NORDEN. Nordens apostel: I nge L ønning Norden og EU Norden rundt i telt. magasinet. TEMA: LANDSMØTET Møt foredragsholderne:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDEN. Nordens apostel: I nge L ønning Norden og EU Norden rundt i telt. magasinet. TEMA: LANDSMØTET Møt foredragsholderne:"

Transkript

1 magasinet NORDEN Nr TEMA: LANDSMØTET Møt foredragsholderne: Kristina Persson Sylfest Lomheim Aktualitet og aktivitet fremfor møter og administrasjon Nordisk språkfellesskap en samfunnsøkonomisk nytteverdi Nordens apostel: I nge L ønning Norden og EU Norden rundt i telt 1 02/2008

2 LEDER Forsommer og Landsmøtedager i Stavanger Styreleder Tove Veierød I DISSE DAGER foregår de siste forberedelser til Landsmøtet i Stavanger et møte vi fra Landsstyret og administrasjonenes side ser frem til med glede og forventning. Landsmøtet er en viktig begivenhet og en møteplass for oss alle, med mulighet for både viktige diskusjoner og sosial kontakt. Den perioden vi nå legger bak oss, har vært aktiv og spennende, både i distrikts- og lokallag og i landsstyret. Fra styrets side har vi lagt vekt på økt kontakt med lagene blant annet ved å legge styremøtene til sentrale steder i landet og å møte medlemmene. Det har gitt nærhet til og innsikt i lagenes arbeid og aktiviteter, og det er imponerende å se hva lokallagene får til og bidrar med i det nordiske fellesskapet. Landsstyret har hatt fokus på de hovedområdene som ble vedtatt på landsmøtet i Kongsvinger med særlig vekt på nordisk språkfellesskap. Fortsatt nordisk språkforståelse handler i høy grad om å bevare vår felles nordiske identitet. Foreningen Norden er imidlertid mer enn en medlemsorganisasjon. Vi arbeider også for at andre skal tenke nordisk, og vi tror at vi sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner har en viktig rolle som pådriver og premissleverandør overfor andre organisasjoner, politikere og opinionsdannere. Jeg håper og tror landsmøtet vil bli en arena for viktige diskusjoner om målsetting og nye arbeidsoppgaver og utfordringer for foreningens arbeid i neste periode. Men forventningene er ikke bare knyttet til Landsmøtet. Vi opplever i disse dager en nordisk forsommer med alt det som følger med av sol, varme og lyse kvelder og netter. Etter hvert står ferien for døren med mulighet for avkopling og nye opplevelser. I denne utgaven av Magasinet Norden kan du bli med på kryss og tvers i Norden og få noen smakebiter på hva man kan oppleve av vakker natur, kultur og mattradisjoner i våre nordiske naboland. Noen foretrekker campingliv, andre bil eller båtreise. Uansett reisemåte og formål med oppholdet, gir det mulighet til nærkontakt med våre nordiske naboer og bidrar til å styrke og videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. Jeg ser frem til spennende landsmøtedager i Stavanger, og ønsker alle en god, varm og opplevelsesrik nordisk sommer! TOVE VEIERØD STYRELEDER NESTE NUMMER: Norden nr. 3/2008 kommer ut i slutten av september Frist for innlevering av materiell er den 15. august FORSIDEFOTO: Inge Lønning Les intervjuet på sidene UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Web: ISSN: OPPLAG: 7500 ANSVARLIG REDAKTØR: Per Ritzler E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: PrinfoUnique INNLEGG: Innlegg sendes som e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en mail til Redaksjonen ble avsluttet 16. mai /2008

3 INNHOLD Leder Et lite wienerbrød 3 Innhold Välkomna till Nakskov Fjord 4-5 Norden rundt i telt 24 Hedemarken Ungdomskor til Tallin Boligbytte i Norden Inge Lønning Nordens apostel Den nordiske velferdsmodellen og EU Aktualitet og aktivitet Nordisk språkfellesskap Kristina Persson og Sylfest Lomheim En äkta Lofottorsk På vennskapstur til Karibien Nytt fra våre lokallag Hett, nordisk møte i Tyskland Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Dypdykk i Nordens arkiv 02/2008 3

4 St Anna kyrka på Hamnö, Kökar, er bygget på resterne af franciskanerklostrets kirke. Den nuværende kirke stod klar år Hvert år i begyndelsen af juli fejrer man her en økumenisk Franciskusfest. Norden rundt i telt De nordiske lande kappes om at tiltrække turister. Sverige er fantastisk, javist, og Norge ligner et postkort hele vejen fra nord til syd. Men også Finland har mange perler at byde på. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK Nogle mennesker stopper med campinglivet når de nærmer sig de 60. De bliver mere bekvemme og vil hellere nyde et flerstjernet hotel. For os gik det lige omvendt. Et smukt blåt telt og to madrasser blev indkøbt. De gode soveposer var allerede kommet i hus i form af en fødselsdagsgave. En smuk eftermiddag i juni drog vi af sted fra hjemmet i det sydlige Sjælland. Første overnatning blev på et hyggeligt vandrerhjem i Järna, syd for den svenske hovedstad. Næste morgen gjaldt det om at forcere Stockholms myldertrafik, hvilket gik overraskende nemt. Vores mål var Grisslehamn. Herfra sejler Eckerö- linjen til Åland til betydeligt billigere priser end de store flydende hoteller hos Silja og Viking Line. SMUKKE ÅLAND OG KÖKAR Ålandsøerne er et smørhul, og en stadigvæk nogenlunde velbevaret hemmelighed. Vi kiggede på æbleplantager, svømmede i en indsø og spiste dejlig aftensmad oppe i Getabergen, et klippeområde på den nordlige del af Fasta Åland, som hovedøen kaldes. Fra Långnäs kan man sejle med skærgårdsfærger gennem den ålandske arkipelag til Finland. Eneste krav er at man tager en overnatning undervejs. Og med mange smukke øer at vælge mellem er det jo ingen sag. Men bestil billetter i god tid, skærgårdsfærgerne kan kun have et begrænset antal biler med. Vi ville se Kökar, den fjernest liggende af alle øerne, og den sydligste af de seksten ålandske kommuner, med kun 300 indbyggere. M/S Skiftet bragte os dertil efter to en halv times solskinssejlads. Vi fandt Sandvik gästhamn, øens hyggelige campingplads. Der var ikke andre gæster end os, så vi kunne slå vores telt op for verdenspremiere på den mest perfekte græsplet mellem klipperne, med det dejlige blå hav bare nogle meter fra teltåbningen. 4 02/2008

5 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Den lange sandstrand i Kalajoki er unik for finske forhold, og de lokale kalder den også stolt Nordens Riviera. Her findes både badehotel, campingplads, vandland for børn, golfbane, naturstier og meget mere. Vi lejede cykler, og lidt senere trillede vi afsted til Brudhäll, øens fine hotel og restaurant i rødmalet træ lige ved vandkanten. Her nød vi lækker aftensmad på terrassen. Solen stod endnu højt på himlen, og vandet klukkede under gulvplankerne. Livet er ikke det værste man har! Kökar kunne nemt give stof til en hel artikel. Her lå for eksempel i 1400-tallet et franciskanerkloster, lige hvor den nuværende kirke er bygget. Hvert år i begyndelsen af juli fejrer man en økumenisk Franciskusfest, der samler hundredvis af deltagere fra hele verden. På øen ligger også Otterböte, en sæljægerboplads fra bronzealderen. Forfatteren Ulla-Lena Lundberg stammer fra Kökar. Læs hendes bog Leo om den ålandske sejlskibsepoke! VASA OG KALAJOKI Fra Kökar fortsatte vi med færgen til Galtby på Korpo, en af øerne i den åbolandske skærgård. Fra Korpo går der en lille færge videre til Nagu, hvor en gammel klassekammerat meget passende har slået sig ned. Vi mødtes igen et par dage senere til stort skolejubilæum i min fødeby Vasa, i Österbotten ved den finske vestkyst. Vasa ligger ved Kvarken, det smalleste sted i den Botniske bugt. Kvarkens skærgård kom i 2006 med på Unescos liste for verdens naturarv, på grund af usædvanlige geologiske processer i forbindelse med istiden. Da dannedes blandt andet De Geer-morænerne, såkaldte vaskebrætsmoræner. Fra Vasa gik turen videre nordpå. Vores næste mål var Kalajoki Finlands eneste store sandstrand med klitter, og derfor berømt og velbesøgt. Nordens Riviera kalder de lokale i al beskedenhed området. På ægte finsk hedder klitterne hiekkasärkät, hvilket kan være praktisk at vide med hensyn til kort og skilte, da egnen er rent finsksproget. Uleåborg lidt længere nordpå er en flot by med indbyggere, universitet og livlig torvehandel. Kig endelig indenfor i saluhallen! Her sælges mange delikatesser, og laksesuppen koster kun halvdelen af prisen på torvets udendørsrestauranter. Vi fortsatte vejen rundt om den Botniske bugt. Grænsebyen Haparanda er et stop værd. Egnens magnet, det nye Ikea-varehus, trækker kunder i fulde busser langvejs fra. Byen har en sjov blanding af svensk og finsk kultur. Luleå derimod er genuint svensk. Gammelstads kyrkstad med sine 408 rødmalede kyrkstugor er den rene idyl. Den er velfortjent kommet med på Unescos liste for verdensarv. HØJE BJERGE OG DYPE DALE Fra Luleå gik turen videre sydpå. Listen over svenske vandrerhjem viste et smukt sted i Burträsk. Vejen dertil så nem ud på kortet, men vi brugte lang tid på små grusveje uden skiltning, indtil vi endelig fandt frem til den flotte rødmalede bygning. Burträsk er kendt for sin Wästerbottensost, som vi dog aldrig nåede at få smagt. Næste stop var Höga Kusten mellem Örnsköldsvik og Kramfors, også den med på Unescos verdensarvsliste. Her kan man snildt bruge flere dage. Mens kysten på den finske side af Kvarken er næsten flad, viser Höga Kusten som navnet fortæller helt anderledes imponerende landskaber. Der er høje bjerge og dybe dale. Højest er Skuleberget, 294 meter over havet. Oppe fra toppen har man en formidabel udsigt over landskabet. Men mindst lige så flot er det at opleve de mange små røde huse i landsbyerne ude ved selve kysten. Fra Sundsvall kørte vi stik vest mod Trondheim, og den sidste uge af ferien brugte vi på Trondheim og vejen ned langs kysten, hvor vi så flere af de uendelig flotte landskaber Norge kan byde på. Den sidste nat slog vi teltet op ved Moysand udenfor Grimstad. På dansk lyder begge navne som det modsatte af smukt, så vi var jo nødt til at opleve det live. Men heldigvis levede de slet ikke op til sine navne. Vi kom tilbage til Danmark Sankthansaften, og kunne i de sidste timer af turen skimte mange bål i natten. I små tre uger havde vi kørt 6000 kilometer og sejlet med i alt 16 færger. Og efter hjemkomsten kunne vi endnu en gang bekræfte hinanden i hvor smukke de nordiske lande er! Læsetips: Ytterst. Kökar mitt i havet (2005), af Katarina Gäddnäs (forfatter og tillige den lokale præstekone) Leo (1989) af Ulla-Lena Lundberg Nyttige websider: www2.lulea.se/gammelstad /2008 5

6 BOLIGBYTTE I NORDEN Nordisk boligbytte En annerledes ferie kan være å bytte bolig med en familie i et annet nordisk land eller i verden for øvrig. Boligbytteorganisasjonen Intervac har solide nordiske aner. TEKST: HJALMAR KJELL KRISTIANSEN Ordningen går ut på at medlemmene i Intervac kort og godt bytter bolig og kanskje også bil i ferien. Resultatet blir en rimelig ferie uten hotellregning og uten utgifter til leiebil. BILLIG FERIEFORM Intervac ble startet som en non-profit-organisasjon i Europa tidlig på 1950 tallet. Organisasjonen ble aktiv i Norge i Grunnleggerne var en gruppe lærere som var på utkikk etter en måte å kunne reise billig og dermed oppholde seg gratis i andre land. Det ble snart klart at bytte av bolig og eventuelt også bil, var en svært billig ferieform som dessuten fremmet vennskap og forståelse mellom mennesker i ulike land Siden har Intervac-konseptet bare vokst først og fremst som en følge av uttalelser fra fornøyde boligbyttere over hele verden. I øyeblikket er Intervac aktivt i 50 land og legger til rette for boligbytte for ca familier over hele verden hvert år. Navnet Intervac er en sammensetning av de engelske ordene international og vacation (ferie). I hvert land er det en leder som på frivillig basis organiserer Intervac-arbeidet i landet. De nasjonale lederne møtes hvert år til et årsmøte der virksomheten drøftes og videre planer legges. Det velges dessuten et styre som leder den internasjonale virksomheten. Lederen av Intervac Norge er artikkelforfatteren Hjalmar Kjell Kristiansen fra Kråkerøy i Fredrikstad. Han er tidligere aktivt Norden-medlem i Øvre Eiker og Sarpsorg, samt en av stifterne av Foreningen Nordens distriktsorganisasjon i Østfold. Artikkelforfatter Kristiansen er nå i gang med en ny aktiv periode i Foreningen Norden idet han tar initiativet til å starte opp igjen Norden-foreningen i Fredrikstad. Lederen for Intervac Norge, Hjalmar Kjell Kristiansen ønsker Norden-medlemmer hjertelig velkommen som boligbyttere. Gjennom Intervacs nettsider finner boligbyttere over hele verden frem til hverandre. Bildet under er fra Åland. BESTILLING Den interesserte kan gå inn på og finne alle opplysningene der. Som innmeldt i Intervac Norge, får man en egen beskyttet hjemmeside med bilder og opplysninger om familiære forhold og ferieønsker. Årskontingenten for 2008 er på kr 800,- men medlemmer i Foreningen Norden, får kr 200,- i rabatt /2008

7 BOLIGBYTTE I NORDEN Tom og Cicel har hatt mange gode ferieopplevelser som boligbyttere gjennom Intervac. Norden-medlemmer og ivrige boligbyttere Lærerparet Cicel Dahl og Tom Knutsen på Greåker i Sarpsborg har vært aktive Norden-medlemmer i en årrekke. Samtidig har de lang erfaring som boligbyttere gjennom Intervac Norge. TEKST: HJALMAR KJELL KRISTIANSEN Vi møter paret idet de har logget seg inn på og vurderer rekken av aktuelle boligbyttepartnere for sommerferien i Spørsmålet er hvilket land de skal velge i år; Finland, Sverige eller blir det Danmark i år igjen? VERDIFULL FERIEOPPLEVELSE Cicel og Tom har to byttealternativer: Enten boligen på Greåker i Sarpsborg eller hytta i Telemark. Hittil har de byttet bolig hele sju ganger, og de har opplevd at byttepartnerne i ulike land har blitt varige venner. Boligbytte gir andre og mer verdifulle ferieopplevelser, sier Tom. I stedet for å sitte på et hotellrom og på en måte betrakte feriestedet fra utsiden, kommer du ved denne feriemåten på innsiden av lokalsamfunnet. De nye vennene sørger for at gjestene blir innlemmet i vennekretsen. Ja, vi har til og med blitt invitert i bryllup! De senere år har Danmark og København vært feriestedet nr. 1 for oss. Vi opplever at mens vi setter pris på storbyens mange tilbud, ønsker københavnerne helst å besøke tømmerhytta vår med torv på taket. Den har stor bytteverdi, sier Cicel. TILLITSFORHOLD Begge forteller at det var ønsket om rimelige ferieopphold i etableringsfasen som gjorde boligbytte aktuelt i sin tid. Når årsavgiften til Intervac Norge er betalt, bor boligbytterne gratis hos hverandre. Resultatet er en ferie uten hotellregning og også uten leiebilkostnader dersom partene også ønsker å bytte bil. Cicel og Tom har aldri opplevd misligheter av noe slag i forbindelse med boligbytte. Når vi bor i hverandres boliger oppstår det et tillitsforhold der begge parter er interessert i å ta vare på boligen på beste måte, sier Cicel. Begge mener det er vel anvendt tid å gå nøye gjennom Intervacs tilbud. Annonsen deres på Intervacs webområde selger huset eller hytta til interesserte byttepartnere. Der-etter kommuniseres det på e-post til en kommer frem til en kontraktsfestet avtale. Alle kontraktformularer ligger inne på nettet. GODT SUPPLEMENT Cicel og Tom mener begge at Intervacmedlemskapet er et glimrende supplement til aktivitetene i Norden-samarbeidet. Boligbyttet gir Norden-medlemmer anledning til mer langvarige ferieopphold i de andre nordiske land uten at det resulterer i noen økonomisk belastning. 02/2008 7

8 FOTO: SKANEPHOTO.COM/NORDEN.ORG 8 02/2008

9 PORTRETT: INGE LØNNING Nordens apostel Det må gå noen direktelinjer fra Treriksrøysa og Kalmar til Inge Lønnings kontor på Stortinget i Oslo. I hvert fall er det få norske politikere som har markert seg så sterkt i troen på et nordisk politisk fellesskap. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Inge Lønning 4 Født 20. februar 1938 i Fana, Hordaland. 4 Fire barn og fire barnebarn 4 Dr. Theol. Professor i teologi ved Universitet i Oslo fra Rektor ved samme universitet fra 1985 til Leder av Europabevegelsen fra 1993 til Stortingsrepresentant for Høyre siden Stortingets visepresident i perioden 2001 til Er nå president i Lagtinget. 4 President i Nordisk Råd i 1993 og leder for Stortingets delegasjon til Nordisk Råd i 2006/2007. Nå er Lønning delegasjonens nestleder. Før en kommer så langt som til kontoret, har besøkende gått forbi to utgaver av den norske løve, inn dørene til Norges nasjonalforsamling og gjennom en sal med portretter av de edsvorne mennene på Eidsvoll og byster av tidligere norske presidenter. Midt i dette historiske landskapet sitter Inge Lønning med to norske flagg på veggen, tegnet av barnebarnet August, og snakker varmt om Sverige. Nå ja, ikke Sverige spesielt, men om nordisk samarbeid generelt. Og når stortingspolitiker og lagtingspresident Lønning snakker, ja da lytter vi. Lønning bruker sin rike kunnskapsbase og eminente retoriske gave til fordel for store og små saker som angår nordboerne, sier Dagfinn Høybråten som etterfulgte Lønning som Norges president i Nordisk råd. DAG FOR DEBATT Høyrepolitikeren velger grønt for anledningen, og skjenker Farris med limesmak. Han er snakkesalig, behagelig, humoristisk og interessant. Dagen har vært tett med møter, og snart er det ny votering i stortingssalen. Likevel håndterer Inge Lønning kunsten å være ordentlig til stede, selv om vi er mange som vil ha en bit av ham denne ettermiddagen. Kan du unnskylde meg? Jeg må bare svare på denne telefonen. Tabloid 18.30? Det skal gå bra. Ja, det er flott at det ser ut til å ordne seg, men spørsmålet er naturligvis hvilke penger, hvor har man funnet dem og hvem tar vi dem fra, sier Lønning, og har takket ja til å være deltaker i debattprogrammet på TV2. Så ringer P Det er direkte, er det ikke? Ja, det er greit. Lønning kommer til å unngå ettermiddagssola i maivarme Oslo. I stedet blir det to mediedebatter om sykehushotellet ved Rikshospitalet. Han er medlem i helse- og omsorgskomitéen og mener mye om regjeringspartienes håndtering av saken. Men vi var i Baltikum, ikke sant? + 02/2008 9

10 PORTRETT: INGE LØNNING FOTO: MARIT KLEPPE EGGE Inge Lønning er for tiden inne i sin tredje periode på Stortinget, og har sittet i tre stortingskomiteer. For tiden er han opptatt av helsepolitkk og det nye pasienthotellet ved Rikshospitalet. NORDISK NÆRMILJØ Jo, vi var der. Inge Lønning har nettopp trukket fram det som skjedde i Baltikum på 90- tallet som et godt eksempel på hva nordisk samarbeid i nærområdene kan bety. Her har vi i de nordiske landene gjort en innsats som monner og som har gitt varige resultater. Baltic Assembly er bygget opp med Nordisk Råd som modell. Vi har tatt flere initiativ i fellesskap, blant annet når det gjelder nedrustning og nå senest i Hvite-Russland, forteller Lønning. Han merker det hele tiden. Folk flest heier på nordisk samarbeid. Sympatien går i alle himmelretninger over Skagerrak, Østersjøen og Norskehavet, og det til tross for at vi har en forhistorie som viser at vi i perioder har vært alt annet enn milde mot hverandre. Assymetri både når det gjelder Nato-medlemskap og tilhørighet i EU har heller ikke ødelagt vitaliteten i det nordiske fellesskapet. Vi har felles historie, tilhører et felles språkområde og har hatt et formalisert samarbeid gjennom Nordisk Råd i over 50 år. Vi har fått gjennomslag for praktiske fordeler som passfrihet og felles arbeidsmarked. Det er slikt som borgerne setter pris på. Men samarbeidet har nok høyere status på grasrota enn i det parlamentariske system og i media, innrømmer Lønning, som har opplevd at det arrangeres viktige møter i Nordisk Råd uten at norske medier gjør særlig mer ut av det enn et skuldertrekk. Dette er et interessant. fenomen. Vanligvis opplever vi at eliten priser internasjonale avtaler, mens grasrota er skeptisk. I nordisk sammenheng ser vi altså det motsatte, sier Lønning. VERDENSBORGER-GENER Selv har han blikk for mange former for samarbeid med nær og fjern radius. Med passerspissen plassert i Norge, vil han helst slå sirkler både omkring Norden og rundt Europa. I de hektiske årene rundt forrige norske folkeavstemning om EU, var det Lønning som var leder i Europabevegelsen. Også i nordisk sammenheng oppleves hans internasjonale perspektiv. Alle bergensere er jo verdensborgere av natur, ler Lønning med skarre-r. Han vokste opp i Fana hos foreldre som han beskriver som meget samfunnsengasjerte. I gymnassamfunnet på Katten, klengenavnet på Katedralskolen i Bergen, fikk Lønning testet sine ferdigheter som debattant. Hvis han skal ta imot rosen for å være en god retoriker, vet han også hva han først og fremst kan takke det for: De klassiske språkfagene. Jeg gikk latinlinjen, og som teologistudenter lærte vi både hebraisk og gresk. Å stelle med klassiske språk kaster mye av seg, ikke bare med tanke på kulturdimensjonen. Har du interesse for antikken, kan du ikke unngå retorikken, sier Lønning /2008

11 PORTRETT: INGE LØNNING SPRÅKLIG NATURTALENT Briljant taler, retorikkens mester, intelligent debattant. Lønning har fått sitt språkpass påskrevet både av medspillere og motparter. Hans litt avslepne bergensdialekt er så å si rensket for lettvinn sjargong og engelsksmittede ord. Inge Lønning snakker sirlig løkkeskrift. Ordene ligger der elegante og ordnet, pyntet med border av vidd og ironi. I bokhylla på kontoret står flere utgaver av ordbøker i store formater. Bergenseren, som fikk nynorsken i øret gjennom alle barndommens ferier i Sunnhordland, behersker begge de norske målformene like godt. Han innrømmer å ha hatt et livslangt kjærlighetsforhold til språk, og han irriterer seg grenseløst over språklig inkompetanse: Jeg sitter billedlig med rødblyanten i hånden når jeg leser. Dokumentene jeg får her på Stortinget er intet unntak. Det er mange faglig kompetente mennesker som har store problemer med å uttrykke seg skriftlig og muntlig, sier Lønning, INTELLEKTUELL BAUTA På samme måte som formidling av kunnskap kan forkludres gjennom dårlig språk, blir god retorikk tom og tafatt uten kunnskap i bunn. Her er Lønning bedre skodd enn de aller fleste. Leder i Unge Høyre Torbjørn Røe Isaksen kaller Høyres ideologipolitiske nestor for en intellektuell bauta. Lønning turnerer temaskifter med imponerende presisjon og et tilsynelatende uttømmelig lager av viten enten det dreier seg om internasjonal politikk, helsepolitikk, utdanning, ideologi og teologi. Hva snakker han helst om? Jeg liker til enhver tid å snakke mest om det jeg holder på med for øyeblikket. Nå er det helsepolitikk, svarer Lønning. Så når du snart skal gå i to mediedebatter om sykehushotell, er du helt fri for nerver? Ja. Vanens makt er stor også når det gjelder debatter. Men det bør jo dreie seg om en sak jeg kan noe om. Du greier kanskje å overbevise om det skulle dukke opp noe du ikke kan også? Jeg kan vel snakke meg ut av det, men det blir aldri spesielt vellykket, sier Lønning. UTÅLMODIG OG UTHOLDENDE Heltidspolitikeren har hatt permisjon fra professoratet sitt ved Universitetet i Oslo siden I februar ble han avskjediget i nåde, som det så vakkert heter når en embetsmann har nådd aldersgrensen. Teologen er med andre ord pensjonert som professor. Foreløpig sier han ingenting om han har tenkt å stille seg til Inge Lønning i sitt rette element på talerstolen i Stortinget etter avstemningen om endring av den såkalte EU-paragrafen i Grunnloven. Etter en fire timer lang debatt ble forslaget forkastet med 87 mot 75 stemmer. disposisjon for en ny periode som stortingspolitiker. Nå er jeg i den tredje perioden og sitter i den tredje stortingskomiteen. Jeg pleier å fleipe med at jeg ikke gir meg før jeg har vært gjennom alle komiteene. Det tar vel 40 år til, ler Lønning. Men behovet for stadig å prøve noe nytt er ramme alvor. Jo eldre han blir, jo viktigere blir nettopp det. Lønning ønsker ikke å kjøre seg fast i hjulspor som går dypere og dypere i samme retning. Men så lenge hjulene svinger hit og dit og det fortsatt er mye plass på veien til videreutvikling og nyskaping, har han en utholdenhet på linje med Moses. Nylig ble Kirke og kultur kåret til Årets tidsskrift, og da redaktør Inge Lønning tok imot prisen under mediedagene i Bergen, hadde han følgende hilsen til juryen: Tatt i betraktning av at Kirke og kultur har eksistert siden 1894 og at jeg har vært redaktør 40 år, er det fristende å si som indianerne sa til Colombus: Endelig er vi oppdaget! FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX 02/

12 EU OG NORDEN Den nordiske velferdsmodellen og EU: Motsetning eller forutsetning? Truer EU den nordiske velferdsmodellen lød spørsmålet en dag i Oslo i mai. Svarene varierte. Fra noen nølende nei til mer bastante ikke! TEKST: PER RITZLER Den nordiske samfunnsmodell kjennetegnes som kjent av noen valg og verdier som til sammen innebærer et samfunn med en relativ god sosial trygghet, offentlige goder, likestilling og valgmuligheter. Den nordiske modell er konkurransedyktig på tross av, etter manges mening et høyt skattenivå, og betraktes av deler av verden som et forbilde. SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET Spørsmålet om EU truer den nordiske samfunnsmodellen var tema for en paneldebatt i regi av Europakommisjonens delegasjon i Oslo og Europakommisjonens representasjonskontor i Stockholm. Begrunnelsen i følge arrangørene var kort og grei; EU trenger mer offentlig debatt. Paneldeltakeren Margot Wallström er visepresident i Europakommisjonen, og leder en demokratiseringsprosess i EU hvor hun arbeider med å virkeliggjøre og forankre viktige unionsverdier. Solidaritet og rettferdighet må få en mening, sier hun; først da kan innbyggerne identifisere seg med og engasjere seg i EU. FELLES UTFORDRINGER I globaliseringsperspektiv skiller landene i Norden seg ut, forteller Margot Wallström. Vekst og sysselsetning ligger i verdenstoppen og bygger på verdier som solidaritet, likestilling, fleksibilitet, sosial sikkerhet og sosial dialog. EU er avgjort ikke noen trussel mot den nordiske samfunnsmodell. Vi lever i en åpen verden. Både Norden og EU har de samme utfordringene; klima og miljø og stadig eldre innbyggere samtidig som fødselstallene synker. Vi må bygge verden videre på fremgangsrike modeller, og der er Norden et forbilde, mener Margot Wallström. RETT OG BREDT Margot Wallström fortalte ellers tidligere i år på et EU-seminar i Stockholm at EU misunner den nordiske folkelige forankringen. EU har ikke noe tilsvarende til Foreningen Norden; det finnes ikke noen Foreningen Europa. Og mens EU har 23 språk, bærer nordensamarbeidet preg av den nordiske, skandinaviske språkforståelsen. Foreningen Norden er en god idé, mener Wallström. Her skapes møteplasser som gir grobunn for avspente samtaler mellom mennesker hvis mål er å dele hverandres erfaringer, tanker og ideer. Vi lar oss inspirere, overbevise eller endre standpunkt. Opinionsdannelsen er viktig, og for å nå opinionen kreves seminarer, artikler, møter og samtaler; tiltak som tar tid, og hvor ingen snarveier finnes. Foreningen Norden handler rett og bredt, avsluttet Europakommisjonens visepresident Margot Wallström. SPYTTEKOPP Finlands forholdsvis ferske utenriksminister Alexander Stubb ga Oslo-seminaret klar beskjed om at han ønsker få en slutt på at folk bruker EU som spyttekopp. Alt som er dårlig kommer fra Brussel, mens alt som er bra er nasjonalstatens egen fortjeneste, er et vanlig resonnement ifølge Alexander Stubb. Utenriksministeren formulerte derpå tre teser; (1) Norden hadde ikke hatt en så velfungerende velferdsmodell som i dag uten EU. (2) Det finnes også velfungerende samfunnsmodeller i andre land og regioner, hvorpå vi ikke skal tro at vi er best her oppe i Norden. (3) Den største faren for en fortsatt velfungerende nordisk samfunnsmodell er den nordiske proteksjonismen, hvorpå han deretter etterlyste en ærlig og faktabasert debatt om velferdssamfunnet. Det finnes for mye negativ populisme i debatten i dag, sa Alexander Stubb. UNDER PRESS KrF-leder og tidligere president i Nordisk Råd, Dagfinn Høybråten mente seminaret begynte å nærme seg et hallelujamøte; noe de har erfaring med i KrF, som han selvironisk påpekte. Den nordiske modell er under press, mente Høybråten. Press i forhold til faglige rettigheter, press i forhold til familie, trygd, sosiale sikkerhetsnett og balanse mellom familie og arbeidsliv, sa Høybråten men ga samtidig honnør til EU for å ha spredt faglige rettigheter også østover og sørover. NØLENDE NEI Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen satte temaet sosial dumping på agendaen og svarte et nølende nei på konferansens hovedspørsmål; EU truer ikke vår velferdsmodell. Nå, i denne time, sa statsråden og tok en kikk på armbåndsuret, er europeere på jobb i Norge. Vi har sett flere tilfeller av sosial dumping den siste tiden, hvor arbeidsgivere gir blaffen i regler og avtaler. Vi må ta situasjonen og utviklingen på alvor. Om vi derimot undervurderer farer og problemer kan EU fort bli en trussel, konstaterte statsråd Hanssen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre mente imidlertid at sosial dumping ikke har noe med EU å gjøre. Det er like mye et norsk problem som vi må gjøre noe med. Vi kommer ikke bort fra vårt eget politiske ansvar, sa utenriksministeren. KOMPROMISSER OG KONSENSUS Ifølge partilederen for de svenske socialdemokraterna, Mona Sahlin, er det nå på tide å slutte å snakke om EU som en trussel. Vi har jo vært en del av EU i 14 år, sa hun. Det er på tide å innse det nå. Vi skal ikke forsvare den nordiske modellen fordi den er best i verden, men fordi den er best for oss. Margot Wallström gjorde til slutt seminaret oppmerksom på at EU driver med kompromisser og konsensus. Det er en politisk nødvendighet å kunne kompromisse, sa hun. Men isteden er det EUs ekstremer som kommuniseres; enten som den store, mektige maktfullkommelige kolossen; altså trusselbildet. Eller et EU som kun beskjeftiger seg med størrelsen på jordbær eller agurkenes bøy; altså latterliggjøringen /2008

13 EU har noe å lære av Norden og det folkelige, frivillige engasjementet, forteller Europakommisjonens visepresident Margot Wallström. Vi har ikke noen Foreningen Europa som i Norden, som et viktig forum for folkelig forankrede politiske prosjekter og beslutninger, konstaterer Margot Wallström, som for tiden leder en omfattende demokratiseringsprosess i EU, med deler av nordiske frivillige og demokratiske forhold som forbilde. FOTO: WOMENWORLDLEADERS.ORG 02/

14 TEMA: LANDSMØTET 2008 Foreningen Nordens landsmøte i Stavanger i juni er en god og viktig anledning for å spre kunnskap og diskutere aktuelle nordiske temaer og forhold. Dette for en best mulig og riktig fremtidig kurs for foreningen i henhold til det nordiske samfunn og dets utvikling. Det nordiske politiske samarbeid, velferdsmodellen og globaliseringen, regionen Norden i Europa og nordisk språkforståelse er noen av de temaer som står på landsmøtets dagsorden. Vi kikker på noen av dem allerede her: Aktualitet og aktivitet fremfor møter og administrasjon En trend blant frivillige organisasjoner er at de taper aktive og engasjerte medlemmer. Et trekk er at medlemmenes betydning minker og foreningen sitter igjen med et såkalt demokratisk underskudd. TEKST: PER RITZLER Frivilligforeningene mister de aktive medlemmene som har engasjert seg i organisasjonen. Man mister interessen for å styre og administrere til dels tunge foreningsstrukturer, og søker heller aktuelle temaer og aktiviteter. Mange organisasjoner supplerer da de kreative kreftene med støttemedlemmer som ofte ikke er et aktivt, demokratisk medlemskap, forteller Håkon Lorentzen på institutt for samfunnsforskning i Oslo, og som er en av landets ledende forskere på frivillighet. KULTURKOLLISJON Tendensen er spesielt tydelig hos unge. De er lite opptatt av tradisjonelt foreningsliv som å sitte i styrer, administrere en organisasjon eller møte opp på medlemsmøter. De møter heller opp på enkelte aktiviteter. Dilemmaet er at organisasjonene ikke er tilpasset ungdommenes krav og kultur. Dette er dessuten en trend i tiden som vil tilta. Dermed blir alle organisasjoner konfrontert med denne kulturkollisjonen, der tradisjonelt tunge styrende og kontrollerende foreningsadministrasjoner står mot en aktivitets- og aktualitetssøkende yngre generasjon med krav på fleksibilitet og forandringsevne. DEMOKRATISK UNDERSKUDD Det blir et dilemma for de organisasjoner som er tuftet på en demokratisk styringskultur. Mangelen på aktive og engasjerte styrer og medlemmer undergraver selve grunnfundamentet i det demokratiske organisasjonssamfunnet, forteller Håkon Lorentzen. En del organisasjoner prøver da og omdanne seg til stiftelser som jo er medlemsfrie; andre blir store profesjonelle apparater der medlemmene spiller bare en symbolisk rolle. Medlemmenes innflytelse blir svekket og de taper betydning. Dette tenderer spesielt å ramme virksomheter som har komplekse områder og temaer; da blir det også vanskeligere for medlemmene å se og forstå hva det er som foregår, forteller Håkon Lorentzen. DOBBELTDEMOKRATI Dette karakteriserer Håkon Lorentzen som et dobbeldemokrati. Organisasjonens styre og dets administrasjon kommer så å si i klem mellom på den ene siden medlemmenes og lokallagenes interesser, ønsker og engasjement, og på den andre siden storsamfunnet og dets utvikling. Dilemmaet rammer spesielt de organisasjoner som har en internasjonal agenda; som henter dagsorden internasjonalt og som har å forholde seg til det internasjonale samfunnets utvikling og utfordringer, forteller Håkon Lorentzen. AKTUELLE AKTIVITETER På spørsmålet om Håkon Lorentzen har noen forslag på hvordan Foreningen Nordens landsmøte kan ta et grep for å posisjonere foreningen og frivilligheten er svaret klart: Jeg tror først og fremst på en aktivitetsorientering. Foreningen må finne aktiviteter som engasjerer medlemmene og som er av en slik art at folk kan komme å delta og være engasjerte og siden dra hjem igjen. Det kreves en tydelighet i tidsavgrensing, i hva som fenger og hva som er temaet. Det må dessuten være aktiviteter rundt temaer som er av dagsaktuell og samfunnsnyttig karakter. Foreningen må være på hugget å plukke ut aktuelle samfunnssaker som engasjerer til aktivitet, avslutter Lorenzen /2008

15 TEMA: LANDSMØTET 2008 Nordisk språkfellesskap en samfunnsøkonomisk nytteverdi Nordisk samarbeidsminister Heidi Grande Røys mener en bedre skandinavisk språkforståelse vil gagne samfunnsøkonomien. Ellers er det med inspirasjon og engasjement det nordiske politiske samarbeid nå konsentrerer seg om samfunn, klima og miljø med Foreningen Norden som nødvendig klangbunn, ifølge samarbeidsministeren. TEKST: PER RITZLER Det nordiske politiske samarbeid er for tiden preget av globaliseringsprogrammet. Et møte mellom de nordiske stats- og samarbeidsministrene på svenske Riksgränsen tidligere i år, bekrefter den nordiske velferdsmodellen samt klima, miljø og energiutfordringer som prioriterte nordiske samarbeidsområder. Ikke minst med tanke på klimatoppmøtet i København STØRSTE FORSKNINGSPROGRAMMET Som et ledd i klima- og miljøsatsingen tar i disse dager det største nordiske forskningsprogrammet rundt temaet form, gjennom en koordinering og utvikling av de respektive lands forskning. Svenskene er jo for eksempel langt framme på alternative kilder som bioenergi og varmepumper, mens Danmark er store på vindkraft og vi i Norge på vannkraft. Energiforsk-ningsprogrammet går ut på å dele erfaringer og dekke hele kjeden fra utfordringer til konsekvenser og løsingsmodeller. Vi må utvikle en felles nordisk innovasjonsevne for å bli ledende på klima, miljø og energi, forteller Heidi Grande Røys. GRENSEHINDRINGER Den nordiske velferdsmodellen er vårt andre samnordiske politiske satsingsområde, og der ser vi en økt mobilitet både i forhold til arbeid, studier, bosetting og besøk forteller samarbeidsminister Grande Røys. Dette stiller enda større krav på arbeidet med å fjerne unødvendige grensehindringer. Andre utfordringer innen rammen for den nordiske velferdsmodellen er den demografiske sammensetningen, det vil si hvordan den nordiske befolkningen utvikles, et inkluderende arbeidsliv og felles helseforebyggende tiltak, ifølge samarbeidsministeren. SAMFUNNSØKONOMI Med et medrivende engasjement nevner samarbeidsministeren også det nordiske språkfellesskapet og betydningen av dette; Det at vi kan forstå hverandre og kan snakke samme skandinaviske språk med hverandre har vært vårt absolutte nordiske fortrinn, konstaterer hun. Men nå viser undersøkelser at ungdommer forstår de nordiske nabospråkene i minkende grad, og dette i en tid da vi mener at den samfunnsøkonomiske betydningen av å kunne kommunisere på samme språk øker. Arbeidet med språkfellesskapet er også en del av globaliseringsarbeidet med å styrke den nordiske samfunnsmodellen. KLANGBUNN Den folkelige frivilligheten og engasjementet blant innbyggerne for nordisk samforstand og samarbeid er viktig, ja nærmest en forutseting for det nordiske politiske samarbeid, mener statsråd Grande Røys: En basis for det politiske arbeid jeg forteller om. Det nytter ikke at vi sitter som toppolitiker og beslutter det ene eller det andre om det ikke har den nødvendige klangbunn i det lokale. Foreningen Norden har nå i nærmere 90 år levendegjort nordisk sameksistens og samhørighet. Uten den tilstede er det ikke mulig å slutte om flotte politiske prosjekter. Frivilligheten og NGOer (Non Government Organisations) styrker og forankrer Nordensamarbeidet med eksempelvis nordvestrussland om demokratisering, helse og sosiale spørsmål. Et engasjement og oppslutning som vi er politisk avhengige av. PRIORITERTE TEMAER En hilsen fra Statsråd Heidi Grande Røys til Foreningen Norden og landsmøtet i juni er FOTO: THOMAS BJØRNFLAT Samarbeidsminister Heidi Grande Røys mener den folkelige frivilligheten og engasjementet er en forutsetning for det nordiske, politiske samarbeidet. ellers å fortsette med det brede nordiske arbeid, men samtidig også å spisse noen temaer over tid: Vi tror vi kan nå best resultater om vi konsentrerer oss om noen få saker. Vårt arbeid blir tydeligere da. Grensehinder er noe Foreningen Norden sammen med ministerrådet arbeider fokusert og tydelig med. Innen globaliseringen har vi valgt noen få punkter, og det at Foreningen Norden til tider også gjør det, mener jeg er en bra sak. 02/

16 TEMA: LANDSMØTET 2008 Globaliseringen er en mulighet for oss i Norden. Med den nordiske velferdsmodell står vi godt rustet til å møte nye globale utfordringer. Men møtet krever kunnskap og innsikt hos den enkelte, sier Kristina Persson, leder for Foreningen Norden i Sverige og direktør i Global Utmaning. TEKST: PER RITZLER Globaliseringen skal vi, ifølge Kristina Persson altså ikke se som en trussel, men snarere en mulighet i forhold til den såkalte nordiske velferdsmodell. Det nordiske samfunnssystem representerer noe som det finnes et behov av i store deler av verden for å skape balanse mellom den økonomiske veksten og politisk innsats for velferd og for å håndtere klima- og miljøutfordringer. Styrken i den nordiske modellen viser seg også i at nordboere har en noe mer positiv holdning til globaliseringen, enn for eksempel amerikanere, franskmenn og tyskere. Gjennom en samfunnsmodell der vi er vant til en kombinasjon av sosial trygghet og mulighet til å kunne velge og en evne til å kunne forandre, opplever vi ikke globaliseringen som en trussel. Vi er forholdsvis godt posisjonert, sier Kristina Persson. Å spre kunnskap om globaliseringen og dens muligheter er en viktig oppgave, ikke minst for Foreningen Norden og andre folkebevegelser, mener Kristina Persson GAMMELT FENOMEN, NYTT NIVÅ Globalisering i form av økt handel, nyvinninger og innovasjon, mer effektiv kommunikasjon og kortere avstander mellom verdensdeler og land har pågått siden tidenes begynnelse. Hvorfor snakker vi nå om globaliseringen som om den var noe nytt? Fordi vi har nådd et nytt nivå. I løpet av de seneste tiårene har vi fått en avregulering av kapital- og produktmarkedet. Vi ser hvordan markedsøkonomien på alle områder slippes løs. Det andre som har skjedd er at vi fått en informasjonsteknologi som muliggjør den store sammenflettingen, og det tredje er at store land som Kina, Russland og India nå også avregulerer sin økonomi og går bort i fra en tidligere regulert planhusholdning, forteller Kristina Persson. KUNNSKAP OG INNSIKT Globaliseringen påvirker det enkelte individ og alles hverdag. Spørsmålet er da hvordan den enkelte kan engasjere seg i globaliseringen når den fremstår som så stor og abstrakt. Det viktigste for den enkelte er å forstå hva som skjer og se mulighetene gjennom eksempelvis å skaffe seg en riktig utdanning, kunnskap og innsikt for å kunne henge med i konkurransen på arbeidsmarkedet. Globaliseringen er også en trussel, sier hun. Kanskje størst innen klima og miljø. Å møte utfordringene med global oppvarming krever handlinger og beslutninger på alle nivåer; individ-, bedrifts- men fremfor alt på politiske nivåer for å få ned utslippene. FOLKEBEVEGELSENS ROLLE Foreningen Norden og dets landsmøte er en anledning til å posisjonere seg i globaliseringen, forteller Kristina Persson videre: For et bra resultat for demokratiet i den globale utviklingen kreves det at innbyggerne er bevisste og aktive. Dette krever mye kunnskap og der kan vi spille en rolle som folkebevegelser gjennom å spre kunnskap, gjerne sammen med andre. Vi kan organisere møter og sammenkomster å bidra til å formidle kunnskap om globaliseringen og klimaspørsmålet, avslutter Persson /2008

17 TEMA: LANDSMØTET 2008 Nordisk språkforståelse ikke en øvelse for gamle overvintrede nostalgikere, men tvert i mot et konkurransefortrinn i en stadig mer globalisert verden. Språkrådets direktør Sylfest Lomheim er klar og velformlert i sitt standpunkt. TEKST:PER RITZLER Den nordiske språkforståelsen er reaktualisert i globaliseringens tidsalder, ettersom det er et trumfkort. Enten spiller vi det bort, og da har vi stort ikke mer å hente, eller så satser vi på det og da er vi sterke, konstaterer språkdirektør Lomheim. DOMMEDAGSPROFET Språket er truet. Denne holdningen har til og med skaffet Lomheim et rykte i akademiske kretser som en dommedagsprofet. Men Lomheim står på sitt: Alle som driver med samfunnspolitikk vet at man ikke skal vente til situasjonen er så dramatisk at den er vanskelig eller umulig å takle. Om en tror at situasjonen begynner å bli alvorlig er det vår plikt å forebygge skaden, resonnerer Sylfest Lomheim. PÅ ETTERSKUDD Den store svenske, offentlige og statlige utredningen Värna språket skriver eksempelvis nylig rett ut at svenska språkets ställing inte är självklar! I Danmark er retorikken den samme. Kulturdepartementet der har nylig mottatt en bestilt rapport som en forberedelse for nye språklover for å styrke det danske språkets stilling. Til sammenligning ligger Norge litt i etterkant, men vi avventer språkmeldinger fra to departementer nå i juni, og om Stortinget gjør jobben sin, finnes det ikke noen grunn til hvorfor ikke Norge skulle komme à jour igjen. Det viktige er hvilke vedtak politikerne beslutter, sier Sylfest Lomheim. TEKNOLOGISPRÅK Språktrusselen fra fremfor alt engelsk innen den akademiske verden er kjent og diskutert. Derimot er domenetap innen språkteknologien ikke like omtalt, konstaterer språkdirektøren: Dataspill, programvare, hele det teknologiske kommunikasjonsfeltet er i stort sett engelskspråklig forankret. Viktigheten av teknologispråket blir dessuten større og større. En felles nordisk språkforståelse kan regnes som et konkurransefortrinn i den globale utfordringen, og Foreningen Norden har et ansvar for å videreformidle betydningen av dette, mener språkrådets direktør Sylfest Lomheim. Vi har nok undervurdert betydningen av dette og må gjøre noe for ikke å la engelsken dominere, sier Sylfest Lomheim. KONKURRANSEFORTRINN Så overbevist om den nordiske språklige nytteverdien i næringskonkurransen og samfunnsøkonomien er Sylfest Lomheim at han altså ikke kvier seg for å trekke språkforståelsen frem som et av våre større konkurransefortrinn i globaliseringen. Så langt man dermed kan komme fra maset om nordisk språkforståelse som en øvelse for gamle nostalgikere: Om ikke det nordiske språkfellesskapet fungerer, stiller vi svakere i den globale konkurransen. Og jo mer språkdyktige vi er i Norden desto sterkere stiller vi. Om ikke Norge fungerer fullverdig på morsmålet så svekker det oss som et funksjonelt samfunn, og dermed også innen den globale konkurransen. UTTALELSE Språkrådets direktør mener en bør benytte hver anledning til å fremme den nordiske språkforståelsen, så også ved Foreningen Nordens landsmøte: Jeg skulle ønske at hele landsmøtet vedtok en resolusjon som gjorde det tydelig at nordisk språkforståelse ikke har med nostalgi å gjøre, men en beredskap for bedre konkurranseevne i et globalisert samfunn. Det er jo ikke mye ett landsmøte konkret kan gjøre, men en uttalelse kan man formulere og sørge for at det blir sent og kjent hos både respektive nordiske lands arbeidsgiverorganisasjon og landenes samarbeidsministerier. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX 02/

18 Per Arne på sin båt Fleinbue i väntan på att lasta av dagens fångst. En äkta Lofottorsk... Bara spy du, det kommer att kännas bättre efteråt. Rutinerade ord från Per Arne Andersen, yrkesfiskare från Sørvarnøy i närheten av Bodø. Undertecknad, en landkrabba från Sveriges inland, kan räkna antal turer på havet på en hand. Efter två timmars intensivt fotograferande så finns inget annat val än att luta sig över relingen och spy. TEKST OG FOTO: SIMON ELIASSON 18 02/2008

19 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Det är inte bara skrei som fastnar i garnen... Klockan på andra påskdagen möter vi upp på kajen i Henningsvær, beläget i hjärtat av Lofoten. Jag klättrar lite fumligt ner i båten vid namn Fleinbue, och det första Per Arne säger har med den medhavda ryggsäcken att göra. Hade jag vart en riktig gammal fiskare så hade jag inte låtit dig komma ombord med den där. Eller kanske hade jag bara kastat den över bord, skrockar han. Det betyder otur att ha med sig en ryggsäck ut på havet får jag lära mig. Kamerautrustningen och matpacken får dock följa med, och efter ungefär femton minuter är vi ute vid den första garnlänken av tre. KILOPRIS PÅ VEG UPP Per Arne har fiskat sedan 1975, och det märks tydligt att han är rutinerad då garnen börjar komma upp. Det flyger torsk till höger och vänster, och undertecknad har fullt sjå med att få så lite fiskslem på kameran som möjligt. Karen fylls sakta men säkert upp av den dyrbara fisken. Kilopriserna har gått upp de senare åren, men fångsten har också minskat. Första länken innehåller bra med skrei, den andra mest bara flundra. Per Arne svär. Det är den här förbannade flundran som tar en massa tid. Flundra, sjögräs och en eller annan vilsen krabba, men snart börjar dock torsken komma upp igen. På de 33 år Per Arne varit i yrket så har han hunnit fiska på många olika platser. Jag har nog vart i kvar vika här uppe i norr, säger han och ler. Arbetet är hårt och mycket intensivt under vissa perioder i året, men yrket ger också en enorm frihetskänsla. Jag frågar vad Per Arne driver med de andra nio månaderna om året, då det inte är Lofotfiske och förväntar mig att han kanske arbetar med annat, putsar på båten eller tar ferie. Mellan Lofotfisket och augusti så drar jag och min fru ut för att fånga havslax. Det brukar bli ferien vår. Laxen fiskar vi mest för nöjes skull. I augusti drar sen fisket efter breiflabb och kveita igång. Ingen rast och ingen vila alltså. LÅNGA DAGAR Efter åtta timmars oavbrutet arbete så är det sista garnet rensat. Fångsten har blivit över förväntad och sex kar är fyllda till bristningsgränsen med fin torsk, vilket motsvarar ungefär kilo. När jag i början av dagen frågade hur mycket han brukar få med sig efter en dag på havet var svaret lite drygt 800 kilo. Kanske var det ryggsäcken din som gjorde det, säger Per Arne och ler. På vägen hem till Henningsvær så ber jag om att få ställa några frågor. Per Arne har just tagit fram några brödskivor och makrill till pålägg. Det här är lunchen min förstår du, säger han. Vi pratar om hur det var förr jämfört med idag. Fisket har helt klart blivit sämre på innersidan av Lofoten, torsken verkar ha stannat utanför Røst och på yttersida. Jag frågar varför, och Per Arne tror att det handlar om det okontrollerade fisket uppe i Barentshavet. Nu börjar de dock få lite mer kontroll på det där, och får de bara stopp på svartfisket så ska vi nog kunna fiska här i framtiden också. Efter åtta timmar på havet börjar den andra delen av Per Arnes arbete som fiskare kilo torsk ska rensas. Det blir en lång eftermiddag, men det är bara att sätta igång, säger han och sprättar buken på den första torsken. Hundratals fler fiskar går sedan samma öde till mötes innan Per Arne kan ta av sig arbetskläderna och slappna av. 02/

20 Et lite wienerbrød Det er umulig å jukse seg til et ekte wienerbrød. Tørrfisk kan fabrikktørkes, vin kan drikkes ung, osten kan spises før den er moden. Men for å oppnå et sprøtt wienerbrød kan du ikke slurve. TEKST OG FOTO: MARTE ØSTMOE 20 02/2008

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Vennskapskommuner og frivillighet i Norden vinne eller forsvinne?

Vennskapskommuner og frivillighet i Norden vinne eller forsvinne? Sivilsamfunnsforum 8-9 juni i Hamar: Vennskapskommuner og frivillighet i Norden vinne eller forsvinne? Sivilsamfunnsforum har som hovedmål å belyse viktige strukturelle og strategiske spørsmål i forbindelse

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

SØSTRENE SUNDINsÆventyr

SØSTRENE SUNDINsÆventyr Del 1. Jess skyndede sej mot møtesplassen, håper att Sofi ikke ær sen, vi har ingen tid att førlore tænkte hun. Jess gick med raske steg upp til trappan på skaaken, Sofi var reden dær. - Vad er på gang,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL NASJONALGAVEN VOKSENÅSEN -en perle øverst på Holmenkollen! Velkommen til kultur og konferansehotellet Voksenåsen! Høyt hevet øverst Oslo ligger Voksenåsen. Et elegant,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Bremen 2014. Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon

Bremen 2014. Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon Bremen 2014 Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon Nå har vi vært her i Bremen i snart en uke, og har opplevd ufattelig mye. Vi har også rukket å dra en dagstur til Hamburg.

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

SINGELTUR TIL VENETO-KYSTEN

SINGELTUR TIL VENETO-KYSTEN SINGELTUR TIL VENETO-KYSTEN Bli med på en spennende reise til to av Italias vakreste regioner, Veneto og Friuli! Vi bor flott i den fine badebyen Lido di Jesolo, og tar utflukter til unike Venezia, til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Bryllup i Budapest & Ungarn

Bryllup i Budapest & Ungarn Bryllup i Budapest & Ungarn Gratulerer med avgjørelsen! Så var det endelig deres tur! Fantastisk! Gratulerer og uansett om dere velger Budapest eller andre destinasjoner; Lykke til med planleggingen og

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor Leksjon 5 Annie skriver kort til Tor Kjære Tor! Tusen takk for sist! Hvordan går det? Nå er vi i Bergen men det regner. Jeg skal være her i 14 dager og jeg bor på Fantoft Sommerhotell. Det ligger fire

Detaljer

EN SMAKEBIT AV PORTUGAL

EN SMAKEBIT AV PORTUGAL EN SMAKEBIT AV PORTUGAL Portugal er et av de rimeligste og mest fascinerende land i Europa. Hyggelige landsbyer, praktfulle strender, vakkert landskap spekket med vingårder og olivenmarker, samt storbyer

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage

Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage Tilbakeblikk på perioden april, mai og juni. I denne periodeplanen får dere se bilder og lese hva barna på Lyngbø har holdt på med den siste perioden. Det vil

Detaljer