Emil Lennart Pålikoff Gadolin utvalsleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utval for opplæring og helse Møtestad: Fylkesutvalsalen, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgate 5 Dato: Tid: 10:00 Program Kl Kl Kl Sakshandsaming Lunsj i kantina Sakshandsaminga held fram Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Innkallinga gjeld valde medlemer i Utval for opplæring og helse. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Emil Lennart Pålikoff Gadolin utvalsleiar 1

2 Sakliste Utvals- saknr PS 47/17 PS 48/17 PS 49/17 Innhald Godkjenning møteinnkalling og saksliste Godkjenning møteprotokoll forrige møte Referatsaker (meldingar) Arkiv- saknr RS 24/17 Uttale om tannhelse frå fylkeseldrerådet 2017/3716 RS 25/17 Organisering og leiing ved Hjeltnes i perioden til /4130 RS 26/17 Møteplan for fylkeskommunale organ /5700 PS 50/17 Lokal forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune 2016/4238 PS 51/17 Framlegg til nye vedtekter for NDLA 2017/3492 PS 52/17 Prøveprosjekt med velferdsteknologi for langtidssyke barn og unge i videregående skole. PS 53/17 Program for folkehelsearbeid i kommunane , deltaking frå Hordaland 2017/ /1324 PS 54/17 Evaluering prøveprosjekt med mobbeombod 2014/16324 PS 55/17 PS 56/17 PS 57/17 PS 58/17 Høyring på forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 2017 Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2. Ny budsjettmodell og bærekraftig finansiering av dei vidaregåande skulane Rehabilitering - ombygging - mindre tilbygg i skulesektoren - Budsjettfordeling nr / / / /453 PS 59/17 Prosjektet "auka gjennomføring- fleire ut i lære" 2017/1228 PS 60/17 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - Vedtak av regional plan 2014/1180 PS 61/17 Redusert eigendel elev-pc 2017/3598 PS 62/17 Temaplan "Likeverd i Hordaland fylkeskommune" - vedtak 2015/11349 PS 63/17 Ymse U.Off. 2

3 PS 47/17 Godkjenning møteinnkalling og saksliste PS 48/17 Godkjenning møteprotokoll forrige møte PS 49/17 Referatsaker (meldingar) 3

4 Økonomi- og organisasjonsavdelinga Fylkessekretariatet Notat Dato: Arkivsak: 2017/ Saksbehandlar: mernord Til: Frå: Utval for opplæring og helse Fylkeseldrerådet Uttale om tannhelse frå fylkeseldrerådet Fylkeseldrerådet (FYEL) oppmodar fylkestannlegen om at tannhelsetenester kjem inn under dei same reglane som gjeld for helsetenester elles, med det som gjeld for eigenandelar elles i helsesystemet. Fylkeseldrerådet ber om at ordninga med tannhelsetenesta må oppretthaldast slik ho framstår som i dag. Og talet på tannklinikkar knytt til sjukeheimar og andre institusjonar ikkje må verta reduserte. Og fylkeseldrerådet ber om at ein ambulerande tannklinikk må dra rundt på sjukeheimar og andre institusjonar, slik at bebuarane ikkje må dra lange vegar for å koma til næraste tannklinikk. Det treng ikkje vera meir enn ein ambulerande tannklinikk, men den må kunne nå over heile fylkeskommunen. Bergen, 31. mars 2017 For fylkeseldrerådet Kåre Ystanes 4

5 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2016/ Saksbehandlar: oddber3 Til: Utval for opplæring og helse Administrasjonsutvalet Frå: Fylkesrådmannen Organisering og leiing ved Hjeltnes i perioden til Bakgrunn Under handsaming av politisk sak «Produksjonsskule og fylkeskommunal aktivitet på Hjeltnes» gjorde Fylkestinget følgande vedtak: 1. Hordaland fylkeskommune stør opp om arbeidet med å etablere produksjonsskule på Hjeltnes. I 2017 skal arbeidet med å etablere ein produksjonsskule med statleg finansieringstilskot prioriterast. Prosjektgruppa som er oppretta, skal med utgangspunkt i eksisterande prosjektskisse og vedtakspunkta frå fylkestinget arbeide vidare med dette. I det vidare arbeidet skal prosjektgruppa supplerast med ein representant frå Hjeltnes/Ulvik. Statleg finansiering bør vere avklart innan utgangen av Prosjektgruppa skal mellom anna vurdere skulen si organisatoriske plassering og kva investeringar som er naudsynt. Utlysning av stilling som dagleg leiar av produksjonsskulen skal gjerast så snart finansiering av tilbodet er på plass. Tidlegaste start av produksjonsskule vil vere hausten Fylkestinget skal i mars 2018 ta stilling til ramma for ei eventuell etablering av produksjonsskule. 2. I budsjetthandsaminga for 2018 skal det takast omsyn til drift og investering knytt til produksjonsskule og investeringstrong til nytt fagskuletilbod. Alternativt kan dette handsamast som ei tilleggsløyving i fylkestinget i mars I perioden fram til skal ein oppretthalde mellombels drift på Hjeltnes. Det inkluderer fagskuletilbod for arborist, Vg2 Landbruk og gartnarnæring (vaksenopplæring). Kantine- og internatdrifta skal oppretthaldast dei dagane det er elevar/studentar på skulen. I denne perioden skal ein vurdere ei mest mogleg tenleg framtidig forvaltning av eigedomen mellom anna med tanke på å legge grunnlag for anna næringsverksemd. I dette ligg det at hovudaktiviteten skal konsentrerast om gardstunet, og ein skal vurdere sal/avhending og regulering av eigedomane og oppseiing av langsiktige avtalar. Dette skal gjerast i dialog med mellom andre Ulvik herad. 4. Bustadhusa «Austtun» og «Vesttun», som ikkje er i direkte tilknyting til gardstunet, skal seljast så raskt som mogleg. Holmen nord for fylkesvegen skal vurderast med tanke på regulering og sal/avhending i dialog med Ulvik herad. Holmen sør for fylkesvegen vert planlagt brukt til 5

6 Side 2/2 produksjonsskule. Sal med langsiktig leigeavtale kan og eventuelt vurderast. 5. Areal som har langtidsleige skal vurderast med tanke på oppseiing, men areal som ligg i nærleik til gardstunet og vil vere tenleg å behalde med tanke på produksjonsskule, skal vidareførast. Alle eksisterande avtalar skal vurderast i høve til oppseiing eller vidareføring. 6. Dersom Stortinget i revidert nasjonalbudsjett alt våren 2017 vil gå inn for å medverke til oppstart av produksjonsskule på Hjeltnes, kan denne framdriftsplanen kunne verte forsert. Hordaland fylkesting vil difor sterkt oppmode regjeringa og Stortinget om å ivareta dette behovet. I vedtakspunkt 3. går det fram at det skal vere ei mellombels drift på Hjeltnes til ei eventuell etablering av produksjonsskule i perioden frå til og med Dette inneber: Fagskule arborist Vaksenopplæring Landbruk- og gartnarfaget - Vg2 og Vg3 Internat- og kantine drift Kontoradministrasjon Gardsdrift Reinhald Eigedomsdrift Sjølvfinansierande oppdragsverksemd Alle pedagogisk tilsette ved dagens Hjeltnes vgs er overført til skulane på Voss. Fagskuletilbodet for arborist vert administrert av Fagskolen i Hordaland. Vaksenopplæringstilbodet vert administrert ved VOsenteret på Voss gymnas, medan lærarane er tilsett ved skulane på Voss. Driftsleiar og reinhaldspersonell er tilsett ved Eigedomsseksjonen. Den resterenda aktiviteten vil utgjere om lag 5-6 årsverk, der i overkant av 3 årsverk er finansiert av oppdragsverksemd. Vedtaket frå tek ikkje stilling til den organisatoriske plasseringa i mellomperioden for denne gruppa tilsette. Organisatorisk plassering og leiing I saksframlegget til saka som vart politisk handsama i fylkestinget, peikar fylkesrådmannen på at det vil vere naturleg å plassere aktiviteten på Hjeltnes under Voss vgs i perioden fram til august Etter nærare vurdering ser fylkesrådmannen på dette som den beste løysinga. Voss vgs har svært gode føresetnader til å handtere den type aktivitet som vil vere på Hjeltnes i mellomperioden. Dette inneber at Hjeltnes frå vil vere ei avdeling under Voss vgs. Dei tilsette innan internat- og kantinedrift, kontoradministrasjon, gardsdrift og oppdragsverksemd vil frå same tid vere tilsett på skulen. Personalansvaret for avdeling Hjeltnes vil verte lagt til ass. rektor ved Voss vgs. Det er starta opp dialog mellom leiinga på Voss vgs og Hjeltnes om korleis dette praktisk skal organiserast. 6

7 ØKONOMI - OG ORGANISASJONSAVDELINGA Notat Dato: Arkivsak: 2015/ Saksbehandlar: stahaug Til: Utval for opplæring og helse Utval for miljø og samferdsel Utval for kultur, idrett og regional utvikling Frå: Fylkesrådmannen Møteplan for fylkeskommunale organ 2018 Fylkesutvalet skal i møte 23. mai vedta møteplan for Saka omfattar møteplan for 2018 for fylkestinget, fylkesutvalet, dei faste utvala, administrasjonsutvalet og fylkesvalstyret. Fylkesrådmannen sitt forslag vert med dette lagt fram for utvala til orientering. Ynske om endringar vil verta tekne omsyn til så langt det er mogleg av omsyn til den samla møteplanen. Etter kommunelova 32 er det organet sjølv eller fylkestinget som fastset møtetidspunkt for fylkeskommunale organ. I delegasjonsreglementet reglement for sakshandsaming pkt. 5 har fylkestinget delegert til fylkesutvalet å handsama møteplan for fylkestinget, fylkesutvalet, utvala, administrasjonsutvalet og fylkesvalstyret. Det har vore praksis at utkast til møteplan er vorte lagt fram som referatsak for utval for kultur, idrett og regional utvikling, utvalet for opplæring og helse og utvalet for miljø og samferdsel før fylkesutvalet gjer vedtek. Møte i andre utval og råd enn dei som er nemnde i reglementet pkt. 5 vert tekne med i trykt/elektronisk oversikt når organa har vedteke møteplanar. Etter delegasjonsreglementet, del D. Delegasjon etter særlov pkt. 42, skal utval for opplæring og helse og utval for miljø og samferdsel gje innstilling til utval for kultur, idrett og regional utvikling i saker knytte til kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplan reguleringsplan der fylkeskommunen er tiltakshavar Utval for kultur, idrett og regional utvikling har fullmakt til å fremja motsegn i slike saker. I forslaget til møteplan er det lagt opp til at dei månadlege møta har rekkjefølgje slik at utval for kultur, idrett og regional utvikling kjem etter møta i dei to andre utvala. I møteplanen for 2017 har utval for opplæring og helse og utval for miljø og samferdsel møtedag i ei veke og utval for kultur, idrett og regional utvikling i veka deretter. Fylkesrådmannen føreslår eit tilsvarande opplegg for Det vert lagt opp til at utval for opplæring og helse har møte tysdagar og utval for miljø og 7

8 Side 2/3 samferdsel onsdagar, slik det er i Møta i utval for kultur, idrett og regional utvikling er i 2017 i hovudsak lagde til onsdagar i påfølgjande veke. For 2018 føreslår fylkesrådmannen at utval for kultur, idrett og regional utvikling skal ha tysdag som møtedag. Dette vert gjort for å sikra at også innstillingane frå dette utvalet vil vera klare innan saksdokumenta til fylkesutvalet skal sendast ut. Målet er å redusera talet på utsendingar og helst unngå ettersendinga av innstillingar m.m. Dei faste møtedagane for fylkesutvalet og dei andre utvala vert berre fråvikne når årsaka er samanfall med helgedagar eller særlege arrangement, konferansar og liknande. For 2018 føreslår fylkesrådmannen at dei første møta i januar vert i veke 3, ei veke seinare enn det som har vore vanleg i mange år. Tilsvarande vert dei første møta etter sommarferien, lagde ei veke seinare enn i Det vil seia at dei første møta i august vert i veke 33. På grunn av helgedagar og arrangement i mai 2018 vert møta i utval for opplæring og helse (OPHE) og utval for miljø og samferdsel (MISA) lagde til same dag, tysdag 15. mai. Møte i utval for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU) vert lagt til torsdag 24. mai, dagen etter festspelopninga. For å unngå å leggja møte i haustferien (veke 41), må hovudprinsippet for møteavviklinga avvikast i oktober. Då vil møte i utval for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU) koma i same veka som fylkesutvalet. Det same skjer i juni for å unngå å ha møte i same veka som dei to andre utvala eller i same veka som fylkestinget. Det er eit krav i kommunelova 45 at innstillinga til årsbudsjettet med alle forslag til vedtak skal leggjast ut til alminneleg ettersyn minst 14 dagar før den skal behandlast i fylkestinget. Dette er det teke omsyn til i tidsavstanden mellom fylkesutvalet i november og fylkestinget i desember. 8

9 ØKONOMI - OG ORGANISASJONSAVDELINGA MØTEPLAN 2018 UTKAST Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Fylkestinget Fylkesutvalet 1., , Utval for kultur, idrett og regional utvikling Utval for opplæring og helse , 27. Utval for miljø og samferdsel , 28. Administrasjonsutvalet Fylkesvalstyret* * 2018 er ikkje valår. Møte i fylkesvalstyret vert ved behov haldne i tilknyting til fylkesutvalsmøte. Det er elles teke omsyn til følgjande: Vinterferie for dei fleste skulane Påske 25. mars 2. april Christiekonferansen UiB 2018 xxx (25. april i 2017, dei siste åra har konferansen vore anten ein tysdag eller onsdag) Kristi himmelfartsdag 10. mai Nasjonaldag 17. mai Pinse mai Festspela 23. mai 6. juni Haustferie truleg veke 41, oktober For 2018 vert det lagt opp til desse møtedagane for utvala: Fylkesutvalet torsdag (+ evt. onsdag) KIRU tysdag (veka før fylkesutvalet) OPHE tysdag (veka før KIRU) MISA onsdag (veka før KIRU) Pga. helgedagar m.m. i mai 2018 vert møta i OPHE og MISA begge lagde til tysdag 15. mai, og møtet i KIRU til torsdag 24. mai, dagen etter festspelopninga. 9

10 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2016/ Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 27/ Utval for opplæring og helse 50/ Fylkesutvalet Fylkestinget Lokal forskrift for fag- og timefordeling innan helse- og oppvekstfag ved Nordahl Grieg videregående skole Samandrag Den vidaregåande opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsette tilbodsstrukturen. På bakgrunn av Meld. St.20 ( frå Kunnskapsdepartementet) er det gitt rom for den enkelte fylkeskommune å fråvike fag- og timefordelinga for å leggje til rette for meir tilpassa tilbod for ulike elevgrupper. Føresegna gir fylkeskommunen myndigheit til å leggje enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Hordaland fylkeskommune har etter søknad frå Nordahl Grieg videregående skole utarbeidd lokal forskrift til eit opplæringsløp med alternativ fag- og timefordeling; 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innan utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Forskrifta er utarbeidd i samsvar med kapittel 7 i forvaltningslova. Forslag til innstilling Fylkestinget vedtar lokal forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innan utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag ved Nordahl Grieg videregående skole. Saksprotokoll i Yrkesopplæringsnemnda Tom Knudsen/Roger Pilskog sette fram følgjande forslag på vegne av NHO/LO: Saken bes vurdert i sammenheng med arbeidsgruppen «helse og oppvekstfag» sitt arbeid. Røysting: Knudsen/Pilskog sitt forslag vart samrøystes vedteke. Tilråding frå Yrkesopplæringsnemnda: Yrkesopplæringsnemnda sluttar seg til innstillinga med følgjande tillegg: Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

11 Side 2/4 Saken bes vurdert i sammenheng med arbeidsgruppen «helse og oppvekstfag» sitt arbeid. Rune Haugsdal fylkesrådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring Vedlegg 1 Forskrift om fleksibilitet i dag - vedlegg 11

12 Side 3/4 Fylkesrådmannen, «Fleksibilitet i fag- og timefordelinga» gir fylkeskommunen myndigheit til å leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Endringa i fag- og timefordelinga må fastsetjast i eiga forskrift og følgje formkrav i forvaltningslova når det gjeld utgreiing, varsling, høyring og kunngjering. Føresegner i forskrift som opnar for endringar i fag- og timefordeling Forskrift til opplæringslova 1-3. Skuleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skuleeigaren gir forskrifter der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i faga og at den vidaregåande opplæringa samla sett følgjer ordinær opplæringstid. Skuleeigarar som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga. Den nasjonale fag- og timefordelinga i Kunnskapsløftet har status som forskrift, og informasjon om fag- og timefordeling finn ein i rundskriv Udir Det er fylkeskommunen ved skuleeiger, ikkje kvar einskild skule, som fastset den alternative fag- og timefordelinga i form av ei lokal forskrift. Det er etter søknad frå Nordahl Grieg videregående skole blitt utarbeidd ei lokal forskrift til eit opplæringsløp med alternativ fag- og timefordeling, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innan utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Det går fram av den lokale forskrifta kva for fag som ligg på Vg1, Vg2 eller Vg3. Den samla fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 er i tråd med tilbodsstrukturen og lik den nasjonale fag- og timefordelinga for utdanningsprogrammet og programområdet. Fylkesrådmannen har tatt omsyn til kravet om å ta vare på elevane sine behov for eventuelt omval til ordinært opplæringsløp ved andre vidaregåande skular i fylket. Den lokale forskrifta svarer på alle krav innan opplæringslova og forvaltningslova med tilhøyrande føresegner og forskrifter. Dette vil seie at forskrifta tar for seg rettane som elevane har til - korrekt fag- og timefordeling i opplæringsløpet - riktig progresjon i faga - inntak og eventuelt omval (forskrift til opplæringslova kap. 6 ) - eksamensfag og trekk (Rundskriv Udir ) - dokumentasjon til generell studiekompetanse. Informasjon til elevar og føresette Fylkesrådmannen ser til at skulen har god informasjon og nødvendig utdannings- og yrkesrettleiing til elevar og føresette som ønskjer å nytte seg av alternativ fag- og timefordeling innan utdanningsprogrammet Helse- og oppvekst. Det er viktig for fylkesrådmannen at elevar og føresette er informert om eventuelle konsekvensar av dette valet. Fylkesrådmannen vil leggje til rette for at elevar som byter skule i opplæringsløpet får tilbod om å ta dei faga dei eventuelt manglar for å få vitnemål. Mottakarskulane i fylkeskommunen må i desse tilfella gi eleven opplæring i fag som han/ho manglar, og eventuelt kan eleven få ein avtale om at han/ho kan ta faget som privatist. Dersom ein elev flyttar til ein annan fylkeskommune i opplæringsløpet, vil mottakarfylket vere tilsvarande ansvarleg for at elevene får dei faga dei manglar. Den lokale forskrifta er utarbeidd i samsvar med krava i forvaltningslova kapittel 7. Det vil seie at krava til utgreiing, høyringar og andre formkrav er følgd. Saka er også blitt førehandsvarsla til partane gjennom ei skriftleg høyring etter krav i forvaltningslova 37 høyring. Innhaldet i høyringa er utkastet til lokal forskrift og heimelsgrunnlaget for fastsetting av lokale forskrifter. Høyring Høyringsinstansar til lokal forskrift er alle dei vidaregåande skulane i fylket, Elevorganisasjonen og dei tilsette sine organisasjonar ved hovudtillitsvalde. Då fristen gjekk ut, var det kome høyringssvar frå: Utdanningsforbundet i Hordaland 12

13 Side 4/4 Fitjar vidaregåande skule Fyllingsdalen videregående skole Voss gymnas Dei fleste av skulane og Utdanningsforbundet i Hordaland var positive til at det vert oppretta tilbod innanfor utdanningsprogrammet HO som kombinerer teori og praksis både for Helsearbeiderfaget og for Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det var likevel ein del kommentarar som gjeld rettane til elevane ved omval, og at det var mottakarskulen sitt ansvar at desse elevane får den fagkombinasjonen dei skal ha. Det var også ein skule som kommenterte at eit slikt tilbod kan gje mindre status til den yrkesfaglege utdanninga. Fylkesrådmannen si tilråding Fylkesrådmannen meiner at det alternative opplæringsløpet med endra fag- og timefordeling mellom trinna gir elevgruppa som ønskjer det, eit attraktivt tilbod med meir tilpassa og motiverande opplæring innan utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. Fylkeskommunen har ivaretatt rettane til elevane gjennom den lokale forskrifta i tråd med dei fastsette krava. Fylkesrådmannen tilrår at den lokale forskrifta blir vedtatt. Lokal forskrift vil bli kunngjort i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningslova 38, snarast mogleg etter at den er fastsett. 13

14 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innan utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag ved Nordahl Grieg videregående skole. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Gi elevar tilbod om eit 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innan utdanningsprogrammet helseog oppvekstfag ved Nordahl Grieg videregående skole. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag ved Nordahl Grieg videregående skole. 3. Virketid Forskrifta gjeld for elevar som blir tatt inn på utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag ved Nordahl Grieg videregående skole hausten Elevane skal ha følgande fag- og timefordeling Helsearbeidarfag Barne- og ungdomsarbeider Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Helsefremmande arbeid Helsefremmande arbeid Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøving Yrkesutøving Norsk Norsk Naturfag Naturfag Matematikk Matematikk Engelsk Engelsk Yrkesfagleg fordjuping Yrkesfagleg fordjuping Kroppsøving Kroppsøving Samfunnsfag Samfunnsfag Historie Historie Vald programfag ST Vald programfag ST Totalt tal på timar Totalt tal på timar Totalt over 3 år Opplæringsløpet inneber at følgande fag er blitt flytta: Norsk er lagt til Vg1, Vg2 og Vg3 og følgjer den studieførebuande modellen. Matematikk er lagt til Vg1 og Vg2 og følgjer den studieførebuande modellen. Samfunnsfag er flytta frå Vg2 til Vg3. Naturfag er lagt til Vg2. Engelsk er lagt til Vg2. Felles programfag yrkesutøving er lagt til Vg1 og Vg3. Yrkesfagleg fordjuping er lagt til Vg1 og Vg3. 14

15 5 Nasjonale krav til den endra fag- og timefordelinga Den samla fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 skal vere lik den nasjonale fag- og timefordelinga for eit gitt utdanningsprogram og programområde, og skal vere i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplanar for fag, og minstetimetalet i fag. Faga må bli tatt i den rekkefølga som går fram av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6 Overgang til andre utdanningsløp Eleven kan søke seg til eit ordinært tilbod. Ved eit slikt byte må eleven ta eventuelle fag som han/ho manglar for å få vitnemål. Ved byte av skule i Hordaland fylkeskommune har mottakarskulen ansvaret for at eleven får faga eleven manglar. Dersom eleven ønskjer det, kan mottakarskulen inngå ein avtale med eleven om at han/ho tar faget som privatist. I Bergen og i omlandet rundt er det i skuleåret 2017/2018 tilbod om ordinære yrkesfaglege løp innan utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag ved: Nordahl Grieg videregående skole Slåtthaug videregående skole Askøy videregående skole Åsane videregående skole Os vidaregåande skule Olsvikåsen videregående skole Sotra vidaregåande skule Åsane videregående skole tilbyr ikkje helsearbeiderfag (HEA) og barne- og ungdomsarbeidarfag (BUA). Dei resterande skulane på lista tilbyr både HEA og BUA. Nordahl Grieg videregående skole Slåtthaug videregående skole Askøy videregående skole Åsane videregående skole Os vidaregåande skule Olsvikåsen videregående skole Sotra vidaregåande skule Åsane videregående skole tilbyr ikkje Helsearbeiderfag (HEA) og Barne- og ungdomsarbeidarfag (BUA). Dei resterande skulane på lista tilbyr både HEA og BUA. 7 Den endra fag- og timefordelinga skal følgje trekkordninga for eksamen Trekkordninga for eksamen gjeld også for elevar som følgjer ein alternativ fag- og timefordeling. Gjennomføring av eksamen ser slik ut: Eksamen Vg1: Matematikk skriftleg/munnleg trekkfag Eksamen Vg2: Matematikk skriftleig/munnleg trekkfag Naturfag munnleg trekkfag Engelsk skriftleg/munnleg trekkfag Eksamen Vg3: Tverrfagleg praktisk eksamen Samfunnsfag munnleg trekkfag Norsk hovudmål obligatorisk og sidemål trekkfag Ein skriftleg eksamen, faget vert trekt 15

16 Ein munnleg eksamen, faget vert trekt Tverrfagleg praktisk eksamen vert lagt til Vg3. Helsefremmande arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesutøving inngår i eksamen. Helsefremmande arbeid og kommunikasjon og samhandling er avsluttande fag på Vg2, men kompetansen blir vedlikehalden gjennom faga yrkesutøving og yrkesfagleg fordjuping som begge er fag på Vg3. Det er derfor ikkje eit fagleg problem å avvikle tverrfagleg eksamen på Vg3. Kapittel 3 Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3 8 Inntak til Vg1 i opplæringa med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følgjer opplæringslova kap. 6, jf. forskrift til opplæringslova

17 9 Opptak til Vg2 og Vg3 For opptak til Vg2/Vg3 må søkjaren ha bestått alle faga på lågare nivå i tråd med den fastsette alternative fagog timefordelinga, jf i forskrift til opplæringslova. Elevar som ikkje har bestått alle faga på Vg1 eller Vg2, kan likevel bli flytta opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter ei samla vurdering finn det forsvarleg, jf i forskrifta. Kapittel 4 Iverksetting 10 Iverksetting Den lokale forskrifta trer i kraft 1. august

18 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Øydis Rydland Ziem Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 51/ Fylkesutvalet Fylkestinget Framlegg til nye vedtekter for NDLA Samandrag NDLA er eit interfylkeskommunalt samarbeid etter kommunelova 27. Det er i dag 18 fylkeskommunar som deltar i samarbeidet. Oslo er einaste fylket som ikkje er med, sjølv om bruken er størst der. Målsetjinga til organisasjonen er å lage gode, opne læremiddel for alle fag i vidaregåande opplæring og støtte opp om elevar og lærarar i aktivt og deltakande læringsarbeid. NDLA har eit styre der kvar eigar har ein representant valt av fylkestinget. Styret vel eit arbeidsutval, AU, som har den daglege oppfølginga av NDLA. AU har ein representant frå kvar opplæringsregion (Nord, Sør-Vest og Østlandssamarbeidet). Styret i NDLA ved AU har sendt ei oppmoding til alle dei 18 deltakande fylkeskommunane om å leggje forslag til nye vedtekter fram for fylkestinga til avgjerd. Fylkesrådmannen meiner det er gode grunnar til å endre noverande vedtekter på bakgrunn av erfaringar med dagens organisering, vedtak i fylkestinget i Hordaland i samband med forvaltningsrevisjonen av NDLA og føresetnaden om å leggje til rette for at kommunesektoren skal kunne delta i samarbeidet. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget gjer vedtak om nye vedtekter for NDLA i samsvar med tilrådinga frå styret. 2. Dei nye vedtektene har denne ordlyden: VEDTEKTER for det fylkeskommunale samarbeidet Nasjonal digital læringsarena NDLA 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

19 Side 2/12 å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 19

20 Side 3/12 5. fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. Dei tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder 20

21 Side 4/12 myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. 14 Iverksetting Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 21

22 Side 5/12 Fylkesrådmannen, NDLA er eit interfylkeskommunalt samarbeid etter kommunelova 27. Det er i dag 18 fylkeskommunar som deltar i samarbeidet. Oslo er einaste fylket som ikkje er med, sjølv om bruken er størst der. Målsetjinga til organisasjonen er å lage gode, opne læremiddel for alle fag i vidaregåande opplæring og støtte opp om elevar og lærarar i aktivt og deltakande læringsarbeid. NDLA har eit styre der kvar eigar har ein representant valt av fylkestinget. Styreleiar er fylkesdirektør for vidaregåande opplæring i Akershus, John Arve Eide. Styret vel eit arbeidsutval, AU, som har den daglege oppfølginga av NDLA. AU har ein representant frå kvar opplæringsregion. NDLA har også ein kontaktperson i administrasjonen i kvar fylkeskommune. Saman utgjer dei fylkeskontaktkollegiet. Spørsmålet om kva organisering som er mest tenleg, har følgd NDLA frå starten i Noverande organisering er frå 2013, då rollefordelinga mellom styre og arbeidsutval vart vedteken. Bakgrunnen for endringa var ein juridisk gjennomgang av advokatar frå KS, som konkluderte med at dåverande organisering ikkje var i samsvar med føresegnene om interkommunalt samarbeid i kommunelova 27. Eit anna perspektiv er behovet for at framtidig organisering av NDLA også skal gjere det råd å integrere kommunesektoren i samarbeidet. Dette aleine tilseier at styreforma må endrast. Framlegget til nye vedtekter er styret sitt svar på utfordringa om å sikre eit tenleg styre. Styret har bedt advokatfirmaet Steenstrup Stordrange om å greie ut spørsmålet om styreform og vedtekter. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har utarbeidd eit notat (6. oktober 2016) som langt på veg forklarar tilrådingane om framtidig styreform frå styret i NDLA. Styret i NDLA har vurdert ulike organisasjonsformer og har kome til at NDLA også i framtida best kan organiserast som interfylkeskommunalt samarbeid etter kommunelova 27. Fylkesrådmannen legg notatet og vurderingane frå advokatfirmaet Steenstrup Stordrange til grunn for innstillinga. Notatet lyder: «NDLAs fremtidige styreform og forslag til vedtekter 1. Valg av styreform Forslaget til nye vedtekter er basert på at NDLA fortsatt skal være organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Styret i NDLA har vurdert ulike organisasjonsformer og har kommet til at NDLA best organiseres som et slikt samarbeid også i fremtiden. Hovedgrunnen for valget av styreform er at det er denne organiseringen som passer best for den virksomheten NDLA faktisk driver. NDLA er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene for å produsere læremidler som publiseres på nettet. NDLA finansieres ved tilskudd fra fylkeskommunene og midlene benyttes i hovedsak på tre måter; til egen drift, til innkjøp av tjenester internt i fylkeskommunene (frikjøp av lærerressurser) og til eksterne innkjøp underlagt lov om offentlige anskaffelser. NDLA selger ikke varer og tjenester, verken til fylkeskommunene eller i andre markeder. Realiteten er at virksomheten har mer til felles med tradisjonell offentlig tjenesteyting enn med forretningsmessig virksomhet. Når dette er realiteten i virksomheten er et samarbeid etter kommunelovens 27 velegnet. 22

23 Side 6/12 Spørsmålet om endring av organisasjonsform er også vurdert på bakgrunn av ESAs vurderinger av om NDLAs virksomhet innebærer ulovlig statsstøtte. ESA konkluderte i sin beslutning av 26. juni 2014 (Dec. No. 2444/14/COL) med at NDLAs virksomhet ikke er kommersiell, men en del av fylkeskommunenes undervisningstilbud overfor sine elever. Denne avgjørelsen er ikke avhengig av at NDLA forblir organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27, men en omorganisering til en organisasjonsform som er utformet for å drive næringsvirksomhet kan gi et inntrykk av at NDLAs virksomhet er kommersiell. Det er en tilleggsbegrunnelse for å beholde organiseringen som et samarbeid etter kommunelovens Kommentarer til vedtektene Forslaget til vedtekter er utformet med utgangspunkt i de tidligere vedtekter og med det mål at NDLAs styringsstruktur skal være klarere og mer gjennomarbeidet. Forslaget er skrevet for et samarbeid mellom fylkeskommunene. Det er samtidig tatt hensyn til at det kan bli aktuelt å utvide samarbeidet til å omfatte kommunene. Det krever vedtektsendring, men den vil ikke være omfattende. Det krever i hovedsak en endring der kommunene også tas inn i vedtektene der denne nå nevner fylkeskommunene, og i tillegg en endring i formålsbestemmelsen for å få frem at det da ikke kun er læremidler for videregående skole som skal utarbeides. I det følgende vil hver enkelt bestemmelse i vedtektene kommenteres. 1 fastslår samarbeidets navn. 2 inneholder formålet. Bestemmelsen fastslår formålet med utvikling av læremidler, og det samhandlingsog delingsideal som er en hovedide bak NDLA. 3 beskriver den rettslige status. Andre ledd bygger på det prinsipp at alle fylkeskommunene som deltar i samarbeidet skal gi sitt bidrag til driften. Se nærmere i 5 og 7. NDLA er ikke noe eget rettssubjekt i dag, og det er dette som er grunnlaget for dagens samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Styret har ikke ønsket å endre dette. 4 beskriver reglene om vedtektsendringer. Bestemmelsen er basert på at NDLA er et samarbeid som forutsetter enighet mellom deltakerne. 5 gir regler om opphør og utmeldelse. Av hensyn til de andre medlemmene er en ett-års frist for utmeldelse oppfattet som rimelig. Det er også den frist som kan settes etter kommunelovens 27 nr 3. I og med at de læremidler NDLA utvikler er fritt tilgjengelige også for elevene i fylkeskommuner som ikke er medlem av NDLA er det ikke naturlig med noen utløsningssum. 6 gir regelen om økonomisk ansvar. At ansvaret er delt innebærer at hvert medlem har et økonomisk ansvar for NDLAs forplikter som er begrenset til det enkelte medlems andel. Bestemmelsen presiserer at ansvaret skal deles ut fra elevtallet i den enkelte fylkeskommune. Ansvaret begrenser seg ikke til noe maksimalt beløp for hver fylkeskommune. 7 gir regelen om tilskudd. Første ledd fastslår prinsippet om at fylkeskommunenes andel skal beregnes på bakgrunn av elevtallet slik at fylkeskommuner med store elevtall betaler mer enn fylkeskommuner med lave elevtall. Budsjettrammen til NDLA vedtas av representantskapet. Budsjettrammen er et uttrykk for hva representantskapet i NDLA forventer av inntekter basert på at hver enkelt fylkeskommune innbetaler det tilskudd representantskapet i NDLA er enige om. NDLAs representantskap kan imidlertid ikke binde fylkeskommunenes økonomi. Budsjettet gir derfor kun uttrykk for hvilke inntekter NDLA forventer, slik et inntektsbudsjett normalt vil gi. 23

24 Side 7/12 8 gir regler om representantskapet, som er NDLAs øverste organ. Dette består av en representant for hver av de deltakende fylkeskommuner. Også representantskapet treffer beslutninger ved enighet, og det er i tillegg presisert at representantskapet ikke kan ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 gir regler om styret som leder NDLA mellom representantskapsmøtene. Navnene på de styrende organer er endret i forhold til tidligere vedtekter for å gi samsvar med den alminnelige bruken av begrepene «representantskap» og «styre». Det fastslås i 9 tredje ledd at styret fastsetter budsjett fra NDLA. Dette budsjettet baserer seg på føringene fra representantskapet og de faktiske budsjettvedtakene i fylkeskommunene. Det er først når fylkeskommunene har vedtatt sine budsjetter at NDLA vet hvilke økonomiske rammer de vil ha det kommende år. 10 gir regler om valgkomite som skal være sammensatt slik at de tre opplæringsregionene er representert. 11 gir regler for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør for alt NDLA publiserer og bestemmelsen om redaktørens ansvar og frihet i tredje ledd er skrevet med utgangspunkt i lov om redaksjonell fridom i media gir de grunnleggende regler om personvern og viser til viktige lover som vil gjelde NDLAs virksomhet. 13 fastslår at NDLA ikke kan ta opp lån eller stille garantier. De må finansiere sin virksomhet ved tilskuddene fra fylkeskommunene. 14 gir regler om ikrafttredelse.» Fylkesrådmannen deler den juridiske vurderinga som er gjort og konkluderer med at framlegget til nye vedtekter svarar på behovet for meir effektiv og sikker organisering av NDLA. Kva er endra? Fylkesrådmannen meiner at skilnaden mellom nye og gamle vedtekter kjem best fram ved å jamføre dei paragraf for paragraf. Som det går fram av denne samanlikninga, har den substansielle endringa av styringsform, med representantskap og styre, konsekvensar for utforminga av vedtektene. Noverande 6 Organisatoriske høve er splitta i ein paragraf som gjeld økonomisk ansvar (6) og ein som gjeld tilskot til drift (7). Gjeldande 7 Samarbeidet sine organ er tilsvarande delt i nye paragrafar som gjeld representantskapet (8), styret (9) valkomite (10) og dagleg leiar (11). Samanlikninga tek utgangspunkt i framlegget til nye vedtekter, og noverande viser til gjeldande vedtekter. 24

25 Side 8/12 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. Noverande 1 Namn Samarbeidet om etablering av eit interfylkeskommunalt initiativ for å etablere fritt tilgjengelege læremiddel for alle fag i vidaregåande skule får namnet Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. Noverande 2 Føremål Føremål for samarbeidet er å leggje til rette for: Fritt tilgjengelege digitale læremiddel, gratis for brukarane Ei vidaregåande opplæring som er prega av samhandling og deling Elevar og lærarar i aktivt og deltakande læringsarbeid Fagmiljø og nettverk frå heile landet som drivkraft i utvikling av gode digitale læremiddel Ein marknad som leverer innhald og tenester etter elevar og lærarar sine behov Samarbeidet vert inngått mellom dei fylkeskommunane som til ei kvar tid har meldt seg inn i samarbeidet. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. Noverande 3 Rettsleg status NDLA skal vere eit interkommunalt samarbeid, IS, etter 27 i kommunelova og med Hordaland fylkeskommune som kontorkommune for hovudkontor. Denne funksjonen kan og handsamast av andre om ein skulle bli einige om det. Ulike tenester kan leggjast til andre fylkeskommunar etter kvar den beste kompetanse for gjeldande teneste er. Deltakarane sitt ansvar er delt. Samarbeidet skal ikkje vere eit eige rettssubjekt og skal ikkje registrerast i Føretaksregisteret. 25

26 Side 9/12 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. Noverande 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krev tilslutning frå alle deltakarane etter forslag frå styret. 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. Noverande 5 Oppløysing, utmelding og oppseiing. Opphøyr av samarbeidet kan berre skje gjennom fylkestingsvedtak. Fristar og bestemmingar om opphøyr følgjer av 27 i kommunelova. Kvar fylkeskommune kan med eitt års skriftleg melding seie frå seg deltaking i samarbeidet og krevje seg løyst frå dette. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. Noverande 6 Organisatoriske høve. Deltakarane betaler årleg inn midlar til drift av samarbeidet basert på eigen samarbeidsavtale mellom NDLA og den einskilde deltakar og i samsvar med vedtak i styret for samarbeidet. Grunnlaget for utrekning av driftstilskot skal baserast på ein fordelingsnøkkel som blir fastsett av styret. Tilskotet skal årleg justerast i tråd med utrekna lønns- og prisauke i årets statsbudsjett og det samla ambisjonsnivået styret er einige om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 26

27 Side 10/12 2. valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 5. fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. Dei tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. 27

28 Side 11/12 Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. Noverande ( 7, 8, 9, 10) 7 Samarbeidet sine organ. Styre Styret for samarbeidet er sett saman av ein frå kvar fylkeskommune, og i samsvar med vedtak i fylkestinget til kvar av samarbeidspartane. Arbeidsutval Styret set ned eit arbeidsutval på inntil 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. Dei tre opplæringsregionane; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle vere representert i arbeidsutvalet. Medlemene har ei funksjonstid på 2 år. Funksjonstida kan prolongerast for å ivareta kompetansen til arbeidsutvalet.. Arbeidsutvalet konstituerer seg sjølv. Dagleg leiing Samarbeidet har ei dagleg leiing som har ansvar for den daglege drifta av samarbeidet. Leiar rapporterer til styret sitt arbeidsutval, og representerer dagleg leiing i dette. 8 Styret sitt mynde Forvaltning av samarbeidet høyrer inn under styret, som har ansvar for ei tilfredsstillande organisering av verksemda i samarbeidet. Styret skal sjå til at drifta av NDLA er i samsvar med føremålet for selskapet, selskapsavtalen, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningsliner fastsett av styret. Budsjett og rekneskap skal inngå i deltakarane sitt totalbudsjett og rekneskap. Styret kan ikkje ta avgjerder som i høve til kommunelova ligger til dei deltakande fylkeskommunane sjølve. 9 Møte i arbeidsutvalet Arbeidsutvalet får delegert sitt mynde frå styret og skal ivareta styret sine interesser i den daglege drifta mellom møta i styret. Arbeidsutvalet rapporterer til styret i styret sine møte om den daglege leiinga av samarbeidet. Arbeidsutvalet sin leiar ser til at det vert ført protokoll frå møta i arbeidsutvalet. Protokollen skal vere tilgjengeleg for styret. 28

29 Side 12/12 10 Dagleg leiar Samarbeidet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret etter tilråding frå arbeidsutvalet. Dagleg leiar har ansvar for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som styret har gitt. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter selskapet sine vilkår er av uvanleg art eller av stor interesse. Slike saker kan den daglege leiaren berre avgjere når styret i kvar einskild sak har gitt dagleg leiar mynde til det, eller når ein ikkje kan vente på styret si avgjerd utan vesentleg ulempe for selskapet si verksemd. Styret skal i så fall underrettast om saka snarast mogeleg. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. Noverande 11 Personvern og bruk av forvaltingslova/offentligheitslova Styret skal sjå til at samarbeidet følgjer rutinar og sakshandsamingsreglar som er vanlege for å ivareta personvern for privatpersonar. Reglane i forvaltningslova / offentligheitslova skal gjelde for samarbeidet på same måte som for organ oppretta i høve til kommunelova. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. Noverande 12 Låneopptak og garantistilling Samarbeidet / styret kan ikkje ta opp lån eller stille garanti for forpliktingane til samarbeidet eller andre. Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. Noverande 13 Iverksetting Vedtektene for NDLA og samarbeidet vert sett i verk frå dato for gyldig fylkestingvedtak. Fylkesrådmannen meiner det er gode grunnar til å endre noverande vedtekter på bakgrunn av erfaringar med dagens organisering, vedtak i fylkestinget i xxxxxx i samband med forvaltningsrevisjonen av NDLA og føresetnaden om å leggje til rette for at kommunesektoren skal kunne delta i samarbeidet. Fylkesrådmannen innstiller på at framlegget til nye vedtekter frå styret i NDLA vert vedteke utan endringar. 29

30 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Linda Farestveit Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 52/ Prøveprosjekt med velferdsteknologi for langtidssjuke barn og unge i vidaregåande skule Samandrag Fylkesrådmannen viser til fylkesordføraren sitt svar i FT på interpellasjon frå Silje Hjemdal. I PS 90/16 sette Terje Søviknes (FrP) på vegner av Silje Hjemdal fram slikt forslag: «Hordaland fylkesting ber administrasjonen legge frem en sak som belyser muligheten for et prøveprosjekt med velferdsteknologi for å forhindre isolasjon og ensomhet blant langtidssyke barn og unge i videregående skole.» Fylkestinget vedtok forslaget samrøystes. Fylkesrådmannen ser positivt på nye teknologiske hjelpemiddel og verktøy som kan bidra til å styrke elevar sitt læringsmiljø og læringsutbyte. Det er usikkert i kva grad AV1 er eit godt pedagogisk verktøy for langtidssjuke elevar i vidaregåande opplæring. Skulen har i dag fleire digitale verktøy som i stor grad kan dekkje behova for tilrettelagt opplæring for langtidssjuke elevar. AV1 kan likevel i gitte høve gje elevar med fråvær på grunn av sjukdom ei oppleving av å høyre til i ei gruppe, og kanskje redusere uheldige konsekvensar av sjukdomsfråvær for elevar som ikkje kan delta i den ordinære undervisninga i klasserommet. Fylkesrådmannen meiner derfor at det er ønskjeleg å skaffe meir erfaring og kunnskap om bruk av AV1 i vidaregåande opplæring og vil invitere 1-3 skular til å prøve ut teknologien gjennom eit læringsprosjekt skuleåret Ei tverrfagleg prosjektgruppe frå opplæringsavdelinga vil få ansvar for å følgje opp prosjektet i samarbeid med dei utvalde skulane. Det vil vere ein føresetnad for utprøving at ein elev som tek i bruk AV1 har etablert tilknyting til ei klasse/gruppe i vidaregåande opplæring slik at eleven og klassen har ein sosial relasjon frå før han/ho vart sjuk. Det skal også liggje føre samtykke frå alle involverte partar før utprøving kan finne stad. Det skal vere frivillig for skulane å delta. Forslag til innstilling Fylkestinget støttar vurderinga til fylkesrådmannen og ber om at administrasjonen tek initiativ til ei utprøving av AV1 i tråd med saksframlegget. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

31 Side 2/4 Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 31

32 Side 3/4 Fylkesrådmannen, Fylkesrådmannen viser til opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats der det står at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». Vidare står det i opplæringslova 9a-3 Det psykososiale miljøet at «Skulen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør». Hordaland fylkeskommune har i dag fleire ulike tilrettelagde opplæringstilbod for elevar som er langtidssjuke. Døme på det er sjukehusskulen SMI for elevar som er innlagt på sjukehus og Bergen Katedralskole avd. Kyrre som er eit skuletilbod tilrettelagt for ungdom med opplæringsrett som har psykiske vanskar og som er under behandling. Nokre elevar er ikkje innlagt på sjukehus, men har så store fysiske vanskar at dei ikkje kan ta imot opplæring på skulen. Desse elevane kan ha vedtak om spesialundervisning og får t.d. opplæringa som heimeundervisning. Sjølv om fleire av desse elevane har rett til og utbyte av heimeundervisning kan ein- tilein undervisningssituasjonar opplevast anstrengande for både elev og lærar. Det er derfor viktig at skulen gjer sitt beste for å utforske korleis ny teknologi kan nyttast for å legge til rette for at også langtidsjuke elevar opplever å vere del av ein fellesskap. Ut frå dette omsynet tok HFK våren 2016 initiativ til å utvikle eit nytt tilbod til langtidssjuke elevar gjennom tilpassa nettundervisning som er ein kombinasjon av individuell rettleiing, nettundervisning i små grupper og nokre få samlingar på skulen. Hausten 2016 vart det starta opp eit pilotprosjekt ved Fyllingsdalen videregående skole. Tilbodet er særskilt lagt til rette for langtidssjuke ungdomar som grunna sjukdom berre i avgrensa grad kan stille på skulen. Dei har tilknyting til ein klasse og til ei eiga lita gruppe, men får største delen av opplæringa si på nettundervisning i virtuelle klasserom og har individuelle møte med faglærarane på Skype. På bakgrunn av innsende oppgåver og møte med faglærar på Skype samt oppmøte på skulen, får eleven terminkarakterar. Dei får moglegheit til ein tilrettelagt opplærings- og vurderingssituasjon etter «dagsform», og går opp til eksamen. Målet for desse elevane er yrkes- eller studiekompetanse. Tilbakemeldingar på røynsler som er gjort med den nettbaserte opplæringa frå Fyllingsdalen videregående skole, er positive. Elevane som følgjer dette nettbaserte opplegget inneverande skuleår har ikkje tilknyting til ein klasse frå før fordi dei er nye i vidaregåande skule (Vg1). Det vil truleg ha lite føre seg å bruke AV1 for dei. Teknologien som er i bruk stettar i stor grad behova for pedagogisk og sosial støtte for denne elevgruppa. Erfaringar med bruk av AV1 AV1 er ein robot med kamera, høgtalar og mikrofon som gjer at eleven kan bruke AV1 for å halde kontakt med vener og klasse utan å vere fysisk til stades. I følgje opplysningar frå produsenten No isolation har AV1 to motorar, batteri og innebygd 4G og kan takast med over alt. Alt er styrt av eleven heime med ein app frå ein telefon eller eit nettbrett. Med eit kamera gir roboten oversikt over alt som skjer i rommet/omgivnadene, og ein innebygd mikrofon og høgtalar formidlar munnleg kommunikasjon. Teknisk skjer kommunikasjonen over 4G-nettet. All informasjon vert sendt kryptert og vert ikkje lagra. Produksjonsfirmaet kan heller ikkje gå inn og sjå eller lytte på data frå roboten. I brukarvilkåra må føresette forplikta seg til at berre eleven sjølv skal bruke roboten for at både klassen, lærarane og vener skal vere trygge på at roboten berre vert brukt av eleven i sanntid. Dette gjer at produsenten vurderer at personvernet er sikra. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA har på oppdrag frå produsenten vurdert AV1 sett i samanheng med personopplysningslova, og konkluderer med at bruken av produktet ikkje vil vere i strid med gjeldande lovverk. Vener, medelevar, føresette og lærarar kan identifiserast gjennom bilete og filmklipp. Denne type identifisering er å rekne som personopplysningar etter personopplysningslova 2-1. Det er krav om lovleg handsaming etter personopplysningslova når ein skal innhente og handsame personopplysningar. Dette kan ein få gjennom informert samtykke frå alle som potensielt kan verte identifiserte i overføringa. 32

33 Side 4/4 Teknologien kring AV1 er ganske ny, og få skular har teke i bruk roboten over tid. Det er derfor manglande døme på, og røynsle med, bruk av roboten i vidaregåande skule. Fylkesdirektør opplæring har etterspurt røynsle med AV1 frå fleire fylkeskommunar, men ingen av dei har tatt verktøyet i bruk etter initiativ frå fylkeskommunen. Lillestrøm videregående skole har gjort forsøk med å bruke AV1, men rektor rapporterer om at det ikkje har fungert bra reint teknisk. På bakgrunn av telefonsamtale med nokre fylkeskommunar om bruk av AV1 i vidaregåande skule er fylkesrådmannen kjend med at Rogaland, Telemark, Oslo og Akershus fylkeskommunar ikkje har tatt dette verktøyet i bruk enno. Det må likevel takast høgde for at det i nokre tilfelle kan vere skaffa privat, og at fylkeskommunane ikkje er kjent med ny praksis. Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har gjort ei undersøking når det gjeld bruken av roboten AV1 i undervisning for elevar i grunn- og vidaregåande skule med ME-diagnose (Jorunn Børsting Access to Education and Reduction in Isolation, UiO 2016). I konklusjonane viser dei til positive tilbakemeldingar frå elevar, foreldre og skular som deltok i forsøket og at erfaringane frå utprøvinga viser at bruken av avataren ikkje på noko område førte til forverring av sjukdomssymptom. Forskarane peikar likevel på kor viktig det er å tilpasse slik teknologibruk til den einskilde elev når gjeld omfang og intensitet av bruken. Det kan vere fleire problemstillingar knytt til bruk av AV1, som til dømes: Ein har ikkje kontroll med kven som er mottakar i andre enden Sjølv om det ikkje er høve til opptak og lagring i AV1, kan mottakar gjere opptak på telefon eller nettbrett utan at dei observerte i klasserommet kan kontrollere det For sårbare elevar kan det å verte observert av nokon i klasserommet/fritidssituasjonar vere problematisk, særleg med tanke på fare for mobbing Kven skal vurdere om eleven treng AV1, og kva kriterium må liggje til grunn for å få bruke AV1? Korleis løyse situasjonen når den sjuke eleven og dei føresette ønskjer å bruke AV1, men lærar eller nokre elevar i klassen set seg imot å ha roboten i klasserommet? I kva grad kan bruk av robot skape uheldige forventningar og press både overfor den sjuke eleven og medelevar/lærarar med omsyn til omfang og type aktivitetar den sjuke eleven skal delta i gjennom AV1. Korleis påverkar bruk av AV1 den sjuke eleven si rolle i gruppa over tid? Fylkesrådmannen si vurdering Fylkesrådmannen ser positivt på bruk av nye teknologiske hjelpemiddel og verktøy til bruk i skulen. Det er likevel usikkert i kva grad AV1 er eit godt pedagogisk verktøy for langtidssjuke elevar i vidaregåande opplæring. Skulen har i dag fleire digitale verktøy som i stor grad kan dekkje behova for tilrettelagt opplæring for langtidssjuke elevar. AV1 kan likevel i visse tilfelle gje elevar med fråvær på grunn av sjukdom ei oppleving av å høyre til i ei gruppe, og redusere uheldige konsekvensar av sjukdomsfråvær. Fylkesrådmannen meiner det er ønskjeleg å skaffe meir kunnskap gjennom å prøve ut bruk av AV1 i vidaregåande opplæring og vil invitere 1-3 skular til å delta i eit læringsprosjekt skuleåret Ei tverrfagleg prosjektgruppe frå opplæringsavdelinga som består av mellom anna jurist, pedagog/spesialpedagog og psykolog, vil få ansvar for å følgje opp prosjektet i samarbeid med dei utvalde skulane. Det vil vere ein føresetnad for utprøving at ein elev som tek i bruk AV1, har etablert tilknyting til ei klasse/gruppe i vidaregåande opplæring, slik at eleven og klassen har ein sosial relasjon frå før han/ ho vart sjuk. Det skal også liggje føre samtykke frå alle involverte partar før utprøving kan finne stad. Det skal vere frivillig for skulane å delta. 33

34 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Else-Marie Brobakke Aarø Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 53/ Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesutvalet Fylkestinget Program for folkehelsearbeid i kommunane , deltaking frå Hordaland Samandrag «Program for folkehelsearbeid i kommunane » er ei nasjonal satsing for å fremje barn og unge si psykiske helse og livskvalitet og fremje lokalt rusførebyggjande arbeid. Programmet vert utvikla og implementert i eit samarbeid mellom Helsedirektoratet, KS og Folkehelseinstituttet, på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom ei tilskotsordning er målet at alle fylkeskommunar søkjer opptak i programmet i løpet av 2017, 2018 eller Venta årleg tilskot sett av over statsbudsjettet som kvar fylkeskommune kan søkje om, er mellom 5 og 10 mill. kroner pr. år over ei periode på 3 til 5 år. Hordaland fylkeskommune har ambisjon om å søkje største sum over fem år. Midlane skal i tråd med regelverket gå til utviklingsarbeid i kommunane. Fylkeskommunen skal samordne programarbeidet regionalt og ha overordna ansvar for framdrift (søkjar, prosjektutviklar, budsjett- og rekneskapsansvarleg og koordinator). Det vert ikkje tilført midlar til løn og administrasjon til oppgåvene som skal utførast av fylkeskommunane gjennom ordninga. Fylkesrådmannen vurderer at deltaking frå alle fylkeskommunar er ei klar forventning frå nasjonale mynde. Deltaking inneber at opptak i tilskotsordninga frå Hordaland fylkeskommune vil binde opp ressursar i fylkeskommunen frå 4 til 6 år inklusive tida til utvikling av søknad. Tiltaka som skal utviklast i kommunane skal vere innovative, og nå breie grupper av barn og unge mellom 0 og 24 år (universelle tiltak) på dei arenaene der barn og unge naturleg oppheld seg. Tiltaksutviklinga vert i denne samanhengen difor avgrensa slik at individuelle tiltak og behandlingstiltak ikkje inngår. Det skal sikrast samarbeid lokalt med ulike relevante aktørar innan til dømes skule og barnehage, fritidssektor og frivillig sektor, helsetenesta, politiet og andre. På regionalt nivå skal det opprettast eit samarbeidsorgan. Tiltaksutviklinga i programmet skal effektevaluerast gjennom samarbeid med forskings- og kompetansemiljø. Regionale kompetansesentre og fylkesmannen i Hordaland skal delta i samarbeids- og utviklingsoppgåver i prosjektet. Dette kjem fram i deira nasjonale tilsegnsbrev. Innretninga av programarbeidet er i tråd med Regional plan for folkehelse , og retningsgjevande rammer for eit meir inkluderande hordalandssamfunn gjennom Regional planstrategi Fylkesrådmannen ser det som viktig å styrke folkehelseinnsatsen retta mot barn og unge i eige fylke gjennom å slutte seg til programmet gjennom tilskotsordninga. Hordaland fylkeskommune ønskjer å samarbeide med Sogn og Fjordane fylkeskommune i arbeidet med utvikling av søknad og gjennom programutviklinga i den grad dette er hensiktsmessig. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

35 Side 2/6 Forslag til innstilling 1. Hordaland fylkeskommune søkjer om å bli programfylke for Program for folkehelsearbeid i kommunane i Hordaland, med verknad frå Fylkesrådmannen får fullmakt til å signere søknad til Helsedirektoratet. 3. Fylkestinget gir fylkesutvalet fullmakt til å oppnemne representant til Regionalt samarbeidsorgan. 4. Regionalt samarbeid i prosessen er sett på som ei føremon frå Helsedirektoratet si side. Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune samarbeider i programarbeidet der det er hensiktsmessig. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 35

36 Side 3/6 Fylkesrådmannen, Bakgrunn for saka Nasjonale føringar Psykiske plagar og lidingar er nokre av dei store folkehelseutfordringane vi ser i dag, også for barn og unge. Riksrevisjonen (dok 3: ) peika på at det er store variasjonar i korleis norske kommunar arbeider for å førebygge psykisk sjukdom og plager som del av folkehelsearbeidet. Gjennom Meld. St.19 ( ) «Meistring og muligheter» vert psykisk helse som likeverdig del av folkehelsearbeidet løfta fram. «Program for folkehelsearbeid i kommunane» er oppfølging av denne satsinga. Regionale føringar Eit inkluderande samfunn er eit hovudmål i den overordna utviklingsplanen for hordalandssamfunnet (Regional planstrategi ). Det vert fokusert på at styrking av sosiale relasjonar i eit trygt, utviklande og helsefremjande lokalsamfunn er viktige føresetnader for god psykisk helse og livskvalitet blant alle innbyggjarar i Hordaland. Regional plan for folkehelse ( ) har ei målsetting om eit meir inkluderande samfunn, der oppvekst, læring, arbeid og fritid er prioriterte områder. Her er det skildra fleire mål og tiltak retta mot livskvalitet og psykisk helse, mellom anna at det skal arbeidast målretta for å auke kunnskap om barn og unge sin situasjon, levekår og helse. Folkehelsa i Hordaland 2015 ei kunnskapsoversikt skildrar konkrete folkehelseutfordringar i Hordaland, der det vert retta mest fokus på sosial ulikskap i helse med utfordringar knytt til inntekt, arbeid og utdanning. Om programmet og tilskotsordninga Det langsiktige målet med «Program for folkehelsearbeid i kommunane» er betre psykisk helse og livskvalitet i befolkninga. Innan 2027 skal alle kommunar ha auka kapasitet og kompetanse til å drive eit systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som fremjar psykisk helse og livskvalitet i befolkninga og særskilt for barn og unge. Tilsvarande gjeld det systematiske og langsiktige rusførebyggjande arbeidet. Tilskotsordninga for folkehelsearbeid i kommunane er eit tiltak i programmet. Målgruppa for utvikling av tiltak er alle barn og unge opp til 24 år. Det er utvikla eige regelverk for ordninga. Det skal setjast av midlar til tiltaksutvikling over statsbudsjetta i åra framover, dersom Stortinget held fast på ordninga. «Tiltak» kan forståast breitt også som utprøving av organisatoriske endringar eller samhandlingstiltak internt i kommunen. Det skal vere eit element av innovasjon i tiltaksutviklinga. Midlane ikkje skal gå til å finansiere eksisterande tilbod eller stillingar for målgruppa. Tiltaksutviklinga skal føljast opp gjennom krav til evaluering av tiltaka gjennom etablering av samarbeid med forskings- eller kompetansemiljø. Det ligg ikkje midlar i ordninga til evalueringsarbeidet. Regionale kompetansesentre og fylkesmannen i Hordaland skal bidra med kompetanse inn i prosjektet jf. deira nasjonale tilsegnsbrev. Tiltaksutviklinga skal skje i kommunane, med utgangspunkt i lokale kommunale føresetnader og forankrast i dei kommunale plandokumenta. Medverknad frå barn og unge er sentralt, røynsler frå det pågåande prosjektet «nærmiljø og lokalsamfunn som fremjar folkehelse i Hordaland» vil vere nyttige. Hordaland fylkeskommune sin rolle Fylkeskommunen skal i tråd med rolla som regional utviklar søkje opptak i ordninga og etablere samarbeid med kommunane om utvikling av tiltak. Fylkeskommunen skal samordne programarbeidet regionalt og ha overordna ansvar for framdrift og rekneskap/budsjett. Fylkeskommunen skal også inngå samarbeidsavtalar med kommunar og andre aktørar som skal delta i arbeidet. Fylkeskommunen skal vere i tett dialog med kommunane om utvikling av søknad, utforme kriterier for opptak i programmet og inkludere kommunane gjennom opne prosessar. Fylkeskommunen skal etablere regionalt samarbeidsorgan, og etablere kontakt/avtalar med forskings- og kompetansemiljø. Fylkeskommunen skal delta på nasjonale samlingar med andre programfylke og koordinere utviklingsarbeidet i heile programperioden. Regionalt samarbeidsorgan i fylket Regionalt samarbeidsorgan skal særleg bidra til forankring av utviklingsarbeidet i kommunane og vere eit rådgjevande organ. Fylkeskommunen skal vere sekretæriat for samarbeidsorganet. Det vert tilrådd at samarbeidsorganet skal ha deltaking frå politisk leiing i fylkeskommunen, frå kommunar, frå høgskular/universitet/kompetansesentre. Andre aktørar som representant frå fylkesmannen, frivillige organisasjonar, ungdom, KS m. fl. kan vere relevante. Hordaland fylkeskommune har ikkje i dag tilsvarande 36

37 Side 4/6 samarbeidsorgan på folkehelse innanfor den regionale strukturen ein kan byggje på. Regionalt samarbeidsorgan må opprettast. Mogeleg samarbeid på tvers av nye folkevalde regionar I regelverket er det presisert at fylkeskommunane vert oppmoda til regionalt samarbeid der det er naturleg, jf. nye folkevalde regionar. Det kan søkjast tilskot enten einskildvis eller saman med andre fylkeskommunar. Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune har vore i telefondialog knytt til mogeleg samarbeid. Samarbeidsmodell er ikkje formalisert eller utforma. Vedtaksorgan og forankring Helsedirektoratet har sett som vilkår at vedtaket om å søke midlar til tiltaksutvikling for «Program for folkehelsearbeid i kommunane» skal vedtakast i fylkestinget. Vedtaket må vere fatta før søknaden vert sendt Helsedirektoratet. Fylkestinget kan delegere avgjerdsmynde til anna nivå. 2. Vurderingar og konsekvensar Betre oversikt over befolkninga sin psykiske helse I 2015 kom «Folkehelsa i Hordaland ei kunnskapsoversikt». Oversikta fortel oss at folk i Hordaland har god helse. Men den viser oss samstundes at vi har utfordringar knytt til sosial ulikskap i helse, i den forstand at det er glidande skilnader i folk sin helsetilstand; til dårlegare inntekt og/eller utdanning ein har, dess mindre (statistisk) er deltakinga i helsebringande aktivitetar som arbeidsliv og fritidsaktivitetar. I tillegg til det vi veit i dag, har vi trong på vite meir om tilhøve mellom folk på område som til dømes trivsel, sosial kontakt og levekår, særleg knytt til barn og unge sine oppvekstkår. Gode data på desse områda er naudsynt for å kunne utforme gode tiltak, arbeidsmåtar og verktøy for å kunne skape helsefremjande lokalsamfunn ute i kommunane. Det må også gjennomførast 0-punkt undersøkingar før tiltaksutviklinga i programmet startar. Nasjonal forventning om deltaking Det er ikkje eit krav at alle kommunane i eit fylke skal delta, men eit uttalt mål at fylkeskommunane skal legge til rette. Det ligg ei klar forventning frå Helsedirektoratet om at alle fylke om å søkje. I brev av frå Helsedirektoratet står «det er tenkt at alle landets fylker skal, med forbehold om stortingets bevilging, kunne innlemmast i tilskuddsordningen for en periode på tre til fem år. Vi ønsker å oppfordre fylkeskommunene om å søke midler allerede fra 2017». Øvrige fylkeskommunar er tenkt innlemma i ordninga i 2018 og evt Det kan søkjast opptak berre ein gong. Utvikling av søknad - status for arbeidet Hordaland fylkeskommune vurderer det som realistisk å arbeide fram søknad til opptak i ordninga til neste søknadsfrist sannsynlegvis i mars Økonomi Venta årleg tilskot det kan søkjast om til Hordaland om er mellom 5 og 10 mill. kroner pr. år over ei periode på 3 til 5 år. Midlande skal i tråd med regelverket gå til utviklingsarbeidet i kommunane. Fylkeskommunen som har fått det koordinerande ansvaret for programarbeidet i fylket med dei oppgåvene som er skildra over, får ikkje nytte midlar frå tilskotsordninga til løn og administrasjonskostnader. Dette er presisert i regelverket for ordninga og er ny praksis frå nasjonale mynde. Inntak i programmet vil binde årlege ressursar frå andre innsatsområder i folkehelsearbeidet i Hordaland i ei 4 til 6 års periode. Det bør vere eit mål at kommunar som ønskjer det kan delta, om dei fyller vilkåra for deltaking. Behov for økonomiske rammer til tiltaksutvikling i kvar kommunane vil også verke inn på tal deltakar kommunar i Hordaland. Det er noko vanskeleg å setje måltal for tal deltakar kommunar før arbeidet med søknad til tilskotordninga er starta opp. Prosjektutviklinga vil vere to-delt. 1 Søknadsutviklingsfase vår 2017 vinter 2018: Oppgåver Hordaland fylkeskommune: Etablere prosjektsekretæriat 37

38 Side 5/6 Forankringsarbeid administrativt og politisk Formulere overordna mål for programarbeidet i fylket. Måla skal vere drøfta med kommunar og andre samarbeidspartar Utvikle søknadskriterar for å velje ut kommunar og tiltak Søknadsprosess og dialog med kommunane, og med andre relevante samarbeidspartar Etablere samarbeidsorgan plan for dette med mandat for arbeidet Etablere samarbeid med kunnskap og forskingsmiljø Plan for medverknad Plan for kvalitetssikring og evaluering av tiltak Tidsplan for arbeidet Utvikle søknad Etablere samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune 2 Prosjektfase vår/sommar Hordaland fylkeskommune har som ambisjon å søke om maksimalt beløp for fem år. Fase Tilskot H dir (til kommunar) 10 mill 10 mill 10 mill 10 mill 10 mill Eigne ressursar HFK 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk Ressursbruk i fase to frå Hordaland fylkeskommune, basert på eit tilskott på 10 mill kr, vert i prosjektfasen vurdert til rundt eit årsverk. Vurderinga byggjer på erfaringar frå prosjekt nærmiljø og folkehelse 2015/ Ved lågare tilskott vert ressursbruken redusert. Oppgåver Hordaland fylkeskommune. Vidareutvikle prosjektplan Samarbeidsavtalar med kommunar Samarbeidsavtalar med øvrige miljø Kvalitetssikre arbeidet Bidra til å kople inn forskingsmiljø Rapportering fag og økonomi 2 gr årleg samla til H dir Rekneskapsansvar Prosjekt utviklingsansvar følgje med retning og vegval Fagleg ressurs i utviklingsarbeidet Samle erfaringar nettverk og kompetansedeling lokal Samarbeide med andre fylke/regionar Nasjonale samlingar mm. 3. Konklusjon Tiltaksutvikling for «Program for folkehelsearbeid i kommunane» er eit satsingsområde som samsvarar godt med målområda i Regional plan for folkehelse Fylkesrådmannen vurderer det som ei særs relevant folkehelsesatsing at Hordaland fylkeskommune søkjer Helsedirektoratet om opptak i tilskotsordninga. Programmet er eit nasjonalt program. Erfaringar frå prosjekt nærmiljø og lokalsamfunn som fremjar folkehelse viser god regional nytte av å vere knytt opp mot nasjonale nettverk og program. Opptak i programmet vil bidra til utvikling av lokale tiltak i deltakarkommunane i Hordaland, meir merksemd på barn og unge si psykiske helse og trivsel, erfaringsdeling, forsking og kunnskapsutvikling og kompetanseutvikling og samarbeid i kommunane. Deltaking i programmet vil styrke kommunane sitt eige folkehelsearbeidd. Overordna mål for fylket sitt programarbeid skal formulerast i samarbeid med kommunane. Dette skal vere fundert i Regional plan for folkehelse og oversiktsarbeidet i kommunane/fylket. Hordaland fylkeskommune vil i pågåande arbeid med revisjon av Handlingsprogram Region plan for folkehelse vurdere regionale tiltak inn mot denne satsinga. 38

39 Side 6/6 Det er dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune om mogeleg samarbeid der det er hensiktsmessig. Vedlegg : - Program for folkehelsearbeid i kommunane Regelverk for tilskotsordninga 39

40 PROGRAM FOR FOLKEHELSEARBEID I KOMMUNENE En satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet 40

41 41

42 PROGRAM FOR FOLKEHELSEARBEID I KOMMUNENE EN SATSING FOR Å FREMME BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE OG LIVSKVALITET 1.0 INNLEDNING 1.1 INNRETNINGEN PÅ PROGRAMMET Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid jf. folkehelseloven. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på kunnskapsbasert utvikling og spredning av tiltak bl.a. for å styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser. Satsingen skal søke å hindre utenforskap ved å fremme tilhørighet, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet. Betegnelsen «program» innebærer flere parallelle og koordinerte prosesser som samlet skal bidra til å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene: 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene Hovedinnretningen for programmet er samfunnsutvikling for god folkehelse og innebærer i denne sammenheng befolkningsrettet arbeid og oppmerksomhet mot påvirkningsfaktorer på helse. Utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet er en sentral ambisjon i satsingen. 1.2 BAKGRUNN FOR SATSINGEN Psykiske plager og lidelser er noen av våre største folkehelseutfordringer, men det har i begrenset grad vært søkelys på hva vi kan gjøre for å fremme psykisk helse i befolkningen. Riksrevisjonens undersøkelse (Dok 3: ) viser at det er stor variasjon i hvor langt kommunene har kommet i å etablere et systematisk folkehelsearbeid. For eksempel oppgir over halvparten av kommunene at psykisk sykdom og plager er de største folkehelseutfordringene, men at de er usikre på hvordan de skal møte dette. 1 42

43 Regjeringen har som mål å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Program for folkehelsearbeid i kommunene er en oppfølging av Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter og ett av tiltakene for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger etter revisjonen av folkehelsearbeidet. Kommunene har gjennom folkehelseloven plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette er nødvendig, men krevende, for å nå målet om en samfunnsutvikling som fremmer befolkningens helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Utgangspunktet for valg og iverksetting av tiltak er kommunens egen oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer og forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet i planer etter plan- og bygningsloven. Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven skal bidra til at kommunene i ivaretar helsehensyn i samfunnsplanleggingen og at folkehelsearbeidet blir sektorovergripende. Staten skal understøtte det kommunale folkehelsearbeidet og vil gjennom programmet bidra til en styrket satsing på det systematiske folkehelsearbeidet generelt og kunnskapsbaserte folkehelsetiltak spesielt. En sentral del av programmet er å styrke kommunene som premissleverandør for forskning. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for å følge opp HelseOmsorg21-strategien, der det legges vekt på at det er behov for mer systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap om effekten av tiltak i folkehelsearbeidet. Handlingsplanen peker på at forskningsinnsatsen skal styrkes og i større grad rettes inn mot lokale prioriteringer. Kommunene skal medvirke til og legge til rette for forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet. KS har vært en pådriver for Program for folkehelsearbeid i kommunene, med utgangspunkt i vedtak i eget hovedstyre. KS har blant annet påpekt behovet for styrking av det helsefremmende arbeidet i kommunene rettet mot barn og unge og at kommunene må få bedre rammebetingelser når det gjelder utprøving og iverksetting av tiltak. KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet står sammen om utvikling og implementering av Program for folkehelsearbeid i kommunene, på vegne av Helseog omsorgsdepartementet. 2.0 RAMMER OG MÅL 2.1 MÅL Det overordnede målet med Program for folkehelsearbeid i kommunene er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Regjeringen vil slik bidra til at alle kommuner innen 2027 har økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette inkluderer også rusforebyggende arbeid. Utviklingsarbeidet, som skal skje i kommunene, skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer og søkes forankret i kommunens planer etter plan- og bygningsloven. 2 43

44 Resultatmålene for psykisk helse er: innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer psykisk helse som del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og avklart eventuelle planbehov, og i 2024 har alle kommuner det innen utløpet av programperioden (2027) har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse Resultatmålene for rus er: innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer det rusmiddelforebyggende arbeidet som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til bruk av rusmidler og avklart eventuelle planbehov, og i 2024 har alle kommuner det innen utløpet av programperioden (2027) har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid som en del av folkehelsearbeidet 2.2 PSYKISK HELSE I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV Psykisk helse i folkehelsearbeidet kan defineres som samfunnets innsats for å fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet med særlig vekt på mestringsbetingelser og utjevning av sosiale forskjeller i psykisk helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som... en tilstand av velvære (well-being) der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. «Livskvalitet» er valgt for det engelske begrepet «well-being». Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, om å bruke personlige styrker, ha interesse, oppleve mestring og engasjement. Kort fortalt dreier det seg om aspekter som betyr noe for at mennesker skal ha det godt og fungere bra. Livskvalitet er en viktig verdi i seg selv, samtidig som livskvalitet henger sammen med fysisk og psykisk helse, levevaner og sosial støtte og styrker motstandskraften i møte med belastninger. Livskvalitetsperspektivet er nyttig i folkehelsearbeidet, når man skal arbeide for å fremme psykisk helse. Dette gir et annet innhold i arbeidet med psykisk helse enn det som gjelder å behandle plager og lidelser. "Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både av materiell og ikkemateriell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som «virkelig betyr noe» og ikke bare midler til å nå andre mål. Den enkeltes livskvalitet handler om summen av hvordan en har det på forskjellige områder av livet». Ref.: Utredningen «Gode liv i Norge». Helsedirektoratet. IS

45 Livskvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer - som gener og personlighet, mestringsressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold og faktorer som levekår, samfunnsforhold og økonomi. Miljøfaktorer forklarer en større del av forskjellene mellom oss i opplevelse av glede og velvære enn det gener gjør. Potensialet for endring av livskvalitet ligger derfor i stor grad i miljøet vårt. For å lykkes med å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og livskvalitet er det nødvendig å legge vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet, deltakelse og opplevelse av mening. Innsatsen bør rettes mot utvikling av lokale ressurser og styrking av mestringsbetingelser 1. For å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet er det viktig å legge til rette for: At alle opplever mestring. Det å lykkes med noe bidrar til et positivt selvbilde og en positiv identitet At alle opplever tilhørighet, kan være del av et felleskap og ha positive relasjoner til voksne, jevnaldrende og yngre At alle får muligheter til å engasjere seg og være med å påvirke sin egen hverdag og sine omgivelser Miljøer og arenaer preget av toleranse for variasjon for at mennesker er forskjellige Trygge og rusfrie miljøer 2.3 RUSFOREBYGGING I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV Bruk av alkohol og andre rusmidler kan være en direkte eller indirekte årsak til et bredt spekter av helsemessige og sosiale skader, og redusert livskvalitet både for den som bruker rusmidler, og for mennesker i omgivelsene (tredjepart). Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv handler i første rekke om å påvirke faktorene som fører til skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk. I likhet med hva som gjelder i arbeidet for å fremme psykisk helse, er trygg oppvekst, følelse av å være verdifull, god mestringsfølelse og meningsfulle aktiviteter av betydning for befolkningens rusmiddelbruk. Forekomsten av slike faktorer og forhold som vil variere gjennom livsløpet vil enten kunne gi beskyttelse eller utsette folk for risiko relatert til rusmiddelbruk. Kommunene er gjennom alkoholloven gitt gode verktøy for å begrense alkoholforbruket og sørge for at omsetning foregår i henhold til lovgivningen. Men effektiv rusmiddelforebygging handler også om tiltak utover de virkemidlene som ligger i alkoholloven. Folkehelseloven legger opp til at kommunene skal ha «helse i alt vi gjør» som prinsipp. Dette innebærer blant annet å legge til rette for en forsvarlig alkoholpolitikk der relevante sektorer i kommunen involveres, ha kunnskap om hvilke utfordringer kommunen har når det gjelder rusmiddelbruk, og at tiltak som modifiserer disse utfordringene løftes fram. 1 Mestringsbetingelser kan forstås som de forholdene i samfunnet som påvirker mestring. Det omfatter de fleste sider av samfunnet, fra sosial sikkerhet til tilgang på arbeid og utdanning, til muligheter for deltakelse, sosial støtte og nettverk. 4 45

46 3.0 PROGRAMMETS DELER 3.1 KUNNSKAPSBASERT UTVIKLING AV TILTAK I KOMMUNEN LOKALE BEHOV SOM UTGANGSPUNKT FOR TILTAKSUTVIKLING Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. De styrkene og ressursene vi utvikler i et godt lokalsamfunn tar vi med oss videre i livet. Å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet og jobbe med rusmiddelforebyggende arbeid, inngår i kommunenes ansvar. Mye godt arbeid gjøres allerede, men kommunene kan trenge mer kunnskap om hva som er gode og nyttige virkemidler og tiltak på dette området. Et hovedelement i Program for folkehelsearbeid i kommunene er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy, samt stimulere til samarbeid mellom kommunesektoren og forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Gjennom satsingen er det også et ønske om å legge til rette for økt samarbeid mellom kommunale aktører, bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor i utvikling og utprøving av tiltak. Det er kommunene som må foreslå tiltak, basert på eget utfordringsbilde, målsettinger og planer. Kommunen kan se behov for å endre eller styrke noe, utvikle noe eget eller prøve ut noe som er utviklet et annet sted, som ikke tidligere har vært forskningsmessig evaluert. Det skal være et element av innovasjon i tiltaksutviklingen. «Tiltak» kan forstås bredt i den forstand at det også kan omhandle utprøving av organisatoriske endringer eller samhandlingstiltak internt i kommunen. Barn og unge bør være en sentral del av kommunenes arbeid med å utvikle og drifte tiltak innenfor rammen av programmet. Det er aktuelt å bygge på erfaringer fra nærmiljøprosjektet i regi av Helsedirektoratet som bl.a. har belyst befolkningens involvering i utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn. Det kan være aktuelt å benytte styrkebaserte tilnærminger i utviklingsarbeidet. Dette er arbeidsmåter som tar utgangspunkt i å kartlegge og systematisk vektlegge styrker og ressurser hos individer, organisasjoner og lokalsamfunn i utviklingsarbeid. Slike tilnærminger legger til rette for prosesser som i seg selv er helsefremmende og søker å synliggjøre relasjoner mellom mennesker eller grupper som finnes lokalt. Slik kan styrkebaserte tilnærminger bidra til å bygge sosiale nettverk NY TILSKUDDSORDNING Fra 2017 etableres det en tilskuddsordning til utvikling og utprøving av metoder og tiltak i kommunene, innenfor områdene psykisk helse og livskvalitet og rusforebyggende arbeid. For 2017 utgjør ordningen 42,1 mill. kr. Det er lagt opp til en trinnvis tildeling av midlene til kommunene: Helsedirektoratet utlyser en tilskuddsordning som fylkeskommunene kan søke på, fylkeskommunene forvalter midlene til gjennomføring av lokale tiltak i kommunene. Fylkeskommunene må inngå formelle samarbeid med kommunene om tiltaksutvikling. Se nærmere under kap

47 I 2017 vil de første fylkene motta tilskudd etter søknad, mens de øvrige fylkeskommunene etter planen innlemmes etter søknad i 2018 og ev. 2019, avhengig av de årlige statsbudsjettene. Fylkeskommunene og kommunene kan søke om tilskudd for en periode på tre til fem år for tiltaksutvikling og tiltaksevaluering. Tilskuddet vil utbetales årlig, med forbehold om Stortingets årlige bevilgning. Fylkeskommunene rapporterer årlig på økonomi og status for arbeidet, som grunnlag for tildeling det påfølgende året. Det følger et regelverk til tilskuddsordningen, denne programbeskrivelsen er et sentralt bakgrunnsdokument for regelverket HVILKE TILTAK ER RELEVANTE? Ulike tiltak kan fremme barn og unges helse og livskvalitet. For barn og unge er tiltaksområder som familie, nærmiljø, barnehage og skole spesielt viktige. Kvaliteten på barnehagen og skolen som møteplass har stor betydning for deres trivsel og mestring. Barnehagen skal gi barna omsorg, opplevelse av trygghet og tilhørighet. Skolen skal favne alle elever og gi dem likeverdig opplæring uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn. Tiltak kan f.eks. være styrking av psykososiale forhold, relasjoner og barns trygghet. Det er relevant å utforske hva som fremmer barns mestring, opplevelse av meningsfull deltakelse og opplevelse av tilhørighet. Tiltak som bidrar til barn og unges opplevelse av kontroll og til å sette grenser for hva som er akseptabel atferd kan også være aktuelt. Spesielt viktig er det å utvikle og ta i bruk tiltak som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i psykisk helse, f.eks. nedbygging av sosiale og økonomiske barrierer for barn og unges aktivitet. Spesifikke rusforebyggende tiltak kan omfatte å etablere rusfrie arenaer, heving av debutalder for alkoholbruk, alkoholpolitiske planer og rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. Tiltakene skal nå brede grupper av barn og unge (universelle tiltak) på de arenaene hvor barn og unge naturlig oppholder seg. Tiltaksutviklingen avgrenses i denne sammenheng mot individuelle tiltak og behandlingstiltak. I Meld. St. 28 Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet foreslår Kunnskapsdepartementet tre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaet livsmestring har både et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i et faglig og sosialt fellesskap gir tilhørighet og reduserer risikoen for psykiske og sosiale problemer. Det vil være naturlig for skolene å se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing. Det kan bidra til økt sammenheng mellom opplæringen i fagene og arbeidet med læringsmiljøet. 6 47

48 3.1.4 TILTAKENE SKAL EVALUERES Alle tiltak og metoder som utvikles/utprøves innen rammen av tilskuddsordningen skal evalueres. Tiltak gjennomført i kommunene skal så langt det lar seg gjøre effektevalueres, evt. i samarbeid med et forsknings- eller kompetansemiljø. Ved gjennomføring av tiltak hvor dette ikke lar seg gjøre må det sikres at kommunene gjennomfører kvalitativt gode egenevalueringer av tiltakene. Følgeevaluering kan være aktuelt for tiltak der innholdet i tiltaket er en utviklingsprosess og det gjøres endringer eller justeringer underveis i gjennomføringen. Prosessevaluering kan være aktuelt når det er ønskelig å se på deltakelse, selvrapporterte effekter og om tiltaket er gjennomført som planlagt. Det er et mål at en del av evalueringene av tiltakene kan publiseres i internasjonale tidsskrifter eller liknende, og på den måten bidra til den globale kunnskapsbyggingen. Folkehelseinstituttet har utarbeidet flere artikler om evaluering av folkehelsetiltak som gir veiledning for kommuner som skal planlegge og gjennomføre evalueringer av folkehelsetiltak. Fylkeskommunen får en viktig rolle når det gjelder å rekruttere miljøer som kan bistå med å legge tiltakene til rette for evaluering. Det bør legges til rette for et samarbeid mellom kommunene og forsknings- og kompetansemiljø slik at kommunene får tilgang på det de trenger av kunnskap og verktøy for å lykkes med dette arbeidet. Dette kan innebære å vurdere det eksisterende kunnskapsgrunnlaget omkring et aktuelt tiltak/tiltaksområde (kunnskapsoppsummering), beskrive hvordan tiltaket skal gjennomføres- samt krav til gjennomføringen- for å sikre hensiktsmessige evalueringsdesign. For å få til flere effektevalueringer på området bør det satses på prosjekter av et visst omfang, heller enn på mange små prosjekter. Det er derfor relevant med samarbeid mellom kommuner i fylket/folkevalgte regioner for å utvikle prosjekter som gir mulighet til å vurdere effekter av tiltak. Fylkeskommunene bør ha som ambisjon at evaluering av utviklingsprosjektene delvis skal finansieres i form av partnerskap med regionale forskningsmiljøer og/eller kompetansesentre, enten gjennom? egen kapasitet eller finansiert fra regionale forskingsfond, Forskningsrådet eller andre FYLKESKOMMUNENES ROLLE Fylkeskommunene inviteres, gjennom søknad om tilskuddsmidler, til å ta en (regional) samordningsrolle når det gjelder utvikling og evaluering av tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette innebærer å stimulere til utvikling av lokale tiltak gjennom samarbeid med kommunene og forsknings- og kompetansemiljøer, og andre relevante aktører. Det vises til oppgavene fylkeskommunen har etter folkehelseloven, bl.a. med å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. På sikt kan det være aktuelt å vurdere andre organisatoriske løsninger gjennom de nye folkevalgte regionene, jf. Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Organiseringen av programmet kan derfor tilpasses regionreformen. 7 48

49 ROLLEN TIL PROGRAMFYLKENE Fylkeskommuner som søker på tilskuddsordningen søker om å bli programfylke. Som nevnt over åpnes det opp for og oppfordres til at flere fylkeskommuner i en region samarbeider om en felles søknad. Fylkeskommunene skal legge til rette for dialog med kommunene i fylket, forskningsinstitusjoner og kompetansemiljø, frivillige organisasjoner og eventuelt andre samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle søknaden, se mer under om samarbeidsorgan. Programfylkene får tildelt midler fra tilskuddsordningen som primært skal benyttes til lokal tiltaksutvikling for å fremme psykisk helse og livskvalitet for barn og unge. Programfylkene må utarbeide kriterier for valg av tiltak og må sikre at tiltak legges opp på en måte som gjør de egnet for evaluering. Det bør stimuleres til fellesprosjekter på tvers av kommunene. Fylkeskommunene skal legge til rette for en organisering som sikrer kommunene innflytelse, i henhold til programmets mål. Det vises også til regelverket for tilskuddsordningen. SAMARBEIDSORGAN FOR FOLKEHELSE I FYLKET Fylkeskommunene som tildeles midler skal etablere et regionalt samarbeidsorgan for å forankre utviklingsarbeidet i kommunene og for å knytte forskningskompetanse til prosjektene. Dette er en samarbeidsstruktur, som kan bygge videre på strukturer som allerede er etablert i fylket og som kan fylle flere funksjoner enn det som er knyttet til tilskuddsordningen/programmet. Fylkeskommunen skal være sekretariat for samarbeidsorganet og det bør tilstrebes at sekretariatet har forskningskompetanse. Det regionale samarbeidsorganet bør ha deltakelse fra ledere på politisk nivå i fylkeskommunen, kommuner og fra høyskoler/universitet/kompetansesentre. Det bør også vurderes om andre aktører bør delta i samarbeidsorganet, slik som fylkesmannen, frivillige organisasjoner, ungdom, KS m.fl. Samarbeidsorganet har en rådgivende funksjon i utvalg av tiltak. Samarbeidsorganets råd skal legges til grunn for endelig utvalg av tiltak og tildeling av midler fra fylkeskommunen. Sentralt i vurderingen er å se på tiltakets formål og nytte, kunnskapsgrunnlag, gjennomførbarhet og evaluerbarhet. Samarbeidsorganet må holde seg orientert underveis i tiltaksperioden om utviklingsarbeidet i kommunene som har fått økonomisk støtte. Organiseringen, rollene og ansvarsdelingen mht. utvikling av tiltak og måling av tiltakenes effekt er ment som en langsiktig løsning, og som et svar på den tiltaksrettede delen av det systematiske folkehelsearbeidet. På sikt kan det være aktuelt at den regionale strukturen håndterer andre tiltaksområder, både av folkehelsekarakter og andre formål. 3.2 KOMPETANSESTØTTE OG ERFARINGSSPREDNING PÅ TVERS AV KOMMUNER OG FYLKER Statlige myndigheters kompetansestøtte til kommuner og fylkeskommuner, og aktører som skal understøtte eller samarbeide med kommunenivået, skal styrkes gjennom Program for 8 49

50 folkehelsearbeid i kommunene. Dette er oppgaver som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet allerede har, men som vil forsterkes på spesielle områder som er sentrale i programmet. Foruten målrettet kompetansestøtte i form av samlinger for fylker når de inngår i programmet vil det fra statlig hold og fra KS også legges til rette for erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker, som har interesse av å styrke sitt helsefremmende arbeid uavhengig om de får midler fra programmets tilskuddsordning eller ei. De statlige virkemidlene for kompetansestøtte vil vurderes og justeres i tråd med behovene og programmets utvikling. KS, Helsedirektoratet og FHI vil med utgangspunkt i behov for ulik kunnskap og kompetanse utvikle et opplegg for kompetansestøtte og erfaringsdeling i løpet av STATLIG KOMPETANSESTØTTE Program for folkehelsearbeid i kommunene aktualiserer tematiske og metodiske kompetansebehov i kommunene, eksempelvis: Kompetanse på å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (utfordringsbildet) og å forankre og prioritere satsinger og tiltak i tråd med prinsippene for et systematisk folkehelsearbeid Ferdigheter knyttet til kunnskapsoppsummeringer og evaluering Kunnskap og kompetanse på prosessledelse, implementering og medvirkningsarbeid Kompetanse på forhold som har betydning for psykiske helse og livskvalitet, rusmiddelforebygging og utjevning av sosiale helseforskjeller Kompetanse og ferdigheter i tverrsektorielt folkehelsearbeid og samarbeid mellom kommune og frivillig sektor (og evt. lokalt næringsliv). Foruten kommuner og fylkeskommuner, kan også kompetansemiljøer og U/H-miljøer som blir tilknyttet programmet ha behov for å styrke den type kunnskap og kompetanse som er nevnt over for å kunne være en god støtte i utviklingsarbeidet som skal gjøres innen programmet. Eksempler på eksisterende kompetansestøtte Veivisere i lokale folkehelsetiltak: Helsedirektoratets nettside gir råd til kommunene om folkehelsetiltak som kan benyttes for å møte de identifiserte folkehelseutfordringene. Veiviserne omtaler 12 temaer blant annet psykisk helse og livskvalitet - og beskriver først den kunnskapen som foreligger om temaets betydning for befolkningens helse, deretter omtales forslag til tiltak og virkemidler som kommunene rår over, videre vises det til aktuelt regelverk på området, og tilslutt gis det noen eksempler på hva noen kommuner har gjort av tiltak innenfor det aktuelle temaet. Rapporter om psykisk helse i et folkehelseperspektiv: Helsedirektoratet har opprettet en publikasjonsserie der sentrale tema innenfor psykisk helse i folkehelsearbeidet presenteres. Verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid: KS har utviklet en nettbasert verktøykasse som er et nyttig, helhetlig og praktisk bidrag til det strategiske folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner

51 3.2.2 ERFARINGSDELING MELLOM KOMMUNER KS vil innenfor Program for folkehelsearbeid i kommunene igangsette Læringsnettverk for deling av erfaringer og for kompetanseutvikling. Deltakere her kan være politisk og administrativ ledelse og ansatte i kommuner og fylkeskommuner, både i og utenfor programkommuner- og fylker. Kommuner gjør allerede mye for å fremme barn og unges psykiske helse og godt lokalt rusmiddelforebyggende arbeid. Dette har andre kommuner nytte av å høre om og lære av. Kompetansesentrene på rus (KoRus) og de regionale kunnskapssentrene på barn og unges psykiske helse og barnevern (RBUP/RKBU), samt mottakere innen tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen har kunnskap om relevante tiltak for kommunene i dette arbeidet. Disse tiltakene og tidligere erfaringer fra kommuner og kunnskap om virksomme tiltak vil deles, bl.a. gjennom KS sine læringsnettverk. Læringsnettverk KS har lang erfaring med å bidra i prosesser rundt sammenligning av egen praksis i kommunesektoren, og kan tilrettelegge for en videreutvikling av det strategiske folkehelsearbeidet i programmet i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og høyskolesektoren, samt statlige myndigheter. KS vil legge til rette for nettverksarenaer for erfarings- og kunnskapsutveksling. Det vil være særlig aktuelt å stimulere til økt kompetanse om en helsefremmende samfunnsutvikling. Læringsnettverket skal bidra til å styrke sammenhengende tiltak på tvers av sektorer. 3.3 VIDEREUTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV STYRINGSDATA Et tredje element i Program for folkehelsearbeid i kommunene er videreutvikling av data som kan gi kommunene mulighet til å planlegge og styre bedre. Det finnes ulike kilder til informasjon som kommunene kan bruke for å få oversikt over og følge med på befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Folkehelseinstituttet utarbeider årlig en folkehelseprofil for hver enkelt kommune og fylkeskommune som inneholder hovedtrekk ved befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Profilene presenteres med korte tekster og enkle diagrammer, og inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Det pågår et løpende arbeid med å utvikle og utvide innholdet i profilene. Ungdataundersøkelsene omfatter elever på ungdomsskolen og videregående skole. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen gir undersøkelsene informasjon som er godt egnet til bruk i kommunalt plan- og utviklingsarbeid. I tillegg kan dataene brukes av nasjonale myndigheter til å følge utviklingen i barn og unges oppvekstsvilkår. Undersøkelsene gir verdifull informasjon om levekår, trivsel, trygghet, helse og levevaner. Helsedirektoratet har gjennomført et utredningsarbeid i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og NOVA om hvordan vi i Norge kan få bedre data om befolkningens livskvalitet. Dette omfatter både hvordan mennesker selv opplever at de har det (den subjektive livskvaliteten) 10 51

52 og hvordan livskvaliteten kan ses i forhold til menneskenes objektive levekår. Eventuelle lokale undersøkelser, som kan gi bedre data om befolkningens livskvalitet, vil kunne gi kommuner informasjon om hva innbyggerne selv verdsetter, og vil kunne være nyttig informasjon i kommunal utvikling og planlegging. Folkehelseinstituttet har gjennomført Folkehelseundersøkelser i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder, i samarbeid med de tre fylkeskommunene. Prosjektet er et forsøk, og dokumentasjonsrapport og analyser for de tre fylkene og kommunene legges frem i mars 2017, med en anbefaling om videre oppfølging. Dersom prosjektet videreføres vil det gi nyttig informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for den voksne befolkningen, særlig på tema som i liten grad belyses gjennom helseregistre og andre helseundersøkelser. Dette gjelder blant annet livskvalitet, psykisk helse, levevaner og nærmiljøforhold. En annen kilde til informasjon om lokalt folkehelsearbeid er Kommune-Stat-Rapportering (Kostra) som gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Alle disse ulike kildene/styringsdataene skal i løpet av programperioden videreutvikles for å gi bedre informasjon om hvordan befolkningen selv opplever sin livskvalitet, og hvilke faktorer som påvirker helse og livskvalitet. 3.4 STYRKET SAMARBEID MELLOM AKTØRER Å styrke samarbeidet mellom aktører er en del av Program for folkehelsearbeid i kommunene. Det skal skje både i form av økt samarbeid på nasjonalt nivå og ved tilrettelegging for samarbeid på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. På nasjonalt nivå er utviklingen av programmet gjort i nært samarbeid mellom KS, FHI, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Den ti-årige satsingen innebærer et langvarig samarbeid mellom disse aktørene FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG FRIVILLIG AKTIVITET Frivilligheten har en sentral rolle når det gjelder å fremme god psykisk helse og livskvalitet. Frivilligheten legger til rette for og skaper arenaer for deltakelse, opplevelse av mestring og trivsel. Både KS og Helsedirektoratet har forpliktende samarbeid med Frivillighet Norge med mål om utvikling av frivillighetspolitikken nasjonalt og lokalt. Samarbeidet med frivilligheten gjøres bl.a. ved å trekke inn frivillige organisasjoner som en del av kompetanseutviklingssatsingen i programmet. Denne kompetansebyggingen skal over tid også komme lokale lag og foreninger til gode. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen». Formålet med tilskuddsordningen er å styrke området psykisk helse i skolen med fokus på bedre læringsmiljø, økt kompetanse, tidlig innsats og samhandling mellom sentrale instanser og tjenester for barn og unge. Mottakere av tilskudd er bl.a. frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser som har innsatser og 11 52

53 aktivitet knyttet til skolen. Gjennomføringen av aktivitetene skjer i samråd eller i nærere samarbeid med kommunen som skoleeier. Program for folkehelsearbeid i kommunene skal sees i sammenheng med Psykisk helse i skolen slik at disse til sammen mest mulig effektivt fremmer psykisk helse og livskvalitet. LOKALT SAMARBEID MED FRIVILLIGHETEN Gjennom en bredt forankret frivillighetspolitikk har kommunen god mulighet for å legge til rette for frivillig innsats i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven pålegger kommunene å legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I følge Frivillighet Norge har om lag 13 % av kommunene utarbeidet en egen frivillighetspolitikk. Lokale lag og foreninger (frivillighet), er i seg selv viktige møteplasser og muligheter for deltakelse for barn og unge. Program for folkehelsearbeid i kommunene kan være med å bygge opp under og videreutvikle det frivillige engasjementet og disse møteplassene i tråd med prinsippene i regjeringens frivillighetserklæring FORSKNINGS- OG KOMPETANSEMILJØER Som en del av programmets mål om å styrke det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet stimuleres det til samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer både på statlig nivå og fylkeskommunalt/kommunalt nivå. De regionale kunnskapssentrene på barn og unges psykisk helse og barnevern (RKBU/RBUP) og Kompetansesentrene på rus (KoRuS) har et felles samfunnsoppdrag som tydeliggjør ansvaret for å bidra til kunnskapsoppsummering og praksisnær forskning. Det forventes at sentrene orienterer seg sterkere mot kommunenes behov for kunnskapsbasert arbeid og forskning. KoRus og RKBU/RBUP besitter kompetanse på programmets innholdsmessige innretning og skal bidra i programarbeidet. I HelseOmsorg21-strategien ligger det forventninger til at universitets- og høgskolesektoren skal bidra til kunnskapsutvikling i kommunene. Sektoren har viktig kompetanse og vil kunne bidra med støtte til programfylkene, kompetansesentrene samt gjennomføre egne forskningsprosjekter i tilknytning til programmet. 3.5 SAMORDNING AV STATLIGE FØRINGER OG VIRKEMIDLER RETTET MOT KOMMUNENE Å fremme barn og unges livskvalitet og å skape gode oppvekstmiljø er en oppgave som flere departement har ansvar for da dette i stor grad innebærer å styrke forhold og kvaliteter i barnehage, skole, nærmiljø, fritid og kulturliv. Det er en ambisjon at programmet kan virke samordnende for ulike nasjonale myndigheters arbeid mot kommunesektoren bl.a. gjennom styrket dialog og ved å samle virkemidler og statlige føringer overfor kommunene, for å lette kommunens arbeid. Det vil bli vurdert om flere ulike aktuelle tilskuddordninger kan inngå i programmet, og på den måten bidra til større grad av samordning ovenfor kommunal sektor. 4.0 EVALUERING AV PROGRAMMET Det skal legges opp til systematisk evaluering av de enkelte utviklingsprosjektene. I tillegg skal det gjennomføres en forskningsbasert evaluering av programmet som helhet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utforme et evalueringsopplegg i samarbeid med Folkehelseinstituttet. For å kunne si noe 12 53

54 om programmet og dets betydning og virkemåte etter programperioden vil det gjennomføres en nullpunktsundersøkelse slik at det etableres et grunnlag det kan måles opp imot. Nullpunktsundersøkelsen skal ha fokus på to forhold; (i) den skal beskrive barn og unges psykiske helsetilstand og rusmiddelbruk i dag; og (ii) den skal beskrive hvordan kommuner og fylkeskommuner integrerer og prioriterer arbeidet med barn og unges psykiske helse og rusforebygging som del av folkehelsearbeidet i dag. Det legges videre opp til en følgeevaluering som ideelt sett skal følge prosjektet gjennom den første fasen av programmet, alternativt gjennom hele perioden hvor programmet iverksettes. Følgeevalueringen har som formål å gi løpende innspill og vurderinger om hvordan mekanismene i programmet (bl.a. etablering av samarbeidsorgan og samarbeid mellom kommuner og kompetanse- /forskningsinstitusjoner) fungerer, slik at nødvendige grep og justeringer eventuelt kan tas. Resultatene vil gi nyttig lærdom fra de første programfylkene til de som inkluderes senere. Etter planen skal det gjennomføres en midtveisevaluering som gjennomføres i etterkant av at samtlige fylker inngår i tilskuddsordningen. Midtveisevalueringen skal først og fremst gi en samlet vurdering av om programmet har ført til større fokus på arbeid for barn og unges helse og livskvalitet, herunder arbeidet for psykisk helse og rusforebygging i kommunene, nye samarbeidsformer og til sist en analyse av hvilke type tiltak som er iverksatt/søkt om støtte til, hvilke kommuner tiltaket blir gjennomført i, hvilke fokusområder prosjektene har og målgrupper/deltakelse. En samlet evaluering av hele programarbeidet gjennomføres etter ti år. Denne evalueringen vil ta utgangspunkt i nullpunktsundersøkelsen og skal si noe om i hvilken grad programmet har bidratt til en styrket innsats ovenfor barn og unges psykiske helse og rusforebyggende arbeid i perioden. I tillegg til å se etter utviklingstrekk både nasjonalt, regionalt og de kommuner som har hatt tiltak, vil denne evalueringen også undersøke i hvilken grad programmet har bidratt til endringer i hvordan kommuner og fylkeskommuner prioriterer og integrerer arbeid med psykisk helse og rusforebygging blant barn og unge, samt erfaringer med hvordan kommunene har vært i stand til å etablere samarbeid med lokale og regionale forskningsinstitusjoner (i tråd med intensjonene i HelseOmsorg21). I den samlede evalueringen er det også naturlig med en gjennomgang av resultater fra evalueringer av tiltak som er gjort i løpet perioden. 5.0 FINANSIERING I 2017 er det satt av 42,1 mill. til en tilskuddsordning. I tillegg bør tilskudd til finansiering av utviklingsaktivitetene i kommunene på sikt kunne suppleres med midler til forskning eller evaluering fremskaffet gjennom interne ressurser i universitets- og høgskolesektoren, og dels gjennom eksterne ressurser fra regionale forskingsfond, Forskningsrådet o.l. Hoveddelen av aktiviteter for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet samt rusforebyggende arbeid vil måtte skje innenfor kommunenes ordinære ramme. I 2017 er det satt av 10 mill. til finansiering av programmets satsing på kompetansestøtte og erfaringsspredning mellom kommuner og fylkeskommuner gjøres i form av en styrking av KS, (bl.a. til 13 54

55 læringsnettverk) og midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for aktiviteter rettet mot programfylkene og kompetansemiljøer. Dette omfatter også finansiering av programmets øvrige elementer slik som utvikling av kommunale styringsdata og verktøy, styrking av frivillige organisasjoners kompetanse og evaluering av programmet som helhet. Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets arbeid innen programmet skal i hovedsak utføres innenfor etatenes eksisterende økonomiske rammer. 6.0 NASJONALE AKTØRERS ROLLER OG ANSVAR KS SENTRALT KS vil samarbeide med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om utvikling og implementering av programmet gjennom hele programperioden. KS har som mål å utvikle lærings- og utviklingsnettverk for kommunene i tilknytning til programmet. Dette skal bidra til å bygge og spre erfaringer. HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet har ansvar for å koordinere implementeringen av programmet og bistå fylkene med organisering og innretning på arbeidet Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen Program for folkehelsearbeid i kommunene» Helsedirektoratet vil i tillegg forsterke myndighetsoppgavene og støtte opp under programmet gjennom kompetansestøtte og utvikling av råd og veiledning for godt folkehelsearbeid (jf. folkehelseloven), legge til rette for erfaringsutveksling og annen faglig støtte til kommuner og fylkeskommuner. Helsedirektoratet vil styrke samarbeide med andre aktører innen frivillig sektor, forskningsmiljøer og andre statlige aktører. Etter folkehelseloven skal fylkesmannen bidra til iverksetting av nasjonal politikk og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Fylkesmannens rådgivningsrolle vil i hovedsak være en forlengelse av Helsedirektoratets rolle. Helsedirektoratet skal med bistand fra Folkehelseinstituttet utarbeide en ramme for evaluering av programmet, og sørge for å evaluere programmet som helhet. FOLKEHELSEINSTITUTTET Folkehelseinstituttet viktigste rolle i programmet er å styrke den regionale kompetansen om utfordringer innen rus, psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge, og kompetansen innen kunnskapsoppsummering og evalueringsmetodikk. FHI vil også kunne bistå fylkeskommunene med å kvalitetssikre utformingen av tiltak som skal evalueres. Det er også aktuelt å gjennomføre forskningsbaserte evalueringer av utvalgte tiltak

56 Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 714 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern bruk i Direktoratet) Navn på tilskuddsordning: Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene Godkjent av (departement): (dd.mm.åå) Nytt skjema Oppdatering av skjema tidligere godkjent av departementet (dd.mm.åå): Alle endringer som omfattes av pkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten pkt a-e skal fastsettes av HOD. 1. Mål for ordningen Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Tilskuddsordningen skal bidra til; utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak, arbeidsmåter og verktøy for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene. å integrere barn og unges psykiske helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. samarbeid mellom aktører innen blant annet skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillige sektor. 2. Målgruppe Primærmålgruppe: Alle barn og unge opp til 24 år. 56 1

57 Sekundærmålgruppe: Befolkningen 3. Kriterier for måloppnåelse Opplysninger som skal innhentes fra tilskuddsmottaker eller eventuelt andre kilder for å belyse måloppnåelsen. RAPPORTERING: Beskriv tiltaket som er utviklet. Beskriv og vurder hvordan kommuner har lagt opp arbeid med evaluering av det enkelte tiltak - både tiltak med forskningsevaluering og tiltak hvor det er gjennomført egenevaluering. Beskriv hvilken effekt de enkelte tiltak har hatt - med bakgrunn i de kriterier og mål som er satt for tiltakene. Beskriv hvordan tiltaket har bidratt til å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Beskriv overføringsverdien av metoder og tiltak som er utviklet lokalt. Beskriv og vurder hvordan programarbeidet har styrket integrering av psykisk helse som en del av kommunens systematiske folkehelsearbeid I hvilken grad har barn og ungdom blitt involvert og fått innflytelse i arbeidet - både i utvikling og gjennomføring av tiltak? Beskriv og vurder samarbeidet med forsknings- og kunnskapsmiljøer? Beskriv og vurder om det formelle og uformelle samarbeid mellom tjenester og tilbud i kommunen med ansvar for barn og unge er styrket. Beskriv og vurder det formelle og uformelle samarbeid mellom kommune og frivillige sektor - for å fremme trivsel, livskvalitet og rusforebygging? 4. Tilskuddsmottakere Følgende mottakergrupper kan søke, og motta tilskudd under tilskuddsordningen: Statlige mottakere (f.eks. universitet eller høyskoler) Kommuner Fylkeskommuner Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) 57 2

58 Stiftelser Private bedrifter Organisasjoner Privatpersoner Overføringer til utlandet (f.eks. internasjonale organisasjoner og EU) Tillegg og presiseringer: Fylkeskommunen skal søke om å bli programfylke. Fylkeskommunen skal samordne programarbeidet regionalt og har overordnet ansvar for framdriften (følgemed-rollen). Fylkeskommuner som blir programfylke(r) må inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre aktører som skal inngå i programmet. Signerte samarbeidsavtaler med utvalgte kommuner og samarbeidsaktører og en foreløpig oversikt over mulige tiltak og målgrupper som midlene skal benyttes på sendes til Helsedirektoratet senest innen 30. juni Det forutsettes at kommuner og lokale tiltak er valgt ut gjennom åpne søknadsprosesser basert på kriterier fastsatt av fylkeskommunene basert på råd fra Samarbeidsorganet. Samarbeidsorganets råd skal ligge til grunn for endelig utvalg av kommuner og tildeling av midler fra fylkeskommunen. Den enkelte fylkeskommune står økonomisk og administrativt ansvarlig overfor Helsedirektoratet. 5. Kunngjøring Brev fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene og på Helsedirektoratet sine nettsider. 6. Krav til søknadens form og innhold Søknaden skal inneholde informasjon om søker, adresse, organisasjonsnummer, kontonummer, kontaktperson Søknaden skal undertegnes av styreleder eller den som har prokura. For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. Spesifikke krav: Søkerens formål med tilskuddet Prosjektbeskrivelse/ beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til Søknadsbeløp Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) Delfinansiering/ tilskudd fra andre instanser Egenfinansiering Søkerens organisasjonsform (for eksempel forening, stiftelse, AS eller annet). Fremstillingen må inkludere fullstendig organisasjonsoversikt som viser moder-, 58 3

59 søster- og datterorganisasjoner. Mottakeren skal redegjøre for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse (for eksempel interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert revisor/ ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn og Riksrevisjonen). Tillegg og presiseringer: Det kan søkes og innvilges midler for en periode på 3 til 5 år. Innvilgelse av tilskuddsmidler utover ett år gjøres med forbehold om videreføring i statsbudsjettet påfølgende år. Fylkeskommunener kan søke om tilskudd enkeltvis eller sammen. Det oppfordres til regionalt samarbeid hvor det er naturlig med tanke på geografi, struktur og utfordringsbilde i folkehelsearbeidet, jf. nye folkevalgte regioner. Fylkeskommunens søknad skal behandles i fylkestinget før den oversendes Helsedirektoratet. 7. Tildelingskriterier, herunder beregningsregler: Tildelingskriterier etter hovedtype: Kvantifiserbare tildelingskriterier Skjønnsmessig vurdering Vurderingen av tildeling er skjønnsmessig og tar utgangspunkt i søknadenes forventede måloppnåelse i forhold til målene for tilskuddsordningen. Andel av regnskapsførte utgifter Presisering av tildelingskriteriene: FØLGENDE KRAV STILLES OG MÅ BESKRIVES I SØKNADEN 1. Overordnede mål med programfylkearbeidet: Programfylke(ne) må formulere overordnede mål for fylkets programarbeid. Målene må være drøftet med kommuner og andre potensielle samarbeidsparter. 2. Kriterier for utvelgelse av kommuner og tiltak: Fylkeskommunen må utarbeide kriterier for utvelgelse av kommuner og lokale tiltak som skal finansieres gjennom tilskuddsordningen. Kriteriene må fastsettes med bakgrunn i regelverket og programbeskrivelsen, og blant annet innebefatte tematisk innretting av tiltak, krav om medvirkning og krav om evaluering og rapportering. 3. Plan for etablering av samarbeidsorgan (aktuelle deltakere, mandat etc.): Fylkeskommunene må opprette et regionalt samarbeidsorgan eller benytte eksisterende strukturer for en formell samarbeidsarena mellom fylkeskommune, kommuner, forskningsmiljøer og eventuelt andre relevante aktører (se programbeskrivelse). 4. Dialog med kommunene: Fylkeskommunene må vise til en dialog og organisering som sikrer kommunenes innflytelse i utforming og gjennomføring av programarbeidet. 59 4

60 5. Samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljøer: Beskrive dialog med aktuelle aktører; hvilke miljøer er aktuelle i samarbeidsorganet og hvilken rolle skal aktørene ha. 6. Evaluering av tiltak: Tiltak gjennomført i kommunene skal så langt det lar seg gjøre effektevalueres i samarbeid med et forsknings- eller kompetansemiljø. Ved gjennomføring av tiltak hvor dette ikke lar seg gjøre må det sikres at kommunene gjennomfører kvalitativt gode egenevalueringer av tiltakene. HELSEDIR VIL I SØKNADSBEHANDLINGEN VEKTLEGGE: Kriterier som settes for utvelgelse av kommuner og tiltak. Plan for samarbeid med kommuner i utarbeidelse og oppfølging av tiltak. Plan for samarbeid med forsknings- og kompetansemiljøer. Plan for kvalitetssikring av at tiltak er kunnskapsbaserte og i størst mulig grad er tilrettelagt for evaluering. Plan for medvirkning fra ungdom i programperioden - lokalt og regionalt. Programarbeidets forankring administrativt og politisk i fylkeskommunen. Realistisk tidsplan for arbeidet. DET GIS IKKE TILSKUDD TIL: Lønn og administrasjon hos fylkeskommunene. Bevilgningen skal ikke gå til å finansiere eksisterende tilbud eller stillinger for målgruppen. 8. Krav til søknadsbehandling, Innstilling om avgjørelser/vedtak skal fremmes av: Helsedirektoratet Innstilling skal godkjennes av: Helsedirektoratet Avgjørelser/vedtak skal fattes av: Helsedirektoratet Hvordan søker skal opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Brev Prosess for søknadsbehandling ut over dette: 9. Regler for klagebehandling: Avkrysset alternativ gjelder: Tildeling av/ avslag på tilskudd under ordningen er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 28 er det klagerett. Klageinstans: Klagen skal sendes til. 60 5

61 Tildeling av/ avslag på tilskudd under ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 28 er det ikke klagerett. Tillegg og presiseringer: 10. Rutiner for utbetaling: Tilskuddet utbetales først når bekreftelsen vedlagt tilskuddsbrevet er returnert utfylt og signert av tilskuddsmottaker, jf. pkt 6. Videre må tilskuddsmottaker oppfylle alle krav gitt i dette regelverket og i tilskuddsbrevet. For eksempel krav til rapportering på tidligere mottatt tilskudd. Tilskuddsmottaker må varsle direktoratet, uten unødig opphold, dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummer er endret. Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal uten unødig opphold returneres til Helsedirektoratet med referanse til kapittel post og ordning. Det fremgår av tilskuddsbrevet hvor mange terminer tilskuddet utbetales over. Tillegg og presiseringer: Samarbeidsavtaler mellom kommuner og fylkeskommuner må være signert og oversendt Helsedirektoratet før tilskuddsmidler blir utbetalt til fylkeskommunen. 11. Krav til rapportering fra tilskuddsmottaker: Generelle krav: Dersom det kreves budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker skal disse kunne sammenliknes på likt nivå. Spesifikke krav til rapportering på måloppnåelse: Statusrapport pr (dd.mm) innen dato (dd.mm): tilskuddsåret. Sluttrapport/ årsrapport pr innen (dd.mm): 1.4 påfølgende år. Dersom det kreves rapportering på måloppnåelse må tilskuddsmottaker beskrive gjennomførte tiltak som bidrar til måloppnåelse og hvordan de har bidratt til måloppnåelse. Tilskuddsmottakere må også rapportere på de kriteriene for måloppnåelse som står gjengitt i tilskuddsbrevet. Spesifikke krav til regnskapsrapportering og attestasjoner: Regnskap pr innen (dd.mm): 1.4 påfølgende år. Revisorkontroll og attestasjon (spesifiseres i tilskuddsbrev). Avtalte kontrollhandlinger (spesifiseres i tilskuddsbrev). Ytterligere krav til rapportering: Helsedirektoratet vil utarbeide en mal for årlige status- og økonomirapportering fra fylkeskommunene. 61 6

62 Helsedirektoratet vil utarbeide en mal for sluttrapportering fra fylkeskommunene. Kommunene og andre tilskuddsmottakere rapporterer til fylkeskommunen. Fylkeskommunen gir en samlet rapportering til Helsedirektoratet. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av hvordan involverte kommuner og andre aktører har benyttet tilskuddet. 12. Oppfølging og kontroll: Generelle krav: Det tas forbehold om Helsedirektoratets adgang til å føre kontroll med: -at bevilgningen nyttes etter forutsetningene i hele tilskuddskjeden, -at opplysninger som legges til grunn for tildeling og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. Bevilgningsreglementet 10, annet ledd. Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen. Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet. Helsedirektoratet kan iverksette alle kontroller vi finner nødvendige og hensiktsmessige. Tillegg og presiseringer: 13. Bortfall av tilskudd Dersom tilskuddsmottaker ikke har oppfylt de krav som fremgår av regelverket eller tilskuddsbrevet bortfaller tilskuddet. 14. Mulige reaksjonsformer dersom mottaker gir uriktige opplysninger eller ikke bruker tilskuddet i samsvar med fastsatte betingelser: Tilskuddet kan stanses og/eller kreves tilbakebetalt helt eller delvis. Ved eventuell videreføring av tilskudd det påfølgende år, vil det kunne være aktuelt å gjøre en avkorting. Tilskuddsmottakeren vil kunne nektes å motta tilskudd ett eller flere påfølgende år. I særskilte tilfeller skal politianmeldelse vurderes. Tillegg og presiseringer: 15. Evaluering: Det vurderes fortløpende i samarbeid med departementet om tilskuddsordningen skal evalueres. 62 7

63 Tillegg og presiseringer: Programmet vil evalueres som helhet. Fylkeskommunene og kommunene plikter å bidra i arbeidet. Samarbeidet mellom evaluator, fylkeskommunene og kommunen vil redegjøres for på et senere tidspunkt. 63 8

64 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Laila Christin Kleppe Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 54/ Fylkesutvalet Fylkestinget Evaluering prøveprosjekt med mobbeombod Samandrag Mobbing er eit alvorleg samfunnsproblem med ulike konsekvensar for helse og livsutfalding og gjennomføring av skulegang. Sjølv om tala på elevar som blir mobba i Hordaland ikkje skil seg frå landsgjennomsnittet, er det alvorleg når 2,8 % av elevane gjennom Elevundersøkinga rapporterer at dei blir mobba 2-3 gongar i månaden eller oftare. Tala har stort sett vore stabile gjennom mange år. Det betyr at innsatsen mot mobbing ikkje har vore god og målretta nok. Da Utdanningsdirektoratet i 2014 lyste ut midlar til prøveprosjekt med mobbeombod var det fire fylke som søkte, mellom anna Hordaland. I inneverande år vil Stortinget handsame forslag om mobbeombod i alle fylke frå 2018, etter forslag frå Krf. Prøveprosjektet med mobbeombod i Hordaland er evaluert i AUD-rapport nr 4-17 i april 2017, men òg midtvegs i prosjektperioden av Telemarksforsking på oppdrag frå UDIR. Evalueringane viser at ordninga med mobbeombod har sett mobbing på dagsorden og gitt betre kunnskap om mobbing og handtering av mobbing. Mobbeombodet i Hordaland har besøkt dei fleste skulane i fylket, og informantane på skulane oppgir at det er enklare å melde saker etter at ombodet har besøkt skulen. Eit klart fleirtal vil involvere mobbeombodet i mobbesaker i framtida, særleg i svært kompliserte saker. Fylkesrådmannen meiner at erfaringane frå prøveprosjektet med mobbeombod tilseier at ordninga blir gjort permanent. Prosjektet har ført til auka medvit og kompetanse i å handtere mobbing på skuleeigar- og skulenivå. Mobbeombodet nyttar ofte konkrete mobbesaker som ein inngang til å rettleie skulane med å etablere betre rutinar for førebygging og handtering av mobbesaker. Ordninga med mobbeombod sikrar eit lågterskeltilbod om rettleiing for utsette elevar og lærlingar og kan dermed bidra til redusere moglege framtidige skadeverknader av mobbing for den enkelte. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget sluttar seg til fylkesrådmannen si tilråding om å vidareføre ordninga med mobbeombod. 2. Den midlertidige stillinga som mobbeombod skal gjerast fast og plasserast i Opplæringsavdelinga som i dag. 3. Mobbeombodet skal leggje fram ein årleg rapport for Fylkestinget. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

65 Side 2/7 Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 65

66 Side 3/7 Fylkesrådmannen, Innleiing Hordaland fylkeskommune søkte i 2014 Utdanningsdirektoratet om midlar til prøveprosjekt med mobbeombod. I RS-sak 2014/16234 Prøveprosjekt med mobbeombod, , argumenterer fylkesrådmannen for styrking av innsatsen på det systemiske og det individuelle nivået, gjennom ei ordning med mobbeombod som skal vere eit lågterskel rettleiingstilbod for elevar og lærlingar, og skular som treng hjelp til å sikre god handtering av mobbesaker. Prøveprosjektet skulle ha ein tidshorisont på 2 år, og fylkesrådmannen konkluderte saka slik: Prosjektet skal levere ein rapport over korleis stillinga som mobbeombod har vore nytta og vurdert. Rapporten skal òg konkludere med ei tilråding om det er ønskeleg med ei permanent ordning. RS 40/14 vart tatt til etterretning i møte i utval for opplæring og helse 3. juni Denne saka vil med utgangspunkt i bakgrunnen for prosjektet informere og vurdere korleis oppdraget har vore løyst. Grunnlag for vurderinga er mobbeombodet sin rapport til Utdanningsdirektoratet, mobbeombodet sin midtvegsrapport til Utval for opplæring og helse evaluering av prøveordning med mobbeombod ved Telemarksforsking, 1 TF-rapport nr. 385, 2016 evaluering ved seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse. Evalueringa byggjer på ein analyse av svar frå respondentar i skulane. Bakgrunn Hordaland fylkeskommune var ein av fire fylkeskommunar som søkte og fekk tildelt midlar til prøveprosjekt med mobbeombod i Prøveordninga var for skuleåra 2014/2015 og 2015/2016. I Hordaland vart prosjektperioden skyvd eitt år fram i tid, slik at prosjektet starta skuleåret 2015/2016 og varer ut juli Det var i samband med fylkestinget si handsaming av «sak 89/13 Tilstandsrapport vidaregåande opplæring for Hordaland fylkeskommune» at partia SV, MDG og Krf sette fram oversendingsforslag om å søkje på midlar «til konkrete tiltak for å bekjempe mobbing. Det kan vera å opprette eit lærling/elev/mobbeombod (ber om at dette får prioritet).» I Fylkestinget mars 2014 sette Krf og Sp fram forslag om å søkje på prosjektmidlar til etablering av mobbeombod i Hordaland, og eit samrøystes forslag vart sendt over til fylkesrådmannen. «Prøveprosjekt med mobbeombod», RS-sak 2014/16234,vart meldt til Utval for opplæring og helse og tatt til etterretning i møte 3. juni I prosjektsøknaden til Utdanningsdirektoratet er prosjektmålet uttrykt slik: Prosjektet skal levere ein rapport over korleis stillinga som mobbeombod har vore nytta og korleis brukarane vurderer ho. Rapporten skal konkludere med ei klar tilråding om det er ønskjeleg med ei permanent ordning eller ei. Det at mobbeombodet i Hordaland var på plass eit år etter dei andre som vart med i prøveordninga, gjorde at ombodet kom inn i nettverket deira på eit tidspunkt då dei allereie var godt i gang med å utforme stillingane sine, og ho gjekk dermed glipp av ein del av skoleringa som var lagt inn i starten av prosjektet. Mobbeombodet i Hordaland er plassert i opplæringsavdelinga. Dette skil seg frå ordninga i dei andre fylka, der omboda er i staben til fylkesrådmannen. 1 TF-rapport nr. 385,

67 Side 4/7 Formålet med prosjektet har vore todelt i prosjektfasen: Elevar, foreldre og skular skal oppleve at vidaregåande opplæring i Hordaland har eit godt og ope system for handtering av mobbing Rutinar og handlingsplanar skal vere tydelege For å nå desse måla har innsatsen til mobbeombodet vore retta mot fleire nivå: Informasjonsarbeid Kompetanseheving Systemarbeid Rettleiing i enkeltsaker Arbeidsområdet til mobbeombodet Informasjonsarbeid Mobbeombodet starta opp med å presentere seg sjølv og stillinga si heilt frå tilsetjinga av. Mobbeombodet blei presentert i fleire media og oppretta eigen brukar i sosiale media. Desse initiativa gjorde mobbeombodet til ein synleg person for både elevar, lærlingar og familiane deira, men òg for ålmenta. Ikkje minst Skulestartkonferansen i september 2015 var første store arena der mobbeombodet blei presentert for elevrådsstyra og skuleleiing frå heile fylket. Anna informasjonsmateriell vart også produsert og distribuert ved fleire høve og på ulike arenaer, til dømes regionale leiarsamlingar, fagdagar, ressursteam og i møte med Ungdommens fylkesting og med Elevorganisasjonen. Kompetanseheving Mobbeombodet har bidratt med kompetanseheving på fleire arenaer. Det viktigaste arbeidet hittil er ei kursrekke med tre samlingar som har vore halden fleire stader i fylket og slik gitt høve til brei deltaking. Kursrekka har dekt både fenomenforståing gjennom definisjonar av mobbing, korleis avdekke og handtere mobbing, og ikkje minst det viktige med å følgje opp i etterkant. God skulestart, digitale krenkingar og gruppebaserte fordommar var tema for siste samling, mars Deltakarane har vore skuleleiarar, lærarar og elevinspektørar og rådgjevarar med sosialpedagogisk ansvar. Det har også vore deltakarar frå OT/PPT, slik at det gjennom denne kursinga er lagt til rette for brei og systematisk kompetanse for opplæringssektoren. I tillegg til kursrekka har ombodet halde fleire korte kurs for tilsette i skulen. Systemarbeid Mobbeombodet deltar i samarbeidsforum i opplæringsavdelinga for nettopp systematisk samarbeid om elevar og lærlingar sine rettar og skulane sine plikter til å ha eit forsvarleg system og å bruke det når det trengst. Systemarbeidet er det nivået der det er mest krevjande å få til endringar så raskt som ønskeleg. Det gjeld til dømes for handtering av lærlingane sine rettar til eit godt og trygt psykososialt miljø, fordi opplæringssituasjonen deira er regulert av både opplæringslov og arbeidsmiljølov og det er fleire partar involvert. Mobbeombodet er i gang med eit samarbeid med seksjon fagopplæring for å få på plass ein plan for handtering av mobbesaker. Det er fleire område der systemet for avdekking og handtering av mobbing kan bli betre. Det kan til dømes vere rutinar knytt til elevar som oppsøker ekspedisjonen for å bytte skule i samband med mobbing, og betre metodar for å avdekke mobbing i avklaringssamtalen når ein elev vil slutte på skulen. Det er viktig at mobbeombodet samarbeider tett med heile leiinga i opplæringssektoren, og at ombodet sin kompetanse vert nytta for å sikre best mogleg oppfølging. Mobbeombodet i HFK har teke initiativ til etablering av eit tverrfagleg innsatsteam i opplæringsavdelinga som skal ha brei kompetanse og mandat til å gå inn i særleg kompliserte saker ved dei vidaregåande skulane og sikre god og effektiv handtering av mobbesaker. Ferdigstilling av mandat og etablering av innsatsteam er forventa å vere klart til

68 Side 5/7 I tillegg er det vedteke vesentlege endringar i lovverket knytt til elevane sine rettar til eit godt psykososialt miljø som vil krevje at fylkesrådmannen må vedta nye rutinar og retningsliner for skulane. Mobbeombodet skal etter planen ha ei sentral rolle i dette arbeidet hausten Rettleiing i enkeltsaker I perioden august 2015 til mars 2017 har mobbeombodet mottatt 74 saker totalt, dei fleste frå vidaregåande opplæring, men òg frå grunnskule og vaksenopplæring. Enkeltsaker Andre Grunnskule Lærlingar VGS Samarbeid mellom mobbeombod og elev- og lærlingombod Mobbeombodet blei tilsett i eit prøveprosjekt i august I samanheng med dette prosjektet blei spørsmålet om å tilsetje eit elev- og lærlingombod også handsama. I sak 2014/ anbefaler fylkesrådmannen at HFK gjennom utprøvinga av ordninga med mobbeombod kartlegg i kva grad eit slikt ombod dekkjer dei behov fylkeskommunen har for å sikre at elevar og lærlingar får oppfylt retten til eit godt læringsmiljø og får den opplæringa dei har krav på. Hordaland fylkeskommune tilsette elev- og lærlingombod i 2016, som siste fylket i landet. Ved tilsetjing av elev- og lærlingombod var organisering/plassering av stillinga diskutert. Fylkesrådmannen konkluderte med stillinga skulle plasserast i opplæringsavdelinga, men at plasseringa skulle takast opp til ny vurdering etter eitt år. Fylkesrådmannen vil sjå organisering av dei to omboda i samanheng når spørsmålet skal leggjast fram til politisk handsaming. Elev- og lærlingombodet har, til liks med mobbeombodet, gjort seg godt kjent både ute på skulane og via tradisjonelle og sosiale media. Omboda har ulike ansvarsområde. Elev- og lærlingombodet skal sikre elevar, lærlingar og lærekandidatar sine rettar og vere pådrivar for at dei som arbeider innanfor vidaregåande opplæring, oppfyller alle plikter dei har etter opplæringslova. Mobbeombodet sitt ansvarsområde er avgrensa til kapittel 9A i opplæringslova med mål om at alle elevar skal ha eit godt og trygt miljø på skulen. Dette er eit særleg viktig ansvarsområde, der manglande vern kan få store konsekvensar for livet og arbeidsmiljøet til den enkelte elev. Omboda samarbeider systematisk og tett for å få til ein koordinert og effektiv innsats retta mot elevar og lærlingar. Dei er samlokalisert i seksjon skule i opplæringsavdelinga. 68

69 Side 6/7 Evaluering av ordninga - Analyse ved seksjon forsking, internasjonalisering og analyse (FIA). Eit sett med spørsmål vart sendt ut til rektorar, elevinspektørar, rådgjevarar og elevrådsleiarar. I tillegg omfattar evalueringa tre djupneintervju med elevinspektør og rådgjevar ved tre skular. Evalueringa har som utgangspunkt at mobbing som samfunnsproblem kan få ulike konsekvensar, mellom anna ulike helseproblem. Men forskinga viser òg at fråvær, svak tru på eigen skulefagleg kompetanse og svake skuleprestasjonar har samanheng med mobbing. Svara frå Informantane viser at prøveordninga med mobbeombod er godt mottatt. Mobbeombodet har til no besøkt 26 av skulane, og informantane er positive til besøka. Ei viktig tilbakemelding er at terskelen for å varsle om saker er lågare etter at skulen har hatt besøk av og blitt kjend med mobbeombodet, noko som korresponderer godt med intensjonen med ordninga. Eit funn er at skuleleiing og stab rapporterer om høgare kjennskap til ulike sider ved ordninga enn det elevrådsleiar gjer, og evalueringa peikar på at skulebesøka ikkje er blitt gjort godt nok kjende for elevane. Det varierer òg på kva måte elevrådet har informert dei andre elevane etter skulebesøk og kursverksemda. Dette blir viktige utviklingsområde under ei eventuell vidareføring av ordninga. Evalueringa viser at det er mange skular som vel å løyse sakene på eiga hand sjølv om dei har kjennskap til mobbeombodet sitt tilbod om rettleiing i mobbesaker. Det er særleg i kompliserte saker skulane vil involvere mobbeombodet. Det kan tyde på at skulane opplever at dei har fått god kompetanse i å handtere slike saker. Samstundes er det eit fleirtal som så langt ikkje har involvert mobbeombodet, som seier at dei vil gjere det i framtida fordi ombodet er ein nøytral part. Det tyder at mobbeombodet har fått tillit hos skulane. Mobbing er sett på dagsorden gjennom prøveordninga med mobbeombod i mykje større grad enn tidlegare. Sjølv om funn i Elevundersøkinga og andre kjelder har vist at mange barn og unge i Hordaland har hatt vonde erfaringar og ein dårleg skulesituasjon og livssituasjon på grunn av mobbing, har fokuset på å gjere noko med dette blitt skarpare. Tilsette opplever å ha fått meir kunnskap om mobbing og om handtering av mobbing, og dei ønskjer også å ha mobbeombodet som rådgjevar og støttande part i enkeltsaker. Evaluering ved Telemarksforsking 2 Telemarksforsking fekk hausten 2014 i oppdrag frå Utdanningsdirektoratet å evaluere den toårige ordninga med mobbeombod i fire fylkeskommunar: Buskerud, Østfold, Nordland og Hordaland. Sjølv om Hordaland på tidspunktet for evalueringa berre var halvvegs i prøveperioden, er der viktige og nyttige vurderingar i rapporten. I motsetnad til rapporten frå FIA byggjer denne på informasjon og vurderingar gjort av fylkeskommunane sjølve, og frå mobbeomboda. Korleis ordninga blei organisert i fylkeskommunane, var del av evalueringa, og ho skulle også gje innspel til ei eventuell vidareføring av ordninga. Telemarksforsking konkluderer mellom anna med at «mobbeombudene har tilført kompetanse og kapasitet til å arbeide meir systematisk med bedre læringsmiljø og mobbeforebygging både i skolene og i fylkeskommunen». I Hordaland er ordninga organisert slik at mobbeombodet er plassert i opplæringsavdelinga. Det har tilført auka merksemd og kompetanse på feltet og gitt mobbeombodet tilgang på nettverk hjå skuleeigar og på skulane. Særleg har elevinspektørane vore viktige samarbeidspartnarar for ombodet og motsett. Hordaland har som kjent svært mange vidaregåande skular, og det har vore ein stor jobb for ombodet å gjere seg kjent på alle skulane. Mykje av det grunnleggjande arbeidet med implementering av ordninga er no gjennomført, slik at nytten ved å ha eit mobbeombod vil bli enda tydelegare framover

70 Side 7/7 Det er mange fordelar med tilhøyrsla i opplæringsavdelinga slik som organiseringa har vore til no. På denne måten har mobbeombodet eit fagleg miljø og er i tett kontakt med skular og skuleeigar. Med omsyn til den enkelte elev og lærling som treng ein låg terskel for å kontakte mobbeombodet, må ein vere observant på at det kan bli opplevd som eit hinder at mobbeombodet er del av det fylkeskommunale systemet. Det må leggast vekt på at mobbeombodet skal ha ein uavhengig posisjon og vere ei kritisk røyst inn mot det fylkeskommunale opplæringssystemet i tillegg til å støtte og rådgje enkeltelevar. Det er fylkesdirektør opplæring sitt ansvar å leggje til rette for at ombodet kan ha ei så fri og sjølvstendig røyst som mogleg inn mot systemet og ut mot samfunnet. Spørsmålet om mobbeombodet sitt ansvar skal femne heile skuleløpet, har også vore mykje diskutert lokalt og nasjonalt. Mobbeombodet i Hordaland har formelt dei vidaregåande skulane som ansvarsområde, men har ved ulike høve rettleia elevar, tilsette og føresette i grunnskulen på grunn av tilstrekkeleg kapasitet. Dei fleste mobbesakene oppstår i grunnskulen, og det gir grunn til å sjå heile skulegangen under eitt. Det er venta at dette spørsmålet vil bli drøfta dersom saka kjem opp i Stortinget, og fylkesrådmannen vil vurdere i kva grad nye nasjonale styringssignal bør føre til ny vurdering av mobbeombodet si rolle og mandat i Hordaland. Konklusjon Fylkesrådmannen meiner at erfaringane frå prøveprosjektet med mobbeombod tilseier at ordninga blir gjort permanent..prosjektet har ført til auka medvit og kompetanse i å handtere mobbing på skuleeigar- og skulenivå. Mobbeombodet nyttar ofte konkrete mobbesaker som ein inngang til å rettleie skulane med å etablere betre rutinar for førebygging og handtering av mobbesaker. Ordninga med mobbeombod sikrar eit lågterskel tilbod om rettleiing for utsette elevar og lærlingar og kan dermed bidra til redusere moglege framtidige skadeverknader av mobbing for den enkelte. 70

71 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland AUD-rapport nr

72 Tittel: Evaluering av prøveordning med mobbeombod i Hordaland AUD-rapport nr.: Forfattar: Martin Tvedt, Eva Vinjevoll Kontakt: martin.tvedt@hfk.no, tlf.: ; eva.vinjevoll@hfk.no Oppdragsgjevar: Opplæringsavdelinga, Hordaland fylkeskommune Om rapporten: Evalueringa av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland omfattar ei spørjeundersøking til rektorar, elevinspektørar, rådgjevarar og elevrådsleiarar samt tre djupneintervju med elevinspektør og rådgjevar ved tre skular. Dato: Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse 72

73 Innhald 1 Bakgrunn Mobbing som samfunnsproblem Situasjonen i Hordaland Prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Mobbeombodet sitt arbeid i prosjektperioden Metode Resultat Arbeid mot mobbing i skulane Kjennskap til prøveordninga med mobbeombod Skulebesøk Kurs Enkeltsaker Effekter av prøveordninga Mobbing på dagsorden Kunnskap hos tilsette og leiing Prøveordninga som lågterskeltilbod Oppsummering Referansar

74 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Bakgrunn 1.1 Mobbing som samfunnsproblem Mobbing kan definerast som gjentakande negative eller aggressive handlingar utført av ein eller fleire personar over tid. Det eksisterer ofte ein ubalanse i styrkeforhaldet mellom mobbar(ane) og dei som vert utsett for desse negative handlingane. Mobbinga kan skje verbalt, fysisk, relasjonelt eller digitalt. Å bli mobba kan få ulike konsekvensar (Breivik, 2017). Mellom anna kan mobbing gje utslag i svært ulike helseproblem, deriblant angst, depresjon, psykosomatiske plagar i tillegg til posttraumatisk stress, sjølvmordstankar og sjølvmordsforsøk. Forskinga viser og at svake skoleprestasjonar, fråvær og svak tro på skolefagleg kompetanse har samanheng med mobbing. Noreg har sidan tidleg 1980-talet jobba systematisk mot mobbing (Breivik, 2017). Forutan dei ulike tiltaksprogramma mot mobbing frå forskarane Dan Olweus og Erling Roland, tok Bondevik-regjeringa initiativ til ei satsing mot mobbing i perioden («Manifest mot mobbing»). Skolane måtte legge fram sine planar for eit førebyggande arbeid. Denne innsatsen gjorde utslag på statistikken og prosentandelen som opplyste at dei vart utsett for mobbing kvar veke eller oftare på nasjonalt nivå vart redusert frå 6,3 % i 2001 til 4,9 % i Etter denne innsatsperioden auka mobbestatistikken og det er framleis ein stor del barn og unge i Norge som vert utsett for mobbing (Breivik, 2017). Samstundes viser internasjonale studiar om mobbing at Norge kjem godt ut, noko som kan relaterast til innsatsen for å stoppe og førebygge mobbing Situasjonen i Hordaland Elevundersøkinga er ei årleg undersøking i regi av utdanningsdirektoratet. Alle skular er pålagde å gjennomføre undersøkinga for 7.-trinn, 10.-trinn og VG1 kvar haust. Undersøkinga tek føre seg sentrale tilhøve ved elevane sitt læringsmiljø. Hordaland Fylkeskommune utarbeidar i tillegg ein tilstandsrapport for vidaregåande opplæring der elevundersøkinga er blant datakjeldene. Tilstandsrapporten 2015 rapporterte om følgande funn når det gjeld mobbing i skolen: Tabell 1: Tilstandsrapporten 2015 Har du blitt mobba på skulen dei siste månadane? Ikkje i det heile tatt Ein sjeldan gong 2 eller 3 gongar i månaden Om lag 1 gong i veka Fleire gogar i veka ,85% 6,07% 0,76% 0,42% 0,90% ,64% 5,71% 1,12% 0,45% 1,09% Generelt viser statistikken at talet på elevar som vert utsett for mobbing er redusert, men den observerte nedgangen vi ser frå 2014 til 2015 kan skuldast metodiske endringar. Tala frå Elevundersøkinga viser at delen elevar som har vore utsett for mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare no ligg på 2,8 %. Ettersom undersøkinga nyleg er endra for å imøtekomme dei metodiske utfordringane som omtalt, er det ikkje mogleg å direkte samanlikne dette talet med tidlegare år. Tala for mobbing i Hordaland speglar situasjonen i resten av landet. Gutar er meir utsette for mobbing enn jenter, det er 2,7% av gutane som melder at dei blir mobba, mot 1,4% av jentene under vidaregåande opplæring. Det er også skilnadar mellom yrkesfag og studiespesialiserande, der elevar på yrkesfag er meir utsett for mobbing. 74

75 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Prøveordninga for mobbeombod i Hordaland I statsbudsjettet for 2014 blei det sett av midlar for å opprette ei prøveordning med mobbeombod. Frå hausten 2015 blei det tilsett eit mobbeombod i Hordaland. Ombodet er organisert under Opplæringsavdelinga, seksjon skule. Ordninga er i prøveperioda delfinansiert av staten. Også Buskerud, Nordland og Østfold har hatt mobbeombod i prøveperioden, og mobbeombodet i Hordaland har delteke i nettverkssamlingar saman med dei andre mobbeomboda. Læringsmiljøsenteret i Stavanger står også som ein sentral part i ordninga, og bidreg bl.a. med å oppdatere omboda på forsking og vegleie ved behov. Mobbeombodet i Hordaland blei tilsett i ei toårig prosjektstilling frå august I opplæringslova (1998) seier Paragraf 9a-1 at «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring»1. Mobbeombodet skal opplyse om denne retten, og jobbe for at den blir teke i vare på dei vidaregåande skulane i Hordaland. Mobbeombodet arbeidar mykje med mobbesakar, men retten skal takast i vare uavhengig av årsaka til at eleven misstrivast. Lærlingar blir ikkje omfatta av opplæringslova, men heller av arbeidsmiljølova. Ombodet sitt ansvarsområde er elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring. Arbeidsoppgåvene består blant anna i å rettleie skular i handtering av enkeltsakar, rettleie i det systematiske arbeidet med handsamingsplanar, arbeide førebyggande og gi informasjon til elevar og tilsette i vidaregåande skule, samt setje mobbing på dagsorden gjennom medieoppslag og liknande. 1.3 Mobbeombodet sitt arbeid i prosjektperioden Mobbeombodet har sjølv valt å dele arbeidet i fire delar: 1. Lågterskeltilbod for elevar, lærlingar og skular 2. Førebyggande arbeid ut mot skulane 3. Systemarbeid med utarbeiding av rutinar 4. Å sette mobbing på dagsorden Det å vere eit lågterskeltilbod for elevar, lærlingar og skular vil seie at ombodet skal bistå med rettleiing i enkeltsakar. Ombodet har ikkje ei saksbehandlarrolle, men skal heller rettleie og hjelpe dei som ønskjer det. Det kan både vere skular som ber om hjelp til å handtere saker, eller elevar og føresette som tek kontakt for å få hjelp til korleis dei skal gå fram. I hovudsak bidreg mobbeombodet med rådgjeving, men i enkelte tilfelle har mobbeombodet vore med i møter mellom skule og elev. Det er difor store skilnadar i kor mykje tid ombodet brukar i enkeltsaker. I nokre tilfelle brukar ho berre fem minutt, medan ho i andre tilfelle må ha møter og samtalar som går over fleire veker eller månader. Ombodet har i alt fått 43 henvendingar som gjeld enkeltsakar i vidaregåande skule; seks var frå 2015 (etter 01.08), 26 frå 2016, og til no i 2017 (21.03) har ho motteke 11 henvendingar frå elevar. I tillegg har ho motteke to henvendingar som gjeld lærlingar, begge i Fokuset til mobbeombodet er vidaregåande opplæring, men ho har motteke enkelte henvendingar frå barnehage og grunnskule. Elevinspektørar, føresette, enkeltelevar og rådgjevarar er dei som oftast har kontakta mobbeombodet for å varsle om enkeltsaker (sjå figur 3). 1 Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Lov 17.juli

76 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Figur 1: Hendvendelsar om enkeltsaker. Stilling og/eller rolle. Tal henvendelsar. Leiing; 1 Elever; 1 Elevinspektør/ass. Kurs; 1 rektor; 1 Avdelingsleiar; 1 Tilsett; 1 Rektor/elevinspekt ør; 1 Regionleiar; 2 Stemor; 1 ; 1 Elevinspektør; 11 Rådgjevar; 4 Mor; 4 Rektor ; 3 Far; 4 Helsesøster; 3 Enkeltelev; 4 Det førebyggande arbeidet handlar om å gi tilsette og elevar kunnskap, dette skjer i hovudsak gjennom skulebesøk. Ombodet har helde foredrag både for tilsette og elevråd. All informasjon er i utgangspunktet basert på forsking om mobbing. Målet er både å gjere lærarane og elevinspektørane flinkare til å plukke opp mobbinga som skjer, samt det å gjere elevane meir bevisste på sine rettar. Eit anna viktig poeng med å reise ut på skulane er å fortelje kva mobbeombodet kan hjelpe med, altså auke kjennskapen til ordninga. Mobbeombodet har hatt som mål å besøke elevråda ved alle vidaregåande skular i Hordaland i løpet av prøveperioden, noko som ser ut til å bli vanskeleg. Til no har ho besøkt 26 skular. Det har vore ulike opplegg på ulike skular. For elevråd har ho hatt workshop med fokus på leiartrening, då på kva ein god og inkluderande leiar er. På nokre skular har ho heldt kurs for heile trinn eller skular, samt at ho har hatt kurs for tilsette og møtt opp på eit par foreldremøter. Det var svært tidkrevjande å halde skulering for heile skulen, tanken er difor at elevrådet skal ta den informasjonen dei får vidare ut i klassene. Systemarbeidet går både på å hjelpe skular til å handtere mobbesakar best mogleg når dei fyrst skjer, samt at det kan gå på rutinar for førebygging. Ombodet ønskjer å rigge systemet best mogleg, både gjennom kompetanseheving, auke bevisstheita og det å gjere rutinane enno betre. Ein viktig del av det systematiske arbeidet er å få informasjon ut, både til elevar/lærlingar og til føresette. Informasjonen går på å fortelje om rettigheitene og korleis dei skal gå fram dersom rettigheitene ikkje er oppfylt. I samarbeid med skulehelsetenesta i Bergen kommune arbeidar ombodet no med ein mal for handlingsplanar for skular. Ombodet har også nylig starta arbeidet med ein mal for handteringa av lærlingsakar, dette er i samarbeid med fagopplæring. Målet er å gjere det lettare for skular og bedrifter å utarbeide handlingsplanar tilpassa deira skule/bedrift. I den fjerde delen er tanken at mobbing må vere på dagsorden kontinuerlig, gjerne ved å snakke med media, eller andre arenaer der det kan vere aktuelt. Mobbeombodet meiner sjølv at ein ved å ha ei stilling som heile tida arbeidar med mobbesaka er med på å skape kontinuitet i arbeidet mot mobbing. Det er støtt og stadig prosjekt som setter mobbing på dagsordenen, men mobbeombodet vil vere med å skape større kontinuitet i arbeidet. Ombodet ønskjer å samarbeide meir med kommunikasjon for å legge ein kommunikasjonsstrategi, noko som burde skje i samråd med elev- og lærlingombodet. I media har mobbeombodet vore intervjua på Vestlandsrevyen og ordninga har blitt omtalt i fleire aviser i regionen. 76

77 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Metode For å kartleggje erfaringane med prøveordninga for mobbombod i Hordaland er det gjennomført ei spørjeundersøking ut til dei vidaregåande skulane. Utvalet består av rektorar, elevinspektørar, rådgjevarar og elevrådsleiarar. Desse stillingane blei vurdert til å ha dei beste føresetnadene for å kunne svare på ei spørjeundersøking om erfaringane knytt til prøveordninga med mobbeombod. Det blei vurdert å ta med lærarar som er tillitsvalde, men av tekniske årsakar blei det krevjande å skilje ut desse som unike respondentar på ein effektiv måte. Totalt er det 177 respondentar i utvalet. Til saman svarte 108 respondentar, noko som utgjer 61 % av utvalet. Størst er deltakinga frå rektorane der 32 av 43 rektorar har svart. 29 av 37 elevinspektørar og 27 av 68 rådgjevarar2 har svart på undersøkinga. 19 av 33 elevrådsleiarar har delteke3. Forutan rollane nemnt over er stillinga feilaktig sendt ut til seks respondentar som er lærarar og assisterande rektor. Desse er ikkje teke med vidare i resultata då dei aldri var meint å vere ein del av utvalet. Dermed er det stor prosentvis deltaking av rektorar og elevinspektørar og ein lågare prosentvis deltaking av rådgjevarane og elevrådsleiarar som har delteke. Dette bidreg til ein skeivfordeling i utvalet der nokre stillingar har ein høgare representativitet enn andre i undersøkinga, noko som gjev høgare usikkerheit i spørsmål fordelt på stilling. Figur 2: Alle respondentar fordelt på stilling. Prosent. *Lærarar og assisterande rektor Stilling (N = 113) Anna*; 5,3% Rådgjevar; 23,9% Rektor; 28,3% Elevrådsleiar; 16,8% Elevinspektør; 25,7% Forutan spørjeskjema blei elevinspektør og rådgjevar på tre skolar invitert til å delta i eit djupneintervju om deira erfaringar frå prosjektperioden4. To skular i Bergensområdet deltok, kor ein var bydelsskule i Bergen, i tillegg til ein skule utanfor Bergensområdet. Skulane har varierande storleik, geografisk plassering og programtilbod. Intervjua som er gjennomført er semi-strukturerte i den forstand at ein føljer intervjuguide med definerte spørsmål, men samtalen og diskusjonen vert ikkje bunden. 2 Omfattar tilsette med ansvar for sosialpedagogisk rådgjeving og karriere/yrkesrådgjeving 3 Grunna ei ufullstendig liste av elevrådsleiarar i Hordaland har ikkje alle hatt moglegheiten til å delta 4 Ved ein av skulane var berre elevinspektør tilgjengelig under datainnsamling 77

78 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Resultat I det følgjande presenterast resultat frå spørjeundersøking og intervju i ein felles del. Vi vil her omtale det generelle arbeidet mot mobbing i skulane i dag; kjennskap til prøveordninga; erfaringar frå skulebesøk, kurs og enkeltsakar; oppfølging samt effektar av prøveordninga. 3.1 Arbeid mot mobbing i skulane Ved alle dei tre skulane som er intervjua er førebygging av mobbing viktig og noko som blir jobba mykje med. Førebygginga skjer i stor grad gjennom arrangement og opplegg som skal skape eit godt skulemiljø. Dømer på dette er oppstartsturar, idrettsdagar, juleavslutningar og samlingar. I tillegg er fleire av skulane med i VIP, eit opplegg der elevar blir para saman og skal følgje kvarandre nokre veker før ein rullerar og byttar partner. Målet med det er å skape gode relasjonar tidleg. Elevinspektørane har ansvar for gruppeaktivitetar og elevråd, og kan vere med å dra i gang arrangement. Dette oppfattast som eit viktig ledd i det førebyggande arbeidet. To av skulane opplyser at dei har eigne ressursteam som involverer rektor, rådgjevar, elevinspektør, helsesøster, oppfølgingsteneste (OT/PPT) samt psykolog eller lege. Dette fungerer som eit koordinerande organ for støttetenester til elevane og sørger for kunnskapsflyt mellom dei ulike aktørane. Det varierer i kva grad skulane har rutinar eller tiltaksplanar for handtering av mobbing. Alle skulane opplyser at dei har dokument som skildrar dette, men at dei har og fått innspel frå mobbeombodet når det gjeld forbetringar. Generelt oppfattast læraren som eit viktig førsteledd i arbeidet mot mobbing. Særlig er det viktig at læraren skapar tillit slik at elevane har ein låg terskel for å varsle. Samstundes skal lærarane sørge for god klasseleiing som kan skapa tryggleik hos elevane. Lærarane er og viktige for observasjon og tidleg intervensjon mot mobbing. Ein av skulane er opptekne av at føresette skal ha kjennskap til elevane sine retter og bruker tid på å informere om dette, særleg paragraf 9a i opplæringslova der elevane sitt psykososiale miljø er omtalt. 3.2 Kjennskap til prøveordninga med mobbeombod Kjennskapen til prøveordninga med mobbeombod i Hordaland kan seiast å vere relativt god blant respondentane i undersøkinga. Figur 3 oppsummerer funna om kjennskap fordelt på stilling. Figur 3: Kjennskap til prøveordninga med mobbeombod i Hordaland. Fordelt på stilling. Gjennomsnitt av skalaverdiar. Kjennskap til mobbeombodordninga i Hordaland Snittverdiar (1 = i svært liten grad / 5 = i svært stor grad) Rektor (N = 31) 4,2 Elevinspektør (N = 28) Elevrådsleiar (N = 19) 3,2 4,7 Observert maksimum Gjennomsnitt Observert minimum Rådgjevar (N = 27) 3,9 I alt (N = 110) 4,0 Av figur 3 ser vi at det riktignok er forskjellar mellom stillingane. Elevinspektørane (4,7) er klart mest positive i sine svar der ingen respondentar svarer lågare enn verdien 4 på ein skala frå 1 til 5 om i kor stor grad dei kjenner til prøveordninga. Av rådgjevarane som har svart er snittverdien noko lågare, 3,9. I likheit med elevinspektørane varierer minimum og maksimumsverdien på den positive sida av svarskalaen, mellom 3,9 og 5. Blant rektorane 78

79 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland er det større variasjon i svara, med svar frå heile skalaen, men med ein snittverdi på 4,2 har fleirtalet nokså stor grad av kjennskap til prøveordninga. Elevrådsleiarane er dei som har dårlegast kjennskap til ordninga med ein snittverdi på 3,25. Når det gjeld respondentane si oppfatning av den generelle kjennskapen til prøveordninga med mobbeombod i dei vidaregåande skolane er dei ikkje fullt så positive i svargjevinga. Her er snittverdien 3,6. Figur 4 oppsummerer svara om den generelle kjennskapen til prøveordninga i dei vidaregåande skulane. Figur 4: Generell kjennskap til prøveordninga med mobbeombod i Hordaland i dei vidaregåande skulane. Fordelt på stilling. Gjennomsnitt av skalaverdiar. I kva grad vil du sei at prøveordninga med mobbeombod i Hordaland er generelt kjend i dei vidaregåande skulane? Snittverdiar (1 = i svært liten grad / 6 = i svært stor grad) Rektor (N = 31) 3,9 Elevinspektør (N = 27) Elevrådsleiar (N = 19) 2,2 4,2 Observert maksimum Gjennomsnitt Observert minimum Rådgjevar (N = 26) 3,5 I alt (N = 106) 3,6 Elevinspektørane er også i dette spørsmålet positive til at prøveordninga er generelt kjend i dei vidaregåande skulane, men snittverdien er noko lågare enn eigen kjennskap. I tillegg er det meir variasjon i svara der minimumsverdien er 2, som her vil sei liten grad av kjennskap til prøveordninga. Rektorane ser også ut til å vere positive med tanke på den generelle kjennskapen. Samstundes er det, i likskap med det første spørsmålet, stor variasjon i svara som er gjeve. Rådgjevarane ligg omtrent på snittet for alle respondentane (3,5). Her er minimumsverdien 2. Elevrådsleiarane er dei som meiner det er dårleg grad av kjennskap til prøveordninga ute i skulane. Med ein snittverdi på 2,2 og minimum og maksimumsverdi på høvesvis 1 og 4 er det likevel noko variasjon i svara. 5 Merk at ikkje alle elevrådsleiarane har fått moglegheit til å svare på undersøkinga. 79

80 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Skulebesøk Av 111 respondentar svarar 55 % at dei har hatt besøk av mobbeombodet på sin skule medan 29 % svarer nei. 16 % svarer dei veit ikkje eller ikkje kjenner til dette. Figur 5. Besøk av mobbeombodet. Alle respondentar. Prosent. Har din skole hatt besøk av mobbeombodet? (N = 111) Ja 55% Nei 29% Veit ikkje/kjenner ikkje til 16% Skulane sine erfaringar med skulebesøk Alle skulane som er intervjua har hatt besøk og elevrådskulering på sine skular. Formålet med besøket har vore ulikt, men felles for alle er at elevrådet har fått ansvar for å vidarebringe informasjonen om mobbeombodet ut til klassene. Det er litt ulike oppfatningar av kor godt dette har fungert. På ein av skulane hadde mobbeombodet øvingar og oppgåver med elevrådet, som igjen blei vidareført av elevrådet i klassene: Rådgjevarane var med som observatørar i klassane medan den tillitsvalte (eleven) styrte økta. Det var ein del greie øvingar om kva det betyr å sende negative kommentarar på bakgrunn av forutinntatte sanningar om korleis ting er. Det fungerte veldig bra, det sa folk frå fleire hald, men frå enkelte klasser var det litt meir medium. Det hadde nok litt å gjere med kor sterkt den tillitsvalte gjekk inn for det. (Elevinspektør, skule i bydel i Bergen) På dei andre skulane har elevrådet gått tilbake til klassane og informert om tilbodet om mobbeombod. Elevinspektørane er ofte til stades på elevrådsskuleringane, og deira oppfatning er at det har vore gode og nyttige kurs. Det blir meldt om at dette er noko ein ønskjer å gjenta seinare år. Om det er naudsynt at mobbeombodet sjølv møter opp å gjennomfører elevrådsskuleringa eller om elevinspektørane kan gjere det dersom dei får opplegget er noko som kan diskuterast. Nokre av informantane såg det som viktig at nokon utanfrå snakka om dette temaet, medan andre såg på dette som elevinspektøren sitt ansvar. Når mobbeombodet har vore på skulebesøk har ho også hatt møter med tilsette på skulane, då i alle fall elevinspektørar og rådgjevarar. På desse møta har systemarbeid vore på dagsorden. Mobbeombodet har for nokre skular støtta arbeidet med å skape gode rutinar for prosessar både når det gjeld førebygging og handtering. Tilbakemelding på dette er at det har vore nyttig då rutinane blir tydligare: Det ho hadde funne ut var at vi har ikkje hadde eit godt nok formalisert opplegg og vore gode nok til å lage slike rutinar. Det har vi jobba med i ettertid. Vi har vore fornøgd med opplegget. Det har vore veldig bra. (Elevinspektør, skule i Bergensområdet) Samstundes meinte ein informant at elevinspektørane fint kan ta arbeidet på systemnivå sjølve, men at mobbeombodet heller kan vere der som ein samtale/diskusjonspartner når det oppstår vanskelige enkeltsakar: På systemnivå så trur eg at elevinspektøren klarar det godt sjølv, det er ikkje nødvendigvis slik at mobbeombodet må komme ut. Når det gjeld enkeltsakar der det er vanskelig å vurdere korleis ein skal gå fram så kan mobbeombodet nok vere ein god samtalepartner. (Elevinspektør, skule i bydel i Bergen) 80

81 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland At mobbeombodet er synleg oppfattast som viktig med tanke på kjennskap til nye saker. Ved ein skule fekk informantane kjennskap til ei mobbesak etter at mobbeombodet var på besøk. Oppfatninga var at besøket bidrog til at saka blei varsla om. Slik sett er det viktig at mobbeombodet er fysisk tilstades og møter elevane. 3.4 Kurs Mobbeombodet har halde ei kursrekke med tre kurs. Av dei elevinspektørane som er intervjua deltok alle på minst eitt. Kursa vart skildra som gode og nyttige kurs. Ein av informantane har til dømes sakna praktiske råd om korleis ein skal jobbe med mobbing: Dei kursa vi har vore på dei siste åra, dei har vore veldig konkret på dette å få inn verkty. Det har jo vore sakna tidlegare. Vi har fått ein del førelesningar på generelt grunnlag om mobbing, men kva er våre verkty her på skolen slik at vi kan drive kartlegging og førebygging? Der trur eg mobbeombodet har gjort ein god jobb. (Elevinspektør, skule i Bergensområdet) Det var og tilbakemeldingar på at tre kurs kan bli litt mykje, i alle fall om det er snakk om årlege kurs. Skulane har behov for oppdatert informasjon, men det er til stadig ting som skjer anten det er kurs eller konferansar. Tilsette i skulane ønskjer å vere tilgjengeleg på skulen i størst mogleg grad og det er difor viktig at det ikkje blir for mykje. Særlig blir det vanskelig for dei som arbeidar i distrikta å møte opp på alt. Noko som blir trekt fram som positivt er at slike kurs og samlingar kan gje rådgjevarar og/eller elevinspektørar ein møteplass som gir moglegheiter for erfaringsutveksling. Det er berre ein elevinspektør på kvar skule, og mobbeombodet kan difor fungere som eit bindeledd mellom dei. 3.5 Enkeltsaker Figur 7 viser kor mange som har hatt enkeltsaker knytt til mobbing og om mobbeombodet har vore involvert i handsaminga av desse: Figur 6: Enkeltsaker mobbing. Alle respondentar. Prosent. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Har din skule hatt enkeltsaker med mobbing etter at mobbeombodsordninga blei innført (haust 2014)? (N = % 27% 15% Dersom ja, var mobbeombodet involvert i nokre av desse sakene? (N = 61) 33% 56% 11% Ja Nei Veit ikkje/kjenner ikkje til 58 % av respondentane, 61 av 105, svarer at dei har hatt enkeltsaker etter at prøveordninga for mobbeombod i Hordaland vart innført i Av desse igjen svarer 33 % eller 20 respondentar at mobbeombodet har vore involvert i sakene. Erfaringane med mobbeombodet har vore gode. Figur 8 viser tilbakemeldingane på fagleg støtte, om mobbeombodet er aktuelt for framtidige involveringar og om mobbeombodet kan vere ein nøytral part, uavhengig av tidlegare erfaring: 81

82 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Figur 7: Fagleg støtte i enkeltsaker, involvering i framtidige saker og mobbeombodet som nøytral part i handsaming av enkeltsaker. Respondentar som har hatt erfaring med mobbeombodet og alle respondentar. Gjennomsnitt av skalaverdiar. Snittverdiar Korleis vil du vurdere den faglege støtta frå mobbeombodet i denne saken(ene)? (1 = svært dårleg / 5 = svært god) N = 20 3,9 Kor sansynleg er det at du vil involvere mobbeombodet i eventuelle framtidige saker? (1 = svært lite sansynleg / 5 = svært sansynleg) N = 20 4,6 I kva grad kan ein nøytral part (t.d. eit mobbeombod) vere ein fordel i handsaming av enkeltsakar? (1 = i svært liten grad / 5 = i svært stor grad) N = 100 4,2 Dei som har hatt saker vurderer den faglege støtta som god (3,9 på ein skala 1 til 5). Desse vurderer også å involvere ombodet i framtidige saker (4,6). Samstundes er det tydeleg at dei som ikkje har erfaring med mobbeombodet frå før, ser fordelen ved å involvere ein nøytral part (i den grad mobbeombodet kan ha ein slik rolle) i handsaminga av enkeltsaker. Skulane sine erfaringar med mobbeombodet i enkeltsaker Korleis informantane får kjennskap til mobbesaker varierer. Bekymringsmeldingar kan kome frå kontaktlærar, varsling frå elevar og føresette, eller ved observasjon frå lærarar, elevinspektørar og rådgjevarar. Informantane meiner det er vanskeleg å sjå eit bestemt mønster eller trend for korleis dei får kjennskap til sakene, men å få vite noko tidleg er avgjerande: I nokre sakar kan det gjerne gå litt lang tid, at det har skjedd ting som kanskje burde ha vore oppdaga tidlegare. (Elevinspektør, skule i Bergensområdet) Når det gjeld handtering av enkeltsakar varierer behovet for støtte og rådgjeving avhengig av omfanget til saken. Tilbakemeldingane frå informantane var at mobbeombodet bør ha ein rådgjevande funksjon og vere ein diskusjonspartner ved behov. Det er ønskjeleg at mobbeombodet kjem med konkrete tips i korleis ein kan handtere saker. I mange tilfelle vil elevinspektørar og rådgjevarar sitte med kunnskap sjølv slik at behovet for ombodet ikkje er til stades i alle mobbesaker, men kanskje i dei litt meir spesielle eller krevjande sakene. Det kan vere nyttig å ha nokon å rådføre seg med dersom dei tilsette er usikre: Når det fyrst skulle skje så var det bra at ho var der. Vi tok det dagen etter at ho var der og ordna fort opp i det. Saken er no avslutta. Det gir ein tryggheit til handling, det er det viktigaste. (Rådgjevar og elevinspektør, skule utanfor Bergensområdet) Mobbeombodet sin kompetanse blir også trekt fram som nyttig når ein skal formalisere enkeltvedtak. Det er viktig å ha nokon å kontakte, spesielt om det har gått lang tid sidan siste sak. Generelt er informantane positive til den faglege støtta og rådgjevinga ved handtering av enkeltsaker. Informantane har ikkje hatt eit stort behov for oppfølging frå mobbeombodet i dei enkeltsakene dei har hatt. Ein av skulane meiner at mobbeombodet heller ikkje treng å vere så tett på saka, at det er for tett på ansvarsområde til dei som jobbar på skulen. 3.6 Effekter av prøveordninga Mobbing på dagsorden Respondentane vart bedne om å ta stilling til påstanden om at prøveordninga har bidrege til at mobbing er satt på dagsorden. Figur 8 viser resultatet fordelt på stilling: 82

83 Rektor Elevinspektør Elevrådsleiar Rådgjevar I alt Rektor Elevinspektør Elevrådsleiar Rådgjevar I alt Rektor Elevinspektør Elevrådsleiar Rådgjevar I alt Tal respondentar Rektor Elevinspektør Elevrådsleiar Rådgjevar I alt Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Figur 8: Påstand om mobbing er sett på dagsorden ved skulen. Respondentar som har hatt skulebesøk. Tal og prosent. Etter innføring av prøveordninga med mobbeombod i Hordaland, er du einig eller ueinig i følgande påstandar: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Heilt einig / Nokså einig Verken einig eller ueinig Heilt ueinig / Nokså ueinig Mobbing er sett på dagsorden ved skulen Som figur 8 viser er fleirtalet av respondentane nokså eller heilt einige i at mobbing er satt på dagsorden ved skulen. Mest positive er rektorane der 14 av i alt 18 er nokså eller heilt einige. Elevinspektørane og rådgjevarane er og positive, men i noko mindre grad enn rektorane. Det er få elevrådsleiarar som har svart på spørsmålet, men her er respondentane delt. 3 av 7 er verken einige eller ueinige i om mobbing er satt på dagsorden Kunnskap hos tilsette og leiing Dei som svarte at dei har hatt besøk av mobbeombodet tok stilling til eit sett med påstandar om kunnskap hos tilsette og leiing, kunnskap om handtering av mobbesaker, kunnskap knytt til lovar og regelverk samt om mobbing har vore sett på dagsorden etter innføring av prøveordninga. Figur 6 oppsummerer svara fordelt på stilling: Figur 9: Påstandar om prøveordninga for mobbeombod. I alt og fordelt på stilling. Tal og prosent. Etter innføring av prøveordninga med mobbeombod i Hordaland, er du einig eller ueinig i følgande påstandar: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Veit ikkje / Ikkje relevant Heilt einig / Nokså einig Verken einig eller ueinig Heilt ueinig / Nokså ueinig Tilsette og leiing ved skulen har fått meir kunnskap om mobbing Tilsette og leiing ved skulen har fått meir kunnskap om handtering av mobbesaker Tilsette og leiing ved skulen har fått auka kunnskap om krav i lov og regelverk knytt til elevane sitt psykososiale miljø 83

84 Rektor Elevinspektør Elevrådsleiar Rådgjevar I alt Rektor Elevinspektør Elevrådsleiar Rådgjevar I alt Tal respondentar Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Respondentane er mest eintydige i svargjevinga kva gjeld om tilsette og leiing ved skulen har fått auka kunnskap om mobbing. 7 av 10 seier seg nokså eller heilt einig (4 og 5 på svarskalaen). Blant elevinspektørane, rådgjevarane og elevrådsleiarane er det eit klart fleirtal som er nokså eller heilt einig i denne påstanden. Blant rektorane er det derimot meir usikkerheit om dette er tilfellet. 4 av 10 rektorar (8 av i alt 19 svar) er verken einig eller ueinig i påstanden (3 på svarskala mellom 1 og 5). Når det gjeld kunnskap om handtering av mobbesaker er det også her eit fleirtal, 7 av 10, som er nokså eller heilt einige at tilsette og leiing ved skulen har fått meir kunnskap om dette. Medan rådgjevarane er meir positive til denne påstanden (10 av 11 er nokså eller heilt einige), er det meir usikkerheit blant elevrådsleiarane om dette. Her svarer 4 av i alt 7 svarande respondenter at dei anten er verken einige eller ueinige (2 stk), eller at dei er nokså eller heilt ueinig i påstanden (2 stk). Grunna få svar her er det vanskeleg å sei noko om dette representativt for alle elevrådsleiarar. Rektorane er her meir konsistente i svargjevinga der fleirtalet er nokså eller heilt einig at tilsette og leiing har fått meir kunnskap om handtering av mobbesaker. På påstanden om at tilsette og leiing har fått meir kunnskap om krav i lov og regelverk knytt til elevane sitt psykososiale miljø svarer i overkant av halvparten av respondentane at dei er nokså eller heilt einige. Eit større mindretal er verken einige eller ueinige og er slik sett meir usikre på om dette er noko tilsette og leiing har fått meir kunnskap om. Størst er usikkerheiten blant elevinspektørane der 6 av i alt 11 svarer at dei er verken einige eller ueinige i påstanden. Det same gjeld rektorane, som er delt likt mellom dei som er nokså eller heilt einige og dei som er verken einige eller ueinige. Rådgjevarane er dei som er klart mest positive, der 7 av i alt 11 respondentar er nokså eller heilt einige Prøveordninga som lågterskeltilbod Respondentane tok stilling til to påstandar om dei er einige eller ueinige i at det er ein lågare terskel for å varsle om mobbing og om elevar, lærlingar og føresette har fått eit betre tilbod om rettleiing. Figur 10 viser svara: Figur 10: Påstander om terskel for varsling og tilbodet om rettleiing. Respondentar som har hatt skulebesøk. Gjennomsnitt av skalaverdiar. Tal og prosent. Etter innføring av prøveordninga med mobbeombod i Hordaland, er du einig eller ueinig i følgande påstandar: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % % 30 % 20 % 10 % 0 % Veit ikkje / Ikkje relevant Heilt einig / Nokså einig Verken einig eller ueinig Heilt ueinig / Nokså ueinig Det er ein lågare terskel for å varsle om mobbing Elevar, lærlingar og føresette har fått eit betre tilbod om rettleiing I figur 10 ser vi at respondentane er delte i påstanden om at det har blitt ein lågare terskel for å varsle om mobbing etter innføring av prøveordninga. Ein stor del av respondentane, 3 av 10 er verken einige eller ueinige i påstanden, noko som kan tyde på at det kan vere vanskeleg påstand for respondentane å ta stilling til. Denne usikkerheiten er gjennomgåande for alle stillingane. 84

85 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Påstanden om at elever, lærlingar og føresette har fått eit betre tilbod om rettleiing er det større grad av einigheit om. 6 av 10 svarer dei er nokså eller heilt einige i denne påstanden. Mest positive er rektor og elevinspektør. Rådgjevarane er meir usikre her, berre 4 av i alt 11 svarande er nokså eller heilt einige i påstanden. Blant elevrådsleiarane er 4 av 7 nokså eller heilt einige i at tilbodet om rettleiing er betre. Merk at det er vanskeleg å vurdere kor representative svara frå denne gruppa er, då få har svart. 4 Oppsummering Oppsummert kan vi sei at prøveordninga med mobbeombod i Hordaland er godt mottatt. Kjennskapen til ordninga er god blant rektorar, elevinspektørar og rådgjevarar som jobbar i skulen, men i mindre grad blant elevrådsleiarane. Den generelle kjennskapen til prøveordninga ute i skolane er vanskeleg å vurdere, men respondentane oppfattar at kjennskapen er god, men her er svara mindre positive samanlikna med eigen kjennskap. Dei fleste respondentane svarer at dei har hatt skulebesøk. Informantane er positive til besøka, men det varierer korleis besøka har vore lagt opp og korleis skulane har vidareført informasjonen frå mobbombodet ut til elevane. 8 av 19 elevrådsleiarane svarer at dei ikkje veit eller kjenner til om mobbeombodet har vore på besøk på deira skule. Dette kan tyde på at informasjonen om besøket ikkje har nådd ut til elevane. Ei viktig tilbakemelding var til dømes at mobbeombodet gjennom besøk kan vere med å senke terskelen for å varsle om saker. Gjennom ei kursrekke har tilsette fått moglegheit til å lære meir om mobbing. Dette er positivt mottatt. Mellom anna er det viktig at skulane får praktisk informasjon om korleis dei skal jobbe med mobbing og ikkje berre generell kunnskap om kva mobbing er. Her er oppfatninga at mobbeombodet har bidrege positivt. Skulane er usikre på kor ofte ein bør tilby slike kurs og korleis dette kan bidra til at flest mogleg kan delta. For elevinspektørane, som ikkje har kolleger i same type stilling, kan samlingar i regi av mobbeombodet vere ein mogleg arena for nettverk og kunnskapsdeling. I enkeltsaker har mobbeombodet vore involvert i omtrent 30 % av sakene som respondentane opplyser at dei har hatt etter prøveordninga starta. Ein stor del av sakene løysast altså utan hjelp eller støtte frå mobbeombodet. Den faglege støtta og rådgjevinga frå mobbeombodet i sakene der ombodet har vore involvert i oppfattast som god. I tillegg er respondentane positive til at ombodet vert kontakta igjen skulle ein ny sak oppstå. Det er også interessant at respondentar utan erfaring med mobbeombodet svarer at ein nøytral part kan vere ein fordel i handsaming av enkeltsaker. Ønskje frå informantane er at mobbeombodet er ein rådgjevane og støttande part i enkeltsaker. Det er særleg i dei krevjande og litt meir spesielle sakene at tilsette har behov for råd og støtte. Det opplevast som ein fordel at nokon ser saka utanfrå, særleg på dei små skulane. Når det gjeld kva effektar ein ser frå prøveordninga med mobbeombod er tilbakemeldingane at mobbing er sett på dagsorden. Tilsette opplever å ha fått meir kunnskap om mobbing og handtering av mobbesaker, men er meir usikre i påstanden om at dei har fått meir kunnskap knytt til lover og regelverk. Ein forklaring kan vere at dei allereie før innføringa opplevde å ha god kjennskap til lover og regelverk eller at mobbeombodet har fokusert mindre på juridisk kunnskap i sitt møte med dei tilsette ved skulane. Det er einigheit om at prøveordninga har ført til eit betre tilbod om rettleiing for elever, lærlingar og føresette, men respondentane er usikre på om terskelen for å varsle er lågare. 85

86 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland Referansar Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. 86

87 Evaluering av prøveordninga for mobbeombod i Hordaland

88 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. 88

89 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Marianne Haaland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 55/ Høyring på forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 2017 Samandrag Kunnskapsdepartementet sende ut forslag til endring i forskrift om rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning. Høyringsfrist er sett til 2. juni Forslaget omfattar tre endringar i forskrifta og departementet ønskjer syn på følgjande tre forslag: 1. At krav til bachelorutdanningar kan gi grunnlag for opptak til PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) 2. Ei ordning der bachelorutdanningar som kvalifiserer for opptak til PPU, kan gå over fire år og inkludere PPU 3. Å opne for at institusjonane kan integrere PPU i ei toårig masterutdanning i undervisningsfag, slik at masterutdanninga kan gå over tre år og inkludere PPU Forslag til vedtak 1. Utval for opplæring og helse har ingen merknad til forslag om at krav til bachelorutdanningar kan grunnlag for opptak til PPU. 2. Utval for opplæring og helse har ingen merknad til ordninga der bachelorutdanningar som kvalifiserer for PPU kan gå over fire år og inkludere PPU. 3. Utval for opplæring og helse har ingen merknad til å inkludere PPU i ein toårig mastergrad i undervisningsfag slik at masterutdanninga kan gå over tre år og inkludere PPU. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

90 Side 2/2 Fylkesrådmannen, Etter at forskrift for rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning blei fastsett har Kunnskapsdepartementet fått spørsmål som gjeld tolking av opptakskravet. Det gjeld i første omgang avgrensinga i forskrifta om profilen på bachelorutdanningar som gir grunnlag for opptak til PPU, og integreringa av PPU i bachelorutdanninga over fire år. I tillegg har det vore spørsmål om integrering av PPU i mastergraden. 1. Krav til bachelorutdanningar for opptak til PPU Dei same høge krav til opptak og gjennomføring som gjeld for den øvrige lærarutdanninga skal også gjelde for praktisk-pedagogisk utdanning. Frå 2019 skal opptak til PPU som hovudregel vere basert på mastergrad, men det er opna for å ta inn idrettsutøvarar og utøvande og skapande kunstnarar som har fordjuping i idretts- eller kunstfag. For å styrke rekrutteringa av tal på lærarar med fagkompetanse i praktiske og estetiske fag til læraryrket ønskjer departementet å opne for å rekruttere personar med høg kompetanse innanfor praktiske og estetiske fag og med allsidig erfaringsbakgrunn til læraryrket. Hordaland fylkeskommune har ingen merknader. 2. Integrering av PPU i bachelorutdanningar over fire år I tidlegare rammeplanar for PPU har det vore opning for å organisere utdanninga som eit følgjestudium til fagstudiet. Denne moglegheita fall bort i siste reform. Tilbydarar av bachelorutdanningar i utøvande og skapande kunstfag har gode erfaringar med å integrere PPU i utdanninga då kandidatane frå slike løp får dobbel kompetanse, både som utøvar og lærar. Det er meldt inn ønskje om å etablere ordninga med PPU som eit følgjestudium for dei bachelorutdanningane som kvalifiserer for opptak til PPU. Hordaland fylkeskommune har ingen merknader. 3. Integrering av PPU i mastergrad Det er fastsett strenge krav til opptak og krav til integrering og progresjon i lektorutdanninga. Overgang til lektorprogrammet for studentar i disiplinfagleg utdanning utan praksis og fagdidaktikk er difor ikkje mogleg. Tilbydarar av lektorprogrammet har ytra ønskje om å rekruttere dyktige kandidatar frå fagstudiet inn i dei seinare åra i utdanninga. Forslaget er å opne for at institusjonane kan integrere PPU i ei toårig masterutdanning i undervisningsfag, slik at masterutdanninga går over tre år og inkluderer PPU. Hordland fylkeskommune har ingen merknader Generelle kommentarar: Hordaland fylkeskommune har over fleire år hatt utfordringar knytt til rekruttering av lærarar med naudsynt kompetanse som faglærarar i yrkesfag, særleg i TIP, bygg og anleggsfag og elektrofag. Per i dag stimulerer staten kompetanseheving for denne lærargruppa med stipend. Dette er eit viktig bidrag i det regionale arbeidet med å sikre god tilgang på kvalifiserte yrkesfaglærarar. Dei fleste lærarane i tradisjonelle yrkesfag blir tilsett i skulen med fagbrev. Gjennom spesielt tilrettelagt opplæring kan lærarane ta utdanning for å kvalifisere seg som yrkesfaglærar samtidig med at dei arbeider i skulen. Dersom lærarane må reise langt for å ta relevant faglærarutdanning, vil det framleis kunne bli vanskeleg å rekruttere yrkesfaglærarar. Hordaland har sett i gang eiga opplæring lokalt i samarbeid med HiOA. Det er avgjerande at staten vil vidareføre den økonomiske støtta for å sikre vidareføring av slike lokalt tilpassa kvalifiseringstiltak retta mot yrkesfaglærarar. 90

91 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring om endring i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble fastsatt Forskriften 7 Ikrafttredelse og overgangsordninger ble endret i januar i år, men endringsvedtaket ble kunngjort allerede i april Forskriftens krav om mastergrad for opptak gjelder etter dette fra høsten Vi viser for øvrig til Rundskriv F datert Etter at forskriften ble fastsatt har Kunnskapsdepartementet fått spørsmål som gjelder fortolkning av opptakskravet. Dette gjelder følgende to forhold: 1. Avgrensning i forskriftens formulering om profil på bachelorgrad som gir grunnlag for opptak til PPU og 2. Integrering av PPU i bachelorutdanning over fire år. I tillegg har spørsmålet om å integrere PPU i masterstudiet vært reist. Kunnskapsdepartementet ønsker høringsinstansens syn på forslag til formuleringer som kan presisere forskriften slik den foreligger nå. Forskriften finnes her: Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Ellen Birgitte Levy 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

92 Bakgrunn Krav til bachelorutdanninger for opptak til PPU PPU rekrutterer bredt og er en viktig vei til læreryrket for kandidater med solid og relevant fagkompetanse. De samme høye kravene til opptak og gjennomføring som gjelder for øvrige lærerutdanninger, skal gjelde for praktisk-pedagogisk utdanning. Fra 2019 skal opptak til PPU som hovedregel baseres på mastergrad, men det er åpnet for å ta inn idrettsutøvere og utøvende og skapende kunstnere, som har bachelorgrad med fordypning i idretts- eller kunstfaget. Intensjonen med unntaket fra mastergrad som opptaksgrunnlag var å rekruttere personer med meget høy kompetanse innenfor praktiske og estetiske fag, og med en allsidig erfaringsbakgrunn, til læreryrket. Mange av kandidatene fra disse programmene har allerede vært gjennom ferdighets- og kunnskapsprøver for opptak. Etter at PPU-forskriften ble fastsatt har det kommet spørsmål om hvilke utdanninger som faller inn under forskriftens formulering. Det er viktig at det rekrutteres tilstrekkelig antall lærere med fagkompetanse i praktiske og estetiske fag til læreryrket. Intensjonen med åpningen i forskriften er likevel ikke å gi adgang til å omgå opptakskrav til lærerutdanning, eller andre krav i andre lærerutdanningsforskrifter. Søkere til grunnutdanning, som vet at de skal bli lærere i praktiske og estetiske fag, bør veiledes inn i de treårige faglærerutdanningene eller grunnskolelærerutdanning, med gjeldende skolepoengkrav og karakterkrav. Krav til fordypning i bachelorgrad som skal kvalifisere for opptak til PPU, må formuleres smalt nok til å ivareta høye opptakskrav til lærerutdanning og bredt nok til å rekruttere personer med høy og relevant kompetanse til lærerutdanning, som ikke fanges inn av noen av de andre lærerutdanningene. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på forslag om krav til bachelorutdanninger som kan gi grunnlag for opptak til PPU. Integrering av PPU i bachelorutdanning over fire år I tidligere rammeplaner for PPU har det vært åpning for å organisere utdanningen som et følgestudium til fagstudiet. Opptakskravet til PPU var da det som gjaldt for opptak til fagstudiet. Denne muligheten falt bort i siste reform. Tilbydere av bachelorutdanninger i utøvende og skapende kunstfag har likevel gode erfaringer med å integrere PPU i utdanningene fordi kandidatene fra slike løp får en dobbel kompetanse, både som utøvere og lærere. Det er meldt inn ønske om å reetablere ordningen med PPU som følgestudium for de bachelorutdanningene som kvalifiserer for opptak til PPU. Side 2 92

93 Departementet ønsker høringsinstansenes syn på en ordning der bachelorutdanninger som kvalifiserer for opptak til PPU, kan gå over fire år og inkludere PPU. PPU integrert mastergrad Det er fastsatt strenge opptakskrav og krav til integrering og progresjon i lektorutdanningene. Overgang til lektorprogrammet for studenter i disiplinfaglig utdanning uten praksis og fagdidaktikk, er derfor ikke mulig. Tilbydere av lektorprogrammer har ytret ønsker om å rekruttere dyktige kandidater fra fagstudiet inn i de senere årene i utdanningen. Departementet ønsker å høre instansenes syn på forslag om å åpne for at institusjonene kan integrere PPU i en toårig masterutdanning i undervisningsfag, slik at masterutdanningen kan gå over tre år og inkludere PPU. Høringsforslag Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til endringer i 3 og 6 i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Endringsforslagene er understreket. 3 Struktur og innhold, nytt femte og sjette ledd: (5) Institusjoner som tilbyr bachelorutdanninger som gir grunnlag for opptak til PPU, jf. forskriften 6, kan tilby PPU integrert i studiet over minst fire år. For å bestå PPU, må bachelorutdanningen være bestått. (6) Institusjoner som tilbyr toårig påbygging til mastergrad i undervisningsfag, kan tilby PPU integrert i masterstudiet over minst tre år. For å bestå PPU, må masterutdanningen være bestått. 6. Opptak Første avsnitt: Tilføyelse i andre og tredje strekpunkt: (1) For å bli tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha - en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14. eller - en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget. Graden kan omfatte studier innenfor hele bredden av kunstneriske uttrykk Side 3 93

94 innen arkitektur, dans, design, film, musikk, teater og visuell kunst. For å kvalifisere for opptak til PPU, må denne utdanningen ha som formål å utdanne profesjonelle kunstutøvere. Det forutsettes at det er spesielle opptakskrav til bachelorutdanningen som danner grunnlag for opptak. eller - en bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. Graden må omfatte basisår i idrettsvitenskap eller tilsvarende. Basisåret må sikre læringsutbytte innenfor aktivitetslære og naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner. Det forutsettes at det er spesielle opptakskrav til bachelorutdanningen som danner grunnlag for opptak Nytt andre avsnitt: (2) Institusjoner som tilbyr PPU integrert i bachelorutdanning jf. forskriften 3, kan ta opp studiesøkere som tilfredsstiller krav for opptak til bachelorgraden, til det integrerte løpet. Nytt tredje avsnitt: (3) Institusjoner som tilbyr PPU integrert i påbygging til mastergrad jf. forskriften 3, kan ta opp studiesøkere som tilfredsstiller krav for opptak til mastergraden, til det integrerte løpet. Høringsfrist Høringssaken er tilgjengelig på Høringsuttalelser kan sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Alternativt kan høringsuttalelser sendes Kunnskapsdepartmentet; postmottak@kd.dep.no Høringsuttalelser er offentlige og blir publisert. Høringsfristen er torsdag 2. juni Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Ellen Birgitte Levy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 4 94

95 Adresseliste Abelia Akademikerne Ansgar Teologiske Høgskole Arbeids- og sosialdepartementet Arbeidsgiverforeningen Spekter Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Association of Norwegian Students Abroad Atlantis Medisinske Høgskole Barne- og likestillingsdepartementet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barneombudet Barrat Due musikkinstitutt Bergen Arkitekthøgskole Bjørknes høyskole Campus Kristiania Markedshøyskolen CERES Det teologiske Menighetsfakultet Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning Dysleksi Norge Econa Elevorganisasjonen Fagforbundet Fellesorganisasjonen Fellesrådet for kunstfagene i skolen Finansdepartementet Fjellhaug Internasjonale Høgskole Fleksibel utdanning Norge Foreldreutvalget for grunnopplæringen Forskerforbundet Forsvarets høgskole Forsvarsdepartementet Fremmedspråksenteret Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag post@abelia.no post@akademikerne.no post@ansgarskolen.no postmottak@asd.dep.no post@spekter.no postmottak@aho.no ansa@ansa.no atlantismed@amh.no Postmottak@bld.dep.no postmottak@bufetat.no post@barneombudet.no post@bdm.no adm@bas.org info@bjorkneshoyskole.no info@c-k.no postmottak@fsat.no post@mf.no post@diakonhjemmet.no post@dmmh.no post@dysleksinorge.no post@econa.no elev@elev.no post@fagforbundet.no kontor@fo.no post@fellesradet-fks.no postmottak@fin.dep.no post@fjellhaug.no post@fleksibelutdanning.no post@fug.no post@forskerforbundet.no forsvaret@mil.no postmottak@fd.dep.no info@fremmedspraksenteret.no fmavpost@fylkesmannen.no fmbupost@fylkesmannen.no fmfipostmottak@fylkesmannen.no fmhepost@fylkesmannen.no fmhopostmottak@fylkesmannen.no postmottak@fmmr.no fmnopost@fylkesmannen.no fmntpost@fylkesmannen.no fmoppost@fylkesmannen.no fmoapostmottak@fylkesmannen.no fmropost@fylkesmannen.no fmsfpost@fylkesmannen.no fmstpostmottak@fylkesmannen.no 95

96 Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Handelshøyskolen BI Haraldsplass diakonale høgskole Helse- og omsorgsdepartementet Hovedorganisasjonen Virke Høgskolen Betanien Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høgskulen på Vestlandet Høyskolen Diakonova Høyskolen for Ledelse og Teologi Institutt for Kristen Oppseding Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kompetanse Norge KS Kulturdepartementet Kulturrådet Kunst- og kultursenteret Kunsthøgskolen i Oslo Landbruks- og matdepartementet Landsorganisasjonen i Norge Lesesenteret Likestillings- og diskrimineringsombudet Lovisenberg diakonale høgskole Lærernes Yrkesforbund Misjonshøgskolen Musikernes fellesorganisasjon Musikk i skolen Musikkteaterhøyskolen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Nasjonalt senter for realfagsrekruttering Naturfagsenteret Naturviterne Nettverk for private høyskoler postmottak@fmte.no fmtrpostmottak@fylkesmannen.no fmvepost@fylkesmannen.no fmospostmottak@fylkesmannen.no postmottak@bi.no hdh@hdh.haraldsplass.no Postmottak@hod.dep.no info@virke.no bdh@betanien.no postmottak@inn.no post@himolde.no postmottak@hioa.no postmottak@usn.no postmottak@hivolda.no postmottak@hiof.no post@hlb.no post@hvl.no post@diakonova.no post@hlt.no iko@iko.no post@imdi.no postmottak@jd.dep.no postmottak@kld.dep.no postmottak@kmd.dep.no postmottak@kompetansenorge.no ks@ks.no postmottak@kud.dep.no post@kulturradet.no kunstkultur@uin.no postmottak@khio.no postmottak@lmd.dep.no lo@lo.no post@lesesenteret.no post@ldo.no admin@ldh.no post@ly.no post@mhs.no mfo@musikerorg.no musikkiskolen@musikk.no post@musikkteaterhoyskolen.no postmottak@nokut.no NRLU-sekretariat@uhr.no postmottak@hioa.no ms@matematikksenteret.no kontakt@realfagsrekruttering.no post@naturfagsenteret.no post@naturviterne.no Arne.J.Eriksen@mf.no 96

97 NLA Høgskolen Nord universitet Norges Dansehøyskole Norges forskningsråd Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Norges Juristforbund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norgesuniversitetet Noroff høyskole Norsk barnebokinstitutt Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole Norsk høgskole for helhetsterapi Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Norsk Lektorlag Norsk presseforbund Norsk senter for Menneskerettigheter Norsk studentorganisasjon Norsk Sykepleierforbund Norsk tjenestemannslag Nynorsksenteret Nærings- og fiskeridepartementet Næringslivets Hovedorganisasjon Olje- og energidepartementet Organisasjon for norske fagskolestudenter Oslo kommune Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ps@utdanningsforbundet.no Politihøgskolen postmottak@phs.no Riksrevisjonen postmottak@riksrevisjonen.no Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner post@safo.no Sametinget samediggi@samediggi.no Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Samfunnsøkonomene post@samfunnsokonomene.no Samisk høgskole postmottak@samiskhs.no Senter for IKT i utdanningen post@iktsenteret.no Senter for internasjonalisering av utdanning post@siu.no Skolelederforbundet post@skolelederforbundet.no Skolenes landsforbund skolenes@skolenes.no Skrivekunstakademiet post@skrivekunst.no Skrivesenteret post@skrivesenteret.no Språkrådet post@sprakradet.no Steinerhøyskolen adm@rshoyskolen.no Steinerskoleforbundet forbundet@steinerskolen.no Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening post@tekna.no UNINETT AS postmottak@uninett.no 97

98 Unio Universell Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utenriksdepartementet VID vitenskapelige høgskole Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund post@unio.no kontakt@universell.no post@uia.no post@uib.no postmottak@uin.no postmottak@uio.no post@uis.no postmottak@uit.no postmottak@uhr.no post@utdanningsdirektoratet.no post@utdanningsforbundet.no postmottak@mfa.no post@vid.no post@westerdals.no post@ys.no 98

99 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 28/ Utval for opplæring og helse 56/ Fylkesutvalet Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 Samandrag Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev bede Utdanningsdirektoratet om å utvikle ein modell for overgang frå studiespesialiserande til yrkesfagleg utdanningsprogram i tråd med intensjonane i Meld St. 20 ( ) På rett vei. Utdanningsdirektoratet foreslår å endre tilbodsstrukturen i vidaregåande opplæring slik at det vert mogleg for elevar frå Vg1 studiespesialiserande å gå over til yrkesfaglege programområde på Vg2, og samtidig fullføre opplæringa på normert tid. Ordninga skal organiserast som kryssløp. Utdanningsdirektoratet foreslår å lage eit nytt fag på 196 timar med namn Yrkesfagleg opphenting. I tillegg til dette faget skal eleven følgje opplæringa på Vg2 i programfag, yrkesfagleg fordjuping og kroppsøving. Utdanningsdirektoratet foreslår også at det vert laga nasjonale rammer for lokalt arbeid med læreplanar og for organisering av opplæringa. Høyringsfristen er 24. mai Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet meiner at eit kryssløp frå Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram til Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram vil vere ei god ordning for elevane. Det vil gjere at mange av dei elevane som ønskjer å ta yrkesfag no får eit høve til dette utan at dei må starte på nytt på Vg1. Dette er elevar som har bestemt seg for eit yrkesfag og for læretid i bedrift. Dersom tilbodet blir dimensjonert ut frå kor vi har for lite elevar i forhold til læreplassar, vil eit slikt høve gjere at fleire kjem ut i lære. 2. Fylkesutvalet meiner at framlegget til fag- og timefordeling er akseptabelt. 3. Fylkesutvalet støttar at det nye faget får namnet yrkesfagleg opphenting. 4. Fylkesutvalet legg til grunn at det vert fastsett nasjonale rammer med forskriftstatus der elevar som har fullført Vg1 studiespesialisering, kan søkje direkte til alle dei yrkesfaglege programområda på Vg2. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

100 Side 2/5 Saksprotokoll i Yrkesopplæringsnemnda Atle Rasmussen sette fram følgjande forslag på vegne av LO: Mulighet for kryssløp må styres i forhold til hvor det er mulighet for læreplass. Røysting: Rasmussen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Tilråding frå Yrkesopplæringsnemnda: Yrkesopplæringsnemnda sluttar seg til innstillinga med følgjande tillegg: Mulighet for kryssløp må styres i forhold til hvor det er mulighet for læreplass. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg: Høyringsuttale. 1 Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg

101 Side 3/5 Fylkesrådmannen, Bakgrunn: Det er i dag ikkje generell tilgang for elevar i studiespesialiserande utdanningsprogram til å gå over til yrkesfaglege utdanningsprogram utan å gjere omval, slik elevar frå yrkesfag kan gjere gjennom Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I Meld. St. 20 skriv Kunnskapsdepartementet at «strukturen på videregående opplæring bør være så fleksibel at elever på studieforberedende utdanningsprogram kan få mulighet til å velge seg over til et yrkesfaglig utdanningsprogram». Departementet viser til tilbodet om Vg3 påbygging til generell studiekompetanse og skriv vidare at «det er ingen grunn til at bare elever på yrkesfag skal ha mulighet til å velge overgang uten å tape tid». Forslag til endring Utdanningsdirektoratet foreslår at elevar som har gjennomført Vg1 studiespesialiserande skal kunne søkje seg direkte til yrkesfaglege programområde på Vg2. Desse elevane har fullført kravet til fellesfag for Vg2 på yrkesfag, og det frigjer 196 timar til opphenting av programfag frå Vg1.Elevar frå dei andre studiespesialiserande utdanningsprogramma har ikkje samfunnsfag på Vg1, og dei vil dermed berre ha 112 timar til å hente opp programfag. Dette meiner utdanningsdirektoratet er for lite til å hente opp den kompetansen dei manglar. Utdanningsdirektoratet foreslår vidare at ordninga vert innført som eit kryssløp. Det vil seie at elevar kan søkje seg frå Vg1 studiespesialiserande til eit aktuelt Vg2-tilbod. Elevar som søkjer seg frå Vg1 studiespesialiserande til VG2 innan eit yrkesfagleg utdanningsprogram, har fleire programområde å velje mellom enn elevane frå Vg1 yrkesfag. Kommentar I Hordaland har vi dei siste åra hatt om lag 90 elevar som ønskjer å gå frå studiespesialiserande utdanningsprogram over til eit yrkesfagleg løp. Vi ser at det er særleg tre yrkesfaglege utdanningsprogram som utmerkar seg; helse- og oppvekstfag (HO), elektrofag (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP). Søkjartala for 2017/2018 viser til dømes at det er 33 elevar som ønskjer å gå over til HO. Utdanningsprogram Tal på søkjarar 2017 Søkt seg til Tal på søkjarar 2016 Helse- og oppvekstfag 33 VG1 21 Teknikk og ind. produksjon 21 VG1 10 Elektrofag 13 VG1 22 Bygg- og anleggsteknikk 9 VG1 8 Naturbruk 7 VG1 2 IKT-servicefag 7 VG2 2 Service og samferdsel 5 VG1 6 Merknad godkjent kryssløp i dag Dersom overgang frå studiespesialiserande til yrkesfag vert innført som eit kryssløp, som er ein lettare veg, er det nærliggande å tru at talet vil auke. Elevar som nyttar dette kryssløpet vil både få fleire moglege val av programområde på Vg2 yrkesfag, og dei vil kunne få eit år ekstra til å tenkje på kva retning dei skal velje. Fylkesrådmannen meiner det er viktig å sjå på dimensjonering av faget, og at det er nok læreplassar når eleven er ferdig med Vg2. I Hordaland er det ein underkapasitet på læreplassar innan EL og TIP, medan det er for få søkjarar som ønskjer å ta fagbrev innan ein del av programområda i HO og BA. 101

102 Side 4/5 Eitt av argumenta i høyringa for å innføre dette kryssløpet er at det er mogleg for ein elev på yrkesfag å ta studiespesialiserande påbyggingskurs og oppnå studiekompetanse etter tre år, medan det berre har vore IKT og laboratoriefaget som har vore organisert som eit kryssløp for elevar på studiespesialiserande. Ein elev frå yrkesfag som tek påbyggingskurset, endar opp med studiekompetanse og er kvalifisert til å ta høgare utdanning. Ein elev frå Vg1 studiespesialiserande som tek kryssløp til yrkesfag, endar opp med ein yrkeskompetanse og er klar for å gå ut på arbeidsmarknaden. Det er altså stor skilnad på sluttkompetansen i desse to utdanningsløpa. Lage eit nytt fag på 196 timar med namn Yrkesfagleg opphenting. Bakgrunn Når elevar går frå studiespesialiserande til yrkesfag, har dei ikkje fått opplæring i dei yrkesfaglege programfaga på Vg1, og dei vil mangle grunnleggjande kompetanse i yrkesfaget. Elevar som kjem frå Vg1 studiespesialiserande, har oppfylt krava til fellesfag for Vg2 yrkesfag. Det frigjer 196 timar. Forslag Utdanningsdirektoratet foreslår å lage eit nytt fag på 196 timar med namn Yrkesfagleg opphenting. Det er dei meste relevante kompetansemåla frå Vg1, dvs kompetansemål som er retta direkte inn mot det Vg2- tilbodet eleven har valt, som skal leggast inn i læreplanen for det nye faget. Faglege utfordringar For nokre programområde vil det ikkje vere problematisk for elevane å følgje opplæringa i programfaga på Vg2 utan å ha gått Vg1 i utdanningsprogrammet. For andre programområde er heile eller delar av opplæringa på Vg1 ein føresetnad for å kunne halde fram opplæringa på Vg2. Vil det vere mogleg for desse elevane å tileigne seg tilstrekkeleg kompetanse frå Vg1 på godt under halvparten av ordinær opplæringstid? I nokre programområde er heile eller delar av opplæringa på Vg1 ein føresetnad for å kunne halde fram på Vg2 (t.d. verkstadarbeid, kjennskap til reiskapar mm). Manglande grunnkunnskapar kan i stor grad påverke eleven sitt arbeid med programfaga på Vg2. Organisatoriske utfordringar Ein og same skule kan risikere å få elevar i fleire programområde som skal ha yrkesfagleg opphenting. Dette vil bli ressurskrevjande sidan ein då må opprette fleire smågrupper i faget Yrkesfagleg opphenting. Ei løysing kan vere at fylket organiserer det slik at alle som søkjer kryssløp til t.d. Vg2 Elenergi, vert plasserte på ein bestemt skule. Det kan òg vere aktuelt å avgrense kor mange programområde fylket skal tilby eit slikt kryssløp i, t.d tilpassa tilgang på læreplassar. Lage nasjonale rammer for lokalt arbeid med læreplanar og for organisering av opplæringa. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet forventar at dette vert ei ordning for enkeltelevar og ikkje grupper av elevar, slik at innhaldet i opplæringa må byggje på lokale løysingar. Skuleeigar (fylkeskommunen) vil få ansvar for at det vert utvikla lokal læreplan i faget Yrkesfagleg opphenting. Denne planen skal vise kva kompetansemål eleven skal hente opp frå Vg1 og korleis opplæringa skal organiserast. Forslag Utdanningsdirektoratet foreslår at det vert fastsett nasjonale rammer for utvikling av lokale læreplanar i faget. Dei nasjonale rammene skal ha forskriftsstatus. I dei nasjonale rammene forslår direktoratet at det skal fastsetjast nasjonale krav for utvikling av lokal læreplan for eleven, reglar om sluttvurdering og forslag til mal for ein slik lokal læreplan. 102

103 Side 5/5 Skulen og lokalt næringsliv bestemmer når og korleis eleven skal få opplæring i dei 196 timane, om dei skal fordelast jamt utover skuleåret eller periodiserast. Kommentar: Det skal lagast lokale læreplanar for faget Yrkesfagleg opphenting. Dette er skuleeigar sitt ansvar. Det er 8 yrkesfaglege utdanningsprogram på Vg1 og meir enn 50 ordinære programområde på Vg2. Når ein skal velje ut dei kompetansemåla frå Vg1 som er mest relevante for det Vg2-tilbodet eleven har valt, vert det mange ulike variantar av lokale læreplanar som må lagast. Økonomi Ved å innføre kryssløp er det naturleg å tru at færre elevar vil gjere omval. Det vil gje ei innsparing på utgifter til eit ekstra skuleår. Det er vanskeleg å forutsjå om kostnadene til lærarressursar til faget Yrkesfagleg fordjuping og til utvikling av lokale læreplanar vert større enn innsparingane. Utgiftene vil vere avhengige av kor stor spreiing det er i val av programområde på Vg2 for dei som gjer kryssløp. Spørsmål som skal svarast på i høyringa: Er dere enige i at ordningen skal gjelde for elever fra Vg1 studiespesialisering og ikke gjelde for elever fra de øvrige studieforberedende utdanningsprogrammene? Er dere enige i at ordningen organiseres som kryssløp i tilbudsstrukturen? Er dere enige i fag- og timefordelingen for ordningen? Er dere enige i at det nye faget på 196 årstimer får navnet yrkesfaglig opphenting? Er dere enige i at vi fastsetter nasjonale rammer med forskriftstatus der elever som har fullført Vg1 studiespesialisering kan søke direkte til alle de yrkesfaglige programområdene på Vg2, med den modellen vi har beskrevet i høringen? Fylkesrådmannen meiner at eit kryssløp frå Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram til Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram vil vere ei god ordning for elevane. Det vil gjere at mange av dei elevane som ønskjer å ta yrkesfag, no får eit høve til dette utan at dei må starte på nytt på Vg1. Dette er elevar som har bestemt seg for eit yrkesfag og for læretid i bedrift. Dersom tilbodet blir dimensjonert ut frå kor vi har for lite elevar i forhold til læreplassar, vil eit slikt høve gjere at fleire kjem ut i lære. Fylkesrådmannen stiller seg derfor positiv til alle dei fem punkta i høyringa. 103

104 Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: XX Deres dato: Vår referanse: XX Deres referanse: Nasjonale rammer for overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringslova) 3-4 første ledd. Ordningen gjelder fra (dato) og er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 1. Om ordningen Forskriften beskriver nasjonale rammer for ordningen med overgang for elever fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2. Denne ordningen gjør det mulig for elever fra Vg1 studiespesialisering å gå over til Vg2 yrkesfag, og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Elever som har gått Vg1 studiespesialisering har gjennomført alle fellesfagene tilsvarende Vg1 og Vg2 yrkesfag (476 årstimer)i tillegg til 254 årstimer fellesfag mer enn det elevene på yrkesfag har. Overgangen fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram frigjør derfor 196 fellesfagtimer på Vg2. For å oppfylle kravene til fag- og timefordelingen, er det et krav om at elevene bruker de frigjorte timene (196 årstimer) til yrkesfaglig opphenting. Elever som følger denne ordningen har ikke hatt opplæring i programfagene på Vg1 (477 timer). Dette kompenseres ved at elevene får et opplæringstilbud på Vg2 der de mest relevante kompetansemålene fra programfagene på Vg1 hentes opp. De 196 timene elevene henter kompetansemål fra programfagene på Vg1 er et eget fag med navnet yrkesfaglig opphenting. Koden for faget føres på kompetansebeviset etter Vg2 og følges av et vedlegg som viser den lokale læreplanen. Omfanget på den kompetansen eleven skal hente opp må stå i forhold til timetallet i faget (196 årstimer). Elevene fra Vg1 studiespesialisering følger de ordinære Vg2-læreplanene i programfagene og gjennomfører yrkesfaglig fordypning i Vg2 som de øvrige elevene. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

105 Side 2 av 3 2. Prinsipper for utvikling av en lokal læreplan i yrkesfaglig opphenting Skoleeier (fylkeskommunen) har ansvar for at det blir utviklet en lokal læreplan for eleven i faget yrkesfaglig opphenting. Denne planen skal beskrive hvilke kompetansemål eleven skal hente opp fra Vg1. Planen skal også beskrive hvordan opplæringen skal organiseres. Den lokale læreplanen for eleven skal utvikles i samarbeid mellom skolen og lokalt arbeidsliv. Læreplanen i yrkesfaglig opphenting skal ta utgangspunkt i læreplanen for Vg1 i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Kompetansemålene skal være identiske med kompetansemålene på Vg1, og den lokale læreplanen skal inneholde de mest relevante kompetansemålene. De mest relevante kompetansemålene kan være kompetansemål som er rettet direkte inn mot det Vg2-tilbudet eleven har valgt og eventuelt det Vg3-tilbudet eleven sikter seg inn mot. kompetansemål fra Vg1 der eleven får en bredere og mer helhetlig forståelse av programområdet. 3. Vurdering De generelle bestemmelsene om individuell vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det er skolen som har ansvaret for både underveisvurdering og sluttvurdering. Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktkarakter Fag og årstrinn Yrkesfaglig opphenting Vg2 Ordning Eleven skal ha en standpunktkarakter i faget. Eksamen for elever Årstrinn Yrkesfaglig opphenting Vg2 Ordning Eleven skal ikke opp til eksamen i faget. 4. Organisering av opplæringen Skolen og lokalt arbeidsliv bestemmer når og hvor eleven skal få opplæringen i de yrkesfaglig opphenting. For noen fag kan opplæringen (timene) fordeles jevnt utover i hele skoleåret. For andre fag, der deler av kompetansen fra Vg1 er en forutsetning for å kunne starte opplæring i Vg2, kan skolen periodisere opplæringen (timene). To eksempler på organisering av yrkesfaglig opphenting (196 årstimer): 196 årstimer fordelt med samme timetall hver uke gjennomhele skoleåret. Opplæring i uka før skolestart med 26 årstimer og opplæring i høstferien med 26 årstimer. Resten av timene (144 årstime ) fordeles jevnt utover i skoleåret. 105

106 Side 3 av 3 Opplæringen i yrkesfaglig opphenting kan gjøres på ulike måter. Eleven/elevene fra Vg1 studiespesialisering kan ha individuell opplæring, eller dersom flere elever har valgt samme programområde i egne grupper, eleven kan delta i deler av opplæringen til Vg1-elevene, de kan være utplassert i bedrift, eller de kan ha en kombinasjon av disse. Mal for lokal læreplan i yrkesfaglig opphenting Læreplanen er utviklet av: (navn på skole og samarbeidspartner i lokalt arbeidsliv) Dato: Navn på eleven: Fullført Vg1 (navn på utdanningsprogram) Elev i Vg2 (navn på programområde) De nasjonale rammene fastsetter: Yrkesfaglig opphenting har et omfang på 196 årstimer. Utvalget av kompetansemål og organiseringen av opplæringen bestemmes lokalt av den videregående skolen i samarbeid med lokalt arbeidsliv. Den lokale læreplanen skal inneholde o de mest relevante kompetansemålene fra Vg1 i det aktuelle utdanningsprogrammet, rettet direkte inn mot det Vg2-tilbudet eleven har valgt og eventuelt det Vg3-tilbudet eleven sikter seg inn mot eller o kompetansemål som utgjør bredden og helheten i Vg1 Kompetansemålene skal være identiske med kompetansemålene i den aktuelle Vg1- læreplanen. Omfanget på den kompetansen eleven skal hente opp må stå i forhold til timetallet i faget Utvalget av kompetansemål fra Vg1-læreplanen: Bestemmelser om sluttvurdering: Organisering av opplæringen (beskrivelse av organiseringen): 106

107 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2016/ Saksbehandlar: Marit Virkesdal Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 57/ Fylkesutvalet Yrkesopplæringsnemnda Fylkestinget Ny budsjettmodell og berekraftig finansiering av dei vidaregåande skulane Samandrag Fylkesrådmannen viser til vedtak i Fylkestinget , der fylkesrådmannen blei beden om å fremje ei sak der ulike budsjettmodellar for skulane vert drøfta. Saka skal fremje forslag som viser ein meir tenleg finansieringsmodell som ikkje byggjer på stykkprisfinansiering, men som har til føremål å sikre fornuftig og berekraftig finansiering av skulane. I denne saka er det vurdert ulike budsjettmodellar for finansiering av dei vidaregåande skulane. Fylkesrådmannen meiner at det mest tenlege vil vere å ha ein budsjettmodell som byggjer på ein kombinasjon av klassetal og elevtal, i tillegg til rekneskap og skjønsmessige vurderingar. I ein modell som i hovudprinsippet er basert på klassetal, vil oppstart av tilbod med låg kapasitetsutnytting svekke grunnfinansieringa. Saka om justering av tilbodsstrukturen for komande skuleår (klassesaka) på hausten vert svært avgjerande for skulane sine budsjettrammer. Fylkesrådmannen vil peike på at det er viktig at prinsippet om minimum 85% oppfylling i klassane vert lagt til grunn ved oppretting og nedlegging av tilbod (jf. FUV-sak 290/13, ). Fond og oppdragsverksemd vert haldne utanfor denne saka, då det skal fremjast eigne saker om dette. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget vedtek at modell 5 (modell hovudsakleg basert på ein kombinasjon av elevtal og klassar, pluss særskilde tilskot) vert hovudmodell for budsjettildeling til dei vidaregåande skulane. Skulebruksplanen gjev den overordna retninga for utvikling av tilbodsstrukturen for det vidaregåande skuletilbodet i Hordaland fram mot 2030, og som hovudregel vert det sett krav til at det ikkje blir starta opp tilbod med lågare oppfyllingsgrad enn 85% i høve til full klasse. 2. Rektorane kan omdisponere midlar innanfor budsjettramma til skulen. 3. Modellen vert evaluert og justert i løpet av Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

108 Side 2/14 Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 108

109 Side 3/14 Fylkesrådmannen, Bakgrunn I Fylkestinget blei fylkesrådmannen beden om å fremja ei sak der ulike budsjettmodellar for skulane vert drøfta. Saka skal fremje forslag som viser ein meir tenleg finansieringsmodell som ikkje byggjer på stykkprisfinansiering, men som har til føremål å sikre fornuftig og berekraftig finansiering av skulane. Det er ein føresetnad at skulane sjølve får kome med innspel. Fond og oppdragsverksemd vert haldne utanfor denne saka, då det skal fremjast eigne saker om dette, jfr vedtak i Fylkestinget i desember 2016 (PS 91/2016). Presisering I denne saka er det hovudprinsippa for ein framtidig modell som vert drøfta. Ytterlegare spesifisering og detaljering av modellen vil fortsetje når hovudprinsippa er vedtekne. Prosjektgruppe og arbeidsgruppe Med utgangspunkt i bestillinga frå Fylkestinget blei det sett ned ei prosjektgruppe og ei arbeidsgruppe til å utgreie moglege modellar. Prosjektgruppa har hatt følgjande samansetning: Svein L Heggheim (fylkesdirektør opplæring) Nils Vetlesand (seksjonsleiar budsjettseksjonen) Hillevi E Runshaug (regionleiar) Sissel Øverdal (regionleiar) Birthe Haugen (seksjonsleiar fellestenester) Lars Berntsen (HTV) Rune Stadsnes (HTV) Kari E Bruvik (rektor Knarvik vgs) Øyvind Bjørkevoll (rektor Odda vgs) Cathrine Ø Mellingen (rådgjevar fellestenester) Marit Virkesdal (seniorrådgjevar fellestenester) Arbeidsgruppa har hatt følgande samansetning: Birthe Haugen (seksjonsleiar fellestenester) Cathrine Mellingen (rådgjevar fellestenester) Pål Kleive (spesialrådgjevar budsjettseksjonen) Tove Elin Bru (rådgjevar fellestenester) Odd Bjarne Berdal (seniorrådgjevar fellestenester) Marit Virkesdal (seniorrådgjevar fellestenester) Det har vore gjennomført regionvise samlingar med rektorar/administrasjonsleiarar ved skulane der ny budsjettmodell var tema. Ei lang rekkje moment var her tatt opp og diskutert. Det gjaldt både fordelar og ulemper med dagens modell, kva som er viktig å ta omsyn til i ny modell, korleis ein skal differensiere skulane, kor mykje ein skal bruke på leiing og administrasjon, kva tid skular har stordriftsfordelar og korleis ein skal kompensere for lågt elevtal, få parallellar, fleire undervisningsstader, spesialpedagogikk og liknande. Ulike modellar Prosjektet har vurdert fleire alternative modellar med utgangspunkt i å finne ein tenleg finansieringsmodell som har til føremål å sikre fornuftig og berekraftig finansiering av skulane. Det har dessutan vore lagt vekt på at modellen skal vere fleksibel slik at den er tenleg også med endra skulestruktur som følgje av vedtak i skulebruksplanen og med endra driftsrammer som følgje av den økonomiske situasjonen i fylkeskommunen. Arbeidsgruppa har vore i kontakt med andre fylkeskommunar for å gjere seg kjent med deira budsjettmodellar. Fleire av dei melder om at det er utfordrande å finne ein modell som fangar opp 109

110 Side 4/14 kompleksiteten med å finansiere ein skulestruktur med store variasjonar. Dette gjer at bruken av skjønstilskot for å korrigere for svake sider ved modellane er stor, uavhengig av om dei har ein modell som i hovudsak byggjer på elevtal eller klassar. Prosjektet har lagt særleg vekt på at ein ny modell skal oppfylle følgjande kriterier: Føreseieleg Rettferdig Fleksibel/handtere endringar Bidra til effektiv drift og sikre at kapasiteten vert best mogleg utnytta Prosjektgruppa har delt modellane inn i åtte hovudgrupper: 1. Modell hovudsakleg basert på elevtal pluss særskilde tilskot 2. Modell hovudsakleg basert på elevtal utan særskilde tilskot 3. Modell hovudsakleg basert på klassar pluss særskilde tilskot 4. Modell hovudsakleg basert på klassar utan særskilde tilskot 5. Modell hovudsakleg basert på ein kombinasjon av elevtal og klassar, pluss særskilde tilskot 6. Modell hovudsakleg basert på ein kombinasjon av elevtal og klassar, utan særskilde tilskot 7. Modell basert på ein kombinasjon av elevtal og utdanningsprogram, pluss særskilde tilskot (dagens modell). 8. Modell basert på ein kombinasjon av elevtal og utdanningsprogram, utan særskilde tilskot. Skulestrukturen i Hordaland er særs variert. Dette gjer det utfordrande å finne ein modell som er tenleg for alle, og ein modell utan noko form for særskilde tilskot er derfor urealistisk. I praksis betyr dette at det er modell 1,3,5 og 7 som er mest aktuelle, og som er vurdert vidare i denne saka. Bestillinga frå Fylkestinget var i utgangspunktet å finne ein meir tenleg modell som ikkje byggjer på stykkprisfinansiering. Når modellar basert på elevtal likevel vert utgreidd vidare i denne saka, handlar det blant anna om behovet for å ha ei referanseramme å vurdere andre alternativ opp mot. Den gjeldande budsjettmodellen for dei vidaregåande skulane i Hordaland fylkeskommune er dessutan i stor grad basert på elevtal, og det er naturleg å vurdere ein ny modell i forhold til denne for å sjå på kva konsekvensar ein endra modell vil ha for skulane. Rammeføresetnader I framlegg til verksemdsstrategi for Hordaland fylkeskommune er det ei hovudmålsetting at Hordaland fylkeskommune skal vere pådrivar for regional utvikling i Hordaland og sikre nyskaping, berekraft og gode levevilkår. I samarbeid med kommunar, næringsliv og innbyggjarar skal Hordaland fylkeskommune levere effektive tenester, framtidsretta infrastruktur og rett kompetanse til innbyggjarane i fylket. Vi skal prioritere og setje tydelege mål for utvikling og tenester i fylket. Samstundes skal vi styrke økonomien til fylkeskommunen for å sikre gjennomføringsevne og berekraft. For opplæringssektoren er dei overordna måla relatert til skulestruktur ved målsettingane om at opplæringssektoren skal setje regional kompetanseutvikling på dagsorden og ruste innbyggjarane i Hordaland til å møte framtidige kompetansebehov. Vidare skal opplæringssektoren utvikle og sikre utdanningstilbod som er kjenneteikna av heilskap, kvalitet og tenleg organisering som svarar på behova i arbeids- og næringsliv. Strategiane for å nå måla er å styrkje kunnskapsgrunnlaget for rette tilbod med rett dimensjonering og å byggje ein framtidsretta skule- og tilbodsstruktur med rom for profilerte tilbod og med kapasitet for omstilling. Skulebruksplanen skal vere eit styringsdokument som gjev den overordna retninga for utvikling av strukturen for det vidaregåande skuletilbodet i Hordaland fram mot Det er viktig at ein ny budsjettmodell byggjer opp under politiske og administrative vedtak, sikrar at fylkeskommunale midlar vert utnytta best mogleg, og dessutan at elevene får oppfylt sine rettar gitt i lov og forskrift og at Hordaland fylkeskommune når sine mål om blant anna auka gjennomføring og auka samarbeid mellom skule og næringsliv. 110

111 Side 5/14 For å sikre eit breitt skuletilbod i heile fylket har vedteken regionsenterstruktur for Hordaland fylkeskommune gitt hovudretninga for skulestrukturen i Det er planlagt vidaregåande skular i alle regionsenter. I skulebruksplanen er det lagt vekt på ein struktur som gjev berekraftig drift framover. Dette inneber å samle fagmiljø og utdanningsprogram, og at planlagt totalkapasitet er i samsvar med forventa elevtal i den offentlege skulen. Det er også viktig å få ei best mogleg utnytting av eksisterande skulebygg og avhende dei bygga som er minst eigna for framtidig skuledrift. Vidare er det eit mål at dei fleste elevane får ei akseptabel reisetid. Skulane er søkt lokalisert slik at færrast mogleg elevar får ei reisetid på over 1 time til eit offentleg skuletilbod. I fylkestingssakene i oktober (PS 72/2016) og desember 2016 (RS 23/2016) om skulebruksplanen er det politisk vedtatt at i Hordaland fylkeskommune skal talet vidaregåande skular reduserast til 31 i løpet av planperioden. Sjølv om talet på skular vert redusert, vil det sannsynlegvis framleis vere stor variasjon mellom skulane, både når det gjeld tal elevar, tal utdanningsprogram, tal parallellar, oppfylling i klassar mm. Vidaregåande opplæring er dessutan underlagt ei rekkje lover og forskrifter. Opplæringslova seier blant anna at all ungdom som har fullført grunnskulen eller tilsvarande opplæring, etter søknad har rett til minst tre år vidaregåande opplæring. I tillegg skal fylkeskommunane ta omsyn til nasjonale mål, kva ungdomsgruppa ynskjer og samfunnet sine behov. Vurdering av ulike hovudmodellar Modelluavhengige moment Ein ny budsjettmodell skal i tillegg til å støtte opp under vedteken skulestruktur også sikre høg kvalitet på opplæringa, bidra til god og effektiv drift, vere føreseieleg og fleksibel og sikre at tilboda er i tråd med lover og forskrifter. Ulike budsjettmodellar har ulike økonomiske verkemiddel for å fremje effektiv ressursbruk og sikre gode tenester til elevane. Endra budsjettmodell gjev ikkje endra totalramme for sektoren. Det er dermed berre fordelinga mellom skulane som vert påverka av budsjettmodellen. Med utsikter til stadig strammare økonomiske rammer er det naudsynt med korrigeringsfaktorar for å få budsjetta i balanse. Korrigeringsfaktorane vil seie noko om korleis ein planlegg å justere budsjetta i tråd med blant anna forventa stordriftsfordelar. Korrigeringsfaktorane vil avhenge av modell. Prosjektgruppa ser det som tenleg at alle skular får eit prisjustert basistilskot basert på rekneskapen to år tilbake for å dekkje faste kostnader som straum, fyringsolje, fjernvarme, vakthald, festeavgift og kommunale avgifter, uansett kva modell ein vel. Dette er i tråd med dagens modell. Eit alternativ kunne vore at ein gav ein sats pr kvadratmeter areal ved skulen. Dette ville blant anna gitt incentiv til å redusere forbruket, men i og med at nokre skular har nye og energieffektive bygg medan andre har eldre bygningsmasse som gjev høgare energiforbruk, vil det førebels vere vanskeleg å finne ei norm som treffer godt for alle skular. Vidare i saka føreset vi derfor at budsjett til faste kostnader framleis vert tildelt basert på rekneskapen to år tilbake. Det er ulike årsaker til at skular får tildelt særskilde tilskot. Dei viktigaste grunnane har tradisjonelt vore lågt elevtal, at nokre skular har fleire undervisningsstader som er lokalisert langt frå kvarandre eller at dei har spesielle oppdrag for fylkeskommunen (eks kombinasjonsklassar, spesialpedagogikk, knutepunktskule mm). Behovet for ulike former for særskilt tilskot vil avhenge av budsjettmodell, men det samla behovet for slike skjønsmessige tilskot vil ikkje nødvendigvis variere i stor grad. Modell 1: Hovudsakleg basert på elevtal pluss særskilde tilskot Budsjetta etter denne modellen vil i tillegg til eit basistilskot til faste kostnader basert på tidlegare års rekneskap hovudsakleg avhenge av elevtal i tillegg til ein mindre del særskilde tilskot. Elevtilskotet i påfølgande budsjettår vert rekna ut frå tal elevar på ein fast teljedato inneverande år. Ein kan om hausten i budsjettåret velje å korrigere budsjetta i tråd med oppdaterte elevtal. Ulike utdanningsprogram vil ha ulike 111

112 Side 6/14 elevsatsar, typisk enten basert på tidlegare års rekneskap, nasjonale kostratal, eller ein kombinasjon av desse. Modellen kan sjåast på som relativt føreseieleg fordi skulane veit kor mykje ressursar dei enkelte elevane genererer, men skulane kan oppleve at det er store endringar i elevtal både frå år til år og mellom prognoseinntak og faktisk inntak dei enkelte åra. Den endelege budsjettramma vil først vere klar etter elevteljinga på hausten om ein vel å korrigere i tråd med elevteljinga i aktuelt budsjettår. Ein slik modell vil ikkje gje omfordeling av ressursar, og skular med høg kapasitetsutnytting vil kome klart betre ut enn skular med lågare kapasitetsutnytting. Dette gjer at skular med låg kapasitetsutnytting på fleire utdanningsprogram kan oppleve modellen som lite rettferdig, då ein liten klasse i utgangspunktet skal ha like mange timar som ein full klasse, og at ein difor i liten grad kan redusere utgiftene før heile klassar forsvinn. Ein stor del av dei særskilde tilskota vil derfor gå til å kompensere skular med låg oppfylling. Skular med høg oppfylling vil derimot kunne oppleve at modellen er rettferdig, då dei har jobba målretta for å gi gode tenester til elevane, som igjen kan gje eit godt renommé og dermed fleire søkjarar. I neste omgang gjev dette skulen økonomisk handlingsrom til å omdisponere ressursane til beste for elevane og skulen. Men så lenge det i enkelte område er stor overkapasitet på elevplassar, vil ikkje skulane ha dei same vilkåra for høg kapasitetsutnytting, og dermed økonomisk handlingsrom, trass i like målretta jobbing. Etter 3. inntaksomgang 2016 var det totalt 1066 ledige plassar i dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i Hordaland. Den ledige kapasiteten er ujamt fordelt mellom regionane (varierer frå 4,5% i Bergen og omland til 12,7% i Voss/Hardanger) og er ei stor budsjettmessig utfordring. Modellen har relativt stor fleksibilitet, då ressursane følgjer elevane, og skulane kan omdisponere ressursane etter ynskje og behov. Dei særskilde tilskota er med og sikrar fleksibiliteten. Denne fleksibiliteten kan sikre at skular kan omdisponere ressursar frå utdanningsprogram og programfag med høg kapasitetsutnytting til utdanningsprogram med relativt få søkjarar, og at elevar som treng ekstra oppfølging, kan få den hjelpa relativt raskt. Dette kan igjen bidra til auka gjennomføring som er eit klart uttrykt mål både nasjonalt og lokalt. I tillegg gjev modellen sterke incentiv til å drifte effektivt og sikre god kapasitetsutnytting, sidan kvar elev genererer ressursar for skulane. Dette gjev også skulane incentiv for å jobbe for å skaffe seg eit godt renommé, og fornøgde elevar er den viktigaste bidragsytaren til eit godt omdøme. På den andre sida kan det vere utfordrande at skulane konkurrerer om elevane og at totalperspektivet blir underordna. Med utgangspunkt i dagens modell vil 1066 ledige elevplasser utgjere ein kalkulatorisk kostnad på om lag 90 millionar kroner. Det er ei utfordring at skulane i liten grad får redusert sine utgifter sjølv om elevtalet går ned. Det er først og fremst når heile klassar forsvinn at skulane får redusert sine utgifter. Den viktigaste føresetnaden for å oppnå høg kapasitetsutnytting er at det er samsvar mellom skulane sitt tilbod og elevgrunnlaget. Klassesaka på hausten er difor svært viktig for å sikre god kapasitetsutnytting og tilstrekkelege budsjettrammer for skulane. Pr i dag har Hordaland stor overkapasitet innanfor enkelte område og utdanningsprogram. Ved låg kapasitetsutnytting vil ein vere avhengig av forholdsvis høge særskilde tilskot, men i og med at dei færraste skulane vil kunne sette i gang tilbod med få elevar utan å få tildelt særskilt tilskot, vil administrasjonen sentralt ha tettare dialog med skulane knytt til desse tilboda, noko som igjen vil sikre betre samkjøring av marginale tilbod. Dette må igjen følgjast opp av tydelege politiske vedtak i klassesaka. Ved ein elevtalsbasert modell vil det vere behov for å bruke særskilt tilskot for å sikre at skular med få elevar/låg kapasitetsutnytting kan oppretthalde eit fornuftig og rettferdig tilbod av utdanningsprogram og programfag. Dette må til for å sikre at alle elevane i fylket får eit godt tilbod uavhengig av kvar dei bur. Om det er mange skular med låg kapasitetsutnytting vil ein relativt stor del av budsjettet måtte takast ut av den ramma som skal fordelast i tråd med modellen, og på den måten fordelast frå skular med høg oppfylling til skular med låg oppfylling gjennom særskilde tilskot. Ein enkel regresjonsanalyse basert på tal elevar i 2016 og rekneskapen 2016 viser at 82% av rekneskapen er avhengig av tal elevar. 112

113 Side 7/14 Modell 3: Hovudsakleg basert på klassar pluss særskilde tilskot Eit alternativ til ein elevbasert modell er ein modell som tek utgangspunkt i klassane ved den einskilde skule. Også denne modellen vil ha tre hovudkomponentar; basistilskot, klassetilskot og skjønsmessige/særskilde tilskot. Ein tek utgangspunkt i at basistilskotet vil bli budsjettert på same måte i denne modellen som i den elevtalsbaserte modellen, altså basert på ei prisjustering av rekneskapen to år tilbake i tid. Klassetilskotet vil bli rekna ut i frå fag- og timefordelinga i det enkelte utdanningsprogram på dei ulike trinna og dessutan arbeidstidsavtalen for dei tilsette. Klassar med låg oppfylling vil få tildelt same budsjett som klassar med høg oppfylling på det same utdanningsprogrammet. For skulane vil ein klassebasert modell vere relativt føreseieleg. Når klassesaka basert på prognoseinntaket er vedtatt på våren, veit skulane i hovudsak kva budsjett dei vil ha det komande skuleåret, men som følgje av få søkjarar kan det i løpet av sommaren bli vedtatt at planlagde klassar likevel ikkje vert starta opp. Tradisjonelt er det relativt få avvik frå klassesaka på våren og kva tilbod som faktisk startar opp på hausten. I aktuelt budsjettår bør ein korrigere haustbudsjetta i tråd med klassesaka for dette året, i tillegg til eventuelle endringar i etterkant. Overgang til ein slik modell vil for nokre skular gje store utslag på grunn av endra fordeling, men når modellen er innarbeidd, vil behovet for særskilt tilskot bli redusert sidan skulane får budsjett pr klasse sjølv om det er få elevar i klassen. Når det gjeld kor rettferdig modellen vert opplevd, vil det nok ikkje bli opplevd som rettferdig for skular med høg oppfylling i klassane at dei får same budsjett som skular med få elevar i klassane, medan dei med få elevar i klassane vil argumentere for at fag- og timefordelinga er den same uansett, og at dei dermed må få tildelt ein heil klasseressurs. Ein slik modell tek omsyn til argumentet om at låg oppfylling ikkje gjev reduserte utgifter; det er først når ein heil klasse forsvinn, at ein får reduserte utgifter. Det er ulik storleik på klasseromma ved skulane i fylket, og med ein slik modell vil skular med små klasserom vere sikra same budsjett pr klasse som skular med plass til fleire elevar i klasseromma. Dimensjoneringa av tilbodet i fylket er politisk vedtatt, og ein klassebasert modell vil sikre at skular i område med fleire plassar enn elevgrunnlaget tilseier, får finansiering til dei klassane som er vedtekne i klassesaka. Det er fare for at ein klassebasert modell kan gje utfordringar knytt til å få på plass endringar i tilbodet, og ein kan sjå på modellen som relativt lite fleksibel. Dette gjeld til dømes endringar som følgje av elevgrunnlag/søkjartal og omval. Modellen kan gjere det krevjande å få sett i gang tilbod med få søkjarar, men som næringslivet etterspør, fordi tilbodet krev ein heil klasseressurs. Klassesaka må vere restriktiv i forhold til kva tilbod som vert foreslått starta, då nye tilbod i utgangspunktet vil krevje full grunnfinansiering i denne modellen sjølv om det er få elevar. Ein klassebasert modell manglar incentiv for skulane til å drive effektivt i form av kapasitetsutnytting då det ikkje vil gje økonomisk gevinst for ein skule å ta inn elevar etter siste inntaksomgang og melde frå om ledige plassar etter skulestart. I tråd med arbeidstidsavtalen til undervisningspersonalet er det nokre delar av skulane sine budsjett som vil bli rekna ut frå elevtal sjølv om det er ein klassebasert modell som er grunnmodellen. Ein enkel regresjonsanalyse basert på tal klassar i 2016 og rekneskapen 2016 viser at 78% av rekneskapen er avhengig av tal klassar, medan tal klassar og tal elevar totalt forklarer 83% av rekneskapen. Det er naturleg at tal klassar i stor grad heng saman med tal elevar. Det finst ikkje noko fasitsvar på kva som er høg korrelasjon, men i samfunnsvitskaplege undersøkingar kan ein som ein tommelfingerregel seie at Pearsons r opp til 0,2 er ein svak samvariasjon, 0,3-,0,4 er relativt sterk og over 0,5 svært sterk 1. Korrelasjonen mellom tal elevar og tal klassar er 0,93. 1 Samvariasjon/korrelasjon vert ofte oppgitt I Pearsons r som er ein standardisert koeffisient som varierer mellom -1 og +1. Ein korrelasjon på 0 er eit uttrykk for at det er ingen korrelasjon, medan 1 angir at det er fullstendig positivt samanfall mellom verdiane på variablane, og -1 angir eit fullstendig negativt samanfall. 113

114 Side 8/14 Modell 5: Hovudsakleg basert på ein kombinasjon av elevtal og klassar, pluss særskilde tilskot. Denne modellen vil i tillegg til basistilskot til faste kostnader både ha tilskot som er basert på elevtal og klassar og dessutan særskilt tilskot. Tidsressurspotten vil bli utrekna basert på elevtal. Det kan vere ulike måtar å vekte elevtal og klassetal på, men prinsippet vil vere at skulane får ei tildeling pr klasse der satsen vil variere mellom utdanningsprogram og eventuelt trinn. I og med at noko av tildelinga skal vere basert på elevtal, må ein ved ein slik modell definere kva som er ein full klasse og kva kravet til oppfylling skal vere. Grunnlaget for ein full klasse er 30 elevar på studieførebuande og 15 elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram. Jamført med FUV-sak 290/13, skal det minimum vere 85% oppfylling for at tilbod vert sett i gang. Dette tilseier at det må vere minimum 26 elevar på studieførebuande og 13 elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram. For elevar utover 26 eller 13 kan skulane få tildelt ein sats pr elev. I ein modell som i hovudprinsippet er basert på klassetal, vil oppstart av tilbod med låg kapasitetsutnytting redusere grunnfinansieringa. Klassesaka på hausten vert svært avgjerande for budsjettrammene til skulane. For skulane vil ein slik modell vere føreseieleg. Når klassesaka er vedteken på våren, veit skulane at dei vil få finansiering i tråd med dei vedtekne klassane. Korrigeringar kan oppstå om det viser seg i løpet av sommaren at det ikkje er nok søkjarar til alle klassane, men tradisjonelt er det relativt sjeldan at det skjer. Dei skulane som har høve til å fylle opp klassane utover minimumskravet, vil med ein slik modell ha incentiv til å drifte effektivt og ha stor kapasitetsutnytting i og med at dei får ekstra budsjettmidlar for alle elevane utover oppfyllingskravet. Skular som har anledning til å ha fleire elevar enn minimumskravet, vil oppleve det som rettferdig at dei får noko ekstra ressursar for desse ekstra elevane. Så lenge grunnfinansieringa er tilstrekkeleg, vil skular med lågare oppfylling også kunne oppleve modellen som rettferdig, og behovet for særskilde tilskot vil kunne bli redusert. Ein slik kombinert modell er noko mindre fleksibel enn ein elevbasert modell, og det kan vere vanskelegare å flytte ressursar mellom skular sidan skulane har mindre incentiv for kapasitetsutnytting og effektiv drift i og med at dei er sikra ei grunnfinansiering uansett kapasitetsutnytting. Modellen vil vere meir fleksibel enn ein reint klassebasert modell då ein sats for elevar utover ei fastsatt grense gjev incentiv til å fylle opp klassane. Med denne modellen kan det vere krevjande å få sett i gang tilbod med få søkjarar, men som næringslivet etterspør, fordi igangsetting av tilbodet krev ein heil klasseressurs. På same måte vil ei anna utfordring vere at ein må vere meir restriktiv i kva tilbod ein vel å setje i gang då nye tilbod vil krevje meir ressursar etter denne modellen enn i ein elevbasert modell. For skulane betyr ein klassemodell at dei kan få finansiering av marginale tilbod dei i ein elevbasert modell måtte ha omdisponert midlar til for å kunne starte opp. I ein kombinert modell vil det vere avgjerande at krav om oppfyllingsgrad vert følgd opp av politiske avgjerder. Modell 7: Basert på ein kombinasjon av elevtal og utdanningsprogram, pluss særskilde tilskot (dagens modell). Med nokre små justeringar har Hordaland fylkeskommune tildelt budsjett til dei vidaregåande skulane etter dagens modell sidan Modellen skil mellom driftsbudsjett, administrasjonsbudsjett, lønsbudsjett og særskilde tilskot der lønsbudsjett utgjer den klart største delen (81%). I tillegg kjem budsjettmidlar til gardsdrift, vaksenopplæring, institusjonsundervisning og lærlingopplæring. Driftsbudsjett Dei faste kostnadene omfattar straum, fyringsolje, fjernvarne, vakthald, husleige, festeavgift og kommunale avgifter. Budsjettet for faste kostnader er rekna ut frå rekneskapen til skulen to år tilbake i tid, justert med to års prisvekst og korrigert for eventuelle større endringar (til dømes endra eller utvida husleigeavtalar). Frå 2018 vil eigedomsavdelinga overta alle utgifter til husleige for skulebygg og idrettsbygg, og ramma til opplæring vil bli korrigert tilsvarande. Husleige vil derfor ikkje vere ein del av ny budsjettmodell for skulane. 114

115 Side 9/14 I tillegg til faste kostnader omfattar driftsbudsjettet eit grunnbeløp til alle skular samt eit beløp pr elev avhengig av utdanningsprogram, og om det er ordinær eller tilrettelagt undervisning. I tillegg vert det gitt eit beløp pr elev til gratis læremiddel. Nokre skular har ei særeigen drift som det har vore gitt særskilde tildelingar til. Det gjeld til dømes midlar til toppidrett, køyretøyopplæring, drift av båtar, sikkerheitskurs og døvetolkar. Administrasjonsbudsjett Administrasjonsbudsjettet omfattar ein botnsum til alle skular i tillegg til eit fast beløp pr elev. Lønsbudsjett Lønsbudsjettet omfattar ein botnsum pr utdanningsprogram den enkelte skule har og dessutan eit beløp pr elev, avhengig av utdanningsprogram og om det er ordinær eller tilrettelagt undervisning. Skular med få elevar på Studiespesialiserande utdanningsprogram (ST) og Påbygg til generell studiekompetanse (PB) har i tillegg fått eit ekstra tilskot for å dekkje kostnader knytt til små grupper i programfag. I tillegg har det vore gitt tildeling til ein del skular for lønsutgifter knytt til bibliotek og særeigne stillingar ved nokre skular (eks arbeidslivskoordinator, elevkoordinator og IB-koordinator). Dei siste åra har 10 mill kr vore fordelt på dei skulane der minimum 15% av dei tilsette er over 60 år. Fordelinga mellom desse skulane er igjen basert på del seniorar av alle seniorar på skulane samla som innfrir minimumskravet. Særskild driftsstøtte Særskild driftsstøtte vert gitt til nokre skular for å dekkje diverse kostnader som botnsatsane og satsane pr elev ikkje dekkjer i tilstrekkeleg grad. Dette kan til dømes skuldast at skulane har få elevar, at dei har fleire undervisningsstader som er lokalisert langt frå kvarandre eller at dei har spesielle oppdrag for fylkeskommunen (eks kombinasjonsklassar, knutepunktskule m.m). Fordelingskomponentar Dagens budsjettmodell er altså bygd opp av fleire komponentar (driftsbudsjett, administrasjonsbudsjett, lønsbudsjett og særskild driftsstøtte), som igjen er bygd opp på grunnlag av rekneskap, grunnbeløp, elevtal eller ein kombinasjon av desse. Av eit totalbudsjett fordelt til skulane på 1,86 mrd i 2017 er 83% fordelt basert på elevtal. Av driftsbudsjettet er 38% fordelt basert på elevtal, medan det tilsvarande talet er 85% av administrasjonsbudsjettet og 90% av lønsbudsjettet. Særskilt tilskot er basert på konkrete vurderingar, uavhengig av elevtal. Dagens budsjettmodell er ein kombinert modell, men der ein i modell 5 ser på ein kombinasjon av klassar og elevar, ser ein i denne modellen på ein kombinasjon av utdanningsprogram og elevar. I tillegg kjem basistilskot og særskilt tilskot. Med ein stor del av budsjettet basert på ulike satsar pr elev er modellen relativt føreseieleg. Budsjettet til skulane vil vere basert på elevtalet hausten i forkant av aktuelt budsjettår. Når prognoseinntaket er gjennomført i mars, får skulane ein indikasjon på kor mange elevar dei vil få på dei ulike utdanningsprogramma, og i og med at satsane er kjende, kan skulane rekne ut forventa rammeendring for hausten. Det er sjølvsagt likevel ein risiko for at det vert store endringar frå prognoseinntaket til det faktiske inntaket seinare på året. Kor rettferdig modellen vert opplevd, vil nok variere mellom skular. Modellen er gunstig for skular med høg oppfylling i klassane. Høg oppfyllingsgrad i klassane føreset at skulane ikkje har eit breiare tilbod av utdanningsprogram enn det er elevgrunnlag for. Dette kriteriet er ikkje innfridd for alle skular i Hordaland i dag. Etter 3. inntaksomgang hausten 2016 hadde Hordaland fylkeskommune 1066 ledige skuleplassar. Dette utgjer 6% ledig kapasitet, men det er store variasjonar mellom skulane (frå 0 til 50%) og regionane (frå 5% til 13%). Skular med lågare oppfylling vil derfor kunne oppleve at modellen ikkje er rettferdig. Skular med høg oppfylling vil ha større økonomisk handlingsrom, og ein kan rekne med at dette sikrar fleksibilitet blant anna knytt til kor raskt elevar som har behov for ekstra oppfølging, får dette. Men særskild 115

116 Side 10/14 driftsstøtte har tradisjonelt gått hovudsakleg til skular med lågare oppfylling i klassane. Dette sikrar derfor i stor grad at modellen gjev fleksibilitet. I og med at budsjetta til skulane i stor grad er avhengige av tal elevar, har dagens modell sterke incentiv for å drive effektivt og utnytte kapasiteten, Men for dei skulane som opplever redusert elevtal, kan modellen virke lite tenleg. Dette heng saman med at redusert elevtal/oppfylling i klassen gjev redusert samla budsjett til skulen, medan utgiftene først og fremst vil bli redusert når heile klassar eller grupper forsvinn. Dette har i dagens modell vore noko korrigert ved hjelp av særskild driftsstøtte. Ei utfordring med dagens modell har vore å synleggjere kva innsparingar ein har hatt når ein har lagt ned enkeltklassar, då botnsummane til skulane vil vere uendra så lenge dei ikkje legg ned heile utdanningsprogram og elevsatsane følgjer elevane. Drøfting av modellane Skulane er delt i synet på kva modell dei føretrekkjer, og uavhengig av modell er det naturleg at skulane på sikt tilpassar drifta til gjeldande budsjettmodell. På generelt grunnlag kan ein seie at skular med høg kapasitetsutnytting vil tene på ein elevtalsbasert modell, medan skular med låg kapasitetsutnytting vil ha fordel av ein klassebasert modell. Modellen påverkar ikkje totalramma til sektoren, berre korleis ramma vert fordelt mellom skulane. Dess meir avvik det er mellom elevgrunnlag og plassar, dess meir avgjerande vert val av budsjettmodell for økonomien til skulane. Både skulestruktur og kor mange klassar dei ulike skulane skal ha på ulike utdanningsprogram, vert vedtatt politisk. Sidan skulane i liten grad kan påverke slike viktige faktorar, vil det vere naudsynt med særskilde løyvingar til dei skulane som ikkje vil vere sikra tilstrekkeleg finansiering gjennom valt modell. På denne måten får ein også god oversikt over kor mykje desse klassane/plassane kostar. Føreseieleg Det er viktig at ein ny budsjettmodell er føreseieleg. Omstilling av personalressursar tek tid, og dess meir føreseieleg ein modell er, dess meir sannsynleg er det at skulane klarer å omdisponere ressursane på ein tenleg måte før kvart skuleår. Det er ei utfordring at budsjettår avvik frå skuleår. Når budsjettet vert vedteke, er skuleåret allereie i gang, og det er krevjande å gjere endringar i det aktuelle skuleåret sidan timeplanane då allereie er planlagt. Eventuelle tiltak vil derfor ofte berre ha haustverknad. Uavhengig av modell er det naturleg å korrigere budsjetta til skulane i tråd med endra elev-/klassetal for hausten. Ein elevbasert modell vert vurdert som relativt føreseieleg sidan skulane veit kor mykje dei enkelte elevane genererer. Den endelege budsjettramma vil likevel først vere klar etter elevteljinga på hausten i budsjettåret, sjølv om prognoseinntaket tidleg på året vil gje ein god peikepinn. Dette gjeld også ein kombinert modell som tek utgangspunkt i utdanningsprogram og elevtal ved den enkelte skule. Sidan det er relativt sjeldan at utdanningsprogram vert lagt ned eller starta opp ved skulane, vil ein slik kombinert modell vere meir føreseieleg enn ein rein elevtalsmodell. Ein klassebasert modell vil også byggje på prognoseinntaket og tilhøyrande klassesak som vert behandla politisk. Sidan budsjetta ved ein slik modell ikkje vil bli korrigert etter elevteljinga om hausten, vil budsjettrammene i hovudsak vere klar allereie etter at klassesaka er vedtatt. Det er derfor naturleg at skulane vil oppleve ein slik modell som meir føreseieleg enn ein elevtalsbasert modell, trass i at det kan kome endringar i løpet av sommaren som følgje av få søkjarar til nokre av dei vedtekne klassane. For fylkeskommunen totalt vil det vere større risiko for at meir midlar vil gå til å betale for ledig kapasitet heller enn å følgje elevane med ein klassebasert modell. Ein kombinert modell som tek utgangspunkt i klassetal og elevtal vil også ta utgangspunkt i klassesaka når det gjeld grunnfinansieringa. Så lenge den totale budsjettramma til sektoren tillét at grunnfinansieringa er tilstrekkeleg, vil modellen vere relativt føreseieleg under føresetnad av at det ikkje vert sett i gang tilbod med mindre enn 85% oppfylling. Rettferdig Rettferd er vanskeleg å definere, og det vil vere ei rekkje ulike oppfatningar av kva som er rettferdig og ikkje. Skular med høg kapasitetsutnytting vil kome klart betre ut enn skular med lågare kapasitetsutnytting 116

117 Side 11/14 om ein har ein rein elevtalsbasert modell. Dette gjer at skular med ledig kapasitet kan oppleve modellen som lite rettferdig, både fordi kapasiteten er vedteken politisk og ikkje bestemt av den enkelte skule, men og fordi ein halvfull klasse skal ha like mange undervisningstimar som ein full klasse, og at ein dermed i liten grad kan redusere utgiftene. Det er naturleg at skular i område med stor overkapasitet vil ha meir ledig kapasitet enn skular i område med liten overkapasitet. Med ein elevtalsbasert modell kan det dermed vere ei utfordring at skular i enkelte område får dårlegare økonomiske rammer på grunn av forhold dei sjølv ikkje kan påverke (dimensjoneringa i området). Skular med mykje ledig kapasitet vil med ein elevtalsbasert modell vere avhengig av særskilde tilskot for å kunne drifte vedteken dimensjonering. Skular med høg kapasitetsutnytting kan derimot oppleve ein elevtalsbasert modell som rettferdig, då dei har jobba målretta for å sikre seg mange søkjarar. Det er likevel klart at skular med lågare kapasitetsutnytting kan ha jobba like målretta, men på grunn av vedteken dimensjonering vil dei likevel ikkje klare å fylle opp plassane. Ein del kostnader vil vere avhengig av elevtal, og då vil skulane med høg oppfylling oppleve det som rettferdig at alle elevane genererer ressursar. Det er til dømes naturleg å rekne med at behovet for særskilt tilrettelegging for enkeltelevar vil auke med fleire elevar. Med ein klassebasert modell vil situasjonen i stor grad vere motsett. Skular med låg kapasitetsutnytting og/eller små klasserom kan oppleve denne modellen som rettferdig sidan ein klasse med få elevar har same fag- og timefordeling som ein full klasse. Skular med fulle klassar kan derimot oppleve det som lite rettferdig at dei får same budsjett som skular med færre elevar i klassen, sidan ein del utgifter sannsynlegvis vil vere avhengig av elevtal. Om totalramma til opplæringssektoren ikkje tillét at grunnfinansieringa til klassane vert tilstrekkeleg, vil det ved ein klassebasert modell sannsynlegvis vere behov for noko særskilt tilskot til skular med høg kapasitetsutnytting for å kompensere for elevtalsavhengige kostnader. Dei kombinerte modellane vil til ein viss grad kunne redusere for ulempene med dei reindyrka modellane, og dermed redusere behovet for særskilde tilskot. Fleksibel Ein elevtalsbasert modell er relativt fleksibel, då ressursane følgjer elevane, og skulane kan omdisponere ressursane etter ynskje og behov. Om ein skule har mange klassar/grupper med høg oppfylling, kan dei omdisponere ressursar for å sikre at klassar/grupper med lågare oppfylling vert sett i gang, eller at elevar med behov for ekstra oppfølging får det relativt raskt. Dette kan igjen vere med å bidra til auka gjennomføring. Fleksibiliteten vil avhenge av kor høge satsane er, og kor høg kapasitetsutnytting skulane har. Det er først og fremst skular med høg kapasitetsutnytting som vil oppleve den som fleksibel. Med ein klassebasert modell kan det vere meir utfordrande å få på plass endringar i tilbodet som følgje av endra elevgrunnlag/søkjartal eller omval. Endringar som følgje av klassesaka vil vere varsla i så god tid før skuleåret byrjar at dei bør vere mogleg å gjennomføre i rimeleg tid. Endringar som ikkje er varsla i så god tid, vil vere meir krevjande. I dagens budsjettmodell med ein botnsats pr utdanningsprogram vil botnsummen vere med å kompensere skular med få klassar på utdanningsprogrammet. Dette skuldast at botnsummen er fast uavhengig av tal klassar, og med få klassar vil botnsummen utgjere ein prosentvis større del av budsjettildelinga til det aktuelle utdanningsprogrammet enn om ein har mange klassar. I snitt vil den delen botnsummen utgjer av totalbudsjettet til aktuelt utdanningsprogram, bli redusert frå 26% med 1 klasse i snitt pr utdanningsprogram til 11% ved 3 klassar i snitt. På denne måten vert botnsummane ein korrigeringsfaktor som kompenserer skular med få parallellar. Effektivitet- og kapasitetsutnytting Med stadig strammare økonomi er det viktig at ein ny budsjettmodell bidrar til effektiv drift og sikrar at kapasiteten vert best mogleg utnytta. Mange skular legg vekt på at dagens modell med høg grad av elevbasert tilskot gjev ein god fleksibilitet for skulane og har sterke incentiv til effektiv drift og høg kapasitetsutnytting. Ein slik modell gjev skulane incentiv for å jobbe for å skaffe seg eit godt renommé, og fornøgde elevar er den viktigaste bidragsytaren til eit godt omdøme. Ei ulempe kan vere at nærliggjande 117

118 Side 12/14 skular konkurrerer om elevane og at fylkeskommunen sitt totalperspektiv vert underordna. Etter 3. inntaksomgang 2016 var det 1066 ledige plassar i dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i Hordaland. Med utgangspunkt i satsane i gjeldande budsjettmodell ville desse plassane ha kosta i underkant av 90 mill kroner. Midlane følgjer med andre ord elevane. Om ein endrar dagens modell til å vere ein meir reindyrka elevtalsbasert modell ved å gjere botnsummane til elevsatsar, men framleis gje basistilskot til faste kostnader basert på rekneskapen og held særskilde tilskot utanfor modellen, ser ein at dei skulane som kjem dårlegare ut, i snitt har 12% ledig kapasitet og ein median 2 på 9%, medan dei som kjem betre ut, i snitt har 4% ledig kapasitet og medianen er 4%. Skulane som tener på auka grad av stykkpris, har i snitt 7,16 klassar pr utdanningsprogram og ein median på 6,86, medan dei som tapar på auka grad av stykkpris, i snitt har 3,83 klassar pr utdanningsprogram og ein median på 3,33. Pr dags dato har Hordaland ein skulestruktur med forholdsvis stor del skular (35%) som har færre enn 3,83 klassar i snitt pr utdanningsprogram, og som dermed vil tape på ein meir reindyrka elevtalsbasert modell. Samtidig viser ein enkel regresjonsanalyse at det ikkje er nokon statistisk samanheng mellom ledig kapasitet og snitt tal klassar pr utdanningsprogram. Ein klassebasert modell manglar incentiv for skulane til å drifte effektivt i form av kapasitetsutnytting, då det ikkje vil gje økonomisk gevinst å ta inn elevar etter siste inntaksomgang. Ein slik modell vil vere ein fordel for skular med lågare kapasitetsutnytting. Alle skular skal fylle opp klassane sine i tråd med vedtatt plasstal (30/15 plassar), men mange av skulane vil oppleve at det på grunn av lågt elevtalsgrunnlag ikkje er realistisk til å fylle opp alle klassane sjølv om incentiva er gode. Ein kombinert modell som gjev ein grunnressurs pr klasse og i tillegg gjev ein sats pr elev utover kapasitetskravet, vil gje incentiv til å drifte effektivt og sikre kapasitetsutnytting ved skular som har høve til å ta inn fleire elevar enn vedtatt kapasitetskrav (minimumskravet). Men også i ein klassebasert modell må det vere korrigeringsfaktorar. Dette handlar om at alle skular skal ha rammer til å drifte på eit minimumsnivå, men med ein gong skular har fleire parallellar, vil det bli stordriftsfordelar. Dette gjeld i størst grad på studiespesialiserande utdanningsprogram, men og for dei andre utdanningsprogramma. I og med at elevane vel ulike retningar, må skulane til dømes tilby eit minimum av programfag om dei berre har 1 parallell, men i og med at elevane fordeler seg på ulike programfag, treng ein ikkje å opprette dobbelt så mange programfag om ein har 2 parallellar. Ein enkel korrelasjonsanalyse basert på rekneskapen 2016 sett opp imot dagens budsjettmodell, ein rein elevtalsbasert budsjettmodell og ein rein klassebasert budsjettmodell, viser at det er høgare grad av samvariasjon mellom rekneskapen og ein reint elevtalsbasert modell enn ein reint klassebasert modell eller dagens modell, men alle tre modellane viser ein samvariasjon på over 90%. Det er naturleg at skulane tilpassar seg gjeldande budsjettmodell, og i og med at dagens budsjettmodell i stor grad er avhengig av elevtal, er det ikkje overraskande at det er mest samvariasjon mellom faktisk forbruk og ein elevtalsbasert modell. Om ein føreset at skulane tilpassar drifta til gjeldande modell, kan det vere ei utfordring at ein rein klassemodell ikkje gjev incentiv til full kapasitetsutnytting. Særskilt tilrettelagt opplæring Hordaland fylkeskommune vil alltid ha ei stor elevgruppe som har krav på særskilt tilrettelagt opplæring. Det er viktig at dette tilbodet vert organisert på ein måte som er til beste for dei aktuelle elevane, og ein ny budsjettmodell må støtte opp under dette behovet. Skulane tilpassar denne undervisninga ut frå dei elevane dei har ved skulen, og mangfaldet gjer at det kan vere utfordrande å kome fram til ein sats pr klasse/gruppe. Ut frå at gruppestorleik og samansetjing varierer mellom skular og mellom år, kan det vere meir tenleg å budsjettere med ein sats pr elev for desse elevane som får undervisninga i eigne grupper, heller enn ein klasse-/grupperessurs. Satsen vil variere i forhold til kva tilpassingsbehov elevane har, jfr dagens inndeling i 3 ulike grupper. Alternativt kan ein budsjettere med ein sats pr. gruppe ut frå tilpassingsbehov og planlagt tal elevar i aktuelle grupper og så korrigere budsjetta til skular der elevtalet avvik frå planlagt gruppestorleik. 2 I statistikk er median et sentralitetsmål som defineres som verdien til tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. Medianen er «midt på tabellen» hvis resultatene settes opp i synkende (eller stigende) rekkefølge. 118

119 Side 13/14 Når det gjeld budsjettmidlar til elevar i ordinære klassar som har behov for særskild tilrettelegging, vert det foreslått at desse midlane vert fordelt til skulane i tråd med samla elevtal ved skulane, men der skular med lågare gjennomsnittleg inntakspoeng får ein større del av midlane enn skular med høgre gjennomsnittleg inntakspoeng. Innføringstilbod Hausten 2016 hadde Hordaland fylkeskommune 11 innføringsklassar for minoritetsspråklege elevar. Budsjettsatsen til desse klassane vil byggje på fag- og timefordelinga i den lokale læreplanen som er utarbeidd i Hordaland og dessutan arbeidstidsordningar for dei tilsette. Sidan dette er eit tilbod som ikkje er lovpålagt, kan det vere tenleg at budsjetta til desse klassane vert tildelt som særskilt tilskot. På denne måten synleggjer ein planlagde kostnader med desse tilboda. Det same vil gjelde for kombinasjonsklassane. Total budsjettramme for opplæringssektoren vil vere den same uavhengig av modell. Hadde kapasitet og elevgrunnlag vore tilnærma lik, ville ikkje val av modell hatt så mykje å seie, då elevtal og klassetal naturlegvis har høg korrelasjon. Med mindre ledig kapasitet ville korrelasjonen vore endå høgre. Så lenge vedteken skulestruktur er høgare dimensjonert enn elevgrunnlaget tilseier, og budsjettrammene ikkje er store nok til å fullfinansiere alle tilbod, vil val av budsjettmodell påverke kva skular som vil kome meir og mindre gunstig ut når det gjeld økonomi. Generelt kan ein seie at ein elevbasert modell er ein fordel for skular med høg kapasitetsutnytting, medan ein klassebasert modell er ein fordel for skular med låg kapasitetsutnytting. Dette vil igjen påverke kva skular som vil ha behov for særskilde tilskot. Med ein elevtalsbasert modell er det truleg at ein må omdisponere midlar frå skular med høg kapasitetsutnytting til skular med låg kapasitetsutnytting, medan situasjonen vil vere motsett med ein klassebasert modell. Dess meir særskilt tilskot ein må dele ut, dess meir midlar må takast ut av potten som skal delast ut i tråd med modellen. I og med at dei økonomiske rammene er avgrensa, er det viktig at midlane vert nytta på best mogleg vis. Ein elevtalsbasert modell sikrar at midlane følgjer elevane framfor å betale for ledig kapasitet. Det er likevel viktig å sikre at skular med ledig kapasitet får tilstrekkeleg med midlar til å gje undervisning av høg kvalitet og i det omfang elevane har krav på. Dette vil ein klassebasert modell fremje. Det er naturleg at skulane på sikt vil tilpasse seg valt budsjettmodell. Det er mange fordelar med dagens modell. Den sikrar fleksibilitet, effektivitet og god kapasitetsutnytting. Å ta inn ekstra elevar gjev skulen økonomisk handlingsrom til å omdisponere ressursar ved behov. Dette kan vere både til utdanningsprogram eller klassar med få elevar, eller til enkeltelevar med behov for ekstra oppfølging. Særskilt driftsstøtte har vore med å sikre skular med dårleg elevgrunnlag ei tenleg budsjettramme og eit greitt programfagstilbod. Dette har vore med å bidra til at fleire skular opplever modellen som rettferdig. Oppsummering På bakgrunn av oppdraget frå Fylkestinget og ei totalvurdering av ulike modellar finn fylkesrådmannen det som mest tenleg å tilrå ein kombinert modell der budsjett til faste kostnader som straum, fyringsolje, fjernvarme, vakthald, festeavgift og kommunale avgifter er ei prisjustering av rekneskapen to år tilbake, medan budsjett til undervisningspersonale vert tildelt pr klasse pr utdanningsprogram, i tillegg til at skular som kan ta inn fleire elevar enn kapasitetskravet på ordinære utdanningsprogram, får ein sats pr elev for desse ekstra elevane. Satsane vil avhenge av utdanningsprogram. Driftsutgifter (materialkostnader og liknande) vert tildelt basert på elevtal. Midlar til ikkje-pedagogisk personale vil i hovudsak bli tildelt basert på ei vekting av elevtal, klassar, utdanningsprogram og lokasjonar ved den enkelte skule, medan alle skular får tildelt midlar til rektor og elevinspektør. Midlar til den tilrettelagde opplæringa som skjer i eigne grupper, vil bli tildelt basert på satsar pr elev, då organiseringa av denne undervisninga vil variere frå skule til skule og år til år ut frå elevtal og kva tilretteleggingsbehov elevane har. Elevsatsane vil framleis vere differensiert i tre ulike kategoriar ut ifrå 119

120 Side 14/14 tilretteleggingsbehov. Når det gjeld midlar til tilrettelagt undervisning i ordinære klassar, vil skulane få tildelt midlar pr elev, men der skular med lågare gjennomsnittleg inntakspoeng får ein høgre sats enn skular med høgre inntakspoeng. Uavhengig av modell bør budsjetta til skulane regulerast for endra elev-/klassetal på hausten. Fylkesrådmannen ser det som tenleg at midlar til å gjennomføre særskilde tiltak som er vedtatt politisk eller administrativt, vert gitt som særskilde tilskot. Det same gjeld eventuelle klassar som vert vedtatt starta sjølv om kapasitetskravet på 85% ikkje er oppfylt. Dette vert tilrådd for å synleggjere kostnadene og sikre at slike særskilde tiltak vert vurdert på nytt i samband med den årlege budsjettbehandlinga. Dess fleire tilbod som vert sett i gang utan at minimumskravet knytt til kapasitetsutnytting er oppfylt, dess meir må ein redusere satsane som vert tildelt pr klasse/elev. Oppstart av tilbod med låg kapasitetsutnytting vil svekke den totale finansieringa til skulane. Klassesaka vert derfor svært avgjerande for kva rammer ein vil ha til å finansiere dei ulike tilboda. For nokre skular vil ein ny budsjettmodell kunne innebere store endringar. Ny budsjettmodell vil vere gjeldande frå budsjettåret Når saka om modellar for heilskapleg styring i skulen er behandla politisk og ny modell vert teken i bruk i samband med budsjett 2018, vil fylkesrådmannen vurdere om det er behov for overgangsordningar knytt til ny budsjettmodell. Dette kan vere særleg aktuelt for ikkje-pedagogisk personale. Arbeidet knytt til ytterlegare detaljering av modellen vil halde fram når hovudprinsippa er vedtekne. Det vil dessutan vere behov for å evaluere modellen når arbeidet med budsjett 2018 er gjennomført. På grunnlag av denne evalueringa vil nødvendige justeringar bli foreslått. 120

121 EIGEDOMSAVDELINGA Arkivnr: 2017/453-6 Saksbehandlar: Bjarte Molvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 58/ Fylkesutvalet Rehabilitering - ombygging - mindre tilbygg i skulesektoren - Budsjettfordeling nr Samandrag I budsjettet for 2017 er det løyvd 75 millionar kroner til rehabilitering / ombygging / mindre tilbygg i skulesektoren. Av desse er 40,45 million kroner disponert eller foreslått disponert i tidlegare politiske saker. I denne saka rår ein til at det vert løyvd til saman 3,6 million kroner til to prosjekt. Dette gjeld 2 million kroner til Kyrre vg, 0,9 million kroner til prosjekt ved Os vgs og 0,7 million kroner til prosjekt ved Sotra vgs. Forslag til innstilling Fylkesutvalet godkjenner fordeling av midlar til rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren i 2017 som skissert i saksutgreiinga, og at det vert gjort følgjande budsjettendringar: Meirutg./ Mindreutg./ K.stad Art Prosj. Tekst mindreinnt. meirinnt. Bergen Katedralskole avd. Kyrre Mindre tiltak Os Gymnas - miljøhus / garasje Sotra vgs. - Tilrettelegging av lokale Rehab. / omb./ tilbygg Rune Haugsdal fylkesrådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Jostein Fjærestad direktør Hordaland fylkeskommune EIGEDOMSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

122 Side 2/2 Fylkesrådmannen, I budsjettet for 2017 er det løyvd 75 millionar kroner til rehabilitering / ombygging / mindre tilbygg i skulesektoren. Av desse er 40,45 million kroner disponert eller foreslått disponert i tidlegare politiske saker. I denne saka rår ein til at følgjande tiltak får prioritet / auka løyving: Bergen katedralskole avd. Kyrre Mindre tiltak Utval for opplæring og helse har i møtet i sak 39/2017 «Kyrre skole Leige av lokaler» gjeve følgjande innstilling til vedtak «1. Det skal settes i gang et arbeid med å utrede fremtidig opplæringstilbud som er tilpasset målgruppen ved avdeling Kyrre og som ivaretar deres behov. Dette skal ha prioritet og legges frem til politisk behandling senest høst Fylkesrådmannen blir bedt om å komme tilbake med forslag til ny løsning som i større grad ivaretar elevene ved Avdeling Kyrre sine behov.» Innstillinga er samrøystes og fylkesrådmannen legg til grunn at fylkesutvalet vil komme til samme konklusjon. Eit vedtak som oppgitt inneber at lokala ved Kyrre truleg vil være i bruk i minimum to år til. Lokala ved skulen har i dag klare manglar i forhold til offentlege krav/helsevernetaten. Samla kostnad for naudsynte tiltak er ikkje klar, men fylkesrådmannen rår til at det i denne omgang vert løyvd 2 million kroner frå ramma for Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren Os Gymnas - Miljøbygg/garasje Det vart i fylkesutvalssak nr. 115 i 2015 løyvd 1 million kroner til etablering av eit tilbygg på omlag 120 m 2 for avfallshandtering og sykkelparkering. Bygget vart vurdert som viktig for skulen sitt mål om å bli sertifisert som miljøfyrtårn. I førebels kalkyle som var utarbeida for prosjektet var det lagt til grunn at store deler av jobben kunne utførast som elevarbeid av skulen og at behovet for grunnarbeid var avgrensa. Under gjennomføring av prosjektet har det synt seg at grunnarbeidet har blitt mykje meir omfattande enn opphavleg lagt til grunn. Det har og synt seg at ein mindre del enn venta var egna å gjennomføre som elevarbeid. Samla gjev dette ein meirkostnad for prosjektet på om lag 0,6 million kroner. I ettertid ser ein og at det er tenleg at det vert etablert sykkelgarderobar i nærleiken av sykkelparkeringa. Kostnaden knytt til dette er kalkulert til om lag 0,3 million kroner, og ein rår til at dette blir tatt med som ei utviding av prosjektet. Samla gjer dette at ein rår til at kostnadsramma for prosjektet vert utvida med 0,9 million kroner, og at beløpet vert løyvd frå ramma for Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. Sotra vgs. - avd. Sund - Tilrettelegging av lokale Skulen får frå hausten av auka behov knytt til tilrettelagt opplæring. Det er mellom anna behov for fleire rom kor elevar kan få undervisning åleine. Vidare er det auka behov for å kunne skjerme einskilde elevar frå andre elevar. Ein rår til at tidlegare frisørsalong blir omdisponert og oppdelt til formålet, og at nytt handikapptoalett vert etablert som ein del av løysinga. Samla kostnad ved prosjektet er ikkje klar, men basert på erfaringsdata og kalkyle legg ein til grunn at kostnaden vert om lag 0,7 million kroner, og rår til at dette vert løyvd frå ramma for Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. 122

123 Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Hege Bugge Gjerdevik Osebakken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 29/ Utval for opplæring og helse 59/ Fylkesutvalet Fylkestinget Løypemelding: Prosjektet "Auka gjennomføring - fleire ut i lære" Samandrag Fylkestinget gjorde slikt vedtak i sak PS 33/2016: 1. Det vert organisert ei forsøksordning med yrkesfaglege koordinatorar ved fem skular 2. Prosjektet skal sjåast i samanheng med komande forskingsoppdrag 3. Det vert løyvd pengar til forsøksordninga i budsjettet for 2017 og Prosjektet skal evaluerast undervegs og rapporterer til Fylkestinget juni Den yrkesfaglege koordinatoren: - Etablerer samarbeid med attføringsbedrifter - Etablerer samarbeid med opplæringskontora I sak 33/2016 er det gjort greie for kriterium for kvifor fem skular vart valde ut. Deltakande skular er: Årstad videregående, Stord vidaregåande, Slåtthaug videregående, Sotra vidaregåande og Voss vidaregåande. Prosjektet «Auka gjennomføring fleire ut i lære» vart starta opp seint i Utlysing, intervju og tilsetjing i stillingane som yrkesfaglege koordinatorar vart gjort i februar 2017 med tilsetjing frå 1. juni Det er tilsett ein koordinator i 100 % stilling ved kvar av dei fem utvalde skulane. Fordi tilsetjinga av dei yrkesfaglege koordinatorane vart gjort seinare enn skissert i saka, kan det vere ønskjeleg å forlenge prosjektperioden med eitt år, til ut Handelshøyskolen BI er i gang med eit forprosjekt til eit forskingsprosjekt der det skal kartleggjast korleis fag- og yrkesopplæringa er organisert frå skuleigar si side og ute på skulane. Gjennom forprosjektet og forskingsprosjektet vil vi vonleg få eit kunnskapsgrunnlag for tiltak som gjer at skuleeigar kan sikre at utdanninga vert eit samanhengande fireårig løp og ikkje stoggar opp etter to år. Prosjektet «Auka gjennomføring fleire ut i lære» vil gjere seg nytte av resultat frå forskingsprosjektet. Det vert arbeidd systematisk for å etablere samarbeid med attføringsbedriftene og opplæringskontora. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 Fagopplæringskontoret - OPPL AVD PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

124 Side 2/5 Forslag til innstilling Fylkestinget tek saka til orientering og ber om at fylkesrådmannen innan oktober 2017 legg fram ei sak der spørsmålet om behov for forlenging av prosjektperioden vert vurdert. Saksprotokoll i Yrkesopplæringsnemnda Tilråding frå Yrkesopplæringsnemnda: Fylkestinget tek saka til orientering og ber om at fylkesrådmannen innan oktober 2017 legg fram ei sak der spørsmålet om behov for forlenging av prosjektperioden vert vurdert. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 124

125 Side 3/5 Fylkesrådmannen, Mandat: Fylkesrådmannen viser til vedtak i sak PS 33/2016 (2016/4866-1) i Fylkestinget , der det vart fastsett følgjande mandat for prosjektet «Auka gjennomføring fleire ut i lære»: 1. Det vert organisert ei forsøksordning med yrkesfaglege koordinatorar ved fem skular. 2. Prosjektet skal sjåast i samanheng med komande forskingsoppdrag 3. Det vert løyvd pengar til forsøksordninga i budsjettet for 2017 og Prosjektet skal evaluerast undervegs og rapporterer til fylkestinget juni Den yrkesfaglege koordinatoren: - Etablerer samarbeid med attføringsbedrifter i Hordaland. - Etablerer samarbeid med opplæringskontora Innleiing Fylkestinget har vedteke at fylkesrådmannen i åra 2017 og 2018 kan bruke 4,5 mill. pr år til å styrkje innsatsen knytt til samarbeid mellom skule og arbeidsliv. Målsettinga er å kunne utvikle gode lokale samarbeidsarenaer og sikre føreseielege løp for den einskilde ungdom. I denne saka vert det orientert om oppstart og gjennomføring så langt i prosjektet. Prosjektet er forseinka, og det kan difor verte behov for midlar gjennom seinare budsjettvedtak til ei forlenging ut Bakgrunn for prosjektet Hordaland fylkeskommune treng ein tydeleg strategi for korleis ein organiserer arbeidet rundt den einskilde ungdom som byrjar på ei fag- og yrkesutdanning. I dag er dette ikkje tydeleg nok, noko som særleg syner seg i overgangen mellom skule og arbeidsliv. Biletet er ikkje eintydig, men framleis ber fag- og yrkesopplæringa meir preg av at det er to separate utdanningar enn ei heilskapleg fireårig opplæring. Prosjektet «Auka gjennomføring - fleire ut i lære» har som mål å byggje strukturar kring overgangen til læreplass og arbeidsliv som gjer oss mindre avhengig av einskildpersonar. Gode strukturar krev tydelege ansvarsliner, gode verktøy og gode oppfølgings- og rapporteringsrutinar. Strukturane som vert utvikla og systematisert i prosjektet «Auka gjennomføring - fleire ut i lære», skal kunne implementerast i alle skulane som driv med fag- og yrkesopplæring. Det skal vere tydeleg korleis Hordaland fylkeskommune arbeider med ei heilskapleg fireårig utdanning for alle som vel yrkesfag. Samstundes er det også eit mål at utdanninga skal stå fram som meir heilskapleg overfor arbeids- og næringsliv. Prosjektet - så langt Prosjektet «Auka gjennomføring fleire ut i lære» kom i gang i slutten av 2016: Prosjektleiar og prosjektmedarbeidar frå fagopplæringskontoret er engasjert i 150 % ressurs Dei fem prosjektskulane er besøkt, og prosjektet er presentert for leiinga ved skulane. Det vart gjennomført ein kick-off for å markere oppstart av prosjektet. Samlinga gjekk føre seg på Voss, der det var innleiarar frå Utdanningsdirektoratet, Sør-Trøndelag og Vestfold fylkeskommune. Deltakarar var leiargruppa ved dei fem skulane, tilsette frå opplæringsavdelinga og opplæringskontor som er representert i styringsgruppa 125

126 Side 4/5 Prosjektgruppe er etablert Styringsgruppe er konstituert Fem 100 % stillingar som yrkesfagleg koordinator er lyst ut, og intervju og tilsetjing er gjort ved den enkelte skule Prosjektplan er vedteken av styringsgruppa Fag- og yrkesopplæringa byggjer på trepartsamarbeidet, og ei god fag- og yrkesopplæring er avhengig av eit godt samarbeid mellom partane, noko som inneber at samhandling, truverde og forplikting vert viktig i prosjektet. For skuleeigar er det viktig at dette prosjektet er godt og tydeleg forankra hjå arbeidsgjevar- og arbeidstakarrepresentantane. Styringsgruppa for prosjektet har sterkt innslag frå partane i arbeidslivet og aktørar som er medeigarar av opplæringsordninga innan yrkesfag. Styringsgruppe Styringsgruppa er sett saman med dette i tankane og har følgjande medlemmer: Sissel Øverdal (leiar), opplæringsavdelinga Linda Farestveit, opplæringsavdelinga - seksjon skule Rolf Arve Haugstvedt, rektor Årstad videregående skole Atle Rasmussen, LO Mads Kleven, LO Rita Jordal, LO Sølvi Olrich Sørebø, KS Morten Mjeldheim, OKEL Inge Bauge, Byggmestrenes Servicekontor Prosjektgruppe Prosjektgruppa består av rektor eller rektor sin representant ved kvar av dei fem skulane. Koordinatorane vil inngå i prosjektgruppa når dei tek til i stillinga. Om gjennomføring av prosjektet Felles forståing for kva det er ein yrkesfagleg koordinator skal arbeide med og kva kompetanse denne fagpersonen bør ha, er definert i forkant av utlysing og tilsetjing. Det er vidare planlagt å ha ein felles oppstart for dei fem nye yrkesfaglege koordinatorane med intern opplæring. Gjennom prosjektet skal det utviklast felles arbeidsorganisering for dei fem yrkesfaglege koordinatorane. Voss vidaregåande skule er den minste skulen men får ein yrkesfagleg koordinator i 100 % stilling på lik line med dei andre skulane i prosjektet. Yrkesfaga står sentralt på Voss, og begge skulane på Voss tilbyr yrkesfag. Stillinga som yrkesfagleg koordinator på Voss vgs skal ha heile indre Hordaland som sitt satsingsområde. Dei fire andre skulane er tildelt ei heil stilling kvar. Det er lagt vekt på at alle er store yrkesfagskular med fleire yrkesfaglege utdanningsprogram og monaleg breidde i programfaga på Vg2. Skuleåret strekkjer seg frå august til juni, og det vert arbeidd administrativt med formidling heile året. Hovudtyngda av arbeidet med formidling til læreplass er gjennomført innan utgangen av oktober, to år etter at eleven starta på Vg1. Ein del av oppdraget i prosjektet er at ein skal ivareta dei elevane som søkjer læreplass som ikkje er formidla til lære pr. 15. august. Desse elevane skal handterast av avgjevarskulen. I fyste omgang byrjar skuleeigar med dei fem prosjektskulane. Dette er tidlegast mogleg hausten 2017, og ein vil difor truleg trenge også 2019 for å sikre eit føremålstenleg system. Endring og etablering av nye og varige strukturar tek tid. 126

127 Side 5/5 Samanheng med forskingsoppdrag Handelshøyskolen BI arbeider med kvalitativ og kvantitativ informasjonsinnhenting Forskingsrapporten vil ta utgangspunkt i sju av dei vidaregåande skulane i Hordaland Forskingsoppdraget vert dokumentert i ein delrapport Handelshøyskolen BI vil konstruere ein modell med sikte på å prøve ut ein ny måte å drive fag- og yrkesopplæring på Nyskaping og innovasjon skal eventuelt testast ut under kontrollerte forhold Forventa resultat Handelshøyskolen BI ser for seg at ein eventuell intervensjon etter forskingsoppdraget «Gjennomgang av fag- og yrkesopplæringa i Hordaland» vil kunne få organisatoriske konsekvensar. Dette kan t.d. dreie seg om å leggje formidling ut på skulane fast, dvs. at fleire oppgåver som i dag ligg på seksjon fagopplæring, vert desentralisert. Handelshøyskolen BI ser for seg ein modell der det innhaldsmessige i utdanningane vil kunne spissast tidlegare, og at ein slik modell med meir ansvar ute på skulane vil gje meir robuste skular. Ei fag- og yrkesutdanning startar på Vg1, og elevens reise fram til fag- eller sveinebrev tek mellom 4 og 5 år. Dei fyrste åra i skulen er heilt avgjerande for den enkelte ungdom med tanke på korleis dei neste to til tre åra blir, der opplæringa skjer ute i bedrifter. Erfaringar frå BI-prosjektet vil truleg styrkje oss med tanke på å nå målet om å gjere løpet meir føreseieleg for ungdom som startar på ei fag- og yrkesopplæring. Ungdomar som vel fag- og yrkesutdanning, skal kunne vere trygge på at utdanninga kan fullførast med fag- eller sveinebrev. Det er heilt avgjerande for prosjektet at dette ikkje stoggar opp midt i ein prøveperiode. Resultatmåling Fag- og yrkesopplæringa følgjer ein hovudmodell som er fireårig. Prosjektet «Auka gjennomføring - fleire ut i lære» vil kunne måle eit visst resultat på dei prosjektskulane som er med, i løpet av to år. Det tek tid å få etablert og endra eit system, og å få til varige systematiske endringar er krevjande. Når prosjektgruppa med yrkesfagkoordinatorane over tid har fått til endring og nye varige strukturar, vil ein kunne sjå ein større effekt med tanke på formidling og å få fleire ut i lære. I evalueringa hausten 2018 vil relevante funn og bidrag frå begge prosjekta bli presentert. Økonomi Dersom prosjektet ikkje får midlar ut over 2018, vil dette bety at prosjektet ikkje kan halde på i meir enn 1 ½ skuleår. Med utgangspunkt i erfaringar frå Sør-Trøndelag, som viser at det tek tid å få på plass samarbeid mellom skule og arbeidsliv, er det ikkje ønskjeleg med ein for kort prosjektperiode. Som tidlegare nemnt, har Yrkesopplæringsnemnda peika på at det vil ta meir enn to år før ein kan måle effekt av prosjektet. For å sikre prosjektet ein minimumsperiode med to heile skuleår, medrekna heile formidlingsperioden i 2019, har ein behov for ei løyving på 4,6 mill. også for

128 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Hans-Christian Engum Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 60/ Utval for miljø og samferdsel 57/ Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesutvalet Fylkestinget Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - Vedtak av regional plan Samandrag Planområdet i Regional areal- og transportplan inkluderer dei 12 kommunane Bergen, Øygarden, Fjell, Sund, Askøy, Radøy, Meland, Lindås, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. På bakgrunn av planprogrammet har det blitt utarbeida eit planforslag som Fylkesutvalet sendte på offentleg høyring i perioden 23.juni til 1. desember På grunn av skifte i politisk styre både i fylkeskommunen og i fleire av kommunane etter valet i 2015 vedtok fylkesutvalet å opprette ei ny styringsgruppe for å gjennomføre den vidare prosessen mot vedtak i fylkestinget. Etter høyring og offentleg ettersyn i 2015 vart det gjennomført ein del endringar i planforslaget. For å sikre politisk handsaming av innspel i alle kommunar vart revidert planforslag sendt på ei avgrensa høyring i perioden 20. februar til 1. april Basert på innspela i den avgrensa høyringa rår Fylkesrådmannen til nokre endringar planen. Det er dette forslaget som no vert lagt fram for Fylkestinget i Hordaland. Forslag til innstilling 1. Med heimel i plan- og bygningslova 8-4 vedtek Fylkestinget Regional areal- og transportplan for Bergensområdet med tilrådde endringar slik det kjem fram av saksframlegget. 2. I tråd med Regional planstrategi får Fylkesutvalet ansvar for oppfølging av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Oppfølging må bli sett i samanheng med arbeidet med byvekstavtalen. Det vil bli rapportert på handlingsprogrammet årleg, mens det kvart fjerde år vil bli rapportert på måleindikatorar i samband med regional planstrategi. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

129 Side 2/15 Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 129

130 Side 3/15 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Regional areal- og transportplan vart starta opp i 2012 og er forankra i Regional planstrategi for Hordaland. Planområdet dekker dei 12 kommunane Bergen, Øygarden, Fjell, Sund, Askøy, Radøy, Meland, Lindås, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. I august 2013 vedtok Fylkesutvalet i Hordaland eit planprogram for arbeidet etter ein prosess som involverte alle dei 12 kommunane både politisk og administrativt. Planprogrammet definerer føremål, geografisk avgrensing, plantema og organisering av planarbeidet. På bakgrunn av planprogrammet har det blitt utarbeida eit planforslag som Fylkesutvalet sendte på offentleg høyring i juni 2015, jf. PS 174/2015. Høyringsfristen var i utgangspunktet sett til 1. oktober, men grunna kommuneval vart den seinare utsett til 1. desember. Etter høyring av planforslaget i 2015 har det vore skifte av politisk styre både i fylkeskommunen og i fleire av kommunane. I fylkesutvalssak PS 100/2016 vart det vedteken å opprette ei ny styringsgruppe for å gjennomføre den vidare prosessen opp i mot vedtak i fylkestinget. Bakgrunnen for dette var å sikre betre forankring både i nytt fylkesting og i kommunane. Samansettinga i gruppa var den same som den har vore i heile planprosessen. Fylkesrådmannen valte samtidig å vidareføre den administrative koordineringsgruppa der rådmenna/plansjef i kommunane og statsetatane har vore representert. I samråd med styringsgruppa og administrativ koordineringsgruppe vart det gjennomført ein del endringar i planforslaget. For å sikre politisk handsaming av innspel i alle kommunar vart revidert planforslag sendt på ei avgrensa høyring i perioden 20. februar til 1. april Fylkestinget er regional planmyndigheit og vedtek regionale planar etter plan- og bygningslovas 8-4. Dersom statlege etatar eller kommunar som er direkte råka har vesentlege innvendingar til planen, kan dei be om at den vert sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endeleg avgjerd. Basert på innspela i den avgrensa høyringa rår Fylkesrådmannen til nokre endringar av planen. Desse er innarbeidd i planforslaget i vedlegg 1. Dette vert no lagt fram for Fylkestinget for endeleg vedtak. Det endelege plandokumentet vil gjennomgå redaksjonelle endringar etter vedtak i fylkestinget med omsyn til bilete, forbetring av illustrasjonar, språkvask og utforming av forord. Alle dokument og vedlegg er å finne på planens nettside. 2 Organisering, medverknad og prosess 2.1 Organisering av planarbeidet Arbeidet har vore organisert med ei politisk styringsgruppe og ei administrativ koordineringsgruppe. Fylkeskommunen har vore sekretariat i arbeidet. I tillegg har det vore faglege temagrupper som mellom anna har kvalitetssikra utgreiingsarbeidet og har hatt mogelegheiter til å kome med innspel til planutforminga. 2.2 Medverknad Det er gjennomført fire større temasamlingar med brei deltaking der både kommunar, regionale og statlege organ, næringslivsrepresentantar, relevante fagmiljø og andre har vore godt representert. Samlingane har fått fram og formidla relevant kunnskap, gitt høve til medverknad og skapt engasjement og forankring for planen. Tema på desse samlingane har vore senterstruktur, bustad- og næringsareal, transport og natur, kulturmiljø og landskap. Sistnemnde samling var i form av ein arbeidsverkstad med inviterte fagpersonar og interesseorganisasjonar. På plankonferansen 2014 var det og ei sesjon med presentasjonar av kunnskapsgrunnlaget til planen. 130

131 Side 4/ Kunnskapsgrunnlag Det er gjort utgreiingsarbeid i samband med alle tema i planen: 1. Utgreiingsrapport Senterstruktur-, Asplan Viak 2. Utgreiingsrapport Næringsareal, Asplan Viak 3. Utgreiingsrapport transport, Asplan Viak 4. Utgreiingsrapport natur, kulturmiljø og landskap, Asplan Viak 5. Bustadbehov i Bergensområdet, AUD-rapport nr Hovudstruktur for kollektivnettet i Bergensområdet, COWI 7. Fortettingspotensialet i Bergensområdet, AUD-rapport nr Konsekvensutgreiing av utbyggingsstrategiar RATP for Bergensregionen. 2.4 Prosess etter offentleg ettersyn og høyring i 2015 Etter kommune- og fylkestingsvalet i 2015 vart det skifte i politisk leiing i fylkeskommunen og fleire kommunar. Fylkesutvalet vedtok difor å etablere ei styringsgruppe med same samansetting som tidlegare for å leie prosessen inn mot endeleg vedtak i fylkestinget. Fylkesrådmannen starta samtidig opp igjen den administrative koordineringsgruppa. Basert på høyringsinnspel og høyringsrapporten vart det gjennomført ei rekke endringar i planforslaget. Endringane har vore drøfta i to møter i styringsgruppa og to møter i den administrative gruppa. Revidert planforslag vart sendt på ein avgrensa høyring til kommunane i planområdet og relevante statsetatar i perioden 20. februar til 1. april Alle kommunane har i høyringsperioden fått tilbod om informasjonsmøte i kommunane. Det har vore slike møter for kommunestyret/politiske utval i Lindås, Askøy og Osterøy kommune. 3 Generelt om innhald planen Planen gir gjennom mål og strategiar og planskildring retning for utviklinga av Bergensområdet. Planen har eit tidsperspektiv på tolv år. Behovet for planrevisjon vert vurdert kvart 4. år gjennom arbeidet med regional planstrategi. Planforslaget har fem hovudtema: Senterstruktur og utbyggingsmønster Regionalt transportsystem Bustadområde Næringsareal og arbeidsplassar Natur, kulturmiljø og landskap Planen inneheld retningsliner for alle plantema med fokus på areal- og transportplanlegging, behov for analysar, og medverknad. Planen med forslag til endringar er vedlagt som vedlegg 1. Retningslinene er eit verkemiddel for å oppfylla måla i planen og er grunnlag for vurdering av motsegn frå regionale organ, men må sjåast i ein heilskap med ulike interesser i den konkrete planen. Berre når nasjonale interesser og vesentlege regionale interesser er råka kan motsegn grunngjevast. Konsekvensutgreiinga syner at eit kompakt utbyggingsmønster som gitt i Regional areal- og transportplan for Bergensområdet kan medføre negative konsekvensar for arealverdiar. På denne bakgrunn er det utarbeidd eigne retningsliner som skal sikre viktige arealverdiar i dei regionale vekstsonene. Høyring og offentleg ettersyn i 2015 Planforslaget var på høyring og offentleg ettersyn i perioden 23. juni til 1. desember Høyringa vart kunngjort i Bergens Tidende og lagt ut på fylkeskommunen sine nettsider med høve til å gi innspel direkte via nett. Planforslaget vart i tillegg sendt direkte til: Alle kommunar i planområdet Regionale statlege organ Næringsorganisasjonar og handelsverksemder Interesseorganisasjonar 131

132 Side 5/15 Det vart motteke 30 skriftlege innspel i løpet av høyringsperioden. Det vart laga ei høyringsrapport der alle innspel vart vurdert og der det vart fremma forslag til endringar av planen. Høyringsrapporten for høyringa i 2015 er gitt i vedlegg 4, mens alle innspel er samla i sin heilskap i vedlegg 5. Basert på høyringsrapporten stilte styringsgruppa seg bak at ein skulle ha fokus på følgjande endringar i plandokumentet: Få tydelegare struktur i planen og forbetre samanhengen mellom mål, skildring og retningsliner Løfte klima, miljø og nullvekstmålet tydelegare Gjere betre greie for overordna mål og eventuelle målkonfliktar Gjennomgå retningsliner på nytt Tydeleggjere formell verknad av planen Tone ned differensiert bruk av befolkningsprognoser Tydeleggjere differensiert arealforvaltning (endre omgrepsbruken) Samkøyre transportkapitlet med rulleringa av Regional transportplan for Hordaland Innføre mellomkategori av næringsverksemd i kapittel om næringsareal og arbeidsplassar Gjennomgå planutkast med tanke på betre omtale av: o o o Klimatilpassing Universell utforming Folkehelse Strukturelle endringar i planutkastet Det er gjort vesentlege endringar i strukturen i planen, mens politikken og føringane i stor grad er vidareført. I førre planutkast var det eit kapittel for kvart plantema med planskildring, retningsliner og tiltak i kvart kapittel. I tillegg hadde kvart temakapittel ein del omtale av utviklingstrekk og utfordringar. Det kom mange innspel på at dette var ei lite oversiktleg struktur og at det var vanskeleg å finne fram til dei delane av planen som gav føringar og retning. I nytt planforslag er strukturen difor endra. Det er laga eit nytt innleiingskapittel 1 som gjer betre greie for rammene og verknaden av planen. I kapittel 2 er det ein del ny tekst som utdjupar dei overordna måla og drøfter mogelege målkonfliktar. Omtale av utviklingstrekk og utfordringar var tidlegare fordelt på fleire kapittel, men er no er samla i kapittel 3. Planskildring til kvart plantema er samla i eit felles kapittel 4, og alle retningsliner er samla i kapittel 5. Tiltaka i handlingsprogrammet er gitt i kapittel 6. Det har kome positive tilbakemeldingar på at desse endringane har gjort planen meir oversiktleg og tydeleg. I avsnitta under er det gjort meir detaljert greie for dei konkrete endringane som er gjort, utover dei strukturelle endringane. Alle endringane er gjort med godkjenning av styringsgruppa Gjennomgang av konkrete endringar Løfte klima og miljømål tydelegare fram i planen Måla i planen er gjennomgått for å prøve å framheve klima- og miljømåla tydelegare. Dette har resultert i endringar i overordna mål og mål for regionalt transportsystem. I tillegg er det utarbeidd utfyllande tekst i kapittel 2 som utdjupar dei overordna måla i meir detalj. Formell verknad I første høyringsrunde i 2015 synte høyringsinnspela frå kommunane at dei var usikre på kva status og formell verknad den regionale planen har, og nokre kommunar etterlyste eit innleiande kapittel som gjer greie for nettopp dette. Sjølv om desse i praksis berre skildrar planen si formelle verknad slik den følgjer av plan- og bygningslova, vart det likevel vurdert som nyttig at planen peiker på desse forholda for å dempe usikkerheita hos kommunane. På denne bakgrunn vart det tilrådd å utarbeide eit innleiande kapittel eller avsnitt som gjer greie for verknaden planen vil ha. Det er i revidert planforslag utforma eit eige kapittel som omtaler formell verknad, i tillegg til at det er utarbeidd nokre generelle retningsliner som slår fast planens juridiske verknad. 132

133 Side 6/15 I dei generelle retningslinene er det slått fast at Regional areal- og transportplan skal bli lagt til grunn for framtidige rulleringar av kommuneplanar, og at allereie vedtekne planar framleis vil vere gyldige. Etter innspel frå fylkesmannen er det tatt inn ei generell retningsline som seier at ved «..rullering av kommuneplanen bør utbyggingsareal som enno ikkje er regulert bli vurdert på nytt dersom dei ikkje er i tråd med mål, strategiar og retningsliner i den regionale planen..» Differensiert bruk av prognoser I høyringsrapporten for høyringa i 2015 vart det tilrådd å ta ut differensieringa mellom kommunar når det gjeld kva befolkningsprognoser dei bør legge til grunn i sin planlegging. Det er vurdert som tilstrekkeleg at planen gir strategiske føringar om kva deler av kommunane veksten bør skje, og at det er opp til aktørane i marknaden å avgjere kva kommunar det vert satsa på. Dette betyr at det er meir opp til kommunane kor mykje dei vil leggje opp til å vekse, men at veksten må skje på ei bestemt måte og innanfor vekstsonene som er definert i Regional areal- og transportplan. Det bør framleis vere føringar for at kommunale planar bygger på realistiske prognoser for befolkningsutvikling og bustadbehov. Prinsippet om vekst og vern (differensiert arealforvaltning) Retningslinene i planen gir signal om at ein i vekstsonene bør strekke seg langt for å finne løysingar, slik at fortettingsgraden vert høg. I høyringa 2015 kom det innspel på at det var uheldig å nytte omgrepa vekst og vern i denne samanheng. Prinsippet er difor no kalla differensiert arealforvaltning i staden for prinsipp om vekst og vern. Innhaldet i prinsippet er i stor grad vidareført, men det er tydeleggjort at det innanfor regionale vekstsoner skal takast visse omsyn. Sjå elles drøfting av differensiert arealforvaltning. Samordning med Regional transportplan for Hordaland Det har kome mange innspel til dette kapittelet og det kjem mellom anna fram at kapittelet bør bli tydelegare på strategiar og føringar. I stor grad er kapittelet ei gjennomgang av transportstrategiar som er definert gjennom andre vedtekne planar og strategiar og korleis desse bør samordnast med arealstrategiane. Kapittelet framhevar at dersom ein skal nå nullvekstmålet er det naudsynt at sykkel og gange må vere sentrale for å dekke transportveksten på korte reiser, mens kollektiv bør vere sentral på lengre reiser. Dette er eit sentralt grunnlag også opp i mot arealstrategiane i planen. Fleire innspel i 2015 peika på at det må klargjerast kva forholdet er mellom Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Regional transportplan for Hordaland (RTP). Både gjeldande RTP , og rulleringa av planen, har med «Transport i Bergensområdet» som eit plantema. Det er behov for å sikre ei god koordinering og samhandling mellom desse to planane. Prosessen med å rullere Regional transportplan for Hordaland har vore gjennomført i 2016/17. Det er utarbeidd eit nytt felles kapittel i dei to planane som omhandlar transportsystemet i Bergensområdet. Kapittelet er gjort tydelegare med omsyn til kva strategiar som er gjeldande. Vidare er nullvekstmålet framheva i større grad enn tidlegare. Dei to planane har vore på høyring parallelt våren Innføre mellomkategori for næringsverksemder Reint transportfagleg er det å lokalisere dei arbeidsplassintensive næringane i senter heilt riktig, ein politikk som og vil styrke senterområdas attraktivitet. Det er likevel nokre næringskonsept som er av ein heilt annan skala og som er så spesialiserte at dei ikkje passar inn i denne todelinga. Dette kan vere større klyngar med spesialiserte fagmiljø som vil styrke næringslivet i Bergensområdet. Planen fangar ikkje opp desse mellomkategoriane. Det er viktig at slike konsept får god kollektivdekning og ei lokalisering innanfor det regionale hovudnettet for kollektivtransporten vil vere fornuftig. Planen er endra for å fange opp denne problemstillinga, både gjennom tekstleg omtale og nye retningsliner. Endringar i retningslinene Retningslinene i planforslaget i 2015 var spreitt på ulike temakapittel. Desse er i revidert planforslag samla i eit felles kapittel 5 og inndelt i generelle retningsliner og retningsliner for arealbruk. Dei generelle retningslinene er nye og er utarbeidd for å klargjere den formelle verknaden av planen. I planutkast av 2015 var det retningsliner for medverknad under kvart temakapittel, dette er no samla i ein enkelt retningsline 2.1. På same måte var det retningsliner for analyser og kunnskapsgrunnlag i alle temakapittel, men desse er no samla som underpunkt i retningsline

134 Side 7/15 Retningslinene for differensiert arealforvaltning var i førre planutkast fordelt på to kapittel. No er desse samla i kapittel 5 under ein overskrifta Differensiert arealforvaltning. Konkrete endringar som er gjort i retningslinene som følgje av høyringa 2015: Gamle retningsline 2a er skriven om til ny retningsline 3.1. Retningslina speglar no målet om at hovuddelen av vekst skal skje innanfor dei regionale vekstsonene. Gamle 2b er skriven om til nye retningsline 3.4 som no peiker på at kommunen skal vurdere behovet for lokale vekstsoner og definere lokal senterstruktur. Gamle retningsline 8 og 9 er slått saman til ny retningsline 3.2. I gamle retningsline 4 er det lagt til eit underpunkt som seier at arealdisponeringa skal vere basert på oppdatert kunnskap om arealverdiar (retningsline 4.2 i nytt planforslag). Retningsline 3.3 er ny og peiker på at det kan skje vekst utanfor dei regionale vekstsonene. Gamle retningsliner nr. 13 og 17 er slått saman og skriven om til retningsline 7.1 i nytt planforslag. Gamle retningsline 20 er sletta grunna innspel om at den ikkje gav hjelp til å prioritere slik den var tenkt. Gamle retningsline 26 er skriven om slik at den no berre gjeld større bustadfelt (retningsline 5.4 i nytt planforslag). Gamle retningsline 28 er endra ved at klimatilpassing er tatt inn (retningsline 5.5 i nytt planforslag). Under retningsliner for næringsareal er det tatt inn ein ny retningsline 6.3 om lokalisering av verksemder med allsidig verksemdsgrad. Andre endringar Planforslaget er gjennomgått på nytt med føremål om å framheve klimatilpassing, universell utforming og folkehelse tydelegare. Det er gjort ein del tekstlege endringar i dokumentet. Behovet for eigne retningsliner knytt til klimatilpassing har blitt vurdert, og har konkludert med at retningslinene i Klimaplan for Hordaland er dekkande for dette overordna nivået. Vidare vurdering av klimatilpassing må skje gjennom kommunal arealplanlegging. 4 Innspel i avgrensa høyring 2017 og tilrådde endringar 4.1 Generelt om høyringa Etter at planforslaget vart endra vart det sendt på ei avgrensa høyring i perioden 20. februar til 1. april Planforslaget vart sendt til all kommunane i planområdet og dei regionale statlege organ. Det har kome skriftlege innspel frå 10 kommunar og fire statsetatar i løpet av høyringsperioden. Alle kommunane har i høyringsperioden fått tilbod om informasjonsmøte i kommunane. Administrasjonen i HFK har vore på slike informasjonsmøter for kommunestyret/politiske utval i Lindås, Askøy og Osterøy kommune. Det er laga ei høyringsrapport der alle innspel er vurdert og dette er lagt til grunn for dei forslag til endringar som no vert lagt fram. Generelt sluttar høyringspartane seg til målsettingane i planen, men høyringspartane har innspel og kritiske merknader til verkemidla og detaljgraden i planen. 4.2 Formell verknad Fylkesrådmannen understrekar at det følgjer direkte av plan- og bygningslova at ein regional plan er grunnlag for motsegn. Som ein oppfølging av høyringsinnspel har ein likevel valt å slå dette fast i planens kapittel og i dei generelle retningslinene for å ikkje skape usikkerheit hos kommunane. Fleire kommunar meiner likevel at det er uklårt om planen dannar grunnlag for motsegn eller ikkje, og dei ønskjer seg ein plan som ikkje utgjer eit slikt grunnlag. Dette er utfyllande skildra i høyringsrapporten

135 Side 8/15 Nokre kommunar meiner at det er motstrid mellom det som står i kapittel om at «Mål og retningsliner i Regional areal- og transportplan kan danne grunnlag for motsegn til kommunale planforslag» og retningsline 1 i kapittel 5 om at «dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan, er det grunnlag for motsegn». Fordi det følgjer av lova at regionale planar er grunnlag for motsegn, tilrår fylkesrådmannen at kapittel vert endra slik at det ikkje blir skapt tvil om det formelle grunnlaget. Fjell, Sund og Meland kommunar har gitt innspel om at fylkestinget bør fatte vedtak som presiserer at motsegn berre unntaksvis skal nyttast, at det skal føreligge ei konkret og tydeleg grunngjeving og berre etter grundig kontakt og dialog mellom partane. Fylkesrådmannen viser her til at fylkeskommunen ikkje har mandat til å instruere motsegnspartane i korleis dei praktiserer si forvalting. Elementa som kommunen peiker på er likevel i tråd med gjeldande praksis og departementets retningsliner for motsegn i plansaker 1. Motsegn skal berre nyttast når planar strider med nasjonale eller vesentlege regionale interesser. 4.3 Kapittel 2 Overordna mål I høyringsbrevet bad Hordaland fylkeskommune spesielt om innspel på om den er tydeleg nok på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. Generelt kjem det innspel om at planen lukkast med å formidle dette, og fleire peiker på at det er nyttig med eit nytt kapittel 2 som utdjupar dei overordna måla og utforskar eventuelle målkonfliktar. Det er likevel nokre kommunar som peiker på at dei er usamde i verkemidla i planen, då spesielt i forhold til at utbyggingsmønsteret er for sterkt knytt til eksisterande kollektivinfrastruktur. Fylkesrådmannen vil understreke at det er avgrensa midlar til både investerting og drift på kollektivsida, og det er eit sterkt behov for å prioritere. Samstundes er ikkje kapasiteten i eksisterande system fullt utnytta. Det er difor heilt sentralt at det regionale utbyggingsmønsteret bygger opp under og utnytter kapasiteten i systemet fullt ut. 4.4 Kapittel Senterstruktur og utbyggingsmønster Det er til dette kapittelet det har kome flest merknader og innspel, noko som ikkje er overraskande då det er dette kapittelet som utfordrar kommunane i sterkast grad. Det har kome merknader til dei regionale vekstsonene, forholdet til lokal senterstruktur og prinsippet om differensiert arealforvaltning. Dei sterkaste innvendingane frå kommunane går på at den regionale planen snevrar inn det kommunale handlingsrommet, og at det ikkje vert lagt nok vekt på korleis endringar i kommunestrukturen vil kunne påverke senterstruktur og arealbruk. Avtalene kommunane har inngått om samanslåing inneheld avtalepunkt om at heile den nye kommunen skal bli tatt i bruk. Senterstruktur og utbyggingsmønster er det temaet som har vore løfta høgast på dagsorden i både den administrative koordineringsgruppa og den politiske styringsgruppa i møta 2016 og Som ein følgje av dette har planen blitt justert på fleire punkt for å imøtekome kommunane. Lokal senterstruktur I prosessen før den avgrensa høyringa i 2017 har planen blitt gjort tydelegare på at det er kommunane sitt ansvar å definere ei lokal senterstruktur gjennom sitt kommuneplanarbeid, dette har resultert i ei retningsline 3.4 som ikkje var med i høyringsforslaget i I planforslaget i 2015 var alle lokalsenter som kommunane hadde definert i kommuneplanane, tatt med i kartet i kapittelet om senterstruktur. Til dette kom det innspel om at dette var problematisk, mellom anna fordi nokre kommunar ikkje hadde hatt lokale prosessar knytt til senterstruktur. Det vart dermed oppfatta som at den regionale planen ville leggje band på framtidige kommuneplanprosessar. Det var ikkje intensjonen at den regionale planen skulle endeleg avklare av alle lokalsenter i planområdet. Dette bør skje i kommuneplanarbeidet. På denne bakgrunn er det i revidert planforslag i 2017 gjort endringar i kartet slik at det no berre er kommunesentera i kommunane som er vist utover dei regionale vekstsonene. 1 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Rundskriv H-2/14, datert 17. februar

136 Side 9/15 I høyringa i 2017 har det kome innspel i motsett retning frå kommunar som meiner at fleire lokalsenter bør bli tatt med i kartet. Fylkesrådmannen vil understreke at den regionale planen ikkje endrar lokal senterstruktur som er definert i kommuneplanane slik nokre kommunar har tolka. Fylkesrådmannen meiner at det mest riktige og hensiktsmessige er at den regionale planen vert avgrensa til å definere det regionale utbyggingsmønsteret, og at det er på kommuneplannivå at lokal senterstruktur vert fastsett. Dette er bakgrunnen for at kartet i figur 26 berre viser kommunesenter i tillegg til dei regionale vekstsonene. Retningsline 3.4 peiker på at kommunane skal vurdere behovet for lokalsenter, men fylkesrådmannen ser at denne kunne vore tydelegare formulert og rår til at den vert endra til: «Kommunane bør vurdere behovet for lokale vekstsoner basert på lokal senterstruktur fastsett i kommuneplanen». I høyringa har nokre kommunar tolka det slik at det berre er kommunane Os, Fjell, Askøy og Lindås som kan definere nye lokalsenter. Bakgrunnen for denne tolkinga er sannsynligvis kapittel som omhandlar senterutvikling. Her er det gjort greie for ei analyse som ser eksisterande senter opp i mot bustadkonsentrasjonar. Denne analysen viser at dei nemnte kommunane har nokre større konsentrasjonar av bustader som ligg meir enn 2 km frå næraste senter. Fylkesrådmannen understrekar at alle kommunane i sitt kommuneplanarbeid bør vurdere behovet for lokalsenter og rår til at avsnitt 3 i kapittel også vert endra slik at dette kjem tydelegare fram. Det bør og bli presisert at ikkje alle nye senter må vere knytt til hovudstrukturen for kollektivtransporten. Hovudpoenget er at større bustadkonsentrasjonar bygger opp om kollektivtransporten. Utanfor regionale vekstsoner skal omsynet til grønstruktur og arealverdiar bli vekta sterkare enn omsynet til transportomfang. Regionale vekstsoner Vaksdal kommune peiker på at deira gunstige lokalisering langsmed Vossebana og meiner at satsing på vekst, utvikling og fortetting i stasjonsbyane Vaksdal, Stanghelle og Dale set kommunen i ei særstilling med tanke på å bygge opp under miljøvenleg transport med tog. På denne bakgrunn meiner dei at stasjonsbyane i Vaksdal kommune må bli inkludert som regional vekstsone i regional plan for Bergensområdet. At utbetring av Vossebana vil gi eit potensiale for utvikling av tettstadene langs banetraseen er det liten tvil om. Dette kan bety at det på sikt vil vere aktuelt å inkludere fleire senter i dei regionale vekstsonene. Det kan også medføre at ein ved rullering av Regional areal- og transportplan utvider planområdet til å inkludere fleire kommunar i aust. Kortare reisetid vil og knytte regionsenteret Voss nærare til Bergensområdet, og dette må også bli lagt til grunn i vurderinga av nye vekstsoner. Fylkesrådmannen vil understreke at det er fleire kriterier en berre reisetid som må leggast til grunn, og som eit levedyktig regionsenter med eit breitt tilbod av tenester og potensial for utvikling, vil Voss kanskje vere den mest naturlege regionale vekstsona i aust. Planforslaget som no er utarbeidd har planhorisont fram til Dermed vil ikkje nye Vossebana vere ferdigstilt før mot slutten av planperioden. Etter fylkesrådmannen si vurdering blir det difor ikkje riktig å leggje den til grunn for arealpolitikken i denne perioden. Dette vil vere naturleg å ta opp som tema når planen skal rullerast i framtida. Fylkesrådmannen vil likevel understreke at kommunane står fritt til å definere lokal senterstruktur i kommuneplanane, dette er også gitt i retningslinene i planen. Differensiert arealforvaltning I høyringsbrevet bad Hordaland fylkeskommune også spesielt om innspel på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Dei fleste kommunane stiller seg bak dette som eit godt prinsipp, men Bergen kommune peiker på at ein ikkje må gløyme at det er i dei regionale vekstsonene presset på arealverdiar vil vere størst, og at det er nettopp her det er viktig at ikkje viktige verdiar går tapt. Bergen kommune peiker på at dei er prinsipielt ueinig i prinsippet, men ser det som positivt at planen har retningsliner som peiker på viktigheita av naturmangfald, landskap, kulturmiljø og friluftsliv i utbyggingsområder. Dei foreslår ei ekstra retningsline 4.10: 136

137 Side 10/15 «Senter- og fortettingsområder må utvikles med gode oppholdsarealer for alle brukergrupper, et finmasket gangnett og trygg gang-/sykkeltilgang til nærfriluftområde. Sammenhengende blågrønne strukturer skal utvikles og kulturminneverdier ivaretas». Fylkesrådmannen meiner dette punktet peiker på viktige omsyn i utbyggingsområde som kanskje ikkje fullt ut er dekka av dei andre retningslinene , og rår til at punktet frå Bergen kommune vert innarbeidd i planen. På bakgrunn av innspela frå Bergen kommune har teksten i planen blitt justert noko. Bergen kommune peiker i sitt høyringsinnspel på at dette er positivt og at teksten i kapittel no er meir nyansert enn i førre planforslag. Likevel meiner dei at dette er unyansert framstilt andre steder i planforslaget og peiker spesielt på følgjande formulering på side 60: «Størstedelen av utbygginga bør kome i dei regionale vekstsonene. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene vil gje betre vern av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Dette inneber ei særleg vektlegging av dei nemnde arealverdiane utanfor desse vekstsonene». Fylkesrådmannen meiner dette avsnittet peiker på kjerna i prinsippet og er ein viktig bodskap å få fram. For å ivareta regional grønstruktur er det vesentleg å få konsentrert utbygginga framfor å bygge spreitt. Prinsippet er utarbeidd for å bidra til ønska fortetting. Dette er likevel ikkje i motstrid til at det innanfor dei regionale vekstsonene skal takast visse omsyn til arealverdiar. Fylkesrådmannen meiner at slik prinsippet er presentert og slik planen no ligg føre, har den ein balansert tilnærming til denne problemstillinga. Lindås meiner planen er for detaljert og styrande på kva omsyn som gjeld innanfor dei regionale vekstsonene og peiker på at det er ulike utfordringar i kommunane som gjer at sjølvråderetten til kommunen må vere førande. Fylkesrådmannen meiner retningslinene er utarbeidd på eit tilstrekkeleg overordna nivå der ein peiker på viktige regionale omsyn som må bli vurdert gjennom kommunane sin eigen planlegging. 4.5 Kapittel Regionalt transportsystem Nullvekstmålet I planutkastet er det gitt at for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, er det naudsynt med nedgang i trafikktala i sentrale deler av planområdet. Bergen kommune meiner dette burde vore enno tydelegare. Vidare inviterer dei fylkestinget til å slutte seg til vedteken mål i bystyret om reduksjon i personbiltrafikken med 10 % innan 2020 og 20 % innan Fylkesrådmannen vil her vise til at styringsgruppa sitt arbeidsutval i sitt møte 16. februar nettopp tydeleggjorde dette. På dette punktet har det vore skilnad mellom Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Regional transportplan i høyringa. Fylkesrådmannen tilrår at Regional transportplan tydeleggjer dette på same vis som areal- og transportplanen. Andre kommunar peiker på at bruk av nullutsleppsbilar i områda utanfor dei regionale vekstsonene i kombinasjon med innfartsparkering i for liten grad har vore vurdert som strategi for å oppnå miljømåla. Fylkesrådmannen peiker på at det under strategien om nullvekst i personbiltransporten nettopp er peika på at verkemidla for å få dette til er differensiert, at det i ytre deler av planområdet må tillatast noko vekst i biltransporten. Samtidig må det bli understreka av nullvekstmålet ikkje berre er gitt av miljøomsyn og mål om reduserte utslepp, men også for å ivareta framkome og trafikkavvikling i framtida til tross for befolkningsvekst. Bergen kommune peiker på at planen ikkje i tilstrekkeleg grad omtaler behovet for styrka drift av kollektivtransporten for å nå nullvekstmålet. Fylkesrådmannen meiner dette er eit viktig punkt som kanskje ikkje er løfta høgt nok i planen. Det vert tilrådd at strategien «styrke miljøvenlege transportformer» under kap får eit tilleggspunkt om dette. Vidare bør det bli utarbeidd eit avsnitt under kapittel som omtaler dette behovet. 137

138 Side 11/15 I kapittel Restriktive tiltak på personbiltransporten er det omtalt at dagens fritak frå bompengar for elbilar bør vidareførast som ei halvering av bompengar når den nasjonale fritaksregelen vert avslutta, men at ein ved fastsetting av takstnivået må ta høgde for innfasing av nullutsleppsbilar i tråd med klimamål. Bergen kommune sluttar seg ikkje til dette punktet, og meiner fritaket bør bli vidareført på dagens nivå. I høyringsperioden er det forhandla fram ein byvekstavtale for Bergen. Avtalen har følgjande formulering om elbil i bompengeringen; «Det er ikke ønskelig å ilegge lette el-biler avgift før elbilandelen er passert 20%». Fylkesrådmannen ønskjer at teksten i planen vert endra slik at det vert opp til den enkelte bompengepakke å vurdere takst for el-bil. Finansieringsbehov, trafikkutvikling, andelen el-bilar og nasjonale, regionale og lokale mål om å bidra til ei endring i køyretøyparken, er sentrale faktorar som takast opp til vurdering. Følgjande setning vert tatt vekk i planen sitt kapittel «Dagens fritak frå bompenger for elbilar bør difor vidareførast som ei halvering av bompengar når den nasjonale fritaksregelen opphører». Kollektivtransport til sjøs Fleire kommunar ønskjer ei satsing på kollektivtransport til sjøs og ei av endringane som vart gjort av det politiske arbeidsutvalet før Regional areal- og transportplan vart sendt på høyring var å ta inn følgjande avsnitt: «Nye ruter mellom Bergen og nabokommunane bør vurderast, likeeins båttransport mellom bydelar i Bergen. I arealdisponeringa er det viktig å ta høgde for moglege stoppestader og mogleg senterutvikling kring stoppestadane». Fylkesrådmannen viser til at det skal bli utarbeidd ein Trafikkplan for båttilbodet i fylket, og mange kommunar har vore positive til dette i høyringa. Basert på gjeldande Kollektivstrategi, skal planen gi fagleg grunnlag for komande nye båtanbod. Den vil omhandle marknadsvurderingar, overordna tilbod, moglege miljøløysingar, samt vurderingar av samfunnsnytte og økonomi. Første nye anbod vil vere for bybåtsambanda mellom Askøy og Bergen og Nordhordland og Bergen. For desse sambanda vil trafikkplanen omfatte ei meir konkret detaljering av tilbod, kapasitet og framdriftsteknologi, som input til konkurransegrunnlaget. Når det gjeld Askøysambandet vil båttilbodet også bli sett i samanheng med den parallelle prosessen for planlegging av nytt bussanbod for Askøy og Sotra/Øygarden. Trafikkplanen vil bli lagt fram for politisk handsaming. Det er ikkje lagt opp til eige prosessar med medverknad i tilknyting til arbeidet. Eventuelle nye samband i Bergensområdet må bli vurdert med grunnlag i transportbehov, miljøeffekt og samfunnsnytte. Dette bør kome tydeleg fram i planskildringa og fylkesrådmannen difor til ein endra tekst i kap : «Behovet for nye båtruter i Bergensområdet skal bli vurdert. Dette skal skje med grunnlag i transportbehov, miljøeffekt og samfunnsnytte. Eventuelle nye stoppestadar må bygge opp omkring vedtatt senterstruktur og senterutvikling.» 4.6 Kapittel 4.5 Næringsareal og arbeidsplassar Kapittelet gjev prinsipp for lokalisering av næringsareal basert på eit skilje mellom arbeidsplassintensive og arealkrevjande næringar. Nokre kommunar har ytra at dei er uroa for at regional plan vil stoppe næringsutvikling i kommunen. Fylkesrådmannen vil understreke at dette ikkje er intensjonen med planen. Føremålet er å lokalisere næringsverksemder gunstig ut i frå transportmengda dei produserer og verksemdas transportbehov. Dette vil føre til ein hensiktsmessig og god utnytting av transportinfrastrukturen, og dempe behov for ny infrastruktur. Dette vil innebere at kva type næringsverksemd ulike kommunar kan legge til rette for er vekta forskjellig. Større arbeidsplass- og besøksintensive verksemder bør bli lokalisert i dei regionale vekstsonene der kollektivdekninga er god. Dette er ikkje til hinder for at mindre verksemder kan bli etablert andre stader. Arealkrevjande næringar bør bli lokalisert i nærleiken av overordna vegnett, og er ikkje like avhengig av nærleik til kollektivtransport. Fylkesrådmannen meiner at planen opnar for næringsutvikling i alle kommunar, men kommunane bør satse på ulike næringstypar. Dei såkalla ABC-karta er utarbeidd for å illustrere kva typar verksemd ulike område er eigna for. Dette er å rekne som illustrasjonar og ikkje endeleg avklaring av kvar næringsareal kan bli utvikla. Det betyr heller 138

139 Side 12/15 ikkje at regionsenter bør etablere mykje arealkrevjande verksemd slik Lindås kommune stiller spørsmål om. Retningsline 6.2 viser til at regionsentera bør bli utvikla med kontorarbeidsplassar. Illustrasjon over potensielt areal til arealkrevjande verksemd Planen legg frem eit behov for næringsflyttekjeder. I dette ligg det at for å få til ønska transformasjon og fortetting i sentrale deler av planområdet, i fylkessenter, bydelssenter og regionsenter, er det naudsynt å legge til rette for at arealkrevjande verksemder som ligg sentralt kan flytte ut. For å få dette til er det gitt at det er eit auka behov for nytt areal til arealkrevjande verksemder. For å undersøke potensialet for denne typen areal, er det gjennomført ei overordna analyse som illustrerer areal som ligg inntil 2 km frå overordna hovudvegnett og som samtidig viser mogeleg konfliktnivå. Illustrasjonen indikerer at det burde vere mogeleg å dekke behovet innanfor eit akseptabelt konfliktnivå. Fylkesmannen i Hordaland var i høyringa i 2015 kritisk til denne illustrasjonen og meiner den kan vere misvisande. På bakgrunn av dette vart det lagt til tekst i dette avsnittet som understreka at dette kartet er ein illustrasjon basert på ei overordna analyse, men at endeleg planavklaring av areal må skje gjennom kommuneplanlegging. Det er også understreka at illustrasjonen viser mogeleg konfliktnivå. Fylkesmannen har likevel oppretthaldt sin kritikk i høyringa 2017 og meiner kartet kan skape uvisse om kor det er reelt potensiale for å arealkrevjande næring. Fylkesrådmannen meiner likevel illustrasjonen har ein verdi gjennom å vise at det burde vere potensiale til å dekke arealbehovet for arealkrevjande næringsverksemd i framtida, og analysen er eit godt utgangspunkt for vidare lokale vurderingar. Fylkesrådmanne vil likevel tilrå at figurteksten til figur 38 får eit tillegg som seier at «Vurderinga av konfliktpotensial er overordna og generalisert og kan bli vurdert annleis i konkrete enkeltsaker». I tillegg tilrår fylkesrådmannen at teksten i kapittel 4.1 under overskrifta Næring rett verksemd på rett stad, vert endra frå «planen identifiserer gunstige område for lokalisering...» til «planen identifiserer prinsipp for lokalisering..», nettopp for å hindre tolkinga om at planen har endeleg planavklart desse areala. 4.7 Samla oversikt over tilrådde endringar Under er det gitt ei samla oversikt over fylkesrådmannen sine tilrådde endringar. Alle endringane er markert i raudt i planforslaget i vedlegg 1. Kapittel vert endra slik at det kjem fram at planen er grunnlag for motsegn Kapittel vert oppdatert med kollektivtal for I kapittel vert teksten om luftkvalitet nyansert gjennom eit nytt avsnitt på side 23. I kapittel vert det tatt inn eit avsnitt om kulturminne. I kapittel 4.1 under strategi for næring vert teksten endra til «planen identifiserer prinsipp for lokalisering..». Endra tekst i kapittel 4.2.5, og i figurtekst til figur 26 for å tydeleggjere at alle kommunar skal vurdere behov for lokalsenter og at dette ikkje er definert i regional plan. Synleggjere behov for styrka kollektivdrift gjennom nytt punkt i transportstrategiane i kapittel og ny tekst i kapittel Endra tekst under strategi for båt i kapittel på s. 44. Endra tekst i kapittel om takster for el-bilar i framtida. I kapittel vert endra for å få fram at det gjeld nyare tids kulturminne. Figurteksten i figur 38 får eit tillegg som understrekar at vurderinga av konfliktpotensial kan bli vurdert annleis i konkrete enkeltsaker. I kapittel 5 vert retningsline 3.4 endra til «Kommunane bør vurdere behovet for lokale vekstsoner basert på lokal senterstruktur fastsett i kommuneplanen». I kapittel 5 vert det innarbeidd ei ny retningsline

140 Side 13/ Vesentlege innvendingar frå kommunane Statlege etatar og kommunar kan be om å få ein regional plan sendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet for vurdering dersom dei har vesentlege innvendingar, jf. plan- og bygningslova 8-4: «Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd.» Fylkesrådmannen tolkar det slik at det er føringane knytt til senterstruktur og utbyggingsmønster kommunane varslar innvendingar mot, og spesielt at den regionale planen på dette området ikkje tek nok omsyn til vedtekne endringar av kommunestrukturen. Vidare er det peika på kapittel om formell verknad og at det overfører myndigheit frå kommunane til fylkeskommunen. Då den formelle verknaden er gitt gjennom plan- og bygningslova, står ein etter fylkesrådmannen sin vurdering att med vesentlege innvendingar til kapittel 4.2.6, og retningslinene knytt til dette kapittelet. Dersom kommunane opprettheld sine innvendingar etter fylkestingets vedtak må planen bli sendt til departementet for endeleg avgjerd. Etter fylkesrådmannen si oppfatning er innvendingane langt på veg imøtekomne gjennom dei endringar som no er tilrådd. For gjennomgang av konkrete endringar av kapittelet, sjå drøftinga av kapittel 4.2 Senterstruktur og utbyggingsmønster. 5 Fylkesrådmannens samla vurdering Planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet og byggjer på eit godt kunnskapsgrunnlag. Plandokumentet presenterer dei aktuelle utfordringar og vurderingar på ein god måte, med ei konsekvensutgreiing som synleggjer verknader av planen. Planen er i samsvar med krav i plan- og bygningslova for utarbeiding av regional plan. Regional areal- og transportplan er etter fylkesrådmannen si vurdering ein svært viktig plan for Bergensområdet. Den gjev eit felles grunnlag for å utvikle regionen vidare i ei positiv retning. Mange høyringsinnspel uttrykker ein positiv grunnhaldning til planen og generell støtte til målsettingane i planen, noko som legg eit godt grunnlag for vidare oppfølging. Likevel syner høyringsinnspela at spesielt kommunane meiner planen kan få ein for sentraliserande effekt. Fleire kommunar meiner planen er detaljstyrande og at den i for stor grad styrar deira arbeid med kommuneplanar. På den andre sidan peiker nokre kommunar på at planen er for generell og ikkje tar høgde for lokalkunnskap om kommunane. Det vert peika på at det krev mykje lokalkunnskap for å skape gode utbyggingsområde og at den regionale planen ikkje vektlegg lokal kunnskap og lokale tilhøve. Motsetningsforholdet i høyringsfråsegnene med krav om å nytte meir lokalkunnskap på den eine sidan og mindre detaljstyring på den andre kan synast motstridande. Funksjonen til ein regional plan skal ikkje vere å avklare alle detaljer i enkeltsaker, det må kommunane handtere gjennom eigen planlegging. Ein regional plan må vere meir strategisk og overordna og dermed og noko meir generell. Dette betyr at den gir strategiske føringar som kommunane skal ha som utgangspunkt i sin planlegging der detaljane vert fastsett. Både gjennom statlege forventningar til regional- og kommunal planlegging og statlege planretningsliner for bustad, areal- og transportplanlegging er staten tydeleg på sine forventingar til at regionane og kommunane fastset eit regionalt utbyggingsmønster med høg arealutnytting omkring kollektivknutepunkt. Vidare er det forventa av fylkeskommunane og kommunane legg til grunn målet om at transportveksten i storbyområda skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange, og skal aktivt følgje opp byvekstavtalar med staten. Fylkesmannen i Hordaland meiner planen burde hatt meir klåre og restriktive minimumsmål for kor mykje av framtidig bustadvekst som skal kome i senterområda med kollektivknutepunkt. Han finn og avgrensinga av dei regionale vekstsonene noko upresise og understrekar viktigheita av at desse vert utvikla innanfrå og utover. I høyringsfråsegna i 2017 understreker Fylkesmannen igjen at planen gir for vide rammer for kommunane si arealplanlegging og han meiner planen burde vore klårare med omsyn til kvar framtidig vekst skal kome og kor høg utnytting det bør vere i regionale vekstsoner. Han konkluderer med at Regional 140

141 Side 14/15 areal- og transportplan for Bergensområdet berre vil vere eit supplement til dei statlege planretningslinene for bustad, areal- og transportplanlegging. Dei andre statsetatane utrykker støtte til planen. Det er framleis relativt lang avstand mellom dei mest kritiske kommunane på den eine sidan og fylkesmannen på den andre. For å oppnå endring og innfri dei strategiane som ligg i planen og i nasjonale føringar, er det naudsynt at alle partar tilkjennegir areal- og transportplanen som eit felles styringsverktøy. Høyringsfråsegnene syner at det er behov for ytterlegare arbeid med forankring og felles forståing i oppfølginga av planen. Fylkesrådmannen meiner planen slik den no føreligg er godt balansert mellom ulike interesser og ulike synspunkt frå høyringspartane. Fleire av kommunane peiker på at planen tek for lite omsyn til endringar i kommunestrukturen, og då spesielt at avtalane som er inngått slår fast at heile dei nye kommunane ska takast i bruk. Fylkesrådmannen vil understreke at endringar i kommunegrensene ikkje endrar korleis regionen funksjonelt heng saman. Transportsystemet og pendlinga mellom ulike deler av regionen ligg fast uavhengig av kommunestruktur. Fylkesrådmannen ser samtidig at kommunane peiker på viktige avtalepunkt i samarbeidsavtalane. Det er likevel viktig at den regionale planen utfordrar kommunane til å bidra til naudsynte samfunnsendringar. Samtidig opnar den regionale planen opp for utvikling i heile regionen, men volumet og graden av utvikling må vere differensiert. Dette meiner fylkesrådmannen planforslaget balanserar på ein god måte. Generelt etterspør kommunane verkemiddel for å nå målsettingane i planen. Arealplanlegging er i seg sjølv eit verkemiddel, og kommuneplanane er det juridiske bindande verktøyet for å styre arealbruken. Fylkesrådmannen vil framheve ei stram arealpolitikk som eit av dei viktigaste verkemidla i framtida. Tiltak og verkemiddel for å stimulere til auka bustadbygging er mangelvare, og heller ikkje Regional arealog transportplan har konkrete tiltak på området. Vidare arbeid med byutviklingsavtaler kan etter fylkesrådmannen sitt skjønn vere ei god arena å finne fram til eigna verkemiddel, der også staten kan bidra. Handlingsprogrammet vil også bidra i oppfølginga av planen og det vil bli utarbeidd årleg rapportering til dette. I tråd med regional planstrategi er det Fylkesutvalet som skal følgje opp Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Som gitt i handlingsprogrammet vil det bli utarbeidd målindikatorar som vil bli lagt til grunn i vurderinga av behov for rullering av planen i samband med utarbeiding av regional planstrategi kvart fjerde år. Planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet og i samsvar med krav i plan- og bygningslova for utarbeiding av regional plan. Fylkesrådmannen har vurdert planforslaget i lys av innspela ein har fått i høyringsperioden og foreslår nokre endringar av planen før endeleg vedtak. Endringane er innarbeidd i forslag til plan gitt i vedlegg 1. Fylkesrådmannen meiner at dei endringane som er føreslått er imøtekomande mot innvendingane frå kommunane, samtidig som det sikrar eit heilskapleg grep for heile regionen. Fylkesrådmannen håpar med dette at det ikkje vil vere naudsynt å sende planen til endeleg avgjerd i departementet. Fylkesrådmannen vil gå i dialog med kommunane i etterkant av fylkestingets vedtak for å avklare desse spørsmåla. 6 Oppsummering Planområdet i Regional areal- og transportplan inkluderer dei 12 kommunane Bergen, Øygarden, Fjell, Sund, Askøy, Radøy, Meland, Lindås, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. På bakgrunn av planprogrammet har det blitt utarbeida eit planforslag som Fylkesutvalet sendte på offentleg høyring i perioden 23.juni til 1. desember Etter høyring av planforslaget i 2015 har det vore skifte av politisk styre både i fylkeskommunen og i fleire av kommunane. Fylkesutvalet vedtok å opprette ei ny styringsgruppe for å gjennomføre den vidare prosessen opp i mot vedtak i fylkestinget. Samansettinga i gruppa var den same som den har vore i heile planprosessen. Fylkesrådmannen valte samtidig å vidareføre den administrative koordineringsgruppa. 141

142 Side 15/15 Etter høyring og offentleg ettersyn i 2015 vart det gjennomført ein del endringar i planforslaget. For å sikre politisk handsaming av innspel i alle kommunar vart revidert planforslag sendt på ei avgrensa høyring i perioden 20. februar til 1. april Basert på innspela i den avgrensa høyringa rår Fylkesrådmannen til nokre endringar av planen. Det er dette forslaget som no vert lagt fram for Fylkestinget i Hordaland. Det endelege plandokumentet vil gjennomgå redaksjonelle endringar etter vedtak i fylkestinget med omsyn til bilete, forbetring av illustrasjonar, språkvask og forord. 142

143 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Planforslag Vedlegg til Fylkestinget Juni

144 144

145 OM PLANEN/FORORD Tekst kjem 1 145

146 INNHALD Om planen/forord INNLEIING Planområde Rammer og verknad Overordna føringar Organisering OVERORDNA MÅL Ein konkurransedyktig vekstregion Den globale klimautfordringa krev endring Berekraftig mobilitet og nullvekstmålet Balansert utbyggingsmønster som fundament UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGAR Befolkningsutvikling Bustadstruktur Næringsstruktur og sysselsetting Utviklingstrekk i transportsektoren Natur, kulturmiljø og landskap PLANSKILDRING Strategiar Korleis nå måla Senterstruktur og utbyggingsmønster Regionalt transportsystem Bustadområde Næringsareal og arbeidsplassar Natur, kulturmiljø og landskap RETNINGSLINER Generelle retningsliner Retningsliner for arealbruk HANDLINGSPROGRAM Vidare arbeid og prosessar VEDLEGG Vedlegg 1 - Temakart og verdivurdering Vedlegg 2 Analyse av fortettingspotensiale i Bergensområdet

147 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni

148 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Innleiing 1.1 PLANOMRÅDE Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. vere retningsgivande for fylkeskommunen og statlege regionale organ i fylket når det gjeld verksemdplaner, forvaltningsvedtak og budsjett. Planen vil og vere retningsgivande for kommunal areal- og transportplanlegging. Planen har ikkje juridisk bindande verknad og inneheld ikkje regionale planføresegner. Mål og retningsliner i Regional areal- og transportplan er grunnlag for motsegn til kommunale planforslag for dei styresmakter som har motsegnsrett. Motsegn skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving. Figur 1. Kart over kommunane som er med i Bergensområdet. 1.2 RAMMER OG VERKNAD Planprogram Planprogrammet for arbeidet vart vedteken av fylkesutvalet i Hordaland og sette rammene for organisering og gjennomføring av arbeidet, kva tema planen skulle omhandle og kva kunnskapsgrunnlag som skulle leggast til grunn. Basert på dette er planen er delt inn i fem plantema: Senterstruktur og utbyggingsmønster Regionalt transportsystem Bustadområde Næringsareal- og arbeidsplassar Natur, kulturmiljø og landskap Formell verknad Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-1. Den skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen ( 8-2). Mål, retningsliner og handlingsprogram i planen skal Korleis skal planen bli brukt? Regional plan for areal- og transport er retningsgivande og har ikkje tilbakeverkande kraft. Dette betyr at gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar framleis er gyldige. Regional plan for Bergensområdet skal bli lagt til grunn for framtidige rulleringar av kommuneplanane i planområdet. 1.3 OVERORDNA FØRINGAR Nasjonale føringar Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging vert fremja av regjeringa kvart fjerde år og skal ligge til grunn for utarbeiding av regionale planar i perioden dei gjeld for og vart sist vedteken i juni Første del av dokumentet handlar om gode og effektive planprosessar. Andre del handlar om planlegging for berekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del handlar om planlegging for attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde spesielt. Det er trekt fram følgjande satsingsområde: Eit klimavennleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging 148

149 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem i byområda der veksten i persontransport takast med kollektiv, sykkel og gange (Nullvekstmålet) Levande by- og tettstadssenter Helse og trivsel Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging har vore sentrale for arbeidet med den regionale planen. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planlegginga skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. I gjeldande Nasjonal transportplan er det eit sterkt fokus på dei største byområda og at veksten i persontransport skal takast med kollektiv, sykkel og gange. Eit viktig tiltak for å gjennomføre dette målet er byvekstavtalen. Dette fokuset er ytterelgare forsterka i transportetatane sitt forslag til ny NTP. Vidare har gjeldande NTP fokus på følgjande område: Redusere avstandskostnadar mellom regioner. Betre transportsystemet og føreseielegheita. Betre framkomst for gåande og syklande. Halvere tal på drepne og hardt skadde i vegtrafikken. Bidra til å redusere klimagassutslepp i tråd med klimamåla. Bidra til å oppfylle mål for ren luft og støy. Bidra til at hele reisekjeder er universelt utforma Regionale føringar Klimaplan for Hordaland legg sentrale føringar for annan planlegging. Her er det mellom anna definert mål om at klimagassutslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal bli redusert med 30% innan Bergensområdet har ei stor del av volumet i vegtrafikken og må bidra betydeleg til måloppnåing. Ein samordna areal- og transportpolitikk for Bergensområdet er ei sentral strategi i dette arbeidet. Regional transportplan for Hordaland er ein samla langsiktig regional strategiplan for transportsektoren i Hordaland. Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Planen har eit eige kapittel som omhandlar Bergensområdet med eigne delmål for reisemiddelfordeling som er utarbeida med nullvekstmålet som grunnlag. Planen er under rullering og prosessen er samordna med Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Transportverkemidla for Bergensområdet vil vere forankra i RTP mens arealpolitikken ligg i RATP. Regional plan for attraktive senter i Hordaland har definert ei regional senterstruktur i heile fylket. Areal- og transportplan for Bergensområdet bygger vidare på denne. I PS 268/2016 har Fylkesutvalet i Hordaland stadfesta at nullvekst i personbiltransporten skal ligge til grunn for areal- og transportpolitikken i Bergensområdet. Bergen kommune har mål om 10 % reduksjon i personbiltrafikken innan Regional kulturplan for Hordaland PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur fram mot 2025, og inkluderer heile spekteret i kulturlivet: museum og kulturminnevern, arkiv, kunstproduksjon og kulturformidling, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 149

150 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni ORGANISERING Arbeidet har vore organisert med ei politisk styringsgruppe som har vor leia av fylkesordførar og samansett av fylkespolitikarar og alle ordførarane/byråd for byutvikling i kommunane. Gruppa har drøfta vesentlege vegval i arbeidet og har fremja saker til politisk handsaming i fylkeskommunen. Ei administrativ koordineringsgruppe har vore leia av fylkesrådmannen og har vidare bestått av rådmenn eller plansjef i kommunane. Gruppa har gitt faglege råd i samband med utgreiingsarbeid og utforming av plandokumentet. Fylkeskommunen har vore sekretariat i arbeidet. I tillegg har det vore faglege temagrupper som mellom anna har kvalitetssikra utgreiingsarbeidet. Det er gjennomført fire større temasamlingar med brei deltaking der både kommunar, regionale og statlege organ, næringslivsrepresentantar, relevante fagmiljø og andre har vore godt representert. Samlingane har fått fram og formidla relevant kunnskap og gitt høve til medverknad. Tema på desse samlingane har vore senterstruktur, bustadog næringsareal, transportutvikling,, og natur, kulturmiljø og landskap. Sistnemnde samling var i form av ein arbeidsverkstad med inviterte fagpersonar og interesseorganisasjonar. Etter høyring organisering og arbeid Regional areal- og transportplan for Bergensområdet vart første gang sendt på offentleg høyring i juni På grunn av lokalvalet hausten 2015 vart høyringsfristen sett til 1. desember. I etterkant av valet vart det skifte i styre både på fylkestinget og i fleire av kommunane. Det var dermed eit behov for vidare prosess og forankring i kommunane. Fylkesutvalet bestemte i PS 100 /2016 at ein skulle etablere styringsgruppa på ny for å sikre forankring i kommunane før vedtak i fylkestinget. Arbeidet viste at det er behov i kommunane for å vite meir om arbeidet og det vart bestemt å sende eit endra planforslag på høyring i februar

151 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni

152 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Overordna mål Overordna mål Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Samordna planlegging og eit klimavenleg utbyggingsmønster skal leggje til rette for at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmålet og at regional grønstruktur og kulturminneverdiar vert bevart. Det skal vere ein balansert fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet. Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret i Bergensområdet skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsoner. Mål for Regionalt transportsystem Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Mål for Bustadområde Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Mål for Næringsareal og arbeidsplassar Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov. Mål for Natur, kulturmiljø og landskap Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Arealbruken skal legge til rette for ein aktiv befolkning med god tilgang på samanhengande natur og friluftsområder og fremje kulturminna som identitetsskapande ressursar. 152

153 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni EIN KONKURRANSEDYKTIG VEKSTREGION Næringslivet i Bergensområdet har historisk vore orientert mot utlandet og mange av dei økonomiske motorane er retta mot internasjonale marknader og blir påverka av utviklinga internasjonalt. Dette inneber at vekst i befolkning og næringsliv er tett knytt til og avhengig av konjunktursvingingar. Bergens konkurranse i den globale økonomien gjeld ikkje berre innpass for varer og tenester, men også som attraktivt stad for verksemder og som bustadområde. Dei viktigaste ressursen for næringslivet er arbeidskrafta til folk. Den høgast utdanna og kompetente arbeidskrafta vel i større grad kvar dei vil bu etter kvalitetar ved byen eller staden, og deretter orienterer dei seg innan arbeidsmarknaden. Dette har ført til at verksemder som er avhengig av høg kompetanse, flytter etter arbeidskrafta, - medan det tidlegare var motsett. Dermed vert ei utvikling som gjer det attraktivt å busetje seg i Bergensområdet, også viktig for næringspolitikken. For næringslivet er betre infrastruktur og mobilitet i befolkninga eit viktig strategisk grep for å vidareutvikle regionen. Dagens vegkapasitet i Bergensområdet er avgrensa og befolkningsvekst vil kunne føre til auka bilbruk, redusert framkomst og svekka konkurransekraft for næringslivet om areal- og transportpolitikken fortset som før. Regionforstørring blir ofte rekna som positivt ved at fleire får tilgang til ein større arbeids- og servicemarknad, og næringslivet får større breidde i tilgang på arbeidskraft. Men dette fører også til lengre reisevegar, meir trafikk og større press på miljøkvalitetane i byområda. 2.2 DEN GLOBALE KLIMAUTFORDRINGA KREV ENDRING Gjennom Paris-avtalen som tredde i kraft 4. november 2016 har verdas land blitt samde om at det ikkje skal bli meir enn 2 grader varmare (togradersmålet). Landa skal prøve å avgrense temperaturauken til 1,5 grader. For Norge inneber avtalen juridisk bindande forpliktingar om klimatilpassing og om klimagassreduksjon. I Hordaland er det gjennom «Klimaplan for Hordaland » vedtatt mål om utsleppskutt1 som er på nivå med dei nasjonale målsettingane. Vegtrafikken er viktigaste utsleppskjelde utanom kvotepliktig sektor. Transportsektoren er den største kjelda for CO2- utslepp i Noreg i dag (31 %). Klimaplan for Hordaland har som mål å redusere Hordaland sine klimagassutslepp frå vegtrafikken med 50 % innan Klimaplan for Hordaland har fire strategiar for å nå dette målet: Klimavenleg utbyggingsmønster Meir gange, sykkel og kollektivtransport Avgrense biltrafikken Overgang til transportmidlar med lågare eller null utslepp Næringslivet i Bergensområdet er opptatt av å utvikle kapasitetssterke, effektive og føreseielege transportløysingar basert på kollektivtransport for å dekke det aukande transportbehovet. Nullvekstmålet der veksten i persontransport takast med kollektiv, sykkel og gange vil bidra til betre framkomst for nytte- og næringstransporten og leggje til rette for vidare vekst og konkurransekraft. 1 Mål i Klimaplan for Hordaland: Utslepp av klimagassar i Hordaland skal reduserast med 22 % innan 2020 i høve til 1991 og 40 % innan 2030 i høve til (Det vil seie ein årleg reduksjon på 3,9 % fram til 2020, og deretter ein årleg reduksjon på 2,6 % fram til 2030). 153

154 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Klimautfordringa krev samordna og tverrsektoriell innsats. Regional areal- og transportplan er eit bidrag til å gjennomføre pyramiden saman med Klimaplan for Hordaland og Regional transportplan. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet legg til grunn Klimamåla som er vedteken i Klimaplan for Hordaland. For å oppfylle Paris-avtalens forpliktingar er det mogeleg det er behov for høgare ambisjonar knytt til mål om utsleppsreduksjonar. Dette må bli vurdert i revisjon av Klimaplanen. Dette arbeidet startar opp hausten Sjølv om Paris-avtalen blir gjennomført og målsettingane for utsleppsreduksjonar oppnådd, vil klimaet endre seg. Dette vil gi utfordringar for samfunnsutvikling og planlegging. Det er naudsynt å sette fokus på tilpassing til dei endringane som kjem. Denne planen handlar likevel i første rekke om korleis areal- og transportpolitikken kan bidra til å nå mål om reduksjon i utslepp. 2.3 BEREKRAFTIG MOBILITET OG NULLVEKSTMÅLET Nullvekstmålet for personbiltransporten inneber at veksten i persontransport i Bergensområdet skal takast med gange, sykkel og kollektivtransport. Målet er forankra i Klimaforliket og i Nasjonal transportplan og gjeld for dei største byområda i Norge. I Hordaland er det vedteken tilsvarande mål gjennom Klimaplan for Hordaland og Regional transportplan for Hordaland For å nå nullvekstmålet skal talet på bilturar vere konstant sjølv om befolkninga veks. Målet inneber dermed ei betydeleg vekst i reiser med dei miljøvenlege transportformane og det krev heilskapleg bruk av verkemiddel. Å dempe trafikkveksten inn mot Bergen vil bidra til å redusere utslepp av klimagassar frå transportsektoren i Bergensområdet. Reduksjonen er avhengig av kor mykje utslepp frå biltrafikken blir redusert som følge av teknologiutvikling, men trafikkreduksjon vil auke effekten betydelig. Det vert ei utfordring med komande vegsamband som aukar kapasiteten inn mot Bergen. For å nå nullvekstmålet, må det bli satsa på eit bredt spekter av verkemiddel med prioritering av kollektivtrafikk og tilrettelegging for sykkel og gange. Analyser viser at tiltak og verkemiddel for å nå nullvekstmålet er samfunnsøkonomisk lønsame. Effekten aukar med auka trafikantbetaling. Teknologitiltak vil sannsynlegvis vere rimeligare som tiltak for å redusere utslepp av klimagassar enn tiltak for å nå nullvekstmålet, men nullvekstmålet gir ein meirverdi ved å legge betre til rette for berekraftig mobilitet, byutvikling, fysisk aktivitet, redusert luftforureining og støy. Nullvekstmålet er likevel ikkje berre forankra i mål om utsleppsreduksjonar. Det er også ei viktig løysing på utfordringar med kapasitet og framkomst i transportsystemet. Målet er ein erkjenning av at det ikkje er mogeleg å bygge seg ut av kapasitets- og miljøproblema som ei framskriving av utviklinga vil gi. Ved å redusere behovet for kapasitetsutvidingar i vegnettet vil ein og dempe nedbygginga av viktige arealverdiar. Nullvekstmålet bidrar til å oppnå fleire viktige samfunnsmål og er god samfunnsøkonomi. Nullvekstmålet bidreg til betre helse gjennom å førebygge helseplager og legge til rette for helsefremmende tiltak. Auka sykling og gåing reduserer risikoen for ein rekke sjukdommar og bidreg til betre livskvalitet og folkehelse. Ein auka del miljøvenleg transport reduserer også helserisikoen knytt til lokal luftforureining og støy. Nullvekstmålet inneber at ein må leggje til rette for å redusere transportbehovet og tilby enkle, raske og komfortable løysingar for kollektivtrafikk, gåing og sykling i Bergensområdet. Bybanen i Bergen bør byggjast ut til alle bydelar. Kapasiteten på vegnettet må bli utnytta mest mulig effektivt, med prioritering av gåande, syklande, kollektivtransport og nyttetransport. Regulerande tiltak mot personbiltrafikken vil også vere naudsynt for å nå målet. Ved innføring av restriktive tiltak er det viktig at attraktive alternativ allereie er etablert. Bergensområdet må kunne tilby sine innbyggarar god mobilitet for fortsatt å være ein konkurransedyktig region i vekst. Samstundes er det i lys av Paris-avtalen og klimaforpliktingane naudsynt å ivareta mobiliteten på ein ny måte. Mobiliteten skal oppretthaldast, men med dei miljøvennlege transportmidla. Den resterande personbiltransporten må gå over til låg- eller 154

155 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni nullutsleppsteknologi, for å gje sitt bidrag til ein berekraftig transportsektor. 2.4 BALANSERT UTBYGGINGSMØNSTER SOM FUNDAMENT Behovet for transport oppstår gjennom lokalisering av bustader, arbeidsplassar og funksjonar. Samstundes er transportsystemets oppbygging og utvikling avgjerande for kor det er interessant å ta i bruk areal til ulike utbyggingsformål. Berekraftig mobilitet og effektiv arealbruk er sentrale element i byutviklinga fram mot Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gåing og sykling. Det er naudsynt med ein tettare arealbruksutvikling ved knutepunkt, og det må bli etablert samanhengande og trygg åtkomst for gåande og syklande. Areal- og transportplan for Bergensområdet legg opp til konsentrert arealbruk og attraktiv by- og tettstadsutvikling i regionale vekstsoner. Eit konsentrert utbyggingsmønster vil vere med å bidra til måloppnåing på fleire felt. Ein vil dempe transportbehovet betydeleg og legge grunnlag for at nullvekstmålet vert realisert. Vidare vil det legge til rette for å dempe kapasitetsutfordringar og problem med dårleg framkomst gjennom å utnytte transportinfrastrukturen betre og meir effektivt. til samanhengande grønstruktur med opne vassløp eller flater i by- og tettstadsutviklinga. Gjennom planlegging bør ein ta vare på kulturminne og kulturmiljø og bruke dei som ein ressurs i byutviklinga. Ei helsevennleg lokalsamfunnsutvikling sikrar at befolkninga kan få dekt ulike behov i bu- og nærmiljø, uavhengig av alder og livsfase, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon. Gode og trygge uteareal verkar positivt på den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga hos barn. I ein fortettingsstrategi er det ekstra viktig med fokus på kvalitet i nærområda der folk bur. Arealbruksstrategiane er eit viktig fundament, men er likevel ikkje tilstrekkelege for å møte krav til befolkningas mobilitet eller næringslivets konkurransekraft aleine. Alle transportformer må bli sett i samanheng og bli utvikla slik at det styrkar det regionale utbyggingsmønsteret. Samordna utbyggingsmønster og transportsystem må fremme utvikling av ei kompakt og fleirkjerna by, for å redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlege transportformer. Dette er viktig for å sikre størst mogeleg nytte av investeringar i infrastruktur for kollektivtransport, sykling og gåing. Gjennom samordna planlegging og samarbeid på tvers av kommunegrensene kan ein klare å nå dei nasjonale og regionale klimamåla. Kommunane kan gjennom planlegging styre arealutviklinga i eigen kommune. Dersom arealpolitikken er svært ulik i kommunane innanfor same funksjonelle byområde kan det føre til at kommunane vert spelt ut mot kvarandre i marknaden. Med ei samordna arealpolitikk blir det betre grunnlag for å innføre tiltak som bidreg til å nå måla om attraktivitet, bærekraft og konkurransekraft. Med tett og konsentrert arealbruk blir det til dømes enklare å legge til rette for å gå, sykle og reise kollektivt enn i meir spreitt bygde områder. Det fysiske miljøet rundt oss, anten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggjande for helse, trivsel og livskvalitet. Utover inntekt og bustad, gjev arbeidsplassar og gode lokalsamfunn grunnlag for meistring, tilhøyrsle og identitet. Alle skal ha mogelegheit til å drive friluftsliv som ein helsefremmande, trivselskapande og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen. Det er viktig å sikre tilgang 155

156 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni

157 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Utviklingstrekk og utfordringar 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Bergensområdet er ein region med omlag innbyggarar og har hatt sterk befolkningsauke over lengre tid. I følgje regionale prognosar vil Bergensområdet vekse med omlag menneske i perioden 2015 til Sett bort ifrå arbeidsinnvandring, vil Bergensområdet fortsatt vekse med om lag menneske fram mot Arbeidsinnvandringa til Bergensområdet har vore og er forventa å vere stor i framtida. Rundt 40 % av veksten er forventa frå utanlands innvandring, og då i stor grad arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandringa utgjer likevel ein betydeleg lågare del i dagens prognoser enn berre for få år sidan. Konjunkturane i arbeidsmarknaden vil difor påverka folketalsutviklinga i Bergensområdet. I planlegging må ein ha fleksibilitet for å kunne handtere både høg og låg vekst. Befolkningsveksten inneber at befolkningsstrukturen endrar seg. Over ein fjerdedel av veksten kjem i aldersgruppa år. Dette gir seg utslag i kva typar bustader som vert etterspurt. Den andre gruppa som veks rakst er arbeidsinnvandrarar. Arbeidsinnvandringa er svært tett knytt til konjunktursvingingane, mens veksten blant dei eldre gruppene vil vere meir føreseieleg. 3.2 BUSTADSTRUKTUR I regionen er det Bergen kommune som har størst årleg befolkningsauke og bustadbygging i absolutte tal. Rekna om til prosent har fleire av omlandsskommunane hatt ein høgare vekst dei seinare åra. Ser ein bort frå 2009 har Bergen kommune fleire nye ferdigstilte bustader årleg enn alle andre kommunar i Bergensområdet til saman2. Totalt sett har det sidan år 2000 blitt ferdigstilt omlag nye bustader i Bergen kommune, mot omlag nye bustader i omlandsskommunane. Figur 2 Nye ferdigstilte bustader, absolutte tal. Kjelde SSB. Figur 3 Framskriving av folketal i Bergensområdet, med og utan utanlands innvandring.(kjelde: Statistikk i Vest, HFK). 2 Statistikk frå SSB for åra

158 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni I Bergensområdet er det generelt ei auke i tal på busette med aukande avstand frå sentrumsområde. Dette er lite gunstig med tanke på å leggje til rette for bærekraftige og attraktive sentrumsområde med gang- og sykkelavstand til funksjonar og tenester. Kleppestø, Straume og Os har høvesvis minst andel busette i sentrumskjerna medan Manger og Dale er i andre enden av skalaen. Det er mange busette i Bergen sentrum, men det er også her ei auke med avstanden frå sentrum. Figur 4 Busette i ulike avstandar frå bydelssenter i Bergen kommune Figur 5 Busette i ulike avstandar frå kommunesenter i Bergensområdet 158

159 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni I dei fleste kommunane har bustadbygginga dei siste åra i stor grad kome i område utanfor senter (lenger unna enn 1000 m frå senterpunkt), og i stor grad på tidlegare ubebygd areal. Det er likevel ein svak tendens å spore til at det blir bygd meir sentrumsnært. I Bergen kommune er denne tendensen tydeleg. Figur 6 illustrerer kor veksten i bustadmassen har kome dei siste åra i ulike kommunar. Figur 6 Lokalisering av ny utbygging i dei siste åra i ulike kommunar. Mørk grøn viser utbygging som har skjedd innafor 1 km frå senter og på tidlegare bebygd område, lys grøn er innanfor 1km frå senter, men på tidlegare ubebygd område, gul er bygging meir enn 1 km får senter, men på tidlegare bebygd område, rød er meir enn 1 km frå senter og samstundes på tidlegare ubebygd område. Kjelde: «AUD-notat nr ». 159

160 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Bustadtypar I 2013 besto den totale bustadmassen i Bergensområdet av omlag bustader. Einebustader utgjer størstedelen med einingar, medan store bustadbygg (blokk) utgjer einingar. Dei resterande bustadene fordeler seg på rekkehus og andre småhus, tomannsbustader og bufellesskap som vist i figur under. Ser ein på utviklingstrekka viser tal på ferdigstilte bustader i perioden 2000 til 2013, at det er einebustader og store bustadbygg som utgjer hovuddelen av ny utbygging. I perioden blei det til saman fullført over bustader i Bergensområdet. Prosentvis fordeling er vist i figurane under. Figur 7 viser at ein vesentleg del av bustadbygginga er komen i form av dei arealkrevjande bustadtypane. Utviklinga fortel likevel at det har vore visse endringar. Relativt sett er det bygd færre einebustader sett opp mot dei andre bustadtypane. Det har såleis dei seinare åra vore ein utvikling med ein meir kompakt utbyggingsform med fleire store bustadbygg, tomannsbustader og rekkjehus/kjedehus enn før, der førstnemnde har auka mest. Det er store skilnader mellom kommunane i Bergensområdet, både i absolutte tal og i utviklingsmønster. For Bergensområdet som heilheit utgjer einebustader 42 % av alle bustader. Til tross for at bustadmassen i Bergen utgjer omlag 70 % av den totale bustadmassen i regionen, har Bergen ein einebustadandel på 28 %. Regionsenterkommunane (Os, Fjell, Askøy og Lindås) har derimot ein andel på 75 % einebustader, noko som utgjer snaue einebustader. For lokalsenterkommunane er einebustadandelen på heile 83%, men i absolutte tal utgjer dette omtrent halvparten av einebustadene i regionsenterkommunane. Som figur 8 viser har det vore ei endring i kva type bustader ein byggjer i Bergensområdet, men endringa må bli ytterlegare forsterka om ein skal nå mål om berekraftig utvikling. Dette er særleg gjeldande for regionsenterkommunane i randsona til Bergen, der utbyggingstrenden frå viser at 46 % av alle nye bustadeiningar var einebustader. Totale bustadmasse i Bergensområdet Nye bustader i Bergensområdet i perioden Einebustad Enebolig Tomannsbustad 1 % Tomannsbustader 4 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus Store bustadbygg 33 % 42 % Rekkjehus, kjedehus og andre småhus Store bustadbygg 34 % 33 % Bufellesskap 16 % 8 % Bufelleskap 18 % 11 % Figur 7 Totale bustadmasse i Bergensområdet og nye bustader i Bergensområdet i perioden , fordelt på bustadtype. Kjelde: SSB. 160

161 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 8 viser den totale bustadmassen og nye einingar i perioden fordelt prosentvis på bustadtype i Bergensområdet, regionsenterkom-munane (Os, Fjell, Askøy og Lindås), lokalsenterkommunane (Øygarden, Sund, Samnanger, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy) og Bergen. Reelle tal er oppgitt for kvar bustadkategori. Kjelde SSB. 3.3 NÆRINGSSTRUKTUR OG SYSSELSETTING Dagens sysselsettingsstruktur i Bergensområdet skil seg ikkje monaleg frå resten av landet, men har noko høgare del innan finans og forretningsretta tenesteyting, råolje og naturgass og utvinning og røyrtransport. I tillegg er det noko mindre jordbruk enn landsgjennomsnittet. restaurantverksemd utgjer 16% av sysselsetjinga, i denne gruppa så står handel for brorparten. Bergensområdet har viktige klynger for olje og gass, maritim og marin sektor og reiseliv, kor fleire har allsidig verksemdsgrad. Figur 9 viser at for heile regionen samla så sysselsett finans- og forretningsmessig tenesteyting, offentleg forvaltning og annan tenesteyting 56% av arbeidsstokken. Desse næringane vert rekna som dei mest tilsetteintensive. Næringar som råolje og naturgass, industri og bergverksdrift, kraft og vassforsyning, byggje- og anleggsverksemd, og transport- og kommunikasjon er rekna som arealkrevjande med større arealforbruk per tilsett. Nokon av desse verksemdene fell inn under kategorien allsidig verksemdsgrad, og utgjer saman med dei arealkrevjande verksemdene 28% av sysselsettinga i regionen. Varehandel, hotell og 161

162 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Historisk utbygging og lokalisering av arbeidsplassar og næringsareal Tyngdepunkta i arbeidsplasskonsentrasjonane i Bergensområdet er i hovudsak i Bergen sentrum, Bergensdalen og Kokstad/Sandsli. Av all utbygging av nytt næringsareal i Bergensområdet i perioden har 66 % kome i Bergen kommune, 21 % i region vest, 8 %i Nordhordland og 5 % i andre kommunar. arbeidsplasskonsentrasjon i Bergensdalen og Ytrebygda og Årstad, medan det i andre bydelar i hovudsak blir utbygd industri/lager og forretning. Det er og store geografiske skilnader i type næringsareal som blir bygd. I Bergen er 28 % av areala til kontor, mens i Vest var talet 12 %, i andre kommunar berre 2 %. I reine arealtal dominerer utbygging av industri/lager (ca. 50%), medan kontor og forretning er om lag like store (25 % kvar). Variasjonane er tydelege frå år til år. Innan bydelane i Bergen er det stor skilnad på kva type areal som har blitt utbygd. Utviklinga styrkar den tendensen ein ser med Figur 9. Dagens sysselsettingsstruktur i Bergensområdet Figur 10. Endring i sysselsettingsstruktur

163 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Utbygging av næringsareal, kommunevis Kontor Industri/Lager Hotell/Rest Forretning Utbygging av næringsareal, bydelsvis Kontor Industri/Lager Hotell/Restaurant Forretning Figur 11 Utbygging av næringsareal i kommunane i Bergensområdet og bydelane i Bergen i tidsrommet

164 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni UTVIKLINGSTREKK I TRANSPORTSEKTOREN Eit felles bo- og arbeidsmarknadsområde i vekst Bergensområdet har ein sterkare vekst enn øvrige delar av Hordaland. Den største reelle veksten i folketal, fram mot 2040, kjem i Bergen kommune (ca. 60 prosent av veksten i Bergensområdet). Den prosentvis største veksten kjem i kommunane i vest3. Vekst i omlandskommunane skaper auka etterspørsel etter transport på innfartsårane til Bergen og sentrale områder. Regionsenterkommunane åleine står for ein vekst på bortimot personar frå 2016 til 2040, ifølge prognosane til Hordaland fylkeskommune. Figur : Bu- og arbeidsmarknad var i hovudsak avgrensa til Bergen kommune. 1990: Bu- og arbeidsmarknad er fullt integrert med Sotra (Sotrabrua bygd i 1972). 2010: Bu- og arbeidsmarknad er fullt integrert med Askøy, Nordhordland og Osterøy (bruene bygd på 90-talet). 3 Kjelde: Hordaland fylkeskommune sine prognosar for folketalsutvikling, Statistikk i vest. Tilgjengeleg frå 164

165 Antall bompasseringer pr. 15 min Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Positiv utvikling i reisemiddelfordelinga Bergensområdet har hatt ei positiv utvikling i reisemiddelfordelinga dei seinaste år. Tendensen er at fleire turar vert gjort til fots og med kollektivtransport, og færre reiser skjer med bil. Utviklinga på sykkel har derimot vore negativ, og berre 3% av reisene skjer med sykkel. Dette er den lågaste sykkelandelen av alle storbyområda i landet. Dette går fram av dei to siste Reisevaneundersøkingane (RVU 2008 og 2013), sjå figur % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % RVU 2000 RVU 2008 RVU 2013 Annet Kollektivt Bilpassasjer Bilførar Sykkel Til fots Det er stor skilnad i utviklinga i reisevanar mellom sentrale og meir perifere deler av Bergensområdet I Bergen kommune er ein langt mindre avhengig av bil enn i nabokommunane4, og det er også her at den positive endringa av reisevanar er sterkast. Kollektivtransporten kan vise til ei god utvikling i Bergensområdet dei siste åra og hadde i 2016 ei samla vekst på 4 %. Veksten er sterkast i Bergen kommune der buss og bybane har vekse med høvesvis 11 % og 7 %. Det har også vore passasjervekst i buss- og båtrafikken i resten av planområdet. Figur 13 Endring i reisevanar i Bergens-området. Kjelde: RVU Bergensområdet 2013 Tidsdifferensierte bompengetakstar vart innført i Bergen 1. februar Parallelt med dette vart kapasiteten i kollektivsystemet styrka med 300 ekstra avgangar. Som Feil! Fant ikke referansekilden. viser så har tiltaket gjeve ein jamnare fordeling av trafikken, særleg i ettermiddagsrushet. I tillegg er det ein total nedgang i trafikken på 4 %. Neste reisevaneundersøking vil gi informasjon om korleis disse reisene har fordelt seg på ulike reisemiddel. Trafikk gjennom bomstasjoner Bergen februar 2015 / :0001:0002:0003:0004:0005:0006:0007:0008:0009:0010:0011:0012:0013:0014:0015:0016:0017:0018:0019:0020:0021:0022:0023:00 Snitt februar 2015 Snitt februar 2016 Figur 14 Trafikk gjennom bomstasjonar i Bergen 2015/ I Bergen kommune vert 52% av alle reiser gjort med bil, medan bilandelen elles i regionen er i storleiksorden 67-75%. Kjelde: RVU

166 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Eit sårbart transportsystem Bergensområdet har eit svært sårbart vegsystem. Det radielle vegsystemet har skulda for delar av problemet. Svært mykje av trafikken skal via Nygårdstangen, utan alternative ruter eller ringvegar. Mindre hendingar, som trafikkulykker/- uhell, tomkøyring for drivstoff og liknande, kan gje store forseinkingar i trafikkavviklinga. Denne type hendingar medførar at all trafikk, inkludert kollektivtrafikk, blir forseinka. Med forventa auke i transportarbeid vil slike hendingar truleg skje hyppigare Mangel på alternative ruter gjer at Bergensområdet er vesentleg meir utsett enn dei fleste andre byområda i Noreg. Særleg utsette strekningar er E16/E39 med Fløyfjellstunnellen og Rv 555 Storavatnet Kolltveit. I tillegg er det store utfordringar knytt til ras og skred langs E16 austover. Kartet i figur 15 viser kollektivfelt i Bergen pr. juli Tilrettelegginga av kollektivfelt er usamanhengande og det er i liten grad tilrettelagt for kollektivprioritering i kryss. Bussane blir difor ofte ståande i same kø som privatbilane. Lågare fart og lengre reisetid inneber at kollektivtransporten mistar eit fortrinn dei elles ville hatt ved å køyre i eigne trasé/køyrefelt. Tiltak for å betre framkome for kollektivtrafikken vert rekna som eit av dei mest lønsame kollektivtiltaka. Naudsynt beredskap i høve til kritisk infrastruktur er viktig og hendingar kan få store konsekvensar. Dersom ei av bruene til Sotra, Askøy Nordhordland eller Osterøy skulle bryta saman, vil ferje/båt vere einaste kortsiktige mogelegheit, samstundes som store trafikkmengder gjer dette utfordrande. Ved eit samanbrot i Fløyfjellstunnelen, til dømes som følgje av brann, vil det både på hovudårene mellom nord og vest vere ingen eller få omkøyringsmogelegheiter. Bymiljøtunnelen er i denne samanheng eit mogleg tiltak for å redusere sårbarheita. Figur 14. Eit sårbart vegsystem. Figur 15. Kollektivfelt i Bergen per juli

167 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Lokal luftforureining Vegtrafikken er ein hovudkjelde for luftforureining der eksos og asfaltstøv bidreg til dårlegare luftkvalitet. Andre kjelder er mellom anna vedfyring frå bustader og industri. Været er ein avgjerande faktor for luftkvaliteten. Risikoen for høg luftforureining er stor i vinterperiodar med klårt vær og lite vind. Samstundes oppstår eit spesielt meteorologisk fenomen kalla inversjon (SNL 2009) når temperaturen stig med høgde framfor å minke, som er det normale. Ofte resulterer dette i eit stabilt lag der kald luft er fanga under eit lag med varm luft. Utan sirkulasjon vil ein få ei opphoping av forureining i dette luftlaget. Dette kan skje heile året, men er mest vanleg vinterstid når sola er låg. Følgjeleg kan dårleg luftkvalitet inntreffe mange stader i fylket forårsaka av dette. Målingar av luftforureining i perioden viser at Bergen hadde 25 dagar med overskridingar av lovleg døgnmiddelkonsentrasjon i siste periode i Byen er einaste av byregionane i Norge som ikkje har hatt nedgang i talet på overskridingar i perioden frå (Haagensen 2015). Samstundes viste ein rapport utarbeida av meteorologisk institutt at mellom 1000 og 2000 personar blei eksponert for NO2-konsentrasjonar over det lovlege årsgjennomsnittet på 40 μ/m³ i perioden (Denby 2015). Overskridingane har først og fremst vore knytt til for høge konsentrasjonar av nitrogenoksider. Nye grenseverdiar for svevestøv tråtte i kraft frå 1. januar 2016 og er strengare enn minstekrava i EUs luftkvalitetsdirektiv. Dette kan føre til eit auka behov for tiltak også mot svevestøv i framtida Dager med overskridelsar av svevestøv (Bergen) Grenseverdi (35) Nasjonalt mål (7) Timar med overskridelsar av Nitrogendioksidnivåer (Bergen) Nasjonalt mål (7 timar) Figur 17. Antal dagar med overskridingar av svevestøv. Figur 16. Antal timar med overskridingar av Nitrogenoksidnivå i Bergen. 167

168 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP Kulturlandskap Kulturlandskapet er kjenneteikna av eit ope lågland under skoggrensa skapt gjennom ekstensive jordbruksformar ved lang tids beite, slått, svie eller rydning. Drifts- og arealbruksendringar i jordbruket har i lang tid sørga for at kulturlandskapet har vore i negativ endring. Skiftet frå ekstensive jordbruksformar til meir intensiv jordbruksdrift med auka bruk av kunstgjødsel både endrar landskapsbiletet og trugar det biologiske mangfaldet. Arealtypen eng og slått til beite kan fungere som ein indikator på endringar i kulturlandskapet. I Hordaland finn ein dei største endringane i eng og slått til beite i Bergensområdet der arealet har vorte redusert med meir enn 1 % av landarealet i perioden Biologisk mangfald Naturmangfaldet er under press. Rapportar om miljøstatus i Noreg 5 og resten av verda stadfestar at utviklinga går i negativ retning. Øydelegging av leveområde er det største trugsmålet mot mangfaldet av plantar og dyr, òg i Hordaland. I Noreg har vi 2398 trua artar 6, der 276 av desse er kritisk truga, noko som vil seie at det er 50 prosent sjanse for at dei vil døy ut i løpet av tre generasjonar. I Hordaland er det registrert omlag 600 raudlisteartar. Over halvparten av desse lever i skog, og omlag ein tredjedel i kulturlandskap. I Bergensområdet er det dokumentert eit rikt naturmangfald og ei rekkje registrerte lokalitetar med raudlisteartar, samt fleire natur- og verneområde med svært høg verdi. For Bergensregionen er det viktig å verne særeigne artar, naturtypar og område som er representative for regionen, og som samla gir eit bilete av det biologiske mangfaldet som kjenneteiknar regionen. Kystlynghei er eit døme på dette Omdisponering av jordbruksareal Jordbruksareala i Bergensområdet er under press. Hordaland er det fylket i landet med størst prosentvis nedgang i fulldyrka jord sidan Det er langs kysten at dei største endringane har funne stad. I Bergensområdet er det Bergen, Askøy, Fjell og Os som viser størst prosentvis nedgang i jordbruksareal i drift dei ti siste åra, sjå figur 18. Her har arealet vorte redusert med meir enn 20 %. I kommunane med dei største jordbruksareala, Lindås, Osterøy og Radøy, er dei prosentvise endringane mindre. Likevel er den reelle endringa i areal betydeleg samanlikna med dei andre kommunane. Nedgangen i Radøy er til dømes større enn heile jordbruksarealet i Fjell kommune til saman. Nedgangen i jordbruksareal skuldast dels endringar i kartgrunnlaget og at marginale areal vert tekne ut av drift. Vekst i byar og tettbygde strok krev nye areal. Behovet for å nytte jordbruksareal til andre føremål aukar i desse områda7. Omdisponering av jordbruksareal skjer som regel ved at kommunen gjennom planar vedtek at jordbruksareal regulerast til andre føremål. Målet for jordvern i Norge er at den årlege omdisponeringa av dyrka mark ikkje skal overstige 6000 dekar8. I den nasjonale statistikken har det vore ein nedgang i årleg omdisponert jordbruksareal sidan tidleg 2000-tal. Hordaland viser ein liknande trend. Regjeringa la frem nasjonal jordvernstrategi i Stortinget fastsette då eit mål om at den årlege omdisponeringa no skal vere under 4000 dekar årleg, eit mål som skal nås gradvis fram mot Ser ein nærare på kva jordbruksareala vert omdisponert til på landsbasis, er det i hovudsak til byggjeføremål, anleggsverksemd og areal til veg og samferdsle10. Omdisponering av jordbruksareal har og stor innverknad på både forhistoriske og nyare tids kulturminne som ligg i slike områder. 5Miljødirektoratets Miljøstatus.no: 6 Norsk rødliste for arter 2010, s or%20arter 7 SSB: Jordbruk og miljø 2015, tilstand og utvikling 8 Meld. St. 9 ( ) 9 Prop. 127 S, Kommunal forvaltning av landbruksareal,

169 Prosent Dekar Prosent endring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni ,4-8,4-6,0-5,2-4,4-3,4 0, ,1-14, ,4-23,2-21, Jordbruksareal i drift 2004 jordbruksareal i drift 2014 Prosentvis endring Figur 18. Omdisponering av jordbruksareal Friluftsliv I Hordaland er det mykje natur, både samanhengande friluftsområde og grøne lunger. I dei indre delane av fylket er det store samanhengande friluftsområde, medan det langs kysten, der det er meir busetnad, er ein større oppsplitting i friluftsareala (Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune 2008) I Bergensregionen er det rekna ut at 57% av befolkninga bur mindre enn 500m frå større samanhengande friluftsområde (Asplan Viak 2014). Det er særleg tilkomst til dei grøne areala som set premissar for aktivitet og bruk. Tilgangen til rekreasjonsarealer og nærturterreng er forholdsvis god i Bergensområdet. I gjennomsnitt har 70 % av befolkninga trygg tilgang til leike- eller rekreasjonsareal, medan 65 % har trygg tilgang til nærturterreng. Samstundes er det variasjonar mellom kommunane. Til dømes har nærare 90 % av befolkninga i Øygarden trygg tilgang til rekreasjonsareal. Til samanlikning har 56 % trygg tilgang til dei same areala i Vaksdal. Ser ein på nærturterreng, som omfattar større tur- og fjellområder har over 90 % trygg tilgang i Sund, medan i underkant av 40 % har trygg tilgang i Os. På landsbasis ser ut til å være ein viss samanheng mellom storleik på tettstader og delen som har trygg tilgang til rekreasjonsareal. Ein større del av befolkninga busett i små tettstader har trygg tilgang til desse areala. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Trygg tilgang til rekreasjonsareal 2016 Trygg tilgang til nærturterreng 2016 Figur 19. Trygg tilgang til rekreasjonsareal i Bergensområdet. Befolkninga er mindre aktiv Det finst lite eigne fylkestal som viser dagleg fysisk aktivitet i den vaksne befolkninga i Hordaland. Om vi legg dei nasjonale tala til grunn, er det eit betydeleg potensiale hos vaksne i fylket for å vere meir dagleg aktive. Det er positivt at unge i fylket rapporterer meir fysisk aktivitet enn vaksne. Samstundes veit ein at aktiviteten minkar gjennom ungdomsåra. Aktivitetsnivået er større og kosthaldet sunnare i grupper med lang utdanning og/eller høg inntekt enn i grupper med dårlegare sosioøkonomiske levekår. Eit utbyggingsmønster som legg til rette for at fleire tenester og tilbod er tilgjengeleg innanfor gang- og sykkelavstand vil leggje til rette for at fleire er aktive i kvardagen, noko som vil gje klår gevinst for folkehelsa. 169

170 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni

171 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Planskildring 4.1 STRATEGIAR KORLEIS NÅ MÅLA Bergensområdeplanen er ein plan som skal sjå heilskapleg på utviklinga i Bergensområdet, og kople saman arealbruk og transportsystem for ein effektiv og berekraftig kvardag for både næringsliv og den enkelte, på kort og på lang sikt. Utbyggingsmønster styrke regionale senter Konsentrere vekst i strategisk utvalde senter i denne plan definert som regionale vekstsoner. I ein slik fleirkjerna struktur er det viktig med meir sjølvforsynte senter. Dette inneber ein betre balanse mellom bustader og arbeidsplassar, så vel som eit godt servicenivå. Transportsystem effektivt og miljøvenleg Arealbruk og utbyggingsmønster er svært avgjerande for transportbehovet. Planen søkjer å redusere transportbehov gjennom målretta arealbruk. Det vil likevel vere eit stort transportbehov som må dekkast så effektivt og berekraftig som mogeleg. Det inneber at transportsystemet må fremje god framkome, låg sårbarheit og vera miljøvenleg og arealeffektivt. Transportnettet skal vera samansett av fleire transportformer, som må tilpassast befolkningsgrunnlag og geografisk lokalisering. Effektive kollektivløysingar kan òg fungere som svært gode katalysatorar for kompakt stad- og byutvikling. Bustad kompakt men godt Satsinga på konsentrert vekst i utvalde senter vil krevje eit kompakt utbyggingsmønster om ein skal romme den forventa befolkningsauken. Det må byggjast meir arealeffektivt enn det ein tradisjonelt har gjort i Bergensområdet. Dette kan gjere det ekstra utfordrande å ivareta gode bumiljø i vekstsonene. Fortetting med kvalitet må difor fremjast i bustadbygginga i planperioden. Næring rett verksemd på rett stad Næringsareal som mogeleggjer prinsippet om rett verksemd på rett stad må gjerast tilgjengeleg. Planen identifiserer prinsipp for lokalisering av ulike næringstypar. Næringsareal og arbeidsplassar er ein viktig faktor for balanse i buog arbeidsmarknaden, og for å oppnå sjølvforsynte regionale vekstsenter. Grønstruktur og kulturmiljø berekraftig arealforvaltning Planen legg overordna rammer for framtidig utbyggingsmønster i Bergensområdet. Veksten som er venta vil skape auka press på grøne areal og kulturmiljø. Langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region. Kulturminneplanane i kommunane skal følgjast opp og samanhengande grøntområde og vasselement bør utviklast i tettbygde strok. Ein meir føreseieleg planprosess Ein felles plan med klåre føringar for arealbruk vil gjere plandialogen meir føreseieleg mellom stat, fylke, kommune og private interesser. Denne planen avklarar kor hovuddelen av veksten bør kome, og kor omsynet til arealverdiar bør vektast føre utbygging. Det vert lagt til grunn eit prinsipp om at i regionale vekstsoner kan utbygging vektleggjast sterkt i høve til omsynet til andre arealverdiar. For å ivareta ein berekraftig arealforvaltning vert det lagt til grunn at utanfor dei regionale vekstsonene skal omsynet til arealverdiar vektleggjast sterkt. Gode og stabile bumiljø og mindre tettstader med gode nærmiljø er ein positiv ressurs for regionen. Ein skal leggje til rette for utbygging for å oppretthalde gode og levande lokalsamfunn. Eit forsterka befolkningsgrunnlag og styrka regionsenter vil kunne gje nye arbeidsplassar og kortare veg til eit godt service- og tenestetilbod, også for busette i meir perifere område. 171

172 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni SENTERSTRUKTUR OG UTBYGGINGSMØNSTER Mål Utbyggingsmønsteret i Bergensområdet skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsoner. Delmål Det skal vere høg arealutnytting i sentrumsnære område med høg kvalitet i utbygginga Innleiing Bergensområdet er og har vore i sterk vekst. Det er ein nasjonal trend at dei største byregionane veks raskare enn andre delar av landet. Eksisterande by- og tettstadsstruktur i regionen vil liggje fast i lang tid. Vekst gir likevel eit endringspotensial. I planlegging må ein ha fleksibilitet for å kunne handtere både høg og låg vekst, men uavhengig av kva nivå veksten ligg på vil det vere viktig å sette fokus på eit berekraftig utbyggingsmønster som sikrar gode areal- og transportløysingar på tvers av kommunegrensene. Gjeldande arealpolitikk og kommuneplaner har over tid endra seg og har i aukande grad styrka fokus mot fortetting og transformasjon og utvikling av tettstader og kollektivknutepunkt. Samla sett står likevel ikkje gjeldande kommuneplanar i Bergensområdet fram som ein samordna arealstrategi innretta mot å avgrense behovet for privatbilbruk. Dagens arealstrategiar er i for stor grad basert på ein både- og strategi med tanke på fortetting og utvikling andre steder enn i senter og kollektivknutepunkt. Dette svekker utviklinga av attraktive byer og tettstedar og reduserer mogelegheitene for å få etablert et godt kundegrunnlag for kollektivtransporten og å leggje til rette for sykkel og gange. Det er behov for ei samla arealstrategi for Bergensområdet. Dette kapitlet legg føringar for det overordna utbyggingsmønsteret i Bergensområdet i ein felles regional arealpolitikk. Ved rullering av kommuneplanen skal kommunane vurdere gjeldande nasjonale og regionale føringar. Utbyggingsareal som ikkje er regulert bør bli vurdert på nytt dersom dei ikkje er i tråd med mål, strategiar og retningsliner i regionale planar. Eventuell vidareføring må bli grunngjeve Regional senterstruktur Regional plan for attraktive senter i Hordaland fastset ein overordna senterstruktur for heile fylket. Senterstrukturen skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogeleg tilbod for innbyggjarane. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar og grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder og gjer senteret attraktivt for folk. Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Regional plan for attraktive senter peiker på følgjande nivå i senterstrukturen: 1 Fylkessenter 2 Regionsenter 3 Kommunesenter 4 Bydelssenter 5 Lokalsenter Kartet under viser dei ulike sentera som er registrert i Bergensområdet. Regional areal- og transportplan bygger vidare på denne senterstrukturen 172

173 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 20 Dagens senterstruktur definert gjennom regionale og kommunale planar. (Kjelde: Regional plan for attraktive senter og kommunale planar). 173

174 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Balansert utvikling Det er mykje pendling mellom kommunane i Bergensområdet og dette skapar mykje transport. Transportutfordringane kan ikkje løysast av den einskilde kommune og det er difor naudsynt å sjå på tvers av kommunegrenser. Det kan bli argumentert for at det mest effektive i eit klimaperspektiv er å konsentrere mest mogeleg vekst til Bergen, men dette er lite realistisk i ein region med mange kommunar som alle har mål om vekst i eigen kommune. Det kan vere mange fordeler ved å konsentrere veksten til fleire senterområder og ikkje samle all vekst i sentrale deler av Bergen. Mellom anna vil kapasitet i kollektivtransportsystemet kunne bli betre utnytta om det er reisande i begge retningar. Dersom veksten kommer på riktig måte vil veksten kunne bidra til tettare og meir attraktive og levande senter og tettstader i heile regionen. Fleire vil kunne gå, sykle og reise kollektivt og det vil være eit betre befolkningsgrunnlag for utvikling av lokalt servicetilbod. Ei viktig føresetnad i ei fleirkjerna senterstruktur er at regionsentera og bydelssentera blir meir sjølvforsynte og utvikla med arbeidsplassar og tenester, ikkje berre bustader eller berre arbeidsplassar. Ein slik balansert utvikling vil kunne dempe transportbehovet inn mot Bergen, i alle fall få meir likeverdige straumar i begge retningar, noko som gir betre utnytting av transportinfrastrukturen og kollektivsystemet. Befolkningsomland og befolkningstettleik er faktorar som påverkar kor attraktive senter er for etablering av kontorarbeidsplassar. Kva som er «kritisk masse» er det ikkje noko fasitsvar på, men analyser tyder på at det kan liggje i storleiken omkring Regionsentera er eit stykke unna å vere på eit slikt nivå med sitt næraste omland. Fordeling av veksten må og inkludere fordeling av arbeidsplassane for å unngå for store pendlingstal. Balansekartet er eit mål på balansen mellom busette og tilgang på arbeidsplassar. Arbeidsstokken utgjer om lag 50 % av befolkninga Eit forholdstal på over 0,5 gir såleis ei netto innpendling til kommunen, medan eit tal på under 0,5 inneber netto utpendling. Kartet i figur 21 gir ei oversikt over forholdet på ulike nivå, og viser at ein bør ha fokus på å etablere arbeidsplassar i delregionane og i bydelane Det er stor variasjon i arbeidsplassdeknaden mellom kommunane og regionane. Utanom Bergen er det berre Fjell som er i nærleiken av å vere sjølvforsynte med arbeidsplassar. Dette viser at Fjell fungerer godt som ein regionsenterkommune ved å tilby arbeidsplassar til sine regionkommunar, men det er og ei ikkje ubetydeleg innpendling frå Bergen. I vestkorridoren er dei faktisk transportstraumane ganske like i begge retningar både morgon og ettermiddag, dette er på langt nær tilhøvet i dei andre korridorane. Gjennom planlegging kan ein leggje til rette for at fleire får mogelegheit til å arbeide i nærleiken av der dei bur. Ein betre balanse vil fordele trafikkstraumane slik at ein får meir likeverdige pendlingsstraumar inn og ut av Bergen, slik som tilhøvet er for Fjell kommune. Dette inneber at transportinfrastrukturen blir betre utnytta, både veginfrastruktur og kollektivsystem. Ein jamnare fordeling av arbeidsplassar kan og føre til at arbeidsreisetoppane blir redusert. Bergen som fylkessenter skal vidareutviklast som næringssenter. Det bør likevel fokuserast på balansen mellom busette og arbeidsplassar internt i kommunen, slik at det til dømes i Ytrebygda blir etablert fleire bustader, medan det i andre bydelar bør etablerast fleire arbeidsplassar. Det er hensiktsmessig at både Bergen og regionsenterkommunane har eit visst overskot av arbeidsplassar. Ei satsing på utvikling av fleire arbeidsplassar i regionsentera kring Bergen vil bidra til måloppnåing på dette feltet. Dette inneber at større arbeidsplasskonsentrasjonar bør kome i regionsentera omkring Bergen, kanskje med særskilt fokus på Knarvik, Os og Kleppestø. Andre kommunar kan og bør leggje til rette for utvikling av arbeidsplassar gjennom arealkrevjande verksemd og verksemder med allsidig verksemdsgrad. Ei styrking av regionsentera vil og kome kommunane i regionane til gode gjennom kortare reiseavstand til arbeidsplassar og servicetilbod. 11 Vista Analyse 2013/05: Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre. 174

175 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 21. Forholdet mellom busette og antal arbeidsplassar i regionane, kommunane og bydelane i Bergensområdet Potensiale for fortetting og transformasjon Hovudpoenget med fortetting er at ein skal kunne ta i mot ein befolkningsauke på ein arealeffektiv og transportreduserande måte. For at fortettinga skal ha den ønska effekten må nybygginga skje innanfor eksisterande byggjeområde og i biluavhengige lokalitetar. Fortettinga kan skje innafor ei tettstadsgrense eller eit definert bustadområde, eller som transformasjon av andre bygde areal som til dømes parkeringsplassar eller industriområde. Fortetting kan føre til mange reiser med bil om dei er lokalisert i område som er lite tilgjengelige med kollektivtransport. Utbygging av bustad- eller næringsområde som krev mykje persontransport og ligg perifert i høve til hovudstrukturen av kollektivnettet, vil såleis ikkje vere transportgunstig fortetting sjølv om dei byggjast innanfor eksisterande byggjesone. Bygging nært senter som stør opp om kollektivsystemet kan reknast som ei transportreduserande fortetting. Ideelt sett bør ny bygging skje som fortetting som både hindrar nedbygging av areal og samstundes er transportgunstig. Utbygging som skånar grøntareal kan i nokre tilhøve karakteriserast som «transportgenererande fortetting», medan bygging nært sentre og kollektivsystem kan gi auka nedbygging av arealverdiar. For å kunne nå mål om nullvekst i biltrafikken og berekraftig mobilitet er det naudsynt å prioritere transportgunstig utbygging og dette vil bli sterkt vektlagt i Bergensområdet i planperioden. Figur 22. Illustrasjon på transportgunstig fortetting. Dei fortettingsprosjekta som vert lokalisert ved dei grøne punkta vil gje redusert transportbehov og biltrafikk, og på dei raude punkta vil fortetting auke det bilbaserte transportbehovet. Kjelde: Transportøkonomisk institutt. Det er ønskjeleg med konsentrert busetnad rundt kommunesenter og regionsenter slik at ein kan ha grunnlag for å byggje opp attraktive senter. Fortettingspotensialet i Bergensområdet er vurdert ut i frå dagens arealbruk og tettleik i nærleiken av senter. Den potensielle tettleiken er sett med tanke på at det og skal vere rom for andre kvalitetar, grønstruktur og buattraktivitet. 175

176 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Hovudfunnet er at det er eit stort potensial for å busetje fleire personar i sentrale område av Bergensområdet - så stort at det kan dekke størstedelen av veksten i planperioden. Dette gjeld i alle delregionane omkring Bergen, så vel som i Bergen kommune. Dette må i hovudsak kome gjennom fortetting og transformasjon. Der dette ikkje er tilstrekkeleg må ein vurdere utnytting av tidlegare ubebygd areal tett på sentera og område som har god dekning med kollektivtransport. Tabell 1. Berekna fortettingspotensiale i senter i Bergensområdet Senter Potensial i Kommuneplan Potensial gjennom transformasjon Potensial i ubebygd areal SUM potensial Fylkessenter Bydelssenter Lokalsenter i Bergen Regionsenter Totalt Senterutvikling For å leggje til rette for robuste senter med tenlege funksjonar bør det ikkje vere for mange senter og dei bør heller ikkje liggje for tett om dei skal ha lik funksjon. For å leggje til rette for nærleik til service og funksjonar slik at daglege behov kan nåast ved hjelp av sykkel og gange, bør det ikkje vere meir enn 2km frå større busetnader til næraste senter. Figur 23 viser busetnadsstruktur i høve til eksisterande senterstruktur slik den er definert i regionale og kommunale planar. Det er berre nokre mindre område med låg tettleik som har meir enn fem kilometer til sitt næraste senter, men det er fleire tett busette område i Bergen kommune som har meir enn 2 km til senter. Dette gjeld fleire større tettstader som Drotningsvik, Bjørge, Bønes, Ytre- Sandviken, Eidsvågneset, Flaktveit, Melkeplassen og Sædalen. Dette er område kor det bør bli sett fokus på senterutvikling for å dempa avstandane til viktige daglege gjeremål og funksjonar. Desse områda kan og ha verdi som aktuelle transformasjonsområde med mogelegheit for fleire busette. På same måte viser kartet med 5 km buffer at det kan vera trong for å vurdere fleire definerte lokalsenter i Os, Fjell, Askøy og Lindås. Alle kommunane bør vurdere behovet for lokalsenter gjennom arbeidet med kommuneplanen. Større bustadkonsentrasjonar bør vere knytt til og stø opp om hovudstrukturen for kollektivsystemet, eventuelt utnytte ledig kapasitet i kollektivsystemet i andre område. Utanfor regionale vekstsoner kan omsynet til grønstruktur og arealverdiar bli vekta sterkare enn omsynet til transportomfang. Regional plan for attraktive senter i Hordaland har retningsliner som peiker på at kommunane gjennom kommuneplanarbeidet skal innarbeide ein senterstruktur. Her skal ein vurdere behovet for lokalsenter i kommunen. Vedteken senterstruktur skal deretter bli lagt til grunn for planlegging og forvalting i kommunane og i fylket. 176

177 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 23 Busetnad med meir enn 5 km (kart til venstre) eller 2 km frå næraste senter (kart til høgre) Framtidas utbyggingsmønster Ein bør nytte veksten i befolkninga til å styrke sentera i og omkring Bergen. Alle senter bør bli utvikla med bustader, tenester og arbeidsplassar slik at den regionale utviklinga vert balansert. Gjennom ein medviten senterstruktur og fortetting med kvalitet kan transportbehovet bli minimert og arealforbruket redusert. Utbyggingsmønster og arealbruk blir svært sentral for å leggje til rette for attraktiv senterutvikling og meir kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivorientert utbyggingsmønster Kollektivtransport bør vera strukturerande for eit framtidig utbyggingsmønster. Kollektivtransporten er viktig for arbeidsreiser, men og for å nå fritidsaktivitetar, service og tenester. Medan gange og sykkel er viktigast på korte avstandar er kollektivtransport det viktigaste tiltaket for å konkurrere med bil på lengre avstandar. Konsentrert byutvikling og fortetting knytt til kollektivknutepunkt er vesentleg for å utvikle eit attraktivt og velfungerande kollektivsystem. På den andre sida er eit kollektivsystem ein viktig faktor for å få til ein god byutvikling. Byutvikling og kollektivsystemet må gjensidig stø opp om kvarandre. Når kollektivressursane kan bli samla omkring færre ruter, vil dette gi rom for høgare frekvens og at ein kan prioritere områda med det største transportbehovet. For å få dette til bør veksten i arbeidsplassar og busette først og fremst kome innanfor hovudstrukturen for kollektivsystemet. Ein bør i tillegg utnytte ledig kapasitet andre stader Innanfor bystamlinene er det eit høgverdig kollektivsystem som vil bli ytterlegare styrka gjennom bygging av bybane til alle bydelar. Dette gir store mogelegheiter for senter og knutepunktsutvikling langs bystamlinene. For å få plass til den sterke veksten i sentrale deler av Bergensområdet er det naudsynt å fordele veksten på fleire senter. Sentera som ligg knytt til bystamliner bør prioriterast. 177

178 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Langs dei regionale linene utanfor Bergen kommune er det lite truleg å få høg nok tettleik av busette og funksjonar til at det vil vere hensiktsmessig å spreie utbygginga på mange senter. Langs dei regionale linene er det mest berekraftig å satse fullt på utbygging av få og godt fungerande senter som styrkar kollektivsystemet. I omlandskommunane bør ein difor legge til rette for at den største veksten i busette og arbeidsplassar kjem knytt til regionsentera Figur 24 Prinsipiell skisse av kollektivorientert byutvikling (Kollektivstrategi for Hordaland Tett utbygging gir meir sykkel og gange Reiser som skjer til fots og med sykkel korte, gangreiser er sjeldan over 1 km og sykkelreiser er i hovudsak mindre enn 5 km. Auka bruk av elsykkel vil kunne auke rekkevidda noko, men kompakt utbygging vil framleis vere grunnleggande for å få auka talet på gåande og syklande. Dette talar for å avgrense utbyggingssonene omkring sentera for å stimulere til at fleire går og syklar i kvardagen. Fordi ein har ulik rekkevidde til sykkel og til fots, blir det vanskeleg å legge sykkelavstand aleine som premiss for avstandar til senter og funksjonar. Dette kan skape så lange avstandar at gange sjeldan vert valt. Ei utstrekning på ei utbyggingssone på maksimalt 2 km vil kunne leggje til rette for begge delar på ei tilstrekkeleg god måte til å stimulere til vekst i bruk av både sykkel og gange. Avstand er i seg sjølv likevel ikkje nok, og det er viktig å sette fokus på attraktive og gode sykkel og gangsamband.. Framtidig utbyggingsmønster i vekstsoner For å nå regionale målsettingar12 om reduserte utslipp av klimagassar, lokal luftforureining og målsettingar om nullvekst i personbiltransporten må veksten i hovudsak kome i område som legg grunnlaget for at transportveksten kan skje med kollektiv, sykkel og gange. Kommunane, fylkeskommune og statlege organ skal leggja til rette for eit framtidig utbyggingsmønster som byggjer opp under måla for denne planen og legg til rette for berekraftig utvikling. Ulike omsyn må vegast opp mot kvarande og balanserast. Utviklinga bør i hovudsak skje innanfor eksisterande byggjesone og byggje opp omkring eksisterande infrastruktur. Ein bør prioritere utvikling som legg til rette for betre utnytting av både teknisk og sosial infrastruktur. Nye investeringar bør bygge opp om kollektivsystem og mogelegheiter for sykkel og gange. Det er på denne bakgrunn definert regionale vekstsoner der hovuddelen av veksten bør skje, sjå figur 25. Regionale vekstsoner er areal som er knytt til fylkessenter, bydels- eller regionsenter, og i gangavstand til kollektivstopp. I Bergen kommune er veksten så stor at lokalsenter innanfor bystamlinene i kollektivsystemet er inkludert. I andre kommunar som ikkje har regionale vekstsoner kan det med føremon byggjast ut knytt til senter, meir for å leggje til rette for gode lokalssamfunn enn av transportmessige omsyn. Kommunane bør vurdere om det er behov for nye sentre dersom eksisterande utbyggingsområde med stor befolkningstettleik har lang avstand til næraste senter, eller om eksisterande senter ikkje har rom for å handtere den veksten som er venta. Lokal senterstruktur bør bli fastsett i kommuneplanen. 12 Mål definert i Klimaplan for Hordaland, og Regional Transportplan for Hordaland. 178

179 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 25 Regionale vekstsoner med ulike avstandar frå sentrum vist med ulik farge. Lokale vekstsoner er her vist med kommunesenter, men kommunane skal vurdere behovet for lokal senterstruktur og lokale vekstsonar i kommuneplanen. 179

180 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Differensiert arealforvaltning I ein region med så sterk befolkningsvekst som i Bergensområdet oppstår det fort målkonfliktar mellom å leggje til rette for vekst, redusere transportbehov og ivareta viktige arealverdiar. Befolkningsauke skapar moglegheiter og gjev positive ringverknader i regionen, mens presset på arealverdiane og utslepp frå transportsektoren aukar. Nullvekstmålet og fortetting er difor viktige styringsprinsipp for arealforvaltninga. For å balansere målkonfliktane er det definert eit prinsipp om differensiert arealbruk. I regionale vekstsoner vil omsynet til vekst og utbygging bli prioritert sterkare enn omsynet til arealverdiar fordi det er her hovuddelen av veksten bør skje. Samstundes er det i senterområda at grønstruktur og kulturminneverdiar er under sterkast press. Ein skal ta omsyn til viktige verdiar for naturmangfald, landskap, landbruk, kulturminne og friluftsliv ved utbygging. Både kulturminner og friluftsområde er kvalitetar som bør søkjast integrert i framtidige utbyggingsområde som ressursar for god by- og stadutvikling. Landskapskarakter og sårbarheit bør påverke korleis utbygginga skjer. Dette er sikra gjennom retningslinene i kapittel 5. Utanfor dei regionale vekstsonene er voluma av vekst lågare og transportomfanget som skapast mindre. Ein prioriterer her omsynet til grønstruktur og arealverdiar sterkare. I utbyggingsakar bør difor viktige arealverdiar prioriterast framfor transportreduserande utbygging. I desse områda vil regional grønstruktur, kulturminne, jordbruksareal, biologisk mangfald og landskap leggje sterkare føringar for arealdisponering. I desse områda bør ein og søke å bygge knytt til senterområde, men i prioriteringa mellom ulike omsyn vil ein kunne tillate satellittutbyggingar i bilbaserte område føre nedbygging av arealverdiar. Prinsipp om differensiert arealforvaltning sett ikkje sektorlovane til side, men gjev føringar for korleis ein utøver skjønnsvurderingar i forvaltninga. Det er ein erkjenning av at det er naudsynt med omdisponering av areal for å leggje til rette for vekst. Samla sett vil ei sterk prioritering av vekstområde spare arealverdiar i eit langsiktig perspektiv. Det er ikkje trekt ein langsiktig grense mot grøntområde i regional plan i detalj, men prinsippa vil likevel bidra til å sikre grønstrukturar i eit langsiktig perspektiv. I dei regionale vekstsonene bør kommunane lokalt trekke slike langsiktige byggjegrenser i sine kommuneplanar, i dialog med lokale og regionale aktørar. For at prinsippet om differensiert arealforvaltning skal gjelde, er det viktig at potensialet for fortetting og transformasjon er vurdert og planlagt utnytta. I tillegg bør dei omdisponerte areala få høg utnyttingsgrad. Kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging av dei mest sentrale delane av vekstsona først. Prinsipp om differensiert arealforvaltning I dei regionale vekstsonene bør dei største voluma av veksten kome. Stor vekst fører til store transportbehov og transportgunstig lokalisering bør difor bli vekta sterkt. Ein skal likevel ta omsyn til viktige arealverdiar ved utbygging. Kulturminner og friluftsområde bør bli integrert i framtidige utbyggingsområde. Utanfor dei regionale vekstsonene er vekstvoluma lågare og transportomfanget som skapast mindre. I utbyggingsakar bør viktige arealverdiar prioriterast framfor transportreduserande utbygging. 180

181 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Klimatilpassing Overvatn er overflateavrenning som følgje av nedbør og/eller smeltevann13. I tillegg til nedbørsmengde og nedbørsintensitet vil lokal topografi og overflatestruktur påverke kor vatnet tek vegen. Både auka nedbør òg utbygging/fortetting er drivarar som kvar for seg bidreg til auka avrenning og utfordringar knytt til overvasshandtering. Fortetting og kompakt utbygging vil redusere mengda gjennomtrengbare overflater som kan handtere overvatn, og kan soleis auke moglege negative konsekvensar av ukontrollert overvatn. Særleg i byar og tettstader vil dette kunne ha store samfunnsøkonomiske konsekvensar, då det er her konsentrasjonen av materielle verdiar er størst. Byutvikling er ein vesentleg faktor som påverkar avrenning frå overflata i tettstader, og at det er i tettbygde område dei økonomiske konsekvensane vert størst. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet legg opp til ein arealbruk som fremjar kompakt utbygging og fortetting i definerte regionale vekstsoner. Større areal med tette flatar forsterker overvassutfordringane Det er svært viktig at ein har med seg eit klimatilpassingsperspektiv i all arealplanlegging som bidreg til nedbygging av permeable overflater, og som dermed aukar risiko for skader frå overvatn, og dette vert særleg viktig i regionale vekstsoner der utbyggingspresset vert størst. Regional klimaplan for Hordaland har klimatilpassing som eit av fokusområda, og planen inneheld retningsliner for klimatilpassing i kommunal og regional planlegging. Kva inneber strategien for kommunane? I denne planen vil ein gje føringar for overordna felles prinsipp for utbyggingsmønster. Prinsippa vil måtta vurderast i kvar einskild lokal plan og tilpassast lokale tilhøve. På grunn av ulike behov i ulike kommunar vil det vera naturleg med ei tredeling i Bergensområdet: Bergen kommune Bergen kommune har i gjeldande kommuneplan ein fortettingsstrategi der 80 % av veksten skal skje innanfor eksisterande byggjesone. I samband med rullering av kommuneplanen er det i 2016 lansert eit strategisk arealkart for Bergen fram mot 2030 med ei forsterka fortettingsstrategi. Dette skal gi føringar for kommuneplanens arealdel og viser syv kompakte byutviklingsområde. Bystamlinene blir sentrale i ein slik forsterka fortettingsstrategi. Sentralt i byen Bergen kan det med føremon leggjast vekt på bustadbygging. Bydelssentera bør styrkast med både bustader og arbeidsplassar sentralt og det bør bli ein betre balanse mellom bydelane når det kjem til fordelinga av arbeidsplassar og bustader. Lokalsenter og nærsenter langs bybanen vil vere særskilte satsingsområde i planperioden. I Bergen kommune bør hovuddelen av veksten koma innanfor dei definerte regionale vekstsonene. Den resterande veksten bør i hovudsak skje som fortetting i byggjesona og/eller knytt til lokalsentre, men etter prinsipp om differensiert arealforvalting. Indre Arna er eit naturleg stoppepunkt og senter som kan fungere som senter med regionale funksjonar for fleire kommunar om det blir lagt til rette for det. Den regionale planen legg til grunn at Indre Arna skal ha relevante regionale funksjonar for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Bergen kommune bør leggje til rette for å utvikle Arna som eit attraktivt regionsenter for kommunane i aust. Andre kommunar med regional vekstsone, Lindås, Askøy, Fjell, Os og Meland Ei endra arealbruk i regionsenterkommunane omkring Bergen er ein føresetnad for å nå måla i planen. Ny utbygging i desse kommunane bør i større grad fokusera på utnytting av potensialet i regionsentera. Kommunane Lindås, Askøy, Fjell og Os bør leggje til rette for vesentleg vekst nært regionsenteret og hovuddelen av veksten bør i desse kommunane kome innanfor dei regionale vekstsonene. Resterande vekst bør i hovudsak kome i lokale vekstsoner, men etter prinsipp om differensiert arealforvaltning. Kommunane bør definere lokal senterstruktur i kommuneplanen og vurdere behovet for lokale vekstsoner. Den regionale vekstsona i nord omfattar delar av Flatøy i Meland kommune. Aksen mellom Knarvik 13 NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder 181

182 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni og Frekhaug vil bli eit viktig utviklingsområde i framtida. Meland kommune bør finne ei god balanse mellom vekst i kommunesenteret Frekhaug og vekstsona på Flatøy. Utviklinga på Flatøy må bli sett i samanheng med utviklinga av Knarvik som regionsenter. Kommunane Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Sund, Øygarden, Radøy og utanfor dei regionale vekstsonene i dei andre kommunane i planområdet. Mindre tettstader med stabile bumiljø og gode nærmiljø er ein positiv ressurs for regionen. Utanfor dei regionale vekstsonene skal det kunne bli lagt til rette for utbygging for å oppretthalde gode og levande lokalsamfunn. Det er likevel viktig at kommunane gjennom planlegging legg til rette for å minimere transportbehovet og utslepp gjennom å definere lokal senterstruktur i kommuneplanane. Desse kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging i lokale vekstsoner kring kommunesenteret og definerte lokalsenter i kommuneplanen. Kommunane bør prioritere fortetting og utbygging som utnytter ledig kapasitet i sosial og teknisk infrastruktur. Ein skal prioritere omsynet til grønstruktur og arealverdiar sterkt. 182

183 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni REGIONALT TRANSPORTSYSTEM Hovudmål Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Delmål Kollektivtransportsystemet skal vere kapasitetssterkt og attraktivt, med full utbygging av Bybanen til alle bydelar i Bergen. Sykkelvegnettet skal vere attraktivt, framkomeleg og trafikksikkert. Byutviklinga skal legge til rette for at sykkel og gange tek større delar av transportveksten. Transportsystemet skal vere robust og påliteleg med redusert sårbarheit for hendingar i trafikken. Nullvisjon - eit transportsystem som ikkje fører til døde eller hardt skadde. Redusere utslepp av klimagassar frå transportsektoren i tråd med Klimaplan for Hordaland, mellom anna gjennom å auke delen av låg/nullutsleppskøyretøy. For å utvikle Bergensområdet på en berekraftig måte er det naudsynt med god tilgjengelegheit og effektiv transport. Det er behov for å redusere sårbarheita i vegsystemet, redusere klimagassutslepp og redusere lokal luftforureining, samstundes som ein utviklar eit system som betrar framkome og styrkar kollektivtransporten. Bergensområdet må kunne tilby sine innbyggjarar og næringsliv eit effektivt transportsystem. Med omsyn til folkehelse, luftkvalitet, arealknappheit og klimagassutslepp er det naudsynt å ivareta mobiliteten på ein ny måte, med dei miljøvenlege transportmidla, og ikkje privatbilen. For å nå klimamålet må den resterande personbil- og næringstransporten gå over til låg- eller nullutsleppsteknologi i løpet av planperioden Nullvekst i personbiltransporten Nullvekstmålet for persontransporten er forankra i gjeldande Nasjonal transportplan (NTP) og i grunnlagsdokumentet til kommande NTP, samt at det ligg til grunn for Klimaforliket på Stortinget. Nullvekstmålet inneber at veksten i persontransporten i Bergensområdet skal takast med dei miljøvennlege transportformene. Målet er definert som at talet på personbilreiser ikkje skal vekse. For Bergensområdet inneber nullvekstmålet at om lag fleire reiser14 i 2040, skal takast av dei miljøvennlege transportformene. Bergen kommune har i tillegg eit eige mål om å redusere personbiltrafikken med minst 10 prosent innan 2020, og 20 prosent innan Gjennomgangstrafikk og nærings-/nyttetransport er ikkje ein del av målet om nullvekst i personbiltransporten. Nærings-/nyttetransport omfattar transport knytt til offentleg og privat tenesteyting, vare- og godstransport. Faktaboks Vegdirektoratet har etablert eit felles indikatorsett for måling av nullvekstmålet: Utvikling av persontransport med bil, målt ved o Endring i talet på køyretøykilometer med personbil i byområdet (kjelde nasjonal reisevaneundersøking RVU) o Endring i årsdøgntrafikk for lette køyretøy i byområda (kjelde Vegtrafikkindeksen) Supplerande indikatorar: o Endring i transportmiddelfordelinga (kjelde RVU) o Endring i tal på kollektivreiser (kjelde SSB, kollektivselskapa, fylkeskommunane) o Utvikling i klimagassutslepp målt i CO2-utslepp frå veg i byområdet (kjelde SSB) 14 Basert på nye innbyggarar som i gjennomsnitt gjennomfører 3,5 turar per dag. 15 Grønn strategi, klima- og energihandlingsplan for Bergen

184 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Strategiar for utvikling av transportsystemet i Bergensområdet Mål for transportsystemet i Bergensområdet legg opp til ei markant endring i reisemiddelfordelinga. Mobiliteten til persontransporten skal vere den same som i dag, men med kraftig auke i bruken av dei miljøvennlege transportformene. Omlegginga vil kunne betre framkomsten for næringstransporten og hindre ei ytterlegare auke i klimagassutslepp. Eit transportsystem som i større grad er orientert mot gange og sykkel, i kombinasjon med kollektivtransport, vil legge til rette for auka fysisk aktivitet og betre folkehelse. Strategiar for transportsystemet i Bergensområdet Nullvekst i personbiltransporten: I løysinga av korleis ein skal nå nullvekstmålet blir det viktig med ein balanse mellom restriktive biltiltak, styrking av kollektivtrafikken, og meir og betre tilrettelegging for sykkel og gange. I tillegg er det viktig å ha god kunnskap om effekt og kostnad av ulike tiltak. Arbeidet med Byutgreiing for Bergen og etablering av byvekstavtale er sentrale tiltak for ytterlegare kunnskap om korleis ein skal nå nullvekstmålet. Bruk av verkemiddel for å sikre nullvekst i personbiltransporten skal vere differensiert i tråd med tiltaksområde for nullvekst. Ein skal leggje til rette for nedgang i personbiltrafikk i sentrale deler, men samtidig tillate noko vekst i personbiltrafikk i ytre delar av Bergensområdet. Samordna areal- og transportplanlegging - Bidra til ei arealutvikling, med eit klima- og helsevennleg utbyggingsmønster, som fremjar fleire korte reiser med sykkel og gange. Arealutviklinga må skje i tilknyting til stamlinene i kollektivsystemet. - Frigjere sentrale terminalområder til byutvikling. Styrke miljøvennlege transportformer Sikre føreseieleg og tilstrekkeleg finansiering av eit kapasitetsterkt og attraktivt kollektivtransporttilbod. Full utbygging av bybane til alle bydelar Etablere kollektivprioritering på vegsamband som har ein viktig funksjon i hovudstrukturen for kollektivsystemet Følgje opp Strategi for innfartsparkering fram mot Etablere hovudnett for sykkel. Prioritere hovudruter og ruter knytt til skule og tilbod for barn og unge. Fokus på effektivt og attraktivt gangnett. Vurdere vidare utvikling av bybåtsambanda gjennom ein strategi for kollektivtrafikk på sjø. Redusere sårbarheita i transportsystemet: - Etablere ringvegsystem og regionale samband - Utbetring av hovudinnfartsårer til Bergen sentrum med eigen prioritering av kollektivtransport. - Utbygging av eit ringvegsystem som leier gjennomgangstrafikken utanom Bergen sentrum. Avgrense personbiltransporten - Restriktive tiltak som til dømes tids- og miljødifferensiering av bompengesystemet. Satsing på lågutsleppsteknologi - Auke delen av låg- og nullutsleppskøyretøy - Stille miljøkrav i anbod (kollektivtrafikk inkludert buss og båt, samt drosje) - Tilgang på klimavenlege drivstoffløysingar for alle køyretøygrupper 184

185 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Samordna areal- og transportplanlegging Vekst i folketal skaper arealbehov, og korleis og kor arealbehovet blir dekka, har konsekvens for transportetterspørsel og reisemiddelfordeling. Samstundes er transportsystemets oppbygging og utvikling avgjerande for kor det er interessant å ta i bruk areal til ulike utbyggingsformål. Tett arealutvikling og «riktig lokalisering» bidreg til kortare avstandar mellom ulike målpunkt. Dette kan bidra til at fleire vil velje å sykle eller gå, og til at områda kan betenes meir effektivt med kollektive transportmidlar. Det er stor uvisse om korleis veksten i personreiser fram mot 2040 vil fordele seg på dei ulike transportformene. Følgjande to scenarier tek utgangspunkt i nullvekstmålet og er begge basert på trafikkveksten som er modellert i konseptvalutgreiinga (KVU) for Bergensområdet. Scenario 1 er veksten i personreiser fordelt utover dei miljøvenlege transportformene i samsvar med dagens reisemiddelfordeling. Dette blir ei stor utfordring for kollektivtrafikken, som må vekse med bortimot 200%. Scenario 2 er basert på at stor del av dei nye reisene er korte, og at det er mogleg å oppnå målsettingar som 10% sykkelandel og 28% gåandel. I dette perspektivet kan det vere tilstrekkeleg å auke kapasiteten i kollektivsystemet med 40-50% i høve til 2013-nivå. Ei utvikling i samsvar med scenario 2 vil vere det mest samfunnsøkonomisk lønsame. Nasjonale og regionale reisevaneundersøkingar viser at bilandelen er høg på alle reiselengder i Bergensområdet, og sjølv på korte reiser under 3km er bilbruken dominerande. På reiser under 1 kilometer er det i Bergensområdet ein bilandel på heile 15 prosent. Det er difor stort potensial for at gange og sykkel bør kunne ta ein vesentleg del av transportveksten. For å få dette til vil det vere avgjerande sikre ein arealpolitikk som bidrar til fortetting i vekstsoner som bygger opp under og styrkar konkurransekrafta til dei miljøvennlege transportformene. I Regional areal- og transportplan for Bergensområdet vert det satsa på konsentrert utvikling i regionale vekstsoner som eit viktig grep for å redusere transportbehovet og utvikle ein bystruktur som let seg betene med kollektiv, sykkel og gange. I eit slikt perspektiv førar den forventa veksten til eit utviklingspotensial, i retning av eit meir berekraftig og samordna utbyggingsmønster. Figur 26. Scenario for fordeling av veksten i personreiser på dei miljøvennlege transportformene. 185

186 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Tiltaksområde for nullvekst Nullvekst i personbiltransporten representerer eit trendbrot i bruk og tilgjenge for privatbilen. Ei slik omlegging av reisevanene vil kunne vere krevjande og vil innebere ei endring av folk sin kvardag. Sentrale deler av Bergensområdet har allereie begynt på dette trendbrotet gjennom suksessen til Bybanen og andre bystamliner for kollektivtrafikken. På sentrale strekningar er kollektivtilbodet allereie av ein slik kvalitet at det er konkurransedyktig til privatbilen. For å nå mål om eit berekraftig transportsystem i Bergensområdet og nullvekst i personbiltransporten vil det vere naudsynt å ta kraftige grep sentralt og samstundes tillate noko auke i personbiltransporten i dei ytste områda. Ved å målrette tiltak og verkemiddelbruk til området med høgast transportetterspurnad16 vil ein kunne oppnå stor effekt på reisemiddelfordelinga for Bergensområdet samla sett. 81 prosent av transportarbeidet17 skjer innanfor området som vist i figur 27. Figur 27. Område meg høg transportetterspørsel sett i forhold til heile Bergensområdet. 16 Område som har «høg transportetterspørsel» er definert ved at trafikkbelastninga er høg (meir enn ÅDT), eller at området ligg sentralt i utbyggingsmønsteret, med god tilgjenge (meir enn personar kan nå området innan 20 minuttar køyring). 17 Målt i årsdøgntrafikk (ÅDT) for veglenkene i området er basert på trafikkregistreringar i enkelte punkt, som grunnlag for årleg beregning i trafikkdatabanken til Statens vegvesen, NorTraf) 186

187 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Attraktivt kollektivtransporttilbod Kollektivstrategi for Hordaland fastset sentrale prinsipp og mål for utvikling av kollektivtransport i Hordaland18. Suksessfaktorar for kollektivtransporten er høg frekvens, god framkome og god kapasitet. Tilbodet skal utviklast gjennom å styrke dei store reisestraumane, vidareutvikle stamliner og utvikle eit enklare og meir effektiv linenett. Full framkomst langs dedikerte kollektivtrasear i hovudkorridorane er prioritert. Vidare vert det satsa på lågutsleppsteknologi for buss- og båttrafikk. kollektivtransport er det viktig å legge til rette for enkle og effektive bytter. Vidare utbygging av Bybanen og andre tiltak for å styrke kollektivtilbodet, vil føre til at kostnadane knytt til drift av kollektivtransporten vil auke. For å få dekka behovet trengs auka statleg rammetilskot til fylkeskommunen, alternativt auka satsing på belønningsmidlar frå staten. For at kollektivsatsinga skal gje best mogeleg tilbod til flest mogeleg, er det definert ein hovudstruktur for kollektivsystemet i Bergensområdet; med bystamliner i Bergen kommune og regionale stamruter til regionsentera i Bergensområdet, som vist i figur 28. Hovuddelen av investeringar i kollektivsystemet i Bergensområdet vert prioritert innanfor denne hovudstrukturen. Bystamliner er liner med høg frekvens og stive ruter; minimum 10-minutt på dagtid, og 20-minutt på kveld og helg. Bystamlinene skal vere eit føreseieleg tilbod med høg frekvens og god kapasitet over store deler av døgnet. Linene skal vere betent av Bybane eller låg-golvsbussar. Stamlinenettet kan bli utvida med nokre strategisk viktige busskorridorar ved behov. Investeringar som betrar framkome i desse korridorane er viktig for å sikre driftsstabilitet og redusert reisetid. Regionale stamliner er liner som følgjer hovudkorridorane i Bergensområdet og går mellom Bergen og regionsentera Kleppestø, Straume, Indre Arna, Knarvik og Os. Dei regionale linene skal gå alle dagar frå tidleg til seint, og ha ein frekvens på minimum 30 min. i høgtrafikk. Linene skal ha færre stopp inn mot sentrum for å gje raske reiser i hovudkorridorane i Bergensområdet. Det er viktig med fokus på framkome som sikrar driftsstabilitet og kort reisetid. I tillegg til bystamlinene og regionale stamliner vil det og i framtida vere behov for ei lang rekkje liner som dekker transportbehov utanfor hovudstrukturen. I planlegging av lokal Figur 28. Hovudstruktur for kollektivnettet i Bergensområdet. Tog Toglina austover utgjer i dag eit godt tilbod, særleg mellom Bergen og Arna. Strekninga har 40 daglege avgangar i kvar retning, og inngår som regional stamlinje i kollektivnettet i Bergensområdet. Frå 2016 er det innført einheitstakst på lokaltoget mellom Bergen, Arna og Trengereid. Etablering av dobbeltspor gjennom Ulriken vil ytterlegare forsterka dette. Dobbeltsporet med to parallelle tunellar vil vera i drift frå Prosjektet opnar for eit stort potensial for å knytte kommunane i aust enno tettare til Bergensområdet sitt felles bu- og arbeidsmarknad, og leggje til rette for pendling frå kommunane i aust med eit effektivt og miljøvenleg transportalternativ. 18 Fylkestinget stilte seg bak Kollektivstrategi for Hordaland gjennom vedtak i sak 30/2014, juni

188 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Strategi for båt Kollektivstrategi for Hordaland (2014) gir overordna føringar for utvikling av båttilbodet som ein integrert del av kollektivtilbodet. Her vert det peika på at båt særleg vil ha fortrinn der det ikkje finst reisealternativ, der båten gir stor innsparing i reisetid samanlikna med bil, buss eller ferje, og der båttilbodet spelar ei spesielt viktig rolle for reiselivsnæringa. Eksisterande båruter er vist i figur 28, hovudstruktur for kollektivnettet. Gjennom Miljøstrategi for Skyss (2014) er det og lagt til grunn ei målsetting om å redusere miljøbelastninga frå båt ved å redusere utslepp gjennom fornying av materiell, miljøvenlege drivstoffløysingar og i større grad tilpasse tilbodet til trafikkgrunnlaget. Det er vist til at fornying av båtar er kostnadskrevjande og må gå føre seg over lengre tid. Vidare er det vist til at så lenge utsleppa og kostnadane med båt er høge som i 2014, vil Skyss vere restriktiv med å tilrå nye båtruter der ein har eit konkurransedyktig alternativ med buss. Det er fleire pågåande prosjekt i fylket for tida, med mål om i større grad å nytte sjøen som transportåre. Maritime CleanTech har fått forskingsmidlar til miljøvenlege hurtigbåtar og byorienterte løysingar, med Askøy-sentrum som døme. Askøy kommune arbeidar med «Fjorbybane» for å utvide båttilbodet til Askøy, med fleire mogelege landingsplassar. I tillegg vil dei nye ferjeanboda gje store (nesten 90 %) reduksjonar i CO2-utslepp, og ferja til Osterøy blir vurdert for hydrogendrift. Behovet for nye båtruter i Bergensområdet skal bli vurdert. Dette skal skje med grunnlag i transportbehov, miljøeffekt og samfunnsnytte. I arealdisponeringa må eventuelle nye stoppestadar bygge opp kring vedtatt senterstruktur og senterutvikling. Ei vidare konkretisering av dei strategiske føringane vil bli utgreidd i ein Trafikkplan for båttilbodet i fylket (forventa vedtak hausten 2017). Trafikkplanen gir anbefaling om framtidige båtsamband i fylkeskommunale regi, der også omsynet til reduksjon av klima- og miljøutslepp inngår i vurderingane19. Det skjer store endringar på motor og teknologi som kan endre omfang av 19 Tekst må justeres etter vedtak av Trafikkplan for båttilbodet. framtidig rutetilbod på sjø, sjølv om det framleis Faktaboks Bybanen vår fremste stamline Første byggjetrinn for Bybanen opna for trafikk mellom Bergen sentrum og Nesttun sumaren Etablering av Bybanen har vore eit løft for kollektivtrafikken i Hordaland, og har bokstavleg tala «bana veg» for nye løysingar for kollektivtrafikken. I 2017 opnar siste byggjetrinn for Bybanen fram til Flesland.. Vidare planlegging for Bybanen til Fyllingsdalen pågår, med mål om vedtak av reguleringsplan i 2017 og oppstart av bygging i Planlegging til Åsane er og starta opp, med mål om planvedtak i 2019, slik at det ligg til rette for kontinuerleg utbygging. Bybanen har mange kjenneteikn som forklarar suksessen, kjenneteikn som Hordaland fylkeskommune, med Skyss, vektlegg i utviklinga av dei andre stamlinene; Høg frekvens og stor kapasitet God og føreseieleg framkomst Rask av- og påstigning Høg kvalitet på haldeplassar Tydeleg plass i bybiletet Strukturerande effekt på byutviklinga skal skje med forsvarleg økonomi. Innfartsparkering Rammene for innfartsparkering er lagt i Strategi for innfartsparkering fram mot , som er vedtatt av Fylkestinget i Hordaland. For å oppnå ønska effekt må innfartsparkering lokaliserast opp mot hovudstrukturen for kollektivsystemet. Utgangspunkt for lokalisering og vidare utvikling av innfartsparkering vil i hovudsak vere by- og regionstamlinenettet i Bergen og Bergensområdet. Alle innfartsparkeringsområde bør leggje til rette for rikeleg med kapasitet for sykkelparkering, for å stimulere til at fleire nyttar sykkel i kombinasjon med kollektivtransporten. Innfartsparkering som tiltak vil ikkje ha større innverknad på årsdøgntrafikk og miljøutfordringar. Det er likevel ein målsetnad at innfartsparkering skal bidra til å redusere rushtidstoppane på innfartsårene. At det er mogeleg å skifte frå bil til kollektivtransport på reisa, vil dempe negative effektar for dei som er avhengige av bil i område der kollektivtilbodet ikkje er godt utbygd. Kollektivdekning og tilgjenge aukar gradvis frå periferien i planområdet til Bergen sentrum. Eit skilje går ved regionsenter kring Bergen som vil ha god kollektivdekning inn til sentrum, og som kan 20 Vedtatt av Fylkestinget 11. mars

189 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni fungere som bytepunkt mellom bil og kollektivtransport. Eit anna skilje går ved bydelssenter der bystamlinene skal bidra med svært god kollektivdekning. Desse sentera kan nytte kombinert innfartsparkering og besøksparkering til tenester og handel. For å følgje opp vedtatt strategi for innfartsparkering skal det utarbeidast ein eigen handlingsplan for innfartsparkering Sykkel og gange på korte og mellomlange reiser Sykkel og gange må spele ei sentral rolle for å handtere transportveksten og bidra til meir aktive og helsevenlege personreiser. Svært mange daglege reiser er korte og mange blir gjennomført med bil. Av alle bilreier i Bergensområdet er nærmare en tredjedel under 3 km lange. Dette er reiser som i nokre tilfelle kan bli erstatta av sykkel og gange og viser at det er eit betydeleg potensiale for endring av dagens reisevanar. I tillegg kan ein arealstrategi som legg til rette for fleire korte reiser ytterelgare bidra til å auke potensialet. er eit omfattande nettverk av sykkelinfrastruktur som er separert frå motorisert trafikk. Det er viktig å leggje til rette for gange og sykkel i og i tilknyting til senterstruktur og kollektivsystem. Basert på kartleggingar i kommunane er det teikna opp sykkelruter i tre nivå21. Regionale ruter skal binde saman regionsentera og bydelssentera i Bergensområdet. Dei skal leggje til rette for pendling, turisme og trening. Dei bør ha jamn og god standard over lengre strekningar og i kryss. Kommunale hovudruter skal vere samanhengande med jamt god standard over lengre strekningar og i kryss. I Bergen skal hovudrutenettet skape effektive samband frå bydelane og til Bergen sentrum. Lokale ruter skal tene lokale reiser og fungere som tilkopling til hovud- og regionruter. Dette omfattar og lokale ruter i andre kommunar enn dei som er kartlagt. Gode gangsamband mellom viktige målpunkt i kvardagen må prioriterast. Reiser som består av kjeder med ulike transportmiddel har stor potensiale for ein større del takast til fots eller sykkel, gjerne i kombinasjon med kollektivtransport. Det bør leggjast til rette for attraktive og trygge gangvegar som heng saman og leier til viktige målpunkt. Tett utbygging omkring sentre og funksjonar er kanskje det viktigaste verkemiddelet for å leggje til rette for fleire gåande. Likevel er ikkje avstand i seg sjølv alltid nok til at det blir opplevd som attraktivt å gå. I byutviklinga er det viktig å setje fokus på å skape attraktive og trygge gangvegar. Det er særleg på reiser under 5 km at sykkel er aktuelt. Auka bruk av elsykkel vil og bidra til at sykkel blir meir relevant og kan dekkje eit større område med lengre reiseveg og større høgdeforskjellar. Eit samanhengande og godt utbygd sykkelvegnett med høg kvalitet er viktig for å påverke talet på sykkelreiser. Det same er høg kvalitet på vedlikehald og drift heile året. Felles for byar som har lukkast med å oppnå høge sykkeltal Figur 29. Sykkelruter i Bergensområdet. 21 Nasjonal Transportplan har retningsliner for at i alle tettstader med fleir enn 5000 innbyggjarar skal vere ei plan for samanhengande hovudnett for sykkeltrafikk. Det er med dette utgangspunkt gjennomført kartlegging i Bergen, og tettstadene Kleppestø, Straume, Osøyro og Knarvik. 189

190 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Det er lagt opp til ein tredelt prioritering av sykkel i Bergensområdet, sjå tabell 2. I tillegg skal høg standard på sykkelvegar og trafikktryggleik leggjast til grunn. Kommunane med regionale vekstsoner bør utarbeide ein strategi for å auke andelen sykkel og gange. I utbyggingsprosjekt er det viktig å setje fokus på å skape attraktive og trygge gang- og sykkelvegar. Dette er viktig både som klima- og folkehelsetiltak. Gode gangsamband mellom viktige målpunkt i kvardagen og godt tilrettelagte gang- og sykkelruter bør ha høg prioritet i planperioden. Tabell 2. Prioritering av sykkelruter. Prioritet 1 Ruter Alle hovudruter i Bergen kommune Hovudruter innanfor regionale vekstsonar og andre ruter som er knytt til skule og fritidstilbod for barn og unge som nav i eit radielt system, noko som gjer det svært sårbart for hendingar i trafikken. Konklusjonane i KVU for transportsystemet i Bergensområdet peikar på at nye regionale samband er viktige for å redusere sårbarheita, men at det ikkje vil vere føremålstenleg å forbetre framkome for personbiltransporten utover firefelts bilvegar på innfartsårene til Bergen då det kan gje uønska vekst. Kollektivfelt må etablerast på nye hovudvegsamband. Eit fullt utbygd ringvegsystem vil kunne bidra til å avlaste dei indre byområda. Det er viktig med omsyn til arealknappheit og bymiljø. Utgreiinga av Ringveg øst og E39 nord i Åsane viser til dømes at Ringveg øst vil flytte trafikk frå indre til ytre byområde, og isolert sett gi noko meir trafikkarbeid totalt. Utbygging av Ringveg øst er dermed ikkje eit klimatiltak åleine, men må bli kombinert med andre verkemiddel for å bidra til måloppnåing. 2 Øvrige hovudruter og lokale ruter 3 Regionale ruter som knyt regionen saman Faktaboks: Sykkelstrategi for Bergen I Bergen er tilbod og utfordringar for sykkel godt kartlagt i «Sykkelstrategi for Bergen», med målet om å etablere eit samanhengande gang- og sykkelvegnett. Bergensprogrammet prioriterer utbetring på fem hovudsykkelruter som går inn i hovudrutenett for transportsyklistar. Landåsruta (Birkelundsbakken-sentrum) Fjøsangerruta (Fjøsangerkrysset-sentrum) Sandviksruta (Handelshøyskolen-sentrum) Laksevågruta (Nygård-sentrum) Fyllingsdalsruta (Oasen-sentrum) Disponible midlar til gang- og sykkeltiltak i Bergensprogrammet har lagt på rundt 100 mill. i investeringar dei siste åra Ringvegsystem og regionale samband for å redusere sårbarheit Veginfrastrukturen skal leggje til rette for effektiv og sikker framkome for nærings-, teneste- og kollektivtransport. Hovudvegsystemet i Bergensområdet er innretta med Nygårdstangen Figur 30. Eksempel på eit fullt utbygd ringvegsystem i Bergensområdet. Utbygging av Ringveg øst må skje i kombinasjon med restriktive tiltak på eksisterande vegnett. Det er ein føresetnad for prosjektet at det vert opna opp for ytterlegare prioritering av kollektivtransporten i det sentrale byområdet og på eksisterande innfartsårer. 22 Årsmeldingane for Bergensprogrammet 2013, 2014 og

191 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Tidligare vedteken trasé for Nyborgtunnelen let seg ikkje kombinere med tilrådde alternativ for ringveg aust på ei god måte. Ein bør starte ein planprosess for ei ny vegløysing for E39 nord for Åsane. I dette arbeidet bør ei vurdering av dagalternativ bli inkludert i tillegg til ulike tunellalternativ. Nytt Sotrasamband vil betre framkomst og kapasitet både for kollektiv- og biltrafikk i vestre innfartsåre, og redusere sårbarheita betydeleg. Auka bompengetakstar og andre restriksjonar i sentrale byområde verkar dempande på trafikken, men kan også bidra til ei auke i trafikk i dei ytre byområda. Konkret utforming av restriksjonspakkar og plassering av innkrevjingspunkt er difor sentralt for vidare planlegging av dei ulike regionale sambanda Restriktive tiltak på personbiltransporten Restriktive tiltak på personbiltransporten er avgjerande for å nå nullvekstmålet. I tillegg til verkemiddel som er retta direkte mot bruk av privatbilen, har mange tiltak for å betre konkurransekrafta til dei miljøvennlege transportformene, ein restriktiv karakter. Døme på dette er betre framkome for kollektivtransporten gjennom kollektivfelt og kantstopp. For å hindre unødig trafikkvekst tilrår KVU for Transportsystemet i Bergensområdet varig trafikantbetaling som trafikkreduserande tiltak, supplert med andre restriktive tiltak for personbiltransporten. 1. februar 2016 vart tidsdifferensierte bompengar innført i bompengeringen i Bergen og effekten har vore god, sjå kap for nærare omtale. I tillegg vert det jobba med å kunne få på plass miljødifferensierte bompengar. Stortinget har bedt regjeringa etablere ein nasjonal bindande regel om at nullutsleppskøyretøy ikkje skal betale meir enn makismalt 50 % av takstane for konvensjonelle køyretøy når det gjeld bompengar, ferje og parkering. Fylkeskommunen og kommunane kan påverke overgangen til nullutsleppskøyretøy gjennom miljødifferensierte bompengar. Ved fastsetting av takstnivået, i den enkelte bompengepakke, må ein ta høgde for sentrale faktorer slik som finansieringsbehov, trafikkutvikling og innfasing av nullutsleppsbilar i tråd med Klimaplan for Hordaland. Utanom prising og avgifter er regulering av parkeringstilbodet det mest effektive verkemiddelet for å få overgang frå bil til miljøvenlege transportformer. Folk sine reisevanar og val av transportmiddel blir påverka av parkeringsmogelegheitene, uavhengig av reiseføremål, men det er arbeidsreiser som i størst mogeleg grad let seg påverke av slike tiltak. Kommunane bør utarbeide føresegnar for parkering i kommuneplanen sin arealdel. Desse bør vere differensiert ut i frå tilgjenge til kollektivtransport og type arealføremål Logistikknutepunkt Eit fungerande transportsystem er viktig for næringslivet sin konkurranseevne og for Bergensområdet sin attraktivitet som næringsregion. Denne er avhengig av eit godt vegsystem både til vareterminalar og fram til kunde. Riksvegar og overordna fylkesvegar er viktige i den samanheng. Med avgrensa ressursar vil det vera ei felles interesse i å nytta hovudvegane til beste for fellesskapet. Vidare har lokalisering av næringsområde og særleg av dei store godsdistributørane store konsekvensar for volum og kapasitet på vegnettet. Det er sentralt å oppnå ei berekraftig arealutvikling. Næringstrafikken står for om lag 70 prosent av NOX utsleppene og nesten 50 prosent av CO2 utsleppene i Bergensområdet, og det er derfor viktig at lastekapasiteten utnyttes godt og at det vert nytta kjøretøy med låge eller ingen utslepp. Det er ein nasjonal målsetjing å få overført gods frå veg til sjø og bane. Dette krev m.a. gode terminalløysingar og utbetring av Bergensbana. Lokalisering av terminalar har stor innverknad på transportvolum og på fordeling av næringstransport på vegnettet. Det er gjennomført eit arbeid med Konseptvalutgreiing for framtidig lokalisering av logistikknutepunkt i Bergensområdet. Denne ligg til handsaming i regjeringa. KVU en viser at godsterminalen på Nygårdstangen i dag har avgrensa areal og kapasitet til å møte den forventa og ønska veksten i godstransport på jernbanen. Med planlagde investeringar vil godsterminalen likevel ha tilstrekkeleg kapasitet fram mot år Terminalen bandlegg på den andre sidan sentrale 191

192 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni areal for byutvikling i Bergen og det er eit mål å flytte terminalen av omsyn til vidare byutvikling. Tilsvarande situasjon gjeld for dagens hamn på Dokken, sjølv om kapasitetsutfordringane ikkje er så prekær som for jernbaneterminal. Det er muleg å vidareutvikle Dokken slik at det kan oppnåast kapasitet fram mot Lokaliseringa på Dokken er likevel heller ikkje i tråd med Bergen kommune sitt ønske om byutvikling i dette området. Hausten 2016 danna Bergen kommune eit nytt regionalt hamnesamarbeid saman med omlandskommunane. Dette vil erstatte tidlegare Bergen og omland hamnevesen. Bergen kommune har vedteken at godsterminalen for jernbane bør flyttast til Rådalen. Bergen og Fjell kommune har også fatta vedtak om at hamna bør bli flytta til Ågotnes. Fylkestinget i Hordaland fatta vedtak i juni 2016 om å vurdere vidare planprosess for Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet etter at regjeringa har teke avgjerd om lokalisering av jernbaneterminal Mobilitetsrådgjeving Mobilitetsrådgjeving er eit «mjukt» verkemiddel i arbeidet med å auke delen av reiser med dei miljøvennlege transportformene. Målsettinga er at folk gjennom ulike kampanjar og informasjon skal få auka bevisstheit kring sine val av transportmiddel. Arbeidet med mobilitetsrådgjeving er delt mellom ulike aktørar og skjer på ulike arena. Eit av samarbeidsprosjekta mellom Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Bergen kommune er gjennomføring av Europeisk Mobilitetsveke (EMU) kvart år frå september Energiforsyning for alle køyretøygrupper Klimagassutsleppa frå privatbilar var i 2015 over tonn CO2-ekvivalentar. Ved sida av teknologiutviklinga på køyretøysida er framtidig ladekapasitet og brukaråtferda avgjerande for kva rolle batteri- og hydrogenelektriske bilar vil ha i den vidare overgangen til låg- og nullutsleppskøyretøy. Eventuelle tilskot bør tilpassast kontinuerleg til situasjonen i marknaden for lade- fylleoperatørar. Næringstransporten i Hordaland stod for kring tonn CO2-ekvivalentar i Tungtransporten slepp fortsatt ut lokale utslepp, sjølv om nye køyretøy innfrir strenge krav til NOxog partikkelutslepp. For å fremje låg- og nullutsleppsteknologi i nærings- og godstransport må ein leggje til rette for både elektrifisering og bruk av biodrivstoff. Utbygginga av lade- og fylleinfrastruktur må skje mest mogleg i tråd med innføringa av ny køyretøyteknologi. Tilskot til tilrettelegging og utprøving av ny teknologi kan sjåast i samanheng med andre verkemidlar, som kommunale låg- og nullutsleppssonar og miljøkrav ved innkjøp. Ambisjonsnivået for låg- og nullutsleppsteknologi i kollektivtrafikken vert nærare vurdert av Skyss i trafikkplanen for båt og i heilskapleg plan for innføring av låg- og nullutsleppsbussar. 192

193 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni BUSTADOMRÅDE Mål Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Delmål Alle delar av Bergensområdet skal ha eit balansert tilbod av bustader av ulik type og storleik for å dekke behovet for alle hushaldstypar og livsfasar. Større bustadområde skal i hovudsak vere sikra nærleik til sosial infrastruktur og tilgang til leikeareal/grøntareal. Nye bustadområde skal planleggast slik at dei har grunnlag for god kollektivdekning Innleiing Prognosane viser befolkningsvekst i alle kommunane i Bergensområdet. Denne planen skal leggje til rette for vidare vekst i regionen, mellom anna gjennom å tilby bustadområde som gjer det attraktivt å flytte hit. Veksten i Bergensområdet skal gjennom samhandling kome heile regionen til gode. Ein berekraftig vekst inneber medvitne val på kor bustadbygginga bør skje, kva type bustadar ein bør byggja og korleis bygginga bør gjennomførast. Medan arbeidsmarknaden er drivar for befolkningsauke i bustad- og arbeidsmarknadsregionen, er bustadmarknaden ein drivar for den interne fordelinga av befolkningsauken i Bergensområdet. Kommunar kan skape befolkningsauke gjennom å tilby attraktive bustader. Skal denne veksten oppretthaldas må ein sørgje for at ein bygger med god bukvalitet. Den gode bukvaliteten må skje innan berekraftige rammar, og i form av arealeffektivitet og eit transportreduserande utbyggingsmønster. Tek ein ikkje desse faktorane på alvor, kan ein i omlandskommunane risikere å byggje seg bort frå å vere attraktive på bustadmarknaden, gjennom nedbygging av grønstruktur og auka transportutfordringar. Statistikken viser befolkningsvekst i Hordaland i åra som kjem, og ein vil måtte auke bustadmassen fram til Behovet vil vere størst for einslege. Sterkt press på bustadmarknaden i dei tettast busette områda kan i framtida føre til utvikling av busetnadsområde med einsidig bustadmasse, små bueiningar, press på bu- og uteareal, og redusert bustad- og stadkvalitet. Det vil krevje langsiktig og heilskapleg planlegging å motverke denne trenden, slik at ein kan ivareta dei gode bustad- og nærmiljøa Bustad for alle Fylkeskommunale prognosar tyder på at ein bør auke utbyggingstempoet i Bergensområdet. I regionen er det Bergen kommune som har størst årleg befolkningsauke og bustadbygging i absolutte tal. Rekna om til prosent har fleire av omlandskommunane hatt ein høgare vekst dei seinare åra. Trenden viser ei viss auke i bustadbygginga dei seinare åra, men vekstprognosane viser at vi bør auke utbyggingstakten i Bergensområdet ytterlegare. Befolkningsauken er i hovudsak driven av arbeidsinnvandring. Ein bør difor sjå bustadbehovet i samband med arbeidsmarknadsutvikling. Figur 31 illustrerer det framtidige behovet for bustader i Bergensområdet etter hushaldstypar, på toppen av eksisterande behov (2012, eksisterande befolkning). Dagens bustadbehov viser berre hushaldssamansetnaden, og ikkje kva type bustad hushalda er busett i. Hushalda er delt i dei tre kategoriane; åleinebuande, hushald med forventa lite arealbehov, og hushald med forventa stort arealbehov. Det er i den framtidige bustadbygginga endringane i hovudsak kan skje. Hovudvekta av bustadene i perioden er allereie bygd, men det er eit prognosert behov på nærare nye bustader innan Dette er eit betydeleg tilskot til dagens bustadmarknad. Skal ein nå målsetnader om 193

194 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni endringar som utgjer ein forskjell, er det viktig at handlingsrommet blir nytta på ein god måte. Kommunane skal sørgje for at det er eit heilskapleg bustadtilbod for alle livsfasar og behov. Dette tyder at kommunane tek omsyn til lokal og regional demografisk utvikling, og tilbyr nok bustader av rett type. Det gjeld òg bustadtrongen for sosiale bustader og for grupper som kan ha vanskeleg for å koma inn på bustadmarknaden, som t.d. flyktningar. Desse tilhøva bør vurderast i kommuneplanen og i kommunale bustadprogram. Nasjonale og regionale trendar viser at det vil bli ei auke i talet åleinebuarar, at hushalda generelt vert mindre og at det vil bu færre personar per bustadeining. Det er difor rimeleg å anta at etterspurnaden etter mindre husvære vil auke. Kva type bustad den enkelte person eller familie ønskjer å busette seg i vil variere, og det er ønskjeleg at det skal vere eit utval av bustadtypar som imøtekjem den individuelle valfridomen. Prognosar for framtidig hushaldssamansetnad og bustadbehov viser at det er leilegheiter og bustadtilbod for einslege som er viktig for å gje denne valfridomen. Bustadbehovet for dei ulike hushaldningane kan dekkjast på fleire måtar. For einslege bør dette kome i form av leilegheiter. Barnefamiliar ønskjer ofte einebustader og småhus. Sidan 2/3 av alle bustader i Bergensområdet allereie er av denne bustadtypen, er det i hovudsak tilstrekkeleg til å møte denne etterspurnaden i Mange einslege som i dag bur i einebustader ønskjer seg leilegheit i heimkommunen. Dette skapar lokale flyttestraumar som frigjer brukte småhus og einebustader til barnefamiliar. Ny bustadbygging bør imidlertid òg leggje til rette for at familiar med antatt middels og stort arealkonsum kan bu i kompakte og arealeffektive bustadformer. Vi møter bustadbehovet i framtida best ved å byggje fleire leilegheiter. Desse bør ha variasjon i form og storleik, for å imøtekome etterspurnad frå eit breitt utval av befolkninga, og med ein tilstrekkeleg mengde med universell utforming. Vidare må bustadmarknaden sikre nærleik til sosiale behov, sikre gode mogelegheiter til folkehelsefremjande aktivitetar, ta omsyn til viktige arealkvalitetar og stø opp under eit berekraftig kollektivtransportsystem. Figur 31 Prognose for det samla bustadbehovet for ulike typar hushald for Bergensregionen. Kjelde: HFK prognosar generert i PANDA 194

195 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Behov for nye areal til bustad Behovet for arealreserver til bustader er i hovudsak styrt av det totale behovet for nye bustader, og kva type bustader som er naudsynt. Dette er basert på framskrivingar av hushaldssamansetning. Demografiske prognosar anslår at Bergensområdet vil ha behov for i overkant av nye bustader i 2030, som i hovudsak bør kome som leilegheiter eller andre kompakte utbyggingsformer. Samstundes bør desse bustadene skal kome i tilknyting til senter og kollektivaksar/kollektivknutepunkt. Analyser viser at det er tilstrekkelege arealreserver i gjeldande kommuneplanar til å dekke forventa vekst, men det er ikkje lagt ut nok arealreserver innan dei definerte regionale og lokale vekstområda og ein må vurdere behovet for nye arealreserver her. Dette handlar om best mogleg lokalisering av nye bustader, og er ikkje einstydande med at det er naudsynt med meir areal til bustadbygging totalt sett. Om kommunen legg ut nye arealreserver for bustad i sentrumsnære område med god tenesteyting og kollektivtilgang, inneber dette at arealreserver med mindre gunstig lokalisering bør bli fjerna, slik at den totale arealreserven ikkje vert auka. Reservane må vare i minst 12 år for å gje ei føreseieleg utvikling, men samstundes ikkje strekke seg meir enn 20 år fram i tid. Dette er for å kunne tilpasse til endringar i marknaden, og at utbygginga skjer i eigna og prioritert rekkjefølgje Fortetting med kvalitet Fortetting kan bidra til meir kompakt byutvikling og gje bustadsøkjarar tilbod om nye bustader i allereie etablerte område23. Men fortetting er òg ein utfordrande strategi - om ein ikkje satsar på god kvalitet når ein fortettar kan ein risikere å skape for kompakte stader utan plass til leik og opphald, samt nedbygging av verdfulle naturområde. Ved bruk av fortetting som strategi er det avgjerande at kvalitetar i området vert teke vare på og utvikla. Grøne lunger, ein tettstad sitt særpreg, minneverdige bygningsmiljø eller landskapstrekk, barn sine leikestader, trafikktrygge gangvegar og snarvegar er døme på slike kvalitetar som er viktig å sikre. Fortetting kan vere med å skape livlege og attraktive stader og sentrumsområde med eit breitt utval av bustadtypar, kultur- og handelstilbod. Med mange bebuarar i sentrum vert det eit grunnlag for offentleg og privat tenestetilbod. Bustader i sentrum kan òg vere med å skape trygge omgjevnader og meir aktivitet om kvelden og i helgene. Vi ønskjer å understreke behovet for at kommunen tek ein aktiv rolle i å definere korleis eit fortettingsområde skal utformast korleis sikre dei gode «mellomromma», kvalitetar i nærområde, dei gode strukturelle rammene for gode oppvekstmiljø og god bukvalitet. Dette kan sjåast på som ein del av det kommunale folkehelsearbeidet. Når utnyttingsgrad og byggjehøgder aukar er merksemd på uteromma avgjerande. Det finnes ein rekkje ulike urbane uterom; offentlege tilgjengelige areal som parkar, torg og leikeplassar, gardsrom og bakgardar, felles takterrassar og private balkongar24. Kommunane bør sikre areal til sosiale møteplassar der både bebuarar og vitjande kan møtast og sikre gode felles og private uteareal ved handsaming av reguleringsplanar i fortettingsområde. For å bidra positivt til stadutviklinga må både bygg, gater og plassar utformast med høg estetisk kvalitet, og tilpassast landskap og kulturmiljø. Soltilhøve, mikroklima, støy og anna forureining er viktige omsyn når dei gode mellomromma skal nyttast i den kompakte staden. Ein kompakt stad legg til rette for gange og vil gje større grad av tilgjenge og rørslefridom for dei som ikkje kan eller vil køyre. Det er eit viktig prinsipp å leggje til rette for gange og sykling som transportmiddel i fortettingsprosjekt. Dette er viktig både som klima- og folkehelsetiltak. Gode og lett tilgjengelege fortau, snarvegar og gang- og sykkelvegar er avgjerande for at innbyggjarane let bilen stå og nyttar beina eller sykkel til daglege gjeremål. Trafikktryggleik skal takast i vare i all planlegging, sakshandsaming, politiske vedtak og utbygging, og det må etablerast trafikksikre vegar mellom bustad og skule, sentrumsområde og leikeog rekreasjonsareal. 23 NIBR-rapport 2014:13 24 Bård Isdal, «På taket, i gården, i parken», Norsk Form og Husbanken 195

196 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Kompakt og arealeffektiv utbygging gjer at ein kan skjerme kringliggjande grønt- og rekreasjonsområde for utbygging. Samstundes er det viktig å sikre tilbod av grøne lunger og friområde tett ved der folk bur. Kartet på figur 33 viser nærleik til større samanhengande friluftsområde i dag. I områda med meir enn 500 meter til større samanhengande friluftsområde er det særleg viktig å ta vare på grøne lunger og nærtur/nærgrønt-område i arealplanlegginga. Alle bustader bør ha nærleik til utopphaldsareal av tilstrekkeleg storleik på bakkeplan. Ved bustadbygging i sentrumsområde kan det vere vanskeleg å finne store areal til uteopphald og leik på eigen tomt. Innanfor sentrumsutstrekninga av dei regionale vekstsonene kan difor opp til 1/3 av felles uteopphaldsareal lokaliserast på tak eller i offentlege friområde. Trafikkbarrierar og utrivelege uterom hemmar bebuaren og særskilt born sin fysiske aktivitet.25 Planlegginga må ta omsyn til at born i ulik alder har ulik aksjonsradius. For dei minste borna er det viktig med korte avstandar og det bør etablerast nærleikeplass for småborn innan ein avstand på 50 m frå bustaden. Dei litt eldre barna kan kome seg lenger på eiga hand, men aksjonsradius for ein 8- åring er som regel mindre enn 200 meter, og heilt opp til 12 års alder er det naudsynt med areal til leik inna ein avstand på 300 meter frå bustaden.26 Leikeplassar bør leggjast på gateplan i for å fremje gode og lett tilgjengelege møtepunkt for born i heile nærområdet. Det er ikkje tilfredsstillande å lokalisere leikeareal på tak. Større anlegg for til dømes ballspel bør maksimalt lokaliserast meter frå bustaden for born opptil 7 år og 150 meter for større born27. Leike- og utopphaldsareal må ha sikker gangtilkomst, gode soltilhøve, vere klimatisk skjerma, vere sikra mot forureining og støy og universelt utforma med gode kvalitetar på materiale og ulike romlege soner. Dei bør vere utforma slik at dei er eigna for leik og opphald heile året og kan nyttast av ulike aldersgrupper. Figur 32 Tilgang til større friluftsområde i bebygde område. Asplan Figur 33 Eksempel på tettstadsutvikling. Tiltakskatalogen, TØI Viak. Teknisk infrastruktur som veg, vatn og avlaup er heilt naudsynt ved utbygging av nye bustader, og er svært kostnadskrevjande å etablera. Fleire stader i kommunane er ikkje vegnettet tilpassa dagens trafikkmengde, og fleire bustadområde er ikkje godt nok utforma med omsyn til trafikktryggleik. Fortetting er som regel meir krevjande enn feltutbygging, men det kan likevel på lengre sikt føre til lågare utgifter til mellom anna 25 Ibid. 26 ibid 27 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 196

197 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni bygging og vedlikehald av vegar og anna naudsynt infrastruktur og drift. Endringar i klima med meir nedbør totalt og meir intens nedbør vil auke utfordringar med handtering av overvatn. I større byggefelt og i fortettingsområde vil ofte naturlege avrenningsvegar og vegetasjonsfordrøying bli endra eller fjerna, noko som kan ha stor effekt på mengde overvatn. Det er difor svært viktig at klimatilpassing vert prioritert allereie frå tidleg planlegging, og at det rettas eit særleg fokus på korleis overvatn skal handteras i planområdet. Fordrøying av overvatn kan inngå i grøntanlegg og bidra positivt til uteromma. 197

198 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni NÆRINGSAREAL OG ARBEIDSPLASSAR Mål Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekkjer eit langsiktig behov. Delmål Det skal vere vekst i arbeidsplassar og næringsareal i alle delar av Bergensområdet. Vekst bør skje ved at arbeidsplassintensiv næringsutvikling og offentlig verksemd vert lokalisert knytt til hovudstrukturen for kollektivsystemet. Nye næringsareal for arealkrevjande verksemd skal bli lokalisert på eigna måte i høve til transportinfrastruktur og senterstruktur og slik at konflikt med ønska byutvikling blir minimert Innleiing Planen har som mål å bidra til meir føreseieleg tilgjenge på attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal i Bergensområdet. Lokaliseringa, planlegginga og forvaltinga av næringsareal og arbeidsplassar, har stor innverknad på kor mykje transport som skapast og bør planleggas etter prinsippet om «rett verksemd på rett stad». Dette kan vere med å avgrensa veksten i, og kanskje redusere biltrafikken i Bergensområdet, effektivisere arealbruken og styrke veksten i regionsentera. Køar kostar mykje i tapte inntekter. Det er føremålstenleg at fleire arbeidsreiser takast kollektivt, med sykkel og til fots. God framkome for næringslivet er viktig både for bedrifts- og samfunnsøkonomien. Det har vore vekst i tal på arbeidsplassar og sysselsette i Bergensområdet og det er forventa vidare vekst i planperioden28. Tal frå viser at det er det har vore relativt lite endring i næringsstrukturen. Offentleg sektor har ekspandert medan delen til tertiærnæringane har gått noko ned. Lågkonjunkturen i petroleumsindustrien kan ha ført til negativ utvikling i talet på sysselsetting innan fleire bransjar i Hordaland29. For at Bergensområdet skal vere ein konkurransedyktig og attraktiv næringsregion er det naudsynt å leggje til rette for vidare vekst i arbeidsplassar. Endringar i næringslivet kan skape nye og ukjente arealbehov, og det er difor tenleg at kommunane har romslege arealreserver og næringsareal av ulike typar. Slik at ein har større fleksibilitet og kan dekkje langsiktige arealbehov Næringskategoriar Med utgangspunkt i prinsippet om rett verksemd på rett stad, innfører planen tre kategoriar næringsområder: Kategori 1: Tilsettintensive verksemder har mange arbeidsplasser og- eller mange vitjingar frå kundar/besøkande, og skaper såleis store behov for persontransport. Typiske verksemder innanfor denne kategorien er kontorbedrifter, offentleg forvaltning, handel og service. Kategori 2: Allsidig verksemdsgrad er ein mellomkategori mellom tilsettintensive og arealkrevjande verksemder. Dette er verksemder med middels tettleik av tilsette og eller besøkande/kundar, og har middels arealbehov. Typiske verksemder innanfor denne kategorien er verksemder som kombinerer ein kontordel med lager, produksjon og/eller testfasilitetar og kanskje noko sal. 28 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv , AUDrapport nr 3/ Hordaland i tal nr : Næring, innovasjon og kompetanse 198

199 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Kategori 3: Arealkrevjande verksemdsgrad har færre tilsette per areal, men har aktivitetar som krev eit betydeleg arealbeslag og som ikkje skapar mykje persontransport ABC-kart for Bergensområdet For å seie noko om forholdet mellom arealbruk og transportbehov er ABC-metoden nytta. Dette er først og fremst eit verktøy som er utarbeida for å seie noko om kor eigna ulike areal er for å etablere ulike typar av næringsverksemder. Eit ABC-kart gir eit bilete av kor tilgjengeleg ulike delar av Bergensområdet er, med andre ord kor enkelt det er for folk å nå inn til område med ulike transportmiddel. Her er bil, kollektiv, sykkel og gange alle lagt til grunn for analysen. I område med god tilgjengelegheit med gange, sykkel og kollektivtransport, vil det vere samfunnsøkonomisk gunstig å utnytte desse kontorverksemder og detaljvarehandel. Kartet i figur 34 syner resultatet av ABC-analysen i Bergensområdet. A-område: Svært god tilgjengelegheit for kollektivtrafikk, syklistar og gåande B1-område: Middels god tilgjengelegheit for kollektivtrafikk, syklistar og gåande B2-område: Tilsvarande som B1, men litt lågare tilgjengelegheitsnivå for dei same transportformene. C1-område: God tilgjengelegheit for bil og tungtrafikk (inntil 1 km frå overordna veg) C2-område: God tilgjengelegheit for bil og tungtrafikk (inntil 2 km frå overordna veg) D1-område: Byområde med relativt god biltilgjengelegheit, men utan hovudårer for bil og kollektivtrafikk D2-område: Område med relativt dårleg Figur 34 ABC-kart for Bergensområdet 199

200 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Langsiktig arealbehov og fortettingspotensiale For å legge til rette for vekst i arbeidsplassar og næringsliv, er det naudsynt at ein gjennom planlegging har ei tilstrekkeleg arealreserve som dekkjer framtidige behov. Med utgangspunkt i prognosane for folkevekst og venta vekst i sysselsette i Bergensområdet (AUD-rapport) er behovet for næringsareal rekna til å liggje ein stad mellom m 2 fram mot , eller eit årleg brutto planarealbehov på mellom daa årleg. Med utgangspunkt i ei høg utnytting fordelar årleg arealbehov seg som gitt i tabell 3. Antal kvadratmeter næringsareal til arealkrevjande verksemder aukar betydeleg meir enn sysselsetjinga innan dei same bransjane. Dette tyder at dei arealkrevjande verksemdene har blitt mindre arealeffektive med tida. Innan dei tilsetteintensive verksemdene er biletet annleis. Her har det vore ein betydeleg arealeffektivisering slik at det no er fleire tilsette per areal enn for 20 år sidan. Planlegginga må vere fleksibel og robust nok til å takle ein framtidig sterk vekst og ein mogeleg lågare vekst, mellom anna gjennom gode føresegner om rekkjefølgje for utbygging. For å undersøke fortettingspotensialet i dei ulike nærings- og sentrumsområda er det teke utgangspunkt i om dei ligg i A, B, C eller D områda i kartlegginga. Føresetnader som er lagt til grunn for utrekning av fortettingspotensialet og kapasiteten dette teoretisk gir er gitt i tabell 4. Tabell 4 viser at fortettingspotensialet er betydeleg i Bergensområdet, særskilt for A- og B- områda. I desse områda fins det per i dag mange verksemder som er arealkrevjande, men som følgje av byutvikling over tid har areala blitt meir integrert i byen slik at dei no kan vere meir eigna for tilsettintensive jf. figur 36. For verksemder med allsidig verksemdsgrad vil B område vere eigna. Figur 35 Illustrasjon av skilnad mellom golvareal (BRA), netto arealbehov (tomteareal), og brutto arealbehov Tabell 3 Årleg arealbehov fordelt på kategoriar. Intervallet indikerar spennet frå låg til høg utnytting. Type verksemd Gulvareal per år (BRA) Brutto årleg (plan)areal Tilsetteintensive kvm daa Arealkrevjande kvm daa Handel, hotell, restaurant kvm 42 daa Næringsbygg totalt kvm daa 30 Asplan Viak 200

201 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Tabell 4 Fortettingskapasitet i næringsstader i ulike tilgjengelegheitssoner Utanom Mongstad, Sture og Kollsnes). Næringsstad i tilgjengelegheitssonar A - områder B områder C områder D områder Potensiell tettleik BRA Næring/Tot areal 0,60 (nivå med Bergen sentrum og Sandsli) 0,45 (nivå med Åsane og Minde) 0,15 (nivå med Blomsterdalen og Storebotn) 0,15 (nivå med Blomsterdalen og Storebotn) Ledig kapasitet kvm BRA * 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Kontor Industri/Lager Forretning Annet 20 % 10 % 0 % A-område B-område og regionsenter C-område Figur 36 Fordeling av ulike typar næringsareal i A-, B- og C-område. Vist med prosentvis fordeling i høve til antal BRA-gulvareal. 201

202 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Næringsflyttekjeder Mogelegheitene for at nye kontorarbeidsplassar skal kome gjennom fortetting og transformasjon i våre senterområder er stort. Dette krev sjølvsagt at det er ledig kapasitet til å ta vare på verksemder som då må flytte. Dette er areal typisk i C- kategorien og som Tabell 4 viser er ikkje kapasiteten i desse områda like stor. Det vil difor vere behov for å finne nye areal sett av til arealkrevjande verksemd. Dette vil vere bra for dei som flyttar, som då kan etablere seg i mindre urbane strøk med lågare konfliktnivå, og det vil vere naudsynt for å få til ein ønska transformasjon av sentrale område både i Bergen og regionsenterkommunane. Dei siste åra har det vore eit stort fokus på fortetting i eksisterande utbyggingsområde, både av omsyn til jordvern, men og for å leggje til rette for at meir av transportarbeidet kan bli overført frå bil til meir miljøvenlege transportformer. Dette er og langt på veg samanfallande med tendensane i etterspurnaden hos næringslivet, der en ser at mange av de tilsettintensive verksemdene ønskjer seg inn i sentrale næringsområde med høg arealutnytting og høg kollektivdekning, medan dei arealkrevjande verksemdene ønskjer seg ut av trengselen. Verksemder med allsidig verksemdsgrad har mindre krav til kollektivdekning, men har sin naturlige plass innan senterstrukturen. Fortetting fører til ei auka integrering av bustader og arbeidsplassar. For mange verksemder er ei slik integrering uproblematisk, men for andre fører det til auka konfliktnivå og dette kan skape behov for å flytte til meir skjerma næringsområde. Å leggje til rette for næringsflyttekjeder krev tilgang på alternative areal i randsona av bystrukturen. I første omgang til auka arealforbruk i regionen. Effekten på lengre sikt vil vere arealøkonomisering og høgare arealutnytting i sentrale område, men samstundes eit press på C- og D-områda. Dette inneber at det kan vere behov for å auke arealreserven for arealkrevjande verksemd noko Transporteffektiv lokalisering av næringsverksemd Lokalisering av nye næringsareal bør følgje prinsipp om «rett verksemd på rett plass». All transport har sitt utgangspunkt i arealbruken. Årsakene til dette ligg i at arealstrukturen påverkar kva reiseåtferd som er praktisk mogeleg og som folk vel. Tett utbygging framfor spreitt utbygging, og rett lokalisering, bidreg til kortare avstandar mellom målpunkt, noko som legg grunnlaget for at folk kan sykle og gå, og at kollektive transportmiddel blir meir attraktive og effektive. Dette kan vere med å senke bilandelen til arbeidsreiser. Gjennomsnittleg kortare avstandar bidreg og til at bilturar blir kortare, og dette gjev og mindre bilkøyring i køyrte kilometer. Arbeidsplass- og besøksintensive verksemder Nokre verksemder har mange arbeidsplassar og skapar såleis store behov for persontransport. På same måte vil verksemder som krev mange vitjingar frå kundar eller tilsvarande skape mykje persontransport. Slike verksemder bør lokaliserast på ein måte som gjer at flest mogeleg kan kome der til med kollektive reisemiddel, sykkel og gange. Dette tyder at slike verksemder bør vere godt integrert i bystrukturen og knytast til senterstrukturen. Allsidig verksemdsgrad Dette er ein mellomkategori for verksemder med middels arealbehov og middels arbeidsplass- og besøksintensitet. Eksemplar er handverksverksemder og kombinasjonar av lager og kontor. Slike verksemder bør vere integrert i bystrukturen men kan ha middels kollektivdeknad. Områda bør likevel vere knytt til hovudstrukturen for kollektivtransporten. Lokalisering vil vere avhengig av verksemdas karakter. Arealkrevjande verksemder Denne typen verksemder har færre tilsette per areal, men har aktivitetar som krev eit betydeleg arealbeslag, gjerne behov for tungtransport, men som ikkje skapar mykje persontransport. Dei har ikkje eit like stort behov for kollektivtransport. Behovet for veginfrastruktur av høg kvalitet er likevel sentralt. Slike verksemder kan med føremon lokaliserast i nærleiken av overordna og prioriterte vegar i dei områda som i analysane er vist som C- og D-område. Arealkrevjande handel Regional plan for attraktive senter i Hordaland har føresegner for lokalisering av handel. Unnateke frå desse føresegnene er handelsverksemd kor den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggjevarer, 202

203 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni samt utsal frå hagesenter og større planteskular. Dette er arealkrevjande, men samstundes noko besøksintensiv handel. Slike forretningar bør ikkje lokaliserast i sentrum, men det er likevel ønskjeleg med god kollektivdekning og dei bør lokaliserast i tett tilknyting til hovudstrukturen. Næringsklyngar Lokalisering av dei ulike elementa i næringsklyngar bør følgje same prinsipp som anna næringsliv avhengig av kva type verksemd klynga legg til rette for Potensiale for areal til arealkrevjande verksemd I næringslivet sjølv er det eit ønskje frå dei arealkrevjande verksemdene å liggje i rimeleg avstand til Bergen og langs hovudvegsystema. For å finne potensielle framtidige satsingsområde for denne typen næring har ein difor tatt utgangspunkt i alle område som ligg inntil 2 km frå overordna hovudvegnett slik det er definert i Regional transportplan for Hordaland. verdi. For søkeområda med lavt konfliktnivå har ein i tillegg fjerna areal der det kunne vore aktuelt å etablere næring, til dømes kulturminner (særs høg verdi og høg verdi) og samanhengande landbruksområder. Arealanalysen viser at det er store areal som ligg nært hovudvegnettet. Alt dette er nok ikkje byggbart eller realistisk å utvikle, men analysen indikerer at mogelegheitene for å dekkje behovet for areal bør vere til stades. Denne kartlegginga er utarbeidd på eit overordna nivå og må følgast opp med lokale vurderingar i arbeid med kommuneplanane. Kartet er berre å rekne som ei analyse, planavklaring må skje gjennom kommunal planlegging. Det er gjort ei arealanalyse på dette arealet og har då enda opp med fire kategoriar av potensielle næringsareal for arealkrevjande verksemder: Søkeområde med sannsynleg middels konfliktnivå innafor C-område. Søkeområde med sannsynleg middels konfliktnivå innafor D-område. Søkeområde med sannsynleg lavt konfliktnivå innafor C-område. Søkeområde med sannsynleg lavt konfliktnivå innafor D-område. Det er henta inn ei stor mengde data for å luke vekk område som ikkje er aktuelle som framtidig regionalt næringsområde. Dette er data frå kommuneplanar, kommunedelplanar og frå ei omfattande kartlegging av ulike miljøtema (naturmangfald, friluftsliv, kulturminner, landskap og landbruk) i samband med eige deltema i Regional Areal- og Transportplan)31. Det er fjerna areal der det er svært lite truleg at det vert etablert næring, til dømes eksisterande bustadområde og naturmangfald med svært høg Figur 37 Illustrasjonen viser areal som ligg inntil 2 km frå overordna hovudvegnett. Fargekodane viser mogeleg konfliktnivå. Vurderinga av konfliktpotensial er overordna og generalisert og kan bli vurdert annleis i konkrete enkeltsaker. 31 Sjå eigen rapport for temaområde 4, Regional Areal- og Transportplan. Her er det gjort verdisetting av naturmangfald, friluftsliv, kulturminner, landskap og landbruk. 203

204 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP Mål Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Arealbruken skal legge til rette for ein aktiv befolkning med god tilgang på samanhengande natur og friluftsområder og fremje kulturminna som identitetsskapande ressursar Innleiing Regional plan for samordna areal- og transport legg føringar for korleis ein bør utvikle og utbygge Bergensområdet på ein berekraftig måte. Både transportsystem og arealforvaltning er avgjerande faktorar for ein attraktiv region. Veksten som er venta i Bergensområde vil skape auka press på å omdisponere grøne areal og kulturmiljø. Satsing på fortetting kan føre til auka byggjepress på friområde og viktige grøntareal i byggjesona. Dette kan bidra til utfordringar både i eit folkehelseperspektiv og eit klimatilpassingsperspektiv. Langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region. Ulike utbyggingsalternativ vil alle ha negative konsekvensar for kulturelle og grøne verdiar, men i ulik grad. I denne planen vil det vera fokus på korleis vi best mogeleg kan ta vare på regionen sine viktige natur- og kulturressursar. Temakapitlet om Natur, kulturmiljø og landskap inneheld fem undertema, som delvis er overlappande; Naturmangfald, landskap, landbruk, kulturminne og friluftsliv. Desse tema er underlagt både internasjonale og nasjonale føringar så vel som regionale i form av mål og retningsliner i regionale planar. I dette kapittelet vil vi utdjupe korleis ein bør balansere utbygging opp mot andre arealverdiar. Størstedelen av utbygginga bør kome i dei regionale vekstsonene. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene kan gje betre vern av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Dette inneber ei særleg vektlegging av dei nemnde arealverdiane utanfor desse vekstsonene Til kvart deltema er det utarbeida tilhøyrande temakart. Desse karta er saman med ei skjematisk oversikt over utvalskriterier for verdivurdering synleggjort under vedlegg 1. Vidare metodeskildring er å finne i planarbeidets utgreiingsrapport Naturmangfald Naturmangfald omfattar «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning»33. Naturmangfaldet er under press. Rapportar om miljøstatus i Noreg 34 og resten av verda stadfestar at utviklinga går i negativ retning. Øydelegging av leveområde er det største trugsmålet mot mangfaldet av plantar og dyr, òg i Hordaland. At vi treng meir areal til utbyggingsformål er tydeleg i Bergen og kommunane rundt 35. Naturmangfaldslova gir føringar for arbeidet med arealutvikling og fysiske tiltak som har innverknad på naturmangfaldet. «Føre var prinsippet» 36 skal leggjast til grunn i arealforvaltninga. Ivaretaking av eit naturmangfald er viktig for naturverdiane i seg sjølve, men det handlar og om å ivareta eit robust miljø som toler endringar og påkjenningar. Det handlar om å vere rusta for venta klimaendringar og vidareføring av viktige økosystemtenester 37. Naturen har sin absolutte eigenverdi, men er òg ein viktig verdi i folks liv. Å 32 Fullstendig utgreiingsrapport: Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak 33 Naturmangfaldloven; 3.i 34 Miljødirektoratets Miljøstatus.no: Lov om naturmangfald; NML 9 37 Økosystemtjenester er et samlebegrep for alle de grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen. 204

205 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni oppretthalde eit mangfald i naturen er eit tiltak for folkehelse i seg sjølv. I Noreg har vi 2398 trua artar 38, der 276 av desse er kritisk truga, noko som vil seie at det er 50 prosent sjanse for at dei vil døy ut i løpet av tre generasjonar. I Hordaland er det registrert omlag 600 raudlisteartar. Over halvparten av desse lever i skog, og omlag ein tredjedel i kulturlandskap. I Bergensområdet er det dokumentert eit rikt naturmangfald og ei rekkje registrerte lokalitetar med raudlisteartar, samt fleire natur- og verneområde med svært høg verdi. For Bergensregionen er det viktig å verne særeigne artar, naturtypar og område som er representative for regionen, og som samla gir eit bilete av det biologiske mangfaldet som kjenneteiknar regionen. Kystlynghei er eit døme på dette. Sikring av større samanhengande naturområde for eit berekraftig naturmangfald er eit stort og omfangsrikt tema, som krev ytterlegare detaljering og metodeutvikling. Dette bør skje gjennom eit eige regionalt planarbeid. Miljødirektoratet har utvikla landskapsøkologiske arealprinsipp i sin rettleiar: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder M , s Verdien av mangfald ligg både i genetisk variasjon og artsmangfald. Stort artsmangfald krev tilgang på varierte og store og samanhangande naturmiljø som sikrar levevilkår for den einskilde art. Ein av dei største grunnane for tap av artsmangfald er fragmentering av leveområde 39. Bergensområdet består av eit landskap med store kontrastar og variasjon, og har eit fjordlandskap som bidreg til oppdeling av naturen. Dette reduserer mogelegheitene for større samanhengande grønstruktur. Det vert difor viktig med eit utbyggingsmønster som ikkje ytterlegare fragmenterer større samanhengande naturområde. i konsentrert utbygging knytt til senterstruktur tek best omsyn til ivaretaking av naturmangfald. Å sikra større naturområder - og korridorar som bind dei saman - vil vere blant det viktigaste grepet for å ta vare på biologisk mangfald på lang sikt. Det vil òg sikra eit breitt tilbod av friluftsaktivitetar for regionen sine innbyggjarar. Om naturmangfald av svært høg verdi er lokalisert i dei definerte regionale vekstsonene, bør avbøtande tiltak bli tillagt prioritet i utbyggingssaker. 38 Norsk rødliste for arter 2010, s or%20arter 39 Habitat fragmentation and its lasting impact on Earth s ecosystems (Haddad, N. et al). Science advances, Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder M : /M100.pdf 205

206 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 38 Illustrasjon frå Miljødirektoratets landskapsøkologiske arealprinsipp Landskap Den europeiske landskapskonvensjonen41 definerer landskap som «Et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer». Konvensjonen forpliktar Noreg til å verne, forvalte og planleggje alle typar landskap, både by- og bygdelandskap, særleg verdfulle landskap, ordinære landskap og landskap som treng reparasjon. Konvensjonen legg til grunn at landskap er i stadig endring og vil ikkje hindre endringar, men påverke endringane. Verdivurderingane for landskapskartet er utarbeidd med utgangspunkt i kartlegging og verdisetting av landskapstypar i Hordaland 42. I denne Puschmann 2004, Uttakleiv 2009, Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal/Aurland Naturverkstad

207 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni fylkeskartlegginga av naturlandskap43 er ingen område i planområdet gitt verdien «svært stor verdi», medan svært mange ligg i klasse «middels verdi og vanleg i regional samanheng». Verdisettinga i fylkeskartlegginga er femdelt frå «svært høg verdi» til «landskap med få verdiar». I dette planarbeidet nytter vi ei tredelt skala, og for å framheve landskapsområde med verdi over snittet, har vi slått saman dei to høgste verdiane og dei to lågaste verdiane i kvar klasse 44. Landskapsområda som er gitt svært høg verdi innanfor planområdet, representerer eit utval av landskapstypar frå kyst til høgfjell. Mange av områda er samanfallande med område som har stor verdi for naturmangfald og/eller kulturminne, slik som Bergen med Byfjella, eller Lurefjorden. Eit regionalt trekk er den korte gradienten frå ytre kyst og lyngheiane til høge kystfjell, via pollar, vågar og sund. Ingen landskapsområde i planområdet har landskapsverdi som tilseier at det av den grunn ikkje kan skje inngrep eller utbygging innanfor området. Med unntak av Bergen sentrum er regionsenter, kommunesenter, bydelssenter og lokalsenter alle lokaliserte i landskapsområde med middels eller "vanleg" verdi i fylkeskartlegginga av naturlandskap. I utbyggingssamanheng kan det difor gje større meining å fokusere på kva landskapstype utbyggingsområda ligg i, og kva sårbarheit denne landskapstypen og området har for utbygging. Med sårbarheit kan ein forstå sårbarheit for utbygging som fører til endring i landskapskarakter, til dømes tiltak som bryt med karakteristiske landskapsformer eller byggjestrukturar. Ved utbygging som kan endre landskapskarakteren, må det stillast krav til kvalitet i utbygginga. Ein må ta vare på dei «rette» elementa, og tilføre nye kvalitetar. 45 Eit konsentrert utbyggingsmønster med klåre avgrensingar mot omlandet vil kunne redusere tap av landskapsverdiar rundt vekstområda, og ha positiv verknad for ivaretaking av landskap som er prega av ubygde strukturar. Samstundes skapar det utfordringar og press på grønstruktur i vekstoner. Fortetting med kvalitet, og medviten utforming av viktige strukturerande landskapselement som strandsone og grønstruktur, vert difor særleg viktige utbyggingsomsyn ved konsentrert utbygging i vekstsoner Landbruk I dette planarbeidet er det i hovudsak arealverdiane knytt til landbruk som er vektlagt. Omsynet til matproduksjon og beredskap, mellom anna styrt av det avgrensa ressursgrunnlaget matjord og matproduksjonsareala utgjer, krev høg prioritering. Samstundes har landbruket i Bergensområdet andre viktige verdiar frå å oppretthalde kulturlandskap og kulturarv, utgjere viktige biotopar for truga artar, so vel som å vere område for rekreasjon. Dyrka jord som er halden i hevd over tid har stor samfunnsverdi som grunnlag for matproduksjon. Beite er eit viktig produksjonsareal i vår region. Særleg innmarksbeite er verdfullt på Vestlandet og må vurderast på line med dyrka mark. I verdiklassifiseringa er difor innmarksbeite vurdert med «særs høg verdi», saman med fulldyrka og overflatedyrka mark. For å gje eit regionalt korrekt bilete av landbruksinteressene er kystlynghei kategorisert her. I tillegg er kjerneområde landbruk og område med dyrkbar jord registrert. Skog er kategorisert i «høg verdi» eller «verdi» basert på bonitet. Landbruksareal med svært høg verdi i Bergensområdet er eit samansett lappeteppe av mange små teigar. Kommunar som har større område med samanhengande landbruksareal av høg og svært høg verdi bør ta eit særleg ansvar for å ivareta desse areala. Dei bør etablera klåre og langsiktige prinsipp for arealbruken i kommuneplanen, og på grunn av beredskapsomsyn planlegge for høgast mogeleg grad av sjølvforsyning av mat 46. Bergensområdet er i vekst, og det er særleg knytt til vekstområde det vil vere utfordrande å ivareta areal som mogleggjer matproduksjon. Det kan vere konflikt mellom eit utbyggingsmønster som er meint å redusere transportbehovet (transportreduserande fortetting), og ivaretaking av verdfulle landbruksareal. Dette tyder at ein i planlegginga bør vekte mogelegheitene for 43 Verdivurdering av landskapsområde i Hordaland frå 2011, Aurland Naturverkstad 44 For ytterlegare metodebeskriving: Temarapport 4, Utgreiingsarbeid for Bergensområdeplanen 45 For ytterlegare råd om landskap i kommunal planlegging i Hordaland: 46 Landbruksmelding for Hordaland , Hordaland Fylkeskommune. 207

208 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni matproduksjon mot potensiale for å avgrense vekst i klimagassutslepp frå transport. Knutepunktsfortetting er eit viktig prinsipp, men det er ikkje alltid meir hensiktsmesseg å bygge kollektiv-/sentrumsnært, om dette fører til nedbygging av til dømes gode landbruksareal. Dette er særleg tilhøve om det ikkje gjeld store transportgenererande volum, som diskutert under prinsipp om differensiert vekst i kapittel Eit utbyggingsmønster med fokus på dei regionale vekstsonene vil føre til reduksjon av landbruksareal som er omfatta av desse sonene. Dei lokale negative konsekvensane kan bli til dels store om vekstsonene vert fullt utnytta, særleg i regionssenter som har bynært landbruksareal, som i Indre Arna, Åsane og Os. Her bør ein leggje opp til ein rekkjefølgje på utbygginga som tek omsyn til landbruksareal av svært høg verdi. Samstundes vil ei slik konsentrert utbygging bidra til å ta vare på større samanhengande landbruksområde utanfor sentera Kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø er rekna som samfunnet sine felles verdiar. Dei er unike og uerstattelege ressursar til kunnskap, oppleving og bruk - for den einskilde og for fellesskapet. Kulturminne skapar grunnlag for lokal samfunnsutvikling og har potensiale til kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Berekraftig forvalting av landskap og kulturminne, og sikring og formidling av kulturarva, gjer den til ein ressurs for nolevande og framtidige generasjonar47. Hordaland har ei rik kulturhistorie med mange kulturminne som spenner over eit stort tidsrom. Kysten og fjordane er eit særmerke; landskapa, bygdene, tettstadane og byen med sine hus, kjenneteiknar ei kulturarv med stor tidsdjupne og variasjon. Verdsarv på Bryggen, mangfaldige arkeologiske lokalitetar, freda bygningar, fartøy, rike kulturlandskap og kulturmiljø, ber i seg sentrale delar av den nasjonale forteljinga og gjer Hordaland til eit av dei viktige kulturhistoriske områda i landet. Utbyggingsmønster og demografiske endringar i Bergensområdet vil få stor verknad på kulturminne, kulturmiljø og samspelet mellom kulturmiljø og landskap, og kan utgjere viktige premiss i planlegging og utvikling av nye bygde areal. Dei kan brukast til å strukturere planlegginga, og kan gje verdi og ankerfeste i den fysiske omgjevnaden som er i endring. Kulturminne og kulturmiljø er i aukande grad sett som ressursar for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Mange av kulturminna i Bergensområdet med høgast verdi ligg langs kysten. Dette understrekar kor viktig strandsona er for den kulturhistoriske forståinga av kommunane, og at det å avklare kulturminneverdiar er særleg viktig i strandsoneforvaltninga. Verdikategoriseringa plasserer i dette planarbeidet freda objekt eller miljø som er vedtaksfreda, forskriftsfreda, automatisk freda, fredingssak pågår eller listeførte kyrkjer i kategorien «svært høg verdi». Bergen sentrum peikar seg ut som eit område med høge kulturminneverdiar. Viktige kulturminneverdiar i pressområder vil gje særlege utfordringar knytt til den arealbruken denne planen ønskjer. Konsentrert utbygging med høge krav til tettleik vil kunne føre til auka press på kulturminne og kulturmiljø, særleg i vekstsoner. På den andre sida kan det gje grunnlag for aktiv bruk som opprettheld og vernar om kulturminna. Kulturminne og kulturmiljø i vekstsoner og i randsonene til vekstsoner kan få auka bruk, ved at kulturminna inngår i rekreasjonsområde i nærleik til befolkningskonsentrasjonar. Dette vil kunne gje ein høgare opplevingsverdi, og det bør leggjast til rette for aktiv bruk av kulturminne og kulturverdiar som ressursar i by- og tettstadsutvikling 48. Det er tenleg å skilje mellom nyare tids kulturminne i og utanfor tettbygde strøk. Årsaka er at desse kulturminna i tettbygde strøk har andre tolegrenser og føresetnader for vern og bruk. Det bør vurderast ulike retningsliner til desse to kulturminnegruppene i kommunane sin arealplanlegging på bakgrunn av kulturminneplanar. Gjennom prosjektet «Kulturminne i kommunen» (KIK) i regi av Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren er kommunane oppmoda til å lage kommunale kulturminneplanar. Ein slik plan vil gi kommunen oversikt over viktige kulturminne og kulturmiljø og ein plan for forvaltinga av desse. 47 PREMISS:KULTUR: S:23, Regional kulturplan for Hordaland Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

209 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Friluftsliv Friluftsliv kan forståast som opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving49. Det er ein viktig del av vår tilvære av fleire grunnar, og er eit sentralt tema i eit folkehelseperspektiv. Vekst kan føre til press på område som nyttast til rekreasjon og utandørs aktivitet, og det er viktig at ein fører ein arealbruk som tek vare på tilgangen til areal som kan nyttast til friluftsliv i alle utbyggingsområde. Topografi og busetjing i Bergensområdet gjer at ein sjeldan er langt frå sjø eller fjell og utmark. Kartlegging av friluftsområde viser at over halvparten (57 %) av befolkninga har tilgang til større samanhengande friluftsområde/rekreasjonsområde innafor ein avstand på 500 meter (jf. kart i kapittel 4.3.5). Verdisetjinga av friluftsområde og kvalitetar er i dette planarbeidet sett frå eit regionalt perspektiv. Like viktig er dei små, lokale friluftsområda som ein kan nytte til dagleg bruk i gang- og sykkelavstand. Kommunane bør kartleggje slike lokale friluftsområde og grønkorridorar som sikrar tilgang til større samanhengande område. Det er ein nasjonal målsetning om at samlege kommunar skal ha gjennomført kartlegging av sine friluftsområde innan 2018 (jf. Stortingsmelding 18, ). Eit kompakt og senterorientert utbyggingsmønster med høg tettleik vil føre til auka press på eksisterande grønstruktur i vekstsonene. For å oppretthalde så gode oppvekst- og levekår som rå, bør ein prøve å ivareta verdfulle grøntområde òg i desse vekstsonene. Der dette ikkje let seg gjere, bør tilkomst til kringliggjande større grøntområde prioriterast i planlegginga. Samstundes vil tette senter med klåre avgrensingar mot omlandet redusere spreiing og ha positiv verknad for ivaretaking grønstruktur og større regionale friluftsområde. Verdikartet for friluftsliv fangar ikkje systematisk opp nærfriluftsområde og tilgangen til desse. Det gjeld òg funksjonell strandsone. Lokalt viktige friluftsområde/nærrekreasjonsområde, grøne korridorar og stiar hamnar med lågast verdi i eit regionalt perspektiv, men er samstundes dei områda som er mest under press. Dette er bindeledda mellom tettbygde område og dei større friluftsområda. I eit folkehelseperspektiv er det viktig å sikre offentleg grønstruktur og rekreasjonsområde med høg kvalitet i nærmiljøet for å kompensere for ein tettare by med lågare tilgang til dei større friluftsområda. Eksisterande og ny grønstruktur bør sikrast for å oppretthalde og leggje til rette for god folkehelse gjennom auka tilkomst til større rekreasjonsområde og regionale friluftsområde Regional grønstruktur og langsiktige byggegrenser Kapittel om Natur, kulturmiljø og landskap omhandlar fem tema, som i stor grad er overlappande; naturmangfald, landskap, landbruk, kulturminne og friluftsliv. Desse tema er underlagt både internasjonale, nasjonale og regionale føringar. Der dei samanfell arealmesseg kan verdiane forsterke kvarandre. I kommunal planlegging bør difor verdikarta sjåast i samanheng. Der det dannast større samanhengande naturområde, bør dette ha særleg prioritet. Desse områda kan gå på tvers av dagens kommunegrenser. Bergensområdet sitt fragmenterte natur- og landskapsbilde gjer at langsiktige utbyggingsgrenser blir krevjande å fastsetje på regionalt nivå. Kartlegging av kultur-, natur- og friluftsverdiar, funksjonell strandsone og kjerneområde landbruk kan danne grunnlag for meir detaljert verdisetjing og lokalt fastsette langsiktige byggjegrenser. Gode landbruksareal er eit premiss for matproduksjon og sjølvforsyningskapasitet, og bør i eit langsiktig perspektiv ivaretakast og forvaltas etter berekraftige prinsipp. Grøne område er òg leveområde for artar som er hardt pressa på grunn av utbygging. Det er trong for å setje langsiktige byggjegrenser og sikre landskapsøkologiske korridorar i Bergensområdet. Kommunane i Bergensområdet bør gjennomføre kartlegging i tråd med retningsline 2.2 punkt f, og fastsetje langsiktige byggjegrenser i sine kommuneplanar. 49 Miljøverndepartementet, Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet,

210 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni

211 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Retningsliner GENERELLE RETNINGSLINER 1 Verknad av planen Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er retningsgivande og skal bli lagt til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i planområdet. Dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan, er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå. Regional areal- og transportplan skal bli lagt til grunn for framtidig rullering av kommuneplanar. Den har ikkje tilbakeverkande kraft. Kommuneplanar og reguleringsplanar som vart vedteken før den regionale planen vil framleis vere gyldige. Gjennom rullering av kommuneplanen bør utbyggingsareal som enno ikkje er regulert bli vurdert på nytt dersom dei ikkje er i tråd med mål, strategiar og retningsliner i den regionale planen. Eventuell vidareføring av utbyggingsområda må bli begrunna. 2 Vidare planlegging, kunnskapsgrunnlag og prosess 2.1. Medverknad Kommunal planlegging skal leggje til rette for medverknad frå aktuelle næringsorganisasjonar, frivillige organisasjonar, interessegrupper og befolkning. Det skal vere eit særskilt fokus på medverknad frå grupper som treng spesiell tilrettelegging, slik som barn og unge og personar med nedsett funksjonsevne. Medverkinga skal vere tilpassa behova i den einskilde plan Kunnskapsgrunnlag og analysar Ved rullering av kommuneplanens arealdel bør kommunane legge til grunn følgjande analyser og kunnskapsgrunnlag: a. Ei vurdering av arealreserven i eksisterande byggjesone og potensialet for fortetting og transformasjon i vekstsonene. b. Ei vurdering av tilgjengelegheit for ulike transportmiddel i ulike deler av kommunen. c. Bustadplanlegging bør vere basert på prognoser for utvikling i befolkning og hushaldssamansetting slik at behovet er definert på bustadtype. d. Kommunane bør gjennom kommuneplanarbeidet analysere behovet for næringsareal på kommunenivå. Her må kommunen sjåast i samanheng med regionale behov. Fortettingsmogelegheitene i eksisterande område skal kartleggjast slik at ein får ei oppdatert oversikt over arealreserver for næring i kommunen. e. Kommunen bør kategorisere arealreserven og nye aktuelle næringsareal i kommunen og vurdere kor eigna dei er for ulike typar verksemder. Analysen bør vurdere om areala har særskilte kvalitetar, som mogelegheit for djupvasskai, hamn og nærleik til jernbane og flyplass. f. Ei oppdatert kartlegging av naturmangfald, funksjonell strandsone og landskap, kulturminne, landbruk og friluftsområde av lokal, regional og nasjonal verdi. Tilgjenge til friluftsområde bør inngå i kartlegginga. 211

212 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni RETNINGSLINER FOR AREALBRUK 3 Senterstruktur og utbyggingsmønster 3.1. Veksten i bustader og arbeidsplassar bør i hovudsak kome innanfor regionale vekstsoner definert som areal som: a. er knytt til fylkessenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller b. er knytt til bydelssenter eller regionsenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller c. er i nærleik til andre senter innanfor bystamlinene i kollektivsystemet og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp 3.2. Kommunane bør leggje til rette for arealeffektiv utbygging og setje krav om rekkjefølgje i utbygging av arealreservane der transportreduserande og arealeffektive prinsipp er lagt til grunn. Sentrumsnære område bør bli prioritert først Utanfor regionale vekstsonar kan det bli lagt til rette for utbygging for å oppretthalde gode tettstader og levande lokalsamfunn Kommunane bør vurdere behovet for lokale vekstsoner basert på lokal senterstruktur fastsett i kommuneplanen Nye utbyggingsområde bør utnytte eksisterande sosial og teknisk infrastruktur. Investeringar i ny infrastruktur bør i hovudsak skje knytt til senter Innafor vekstsonene bør lokale høve bli vurdert og lagt til grunn for prioriteringar av byggjeområde. Ein bør unngå bygging i bratte skråningar og område der det er stor høgdeforskjell mellom utbyggingsområde og sentrum og/eller kollektivhaldeplassar. 4 Differensiert arealforvaltning 4.1. I dei regionale vekstsonene kan utbygging bli vektlagt sterkt i høve til omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv. Det skal takast omsyn til retningsliner I dei regionale vekstsonene kan utbygging bli vektlagt sterkt i høve til omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv. Følgjande prinsipp skal leggast til grunn: a. Utbygginga er planlagt med høg utnyttingsgrad b. Potensialet for fortetting og transformasjon er kartlagt og planlagt utnytta c. Arealdisponeringa er basert på oppdatert kunnskap om arealverdiar d. Omsynet til arealverdiar påverkar rekkjefølgje av utbygging e. Behov for utbygging er dokumentert 4.3. Utanfor regionale vekstsoner skal det takast særleg omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. 212

213 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Forvaltning av arealverdiar innanfor regionale vekstsonar 4.4. Freda og/eller verna område etter naturmangfaldlova og kulturminnelova opprettheld sin verneverdi i regionale vekstsoner Utbygging som kan redusere verdien av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og/eller friluftsliv av svært høg verdi, skal redusere konsekvensane i størst mogeleg grad gjennom avbøtande tiltak Utbygging bør vere tilpassa landskapet. Det bør takast omsyn til landskapskarakter og kva type inngrep landskapet er sårbart for Ved omdisponering av landbruksareal av svært høg verdi bør planforslaget innehalde ein plan for omplassering av jordressursar Kulturminne bør i hovudsak søkjast integrert i utbyggingsområde og bli utnytta som ein ressurs. Ein skal søkje å finne gode og tilpassa løysingar der tradisjonsuttrykka blir ivareteke og vidareutvikla Friluftsområde bør integrerast og inkluderast som ein kvalitet i utbyggingsplanar. Bustadområde bør ha god tilgang til nærfriluftsområde (grøntareal, parkar) med sykkel eller til fots Senter- og fortettingsområder må utviklast med gode opphaldsareal for alle brukargrupper, eit finmaska gangnett og trygg gang-/sykkeltilgang til nærfriluftsområde. Samanhengande blågrøne strukturer skal bli utvikla og kulturminneverdiar ivareteke. 5 Bustadområde 5.1. Kommunane bør ha ein bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar for minst 12 år og maksimum 20 år Kommunane bør leggje til rette for eit variert tilbod av bustader i samsvar med regionale prognosar for hushaldssamansetnad Kommunane bør prioritere kollektivorientert utbygging ved å i hovudsak lokalisere bustader i regionale og lokale vekstsoner og langs eksisterande kollektivtrasear Nye større bustadområde (15 einingar) skal ha dokumentert trygg veg til grunnskule og til kollektivstopp Kommunane skal gjennom si arealplanlegging sikre klimatilpassing og kvalitet i bustadområde. 6 Næringsareal og arbeidsplassar 6.1. Kommunane bør setje av ei arealreserve i kommuneplanen sin arealdel som dekkjer eit prognosebasert behov for næringsareal i minimum 12 år fram i tid, maksimalt 20 år. Kommunen må ta utgangspunkt i kva type næringsareal dei bør ta ansvar for å dekkje. 213

214 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Lokalisering av tilsettintensive og/eller besøksintensive verksemder bør legge til grunn følgjande prinsipp: a. Arbeidsplass- og besøksintensive verksemder bør lokaliserast i senter med god tilgjenge for reisande med kollektiv, sykkel og gange. b. Større konsentrasjonar av kontorarbeidsplassar bør lokaliserast i definerte område for arbeidsplassvekst i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter. c. Reguleringsplanar for tilsettintensiv og besøksintensive verksemder og sentrumsområde bør ha ei utnyttingsgrad på minimum 200 % BRA Lokalisering av verksemder med allsidig verksemdsgrad bør legge til grunn følgjande prinsipp: a. Verksemder med allsidig verksemdsgrad bør lokaliserast innanfor etablert senterstruktur, med god tilgjenge for reisande med kollektiv og sykkel. b. Reguleringsplanar for allsidig verksemdsgrad bør ha ein maksimal utnyttingsgrad på % BRA Lokalisering av arealkrevjande verksemd bør legge til grunn følgjande prinsipp: a. Arealkrevjande verksemder bør lokaliserast i nærleiken til hovudvegar og i område som er definert som C- og D områda som gitt i kart. b. Reguleringsplanar for arealkrevjande verksemder bør ha ei utnyttingsgrad på maksimum %BRA=100. Det kan tillatas naudsynt innslag av kontorarbeidsplassar knytt til kjerneverksemda. c. Arealkrevjande verksemder med høgt potensiale for konflikt med annan arealbruk bør skjermast med buffersoner 6.5. Kommuneplanen bør stille krav om at verksemder over 5000 m 2 eller meir enn 50 tilsette utarbeider ei mobilitetsplan i samband med reguleringsplan. 7 Transport 7.1. Rekkjefølgje av utbygging i bustad- og næringsareal må bli samordna i tid med utbygging av vegsamband, gang- og sykkelvegar og kollektivtiltak. Planar skal ha rekkefølgjekrav om transporttilhøva ikkje er tilfredsstillande ut i frå omsyn til trafikktryggleik, tilrettelegging for gang og sykkel og kollektivtransport Kommunane med regionale vekstsoner bør utarbeide ein strategi for å auke andelen sykkel og gange gjennom samanhengande samband med høg standard til og mellom viktige målpunkt Kommuneplanen bør innehalde parkeringsføresegner som er differensiert ut i frå type verksemd og lokaliteten sin tilgjengelegheit med kollektivtransport, sykkel og gange Utbygging av infrastruktur for sykkeltransport skal bli høgt prioritert i regionale vekstsoner Utbygging av infrastruktur for kollektivsystemet skal bli høgt prioritert innanfor hovudstrukturen av kollektivsystemet. 214

215 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Handlingsprogram VIDARE ARBEID OG PROSESSAR Byvekstavtale NTP og grunnlagsdokumentet til NTP presenterer bymiljøavtale og byutviklingsavtale som to viktige verktøy for å nå nullvekstmålet. Regjeringa fatta i desember 2016 avgjerd om at bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen skal samkøyrast til ein felles avtale; byvekstavtale. Avtalen skal innehalde mål og verkemiddel for auka kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordna arealføringar som bygger opp under miljøvenleg transport. Staten har gjennom Nasjonal transportplan sett av rammer til infrastruktur og drift av kollektivtransporten, i tillegg til tiltak for gang- og sykkel. Statlig delfinansiering av kollektivinfrastruktur vil i første generasjons byvekstavtale gå til Bybanen i Bergen. Hordaland fylkeskommune vil i kommande handlingsprogram til fylkesvegnettet sette av rammer til kollektivtiltak i dei andre kommunane, i tillegg til gang- og sykkeltiltak i regionen. Her skal prioriteringane i Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Regional transportplan Hordaland bli lagt til grunn Byutgreiing for Bergen Grunnlagsdokumentet til NTP peike på behovet for utarbeiding av ei byutgreiing som skal belyse kva tiltak som er nødvendige for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken i dei største byområda i Noreg. I Bergen er det Statens vegvesen som har ansvar for gjennomføring, og arbeidet skal skje i tett samarbeid med Jernbanedirektoratet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Byutgreiinga vil vere viktig for utforming av den samla virkemiddelpakka for nullvekstmålet i Bergen og Bergensområdet. Faktaboks Byutgreiing for Bergen - oppfølging av Konseptvalutgreiinga for Bergensområdet (KVU) «Kjuagutt og stril». Byutgreiinga skal vere eit felles fagleg grunnlag som skal ligge til grunn for forhandlingar om ein byvekstavtale for Bergen. Byutgreiinga må ta omsyn til trafikken som vert skapt i heile det funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsområdet og skal omhandle kva konsekvensar nullvekstmålet for Bergen har for tilstøytande kommunar og viktige regionale knutepunkt, og kva konsekvens utvikling i omlandskommunane har for nullvekstmålet i Bergen. Byutgreiinga er eit krav for å inngå byvekstavtaler som er basert på NTP , men den skal også vera eit bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP ). Analysane i byutgreiinga skal bygge på arbeidet som er gjort i samband med KVU en og Bergensprogrammet. I byutgreiingane skal det gjerast analyser av effekten av ulike verkemiddelpakkar. Den konkrete samansettinga av verkemiddelpakkane skal avgjerast av partane i samarbeid. Pakkane kan til dømes ha ulik «dosering» av sykkeltiltak, kollektivtiltak, bilregulerande tiltak og infrastrukturinvesteringar, og ulike innfasing av tiltak over tid. Det vert lagt til grunn at totalmobiliteten vert opprettheldt Bompengesøknad i Bergen kommune Utbygging av Bybanen, Ringveg vest og ein rekke mindre tiltak innanfor kollektiv, gange og sykkel, trafikksikkerheit og miljø er finansiert gjennom bompengesøknadar for Bergensprogrammet og er forankra i lokalpolitiske vedtak og godkjent i Stortinget. Siste proposisjon frå 2013 har mellom anna gitt grunnlag for Bybanens etappe 3 til Flesland og sluttfinansiering av andre byggetrinn for Ringveg vest. Stortinget har seinare opna for å nytte bompengar til planlegging og prosjektering for byggetrinn 4 til Fyllingsdalen innanfor gjeldande ordning. Denne har ein tidshorisont til 2025, men 215

216 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni det ligg ikkje inne midlar til store tiltak utover de som allereie er bygga. Ein tek sikte på å handsame reguleringsplan for Bybanen frå sentrum til Fyllingsdalen i bystyret i Bergen i juni For å få til samanhengande utbygging av bybane til alle bydelar, er det naudsynt med anleggsstart for byggetrinn 4 i Det er difor naudsynt å fremme ny bompengesøknad til Stortinget og arbeidet med denne vil gå parallelt med forhandlingar om byvekstavtale. Dette vil gi grunnlag for midlar til Bybanen over statsbudsjettet for Tiltak Tiltak 1 Innhald Ansvar Målindikatorar Det skal utviklast målindikatorar for å vurdere om måla i Regional areal- og transportplan vert nådd. Dette skal bli sett i samanheng med indikatorar utvikla i samband med byvekstavtalen. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Kommunane, Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Oppstart 2017 Tiltak 2 Innhald Ansvar Byvekstavtale Det skal blir inngått byvekstavtale der staten, fylkeskommunen og kommunane er partar. Avtalen skal innehalde mål og verkemiddel for auka kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordna arealføringar som bygger opp under miljøvenleg transport. Samferdselsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift 2017 Fylkesmannen i Hordaland, Bergen kommune, Lindås kommune, Askøy kommune, Fjell kommune og Os kommune. Staten, Hordaland fylkeskommune Tiltak 3 Innhald Ansvar Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Grunnlag for parkeringspolitikk Utforming av fagleg grunnlag for differensierte parkeringsnormer i Bergensområdet. Grunnlag for utarbeiding av kommunale føresegner for parkering. Hordaland fylkeskommune Statens Vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland, kommunane Hordaland fylkeskommune, byvekstavtale Oppstart / Framdrift Oppstart

217 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Tiltak 4 Innhald Massehandtering Mogelegheitsstudie på massehandtering i Bergensområdet. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Statens Vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland, kommunane Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift Oppstart 2018 Tiltak 5 Innhald Ansvar Fortetting med kvalitet Mogelegheitsstudie Eksempelsamling for urbane bumiljø. Korleis skape god kvalitet i tette bustadområder. Klimatilpassing skal vere tema i arbeidet med fokus på handtering av overvatn. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Kommunane Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Oppstart 2018 Tiltak 6 Innhald Ansvar Regionalt bustadbyggeprogram Utarbeide eit felles og retningsgivande bustadbyggeprogram for Bergensområdet som grunnlag for kommuneplanane. Programmet skal ha ei fire års horisont. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Kommunane, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Oppstart Tiltak i Regional transportplan Byutgreiing for Bergen Byvekstavtale for Bergen Heilskapleg plan for låg- og nullutslepp i bussar i Bergen (under utarbeiding i regi av Skyss) Trafikkplan for båttilbodet i fylket Handlingsplan for innfartsparkering som oppfølging av vedtatt strategi for innfartsparkering. Prosjekt for å klargjere ansvarstilhøve og verkemiddel for å betre kapasiteten og kvaliteten på haldeplassane for drosje i Bergensområdet. Tilskottsordning til lade- og fylleinfrastruktur 217

218 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Vedlegg VEDLEGG 1 - TEMAKART OG VERDIVURDERING Temakarta er basert på utval frå ein rekkje datakjelder 50, og sett saman for å synleggjere verdiar for utvalde plantema i Bergensområdet. Temakarta er på eit overordna nivå, og er ikkje meint som direkte førande for detaljert planlegging. Dei bør nyttast som grunnlag ved detaljerte undersøkingar på lokalt nivå. Figur 39: Temakart Naturmangfald (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 50 Sjå. 218

219 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 40: Temakart Landskap (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 219

220 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 41: Temakart Landbruk (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 220

221 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 42: Temakart Kulturminne (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 221

222 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Figur 43: Temakart Friluftsliv (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 222

223 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Tabell 5: Datagrunnlag og utvalskriterier for kategori Svært høg verdi. For meir om utval og metodebeskriving, sjå utgreiingsrapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak. Tema Utvalskriterier for Svært høg verdi Naturmangfald Naturvernområde Datagrunnlag Verneplan for vassdrag Utvalgte naturtypar Naturtypar A-område i Naturbase Beite og yngleområde for villrein Miljøverndepartementet sin Naturbase (mange kjelder) Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar. Verna vassdrag Vasstrengen er gitt svært høg verdi Raudlisteartar (ikkje ornitologiske) Landskap «Verdivurdering av landskapsområde i Hordaland»: «Verdivurdering av landskapsområde i Hordaland» frå (Aurland naturverkstad) o 5 = svært stor verdi landskap med nasjonal verdi o 4 = stor verdi landskap med verdi over snittet i regional samanheng Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar Grønt Atlas (Bergen kommune) Nasjonal registrering av verdfulle kulturlandskap (Utvalde område) Landskapsvernområde (Område verna etter naturvernlova/naturmangfaldlova (NML)) Landbruk Fulldyrka mark Skog og landskap AR50 Overflatedyrka mark Innmarksbeite Lynghei Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar. Skogbruksplanar, der tilgjengeleg Kulturmiljø Freda objekt eller miljø: vedtaksfreda, forskriftsfreda, automatisk freda, fredingssak pågår eller listeførte kyrkjer. Landsverneplanar Askeladden, Heilheitlege kulturlandskap frå Miljøverndepartementet NB-registeret Sjøbruksmiljø i Hordaland Industristader med kulturhistorisk verdi Krigsminne 223

224 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar Friluftsliv A-område regionale friluftsområde Statleg sikra friluftsområde «Regionale friluftsområde i Hordaland». Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Statleg sikra friluftsområde. Bergen og omland friluftsråd sine friluftsområde. (punktdata). Grønt Atlas (Bergen kommune) Funksjonell strandsone (der den er kartlagt) DNT turløypenett Turstiar frå kartivest.no Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar 224

225 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni VEDLEGG 2 ANALYSE AV FORTETTINGSPOTENSIALE I BERGENSOMRÅDET Tabell 13 og 14 viser dagens tettleik av personer per dekar i ulike avstandar frå sentrum i fylkessenteret, bydelssentera, regionsentera og i utvalde lokalsenter i Bergen kommune. Med bakgrunn i desse tala er fortettingspotensialet i ulike senter vurdert ut i frå teoretisk tettleik i framtida. Alle vurderingar av tettleik er knytt til bruttoareal. Utnytting på sjølve tomtearealet vil vere monaleg høgare, men bruttotettleiken er sett med tanke på at det og skal vere rom for andre kvaliteter som tek vare på buattraktiviteten. Analysen gir eit bilete av kva som potensielt er mogeleg å byggje ut i framtida innan dagens utbyggingsmønster. Dette må bli følgt opp av kommuneplanane for å vurdere konkret korleis potensialet kan bli utløyst dei ulike sentera og deira omland. Tabell 6. Dagens tettleik i bydelssentera. Oppgitt i personar per dekar. Tala til venstre er tettleik er tettleik innafor dagens bustadareal i kommuneplanen, mens tala til høgre er tettleik i heile buffersona. Avstand senter frå Fyllingsdale n Lagunen Loddefjord Nesttun Åsane 400m 5,4 3,7 1,5 1,1 6,5 3,7 3,6 2,9 2,4 2,0 1000m 5,3 2,9 3,2 2,2 4,3 1,7 2,8 1,9 3,5 2,1 2000m 4,5 1,3 3,3 1,2 3,8 0,9 2,9 1,6 3,4 1,2 3000m 3,5 1,3 3,1 0,6 3,4 1,1 3,4 1,0 3,6 0,7 Tabell 7. Dagens tettleik i regionsentera. Oppgitt i personar per dekar. Tala til venstre er tettleik er tettleik innafor dagens bustadareal i kommuneplanen, mens tala til høgre er tettleik i heile buffersona. Avstand senter frå Arna Kleppestø Knarvik Osøyro Straume 400m 1,1 0,8 2,0 1,6 1,5 0,9 1,9 1,7 1,2 0,7 1000m 2,2 0,7 2,7 1,2 2,7 1,0 2,6 1,0 2,9 1,1 2000m 2,7 0,3 2,5 0,8 2,7 0,3 3,0 0,6 2,7 0,7 3000m 1,8 0,2 3,4 0,8 2,0 0,2 3,3 0,2 2,4 0,3 Tabell 8. Dagens tettleik i utvalgte lokalsenter. Oppgitt i personar per dekar. Tala til venstre er tettleik er tettleik innafor dagens bustadareal i kommuneplanen, mens tala til høgre er tettleik i heile buffersona. Avstand senter frå Landåstorget Wergeland Sletten Ågotnes Flåten (Os) 400m 8,3 6,4 6,5 4,9 8,7 6,7 2,8 0,7 3,0 2,7 1000m 7,1 2,9 6,2 3,8 6,6 3,6 3,3 0,5 3,4 0,6 2000m 3,6 0,1 3,8 0,1 4,6 2,3 3,0 0,2 2,6 0,3 225

226 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Fortetting i Bergen kommune Tabell 9. Fortettingspotensialet i fylkessenteret med utgangspunkt i ei teoretisk brutto tettleik på 5 personar per dekar. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Avstand Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasj on Andel ubebygd areal Bergen 1km km (akk) Tabell 10. Fortettingspotensialet i bydelsentera i Bergen. Analysen har satt ulik brutto teoretisk tettleik i sentrum (400m), 1km, og 2km sona, henholdsvis på 5, 4 og 3 personar per dekar. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Avstand Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasj on Andel ubebygd areal Fyllingsdalen 1km km (akk) Lagunen 1km km (akk) Loddefjord 1km km (akk) Nesttun 1km km (akk) Åsane 1km km (akk) SUM 1km km Tabell 11. Fortettingspotensialet i lokalsenter i Bergen kommune. Analysen har satt ulik brutto teoretisk tettleik i sentrum (300m) og i 1km sona, henholdsvis på 5, 3 og 2 personar per dekar. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Avstand Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasj on Andel ubebygd areal Blomsterdalen 1km Danmarksplass 1km Eidsvåg 1km Fana 1km Fanatorget 1km Fjøsanger 1km Godvik 1km Laksevåg 1km

227 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Landåstorget 1km Myrsæter 1km Nordås 1km Salhus 1km Sletten 1km Søreide 1km Toppe 1km Wergeland 1km Ytre Arna 1km SUM 1km Region Nord Tabell 12. Fortettingspotensiale i regionsentra i nord med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Knarvik Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformas jon Andel ubebygd areal 1km km (akk) Region sør Tabell 13. Fortettingspotensiale i regionsentra i sør med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Osøyro Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformas jon Andel ubebygd areal 1km km (akk) Region aust Tabell 14. Fortettingspotensiale i regionsentra i aust med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Arna Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformas jon Andel ubebygd areal 1km km (akk)

228 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg til Fylkestinget Juni Region vest Tabell 15. Fortettingspotensiale i regionsentra i vest med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Kleppestø Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformas jon Andel ubebygd areal 1km km (akk) Straume Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformas jon Andel ubebygd areal 1km km (akk)

229 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 61/ Redusert eigendel elev-pc Samandrag Under budsjetthandsaminga i fylkestinget i desember 2016 vart det løyvd 3 mill. kr ekstra til redusert eigendel skule-pc. I denne saka vert det diskutert korleis denne løyvinga skal delast ut. Skulane har rett til å organisere opplæringa slik at elevane treng tilgang til kvar sin berbar datamaskin på skulen dagleg. Opplæringslova stiller krav om at vidaregåande opplæring skal vere gratis for elevane, og skuleeigar pliktar mellom anna å halde elevane med nødvendig digitalt utstyr. Lova opnar for at skuleeigar kan krevje eigenbetaling for å dekkje kostnader for pc-ar, jf. oppl.lova 3-1 niande ledd. Eigendelen kan ikkje vere høgare enn Lånekassen sin lågaste sats for utstyrsstipend (kalt lågaste stipendsats). For skuleåret 2017/18 er dette stipendet kr 1 014,- pr år, i 2016 var det kr 991,-. Maksimal eigendel for ein elevpc er 3 x lågaste stipendsats totalt kr 3 042,- i 2017/18. Alle nye elevar som begynner på Vg1 ved ein fylkeskommunal vidaregåande skule, får tilbod om å kjøpe elev-pc. I tillegg kan lærlingar som går rett i lære eller som ikkje har kjøpt pc tidlegare, kjøpe subsidiert grunnmodell dersom dei får teoriundervisning ved ein av våre vidaregåande skular. Vaksne som begynner i eit vaksenopplæringstilbod, får også tilbod om å kjøpe subsidiert grunnmodell. Skuleåret 2015/16 vart det seld pc-ar og mac-ar. Året etter vart det seld pc-ar og mac-ar. Om lag 67 % av dei som kjøpte pc i 2015/16, kjøpte grunnmodellen. I 2016/17 var det om lag 59 % av dei som kjøpte pc, som valde grunnmodellen. Det er venta om lag 200 færre elevar i Vg1 i skuleåret 2017/18 enn i 2016/17. Talet på vaksne og lærlingar som kan kjøpe pc, vert om lag det same som dei to tidlegare skuleåra. Det same gjeld for elevtalet i private skular. Fylkesrådmannen legg til grunn at om lag 5100 elevar i Vg1 kan kjøpe pc neste skuleår. Talet på vaksne og lærlingar vert som før; om lag Dersom vi legg til grunn at 3700 elevar eller 60 % av elevmassen vil nytte seg av tilbodet - og reduserer eigenbetalinga med kr 800,-, vil det gje ein total kostnad på om lag 3 mill. kr. Dersom berre 2500 elevar/40 % av elevmassen skulle velje å nytte seg av dette tilbodet, vil kostnaden bli om lag 2 mill. kr, og dersom 75 % kjøper, vil kostnaden bli om lag 3,7 mill. kr. Gitt dei økonomiske rammene som fylkeskommunen har, vil fylkesrådmannen rå til at ein legg tala over til grunn og reduserer eigenbetalinga med kr 800,-. Eigenbetalinga for grunnmodellen neste skuleår vert då kr 2 242,-. Forslag til vedtak Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

230 Side 2/7 1. Ekstraløyvinga til redusert eigendel for skule-pc vert nytta til å redusere prisen på standardmodellen. 2. Elevar, vaksne og lærlingar får redusert eigenbetaling for standardmodellen med kr 800,-. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å korrigere eigenbetalinga årleg. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 230

231 Side 3/7 Fylkesrådmannen, Under budsjetthandsaminga i fylkestinget i desember 2016 vart det løyvd 3 mill. kr ekstra til redusert eigendel skule-pc. I denne saka vert det gjort framlegg om korleis denne løyvinga skal delast ut. Om ordninga: Hordaland fylkeskommune har ei pc-ordning der elevane eig pc-ane sine sjølve. Elevane får tilbod om å kjøpe subsidiert pc gjennom vår innkjøpsavtale; alternativt kan elevane nytte ein pc dei eig. Elevane får tilbod om å kjøpe tre ulike subsidierte modellar: ein grunnmodell ein kraftigare PC-modell ein MAC- modell. Dei siste åra har subsidien til kraftig pc og Mac vore lågare enn subsidien til grunnmodellen. Dette skuldast først og fremst eit ønskje om å halde prisane så låge som mogleg på grunnmodellen, men også at ein har hatt dialog med andre fylkeskommunar før prissetting. Økonomisk stønad til grunnmodellen er differansen mellom totalpris på grunnmodell og 3 x lågaste utstyrsstipendsats. I skuleåret 2016/17 er subsidien til grunnmodellen om lag kr 2 050,-. Til den kraftige pc-en er subsidien om lag kr 1 550,- og til Mac-maskina om lag kr 750,-. Ved å organisere innkjøpet som eit felles kjøp er det grunn til å tru at fylkeskommunen får gode rabattar. I tillegg kan fylkeskommunen krevje mva-frådrag for pc-ane. Dette er med på å bidra til at prisane som HFK gir til elevane, vert lågare enn det ei tilsvarande maskin vil koste kjøpt enkeltvis i ein butikk. Mva-frådraget er om lag kr 1 250,- på grunnmodellen i 2016/17. Statistikk syner at det er vanskeleg å krevje inn eigenbetaling i år 2 og år 3. Nokre elevar har flytta, og vi får ikkje tak i ny adresse, medan nokre elevar utelet å betale slik at vi må krevje inn eigenbetalinga via inkasso. På bakgrunn av dette vart det etablert ei ordning med ein rabatt på kr 500,- ved kjøp av grunnmodellen kontant ved oppstart. Elevar som vil ha ein kraftigare pc-modell eller MAC-modell, må betale heile eigendelen ved oppstart. Kven kan kjøpe elev-pc i Hordaland Alle nye elevar som begynner på Vg1 ved ein fylkeskommunal vidaregåande skule, får tilbod om å kjøpe subsidiert elev-pc. I tillegg kan lærlingar som går rett i lære eller som ikkje har kjøpt pc tidlegare, kjøpe subsidiert grunnmodell dersom dei får teoriundervisning ved ein av våre vidaregåande skular. Vaksne som begynner i eit vaksenopplæringstilbod, får også tilbod om å kjøpe subsidiert grunnmodell. Dei vaksne får ikkje tilbod om å kjøpe på avbetaling. Dersom den vaksne ikkje har anledning til å kjøpe grunnmodellen ved skulestart, og ikkje har eiga maskin ho/han kan nytte, har Hordaland fylkeskommune ei utlånsordning. Årsaka er at vaksne som deltek i vaksenopplæringstilbod, ikkje har rett på utstyrsstipend. Elevar ved private vidaregåande skular kjem ikkje inn under ordninga. Dersom ein elev vel å gå frå privat til offentleg vidaregåande skule, får dei kjøpe subsidiert pc også i Vg2 og Vg3. Det same gjeld for elevar som kjem frå andre fylkeskommunar. Begge desse gruppene må betale heile eigendelen på 3 x lågaste utstyrsstipendsats ved oppstart. Elevar i innføringsklassar får låne pc av skulen. Ved oppstart i Vg1 går dei inn i den ordinære elev-pcordninga. Rett til å krevje eigenbetaling Skulane har rett til å organisere opplæringa slik at elevane treng tilgang til kvar sin berbare datamaskin på skulen dagleg. Opplæringslova stiller krav om at vidaregåande opplæring skal vere gratis for elevane, og skuleeigar pliktar mellom anna å halde elevane med nødvendig digitalt utstyr. Lova opnar for at skuleeigar 231

232 Side 4/7 kan krevje eigenbetaling for å dekkje kostnader for pc-ar, jf. oppl.lova 3-1 niande ledd. Eigendelen kan ikkje vere høgare enn Lånekassen sin lågaste sats for utstyrsstipend (kalla lågaste stipendsats). For skuleåret 2017/18 er dette stipendet kr 1 014,- pr år. I 2016 var lågaste stipendsats kr 991,-. Maksimal eigendel for ein elev-pc er 3 x lågaste stipendsats, totalt kr 3 042,- i 2017/18. Grunnlag Skuleåret 2015/16 vart det seld pc-ar og mac-ar. Året etter vart det seld pc-ar og mac-ar. Om lag 67 % av dei som kjøpte pc i 2015/16, kjøpte grunnmodellen, medan om lag 59 % av dei som kjøpte pc i 2016/17, kjøpte grunnmodellen. Tabellen under syner talet på elevar i Vg1, vaksne og lærlingar som kjøpte dei ulike modellane i åra 2015/16 og 2016/17. Modell Vg1 2015/ /17 Vaksne og lærlingar Totalt Vg1 Vaksne og lærlingar Totalt Grunnmodell kontant Grunnmodell avbetaling Totalt grunnmodell Kraftig pc Mac maskin Totalt solgt Andel grunnmodell 63 % 100 % 67 % 56 % 100 % 59 % Andel kraftig pc 13 % 0 % 12 % 17 % 0 % 16 % Andel Mac maskin 23 % 0 % 21 % 27 % 0 % 25 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen under syner elevmassen i åra 2015/16 og 2016/17. Elevtal 2015/ /17 Vg1 Vaksne og lærlingar Totalt Vg1 Vaksne og lærlingar Totalt Årskull frå 10 klasse Andel i priv skular Kan kjøpe subsidiert pc Andel kjøpt grunnmodell 37 % 30 % 36 % 37 % 19 % 34 % Andel kraftig pc 8 % 0 % 7 % 11 % 0 % 9 % Andel Mac maskin 14 % 0 % 11 % 18 % 0 % 15 % Andel ikkje nytta seg av tilbod 41 % 70 % 46 % 34 % 81 % 42 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Det er venta om lag 200 færre nye elevar i Vg1 i skuleåret 2017/18 enn i 2016/17. Talet på vaksne og lærlingar som kan kjøpe pc er venta å verte om lag likt som dei to tidlegare skuleåra. Det same gjeld for elevtalet i private skular. Fylkesrådmannen legg difor til grunn at om lag 5100 nye elevar i Vg1 kan kjøpe pc neste skuleår. Talet på vaksne og lærlingar vert som før; om lag

233 Side 5/7 Av tabellen går det fram at 9 % av elevmassen kjøpte den kraftige pc-modellen i 2016/17. I 2015/16 var det 7 % som kjøpte denne modellen. 15 % av elevmassen kjøpte Mac-maskin i 2016/17. I 2015/16 var det 11% som kjøpte denne modellen. Veksten i talet på selde kraftige pc-ar og Mac-maskiner tyder på at det ikkje er trong for å auke subsidieringa av desse maskinene. Fylkesrådmannen legg difor til grunn at det berre er på grunnmodellen eigenbetalinga skal reduserast. Framlegg til endring i eigenbetalinga Inneverande skuleår var det om lag 42 % av total elevmasse som ikkje nytta seg av tilbodet. Det er grunn til å tru at redusert eigenbetaling for grunnmodellen vil føre til at fleire vil kjøpe den. Det er budsjettert med 3 mill. kr til redusert eigenbetaling for skuleåret 2017/18. Dersom ein legg til grunn at både elevar, lærlingar og vaksne skal få redusert eigenbetalinga på grunnmodellen - og at same del, dvs. 40 % av elevmassen kjøper grunnmodellen - vil det vere rom for å redusere eigenbetalinga med om lag kr 1 200,-. Det er grunn til å tru at ein slik reduksjon i eigenbetalinga vil føre til at fleire vil nytte seg av tilbodet om å kjøpe grunnmodellen. Dersom 60 % kjøper grunnmodellen, vil det vere rom for å redusere eigendelen med om lag kr 800,-. Om ein legg til grunn at 75 % av elevane vil kjøpe grunnmodellen, vil det gje rom for å redusere eigenbetalinga med om lag kr 650,-. Tabellen under syner grunnlag for reduksjon i eigenbetaling når høvesvis 40 %, 60 % og 75 % av elevmassen kjøper grunnmodellen. Skuleåret 2017/18 Tal elevar, vaksne og lærlingar som kan kjøpe subsidert pc Tal elevar som kjøper Dersom 40 % nyttar avtalen Dersom 60 % nyttar avtalen Dersom 75 % nyttar avtalen Grunnlag for redusert eigenbetaling 40 % av elevmassen nyttar seg av tilbodet kr % av elevmassen nyttar seg av tilbodet kr % av elevmassen nyttar seg av tilbodet kr 650 Alternative kostnader: Alternativ 1 Dersom vi legg til grunn at 2500 elevar eller 40 % av elevmassen vil nytte seg av tilbodet, og vi reduserer eigenbetalinga med kr 1 200,-, vil det gje ein total kostnad på 3 mill. kr. Dersom 3700 elevar eller 60 % av elevmassen skulle velje å nytte seg av dette tilbodet, vil kostnaden bli om lag 4,5 mill. kr. Dersom 4350 elevar - 75 % av elevmassen - kjøper, vil kostnaden bli om lag 5,6 mill. kr. Kostnad ved reduksjon eigenbetaling kr 1 200,- Kostnad Dersom 40 % nyttar avtalen Dersom 60 % nyttar avtalen Dersom 75 % nyttar avtalen

234 Side 6/7 Alternativ 2 Dersom vi legg til grunn at 3700 elevar eller 60 % av elevmassen vil nytte seg av tilbodet, og vi reduserer eigenbetalinga med kr 800,-, vil det gje ein total kostnad på om lag 3 mill. kr. Dersom berre 2500 elevar 40 % av elevmassen - skulle velje å nytte seg av dette tilbodet, vil kostnaden bli om lag 2 mill. kr. Dersom 75 % kjøper, vil kostnaden bli om lag 3,7 mill. kr. Kostnad ved reduksjon eigenbetaling kr 800,- Kostnad Dersom 40 % nyttar avtalen Dersom 60 % nyttar avtalen Dersom 75 % nyttar avtalen Alternativ 3 Dersom vi legg til grunn at 4750 elevar eller 75 % av elevmassen vil nytte seg av tilbodet, og vi reduserer eigenbetalinga med kr 650,-, vil det gje ein total kostnad på om lag 3 mill. kr. Dersom berre 2500 elevar 40 % av elevmassen - skulle velje å nytte seg av dette tilbodet, vil kostnaden bli om lag 1,6 mill. kr. Dersom 3700 elevar - 60 % - kjøper, vil kostnaden bli om lag 2,4 mill. kr. Kostnad ved reduksjon eigenbetaling kr 650,- Kostnad Dersom 40 % nyttar avtalen Dersom 60 % nyttar avtalen Dersom 75 % nyttar avtalen Oppsummering og tilråding: Som det går fram av tabellen under, vil høg reduksjon av eigenbetalinga på kr 1200,- kombinert med høg del som vel å kjøpe (4650 elevar 75 %) føre til at kostnaden vert om lag 5,6 mill. kr. Dette er 2,6 mill. meir enn dei budsjetterte 3 mill. kr. (Alternativ 1). Ved mellomalternativet med reduksjon i eigenbetalinga på kr kr 800,- og låg del ( %) som vel å kjøpe, vil kostnaden verte om lag 1,4 mill. kr lågare enn dei budsjetterte 3 mill. kr. Dersom høg del ( %) vel å kjøpe, vert kostnaden om lag 0,7 mill. kr høgare enn budsjettert (Alternativ 2). Ved låg reduksjon av eigenbetalinga på kr 650,- vil mindreforbruket ved lågt kjøp (2500 elevar - 40 %) verte om lag 1,4 mill. kr, medan mindreforbruket ved middels kjøp (3700 elevar 60 %) verte om lag 0,6 mill. kr (Alternativ 3). 2017/18 Kostnad ved ulike alternativ Alternativ 1 Kr 1 200,- i redusert eigenbetaling Alternativ 2 Kr 800,- i redusert eigenbetaling Alternativ 3 Kr 650,- i redusert eigenbetaling Dersom 2500 elevar eller 40 % nyttar avtalen Dersom 3700 elevar eller 60 % nyttar avtalen Dersom 4650 elevar eller 75 % nyttar avtalen

235 Side 7/7 Gitt dei økonomiske rammene som fylkeskommunen har, vil fylkesrådmannen rå til at ein legg til grunn alternativ 2 og reduserer eigenbetalinga med kr 800,-. Eigenbetalinga for grunnmodellen neste skuleår vert då kr 2 242,-. Eigenbetaling Utstyrsstipend kr 1014*3 kr Redusert eigenbetaling 60 % kr 800 Eigenbetaling 2017/18 kr Dei som vel å kjøpe grunnmodellen kontant, vil få ein ytterlegare prisreduksjon på kr 500,- slik at eigenbetalinga vert kr 1 742,-. 235

236 ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Birte Markeseth Aasen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 62/ Utval for miljø og samferdsel 68/ Utval for kultur, idrett og regional utvikling Administrasjonsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Temaplan "Likeverd i Hordaland fylkeskommune" - vedtak Samandrag Temaplan «Likeverd i Hordaland fylkeskommune» skal vere ein generell plan mot mobbing og diskriminering, og den skal omhandle både arbeidsgjevar- og tenesteytarperspektivet. Arbeidet med å utarbeide planen har vore administrativt leia, og gjennomført med representantar frå aktuelle avdelingar i fylkeskommunen. Det blir i planen foreslått fire hovudmål, med underliggande strategiar, som omfattar hovudutfordringar i planen. Dei fire hovudmåla er: Hordaland fylkeskommune skal ha eit likeverdsperspektiv i all tenesteyting Hordaland fylkeskommune skal legge til rette for fleire gode leveår for alle Hordaland fylkeskommune skal ha nulltoleranse for mobbing I Hordaland fylkeskommune skal alle bli møtte med respekt, og mangfald blir sett på som ein ressurs. Temaplan «Likeverd i Hordaland fylkeskommune» er ein overordna plan som skal gi retning for tilsette og tenesteyting i Hordaland fylkeskommune. Planen er bestilt av fylkestinget i vedtak i sak 82/2014. Tolking og spesifisering av mandatet frå fylkestinget vart lagt fram for fylkesutvalet i sak RS 127/2015. Det kom inn fem høyringsfråsegner, desse ligg som vedlegg i høyringsrapporten. Tilbakemeldingane er generelt positive. Nokre av innspela er forslag til konkrete tiltak, og andre innspel er av meir generell karakter. Høyringsinnspela er i nokon grad tatt omsyn til i kapitlet «Bakgrunn og oppfølging» i temaplanen. I møteprotokollen etter fylkesutvalet sitt møte 23. juni 2016 er det under sak PS 187/16 tatt inn eit oversendingsforslag frå Tom Sverre Tomren (MDG) på vegner av MDG som omhandlar Hordaland fylkeskommune si tilslutning til «Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet». Fylkesrådmannen viser til RS 17/2016 og ser det som naturleg at Hordaland Hordaland fylkeskommune ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

237 Side 2/5 fylkeskommune, i tilknytning til etablering av ein likeverdsplakat, sluttar seg til «Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet». Forslag til innstilling 1. Fylkestinget vedtek temaplan «Likeverd i Hordaland fylkeskommune». 2. Temaplanen skal rullerast kvart fjerde år. 3. Hordaland fylkeskommune sluttar seg til «Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet». Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Kristine Holm Svendsen fylkesdirektør økonomi og organisasjon Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Temaplan: "Likeverd i Hordaland fylkeskommune" 2 Høyringsuttale - temaplan 3 Høyringsuttale - temaplan 4 Høyringssvar "Temaplan for likeverd" 5 Høyringsuttale Likeverd i HFK - UFU 6 Høyringsfråsegn frå Stord kommune 7 Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet 8 Underliggande dokument 9 Generell handlingsplan mot mobbing og diskriminering - tolking av mandat 10 Charter for likestilling mellom menn og kvinner i lokalt og regionalt samfunnsliv 237

238 Side 3/5 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Likeverd er ein føresetnad for at Hordaland skal vere eit godt samfunn for alle. Det betyr at alle i Hordaland skal ha same tilbod og høve til samfunnsdeltaking uansett kjønn, alder, etnisk bakgrunn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Fylkeskommunen skal ha eit likeverdsperspektiv i planprosessar, tilsetjingsprosessar, tenesteyting, opplæring og i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Bakgrunn for prosjektet er eit vedtak fatta i fylkestinget 09. desember 2014 i sak 82/2014 «Handlingsplan mot mobbing av homofile, lesbiske, bifile og transpersonar». I samband med at denne planen vart sendt til rullering, bad fylkestinget fylkesrådmannen om å utarbeide ein generell plan mot mobbing og diskriminering. Høyringsforslaget blei vedtatt av fylkesutvalet 23. februar 2017 og sendt på høyring og offentleg ettersyn 27. februar 2017 med frist 7. april Styringsgruppa har vore samansett slik: Fylkesdirektør økonomi og organisasjon, Ingrid Holm Svendsen (leiar) HR-direktør, Geir Davidsen Seksjonsleiar skule, Linda Farestveit Prosjektgruppa har vore samansett slik: Birte M. Aasen, prosjektleiar frå juni 2016 (Ruth Brudvik leia arbeidet fram til sommaren 2016) Frode Mannsåker, HR-leiar, økonomi- og organisasjonsavdelinga Laila Christin Kleppe, seniorådgjevar seksjon skule, opplæringsavdelinga Anne Mette Nesje Porten, spesialrådgjevar folkehelse, regional- og utviklingsavdelinga Mari-Kristine Morberg, mobbeombod, opplæringsavdelinga Benedicte S. Meyer, hovudtillitsvald Utdanningsforbundet Marius Kjørmo, hovudtillitsvald Samfunnsviterne (Sølve Sondbø, hovudtillitsvald Naturviterne fram til ) Jorunn Bakke Johannessen, fylkeshovudverneombod 2. Prosess og medverknad Arbeidet prosjektet starta hausten Prosjektet inviterte til eit innspelsmøte i mai 2016, der målet var å få nyttige innspel frå aktuelle interessentar. På dette tidspunkt var det ikkje avgjort at planen skulle sendast på høyring. Arbeidet med planen har hatt fleire fasar, og planen har hatt mange formar før den til slutt fekk den utforminga som no er foreslått. På bakgrunn av diskusjonar i prosjekt- og styringsgruppe, og med bakgrunn i vedteken verksemdsstrategi, valde ein å lage ein overordna plan som skal gi retning for tilsette og tenesteyting i Hordaland fylkeskommune. Den planen som no føreligg har merksemd på mål- og strategi. Tiltaka ligg i allereie utarbeidde handlingsplanar, rutinar, reglement m.m. På eventuelle område der den type dokumentasjon manglar, er dette påpeika i planen i kapittelet som omhandlar dokumentasjon. Planen skal rullerast kvart fjerde år, første gang i Innan denne fireårsperioden skal all tilhøyrande dokumentasjon reviderast og tilpassast innhaldet i planen. Der konkrete tiltak enno ikkje er utarbeidd, skal dette gjerast i løpet av same fireårsperiode. 238

239 Side 4/5 3. Mål og strategiar Temaplanen «Likeverd i Hordaland fylkeskommune» har følgjande mål med tilhøyrande strategiar: Mål: Hordaland fylkeskommune skal ha eit likeverdsperspektiv i all tenesteyting Mål: Hordaland fylkeskommune skal legge til rette for fleire gode leveår for alle Mål: Hordaland fylkeskommune skal ha nulltoleranse for mobbing. Mål: I Hordaland fylkeskommune skal alle bli møtte med respekt, og mangfald blir sett på som ein ressurs. Det er utvikla strategiar for alle fire hovudmåla. Desse måla og strategiane er, i tillegg til å inngå i planen, utforma som ein plakat. Likeverdsplakaten er meint å vere eit sjølvstendig dokument som gjev retning i alt arbeid i Hordaland fylkeskommune. Planen tek opp i seg både arbeidsgjevar- og tenesteytarperspektivet, og den har følgjande tre hovudfokusområde: Universell utforming Likestilling og inkludering Mobbing og diskriminering Planen er m.a. forankra i følgjande: Diskrimineringslovverket Arbeidsmiljølova Opplæringslova Regional planstrategi Overordna verksemdsstrategi for Hordaland fylkeskommune Samfunnsoppdrag og verdiar for Hordaland fylkeskommune Etiske retningsliner for tilsette og folkevalde i Hordaland fylkeskommune 4. Resultat av høyringa med tilrådingar Høyringsforslaget blei vedtatt av fylkesutvalet 23. februar 2017 og sendt på høyring og offentleg ettersyn 27. februar 2017 med frist 7. april.2016.høyringsforslaget blei også lagt ut på nettsidene til fylkeskommunen kor det blei oppmoda til innspel. Det kom inn fem fråsegner: ei frå kommunale organ, ei frå organisasjonar og verksemder og tre frå fylkeskommunale utval. Høyringsfråsegnene er vedlagt saka. Generelt er tilbakemeldingane positive til at Hordaland fylkeskommune har laga ein overordna plan for likeverd. Dei enkelte høyringsinstansane framhevar sine interessefelt, og er opptatt av at desse vert særleg ivaretatt. Temaplanen har eit overordna perspektiv, og skal omfatte likeverd for alle. Med ein generell og kortfatta plan (Likeverdsplakaten) som tar omsyn til alle, ynskjer fylkesrådmannen gi ei tydelig og verdibasert retning for tilsette og tenesteyting i Hordaland fylkeskommune. Mål og strategiar i Likeverdsplakaten vil bli konkretiserte gjennom dei underliggande tiltaks- /handlingsplanar, reglement og rutinar. Revisjon av desse skal gjerast i samsvar med Likeverdplakaten. 239

240 Side 5/5 Fylkesrådmannen vurderer innspela som hovudsakleg konkrete tiltak, og derfor heimehøyrande i underliggande dokument til temaplanen. Nokre av innspela er tatt omsyn til i planteksten. Desse blir gjort greie for under. Etter innspel frå Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne blir følgjande setning tatt med i temaplanen under kapitlet om universell utforming: «Viktige funksjonskrav for menneske med nedsett funksjonsevne må alltid bli innarbeidd når tenester, programmer og rutinar vert utarbeidd i fylkeskommunen.» Etter innspel frå Fylkeseldrerådet blir utstøyting av arbeidstakarar i seinkarrieren spesifisert under kapittelet om likestilling og inkludering. Etter innspel frå Ungdommens fylkesutval blir følgjande setning tatt med i temaplanen under kapittelet om likestilling og inkludering: «Den vidaregåande skulen skal vere ein viktig arena for integreringsarbeid blant ungdom.» Etter innspel frå Norsk Forbund for Utviklingshemmede blir følgjande setning tatt med under kapittelet om likestilling og inkludering: «Det skal vere kultur i Hordaland fylkeskommune for å tilsetje og leggje til rette for medarbeidarar med både ulike funksjonsnivå.» Etter innspel frå Stord kommune blir omgrepet «hordalendingar» endra til «alle i Hordaland». 5. Vidare oppfølging av temaplanen Ansvaret for å implementere planen ligg i linja. I samband med den årlege eigenkontrollen vil oppfølginga av tilhøyrande tiltaksplanar, reglement, rutinar etc. bli etterspurt. Temaplanen skal behandlast i HAMU årleg. Rapportering av status skal vere med i årsmelding for Hordaland fylkeskommune. Temaplanen med tilhøyrande dokument skal reviderast kvart fjerde år. Regional planstrategi vert lagt til grunn for revisjonen. Som arbeidsgjevar har fylkeskommunen eit samfunnsansvar, og skal bidra til eit inkluderande arbeidsliv. Dette kan ha budsjettmessige konsekvensar. Slike budsjettmessige konsekvensar skal synleggjerast i årsbudsjett for Hordaland fylkeskommune. Når det gjeld revisjon av innhaldet i temaplanen, ligg det formelle ansvaret for slik oppfølging hos fylkesdirektør økonomi og organisasjon. Dette blir organisert gjennom ei arbeidsgruppe leia av ein representant for økonomi- og organisasjonsavdelinga. 240

241 Likeverd i Hordaland fylkeskommune Temaplan

242 2 242

243 INNHALD LIKEVERD I HORDALAND FYLKESKOMMUNE...4 LIKEVERDSPLAKATEN...5 TILHØYRANDE DOKUMENT...6 Mål: Hordaland fylkeskommune skal ha eit likeverdsperspektiv i all tenesteyting...6 Mål: Hordaland fylkeskommune skal leggje til rette for fleire gode leveår for alle...6 Mål: Hordaland fylkeskommune skal ha nulltoleranse for mobbing...6 Mål: I Hordaland fylkeskommune skal alle bli møtte med respekt, og mangfald bli sett på som ein ressurs...6 LIKEVERD I HORDALAND FYLKESKOMMUNE BAKGRUNN OG OPPFØLGING...7 LIKEVERD I HORDALAND FYLKESKOMMUNE TRE HOVUDFOKUSOMRÅDE...7 OPPSUMMERING

244 Likeverd i Hordaland fylkeskommune Likeverd er ein føresetnad for at Hordaland skal vere eit godt samfunn for alle. Det betyr at alle i Hordaland skal ha same tilbod og høve til samfunnsdeltaking, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. I heile verksemda skal alle oppleve å bli høyrde, tekne vare på og sikra korrekt behandling i sin kontakt med Hordaland fylkeskommune. Fylkeskommunen skal ha eit likeverdsperspektiv i planprosessar, tilsetjingsprosessar, tenesteyting, opplæring og i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Vi tek likeverd på alvor, og det vert arbeidd systematisk med problemstillingar knytte til dette. Planen er m.a. forankra i følgjande: Diskrimineringslovverket Arbeidsmiljølova Opplæringslova Regional planstrategi Overordna verksemdsstrategi for Hordaland fylkeskommune Samfunnsoppdrag og verdiar for Hordaland fylkeskommune Etiske retningslinjer for tilsette og folkevalde i Hordaland fylkeskommune Ein føresetnad for å lukkast med denne planen, er eit kontinuerleg haldningsskapande arbeid, både internt blant dei tilsette og i møte med alle innbyggjarane. Godt og inkluderande leiarskap sikrar ei kontinuerleg formidling av fylkeskommunen sine verdiar, slik kan ein ikkje berre førebyggje mobbing og diskriminering, men og aktivt styrkje arbeidet med likeverd. I fylkeskommunen er det nulltoleranse for mobbing og trakassering. Konkretisering av handlingsplanen er ein kontinuerlig prosess og del av arbeidet med ulike handlingsplanar, rutinar, reglement m.m. i dei ulike avdelingane. Bergen, juni 2017 Rune Haugsdal Fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen Fylkesdirektør økonomi og organisasjon Vi nyttar kompetansen vår til å sjå heilskapen. Det vi gjer i dag, skal vere målbart og kome framtidige generasjonar til gode. Vi er synlege pådrivarar for utvikling og verdiskaping. Vi prioriterer og set høge mål. Vi samarbeider, og er i dialog med, innbyggjarar, kommunar og andre. Slik fremjar vi samhandling og demokrati 4 244

245 5 245

246 Tilhøyrande dokument MÅL: HORDALAND FYLKESKOMMUNE SKAL HA EIT LIKEVERDSPERSPEKTIV I ALL TENESTEYTING Regional plan for folkehelse fleire gode levekår for alle Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar MÅL: HORDALAND FYLKESKOMMUNE SKAL LEGGJE TIL RETTE FOR FLEIRE GODE LEVEÅR FOR ALLE Regional plan for folkehelse fleire gode leveår for alle Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Overordna HMS-plan for Hordaland fylkeskommune Systematisk arbeid med psykososialt skulemiljø Livsfasepolitisk handlingsplan MÅL: HORDALAND FYLKESKOMMUNE SKAL HA NULLTOLERANSE FOR MOBBING Systematisk arbeid med psykososialt skulemiljø Overordna HMS-plan for Hordaland fylkeskommune Konflikthandtering for tilsette i Hordaland fylkeskommune Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar Rutine for varsling i Hordaland fylkeskommune Skal utarbeidast: Tiltaksplan mot mobbing av elevar og lærlingar MÅL: I HORDALAND FYLKESKOMMUNE SKAL ALLE BLI MØTTE MED RESPEKT, OG MANGFALD BLI SETT PÅ SOM EIN RESSURS Etiske retningsliner for folkevalde og tilsette Lønsstrategi for Hordaland fylkeskommune Prosedyre ved rekruttering Tiltaksplan for likestilling og likeverd i Hordaland fylkeskommune Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet Mål og tiltak for Inkluderande Arbeidsliv i Hordaland fylkeskommune Livsfasepolitisk handlingsplan 6 246

247 Likeverd i Hordaland fylkeskommune bakgrunn og oppfølging I tråd med statlege føringar og gjeldande styringsdokument er mange tiltak innan likeverd alt sette i gang, mellom anna i samband med IA-avtalen, Folkehelseplanen, Overordna HMS-plan med fleire. Det er viktig å understreke at dette arbeidet inneber kontinuerleg innsats og arbeid, og at ein del av tiltaka i dei ulike handlingsplanane aldri kan ferdigstillast. Temaplanen «Likeverd for alle» tek opp i seg både arbeidsgjevar- og tenesteytarperspektivet for Hordaland fylkeskommune. Bakgrunnen for prosjektet er eit vedtak som vart fatta i fylkestinget i saka Handlingsplan mot mobbing av homofile, lesbiske, bifile og transpersonar (sak 82/2014). I samband med at LHBT-planen vart send til rullering, bad fylkestinget fylkesrådmannen om å utarbeide ein generell handlingsplan mot mobbing og diskriminering. Basis for planen er dei fire diskrimineringslovene, Opplæringslova og Arbeidsmiljølova. Det vert for tida vurdert samanslåing/revidering av diskrimineringslovene, men arbeidet er ikkje ferdigstilt, og denne planen må derfor halde seg til eksisterande lovverk. I tillegg er det foreslått frå politisk hald at Hordaland fylkeskommune skal signere «Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet». Ein av føresetnadene i dette charteret er at ein skal utarbeide ein handlingsplan for likestilling. «Likeverd i Hordaland» har tre hovudfokusområde: - Universell utforming - Likestilling og inkludering - Mobbing og diskriminering Oppfølging av planen: Ansvaret for å implementere planen ligg i linja. I samband med den årlege eigenkontrollen vil oppfølginga av tilhøyrande tiltaksplanar, reglement, rutinar etc. bli etterspurt. Temaplanen skal behandlast i HAMU årleg. Rapportering av status skal vere med i årsmelding for Hordaland fylkeskommune. Temaplanen med tilhøyrande dokument skal reviderast kvart fjerde år. Regional planstrategi vert lagt til grunn for revisjonen. Som arbeidsgjevar har fylkeskommunen eit samfunnsansvar, og skal bidra til eit inkluderande arbeidsliv. Dette kan ha budsjettmessige konsekvensar. Slike budsjettmessige konsekvensar skal synleggjerast i årsbudsjett for Hordaland fylkeskommune. Likeverd i Hordaland fylkeskommune tre hovudfokusområde Universell utforming, jfr.lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne, kap.3 og Folkehelseplan for Hordaland Universell utforming er planlegging og utforming av produkt, varer og tenester som skal hindre at vi skapar funksjonshemmande barrierar. Viktige funksjonskrav for menneske med nedsett funksjonsevne må alltid bli innarbeidd når tenester, program og rutinar vert utforma. Universell utforming skal derfor omfatte alle fylkeskommunale tenester, som kommunikasjonskanalar, bygningsmasse, transportmiddel og tenester frå underleverandørane. Det er viktig at tenestene støttar opp om og gjev brukarane høve til å vere sjølvhjelpne. Utfordringane kring universell utforming er komplekse, og kompetansen på området må stadig utviklast for å forstå behovet for tilrettelegging

248 Likestilling og inkludering, jfr diskrimineringslovverket Likestillingsperspektivet må vere integrert i undervisningstilbodet og rådgjevinga til elevane. Likeeins må likestilling og inkludering vere førande når det gjeld fylkeskommunen si prioritering i økonomisk tildeling til kultur- og idrettstiltak. Likestilling mellom kvinner og menn er ein grunnleggjande rett for alle og er av umisseleg verdi i eitkvart demokrati. For å kunne verkeleggjere denne retten, må den ikkje berre vere lovfesta, men må også nyttast effektivt på alle område: politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle (frå Det europeiske charter for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet). Hordaland opplever jamn innvandring, inkludert flyktningar, frå andre land, og utviklar seg til eit stadig meir fleirkulturelt samfunn. Både språklege og kulturelle barrierar kan skape utfordringar, og fylkeskommunen må ta omsyn til god kommunikasjon for å sikre riktige tenester. Døme på dette er bruk av språknøytrale symbol, profesjonell tolke- og omsetjingsteneste og klar presentasjon av tenesteapparatet. Utanforskap har store konsekvensar både for den einskilde og for samfunnet, og er ein risikofaktor når det gjeld tilknyting til destruktive miljø. Særleg gjeld dette ungdom. Hordaland fylkeskommune skal leggje til rette for gode klasse- og skulemiljø. Den vidaregåande skulen skal vere ein viktig arena for integreringsarbeid blant ungdom Meld. St. 16 ( ) «Frå utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring» tar opp dette. Hordaland fylkeskommune skal jobbe aktivt, både som tenesteytar og som arbeidsgjevar, for å hindre utanforskap. Ein skal elles ha aktiv merksemd på at utgreiingar, planar og vedtak kan medføre utilsikta diskriminering for ulike grupper i samfunnet. Det er eit uttalt mål for fylkeskommunen at talet på arbeidstakarar i uønskt deltid skal reduserast. Hordaland fylkeskommune skal og ha ein lønspolitikk som ikkje favoriserer eitt kjønn. Usaklege lønsforskjellar skal elles aktivt motarbeidast, jfr. Aktivitets- og redegjørelsesplikten 23 og 24 i Likestillingslova. Hordaland fylkeskommune ønskjer eit mangfald av dyktige medarbeidarar, og må leggje til rette både for ei brei rekruttering, for å halde på dei tilsette og hindre utstøyting, til dømes av arbeidstakarar i seinkarrieren.. Ei balansert fordeling når det gjeld kjønn, etnisitet, funksjonsevne og alder verkar positivt inn på arbeidsmiljøet. Inkludering på arbeidsplassen gjev seg utslag i høfleg og omgjengeleg åtferd, mellom anna i språkbruk, humor og i den generelle kommunikasjonen. Leiarane skal sjå kvar einskild arbeidstakar som heile og verdfulle menneske, og alle skal handsamast med respekt. Det skal vere kultur i Hordaland fylkeskommune for å tilsetje og leggje til rette for medarbeidarar med ulike funksjonsnivå. Mobbing og diskriminering HFK har nulltoleranse for mobbing og trakassering, dette gjeld både som tenesteytar og arbeidsgjevar. Eit uttalt mål for fylkeskommunen er å redusera fråfallet i den vidaregåande skulen. Mobbing og utrygge skulemiljø er ofte ei medverkande til at elevar sluttar i vidaregåande opplæring. Etter opplæringslova 9a har elevane sterke rettar til eit godt psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Lærlingar og andre tilsette i fylkeskommunen er beskytta gjennom arbeidsmiljøloven 4-3. Arbeidsmiljølova 4-3 tredje ledd om det psykososiale arbeidsmiljøet slår fast at arbeidstakar ikkje skal utsetjast for trakassering eller anna utilbørleg framferd. Hordaland fylkeskommune skal vere ein pådrivar i arbeidet mot mobbing. Kompetansen på området skal kontinuerleg forbetrast, slik at det kan jobbast godt førebyggjande og slik at saker blir handterte på ein skikkeleg måte. Alle skal ha det trygt på skulen og på arbeidsplassen. Hordaland fylkeskommune har tilsett to ombod, spesielt med tanke på elevar og lærlingar sitt skule- og arbeidsmiljø. Mobbeombodet i Hordaland arbeider for elevane skal få eit godt psykososialt skulemiljø, og elev- og lærlingombodet arbeider for å sikre at elevar, lærlingar og lærekandidatar får oppfylt sine rettar

249 Oppsummering Arbeidet med likestilling og likeverd, mangfald og inkludering, handlar om meir enn det som kan nedfellast i planar og lovverk. Det handlar om langsiktig arbeid, om vanskelege prioriteringar, og ikkje minst, det handlar om haldningar. Denne planen er eit uttrykk for at Hordaland fylkeskommune ønskjer å satse og gjere verdiane forpliktande for fylkeskommunen sitt arbeid framover. Planen har fokus på mangfald og likeverd, og intensjonen har vore å vinkle arbeidet på inkludering i staden for diskriminering. Vidare skal han vere eit viktig verktøy for å gje kunnskap, verkemiddel og retningslinjer til å setja i verk moglege tiltak for å nå dette målet. Den konkrete oppfølginga av planen vert avgjerande for fylkeskommunen si utøving av samfunnsoppdraget. Dette gjeld både i rolla som arbeidsgjevar, som arbeidsplass, i skulen og i den offentlege tenesteytinga. Denne planen skal gje retning for arbeidet i Hordaland fylkeskommune, og den skal bidra til at Hordaland fylkeskommune vert ein attraktiv arbeidsgjevar så vel som ein rettvis, effektiv og god tenesteytar for innbyggjarane

250 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. 250

251 Oppsummering Organisasjon/Virksomhet Virksomhets-/ Organisasjonsnavn Høyringsutkast til temaplan "Likeverd i Hordaland fylkeskommune" Fylkeseldrerådet i Hordaland Adresse Hordaland fylkeskommune, Postboks 7900 Postnr./-sted 5020 Bergen Kontaktperson Namn Merethe Helland Nordnæs Telefon E-post merethe.nordnaes@h.no Uttale FYLKESELDRERÅDET SI HØYRINGSUTTALE TIL TEMAPLAN LIKEVERD I HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkeseldrerådet seier seg nøgd med at det er utarbeida ein overordna plan som handlar om likeverd, ltak mot mobbing og diskriminering og som skal gje retningslinjer for lse e og tenestey ng i Hordaland fylkeskommune. Planen ser ut l å ha i seg det meste for å kunne ny ast som verktøy i arbeidet med problems llinger m.o.t. likeverd for alle. Fylkeseldrerådet ser det likevel som naudsynt å kome med nokre forslag l forbetringspunkt, idet me saknar nokre ltak re a mot aldersdiskriminering av seniormedarbeidarar. Allereie i Likeverdsplakaten bør ein endra nest siste strategi pkt. l: Hordaland fylkeskommune er ein inkluderande verksemd, som arbeider for å hindre utstøy ng og fråfall, sæskild av eldre arbeidstakarar Til side 7: Likeverd i Hordaland fylkeskommune tre hovedfokusområde saknar vi eit avsni der ein fokuserer på eldre arbeidstakarar. Dvs. at fylkeskommunen som arbeidsgjevar tek si arbeidsgjevarsansvar for å bidra l at eldre lse e ikkje opplever diskriminering, utstøy ng, nega ve haldningar som skapar u rysing og ekskludering. ( Dvs. uønska 251

252 utstøy ngsmekanismar) Og at eldre arbeidstakarar får ta del i planmessig kompetanseutvikling, gjennom fagleg og personleg utvikling gjennom heile yrkeskarrieren, og blir se på som ein ressurs. Fylkeseldrerådet

253 Oppsummering Organisasjon/Virksomhet Virksomhets-/ Organisasjonsnavn Høyringsutkast til temaplan "Likeverd i Hordaland fylkeskommune" Rådet for menneske med nedsa funksjonsevne, Hordaland Adresse Hordaland fylkeskommune, Pb Postnr./-sted 5020 Bergen Kontaktperson Namn Merethe Helland Nordnæs Telefon E-post merethe.nordnaes@h.no Uttale Rådet for mennesker med nedse funksjonsevne har få seg lagt føre utkast l temaplan "Likeverd i Hordaland fylkeskommune" og har i den samanheng fylgjande innspel: - Temaplanen er bredt anlagt men mangelen på konkre sering og visning l arbeid som har vore gjort og som skal gjerast i ulike handlingsplanar, ru ner og reglement må ikkje brukast som ein forskyving av ansvar. E er RMNF sin meining er «likeverd i Hordaland fylkeskommune» eit så vik g tema at de e området burde vore ein Regional plan med lhøyrande handlingsplanar. - Likeverdsplakaten viser i stor grad l allereie etablerte tenester, og burde i større grad vore brukt l å leggje fram nye ini a v og nyskapingar frå fylkeskommunen si side, og byggje opp ein fram dsre a strategi for høgare integrering av grupper som idag i for stor grad fell utanom fellesskapet. - Punktet om universell u orming (side 7) som eit hovudfokusområde treng ein presisering. "Universell u orming er planlegging og u orming av produkt, varer og tenester som skal hindre at vi skapar funksjonshemmande barrierar. De e skal difor omfa e alle fylkeskommunale tenester, som kommunikasjonskanalar, bygningsmasse, transportmiddel og tenester frå underleverandørane. Det er vik g at tenestene stø ar opp om og gjev brukarane høve l å vere sjølvhjelpne. U ordringane kring universell u orming er komplekse, og kompetansen på området må stadig utviklast for å forstå behovet for lre elegging». RMNF vil foreslå fylgjande llegg: 253

254 Vik ge funksjonskrav for menneske med nedse funksjonsevne må all d bli innarbeida når tenester, programmer og ru nar vert utarbeid i fylkeskommunen. Fylkeskommunen må vere ein pådrivar og spreie kunnskap om universell u orming både innanfor og utanfor det fylkeskommunale apparatet. Ein oversikt over aktuelle ltak innan universell u orming i fylket vil gje eit vik g bidrag l det kon nuerlige arbeidet med å hindre at samfunnskapte barrierar utelukker store grupper av befolkninga. Ved ltak som skal se ast igang innanfor universell u orming må det sikrast ein ak v deltaking og medverknad frå grupper som krev spesiell lre elegging. Fylkeskommunen har eit særskilt vik g ansvar som premissleverandør for andre aktørar. I alt planarbeid skal relevant brukarside inn i prosessen frå start av. Det må skapast ei bevisstgjering om at universell u orming er eit ltak som gjeld heile den fylkeskommunale verksemda. Ein universelt u orma fylkeskommune bidrar l å auke alle innbyggjarane si samfunnsdeltaking. Fylkeskommunen må i si arbeid sørgje for at universell u orming vert sikra ut over dei krav som vert s lt i dei ulike forskri ene. Fysiske omgjevnader og digitale løysningar som ikkje vert ivareta gjennom forskri er må u ormast i tråd med prinsipp om universell u orming. Fylkeskommunen må sikre koordinert arbeid med universell u orming frå alle aktuelle deler av verksemda. Ei kartlegging av status for universell u orming i fylkeskommunen må på plass og bli kon nuerlig arbeid med. «Hordaland fylkeskommune ønskjer eit mangfald av dyk ge medarbeidarar, og må leggje l re e både for ei brei rekru ering og for å halde på dei lse e. Ei balansert fordeling når det gjeld kjønn, etnisitet, funksjonsevne og alder verkar posi vt inn på arbeidsmiljøet». - Under punktet om likes lling og diskriminering vert følgjande llegg l avsni et føreslå : S llingsannonser frå fylkeskommunen må innehalde ein fyldig orientering av at den er ei IA-bedri og legge l re e for å være ein inkluderande arbeidsplass kor dei behov arbeidstakaren har for å få lre elagt arbeidsplass og arbeidssituasjon skal få høgaste prioritet. «HFK har nulltoleranse for mobbing og trakassering, de e gjeld både som tenesteytar og arbeidsgjevar. Eit u alt mål for fylkeskommunen er å redusera fråfallet i den vidaregåande skulen. Mobbing og utrygge skulemiljø er o e ei medverkande årsak l at elevar slu ar i vidaregåande opplæring». Undersøkelser viser at menneske med nedse funksjonsevne er meir utse for mobbing, krenkelser og diskriminering i skulen enn i befolkninga elles. RMNF er gjort kjent med at mobbing og krenkelsar av LHBT-personar med flyktninge/minoritetsbakgrunn er eit aukande problem som krev særskilte ltak. - Hordaland fylkeskommune må både som arbeidsgjevar og tenesteytar gå inn for å skape høgare synligheit i forhold l likeverd, likes lling og inkludering. - Hordaland fylkeskommune skal ak vt bidra l å auke kompetansen hos elever og lærarar når det gjeld menneske med nedse funksjonsevne og kronisk sjuke Rådet for menneske med nedsa funksjonsevne 254

255 NFU Hordaland v/kai Esten Dale Omvikdalsvegen Dimmelsvik Hordaland Fylkeskommune Økonomi og organisasjonsavdelinga Pb Bergen Hilland 4. april 2017 Høyringssvar på utkast til Temaplan «Likeverd i Hordaland Fylkeskommune» Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Hordaland Fylkeslag vil kome med eit høyringssvar til planen. Likeverd i Hordaland fylkeskommune HFK syner til at planen er forankra i ulike lover og retningslinjer. Her saknar vi forankring i «Konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne», CRPD. Vi saknar og forankring i «NOU 2016:17 På lik linje» og Kaldheimutvalget sine forslag til 8 løft for å betre levekåra til personar med utviklingshemming. Mål: HFK skal ha eit likeverdsperspektiv i all tenesteyting Transportmiddel: Vi ynskjer at det vert iverksett arbeid for eit felles billetteringssystem for all persontransport i Hordaland der ein kan nytte same elektroniske billett. Mål: HFK skal legge til rette for fleire gode leveår for alle Her er der fleire gode strategiar men vi ynskjer presisering på korleis ein kan hindra einsemd og god tilrettelegging på skular samt god opplæring av pedagogisk personale. Opplæringslova og diskrimineringslova gjev tydelege signal på at alle skal ha det same tilbodet når det gjeld opplæring. Vi ynskjer at HFK kjem med tydelege føringar på korleis menneske med nedsett funksjonevne skal få dei same valmogelegheitene som alle andre i vidaregåande opplæring. At alle skal høyra til i ein klasse, bli undervist av pedagogisk personale og at alle skal ha opplæringsmål som er forankra i dei ulike læreplanane. Mål: HFK skal ha nulltoleranse for mobbing Mange gode strategiar, vi likar godt strategien om at 20% av læreplassane i eigen organisasjons skal gå til lærlingar som treng tilpasningar. 255

256 Det er viktig at HFK, dei vidaregåande skulane, ungdomsskulane og NAV samarbeider godt for å gje menneske med nedsett funksjonsevne eit realistisk og meiningsfullt undervisningsopplegg slik at fleire kan få plass som lærling og at lærekandidatordninga vert nytta fult ut. Mål: I KFK skal alle bli møtt med respekt, og mangfald skal bli sett på som ein ressurs Likestilling mellom kjønn burde vere sjølvsagt, likestilling mellom ulike funksjonsnivå er vel så viktig. Sluttkommentar: Planen er overordna og byggjer på ein del andre planar. Desse skal rullerast med jamne mellomrom og då er det viktig å hugse på at likeverd ikkje berre gjeld mellom kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering men og funksjonsevne. Kaldheimutvalget har i «NOU 2016:17 På lik linje» fremja forslag til 8 løft som skal betra levekåra til personar med utviklingshemming. Desse løfta bør implementerast i det vidare arbeidet. På vegne av styret i NFU Hordaland Evy Utne Knutsen 256

257 Avsendar: Ungdommens fylkesutval Uttale om PS 26/2017 Likeverd i Hordaland fylkeskommune Me ser at i Temaplanen om Likestilling i Hordaland har trekk fram likeverd mellom både ulike kjønn og nasjonalitetar i ulike aldra. Ungdommens fylkesutval (UFU) er einige med forslaget til temaplan i at dette er nødvendig for at ein kan skapa gode miljø på arbeidsplassar og skular i fylket. For UFU er kampen mot fråfallet i den vidaregåande opplæringa særlig viktig, og me ynskjer difor å argumentera for nokon punkt me meiner er viktige i denne samanhengen. Ved å tilby lærlingplassar til alle yrkesfaglege elevar, vil me sikra ei framtid med yrkesopplært arbeidskraft. Samstundes vil det også bidra til ei bærekraftig utdanning, med moglegheit for å fullføre utdanninga ein har vald. Om ein kan tilby lærlingplassar for alle, sørgjer ein også for likeverd mellom faga. Dette er viktig for å skape gode læringsmiljø. Gode tilbod om innføringsklassar ved dei vidaregåande skulane i Hordaland, vil gje framandspråklege elevar eit betre grunnlag for vidare utdanning. Dette bidrar til god integrering og eit betre kulturelt grunnlag for innvandrarar. Dei som får nytta seg av dette tilbodet får moglegheita til å skape relasjonar, som kan vere vesentleg for vidare opplæring. Ved fremjing av tilbod som europeisk volontørteneste skapar ein gode relasjonar som kan forhindre diskriminering. Eit slikt tilbod vil skape gode forhold på tvers av landegrenser og ein lærar meir om andre kulturar. Dette kan også forhindre diskriminering ved innvandring. Mobbing er saman med diskriminering viktige faktorar til fråfallet i den vidaregåande skulen. UFU er glade for at fylkeskommunen har sett dette og at ein set inn tiltak for å redusere mobbinga, men meiner likevel at meir kan gjerast. UFU har tru på at ein, ved å legge til rette for betre psykisk helse blant elevane, kan forbetra skulemiljøet, få mindre fråfall og føre til betre trivsel. For å kunne betre psykisk helse blant elevane er tilgang på kvalifisert personell sers viktig. Ungdommens planprogram, vedteke av Ungdommens fylkesting 2017, seier spesifikt at ungdommane i Hordaland meiner at det skal vere ein helsearbeider tilgjengelig på kvar vidaregåande skule, kvar dag. Vidare er det viktig at ein senker terskelen for kontakt mellom helsetilbodet og ungdommane. Dette meiner me at ein kan oppnå ved å sørge for obligatoriske møter mellom elevane og helsesøster kvart semester. UFT er glade for at fylkeskommunen visar stort engasjement for at ungdommen skal trivast sosialt og ha det godt psykisk i skulesamanheng. For å kunne oppfylle dette er det viktig med nulltoleranse for mobbing ved skulane i fylket. Med desse tiltaka har UFU tru på at skulemiljøa ved dei vidaregåande skulane i Hordaland vil verta betre, medan mobbing og diskriminering vil verta eit minkande problem og vil vera med på å senka fråfallet. Moment Ungdommens Fylkesting meiner er særleg viktige i Likeverd i HFK: Arbeidet med å skaffe lærlingplasser skal prioriterast. Ein skal arbeida for betre integrering på vidaregåande skular. Fråfallet i den vidaregåande skulen skal vere på under 15% Diskriminering og mobbing skal ein sette inn konkrete og effektive tiltak mot Alle vidaregåande skular skal ha helsepersonell tilgjengeleg kvar dag 257

258 Hordaland Fylkeskommune v/birte Markeseth Aasen Vår dato: Vår ref: 2017/ /2017 / Dykkar ref: Høyringsuttale - temaplan "Likeverd i Hordaland Fylkeskommune" Stord kommune støttar innhaldet i temaplanen «Likeverd i Hordaland Fylkeskommune». I innleiinga til planen, andre setning, heiter det: «alle hordalendingar skal ha same tilbod og høve til samfunnsdeltaking, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet». Tolka snevert, og etter ei naturleg språkleg forståing, tyder omgrepet (demonymet) «Hordalending» ein person som kjem «i frå» Hordaland fylke, medan planen gjeld for alle som, uavhengig av geografisk opphav oppheld seg i, er innbyggjar i, er mottakar av tenester osb. «i» Hordaland. Tolkar ein «Hordalending» vidt vil omgrepet moglegvis ikkje vere ei kjelde slik indre sjølvmotseiing. Denne merknad er altså reint språkleg, i høve til kven ein ynskjer å uttrykke at planen gjeld for. Med helsing Ragnhild Hageberg sakshandsamar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Fellestenester Org.nr Telefon Telefaks

259 DET EUROPEISKE CHARTER FOR LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN I LOKALSAMFUNNET Et charter for Europas lokale og regionale myndigheter, som vil forplikte seg til å benytte sin myndighet og samarbeidspartnere for å oppnå større likestilling for innbyggerne Utarbeidet og fremmet av European Council of Local and Regional Authorities 259 1

260 INNLEDNING Det europeiske charteret for likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet er rettet til kommunale og regionale styresmakter i Europa, som inviteres til å undertegne det, til å støtte formelt og offisielt prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn og til å iverksette sine forpliktelser i henhold til charteret innefor sitt geografiske område. For å bidra til realisering av disse oppgavene, forplikter hver signatar seg til å utarbeide en Handlingsplan for likestilling, der man definerer egne prioriteringer, handlinger og ressurser for dette formål. I tillegg forplikter signataren seg til å samarbeide med alle institusjoner og organisasjoner i sitt område med det formål å fremme oppnåelse av reell likestilling i praksis. Charteret ble utarbeidet innenfor rammen av et prosjekt ( ) i regi av Council of European Municipalities and Regions (CEMR) sammen med et stort antall samarbeidspartnere, oppført nedenfor. Prosjektet fikk støtte fra Europakommisjonen gjennom det 5. Handlingsprogrammet for likestilling mellom kvinner og menn. Likestilling mellom kvinner og menn er en grunnleggende rettighet for alle og er av umistelig verdi i ethvert demokrati. For å kunne virkeliggjøre denne rettigheten, må den ikke bare bli anerkjent ved lov, men må også brukes effektivt på alle områder: politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle. Til tross for tallrike eksempler på formell anerkjennelse og på at det er gjort fremskritt, er det fremdeles ikke i realiteten likestilling mellom kvinner og menn i dagliglivet. Kvinner og menn har ikke samme rettigheter i praksis. Sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle ulikheter eksisterer fortsatt, for eksempel lønnsforskjeller og underrepresentasjon i det politiske liv. Disse ulikhetene er et resultat av sosiale tankemodeller som bygger på utbredt stereotypisering innen familien, skolen, kulturlivet, mediene, arbeidslivet, samfunnets organisering Det finnes mange områder der det er mulig å handle hvis man inntar en ny holding og gjennomfører strukturelle endringer. Kommunale og regionale myndigheter er de politiske nivåene som står nærmest folket og som har de beste forutsetninger for å forhindre at ulikhetene fortsetter og øker og for å arbeide for et virkelig likestilt samfunn. Gjennom sin forvaltningsmyndighet og i samarbeid med alle de lokale aktørene kan de gjennomføre konkrete handlinger for å fremme likestilling mellom kvinner og menn. Nærhetsprinsippet er dessuten spesielt viktig for den praktiske iverksettelsen av kvinners og menns rett til likeverd. Dette prinsippet gjelder for alle styringsnivåer europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt. Selv om Europas kommunale og regionale forvaltningsorganer har en rekke forskjellige ansvarsområder, kan og må de alle spille en positiv rolle i arbeidet for å fremme likestilling på måter som vil få praktiske konsekvenser for innbyggernes hverdag. Tett knyttet til nærhetsprinsippet finner vi prinsippene for lokalt og regionalt selvstyre. Europarådets Charter for kommunalt selvstyre fra 1985, undertegnet og ratifisert av et stort flertall av Europas stater, understreker de lokale myndigheters rett og evne til så langt loven tillater, på eget ansvar og i lokalbefolkningens interesse, å regulere og administrere en betydelig del av de offentlige anliggender. Å iverksette og fremme retten til like rettigheter må stå i sentrum for begrepet kommunalt selvstyre. Lokalt eller regionalt demokrati må gjøre det mulig å velge de mest hensiktsmessige løsningene når det gjelder konkrete sider ved 2 260

261 hverdagslivet, som for eksempel bolig, sikkerhet, offentlig transport, arbeidsliv eller helse. Kvinners fulle deltagelse i utvikling og realisering av kommunal og regional politikk vil dessuten føre til at det blir tatt hensyn til deres livserfaringer, kunnskaper og kreativitet. Dersom vi skal skape et samfunn som bygger på likestilling, er det av avgjørende betydning at kommunale og regionale forvaltningsorganer fullt ut tar kjønnsdimensjonen i betraktning i sin politikk, organisasjon og sine handlinger. Og i dagens og morgendagens verden vil reell likestilling mellom kvinner og menn også være nøkkelen til økonomisk og sosial fremgang ikke bare på det europeiske eller nasjonale nivå, men også i våre regioner, byer og lokalsamfunn. CEMR og Rådets komité av folkevalgte kvinnelige representanter for kommunale og regionale myndigheter har i mange år aktivt støttet likestilling mellom kvinner og menn på lokalt og regionalt nivå. I 2005 lanserte CEMR et konkret verktøy for kommunale og regionale myndigheter i Europa: Den likestilte byen. Ved å identifisere gode eksempler fra visse europeiske byer og kommuner, representerer den likestilte byen en metodikk for å gjennomføre politiske programmer for likestilling mellom kvinner og menn på lokalt og regionalt nivå. Dette charteret bygger på dette arbeidet. Kommunenes og regionenes rolle i arbeidet for å fremme likestilling ble bekreftet i IULAs (Det internasjonale forbundet for lokale myndigheters) verdenserklæring om kvinner i kommunal forvaltning, vedtatt i Den nye verdensorganisasjonen, United Cities and Local Governments (forente byer og kommuner), har likestilling mellom kvinner og menn som ett av sine hovedmål

262 [FORTALE] CEMR, som representerer europeiske kommuner og regioner, i samarbeid med følgende partnere: Union of Cyprus Municipalities Association of Basque Municipalities Ayuntamiento de Cartagena Ayuntamiento de Valencia Association of Finnish Local and Regional Authorities French Association of CEMR (AFCCRE) Maison du Temps et de la Mobilité (Belfort) Municipality of Saint-Jean de la Ruelle Hungarian National Association of Local Authorities (TÖOSZ) AICCRE Federazione Toscana Union of Towns and Communities of the Czech Republic (SMO CˇR) Association of Polish Cities (ZMP) Italian Association of CEMR (AICCRE) National Association of Municipalities of the Republic of Bulgaria (NAMRB) Union of Towns and Communes of Luxembourg (SYVICOL) Spanish Federation of Municipalities and Provinces (FEMP) German section of CEMR (RGRE) Som minner om at Det europeiske fellesskapet og Den europeiske union bygger på grunnleggende rettigheter og friheter, herunder fremme av likestilling mellom kvinner og menn, og at europeisk lovgivning har vært grunnlaget for de fremskritt som er gjort på dette området i Europa; Som minner om det internasjonale rettslige rammeverket for FNs menneskerettigheter, og spesielt Verdenserklæringen om menneskerettigheter og Konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner, vedtatt i 1979; Som understreker Europarådets viktige bidrag til fremme av likestilling mellom kvinner og menn og kommunalt selvstyre; Som anser at likestilling mellom kvinner og menn forutsetter at det finnes en vilje til å løse følgende tre komplementære oppgaver for å oppnå dette, nemlig å avskaffe direkte ulikheter, å avskaffe indirekte ulikheter og å skape et politisk, rettslig og sosialt miljø som kan støtte en proaktiv utvikling mot et demokrati der alle har like muligheter; Som beklager at den manglende overensstemmelsen mellom en lovfestet anerkjennelse av retten til likestilling og reell praksis fremdeles består; Som anser at i Europa spiller kommunale og regionale myndigheter, og må spille, en avgjørende rolle for sine borgere og innbyggere når det gjelder å realisere retten til likestilling, spesielt mellom kvinner og menn, innenfor alle ansvarsområder; Som anser at en balansert deltakelse og representasjon av kvinner og menn i beslutningsprosesser og ledende stillinger er nødvendig for demokratiet; Som henter inspirasjon til vår opptreden spesielt fra Konvensjonen om avskaffelse av all diskriminering mot kvinner av 1979, FNs Beijing-erklæring, Handlingsprogrammet fra 1995 og Resolusjonene vedtatt i den 23. Generalforsamlingens spesialsesjon i 2000 (Beijing + 5), Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter, Rådets anbefaling av desember 1996 om en balansert 4 262

263 deltakelse av kvinner og menn i beslutningsprosesser og Det internasjonale forbundet for lokale myndigheters (IULA) Verdenserklæring om kvinner i kommunal forvaltning fra 1998; Som ønsker å markere 25-årsdagen for ikrafttredelse, i september 1981, av FNs Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner; har utarbeidet dette europeiske charter om likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet og oppfordrer Europas kommuner og regioner til å undertegne og gjennomføre charteret

264 DEL 1 Prinsipper Signatarene til dette charteret om likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet erkjenner at de grunnleggende prinsipper for våre handlinger er som følger: 1. Likestilling mellom kvinner og menn er en grunnleggende rettighet Denne retten må gjennomføres av kommunale og regionale myndigheter innenfor alle deres ansvarsområder og omfatter deres plikt til å avskaffe alle former for diskriminering, både direkte og indirekte. 2. For å sikre likestilling mellom kvinner og menn, må alle former for diskriminering og andre hindringer bekjempes Multippel diskriminering og andre hindringer som i tillegg til kjønn bygger på rase, hudfarge, etnisk eller sosial opprinnelse, genetiske særtrekk, språk, religion eller livssyn, politiske eller andre meninger, tilhørighet til en nasjonal minoritet, formue, fødsel, funksjonshemming, alder, seksuell legning eller sosioøkonomisk status må tas i betraktning i arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn. 3. Balansert deltakelse av kvinner og menn i beslutningsprosessen er en forutsetning for et demokratisk samfunn Retten til likestilling mellom kvinner og menn krever at kommunale og regionale myndigheter treffer alle nødvendige tiltak og vedtar passende strategier for å fremme en balansert fordeling mellom og representasjon av kvinner og menn på alle felt i beslutningsprosessen. 4. Avskaffelse av kjønnsstereotyper er grunnleggende for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn Kommunale og regionale myndigheter må støtte avskaffelsen av stereotypier og hindringer som ligger til grunn for kvinnenes ulike status og stilling og som gir opphav til en ulik vurdering av kvinners og menns rolle på det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle området. 5. Integrering av likestillingsperspektivet i all virksomhet i kommunal og regional forvaltning er nødvendig for å fremme likestilling mellom kvinner og menn Likestillingsperspektivet må tas i betraktning ved utformingen av politiske tiltak, metoder og virkemidler som påvirker lokalbefolkningens hverdag for eksempel ved bruk av teknikker for integrering i et likestillingsperspektiv [ gender mainstreaming 1 ] og integrering av likestilling i budsjettene [ gender budgeting 2 ]. For dette formål må kvinners erfaringer i lokalsamfunnet, herunder deres leve- og arbeidsvilkår, analyseres og tas i betraktning. 1 Integrering i likestillingsperspektiv: I juli 1997 definerte ECOSOC begrepet integrering i likestillingsperspektiv [gender mainstreaming ] som følger: Integrering i likestillingsperspektiv er prosessen med å vurdere implikasjonene for kvinner og menn i enhver planlagt handling, herunder lovgivning, politikk eller programmer, på ethvert område og på alle nivåer. Det er en strategi for å sikre at både kvinners og menns interesser og erfaringer blir en integrert del i utforming, iverksettelse, tilsyn og vurdering av politikk og programmer i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige områder, slik at kvinner og menn har like fordeler, og ulikheter ikke vil vedvare. Det endelige målet for integrering i likestillingsperspektiv er å oppnå likestilling mellom kjønnene. 2 Budsjettering i et likestillingsperspektiv: Budsjettering i et likestillingsperspektiv er å anvende integrering i likestillingsperspektiv i budsjettprosessen. Det innebærer en kjønnsbasert vurdering av budsjetter som innlemmer et likestillingsperspektiv på alle nivåer i budsjettbehandlingen og en omstrukturering av inntekter og utgifter for å fremme likestilling mellom kjønnene 6 264

265 6. Tilstrekkelig finansierte handlingsplaner og programmer er nødvendige verktøy for å fremme likestilling mellom kvinner og menn Kommunale og regionale myndigheter må utarbeide handlingsplaner og programmer, med de økonomiske og menneskelige midler og ressurser som kreves for å gjennomføre dem. Disse prinsippene utgjør grunnlaget for Artiklene i Del III nedenfor

266 DEL II Gjennomføring av charteret og forpliktelsene i det Signatarene forplikter seg til å treffe følgende konkrete tiltak for å gjennomføre bestemmelsene i dette charteret: (6) Hver signatar vil underrette CEMR skriftlig om at det har undertegnet charteret, med dato for dette, og oppgi et kontaktpunkt for fremtidig samarbeid i forbindelse med charteret. (1) Hver signatar skal innenfor en rimelig tidsramme (som ikke skal overskride to år) fra dato for undertegning, utvikle og vedta en Handlingsplan for likestilling og deretter gjennomføre den. (2) Handlingsplanen for likestilling skal inneholde signatarenes mål og prioriteringer, tiltakene som planlegges og ressursene som skal tildeles for å kunne oppfylle charteret og forpliktelsene i det. Planen skal også inneholde forslag til tidsrammer for gjennomføring. Dersom en signatar allerede har en Handlingsplan for likestilling, skal den gjennomgås for å sikre at den behandler alle relevante spørsmål i dette charteret. (3) Hver signatar skal foreta omfattende høringer før Handlingsplanen vedtas og også gi planen bred spredning når den er vedtatt. Signataren skal også jevnlig offentliggjøre rapporter om de fremskritt som er gjort i gjennomføring av planen. (4) Hver signatar skal ved behov revidere Handlingsplanen og utarbeide en ny plan for hver etterfølgende periode. (5) Hver signatar forplikter seg i prinsippet til å samarbeide om opprettelse av et egnet evalueringssystem som skal gjøre det mulig å vurdere hvordan gjennomføring av dette charteret utvikler seg og bidra til at kommunale og regionale myndigheter i hele Europa kan lære av hverandre om effektive metoder for å oppnå økt likestilling mellom kvinner og menn. Signataren skal for dette formål gjøre sine Handlingsplaner og annet aktuelt offentlig materiale tilgjengelig

267 DEL III Demokratisk ansvar Artikkel 1 (1) Signataren erkjenner at retten til likestilling mellom kvinner og menn er en nødvendig forutsetning for demokrati og at et demokratisk samfunn ikke har råd til klare seg uten kvinners ferdigheter, kunnskaper, erfaringer og kreativitet. For dette formål vil signataren sørge for at kvinner med ulik bakgrunn og fra ulike aldersgrupper er inkludert, representert og deltar på alle områder i den politiske og offentlige beslutningsprosessen. (2) Signataren, som det demokratisk valgte organ med ansvar for å fremme befolkningens og områdets velferd og som demokratisk leder i lokalsamfunnet, som tjenesteyter, planlegger, tilsynsorgan og arbeidsgiver, forplikter seg derfor til å fremme og arbeide for at denne retten blir virkeliggjort i alle virksomhetsområder. Den politiske rollen Artikkel 2 Politisk representasjon (1) Signataren erkjenner kvinners og menns like rett til å stemme, stille som kandidat og inneha tillitsverv. (2) Signataren erkjenner at kvinner og menn er har lik rett til å delta i utforming og iverksettelse av politiske tiltak, inneha offentlig embete og utføre alle offentlige funksjoner på alle forvaltningsnivåer. (3) Signataren erkjenner prinsippet om representativ fordeling i alle folkevalgte og offentlige beslutningsorganer. (4) Signataren forplikter seg til å treffe alle rimelige skritt for å støtte rettighetene og prinsippene nevnt over, herunder: Å oppmuntre kvinner til å skrive seg inn i manntallet, utøve sin individuelle stemmerett og stille som kandidat til offentlige verv Å oppmuntre politiske partier og grupper til å vedta og gjennomføre prinsippet om en balansert fordeling mellom kvinner og menn Å oppmuntre politiske partier og grupper til å treffe alle lovlige tiltak for dette formål, herunder innføre kvoter der det er aktuelt, for å øke antall kvinner som blir nominert og deretter valgt. Å fastsette egne prosedyrer og standarder for opptreden for å unngå at mulige kandidater og valgte representanter ikke blir avskrekket av stereotypisk atferd og språk eller av trakassering Å vedta tiltak for å gjøre det mulig for valgte representanter å kombinere privatliv, arbeidsliv og offentlig virke, for eksempel ved å sikre at tidsskjemaer, arbeidsmetoder og tilgjengelige omsorgstilbud gjør det mulig for alle valgte representanter å delta fullt ut. (5) Signataren forplikter seg til å fremme og praktisere prinsippet om en balansert fordeling i egne beslutnings- og rådgivningsorganer og i egne utnevnelser til eksterne organer. Der kommunen for tiden ikke har en balansert fordeling mellom kvinner og menn, vil signataren iverksette bestemmelsen over på en måte som ikke skal være mindre gunstig for det underrepresenterte kjønnet enn den aktuelle kjønnsfordelingen. (6) Signataren forplikter seg videre til å sørge for at ingen offentlig eller politisk stilling som det utnevner eller velger en 9 267

268 representant til vil i prinsippet eller i praksis være forbeholdt eller betraktes som ett kjønns normale rolle på bakgrunn av stereotype holdninger. Artikkel 3 Deltakelse i politisk liv og i samfunnslivet (1) Signataren erkjenner at borgernes rett til å delta i offentlige anliggender er et grunnleggende demokratisk prinsipp og at kvinner og menn har rett til å delta på like vilkår i forvaltningen av og det offentlige liv i sin region, kommune og sitt lokalsamfunn. (2) Når det gjelder de forskjellige formene for offentlig deltakelse i forvaltningen av egne anliggender, for eksempel gjennom arbeidsutvalg, lokale komiteer, e- deltakelse eller medvirkning i planlegging, forplikter signataren seg til å sikre at kvinner og menn i praksis kan delta på like vilkår. Der aktuelle virkemidler for medvirkning ikke fører til likestilling, forplikter signataren seg til å utvikle og prøve nye metoder. (3) Signataren forplikter seg til å arbeide for at kvinner og menn fra alle deler av samfunnet kan delta aktivt i det politiske liv og i samfunnslivet, især kvinner og menn fra minoritetsgrupper som ellers kan bli utelukket. Artikkel 4 Offentlig stillingtaken for likestilling (1) Signataren skal, som demokratisk valgt leder av og representant for sitt fellesskap og område, formelt ta stilling til prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet, herunder: Kunngjøre at signataren har undertegnet dette charteret etter debatt og vedtak i sitt øverste representative organ Forplikte seg til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til dette charteret og jevnlig offentliggjøre rapporter om fremgang i gjennomføringen av Handlingsplanen for likestilling Garantere at signataren og dets folkevalgte representanter vil overholde og oppfylle høye krav til opptreden i likestillingsspørsmål. (2) Signataren vil bruke sitt demokratiske mandat til å oppmuntre andre politiske og offentlig institusjoner og private organer, samt samfunnsorganisasjoner til å treffe tiltak for å sikre retten til likestilling mellom kvinner og menn i praksis. Artikkel 5 Samarbeid for å fremme likestilling (1) Signataren forplikter seg til å samarbeide med alle sine partnere, fra offentlig og privat sektor og fra private organisasjoner, for å fremme større likestilling mellom kvinner og menn i alle livssituasjoner innenfor sitt område. Signataren vil især forsøke å samarbeide med partene i arbeidslivet for dette formål. (2) Signataren vil rådføre seg med sine samarbeidende organer og organisasjoner, herunder partene i arbeidslivet, i forbindelse med utvikling og gjennomgang av Handlingsplanene for likestilling og med viktige problemstillinger knyttet til likestilling. Artikkel 6 Bekjempelse av stereotyper (1) Signataren forplikter seg til å bekjempe og om mulig forebygge fordommer, praksis og bruk av språk og bilder som bygger på forestillingen om at ett kjønn er over- eller underlegent, eller på stereotype roller for kvinner og menn. (2) For dette formål vil signataren sørge for at egne offentlige og interne

269 kommunikasjoner er fullt ut i samsvar med denne forpliktelsen og at de fremmer positive bilder av kvinner og menn og eksempler på likestilling. (3) Signataren vil også hjelpe sine ansatte, ved opplæring og på andre måter, til å identifisere og fjerne stereotype holdninger og atferd, og vil også tilpasse atferdsnormene i denne forbindelse. (4) Signataren vil drive aktiviteter og kampanjer for å få økt bevissthet om den skadelige virkningen kjønnsstereotyper har i arbeidet med å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Artikkel 7 God forvaltning og samråd (1) Signataren erkjenner kvinners og menns rett til å få sine saker behandlet likt, upartisk, rettferdig og innen rimelig tid, herunder: Retten til å bli hørt før man fatter enkeltvedtak som kan få negative konsekvenser for den berørte part Myndighetenes plikt til å begrunne sine vedtak Retten til å få relevante opplysninger i saker som berører den enkelte (2) Signataren erkjenner at kvaliteten på politiske tiltak og beslutningsprosesser sannsynligvis vil bli forbedret innenfor hele sitt myndighetsområde dersom alle de som kan bli berørt på et tidlig stadium får en mulighet til å delta i samråd, og at det er av avgjørende betydning at kvinner og menn i praksis får lik tilgang til relevante opplysninger og like muligheter til å handle deretter. (3) Signataren forplikter seg derfor til å treffe følgende tiltak, der hvor det passer: Sørge for at ordninger for opplysningsarbeid tar hensyn til kvinners og menns behov, herunder deres tilgang til opplysnings- og informasjonsteknologi. Sørge for at når samråd finner sted, skal de hvis syn ellers sannsynligvis ikke ville ha blitt hørt kunne delta på like vilkår i samrådsprosessen, og at tillatt positiv særbehandling kan benyttes for å sikre at dette skjer. Holde særskilte samråd for kvinner der det er aktuelt. Den generelle rammen for likestilling Artikkel 8 Generell forpliktelse (1) Signataren vil innenfor hele sitt ansvarsområde erkjenne, respektere og fremme rettigheter og prinsipper for likestilling mellom kvinner og menn og bekjempe hindringer og diskriminering på grunnlag av kjønn. (2) Forpliktelsene nedfelt i dette charteret gjelder for signataren kun der de helt eller delvis faller inn under signatarens rettslige myndighet. Artikkel 9 Likestillingsutredninger (1) Signataren forplikter seg, innenfor alle sine ansvarsområder, til å gjennomføre likestillingsutredninger som beskrevet i denne Artikkelen. (2) For dette formål forplikter signataren seg til å utarbeide et program for gjennomføring av sine likestillingsutredninger, i samsvar med egne prioriteringer, ressurser og tidsrammer, som skal innlemmes i eller tas i betraktning i Handlingsplanen for likestilling. (3) Likestillingsutredningene skal omfatte følgende tiltak:

270 Å gjennomgå gjeldende politiske tiltak, prosedyrer, praksis og modeller og bruksomfang for å vurdere om de viser eksempler på urettferdig diskriminering, om de er basert på kjønnsstereotyper og om de tar tilstrekkelig hensyn til kvinners og menns særskilte behov Å gjennomgå fordelingen av ressurser, økonomiske og andre, for formålene nevnt over Å identifisere prioriteringer og mål, der det gjelder, for å behandle aktuelle problemstillinger som oppstår fra slike gjennomganger og sørge for at det oppnås identifiserbare forbedringer i tjenesteytelsen Å gjennomføre, på et tidlig tidspunkt, en vurdering av alle viktige forslag til endringer i politikk, prosedyrer og ressursfordeling for å kunne identifisere deres potensielle følger for kvinner og menn og treffe endelige beslutninger i lys av denne vurderingen Å ta hensyn til behovene og interessene til dem som opplever flere former for diskriminering eller andre hindringer. Artikkel 10 Sammensatt diskriminering eller andre hindringer (1) Signataren erkjenner at diskriminering på ethvert grunnlag, slik som kjønn, rase, etnisk eller sosial opprinnelse, genetiske særtrekk, språk, religion eller livssyn, politiske eller andre meninger, tilhørighet til en nasjonal minoritet, formue, fødsel, funksjonshemming, alder eller seksuell legning er forbudt. (2) Signataren erkjenner videre at til tross for dette forbudet, blir mange kvinner og menn utsatt for flere former for diskriminering eller andre hindringer, herunder sosioøkonomiske ulemper, som får en direkte innvirkning på deres mulighet til å utøve andre rettigheter som er omtalt i dette charteret. (3) Signataren forplikter seg til, innenfor hele sitt ansvarsområde, å ta alle rimelige skritt for å bekjempe følgene av ulike former for diskriminering eller andre hindringer, herunder: Å sørge for at spørsmål om ulike former for diskriminering eller andre hindringer behandles i Handlingsplanen for likestilling og likestillingsutredninger Å sikre at spørsmål vedrørende ulike former for diskriminering eller andre hindringer blir tatt i betraktning når tiltak skal treffes i henhold til andre artikler i dette charteret Å gjennomføre informasjonskampanjer for å bekjempe stereotyper og fremme likebehandling for kvinner og menn som er utsatt for flere former for diskriminering eller andre hindringer Å vedta spesifikke tiltak for innvandrerkvinners og menns særskilte behov. Arbeidsgiverrollen Artikkel 11 (1) I sin rolle som arbeidsgiver erkjenner signataren kvinners og menns rett til likestilling når det gjelder alle sider ved ansettelse, herunder arbeidets organisering og arbeidsforholdet. (2) Signataren erkjenner de ansattes rett til å kunne forene arbeidsliv, samfunnsliv og privatliv og retten til verdighet og trygghet på arbeidsplassen

271 (3) Signataren forplikter seg til å treffe alle rimelige tiltak, herunder positiv særbehandling, innenfor sitt rettslige myndighetsområde, for å støtte rettighetene nevnt over. (4) Tiltakene det vises til i punkt (3) omfatter følgende: (a) Å gjennomgå aktuelle retningslinjer og prosedyrer knyttet til ansettelse i signatarens organisasjon og utvikle og gjennomføre ansettelsesdelen av Handlingsplanen for likestilling med det formål å forebygge manglende likestilling innenfor en rimelig tidsramme, herunder blant annet: Likelønn, herunder lik lønn for likt arbeid Ordninger for å bedømme lønn, godtgjørelser, lønnssystemer og pensjoner Tiltak for å sikre rettferdige og åpne muligheter for forfremmelse og karriereutvikling Tiltak for å sikre en balansert fordeling mellom kvinner og menn på alle nivåer, især en vurdering av eventuell ubalanse på toppledernivå Tiltak for å håndtere eventuelle kjønnsbaserte skiller i arbeidslivet og for å oppmuntre arbeidstakere til å prøve utradisjonelle yrker Tiltak for å sikre rettferdig rekruttering Tiltak for å sikre tilfredsstillende, sunne og trygge arbeidsforhold Retningslinjer for samråd med ansatte og deres fagforeninger for å sikre en balansert fordeling mellom kvinner og menn i alle samråds- eller forhandlingsorganer (b) Bekjempelse av seksuell trakassering på arbeidsplassen ved klart å tilkjennegi at slik oppførsel ikke aksepteres, ved å støtte ofrene, ved å innføre og iverksette en klar og tydelig politikk overfor gjerningsmannen og ved å øke bevisstheten om dette spørsmålet; (c) Å arbeide for at arbeidsstyrken på alle nivåer i organisasjonen gjenspeiler lokalbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle mangfold; (d) Å styrke mulighetene for å forene arbeid, fritid og privatliv ved å: Innføre retningslinjer som tillater eventuelle justeringer av arbeidstiden og ordninger for ansatte med omsorgsoppgaver Å oppmuntre menn til å bruke sin rett til omsorgspermisjon Offentlige anskaffelser og kontrakter Artikkel 12 (1) Signataren erkjenner at ved utførelse av oppgaver og forpliktelser knyttet til offentlige anskaffelser, herunder kontrakter for levering av varer, ytelse av tjenester eller utførelse av arbeid, har den et ansvar for å fremme likestilling mellom kvinner og menn. (2) Signataren erkjenner at dette ansvaret er spesielt viktig ved forslag om å sette ut ytelse av viktige offentlige tjenester som signataren er lovfestet ansvarlig for til et annet rettssubjekt. I slike tilfeller vil signataren sørge for at den som blir tildelt kontrakten (uansett eierform) skal ha samme ansvar for å sikre og fremme likestilling mellom kvinner og menn som signataren ville ha hatt om den hadde ytet tjenestene selv. (3) Signataren forplikter seg videre til å iverksette følgende tiltak der det kreves:

272 (a) Å ta, ved hver større kontrakt signataren skal inngå, likestillingshensyn og vurdere de lovlige muligheter som finnes for å fremme likestilling; (b) Å sikre at kontraktsmessige spesifikasjoner tar hensyn til kontraktens likestillingsmål; (c) Å sikre at andre kontraktsvilkår tar hensyn til og gjenspeiler disse målene; (d) Å bruke EUs lovverk for offentlige anskaffelser til å stille krav til sosiale hensyn som vilkår for oppfyllelse; (e) Å bevisstgjøre sine medarbeidere eller rådgivere med ansvar for offentlige anskaffelser og kontrakter om likestillingsdimensjonen i deres arbeid, herunder gjennom opplæring for dette formål; (f) Å sikre at vilkårene for hovedkontrakten omfatter krav om at også underleverandører må etterleve aktuelle forpliktelser til å fremme likestilling mellom kjønnene. Rollen som tjenesteleverandør Artikkel 13 Utdanning og livslang læring (1) Signataren erkjenner at alle har rett til utdanning og at alle også har rett til tilgang til yrkes- og videreopplæring. Signataren erkjenner at utdanning spiller en vesentlig rolle i alle livets faser for å skape reell likestilling, for å sørge for viktige sosiale og yrkesmessige ferdigheter og for å gi nye muligheter for faglig og yrkesmessig utvikling. (2) Signataren forplikter seg, innenfor rammen av sitt ansvarsområde, til å sikre eller fremme like muligheter for utdanning og videre- og yrkesutdanning for kvinner og menn, jenter og gutter. (3) Signataren erkjenner behovet for å avskaffe eventuelle stereotype forestillinger om kvinners og menns roller i alle former for utdanning. For å kunne gjøre dette, forplikter signataren seg til å gjennomføre eller fremme følgende tiltak, alt etter omstendighetene: Å revidere læremidler, læreplaner og andre undervisningsprogrammer og - metoder for å sikre at de motvirker stereotype holdninger og opptreden Å gjennomføre konkrete tiltak for å oppmuntre til utradisjonelle karrierevalg Å innlemme i demokratirelatert undervisning og programmer for deltagelse i samfunnet momenter som understreker viktigheten av at kvinner og menn deltar på lik linje i demokratiske prosesser. (4) Signataren erkjenner at ledelsen av skoler og andre utdanningsinstitusjoner representerer viktige modeller for barn og ungdom. Signataren forplikter seg derfor til å fremme en balansert fordeling mellom kvinner og menn på alle nivåer i skolens ledelse og forvaltning. Artikkel 14 Helse (1) Signataren erkjenner at alle har rett til å nyte god fysisk og mental helse og bekrefter at tilgang til godt helsevern, medisinsk omsorg og forebyggende helsearbeid for kvinner og menn er av vesentlig betydning for å virkeliggjøre denne retten. (2) Signataren erkjenner at for å sikre at kvinner og menn har like muligheter til å nyte god helse, må helse- og sykepleien ta hensyn til deres forskjellige behov. De erkjenner videre at disse behovene ikke bare beror på biologiske forskjeller, men også på forskjeller i bo- og arbeidsforhold

273 og på stereotype holdninger og forutsetninger. (3) Signataren forplikter seg til å ta alle rimelige skritt innenfor sitt ansvarsområde for å fremme og sikre best mulig helse for sine borgere. For dette formålet vil signataren gjennomføre eller fremme følgende tiltak, alt etter omstendighetene: Å innlemme en kjønnsbasert tilnærming til planlegging, finansiering og levering av helse- og pleietjenester Å sikre at helsefremmende tiltak, herunder de som har som har som formål å stimulere til et sunt kosthold og som vektlegger betydningen av mosjon, omfatter en erkjennelse av kvinners og menns ulike behov og holdninger Å sørge for at helsearbeidere, herunder de som arbeider med helsefremmende tiltak, er klar over hvordan kjønn påvirker helse- og sykepleien og tar hensyn til kvinners og menns forskjellige opplevelse av slik pleie Å sørge for at kvinner og menn har tilgang til tilfredsstillende helseinformasjon. Artikkel 15 Sosialomsorg og sosialtjenester (1) Signataren erkjenner at alle har rett til nødvendige sosialtjenester og til å motta sosialhjelp ved behov. (2) Signataren erkjenner at kvinner og menn har ulike behov som kan skyldes ulikheter i sosiale og økonomiske forhold og andre faktorer. For å sikre at kvinner og menn har lik tilgang til sosialomsorg og sosialtjenester, vil signataren derfor treffe alle rimelige tiltak for å: Innlemme en kjønnsbasert tilnæring til planlegging, finansiering og ytelse av sosialomsorg og sosialtjenester Sørge for at de som yter sosialomsorg og sosialtjenester er klar over hvordan kjønn påvirker disse tjenestene og tar hensyn til kvinners og menns forskjellige opplevelse av slike tjenester. Artikkel 16 Barneomsorg (1) Signataren erkjenner hvor viktig det er med barneomsorg av høy kvalitet til en rimelig pris, som er tilgjengelig for alle foreldre og omsorgspersoner uansett deres økonomiske situasjon, for å fremme virkelig likestilling mellom kvinner og menn og gjøre det mulig for dem å kombinere arbeid, fritid og privatliv. Signataren er også klar over hvor viktig slik barneomsorg er for lokalsamfunnets økonomi, liv og struktur og for samfunnet generelt. (2) Signataren forplikter seg til å prioritere ytelsen av og arbeidet for slik barneomsorg, direkte eller gjennom andre tjenesteytere. Signataren påtar seg også å oppmuntre andre til å yte slik barneomsorg, herunder at lokale arbeidsgivere yter eller gir støtte til barneomsorg. (3) Signataren erkjenner videre at oppfostring av barn krever en fordeling av ansvar mellom menn og kvinner og samfunnet generelt, og påtar seg å motvirke kjønnsstereotypier der man ser på barneomsorg som hovedsakelig kvinners oppgave eller ansvar. Artikkel 17 Andre omsorgsoppgaver (1) Signataren erkjenner at kvinner og menn også har ansvar for å pleie andre pårørende enn barn og at dette ansvaret kan påvirke deres evne til å fylle sin rolle i økonomisk og sosialt liv

274 (2) Signataren erkjenner videre at en uforholdsmessig andel av dette omsorgsansvaret faller på kvinner, noe som utgjør en hindring for likestilling mellom kvinner og menn. (3) Signataren forplikter seg til å motvirke slik ulikhet ved, alt etter omstendighetene, å: Sørge for at å yte og fremme høy kvalitet, til rimelig pris, i omsorgen av pårørende, direkte eller gjennom andre tjenesteytere, blir en prioritert oppgave Gi støtte og bedre muligheter til dem som lider av sosial isolering som følge av omsorgsansvar Drive kampanje mot stereotypier som forutsetter at omsorgsarbeid hovedsakelig er kvinners ansvar. Artikkel 18 Sosial inkludering (1) Signataren erkjenner at alle har rett til beskyttelse mot fattigdom og sosial ekskludering og dessuten at kvinner generelt er mer utsatt for sosial ekskludering fordi de har dårligere tilgang til ressurser, varer, tjenester og muligheter enn menn. (2) Signataren forplikter seg derfor til å treffe tiltak, innenfor rammen av en overordnet, samordnet plan, for alle tjenester og virksomheter, og i samarbeid med partene i arbeidslivet, for å: Skape forutsetninger for at alle som er utsatt eller risikerer å bli utsatt for sosial ekskludering eller fattigdom får tilgang til arbeid, bolig, opplæring, utdanning, kultur, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sosialhjelp og medisinsk hjelp Erkjenne de spesielle behovene til kvinner som opplever sosial ekskludering og deres spesielle situasjon Fremme integrering av innvandrerkvinner og menn ut fra deres spesielle behov. Artikkel 19 Bolig (1) Signataren erkjenner retten til bolig og bekrefter at tilgang til en bolig av god kvalitet er ett av menneskets viktigste behov og avgjørende for enkeltpersoners og deres families velferd. (2) Signataren erkjenner videre at kvinner og menn ofte har spesifikke og ulike behov når det gjelder bolig som man må ta hensyn til fullt ut, for eksempel det at: (a) Kvinner som regel har lavere inntekt og færre ressurser enn menn og derfor trenger boliger de har råd til; (b) Kvinner er enslige forsørgere i de fleste familier med én forelder og derfor har behov for tilgang til en kommunal bolig; (c) Sårbare menn er ofte overrepresenterte blant de hjemløse. (3) Signataren forplikter seg derfor til, alt etter omstendighetene: (a) Å tilby eller fremme tilgang til bolig av tilfredsstillende størrelse og standard og til et anstendig livsmiljø for alle, med tilgang til grunnleggende tjenester; (b) Å treffe tiltak for å forhindre hjemløshet, og spesielt yte hjelp til de hjemløse i samsvar med deres behov og sårbarhet og på grunnlag av kriteriene for ikke-diskriminering; (c) Å bidra så langt som mulig til å gjøre boligprisene overkommelige for de som har små ressurser

275 (4) Signataren påtar seg også å sikre eller fremme kvinners og menns like rett til å leie, eie eller på andre måter være innehavere av sin bolig og for dette formål bruke sin myndighet eller innflytelse til å sikre at kvinner har samme tilgang til boliglån og andre former for økonomisk hjelp og kreditt for boligformål. Artikkel 20 Kultur, idrett og fritid (1) Signataren erkjenner at alle har rett til å delta i kulturlivet og til å glede seg over kunst. (2) Signataren erkjenner at også idretten bidrar til samfunnslivet og til å sikre retten til helse som beskrevet i Artikkel 14. Signataren erkjenner også at kvinner og menn har lik rett til tilgang til kultur-, fritids- og idrettsaktiviteter og anlegg for dette. (3) Signataren erkjenner at kvinner og menn kan ha forskjellige erfaringer og interesser når det gjelder kultur, idrett og fritid og at disse kan være resultat av kjønnsstereotypiske holdninger og atferd og forplikter seg derfor til å gjennomføre eller fremme tiltak som omfatter, der hvor det passer: Å sikre i rimelig utstrekning at kvinner og menn, gutter og jenter har det samme tilbud om og tilgang til idretts-, fritids- og kulturanlegg og -aktiviteter Å oppmuntre kvinner og menn, gutter og jenter til å delta på like vilkår i idretts- og kulturaktiviteter, også de som tradisjonelt betraktes som overveiende kvinnelige eller mannlige Å oppmuntre kunstnere og kultur- og idrettsforeninger til å fremme kulturog idrettsaktiviteter som utfordrer et stereotypt syn på kvinner og menn Å oppmuntre offentlige biblioteker til å utfordre kjønnsstereotypier i boksamlingene og annet materiale og i sin reklamevirksomhet. Artikkel 21 Sikkerhet og trygghet (1) Signataren erkjenner alle kvinners og menns rett til personlig sikkerhet og bevegelsesfrihet og erkjenner at disse rettighetene ikke kan utøves fritt og på like vilkår hvis kvinner og menn er eller føler seg utrygge eller usikre, enten det gjelder den private eller offentlige sfæren. (2) Signataren erkjenner videre at kvinner og menn, delvis på grunn av ulike forpliktelser eller livsstiler, ofte møter forskjellige problemer når det gjelder sikkerhet og trygghet, og at dette er noe som må behandles. (3) Signataren forplikter seg derfor: (a) Til å analysere, fra et kjønnsperspektiv, statistikk over omfanget av og mønsteret i hendelser (medregnet grove forbrytelser mot enkeltpersoner) som påvirker kvinners og menns sikkerhet eller trygghet og, om nødvendig, måle nivået på og karakteren av frykten for forbrytelser eller andre kilder til utrygghet; (b) Til å utarbeide og gjennomføre strategier, programmer og tiltak, herunder konkrete forbedringer av lokalmiljøets tilstand eller utforming (for eksempler transportknutepunkt, parkeringsplasser og gatebelysning), eller politipatruljering og tilknyttede tjenester, for å øke kvinners og menns sikkerhet og trygghet på det praktiske plan og forsøke å redusere deres følelse av manglende trygghet og sikkerhet

276 Artikkel 22 Kjønnsbasert vold (1) Signataren erkjenner at kjønnsbasert vold, som rammer kvinner i uforholdsmessig grad, er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter og en krenkelse av menneskeverdet og menneskets fysiske og følelsesmessige integritet. (2) Signataren erkjenner at kjønnsbasert vold skyldes at gjerningsmannen føler at det ene kjønnet er det andre overlegent, på bakgrunn av et ikke likeverdig maktforhold. (3) Signataren forplikter seg derfor til å innføre og styrke programmer og tiltak mot kjønnsbasert vold, herunder: Å etablere eller bidra til konkrete støttestrukturer for ofrene Å gi opplysninger på de mest brukte lokale språkene om den hjelp som er tilgjengelig i området Å sørge for at fagpersonell har fått opplæring i å identifisere og støtte ofrene Å sørge for en effektiv samordning av de aktuelle etatene, for eksempel politi, helsevesen og boligmyndighetene Å fremme bevisstgjøringskampanjer og utdanningsprogrammer rettet mot potensielle og faktiske ofre og gjerningsmenn Artikkel 23 Menneskehandel (1) Signataren erkjenner at forbrytelsen menneskehandel, som i uforholdsmessig grad rammer kvinner og jenter, er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter og en krenkelse av menneskeverdet og menneskets fysiske og følelsesmessige integritet. (2) Signataren påtar seg å innføre og styrke programmer og tiltak for å forhindre menneskehandel, herunder der hvor det passer: Informasjons- og bevisstgjøringskampanjer Opplæringsprogrammer for fagpersonale med ansvar for å identifisere og støtte ofrene Tiltak for å motvirke etterspørselen Egnede tiltak for å hjelpe ofrene, blant annet tilgang til medisinsk behandling, tilfredsstillende og trygge boliger og oversettelsestjenester. Planlegging og bærekraftig utvikling Artikkel 24 Bærekraftig utvikling (1) Signataren erkjenner at ved planlegging og utvikling av strategier for eget område må prinsippene for en bærekraftig utvikling respekteres fullt ut, noe som innebærer en balansert integrering av økonomiske, sosiale, miljømessige og kulturelle dimensjoner, og som også spesielt omfatter nødvendigheten av å fremme og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. (2) Signataren forplikter seg derfor til å ta hensyn til prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn som en grunnleggende dimensjon ved all planlegging eller utvikling av strategier for en bærekraftig utvikling. Artikkel 25 By og lokalplanlegging (1) Signataren erkjenner betydningen av fysisk, transportmessig og økonomisk utvikling og arealbruk for å skape vilkår der retten til likestilling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet kan oppnås fullt ut

277 (2) Signataren forplikter seg til å sørge for at ved utarbeidelse, godkjenning og realisering av planer: Vil man fullt ut ta hensyn til behovet for å fremme reell likestilling i alle sider av samfunnslivet Vil man ta behørig hensyn til kvinners og menns særskilte behov, for eksempel i forbindelse med arbeid, tilgang til tjenester og kulturliv, utdannelse og familieansvar, på grunnlag av aktuelle lokale og andre data, herunder signatarens egne likestillingsvurderinger. Vil man vedta tilpassede løsninger av høy kvalitet som tar hensyn til kvinners og menns særskilte behov. Artikkel 26 Mobilitet og transport (1) Signataren erkjenner at mobilitet og tilgang til transportmidler er vesentlige betingelser for at kvinner og menn skal kunne utøve mange av sine rettigheter, oppgaver og virksomheter, herunder tilgang til arbeid, utdanning, kultur og nødvendige tjenester. Signataren erkjenner også at en kommunes eller regions bærekraft og fremgang i alt vesentlig avhenger av effektiv infrastruktur for transport og offentlige transporttjenester med høy kvalitet. (2) Signataren erkjenner videre at kvinner og menn ofte i praksis har forskjellige behov for og ulikt bruksmønster når det gjelder mobilitet og transport, alt etter faktorer som inntekt, omsorgsansvar eller arbeidstid, og at kvinner følgelig i større utstrekning enn menn bruker offentlige transportmidler. (3) Signataren forplikter seg derfor til å: (a) Ta hensyn til ulike mobilitetsbehov og bruksmønstre hos kvinner og menn, både i tettbygde strøk og i distriktene; (b) Sikre at transporttjenestene som er tilgjenglige for innbyggerne i signatarens område bidrar til å oppfylle kvinners og menns særskilte og felles behov, og til å virkeliggjøre reell likestiling mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet. (3) Signataren forplikter seg videre til å arbeide for en progressiv forbedring av offentlige transporttjenester i og for sitt område, herunder forbindelser mellom ulike transportmidler, for å løse kvinners og menns særskilte og felles behov for regelmessig, sikker og tilgjengelig transport til en rimelig pris og bidra til en bærekraftig utvikling. Artikkel 27 Økonomisk utvikling (1) Signataren erkjenner at en balansert og bærekraftig økonomisk utvikling er nøkkelen til fremgang for en kommune eller region, og at virksomheter og tjenester på dette området kan bidra i betydelig grad til å fremme likestilling mellom kvinner og menn. (2) Signataren erkjenner behovet for å øke andelen kvinner i arbeid og i mer ansvarsfulle stillinger, og erkjenner videre at risikoen for fattigdom knyttet til langtidsledighet og ulønnet arbeid er spesielt høy for kvinner. (3) Signataren forplikter seg, i forbindelse med virksomhet og tjenester knyttet til økonomisk utvikling, til å ta fullt ut hensyn til kvinners og menns behov og interesser og mulighetene for å fremme likestilling og treffe egnede tiltak for dette formål. Slike handlinger kan omfatte: Å hjelpe kvinnelige gründere Å sørge for at økonomisk og annen støtte til foretak fremmer likestilling mellom kjønnene Å oppmuntre kvinnelige trainees til å skaffe seg ferdigheter og kvalifisere

278 seg for yrker som tradisjonelt har vært betraktet som mannlige og omvendt. Å oppmuntre arbeidsgivere til å rekruttere kvinnelige lærlinger og trainees med ferdigheter og kvalifikasjoner som tradisjonelt har vært betraktet som mannlige og omvendt. Artikkel 28 Miljø (1) Signataren erkjenner sitt ansvar for å tilstrebe et høyt nivå når det gjelder miljøvern og miljøkvalitet i sitt område, gjennom for eksempel lokale retningslinjer for avfall, støy, luftkvalitet, biologisk mangfold og følgene av klimaforandringene. Signataren erkjenner kvinners og menns like rett til å nyte godt av dens tjenester og politikk på miljøområdet. (2) Signataren erkjenner at mange steder har kvinner og menn forskjellige livsstiler og at kvinner og menn ofte utnytter lokale tjenester og offentlige eller åpne plasser på forskjellig vis, eller at de tar opp ulike miljøproblemer. forskjellig vis kan bli påvirket av den aktuelle reguleringsvirksomheten. (2) I sin rolle som reguleringsorgan, forplikter signataren seg til å ta hensyn til kvinners og menns særskilte behov, interesser og vilkår. Vennskapssamarbeid og internasjonalt samarbeid Artikkel 30 (1) Signataren erkjenner verdien av vennskapssamarbeid og europeisk og internasjonalt samarbeid mellom kommunale og regionale myndigheter for å bringe borgerne nærmere hverandre og fremme gjensidig læring og forståelse på tvers av nasjonale grenser. (2) I sin virksomhet innenfor vennskapssamarbeid og europeisk og internasjonalt samarbeid, forplikter signataren seg til: Å sørge for at kvinner og menn med ulik bakgrunn kan delta i disse aktivitetene på like vilkår (3) Signataren forplikter seg derfor, ved utforming av politikk og tjenester på miljøområdet, til å ta samme hensyn til kvinners og menns særskilte behov og livsstiler og til prinsippet om solidaritet mellom generasjonene. Rollen som reguleringsorgan Artikkel 29 Lokalforvaltningen som reguleringsorgan (1) Ved utøvelse av sine oppgaver og sin myndighet som reguleringsorgan for sine virksomhetsområder, erkjenner signataren den viktige rollen effektiv regulering og forbrukervern spiller for å sikre lokalbefolkningen sikkerhet og velferd, og erkjenner at kvinner og menn på 1 Å bruke vennskapssamarbeid og europeiske og internasjonale partnerskap som en plattform for erfaringsutveksling og gjensidig læring når det gjelder spørsmål knyttet til likestilling mellom kvinner og menn Å integrere likhetsdimensjonen i det desentraliserte samarbeidet

279 Council om European Municipalities and Regions CEMR er den største sammenslutningen av lokale og regionale myndigheter i Europa. CEMRs medlemmer er nasjonale forbund for kommuner og regioner fra over tretti europeiske land. CEMRs hovedformål er å fremme et sterkt, forent Europa, basert på lokalt og regionalt selvstyre og demokrati; et der beslutningene tas så nært borgerne som mulig, i overensstemmelse med nærhetsprinsippet. CEMRs arbeid dekker et bredt spekter av temaer, herunder offentlige tjenester, transport, regionalpolitikk, miljø, likestilling.. CEMR er også aktiv på den internasjonale arena. CEMR er den europeiske seksjonen av verdensorganisasjonen for byer og kommuner, United Cities and Local Governments (UCLG)

280 Konflikthandtering for tilsette i Hordaland fylkeskommune Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Rutine Fylkesdirektør organisasjon Utarbeidd av: Personalseksjonen Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Føremål Alle tilsette i Hordaland fylkeskommune har rett på eit helsefremjande arbeidsmiljø. Vi har alle ansvar for å bidra til samarbeid og trivsel, og vi skal syne kvarandre respekt. Vi pliktar å delta aktivt i dei tiltaka som blir sett i verk for å skape eit godt og sikkert arbeidsmiljø, det gjeld også konfliktløysingstiltak. Føremålet med rutinane er å sikre at konflikthandteringa i Hordaland fylkeskommune er ryddig og føreseieleg. Konfliktomgrepet Konfliktar høyrer med til menneskeleg samhandling, og er ikkje negative i seg sjølv. Konfliktar kan vere konstruktive eller destruktive. God konflikthandtering er å gripe inn i destruktive konfliktar. Mobbing og trakassering er forbode med lov, og i slike saker er det er ein leiar si plikt å gripe inn. Dersom konfliktar utviklar seg til personalsaker, er det eigne rutinar for korleis desse skal løysast. Når vi her nyttar omgrepet konflikt er det i tydinga destruktive konfliktar. Definisjon: Ein konflikt er ei usemje mellom to eller fleire som går ut over rammene for konstruktiv diskusjon og verkar negativt inn på helse, trivsel og/eller tenesteyting. Konflikten kan vere uttrykt eller opplevd av berre ein part. Ansvar for konflikthandtering Alle som er involverte i ein konflikt har sjølv eit ansvar for å ta opp problem så tidleg som mogleg og til å medverke til løysing så raskt det let seg gjere. Konfliktar skal som hovudregel løysast der konflikten oppstod, på lågast mogeleg nivå. Målet er alltid å ta vare på kvarandre og å minske sjansen for at konfliktar får spreie seg. Leiarar med personalansvar har det overordna ansvaret, medan tillitsvalde og verneombod har viktige roller når konfliktar oppstår. Leiarar med personalansvar: Ansvar og plikt til å førebyggje og å ta tak i konfliktar. Det er leiar si oppgåve å gi dei tilsette opplæring i korleis dei skal melde frå når konfliktar oppstår. Det er leiar si oppgåve å setje i verk tiltak, og om naudsynt knyte til seg hjelp. Leiar har ansvar for å melde frå til overordna dersom ei sak ikkje vert løyst tilfredsstillande for alle partar innan rimeleg tid. 280

281 Side 2/3 Dersom overordna leiing vert kjend med ein konflikt som det ikkje på tilfredsstillande vis er gripe fatt i, eller som det ikkje er funne ei tilfredsstillande løysing på, kan dei på eige initiativ gripe fatt i saka og setje i verk naudsynte tiltak. Ein bør i utgangspunktet unngå å kople inn andre tilsette som ikkje er involverte/ikkje naturleg skal verte involverte i ein eventuell konflikt. Skal andre trekkjast direkte inn i konflikthandteringa bør det liggje føre semje mellom partane om dette. Næraste overordna skal alltid informerast om at eksterne partar er kopla inn i saka. Kostnadskrevjande tiltak krev førehandsgodkjenning frå overordna leiing/ leiinga i samsvar med delegasjonsreglement og fullmakter. Tillitsvalde: Ansvar for å ivareta arbeidstakar sine interesser, også ved førebyggjande arbeid. Tillitsvalde skal gjere sitt til at konflikten vert handtert slik at ein kan finne løysingar som best mogeleg tek vare på den enkelte tilsette og arbeidsmiljøet. Tillitsvalde har eit særleg ansvar for å melde frå om konfliktar. Verneombod: Ansvar og plikt til å ivareta arbeidstakarane sine interesser i saker som vedkjem arbeidsmiljøet i heile eller delar av verksemda. Verneombodet skal i første rekkje arbeide med konfliktførebyggjande tiltak, men kan også bli orientert om og gje bistand i enkeltsaker. Verneombodet har ei viktig rolle med å sjå til at lovverk og rutinar vert etterlevd. Dersom ein ikkje klarer å løyse ein konflikt på lågaste nivå, skal saka løftast til neste nivå. Leiar kontaktar overordna, tillitsvald kan søkje råd hjå hovudtillitsvald, verneombod hjå hovudverneombod. Det kan også søkjast hjelp hjå Bedriftshelsetenesta (HMT), Personalseksjonen, Arbeidstilsynet eller andre ein har tillit til. Konflikt mellom partar på same eller sidestilt nivå Dei tilsette som er involverte har i første omgang eit gjensidig ansvar for å ta opp problemet med kvarandre. Når ein leiar blir kjend med ein konflikt, skal vedkommande ta kontakt med dei involverte partar og gjere seg kjend med innhaldet i saka. Leiar har plikt til å handle når vedkommande får kjennskap til konfliktar. Når ein arbeidstakar som er part i ein konflikt blir kalla inn til leiar, bør arbeidstakar gjerast merksam på retten til å ta med seg ein tillitsvald eller ein annan person han eller ho har tillit til. Kontradiksjonsprinsippet skal leggjast til grunn; den andre parten skal gjere seg kjend med klageinnhaldet og har rett til å forklare seg. Leiar skal som hovudregel sørgje for at partane kjem saman og snakkar med kvarandre så tidleg som mogleg i konflikten. Partane bør diskutere seg fram til ein framgangsmåte for å løyse konflikten. Leiar må unngå å ta parti for ein av partane. 281

282 Side 3/3 Det bør settast opp ein skriftleg avtale om kva ein er blitt einige om. Avtalen skal innehalde opplysningar om: Kva som er bestemt Kven som har ansvar for kva Når og korleis avtalen skal evaluerast Avtalen skal signerast og arkiverast i personalmappene. Dei involverte har rett på ein kopi av avtalen. Teieplikt Informasjon og dokumentasjon skal handsamast konfidensielt. Hugs teieplikta etter Forvaltningslova 13, jf Offentleglova 5a. Konflikt mellom tilsette og overordna Retningslinene ovanfor vert følgde så langt råd er, men i desse sakene skal neste administrative nivå over den overordna involverast. Dersom det vert sett på som føremålsteneleg eller nødvendig skal fylkesdirektøren involverast. Fylkesdirektøren avgjer etter samråd med hovudtillitsvalde eller fylkeshovudverneombodet korleis konflikten skal handterast vidare. Lov, avtaleverk og retningsliner Arbeidsmiljølova kapittel 3 og 4 omhandlar arbeidsgjevar sine oppgåver for å sikre eit godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølova 2-3 pålegg den enkelte arbeidstakar å medverke til eit godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljølova kapittel 6 omhandlar verneombodet sine oppgåver. Arbeidsmiljølova kapittel 7 omhandlar Arbeidsmiljøutvalet sine oppgåver. Hovudavtalen legg eit felles ansvar på partane med omsyn til å skape eit best mogeleg samarbeidsgrunnlag og arbeidsmiljø. Sjå også Prosedyre for avvik/uønska hendingar og Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune. I konfliktar som kan få innverknad på arbeidstilhøvet gjeld dessutan Arbeidsmiljølova sine reglar om suspensjon, oppseiing, avskjed mv. Her har Hordaland fylkeskommune eigne rutinar. 282

283 Livsfasepolitisk handlingsplan Godkjent av HAMU , jf. Mål og tiltak for IA i HFK, tiltak nr. 16. «Fylkeskommunen skal utarbeide ein livsfasepolitisk handlingsplan. Til grunn for ein slik plan skal det liggje statistikk over aldersfordelinga for dei tilsette i fylkeskommunen, med statistikk og prognosar for avgang og rekruttering. Vidare skal ein byggje på det framlegget til verkemidlar i ein livsfaseorientert personalpolitikk som vart handsama i HAMU Frist: Ansvar: Personaldirektøren.» Tema Nr Tiltak Ansvar Frist Kommentar/Status Leiaropplæring 1 Livsfasekompetanse som tema HR-direktøren V Tema: ivareta medarbeidarar i omstilling/nedbemanning HR-direktøren V-2017 Balanse arbeid - privatliv 3 Tema: endringskapasitet, endringsleiing HR-direktøren V-2017 Sikre endringskapasitet er ein hovudstrategi for HFK, og vil inngå i HR-strategi som er under utarbeiding 4 Tema: felles forståing av permisjonsreglement og det handlingsrommet leiarane har. HR-direktøren V Vurdere korleis medarbeidarsamtaleverktøyet kan ivareta HR-direktøren V-2017 Revisjon av verktøyet er starta opp meistring av livsbalansen 6 Utvikle kurstilbod i meistring av balansen arbeid privatliv Bedriftshelsetenesta V Revidere fleksitidsreglementet HR-seksjonen V-2017 Introduksjon av nytilsette 8 Revidere introduksjonsopplegget HR-direktøren H-2016 Arbeidet er sluttført, publisering des Ta i bruk e-læring for nytilsette HR-direktøren V-2017 System er kjøpt inn og tatt i bruk. 10 Vidareutvikle introduksjonskurs for nye lærarar Opplæringsavdelinga V-2017 Samarbeid med UiB. Lærarar og leiarar deltar saman 11 Utvikle internopplæring for andre stillingar/faggrupper HR-direktøren

284 Tema Nr Tiltak Ansvar Frist Kommentar/Status Mentor 12 Etablere mentorordning med fokus både på seniorane og Fylkesdir. øk og org 2017 /rettleiarordning yngre tilsette Jobbrotasjon og hospitering 13 Arbeidsgruppe ser på rutinar for intern utlysing og permisjonsmoglegheiter ved jobbrotasjon HR-direktøren V-2017 Framlegg til oppmjuking av permisjonsreglement ligg føre Studiestøtte og stipend 14 Arbeidsgruppe kartlegg og samordnar stipendordningane HR-direktøren 2017 Gravide 15 Pilotprosjekt for gravide i Tannhelsetenesta Fylkestannlegen 2017 Starta mai 2016, sluttføring 2017 arbeidstakarar 16 Utarbeide rutine for oppfølging av gravide i HFK HR-direktøren H-2017 Side 2/2 Miljøarbeidarar Leggje til rette for formell kompetanseheving t.d. fagbrev eller spes.ped. (30 studiepoeng) Fylkesdirektør opplæring V Tilpasse stilling for seniorar med ansvar for mindre fysisk og psykisk utfordrande elevar Fylkesdirektør opplæring V Nytte erfarne miljøarbeidarar som instruktør/rettleiar for Fylkesdirektør V-2017 lærlingar/vikarar opplæring 20 Auke planleggingstida for miljøarbeidarar Fylkesdirektør V-2017 opplæring Seniorkurs 21 Halde fram med årlege seniorkurs HR-direktøren Kont. Føremål: god og riktig informasjon om kva som er viktig å ta omsyn til og vere medviten om i seinkarrieren. 22 Pensjonsrådgiving i fylkeshuset, og i regionane HR-direktøren Kont. Tilrettelegging 23 I større grad søke Førebyggings- og tilretteleggingstilskot frå NAV, til ulike livsfasetiltak Alle leiarar Kont. 284

285 Lønsstrategi for Hordaland fylkeskommune Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 3 Strategidokument Fylkesrådmannen 1. aug 2010 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Personalseksjonen 1. aug feb /220 Om strategi og lønsstrategi Ein strategi er eit planlagt sett med handlingar som er utarbeidd med det formålet å nå fram til eit bestemt resultat. Lønsstrategien skal vise retning for korleis fylkeskommunen kan nå måla på dette feltet. Hordaland fylkeskommune skal yte innbyggjarane gode tenester og skal samstundes vere ein regional utviklingsaktør. For å nå desse måla er det til dømes allereie gjennom to strategiske prosessar gjennomført endringar i organiseringa av tannhelsetenesta og av skoleleiingane. I desse tilfella var endringar i struktur og leiing dei sentrale virkemidlane. I dette dokumentet handlar det om løn som virkemiddel for å nå dei overordna måla. Strategi handlar meir om kva som skal gjerast og ikkje så mykje om korleis dette skjer. Dette dokumentet er såleis ikkje ei detaljert opplisting av framgangsmåten ved lønsforhandlingar. Hordaland fylkeskommune skal kunne vere ein spennande og attraktiv arbeidsplass. Løn og lønsnivå er eit av fleire moment som tel med når personar står overfor val av yrke og karriere. Til fylkeskommunen sine om lag fire og eit halv tusen stillingar må ein ha fokus på å kunne rekruttere kvalifiserte og kompetente menneske som kan fylle oppgåvene som i sum er med på å byggje samfunnet. Lønspolitikk KS definerer omgrepet slik: lønnspolitikk tar utgangspunkt i kommunens overordnede mål, og skal bidra til å knytte medarbeiderne til den strategi som er valgt for å nå målene (KS 2003). I lønspolitisk ABC (Fylkestingsvedtak oktober 1995) går det fram at HOVUDMÅL: lønspolitikken skal vera ein viktig del av den samla personalpolitikken i fylkeskommunen og vera eit strategisk verkemiddel og viktig leiarinstrument for arbeidsgjevar i arbeidet for å mogleggjera, sikra og utvikla drift. DELMÅL: Lønspolitikken - skal bidra til at fylkeskommunen rekrutterer, motiverer og held på kompetanse og røynsle. - Skal gje høve til individuell lønsfastsetjing innafor lønsrammesystemet - Skal stimulera til vekst og utvikling i arbeidet - Skal premiera dugleik, fleksibilitet, kvalitet og engasjement/innsats - Skal vera kjent i heile fylkeskommunen Status i dag Lønsnivået for dei tilsette i Hordaland fylkeskommune er eit resultat av sentrale og lokale lønsforhandlingar over tid. For Hordaland fylkeskommune har det dei siste ti åra vore ei konsekvent og eintydig dreiing frå sentral lønsdanning (jf lønsrammesystemet nemnt i Lønspolitisk ABC) til lokal lønsdanning. 25% av dei tilsette er no omfatta av ordninga med utelukkande lokal lønsdanning

286 Lønsstrategi for Hordaland fylkeskommune Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 3 Strategidokument Fylkesrådmannen 1. aug 2010 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Personalseksjonen 1. aug feb /220 Dette har i noko grad ført til utilsikta lønsskilnader innafor grupper av tilsette som i utgangspunktet burde ha eins grunnløn. For å motvirke dette har Hordaland fylkeskommune i seinare lokale lønsoppgjer søkt å skape lønsstrukturar for grupper av tilsette innan tannhelsesektoren og skolesektoren. Erfaring viser at det er trong for ein heilskapeleg overordna lønsstrategi for å møte dei nye lønspolitiske utfordringane innan fylkesadministrasjonen, tannhelsesektoren og skolesektoren på ein likeverdig måte samstundes som ein tek høgde for dei særlege utfordringane som ligg til kvar av desse områda. Dette strategidokumentet oppsummerer og gjev klare føringar på korleis Hordaland fylkeskommune skal prioritere innan lønspolitikken framover. Det byggjer på Lønspolitisk ABC og seinare vedtekne dokument, mellom anna Lokal lønspolitikk for Hordaland fylkeskommune - Prosess og kriteria (2005) og likestillings- og likeverdsplanen (2008). Målsetjing Hordaland fylkeskommune skal ha ein føreseieleg, heilskapeleg, kjønnsnøytral, konkurransedyktig, men ikkje lønsleiande lønspolitikk. Denne har som målsetting å skaffe og behalde kompetent arbeidskraft med sikte på å nå fylkeskommunen sine målsettingar. Alle tilsette skal oppleve regularitet i si eiga lønsutvikling. Arbeidsgjevarrepresentantar på alle nivå skal ha merksemd på sine tilsette og gjennom gode prosessar i dei lokale forhandlingane sjå til at desse opplever tilsettingstilhøvet sitt som ein attraktiv karriereveg anten i fagstillingar eller i leiarstillingar. Strategi for å skaffe og behalde kompetent arbeidskraft 1. Ha klare, konkrete og føreseielege kriteria for lokale lønstillegg. Slike kriteria kan vere formulerte av leiinga både på rådmanns-, direktør- og einingsnivået i organisasjonen. 2. Ha eit lønsnivå som er konkurransedyktig med det nivået andre offentlege etatar opererer med, anten dette gjeld kommunar, andre fylkeskommunar eller statlege etatar. 3. Ha reell kjønnsnøytral og elles likeverdig lønsutvikling for alle tilsette innan samanliknbare stillingskategoriar, jf likestillings- og likeverdplanen, jfr. pkt 4 nedanfor. 4. Justere og harmonisere løna for dei tilsette slik at løna speglar ansvaret for den einskilde justert for kompetanse, erfaringsbakgrunn, ansiennitet og andre kriterium, jfr. pkt. 1 ovanfor. 5. Ha eit system for føreseielege lønsrelasjonar mellom alle samanliknbare grupper av tilsette (lønsstruktur). 6. Ha ei løn for leiarar på ulike nivå som må liggje monaleg over gjennomsnittsnivået for medarbeidarane dei er sette til å leie. 7. Kunne gje tilbod om særskilt løn som personleg ordning der det er trong for å hente inn særskilt dyktig og avgjerande arbeidskraft eller der det elles er umogeleg å få søkjarar på vanlege vilkår. 8. Ha ein lønspolitikk som skal synleggjere at arbeidstakarane vert verdsette i ulike livsfasar i yrkeskarrieren

287 Lønsstrategi for Hordaland fylkeskommune Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 3 Strategidokument Fylkesrådmannen 1. aug 2010 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Personalseksjonen 1. aug feb /220 Kva vil vi ha oppnådd - Konstatere kjønnsnøytralt resultat - Betre rekruttering generelt - Å behalde avgjerande og viktige medarbeidarar - Eit breiare søkjargrunnlag til strategisk viktige stillingar Oppfølging av lønsstrategien - Leiarar på alle nivå må medvite halde seg til lønsstrategien i dei lokale forhandlingane. - Leiarar på alle nivå må lojalt halde seg til lønsstrategien i andre diskusjonar og avgjerder om løn. - Organisasjonsavdelinga/personalseksjonen har ansvar for å følgje opp lønsstrategien i samarbeid med den einskilde avdeling/eining

288 Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Bakgrunn Regjeringa og partane i arbeidslivet skreiv 4. mars 2014 under ein ny Intensjonsavtale for eit meir inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen). Det overordna målet for IA-avtalen er: - å betre arbeidsmiljøet, styrkje nærværet til jobb, førebyggje og redusere sjukefråværet og hindre utstøyting og fråfall i arbeidslivet. Dei tre delmåla på nasjonalt nivå for IA-avtalen er: 1. å redusere sjukefråværet med 20 prosent i forhold til andre kvartal Dette inneber at sjukefråværet på nasjonalt nivå ikkje skal kome over 5,6 prosent. 2. å hindre fråfall og auke sysselsetjing av personar med nedsett funksjonsevne. 3. å forlengje yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med tolv månader. Med dette er meint ein auke samanlikna med 2009 i den gjennomsnittlege perioden med yrkesaktivitet (for personar over 50 år). IA-avtalen slår fast at IA-arbeidet skal vere ein del av det systematisk førebyggjande HMS-arbeidet. Sentrale punkt i den nye IA-avtalen er: - Større vekt på førebygging og arbeidsmiljøutvikling - Styrke partssamarbeidet i IA-arbeidet lokalt - Forenklingar i reglane om oppfølging av sjukmelde (gjeldande frå 1. juli 2014) - Fjerning av fleire sanksjonar mot arbeidsgivarar og sjukmeldarar som ikkje følgjer opp pliktane sine - Forsterka innsats for personar med nedsett funksjonsevne prioritering av unge arbeidssøkjarar - Satsing på kunnskapsutvikling og forsøk - Nytt førebyggings- og tilretteleggingstilskot for IA-verksemder 2. Hordaland fylkeskommune som IA-verksemd Hordaland fylkeskommune underteikna ny samarbeidsavtale med NAV 19. juni 2014 (vedlegg), etter å ha vore IA-verksemd sidan Samarbeidsavtalen er i hovudsak ei vidareføring av den førre versjonen ( ), men det ligg som eit krav til IA-verksemdene at arbeidsgivaren, dei tillitsvalde, verneombodet og dei tilsette elles utarbeider eigne, nye mål for IA-arbeidet i avtaleperioden. Som IA-verksemd får HFK ein eigen kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter, rett til å søke førebyggings- og tilretteleggingstilskot og utvida eigenmeldingsordning. Som IA-verksemd skal fylkeskommunen setje mål på alle tre delmåla: Delmål 1: Sjukefråvær. Verksemda skal utarbeide aktivitetsmål for sjukefråværsarbeidet og setje resultatmål for sjukefråværsutviklinga. Delmål 2: Personar med nedsett funksjonsevne. Verksemda skal a) setje aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor eigne arbeidstakarar med nedsett arbeidsevne for å hindre fråfall frå arbeidslivet b) setje aktivitetsmål for korleis verksemda skal opne for personar som Arbeids- og velferdsetaten har avklart, og som har behov for å få prøvd ut arbeids- og funksjonsevna si i det ordinære arbeidslivet Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Plandokument Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av: Fylkesdirektør organisasjon Godkjend dato: 24. oktober 2014 Gjeld frå: 24. oktober 2014 Revidert dato: Arkivsak:2014/ Side 1 av 5 288

289 Side 2/5 Delmål 3: Avgangsalder. Verksemda skal setje aktivitetsmål for korleis verksemda kan stimulere eldre arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid ha eit livsfaseperspektiv som skal gå inn som ein del av personalpolitikken til verksemda og som ein del av det systematiske førebyggjande arbeidet Hordaland fylkeskommune legg eit nærværsperspektiv på arbeidet med å førebyggje og redusere sjukefråvær, styrke jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet. Med nærværsarbeid vert meint alt arbeid som støttar opp under nærvær i staden for fråvær. Sentrale område i nærværsarbeidet er: - Arbeidsmiljøutvikling, med vekt på psykososialt arbeidsmiljø og fellesskap - Leiarskap som legg vekt på retning, medverknad, ansvar, engasjement og meistring - God personalomsorg, både ved nærvær og fråvær. HFK vil så langt det er råd nytte omgrepet nærvær framfor sjukefråvær for å rette fokus på det friske og på det som verkar, framfor det sjuke og det som er feil og mangelfullt. 3. Verdigrunnlag og rammer for IA-arbeidet i HFK Verdigrunnlaget for Hordaland fylkeskommune er: Kompetent: Vi nyttar kompetansen vår til å sjå heilskapen. Det vi gjer i dag, skal òg kome framtidige generasjonar til gode. Offensiv: Vi er ein pådrivar for utvikling og verdi-skaping. Vi prioriterer og set høge mål. I dialog: Vi er i dialog med tilsette, innbyggjarar, kommunar og andre samarbeidspartnarar. Desse verdiane samsvarar godt med grunntankane i IA-avtalen. Særleg er dialog eit sentralt moment ved all utvikling av arbeidsmiljø, helsefremjing og personalomsorg. Det går føre seg fleire og til dels omfattande omstillings- og utviklingsprosessar i HFK, prosessar som set rammer og premissar for IA-arbeidet. Fleire av desse prosessane har element av helsefremjing og arbeidsmiljøforbetring i seg, utan at merkelappen «IA» nødvendigvis er synleg. Døme på prosessar og planverk som ein bør ta omsyn til i planlegging og prioritering av IA-tiltak: - Overordna hmt-plan for , der også IA, helsefremjing og inkludering har sentral plass. - Medarbeidarundersøkinga, med krav til oppfølging og eigne handlingsplanar - Eigenkontrollen, med oppfølgingspunkt mellom anna på lokale hmt-planar med nærværstiltak - Medarbeidarsamtalar med IKT-støtte i personalportalen - Forvaltningsrevisjonar med oppfølgingskrav - Omstilling/OU-prosessen «Førebudd på framtida» i fylkesadministrasjonen - Skulebruksplanen, med ulike konsekvensar (nyetablering nedlegging, rekruttering - overtal) - Leiarutviklingsprogrammet - Kvalitetssystemet, utvikling og vedlikehald - Personalportalen, utvikling og vedlikehald - Regional plan for folkehelse , inklusiv mål og strategiar for universell utforming og helsefremjing. Det er eit prinsipp for fylkeskommunen som arbeidsgjevar at helse, miljø, tryggleik og IA er leiaransvar. Planlegging og oppfølging av det systematiske hmt-arbeidet skal følgje linjeleiinga, med støtte frå stabar og andre deler av organisasjonen. Arbeidstakarane pliktar å ta aktivt del i hmt- og IA-arbeidet på arbeidsplassen. I det systematiske hmt- og IA-arbeidet skal fylkeskommunen ha både reparerande, førebyggjande og helsefremjande perspektiv. Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Plandokument Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av: Fylkesdirektør organisasjon Godkjend dato: 24. oktober 2014 Gjeld frå: 24. oktober 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 2 av 5 289

290 Side 3/5 4. Målsetting og aktivitetar for IA-arbeidet i HFK Overordna tiltak 1. Hovudarbeidsmiljøutvalet (HAMU) har IA som sak minst to gonger årleg, med deltaking av kontaktpersonane for IA (for NAV Arbeidslivssenter Hordaland, for leiinga og for dei tillitsvalde, jf. samarbeidsavtalen). I forkant av desse møta skal IA takast opp i informasjons- og drøftingsmøte. Ansvar: Fylkesrådmannen. Rapportering: Møtebok frå HAMU tilgjengeleg på intranett. 2. Opplæring av leiarar, tillitsvalde, verneombod og medlemmar i AMU/HAMU er heilt sentralt for å lukkast i IA-arbeidet. Så langt mogleg bør ein få til felles opplæring på både sentrale, regionale og lokale arenaer. Følgjande opplæringsaktivitetar er viktige for å fremje auka IA-kompetanse: a. Leiaropplæring og leiarutvikling b. Grunnopplæring i arbeidsmiljø c. Årlege oppdateringskurs i folketrygdlova, arbeidsmiljølova og ferielova d. Introduksjonskurs for nytilsette e. IA-kurs i regi av NAV Arbeidslivssenter Ansvar: Fylkesdirektør organisasjon. Rapportering: Til HAMU, jf. pkt Alle avdelingar i HFK (Opplæring, Tannhelse, Kultur og idrett, Regional, Samferdsel, Organisasjon, Økonomi, Bybanen utbygging) skal utvikle eigne tilpassa mål og tiltak for IA-arbeidet, basert på dei spesifikke utfordringane i avdelinga, både i sentral administrasjon og i ytre etat. Mål og tiltak skal så langt mogleg følgje opp dei tre delmåla som ligg i IA-avtalen, men skal samstundes inngå i hmtplanen til avdelinga, jf. overordna hmt-plan med tilhøyrande satsingsområde. Frist: Ansvar: Fylkesdirektørane. Rapportering: Til HAMU. Hmt-planar skal leggjast i Kvalitetssystemet. 4. Alle einingar (skolar, tannhelsedistrikt, seksjonar m.m.) i HFK skal utvikle lokalt tilpassa IA- og nærværstiltak som skal inngå i lokal handlingsplan for hmt-arbeid, og som understøtter dei IA-måla som er fastlagt i vedkomande avdeling. Frist: Ansvar: Einingsleiar/Seksjonsleiar. Rapportering: Planar skal leggjast i Kvalitetssystemet. 5. Alle arbeidsmiljøutval (AMU) skal ha IA-arbeidet som sak minst to gonger årleg. AMU drøftar og godkjenner lokale planar for hmt- og IA-arbeid. Ansvar: Leiar i AMU. Rapportering: AMU-referat som er tilgjengeleg for alle tilsette i det aktuelle AMU-området. Delmål 1: Sjukefråvær 6. HFK har som resultatmål innan 2018 å ha eit samla nærvær på minst 95,0 prosent, dvs. eit sjukefråvær som ikkje overstig 5,0 prosent. 7. Alle avdelingar i HFK skal setje eige resultatmål for si sjukefråværsutvikling for perioden. 8. Tiltaket AktivKvarDag vert vidareført og styrka, som del av ein helsefremjande strategi. 9. Alle avdelingar og einingar i HFK skal ha eit systematisk hmt-arbeid, der ein gjennom kartlegging, risikoanalyse og handlingsplanar skal førebyggje skadar og helseplagar. AMU skal følgje opp det førebyggjande hmt-arbeidet og passe på at det vert dokumentert i Kvalitetssystemet. 10. HFK vil setje sjukefråværsarbeidet i samanheng med folkehelsearbeidet. Alle einingar skal i sitt nærværsarbeid drøfte tiltak for sunne val på arbeidsplassen, tilrettelegging for fysisk aktivitet, eit godt kosthald og eit inkluderande psykososialt arbeidsmiljø. Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Plandokument Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av: Fylkesdirektør organisasjon Godkjend dato: 24. oktober 2014 Gjeld frå: 24. oktober 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 3 av 5 290

291 Side 4/5 Delmål 2 : Personar med nedsett funksjonsevne a) Oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid overfor eigne arbeidstakarar med nedsette arbeidsevne 11. Sjukefråværsrutinen i HFK skal innehalde god informasjon om oppfølging av sjukmelde og tilrettelegging for arbeidstakarar med nedsett arbeidsevne. Informasjon om rutinen vert gjeve i all leiaropplæring, grunnopplæring i arbeidsmiljø, kurs om fråvær og andre relevante arenaer. 12. AMU lokalt følgjer opp nærværet gjennom jamleg innsyn i sjukefråværsstatistikk for eininga, og ved å få generell informasjon om korleis leiarane følgjer opp dei sjukmelde (ikkje personopplysningar). 13. HFK vil i vanskelege enkeltsaker søke hjelp frå NAV. 14. Ved omstilling, overtal og nedbemanning vil HFK leggje vekt på ivaretaking av medarbeidarar med nedsett funksjonsevne. b) Opne for personar som NAV har avklart, og som har behov for utprøving i ordinært arbeidsliv. 15. Kvartalsvise statusmøte med NAV vedr. utplassering av aktuelle personar til arbeidsutprøving. Delmål 3: Livsfasepolitikk og avgangsalder 16. Fylkeskommunen skal utarbeide ein livsfasepolitisk handlingsplan. Til grunn for ein slik plan skal det liggje statistikk over aldersfordelinga for dei tilsette i fylkeskommunen, med statistikk og prognosar for avgang og rekruttering. Vidare skal ein byggje på det framlegget til verkemidlar i ein livsfaseorientert personalpolitikk som vart handsama i HAMU Frist: Ansvar: Personaldirektøren. 17. Alle einingar skal drøfte livsfasepolitikk i sitt IA-arbeid, identifisere lokale utfordringar og kome fram til tiltak som inngår i plan for lokalt hmt-arbeid. Til grunn for arbeidet skal einingane skaffe seg tal for aldersfordeling, sjukefråvær og turnover, og så langt råd identifisere sannsynleg rekruttering, omstilling og overtal av tilsette i perioden ( ). 18. HFK vil gi tilbod om årlege seniorkurs for alle tilsette i aldersgruppa Personalseksjonen held fram med tilbodet om individuell pensjonsrettleiing. 5. Evaluering Målsetting og handlingsplan vert årleg evaluert av HAMU. Viktige kriterium ved evalueringa er i kva grad IAmål og -tiltak er synlege i hmt-planane i avdelingar og einingar, og i kva grad lokale AMU er involvert i det systematiske hmt- og IA-arbeidet. 6. Viktige dokument og lenkjer o Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (lenkje til o Underskriven samarbeidsavtale mellom HFK og NAV om eit meir inkluderande arbeidsliv (lenkje til kvalitetssystemet i HFK) o Kva kan NAV Arbeidslivssenter hjelpe med (lenkje til o Idébanken for et arbeidsliv som inkluderer (lenkje til o Overordna hmt-plan (lenkje til kvalitetssystemet i HFK) o Regional plan for folkehelse (lenkje til HFK internett) o Oppfølging av sjukmelde arbeidstakarar (lenkje til kvalitetssystemet i HFK) Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Plandokument Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av: Fylkesdirektør organisasjon Godkjend dato: 24. oktober 2014 Gjeld frå: 24. oktober 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 4 av 5 291

292 Side 5/5 7. Handlingsplan for Inkluderande Arbeidsliv i HFK Område/delmål Nr Aktivitet Ansvar Frist Rapportering Overordna tiltak 1 IA som sak i HAMU to gonger årleg Fylkesrådm. kont. HAMU 2 Opplæring i IA-tema Fylkesdir. organisasjon kont. HAMU 3 Tilpassa IA-mål og -tiltak for kvar avdeling i HFK 4 Lokalt tilpassa IA- og nærværstiltak i hmt-plan HAMU Einingsleiar Kvalitetssystemet 5 IA som sak i AMU to gonger årleg Leiar AMU kont. AMU-referat Delmål 1: Sjukefråvær Delmål 2: Redusert funksjonsevne 6 Minst 95,0 % nærvær i HFK Fylkesrådm HAMU, Admin.utvalet 7 Fastsetting av resultatmål (%) for nærvær for kvar avdeling i HFK 8 Tiltaket AktivKvarDag vert vidareført og styrka 9 Systematisk og førebyggjande hmtarbeid i alle einingar 10 Folkehelse: Sunne val på arbeidsplassen, godt psykososialt arbeidsmiljø m.m. 11 Sjukefråværsrutine: oppdatering, informasjon, opplæring 12 Lokal oppfølging av nærvær, sjukefråværsstatistikk 13 Søke om hjelp frå NAV i vanskelege enkeltsaker 14 Ivaretaking av tilsette ved omstilling, overtal og nedbemanning Fylkesdirektørane Fylkesdirektørane Fylkesdir. organisasjon HAMU Årleg HAMU Einingsleiar kont. AMU Einingsleiar kont. AMU Personaldir. kont. HAMU Einingsleiar Næraste leiar kvartalsvis AMU kont. AMU Einingsleiar kont. AMU 15 Statusmøte med NAV vedr. utplassering Personaldir. kvartalsvis HAMU Delmål 3: Avgangsalder /Livsfasepolitikk 16 Livsfasepolitisk handlingsplan Personaldir HAMU 17 Livsfasepolitiske tiltak i lokale hmtplanar Einingsleiar AMU 18 Seniorkurs for tilsette i HFK Personaldir. kont. HAMU 19 Individuell pensjonsrettleiing frå personalseksjonen Personaldir. kont. HAMU Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Plandokument Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av: Fylkesdirektør organisasjon Godkjend dato: 24. oktober 2014 Gjeld frå: 24. oktober 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 5 av 5 292

293 Overordna HMS-plan for Hordaland fylkeskommune rev

294 Framsidefoto: Fra Wikimedia Commons, File:Crevasse dans les Alpes.jpg 294

295 Overordna HMS-plan for HFK INNHALD FOKUS PÅ ARBEIDSMILJØET! 4 OVERORDNA HMS-PLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE OVERORDNA HMS-MÅL I FYLKESKOMMUNEN 5 FØREBYGGING OG SYSTEMATISK ARBEID 5 ANSVAR OG ROLLER 5 HMS-rådgivaren 5 Arbeidsmiljøutval (AMU): 5 Verneombodet 5 STØTTEFUNKSJONAR 5 HR-seksjonen 5 Bedriftshelsetenesta HFK 5 SATSINGSOMRÅDE NÆRVÆR OG HELSEFREMJING 6 LIKESTILLING, LIKEVERD OG INKLUDERING 6 MEISTRING OG OMSTILLINGSKOMPETANSE 6 BEREDSKAP 7 YTRE MILJØ 7 INFORMASJON OG SYSTEM 8 INTRANETT 8 EIGENKONTROLL 8 KVALITETSPORTALEN 8 PERSONALPORTALEN 8 MEDARBEIDARUNDERSØKINGA 8 OPPLÆRING 8 LENKJER 8 LOKAL HMS-HANDLINGSPLAN: 9 BAKGRUNN Overordna HMT-plan blei initiert av vedtak i HAMU september Ei arbeidsgruppe blei sett ned under leiing av HMTsjef Ruth Brudvik. Planen vart godkjent av HAMU og av Administrasjonsutvalet Våren 2016 vart planen revidert etter framlegg frå ei ny arbeidsgruppe. Nemninga HMT vart endra til HMS: Helse, miljø og sikkerheit. HAMU ( ) og Administrasjonsutvalet ( ) har godkjent den reviderte planen. Arkivsak: 2015/

296 Overordna HMS-plan for HFK FOKUS PÅ ARBEIDSMILJØET! Eit helsefremjande arbeidsmiljø er ein avgjerande faktor for at Hordaland fylkeskommune skal kunne utføre samfunnsoppdraget sitt på ein god måte. For å få dette til, er det viktig at arbeidsplassane er sikre og trygge, at alle tilsette kjenner seg sett og ivaretatt, og at ingen blir utsette for negative fysiske og psykiske belastningar i arbeidet. Den overordna HMS-planen skal vere eit verktøy og styringsinstrument for å oppnå nettopp dette. HMS-planen skal vere overordna ved at: Planen med dei fem satsingsområda skal gi konkrete føringar for alle HMS-handlingsplanar som blir utarbeidde i HFK i perioden , samt andre relaterte planar. Dei fem satsingsområda nærvær og helsefremjing, likestilling, likeverd og inkludering, meistring av omstilling, beredskap og ansvar for ytre miljø skal bli vurderte på nytt i Kvart satsingsområde er relaterte til sentrale mål i HFK og har framlegg til lokale tiltak. Intensjonen er at kvar eining sjølv skal konkretisere kva for tiltak dei ønskjer å følgje opp i den årlege handlingsplanen sin. Ved revisjonen i 2016 har oppfølging av Medarbeidarundersøkinga kome inn som ekstra punkt i handlingsplanmalen. Oppfølginga og konkretiseringa av dei lokale tiltaka under kvart satsingsområde skal evaluerast årleg. Kva som er gjort under kvart satsingsområde vil bli etterspurd i den årlege eigenkontrollen i HFK. Den overordna HMS-planen med sine satsingsområde er knytt opp mot verdiane våre: Kompetent, offensiv og i dialog. Desse verdiane ligg til grunn for opplæring av leiarar og medarbeidarar. Dei skal og ligge til grunn for arbeidsmiljøkartleggingar, vernerundar, medarbeidarsamtaler, medarbeidarundersøking og andre aktivitetar som skal bygge gode arbeidsmiljø og gode relasjonar i fylkeskommunen. Trygg og jamleg dialog mellom leiar og tilsett er dessutan ein føresetnad for å vidareutvikle omstillingsvilje og kompetanse i organisasjonen vår. Vi ønskjer at Hordaland fylkeskommune skal vere ein god og attraktiv arbeidsplass med robuste arbeidsmiljø der vi i eit godt fellesskap kan nå måla våre. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen Fylkesdirektør økonomi og organisasjon VERDIAR FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE 4 296

297 Overordna HMS-plan for HFK OVERORDNA HMS-PLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE OVERORDNA HMS-MÅL I FYLKESKOMMUNEN HMS-arbeidet skal gje grunnlag for ein helsefremjande og meiningsfylt arbeidssituasjon, som gir full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader og som støtter opp om eit inkluderande arbeidsliv for alle tilsette i HFK. Målet er forankra i arbeidsmiljølova (aml), forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid i verksemder (Internkontrollforskrifta), hovudavtalen og IA-avtale med samarbeidsavtale. FØREBYGGING OG SYSTEMATISK ARBEID For å skape og holde ved like robuste arbeidsmiljø er det avgjerande at vi driv eit aktivt og systematisk arbeid på alle nivå. Det er betre å førebyggje skade på tilsette og miljø - ved hjelp av fokus på nærvær, helsefremjing, meistring av omstilling, likestilling, inkludering og likeverd - enn å reparere i ettertid. HMS-arbeidet er eit felles ansvar. Arbeidsmiljøet blir skapt i dagleg samhandling og dialog. Eit godt arbeidsmiljø er eit resultat av god «kvardags-hms» og medverknad frå alle tilsette. Systematisk HMS-arbeid er ein arbeidsmetodikk som skal gjere det førebyggjande arbeidet til ein naturleg del av arbeidskvardagen. Det betyr at vi skal organisere HMS-arbeidet på alle nivå i tråd med krav frå styresmaktene. Vi skal korrigere avvik og arbeidet skal dokumenterast. I tillegg skal vi jamleg evaluere HMS-arbeidet. Kvalitetssystemet er eit sentralt verktøy i det systematiske HMSarbeidet for heile HFK. Systemet skal sikre at problem vert oppdaga og tatt hand om i tide. Det er viktig å nytte meldingssystemet og rutinar for å handtere feil og manglar. ANSVAR OG ROLLER Det formelle ansvaret for arbeidet med helse, miljø og sikkerheit følgjer lineorganisasjonen: fylkesrådmannen fylkesdirektørane seksjonsleiarar og einingsleiarar Fylkesrådmannen har delegert det overordna ansvaret for HMS til fylkesdirektør økonomi og organisasjon. Arbeidsmiljøarbeidet er eit leiaransvar og skal vere integrert i all leiing. Medarbeidarane har medverknadsplikt. HMS-rådgivaren i HR-seksjonen skal vere ein pådrivar i HMS- og internkontrollarbeidet. Arbeidsmiljøutval (AMU): I HFK har vi om lag 50 lokale AMU og eit overordna hovudarbeidsmiljøutval (HAMU). Desse skal arbeide for utvikling av eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø i verksemda (jf. aml. 7-2). Utvalet skal delta i planlegging av verne- og miljøarbeidet, og følgje utviklinga nøye i spørsmål om tryggleik, helse og velferd for arbeidstakarane. Utvalet skal særskilt følgje opp at dei overordna HMS-satsingsområda i HFK vert lagt til grunn i dei lokale HMS-handlingsplanane på alle nivå i fylkeskommunen. Verneombodet skal fremje arbeidstakarane sine interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombodet skal sjå til at verksemda er godt organisert og har forskrifts- messig vedlikehald, og at arbeid vert utført med omsyn til arbeidstakarane sin tryggleik, helse og velferd. STØTTEFUNKSJONAR HR-seksjonen har til oppgåve å følje opp HMS-arbeidet, og systema for HMS-kartlegging, risikovurdering, planlegging og avvikshandsaming. HR-seksjonen driv leiaropplæring og rådgiving og kan gi støtte i HMS-arbeidet. HR-seksjonen har og ansvar for å følgje opp samarbeidsavtalen med NAV om mål og tiltak i IA-arbeidet i HFK. Bedriftshelsetenesta HFK er ein del av HR-seksjonen, og er godkjend som bedriftshelseteneste for alle tilsette i HFK. Alle tilsette kan ta kontakt med Bedriftshelsetenesta for råd og hjelp. Bedriftshelsetenesta har ei fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål

298 Overordna HMS-plan for HFK SATSINGSOMRÅDE NÆRVÆR OG HELSEFREMJING Hordaland fylkeskommune er ei inkluderande arbeidslivsverksemd, og har utarbeidd eigen IA-plan for å nå måla vi har forplikta oss til i Samarbeidsavtalen med NAV. Eit anna sentralt dokument er Regional plan for folkehelse ( ), der viktige temaområde er arbeid og arbeidsplassen, m.a. med delmål om meir satsing på helsefremjande arbeidsplassar. Mål Hordaland fylkeskommune skal ha eit trygt og godt arbeidsmiljø som fremjar nærvær og trivnad og førebygger skadar, ulykker, vald og truslar. Vi vil styrke jobbnærværet til minst 95%, dvs. maks. 5% sjukefråvær, og hindre utstøyting og fråfall frå arbeidslivet. For å auke og bevare trivnaden på arbeidsplassane vil vi skape gode møteplassar og sosiale arenaer i alle einingar og avdelingar. Å oppmuntre til sunne val med fysisk aktivitet og eit godt kosthald er delmål i dette arbeidet. Lokale tiltak: Nærværstiltak i alle lokale HMS-planar. Fremme godt psykososialt arbeidsmiljø Gjennomføre og følgje opp medarbeidarundersøking anna kvart år. Fremme fysisk aktivitet gjennom lokale tiltak med stønad frå AktivKvarDag. Oppdatering og opplæring i rutinar og verktøy for oppfølging av sjukmelde Styrke AKAN-arbeidet lokalt i einingane, inkl. haldningsskapande aktivitetar. Fremje bruk av vikarar ved fråvær. LIKESTILLING, LIKEVERD OG INKLUDERING I 2008 vart «Tiltaksplan for likestilling og likeverd i Hordaland fylkeskommune» utarbeidd. Ut frå eit verdisyn der mangfald og inkludering er viktig, er det ønskjeleg å motverke diskriminering ut frå kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, religiøs tilhøyrsle og livssyn, politisk ståstad og fagforeiningsmedlemskap. Det må mellom anna vera ei årleg gjennomgang av rekruttering, med kartlegging av tal på tilsette med redusert funksjonsevne og ufrivillig deltid. Planen for folkehelse reiser krav til universell utforming av alle fylkeskommunale arbeidsplassar, både med tanke på bygningar, inventar, teknologi, tenester og informasjon. Mål Hordaland fylkeskommune skal revidere «Tiltaksplan for likestilling og likeverd i Hordaland fylkeskommune» snarast og seinast innan Vi vil utvikle rutine for oppfølging av gravide arbeidstakarar. Dessutan er det eit mål å utarbeide ein livsfasepolitisk handlingsplan, inklusive aktivitetsmål for korleis HFK skal stimulere eldre arbeidstakarar til å stå lengre i arbeid i løpet av Lokale tiltak: Informasjon og kurs for å auke kunnskap og kompetanse om universell utforming. Universell utforming av alle nye arbeidsplassar i fylkeskommunen. Plan for oppgradering til universell utforming av eksisterande fylkeskommunale arbeidsplassar når det gjeld både inventar, verktøy, arbeidsmåtar og informasjonskanalar. MEISTRING OG OMSTILLINGSKOMPETANSE Mål HFK vil i fleire samanhengar stå overfor omstillings- og endringsprosessar i åra som kjem. Eit viktig mål for HMS-arbeidet er difor å setja medarbeidarane i stand til å meistra omstilling på best mogleg vis. I alle omstillingsprosessar må ein ha fokus på meistring og meining. Lokale tiltak: Aktiv bruk av dei 9 omstillingsreglane, som ligg i Kvalitetsportalen. God informasjonsflyt. Ein må og vera merksam på null-informasjon : Sjølv når det tilsynelatande ikkje skjer noko, kan det vera viktig at dette vert formidla til involverte partar. Høg grad av medverknad. I omstillingssituasjonar er det særskilt viktig at alle partar vert høyrde, dette er ein føresetnad for å sikra eit godt arbeidsmiljø etter omstillinga. Kontinuerleg kompetanseoppbygging. Alle omstillingar er ulike, men det er likevel mykje lærdom og overførbar kompetanse å henta av dei ulike prosessane

299 Overordna HMS-plan for HFK BEREDSKAP Beredskap betyr å vere førebudd på ein situasjon som avvik frå det normale. Det handlar serskilt om å vere førebudd på å møte kritiske situasjonar. Mål Målet er å skape tryggleik gjennom å utvikle eksisterande plan og etablere ny kompetanse og kunnskap om beredskap i HFK sine einingar på overordna og lokalt nivå. Dette skjer ved aktiv involvering i utforming av tiltakskort på lokalt nivå og gjennomføring av praktiske øvingar. Berre gjennom praktiske øvingar kan vi erfare kva som er våre svakheiter i beredskapen og gjere forbetringar. Slik kan vi oppnå større medvit og fokus på beredskapen i kvardagen. Lokale tiltak: Alle tilsette skal kjenne til overordna og lokal beredskapsplan, og lokale tiltakskort og eiga rolle/oppgåve i ein krisesituasjon. Dei som har ei definert rolle i beredskapsarbeidet, skal øve særskilt på denne. Det skal gjennomførast beredskapsøvingar for at leiinga og dei tilsette skal vere trena i handtering av ein krisesituasjon. Fylkesadministrasjonen og alle einingane skal gjennomføre øving kvart år. Utarbeiding av årleg risikovurdering (beredskap) i alle einingar. Utarbeiding av lokale tiltakskort i alle einingar som er grunnlagt på lokale risikovurderingar og overordna beredskapsplan. YTRE MILJØ Mål Fylkesadministrasjonen og alle avdelingar og einingar i Hordaland fylkeskommune skal vere miljøsertifiserte som Miljøfyrtårn eller ha Grønt Flagg. Lokale tiltak: Når alle einingar er miljøsertifiserte skal sertifiseringa haldast ved like gjennom årleg miljøstyring, rapportering og resertifisering

300 Overordna HMS-plan for HFK INFORMASJON OG SYSTEM INTRANETT På intranettet i HFK finn ein informasjon om organisasjonsstruktur, leiarar og tilsette. Her ligg og grunnleggjande informasjon om AMU, HAMU, AKAN, Bedriftshelsetenesta, verneombod, fylkeshovudverneombod og hovudtillitsvalde. Intranettet linkar til Kvalitetsportalen og Personalportalen. EIGENKONTROLL Alle avdelingar og einingar (skolar) i HFK skal svare på den årlege eigenkontrollen. Fylkesdirektør økonomi og organisasjon avgjer innhaldet i eigenkontrollen etter råd frå fagansvarlege. Eigenkontrollane dannar grunnlag for den årlege gjennomgangen av kvalitetsarbeidet i toppleiargruppa. Det vil bli etterspurd kva for tiltak einingane har gjort når det gjeld satsingsområda i overordna HMS-plan. Rapport frå eigenkontrollen vert lagt fram for HAMU. KVALITETSPORTALEN Hovudprinsippet for eit kvalitetssystem er at det set standard for kvaliteten på arbeidsprosessane våre. Kvalitetsportalen skal medverke til at vi planlegg, organiserer og gjennomfører oppgåvene og aktivitetane våre i samsvar med krava i lover, regelverk, HFK sine retningsliner og vedtak. I Kvalitetsportalen ligg verktøy for avviksmeldingar, sjekklister og handlingsplanar. Her ligg og eit dokumentbibliotek og linksamling for lov- og avtaleverk. PERSONALPORTALEN Personalportalen skal gi leiarar og den enkelte tilsette innsyn og kontroll i personalforvaltninga. Her skal ein registrere naudsynte personlege opplysningar, administrere tilsettingsforhold, løn, ferie, fråvær m.m. Sjukmeldingar og oppfølging av sjukmelde vert registrert her, likeeins melding om arbeidsulykker med personskade. Personalportalen gjer det mogleg å ta ut ulike rapportar innan HMS-området, t.d. over sjukefråvær, ulykker, overtidsbruk, deltidsarbeid m.m. MEDARBEIDAR- UNDERSØKINGA HFK gjennomfører medarbeidarundersøking anna kvart år. Formålet er å gi betre kunnskap om kva som er viktig for trivnad og motivasjon, og gi eit godt utgangspunkt for forbetring og utvikling. Undersøkinga skal følgjast opp i alle einingar gjennom personalmøte der ein kjem fram til mål og tiltak for både bevaring og forbetring. Oppfølgingstiltaka inngår som ein naturleg del av HMS-planen i einingane, og skal vere synlege i Kvalitetsportalen. OPPLÆRING Leiarar med personalansvar, verneombod og medlemmer av arbeidsmiljøutval (AMU) skal ha obligatorisk opplæring i HMS-arbeid (grunnkurs i arbeidsmiljø, jf. aml 3 punkt 5). LENKJER Arbeidsmiljølova Arbeidstilsynet Regional plan for folkehelse Miljøfyrtårn IA-avtalen Samarbeidsavtale IA mellom NAV og HFK. Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK Kvalitetsportalen/Leiing og administrasjon NAV Arbeidslivssenter Hordaland AKAN i HFK Kvalitetsportalen/Arbeidsmiljø 8 300

301 Overordna HMS-plan for HFK Lokal HMS-handlingsplan for: Formål: HMS-arbeidet skal gje grunnlag for ein helsefremjande og meiningsfylt arbeidssituasjon, som gir full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader og som støtter opp om eit inkluderande arbeidsliv for alle tilsette i HFK. Strategi: Lokale handlingsplanar skal byggje på den overordna planen. SLIK GJER DU PÅ DI EINING: Kartlegging (vernerunde) og risikovurdering. Rettleiing og skjematikk for dette finn du i Kvalitetsportalen under Arbeidsmiljø. Gjer bruk av dokumentet «Risikovurdering. Eigenvurdering av arbeidsmiljøet, med handlingsplan», som ligg i Kvalitetsportalen, under Arbeidsmiljø. Lokal leiing lagar eit utkast til samla handlingsplan i samarbeid med verneombodet, ev. med bistand frå andre. Legg utkast til handlingsplan fram for lokalt AMU, eventuelt i personalmøte. Juster planen, og avtal tid for oppfølging. Nærvær og helsefremjing: Beskriving av kva som skal betrast og kor Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Likestilling, likeverd og inkludering Beskriving av kva som skal betrast og kor Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Meistring og omstillingskompetanse Beskriving av kva som skal betrast og kor Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført 9 301

302 Overordna HMS-plan for HFK Beredskap Beskriving av kva som skal betrast og kor Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Ytre miljø Beskriving av kva som skal betrast og kor Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Andre risikoområde Beskriving av kva som skal betrast og kor Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Medarbeidarundersøkinga - Bevaringspunkt Mål Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Medarbeidarundersøkinga - Forbetringspunkt Mål Kort beskriving av tiltaket Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført

303 Personalreglement 1. Formål Personalreglementet regulerer tilhøve mellom Hordaland fylkeskommune og dei tilsette og set rammer for arbeidsavtalen mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Reglementet skal bidra til gode og føreseielege arbeidsvilkår for alle tilsette i Hordaland fylkeskommune. 2. Omfang Reglementet gjeld for alle fylkeskommunale arbeidstakarar i eit fast forpliktande arbeidsforhold, jf. Hovudtariffavtalen kap.1 1. Reglementet gjeld ikkje dersom det kjem i strid med lover, tariffavtaler og andre avtaler eller vedtak. 3. Tilsetjing Arbeidstakar vert tilsett i Hordaland fylkeskommune med teneste for tida ved den enkelte eining, på dei løns- og arbeidsvilkår som går fram av gjeldande lover, tariffavtaler, tilsetjingsreglement og arbeidsavtaler. Tilsetjing skal skje skriftleg. Av arbeidsavtalen skal det gå fram kva vilkår som gjeld for stillinga, jf. arbeidsmiljølova Ved tilsetjing skal arbeidstakar gjerast kjend med fylkeskommunen sine reglement for tilsette. 4. Legeattest/politiattest For stillingar der det vert kravd legeattest/ politiattest skal slike attestar leggjast fram før tilsetjing. 5. Arbeids- og kviletid Arbeids- og kviletider følgjer av gjeldande lover og avtalar, jf. arbeidsmiljølova 10-1,10-4, 10-8, Ferie Ferie vert avvikla i samsvar med reglane i gjeldande ferielov og hovudtariffavtalen kap Arbeidsgjevar fastset ferietid etter drøfting med arbeidstakaren eller med vedkomande sin tillitsvald. 7. Fråvær frå arbeidet Fråvær på grunn av sjukdom, barns/barnepassars sjukdom, ulykke eller andre årsaker skal så snart som mogleg meldast pr. telefon til næraste overordna, og seinast innan arbeidstidas slutt første fråværsdag. Dersom fråværet gjeld sjukdom, må arbeidstakaren følgje reglane for bruk av eigenmelding/sjukemelding som er gitt i folketrygdlova og arbeidsmiljølova m/forskrifter og i Hovudtariffavtalen. Hordaland fylkeskommune har underteikna avtale med NAV om eit meir inkluderande arbeidsliv (IAavtalen), og følgjer reglane som gjeld i denne i høve talet på eigenmeldingsdagar, oppfølging av sjukmelde mv.. Meir informasjon om dette finst i rutinen Oppfølging av sjukmelde arbeidstakarar. Dersom arbeidstakar vert sjuk i løpet av arbeidsdagen, og etter avtale med leiar må forlate arbeidsplassen, skal det ikkje leverast eigenmelding for denne dagen. Det skal heller ikkje føre til trekk i løn. Personalreglement Utarbeidd av: HR-seksjonen Godkjend av: Administrasjonsutvalet Godkjend dato: 13. november 2014 Gjeld frå: 1. desember 2014 Revidert dato: Arkivsak:2014/ Side 1 av 4 303

304 Side 2/4 8. Utbetaling av løn Som hovudregel vert løn utbetalt den 12. i kvar månad. Arbeidstakar har plikt til å kontrollere at det er utbetalt rett løn. Feil i lønsutbetaling skal meldast straks ein av partane oppdagar det. Frå løna vert trekt 2 % pensjonsinnskot til pensjonsordninga. 9. Lønslån I særlege høve kan arbeidstakar, etter søknad, få utbetalt inntil ei brutto månadsløn som lønslån, i tråd med skattereglane. Maksimal nedbetalingstid for slikt lån er 12 månader. 10. Forsikringar Alle tilsette i Hordaland fylkeskommune er gruppeliv- og yrkesskadeforsikra etter Hovudtariffavtalen kap og 11 og yrkesskadeforsikringslova. I tillegg er ein forsikra ved tenestereiser og fritidsulykker. 11. Pensjon Tilsette i Hordaland fylkeskommune er omfatta av pensjonsordninga etter Hovudtariffavtalen kap. 2. For undervisningspersonalet gjeld reglane i Statens Pensjonskasse, alle andre tilsette har pensjonsordninga i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). 12. Permisjon For permisjon gjeld reglane i lover og avtaleverk og Hordaland fylkeskommune sitt permisjonsreglement. 13. Opphøyr av arbeidsforhold For tilsette gjeld ein gjensidig oppseiingsfrist på 3 månader. For eldre arbeidstakarar gjeld særlege fristar som følgjer av arbeidsmiljølova Mellombels tilsette har ein oppseiingsfrist på 1 månad. Fristen er 14 dagar for arbeidstakar som er tilsett for å utføra eit arbeid av inntil 2 månaders lengd. Arbeidstakar som har vore tilsett i meir enn 1 år har krav på skriftleg varsel 1 månad før arbeidsforholdet vert avslutta. Arbeidstakar må ved avskjed fråtre på dagen. Avskjed er ein strengare reaksjon enn oppseiing, og vert bare nytta i grove tilfelle av tenesteforsømming. Om arbeidstakar sine rettar ved oppseiing vert det vist til arbeidsmiljølova kapittel 15 og forvaltningslova sine reglar for saksbehandling, sjå også rutinen Oppfølging av sjukmelde arbeidstakarar. Tillitsvald skal alltid kontaktast før avskjed/oppseiing vert sett i verk, med mindre arbeidstakaren sjølv ikkje ønskjer dette. 14. Anna løna arbeid Tilsette må ikkje ha andre stillingar, drive næringsverksemd eller ha bierverv som kan hemme eller sinke det ordinære arbeidet, med mindre det ligg føre særleg pålegg eller løyve. Dersom det er grunn til tvil om biervervet gå ut over hovudstillinga, skal den tilsette ta dette opp med næraste overordna på førehand. Personalreglement Utarbeidd av: HR-seksjonen Godkjend av: Administrasjonsutvalet Godkjend dato: 13. november 2014 Gjeld frå: 1. desember 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 2 av 4 304

305 Side 3/4 Tilsette i Hordaland fylkeskommune skal unngå å kome i situasjonar som kan medføre konflikt mellom fylkeskommunen sine interesser og personlege interesser. Dette omfattar også tilfelle som ikkje kjem inn under habilitetsreglane i Forvaltningslova. Døme på slike interessekonfliktar kan vere: forretningsmessige forhold til tidlegare arbeidsgjevar eller kollegaer løna bierverv som kan påverke det arbeidet ein gjer for fylkeskommunen personlege økonomiske interesser som kan føre til at ein kjem i eit konkurranseforhold eller lojalitetskonflikt i forhold til den fylkeskommunale verksemda. 15. Rusmiddel og pengespel Det er ikkje lov å møte på arbeid påverka av rusmiddel, bruke rusmiddel i arbeidstida eller bruke rusmiddel utafor arbeidstida slik at det medfører fråvær, at arbeidet ikkje vert utført tilfredsstillande, at krav til tryggleik og kvalitet ikkje vert ivareteke eller slik at det fører til negativt omdømme for fylkeskommunen. Det er ikkje lov å bruke arbeidstida til pengespel, eller på annan måte la pengespel gå ut over arbeidet eller arbeidsmiljøet. Arbeidstakar som har problem knytt til rusmiddel og pengespel skal få tilbod om AKAN-oppfølging. 16. Røyking Det er ikkje lov å røyke i eller rundt fylkeskommunale bygningar eller på eigedomar som fylkeskommunen disponerer. Dette gjeld og skolane sine uteområde. 17. Gåver Personale må ikkje ta i mot gåve, provisjon, teneste eller andre former for yting som kan medføre at det vert reist tvil om den tilsette er upartisk. 18. Teieplikt Alt personell har teieplikt om fortrulege saker og skal opptre med varsemd i samband med forhold som kan skade brukarar og verksemda. Dette omfattar også at ein aktivt har plikt til å hindre at uvedkomande får tilgang til informasjon som er underlagt teieplikt. Teieplikta gjeld også etter at ein har slutta i Hordaland fylkeskommune. Teieplikta er heimla generelt i personopplysningslova, og i forvaltningslova 13, opplæringslova kap. 15 og straffelova Ansvar for eige arbeidsmiljø Arbeidstakar og arbeidsgjevar skal aktivt medverke til å skape eit godt og helsefremjande arbeidsmiljø. 20. Administrasjonsmål Administrasjonsmålet i Hordaland fylkeskommune er nynorsk. Etter lov om målbruk i offentleg teneste har publikum likevel krav på å få svar på den målforma dei sjølv nyttar. 21. Godtgjersle på tenestereise Arbeidstakar får skyss- og kostgodtgjersle på tenestereise etter staten sitt reiseregulativ. For pålagte tenestereiser i Noreg gjeld følgjande: Reisetid i ordinær arbeidstid vert rekna som arbeidstid. Reisetid utanom ordinær arbeidstid vert godtgjort ved at ein etter avtale med leiar kan avspasere med 1:1 tid. Personalreglement Utarbeidd av: HR-seksjonen Godkjend av: Administrasjonsutvalet Godkjend dato: 13. november 2014 Gjeld frå: 1. desember 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 3 av 4 305

306 Side 4/4 Reisetid er den tida som går med på reisa mellom arbeidsstad/bustad og forretningsstad. Opphald/ventetid på hotell og liknande vert ikkje rekna som reisetid. 1 For undervisningspersonalet gjeld eigne reglar om tidskompensasjon. Det er og særskilte reglar for reise med ansvar for elev, pasient, klient, jf. SGS Bruk av utstyr og tenester Det er ikkje høve for tilsette å låne/leige kjøretøy, maskinar og anna fylkeskommunalt utstyr til privat bruk. Det kan gjerast unntak for utstyr som ikkje vert fjerna frå arbeidsgivar sine lokale, når bruken berre er sporadisk og utan økonomisk verdi. Det er heller ikkje høve for tilsette å nytte seg av fylkeskommunale tenester utan å søke på line med vanlege brukarar i fylket. 23. Tolking og endringar Fylkesrådmannen behandlar spørsmål om fortolking av dette reglementet. Fylkesrådmannen kan gjere framlegg om endringar i reglementet etter at desse er drøfta med arbeidstakarorganisasjonane. 1 Reiseregulativet i kommunal sektor (SGS 1001) gjeld fullt ut i Hordaland fylkeskommune saman med lokalt reglement «Reiser i Hordaland fylkeskommune». Personalreglement Utarbeidd av: HR-seksjonen Godkjend av: Administrasjonsutvalet Godkjend dato: 13. november 2014 Gjeld frå: 1. desember 2014 Revidert dato: Arkivsak: 2014/ Side 4 av 4 306

307 Prosedyre ved rekruttering 1. Vurdering av stilling før utlysing Når ei stilling vert ledig må det vurderast etter drøfting med dei tillitsvalde om det er behov for stillinga i si noverande form. Det må vurderast om stillinga skal omgjerast til ei stilling med annan type kompetanse, eller om ressurssituasjonen tilseier at stillinga bør stå ledig. Avgjerdsinstans ved omgjering av stilling følgjer av delegasjonsreglementet. Før eventuell utlysing av stillinga skal HR-seksjonen i samarbeid med linjeleiar og dei tillitsvalde vurdere følgjande: - Om stillinga er omfatta av stillingskontroll. - Om det er tilsette som har behov for anna stilling på grunn av ein samla helsesituasjon, jf. dokumentet «Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK ». - Om det er tilsette som har førerett til ei stilling i Hordaland fylkeskommune, jf. arbeidsmiljølova Om det er tilsette som har rett til utviding av stillinga etter hovudtariffavtalen kap. 1 pkt. 2.3 og arbeidsmiljølova Om Innleige av arbeidskraft kan vere aktuelt i situasjonar der ein har trong for spisskompetanse til dømes i prosjekt eller i situasjonar der det er ekstraordinær trong for kapasitetsauke i kortare periodar. Dersom ein etter denne gjennomgangen finn at stillinga skal førast vidare og lysast ut, skal linjeleiar utarbeide utlysingstekst i rekrutteringsmodulen og sende denne til HR-seksjonen for godkjenning. 2. Utlysing Som hovudregel skal alle stillingar lysast ut eksternt, og det vert vist til Hordaland fylkeskommune sine gjeldande reglar for annonsering. Vikariat og andre tidsavgrensa stillingar på inntil 1 år, for undervisningsstillingar inntil 6 månader, treng ein ikkje å lyse ut eksternt dersom det er kvalifiserte interne søkjarar. Intern utlysing skal i slike tilfelle drøftast med dei aktuelle tillitsvalde. Fora for interne utlysingar vil vere fylket sitt intranett, samt eventuelt ved oppslag på tenestestaden. For kortare vikariat - maksimalt for 6 månader kan det vere aktuelt å tilsetja utan utlysing. Dette skal drøftast med dei aktuelle tillitsvalde i førekant. 3. Familie Tilsetjing av familiemedlemmer/nærståande personar skal som hovudregel ikkje finne stad. Dette gjeld særleg innafor område der personar i nær familie/ nærståande personar kjem i eit direkte overordna/underordna forhold, får instruksjonsmynde overfor kvarandre, eller andre funksjonar av kontrollerande art. Dersom linjeleiar er inhabil i tilsetjingssaka skal denne behandlast av overordna nivå, jf. forvaltningslova kap II om ugildhet. 4. Likestilling og forbod mot diskriminering Hordaland fylkeskommune som arbeidsgjevar har eit ansvar for at rekruttering skjer i samsvar med regelverket i likestillingslova 4 og i diskrimineringslova 7 11, jf óg arbeidsmiljølova kap 13: Vern mot diskriminering. 5. Søkjarar med redusert funksjonsevne Hordaland fylkeskommune har forplikta seg til særskilt å vurdere søkjarar med redusert funksjonsevne i høve ledige stillingar, jf styringsdokumentet «Mål og tiltak for IA-arbeidet i HFK ». Prosedyre ved rekruttering Godkjend av: fylkesdirektør økonomi og organisasjon Type dokument:prosedyre Godkjend dato: 19. april 2016 Utarbeidd av: ØKONOMI - OG ORGANISASJONSAVDELINGA Gjeld frå:19. april 2016 Revidert dato: Arkivsak:2016/ Side 1 av 3 307

308 Side 2/3 6. Søknadsfrist Ledige stillingar skal som hovudregel lysast ut med ein søknadsfrist på minst 2 veker frå lysingsdato. Søknader som kjem inn etter søknadsfristen kan likevel bli vurderte. Det er opp til den som har tilsetjingsmynde å avgjere dette. 7. Ny utlysing Ei stilling kan lysast ut på ny dersom det ikkje har meldt seg kvalifiserte søkjarar, eller ein ønskjer eit breiare søkjargrunnlag. Den som har tilsetjingsmynde tek avgjerd om ny utlysing etter drøfting med aktuelle tillitsvalde. 8. Ikkje plikt til å tilsetje Sjølv om ei stilling har vore lyst ledig, er det inga plikt til å tilsetje i stillinga. Dersom det i utlysingsperioden kjem fram opplysningar som gjer at stillinga skal avviklast, omgjerast eller haldast vakant, vert det ikkje tilsett i stillinga. 9. Søkjarliste Når søknadsfristen er ute, syter linjeleiar for at det vert henta fram naudsynt dokumentasjon frå den elektroniske rekrutteringsmodulen: mellom anna offentleg søkjarliste og utvida søkjarliste. Søkjarane har rett til innsyn i den utvida søkjarlista dersom dei ber om dette. Utvida søkjarlista er ikkje offentleg, men skal leverast til aktuelle tillitsvalde. 10.Intervju Intervju skal som hovudregel nyttast ved tilsetjing på alle nivå. Ver spesielt merksam på det generelle diskrimineringsvernet i arbeidsmiljølova kap 13; eit døme: å unnlate å kalle inn til intervju på grunn av høg alder kan vere i strid med dette vernet. Dersom det er søkjarar med innvandrarbakgrunn og/eller søkjarar med opplyst redusert funksjonsevne skal den/dei best kvalifiserte kallast inn til intervju dersom vedkomande fyller kvalifikasjonskrava for stillinga. Linjeleiar, eller den han/ho gir fullmakt, er ansvarleg for gjennomføringa av intervjuet. Innkalling til intervjuet skal skje i god tid (normalt 5 dagar i forkant). Ved tilsetjing i leiarstillingar knytt til lønskapitel og skal ein, evt to representantar for arbeidstakarorganisasjonane ha høve til å delta under intervjuet. 11.Originalattestar/ offentleg godkjenning Attestar og offentlege godkjenningar / autorisasjonar som er aktuelle for stillinga skal leggjast fram i original i samband med intervjuet. Utanlandske arbeidstakarar må dokumentera arbeids- og opphaldsløyve og eventuell NOKUT-godkjenning av kompetanse. For stillingar der det er krav om legeattest/politiattest skal slike attestar leggjast fram før tilsetjing. 12.Innstilling Etter intervjurunden vert det skrive eit notat, «delegert saksframlegg», der det går fram kva moment ein legg vekt på i prioriteringa mellom kandidatane. Det må vere klår samanheng mellom utlysingsteksten og moment ein legg vekt på. Notatet er unnateke offentleggjøring. Aktuelle arbeidstakarorganisasjonar har høve til å gje skriftleg uttale i saka før ein konkluderer med ei innstilling. Sjølve innstillinga med prioritert rekkefølgje på kandidatar er offentleg. Dersom ein er usikker på rekkefølgja er det tilstrekkeleg å innstille ein kandidat og skrive at ein vil kome attende til vidare rangering dersom kandidat nr 1 takkar nei til tilbodet om tilsetjing. Prosedyre ved rekruttering Type dokument: prosedyre Utarbeidd av: Økonomi- og org.avdelinga Godkjend av: Godkjend dato:19. april 2016 Gjeld frå:19. april 2016 Revidert dato: Arkivsak: 2016/ Side 2 av 3 308

309 Side 3/3 Kvalifikasjonsprinsippet skal leggjast til grunn, dvs. formal- og realkompetanse samt skikkethet for stillinga. Står mann og kvinne likt, vert kvinnelege søkjarar føretrekt der dette kjønnet er underrepresentert. 13.Melding om tilsetjing Tilsetjing skal vere skriftleg. Standard tilsetjingsbrev og arbeidsavtale for Hordaland fylkeskommune skal leggjast til grunn for utforming av tilsetjingsdokumenta. I tilsetjingsbrevet skal prøvetid inngå som fast vilkår ved tilsetjing i ny stilling i fylkeskommunen. Dei hovudtillitsvalde skal få melding om tilsetjinga så snart aksept ligg føre. 14.Avslutning av tilsetjingssaka Linjeleiar må sjå til at sjølve tilsetjingssaka vert avslutta i rekrutteringsmodulen når den tilsette har takka ja til stillinga. Dei andre søkjarane må få melding om at det er tilsett i stillinga innan rimeleg tid. Alle relevante dokument i saka må arkiverast. 15.Prøvetid Alle nytilsetjingar vert gjort med ei prøvetid på 6 månader. 16. Åremålstilsetjing Fylkestinget kan gjere vedtak om at det skal tilsetjast på åremål i leiande administrative stillingar jfr. kommunelova. Åremålstilsetjingar skal vere på minst 6 år. Åremålskontrakten kan fornyast for ein periode etter ei konkret vurdering. 17.Klage i tilsetjingssaker Forvaltningslova sine reglar om klage gjeld ikkje i tilsettingssaker. Det er likevel høve til å sende klage til sivilombodsmannen. Her vil sivilombodsmannen ha rett til innsyn i alle dokument i tilsetjingssaka. Den ansvarlege for tilsetjingssaka må difor ha god orden i dokumenta som følgjer saka og arkivere dei forskriftsmessig. Prosedyre ved rekruttering Type dokument: prosedyre Utarbeidd av: Økonomi- og org.avdelinga Godkjend av: Godkjend dato:19. april 2016 Gjeld frå:19. april 2016 Revidert dato: Arkivsak: 2016/ Side 3 av 3 309

310 Rutine for varsling i Hordaland fylkeskommune 1. Innleiing 1.1. Føremål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige tilhøve i fylkeskommunen. Desse rutinane skal legge til rette for varsling, og gjev køyrereglar for intern handtering av varslingssituasjonar. Rutinane skal sikre ein låg terskel for å varsle, som er ein føresetnad for ein open organisasjonskultur. Dei skal og bidra til å førebyggje og handtere konflikt. Arbeidsmiljølova sine reglar gjev arbeidstakar rett til å varsle om kritikkverdige tilhøve i eiga verksemd, og gjev arbeidstakarar som varslar vern mot gjengjelding i form av negative reaksjonar som følgje av varslinga, jf. arbeidsmiljøloven 2-4 og 2-5. I enkelte tilfelle føreligg det òg ei varslingsplikt, i medhald av arbeidsmiljøloven 2-3, lojalitetsplikta til arbeidstakar og i einskilde særlover (til dømes innan helse- og opplæringssektorane). Varslingsrutinane kjem som eit tillegg til annan tenestemessig kommunikasjon og avviksrapportering. Rutinane er rettleiande og fylkeskommunen vil tilpasse handtering til kvar konkrete situasjon og sak. Varslingsrutinar i Hordaland fylkeskommune er revidert med grunnlag i erfaringar frå ålmen rettspraksis og frå eigne erfaringar. 1.2 Definisjonar Det vert rekna som varsling når ein arbeidstakar seier frå om kritikkverdige tilhøve i verksemda, òg kalla whistleblowing. Med kritikkverdige tilhøve meiner ein noko som er i strid med lover og reglar, fylkeskommunen sine retningsliner eller kva som allment vert oppfatta som forsvarleg og etisk akseptabelt. Døme på kritikkverdige tilhøve er: Tilhøve som fører med seg fare for liv og helse Mobbing, diskriminering og trakassering Korrupsjon Underslag, tjuveri eller økonomisk svik Brot på teieplikta, personvern eller tryggingsrutinar Maktmisbruk Kva som elles vert rekna som eit kritikkverdig tilhøve, skal tolkast i lys av kva det er knytta samfunnsinteresse til, altså at det må gjelde noko fylkeskommunen skal, og venteleg kan gjera noko med. Varselet bør vere tilstrekkeleg konkret til at fylkeskommunen kan forstå at det er tale om eit varsel og kva ein varslar om. Vanleg tenestemessig kommunikasjon er ikkje å rekne som varsling. I fylkeskommunen skal ein søkje å løyse saker på lågast mogleg nivå. Viss ei sak blir handsama på rett nivå, skal ein normalt vente på konklusjonen frå denne handsaminga. Tilhøve som berre gjeld den tilsette si eiga tilsetjing, t.d. eiga løn, individuell personalmessig oppfølging eller eigen kommunikasjon med leiar, gjev heller ikkje grunnlag for varsling. Viss det er snakk om meir generelle problem som òg gjeld andre, vil ytringa likevel kunne vere varsling. Politiske eller moralske ytringar er som regel heller ikkje varsling. Rutine for varsling i HFK Type dokument: Rutine Utarbeidd av: ORGANISASJONSAVDELINGA Godkjend av: Fylkesutvalet Godkjend dato: 26. mars 2015 Gjeld frå: 26. mars 2015 Revidert dato: - Arkivsak:2014/ Side 1 av 5 310

311 Side 2/5 2. Varslingsvegar i fylkeskommunen 2.1. Generelt Varsling skal som hovudregel skje internt i verksemda (til dømes til eigen leiar eller Varslingsutvalet), eventuelt til aktuelle tilsynsstyresmakter Rutinar for intern varsling a) Arbeidstakar skal som hovudregel ta opp eit kritikkverdig tilhøve med næraste leiar på tenestestaden. b) Fører ikkje dette fram kan ein kontakte verneombod eller tillitsvald. c) Dersom dette ikkje fører fram eller saka ikkje vert følgd opp, eller saka gjeld næraste leiar, kan ein varsle overordna leiar. d) Dersom varsling etter desse punkt ikkje blir følgd opp kan ein sende saka til Varslingsutvalet. e) Utan omsyn til hovudreglane over: Dersom varslaren opplever det som vanskeleg å varsle linjeveg kan saka sendast direkte til Varslingsutvalet Nærmare om korleis ein varslar Varsling kan gjerast på den måten varslaren sjølv ynskjer, anten munnleg eller skriftleg, ved brev eller e- post. Hugs at e-post kan kome bort og at sensitiv personinformasjon ikkje er like trygt der. Ved munnleg varsling kan arbeidstakar ha med seg tillitsvald eller annan tillitsperson, eller verneombod. Fylkeskommunen har utarbeidd skjema for internvarsling som er tilgjengeleg på intranettet under kvalitetssystemet. Det er ikkje krav om å bruke dette skjemaet, men det kan nyttast dersom det er til hjelp. Varsling kan gjerast anonymt, men normalt vil det sikre betre saksgang og resultat for alle involverte dersom varslaren er kjend for den som vert varsla. Sjå i avsnittet nedanfor om anonym varsling. Varslinga bør innehalde: a) Fullt namn og tenestestad for den som varslar, om varslaren ikkje vel å vere anonym b) Dato for rapportering c) Konkret kva ein har observert, dato og klokkeslett, og stad. d) Eventuell kjennskap til tidlegare saker. e) Eventuelle namn på andre du meiner kan bidra, eller annan informasjon til hjelp ved undersøkingar. Varselet skal gjere dei overordna og fylkeskommunen i stand til å forstå at det er tale om eit varsel, og gje grunnlag for å undersøke saka. Det er difor viktig at ein er så spesifikk og presis som mogleg når ein varslar. Arbeidstakar må vere i god tru om dei tilhøva han varslar om. Dersom du som varslar treng rådgiving i saka kan du kontakte fylkeskommunen si bedriftshelseteneste, tillitsvalde eller verneombod Ekstern varsling a) Tilsette har alltid rett til å varsle eksternt til tilsyns- og kontrollmyndigheiter som Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Politiet, Helsetilsynet og liknande instansar, jfr. arbeidsmiljølova 2-4(2), andre punktum. b) Varsling til offentlegheita føreset at det er varsla forsvarleg, jfr. arbeidsmiljølova 2-4(1).Ved vurderinga av om vilkåret i lova er oppfylt, bør arbeidstakar først ha forsøkt å varsle internt, eventuelt til offentlege myndigheiter. Arbeidstakar må vere i god tru om dei tilhøva han varslar om. c) Dersom arbeidstakar ynskjer å varsle ålmenta gjennom media må fleire vilkår vere oppfylt for at arbeidstakar skal ha vern mot gjengjelding etter arbeidsmiljølova: a. Ein må ha varsla anten internt eller til tilsynsmyndigheiter først, då ein skal ha gjeve arbeidsgjevar moglegheit til å ordne opp i tilhøva. Rutine for varsling i HFK Rutine Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av:fylkesutvalet Godkjend dato: 26. mars 2015 Gjeld frå: 26. mars 2015 Revidert dato: - Arkivsak: 2014/ Side 2 av 5 311

312 Side 3/5 b. Føremålet med offentleggjeringa skal vere å rette opp i tilhøva, ikkje offentleggjeringa i seg sjølv. Ein bør ta omsyn til alle involverte når ein varslar ålmenta. c. Fråsegnene må vere haldbare med tanke på det faktiske grunnlaget, og arbeidstakar må vere i god tru om opplysningane. Arbeidstakar må ha gjort ein forsvarleg og samvitsfull jobb for å kome fram til riktige fakta. Dette vil vere tilstrekkelig sjølv om informasjonen ikkje er heilt korrekt, så lenge ein har vist naudsynt aktsemd. 3. Handtering av varsel og sakshandsaming 3.1. Mottak av varsel Når ein leiar eller tilsett i fylkeskommunen blir kontakta av ein person som ynskjer å varsle munnleg skal vedkommande teikne ned fullstendige opplysningar i tråd med 5-punktslista under avsnittet «nærare om korleis ein varslar», i tillegg til sitt eige namn og varslingssituasjonen. Dersom det er tale om eit skriftleg varsel må mottakaren i naudsynt grad supplere med dei opplysningane som manglar. Samtidig bør leiaren vurdere og klargjere om det er tale om ei varslingssak eller om saka skal handterast med allmenn tenestleg oppfølging. Den tilsette skal, om det er tenleg, spørjast om dette. Den som har varsla attesterer på at dokumentasjonen gir uttrykk for det som er varsla på ein riktig måte, med mindre det gjeld anonym varsling. Eit mottatt varsel skal sakhandsamast i tråd med reglane i forvaltningslova og retningslinene her Sakshandsaming av varslarsaker I den vidare saksgang skal dette gjelde som rettleiande rutinar: a) Den som tek i mot varselet vurderer om det er grunnlag for å undersøkje dei påståtte kritikkverdige tilhøva. Det skal i eit slikt tilfelle opprettast ei eiga sak i fylkeskommunen sitt arkivsystem, og saka skal handterast i tråd med arkivlova. Namnet på saka skal ikkje røpe personopplysningar, og dokumenta skal vere unntatt offentleggjering der det er grunnlag for det. Både elektronisk og fysisk arkiv skal ha tilgangsavgrensingar. Dersom saka vert lagt vekk utan ytterlegare undersøkingar, må avgjerda om dette kunne dokumenterast i ettertid. b) Varslaren skal snarast råd få melding om at varselet er motteke. Snarast mogleg deretter skal det opplysast om saksgangen og når det kan ventast å liggje føre eit resultat. Varslaren må få ny melding dersom sakshandsaminga trekkjer ut i tid, og særleg om det tek meir enn tre månadar å handsame saka. c) Ved mottak av varsel bør leiar fyrst undersøkje om påstandane i varselet kan vere riktige. Ved behov for ekstern bistand skal ein følgje fylkeskommunens retningsliner for dette. Om påstandane er uriktige bør leiar vurdere å unnlate å seie ifrå til dei varselet gjeld, av omsyn til arbeidsmiljøet. Sakshandsaminga og avgjerda må kunne dokumenterast i ettertid. Dersom det er aktuelt å opplyse om varslaren sitt namn, må samtykke innhentast frå varslaren. Namnet skal dessutan berre gjerast kjent for dei det er naudsynt å involvere. d) Dersom leiaren går vidare med saka skal den det er varsla om, som hovudregel snarast mogleg verte underretta om at det er motteke varsel, kva opplysningar som er gitt, og korleis den vidare saksgangen vert. Unntak kan gjerast i særlege tilfelle av omsyn til vidare etterrøkingar. Den tilsette bør om mogleg få førehandsvarsel, tilbod om bistand frå tillitsvalt og anna nødvendig oppfølging. e) Leiaren kan be om bistand frå fylkesdirektør organisasjon i fylkesadministrasjonen, og eventuelt be om at saka vert handtert der. Fylkesdirektør organisasjon kan òg hente inn naudsynt ekstern bistand. Om det er tenleg kan Varslingsutvalet overta saka. Rutine for varsling i HFK Rutine Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av:fylkesutvalet Godkjend dato: 26. mars 2015 Gjeld frå: 26. mars 2015 Revidert dato: - Arkivsak: 2014/ Side 3 av 5 312

313 Side 4/5 f) Leiaren skal avgjere korleis varselet skal følgjast opp og avgjerda må kunne dokumenterast i ettertid. Oppfølging og avslutning av saka skal prioriterast. Leiaren tek sjølv avgjerd om å avslutte saka. Leiaren skal alltid informere varslingsutvalet om saka. g) Dersom ein ser at saka vil krevje at det vert treft enkeltvedtak, eksempel til dømes fordi det har skjedd tenesteforsømming, skal det registrerast som eiga sak for å sikre at sakshandsamingsreglane for slike saker vert følgde. h) Varslaren skal orienterast skriftlig om utfallet av varslinga, òg der saka er lagt vekk utan vidare etterrøkingar. Det må òg orienterast om kven som kjenner identiteten til varslaren, og på kva nivå saka vart handsama. Utover dette, har ikkje varslaren krav på nærare innsyn i sakshandsaminga eller kva vurderingar som vert gjort i saka. i) Leiaren sender informasjon til varslingsutvalet og til fylkesdirektør organisasjon om saka og utfallet av denne. Saka vert deretter avslutta i arkivssystemet Særleg om anonym varsling Ein varslar kan vere anonym, det vil seie at varslaren sin identitet ikkje blir gjort kjend for nokon, heller ikkje for den som tek i mot varselet. Eit anonymt varsel, der fylkeskommunen ikkje kan gå attende og spørje varslaren om kva som var meint, bør vere fullstendig og nøyaktig for å gi best mogleg grunnlag for undersøkingar. Anonym varsling skjer normalt skriftleg. Dersom ein tilsett tek i mot eit munnleg varsel over telefon skal varselet etter beste evne nedteiknast og sendast varslingsutvalet. Anonym varsling kan gjere det vanskeleg for fylkeskommunen å handsame saka. Anonym varsling kan og skape mistru og svekke tilliten på arbeidsplassen. Anonym varsling bør derfor ikkje nyttast om ein har andre alternativ. Eit varsel skal uansett behandlast under streng konfidensialitet etter personopplysningslova. Konfidensialitet inneber at mottakar av varselet pliktar å handsame eitt mottatt varsel så langt som mogleg utan å røpe varslaren sin identitet til andre enn dei med lovleg tilgang. Plikta til konfidensialitet gjeld ikkje lenger enn til det punktet der andre sine rettar slår igjennom, til dømes der plikta til å utlevere informasjon til politiet eller andre offentlege myndigheiter går framfor, til dømes ved anmelding og straffeforfølging. 4. Innsyn og personopplysningar Spørsmål om innsyn i dokumenta i saka vert regulert av forvaltningslova, offentleglova, personopplysningslova og i særlege høve av særlover. I fall varselet berre gjeld ein person har vedkomande rett på innsyn i sakdokumenta i tråd med reglene i forvaltningslova 18 og 19, og personopplysningslova 18. Han eller ho skal få gjere seg kjend med skuldingane og kva opplysningar som er gjeve om tilhøvet, for å leggje til rette for kontradiksjon. Opplysningar om kritikkverdige tilhøve som er knytt til namngjevne personar skal handsamast i samsvar med personopplysningslova. Utlevering av personopplysningar skal som regel ikkje skje, og opplysningar som kjem inn i ei varslingssak vil ikkje bli brukt i andre saker enn føremålet opphavleg var. 5. Rettsvern ved varsling Arbeidstakar som varslar skal vernast mot ulovleg gjengjelding, jfr. arbeidsmiljølova 2-5 jfr Ulovlege gjengjeldingshandlingar omfattar både formelle og uformelle, negative reaksjonar som følgjer av varselet. Å utøve gjengjeldingshandlingar ovanfor ein arbeidstakar som har varsla, er forbode og vil bli arbeidsrettsleg sanksjonert. Rutine for varsling i HFK Rutine Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av:fylkesutvalet Godkjend dato: 26. mars 2015 Gjeld frå: 26. mars 2015 Revidert dato: - Arkivsak: 2014/ Side 4 av 5 313

314 Side 5/5 6. Varslingsutvalet Varslingsutvalet er det øvste organet for handsaming av varsling i Hordaland fylkeskommune. Varslingsutvalet skal handtere saker som gjeld fleire einingar i Fylkeskommunen, saker som involverer leiinga i fylkesadministrasjonen og enkeltsaker som vert sendt Varslingsutvalet. Varslingsutvalet kan òg ta opp generelle spørsmål, og har hovudansvaret for at varslingsrutinane er kjent og vert følgd i Fylkeskommunen. Dei vanlege sakshandsamingsreglane i avsnittet «sakshandsaming av varslingssaker» gjeld når utvalet handsamar enkeltsaker. Fylkesrådmannen oppnemner representantar til utvalet etter drøfting med dei tillitsvalte. Utvalet vert oppnemnd med funksjonstid på 3 år. Utvalet skal møte når det vert meld saker som skal handterast på øvste nivå, og seinast innan 14 dagar etter at saka er meld. Dersom det er saker som hastar har leiaren mynde til å bestemme at ei sak anten skal handsamast, eller ikkje handsamast, i varslingsutvalet. Utover dette har utvalet eit fast møte i året for å drøfte om rutinar og system fungerer etter intensjonen. Det skal førast referat frå møta i utvalet. Fylkesdirektør organisasjon skal til ei kvar tid vere informert om saker som er meldt til handsaming i utvalet. Samansetjing av varslingsutvalet pr februar 2015: Seniorrådgjevar Bjørn Erik Linde leiar Seniorrådgjevar Stian Skår Ludvigsen Spesialrådgjevar Adeline Landro Lektor med till. I Sjur Inge Veim Sekretær: seniorrådgjevar Hanne Seljeseter Adresse: Varslingsutvalet, Hordaland fylkeskommune, Postboks 7900, 5020 Bergen. 7. Administrasjon, rapportering og evaluering Fylkesdirektør organisasjon har ansvar for at varslingsrutinen vert gjort kjend for alle tilsette gjennom aktiv formidling gjennom for eksempel: Intranett, brosjyre, plakatar o.a. Det skal jamleg gjennomførast kurs for ulike grupper tilsette i høve til deira særskilte roller og behov: tilsette, leiarar og verneombod. Utforming av kursopplegg bør skje i samarbeid med dei tillitsvalte. Det skal årleg rapporterast til fylkesutvalet og kontrollutvalet om mellom anna følgjande: a) Talet på saker som er mottatt etter varslingsrutinen. b) Kva for forhold det har blitt varslet om. c) Korleis saker om varsling har blitt handsama (ex: Bruk av ekstern gransking m.v.) d) Eventuelle eksterne varslingar til offentlige myndigheiter og/eller offentlegheit. Om erfaringane tilseier revidering av rutinane, skal forslag til endringar leggjast fram i årsrapporten. Rutine for varsling i HFK Rutine Utarbeidd av: Organisasjonsavdelinga Godkjend av:fylkesutvalet Godkjend dato: 26. mars 2015 Gjeld frå: 26. mars 2015 Revidert dato: - Arkivsak: 2014/ Side 5 av 5 314

315 315

316 316

317 317

318 318

319 Systematisk arbeid med psykososialt skolemiljø opplæringsloven 9a-4 0g 9a-3, første ledd Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 2 Prosedyre Seksjonsleiar Marianne Haaland Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Pedagogisk seksjon Føremål Føremålet er å sikre at skolane arbeider aktivt og systematisk med tiltak som kan verke førebyggjande og fremje eit godt psykososialt miljø, jf. Opplæringslova 9a-4, samt 9a-3, første ledd. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 2. Omfang Rutinane omfattar elevane ved dei vidaregåande skolane i Hordaland. Oppfyllinga av eleven sin rett til eit godt psykososialt miljø skjer på skolen, medan skoleeigar er den øvste ansvarlege. Hordaland fylkeskommune har som skoleeigar det overordna ansvaret og skal sjå til at leiinga ved kvar skole etterlever krava og pliktene etter opplæringslova kap. 9A. 3. Gjennomføring Det systematiske arbeidet med det psykososiale skolemiljøet skal gjennomførast med kartlegging, utarbeiding og oppfølging av mål og planar, iverksetting av tiltak og evaluering. Skolen skal også følgje opp og iverksette tiltak ved tilfelle av krenkjande atferd, jf. rutine for enkeltvedtak. Leiinga, tilsette, elevar og føresette skal vere involverte i arbeidet. Rektor skal sjå til at Regelverket vert følgt, jf. opplæringslova kap 9A, og at arbeidet vert gjennomført aktivt, systematisk og planmessig for å nå mål og førebyggje problem. Skolen har konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Mål, tiltak og rutinar skal evaluerast årleg. Skolen har rutinar for å følgje med på skolemiljøet og den enkelte eleven si oppleving av det, medrekna rutinar for å avdekke og handtere problem når dei dukkar opp. Skolen har skriftleg dokumentasjon på system for internkontroll og kontrollerer at rutinar vert etterlevd. Skolemiljøutvalet skal Medverke til at skolen, tilsette, elevar og føresette tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Kunne uttale seg og kome med framlegg i saker som gjeld skolemiljøet for elevane. Alle tilsette er omfatta av handlingsplikta etter kap. 9A. Tilsette har plikt til å Ha føre-var- haldning til eventuelle situasjonar og utfordringar som kan oppstå i skolekvardagen og som kan ha negativ verknad på elevane sitt psykososiale skolemiljø. Undersøke, varsle og gripe inn ved kjennskap til eller mistanke om krenkjande ord eller handlingar, mobbing, diskriminering, vald eller rasisme. Elevrådet skal Fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape eit godt lærings- og skolemiljø

320 Systematisk arbeid med psykososialt skolemiljø opplæringsloven 9a-4 0g 9a-3, første ledd Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 2 Prosedyre Seksjonsleiar Marianne Haaland Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Pedagogisk seksjon Kunne uttale seg og kome med framlegg i saker som gjeld skolemiljøet for elevane. Elevane har plikt til å Etterleve forskrift om felles ordens- og åtferdsreglement ved dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune og skolen sitt eige reglement. Medverke til eit godt skole- og læringsmiljø. Melde frå om tilhøve som kan verke negativt inn på skolemiljøet. 4. Rapportering Skolane skal ha skriftlege planar og rutinar, samt møtereferat frå skolemiljøutvalet. Relevante resultat frå Elevundersøkinga og Undervisningsevalueringa vert vurdert i samband med skolen sin tilstandsrapport, jf. system for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane. 5. Skjema og vedlegg Mal for handlingsplan for systematisk arbeid med det psykososiale miljøet (årshjul) Mal for organisering 2 320

321 Fylkesrådmannen Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: handyrn Til: Fylkesutvalet Frå: Fylkesrådmann Generell handlingsplan mot mobbing og diskriminering - tolking av mandat Med dette legg ein fram fylkesadministrasjonen si tolking av oppdrag om å utarbeide ein generell handlingsplan mot mobbing og diskriminering frå 9. desember 2014 (sak nr 82/2014). Bakgrunn og formål for prosjektet Den 9. desember 2014 behandla fylkestinget saka «Handlingsplan mot mobbing av homofile, lesbiske, bifile og transpersonar» (sak nr 82/2014). Fylkestinget gjorde dette vedtaket: «Vedtak Fylkestinget sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg til rullering av handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersonar. Vedk. mål 2, punkt 1: Skuleeigar skal leggje til rette for kurs for skuleleiarar, lærarar og ressursteam. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å utarbeide ein generell handlingsplan mot mobbing og diskriminering. Det betyr at denne handlingsplanen for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar vert del av den nye generelle planen.» «Tiltaksplan for likestilling og likeverd i Hordaland fylkeskommune» vart vedteken av fylkestinget 10. juni 2008 (sak 21/08). Tiltaksplanen tok utgangspunkt i HFK si rolle som arbeidsgivar, og la fram konkrete og målbare tiltak knytt til dei moglege diskrimineringsgrunnlaga kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, religiøs tilhøyrsle og livssyn, politisk ståstad og fagforeiningsmedlemsskap. «Tiltaksplan for likestilling og likeverd i Hordaland fylkeskommune» er moden for å reviderast. Tolking av oppdraget Slik vi tolkar oppdraget frå fylkestinget ber ein om at det vert utforma ein generell handlingsplan mot mobbing og diskriminering som gjeld alle dei områda fylkeskommunen har ansvar for. Vi legg til grunn at i tillegg til arbeidsgivarperspektivet, som «Tiltaksplan for likestilling og likeverd i Hordaland fylkeskommune» dreidde seg om, skal også skuleeigarperspektivet bli tatt omsyn til, samt vår rolle som offentleg tenesteytar. 321