Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret for SVR Møtested: Evje Dato: 1.desember 2016 Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for SVR Møtested: Evje Dato: 1.desember 2016 Tidspunkt: 11:00 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold ST 43/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 ST 44/16 Val av to representantar til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 45/16 Orienteringer 3 ST 46/16 ST 47/16 ST 48/16 Dispensasjon til transport med snøskuter gnr. 6/bnr. 21- Åseral kommuneomgjøring/tilbaketrekking av innvilget snøskuterløyve Endring av verneform frå landskapsvernområde til nasjonalpark Søknad om midlar til drift av verneområdestyret for 2017 og kartleggingar i samband med utarbeiding av besøksstrategi for SVR Side ST 49/16 Besøksstrategi for SVR 17 ST 50/16 Eventuelt

3 ST 43/16 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 44/16 Val av to representantar til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 45/16 Orienteringer 3

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 46/ Dispensasjon til transport med snøskuter gnr.6 /bnr. 21- Åseral kommune- omgjøring/tilbaketrekking av innvilget snøskuterløyve. Forvalters innstilling Verneområdestyre for SVR trekker ikke tilbake eller omgjør snøskuterløyvet som er blitt gitt i dispensasjonssak VA 38/2015. Søker har sannsynligvis ikke med hensikt unnlatt å legge frem tilstrekkelig informasjon i søknaden. Å inndra snøskuterløyvet midt i løyveperioden blir derfor vurdert til å være en for sterk reaksjonsform. Saksopplysninger Bakgrunn Jan Erik Andersen, grunneier på gnr. 6/bnr. 21, søkte forvaltningssekretariatet for SVR dispensasjon til transport med snøskuter i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Det blir krysset av i søknaden at formål med transporten gjelder frakt av nødvendig material, brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. I søknaden blir det også lagt ved kart over kjøretrasé. Hvor hytta ligger og hva slags hytte det gjelder blir ikke spesifisert i søknaden, men vi oppfatter søknaden at dette gjelder en hytte som ligger på eiendom 6/21. Forvaltningssekretariatet vurderer søknaden som standard og innvilger dispensasjon som søkt om. Vi får i desember 2015 forespørsel fra Jan Erik Andersen og Mariann Uglehus om mulighet til gjenreisning av kulturhistorisk bygg, da paret har en gammel heller inne på sin eiendom i Signesdalen. Sekretariatet undersøker nærmere med Åseral kommune og finner ut at paret har ingen hytte på sin eiendom. Det ligger ei hytte i Signesdalen med gnr. bnr. 6/29 og eier av denne er Jon Bygland. Med bakgrunn av dette oppfatter vi at dispensasjonen som er gitt til Jan Erik Andersen i 2015 er innvilget på feil premisser både fra SVR og Åseral kommune. 4

5 Sekretariatet sender ut følgende e-post (varsel) til tiltakshaver datert 3.mars.2016: Jan Erik Andersen ANGÅENDE DISPENSASJON TIL BRUK AV SNØSKUTERLØYVE (VA- 38/2015) SAMT GJENREISNING AV KULTURHISTORISK BYGG PÅ DIN EIGEDOM GNR/BNR. 6/21 I SIGNESDALEN I ÅSERAL KOMMUNE. Forvaltingssekretariatet fekk ein e- post frå deg datert 8.desember 2015 om mogligheitene for å restaurere kulturhistorisk bygg som ligg på din eigedom i Signesdalen i Åseral kommune. I forbindelse med dette har vi hatt kontakt med Åseral kommune og fått meir opplysningar i saka som gjer at vi ikkje kjem til å ta initiativ til å dra inn på synfaring saman med kulturvernmyndigheitene i Vest-Agder fylkeskommune. Synfaring for oss er ikkje interessant ettersom vilkåra for en dispensasjon ikkje er tilstade, jf. tidlegare avslag frå kommunen. Når vi begynte å sjå nærmare på saka, fant vi opplysningar om at du ikkje har eiga hytte i Signesdalen. Eigaren av hytta som står på gnr/bnr 6/21 er ein Jon Bygland som har fått dispensasjon til bruk av snøskuter til si hytte. Av dei opplysningar vi har fått oppgitt er altså ditt løyvet for dispensasjon for bruk av snøskuter gitt på feil premisser. Forvaltingssekretariatet for SVR vil fatte eit nytt vedtak som gjer at du mistar motorferdselsløyvet. Gjør oppmerksom på at det er en skrivefeil fra saksbehandler i e-posten. Jon Bygland har gnr. bnr 6/29 og eier hytta som ligger innenfor eiendom gnr. bnr. 6/21. Som illustrert på kartet nedenfor. Før Verneområdestyret for SVR fikk forvaltningsmyndighet i 2010 var det kommunene i SVR som hadde myndighet til å innvilge dispensasjon til motorferdsel fikk Jan Erik Andersen innvilget transport med snøskuter fra Åseral kommune. Det kommer her frem i saksutredningen at han ikke har hytte på eiendommen sin, men bruker den gamle helleren i Signesdalslegå til overnatting og derfor har behov for transport med ved og proviant til helleren. Det blir også opplyst fra Åseral kommune at søker har en lavo som også benyttes til overnatting. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forvaltningsloven 5

6 Naturmangfoldloven Forvaltningsplan for SVR Hjemmelsgrunnlag Et forvaltningsorgan kan iht. forvaltningsloven 35, 1. ledd, pkt. c omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vedtaket må anses ugyldig. For at et vedtak skal anses ugyldig må det være begått saksbehandlingsfeil, og hvor denne eller disse ville hatt betydning for utfallet av vedtaket. I følge forvaltningsloven 16 skal parter i en sak varsles og gis mulighet til å uttale seg før et vedtak fattes. Unnlatelse av dette kan medføre at saken ikke er tilstrekkelig opplyst jf. 17 i samme lov. Et vedtak kan være ugyldig dersom det er sannsynlig at manglende opplysninger i saken har hatt betydning for utfallet av vedtak. Naturmangfoldlovens 67 understøtter forvaltningsloven gjeldene omgjøring i det det står at myndigheten etter denne lov kan oppheve eller endre vilkårene i en tillatelse gitt i medhold av loven, eller sette nye vilkår, eller kalle tillatelsen tilbake hvis det følger av ellers gjeldene omgjøringsregler, jf. første ledd pkt. e. Vurdering Forvaltingssekretariatet og verneområdestyret for SVR har heldigvis hatt få saker der det har vært aktuelt å gjøre om vedtak og trekke tilbake snøskuterløyver. Av prinsipielle årsaker bør det vurderes nøye hvordan dette skal håndteres med hensyn til lignende saker i fremtiden. Slik sekretariatet oppfatter saken er dagens løyve gitt på feil premisser. Dette kan medføre at vedtaket er ugyldig. Jf. retningslinjer for motorferdsel i verneområde skal dispensasjoner til bruk av snøskuter omfatte allment anerkjente nytteformål, som for eksempel: transport av materialer, brensel og proviant til hytter i verneområde. Slik vi oppfatter saken blir det nå gjennomført snøskutertransporter med snøskuter med ved og proviant til heller og en lavo som brukes som overnattingssted. Dette er i strid med gjeldende forvaltningspraksis hvor det er normalt ikke blir gitt dispensasjon til snøskutertransporter til eiendommer uten hytte. Men med bakgrunn i at tiltakshaver har fått innvilget snøskuterløyvet i 2010 fra Åseral kommune og det kommer frem fra dette saksfremlegget at søker ikke har noen hytte, bør verneområdestyre legge dette til grunn i sin vurdering. Tiltakshaver kan i 2015 søkt forvaltningsmyndighet i god tro. Tiltakshaver kan ha tenkt at det ikke var nødvendig å opplyse at det ikke fantes noen hytte på hans eiendom, siden han tidligere i 2010, hadde fått innvilget dispensasjon til motorferdsel av Åseral kommune. Siden dette ble oppdaget har det har vert en del e-post korrespondanse mellom Mariann Uglehus (tiltakshavers samboer/kone), forvaltningssekretariatet og Åseral kommune. Det må nå tas en avgjørelse om løyvet skal trekkes tilbake eller om tiltakshaver skal få beholde løyvet ut perioden til Konklusjon Slik forvaltningssekretariatet vurderer saken er det mulig at eksisterende vedtaket er ugyldig. Bakgrunnen for dette er at saken ikke har hvert tilstrekkelig opplyst ovenfor forvaltningsmyndigheten når den ble behandlet. De manglende opplysningene hadde etter all sannsynlighet ført til et annet utfall i vedtaket vedrørende dispensasjon til transport med snøskuter til eiendommen. Samtidig gir tidligere saksbehandling fra 6

7 2010, da Åseral kommune var forvaltningsmyndighet, grunnlag for å anta at søker har vært i god tro og ikke bevisst har unnlatt å oppgi alle opplysninger i søknaden. Dette gjør det vanskelig å vurdere om eksisterende vedtak er ugyldig. Etter forvaltningssekretariatet si vurdering er denne saken så spesiell at det ikke vil skape presedens om eksisterende vedtak blir stående for resten av løyveperioden. Søker har trolig vært i god tro og dette skaper en viss tvil om det er juridisk grunnlag for å hevde at vedtaket er ugyldig. I denne situasjonen vil derfor inndragning av snøskuterløyvet være en streng reaksjonsmåte. 7

8 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 47/ Endring av verneform frå landskapsvernområde til nasjonalpark Forvalters innstilling Verneområdestyret anbefaler kommunane å fatte vedtak om å be Klima- og miljødepartementet sette i gong ein formell prosess for å endre verneform frå landskapsvernområde til nasjonalpark, for delar av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane, Lusaheia og Dyraheio landskapsvernområde i Valle, Sirdal, Bykle, Hjelmeland og Suldal kommunar. Verneområdestyret anbefaler at kjernen i nasjonalparken skal bestå av allereie verna statlege areal i Njardarheim, samt Bykle, Hjelmeland og Suldal statsallmenning. Samstundes anbefalast kommunane å undersøke nærare om det er private grunneigarar som ønskjer å ha sitt areal med i nasjonalparken. Verneområdestyret godkjenner oversendingsbrevet til kommunane med dei endringane som kom fram på styremøtet. Verneområdestyret presiserer at framlegga til vernegrenser og verneføreskrift berre er mellombels utkast, og at endeleg verneføreskrift og grenser for nasjonalparken vil bli fastsett gjennom den formelle verneprosessen. Saksopplysninger Viser til tidlegare presentasjonar, drøftingar og vedtak i «nasjonalparksaken» i styresakene 10/2016 og 27/2016, samt AU-sak 20/2016. Aktuelt areal i nasjonalparken 8

9 Njardarheim vest for Rosskreppfjorden 484 km2 Bykle statsallmenning vest for Blåsjø 50 km2 Bykle statsallmenning aust for Blåsjø 98 km2 Hjelmeland statsallmenning 32 km2 Hjelmeland statsallmenning, Aurahorten 8 km2 Suldal statsallmenning 88 km2 Samla areal 760 km2 Dette vil da bli ein relativt stor nasjonalpark i nasjonal målestokk, og til samanlikning så har Hallingskarvet nasjonalpark eit areal på 450 km2. Ettersom områder med tyngre tekniske inngrep ikkje kan vernast som nasjonalpark vil ein eventuell nasjonalpark bli delt i tre. Ei stripe på m på begge sider av Brokke-Suleskardvegen vil framleis være landskapsvernområde og Steinbuskardet biotopvernområde vil ikkje få status som nasjonalpark. Kart over grenser for nasjonalpark med utgangspunkt i Njardarheim, 484 km2 9

10 Kart over grenser for nasjonalpark med utgangspunkt i Njardarheim og areala i statsallmenningane, 780 km2 NB! Ikkje verna areal i Hjelmeland statsallmenning skal ikkje være med i parken sjølv om det har blå farge på kartet. Det same gjeld Steinbuskardet biotopvernområde. Verneføreskrift Utkastet til verneføreskrift er utarbeida av forvaltningssekretariatet. Utkastet tek utgangspunkt i Miljødirektoratet sin mal for verneføreskrifter for nasjonalparkar, eksisterande verneføreskrift for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt verneføreskriftene for nasjonalparkane Reinheimen og Breheimen. Dei største endringane i forhold til dagens situasjon vil for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde være: - Generelt forbod mot lågtflyging og ikkje berre i trekk- og kalvingssoner Motorferdsel på vatn og vassdrag blir regulert av verneføreskrifta Opning for bygging av driftehytter Friluftsliv blir ein del av verneføremålet Dei største endringane i forhold til dagens situasjon vil for Lusaheia og Dyraheio landskapsvernområde være: - Grunneigarar, kraftselskap og turistforeininganes snøskutertransportar blir søknadspliktig Opninga for bygging av turisthytter fell bort (Dyraheio) Opning for bygging av driftehytter (Lusaheia) Friluftsliv blir ein del av verneføremålet 10

11 I tillegg vil motorferdselsløyva i nasjonalparken få ei strengare behovsprøving og eit standard snøskuterløyve vil bli redusert frå 8 til 5 turar i året. Andre forhold I ein nasjonalpark vil Miljødirektoratet dekke kostnadene for utarbeiding og opptrykking av brosjyrar, skilt og anna informasjonsmateriell. I eit landskapsvernområde må dette dekkast gjennom verneområdestyret sin tildeling gjennom bestillingsdialogen. Desse tiltaka vil ha ei kostnadsramme på om lag fordelt på dei fem første årane etter at nasjonalparken er oppretta. I nasjonalparkane kan styret søke Miljødirektoratet om deltaking i ulike pilotprosjekt og prøveordningar som kan innebere betydeleg fagleg og økonomisk støtte. Verneområdestyret forvaltar i dag det tredje største samanhengane verneområde i landet, og med ein nasjonalpark og status som nasjonalparkstyre i tillegg, vil vi alltid stå heilt framme i køen når Miljødirektoratet skal fordele tiltaksmidlar og pilotprosjekt. Om areala til Bykle statsallmenning inngår i nasjonalparken vil Bykle kommune få eit areal i nasjonalparken på over 300 km 2, og såleis kunne få status som nasjonalparkkommune. Ettersom Valle, Sirdal, Hjelmeland og Suldal kommunar inngår i eit interkommunalt samarbeid med Bykle om informasjon, tilrettelegging og reiseliv knytt til nasjonalparken, vil og desse kommunane få status som nasjonalparkkommune. Hovden vil og kunne få status som nasjonalparklandsby Nasjonalparkstatus opnar for å kunne opprette eit nasjonalparksenter. Miljødirektoratet kan bidra med 2-3 millionar kr til etablering av senteret og eit årleg driftstilskot på kr dersom senteret blir sertifisert. Reiselivet i regionen hevdar at nasjonalparkstatus vil være ein fordel for marknadsføringa av ulike reiselivsprodukt og bidra til auka verdiskaping lokalt. Vidare prosess Ettersom nasjonalparkplanen nå langt på veg er oppfylt, er signala frå Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet at det ikkje blir oppretta nye nasjonalparkar, utan at det er eit ønskje om dette lokalt. I vårt høve betyr dette at oppretting av ein nasjonalpark berre kan skje dersom kommunane fattar eit vedtak der dei ber Klima- og Miljødepartementet sette i gang ein formell prosess for å endre vernestatus frå landskapsvernområde til nasjonalpark. Fylkesmannen i Aust og Vest Agder vil deretter få i oppdrag og utarbeide ein verneplan kor verneføreskrift og nøyaktige grenser for nasjonalparken er sentrale element. Verneplanprosessen skal være open og berørte partar skal bli involvert. Verneplanen og utkast til forvaltningsplan for nasjonalparken vil deretter bli sendt ut på høring, før eit eventuelt eventuell oppretting av nasjonalparken skjer hos Kongen i Statsråd. Det vil være naturleg at verneområdestyret blir sterkt involvert i utarbeidinga av verneplan og forvaltningsplan. Kommunane vil kunne trekke seg ut også etter at den formelle prosessen er sett i gang, men ettersom dette er ressurskrevjande prosessar vil dette være ein lite ønskjeleg situasjon. Vurdering Areal Det kan opprettast ein liten nasjonalpark på Njardarheim. Ingen av kommunane vil da få status som nasjonalparkkommune med mindre det etablerast eit nasjonalparksenter. Det kan opprettast ein mellomstor nasjonalpark på Njardarheim og dei aktuelle statsallmenningane. Utan at Bykle statsallmenning sine areal kan ikkje areala til statsallmenningane i Hjelmeland og Suldal bli med i nasjonalparken. Ved ein slik løysing vil alle kommunane med areal i parken få status som nasjonalparkkommunar. 11

12 Det kan opprettast ein stor nasjonalpark med alt verna statleg areal, samt tilgrensande privat areal. Om grensa til nasjonalparken kjem nærare etablerte reiselivsdestinasjonar vil det bli lettare å utnytte potensialet for verdiskaping knytt til nasjonalparkstatusen. Økonomi Bortsett frå Miljødirektoratet sine bidrag til eit eventuelt nasjonalparksenter er det vanskeleg å komme med ei sikker talfesting av dei økonomiske konsekvensane av ein nasjonalpark. Storleiken på økonomiske bidraga frå Miljødirektoratet til informasjonsmateriell bygger på ei vurdering, men er truleg ikkje langt frå sanninga. Den største drahjelpa både økonomisk og fagleg vil være knytt til deltaking i ulike pilotprosjekt, men er uråd å talfeste nå i dag. Dei økonomiske konsekvensane av nasjonalparkstatus og statusen som nasjonalparkkommunar kan heller ikkje talfestast. Likevel er reiselivsnæringa heilt tydelege på at ein slik status vil være positiv for reiselivsbedriftene i regionen. For å oppsummere vil opprettinga av ein nasjonalpark vil gje verneområdestyret noko betre økonomiske rammer, og gje betre forutsetningar for etablering av eit nasjonalparksenter og deltaking i nasjonale pilotprosjekt. Lokalt kan nasjonalpark- og nasjonalparkkommunestatus ha eit stort potensial for verdiskaping, men den positive effekten vil avhenge av lokale initiativ. Verneverdiar og restriksjonsnivå På nokre område vil ein nasjonalpark gjere det lettare å ta vare på verneverdiane. Store tekniske inngrep som til dømes kraftutbygging vil være vanskelegare å få til i ein nasjonalpark og eit generelt forbod mot lågtflyging vil gje mindre forstyrring av villreinen. Den same effekten vil og ein viss reduksjon i talet på snøskutertransportar ha. Ein eventuell auke i ferdsla i området knytt til nasjonalparkstatusen vil kunne ha negativ innverknad på villreinstamma. Her har både auka ferdsel langs turistløypene i området og langs anleggsvegen inn til Store Urar blitt løfta fram som moglege konsekvensar. Det har blitt oppretta fleire nasjonalparkar dei siste åra, men det er ingenting som tydar på at nasjonalparkstatusen har ført til auka ferdsel inne i kjerneområda. Det er samstundes ein klar tendens til at talet på besøkande i randområda aukar. I vårt område har turisttrafikken i kjerneområda blitt redusert med om lag 30% dei siste 25 åra, og det er ingen grunn til å tru at denne utviklinga vil snu om det bli oppretta ein nasjonalpark. For brukarane av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde er det først og fremst reduksjonen av talet på snøskuterturar på løyva som blir merkbart. For brukarane av Lusaheia og Dyraheio vil endringane bli meir merkbare i og med at all motorferdsel nå vil bli søknadspliktig. Samstundes dreier dette seg om organisasjonar (Stavanger turistforening, Statkraft, Statnett, Hjelmeland og Suldal fjellstyre) som greitt klarer å sende inn ein søknad kvart fjerde år. Ved oppretting av ein nasjonalpark må verneføreskriftene for dei berørte områda endrast. I denne prosessen kan det være mogleg å få retta opp nokre punkt som er urimelege i dei eksisterande verneføreskriftene. Dette kan til dømes dreie seg om ferdselsforbodet ved Bratteli i Steinbuskardet biotopvernområde og ei opning for bygging av driftehytter i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde. For å oppsummere vil endring av vernestatus frå landskapsvernområde til nasjonalpark gje få merkbare konsekvensar for brukarane av område. Gjennom nokre mindre endringar av verneføreskriftene vil forvaltninga av stå betre rusta til å ta vare på verneverdiane og møte behova til landbruksnæringa. 12

13 Konklusjon Oppretting av ein nasjonalpark vil få merkbare konsekvensar for brukarane av området, men vil ha positive konsekvensar for forvaltninga av området og utviklinga av reiselivet i regionen. Det bør derfor opprettast ein nasjonalpark på alle dei statleg eigde areala som er verna i dag. Det vil og være ein fordel om nasjonalparken kunne omfatte private areal nærare etablerte reiselivsdestinasjonar som Hovden, Brokke, Øvre Sirdal og Øvre Suldal. Framlegg til oversendingsbrev til kommunane Til Sirdal, Valle, Bykle, Hjelmeland og Suldal kommunar Forandring av verneform frå landskapsvernområde til nasjonalpark Verneområdestyret fatta i styremøtet vedtak om å anbefale kommunane gjere vedtak om å be Klima- og miljødepartementet sette i gong ein formell prosess for å endre verneform frå landskapsvernområde til nasjonalpark, for delar av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane, Lusaheia og Dyraheio landskapsvernområde. Protokoll frå styresaken med vedtak og saksutgreiing er lagt ved dette brevet. Verneområdestyret tek utgangspunkt i at det blir oppretta ein nasjonalpark i dei allereie verna areala i Njardarheim og Bykle, Hjelmeland og Suldal statsallmenning. Etter verneområdestyret si vurdering vil det være positivt om nasjonalparken og kunne omfatte tilgrensande private areal ned mot eksisterande reiselivsdestinasjonar. Ein ber derfor om at kommunane i si sakshandsaming vurderer om det er grunnlag for å innlemme tilgrensande private areal i nasjonalparken. I si sakshandsaming har verneområdestyret fått utarbeidd eit framlegg til verneføreskrift og kart med grenser for nasjonalparken. Verneområdestyret vil presisere at berre er mellombels utkast, og at endeleg verneføreskrift og grenser for nasjonalparken vil bli fastsett gjennom den formelle verneprosessen. Desse dokumenta er lagt ved dette brevet til kommunane. For at Klima- og Miljødepartementet skal starte ein formell verneprosess må det ligge føre eit fleirtalsvedtak i dei aktuelle kommunestyra. I ein slik verneprosess vil Fylkesmannen i Aust og Vest Agder bli beden om å utarbeide eit framlegg til verneplan med tilhørande verneføreskrift og grenser for nasjonalparken. Det skal og utarbeidast eit forslag til forvaltningsplan for nasjonalparken som ein del av verneprosessen. Verneområdestyre reknar med å delta aktivt i utarbeidinga av verneplan og forvaltningsplan. Verneplanprosessen skal være open og kommunane og andre berørte partar skal involverast. Verneplanen og forvaltningsplanen vil bli sendt på høring på vanleg måte. Om kommunane ønskjer det kan verneområdestyret bistå i sakshandsaminga gjennom framskaffing av bakgrunnsinformasjon og deltaking på informasjonsmøter og liknande. For Verneområdestyret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Bjørn Laugaland Styreleiar 13

14 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 48/ Søknad om midlar til drift av verneområdestyret for 2017 og kartleggingar i samband med utarbeiding av besøksstrategi for SVR Forvalters innstilling Verneområdestyret ønskjer at det blir søkt om kr til drift av styret i På grunn av auka møtefrekvens må budsjettet aukast samanlikna med Verneområdestyret har i tillegg sett i gang arbeidet med ein Besøksstrategi for SVR. Verneområdestyret ynskjer derfor at det i tillegg blir søkt om kr til kartlegging av brukarane av Kjerag, kr til kartlegging av vegetasjon og brukarane av verneområda ved Hovden og kr til kartlegging av bruken av Røssdalen. Gjennom innleiande arbeid med besøksstrategien er det dokumentert at desse kartleggingane vil utgjere eit svært viktig kunnskapsgrunnlag for det vidare arbeidet med besøksstrategien. Ferdsla ved Kjerag og Hovden er no så omfattande og den årlege veksten i talet på brukarar så stor, at det må settast inn tiltak for hindre at turiststraumen vert eit trugsmål mot verneverdiane. Det same gjeld for Røssdalen, men i noko mindre målestokk. Ein føresetnad for å gjere dei rette forvaltingsgrepa er kartlegging og innhenting av kunnskap. Styret ber difor om at desse kartleggingsbehova blir prioritert høgt av Miljødirektoratet. Prosessen knytt til utarbeiding av besøksstrategi for SVR vil og medføre auka utgifter i samband med informasjonsmøter og seminar for aktuelle brukargrupper. Ein søker derfor om kr til leige av møtelokale, bevertning og opphald og reiseutgifter for innleiarar. Saksopplysninger Verneområdestyret har motteke brev frå Miljødirektoratet datert I brevet skrivar direktoratet at det kan søkast om midlar til drift av styret for 2017 og midlar til arbeid med skjøtselplanar, besøksstrategiar og forvaltingsplanar. Det skal settast opp eit styrebudsjett som viser forventa utgifter til reiser og møte for verneområdestyret. Budsjettet skal settast opp i samarbeid mellom Fylkesmannen og styret, men det er Fylkesmannen (i vårt tilfelle Fylkesmannen i Aust og Vest Agder) som sender søknaden til direktoratet på vegne av alle verneområdestyra i regionen. I tillegg kan det søkast om midlar til dekking av utgifter i samband med utarbeiding av forvaltingsplanar, skjøtselplanar og besøksstrategiar. Det er presisert at dette er 14

15 avgrensa til «nødvendig kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter)» i samband med utarbeiding av slike plandokument. Søknadsfrist er 9. januar Vurdering Søknad om midlar til drift av styret Dei siste fem åra har verneområdestyret hatt eit årleg budsjett på kr. Erfaringar frå dei fire første av desse viser at dette har vore passande, men for 2016 er det mykje som tydar på at dette blir for lite. Pr. 15. november 2016 var det registrert eit forbruk på 98 % av budsjettet, og da var ikkje utgifter knytt til møtegodtgjering for styremøtet i september, reise for nasjonalparkkonferansen og reise og møtegodtgjering for styremøtet 1. desember rekna inn. Sjølv om det er vanleg praksis at deler av utgiftene til styremøter i desember må takast på neste års budsjett, vil det likevel være rimeleg å rekne med eit overforbruk på på 2016 budsjettet. Den direkte årsaken til dette overforbruket er Miljødirektoratet nye vedtekter for verneområdestyret frå 2015, kor det går fram at styret skal ha minst fire møter i året. I tidsrommet hadde verneområdestyret tre møter i året, og når styret har så mange medlemmer (14 stk) vil utgiftene til eit ekstra styremøte bli betydelege. Det er difor naturleg at ein søkjer om ein noko større sum for 2017 samanlikna med tidsrommet Søknad om midlar til kartleggingar i samband med besøksstrategi for SVR Når det gjeld søknad om middel til nødvendig kartlegging i samband med utarbeiding av ulike plandokument, er det særleg tre kartleggingsbehov som peikar seg ut. SVR starta arbeidet med ein besøksstrategi for verneområda i 2015, og har så langt identifisert dei viktigaste innfallsportane og kartlagt eksisterande kunnskap om brukarane av desse. Hovden er ein heilt sentral innfallsport for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Hovden landskapsvernområder, samt naturreservata Vidmyr og Lislevatn. Talet på besøkande er høgt og konfliktpotensialet i høve til viktige funksjonsområde for villreinstamma er stort. SVR har allereie engasjert NINA til å utarbeide ei skisse til ein besøksstrategi for området, men på grunn av manglande kunnskap om bruken av området er det behov for supplerande kartleggingar. Vi har skissert eit undersøkingsopplegg for dei to mest brukte stiane beståande av ein ferdselsteljarar og ei sjølvregistreringskasse på kvar lokalitet. I tillegg ønskjer vi å gjennomføre ei sårbarhetsvurdering i høve til påverknad av villreinstamma og slitasje på vegetasjon, dersom desse to stiane utviklast i retning av Prestegårdsstien i Hallingskarvet nasjonalpark. Kostnadsramma for kartleggingane og sårbarhetsvurderinga ved Hovden er på kr Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde hadde besøkande i 2016 og den årlege auken i bruken er på 15%. I samarbeid med Stavanger turistforening og Lysefjorden utvikling, planlegg SVR omfattande informasjons- og tilretteleggingstiltak i Kjeragområdet dei neste åra. Samstundes er det identifisert store manglar i kunnskapen om kven brukarane er og kva for behov dei har for informasjon og tilrettelegging. Behovet for ei kartlegging av brukarane i 2017 kan derfor ikkje understrekast sterkt nok. Vi ser for oss eit undersøkingsopplegg med to ferdselsteljarar og fem sjølvregistreringskasser. Ein vil dag få eit nøyaktig bilde av den totale bruken, samt gode data for eit utval på brukarar. Kostnadsramma for kartleggingane på Kjerag er på kr Røssdalen i Frafjordheiane landskapsvernområde hadde om lag 7000 besøkande i 2016, noko som er ei dobling i talet på brukarar på berre fire år. Dette har medført eit stort press på eksisterande parkering og toalettfasilitetar. I samarbeid med Forsand kommune og Ryfylke friluftsråd, planlegg SVR omfattande informasjons- og tilretteleggingstiltak i Røssdalen dei neste åra. For å kunne dimensjonere parkering og toalettordninga er det behov for ei nøyare 15

16 kartlegging av talet på besøkande og korleis bruken fordelar seg gjennom året. Vi har skissert eit undersøkingsopplegg med bruk av ein ferdselsteljar og ei sjølvregistreringskasse, samt teljingar av bilar på parkeringsplassen og bruken av teltplassen inne i dalen. Kostnadsramma for kartleggingane i Røssdalen er på kr

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 49/ Besøksstrategi for SVR Forvalters innstilling Verneområdestyret gjer med dette vedtak om at arbeidet med ein besøksstrategi for SVR skal startast opp. Forvaltningssekretariatet skal på neste styremøte legge fram for styret ein prosjektplan for det vidare arbeidet med besøksstrategien. Prosjektplanen skal utarbeidast i tråd med «Veileder for besøksforvaltning i norske verneområder» som er utarbeidd av Miljødirektoratet. Forvaltningssekretariatet skal i dette møte legge fram for styret ei oppsummering av arbeidet som allereie er gjort i samband med besøksstrategien for SVR. Saksopplysninger I eit brev frå Miljødirektoratet til verneområdestyrene, datert , går det fram at alle verneområdestyra skal utarbeide ein besøksstrategi for sine verneområder innan utgangen av 2020, og at arbeidet med desse må komme i gong snarast. I Miljødirektoratets, Veileder for besøksforvaltning av norske verneområder, blir besøksforvaltning definert som: «Å legge til rette for og styre bruken av en nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas». I same vegleiar definerast besøksstrategi som: «En plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser.» Arbeidet med ein besøksstrategi for SVR tok til i Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen vart ein klar over behovet for ei samla plan for informasjons- og tilretteleggingstiltak i verneområda, og på bakgrunn av drøftingar i verneområdestyret hausten 2013 fekk forvaltningssekretariatet i oppgåve og utarbeide ein slik plan. Ved hjelp av midlar over bestillingsdialogen vart Norsk institutt for naturforsking engasjert for å utarbeide grunnlaget for ein informasjons- og tilretteleggingsplan. Førebels har vi motteke rapport for innfallsportane Kjerag, Månafossen, Håhellerområdet og Ritlandskrateret, mens rapporten for 17

18 Hovden er under utarbeiding. I tillegg har forvaltningssekretariatet byrja på arbeidet med ein disposisjon for sjølve plandokumentet. Undervegs i prosessen har Miljødirektoratet si satsing på besøksforvaltning komme opp, og i tråd med dette har informasjons- og tilretteleggingsplan for SVR endra namn til besøksstrategi for SVR. Vurdering Det er stort behov for ein samla plan for korleis aktuelle informasjons- og tilretteleggingstiltak i SVR skal gjennomførast dei neste ti åra. Verneområdet er stort og samansett og det er mange tiltak som skal gjennomførast innanfor avgrensa økonomiske rammer. I tillegg er det eit krav frå Miljødirektoratet at informasjons- og tilretteleggingstiltak skal være forankra i ein besøksstrategi, og det er kome signal om at kvaliteten på besøksstrategien etter kvart vil være førande for tildeling av pengar. Det pågåande arbeidet med ein besøksstrategi for SVR bør formaliserast gjennom eit styrevedtak i tråd med anbefalingane i Miljødirektoratet sin vegleiar. Arbeidet med ein besøksstrategien bør prioriterast høgt i 2017, og ein prosjektplan med skisse for innhald og framdrift i dette arbeidet bør leggast fram for styret så fort som råd. 18

19 ST 50/16 Eventuelt 19