirke. Jeg har gått en lang teologisk vei i flere etiske spørsmål. Jeg tenker om meg selv at jeg er ganske åpen i etiske spørsmål, mens jeg er fast og tydelig i min Kristusforkynnelse. 10. Hvordan er din kjennskap til landsdelen? Jeg har nå bodd på kysten av Nordland i 23 år i 3 forskjellige prostier og jeg har besøkt alle bispedømmets kommuner enten i jobb- eller feriesammenheng. Som tillitsvalgt ble jeg godt kjent med utfordringer, geografi og historie i alle bispedømmets prostier. Jeg har i egenskap av initiativtager til og eier av Petter Dass seminaret samarbeidet med

14 Egenpresentasjon Olav Rune Ertzeid KUN, institutt for historie og rel.vit. ved Universitet i Tromsø samt høgskolen på Nesna. Jeg mener at mitt kjennskap til landsdelen og da særlig Nordland er svært god. 11. Samisk språk og kultur er en del av Sør-Hålogaland bispedømme. Hvilke tanker gjør du deg om dette? Det er fortsatt behov for å synliggjøre den del av vår historie og nåværende kultur som handler om det samiske. Utfordringene som ligger i å skape gode forsoningsmøteplasser må det arbeides videre med. Vårt bispedømme har en del av ansvaret for dette.

15 Egenpresentasjon Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Ann-Helen Fjeldstad Jusnes 58 år Sivilstatus: gift Nåværende stilling: prost i Lofoten Sør Hålogaland bispedømme Utdanning: Hadeland Gymnas, reallinjen, Sagavoll folkehøyskole, bibel og lederlinje Elverum lærerskole, allmenn lærerutdanning første år, Teologisk embetseksamen 1983 Praktisk teologisk embetseksamen 1984 Utdanningssted: Det teologiske Menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste: Etter- og videreutdanning: Pastoral lederutvikling i regi av PF 1988 (sokneprestkurs) Pastoral homiletisk utdanning i regi av PF Lederutviklingskurs for kvinnelige teologer i regi av Det praktisk teologiske seminar Universitetet i Oslo Kvinner og ledelse i kirken i regi av PF og Høgskolen i Hedmark

16 Egenpresentasjon Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Arbeidsveilederutdanning i regi av Bispemøtet Godkjent arbeidsveileder Diverse kurs i katastrofepsykiatri i regi av Lofoten sykehus Arbeidspraksis: Arbeid i kiosk, i forretning i Oslo, vaskejobber i ungdoms- og studietiden. Sommerjobb som prestevikar 1980,82 og 83 i Hamar bispedømme Vikarprest i Hamar bispedømme Sokneprest i Flakstad i Sør Hålogaland bispedømme nov.1990 Kapellan i Vinger, Hamar bispedømme nov.1990-okt.1992 Sokneprest i Flakstad okt Permisjon fra okt.05 for å være ordfører i Flakstad kommune. Prost i Lofoten d.d Ledererfaring Sokneprest erfaring i 20 år. Gruppeleder i kommunestyret i Flakstad i 6 år, varaordfører i 2 år, ordfører i 2 år. Prost i 7 ½ år, med flere lederoppgaver knyttet til AU for prostemøte, prosterepresentant i innstillingsråd for prostetilsettinger. Leder i Norsk Kvinnelig Teologforening. Leder i Nord Norges Diakonistiftelse i en stor omstillingsprosess. Leder i Fagutvalget for proster og med på å bygge opp dette feltet i Presteforeningen. Prosjekter: Arbeidet jevnlig med oppgaver knyttet til verv og stillinger. Tillitsverv engasjement: Medlem i Unges Misjon styre, Oslo NMS i studietiden. Medlem av fagutvalget på MF i studietiden Medlem av styret for kvinnegruppa på MF i studietiden Medlem av interimstyret for gjenoppstart av NKTF (Norsk kvinnelig teologforening) Medlem av menighetsplanutvalget i Sør Hålogaland Medlem av Presteforeningen ( PF ) stiftsstyret i Sør Hålogaland Medlem av sentralstyret i PF Medlem/nestleder av nemnd for kvinne- og likestillingsspørsmål i Kirkerådet Leder for lokallaget av PF i Lofoten

17 Egenpresentasjon Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Medlem av styret i NKTF (Norsk Kvinnelig teologforening) 2004,leder fra Varamedlem til Flakstad kommunestyre Medlem Flakstad kommunestyre og formannskap Varaordfører i Flakstad kommune Ordfører i Flakstad kommune Varamedlem til styret for Kirkens ressurssenter Styreleder i Nord Norges diakonistiftelse , styremedlem 2013-dd Leder i Sør Hålogaland prostelag av PF Leder i Fagutvalget for proster i PF 2009-d.d Publikasjoner: Når noen omkommer på havet artikkel i Harold Holtermann (red) Kystsamfunn, gudstro og ressurser Oppgaver knyttet til etterutdanning: Tematisert gudstjenesteopplegg for Moskenes og Reine menigheter, 1996 Kvinnelig lederskap i Sør Hålogaland bispedømme, erfaringer og muligheter, 2000 Når presten bor på en øy. Alternative måter for arbeidsveiledning, 2002 Internasjonal og økumenisk erfaring: Gjennom styreledervervet I NND var jeg medlem av styret for IMPACT som er en internasjonal luthersk stiftelse som arbeider for kirkelig inkludering og bedre leveforhold for utviklingshemmede. Min oppvekst i De Frie Evangeliske Forsamlinger, og min families tilknytning til denne menighet i flere generasjoner, har gitt meg god kunnskap om teologi og kirkeforståelse i pinsekirkelige bevegelser. Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgaver? Jeg tenker at biskopen har tre hovedoppgaver: Å være en veileder og inspirator for menigheter, lokale råd og kirkelige ansatte og stå sammen med dem i deres arbeid og tjeneste med å være kirke på sitt sted. Å være en god leder for bispedømmekontorets ansatte sammen med stiftsdirektøren, sik at dette kontoret kan gi gode tjenester til menighetene og bispedømmerådet. Å ha en utadrettet samlende rolle i forhold til de mål og strategier bispedømmet og kirken som helhet har, og i forhold til de kirkelige og samfunnsmessige utfordringer som kirken møter, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

18 Egenpresentasjon Ann-Helen Fjeldstad Jusnes En rød tråd i dette må være å bruke teologisk kunnskap og erfaring, samt kjennskap til de aktuelle samfunnsforhold slik at evangeliet kan tolkes inn i vår tid så mennesker blir berørt av det og ser sine liv i lys av troen på Jesus Kristus. 2. Hva er kirkens hovedutfordringer i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Å forkynne, både gjennom gudstjenester, diakoni, trosopplæring, samfunnsdeltakelse og kultur slik at det kristne budskap kan gjøres tilgjengelig i den kontekst vi lever i nå. Ti dette arbeidet trengs det fokus på trosopplæring og alt barne- og ungdomsarbeid, på et inkluderende gudstjenesteliv som er åpent for mangfoldet av mennesker, diakoni som er preget av arbeid for rettferdighet, fred og nestekjærlighet, der særlig alle marginaliserte grupper står i fokus. Det er helt avgjørende for kirken at den når nye generasjoner med det kristne budskap og slik vil være et rekrutterende fellesskap i forhold til medarbeiderskap og deltagelse på alle plan i kirken. Dessuten vil det være store utfordringer knyttet til kirkens organisering når kirken går fra å være statskirke til en fri folkekirke. Men den største utfordringen er kanskje å være en troverdig kirke i et rikt velferdssamfunn når verden står overfor så store utfordringer knyttet til urettferdighet, strukturer som undertrykker, vold, krig og fattigdom. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som kirkelig leder med tilsynsansvar i bispedømmet? Jeg vil legge vekt på å være en samtalepartner for ansatte og råd i bispedømmet på en slik måte at jeg har kjennskap til de lokale forhold, og kan komme med konstruktive innspill på trosspørsmål, formidlingsspørsmål, samarbeidssituasjoner og organisatoriske utfordringer. Overfor prestene og andre i vigslet stilling som biskopen har et spesielt tilsynsansvar for vil jeg synes det er viktig å være en biskop som viser omsorg, som ser løsninger og som kan veilede i åndelige og teologiske spørsmål. Selv om ikke tilsynsansvaret kan delegeres til prostene, vil disse være mine nærmeste medarbeidere i å utøve dette ansvar. 4. Hva er kjernen i din forkynnelse? Jeg ble prest fordi jeg ville formidle den trygghet og mening som ligger i å tro på Jesus Kristus, og dette er fortsatt kjernen i min forkynnelse. Jeg er opptatt av oppstandelsestroen som en livskraft både til livet her og nå og til det som kommer etter døden, av inkarnasjonen som en understreking av at det guddommelig er midt i våre liv og i vår verden, og av det ansvar og den gave det er å være møtt av nådens evangelium. Det betyr at nåden og tjenesten er to stikkord for min forkynnelse. 5. Hvilke visjoner har du for Sør-Hålogaland bispedømme og Den norske kirke framover? Jeg deler bispedømmets visjon om å være en folkekirke som er en åpen dør inn til tro, håp og kjærlighet, og en åpen dør ut til tjeneste i tro, håp og kjærlighet. Jeg har tro på folkekirken, både som en kirke som er geografisk på hvert sted i landet, som omfatter størstedelen av landets befolkning, men ennå mer på folkekirken som en kirke som i sitt vesen er for alle, åpen, mangfoldig, i endring, men med det faste punkt i den apostoliske trosbekjennelse, det faste punkt i troen på Gud som skaper, Jesus som frelser og den Hellige Ånd som livgiver.

19 Egenpresentasjon Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Jeg tror på dåpen som et nådens sakrament, og denne nåden er noe vår verden trenger, den gjør at kirken er et sted for mennesker slik vi er. Denne friheten tror jeg er noe av den viktigste kirken kan formidle inn i vår tid, det være seg i møte med andre kulturer og religioner, det materialistiske presset og den etiske utfordringen. Jeg tror også at kirken fremover tydelig må være en diakonal kirke der rettferdig fordeling, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og nestekjærlighet er avgjørende ingredienser. Det er viktig å ivareta at kirken både er lokal og global, og at visjonene for kirken må ha begge disse perspektivene med seg. 6. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Sør-Hålogaland bispedømme? Etter nesten 30 år tjeneste i bispedømmet, med ulike jobber og erfaring kjenner jeg bispedømmet godt, både kirkelig, geografisk og kulturelt. Jeg har et sterkt kjærlighetsforhold til kirken i bispedømmet, har engasjert meg på mange plan i denne og kjenner at jeg har fått røtter i denne kirken og denne landsdelen. Jeg har mye og variert ledererfaring, og er opptatt av medmennesker. Jeg vil kunne være en biskop som møter menighetene med tydelighet, omsorg og teologisk kompetanse, som vil ha et troverdig samfunnsengasjement basert på de samfunnsoppgaver jeg har vært en del av i mange år, som er opptatt av å være en teambygger, som lytter, men som også gjerne vil være med å gi varig tyngde til visjoner og målsetting. Jeg tror jeg kan bidra med et tydelig og samtidig mildt lederskap, der de felles resultater er viktigst. Jeg er ingen solospiller, men er avhengig av samspill med andre. 7. Hva kan du med din kompetanse tilføre bispekollegiet og bispemøtet? God og kontekstuell nordnorsk kirkelig grasrotkompetanse, kunnskap om nordnorsk religiøsitet, kompetanse på feministteologi og likestillingsarbeid, kompetanse på kirkelig arbeid for utviklingshemmede, ledelseserfaring fra kommunalt politisk toppnivå, erfaring fra oppvekst i annet kirkesamfunn, sorgarbeid knyttet til ulykker på havet, kunnskap om fagforeningsarbeid, kontinuerlig deltakelse i et kystsamfunn over flere år, arbeidsveilederutdannelse. 8. Hvordan vil du som biskop i Sør-Hålogaland bispedømme ivareta det teologiske mangfoldet i bispedømmet? Mitt kirkeideal er en kirke hvor det er stort teologisk mangfold, og jeg tror kirken er sterkest når dette mangfoldet er til stede. Jeg vil samarbeide med ulike grupperinger og respektere ulikt ståsted. Samtidig vil jeg som biskop være opptatt av at ingen skal kunne bruke sine teologiske standpunkter til å lukke andre ute. 9. Beskriv kort din teologiske profil og ditt ståsted i Den norske kirke. Jeg er opptatt av gudstjenesten som det sted der troen utvikles og næres, er opptatt av liturgisk fornyelse og kontekstualitet, av sakramentene som livgivende for troen, og av en luthersk åpenhet i forhold til skriftforståelsen, og kirken som et samfunn av hellige alminnelige mennesker. Jeg ønsker å tolke Bibelens skrifter utfra det som er sentrum i den kristne tro, hvordan Gud møter mennesker i Kristus. Samtidig er jeg opptatt av den første trosartikkel og det radikale syn på skaperverket som der kommer til uttrykk.

20 Egenpresentasjon Ann-Helen Fjeldstad Jusnes Kirkens etiske ansvar i verden er allmenngyldig, og kan ikke ties om, selv om det noen ganger får politiske konsekvenser. 10. Hvordan er din kjennskap til landsdelen? Se spørsmål over 11. Samisk språk og kultur er en del av Sør-Hålogaland bispedømme. Hvilke tanker gjør du deg om dette? Jeg har ikke mye kunnskap knyttet til samisk språk, men jeg har prøvd å sette meg inn i noe av det kulturelle. Jeg har i flere år vært med å lede gudstjenester på samefolkets dag, og er svært opptatt av at det samiske skal ha sin naturlige plass i kirkelivet i bispedømmet. Ved en større inkludering av det samiske blir kirken som helhet styrket, samtidig som dette er en viktig del av det forsoningsarbeid også kirken må ha overfor det samiske. Det er viktig at bispedømmets samiske røtter og kultur er en del av gudstjenestelivet og trosopplæringen i alle menigheter, og jeg vil være med på å fremme dette på en god måte.

21 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste: 22. juni 1997 Etter- og videreutdanning: Utdanningssted: Det teologiske fakultet Arbeidspraksis: 01/11/98- Sokneprest Vågan sokn, Henningsvær sokn, Gimsøy og Strauman sokn 01/04/98-31/10/98 Sokneprest Sørfold sokn i Salten prosti 01/08/97-01/04/98 Vikarprest Lofoten prosti 10/06/96-03/11/96 Vikarprest Vågan sokn, Henningsvær sokn og Gimsøy og Strauman sokn

22 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl 15/08/94-15/06/95 Hjelpelærer gresk Det teologiske menighetsfakultet Ettåring Norges KFUK/M Ledererfaring: Nestleder Mellomkirkelig råd Nestleder Norsk kvinnelig teologforening Nestleder Sør-Hålogaland bispedømmeråd Stiftsstyreleder i Presteforeningen i Sør-Hålogaland Leder for lokalkomiteen for jubileet Hålogaland 200 år Nestleder Presteforeningens stiftsstyre i Sør-Hålogaland Prosjekter: Initiativtaker og styremedlem Hans Egede Sør-Hålogaland bispedømme Tillitsverv engasjement: Nestleder Mellomkirkelig råd Medlem Mellomkirkelig råd Nestleder Norsk kvinnelig teologforening Nestleder Sør-Hålogaland bispedømmeråd Medlem i Sør-Hålogaland bispedømmeråd Styremedlem Norsk kvinnelig teologforening Boligutvalg Presteforeningen Stiftsstyreleder i Presteforeningen i Sør-Hålogaland Leder for lokalkomiteen for jubileet Hålogaland 200 år Boligombud Presteforeningen i Sør-Hålogaland Nestleder Presteforeningens stiftstyre i Sør-Hålogaland Medlem i stiftstyret i Presteforeningen i Sør-Hålogaland Medlem i Mellomkirkelig råd Medlem i Borg bispedømmeråd Publikasjoner: Refleksjon Fattigdoms- og 2015

23 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl rettferdighetsbibelen Temahefte til internt bruk i bispedømmet Keltisk spiritualitet - åndelighet for nye generasjoner 2008 Bok/hefte Fra opprører til apostel. Hans Egedes liv og kirken på Grønland Artikkelsamling 2008 Fagartikkel Gjenfødelsens sted Dåpssyn hos førstefødteretningen av den læstadianske bevegelse i "Vårherres verden" 1999 Fagartikkel "De førstefødte og dåpen" Tidsskrift for teologi og kirke 1997 Fagartikkel Was Jesus Christ a sexual being? Ung teologi 1995 Internasjonal og økumenisk erfaring: Medlem Mellomkirkelig råd (Nestleder fra 2014) 2004 Studiepermisjon oktober-desember. Frigjøringsteologi i Sør-Afrika Joint pastoral reflection. Internasjonal etterutdanning. (Etiopia, Brasil og Norge) Medlem i Mellomkirkelig råd 1997 Delegat til Det lutherske verdensforbunds Youth pre-assembly i Bangkok 1997 Delegat til Det lutherske verdensforbunds generalforsamling i Hong Kong Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgaver? 1 i Tjenesteordning for biskoper uttrykker veldig konkret hva en biskops viktigste oppgave er, mest av alt handler det om å se, slik det også ligger i ordet episkope, en som ser eller har tilsyn. For meg innebærer dette å se til menigheten og de ansatte i menigheten, å inspirere og oppmuntre, å se det enkelte menneske og den enkelte medarbeider, å hjelpe til å holde motet oppe i ei tid hvor kirken er i store omveltninger, å framsnakke kirken

24 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl både internt og eksternt, å se mangfoldet blant oss og gi det rom, å se Gud i min neste og handle deretter. Det innebærer også et ansvar for å se til at Ordet blir forkynt klart og rent og sakramentene utdelt i rikt monn. En biskop skal også se samfunnet rundt oss, - og følgelig også engasjere seg med utfordringer og bidra med svar. En biskop bør også være oppmerksom og se utfordringer og muligheter for kirken. 2. Hva er kirkens hovedutfordringer i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Nye generasjoner må utrustes til å finne en trygg forankring i kristen tro, blant annet gjennom satsning på trosopplæring. Kirke og samfunn og kirkens plass i samfunnet er i stor endring. Vi lever i et livsynsmangfold hvor det er viktig for kirken å framstå som både troverdig og aktuell for mennesker i dagens samfunn. Kirken må fremme respekt, likeverd og toleranse. Kirken må ikke gi slipp på sin egenart. Hva betyr det å være og hvordan kan vi på en god måte være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke i dagens verden? Kirken må søke mot det som gjør kirken til kirke, mot sentrum. Og sentrum er der ordet forkynnes og sakramentene deles ut til velsignelse for mennesker, og der vi utrustes, styrkes til og bæres ut i tjeneste for nesten. Med forankring i troen og frimodighet i Kristus kan kirkens folk stå trygt i egen identitet midt i det livssynsåpne samfunn, og delta i dialog og samhandling med annerledestroende. Den foranstående virksomhetsoverdragelsen vil skape og skaper allerede uro i menigheter og blant ansatte. Det er viktig at kirkens ledelse i denne prosessen tar hensyn til at den har ansvaret for mange ansatte som ser med spenning på en ny organisering av kirken. Det handler ikke bare om prinsipper, organisasjon og kirkesyn, men også om ansatte og menigheter som berøres av de beslutningene som tas. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som kirkelig leder med tilsynsansvar i bispedømmet? For å selv kunne se, inspirere, oppmuntre og gi hjelp til å holde motet oppe, må man selv søke til kilder for styrke og inspirasjon. En biskop må være et forbilde i å ta seg tid til å søke åndelig fornyelse i eget liv. Selv har jeg funnet mye inspirasjon i den keltiske fromhetstradisjon. Gjennom visitas, medarbeidersamlinger og annen kontakt, samtaler og innspill i media må en biskop oppmuntre til og gjerne også selv ta initiativ til å sette eksistensielle og åndelige spørsmål på dagsorden. 4. Hva er kjernen i din forkynnelse? Jeg er nok på mange måter en håpsprest. Jeg vil at mennesker skal gå oppreist og rakrygget ut av kirken. Med blikket rettet mot håpet. Og så ønsker jeg å gi et bilde av den Gud jeg selv ble vist i tenårene. Den Gud som reiser opp, som ansvarliggjør og som elsker. For meg handler tro om å balansere intellektuelle refleksjoner med våre følelser og vår selvfølelse i relasjon til Gud og medmennesket. En av kirkens største utfordringer handler om å fylle språket med et innhold som mennesker opplever som meningsfullt og utfordrende. Kirken må snakke sant og troverdig om livet og om Gud.

25 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl Når vi lykkes har vi klart å fylle ordene om Jesus med et innhold som er relevant for folkekirken i dag. Det handler mye om å ta mennesker på alvor og stille dem til ansvar for sitt eget liv. Jeg tror at når vi blir utfordret opplever vi at vi blir tatt på alvor. 5. Hvilke visjoner har du for Sør-Hålogaland bispedømme og Den norske kirke framover? Sør- Hålogaland bispedømmes egen visjon om Folkekirka i Sør-Hålogaland - Ei åpen dør i tro, håp og kjærlighet, er en visjon jeg gjør til min. Den skaper gjenklang i mitt eget liv og kirkesyn. En kirke som makter å leve i denne visjonen, virkeliggjør på mange måter Den norske kirkes visjon om Mer himmel på jorda. For kirken i Sør-Hålogaland og for Den norske kirke som helhet ønsker jeg at den må befeste sin posisjon som folkekirke, en kirke nær folket og et folk nær kirken, med fellesskap på tvers av og positivt preget av det teologiske og kulturelle mangfold i vår kirke. Mitt ønske for kirken er at den skal framstå som troverdig, modig og tydelig. En kirke som møter folket med en livsnær forkynnelse med Kristus i sentrum. En kirke som søker til sentrum, til gudstjenestens fornyende kraft og som der henter utrustning til tjeneste for nesten. Den norske kirke må være et sted folk fortsatt kan komme med sine gleder og sorger, med sine spørsmål og sin undring, komme ofte og komme sjeldent, komme med sine liv og bli godt tatt i mot. En folkekirke som gir rom for mangfoldige erfaringer og som bæres av kjærlighet og nåde. 6. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Sør-Hålogaland bispedømme? Jeg er glad i gudstjenesten og liturgien, og mener selv at jeg er en bevisst liturg. Jeg har god kjennskap til landsdelen gjennom mange års prestetjeneste og levd liv. Jeg kjenner og setter pris på kystkulturen. Jeg har god kompetanse på en av landsdelens viktigste fromhetstradisjoner, den læstadianske bevegelse, og kjenner til livet i krysningspunktet mellom folkekirka og denne bevegelsen. Jeg har en god evne til å se mennesker og til å lytte til deres erfaringer. Skulle jeg bli biskop ønsker jeg å være en nærværende og tilstedeværende medvandrer med folket i kirken. 7. Hva kan du med din kompetanse tilføre bispekollegiet og bispemøtet? Jeg bringer inn kompetanse på og interesse for og erfaring fra økumenikk, diakoni og samfunnsspørsmål. Jeg har en solid erfaring fra prestetjeneste i lokalmenighet og nærhet til folkekirkens folk på grunnplanet. Jeg har lang erfaring fra tillitsverv i fagforening. Jeg har gode strategiske evner og god systemforståelse. Jeg er en dyktig liturg og predikant. Jeg bringer med meg min kompetanse på ulike former for kontekstuell teologi og på læstadiansk fromhetsliv. 8. Hvordan vil du som biskop i Sør-Hålogaland bispedømme ivareta det teologiske mangfoldet i bispedømmet? Jeg bærer i meg en dyp respekt for mennesker som tenker annerledes enn det jeg gjør. Det teologiske mangfoldet er en berikelse og et av folkekirkens mest positive

26 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl trekk. Jeg er interessert i hva andre mener og hvorfor de mener det. Jeg har derfor blant annet skaffet meg kompetanse på Førstefødte-retningen av den læstadianske bevegelse, som jo er sterkt representert spesielt i den nordlige delen av bispedømmet. Det er viktig å sette ord på uenighet og ulik forståelse, og våge å snakke åpent og respektfullt sammen om dette. Jeg ønsker en kirke hvor mennesker med ulikt teologisk ståsted skal oppleve seg sett og ivaretatt, og som en naturlig og viktig del av det folkekirkelige mangfold. En biskops oppgave i så måte, er å gi rom for og vise respekt for ulike teologiske ståsted. Det er også viktig å bidra til å skape ordninger som gjør at personer med ulikt teologisk ståsted gis rom for å følge sin samvittighet. En biskop må bidra til og sørge for avklarte premisser for tjenestelig samarbeid og fellesskap. Er man trygg på eget ståsted, er man ikke redd for uenighet. Man må ikke være enige for å høre sammen. 9. Beskriv kort din teologiske profil og ditt ståsted i Den norske kirke. Teologisk er jeg preget av ulike former for kontekstuell teologi, som frigjøringsteologi og feministteologi. Jeg prøver å la min tjeneste bæres av tro, håp og kjærlighet. Jeg er Kristussentrert, står fast på kirkens bekjennelse og er radikal i min forståelse av evangeliet i møtet med mennesker. Jeg tror på en Gud som lar seg bevege, og som aldri er uberørt i møte med menneskers livserfaringer. Min kirkelige bakgrunn er folkekirkelig og i ungdommen knyttet til KFUK/KFUM. Jeg har gjennom tjenesten som prest i Sør-Hålogaland fått befestet kjærligheten til folkekirka med dens lave terskel og full tilhørighet gjennom dåpen. Jeg deler og kjenner meg godt igjen i Den norske kirkes visjon om å være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke, og i valgspråket Mer himmel på jorda. Jeg står godt plantet i folkekirken. 10. Hvordan er din kjennskap til landsdelen? Jeg har slektsrøtter til landsdelen langt tilbake i tid, og min farfar vokste opp her (i Narvik). Jeg har hele min prestetjeneste i Sør-Hålogaland bispedømme, brorparten i Lofoten. Totalt har jeg snart bodd 20 år i landsdelen, og har slått dype røtter her. Jeg mener at jeg på denne tiden både har lært godt å kjenne og blitt glad i landsdelens kultur, historie, folk og natur. Kirken i Nord-Norge er min kirke. Jeg har brukt mye av min prestetid i Sør-Hålogaland til å sette meg inn i og bli bedre kjent med både landsdelens historie og kirkens historie i landsdelen. Jeg kjenner de utfordringene og de mulighetene folket i Nordland står overfor, og kjenner landsdelen som min landsdel. Det er her jeg hører til. 11. Samisk språk og kultur er en del av Sør-Hålogaland bispedømme. Hvilke tanker gjør du deg om dette? Samisk språk og kultur er en berikelse for vår landsdel og vår kirke. Den samiske befolkningen har som urfolk et særlig krav på vern av sin kultur og sitt språk. Sør- Hålogaland har et spesielt ansvar for det lulesamiske i vår kirke, samtidig finnes det både nordsamiske, sørsamiske og andre mindre, samiske miljø og språk i vårt

27 Egenpresentasjon Kristine Sandmæl bispedømme som alle er viktige for og bidragsytere til bispedømmets kulturelle og kirkelige mangfold. Den nye salmeboka gir oss et godt redskap for å integrere samisk språk og samiske salmer i menighetenes gudstjenester, også i områder hvor det samiske språket har gått tapt. Tradisjonell samisk kulturforståelsen har mye å lære oss om tilnærming til og forvaltning av naturens ressurser.

28 Egenpresentasjon Rolf Steffensen Tilleggsnominert 27. mai 2015 til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland Rolf Steffensen 56 år Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Sokneprest i Hamarøy (permisjon siden 2007). Ordfører i Hamarøy Utdanning: Cand theol fra Det teologiske menighetsfakultetet, 1983 Praktisk teologisk eksamen fra Det praktisk teologiske seminar ved Universitetet i Oslo, 1984 Grunnskole Hamarøy sentralskole, 1974 Videregående skole Sortland gymnas Cullman high school, USA Hamarøy videregående skole Det teologiske menighetsfakultetet, Oslo, Det praktisk teologiske seminar, UiO, 1984 Ordinert til prestetjeneste: 24. juni 1984, i Hamarøy kirke. Etter- og videreutdanning: Høgskolen i Nordland Bedriften og organisasjonssamfunnet (org. teoretiske fag), høsten Høgskolen i Nordland Personaladministrasjon, arbeidsrett, arbeidspsykologi, våren Presteforeningen/Fagråd for ABV Arbeidsveilederutdanning, 1996 Presteforeningen/Fagråd for pastoral lederutvikling, 1996 Pastoral lederutdanning Eksamen fra Høgskolen i Agder Gruppe-, arbeids- og ledelsespsykologi,

29 Egenpresentasjon Rolf Steffensen Tilleggsnominert 27. mai 2015 til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland Arbeidspraksis: Sjøforsvarsprest Harstad sjøforsvarsdistrikt, Kretssekretær Bodø krets av Norges KFUK-KFUM, Prosjektleder Ten Sing Norway England, Luftforsvarsprest for Nord-Norge, Sokneprest i Hamarøy, Prosjektleder 50 % Dialog- og forsoningsprosjekt i det lulesamiske området, Ordfører i Hamarøy, Ledererfaring: Omfattende ledererfaring innenfor kirke, kultur og politikk gjennom mange år. Se pkt under. Prosjekter: Prosjektleder Ten Sing Norway , Norges KFUK-KFUM, London, England Prosjektleder for Sør-Hålogaland bispedømmeråds Dialog- og forsoningsprosjekt i det lulesamiske området i Norge, Tillitsverv engasjement: Leder Bodin menighets barne- og ungdomsråd Leder Nordland fylkes barne- og ungdomsråd Leder Ofoten prostilag PF Nestleder Sør-Hålogaland stiftsstyre PF Representant i PFs hovedstyre Leder for kulturfestivalen Hamsundagene i Hamarøy Medlem i Sør-Hålogaland bispedømmes diakoniutvalg Medlem i Kirkerådets Nemnd for undervisning Geistlig valgt representant til Sør-Hålogaland bispedømmeråd og Kirkemøtet Leder Kirkemøtets valgkomite Leder Kirkemøtets nominasjonskomite 2006 Styremedlem Nord-Norges Diakonistiftelse Medlem Kirkerådets styringsgruppe for trosopplæringsreformen Representant i Mellomkirkelig råd Medlem i Mellomkirkelig råds arbeidsutvalg Ordfører i Hamarøy Leder i Salten regionråd Styremedlem i Salten friluftsråd Styremedlem i Nord-Norges Europakontor, Brussel, Publikasjoner: Fagartikkel Til Murmansk under seil ungdomsarbeid, Vår kirke i nord, 1990 Fagartikkel Det religiøse anliggende hos Knut Hamsun kultur/religion, Film, religion, kjærlighet, Hamsunselskapet, 1998 og i Vårherres verden, PF/SHBDR 1999 Fagartikkel Dåps- og konfirmantopplæring med feste i nordnorsk kultur, erfaringer fra Hamarøy 2

30 Egenpresentasjon Rolf Steffensen Tilleggsnominert 27. mai 2015 til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland trosopplæring, Kystsamfunn, gudstro og ressurser, Stamsund menighet 1999 Fagartikkel Knut Hamsun og den ubrukte nøkkelen kultur, et bidrag til psykologisk forståelse av Knut Hamsuns liv og forfatterskap, 2000, Hamsun 2000, Hamsunselskapet Bok En Guds dag på Tømmerneset lokal kirkehistorie, Hamarøy 2000 Bok Konfirmantbibelen trosopplæring, Verbum/Bibelselskapet 2002 Bok Konfirmantbibelen trosopplæring, veilederheftet, Verbum/Bibelselskapet 2002 Bok Den levende boken trosopplæring, Bibel for 11-åringer, redaksjonsgruppe, Verbum/Bibelselskapet 2004 Fagartikkel Trosopplæring på nordnorsk grunn trosopplæring, Et helligt Land for Gud Hålogaland bispedømme 200 år, 2004 Bok I Guds hånd trosopplæring, Verbum 2004 Fagartikkel Et kontekstuelt ungdomsarbeid trosopplæring Ungdom i rørsle 2 faglege perspektiv og utfordringar, Volda, 2004 Bok Hjemlængsel, Hamsunbiografi med utvalgte tekster kultur, Nordlandsbilder, 2004 Fagartikkel Forsoningsprosjektet i Nord-Salten forsoning, Erkjenne fortid forme framtid, KUN/SKR, 2013 Internasjonal og økumenisk erfaring: utvekslingsstudent i Cullman, Alabama bodde ett år i sørstats baptistfamilie, deltok aktivt i baptistkirkens liv og virke prosjektleder for Ten Sing Norway i England med mål å eksportere Ten Sing-ideen som ungdomsarbeid i det økumeniske YMCA deltok på flere internasjonale økumeniske feltprestkonferanser på kontinentet. Var selv initiativtaker og leder for en slik internasjonal konferanse på Bodø hovedflystasjon i mnd studieopphold i Cape Town, Sør-Afrika for å lære om Sør-Afrikas sannhets- og forsoningskommisjon etter apartheid. Etablert kontakt med bl.a. Atlantis Beacon Hill Community Church, som jeg fortsatt i dag har nær kontakt med og som jeg senere har besøkt en rekke ganger. August 2004 arrangerte jeg som leder for Hamsundagene på Hamarøy en forsoningskonferanse med fokus på Hamsun og samene, med bl.a. deltakelse av pastor Dr. Mike Adams, fra Cape Town. Høsten 2004 tok jeg initiativ til et utvekslingsprogram for samisk og norsk ungdom i Nord-Salten og «coloured»/khoisan-ungdom fra Atlantis, Cape Town. Etter tre år med kirkelig tilknytning under min ledelse overtok Knut Hamsun videregående skole prosjektansvaret fra 2007/8. Valgt medlem av Mellomkirkelig råd Våren 2010 representerte jeg Samisk kirkeråd (SKR) og Mellomkirkelig råd (MKR) på en konferanse om etniske og religiøse konflikter i Europa i Sarajevo, Bosnia Herzegovina. Høsten 2010 ledet/underviste jeg et 40 timers økumenisk pastoralkurs i praktisk forsoningsarbeid over ti dager i Sibiu, Romania. Målgruppe: prester og lærere tilknyttet ulike protestantiske, katolske og ortodokse kirkesamfunn i Romania. Oppdragsgiver var Kirkenes Verdensråd i samarbeid med MKR og SKR. I november 2012 var jeg utsending fra SKR til Svenska Kyrkan i Uppsala og Den evangelisk-lutherske kirken i Finland for å utrede muligheter for samarbeid om nye forsoningsinitiativ i samisk sammenheng på tvers av grensene på Nordkalotten. 3

31 Egenpresentasjon Rolf Steffensen Tilleggsnominert 27. mai 2015 til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland I mars 2014 ledet jeg en delegasjon fra Samisk kirkeråd til Canada for å overvære den siste plenumssamlingen til den canadiske Sannhets og forsoningskommisjonen i Edmonton, Alberta. Målsettingen for denne deltakelsen var å knytte kontakter og søke inspirasjon til nye forsoningsinitiativ i samisk-norsk sammenheng. Annet: Kulturarbeid Jeg har gjennom mange år vært aktivt med i utviklingen av den såkalte Hamsun-satsingen i Hamarøy, dvs både i arbeidet med Hamsundagene og utviklingen av det faglige innholdet i Hamsunsenteret. De siste årene har jeg jobbet spesielt opp mot samiske og jødiske institusjoner for å sikre at vanskelige, men viktige tema rundt Hamsuns rasisme og antisemittisme blir best mulig belyst og formidlet. Foredrags- og debattvirksomhet Både som prest og ordfører er jeg mye brukt som foredragsholder. I kirkelig sammenheng har jeg ofte blitt utfordret på tema i skjæringspunktet kultur/religion/samfunn, trosopplæring, forsoning og kontekstuell teologi. I politisk sammenheng tar mange av mine foredrag utg pkt i utviklingsprosjekter lokalt, særlig boligpolitikk, flerkulturelt arbeid, bosetting av flyktninger, folkehelse og kommunereformen. Mye av dette har jeg også skrevet avisartikler og debattinnlegg om, i ulike medier. Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgaver? Biskopens oppgave er å være leder etter de rammene som kirken har definert gjennom tjenesteordningen. Nøyaktig hvor hovedfokus til enhver tid vil ligge, vil nok variere, men utgangspunktet vil etter mitt skjønn alltid ligge i forkynnelsen og sakramentsforvaltningen. Å fremme kirkens enhet, lede preste- og prostetjenesten og oppmuntre menighetene, de ansatte og andre medarbeidere, vil nødvendigvis være blant de viktigste oppgavene. 2. Hva er kirkens hovedutfordringer i dag, og i tiden framover, slik du ser det? a. Å være relevant. Å forstå sin samtid og sin egen rolle og oppdrag i samtiden, i møte med enkeltmennesker og samfunn. Forkynne evangeliet gjennom ord og handling - til oppreisning og verdighet, glede, mot og framtidstro. b. Å ta vare på kirkens ansatte og medarbeidere og rekruttere nye. c. Å utvikle og etablere nye strukturer som en fri folkekirke tørre å gå inn i de vanskelige beslutningsprosessene, der gamle strukturer og løsninger av i går utfordres og nye må utformes. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som kirkelig leder med tilsynsansvar i bispedømmet? Som biskop ønsker jeg å være en nær og dynamisk leder, som gjerne går foran, men også ved siden av og bak sine medarbeidere, som lytter og inspirerer og tar medarbeiderne i egen stab og i bispedømmet som helhet, på alvor. Samtidig ønsker jeg å være en visjonær og strategisk leder som sammen med ansatte, medarbeidere og de etablerte demokratiske strukturene 4

32 Egenpresentasjon Rolf Steffensen Tilleggsnominert 27. mai 2015 til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland bidrar til at kirken strekker seg mot høyere mål og ved det er til inspirasjon for kirken og samfunnet rundt. Som leder med tilsynsansvar er det viktig å ha en trygg og tydelig rolleforståelse i møte med den enkelte prest og medarbeider. Jeg er bevisst på at det kan være en krevende balanse både å skulle rettlede og samtidig være sjelesørger for undergitte prester. 4. Hva er kjernen i din forkynnelse? Det største av alt kjærligheten. Underet. Inkarnasjonen. Jesus sine møter med mennesker. Øyne som ser og elsker dypere enn vi selv kan. Frykten som renner bort. Hender som møtes. Kort sagt, forsoningen, tilgivelsen og den nye starten. Smaken av evighet. Bibelens levende og fantastiske fortellinger i møte med mitt og ditt levde liv. 5. Hvilke visjoner har du for Sør-Hålogaland bispedømme og Den norske kirke framover? En kirke som er relevant. Det skjer når kirkens tjenere og tjenester våger å komme helt nær, er trygg og trofast mot sitt kall i de mange dilemmaer som preger folks liv og hverdag. I alt kirken gjør er målet å stimulere til tro og livsmot, og til å ta ansvar for sine liv, kirken og samfunnet. 6. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Sør-Hålogaland bispedømme? Jeg tror mine erfaringer som menneske, prest og leder vil være et godt bidrag til kirken og dens ledelse. I en kirke der Gud selv møter oss inkarnert som Ordet, tror jeg språket og tonen i det er viktig i møte med folk. Språket vekker gjenkjennelse og stimulerer til tilhørighet og hjemmefølelse. Kanskje vil også mine personlige livserfaringer bety noe. Jeg er født og oppvokst i enkle kår i et underkommunisert tokulturelt Hamarøy. Min nærkamp med og senere trofasthet mot mitt eget, vilje til oppgjør og forsoning i eget liv og lokalsamfunn, også i møte med det samiske, har vært og er fortsatt viktig for meg. Som prest og ordfører har jeg i flere år lært av og samarbeidet med urfolksmiljøer internasjonalt, og slik bidratt til å løfte og synliggjøre det samiske i Nord-Salten. Dette engasjementet vil jeg gjerne videreføre som biskop. 7. Hva kan du med din kompetanse tilføre bispekollegiet og bispemøtet? I løpet av 30 års praksis som prest har jeg forstått betydningen av å ha en kontekstuell teologisk tilnærming til all kultur, også i møte med de språklige, etniske, kulturelle og religiøse minoritetene. Det gjelder også ungdomskulturen. Arbeidet med Hamarøynatta og utviklingen av Konfirmantbibelen er gode uttrykk for min tilnærming. Siden 2003 og fram til i dag har jeg arbeidet mye med dialog og forsoning i en samisk-norsk kontekst. Arbeidet har allerede utfordret kirken på flere nivåer og blitt nedfelt som et satsningsområde i kirkens strategiske plan for samisk kirkeliv. Etter mitt skjønn er det fortsatt mye som gjenstår før vi kan snakke om et reelt likeverd mellom samisk og norsk språk og kultur i Den norske kirke. Kanskje kan også min politiske kompetanse være et bidrag. Som politiker har jeg dessuten fått en ikke ubetydelig erfaring i å håndtere media, dvs ikke bare å svare media, men å bruke media aktivt for å selge et budskap. 8. Hvordan vil du som biskop i Sør-Hålogaland bispedømme ivareta det teologiske mangfoldet i bispedømmet? Pr i dag er jeg usikker på hva det teologiske mangfoldet i bispedømmet reelt sett er. Min 5

33 Egenpresentasjon Rolf Steffensen Tilleggsnominert 27. mai 2015 til stillingen som biskop i Sør-Hålogaland ressurs i denne sammenhengen er at jeg kjenner på en grunnleggende trygghet i meg selv til å kunne møte, forstå, verdsette og samarbeide med hele det mangfoldet som jeg tror er der. Jeg har lett for å møte mennesker, lytte til og vinne tillit hos andre, også de som tenker og tror annerledes enn meg. Mitt utgangspunkt er at et teologisk mangfold er en stor berikelse for kirken. Som politisk leder, bl.a. i Salten regionråd, har det vært en konstant øvelse å lede på en slik måte at alle 27 ordførere, opposisjonsledere og rådmenn i regionen (alle sterke meningsbærere) har fått utnyttet sine sterke sider, inkl sine ulike politiske grunnsyn. Kanskje kan denne erfaringen være relevant også i en biskops lederhverdag. 9. Beskriv kort din teologiske profil og ditt ståsted i Den norske kirke. Mitt teologiske grunnsyn festet seg tidlig i ungdomstiden, som medlem av og leder i et åpent folkekirkelig KFUK-KFUM. I en tidvis krevende hjemmesituasjon med mange og tidlige tap, var det kristne ungdomsmiljøet mitt fristed. Jeg møtte kallet til prestetjeneste tidlig, direkte og personlig, til tjeneste i nord, i et miljø og et samfunn jeg selv var en del av. Med min enkle erfaringsbaserte tro, og en ditto sterk fremmedfølelse overfor det akademiske miljøet, gjorde jeg meg fortere ferdig med teologistudiene enn jeg behøvde med et heller ordinært resultat. Det var prest jeg ville bli. Først senere har jeg lært å interessere meg for og verdsette teologien som fag, og ikke minst den akademiske og prinsipielle debatten. I sum har jeg stor tillit til kirkens trosbekjennelse. Jeg har en sterk pastoral identitet, og tillit til Guds ledelse. Jeg har stor glede av å leve nær Gud og mennesker, i forkynnelse, sorg og glede. 10. Hvordan er din kjennskap til landsdelen Jeg har en inngående kjennskap til landsdelen. Røtter, tilhørighet og yrkeserfaring har virket i samme retning. Det samme kan sies om mine mange engasjement og verv i kirkelige og politiske sammenhenger, lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom to lengre utenlandsopphold i hhv USA og England, har jeg lært å se mitt eget fra distanse. I alle mine kirkelige stillinger har jeg søkt ut mot det økumeniske og internasjonale. De senere år, også mens jeg har vært ordfører, har jeg hatt oppdrag internasjonalt for så vel Samisk kirkeråd som Mellomkirkelig råd i hhv Bosnia, Romania, Sverige, Finland, og Canada. Siden 2003 og frem til i dag har jeg dessuten pleid nære forbindelser med marginaliserte urfolksmiljøer i Sør-Afrika. 11. Samisk språk og kultur er en del av Sør-Hålogaland bispedømme. Hvilke tanker gjør du deg om dette? Sør-Hålogaland bispedømme er det eneste i landet der alle tre samiske språkgrupper er naturlig hjemmehørende. Selv kjenner jeg det lulesamiske samfunnet ganske godt. Veien til reelt likeverd for samisk språk og kultur har vist seg lang, i kirken så vel som i samfunnet for øvrig. Arbeidet med forsoning har utfordret meg sterkt. Det handler om å snakke sant og våge å bli stående i det. Med den historien vi har, og de skadene som har oppstått, krever det tid og stor innsats å gjenvinne tilliten. For å være tro mot sitt oppdrag må kirken møte de utfordringene som fortsatt kommer med ydmykhet, og vilje til handling. 6

34 Egenpresentasjon Kari Veiteberg Kari Veiteberg 54 år Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Bymisjonsprest, Kirkens Bymisjon, Oslo Utdanning: September 2006: Disputerte for graden dr.theol. med avhandlinga Kunsten å framføre gudstenester. Dåp i Den norske kyrkja : Fullført doktorgradsutdanning ved Teologisk fakultet (TF), UiO Juni 1991: Mellomfag i teatervitskap, Institutt for musikk og teater, UiO. Juni 1989: Praktisk-teologisk eksamen, Det praktisk-teologisk seminar, UiO Desember 1988: Cand. theol., Det teologiske fakultet, UiO Etter- og vidareutdanning: Diverse kurs i vegleiing og sjelesorg. Kurs og diplom i «Heliga Dansar» ved Maria Rönn, Sverige. Kurs i stille meditasjon, Rättvik, Sverige. Vore med på verkstadar i regi av i KULT- senter for kunst, kultur og kirke