ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 REGIONALAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Lindelia-Døle bru Gnr. 51, 53, 69, 48, 49 og 50 i Søgne og 141 i Mandal, Bnr. fl. Søgne og Mandal kommuner Rapport ved Ghattas J. Sayej

2 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Søgne og Mandal Holmen, Knibe Øvre, Lone, Frøysland, Ospedalen og Try i Søgne og Suvante i Mandal 51, 53, 69, 48, 49 og 50 i Søgne og 141 i Mandal Flere Tiltakshaver: Statens vegvesen region sør. Adresse: Prosjektavdelingen Navn på sak: E39 Lindelia (Søgne) Døle bru (Mandal). Saksnummer: 13/03044 Registrering utført: Ved: Morten Olsen Før og-etterarbeid: Juni og november Ved: Morten Olsen og Ghattas J. Sayej 2013 ved. MO., og Januar-mars 2014 ved GJS. Rapport sluttført: Mars 2014 Ved: Ghattas J. Sayej Registreringsnummer ID Autom. fredete kulturminner i området: X , , , , , , , , , , , , , Nyere tids kulturminner i området: , , , , , , , , , Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk bakken påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Merknader: Planen er i konflikt med en del automatisk fredete kulturminner Sammendrag: Det ble til sammen funnet fjorten automatiske fredete lokaliteter langs trassen; fem steinalderlokaliteter (ID , , , , og ), en hulvei (ID ), og åtte hellere (ID , , , , , , , og ). Det ble også funnet ti nyere tids kulturminner innenfor planområde: sagbruk ID , kulturmiljø området ID , og , og Vestlandskvei ID , , , , og ). 2

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen 5 Natur- og kulturmiljø i området. 6 Natur- og kulturmiljø mellom Lindelia (Søgne) og Suvatnet (Mandal). 6 Søgne kommune 7 Gnr. 69 Lone... 7 Gnr. 53 Øvre Knibe Gnr. 51 Holmen Gnr. 49 Ospedalen.. 9 Gnr. 48 Frøysland Gnr 50 Try Mandal kommune Gnr. 141 Suvatnet. 10 Postveien Søgne-Mandal Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet.. 12 Kulturminner i planområdet. 13 Undersøkelsesmetoder 15 Resultat av registreringen Sammendrag Prøvestikking.. 16 Registrerte kulturminner 16 Lone gård Øvre Knibe Holmen Ospedalen.. 22 Frøysland Try.. 26 Suvatne Mettaldetektorsøk. 27 Konklusjon.. 28 Vedlegg liste 29 Litteraturliste 29 Vedlegg 1: funnliste fra prøvestikkene. 30 Vedlegg 2: beskrivelse av provestikkene. 31 Vedlegg 3. vedartsanalyse. 32 Vedlegg 4: C-14 datering.. 36 Forsideillustrasjon: Flybilde over Trysfjorden tatt mot nordvest. 3

4 Figurliste Fig. 1:Prosjektets organisering... 5 Fig 2. Kart over planområdets; rød farge viser den eksisterende E39 traseen... 6 Fig 3. C23944 Flintsigd 7 Fig 4. Del av tømmerveien øst for Slåtetjønn... 8 Fig 5. Gårdsmiljøet på Holmen i 2013, blide tatt mot nordøst.. 9 Fig 6. Postveien anno Fig 7. Postveien mellom Dyrdalen og Hvermannsrau Fig 8. Liste over kulturminnene, øst for Trysfjorden 12 Fig 9. Liste over kulturminnene som finnes, vest/nordvest for Trysfjorden Fig 10. Kulturminne som ble registrert i 2013 vest for Trysfjorden. 14 Fig 11. Naturvitenskaplige prøver.. 15 Fig. 12. Metodebruk for ulike typer av nyere tids kulturminner Fig 13. Lindelia kulturmiljø område Fig 14. oversiktskart som viser plasseringen av steinalderlokaliteter Fig 15. Oversikts kart viser steinalderlokaliteter og heller 1 og 2 på Holmen. 18 Fig. 16: Oversikts kart viser kulturmiljøet på Slåta. 22 Fig 17. Steinalder 4 ID og Heller 5 ID Fig. 18: Lokalitet 4 ID Fig. 19 Steinalderboplasstuft/grav?. 24 Fig. 20: Nedre del av sagbruket (ID ) Fig. 21: Kartfesting av sagbruket ved Skiftebekken (ID ) Fig. 22. Øystein Bujordet metallsøker områdene Fig. 23: Kart viser områdene som ble undersøkt med metalldetektor 27 4

5 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen I forbindelse med planleggingsarbeid av ny E39, 4-felt motorvei mellom Lindelia i Søgne og Livold i Lindesnes, ble fylkeskonservatoren kontaktet av Vegvesenet den 1. desember Vegvesenet har bedt Fylkeskonservatoren om å undersøke den første 5,5 km østlige delstrekningen fra Lindelia - Søgne til Døle bru - Mandal, over Trysfjorden. Årsaken til dette er at Statens vegvesen har som mål at hele strekningen E39 Lindelia-Livold skal være planlagt innen Videre at en med detaljreguleringsplan for den østlige strekningen på 5,5 km E39 Lindelia-Døle bru, kan komme i gang med å bygge rassikker E39, umiddelbart etter at vegbevilgning blir gitt. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede kulturminner. Registreringene ble foretatt i perioden 24. juni oktober 2013 av feltarkeolog Morten Olsen i samråd med prosjektleder Ghattas J. Sayej med hensyn til prioriteringer av arbeidsoppgaver. Mange andre personer har bidratt i registreringsarbeid og er beskrevet nedenfor i figur 1. For-arbeid, registreringen og en del av etterarbeid og rapportskrivingen ble gjennomført av feltarkeolog Morten Olsen, men pga. diverse årsaker, kunne ikke levere rapporten ferdig. Rapportskriving ble derfor overtatt, opparbeidet, skrevet og utført av Ghattas J. Sayej i løpet av februar-mars Arbeidsinndeling og ansvarsområder Navn Stilling Arbeidsoppgaver Dagsverk Ghattas J. Sayej Prosjektleder Prosjektleder og saksbehandler 5 Morten Olsen Feltarkeolog Feltarbeid 73 Odd Nordahl-Hansen Konsulent i kystkultur Båtfører og konsulent i kystkultur 2 Hege Andreassen Arkeolog Undersøkelse av hellere 3 Ann Monica Jensen Bueklev Arkeolog Undersøkelse av gårdsmiljø 1 Gunnar Eikli Konsulent i kystkultur Undersøkelse av maritimt kulturmiljø 1 Torfinn Hageland Konsulent i hellere og Undersøkelse av hellere og veianlegg 1 gamleveier Ghattas J. Sayej Prosjektleder Rapportskriving 15 Fig 1. Prosjektets organisering Området som skulle undersøkes var en strekning på 5,5 km for E39 strekning Lindelia i Søgne Døle bru i Mandal, over Trysfjorden. Trassen er en del av ny E-39 som skal bygges fra Lindelia i Søgne til Livold i Lindesnes (omtalt i NTP ), og er inne med en oppstartbevilgning i andre periode Totalt ble det undersøkt over m² fordelt på to områder; øst siden av Trysfjorden mot Lindelia i Søgne, og vest siden av Trysfjorden mot Døle bru i Mandal. Det ble til sammen funnet fjorten automatiske fredete lokaliteter innenfor strekningen; fem steinalderlokaliteter (Askeladden ID , , , , og ), en hulvei ID , og åtte hellere (Askeladden ID, , , , , , , , og ). I tillegg ble det funnet mange sagbruk ruiner (ID ), hustufter, steingjerder, rydningsrøyser og andre typer kulturminner som ble registrert som kulturmiljø områder (ID , og ). Vetlandsveien strekker seg også fra Lindelia, Holmen, og vestover mot Døle bru. Strekningen ble tegnet i Askeladden og fikk ID: (175154, , , , og ). En del av denne historiske veien ble berørt av den ny E39 trassen. 5

6 E39 Lindelia-Døle bru arkeologisk rapport Natur- og kulturmiljø i området Fig 2. Kart over planområdets; rød farge viser den eksisterende E39 traseen. Natur- og kulturmiljø mellom Lindelia (Søgne) og Suvatnet (Mandal) Den nye trassen ligger langs Trysfjorden i Søgne og strekker seg fra Lone i øst til Dølebru i vest. Den østlige delen av Trysfjorden inkluderer tre gårder: Holmen, Øvre Knibe og Lone. Mens den vestlige delen inkluderer: Frøysland, Ospedalen og Try. I tillegg strekker planområdet seg vestover gjennom Suvante gård i Mandal. Terrenget i den østlige delen av planområdet er preget av skogbevokste bergknaus, og i den vestlige delen er det stor sett utmark, hei og skogbevokste bergknauser. I botnen av fjorden finnes en del bebyggelse med litt jordbruk både på øst siden (Holmen) og på vestsiden (Frøysland og Try). Kulturmiljø innebærer i denne rapporten, områdene der flere kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner definerer her som alle fysiske levninger etter menneskelig virksomhet. Det kan skilles mellom automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner, hvor automatisk fredete i hovedsak omfatter kulturminner fra før reformasjonen av kirken i Det var ikke tidligere registrerte automatiske fredete kulturminner innenfor veistrekningen, men i nærheten av strekningen og i resten av de berørte gårdene er det en del kulturminner og kulturmiljøer som er verd å presentere. Kulturminnene er beskrevet nedenfor i sammenheng med det enkelte gårdsmiljøet. 6

7 Søgne kommune Undersøkelsesområdet strekker seg gjennom seks gårder i Søgne; fra Lone gård (gnr 69) i øst, gjennom Knibe Øvre (gnr 53) og Holmen (gnr 51), og gjennom Frøysland (gnr 48), Ospedalen (gnr 49) og Try (gnr 50) i vest. Nedenfor skal gården presenteres fra øst til vest. Gnr. 69 Lone Lone gård strekker seg mot Lunde i øst, Dal i vest, Øvre og Nedre Knibe i sørvest, Ormestad i sør, og Kielland i sørøst. En stor del av gården omfatter skog og fjell. Det er derfor skogen har vært en stor del av inntekten til Lonesbekolkningen. Gården hadde egen kverner og sager fra 1600-tallet. Mye av skogen ble solgt til lokale og utenlands oppkjøpere. På denne tiden var det eik som var attraktiv pga. skipsbygging. I 1630-årene nevnes Lone blant de gårdene på Agder som hadde særlig verdifull eikeskog. Mye godt skipstømmer har nok kommet fra skogen på Lone (Bråstad 1989: ). På Lonegård er det registrert en del kulturminner knyttet til gårdsdrift og skogsprodukjon; herunder husmannsplass ID , et gårdstun på Austre Tag (ID ), et gårdstun på Tag (ID ), seks møller/kvernsteiner langs Tverråna (ID , , , , , ), en sakbruk på Tverråna (ID ), et damningsanlegg i Repstadvannet (ID ). En postvei (ID ), og ei bru på Tverråna (ID ). I tillegg er det kjent et sted som kalles «Fjellhole» (ID ) på gården samt en gravhaug fra førreformatorsik tid (ID ). Gnr. 53 Øvre Knibe Gården Øvre Knibe strekker seg mot Lone i øst, Dal og Tufte i nord, Holmen i nordvest og Nedre Knibe i sør. Denne gården har et kupert landskap og et trang landstripe ned til Trysfjorden - hvor den nye E39 trassen skal bygges. Jordbruksområdet i Øvre Knibe er begrenset og befolkning har basert seg på skogsbruk (Bråstad 1989: ). Det er ikke tidligere registrert kulturminner på Øvre Knibe. Det er imidlertid levert inn en flintsigd til Kulturhistorisk Museum (C 23944), som tilsier både at det er etablert fast bosetning her i steinalder/bronsealder og at det er innført jordbruksøkonomi her i en tidlig fase. Fig 3. C23944 Flintsigd 7

8 Gnr. 51 Holmen Holmen gård ligger på østsiden av Trysfjorden og grenser Try og Eigestøl i nord, Tufte i øst, og Øvre Knibe i sørøst. Gården ligger nesten i botnen av Trysfjorden og er svært interessant område i kulturhistorisk sammenheng. Holmen er ikke noen stor jordbruksgård, men er rik i skogbruk. Skogen har vært en viktig inntektskilde for Holmen befolkningen (Bråstad 1989: 240). Litteraturen forteller en del om næringsvirksomheten i området fra 1500-tallet opp mot 1930-årene, en virksomhet som i det alt vesentlige var knyttet til bruk av vannkraft fra Holmenfossen, samt Holmen som ferjested. De synlige nyere kulturminner som finnes i gården er i all hovedsak knyttet til kvernhusdrift, til sager og bygninger etter Trysfjord fabrikker. I 1982 ble det utført SEFRAK- registreringer på Holmen. Den omfatter 21 registreringer; 9 stående bygninger, 11 tufter, samt en områderegistrering av tufter etter Trysfjord fabrikker som brant i Peder Claussøn Friis skriver at storskipet St. Oluf ble bygd i Trysfjorden i Dette var i sin tid et av Nord-Europas største skip. Tradisjonen og navnet "Skipshole" tyder på at verftsområdet lå i stranda på Holmen, nærmere bestemt i tilknytning til dagens "Skipshole" (ID ). Virksomheten har imidlertid vært såpass omfattende at det er rimelig å anta at store deler av slettene ned mot sjøen har vært berørt. Mange forutsetninger skal være på plass for å kunne bygge storskip som St. Oluf. For Trysfjordens vedkommende er det rimelig å anta at sagbruksdrift har vært avgjørende for utviklingen av skipsbyggerieren. I så fall må sagbruket har vært i drift i første halvdel av 1500-tallet (Bråstad 1989: , Magnusson 1993, Probst 1996: 57, Storm 1881: 316f, Sverre Bergh Smith 1927:45). Det er ikke unaturlig å forstå at Agder var det første store trelastområdet i Norge på 1500-tallet (Eliassen 1995:78). I områdene rundt Trysfjorden var det flere sagbruk mellom 1500-tallet og 1800-tallet (Bråstad 1989: 2: ). Uttak av tømmer synes å ha vært viktig for gårdene på begge sidene av Trysfjorden og tømmerveier finnes langs hele den nye E39 traseen. En særlig godt bevart tømmervei går fra Salbustø på sørsiden av Slåtetjønna og videre mot øst, hvor den forgreiner seg i flere retninger. På Salbustø var det også brygge for utskiping av tømmer fra skogene på Holmen. Fig 4. Del av tømmerveien øst for Slåtetjønn. 8

9 I 2010, gjennomførte Fylkeskonservatoren en grundig arkeologisk undersøkelse på Holmen i forbindelse med en ny reguleringsplan, og avdekket mange spor etter den allsidige aktiviteten i området. Vi kunne tilføre et område en tidsdybde som hittil har manglet. Ved visuell overflateregistrering ble det påvist fem nyere tids kulturminner langs Holmenbekken (ID , , , , ), samt to sommerfjøs med utmarksgjerder (ID ), og rester etter den gamle postveien i den østlige delen av planområdet (140773, , ). Ved maskinell sjakting ble det påvist spor fra diverse bosetningaktivitetsområder (ID , , , ), og ett gravminne (ID ). I tillegg kunne prøvestikkingen påvise en automatisk fredet steinalderlokalitet i en stor heller (ID ). Fig 5. Gårdsmiljøet på Holmen i 2013, blide tatt mot nordøst. Gnr. 49 Ospedalen Ospedalen ligger på vestsiden av Trysfjorden, tvers over for Holmen, og grenser mot Try i nord og vest, og Frøysland i sør. Mye av gårdsområdet består av fjell og har god hogstskog. Bosetningen er samlet på et lite område nede ved Trysfjorden, med lite innmark. Gårdsnavnet kommer opprinnelige fra treslaget osp. Trolig var det mye slik skog her i oldtiden. Gården ble trolig ryddet omkring 1650-tallet (Bråstad 1989: 211). Gnr. 48 Frøysland Frøysland ligger vest for Trysfjorden og strekker seg helt fra fjorden i øst og inn til kommunegrensa i vest (Suvatne gård i Mandal). I sør grenser Frøysland mot Røsstad, Svalemyr og Stypstad, og i nord Try og Ospedalen. Fjellsidene stuper bratt ned i fjorden, og lite jord kunne bruke til dyrking. Gården er velkjent fra 1600-tallet å ha en svart verdifull eikeskog og mange kvernbruk, som tyder på at skogbruk har vært en viktig næring på Frøysland (Bråstad 1989: ). Det var tidligere registrert to gravrøyser på Frøysland med ID

10 Gnr 50 Try Try ligger innerst i Trysfjorden og har bratte og høye fjell. Den er en av de største gårdene i vestbygda og strekker seg mot Suvatne og Systad i Mandal i vest, Teland og Høgsås i nordvest, Solberg i nord, og Eigestøl i øst. I sør grenser Try mot Holmen, Ospedalen og Frøysland (Bråstad 1989: 219). Plasseringen av Try innerst i fjorden ga gode muligheter til fiske/fangst og til handel. I 1871 fant Jens Knudsen Try ei steinøks fra yngre steinalder (ID ), som tyder på at område var i bruk i oldtiden. Slettelandet i fjordbunnen ble brukt godt til jordbruk. Jorda var lettedyrket og lå lunt til. Gården var også et viktig sted i middelalderen, preget av handel mellom lokalbefolkningen og utenlandske sjøfolk. På 1600-tallet var det hollenderne som dominerte. Skippere som Albright Jantzen fra Hindlopen og Finche Gierdzen fra Harlingen var gjentatte gjester i Trysfjorden. Tollregnskapene viser at de hadde med tøyer, lær, salt og sild for å selge til lokalbefolkningen. Med seg tilbake fikk hollenderne tømmer, planker og ved (Bråstad 1989: ). Det er en del kjent kulturminner på Try blant annet den gamle gården som lå sørøst for Østre Try (ID ), rester av en postvei (ID ), og en tradisjonslokalitet (ID ). I det siste nevnte er det kjent at Kjølskodet skal ha fått navnet sitt fordi Olav den hellige en gang han ville bygge seg et skip inne i Trysfjorden, støtte treet som skulle brukes til kjøl, ned her. Jfr. tradisjonslokalitetene Masteskodet, Mastereisinga og Skipshols i samme område. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden (Storaker 1941: 52). Mandal kommune I Mandal er det bare en gård som ble berørt av ny trassen og den er beskrevet nedenfor. Gnr. 141 Suvatnet Gården Suvatnet var opprinnelig en del av Holum kommune. I 1964 ble Mandal by, Halse og Harkmark samt Holum slått sammen til en kommune (Mandal kommune). Suvatne er den gården i Holum som ligger lengst mot øst og grenser mot Try og Frøysland i Søgne. I sør grenser gården mot Austre Vatne. På 1700-tallet var det minst tre tun på gården. Lille Suvatne, Store Suvatne, og Dyrdalen - husmannsplass (Slettan 1977: ). Skogproduksjonen på Suvatne var ganske bra og mye eik, fure og bjørk var tilgengelig både til egen bruk og til salgs. Gården er imidlertid ikke kjent som dyrkamark gård. Det er bare mindre deler av gården som ble brukt til dyrking særlig rundt Suvannet, Hanevannt, Dalebrua, og Dyrdalen. Fisking fra Systadvannet var også velkjent fra tidlig 1810-tallet (Slettan 1977: 591). Det er tidligere kjent følgende kulturminner på gården: to gravminner (ID 33170, 43180), ni strekninger av postveien (ID 69955, , , , , , , ot ), og rester av en steinoppbygning (ID 33176). Postveien Søgne-Mandal (ID , , , , , og ). Postveien går fra Lindelia i øst til Holmen på østsiden av Trysfjorden (ID , , , , samt trekkferje over fjorden), og strekker seg videre fra Ospedalen (ID 10

11 175158) og gjennom Dyrdalen på vestsiden av fjorden (ID , og ). Denne ble anlagt i perioden , og var i bruk til 1919 (Hageland 2000: 72, 74 og 116). Postveien fra Lindelia til nordsiden av Slåtetjønn er svært forstyrret. Denne brukes nå dels som tilfartsvei til hyttene på Salbustø og dels som gårdsvei til Holmen. Ved oppstart av undersøkelsene var det et steingjerde på sørsiden av veien, som i løpet av sommeren 2013 ble ødelagt ved planering av veien. Langs veien her er det også syv røyser påvist av grunneier, disse er ut fra plasseringen identifisert som rydningsrøyser etter planering av veien. Røysene er nå helt tilgrodd og vanskelig å lokalisere, men to av disse ble funnet og bestod av løse steiner uten jord mellom, og med et tynt mose/humuslag over. Fig 6. Postveien anno Det var ferje fra Holmen til Ospedalen (100 meter langt). Ferje var rideveiferje fra 1771 og opp til Da ble det bygd en større ferje og den nåværende Holmen ferjekai. Ferja var en trekkferje; hvor ferjemannen trakk den langs en wire som lå spent over sundet. Han brukte et lag tre for å få gripetak i wiren mens han trakk (Hageland 2000: 116, se også Bråstad 1989: 212). Strekningen fra Ospedalen til Gjengestien ble bygd i perioden , og var i bruk som postvei til 1923 (Hageland 2000: ). Postveien kommer inn ved Hvermannsrau, en stein brukt som rasteplass for reisende og turgåere i området, og går tvers gjennom gårdsmiljøet i Dyrdalen. Veien er her brukt som gårds- og traktorvei og er til dels overgrodd. Denne brukes i dag som tilfartsvei for hytter øst for Dyrdalen. Det er i dag lite igjen av den opprinnelige veien, men enkelte mindre partier er oppbygd med steinmurer. Postveien krysser E39 og fortsetter til Gjengestien og Dølebrua. 11

12 Fig 7. Postveien mellom Dyrdalen og Hvermannsrau, med steingjerde lang nordsiden. Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet I nærheten av planområdet er det tidligere registrert mange kulturminner; både automatisk fredete kulturminner og fra nyere tid. Fra genser mellom Lundegård og Lonegård i øst til Trysfjorden i vest er det kjent følgende kulturminner: ID Gård / område Type Vernestatus Lone / Tverråna bru Veianlegg Ikke fredet Lone / Tverråna mølle/kvernhus Ikke fredet Lone / Tverråsaga sagbruk Ikke fredet Lone / Tverråna mølle/kvernhus Ikke fredet Lone / Tverråna mølle/kvernhus Ikke fredet Lone / Tverråna mølle/kvernhus Ikke fredet Lone / Tverråna mølle/kvernhus Ikke fredet Lone / Tverråna bosetnings-aktivitetsområde Fredet Lone / Tverråna mølle/kvernhus Ikke fredet Lone / Repstadvannet dam/demningsanlegg Ikke fredet Lone gravminne Fredet Lone Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Lone Bosetning-aktivitetsområde: Sletthaugbakken Ikke fredet Lone Bosetning-aktivitetsområde: Tag Ikke fredet Lone Sletthaugen Ikke fredet Lone Bosetning-aktivitetsområde Auster Tag, Ikke fredet Vassbotnheia Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Gjerde/innhegning Ikke fredet Holmen Skibshola Tradisjonslokalitet 12

13 Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Gravminne Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde Fredet Holmen Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Holmen Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Holmen Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Fig 8. Liste over kulturminnene som finnes i nærheten av tiltaksområde, øst for Trysfjorden. Fra Trysfjorden i øst til Døle bru i vest er det kjent følgende kulturminner: ID Sted Type Vernestatus Frøysland Gravminner Fredet Try Bosetning-aktivitetsområde Uavklart Try Funnsted Uavklart Try Veganlegg Fredet Try Tradisjonslokalitet Ikke fredet Suvatne / Systad Veganlegg Fredet Suvatne / Systad Rester av en steinoppbygning. Uavklart Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Gravminne Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Gravminne Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Suvatne / Systad Postvei Fredet Fig 9. Liste over kulturminnene som finnes i nærheten av tiltaksområde, vest/nordvest for Trysfjorden. Kulturminner i planområdet Det var ingen kjente kulturminner i planområde før vår registreringen startet i sommer Under registreringen, ble det funnet mange kulturminner både automatiske fredete og fra nyere tid. Kulturminnene er presentert i figur 10, og er beskrevet nedenfor. Askeladden ID Gård / område Type Vernestatus Lone Heller 4 Automatisk fredet Lone Hulveien Automatisk fredet Lone Kulturmiljø område (hustufter og Ikke fredet rydningsrøyser) Lone / Lindelia Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde, steinalder lok 3 Automatisk fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde, steinalder lok 1 Automatisk fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde, steinalder lok 2 Automatisk fredet Holmen Bosetning-aktivitetsområde, steinalder lok 5 Automatisk fredet Holmen Heller 1 Automatisk fredet Holmen Heller 2 Automatisk fredet Holmen Heller 3 Automatisk fredet Holmen Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Holmen Kulturmiljø område (hustufter og rydningsrøyser) Ikke fredet 13

14 Frøysland Bosetning-aktivitetsområde, steinalder lok 4 Automatisk fredet Frøysland Heller 5 Automatisk fredet Frøysland Heller 7 Automatisk fredet Frøysland Heller 8 Automatisk fredet Frøysland Heller 6 Automatisk fredet Frøysland Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Frøysland Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Frøysland Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Suvatnet/Dyredalen Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei Ikke fredet Frøysland Sagbruk Ikke fredet Suvatne/Dyredalen Kulturlandskap område Ikke fredet Fig 10. Kulturminne som ble registrert i 2013 vest for Trysfjorden. Undersøkelsesmetoder Metodene som ble brukt for registreringen var visuell overflateregistrering og prøvestikking. Ved overflateregistrering undersøkes et område for kulturminner og spor av fortidig aktivitet som er synlige på markoverflaten, som gravrøyser, tufter eller fangstgroper. På denne måten får man også et inntrykk av landskapet, slik at det kan vurderes om det er hensiktsmessig med videre undersøkelser ved hjelp av andre metoder. Prøvestikking går ut på å dokumentere kulturminner som ligger skjult under bakken. Metoden brukes i hovedsak til å finne boplasser fra steinalder, men også kulturlag fra yngre perioder kan påvises på denne måten. Landskapet blir undersøkt for potensielle bosetnings- eller rasteplasser, der særlig høyden over havet, men også ly, fangstmuligheter etc. kan være viktige faktorer. I det utvalgte området blir det tatt prøvestikk med spade på ca. 40 x 40 cm og ned til steril undergrunn. Massene blir enten vannsåldet eller tørrsåldet og sett gjennom for redskaper, avfall fra redskapsproduksjon, keramikk og lignende. I tillegg blir kulturlag som er synlige i profilen dokumentert. Alle kulturminner ble innmålt, avklart vernestatus for og beskrevet av feltarkeolog Morten Olsen. Disse ble dernest lagt inn i Askeladden av prosjektleder Ghattas Sayej i samråd med feltarkeologen. Både positive og negative prøvestikk ble målt inn, dersom disse var i kontekst med funn, funnområder eller hadde informasjon av betydning for tolkning av kulturmiljøet. Dette er særlig i forbindelse med avklaring av statusen til usikre kulturminner. Dersom disse ble avskrevet som naturformasjoner ble dette ikke dokumentert. Innmålingene av kulturminner ble utført ved hjelp av en CPOS (Altus APS-3) koblet til en PDA. Mesteparten av feltdokumentasjonen ble gjort i forbindelse med oppmålingen, hvor også tolkning av kulturminnene ble gjort, herunder avklaring av vernestatus, lokalitetsbeskrivelse og avgrensing av lokaliteter. Denne dokumentasjonen ble hovedsakelig gjort av feltleder i samråd med prosjektleder, og flere kulturminner ble også sett på sammen med fylkeskonservator Frans Arne Stylegar og Jan Henning Larsen og Bjarne Gaute ved kulturhistorisk museum, herunder gårdsmiljøene ved Slåta og Dyrdalen. Det ble tatt ut flere naturvitenskaplige prøver, herunder 14 C-dateringer av samtlige hellere og en struktur på lokalitet 4 og i Dyrdalen. Prøvene først sendt til København museum for vedartsbestemmelser og så videre til Beta Analytic i USA for 14 C-datering. 14

15 14 C prøver Askeladden Beta ID Kulturminnetype Materiale Datering, ikke Kalib. ID PS27, Heller 1, Holmen NVP /- 30 BP PS 32, Heller 3 Holmen NVP /- 30 BP PS 33 (5-15 cm), Heller 4, Lone NVP /- 30 BP PS 33 (15-30 cm), Heller 4, Lone NVP /- 30 BP PS??, Heller 6 Frøysland NVP /- 30 BP PS 50, Heller 6, Frøysland NVP /- 30 BP PS 51, Heller 6, Frøysland NVP /- 30 BP PS 23, ildsted, lok. 3, Holmen NVP /- 30 BP Grav-Trekull, Frøysland NVP 9 Ble ikke sendt til Beta Grav- brent bein, Frøysland NVP 10 Ble ikke sendt til analyse Tuft 1 ødegård Suvatne NVP /- 30 BP Fig 11. Naturvitenskaplige prøver. Resultat av registreringen Sammendrag Det har vært benyttet flere ulike metoder under registreringsarbeidet, herunder intervju med grunneiere, overflateregistrering, prøvestikking, flyregistrering og metalldetektorsøk. Ved visuell overflateregistrering ble det dokumentert hellere, ruiner, steinsatte veier, flere sommerfjøs og rester etter utmarksgjerder. Ved prøvestikking ble det registrert steinalderlokaliteter konsentrert rundt begge sider av Trysfjorden. I oversiktstabellene under har vi vist hvilke metoder de enkelte kulturminner ble funnet ved, og som man kan se er de ulike metoder svært anvendbart til å finne ulike kulturminnetyper. ID Gård Kulturminnetype Metode for registrering Vernestatus Lone Heller 4 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Lone Hulveien Overflateregistrering Fredet Lone Kulturmiljø område Overflateregistrering/prøvestikking Ikke fredet Lone Postvei som kjørevei Overflateregistrering Ikke fredet Holmen steinalder lok 3 Prøvestikking Fredet Holmen steinalder lok 1 Prøvestikking Fredet Holmen steinalder lok 2 Prøvestikking Fredet Holmen steinalder lok 5 Prøvestikking Fredet Holmen Heller 1 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Holmen Heller 2 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Holmen Heller 3 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Holmen Postvei som kjørevei Overflateregistrering Ikke fredet Holmen Kulturmiljø område Overflateregistrering Ikke fredet Ospedalen steinalder lok 4 Prøvestikking Fredet Ospedalen Heller 5 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Ospedalen Heller 8 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Førysland Sagbruk Overflateregistrering Ikke fredet Frøysland Heller 7 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Frøysland Heller 6 Overflateregistrering/prøvestikking Fredet Frøysland Postvei som kjørevei Overflateregistrering Ikke fredet Frøysland Postvei som kjørevei Overflateregistrering Ikke fredet Frøysland Postvei som kjørevei Overflateregistrering Ikke fredet Suvatne Postvei som kjørevei Overflateregistrering Ikke fredet Suvatne Kulturlandskap område Overflateregistrering/prøvestikking Ikke fredet Fig. 12. Metodebruk for ulike typer av nyere tids kulturminner. 15

16 Prøvestikking De senere år har registreringsstrategien for prøvestikking endret seg fra kun og prøvestikk områder tilknyttet den samtidige strandlinjen til også og prøvestikk på tvers av landskapet, hvor man inkluder ikke strandbundne områder. Prøvestikkene var mellom cm store og gravd ned til steril grunn, eller minimum 15 cm ned i næringslaget. All masse under torv/myrjordlag ble såldet, fortrinnsvis vannsåldet der det var tilgang på vannkilder. Prøvestikk ble satt med m mellomrom, eller tettere i områder som ble vurdert til å ha større potensiale for steinalderfunn. På mindre terrasser og sletter ble det som regel kun satt 1-3 prøvestikk for å vurdere undergrunnens funnpotensiale eller eventuelt påvise en steinalderlokalitet ved positive prøvestikk. Ved funn av steinalderlokaliteter ble en fire trinns prosedyre fulgt: påvisning, bekrefting, avgrensing og innmåling. Påvisning ble gjort innenfor rammen av overfor nevnte prøvestikkingsstrategi og metode. Ved muligheten for at et prøvestikk var positivt ble det gjort en fortløpende vurdering av artefaktet og funnmaterialet. Første problemstilling var om det var sikkert slått, om ikke ble usikre artefakter i kvarts og kvartsitt forkastet, siden det er mye naturkvarts og kvartsitt i Søgnes geologi. Funn i flint ble derimot tatt inn som positive prøvestikk, siden disse ikke er geologisk hjemmehørende innenfor plangrensen og nødvendigvis må ha vært brakt dit av mennesker. En steinalderlokalitet ble ansett som bekreftet om det positive prøvestikket inneholdt flere avslag, fortrinnsvis i ulikt materiale, eller ved minst et positiv prøvestikk. Når lokaliteten ble ansett som bekreftet var neste skritt å avgrense lokaliteten. Noe som ofte kunne gjøres topografisk med naturlige avgrensinger som berg, vann eller høydefall, mens man andre ganger måtte avgrense lokaliteten med negative prøvestikk. Registrerte kulturminner Nedenfor er beskrivelse av kulturminnene som ble registrert i 2013 delt i forhold til gårdene. Lone gård Under vår registreringen i 2013 ble det registrert: 1) en hulvei (ID ) 2) og en heller - nr 4 (ID ). Begge disse er automatisk fredete kulturminner. Det ble tatt kullprøve fra denne helleren og ga følgende resultat: /- 30 BP un-calibrated (Beta , NVP3), og 2230+/-30 BP un-calibrated (Beta , NVP4). 3) I tillegg ble det registrert en strekning av vestlandskevei på Lindelia (ID ), og 4) et kulturmiljø område (ID ). 16

17 Fig 13. Lindelia kulturmiljø område ID ID Øvre Knibe Her ble det ikke registrert verken automatiske fredete kulturminner eller nyere tid kulturminner. Holmen Denne gården er veldig rik i kulturminner og meste parten av vår nylig registrerte kulturminner ligger her og er beskrevet nedenfor. 17

18 E39 Lindelia-Døle bru arkeologisk rapport Fig 14. oversiktskart som viser plasseringen av steinalderlokaliteter. Fig 15. Oversikts kart viser steinalderlokaliteter og heller 1 og 2 på Holmen. 18

19 1) Lokalitet 1 ID Det ble påvist ved tre positive prøvestikk; PS 2, PS 8 og PS 9. Til sammen ble det satt ni prøvestikk på og omkring lokaliteten, hvor PS 6 og 7 avgrenser lokaliteten i øst og PS 1 og 3-5 avgrenser lokaliteten i nord. Lokaliteten er videre avgrenset av bekk i sør og berg i nordøst. PS 2 inneholdt et flintavslag, PS 8: en mikroflekke av flint, to flint avslag og to kvartsbiter. I PS 9 ble det funnet en flintbit og en diabas, hvor diabas ofte relateres til mesolittiske bosetninger. Det sparsommelige materialet indikerer en midlertidig boplass i forbindelse med jakt/fiske (Funn ID: 1-3, se også vedlegg 1 og 2). Selve steinalderlokaliteten er 20 x 10 meter i utstrekning og befinner seg på en nordvestsørøst orientert slette 5 moh. Undergrunnen er her svært omrotet og utplanert, og brukes i dag som liten grønnsakshage. I den sand og steinholdige massen ble funnene gjort mellom 0-25/30 cm helt ned til sandundergrunn. 2) Steinalderlokalitet 2, ID

20 Lokalitet 2 ble påvist ved 3 positive prøvestikk, PS 10, PS 13 og PS 15. Til sammen ble det satt ni prøvestikk på og omkring lokaliteten, hvor PS 12 avgrenser lokaliteten i øst og PS 11, 14, avgrenser lokaliteten i vest. Lokaliteten er videre avgrenset av bekk i nord og berg i øst. Lokalitet 2 befinner seg på samme høyde som lokalitet 1 og tilhører antagelig samme bosetningsperiode (mesolitikum) PS 10 inneholdt en flintbit og en kvartsbit, PS 13: en flintbit og PS 15 en flintbit delt i biter (Funn ID: 4-6, se også vedlegg 1 og 2). Det sparsommelige materialet indikerer en midlertidig boplass i forbindelse med jakt/fiske. Selve steinalderlokaliteten er 30 x 10 meter i utstrekning og befinner seg på en nord-sør orientert slette 5 moh. og ligger på begge sider av ei hytte her. Undergrunnen er her svært omrotet og utplanert og med en hytte midt på steinalderlokaliteten. Det er derfor lite bevart av denne. Funnene ble gjort i det 25/30 cm tykke jordlaget, uten spor av steinalderfunn i jordlagene under. Jordlaget blir her gradvis tykkere i de lavereliggende prøvestikkene i vest, og undergrunnen her består av mer siltholdig masse. 3) Lokalitet 3 ID Lokalitet 3 ble påvist ved to positive prøvestikk, PS 20 og PS 21. Til sammen ble det satt seks prøvestikk på og omkring lokaliteten, hvor PS 19 avgrenser lokaliteten i vest og PS 22, 23 og 24 avgrenser lokaliteten i nord. PS 23 (NVP 8) er her markert som positivt. Dette skyldes et tykt trekullag her som ble definert som kokegrop/ildsted. Kullprøve ble tatt ut her fra og sendt til vedartsanalyse og C14 dateringen. Analyse ga følgende resultat: 230 BP +/- 30 BP uncalirbated (Beta , NVP 8). PS 20 og 21 inneholdt kun en enkelt flintbit. Det sparsommelige materialet indikerer en midlertidig boplass i forbindelse med jakt/fiske (Funn ID 7-8, se også vedlegg 1 og 2). Positive prøvestikk bestod av et 5 cm torvlag med et 20 cm tykt funnbærende lag av brun sandholdig jord over rødlig skogsbunn. Selve steinalderlokaliteten er 22 x 15 meter i utstrekning og befinner seg på en nordvestsørøst orientert slette 5 moh. 20

21 4) Lokalitet 5 ID Lokalitet 5 ble påvist ved tre positive prøvestikk, PS 34, PS 35 og PS 36. Til sammen ble det satt syv prøvestikk på og omkring lokaliteten, hvor PS 37 og 38 avgrenser lokaliteten i vest og 42 og 43 avgrenser lokaliteten i nordvest. Lokaliteten er videre avgrenset av bekk i sør og berg i nordøst. PS 34 inneholdt et enkelt kvartsavslag med slagbule, PS 35: inneholdt et enkelt flintavslag med slagbule, mens PS 36 inneholdt; 25 flintbiter, 6 mikroflekker i flint og 3 kvartsbiter (Funn ID: 10-12, se også vedlegg 1 og 2). Mikroflekkene daterer bosetningen til mesolittikum og det store antallet avslag av ulik kvalitet på flint indikerer mer langvarig bosetning her, enn i andre lokalitetene (nr. 1-3) lengre nede ved fjorden. Det funnbærende laget var her et sand og steinholdig jordlag på 5/10-20/30 cm dybde med torvjord over og steinlag i bunnen. Prøvestikking mellom de positive prøvestikkene viser at det er partier med sand/siltgrunn mellom steinlaget i bunnen. Selve steinalderlokaliteten er ca. 40 x 30 meter i utstrekning og befinner seg på en nordvestsørøst orientert slette med berg i nordøst og hellende terreng i vest. Avgrensingen ble dels gjort ved prøvestikking og dels topografisk. Forsøk på å ta flere prøvestikk i det hellende terrenget ble avbrutt på grunn av kompakt steinlag like under torven. 5) Heller 1 ID Denne helleren ligger nordøst av steinalderlokalitet nr. 3. et prøvestikk ble tatt i bunnen av denne heleren (PS 27). Det ble funnet et trekullag. Kullprøve ble tatt og sendt til analyse. Resultat ga følgende dateringen: 600 BP +/- 30 (Beta , NVP1). 6) Heller 2 ID Denne helleren ligger sørøst av heller 1 og mellom steinalderlokalitet nr 1 og 2. Det ble tatt to prøvestikk, hvor av et av dem (PS 26) ga positiv resultat. Det ble funnet et flint avslag. 7) Heller 3 ID Denne helleren ligger ca. 140 meter nord for heller nr 1. Det ble tatt et prøvestikk og en del kull ble tatt ut for datering. Resultat ga følgende dateringen: /- 30 BP un-calibrated (Beta , NVP2). 8) Postvei som kjørevei, Vestlandske hovedvei ID Denne veien strekker seg fra Lindelia i øst og ned mot Holmen kaia, se også beskrivelse av postveien i denne rapporten. 9) Kulturmiljø område - ID I dette området finnes to hustufter, en fin og lang steinmur og en rydningsrøys. Det er ruiner fra en nedlagt gård. 21

22 Fig. 16: Oversikts kart viser kulturmiljøet på Slåta Ospedalen: I vår registreringen i 2013, ble det lokalisert to hellere; nr. 5 (ID ), og nr. 8 (ID ). Etter lokal tradisjon lå det også en jernalder- grav i Ospedalen. Denne ble undersøkt ved en 2 x 4 meter sjakt og det ble avdekket trekullag, brente bein og en del flintavslag. Lokaliteten ble registrert derfor som bosetning-aktivitetsområde (steinalderboplass nr. 5), og fikk ID

23 Fig. 17: Steinalder 4 ID og Heller 5 ID Fig. 18: Lokalitet 4 ID ) Steinalderlokalitet nr. 4 ID Det ble påvist ved et 4 x 2 meter åpnet felt med funn av to flintbiter (avslag) på 20 cm dybde i kontekst med et kompakt stein- og trekullag (bildet under- fig 19, funn ID: 9, se også fig. 13). Det ble også satt et prøvestikk for å undersøke undergrunnen mot nordøst, hvor jordborstikking viste funn av dette trekullaget. 23

24 Fig. 19: Steinalderboplasstuft/grav? Sjakten på 2 x 4 meter ble satt for om mulig verifiserer/falsifiserer tips fra lokalbefolkningen om at det skal ha ligget en grav her fra vikingtid. Det skal ha ligget en grav markert med steiner på overflaten, hvor tidligere grunneier fjernet toppsteinene for å frigjøre marken til dyrking. Han ønsket derimot ikke å skade selve gravgjemmet og beholdt dette. Denne forklaringen ble fortalt av flere av grunneierne, herunder Olav Holmen på Holmen gård. Det ble på grunn av grunneiers utsagn om grav ikke gravd ned i trekullaget for ikke å ødelegge et kulturminne. Trekull ble derfor tatt inn til datering (NVP 9) og også brent bein ble tatt inn for eventuelt senere analyser (NVP 10). Av diverse årsaker, NVP 9 ble ikke sendt til datering og ligger hos fylkeskonservatoren for videre behandling. Selve sjakten inneholdt et kompakt steinlag i nordlig del, mens sørlig del bestod av et ryddet parti med kompakt trekullag. Videre undersøkelser med avdekking av hele steinsettingen kunne kanskje verifisert dennes status, men uttak av trekull og at dette stein/trekullaget samstemmer med lokalbefolkningens vitnesbyrd om grav her gjorde at videre undersøkelser ikke ble sett nødvendig. Prøvestikk 53 ble også avsluttet på 20 cm dybde, ved avdekking av et kompakt trekullag (se vedlegg 1 og 2). Avgrensing av lokaliteten er her satt topografisk og består av en liten slett med hellende terreng i øst og steingrunn i øst. 2) Heller nr 5 ID Denne helleren ligger ca. 30 nordvest av steinalderlokalitet nr 4 ID Ingen prøvestikk ble tatt i denne helleren. 3) Heller nr. 8 ID Denne helleren ligger i skogen vest for steinalderlokalitet nr. 4 ID , og har avstand på minst 350 meter. Ingen prøvestikk ble tatt fra denne helleren. 24

25 E39 Lindelia-Døle bru arkeologisk rapport Frøysland: 1) Sagbruk ID Innenfor undersøkte område lå sagbruket til Frøysland gård, hvor murene fremdeles står. Av andre bevarte kulturminner knyttet til saga er fundamentet til vannrenna fra Skiftebekken til vannhjulet og flere veier/stier vest for sagbruket. Det siste navnet ble registrert i Askeladden og fikk ID Fig. 20: Nedre del av sagbruket med hull etter vannhjulet og murer bevart. Sett mot øst (ID ). Fig. 21: Kartfesting av sagbruket ved Skiftebekken (ID ). 25

26 2) Heller nr7 - ID Denne helleren ligger på et lunt sted ca. 130 meter sørvest fra sagbruket ID Den er rett og slett en stor steinblokk, som ble brukt i nyere tid som samlingsted og spor etter et ildsted er dominerende. Ingen prøvestikk ble tatt i denne helleren. 2) Heller nr. 6 ID Denne helleren ligger på ytterste grense til Søgne kommune. Et prøvestikk ble tatt fra bunnen av helleren og ga positiv resultat. Det ble funnet et avslag av kvarts. Tre kullprøver ble tatt ut og sendt for dateringen. Resultat ga følgende: 90 +/- 30 BP un-calibrated (Beta , NVP 5) /- 30 BP un-calibrated (Beta , NVP 6) /- 30 BP un-calibrated (Beta , NVP 7). 3) Postvei ID og Denne strekningen er en del av den gamle postveien, Vestlandskvei. Veien er diskutert et annet sted i rapporten. Try Det er bare en liten del av Gården Try som er innenfor tiltaksområde. I denne delen ble det funnet spor etter postvei ID og Suvatne Den er den eneste gården som er i Mandal kommune. Her ble det funnet følgende: 1) Postvei ID Denne veien fortsetter videre til andre siden av eksisterende E39. 2) Kulturmiljø område ID (Husmannsplass). Innenfor dette område finnes husmannsplasser, tufter, steingjerder og rydningsrøyser. Det ble tatt en del kullprøver fra tuftene og ga følgende dateringer: 250 +/- 30 BP un-calibrated (Betal , NVP 11). Metalldetektorsøk: I forbindelse med registreringsarbeid, ble det foretatt metallsøk av Øystein Bujordet (fig. 22), på tre forskjellige områder (fig. 23). 26

27 Fig. 22. Øystein Bujordet metallsøker områdene. I område 1: ble det funnet mange utslag. De fleste av dem lå i området for jern. Der det ble gravd, viste det seg at alt funnmateriale var av nyere dato, dvs. fra 1900-tallet. Område 2 er svært omrotet og det ble kun funnet moderne ting. Flere plasser bar preg av å være gamle søppelplasser fra det siste århundre. I området rundt selve utgravningen ble det ikke gjort funn. I område 3: Veisystem og mulig boplass undersøkt. Kun få jernutslag, noen utslag ble gravd og da med funn datert siste halvdel av 1900 tallet. Fig. 23: Kart viser områdene som ble undersøkt med metalldetektor. 27

28 Konklusjon Det ble til sammen funnet fjorten automatiske fredete lokaliteter langs trassen; fem steinalderlokaliteter (ID , , , , og ), en hulvei (ID ), og åtte hellere (ID , , , , , , , og ). Det ble også funnet ti nyere tids kulturminner innenfor planområde: sagbruk ID , kulturmiljø området ID , og , og Vestlandskvei ID , , , , og ). Planen er i konflikt med kulturminneloven. Dersom ytterligger arbeid skal skje må Statens vegvesen søke om dispensasjon for å frigi lokalitetene. Kristiansand Ghattas Sayej 3. mars

29 Vedlegg liste Vedlegg 1: Funnliste fra prøvestikkene Vedlegg 2: Beskrivelse av prøvestikkene. Vedlegg 3: Vedartsanalyse Vedlegg 4: C14-datering Litteraturliste Bråstad, K.J Søgneboka Gårds- og slektshistorie for Søgne. Gårdsnummer samt 75 og 83. Bind II. Søgne Kommune. Eliassen, Finn-Einar Mandal Bys Historie. Den førindustrielle byen ca Mandal kommune. Hageland, Torfinn Normann Gamle veger i Vest-Agder. Statens vegvesen, Vest-Agder. Ryen, T.H Utvikling av hovedveien mellom Dølebro og Lohnelia. I Olsen, G.L., Dale, O., Håverstad, A. og Eikestøl, O. (red.): Søgne før og nå. Lokalhistoriske glimt fra kultur- og næringsliv. Bind I. Mediagruppa Søgne Kulturstyre, s Schia, E. (red.) Fra Christianias bygrunn. Arkeologiske utgravninger i Revierstredet 5-7, Oslo. Riksantikvarens Skrifter 4, Oslo. Slettan, Bjørn Holum Gardshistorie. Frithjof Salvesen AS. Mandal Storaker, Joh. Th Sagn og Gaader. Norsk folkeminnelag. Universitetsforlaget. Wigemyr, O.K Holmen og Trysfjord Fabrikker. I Olsen, G.L., Dale, O., Håverstad, A. og Eikestøl, O. (red.): Søgne før og nå. Lokalhistoriske glimt fra kultur- og næringsliv. Bind I. Mediagruppa Søgne Kulturstyre, s

30 Vedlegg 1: Funnliste fra prøvestikkene PS antall type material Lok. ID dybden 2 1 avslag flint lok cm 8 1 mikroflekke flint lok cm 8 2 avslag flint lok cm 8 2 avslag kvarts lok cm 9 1 avslag flint lok cm 9 1 avslag diabas lok cm 10 1 avslag flint lok cm 1 avslag kvarts lok cm 13 1 avslag flint lok cm 15 1 avslag flint lok cm 20 1 avslag flint lok cm 21 1 avslag flint lok cm grav 2 avslag flint lok cm 34 1 avslag kvarts lok /10-20/30 cm 35 1 avslag flint lok /10-20/30 cm avslag flint lok /10-20/30 cm 6 mikroflekke flint lok /10-20/30 cm 3 avslag kvarts lok /10-20/30 cm 26 1 avslag flint heller cm 51 1 avslag Kvarts Heller cm 30

31 Vedlegg 2: Beskrivelse av prøvestikkene. PS Funn Lokalitet Dimensjon Dybden Beskrivelse Askeladden ID x40 cm Matjord 1 flint avslag x40 cm Matjord 3 flint avslag, 2 kvarts x40 cm Matjord 1 flint m. retusj, 1 avslag diabas x40 cm Matjord 1 flint avslag og 1 kvarts x40 cm Matjord 1 flint avslag x40 cm Matjord 1 flint x40 cm Matjord 1 flint x40 cm Matjord 1 flint Grav x40 cm Matjord 2 flint Heller 2 40 x40 cm Matjord 1 flint x40 cm Matjord 1 kvarts x40 cm Matjord 1 flint avslag x40 cm Matjord 24 flint, 6 mikroklekker, 3 kvarts Heller 6 40 x40 cm Matjord 1 kvarts

32 Vedlegg 3: Vedartsanalyse 32

33 33

34 34

35 35

36 Vedlegg 4: C-14 datering 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48