Møteinnkalling. Nordreisa kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 15/14 Referatsaker Referatsaker føler ikke med i papirversjon av innkallingen, men er tilgjengelig under møtet. RS 24/14 Alkoholsalg til mindreårige 2012/232 RS 25/14 Protokoll fra møte i barn- og unges kommunestyre /263 RS 26/14 Anbefaling av finansieringsmodell OSO-overordna samarbeidsorgan UNN og kommunene 2014/1207 RS 27/14 Eldrepolitisk handlingsplan for Troms 2012/1658 RS 28/14 RS 29/14 Innkalling til møte 18.juni angående prosessen med kommunestrukturreformen Klage - Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune (kopi av brev) 2012/ /661 RS 30/14 Klage på konsesjonsvedtak gitt Maurneset vindkraftverk 2012/661 RS 31/14 Konsesjon til Maurneset vindpark - fra NVE 2012/661 RS 32/14 Kontoutskrift 2013 fra KLP 2011/2248 RS 33/14 Modellkommuneforsøket - stimuleringsmidler /5972 RS 34/14 Møtebok fra representantskapsmøte i KomRev Nord IKS 24. april /263 RS 35/14 Møteprotokoll kontrollutvalget fra møtedato /263 RS 36/14 Protokoll fra generalforsamling Avfallsservice AS /263 RS 37/14 Protokoll fra ordinær generalforsamling i AS TIRB 2012/263 RS 38/14 Referat fra årsmøte i IKAT /1189 RS 39/14 Referater til kommunestyret 2012/263 RS 40/14 RS 41/14 Særutskrift - Søknad om å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget 2015 vedtak KL. 13 Søknad om å få delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget / /3877 RS 42/14 Særutskrift - Årsmelding 2011 Næringsutvalget 2012/330 RS 43/14 Særutskrift - Årsmelding kommunens næringsarbeid 2012/330 RS 44/14 Særutskrift - Årsmelding kommunens næringsarbeid 2012/330 RS 45/14 Tilsagn om tilskudd over næringsrettede utviklingsmidler (RDA) til prosjektet fiberutbygging i utkanter 2010/3938 RS 46/14 Utbetalingsbrev - boligtilskudd til tilpasning 2014/1539 RS 47/14 Rådsforsamling Nord-Troms Regionråd /263 RS 48/14 RS 49/14 Utskrift av møte i representantskapet Nord-Troms Regionråd DA Utskrift fra styremøte fra Nord-Troms Regionråd DA 2012/ /263 RS 50/14 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/ /232 RS 51/14 Årsregnskap Nordreisa kirkelige fellesråd 2012/232 Side 2

3 PS 16/14 Årsmelding 2013 Nordreisa kommune 2014/1412 PS 17/14 Revidert årsregnskap Nordreisa kommune 2014/369 PS 18/14 Kvartalsrapport 1.kvartal /1635 PS 19/14 Revidering av budsjett /1635 PS 20/14 Foreløpig budsjettramme for /1891 PS 21/14 Kontrollutvalgets årsrapport /267 PS 22/14 Utbygging av fiber Hamneidet, Stornes- Storberget, Flatvoll-Tangen PS 23/14 Boligpolitisk strategi Nordreisa kommune PS 24/14 Strategisk næringsplan for Nordreisa kommune / / /4573 PS 25/14 Oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen 2011/530 PS 26/14 PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 Forslag - Revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune 3-3 turnus Høgegga: Evaluering og eventuell videreføring Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger mellom Nordreisa kommune og UNN HF Søknad om skjenkebevilling - Kronebutikken butikkdrift AS 2013/ / / /1574 PS 30/14 Etablering av friluftsråd i Nord Troms 2014/1878 PS 31/14 Suppleringsvalg - vararepresentant i helse- og omsorgsutvalget etter innvilgelse av fritak 2012/4021 Ettersendes så snart saken er ferdig fra saksbehandler PS 32/14 Søknad om kommunal garanti for låneopptak Nordreisa menighetsråd 2014/1723 Tilleggssak PS 33/14 Svar - Høring lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen 2014/1981 Orientering Unge og rus prosjekt - Storslett skole Side 3

4 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 020 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/14 Nordreisa kommunestyre Svar - Høring lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen Henvisning til lovverk: Kommuneloven Vedlegg 1 Høring - Lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen 1 Høring av lovfremlegg om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtaler før iverksetjing av kommunereforma 3 Uttalelse fra Lokalsamfunnsforeningen Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Saksopplysninger I forbindelse med ny kommunereform har regjeringen sendt forslag til lovendring i kommuneloven, ut til høring i kommunene. Høringen medfører en endring i kommuneloven som medfører en statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler. Dette betyr i praksis at vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler og garantier ikke er gyldige før fylkesmannen har godkjent vedtakene. Lovendringen styrker en statlig kontroll og formålet er at kommunene ikke gjennomfører uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen. Statlig godkjenning skal forebygge at lån, investeringer eller lokaliseringer de kommende årene snevrer inn for hvilke inndelingsendringer som vil bli oppfattet som aktuelle. Videre at man Side 853

5 ønsker å ivareta nasjonaløkonomiske hensyn og omgå press på staten vedr bevilgningsøkninger til kommunesektoren. De sentrale kontrollområdene vil bli økonomisk balanse i årsbudsjettene og godkjenning av lån og garantier. Eksempelvis kan departementet, på de investeringer som har karakter av strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen, kunne helt eller delvis avslås. Den økonomiske kontrollen vil gjelde for budsjettårene og må hensyntas kommende budsjettår. Høringsfristen er 25. juni Vurdering Statlig godkjenning er et enda sterkere virkemiddel enn lovlighetskontroll av budsjett og økonomiplan og krever endring i kommuneloven. Endringen innebærer at også de kommunene som ikke er registrert i ROBEK etter KL 60, vil bli underlagt lånegodkjenning. Kommuneloven 60 nr 2, har i dag en særregel om lovlighetskontroll av vedtak om årsbudsjett og økonomiplan, jfr ROBEK systemet. Nordreisa kommune er ROBEK kommune på 10. året. Dersom Nordreisa klarer komme ut av ROBEK i løpet av 2014 vil endring i kommuneloven videreføre samme praksis som kommunen har etterlevet siden innmeldingen i ROBEK. For å sikre best mulig vilkår for drift og utvikling for sammenslåtte kommuner etter kommunereformen, vurderer sentrale styresmakter at statlig kontroll må veie tyngre enn hensynet til det kommunale selvstyret. Det er viktig at kommunene deltar i høringen på lovforslaget. Side 854

6 Høringsbrev - regjeringen.no Side 1 av 1 NORDREISÅKOMMUNE KOMMUNAL-OG MODERNISERINGSDEPARTEMETET10 JUN2014 Du er her: regjeringen.no / Kommunal- oq moderniserinqs... / Dokumenter / Horinger / Hø SAKSNR. LOPENR PQ.,,..., -, Høring - Lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen Høringsbrev, Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 14/ Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Departementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Framlegget går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar for budsjettåra ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Høvringsfristen er 25. iuni Høyringsfråsegner kan sendast til postmottak@kmd.dep.no eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112, Dep 0032 Oslo, merka sak 14/3975, Vi ber høyringsinstansane vurdere om saka bør leggjast fram for eller sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Vi gjer merksam på at alle kan sende inn sine synspunkt. Fråsegnene vil bli lagt ut på nettsida til departementet. Med helsing Sølve Monica Steffensen ekspedisjonssjef (e.f.) Siri Halvorsen avdelingsdirektør Vedlegg: Høyringsnotat Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Regjeringen.no benytter informasjonskapsier (cookies) shk at vi kan yte deg bedre service. Informasjc trafikkmaling og optimalisering av tjenesten. Du kan lese mer om var bruk av informasjonskapsler ehe vanlig hvis du godtar dette Side 855

7 KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET Dato: 14. mai 2014 Saksnr.: 14/3975 Høyring av loyframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma I. BAKGRUNN, SAMANDRAG OG HØYRINGSFRIST Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå nærare Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Føremålet med framlegget til lovendring er å sikre at kommunane ikkje gjennomfører uheldige økonomiske disposisjonar og strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Framlegget til lovendring går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Departementet vil leggje opp til ei effektiv og ubyråkratisk handsaming av søknader om godkjerming av låneopptak osb. Ei føresegn om statleg økonomisk kontroll gjaldt 6g i forkant av forvaltningsreforma i åra 2007 til 2009, sjå Ot.prp. nr. 14 ( ) Om lov om endringer i kommuneloven (kontroll med ftlkeskommunenes okonomi fram til forvaltningsreformens ikrafttredelse). Departementet ber om synspunkt på framlegget til lovendring. Høyringsfristen er 25. juni Høyringsfråsegner kan sendast til postmottak@kmd.dep.no eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo. Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om saka bør leggjast fram for eller sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Framlegget til lovendring gjeld for budsjettåra Departementet tek sikte på at lovendringa skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter dagen då høyringsnotatet blei sendt ut. 2. GJELDANDE RETT 2.1 Kontroll etter kommunelova Med heimel i kommunelova fører departementet kontroll med enkelte økonomiske disposisjonar i dei kommunane som er underlagde vilkårsbunden kontroll og godkjenning. I tråd med prinsippa i kommunelova er slik kontroll først og fremst grunngjeven med omsynet til den økonomiske balansen i den enkelte kommunen på kort og lang sikt, og ønsket om å ivareta nasjonaløkonomiske omsyn og unngå press på staten om auka overføringar. Dei mest Side 1 Høyringsnotat med frist 25.juni 2014 Side 856

8 sentrale kontrollområda er kontroll med den økonomiske balansen i årsbudsjetta og godkjenning av lån og garantiar. Kontrollen kan vere generell og gjelde for alle kommunar (på bokmål kalla "ubetinget kontroll") eller vere vilkårsbunden (på bokmål kalla "betinget kontroll"). Den statlege kontrollen kan variere ut frå kva type vedtak det er tale om. Lovlegkonti.off Kommunelova har ein generell regel om lovlegkontroll i 59. Etter 59 nr. 5 kan departementet på eige initiativ ta ei avgjerd opp til lovlegkontroll. Departementet kan lovlegkontrollere både vedtak om årsbudsjett, låneopptak og andre økonomiske disposisjonar. Lovlegkontroll er ein etterfølgjande kontroll, som inneber at vedtaket kan bli kjent ugyldig av statlege styresmakter dersom vedtaket strir mot lov. Dette inneber til dømes at eit budsjettvedtak kan setjast i verk før lovlegkontrollen er gjennomført. Kommunelova har ein særregel om lovlegkontroll av vedtak om årsbudsjett for kommunane som er registrert i Register om vilkårsbunden godkjenning og kontroll (ROBEK). I 60 nr. 2 heiter det at departementet skal føre kontroll med at vedtaket i kommunestyret om årsbudsjett er lovleg for kommunane som er registrert i ROBEK. Kommunelova 46 slår fast at årsbudsjettet skal vere i økonomisk balanse og at det skal vere realistisk. Ein lovlegkontroll inneber at i dei tilfella der årsbudsjettet ikkje er i økonomisk balanse og/eller inntekts- og utgiftssida ikkje kan seiast å vere realistisk budsjettert, skal departementet oppheve budsjettvedtaket. Då er vedtaket ikkje lenger gyldig, og kommunestyret må gjere eit nytt budsjettvedtak. Fullmakta til å føre kontroll med primærkommunane er delegert til fylkesmannen. Godkjenning Statleg godkjenning av kommunale vedtak er eit sterkare verkemiddel enn lovlegkontroll. Krav om statleg godkjenning inneber at eit vedtak i kommunestyret ikkje er gyldig før det har blitt godkjent av statlege styresmakter. Ei godkjenning av eit vedtak inneber både ein lovlegkontroll og ein kontroll av realiteten i vedtaket, det vil seie om vedtaket er tenleg. Krav om godkjenning inneber at to instansar må medverke for at det skal kunne gjerast eit gyldig vedtak. Av omsyn til det kommunale sjølvstyret, er praksis at det skal mykje til før statleg styresmakt prøver om kommunale vedtak er føremålstenlege. Statleg godkjenning blir nytta i samband med to typar økonomiske disposisjonar: lån og garantiar. Det følgjer av kommunelova 60 at for dei kommunane som er registrerte i ROBEK, skal vedtak om opptak av lån og langsiktig avtale om leige av bygningar, anlegg og varige driftsmiddel som gjev utgifter utover dei fire neste budsjettåra, godkjennast av departementet før vedtaket er gyldig. Den enkelte kommunen pliktar å orientere kontraktsmotparten dei vil inngå avtale med, om kravet om godkjenning. Dette er ei vilkårsbunden ordning som heng saman med den økonomiske situasjonen i kommunen. ROBEK-registeret har både positiv og negativ truverde. Det vil seie at alle som konsulterer registeret, skal vere sikre på at dei registrerte opplysningane er korrekte, og at dei kommunane som ikkje er registrerte i registeret, ikkje er underlagde reglane om vilkårsbunden godkjenning. Det følgjer av kommunelova 51 nr. 1 at alle vedtak om garantiar skal godkjennast av departementet. Fullmakta til å gje godkjenning er delegert til fylkesmennene når det gjeld primærkommunane. For garantiar eksisterer det altså ei generell, ikkje ei vilkårsbunden, godkjenningsordning. Ein garanti blir først ei utgift for kommunen dersom garantiansvaret Side 2 Høyringsnotat med frist 25.juni 2014 Side 857

9 blir gjort effektivt, og garantiar inneber dermed ei større uvisse enn lån når det gjeld framtidig økonomisk handlefridom og forpliktingar. Kommunereforma fører ikkje til auka behov for kontroll med kommunale garantiar. 2.2 Kontroll etter inndelingslova når utgreiing om samanslåing er sett i gang Når utgreiing om samanslåing eller deling (inndelingslova 3 andre ledd bokstav b) er sett i gang, kan departementet føre kontroll med om budsjettvedtaka i dei aktuelle kommunane er lovlege. Lovlegkontrollen går ut på å vurdere om budsjettvedtaket er i samsvar med krava i kommunelova 46 om at budsj ettet skal vere realistisk og i økonomisk balanse. Ved handsaminga av Prop. 109 L ( ) Endringar i inndelingslova blei den statlege kontrollen med økonomien i forkant av inndelingsendringar ikkje lenger obligatorisk, men opp til skjønet til fylkesmannen. Grunngjevinga var at det ikkje er naudsynt å føre kontroll i kvart tilfelle eller i heile perioden mellom utgreiinga og gjennomføringa. 3. DEPARTEMENTETS VURDERINGAR Per mai 2014 er 51 kommunar registrerte i ROBEK. Dei aller fleste kommunane er dermed frie til å ta opp lån så lenge låneopptaket knyter seg til eit lovleg låneføremål. I forkant av samanslåingar kan lånegjelda auke fordi det sitj ande kommunestyret kan investere og velte kostnadane over på den nye, større kommunen. Departementet ser behov for sterkare statleg kontroll med kva for økonomiske forpliktingar den enkelte kommunen tek på seg i forkant av kommunereforma. Dette er bakgrunnen for at departementet vil vite kva høyringsinstansane meiner om at alle kommunar frå og med budsjettåret 2015 til og med budsjettåret 2017, blir underlagde krav om statleg godkjenning av låneopptak og enkelte langsiktige leigeavtalar, sjå nærare om frarndrifta i kommunereforma i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Framlegget til lovendring gjeld ikkje fylkeskommunane. Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Det er ikkje tenleg å legge avgrensingar på investeringsnivået i seg sjølv. Dersom ein kommune er i økonomisk balanse, skal fylkesmannen ikkje nekte eit lån utifrå ei rein økonomisk vurdering. Denne styrkinga av den statlege kontrollen krev ei endring i kommunelova. Endringane vil innebere at også dei kommunane som ikkje er registrerte i ROBEK etter kommunelova 60 nr. 1, vil bli underlagde lånegodkjenning. For kommunane vil dermed denne statlege, økonomiske kontrollen gjelde utan vilkår for budsjettåra Side 3 Høyringsnotat med frist 25.juni 2014 Side 858

10 ROBEK er eit register over dei kommunane som er underlagde vilkårsbunden kontroll etter 60 nr. 1. Departementet tek sikte på å gje informasjon på nettstaden til ROBEK om eit eventuelt nytt krav om statleg godkjenning i 60 nr. 6. Informasjonen på nettstaden om kravet om statleg godkjenning av låneopptak osb. etter framlegget til lovendring, vil ikkje ha rettsverknader, i motsetning til den ordinære registreringa av kommunar i ROBEK, sjå 60 nr. 4 andre punktum. Framlegget til lovendring vil innebere at enkelte vedtak ikkje vil vere gyldige utan statleg godkjenning. Den enkelte kommunen pliktar etter framlegget å orientere kontraktsmotparten dei vil inngå avtale med, om kravet om godkjenning. Kravet om statleg godkjenning av låneopptak og langsiktige leigeavtalar vil vere knytt til kommunestyret sine vedtak. Ved handsaminga av investeringsdelen i årsbudsjettet skal kommunestyret vedta investeringane som skal gjennomførast og korleis investeringsporteføljen skal finansierast. I samband med dette gjer kommunestyret vedtak om eventuelle låneopptak, det vil ofte seie ei endring av låneramma. Leigeavtalar der alt det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll med det underliggjande leigeobjektet er gått over på leigetakar (finansiell leasing), skal etter god kommunal rekneskapsskikk handsamast som ei lånefinansiert investering i budsjett og rekneskap. Det inneber at slike avtalar vil bli handsama av kommunestyret og vil bli omfatta av eit krav om godkjenning. Leigeavtalar som er inngått på administrativt nivå som ei disponering av budsjettet, vil ikkje vere omfatta av eit krav om godkjenning. For dei fleste kommunane vil framlegget til lovendring i praksis innebere at eitt vedtak per år må ha statleg godkjenning. I tillegg kjem eventuelle budsjettrevisjonar i løpet av året der kommunen gjer vedtak om å ta opp nye lån. Kompetansen til å godkjenne kommunale låneopptak osb. er i framlegget til lovendring lagt til fylkesmannen. Fylkesmannen har inngåande kjennskap til alle kommunar i fylket og deira økonomi og utfordringar. Fylkesmannen har 6g kjennskap til kva for inndelingsendringar som vil kunne vere aktuelle lokalt. Samla sett har fylkesmannen eit godt grunnlag for å føre den naudsynte kontrollen med låneopptaka til kommunane i forkant av kommunereforma. Dersom ei inndelingsendring har kome langt og det er etablert ei fellesnemnd etter inndelingslova 26, kan det vere tenleg at fellesnemnda gjev fråsegn om budsjettet og økonomiplanen for dei involverte kommunane, sjå rundskriv H-01/07. Det vil vere tenleg om fylkesmannen fram til utgangen av 2017 også skal vurdere om låneopptak eller langsiktige leigeavtalar i kommunar registrerte i ROBEK etter kommunelova 60 nr. 1, er strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Fylkesmennene handsamar normalt søknader om lånegodkjenning raskt. Det er truleg ikkje behov for å setje fristar for fylkesmannen si sakshandsaming av søknader om lånegodkjenning. Departementet legg til grunn at kommunane bør kunne vente effektiv sakshandsaming og svar innan rimeleg tid. Når sentrale styresmakter vurderer å auke den statlege kontrollen retta mot kommunane, må ein vege omsynet til det kommunale sjølvstyret mot det statlege behovet for kontroll. Inndelingslova legg rammene for lokalt initierte prosessar fram mot inndelingsendringar. Ved gjennomføring av ei nasj onal kommunereform blir inndelingsendringar eit tema for alle kommunar. For å sikre samanslåtte kommunar etter kommunereforma dei best moglege vilkåra for drifta og utviklinga vidare, kan det vere behov for styrka statleg kontroll i åra fram mot reforma. Utover desse tiltaka vil det truleg ikkje vere behov for avgrensingar på dei Side 4 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014 Side 859

11 økonomiske disposisjonane til kommunane eller deira forvaltning av eigendelane i forkant av kommunereforma. 3.1 Når vil eit krav statleg lånegodkjenning gjelde frå? Framlegget til lovendring gjeld vedtak om lån som skal takast opp i budsjettåra 2015, 2016 og Eit lån som er vedtatt som ledd i budsjettvedtaket for 2015 kan først takast opp i Departementet tek sikte på at ein eventuell proposisjon til Stortinget blir fremja raskt etter sommaren 2014 med sikte på vedtak hausten For å unngå tilpassingar for å kome rundt kravet om statleg godkjenning, tek departementet sikte på at lovendringa etter vedtaket skal gjelde frå og med dagen då høyringsnotatet blei sendt ut. Dette inneber at framlegget til lovendring vil gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter 14. mai Fram til 1. januar 2015 vil eit vedtak om låneopptak som ledd i budsjettvedtaket for 2015, vere av intern karakter og ein plan for komande aktivitet. Grunnlova 97 er ikkje til hinder for at ei lov i nokre høve kan gjelde for hendingar eller posisjonar før lova er handsama og vedteken. Dette høyringsnotatet blir sendt ut samtidig med at Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 blir fremja for Stortinget. Høyringa er omtalt i proposisjonen. Kommuneproposisjonen gjev føringar for rammene for budsjettprosessen i kommunane for 2015 og departementet legg til grunn at framlegget til lovendring i høyringsnotatet i løpet av kort tid er kjent for kommunane, også ved at dei er høyringsinstansar. Departementet oppmodar kommunane til å leggje til grunn for arbeidet med budsjetta for 2015 at fylkesmannen skal godkjenne vedtak om låneopptak og leigeavtalar i tråd med framlegget i dette høyringsnotatet. Å leggje ein slik føresetnad til grunn er etter departementets vurdering inga stor ulempe dersom det likevel ikkje skulle bli fremja ein lovproposisjon eller Stortinget ikkje er samd i framlegget om å endre lova. 3.2 Avgrensingar i verkeområdet Framlegget til lovendring gjeld ikkje fylkeskommunale vedtak. Framlegget gjeld heller ikkje Longyearbyen lokalstyre som elles er bunde av kommunelova 60, sjå framlegget til endring i svalbardlova 43. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet er utforminga av føresegna i svalbardlova forenkla utan at ein tek sikte på realitetsendringar. 4. ØKONOMLSKE OG ADM1NISTRATIVE KONSEKVENSAR Handsaminga av søknader om lånegodkjenning vil bli handtert innanfor dei ordinære rammene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For kommunane vil dei administrative konsekvensane vere svært avgrensa, men det vil måtte gjerast nytt vedtak i kommunen dersom fylkesmannen ikkje godkjenner låneopptaket eller leigeavtalen. Dersom ein kommune ikkje får godkjenning og forpliktingane i ein kontrakt blir broten, kan kommunen få eit tap på kontraktsrettsleg grunnlag. Departementet viser til at kommunane kan unngå slike tap ved å informere kontraktsmotpartane og søke om godkjenning før dei lèt seg binde av avtalar. Ein legg til grunn at slike tap for kommunesektoren som heilskap vil vere svært avgrensa. Side 5 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014 Side 860

12 5. FRAMLEGG TIL LOVENDRINGAR I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal 60 nytt nr. 6 lyde: 6. Også for kommuner som ikke er underlagt statlig godkjerming etter nr. 1, er vedtak i kommunestyret for budsjettårene 2015 til og med 2017 om opptak av lån eller om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter ut over fire budsj ettår, ikke gyldig før det er godkj ent av fylkesmannen. Kommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om kravet om godkjenning. II I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal 43 lyde: Kommuneloven 59, 60 nr. 1 til 5 samt kapittel 10 A får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. III Lova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med 14. mai Side 6 Høyringsnotat med frist 25.juni 2014 Side 861

13 Fra: Svein Olav Agnalt Sendt: 5. juni :33 Til: Alf E. Jakobsen,Hammerfest; Alf Robert Arvasli, Lierne; Anders Østensen, Gjerdrum; Andrè Møller, Vega; Anita Ihle Steen, Ringsaker; Anne Sofie Sand Mathisen, Dønna; Anne-Ragni K. Amundsen, Nannestad; Are Hilstad, Meldal; Arild Ingar Lægreid, Årdal,Sogn og Fjordane; Arne Nysted, Bardu; Arnfinn Astad, Bjugn; Arnt Frode Jensen, Herøy i Nordland ; Arnt Mickelsen, Røyrvik; Arve Helle, Fjaler; Asgeir Almås, Hattfjelldal; Bent Inge Bye, Nedre Eiker; Bente Elin Lilleøkseth, Løten; Berit Flåmo, Frøya; Bernhard Riksfjord, Aukra; Bjørg Tveito Lundefaret, Nome; Bjørn Iddberg, Gjøvik; Bjørn Inge Mo; Bjørn Inge Ruset, Norddal; Bjørn Ivar Lamo, Grane; Bjørn Iversen, Verdal; Bjørnar Skjæran, Lurøy; Bård Anders Lango, Alstadhaug; Bård Langsåvold, Meråker; Dag Erik Pryhn, Sel; Einar Madsen, Eidsvoll; Eirik Haga, Vaksdal; Ellen Solbrække, Rakkestad; Erikk Skjervagen, Fyresdal; Erling.Lenvik, Midtre Gauldal; Espen Andrè Kristiansen, Åmot; Espen Granberg Johnsen, Lillehammer; Eva D.Husby, Hasvik; Finn-Obert Bentsen, Saltdal; Frank Martin Ingilæ, Tana; Fred Ove Flakstad, Torsken; Frode Fjeldsbø, Gjesdal; Frode Sulen, Sauda; Fung.ordfører i Åmot kommune; Geir Knutsen, Båtsfjord; Gunn Berit Rygg Holmelid, Siljan; Halvor Homme, Nissedal; Hans Erik Ringkjøb, Voss; Hans Oddvar Høistad, Gausdal; Hans Petter Thorbjørnsen, Ulvik; Hans Sundsvalen, Sauherad; Hans Vintervold, Røros; Harald Norvald Offerdal, Balestrand; Harald Tyrdal, Lunner; Hedda Foss.Five, Skien; Helge Sandaker, Marnardal; Helge Steinsvåg, Strand; Hilde Alice Vågslid, Tokke; Hilde Brørby Fivelstad, Jevnaker; Hilde Thorkildsen, Nittedal; Håkon Myrvang, Naustdal; Håvard Osflaten; Inga Balstad, Selbu; Inger Torun Klosbøle, Nord-Aurdal; Inger-Lise Skartlien, Rygge; Jan A. Mærli, Aurskog Høland; Jan Olav Gjerde, Hyllestad; Jann-Arne Løvdahl, Vefsn; Jarle Aarvoll, Sogndal; Johan Alnes, Ås; John Harry Skoglund, Fet; Jon Rolf Næss, Bykle; Jon-Ivar Nygård, Fredrikstad; Jonn Gunnar Lislelid, Svelvik; Jonny Liland, Sirdal; Kari Foseid Aakre, Osterøy; Karianne Sydtveiit Reiten, Drangedal; Karl Einar Haslestad, Sande i Vestfold; kjell Berge Melbybråten, Øystre Slidre; Kjell Børre Hansen, Ringerike; Kjell Konterud, Våler i Hedmark; Kjersti Nythe Nilsen, Marker; Kjetil Hestad, Tysnes; Knut Inge Store, Nesseby; Knut Magnar Lehre, Gran; Kristin Handeland, Fedje; Kristina Hansen, Nordkapp; Kyrre Lindanger, Bokn; Lars Kristian Hansen Evjent, Sørfold; Leif Waarum, Vestre Toten; Lidvart Jakobsen; Lise Selnes, Nord-Odal; Liv Grinde, Lardal; Liv Solveig Alfstad, Nordre Land; Marianne Bremnes, Harstad; Marte Eide Klovning, Utsira; Mona Granbakken Mangen, Sørum; Mons Otnes, Surnadal; Morten Aspeli, Hamar; Morten Stene, Namsos; Nils Amund Røhne, Stange; Nina Finden Halset, Vik; Nina Sandberg, Nesodden; Norvald Illevold, Rendalen; Odd Arne Andreassen, Tranøy; Odd Harald Hovland, Bømlo; Oddmar Blekkerud, Nes i Akershus; Ola Røtvei, Oppdal; Olav Lunden, Leikanger; Ole Jakob Flæten, Skedsmo; Ole Laurits Haugen, Hitra; Ole Martiin Norderhaug, Trysil; Otto Harkestad, Øygarden; Paul Dahlø, Sørreisa; Per Kristian Lunden, Risør; Per Kristian Øyen, Kristiansund; Per Lerøy, Austrheim; Petter Jørgen Pedersen, Gildeskål; Petter Sortland, Høyanger; Ragnar Olsen, Kvalsund; Randi Lillegård, Dyrøy; Reidar Saga, Åmli; Reinert Eidshaug, Vikna; Rit Irene Ottervik, Trondheim; Robert Svarva, Levanger; Roger Magne Osen, Smøla; Rolf Steffensen, Hamarøy; Rune Høiseth, Larvik; Sigmund Steines, Storfjord; Sindre Marthinsen-Evje, Sarpsborg; Siv Anita Johnsen Brekke, Fauske; Skjalg Åkerøy, Grong; Stanley Wirak, Sandnes; Steinar Tronhus, Lesja; Stian Brekkvassmo, Namsskogan; Stine Akselsen,Lebesby; Ståle Refstie, Sunndal; Ståle Vaag, Hemne; Svein Arne Jerstad, Kvinesdal; Svein Borkhus, Alvdal; Svein Dragnes, Vadsø; Svein Olav Agnalt; Sven Tore Løkslid, Hjartdal; Synnøve Solbakken, Kvinnherad; Sølvi Gunn Jensen; Terje Bremnes Granmo, Malvik; Terje Bråthen, Modum; Terje Odden, Søndre Land; Tor Asgeir Johansen, Tysfjord; Tor-Arne Andreassen, Røst; Torbjørn Larsen, Kvæfjord; Vibeke Stjern, Åfjord; Vidar Eltun, Vang Oppland; Vidar Lande, Kongsberg; Øivind Sand, Rælingen; Øystein Beyer, Porsgrunn; Åge Tovan, Lørenskog Emne: Forslag til HØRINGSUTTALELSE - frist Side 862

14 LOKALSAMFUNNSFORENINGEN Til ordfører/gruppeleder Lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak - forslag til høringsuttalelse fra kommunene Regjeringen har i forbindelse med behandlingen av kommunereformen i Stortinget sendt et forslag til lovendring i kommuneloven på høring til kommunene. (VEDLEGG)Hvis lovendringen blir gjennomført innfører den en statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler. Kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler er da ikke gyldige før staten ved fylkesmannen har godkjent vedtakene. Det er viktig at kommunene deltar i høringen på dette forslaget. Høringen bør benyttes til å påpeke at denne godkjenningsordningen er et kraftig inngrep ovenfor kommunene, og at den ikke er nødvendig med mindre regjeringen ser for seg å foreslå tvangssammenslåing av et stort antall kommuner. Denne kontrollen med kommunenes låneopptak og investeringsaktivitet er unødvendig dersom man legger opp til frivillig sammenslåing slik enkelte av regjeringspartienes politikere hevder. Lokalsamfunnsforeningen vil med dette fremme noen forslag til momenter som kan inngå i et høringssvar som kommuner kan benytte seg av dersom de ønsker det. Med hilsen Svein Olav Agnalt - ordfører i Skiptvet (AP) Forslag til vedtak: Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma». Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva Side 863

15 for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner. Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing. Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv. Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn. Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner. Side 864

16 Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av de enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre beslutninger. Dersom kommunene har tillit til at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Stortinget bør derfor avvise lovendringen. Side 865