SV-BALLO VIL SNU HELSEPRIVATISERING

Transkript

1 JOURNALEN O S L O L E G E F O R E N I N G N R 3 / «Nå trengs det en lovendring slik at vi får en overordnet politisk styring. Side 3 5 SV-BALLO VIL SNU HELSEPRIVATISERING TEMA- OG ÅRSMØTE «Et kritisk søkelys på NAV-reformen er brukerne fortsatt kasteballer?» NAV-direktør Tor Saglie med flere. Legenes hus 27. august. Side 7 TRE-ÅRIG TURNUS Divisjonsdirektør Frode Forland i Helsedirektoratet forsvarer forslaget om å innføre tre-årig turnustjeneste for leger. Side 19

2 JOURNALEN Tidsskriftet Journalen er medlemsblad ganger i året. REDAKSJONEN Per Helge Måseide REDAKTØR Tlf: perhm@medisin.uio.no Mette Ryan REDAKSJONS- SEKRETÆR Tlf: mette.ryan@legeforeningen.no REDAKTØREN PER HELGE MÅSEIDE BALLOS BALLONGFERD Når SVs Olav Gunnar Ballo repeterer gamle helsepolitiske standpunkter, sender han samtidig opp en prøveballong foran stortingsvalget neste år. ANNONSER Media-AaMarketing Postboks Ski Tlf: / media.aardal@c2i.net POSTADRESSE Oslo legeforening Postboks 178 Sentrum 0102 Oslo BESØKSADRESSE Akersgata 2 (inngang fra Christiania Torv) 0107 Oslo Tlf: Faks: Kristin Mack JOURNALIST k-lmack@online.no TRYKK Stens trykkeri AS, 1570 Dilling HJEMMESIDER PÅ INTERNETT FORSIDEFOTO Scanpix/Frode Hansen Charlotte Lunde JOURNALIST chlu@studmed.uio.no Jon Fredrik Stuestøl LAYOUT jonfs@svartor.com Redaksjonen avsluttet Journalen er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktør- og Vær Varsom-plakaten. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon kun tillatt etter særskilt avtale. Helseminister Tore Tønnes (Ap) statlige overtakelse av sykehusene innvarslet en ny epoke i norsk helsepolitikk. Fylkeskommunene ble fratatt sin viktigste oppgave, og det skulle bli slutt på fakkeltog og rop om mere penger. Våre stortingspolitikere skulle trekke opp de store linjene, mens den daglige sykehusdriften skulle overlates til profesjonelle helseadministratorer. Slik gikk det ikke. Lokalpolitikerne har krevd økt innflytelse i helseforetaksstyrene, mens spørretimespørsmål og avisoppslag har etterlyst handling fra helseministeren i ad hoc-sak etter ad hocsak. Å bygge hoteller er blitt viktigere enn å operere hofter. Frustrasjonen har vært stor blant de ansatte helseadministratorene, som sitter neddynget i gammel gjeld til over ørene. Avgått direktør for Helse Midt-Norge RHF, Paul Hellandsvik, ordla seg i tydelige, men diplomatiske ordelag, da han i Journalen nr. 1/2008 kommenterte den politiske overstyringen i enkeltsaker i strid med helsereformens intensjoner. Tradisjonelt har det vært tydelige helsepolitiske skillelinjer mellom Høyre og Arbeiderpartiet på den ene siden, og Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet på den andre siden. Sentralisme og effektivitet har stått mot demokrati og distrikter. KrF-SV-Sps mindretallsmerknader i Innst.O.nr.118 ( ) om helseforetaksreformen er et kvasst ideologisk oppgjør med markedstenkningen og møtet med blårussen i sykehuskorridorene. I posisjon iregjering har tonen blitt en annen. Som helseminister videreførte Dagfinn Høybråten (KrF) i all hovedsak Tore Tønnes helsereform. Illustrasjon: Arne Borthne Senere har SV og Sp lojalt stilt seg bak Arbeiderpartiets helseminister. I dette nummer av Journalen, med framveksten av private helseforsikringer under et rødgrønt regime som tema, finner Ballo det påkrevd å minne om SVs politiske standpunkter før helseforetaksreformen ble innført. I skrivende stund går Senterpartiets Rune Skjælaaen inn for å sentralisere helsetjenesten, mens helseminister Bjarne Håkon Hanssen vil ha flere private (ikkekommersielle) organisasjoner inn i eldreomsorgen. Mot en slik bakgrunn må mang en SV-er ønske seg en neve Valium for å døyve den ubehagelige følelsen av ideologisk helsepolitisk sammenbrudd i de rødgrønnes rekker. SV har så langt forsøkt å skyve ubehaget foran seg ved å la være å lansere helse som valgkampsak. Kanskje har partiets strateger lyttet til Sps Skjælaaen som har funnet ut at helse ikke er en vinnersak, men fort kan bli en tapersak, (Aftenposten ). Derfor er det forståelig, men likevel oppsiktsvekkende, når Ballo markerer avstand til regjeringens kanskje mest krevende politiske prosjekt foran neste års stortingsvalg. Ballos høyttenkning og sabelrasling i form av krav om lovendring for å ta makta fra helseadministratorene fører nok ikke til noen stor begeistring hos Helse-Hanssen eller på statsministerens kontor, selv om Ballo mener at både Ap og Høyre er på glid. Da er nok sjansen for applaus større fra bortkomne SV-velgere og fra helsevesenets fotfolk. For det er ikke overleger, men lavtlønte helsesekretærer, med kort vei til uføretrygd, som er de første til å bli effektivisert ut av sykehuskorridorene. Og for dem er privat helseforsikring ingen livbøye de kan klamre seg til. Ballo sender opp en skinnende rød prøveballong, men fyller den med gammel heliumgass. Det skal bli spennende å se hvor langt inn i valgkampen den holder. SVs livlege og helsepolitiske talsmann er nok fullt ut innforstått med at han driver risikosport, uforsikret som han er mot helsepolitisk ballonghavari. JOURNALEN NR 03 /

3 TEMA BALLO VIL GI POLITIKERNE MER HELSEMAKT SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, varsler lovendringer for å stanse privatiseringen av helsevesenet. Soria Moria-erklæringen sier eksplisitt at kommersielle private organisatorer av helsetilbud skal begrenses. Hvordan forklarer medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité, Olav Gunnar Ballo, at veksten i det private forsikringsmarkedet har fortsatt å øke i de rødgrønnes regjeringsperiode? Hva hver og en av oss velger å bruke penger på, må bli opp til den enkelte. For regjeringen er det imidlertid avgjørende at offentlige midler brukes til å styrke det offentlige helsetilbudet og ikke flyttes inn i det private helsemarkedet. Samtidig vokser det frem et stadig mer markedsbasert helsetjenestetilbud? Har helsereformen bidratt til denne utviklingen? Ja, New Public Managementtankegangen har fått innpass også innenfor helseområdet, og helsereformen er ett av flere eksempler på dette. Det at tenkningen også i det offentlige preges så mye av marked, utvisker forskjellene mellom det offentlige og det private. Dette er en uheldig utvikling. SV så dette i sin tid og stemte mot reformen, i motsetning til Arbeiderpartiet, Høyre og Frp. Olav Gunnar Ballo Foto: Scanpix/ Frode Hansen Hva var SVs alternativ? SV ivret for en forvaltningsmodell. Vi lanserte flere forslag som står seg godt fremdeles. Det vi nå ser er at både Arbeiderpartiet og Høyre distanserer seg fra reformen. De har sett at politikernes makt er redusert til å gripe inn i enkeltsaker, mens de overordnede føringene skjer i helseforetakene. Det var nettopp dette man ønsket å unngå. Nå trengs det en lovendring slik at vi får en overordnet politisk styring. Dette vil gi økt trygghet og tillit i befolkningen. ARBEIDSTAKERE FORSIKRER SEG MOT SYKDOM Omfanget av private helseforsikringer øker. Ved inngangen til 2007 hadde mer enn personer private helseforsikringer i norskregistrerte selskaper. Private helseforsikringer ble tilgjengelig for norske arbeidstakere i andre halvdel av 90-tallet. Om lag 75 % av helseforsikringene er kollektive avtaler i bedriftsmarkedet. Er det lønnsomt for bedriftene å tilby sine ansatte privat helseforsikring? I 2003 fikk man en endring i skattereglene hvor arbeidsgivers utgifter til å dekke ansattes behandlingsutgifter ikke lenger ble beskattet som inntekt på den ansattes hånd og økt arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers hånd. Veksten i private helseforsikringer skjøt fart samtidig med denne lovendringen. Skattereglene ble imidlertid reversert i forbindelse med regjeringsskiftet i Det interessante er at disse endringene ikke ser ut til å dempe veksten i etterspørselen etter private helseforsikringer, på tross av at forsikringskostnadene nå er økt, sier Asbjørn Seim som har skrevet masteroppgave om temaet. Statsviter Asbjørn Seim har skrevet masteroppgave om private helseforsikringer. Foto: Bård Andrew Forsikringene lover redusert ventetid for behandling sammenliknet med den offentlige helsetjenesten. Ønsker arbeidsgiverne å kjøpe sine ansatte ut av helsekøen? Ja, de fleste arbeidsgivere anser private helseforsikringer som et redskap for å redusere kostnader ved sykefravær. Dette faller også godt sammen med forsikringsselskapenes markedsføringsargumentasjon. Det er imidlertid vanskelig fullt ut å forstå dette resonnementet. Kostnadene ved sykefravær over 16 dager vil uansett overtas av staten. Det er ikke uvanlig at ventetiden, også med privat helseforsikring, overstiger 16 dager, sier Seim. Så arbeidsgivere har også andre motiver for å tegne private helseforsikringer til sine ansatte? Det kan se slik ut. I næringskategorier som jord- og skogbruk, og bygg- og anleggsvirksomhet finner vi en stor andel med privat helseforsikring. Dette er yrker med høy skaderisiko og som forventet. Mer uventet er det at veksten også forekommer i næringer med lav 4 NR 03 / 2008 JOURNALEN

4 KRISTIN MACK risikoprofil og en ung, høyt utdannet arbeidsstokk, for eksempel innen finansiell tjenesteyting. Det kan synes som om private helseforsikringer er et uttrykk for arbeidsgivers ønske om å fremstå «moteriktig» slik at virksomheten bedre kan konkurrere om, rekruttere og holde på den mest attraktive arbeidskraften. Nærmere analyser er imidlertid nødvendig for å avklare dette forholdet. Veksten i det private helseforsikringsmarkedet skjer i en tid hvor det offentlige helsetilbudet er mer omfattende enn noensinne. Er utviklingen et uttrykk for at tilliten til velferdsordningene er svekket? Den offentlige helsetjenestens kjerneoppgave, som garantist for en sikker, effektiv og rettferdig fordeling av helsetjenestens tilgjengelige ressurser, ser i hvert fall ut til å være under et visst press. Utviklingen kan kanskje være et uttrykk for at den enkelte bedrift eller enkeltperson i mindre grad forventer at forbedringene i det offentlige helsetilbudet vil komme dem til gode. Jeg tror likevel ikke at dette er den sentrale forklaringen på veksten. Det er mer nærliggende å vise til modernisering i arbeidslivet. I tillegg har både arbeidsgivere og arbeidstakere de senere årene fått stadig bedre økonomiske forutsetninger, som også gir rom for denne typen «investeringer». TEMA Har myndighetenes endringer i helsetjenestens finansierings- og organiseringsformer bidratt til å gjøre private helseforsikringer mer legitimt? Det kan se ut til at utviklingen har medført at tjenestenes innhold på mange måter blir viktigere enn hvordan tjenestetilbudet organiseres. Kritikken mot det offentlige helsetilbudet er ikke ny. Det nye fremstår ved at den enkelte aktør har muligheter til å velge andre løsninger for eget helsetjenestebehov, og faktisk benytter seg av denne muligheten i stadig større omfang, sier Seim, som var tilknyttet Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo, da han gjennomførte masteroppgaven. SPILLER PÅ ANGST OG UTRYGGHET Forsikringsselskapene spiller på folks angst og utrygghet. Private helseforsikringer kan true folketrygden, sier medisinprofessorer. Professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørgulf Claussen, advarer mot at private helseforsikringer kan bli en trussel mot folketrygden. I den trygghetskulturen vi lever, kan man selge det meste ved å spille på folks angst og utrygghet. Ta for eksempel barneforsikringspakkene som lover raskere behandling. Dette kaller jeg å selge sand i Sahara. De er langt på vei en bløff, sier professor i sosialmedisin ved Universitetet i Trondheim, Steinar Westin. Så forsikringsselskapene sprer et utrygghetsbudskap? Nettopp. Godt hjulpet av media. Det offentlige helsetilbudet er langt bedre enn sitt rykte. Men aktørene i det private helsemarkedet og media har en felles interesse av å underminere tilliten til det offentlige helsevesen. De former et elendighetsbilde «i folks bevissthet. Steinar Westin Foto: Cecilie Bakken Bjørgulf Claussen Foto: Privat Barneforsikringspakkene ( ) er langt på vei en bløff. Særlig hovedstadspressen synes jeg bidrar til dette. Det er mange Osloskandaler som preger landet vårt. Vår «utfordring som leger er at vi må ta økt ansvar for en bærekraftig helsetjeneste. Vi kan ikke lenger lene oss på politikerne. Det er vi som setter den faglige dagsorden. Da må vi tørre å drive medisin som det er det er vett og forstand i. «Forsikkerhets-skyld»-medisinen er ingen tjent med, sier Westin. Liten sektor. Vi har en så liten sektor av private helsetjenester at det er vanskelig å se hvordan private helseforsikringer i Norge lønner seg, sier Claussen. At andelen private helseforsikringer øker i næringer med personer i 30-årene, er heller ikke logisk ut ifra et lønnsomhetsperspektiv. Når mennesker i denne aldersgruppen først blir syke, er det oftest snakk om psykiske lidelser. Og et privatisert helsevesen innen dette feltet finnes knapt. Internasjonalt har Internasjonalt har man visst lenge at det å forsikre folk mot sykdom er lite lønnsomt. man visst lenge at det å forsikre folk mot sykdom er lite lønnsomt. Før eller senere blir mange av oss syke. Dette til forskjell fra for eksempel brannforsikring som er lønnsomt på en helt annen måte fordi det til sammenlikning forekommer så sjelden, sier Claussen. Kan veksten i det private helseforsikringsmarkedet få konsekvenser for folketrygden? I verste fall, ja. Dersom den mer velstående delen av befolkningen blir mindre villlig til å betale til folketrygden, kan myndighetene fristes til redusere ytelsene. En slik utvikling har vi sett i mange land, for eksempel Tyskland. JOURNALEN NR 03 /

5 STYRET LEDER Svein Aarseth Frysja legekontor NESTLEDER Henning Mørland, LSA Bydel Sagene Barbara Baumgarten Stadion Medisinske senter Kari Løhne Aker universitetssykehus HF Bjørn Sletvold, Af Grefsen legesenter Niels Christian Danbolt, LSA Universitetet i Oslo n.c.danbolt@medisin.uio.no Morten Wærsted, Namf Statens arbeidsmiljøinstitutt mortenw@c2i.net Olaug Villanger, Of Rikshospitalet olaug.villanger@rikshospitalet.no Oscar Løvdal, PSL Oslo-Øre-Nese-Hals oscarl@broadpark.no Aasmund M. Bredeli, Ylf Ullevål universitetssykehus HF aasmund.bredeli@ulleval.no Lars Henrik Mariero, Nmf Universitetet i Oslo l.h.mariero@studmed.uio.no SEKRETARIAT Mette Ryan sekretariatsleder Oslo legeforening mette.ryan@legeforeningen.no Anita Ingebrigtsen Oslo legeforening anita.ingebrigtsen@legeforeningen.no KURSKOMITÉ Reidar Johansen leder Majorstukrysset legegruppe reidar@doctor.com HELSETJENESTER FOR LEGER Ellen Scheel avdelingsrådgiver Ullern legesenter ellen.scheel@ullern.nhn.no Sven Haaverstad avdelingsrådgiver Schouslegene sven.haaverstad@oslolegene.no Oslo legeforening er en lokalforening i Den norske legeforening. LEDEREN LED MEG IKKE UT I UFØRE Noe av det viktigste i prosessen med utforming av ny Avtalefestet pensjon (AFP), er at vi skal få sikret en mulighet for verdig avgang for de som er slitne på slutten av yrkeslivet, dette i følge YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Da ordningen ble innført i 1989, omfattet den arbeidstakere over 65 år. AFP er en villet ordning som er avtalt av partene i arbeidslivet og er i stor grad offentlig finansiert. Ordningen har blitt utvidet med flere årskull og til flere bransjer. Arbeidstakere som velger AFP, har ofte god helse. For dem gir AFP en økonomisk trygghet som igjen gir valgfrihet. Meg bekjent kan AFP-ere i stor grad snakke om å nyte sitt otium fritid og hvile. Vårt velferdssamfunn er tuftet på at man skal få utdanning og jobb. Det gir rettigheter. De som er i arbeid, får fødselspenger, sykepengerettigheter, og de tjener opp pensjon og AFP. Men ikke alle oppnår disse godene. Det er de som ikke kommer inn i arbeidslivet eller som opplever at det ikke lenger er bruk for dem. «Skole og hjem klarer ikke å formidle kunnskap, ferdigheter og tilhørighet til mange mennesker. De møter et arbeidsliv som stiller krav de ikke kan innfri. Deres ressurser etterspørres ikke. De møter et arbeidsmarked som styres av effektivitet, profitt og kompetansekrav, og som ikke ser seg tjent med å ta oppgaven med å utvikle mennesker. AUGUST 19. august Styremøte i Legenes hus 26. august Infomøte med studenter med midlertidig lisens, også utenlandsstudentene 27. august Temamøte kl i Legenes hus Årsmøte kl i Legenes hus SVEIN AARSETH Leder Oslo legeforening ( ) politisk er det nok antakelig en noe større utfordring å lovfeste rett til arbeid enn å lovfeste rett til frukt i skolen, ( ). AKTIVITETER SEPTEMBER september Styremøte sammen med Nordland legeforening i Henningsvær Møte med turnusleger i distriktsturnus i Oslo og Akershus OKTOBER 14. oktober Møte med mentorer 15. oktober Tillitsvalgtkurs Trinn I oktober Ruskurs avhengighet og misbruk av alkohol, Thon Hotel Vika Atrium Uføretrygdede er dessverre en gruppe i vekst. Mange omfattes ikke av AFP, eller de mangler tilstrekkelig opptjening til at AFP kan bli attraktivt for dem. AFP er nemlig en frukt av å være stabil arbeidstaker over tid. Elisabeth Fevang og Knut Røed skriver i en rapport: «Et forsiktig anslag tyder på at nedbemanninger foretatt i perioden i de bedriftene som eksisterte i 1992 forårsaket omlag 5 prosent av nyrekrutteringen til uføretrygd i perioden En stor andel av de som ble uføretrygdet hadde lange trygde- og sosialhjelpshistorier bak seg. Hele 45 prosent av de nye uføre mottok trygd eller sosialhjelp så lenge som 10 år før uføretidspunktet.» Skal man få ned uførheten, må unge mennesker få mulighet til å komme inn i arbeidslivet. De må få vise at de duger og oppleve tilhørighet. De må få mulighet til å utvikle seg i arbeidet. Jeg ønsker meg at retten til arbeid blir betydelig styrket. Jeg ser jo at å lovfeste en slik rettighet kan by på problemer, og politisk er det nok en større utfordring å lovfeste rett til arbeid enn å lovfeste rett til frukt i skolen, selv for en flertallsregjering. Klarer vi ikke å kvalifisere våre unge, vil mange fortsette med kortvarige jobber, være arbeidsledige, langtidssykmeldte og til slutt ende opp med uførepensjon. Da hjelper ikke «Raskere tilbake». Keiser Henrik IVs reise til Canossa for å gjøre bot for pave Gregor VII vil for mange NAV-klienter fortone seg som en søndagstur sammenliknet med hva de opplever i sitt møte med det trehodede trollet NAV. Etter år med usikre trygdeytelser får de sin uførepensjon, eller de faller gjennom og blir sosialklienter. I arbeid igjen kommer de sjelden. 29. oktober Styremøte i Legenes hus NOVEMBER 5. november Tillitsvalgtforum 24. november Styremøte i Legenes hus november Grunnkurs, Thon Hotel Opera Se Oslo legeforenings nettsider for eventuelle endringer. 6 NR 03 / 2008 JOURNALEN

6 FRA FORENINGEN SIDEBLIKK ONSDAG 27. AUGUST 2008 I LEGENES HUS TEMAMØTE KL Et kritisk søkelys på NAV-reformen er brukerne fortsatt kasteballer? NAV-reformens bakgrunn og målsetning. Hvordan fungerer det lokale NAV-kontor i praksis? Brukerperspektivet. Innledning og paneldebatt med: Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør i NAV Gro Tynning, NAV-leder ved pilotkontor i Bydel Nordre Aker Lise Røthe Høgvold, NAV-bruker Jan Frydenlund, NAV-bruker Møteleder: Svein Aarseth Enkel servering fra kl ÅRSMØTE OSLO LEGEFORENING Dagsorden KL Valg av møteleder 2. Styrets beretning og beretninger fra kurskomité og helsetjenester for leger 3. Styrets forslag til endring i vedtekter for Oslo legeforening, se side Regnskap for Aktivitetsbudsjett for 2009, herunder fastsettelse av honorar til leder, nestleder, styret, redaktør Journalen og leder kurskomité, frikjøp LIKENE I LASTEN Jeg har lest tidsskrift på tidsskrift i hele mitt liv og sett teoriene komme og gå Mye av det vi lærte på Doktorskolen i 40-årene gjelder fortsatt - heldigvis Os naviculare sitter på same sted men av teoriene er det ikke mange igjen på medisinens skrothaug og er med rette glemt Enkelte lar seg ikke glemme de lukter Det er likene i lasten Teorier som var direkte overgrep mot mennesker som allerede var tynget av sykdommens sorger og bekymringer Autisme hos barn har fortsatt ingen god forklaring men dagens mødre slipper å høre at deres kjølige intellekt og avstand fra barnet er årsak til guttens manglende kontakt med omverdenen Teoriene er ikke bare akademiske øvelser De avgjør sykehusøkonomi og trygdebudsjett Ulcus-pasientene lå 6 uker på «kur» Hva kostet ikke det før Helicobacter pylori tok teorigrunnlaget fra psykosomatikken? En annen hevdvunnen behandling er under avvikling godt hjulpet av en norsk kollega Gjenopplivning av nyfødte med 100% surstoff lukter det allerede av Vi må holde likene levende Bare på den måten kan vi minne hverandre om at teoriene våre i dag kan bli lik i lasten i morgen Hva gjør vi dag som om 50 år er like illeluktende? Kanskje vi skulle gå litt stillere i dørene av og til? Foto: Per Helge Måseide SVERRE HALVORSEN JOURNALEN NR 03 /

7 ÅRSMELDING STYRETS BERETNING OM OSLO LEGEFORENINGS VIRKSOMHET 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER Oversikt over medlemmer i styret og utvalg fra 1. september 2007 fremkommer nedenfor. Tilsvarende oversikt med funksjonstid til 31. august 2007, se årsmeldingen på Oslo legeforenings nettsider (nettet) under Journalen. Leder Svein Aarseth Fritt valgte representanter Barbara Baumgarten Kari Løhne Vararepresentanter til fritt valgte Per Drottning Kristin Hovland Representanter fra yrkesforeningene 1. vara 2. vara Af Bjørn Sletvold Vilde Feen LVS Niels C. Danbolt Namf Morten Wærsted Kristin Hovland Vidar Skaug Of Per Meinich Olaug Villanger LSA Henning Mørland (nestleder) Eilif Rytter PSL Oscar Løvdal Per Torkel Rud Ellen Rosenlund Ylf Aasmund Bredeli Bassam Karimé Representant fra Norsk medisinstudentforening Lars H. Mariero Malin Holm (vara) Sekretariat Mette Ryan Anita Ingebrigtsen Landsstyrerepresentanter Svein Aarseth Barbara Baumgarten Oscar Løvdal Avdelingstillitsvalgte i Oslo Overlegeforeningen: Per Meinich vara Olaug Villanger Yngre legers forening: Aasmund Bredeli vara Bassam Karimé Kurskomité valgt t.o.m. Reidar Johansen, leder Af 2011 Terje Johansen Af 2011 Henrik Steenfeldt-Foss Af 2009 Anne Bailey Of 2011 Marit Skogstad Namf 2009 Aslak Holtestaul Af 2009 Helsetjenester for leger Styringsgruppe Ellen Scheel Avdelingsrådgiver Sven Haaverstad Morten Wærsted Af Af Namf Støttekollegagruppe Sven E. Haaverstad Avdelingsrådgiver Mette Horgen Sverre Hougsnæs Valgkomité Kristian Vetlesen Stein Wiel Kari Bjørneboe Af Af Of Namf Af LSA Tillitsvalgte for leger i bydelene og foretaksog hovedtillitsvalgte ved institusjoner, se Legeforeningens nettsider. Representant til Forhandlingsutvalg for fastlønnede leger i Oslo kommune Svein Aarseth. Oslo legeforenings lønnsutvalg Leder og yrkesforeningenes representanter i styret. Konfliktberedskapsutvalg Leder Svein Aarseth. Utvalget settes sammen når konflikt oppstår. Det har ikke vært nødvendig å sette sammen et slikt utvalg. Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Fondsstyret består av kurskomiteens medlemmer samt en representant oppnevnt av Oslo legeforenings styre som er Magnhild Aanje. Journalen Redaktør Per Helge Måseide. Redaksjonssekretær Mette Ryan. Journalistene Kristin Mack og Charlotte Lunde er tilknyttet Journalen på frivillig basis. Ansvar layout Jon Fredrik Stuestøl. Ansvar annonser Mette Ryan i samarbeid med ekstern annonseakkvisitør. Oslo legeforenings nettsider Ansvar: Anita Ingebrigtsen og leder. Rammeavtalen for fastlegeordningen i Oslo Bjørn Sletvold og Vilde Feen er Legeforeningens representanter i samarbeidsutvalg for Legevaktsetaten. Bjørn Sletvold fra Oslo legeforening og Jan Emil Kristoffersen fra Af er representanter til sentralt partssammensatt utvalg mellom kommunen og Legeforeningen. Legeforeningens Regionsutvalg Sør-Øst Svein Aarseth var leder i Regionsutvalg Øst til 1. september og er nestleder i Regionsutvalg Sør-Øst fra samme dato. Representant til Opplæringsrådet for kommunal kompetanse i Oslo Svein Aarseth. Representant til rådgivningsgruppe for evaluering av ambulansetjenesten ved UUS Svein Aarseth. Streikevakter utenfor UUS i januar President Torunn Janbu til høyre. Foto: Svein Aarseth JOURNALEN NR 03 /

8 Kommunikasjonsprofil for Legeforeningen Svein Aarseth var representant for lokalforeningene i Legeforeningens prosjektgruppe ved utarbeidelse av ny kommunikasjonsprofil for Legeforeningen. Arbeidet ble sluttført ved årsskiftet. Legeforeningens representant til Oslo kommunes arbeidsgruppe for kommunale sykehjem Bjørn Sletvold. MEDLEMMER Per 1. januar 2008 hadde foreningen 4831 medlemmer, hvorav 544 alderspensjonister, 35 fullt uføretrygdede, 17 delvis uføretrygdede og 11 arbeidsledige. Medlemmene fordelte seg slik: Norsk overlegeforening 1921 Yngre legers forening 1378 Allmennlegeforeningen 660 Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger 265 Leger i samfunnsmedisinsk arbeid 149 Praktiserende Spesialisters Landsforening 346 Norsk arbeidsmedisinsk forening 112 ÅRSMØTET Årsmøtet med valg ble holdt i Legenes hus 29. august Knut Lundin var møteleder og gjennomgikk årsmeldingen som ble tatt til etterretning. Leder gjennomgikk styrets forslag til nye vedtekter for Oslo legeforening som var en følge av Legeforeningens nye lover. De nye vedtektene ble enstemmig vedtatt. Styrets regnskap ble godkjent med et overskudd på kr Budsjettforslag for 2008 var i likhet med tidligere år basert på opprettholdt aktivitet og var foreslått med et underskudd på kr og basert på kontingentinngang som budsjettert av Legeforeningens landsstyremøte i mai Det ble opplyst at landsstyret hadde avsatt midler til kostnadskrevende drift for budsjettåret 2008 for lokalforeningene som var invitert til å søke om andel av denne tilskuddsposten. Etter søknad innvilget sentralstyret i slutten av annet halvår 2007 Oslo legeforening kr til kostnadskrevende drift i På landsstyremøtet i mai 2008 ble det under budsjettbehandlingen for 2009 avsatt kr til kostnadskrevende drift i Oslo legeforening. Referat fra årsmøtet, se nettet. TEMAMØTE I tilknytning til årsmøtet i august ble det holdt møte for medlemmene med tema «Hvordan oppfattes legene og Legeforeningen utad?» Referat fra temamøtet, se nettet. STYREMØTER Det er i perioden holdt ni styremøter, hvorav ett i Bergen i tilknytning til felles styremøte med Hordaland legeforening. Tilsvarende møte ble holdt våren 2008 i Oslo. Vedtaksprotokoller fra møtene legges fortløpende på nettet. Det holdes kontakt med foretakstillitsvalgte gjennom invitasjon til styremøtene for gjensidig informasjon og diskusjon. Det er gitt orientering om saker der styrets medlemmer har vært involvert. Styret har behandlet et stort antall saker. Det arbeides også med egen-initierte saker, og det samarbeides med andre lokalforeninger. Det er avgitt 19 høringssvar som ligger på nettet. Mange av disse er saker som senere behandles av Legeforeningens landsstyre. Til saker styret har ønsket å utdype, har det vært invitert aktuelle personer. Under styrets diskusjon om tilgjengelighet ved henvisning til privatpraktiserende psykiater og psykolog med avtale deltok representant fra Stortingets arbeids- og sosialkomité, Norsk psykiatrisk forening og to representanter fra Psykologforeningen. Saken ble tatt opp på temamøte i Oslo legeforening i januar 2008 med tittelen «Psykisk syke pasienter veien til behandling», se referatet på nettet. Oslo legeforening sender jevnlig tips til Avdeling for informasjon og helsepolitikk og lokale nyhetsformidlere om aktuelle saker som er styrebehandlet. HOVEDOMRÅDER FOR OSLO LEGEFORENINGS ARBEID Sakene nevnt nedenfor er jevnlig behandlet på styremøtene i Oslo legeforening. Informasjon ligger på nettet og er omtalt i Journalen. Styret har fortløpende kommunikasjon med Legeforeningen sentralt, Regionsutvalg Sør-Øst og god kontakt med foretakstillitsvalgte, tillitsvalgte i primærhelsetjenesten og i Oslo kommune. Sentrale temaer har vært: Omstillinger som følge av sammenslåing til Helse Sør-Øst avtalemessige forhold ved helseforetakene, fastlegeordning, legevakt elektronisk samhandling og oppkobling mot Norsk Helsenett tillitsvalgtrekruttering tillitsvalgtforum turnustjenesten legetjenesten ved sykehjem spesialisthelsetjenesten Legeforeningens nye lover vilkår for forskning og utdanning. Innspill fra diskusjonene er gitt tillitsvalgte, Legeforeningen sentralt og aktuelle eksterne aktører. Leder og enkelte styremedlemmer har deltatt på møter og konferanser etter invitasjoner fra Legeforeningen og eksterne arrangører, blant annet med Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF. I tiden fremover følges det nøye med i Hovedstadsprosessen, og i særdeleshet ivaretakelse av utdanning og forskning. HOVEDSTADSPROSESSEN Styret er bekymret for de dramatiske kuttene i helseforetakene i Helse Sør-Øst og før vedtak av funksjonsfordelingsplanene. Tillitsvalgte har en vanskelig rolle i prosessene som går svært hurtig. Tillitsvalgtes krav om konsekvensutredninger tas f.eks. ikke til etterretning. Forskning og utdanning synes å være dårlig ivaretatt. Styret mener prosessene raskt kan rasere fagmiljøer og er bekymret for de fremtidige konsekvensene. Oslo legeforening utarbeidet i 2005 «Veileder for gode omstillingsprosesser». Legeforeningen utarbeidet våren 2008 en ny veileder for å øke kunnskaper om omstillingsarbeid og gi tillitsvalgte og medlemmer et bedre grunnlag for å oppnå innflytelse. Oslo legeforenings veileder ble høsten 2007 vedlagt bekymringsbrev, se nettet, til direktørene ved Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet om frustrasjon og uro blant legene i forbindelse med de pågående funksjonsfordelinger/ sammenslåinger. I mars 2008 ble det sendt medlemsbrev per e-post med lenker til nyttig informasjon om Hovedstadsprosessen, se nettet. HELSEREFORMENS BETYDNING FOR FORSKNING OG UTDANNING Oslo legeforening oppfordret sentralstyret i 2004 om å øke Legeforeningens engasjement i forskning. Se Legeforeningens strategidokumenter «Vind i seilene for medisinsk forskning» og «Mot en ny vår for medisinsk forskning?» på Legeforeningens nettsider. Landsstyret vedtok i mai 2008 en resolusjon med utfordring til myndighetene om å ta medisinsk forskning på alvor. Oslo legeforening har sendt bekymringsmelding til fakultetsstyret ved UiO i f.m. foreslåtte kutt i praksisundervisning i allmennmedisin og sykehustjeneste. SYKEHUSREFORMEN OG HELSEFORETAKENE MED TILHØRENDE AVTALER Forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne førte til brudd i slutten av desember 2006 og streik i januar. Se Legeforeningens nettsider om resultatet av streiken. Forhandlingene med Spekter har i det videre forløpet vært vanskelige. Se informasjon om forhandlingsløp og resultater på Legeforeningens nettsider. FASTLEGEORDNINGEN OG LEGEVAKT SYKEHJEMSETATEN MED TILHØRENDE AVTALER Rammeavtale for fastleger i Oslo mellom Oslo kommune og Legeforeningen om privat allmennlegepraksis i fastlegeordningen ble ikke reforhandlet. Særavtalen for leger ansatt i Oslo kommune ble sagt opp for reforhandling 30. april Saker følges opp gjennom Legevaktens tillitsvalgte, Samarbeidsutvalget og hovedtillitsvalgte i bydelene. Det er god kontakt med disse. Styret er opptatt av organiseringen av Sykehjemsetaten, rekruttering av sykehjemsleger og bedring av vilkår for disse. Det er utarbeidet questbackundersøkelse blant sykehjemsleger i Oslo. Resultatene som ligger på nettet, er nyttige i dialog med Sykehjemsetaten. SPESIALISTHELSETJENESTEN Styret er jevnlig informert om arbeidet i Samarbeidsutvalget i Helse Sør-Øst. Styret er opptatt av Legeforeningens påvirkningsmulighet i f.m. kvalitetssikring av utenlandske leger i forbindelse med at nye land blir medlemmer av EU. ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSETJENESTEN Oslo legeforening følger med i utviklingen av tilbud til legers oppkobling til Norsk Helsenett. Oslo legeforening har sendt brev til IT-avdelinger ved de største sykehusene i Oslo, se nettet, der det ble bedt om tilbakemelding om progresjonen i elektronisk meldingsutveksling. Representanter fra Oslo legeforening har hatt nyttige idéutvekslinger i møte med ITdirektøren ved Ullevål universitetssykehus. 10 NR 03 / 2008 JOURNALEN

9 TILLITSVALGTFORUM Oslo legeforenings Tillitsvalgtforum bygger nettverk slik at tillitsvalgte kan dra nytte av hverandres erfaringer. Det er holdt to møter. Temaene var henholdsvis «Avvik og klager» og «Styre og stell i helseforetakene». TILLITSVALGTKURS TRINN I Trinn I kurs ble holdt i begynnelsen av januar for kommunalt ansatte leger og fastleger i Oslo. JOURNALEN Journalen er medlem av Fagpressen, har egen formålsparagraf, se nettet, og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Det er deltatt på møter i Fagpressens regi. Det er inngått avtale med ekstern annonseakkvisitør, og annonsesituasjonen er bedret. To journalister er tilknyttet Journalen på frivillig basis, og det er inngått avtale med layout-medarbeider. Styret evaluerer Journalen jevnlig og vedtok ny layout fra Aktuelle saker fra Journalen har vært referert i dagspressen. MENTORORDNING FOR MEDISINSTUDENTENE Det er 14 mentorgrupper med ca 80 studenter som deltar i mentorordningen. I løpet av året ble tre grupper oppløst der mentorene har trukket seg i etterkant. De fleste gruppene synes å fungere godt. Tre nye mentorer ble rekruttert bl.a. via Journalen, og det er plass til flere studenter. Møte med mentorer ble holdt i april og oktober, og en planlagt undersøkelse om mentorordningen ble diskutert. INFORMASJONSMØTE FOR STUDENTER MED MIDLERTIDIG STUDENTLISENS I februar arrangerte Oslo legeforening informasjonsmøte for studenter med midlertidig studentlisens, og tilsvarende ble holdt i august for utenlandsstudentene. Det ble blant annet gjennomgått hva som må vektlegges før avtale om lønns- og arbeidsforhold inngås. Møtene hadde stor oppslutning, og studentene satte pris på tiltaket. ANDRE SAKER STYRET HAR ARBEIDET MED ledelse i helsetjenesten medisinsk forskning og forskningsetikk overdragelse av kommersielle rettigheter for vitenskapelig ansatte ved UiO questbackundersøkelse om kartlegging av legetjenester til udokumenterte innvandrere i samarbeid med Buskerud legeforening fremtidig pensjonssystem og hvordan det påvirker legers pensjon Legeforeningens beregning av medlemstilskudd nye vedtekter for Oslo legeforening selgers rettigheter ved desentralisering av hjemmel arbeidet i kurskomiteen og økonomien i kursvirksomheten overføring av 20 % andel sekretærstilling i Oslo legeforening til Akershus legeforening 17. mai arrangement i Legenes hus for medlemmer og ansatte i Legenes hus HELSETJENESTER FOR LEGER Informasjon om Oslo legeforenings helsetjenester for leger ligger på nettet. Etter ønske fra Norsk medisinstudentforening i Oslo tilbys ordningen også til medisinstudenter i Oslo. Styringsgruppen og lege-lege-ordningen 20 allmennpraktikere med lang erfaring i arbeid med kolleger representerer Oslo legeforenings tilbud til leger om en allmennlegekontakt utenom fastlegeordningen. Styringsgruppen har hatt to møter og en fellessamling for lege-legene og støttekollegene med etterfølgende sosialt samvær. Fremmøtet har vært godt. Omfanget av lege-legenes arbeid for sine kolleger registreres ikke spesifikt, men det mottas stadig bekreftelser på at legelegeordningen har sin berettigelse ved siden av fastlegeordningen. Støttekollegagruppen Støttekollegagruppen har hatt to møter og deltatt på årssamlingen for avdelingsrådgivere og støttekolleger på Soria Moria. Gruppen har hatt 39 rådgivningssamtaler fordelt på 22 kolleger, hvorav 9 menn og 13 kvinner. 11 leger jobbet i sykehus og 10 utenfor. Hovedtyngden av problemene dreier seg om psykisk sykdom, problem i samliv/familie og problemer i arbeidsforhold. KURSKOMITEEN Komiteen består av seks medlemmer, hvorav fire er allmennpraktikere. Det er holdt fem møter og jevnlig korrespondanse per e-post. Hovedoppgaver er å godkjenne de lokale kurskomiteer, sykehushospiteringer og møteserier, samt arrangere kurs for allmennleger. Kursgodkjenningen er i all hovedsak lagt til spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Obligatorisk «Grunnkurs C Forebyggende medisin» ble arrangert i Oslo i november med 59 deltakere. Vår og høst ble det arrangert klinisk emnekurs i henholdsvis infeksjonsmedisin og fysikalsk medisin på Ullevål universitetssykehus HF med vel 90 deltakere på hvert kurs. Kursene ble tilrettelagt og gjennomført av komiteens medlemmer. FONDET TIL FREMME AV ALLMENNMEDISINEN I OSLO Det har ikke vært aktivitet i Fondet. Oslo, 11. juni 2008 For styret i Oslo legeforening Svein Aarseth Leder Paneldeltagere på møte i august 2007 med tema «Hvordan oppfattes legene og Legeforeningen utad?». Foto: Lisbet Kongsvik JOURNALEN NR 03 /

10 RESULTATREGNSKAP BALANSE 31. DESEMBER Noter Noter DRIFTSINNTEKTER Medlemsinntekter Tilskudd fra Legeforeningen Kursinntekter Annonser Andre inntekter EIENDELER Anleggsmidler Inventar Edb-utstyr SUM ANLEGGSMIDLER SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Avskrivninger av anleggsmidler Trykking/distribusjon Journalen Personalkostnader Småanskaffelser Fremmedtjenester Kontorhold Telefon/porto Reise/møte og kursarrangement Tilskudd Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Kontanter og bankinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Fondet* Fri egenkapital Annen egenkapital FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER RESULTAT OVERFØRINGER Overføres til/fra: Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Overført til/fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER SUM EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Offentlige trekk og avgifter Skyldige feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD * Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Oslo, 11. juni 2008 Svein Aarseth Henning Mørland Kari Løhne Leder Nestleder Barbara Baumgarten Bjørn Sletvold Niels Christian Danbolt Morten Wærsted Olaug Villanger Oscar Løvdal Aasmund M. Bredeli Lars Henrik Mariero 12 NR 03 / 2008 JOURNALEN

11 NOTER TIL REGNSKAPET Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er avlagt etter regnskapslovens grunnleggende prinsipper, vurderingsregler og notekrav for små foretak. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. levetid, avskrives planmessig. Kontingenter inntektsføres i den perioden medlemskapet gjelder. Inntektsføring av annonseinntektene skjer når annonsen er levert. Videre inntektsføres tilskudd i den periode de er bevilget til, og kursinntekter inntektsføres når kurset er gjennomført. Note 2 - Varige driftsmidler Inventar IT-utstyr Sum Anskaffelseskost Tilgang Anskaffelseskost Akkumulerte ordinære avskrivninger Årets ordinære avskrivninger Akkumulerte ordinære avskrivninger Bokført verdi Avskrivningsprosent per år 33% 20% Det er benyttet lineære avskrivninger. Note 3 - Bundet bankinnskudd Av innestående på skattetrekkskonto, kr , er kr skyldig skattetrekk. Note 4 - Inntekter og kostnader per kostsenter Alle inntekter og kostnader er fordelt per kostsenter, dvs. at netto inntekter som vist nedenfor er identiske med årsunderskuddet. Netto Aktivitet Inntekter Kostnader inntekter 100 Sekretariat Styret Grunnkurs Ullevål vårkurs Ullevål høstkurs Tillitsvalgte Spesialisthelsetjenesten Kurskomiteen Mentorordningen Lege-leger Støttekolleger Journalen mai arrangement Nmf SUM Kostnader vedrørende tillitsvalgte fordeler seg som følger: Beløp Avskrivninger anleggsmidler Personalkostnader Småanskaffelser Konsulenthonorar Kontorhold Telefon og porto Reise- og møtekostnader Tilskudd Sum Overskudd fra kursvirksomhet (inklusive kostnader kurskomiteen) utgjør kr Note 5 - Medlemsinntekter Den norske legeforening innkrever de ordinære kontingentene for Oslo legeforening. Note 6 - Tilskudd fra Legeforeningen Tilskudd fra Legeforeningen gjelder bidrag til støttekollegaarbeid med kr og en ekstraordinær bevilgning på kr Note 7 - Personalkostnader Personalkostnader Lønn og honorarer Honorarer selvstendig næringsdrivende Arbeidsgiveravgift Pensjon Andre ytelser SUM Note 8 - Fremmedtjenester Fremmedtjenester Beløp Revisjonshonorar Honorar regnskapsførsel Konsulenthonorar Praksiskompensasjon faktura SUM Note 9 - Reise- og møtekostnader Kostnadene fordeler seg på følgende aktiviteter: Aktivitet Beløp 100 Sekretariat Styret Grunnkurs Ullevål vårkurs Ullevål høstkurs Tillitsvalgte Spesialisthelsetjenesten Kurskomiteen Mentorordningen Lege-leger Journalen mai arrangement Nmf 200 SUM Note 10 - Annen egenkapital Annen Fondet* egenkapital Sum Egenkapital per Årets resultat Egenkapital per *Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Note 11 - Antall ansatte I Oslo legeforening har det vært to ansatte gjennom hele året, en heltidsstilling og en 60 % stilling. Foreningen er pliktig å ha en obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordringen tilfredsstiller kravene til pensjon. Pensjonsforpliktelse overfor samtlige ansatte er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring. Denne er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremie anses som årets pensjonskostnad. Årets premie er kr Note 12 - Godtgjørelse til ledende personer og revisor Frikjøp-/ Styre- Møte- Andre praksis- Andre Godtgjørelse honorar godtgjørelse honorarer kompensasjon ytelser Sum Styrets leder Styrets nestleder f.o.m september Styrets nestleder t.o.m august Redaktør Journalen Øvrige medlemmer styre og landsstyre SUM Redaktør av Journalen var medlem av styret til 1. september Det ble i 2007 ubetalt for lite honorar til redaktør av Journalen med kr Kostnadene er avsatt i balansen for 2007 og resthonorar for 2007 blir utbetalt i Lovpålagt revisjon Det er i 2007 kostnadsført honorar til revisor med kr Andre tjenester Sum revisjonshonorar JOURNALEN NR 03 /

12 RESULTATREGNSKAP MOT BUDSJETT Resultat Budsjett Avvik Resultat Noter % 2006 DRIFTSINNTEKTER Medlemsinntekter % Tilskudd fra Legeforeningen % Kursinntekter % Annonser % Andre inntekter % 0 SUMDRIFTSINNTEKTER % DRIFTSKOSTNADER Avskrivninger av anleggsmidler % Trykking/distribusjon Journalen % Personalkostnader % Småanskaffelser % Fremmedtjenester % Kontorhold % Telefon/porto % Reise/møte og kursarrangement % Tilskudd % Andre driftskostnader % SUM DRIFTSKOSTNADER % DRIFTSRESULTAT % FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Finansinntekter % Finanskostnader % NETTO FINANSPOSTER % RESULTAT % OVERFØRINGER Overføres til/fra: Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo 0 0 Overført til/fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER ANNONSE Dopplere Audio Dopplex Vanntett forsterlydsdoppler med fast 2 MHz probe Justerbar lydstyrke Meget god støyreduksjon Display Art. nr Fetal Dopplex II Det absolutt nyeste innen fosterlydsdoppler 3 muligheter for frekvensregistrering Display som viser fosterets hjertefrekvens Justerbar lydstyrke RS232 utgang Art. nr Tilgjengelige prober: 2 MHZ 5 MHZ 8 MHZ Mini Dopplex Enkel fosterlyds- og vaskulærdoppler med utskiftbare prober Dekker alle behov fra Justerbar lydstyrke Art. nr Fetal Dopplex II u/probe Fosterlyds- og vaskulær doppler Toppmodell med bidireksjonal måling av blodstrøm Display som viser hjertefrekvens, blodstrømsretning og probefrekvens Dekker alle behov fra Justerbar lydstyrke RS232 utgang Art. nr ENDA BEDRE PROBE Telefon: Fax :

13 FORSLAG TIL AKTIVITETSBUDSJETT 2009 Budsjett Budsjett Ref ANSKAFFEDE MIDLER Medlemsinntekter Tilskudd Sum anskaffede midler Aktivitetet som oppfyller formålet Kursinntekter Sum aktiviteter som oppfyller formålet Aktivitetet som skaper inntekter Annonser Sum aktiviteter som skaper inntekter Finansinntekter SUM ANSKAFFEDE MIDLER FORBRUKTE MIDLER Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader ved annonsesalg Sum kostnader anskaffelse av midler Kostnader til formålet Kostnader Journalen Kurs og konferanser Tillitsvalgte/forhandlinger Kollegialt støttearbeid Sum kostnader til formålet Administrasjonskostnader SUM FORBRUKTE MIDLER ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT Ref. Medlemsinntekter: 1 Sentralstyret innvilget etter søknad kr for 2007 til kostnadskrevende drift. 1 Tilsvarende er kr innvilget for 2008, og budsjettet er regulert. 1 Landsstyret 2008 innvilget midler til kostnadskrevende drift for 2009 med kr Godtgjørelser til ledende personer foreslås uendret: 5 Lederhonorar kr ,4,5 Omfatter også praksiskompensasjon til leder. 5 Nestlederhonorar kr Honorar til styret kr per møte. 3 Honorar leder kurskomité kr Møtegodtgjørelse for medlemmer kurskomité kr Honorar til redaktør Journalen kr Stipend: 4 Innarbeidet forslag om stipend til lederutdanning for tillitsvalgte, kr Andre kommentarer: 4 Innarbeidet hele styrets deltagelse på landsstyremøtet. 5 Innarbeidet renteinntekter fra alle bankkonti. Satser praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse: Oslo legeforening følger Legeforeningens satser for praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse. Fra 2009 er disse henholdsvis kr og kr 650. REVISJON Regnskap for 2007 for Oslo legeforening er revidert av revisjonsfirmaet Kjelstrup & Wiggen AS. I likhet med tidligere år konkluderer revisjonsfirmaet med at årsregnskapet er gitt i samsvar med lov og god regnskapsskikk. Revisjonsberetning foreligger i Oslo legeforenings sekretariat og deles ut på årsmøtet. FORSLAG OM ENDRINGER I OSLO LEGEFORENINGS VEDTEKTER Styrets forslag til tilføyelse/endring i Oslo legeforenings vedtekter 7 under punktet Årsmøtet skal behandle: Tilføyelse: tildeling av signatur til leder, jf Enhetsregisterloven 8. Endring, siste punkt: andre saker som etter vedtektene skal behandles av årsmøtet. Se vedtektene i sin helhet, Styret JOURNALEN NR 03 /

14 JOURNALEN ANMELDER JOURNALEN NOTISER ANMELDER ANNONSE A LEVENDE LEVENDE KLINIKK KOMMUNIKASJON KOMMUNIKASJON KURS BEHANDLING AV RUSPROBLEMER Alle kan bli bedre formidlere hevder redaktør og samfunnsmedisiner Magne Nylenna i sin nye bok om fagformidling. Den er fullpakket med nyttige skrive-og taletips, skreddersydd for leger og annet helsepersonell. Formålet er å hjelpe fagfolk med å utvikle sine evner som forfattere og foredragsholdere. Med denne boken vil nok de fleste kunne bli flinkere. En del av bokens innhold er repetisjon av innholdet i Nylennas tidligere bok om presentasjonsteknikk Klar Tale tydelig tekst (1992). Derfor er boken kanskje mest givende for de som ikke har lest hans første bok. Likevel er det en del nye og oppdaterte tema som absolutt er verdt å få med seg f.eks. kapitlene om «Powerpoint», «Massemedia» og «Writing in English». Sistnevnte er skrevet av tidligere redaktør av British Medical Journal (BMJ), Dr. Stephen P. Lock, og er nyttig for alle som skal formidle noe på engelsk. Selv om boken fortsatt fokuserer mest på faglig publisering og foredragsteknikk, gir den også viktig innsikt i kommunikasjon med journalister og allmennheten. I Klar tale tydelig tekst skled teori og praksis inn i hverandre, men er nå atskilt. Den første delen av boken gir det nødvendige teoretiske grunnlaget for å forstå de praktiske rådene og retningslinjene i andre del. For eksempel gjør innføringen om hvordan journalister jobber det lettere å ta i bruk de pratiske tipsene om pressehåndtering. Denne klare oppdelingen gjør de praktiske rådene På forespørsel fra MAGNE NYLENNA MAGNE NYLENNA Helsedirektoratet arrangerer Oslo legeforening Klinikken Klinisk er en del emnekurs av PUBLISERE & PRESENTERE PUBLISERE & PRESENTERE i avhengighet spesialisthelsetjenesten og misbruk av MEDISINSK FAGFORMIDLING I TEORI MEDISINSK OG PRAKSIS FAGFORMIDLINGalkohol I TEORI og OG narkotika PRAKSIS fredag 17. innen rusbehandling 325 sider og lørdag 18. oktober. Se Oslo legeforenings nettsider. 325 sider GYLDENDAL NORSK FORLAG AS 2008 ISBN Pris kr 395, Alle kan bli bedre formidlere lettere tilgjengelige, hevder men kan dermed redaktør og samfunnsmedisiner også øke sjansen for at noe av teorien Magne Nylenna i sin overses. nye bok Dette om kan være uheldig, siden fagformidling. Den begge er fullpakket NOTISER perspektivene med er like viktige. nyttige skrive-og taletips, skreddersydd for leger og annet helsepersonell. Teksten er lettlest, og den er Formålet er å hjelpe supplert fagfolk REISEBREV med å tankevekkende sitater utvikle sine evner som og Les oppsummerende forfattere Anne Katrine og tekstbokser Nores brev foredragsholdere. Med underveis. denne boken Slik finner leseren lett fram vil nok de fleste kunne i all fra bli informasjonen. reisen flinkere. til Sør-Amerika Illustrasjonene og er Moldova på Oslo legeforenings nettsider. i Helse Sør-Øst. LEGER SOM KOMMER OG LEGER SOM GÅR Journalen Primære ønsker målgruppe å styrke dialogen med leserne. Har er voksne kvinner og du nytt å fortelle om hvor en kollega menn tar med veien alkohol- i yrkeslivet, og send tablettproblematikk. opplysningene til Nylenna får oss til å skjønne Nylenna hvor får viktig oss til å skjønne indivualiserte hvor viktig «formidling er. «formidling KURS Vi gjør oppmerksom er. på at det tradisjonelle Ullevålkurset ikke En del av bokens innhold morsomme arrangeres og kommende virker oppmuntrende. høst. repetisjon av innholdet Noen i Nylennas av tabellene er skrevet på engelsk, På forespørsel noe som kanskje fra tidligere bok om presentasjonsteknikk kan virke Klar Tale tydelig tekst forvirrende, Helsedirektoratet (1992). særlig når arrangerer vanskelige Oslo Derfor er boken kanskje utrykk legeforening mest og akronymer givende Klinisk ikke emnekurs er forklart for de som ikke har i lest teksten. i avhengighet hans første og misbruk av bok. Likevel er det en alkohol del nye og narkotika fredag 17. oppdaterte tema som Det og absolutt slående lørdag er med 18. oktober. boken Se likevel Oslo verdt å få med seg hvor f.eks. legeforenings motiverende kapitlene nettsider. den er. Nylenna får om «Powerpoint», «Massemedia» oss til å skjønne og hvor viktig formidling «Writing in English». er. LEGER Sistnevnte Han bryter SOM ned tradisjonelle KOMMER skrevet av tidligere redaktør holdninger OG av LEGER British om at formidling SOM GÅR er Medical Journal (BMJ), kjedelig Journalen Dr. eller Stephen skummelt ønsker å og styrke inspirerer P. Lock, og er nyttig leseren for dialogen alle til som å ta med fatt leserne. i rådene han Har gir. skal formidle noe på engelsk. du nytt Selv å fortelle om hvor en om boken fortsatt fokuserer Publisere kollega mest & tar presentere veien på i yrkeslivet, er uten tvil et faglig publisering og viktig foredragsteknikk, send redskap opplysningene alle som til arbeider gir den også viktig innsikt eller redaksjonssekretær studerer i innen medisin Mette og Ryan. kommunikasjon med helsesektoren. journalister og Bruk den gjerne som en allmennheten. praktisk oppslagsbok, men ikke glem å sette deg inn i teorien også. I Klar tale tydelig tekst skled teori og praksis inn i hverandre, men er nå atskilt. Den første delen av Rebecca Carver boken gir det nødvendige teoretiske Stipendiat, Institutt grunnlaget for å forstå de praktiske for medisinske basalfag, UiO rådene og retningslinjene i Master andre i Science Communication del. For eksempel gjør innføringen (Imperial College, London) om hvordan journalister jobber det lettere å ta i bruk de pratiske tipsene om pressehåndtering. Denne klare oppdelingen gjør de praktiske rådene GYLDENDAL NORSK FORLAG AS 2008 ISBN Pris kr 395, REISEBREV Les Anne Katrine Nores brev fra INCOGNITO reisen til Sør-Amerika og Moldova på Oslo legeforenings nettsider. Vi gjør oppmerksom på at det tradisjonelle Ullevålkurset ikke arrangeres kommende høst. lettere tilgjengelige, men kan dermed også øke sjansen for at noe av teorien overses. Dette kan være uheldig, siden begge perspektivene er like viktige. redaksjonssekretær Mette Ryan. Teksten er lettlest, og den er supplert 10-ÅRS med JUBILEUM tankevekkende sitater og FOR Kartlegging, oppsummerende VILLA SANA tekstbokser underveis. Slik finner leseren lett fram i Villa all diagnostisering, informasjonen. Sana inviterer Illustrasjonene til seminar er med motivasjonssamtaler, bredt faglig og kulturelt program i forbindelse med sitt 10- årsjubileum 13. og 14. november Se Villa Sanas nettsider. behandlingsplaner VIL DU ARBEIDE MED JOURNALEN? Noen Poliklinisk av tabellene behandling er skrevet på og evt innleggelse morsomme og virker oppmuntrende. Journalen har som målsetning engelsk, å Profesjonell skape noe debatt som kanskje og sette kan helsepolitisk dagsorden for leger, virke IN forvirrende, særlig når vanskelige 2 d utrykk medisinstudenter, og akronymer presse ikke er forklart og ty i beslutningstakere teksten. for private i helsevesenet. o leu D Det Vi Behandlergruppen tilbyr slående et lite medog boken entusiastisk er likevel V hvor helsejournalistisk motiverende den miljø, er. Nylenna kurs i regi får o oss består til å skjønne av leger, hvor viktig formidling p av Fagpressen og Institutt u er. journalistikk, psykologer, Han bryter ned og noe tradisjonelle godtgjørelse fo holdninger psykiatriske om sykepleiere formidling er ik for arbeidet. a kjedelig Medic eller IT skummelt er Oslo og og inspirerer omegns største K leseren Er og du sosionomer. en til å lege ta fatt eller i rådene han gir. o medisinstudent dataleverandør som for kan privat tenke helsesektor a nå med nærmere 500 kunder. Vi leverefe Publisere deg å skrive, & presentere fotografere uten eller tvil et F viktig bidra og redskap installerer på annet for vis, alle datautstyr, kan som arbeider du tilbyr support g eller Ansvarlig serviceavtale studerer innen lege: med medisin mer. b kontakte redaktør Per Helge og o helsesektoren. Måseide på telefon Bruk den 952 gjerne 01 som 314. en m praktisk Tom Uansett oppslagsbok, Vøyvik hvilke programmer men ikke glem dere å brukee n sette har deg vi inn kompetansen i teorien også. dere etterspør le Gjennom 6 år har vi opparbeidet oss en re b unik teknisk kompetanse om de ulike u Apalløkkveien legeprogrammer, og 8, Rebecca løser alle Carver tr utfordringe 0956 Oslo Stipendiat, Institutt st internt eller i samarbeid med utstyrs- og p for medisinske basalfag, UiO Tlf programvareleverandørene. Master i 26 Science 60 Communication (Imperial College, London) Vi holder til på Bryn i Oslo. kontakt@incognito.no Profesjonell datahjelp for private legekontor JOURNALEN NR 03 / 2008 JOURNALEN NR 03 / FO Vill me pro års 200 VIL ME Jou å s pol me bes Vi hel av jou for Er me deg bid kon Må Telefo sp C G V IN ty 1 (s IN sa m g h m G sr O B sm O p E re o D H a

15 I FORBIFARTEN CHARLOTTE LUNDE FORSVARER TRE-ÅRIG TURNUSTJENESTE FOR LEGER Divisjonsdirektør Frode Forland i Helsedirektoratet avviser at forslaget om treårig turnustjeneste er et forsøk på å gjøre legeyrket mindre attraktivt. Er forslaget om en tre-årig turnustjeneste rett og slett et forsøk på å gjøre medisinstudiet mindre attraktivt og dermed redusere antallet leger? Nei. Vi trur at ei helseteneste med god legedekning er bra. Vi har inga arbeidsløyse blant legar, og vi har enno store utfordringar innanfor fagfelt som allmennmedisin, samfunnsmedisin, psykiatri, rus og geriatri. Veksten i helsetenesta i åra framover bør kome innanfor desse sektorane. Ei god turnusteneste bør difor innehalde meir av desse faga. Dersom du virkelig skulle «solgt inn» dette forslaget til en fersk medisinstudent, hva ville du sagt for å overbevise han/henne om at dette faktisk er et godt forslag? Den norske helsetenesta har satsa på deg ved å gje deg ei av landet dyraste utdanningar. For å gjere deg best mogleg skikka til å fungere godt i helsetenesta, vil vi og gje deg ei god og brei opplæring i praksis. Du får tilbod om ein startpakke med full lønn og veiledning i tre år. Du må rekne med å flytte ein eller to gonger, men du får subsidiert bustad til deg og familien knytt til stillinga. Når du er ferdig, har du alle rettar til å jobbe sjølvstendig i Noreg og heile EØS området, og du er godt i gang med spesialisering innanfor det fagfeltet du ønskjer å halde fram i. Hvordan kan en tre-årig tjeneste løse det kapasitetsproblemet den norske turnustjenesten nå sliter med? Kapasitetsproblemet har ikkje vore stort hittil. Så langt har det i realiteten knapt vore venteliste på turnusplass ved turnusstart på tross av at det ved påmelding kan ha vore fleire kandidatar enn turnusplassar. Problemet har i mange år vore det motsette, at kommunar og sjukehus har venta på kandidatar som ikkje har kome. Skal vi kunne tilby alle nyutdanna legar fast jobb i tre år, må vi opprette fleire turnusplassar. Det vil gje større tryggleik og forutsigbarhet både for studentane og for dei som treng kandidatar. Hvor grundig er det konsekvensutredet om forslaget faktisk lar seg gjennomføre praktisk, spesielt med tanke på om det eksisterer rettlederkapasitet til en så langvarig tjenestetid? Vi har sendt over vårt første FRODE FORLAND (f 1956) Spesialist i samfunnsmedisin og tidligere i allmennmedisin Utviklingsprosjekt Kenya Sosiologi grunnfag Cand. med. 1985, UiO Turnusteneste Fylkessjukehuset på Stord og Gloppen kommune Kommunelege I, Nissedal kommune, Vest-Telemark Distriktslege Zimbabwe Fagsjef, avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Fylkeslege i Telemark 2001 Avdelingsdirektør og divisjonsdirektør Helsedirektoratet 2002 dd Solstrandprogrammet, lederutvikling spark på denne ballen til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi valde å gjere det i full offentlighet. Det har sett i gang ein engasjert debatt om turnustenesta. Det er vi glade for. Vi har vore i drøftingar med mange aktørar den siste tida, og fått ei rekkje innspel som vi tar med oss i den vidare prosessen. No har departementet gjeve oss klarsignal til å gå vidare med utgreiinga, slik vi ba om. Då vil vi utdjupe konsekvensane meir i detalj, både vedrørande fagleg innhald, spørsmål om legefordeling, kapasitet, veiledning, økonomi og harmonisering over landegrenser. I denne fasen vil vi ha ein open og brei dialog med alle aktuelle aktørar! Hvordan vil prinsippet om såkalt «veiledet tjeneste» (som i dag er et krav for studenter fra utlandet) ivaretas i det nye forslaget? Tre års «veiledet tjeneste» er eit krav i EU for å kunne arbeide sjølvstendig som allmennlege for trygda, og gjeld også dei som er utdanna her i landet. I dag har vi fleire parallelle system som kan gje denne retten. Ein treåring grunnmodul for alle, vil kunne gje slik godkjenning for alle. Dei som ikkje ønskjer seg denne retten, kan velje å ikkje ta turnus, eller ev. avbryte etter kortare tid. Hvordan husker du din egen turnustid? Det var ei fin tid. Eg fekk eitt av dei dårlegaste nummera ved trekninga, og valde Fylkessjukehuset på Stord, som (mot alle odds) viste seg både å Foto: Helsedirektoratet «ha vere ein triveleg plass å vere og ein svært god plass å lære! Sjukehuset var lagleg stort, pasientgrunnlaget var variert, og vi var seks kandidatar som delte på forvaktene. Rettleiing og oppfølging frå dei faste legane på sjukehuset var god, og det kollegiale og sosiale fellesskapet blant kandidatane var strålande. I distriktsturnus på Sandane jobba eg på eit kommunalt legesenter med to faste legar, helsesøster, kontor for heimesjukepleie og støttepersonell. Eg gjekk i firedelt vaktturnus og hadde fast dag på sjukeheimen. Det var brukbar oppfølging, men det skjedde mest på eige initiativ. Også distriktsturnus var ei positiv oppleving og førte til at eg søkte fast jobb som kommunelege rett etter turnus. Kone og to barn var med på reisa, og det opplevdes spennande og utfordrande og samlande for familien. Dersom du skulle valgt utdanning på nytt, ville du valgt medisin om du hadde visst det ville ta nærmere ti år før du fikk autorisasjon? Eg ville valt medisin ein gong til. Spørsmålet om autorisasjon er ikkje så sentralt som mange vil ha det til. Frå ein får sin første studentlisens, til ein er ferdig utdanna spesialist, er det ei rekkje ulike rettar og plikter som ein får gjennom graderte lisensar, autorisasjon og spesialistgodkjenningar. Ein kan Spørsmålet om autorisasjon er ikkje så sentralt som mange vil det til. arbeide i legestilling under rettleiing alt frå ein er student, og ein har ikkje fulle rettar for arbeid for trygdas rekning før ein har gjennomført turnus eller tre års «veiledet tjeneste». Nokre oppgåver og prosedyrar kan ein berre utføre etter spesialistgodkjenning. På kva tidspunkt autorisasjon skal gjevast i eit utdanningsløp, kan drøftast, og direktoratet har ikkje eit fastlåst syn på dette. Mange land i Europa har ingen turnus. Andre land gjev ikkje legen rett til å arbeide utan rettleiing før dei er ferdige spesialistar. Vi prøver å tilpasse eit norsk turnus- og spesialiseringsløp til krava i EU. JOURNALEN NR 03 /

16 Returadresse: Oslo legeforening Postboks 178 Sentrum 0102 Oslo KRISTIN MACK KLOK-DEBATTEN RUNDES AV Journalen mottok to leserinnlegg etter Klok-debatten i siste nummer. I tillegg har vi bedt leder i Fagplanutvalget, Fredrik Frøen, svare på tre spørsmål. Hvilke følger får kritikken mot Klok-faget? Fra oppstart i 2007 som et treårig implementeringsprosjekt har vi invitert brede evalueringer, synspunkter og aktivt medeierskap, og dette blir del av helhetsbildet vi tar med videre mot Utvidet studentrepresentasjon, god kontakt med studentutvalget, og Geirans kritiske røst i utredningsutvalget bak Klok, gjorde synspunktene kjent. At studenter lærer for lite om ens eget fag har bekymret generasjoner av lærere, og eksamenspugging generasjoner av studenter. Det er gledelig at de fleste likevel ser at kvalitet ikke ivaretas av individuell fagkunnskap og «flinkhet» alene og at Klok svarer på krav fremtidens klinikere vil møte. JOURNALEN NYTT FAG SKAPER DEBATT IKKE MEDHOLD Ullevål universitetssykehus fikk ikke medhold i Kringkastingsrådet i klagen på NRKs dokumentarprogram Brennpunkt. Side 15 Faksimile av Journalen 02/2008 «NY DIREKTØR Mange føler nok at det er noe vi har fått tredd nedover hodet. Lege, ernæringsekspert og fotballtrener Gunn-Elin Aa. Bjørneboe ble i fjor høst ansatt som ny universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo. Side 16 Side 4 7 DEBATT På hvilke måter blir Klok-faget evaluert? Utover vanlig undervisningsevaluering har vi studentfokusgrupper, studentsamlinger på internasjonale Klok-konferanser, skriftlig team-evaluering på oppgavene, og longitudinelle undersøkelser av uteksaminerte kandidater. Er faget endret eller justert som følge av tilbakemeldinger fra studentene? Studentene har hele tiden hatt stor innflytelse i utformingen av Klok, og vi håper deres engasjement vil fortsette å forbedre undervisningen videre. SVARET ER IKKE KLOK Dårlig organisert. Forstår veldig godt at Klok ser flott ut på papiret, men i praksis opplever jeg dette som ullent, uferdig og vagt. Det er lite og dårlig organisert undervisning, og det faglige grunnlaget for oppgaven er ikke til stede. I tillegg stjeler Klok tid fra store kliniske fag som vi absolutt burde hatt mer av og mer tid til. Klok har til dels erstattet de tidligere PBL-oppgavene (problem basert læring) som blant annet tok for seg farmakologiske problemstillinger. Vi har altfor lite farmakologi i studiet, og det er ikke gitt noe mulighet til å erstatte denne tapte undervisningen. Fag under press. Per Hjortdahl sier «skal noe nytt inn, må noe gammelt ut». Problemet oppstår når «det gamle» er store sentrale kliniske fag, som allerede er under press. Det er klart at man skal forstå sin profesjon, og se helheten og makroperspektivet. Det er også klart at kvalitetsforbedring er vesentlig i et helsevesen. Men det skurrer for meg når vi har mer Klok enn ortopedi, mer Klok enn farmakologi. I løpet av studiet har jeg hatt én klinisk smågruppe i nyremedisin, og vi har ingen det siste året! Alene på vakt. Det hjelper dessverre ikke å kunne ledelse når man står alene på vakt med en stein dårlig pasient, og det er tross alt den situasjonen vi alle kommer til å havne i mange ganger. For meg er spørsmålet enkelt. Hva forbereder oss best til den kliniske hverdagen vi kommer til å møte? Svaret er også enkelt, og svaret er ikke Klok. Cecilie Foss stud.med., UiO TO HOVEDPROBLEMER Timing og tunnel-syn. Klok har to hovedproblemer. Det første er timing. I siste fase av studiene får mange studenter «tunnel-syn» og vil holde fokus på å bestå embetseksamen. Klok-innholdet er mye større enn eksamen og blir derfor et forstyrrende element for mange. Det andre problemet er at faget er nytt, sammensatt, tildels ukjent og i ferd med å finne sin form. Problem to jobber Fagplanutvalget kontinuerlig med, i tråd med egne prinsipper. Sarah Frandsen Gran cand med., gikk på Kloks pilotkull og medlem av Fagplanutvalget. 20 NR 03 / 2008 JOURNALEN