RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULLGROP KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo ØIHUS NORDRE, 50/14 SØR-AURDAL, OPPLAND INGAR M. GUNDERSEN Oslo 2011

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Øihus nordre 50/14 Kommune Fylke Sør-Aurdal Oppland Saksnavn Kulturminnetype E16 Fønhus bru Dølvesæter Kullgrop Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 09/ Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Statens vegvesen Region øst 2605 Lillehammer Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum 16. september 2010 WGS 1984 UTM Sone 32 Nord: Øst: ØK-kart ØK-koordinater CD NGO 1948 Gauss-K. Akse 3 Øst: Nord: A-nr. C.nr. 2010/305 C57628 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf34370 Rapport ved: Dato: Ingar M. Gundersen Saksbehandler: Prosjektleder: Jan Henning Larsen Jan Henning Larsen SAMMENDRAG 16. september 2010 ble det gravd ut en kullgrop (id ) på Øihus nordre gbnr 50/14 i Sør- Aurdal kommune i Oppland, i forbindelse med reguleringsplan for E16 Fønhus bru - Dølvesæter. Utgravningen foregikk ved hjelp av maskinell snitting. Kullgropen lå i hellende og kupert terreng og kan defineres som liten etter gjeldende definisjoner for denne typen kulturminner. Terrenget var svært steinrikt og fuktig, og en rekke store steiner var synlige gjennom torva både på og rundt strukturen. Det var synlig voll kun i terrengets fallretning. Etter utgravning fremkom en sirkulær utforming på milebunnen og kun en fase kunne med sikkerhet dokumenteres. Kullgropen føyer seg inn i det generelle mønsteret for denne typen kulturminner i området. En kullprøve ble tatt ut og vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg. Prøven ble deretter videresendt til Nasjonallaboratoriet for C14-datering. Prøven ble radiologisk datert til e. Kr. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningen Form og dimensjon Naturvitenskapelige prøver Datering KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Kullprøver Fotoliste Cf Dateringsrapport fra Laboratoriet for radiologisk datering Tegninger Kart Tilveksttekst

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING ØIHUS NORDRE, 50/14, SØR-AURDAL KOMMUNE, OPPLAND FYLKE INGAR M. GUNDERSEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med reguleringsplan for E16 Fønhus bru Dølvesæter, med sikte på å bedre trafikksikkerheten i området, gjennomførte Oppland fylkeskommune september 2008 arkeologiske registreringer langsmed strekningen. Det ble registrert en kullgrop, id , og en kokegrop, id (Pilø og Grøtberg 2009). Kokegropen lå i dyrket mark og ble undersøkt i forbindelse med fylkeskommunens registrering, og derfor dispensert uten ytterligere vilkår om utgravning. Kullgrop lå likeledes i konflikt med planen, men ble ikke nærmere undersøkt i løpet registreringen. Oppland fylkeskommune oversendte planen til Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling 7. juli Kulturhistorisk museum uttalte seg om om dispensasjonen i brev av 24. juli 2009 vedlagt foreløpig budsjett og prosjektplan. Riksantikvaren ga deretter i brev av 14. august 2010 dispensasjon fra kulturminneloven for de automatisk fredete kulturminnene, med vilkår om arkeologisk utgravning av kullgrop Planen ble godkjent av Sør-Aurdal kommune 24. september DELTAGERE, TIDSROM Den arkeologiske undersøkelsen av kullgropen ble gjennomført av Ingar M. Gundersen 16. september Det ble benyttet 11,5 timesverk i felt, iberegnet transport til og fra Oslo. Gravemaskinfører Frode Bertilrud deltok halve dagen. 3. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Kullgrop ligger i Begnadalen sørvest for elven Begna, vis-a-vis Langedrag bru, i en nordøst-hellende skråning nedenfor Øylundberget. Ca. 100 meter sørvest for lokaliteten stiger terrenget til å bli en markant og bratt fjellvegg opp mot Øylundberget og Lundebygda. Mot nord og øst preges området av å være en trang elvedal med lange flate partier med landbruksbebyggelse, før terrenget brått stiger med rake bergsider på andre siden av Begna. Kullgropen er plassert ca. 50 meter sørvest for verkstedsbygningen ved Etnedal bilruter og ca. 80 meter nordvest for en traktorvei som går fra skogspartiet i sør og mot E16 i øst. Terrenget kan defineres som kupert og preges av mange store rasblokker, og undergrunnen kan defineres som svært steinrik. Terrenget er likevel relativt fuktig, ettersom det delvis ligger i en 2

5 skyggeside av Øylundberget. Vegetasjonen består av blandingsskog dominert av gran og undervegetasjon av blåbærlyng og gress. Det er ikke kjent mange kulturminner i denne delen av Begnadalen, noe som trolig har sammenheng med få utbyggningstiltak og dermed få kulturminneregistreringer. Det er kjent enkelte løsfunn/mulige gravfunn fra området. Gårdsnavnene er ikke av de eldste typene, men det antas at det var etablert gårdsbosetning her i jernalderen (Larsen 2009a). På åsen vest for Dølvesæter er det registrert tre lokaliteter med mulige kullgroper/kullmiler. Det er ikke kjent at det tidligere er gjennomført arkeologiske undersøkelser i denne delen av Sør-Aurdal kommune. Derimot er det gjort undersøkelser i seterområdene ved blant annet Tronrud og Bøven-Ellingsæter. En grop ble undersøkt på Tronrud, og det foreligger to C14-dateringer til henholdsvis og Undersøkelsene ved Bøven-Ellingsæter omfattet et 30-talls kullgroper. Av de 11 C14-dateringene ligger 10 jevnt spredt innen tidsrommet , mens en prøve ble datert til etter Valdres er et område med et meget høyt antall kjente kulturminner knyttet til jernutvinning og kullproduksjon, særlig i høyereliggende utmarksområder. Også nede i bygdene er det kjent flere kullgroper og enkelte jernvinneanlegg. De fleste kullgropene nede i bygda har nok vært benyttet til produksjon av smiekull. Figur 1: Kullgrop id i plan før utgravning, sett mot nord-nordøst. Foto: Ingar M. Gundersen (Cf.34370:1). 3

6 4. UTGRAVNINGEN 4.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Kullgroper er en relativt vanlig kulturminnetype i utmarka på Østlandet, og var i hovedsak benyttet for kullproduksjon i yngre jernalder og middelalder. Det skilles tradisjonelt sett mellom groper for kullproduksjon til henholdsvis jernfremstilling og smiing. En slik kategorisering kan imidlertid ofte være problematisk å applisere på materialet, ettersom det gjerne er fraværet av kjente jernvinneanlegg i området som ligger til grunn for definisjonen smiekullgroper. Slike forhold kan i mange tilfeller snarere skyldes manglende registreringer, eller at det av ulike årsaker ikke har vært mulig å påvise jernvinneanleggene. Rent typologisk er det ingen forskjell på smiekullgroper og jernvinnekullgroper, men smiekullgropene ligger i mange tilfeller tettere opp mot kjente gårdsbosetninger. Kullgropenes forhold til jernproduksjonen i yngre jernalder og middelalder har også vært et viktig tema ved flere store prosjekter innenfor Kulturhistorisk museums distrikt, som Dokkaprosjektet (Larsen 1991), Rødsmoprosjektet (Narmo 1997) og Regionfelt Østlandet (Rundberget 2007). Kunnskapstatus og framtidsperspektiver er presentert i Kulturhistorisk museums faglige program om emnet (Larsen 2009b). Kullgroper viser regionale forskjeller og ulike håndverkstradisjoner ved at størrelse og form varierer. På østsiden av Mjøsa, syd for Koppang, er gropene kvadratiske eller rektangulære (jf. Narmo 1997), mens de på vestsiden oftest er sirkulære eller ovale (Larsen 1991). Man har tidligere antatt at Gudbrandsdalen har utgjort et grenseområde hvor det er både sirkulære, ovale og kvadratiske groper, men det er hittil kun dokumentert kvadratiske og rektangulære groper her. Utgravninger i Valdres i 2004 viste at det er variasjon, i tillegg til runde groper er det påvist kvadratiske groper på Beitostølen og rektangulære groper ved Tyinkrysset opp mot Filefjell i Vang. Kullgroper utgjør imidlertid et såkalt massemateriale. Dette innebærer at en viktig del av den vitenskaplige verdien er knyttet til tallfesting og utarbeidelse av statiske data, som først blir tilgjenglig etter en arkeologisk undersøkelse. Slike data utgjør et viktig grunnlag for vår samlede kunnskap om denne typen virksomhet på Østlandet som helhet. Utnyttelsen av utmarksressursene i den aktuelle perioden er et satsningsområde ved Kulturhistorisk museum, og det vektlegges derfor å samle inn mest mulig enhetlig statistisk materiale om kullgropene. Dette kan være form, dimensjon, vedstabling, treslag, datering, eventuelle bruksfaser og forholdet til eventuelle sidegroper. Det kan også være av betydning å belyse relasjonen til eventuelle kjente nærliggende kulturminner. 4.2 UTGRAVNINGSMETODE Kullgropen var målt inn i forbindelse med registreringene, og geomtrien deretter lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden. Den samme geometrien er benyttet på kartene i denne rapporten. 4

7 For å sikre statistiske data om kullgropenes dimensjoner og form, ble kullgropen tegnet og fotografert i både plan og profil. Ved plantegning strekkes det opp to målebånd i 90 graders vinkler i forhold til hverandre fra et referansepunkt sentralt i gropa. Strukturen tegnes deretter i 1:50 med utgangspunkt i målebåndene, og det markeres for yttervoll, toppvoll, indre diameter og bunnplan (Jf. Figur 2). Man er oppmerksom på elementer som underbygger tolkningen av kullgropens form, og markerer for stubber, steiner eller skader som kan ha hatt innvirkning på strukturens fysiske egenskaper ved tidspunktet for undersøkelsen. Plantegningene er likevel å forstå som stilistiske gjengivelser, og har som formål å sikre sammenlignbare statistiske data. Figur 2: Standardisert oppmåling av kullgrop i plan og profil ved prøvestikking. Utarbeidet av Bernt Rundberget. Kullgropen blir deretter snittet med gravemaskin, hvorpå halve strukturen blir flategravd langs en sentral akse ned mot det bevarte kullsjiktet i milebunnen. Milebunnen blir deretter renset fram for hånd og fotodokumentert. Man tegner deretter formen på milebunnen inn på plantegningen, før snittet fullføres ned i steril undergrunn. Profilen renses dermed frem for hånd, før man fotograferer profilen og tegner den i 1:50. Man markerer i tillegg av for referansepunktet på profiltegningen, slik at denne kan direkte relateres til plantegningen. Tilslutt tar man ut kullprøver fra de ulike bruksfasene og markerer av for disse på profiltegningen. 4.3 UTGRAVNINGEN Askeladdens nummerering for kulturminnet (id ) er benyttet som strukturnummer i forbindelse undersøkelsen. Kullprøven ble gitt aksesjonsnummer 2010/305 og C-nummer 57628/1. Fotografiene er lagt inn i Fotobasen med negativnummer Cf FORM OG DIMENSJON Kullgropen fremsto som liten og svakt markert, og lå på en liten flate i et ellers svakt nord-nordøsthellende terreng. Flaten knakk mot nord-nordøst rett under kullgropens 5

8 yttervoll. Nedskjæringen i selve gropa var rett og tydelig, men noe innrast i øst. Formen fremsto i plan som tilnærmet rektangulær, men viste seg under flategraving av milebunnen å være sirkulær. Kullet så ut til å ha vært stablet i profilens lengderetning, med andre ord sør-sørvest nord-nordøst. En delvis bevart og forkullet stokk lå bevart i østre ytterkant av milebunnen, og målte 7 cm i diameter. Årringene hadde imidlertid en svak kurving, og stokken har dermed sannsynligvis hatt en større diameter enn som så. Vollen var svært svak og hadde en flat utforming. Den gikk derfor også nesten i ett med terrenget, og følgelig vanskelig å definere. Flere steiner stakk gjennom torva i vollen. Et tyng kullsjikt lå bevart i hele milebunnens lengderetning, men kun en fase kunne dokumenteres. Milebunnen har vært relativt flat, og nedskjæringen tilnærmelsesvis rett. Gropen virket intakt og uskadet av moderne virksomhet. Kullgropen hadde en ytre diameter på 5,1 meter, indre diameter på 1,6 meter og dybde på 0,8 meter. Diameteren mellom toppvollene var 2,1 meter, hvorpå kullgropa kan defineres som liten etter Lars Erik Narmos (1996:170) definisjoner. Figur 3: Kullgrop id i profil, sett mot vest-nordvest. Foto: Ingar M. Gundersen (Cf.34370:5-6) NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut en kullprøve fra kullgropen. Prøven ble tatt ut fra kullsjiktet i milebunnen. Prøven ble vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg. Det ble bestemt 40 biter, hvorav 1 betula (bjørk) og 39 pinus (furu). Kun trekull av furu ble videresendt til radiologisk datering ved Laboratoriet for radiologisk datering DATERING Kullgroper knyttes i all hovedsak til jernvinneteknologien i yngre jernalder og middelalder, og det foreligger få eller ingen sikre dateringer til eldre jernalder (Larsen 2009:66). Det er etter hvert kommet inn flere etterreformatoriske dateringer fra kullgroper fra ulike områder (Amundsen 2008; Larsen 2009:66, 148, 152; Gundersen 2008, 2011), men hovedbrukstiden kan defineres innenfor vikingtid og middelalder med et tyngdepunkt på 1200-tallet (Larsen 2004:154). Tidligere undersøkelser i nærområdet har resultert i en rekke dateringer til perioden e. Kr. Det foreligger også en prøve med datering til etter 1670 e. Kr. (Larsen 2009a, 2009b:139). Kullgrop id ble radiologisk datert til e. Kr. 6

9 5. KONKLUSJON I forbindelse med reguleringsplan for E16 Fønhus bru Dølvesæter ble det gravd ut en kullgrop på Øihus nordre. Kullgropen lå i kupert skogsterreng og ble undersøkt ved maskinell snitting. Kullgropen kan defineres som liten, og kun en bruksfase kunne skilles ut. Ved flategraving av halve milebunnen fremkom et sirkulært kullsjikt med svært godt bevarte kullbiter. Kullet så ut til å ha vært stablet lagvis i en retning, men kullsjiktet var såpass tynt at dette ikke kan defineres som en sikker konklusjon. Kullgropen føyer seg i all hovedsak innenfor de generelle trekkene for denne typen kulturminner i området. I likhet med tidligere undersøkelser i området fremsto kullgropen som avlang på overflaten, men viste seg å ha sirkulær bunnform etter utgravningen (Jf. Larsen 2009b:139). Kullgropens bygdenære plassering, og mangelen på kjente jernvinneanlegg i nærområde, gjør det nærliggende å sette gropen i forbindelse med kullproduksjon for smievirksomhet. Kullgropen ble radiologisk datert til e. Kr. Dette sammenfaller godt med tidligere undersøkelser av denne typen kulturminner i området. 6. LITTERATUR Amundsen, Øystein 2008 Kullgroper og andre groper. Datering av groper i utmark på Øvre Romerike i Akershus. Nicolay arkeologisk tidsskrift 105. Gundersen, Ingar M Rapport fra arkeologisk utgravning av kullgroper. Sveen 6/6, Grov 7/4, Bø 8/2, Kasa 9/2, Strand 10/4, Gudbrandslie, Vang kommune, Oppland. Upublisert utgravningsrapport. Kulturhistorisk museum, Oslo Arkeologiske registreringar i samband med 420 kv kraftlinje Ørskog Fardal. Kulturhistorisk publikasjon nr. 3, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Larsen, Jan Henning 1991 Jernvinna ved Dokkfløyvatn. De arkeologiske undersøkelsene Varia 23. Universitetets Oldsaksamling, Oslo 2004 Jernvinna på Østlandet i yngre jernalder og middelalder noen kronologiske problemer. Viking a Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredet kulturminne (kullgrop id ). Reguleringsplan for E16 Fønhus bru Dølvesæter. Øihus nordre, 50/14, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Upublisert prosjektplan. Kulturhistorisk museum, Oslo. 2009b Jernvinneundersøkelser. Faglig program, bind 2. Varia 78. Kulturhistorisk museum,, Oslo. Narmo, Lars Erik 1996 Jernvinna i Valdres og Gausdal et fragment av middelalderens økonomi. Varia 38. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. 7

10 1997 Jernvinne, smie og kullproduksjon i Østerdalen. Arkeologiske undersøkelser på Rødsmoen i Åmot Varia 43. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Pilø, Lars og Unni Grøtberg 2009 Befaringsrapport overflateregistrering E16 Fønhus bru Bagn. Upublisert registreringsrapport. Avdeling for kulturvern, Oppland fylkeskommune, Lillehamer. Rundberget, Bernt 2007 Jernvinna i Gråfjellområdet. Gråfjellprosjektet bind I. Varia 63. Kulturhistorisk museum,, Oslo. 8

11 7. VEDLEGG 7.1. STRUKTURLISTE Struktur (id-.nr.) C-nr. Id C57628/1 Før utgravning Etter utgravning Kullag i milebunnen Kommentar Ytre Diam. Indre Dybde Nedskjæring gropa diam. (m) diam. bunn, (m) (cm) bunnform Form på Ytre Dybde Indre Faser Kasse- Bredde Tykkelse Profil, diam. toppvoll diam. (m) (m) (m) (m) (bunn) (m) (m) plan 4,5 2,1 1,6 0,65 Ujevn Tilnærmet rektangulær 5,1 0,8 1,6 1 Sirkulær 1,15 5 Flat Kun voll i terrengets fallretning 7.2. KULLPRØVER Museums-nr Funnr. i felt Struktur-nr Funn-kontekst Vekt (g) Vedart NTNU-Lab.nr. C14-alder før nåtid Kalibrert alder C57628/1 KP1 Id Fra milebunnen i kullgropa 0,9 40 biter bestemt, hvorav 1 betula (bjørk) og 39 pinus (furu) TRa ± e. Kr FOTOLISTE CF Filmnr Negativnr Motivbeskrivelse Navn Opptaksdato Retning Cf34370_001.JPG Kullgrop i plan før snitting Gundersen, Ingar M Nord-nordøst Cf34370_002.JPG Kullgrop i plan før snitting Gundersen, Ingar M Øst-sørøst Cf34370_003.JPG Kullgrop i plan før snitting Gundersen, Ingar M Sør Cf34370_004.JPG Flategravd milebunn i kullgrop Gundersen, Ingar M Vest-nordvest Cf34370_005.JPG Profil gjennom kullgrop Gundersen, Ingar M Vest-nordvest Cf34370_006.JPG Profil gjennom høyre voll i kullgrop Gundersen, Ingar M Vest-nordvest 9

12 7.4. DATERINGSRAPPORT FRA LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATERING 10

13 7.5. TEGNINGER 1. Plan og profiltegning av kullgrop id i 1:50, tegnet av Ingar M. Gundersen. 11

14 7.6. KART 1. Oversiktskart over Bagn, Sør-Aurdal, Oppland. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Ingar M. Gundersen 12

15 2. Oversiktskart over lokaliteten. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Ingar M. Gundersen 13

16 7.7. TILVEKSTTEKST C57628/1 Produksjonsplass fra middelalder fra ØIHUS (50/14), SØR-AURDAL K., OPPLAND. 1) Prøve av kull, vekt: 0,9 g. Små kullbiter. 40 biter artsbestemt, hvorav 1 betula (bjørk) og 39 pinus (furu). Kun pinus videresendt til radiologisk datering. Prøven ble radiologisk datert til 795 ± 25BP, e. Kr. (TRa-2810). Tatt ut i profil fra milebunnen i maskinelt snittet kullgrop. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. 16. september 2010 ble det gravd ut en kullgrop (id ) på Øihus nordre gbnr 50/14 i Sør-Aurdal kommune i Oppland, i forbindelse med reguleringsplan for E16 Fønhus bru - Dølvesæter. Utgravningen foregikk ved hjelp av maskinell snitting. Kullgropen kan defineres som liten etter gjeldende definisjoner for denne typen kulturminner og milebunnen hadde en sirkulær utforming. Kun en fase kunne med sikkerhet dokumenteres. Kullgropen føyer seg inn i det generelle mønsteret for denne typen kulturminner i området. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullgropa. Denne ble vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg og radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering. Orienteringsoppgave: Kullgrop id ligger i Begnadalen sørvest for elven Begna, vis-a-vis Langedrag bru, i en nordøst-hellende skråning nedenfor Øylundberget. Ca. 100 meter sørvest for lokaliteten stiger terrenget til å bli en markant og bratt fjellvegg opp mot Øylundberget og Lundebygda. Kullgropen er plassert ca. 50 meter sørvest for verkstedsbygningen ved Etnedal bilruter og ca. 80 meter nordvest for en traktorvei som går fra skogspartiet i sør og mot E16 i øst. Kartreferanse: ØK, CD , Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: , Ø: LokalitetsID: Litteratur: Gundersen, Ingar M., 2011: Rapport fra arkeologisk utgravning av kullgrop. ØIHUS NORDRE, 50/14, Sør-Aurdal, Oppland. Upublisert utgravningsrapport. Kulturhistorisk museum, Oslo. Katalogisert av: Ingar M. Gundersen,