Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell Vidar Seljevoll / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. Holtålen kommune 7380 ÅLEN Skadefellingstillatelse for ulv - Midtre Gauldal og Holtålen 2013 Skadefellingstillatelsen ble gitt muntlig til Holtålen kommune mandag 10. juni 2013, vilkårene for tillatelsen ble sendt kommunen og fellingsleder per e-post kl 17:06. Dette brevet er en skriftlig bekreftelse på tillatelsen gitt Det er påvist at en skadevoldende ulv har drept 4 lam i Midtre Gauldal kommune. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av situasjonen, anser Fylkesmannen at det ikke foreligger annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av ulven. Fylkesmannen gir tillatelse til felling av en ulv. Vilkår for tillatelsen er gitt i dette brev. Søknaden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ble mandag kontaktet av Midtre Gauldal kommune v/ Kai Børge Amdal angående tap av sau til ulv. Det var 9.6. funnet 1 lam antatt drept av ulv i området Råa i Fordalen i Midtre Gauldal kommune og funnet ytterligere tre drepte lam i samme området. SNO hadde på søknadstidspunktet gitt oss tilbakemeldinger om at også disse skadene også med stor sannsynligvis var påført av ulv. De påviste skadene ble beskrevet som ferske, høyst 1 til 2 døgn gamle. I 2012 ble det samlet sluppet ca sau og lam i områdene sør for Gaula i kommunene Holtålen og Midtre Gauldal. Det antas at antallet dyr er noe det samme i 2012, og det aktuelle området har stor tetthet av beitedyr. Midtre Gauldal kommune er del av et interkommunalt samarbeid om felling av rovvilt. Holtålen kommune har vertskapsrollen og administrerer arbeid med søknader og godtgjørelser for fellingspersonell mv. Med bakgrunn i de dokumenterte ulveskadene har Midtre Gauldal kommune/ Holtålen Kommune fremmet en muntlig søknad om tillatelse til felling av en ulv , denne er videre fulgt opp med en skriftlig søknad fra Holtålen kommen av Hjemmelsgrunnlaget Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for fylkesmannens vedtak i saken. Naturmangfoldloven 18 annet uttak av vilt (.) etter vurdering av myndighetene: «Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( )» Rovviltforskriften 1 Formål: «Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.» Rovviltforskriftens 3. Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking «Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.» Rovviltforskriften 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling «Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. ( ). Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35.» Rovviltforskriften 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk «Der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. 15.

3 3 Utbetalingen skjer på grunnlag av satser fastsatt av Miljøverndepartementet samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og den tid som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over.» Politiske og forvaltningsmessige føringer Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble etter behandling i St.meld. nr. 15 ( ) satt til 3 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3. Bestandsmålet er plassert innenfor et av Stortinget definert forvaltningsområde for ulv. Området dekker helt eller delvis fylkene Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus. jf. rovviltforskriften 4. I region 6 (Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal) er det ikke mål om ynglinger av ulv. Rovdyrforliket «Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. ( ) Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsetningen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig.( ) Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. ( )» Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Det er videre utarbeidet en forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Gjeldende plan ble vedtatt 30. mai Av forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 fremgår følgende: «Gjennom geografisk differensiering ønsker man å begrense skadene på husdyr og tamrein så langt som mulig. Differensieringen tar utgangspunkt i skadesituasjonen og rovviltartenes hovedutbredelse. Mål om ynglinger av de ulike artene er lagt dit de lettest kan nås og der de totalt sett vil gi minst konflikter med beitenæringen. ( ) Ulv Det er ikke et nasjonalt mål å etablere ynglinger av ulv i region 6. En må imidlertid forvente streifende individ av ulv innenfor hele regionen. Individer på streif fra østlig/nordlig utbredelse kan være av stor betydning for det genetiske mangfoldet i den sørskandinaviske ulvebestanden. Terskelen for skadeuttak av slike individer bør av den grunn ligge høyere enn for streifdyr fra den sørskandinaviske bestanden. Det kan bli viktig med raske DNA-analyser av streifende ulv. ( )» Betingende fellingstillatelser Regional rovviltnemnd vedtok den en kvote for betingede fellingstillatelser på 2 ulver i region 6, gjeldende for perioden fra 1. juni 2013, til 15. februar Det er foreløpig ikke felt ulv i medhold av denne tillatelsen i region 6. Om bestandssituasjon og overvåkning av ulv Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Denne tillatelsen bygger på Rovviltnemnda sitt vedtak om betingede skadefellingstillatelser for ulv av Der er vurdering av et uttak av inntil 2 individer av ulv i region 6 sin påvirkning på naturmangfoldet også er belyst.

4 4 Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Overvåkingen av ulv i Norge blir utført i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen av stasjonære og ynglende ulver i Norge. Statens naturoppsyn følger opp streifdyr og de individene som ikke har etablert egne territorier i Norge. Det rapporteres årlig på overvåking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. september hvert år. Utover dette leverer Høgskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Foreløpig statusrapport for vinteren 2012/2013 (pr 15.april) viser at det i vinter er påvist ulver i Norge, hvorav dyr kun er bekreftet på norsk side av riksgrensen. De ulvene registrert i vinter er fordelt på 11 fylker i Sør-Norge. Av disse er dyr påvist i Hedmark fylke, hvorav de aller fleste innenfor ulvesonen. I Akershus, Oslo og Østfold fylker er til sammen ulver påvist, alle innenfor ulvesonen. Dessuten er 2 ulver påvist både i Akershus og Hedmark. De resterende 4-7 ulvene er påvist i Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder fylker. Tre årskull med ulvevalper født i 2012 er så langt i vinter bekreftet i helnorske revir. Dette gjelder revirene Slettås, Julussa og Letjenna, alle øst for Glomma sentralt i Hedmark fylke. Og det nasjonale målet ble med det oppnådd. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen som ulvebestanden blir utsatt for, bl.a. gjennom Liberg m.fl. (2011), jf. 10. Fylkesmannen legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har ivaretatt de hensyn som senere er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder der ynglinger av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse, og anses ikke som relevant her. Naturmangfoldlovens føre-var-prinsippet 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter Fylkesmannens syn er dette ikke tilfelle i denne saken. Siden innavl er et vesentlig problem for overlevelsen til ulv i Skandinavia, skal forvaltningen legge spesiell vekt på å verne om ulv med spesielt verdifulle gener. Dette kan være naturlige innvandrere fra østlige populasjoner, flyttede innvandrere fra østlige populasjoner, innflyttede ulver fra østlige populasjoner eller identifiserte første generasjons avkom til ulver i de overnevnte kategoriene. Fylkesmannen har ikke informasjon om at det skadegjørende individet er et slikt genetisk verdifullt individ. Og vi anser sannsynligheten for at det skadegjørende individet er et genetisk viktig individ som liten. Det er likevel svært viktig at eventuelle funn prøver (hår/avføring) som kan inneholde DNA av ulv, som blir funnet i forbindelse med skadefellingsforsøket blir meldt inn til SNO. Fylkesmannens vurdering av den konkrete søknaden Ulv er fredet etter Lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at ulv volder skade på husdyr- og tamreinnæring. For blant annet å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldlova 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jf. rovviltforskriften 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften 10, 11 og 13. Jf. rovviltforliket punkt skal soneinndelingen forvaltes tydelig. Det følger av forvaltningsplanen, føringer i brev fra LMD og MD av 28. juli 2006, og rovviltforliket av 2011 punkt at i de områder som er definert som prioriterte rovviltområder skal næringsutøverne tilpasse driften med utgangspunkt i at rovvilt forekommer i beiteområdet. I motsatt fall skal næringsutøverne i

5 5 de prioriterte beiteområdene kunne påregne at rovvilt ikke vil være til hinder for tradisjonell drift med dyr på utmarksbeite. Det aktuelle skadeområdet ligger utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Det er ikke mål om å ha ynglende ulv i Sør-Trøndelag. Enkelt individer, spesielt unge dyr, vil likevel kunne bevege seg langt vekk fra forvaltningsområdet for ulv. Slike omstreifende individer har en viss verdi for å nå det nasjonale målet ettersom de etter å ha streifet rundt en periode kan gå tilbake til ulveområdet og etablere seg. Det er i rovviltforliket poengtert at soneinndelingen må forvaltes tydelig. I områder uten mål om yngling skal uttak av rovdyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt - uavhengig av om bestandsmålet er oppnådd. Det var på vedtakstidspunktet funnet 4 lam som var antatt /dokumentert drept av ulv. De 4 dyrene som var funnet var funnet i et begrenset område sørvest for Råseterfjellet/ Fordalen. Skadene ble ansett som ferske. Fylkesmannen vurderte potensialet for fremtidige skader som stort. Det er tidlig i beitesesongen og sauene er nylig sluppet på utmarksbeite. Det er vanskelig å se for seg gode forebyggende tiltak som kan virke avbøtende mot ytterligere skader av ulv i området, foruten å forsøke å felle den skadevoldende ulven. Om godtgjøring for skadefellingsforsøk Godtgjøring for fellingsforsøk reguleres av rovviltforskriften 9a, samt kommentarene til rovviltforskriften 9a. Det følger av forskriften at der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Vi minner om at deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15. Fylkesmannen vil yte tilskudd til godtgjøring av de som deltar i skadefellingsforsøk innenfor de rammer som fremgår av rovviltforskriften 9 og 9a. I henhold til kommentarene til rovviltforskriften 9a kan kommunen betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen (kr ) pr. deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder. I tillegg til fastsatt døgnsats skal kommunen også beregne feriepenger og arbeidsgiveravgift, og dette kan bli dekket innenfor rammen av tilskuddet fra Fylkesmannen. Fylkesmannen legger til grunn at fellingsforsøket gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det settes av en økonomiskramme på inntil kr ,- av midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak (kap1427 post 73, prosjekt nr M0814) til utbetaling av kompensasjon til deltakere som deltar i fellingsforsøket jf. 9a i rovviltforskriften. Videre dekker Fylkesmannen direkte, dokumenterte utgifter som medlemmer av fellingslaget har i forbindelse med fellingsforsøket Jf. rovviltforskriften 9. Det settes en øvre ramme på ,- til dekking av direkte og dokumenterte utgifter. Søknaden om tilskudd til dekning av utgifter skal fremsettes for Fylkesmannen via elektronisk søknadssenter. Søknad om dekning av utgifter i forbindelse med tillatelsen skal foreligge innen 3 uker etter denne tillatelsens utløpsdato. For mer informasjon om godtgjørelse vises det til veileder til rovviltforskriften og brev fra Direktoratet for naturforvaltning om Betingede fellingstillatelser på gaupe, jerv og brunbjørn 2012/2013 datert Konklusjon Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av situasjonen, vurderte Fylkesmannen at det ikke forelå annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av ulv. Et slikt uttak ble vurdert til ikke å være til skade for ulvebestandens overlevelse, eller å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3 og 4. Jf. vedtak fra Regional rovviltnemnd av , og Fylkesmannens vurderinger i dette brev. Fylkesmannen anser potensialet for videre tap i det aktuelle området som stort. Ut fra dette og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning, fant vi grunnlag for å iverksette fellingstillatelse på den skadegjørende ulven i det aktuelle området for å hindre videre tap.

6 6 Vedtak Skadefellingstillatelsen ble gitt muntlig til Holtålen kommune mandag 10. juni 2013, vilkårene for tillatelsen ble sendt kommunen og fellingsleder per e-post kl 17:06. Dette brevet er en skriftlig bekreftelse på tillatelsen gitt Ut fra vurderingene ovenfor, vedtak fra regional rovviltnemnd av og med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen tillatelse til felling av en (1) ulv i deler av Sør-Trøndelag. Vilkår for tillatelsen er gitt i dette brev. Følgende vilkår gjelder for fellingstillatelsen 1. Alle som deltar i fellingsforsøket skal være kjent med vedtak og vilkår før fellingsforsøk iverksettes, samt de generelle gjeldende bestemmelser i rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. 2. Område for felling er avgrenset til områdene sør for Gaula i kommunene Midtre Gauldal og Holtålen. 3. Fellingstillatelsen gjelder i tidsrommet til og med Skadefellingstillatelsen gis til Holtålen kommune. Holtålen kommune er ansvarlig for å etablere et fellingslag, og utpeke en fellingsleder. Det forutsettes at en forholder seg til de personene som er oppnevnt til å delta på skadefelling i de kommunale/interkommunale fellingslagene i de samarbeidende kommunene. 5. Det skal bare benyttes våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til jakt på ulv, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøving av jakt og fangst. 6. Jeger som deltar i fellingsforsøket skal ha avlagt skyteprøve for storvilt senest i Bruk av hund under skadefelling er tillatt. Evt. nødvendig unntak fra sikringsreglene i hundeloven kan gis av kommunen. 8. Felling og forsøk på felling i henhold til denne tillatelse gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven Felling eller forsøk på felling/ påskyting av ulv skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen på telefonnummer og politiet. Dersom ulv skadeskytes, avgjør Fylkesmannen hvordan videre ettersøk skal gjennomføres. Medlemmene i fellingslaget skal uten godtgjørelse, såfremt annet ikke er avtalt med Fylkesmannen, bistå forvaltningsmyndighet eller politiet i det videre ettersøk. Generelt for ettersøk av gaupe, bjørn, jerv og ulv gjelder bestemmelsen i rovviltforskriften Ulv felt i medhold av tillatelsen er Viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning. Døde rovvilt skal håndteres i henhold til instruks for ivaretakelse av felt rovdyr (vedlagt, finnes også på: ( )). Frakt og oppbevaring av felt vilt avklares nærmere med Fylkesmannen tlf Fellingsleder skal melde kort om gjennomføringen av fellingsforsøket til Fylkesmannen minimum annethvert døgn. Meldingen kan gis i form av en sms til tlf. nr Det settes av en økonomiskramme på inntil kr ,- til utbetaling av kompensasjon til deltakere som deltar i fellingsforsøket jf. 9a i rovviltforskriften. Og en øvre ramme på ,- til dekking av direkte og dokumenterte utgifter jf. 9. Søknad om dekning av utgifter i forbindelse med tillatelsen skal sendes Fylkesmannen via elektronisk søknadssenter, senest 3 uker etter tillatelsens utløp. 13. Fylkesmannen kan til enhver tid endre ett eller flere av vilkårene, eller inndra fellingstillatelsen.

7 7 Klageadgang Dette vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven innen tre uker etter at avgjørelsen er mottatt. En eventuell klage rettes til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes via fylkesmannen. Klagen skal nevne det vedtaket som klagen gjelder og nevne den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Kjell Vidar Seljevoll rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr Adresseliste Kopi: Adresseliste