Mulig behandling av Aker Maritime og Kværner. ning av at det også er fordeler forbundet med en nasjonal behandling av den, sier Ekeberg.

Transkript

1 KonkurranseNytt Et nyhetsblad fra Konkurransetilsynet Mulig behandling av Aker Maritime og Kværner Desember 10/2001 Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bedt Europakommisjonen om å få overført behandlingen av deler av foretakssammenslutningen mellom Aker Maritime (AMA) og Kværner. Departementet begrunner denne anmodningen med at nybygg og vedlikehold og modifikasjoner på den norske kontinentalsokkelen utgjør en viktig del av norsk økonomi. For best å sikre konkurransen innen denne sektoren mente departementet at norske konkurransemyndigheter bør behandle denne delen av sakskomplekset. Avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet Lasse Ekeberg sier at saken kan behandles tilfredsstillende av både Europakommisjonen og Konkurransetilsynet. - Selv om tilsynet mente at det ikke var grunnlag for å be om å få overført saken, deler vi departementets oppfat- ning av at det også er fordeler forbundet med en nasjonal behandling av den, sier Ekeberg. Oppkjøpet innebærer at AMA får en eierandel i Kværner på 47,5 prosent og er meldt til Europakommisjonen. Kommisjonen har aldri tidligere benyttet adgangen til å overføre en foretakssammenslutning til Norge, men i følge artikkel 6 i protokoll 24 i EØSavtalen gis det adgang for Kommisjonen til å overføre saken til Norge. Kommisjonens må nå fatte en avgjørelse om overføringsspørsmålet. Den 3. desember ble det avholdt et møte mellom Konkurransetilsynet, Aker Maritime ASA og Kværner ASA om Kværners situasjon og den planlagte fusjonen mellom AMA og Kværners olje- og gassdivisjoner med oppgjør til AMA i Kværneraksjer. Da ga partene uttrykk for at de ønsket at saken skulle overføres til norske myndigheter. Bakgrunnen for partenes ønske er at fusjonen først og fremst har nasjonale virkninger. Bensinprisene varierer mest innen fylkene Side 2 Rema 1000 best ut i prissammenlikning Side 3 Vil styrke konkurransepolitikken Side 4 Ønsker handlingsplanen velkommen Side 5 Fri etableringsrett for ekspressbusser Side 5 Bevissikring hos spedisjonsfirmaer Side 6 E-faktura i nettbanken: Bankene og BBS forbys å ha eksklusive avtaler Side 6 Norske Spesialgrossister AS: Ikke nødvendig med dispensasjon for «bestevilkårsklausuler» Side 7 KonkurranseNytt ransenytt ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Bonusprogrammer: Blandede reaksjoner på varsel om inngrep Side 8 Europakommisjonen intensiverer bøteleggingen av karteller Side 9 Ledige stillinger i Konkurransetilsynet Side 10 Vedtak og avgjørelser Side 11

2 Bensinprisene varierer mest innen fylkene Nr. 10/2001 KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet. Nyhetsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli og august. Abonnementet er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaksjon: Vera Holst Eckbo Liv K. Hammer Eivind Kloster-Jensen Erik Stewart Cato A. Mørk Hanne Sterten Redaksjonen for KonkurranseNytt 10/2001 ble avsluttet Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no En landsomfattende undersøkelse av bensin- og autodieselpriser utført av Konkurransetilsynet viser at det ofte er store prisforskjeller innen hvert enkelt fylke. I tillegg viser undersøkelsen at prisene ikke i like stor grad varierer mellom fylkene. Konkurranse fra ubetjente bensinstasjoner og kundenes mobilitet og prisbevissthet er trolig viktigere for prisen enn fraktkostnadene ved transport frem til bensinstasjonene. Konkurransetilsynet har studert prisene før og etter avgiftsreduksjonen på bensin og autodiesel. Mye tyder på at avgiftsreduksjonen har slått fullt ut i reduserte utsalgspriser. Det er imidlertid en tendens til at prisreduksjonene, som følge av avgiftskuttene, er større for bensin enn for autodiesel. Undersøkelsen er basert på bensinstasjonenes priser registrert én gang per måned fra 15. november i fjor til 15. juli i år. Konkurransetilsynet har opplysninger fra stasjoner tilknyttet Statoil Detaljhandel, Norske Shell, Hydro Texaco, Conoco Jet og Rema Bensin. Konkurransetilsynet har forsøkt å skaffe seg en generell oversikt over geografiske prisforskjeller. Fraktutjevningsordningen er vurdert, og tilsynet har også studert virkningen av avgiftsreduksjonene for bensin og autodiesel 1. januar og 1. juli i år. Østfold billigst, Finmark dyrest Østfold var fylket med lavest gjennomsnittspris på bensin i hele perioden sett under ett. At Østfold kom best ut, kan skyldes at bensinstasjonene i dette fylket møter konkurranse fra Sverige. Den gjennomsnittlige bensinprisen i Finnmark var høyest i landet på de fleste målingstidspunktene, men i to perioder var bensinen dyrest i Troms. Gjennomsnittet for Troms påvirkes av at det i Tromsø-distriktet er en lokal særavgift på bensin og diesel i forbindelse med finansiering av lokale veiprosjekter. Prisforskjellene mellom fylkene er relativt beskjedne. Gjennomsnittsprisen for bensin i det dyreste fylket ikke vært mer enn 4,5 til 9 prosent høyere enn i det billigste fylket i denne perioden. For diesel har forskjellen variert mellom 4,5 og 6,8 prosent. Konkurransetilsynet har imidlertid funnet at prisforskjellene innad i fylkene ofte er større enn målt mellom fylkene. Derfor kan det være mulig å kjøpe billigere bensin eller diesel i deler av Finnmark enn på visse stasjoner i for eksempel Oslo. Konkurranse viktig for prisen En annen konklusjon er at fraktutjevningsordningen ikke synes å være et særlig treffsikkert prisutjevnende virkemiddel. Andre forhold enn transportkostnadene, som konkurransen fra Jet og Rema Bensins ubetjente bensinstasjoner, og kundenes mobilitet og prisbevissthet, virker viktigere for stasjonenes prissetting. Den gjennomsnittlige bensinprisen i områdene hvor Jet og Rema Bensin er etablert, var lavere enn landsgjennomsnittet. Den gjennomsnittlige dieselprisen i de samme områdene var lik landsgjennomsnittet. Dette viser at nærværet av Rema Bensin og Jets ubetjente bensinstasjoner trolig gir lavere priser. 2 KonkurranseNytt 10/2001

3 Rema 1000 kommer best ut: Redusert merverdiavgift har gitt 10 prosent billigere matvarer Konkurransetilsynet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har for tredje gang sammenlignet dagligvarekjedenes priser. Undersøkelsen viser at Rema 1000 fremdeles har de laveste prisene blant smalsortimentsbutikkene - men Rimi haler innpå når en felles matvarekurv sammenlignes. Alt i alt er matvarene blitt ca. 10 prosent billigere fra mai til oktober. Dette tyder på at reduksjonen i merverdiavgiften langt på vei har kommet forbrukerne til gode. Resultatene av prisundersøkelsen viser at det fremdeles er betydelige forskjeller i det generelle prisnivået mellom dagligvarekjedene. For enkeltprodukter kan prisvariasjonene være svært store. Det er derfor mye å hente på å være prisbevisst. Reduksjonen av merverdiavgiften synes å ha fått gjennomslag i prisene, men det er vanskelig å si om tendensen holder seg på lengre sikt. Konkurransetilsynet har satset på slike undersøkelser for å stimulere kundenes generelle prisbevissthet og påvirke kjedene til mest mulig effektiv konkurranse. Sammenligning av to og to butikker Prisbildet mellom dagligvarekjedene i oktober i år var ikke så mye annerledes enn i mai i år og oktober i fjor. Den nyeste undersøkelsen er basert på data fra elleve butikker i Oslo 16. og 17. oktober og omfatter 1161 varer. Butikkonseptene er sammenlignet to og to, slik at «handlekurvens» varesammensetning varierer. Den største kurven omfatter 852 varer og gjelder sammenligningen mellom fullsortimentsbutikkene Ultra og Meny. I den minste kurven (Rema 1000 og Prix) inngår 450 varer. SIFO har beregnet forskjellene mellom KonkurranseNytt 10/2001 butikkene på flere måter, noe som har en viss betydning for den innbyrdes rangering. Hovedtendensen er imidlertid stort sett den samme uansett beregningsmåte. Konkurransetilsynet og SIFO presiserer at det er naturlig at fullsortimentsbutikkene har høyere priser enn smalsortimentsbutikkene. Det er imidlertid verdt å merke seg at prisnivået i fullsortimentsbutikkene Meny, Obs! og Rimi Stormarked er tilnærmet likt nivået for lavpriskonseptene Rimi, Kiwi og Prix, mens Rema 1000 skiller seg klart ut. Smalsortimentsbutikkene Smalsortimentsbutikkene - eller lavprisbutikkene - kjennetegnes ved at de har et relativt begrenset vareutvalg og reklamerer med lave priser. Med Rema 1000 som referansebutikk kan resultatet for disse kjedene vises slik: Kiwi Prix Rimi Oktober 2001 Rema 1000 = ,6 106,2 105,4 Mai 2001 Rema 1000 = ,3 105,9 107,3 Oktober 2000 Rema 1000 = ,4 105,0 105,8 Rema 1000 har laveste priser i alle tre undersøkelsene. Siden mai har Rimi tatt innpå med ca. 2 prosentpoeng. Ellers er endringene små. Fullsortimentsbutikkene Fullsortimentsbutikkene i undersøkelsen er Rimi Stormarked, Ica Supermarked, Mega, Meny, Spar, Ultra og Obs! Disse kjedekonseptene har mellom 6000 og varer i sitt sortiment. Ultra er den desidert største med ca varer. Denne tabellen har Meny som referansebutikk: Obs! Rimi Mega Ultra Spar Ica Super- Stormarked marked Okt Meny=100 99,3 99,3 103,9 104,6 106,4 108,7 Mai 2001 Meny=100 99,9 100,2 104,9 104,8 105,7 110,4 Okt Meny= ,8 104,6 105,4 107,0 109,8 Resultatene fra undersøkelsen viser at Meny, Obs! og Rimi Stormarked er de billigste fullsortimentsbutikkene, med priser på omtrent samme nivå. Ica Supermarked er nå nesten 9 prosent dyrere enn Meny. Prisutviklingen Fra mai til oktober i år har de undersøkte kjedene redusert dagligvareprisene med vel 7 prosent. Ser man kun på matvareprisene (mat og alkoholfrie drikkevarer), er disse redusert med 10 prosent. Dette skyldes stort sett reduksjonen i merverdiavgiften, som skulle tilsi en prisnedgang på 9,7 prosent dersom hele reduksjonen kom forbrukerne til gode. Noe av nedgangen kommer av sesongvariasjoner i grønnsakprisene. Fra oktober i fjor til oktober i år har dagligvareprisene gått ned med 5,7 prosent hos lavprisbutikkene, mens de har gått ned med 4,9 prosent hos fullsortimentsbutikkene. SIFOs rapport kan lastes ned fra 3

4 Vil styrke konkurransepolitikken Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman lanserte 26. november en handlingsplan for å styrke konkurransepolitikken. Planen er laget for å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser, et konkurransedyktig næringsliv og for å styrke forbrukernes stilling. Samarbeidsregjeringen varslet i sin regjeringserklæring at de ville styrke nettopp konkurransepolitikken. De fem overordnede punktene i handlingsplanen er: Større vektlegging av konkurransepolitiske hensyn og styrking av Konkurransetilsynet. Gjennomgang av offentlige reguleringer og ordninger som kan ha konkurransebegrensende virkninger. Sikre at statlige/offentlige innkjøp bidrar til å stimulere konkurranse og etableringsmuligheter. Sikre at salg av statlige selskaper ikke bidrar til konkurransebegrensninger og monopoltendenser. Sørge for at offentlig virksomhet blir organisert og drevet på en måte som fremmer konkurranse. Konkurransetilsynet skal styrkes Norman vil gi Konkurranselovutvalget i oppdrag å utrede forslag som skal styrke Konkurransetilsynets posisjon og uavhengighet. I tillegg vil han be Konkurranselovutvalget om å utrede et uavhengig klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak, istedenfor dagens ordning med Arbeids- og administrasjonsdepartementet som klageorgan. Utvalget vil også få i oppdrag å utrede et alternativ som medfører at tilsyn med konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet. Ved behandling av klager på tilsynets vedtak, vil det bli lagt større vekt på konkurransehensyn i avveiningen mot andre hensyn. I tillegg lover statsråden Konkurransetilsynet sterk politisk støtte fra regjeringen for å gjennomføre en aktiv håndheving av konkurranseloven. Gjennomgang av reguleringer og ordninger Norman vil ta initiativ til en generell og systematisk gjennomgang av statlige og offentlige reguleringer og ordninger som i unødig grad virker konkurransebegrensende. Gjennomgangen vil ta sikte på å sikre like rammevilkår for private og offentlige aktører. Han vil også styrke Konkurransetilsynets oppgave med å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak. Fremme konkurranse og gi etableringsmuligheter Offentlig sektor er en betydelig nasjonal innkjøper, og derfor mener Norman at det er av stor betydning å sikre at offentlig innkjøpsatferd ikke skaper private monopoler som bidrar til å begrense konkurransen i markedene på kort og på lang sikt. Statens innkjøpspolitikk vil bli gått igjennom for å sikre at denne fungerer slik at den fremmer konkurranse og etableringsmuligheter i markedene på lengre sikt. I handlingsplanen peker arbeids- og administrasjonsministeren også på viktigheten av at en reduksjon i det statlige eierskapet ikke bidrar til for sterk konsentrasjon i markedene, men heller styrker mangfold og konkurranse. Siden Samarbeidsregjeringen har varslet et nedsalg av statlige selskaper, bør disse gjennomføres slik at de bidrar til å ta vare på og fremme konkurranse. 4 KonkurranseNytt 10/2001

5 Ønsker handlingsplanen velkommen - Jeg ønsker initiativet for å gi Konkurransetilsynet en mer uavhengig stilling og forslaget om å opprette en egen uavhengig ankeinstans for våre avgjørelser velkommen. Det sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen i en kommentar til Regjeringens konkurransepolitiske handlingsprogram. Konkurransetilsynet har i inneværende år gjennomført en omfattende omorganiseringsprosess. Tilsynets regionapparat er avviklet, og er i ferd med å bygge opp et sterkt sentralt fagmiljø med hovedfokus på håndheving av konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. - Fra mitt ståsted er derfor tidspunktet for den nye regjeringens konkurransepolitiske initiativ meget gunstig. At departementet nå setter seg i førersetet for en konkurransepolitisk gjennomgang av offentlige reguleringer, er også i tråd med konkurranselovens bokstav, kommenterer Eggum Johansen. - Tradisjonelt har det vært en arbeidsdeling og et godt samarbeid mellom Konkurransetilsynet og departementet i utredningsarbeid om konkurransepolitiske spørsmål. Dette vil selvsagt fortsette, og vi er beredt til å bistå i utredningen av hensiktsmessige regelverksreformer, sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Fri etableringsrett for ekspressbusser Konkurransetilsynet mener at reguleringen av ekspressbussene i forhold til jernbanen bør avvikles, og at det bør være fri etableringsrett på alle strekninger i Norge. Det skriver Konkurransetilsynet i en høringsuttalelse om ekspressbusspolitikken. Den nåværende ekspressbusspolitikken har ført til en markedsdeling mellom jernbanen og de ulike busselskapene i Norge, slik at de fleste aktuelle reisestrekninger er preget av lokalt monopol. Samtidig har det gjort at privatbilen har blitt det eneste brukbare alternativet på mange strekninger. Trolig vil en full avregulering av ekspressbussmarkedet føre til en viss nedgang i bilbruken. Dette henger sammen med at ekspressbussene har større fleksibilitet og lavere enhetskostnad, og dermed lettere kan konkurrere med personbilen. Bedrer effektiviteten Konkurransetilsynet mener at økt konkurransepress vil føre til bedre effektivitet for jernbane og ekspressbussene. Dette vil gi lavere priser, bedre kvalitet og betydelige fordeler for brukerne av transporttilbudet. Ved at flere kjører buss istedenfor bil vil man kanskje også oppnå en miljøforbedring. Bekymret for eierkonsentrasjon Konkurransetilsynet ser med bekymring på eierkonsentrasjonen som finnes i jernbane- og ekspressbussmarkedet. NSB eier landets største busselskap Nettbuss. Dette, i kombinasjon med de offentlige konsesjons- og tilskuddsordningene, kan være egnet til å begrense konkurransen og føre til ineffektiv ressursbruk. I høringsuttalelsen skriver tilsynet at myndighetene bør kunne stille krav om at busselskapene må ha avganger som utfyller togets avganger. Samtidig kan det ligge betydelige samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster ved at man i større grad benytter kapasiteten i jernbanesporet til godstrafikk. Dette bør utredes grundig skriver Konkurransetilsynet i høringsuttalelsen til SNF-rapporten «Evaluering av Samferdselsdepartementets ekspressbusspolitikk». KonkurranseNytt 10/2001 5

6 E-faktura i nettbanken: Bankene og BBS forbys å ha eksklusive avtaler Konkurransetilsynet forbyr bankene og Bankenes Betalingssentral (BBS) å operere med eksklusivitetsavtaler i forbindelse med elektroniske fakturaer. Ved å forby slike avtaler fjerner tilsynet en betydelig konkurransehindring og åpner for at fakturautsteder kan velge mellom flere ulike e-fakturaløsninger. BBS mister dermed monopolet på å nå alle landets nettbankbrukere med e-faktura. De forbudte eksklusivitetsavtalene innebar at en nettbank ikke kunne presentere betalingskrav formidlet av andre enn BBS. Fakturautstedere (bedrifter, organisasjoner, stat, kommune) med kunder som benyttet en bank som hadde inngått slik avtale, kunne derfor ikke velge andre enn BBS som fakturaformidler. Partene ble varslet om inngrepet 22. september Før inngrepet ble fattet 21. november i år, fikk partene anledning til å uttale seg. BBS og bankene uttalte at eksklusivitetsavtalene ikke lenger eksisterer og at de derfor ikke kunne se behovet for å treffe det varslede vedtaket. Konkurrenten EDB Business Partner gav imidlertid uttrykk for at tilsynets varslede vedtak var høyst berettiget og nødvendig. Dette begrunnet de blant annet med at det ikke foreligger sikre indikasjoner på at eksklusivitetsavtaler ikke blir inngått i fremtiden. Konkurransetilsynet har konkludert med at eksklusive avtaler mellom BBS og bankene begrenser fakturautstedernes valgmuligheter og stenger konkurrerende fakturaformidlere ute av markedet. Dette begrenser konkurransen om e-faktura og hindrer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Avtalebestemmelsene innebærer derfor en konkurransebegrensning som er i strid med konkurranselovens formål. Ved å forby eksklusive avtaler legger tilsynet til rette for konkurranse om å produsere og formidle e-faktura fra fakturautstedere til nettbankbrukere. Det forventes nå en rask utvikling av dette markedet. Konkurransen forventes å gi større utvalg, bedre kvalitet og lavere priser på tjenesten. Dermed kan flere fakturautstedere velge elektronisk fremfor blankettbasert fakturering, noe som gir samfunnsøkonomiske gevinster. Vedtaket V er ikke påklaget. Bevissikring hos spedisjonsfirmaer Konkurransetilsynet gjennomførte i uke 49 en bevissikring hos fire av de største spedisjonsfirmaene i Norge. Bakgrunnen for bevissikringen er at tilsynet ønsker å få avkreftet eller bekreftet om det har forekommet brudd på konkurranselovens forbud mot pris- og anbudssamarbeid. Spedisjonsfirmaene samarbeider om et felles logistikksystem for paller. Konkurransetilsynet gjennomførte bevissikringen for å se om det har forekommet brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser i forbindelse med dette samarbeidet. En bevissikring innebærer at Konkurransetilsynet, etter å ha fått forhørsrettens beslutning, kan søke etter og beslaglegge bevis hos den kontrollerte. Tilsynet gjennomfører slike bevissikringer i de tilfeller hvor det er grunn til å tro at lovens forbudsbestemmelser og vedtak er overtrådt, og at de nødvendige opplysningene til å avkrefte eller bekrefte dette ikke kan innhentes på annen måte. 6 KonkurranseNytt 10/2001

7 Vedtak V : Norske Spesialgrossister AS Ikke nødvendig med dispensasjon for «bestevilkårsklausuler» Norske Spesialgrossister AS (NSG) er en salgsorganisasjon bestående av frittstående grossister lokalisert i hele Norge. NSG søkte for en tid siden Konkurransetilsynet om å få fornyet sin tidligere dispensasjon fra forbudene mot prissamarbeid og markedsdeling i konkurranseloven 3-1 og 3-3. Det var klart at NSG uansett trengte dispensasjon for flere forhold i avtalekomplekset medlemmene imellom. Det var også tidlig klart at vi trolig ville innvilge en slik dispensasjon. For tilsynet var det derimot ikke helt klart om de såkalte bestevilkårsklausulene i flere av avtalene mellom NSG og deres leverandører, var i strid med forbudet mot prissamarbeid og derfor trengte dispensasjon. Nærmere om «bestevilkårsklausulene» I flere av NSGs samarbeidsavtaler med leverandører var det inntatt en bestemmelsene som skulle sikre at NSG til enhver tid hadde lavere priser enn leverandørens øvrige kunder. Disse såkalte bestevilkårsklausulene var tilnærmet identiske med de bestemmelsene tilsynet stilte som vilkår at NSG skulle fjerne fra sine kontrakter i den foregående dispensasjonen fra 14. desember Etter tilsynets vurdering den gang var disse vilkårene i strid med forbudet mot prissamarbeid i konkurranseloven 3-1 første ledd. Tilsynets konklusjon var blant annet bygget på at slike bestevilkårsklausuler regulerer leverandørens prisfastsettelse overfor andre kunder, og at det i realiteten var en form for minimumspriser overfor andre kundegrupper som NSG og leverandørene hadde avtalt seg imellom. I ettertid har tilsynet nyansert sitt syn på denne typen klausuler. I vedtak V98-18 ElTele Øst ble en klausul om minimum like bra vilkår ikke ansett for å være i strid med konkurranseloven 3-1. Dette ble blant annet begrunnet med at virkningene for tredjemann måtte anses å være for indirekte til at forholdet kunne rammes av forbudsbestemmelsen. På bakgrunn av NSGs søknad om forlenget dispensasjon, har tilsynet foretatt en grundig vurdering av om det er grunn til å behandle bestevilkårsklausuler annerledes enn likevilkårsklausuler. Vår vurdering er fortsatt at bestevilkårsklausuler kan ha visse konkurransebegrensende virkninger i strid med konkurranselovens formål. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at klausulene er i strid med forbudet mot prissamarbeid i 3-1. Kan påvirke prisen Hvis de nevnte klausuler kan sies å påvirke prissettingen overfor leverandørens andre kunder, omfattes de av forbudet i 3-1 første ledd, i motsatt fall er klausulene ikke forbudt. Det følger av forarbeidene til konkurranseloven at det avgjørende i denne forbindelse er om leverandøren begrenser sin mulighet til å konkurrere fritt på pris. Bestevilkårsklausulen må forstås slik at leverandøren i prinsippet står fritt til å sette pris til andre kunder, men at han må justere NSGs pris dersom prisen til noen av hans øvrige kunder er så lav at den kommer i konflikt med bestevilkårsklausulens krav. Selv om en eventuell påvirkning av pris på denne måten er indirekte, rammes den tilsynelatende av ordlyden i 3-1 første ledd. Forarbeidene nevner verken bestevilkårsklausuler eller likevilkårsklausuler i tilknytning til forbudet mot prissamarbeid, selv om slike ordninger må antas å ha vært vanlige også i tiden før konkurranseloven trådte i kraft. Årsaken er muligens at man ikke har sett at de kunne medføre problemer i forhold til 3-1. I så fall har det formodningen mot seg at lovgiver har ment å forby bestevilkårsklausuler/ likevilkårsklausuler. Dersom avtaler om pris skal være forbudt etter 3-1, må det etter tilsynets oppfatning kreves en mer direkte fastsettelse eller påvirkning av prisene overfor tredjemenn enn det som er tilfellet ved avtaler som gir kjøper rett til like gode eller bedre vilkår enn andre kunder. En avtale om bestevilkår vil prinsipalt ha virkning mellom parten, i dette tilfelle NSG og den enkelte leverandør, og kun en avledet virkning overfor tredjemenn. Konklusjonen blir derfor at bestevilkårsklausulen ikke er i strid med konkurranseloven 3-1 fordi det ikke skjer en tilstrekkelig påvirkning av prisen til leverandørens andre kunder. KonkurranseNytt 10/2001 7

8 Bonusprogrammer: Blandede reaksjoner på varsel om inngrep SAS, Widerøe og Braathens fikk 12. november i år varsel om at Konkurransetilsynet vil gripe inn mot selskapenes bonusprogrammer. Tilsynet vurderer å forby opptjening av bonuspoeng på norske innenriksruter fra 1. april En rekke instanser og flyselskaper har i høringsuttalelser til tilsynet kommentert forslaget. Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) støtter Konkurransetilsynets vurderinger og er prinsipielt enig i de varslede vedtak. TF er skeptisk til bonusordningene fordi de virker sterkt innelåsende på passasjerenes valg av selskap og eliminerer effektene av priskonkurransen. TF mener dessuten at bonusordningene virker monopoliserende ved at bonusprogrammene representerer etableringsterskler for nye aktører som er meget vanskelig å overstige. Videre mener TF at bonusordningene virker kostnadsdrivende ved at bonusprogrammene gir høyere billettpriser enn man ellers ville hatt og dermed påfører bedriftene økte kostnader. Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) mener at de reisende og norske reisebyråer i lengden er tjent med løsninger som nøytraliserer eller fjerner den konkurransehindrende, og antakelig kostnadsdrivende, effekten bonusprogrammene gir. Reisebransjesektoren i HSH representerer norske reisebyråer og deres kunder. Color Group ASA, som i sin tid stod bak Color Air, utelukker ikke at Color Air i dag kunne ha vært i full drift dersom selskapet i sin tid hadde sluppet å konkurrere med konkurrentenes bonusprogrammer. Color Group vil heller ikke utelukke at selskapet vil kunne engasjere seg i flyvirksomhet igjen under nye vilkår. NHO ser at bonusprogrammer vil kunne skape lojalitetsbånd mellom kunde og selskap og dermed bidra til å minske effekten av priskonkurransen, men NHO er av den oppfatning at alle flyselskaper må sikres like konkurransevilkår. Konkurransetilsynets inngrep vil kunne føre til at norske selskap mister muligheten til å profilere seg gjennom bonusprogram i Norge. Å fjerne bonusordningen nasjonalt, vil ha negativ effekt på norske flyselskapers konkurranseevne på utenlandsmarkedet. Landsorganisasjonen (LO) er prinsipielt imot personlige bonusavtaler, men dersom det gjennomføres ensidige norske forbud i bonusprogramordningene, er LO redd for at konkurransesituasjonen for norsk luftfart blir vesentlig forverret. LO er sterkt bekymret for at konsekvensen av det foreslåtte vedtaket vil bety tap av norske arbeidsplasser både innen luftfarten og i bransjer som leverer servicerelaterte tjenester. Flyselskapenes Landsforening (FL) ber Konkurransetilsynet om å avvente en nordisk arbeidsgruppe som skal vurdere bonuspoengordningen nærmere. Arbeidsgruppen skal avgi sin innstilling i februar/mars 2002, og FL ønsker at arbeidet blir underlagt en forsvarlig oppfølging med høring til berørte parter, før eventuelle inngrep mot norske flyselskap blir iverksatt. Videre forutsetter FL at det ikke blir fattet vedtak som er i strid med forvaltningslovens bestemmelser. SAS sine kommentarer er at Konkurransetilsynet ikke har grunnlag for å gjøre inngrep etter konkurranseloven 3-10 på dette tidspunkt. Bakgrunnen er tilsynets egen vurdering om at det ikke ikke foreligger potensielle konkurrenter som har ønske om å etablere seg i hele eller deler av det norske innenriksmarkedet under de gitte forholdene. De samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinstene et inngrep vil utløse, står ikke på noen måte i forhold til de belastninger det påfører SAS, forbrukerne og andre interesser. Før et vedtak kan fattes, mener SAS at det må gjøres inngående vurderinger av behovet for og konsekvensene av et inngrep. Braathens mener Konkurransetilsynets varsel om forbud mot bonusprogrammene viser en mangelfull utredning av oppfyllelsen om inngrepsvilkårene i konkurranseloven I tillegg mener selskapet at tilsynet har oversett andre viktige krav til forsvarlig saksbehandling for forvaltningen. Dersom tilsynet fatter vedtak på det nåværende grunnlag, vil vedtaket etter Braathens vurdering være ugyldig. Widerøe ser svært alvorlig på et eventuelt forbud mot bruk av bonusprogram på innenlandsmarkedet. Selskapet viser blant annet til at Eurobonusprogram er trafikkdrivende, samtidig som det er et gode for publikum, spesielt for folk i distriktene som tidligere ikke har hatt en slik mulighet. Finnair mener at det ikke er noen enkel løsning på problemstillingen. Selskapet sier at det å ta vekk bonusordningen vil bety at en viktig barriere for nye aktører som kommer inn i markedet, blir fjernet. Samtidig mener Finnair at en delvis fjerning av den eksisterende bonuspoengordningen i prinsippet vil svekke flyselskapet i forholdet til konkurrenter. 8 KonkurranseNytt 10/2001

9 Europakommisjonen intensiverer bøteleggingen av karteller Europakommisjonen utstedte 21. november 2001 bøter på i alt 855 millioner euro eller 6,8 milliarder kroner til selskaper i det såkalte vitaminkartellet. Dette er den største samlede boten kommisjonen så langt har utstedt i en kartellsak. Dette er også første gang det er blitt innrømmet full bøteimmunitet til det første selskapet som samarbeidet med kommisjonen. I de påfølgende tre ukene har kommisjonen ilagt bøter på 2,7 milliarder kroner i ytterligere fem saker. Disse sakene har involvert markedene for øl, sitronsyre, banktjenester og sinkfosfat. I den sistnevnte saken er et norsk selskap involvert. Etter den overraskende granskningen, der også Konkurransetilsynet bisto, valgte selskapet å samarbeide tett med Kommisjonen og fikk boten redusert med 50 prosent. Bøtelagte selskaper har tre måneder på seg til å betale boten, og pengene går inn i EUs generelle budsjett. Vitaminkartellet Vitaminsaken omfattet åtte atskilte karteller der det ble avtalt priser og markedsdeling for ulike vitaminprodukter. Den største aktøren i disse markedene, Hoffman-La Roche, deltok i alle de åtte kartellene og ble gitt den største boten på 462 millioner euro. Den andre ledende aktøren, BASF, fikk 296 millioner euro i bot. Konkurransekommisær Mario Monti uttaler at dette er den mest skadelige rekke av karteller som kommisjonen noensinne har undersøkt. Vitaminproduktene inngår i et mangfold av anvendelser fra frokostblandinger, kjeks og drikker til dyrefor, legemidler og kosmetikk. Det franske selskapet Aventis SA, tidligere Rhône-Poulenc, deltok i de to A og E-vitamin kartellene, men ble ikke bøtelagt fordi de var først ute med å samarbeide med kommisjonen. Dette er første gang Europakommisjonen har gitt 100 prosent reduksjon av boten. Også de andre involverte selskapene samarbeidet med kommisjonen og fikk av den grunn bøtene redusert. Sitronsyre, øl og banker Den 5. desember bøtela kommisjonen fem leverandører av sitronsyre med 135 millioner euro. Disse hadde avtalt priser og delt det verdensomspennende markedet for sitronsyre (citric acid) mellom seg. Mario Monti kommenterer at det faktum at noen av de samme selskapene nylig er blitt bøtelagt for liknende adferd i sakene om sodiumglukonat og vitaminer, illustrerer hvor utbredt slike hemmelige kartellavtaler er. Samme dag meldte Europakommisjonen at den hadde bøtelagt ølbryggerier i Belgia med totalt 91 millioner euro i to ulike karteller. Saken omfattet markedsdeling, prissamarbeid og informasjonsutveksling i tilknytning til restaurant- og hotellmarkedet og leveranser av private merker til supermarkedene. Et spesielt trekk ved denne saken er at den omfatter sentrale markedsaktører og deres ledere på høyt nivå, sier Monti. Saken er den første i en serie kartellsaker i bryggerisektoren. Også i Luxembourg har det vært avdekket et ulovlig kartell mellom fire bryggerier, som er bøtelagt med totalt euro. Selskapene hadde deltatt i en markedsdelingsavtale der de var blitt enige om å garantere hverandres eksklusive avtaler med kunder i hotellog restaurantmarkedet. Aktørene hadde også tatt steg for å hindre konkurranse fra utenlandske bryggerier. I 1997 inngikk en rekke banker i syv europeiske land en avtale om å ta minst tre prosent gebyr for å veksle eurosedler. De fleste bankene tilbød overfor Europakommisjonen å redusere gebyret, for så å fjerne det helt innen oktober Kommisjonen mente dette ville være til forbrukernes beste, og gikk med på å avslutte saken overfor disse. Fem tyske banker ble imidlertid 11. desember ilagt bøter på i alt 100 millioner euro. Sinkfosfat Den siste kartellsaken dreier seg om prissamarbeid og markedsdeling i forbindelse med sinkfosfat, et rusthindrende produkt som brukes i industrielle malingsprodukter til biler, båter og fly. Fem aktører som til sammen sto for 90 prosent av EØSmarkedene, deltok i samarbeidet og ble bøtelagt med 12 millioner euro. Det ble identifisert minst 16 møter i en egen klubb der man ble enige om priser og overvåket at selskapene opprettholdt sine respektive markedsandeler i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Skandinavia på det nivå de var i Det norske selskapet Waardals Kjemiske Fabrikker deltok i dette kartellet. Undersøkelsen hos Waardal i Bergen viste seg å bli spesielt vellykket og ble gjennomført av EFTAs overvåkningsorgan, på vegne av kommisjonen og med bistand fra Konkurransetilsynet. Kort etter granskningen tok Waardal kontakt og samarbeidet fullt med kommisjonen. Dette bidro til at man fikk et klart bilde av møtetidspunktene og hvordan kartellet opererte. På denne bakgrunn fikk Waardal den høyeste reduksjonen i boten. Den ble redusert med 50 prosent til 0,35 millioner euro eller ca 2,8 millioner norske kroner. Saken viser at det ikke bare er store, KonkurranseNytt 10/2001 9

10 multinasjonale selskaper som er involvert i karteller. Små og mellomstore bedrifter bør ikke ha noen illusjon om at de vil bli behandlet mildere dersom de går inn i karteller. Europakommisjonen påpeker at selv om bøtene er relativt små, representerer de en merkbar andel av selskapenes omsetning og burde ha en avskrekkende effekt. Dette er de ti største kartellsakene i Europakommisjonen har behandlet så langt: År Sak Totae bøter (millioner euro) 2001 Vitamins TACA Graphite Electrodes Citric Acid Cartonboard Amino acids Cement German Banks Seamless steel tubes Pre-insulated pipes 92 Ledige stillinger i Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet er et statlig forvaltningsorgan for konkurransespørsmål. Vi er ca. 90 medarbeidere, derav ca. 35 samfunns- og siviløkonomer og 25 jurister. Tilsynet skal bidra til effektiv bruk av ressursene i samfunnet ved å legge til rette for virksom konkurranse i ervervsvirksomhet og føre tilsyn med konkurransen i markedene. Førstekonsulenter/rådgivere til markedsavdelingene Arbeidet ved markedsavdelingene går ut på å analysere konkurranseforholdene og å gjennomføre tiltak for å fremme effektiv ressursbruk gjennom konkurranse i markedene, bl.a. ved å behandle inngrep mot konkurranseskadelig adferd og søknader om dispensasjon fra forbudene i konkurranseloven samt ved å vurdere konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak. Arbeidet vil innebære juridisk rådgivning innenfor norsk konkurranselovgivning (konkurranseloven og EØS-avtalens konkurransebestemmelser for foretak) og andre rettsområder som berører Konkurransetilsynets virksomhet. Det kreves juridisk embetseksamen. Relevant erfaring er ønskelig. Ved tilsetting av rådgiver legges det vekt på evne til selvstendig saksbehandling som krever særskilt kompetanse og erfaring. Rådgiverne skal kunne representere tilsynet i råd og utvalg, og kan også få veiledningsoppgaver i forhold til nye saksbehandlere. Lønnstrinn: Nærmere opplysninger ved seksjonssjef Eigil Johnsen, tlf eller seksjonssjef Birgit Løyland tlf Søknadsfrist: 3. januar KonkurranseNytt 10/2001

11 Seksjonssjef Det er ledig stilling som sjef for seksjonen for samferdsel, bygg og eiendom. Vedkommende vil få førstelinjeansvaret for håndheving av konkurranseloven på disse områdene. Seksjonen har et helhetsansvar for bruk av alle virkemidlene som Konkurransetilsynet etter loven disponerer, med sikte på effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse. Seksjonssjefen skal lede arbeidet med å analysere og behandle fusjonssaker, inngrep mot konkurranseskadelig atferd, konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak og dispensasjoner fra forbudene i konkurranseloven. Seksjonen har også ansvar for enkeltsaker i tilknytning til konkurransereglene i EØS-avtalen. Seksjonssjefen har så vel faglig som administrativt ansvar for seksjonen. Seksjonen har ti medarbeidere, for det meste yngre jurister og økonomer. Arbeidsmiljøet oppleves som krevende, stimulerende og trivelig. Mange av sakene i seksjonen er omfattet med betydelig offentlig interesse. Ikke minst gjelder dette luftfarten. Generelt er oppmerksomheten rundt Konkurransetilsynets oppgaver stigende. Konkurranseloven er for tiden under revisjon. Tilsynet er forholdsvis nylig effektivisert og omorganisert med sikte på økt innflytelse og handlekraft. Stillingen krever høyere utdanning som samfunnsøkonom, siviløkonom eller jurist. Det er en fordel om søkeren har erfaring fra saksbehandling eller utredning og/eller har arbeidet med konkurransefaglige spørsmål. Relevant ledererfaring er også ønskelig. Det vil bli lagt vekt på analytiske evner, evne til tverrfaglig samarbeid, sikker personlig framtreden, initiativ, samt god skriftlig og muntlig språkføring. Kvinner oppfordres til å søke. Lønnstrinn: Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm i tlf eller personalsjef Grete Dahl i tlf Søknadsfrist: 3. januar 2002 Vedtak og avgjørelser Oversikten viser Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser siden forrige nummer av KonkurranseNytt. Vedtak og avgjørelser blir fortløpende lagt ut på VEDTAK: V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 yrkesskadeforsikringspool for avslåtte risiki V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon for prissamarbeid og markedsdeling, jf. 3-1 første ledd og 3-3 første ledd MobilData Kjeden AS V Konkurranseloven 3-10 elektronisk formidling av betalingskrav for presentasjon i nettbanker forbud mot eksklusivitetsavtaler V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra forbudene i 3-1 og 3-3 Flügger Farge KonkurranseNytt 10/

12 B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep NO-0033 OSLO Produksjon: Vedtak og avgjørelser (forts.) V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Norske SpesialGrossister AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 NMDs kjedesamarbeid Ditt apotek V Konkurranseloven 3-9 nytt vedtak om delvis innvilgelse av dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-3 Norske Arkitekters Landsforbunds etiske regler opphevelse av Konkurransetilsynets vedtak V og V V Konkurranseloven SAS erverv av 68,8 % av aksjene i Braathens ASA klage over avgjørelse vedtak om avvisning av klage V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon for felles utsalgpriser, jf. 3-1 franchisetagerne i Konzept Int. Holding AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon til prissamarbeid, jf. 3-1 Ab trafikkskole og Trio trafikkskole V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 felles markedsføring Oasen Hageland AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 og 3-3 samarbeid om transport av mors i Oslo Oslo Nøytrale Byråvakt AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 annet ledd for bestemmelser om pris i standard franchiseavtale POPIN AVGJØRELSER A Konkurranseloven 3-10 avgjørelse om å ikke gripe inn mot forretningsnektelse Philips Norge AS Elprice Holding AS