SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid: Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Rafaelsen, Rune Gjertin ordfører

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: ORIENTERING OM UTARBEIDELSE AV 17/915 KOMMUNAL VETERANPLAN Orienteringssak 043/17 KLAGE PÅ VEDTAK VEDRØRENDE SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT ETTER ESKL. 28 KLAGER: SYDVARANGER/SYDVARANGER EIENDOM AS Saksordfører: Egil Kalliainen, tlf /17 TIDSPLAN BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Saksordfører: Tove Alstadsæter, tlf /17 AVKLARING VEDRØRENDE OPSJON PÅ KJØP AV MALMKLANG - VILKÅR OM UNIVERSELL UTFORMING Saksordfører: Kurt Wikan, kurt.wikan@ffk.no, tlf /17 PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV SØKNAD PÅ UREGULERTE BOLIGOMRÅDER Saksordfører: Lena Norum Bergeng, lnbe@svk.no, tlf /17 STØTTE TIL HJERTESTARTERE 16/ / / / /1604 Saksordfører: Anita Brekken, anita.brekken@helsefinnmark.no, tlf

3 SØR-VARANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sindre Torp, tlf Enhetsleder: tlf. Arkivsak: 17/915 Dato: Kode Utvalg Saksnummer Møtedato FMSK Formannskapet ORIENTERING OM UTARBEIDELSE AV KOMMUNAL VETERANPLAN Vedlagte dokumenter: KOMMUNALE FØLGEBREV NR 2 Et grunnlag for utvikling av en kommunal veteranplan GRUNNLAG FOR UTVIKLING AV EN KOMMUNAL VETERANPLAN I TJENESTE FOR NORGE Dokumenter i saken: ET GRUNNLAG FOR UTVIKLING AV EN KOMMUNAL VETERANPLAN Kort sammendrag: I brev fra Forsvarets veterantjeneste oppfordres Sør-Varanger kommune til å utarbeide en kommunal veteranplan. Nedenfor følger en orientering om plansituasjonen i dag og rådmannens vurdering av igangsettelsen av en ny planprosess på nåværende tidspunkt. Faktiske opplysninger: I brev fra Forsvarets veterantjeneste oppfordres Sør-Varanger kommune til å utarbeide en kommunal veteranplan. En plan som har til hensikt å synliggjøre kommunens ansvar for hjemvendte krigsveteraner og deres familier. Kommuner som allerede har laget slike planer er Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, altså store kommuner med mye ressurser og mange veteraner. I tillegg har det blitt utarbeidet en interkommunal veteranplan på Fosen (med 6 kommuner). Postadresse: Telefonnr.: Bankgiro: Postboks 406, 9915 Kirkenes postmottak@svk.no

4 Rådmannens vurdering: Hvis dette skal være aktuelt for Sør-Varanger så er det en interkommunal plan som er mest hensiktsmessig. I og med at dette er en oppfordring, så er ikke dette noe som må gjøres nå, og planen må eventuelt tas inn i neste planstrategi. I Sør-Varanger kommune bor det omtrent 130 veteraner (tall fra forsvarets veterantjeneste), og det å sette i gang en stor planprosess nå som kommunen allerede har flere store planprosesser gående (eksempelvis innen helse og oppvekst) vil være svært ressurskrevende. Rådmannen mener er positivt med en veteranplan som skal ta vare på hjemvendte krigsveteraner, men med det lave antallet veteraner som bor i kommunen, vurderes dagens kommunale tjenestetilbud som tilstrekkelig. Det vil kreve mye tid og ressurser med arbeidsgruppe fra for eksempel kommunens helses- og velferdstjenester, NAV, oppvekstsektoren og Forsvaret. En slik planprosess er ikke riktig å sette i gang på nåværende tidspunkt, men behovet for en veteranplan og ressurser til planarbeidet bør evalueres ved utarbeidelse av neste planstrategi på bakgrunn av overnevnte. Saken legges fram som en orientering uten forslag til innstilling. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Sør-Varanger kommune Arkivsak: 17/915 Side 2 av 3

5 Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling: Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Sør-Varanger kommune Arkivsak: 17/915 Side 3 av 3

6

7 Fra: FVT RÅDGIVER Sendt: fredag 17. mars Emne: Et grunnlag for utvikling av en kommunal veteranplan Vedlegg: Kommunale følgebrev nr 2.pdf; Et grunnlag for utvikling av en kommunal veteranplan.pdf; itfn-magasinh16-weblo.pdf Kjære ordfører, I din kommune bor det et betydelig antall veteraner fra Forsvarets internasjonale operasjoner. I regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014) oppfordres landets kommuner til å utvikle kommunale planer for å sikre våre veteraner fra internasjonale operasjoner et best mulig tilpasset tjenestetilbud. Godt over norske kvinner og menn har siden 1947 gjort tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner. Forsvaret har de siste ti årene opparbeidet seg betydelig erfaring og kunnskap om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner. Dette ønsker vi å dele med alle landets kommuner. Utvikling av en kommunal veteranplan vil bidra til å synliggjøre kommunens ansvar for veteranene og vil være en viktig anerkjennelse i seg selv. Flere kommuner har gode erfaringer med å organisere dette i en interkommunal ramme. Vedlagt finnes et utvalg gode tiltak som kan vurderes. Spesielt vil vi oppfordre kommunene til å utpeke en veterankontakt. Det vil være et viktig kontaktpunkt for veteraner, deres familie, samt andre aktører innenfor veteranområdet. I Forsvarets veterantjeneste har vi fire regionale rådgivere som blant annet jobber for å støtte kommunene, og som kan være behjelpelige med utvikling av kommunale planer eller andre tiltak rettet mot veteranene. Hvis din veterankontakt eller andre i din kommune ønsker kontakt med oss, så bruk gjerne FVT-radgiver@mil.no <mailto:fvt-radgiver@mil.no>. Vedlagt er følgende dokumenter: - Skriv fra Forsvarets veteraninspektør - Et grunnlag for utvikling av en kommunal veteranplan - Magasinet «I tjeneste for Norge» De første to dokumentene er også oversendt til kommunen pr post. På vegne av Forsvarets veteraninspektør Ole A. Heintz Seniorrådgiver Forsvarets veterantjeneste (FVT) e-post: oheintz@mil.no <mailto:oheintz@mil.no> telefon: mobil: intranett: Informasjon om Forsvarets veterantilbud <

8 GRUNNLAG FOR UTVIKLING AV EN KOMMUNAL VETERANPLAN

9 INNLEDNING Våre veteraner et felles ansvar, et felles løft. FORSVARET 2 3 KOMMUNALE VETERANPLANER

10 INNLEDNING Med tanke på veteranenes erfaringer og kunnskap kan de også være en ressurs i lokalsamfunnet. Siden 1947 har nordmenn tjenestegjort i internasjonale operasjoner på våre vegne. Dette omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i 1978 har mer enn bidratt i fredens tjeneste for Norge og det internasjonale samfunnet. Historien viser oss at man ikke alltid har hatt fokus på veteranivaretakelse. Behandlingen av krigsseilerne etter krigen er i så måte et eksempel på hvordan samfunnet tidligere har unnlatt å anerkjenne og ivareta dem som har gjort en innsats på vegne av nasjonen. I erkjennelsen av at anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner ikke hadde vært viet mye oppmerksomhet fra samfunnets side iverksatte Regjeringen et arbeid på dette feltet. I 2009 kom St. meld. nr. 34 ( ) «Fra vernepliktig til veteran» som skulle bidra til å skape større forståelse i samfunnet for veteranenes oppdrag, situasjon og behov. Regjeringens handlingsplan ( ) «I tjeneste for Norge» og Regjeringens oppfølgingsplan (2014) konkretiserte og videreførte dette arbeidet. Den overordnede hensikten var å unngå at veteranene igjen skulle bli en glemt gruppe. Handlingsplanen la føringer for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av personellet. Den interdepartementale innretningen understreker det helhetlige ansvaret knyttet til ivaretakelse og oppfølging av personell som har gjort tjeneste for Norge i utlandet. Regjeringens oppfølgingsplan pekte på at Forsvaret de siste ti år har gjort mye for å bedre situasjonen for personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner. Samtidig ønsket Regjeringen at sivil sektor skulle ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den hjelpen og støtten en trenger og har krav på. Kommunene spiller en sentral rolle i dette arbeidet og det er på kommunalt nivå utfordringene ble ansett som størst. I praksis er det i kommunene utøvelsen av det felles samfunnsansvaret vil komme til uttrykk. GRUNNLAGET FOR KOMMUNALE PLANER Tiltak 14 i Regjeringens oppfølgingsplan (2014) slår fast følgende: «Det bør legges til rette for bedre samhandling og utvikling av lokale tiltak for oppfølging og ivaretakelse av personell som har vært i internasjonal tjeneste. Kommunene oppfordres til å utarbeide kommunale eller interkommunale veteranplaner. Planene bør fokusere på behov til veteraner og deres familier, med fokus på samhandling mellom ulike kommunale aktører. Sentrale elementer i planene bør være kompetanseheving, beskrivelse av forpliktende samarbeid mellom relevante aktører, og ivaretakelse av veteraner og deres familier, som har behov for ulike tilbud.» Forsvaret har over tid opparbeidet seg kunnskap om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Alle veteraner bor i en kommune, og det er kommunene som er den primære tjenesteleverandør, også til denne gruppen. Forsvaret ønsker å dele den kunnskap, erfaring og kompetanse man har på veteranfeltet med kommunene. Dette for å bidra til at kommunene kan løse det oppdraget regjeringen har formulert i Regjeringens oppfølgingsplan på en best mulig måte. De fleste som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner kommer tilbake med nye erfaringer og en unik kompetanse fra konfliktområder. Forskning viser at de fleste greier seg bra etter tjenesten. Noen vil allikevel ha behov for oppfølging etterpå som følge av opplevelser og hendelser fra tjenesten. Med tanke på veteranenes erfaringer og kunnskap kan de også være en ressurs i lokalsamfunnet. Dette dokumentet er en beskrivelse av grunnlag for å utvikle en plan, tar opp aktuell tematikk og inneholder forslag til tiltak som kan benyttes direkte inn i en kommunal plan. I oppfølgingsplanen oppfordres kommunene til å utarbeide kommunale veteranplaner. Slike veteranplaner er en anerkjennelse i seg selv. Planen trenger ikke å være altomfattende, men bør ivareta et tverrsektorielt samarbeid da flere kommunale instanser kan bli involvert. FORSVARET 4 5 KOMMUNALE VETERANPLANER

11 Veteranområdet omfatter ikke bare veteranene selv, men også deres familier og det lokalsamfunnet de er en del av. Veteranområdet omfatter ikke bare veteranene selv, men også deres familier og det lokalsamfunn de er en del av. Regjeringens oppfølgingsplan legger vekt på anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging. Kompetanseheving og samhandling er viktige forutsetninger. En kommunal plan kan bygges opp rundt disse punktene. Det finnes en rekke ulike kompetansesentre og miljøer som kan være til støtte for kommunen både i utarbeidelse av en veteranplan, når det gjelder gjennomføring av tiltak, samt besitter kompetanse innenfor veteranfeltet. Det er viktig at kommunen opparbeider seg kunnskap om veteraner slik at man er i stand til å etterspørre riktig støtte ved behov, og vet hvilke sentrale ressurser man har til støtte. En kommunal veteranplan kan bidra til å etablere og gjennomføre en systematisk oppfølging av veteraner og deres familier, samt gi heder og anerkjennelse til alle veteraner. En plan bør ha som overordnet målsetting å gjøre kommunen i stand til over tid å etablere og gjennomføre en helhetlig ivaretakelse for veteraner og deres familier. Kommunen bør legge til rette for at veteraner og veteraners familie kan få rett hjelp til rett tid, slik at de opplever seg anerkjent, forstått og ivaretatt før, under og etter internasjonal tjeneste for Norge. Oppfølgingsplanen forutsetter samhandling mellom ulike kommunale aktører for å kunne gi den enkelte veteran et helhetlig tilbud. I hovedsak er det ikke snakk om å etablere nye ordninger, men å benytte kommunenes eksisterende tilbud på nye måter eller mot nye grupper av brukere. I bunn og grunn handler det om en bevissthet om denne gruppens erfaringer og utfordringer og hvordan kommunen skal ivareta sitt ansvar overfor denne gruppen av innbyggere. Økt kunnskap og en slik plan vil dessuten kunne bidra til tiltak som kan benyttes for andre grupper. Interkommunalt samarbeid kan være en løsning, særlig for mindre kommuner med begrensede ressurser, og der antallet veteraner i kommunen er lavt. Denne type samarbeid er allerede utbredt på flere andre områder. Kommunene på Fosen er et eksempel på et slikt samarbeid. FORSLAG TIL TILTAK I EN VETERANPLAN Under hvert delemne er det satt inn tekstbokser med forslag til tiltak som direkte kan benyttes i en kommunal veteranplan. Tiltaksforslagene er delvis basert på tiltak fra allerede eksisterende kommunale planer (se lenker helt til slutt). Kommunen må selv vurdere hvilke tiltak det vil være aktuelle for å gjennomføre, samt i hvilken grad det vil være hensiktsmessig å samarbeide med andre kommuner eller hvorvidt noen tiltak kan gjennomføres regionalt eller i fylkeskommunens regi. Veteranene har deltatt i operasjoner på vegne av den norske stat. Selv om de ikke har formelle rettigheter som gir prioritet i det sivile helse- og velferdstilbudet, er det et viktig ledd i anerkjennelsen av deres innsats at de opplever de kommunale tjenestene som tilgjengelige og samordnet. Implementering av tiltak i en kommunal plan vil kunne bidra til dette. Samtidig kan kommunene bidra til at veteranenes anerkjennelse i det offentlige øker, og legge til rette for at veteranene kan bidra positivt i kommunen. I flere undersøkelser er det vist at anerkjennelse av innsatsen for landet og positiv omtale av denne tjenesten er viktige bidrag til at erfaringene de har gjort oppleves som positive. Ut over det vil dessuten politiveteraner og andre som har gjort tjeneste i innsatsområder, kunne dra nytte av at kommunen utarbeider denne type plan. FORSVARET 6 7 KOMMUNALE VETERANPLANER

12 TEMATISK OVERSIKT OVER SATSNINGSOMRÅDER Anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging. FORSVARET 8 9 KOMMUNALE VETERANPLANER

13 ANERKJENNELSE Seremonier og offentlige markeringer er et viktig og synlig uttrykk for samfunnets anerkjennelse av både innsatsen og den enkelte veteran. Kommunen bør vise anerkjennelse for den innsatsen veteranene har gjort gjennom sin deltakelse i internasjonale operasjoner. Det kan være ulike oppfatninger om grunnlaget for norsk deltakelse i krig og konflikt. Uavhengig av dette fortjener den enkelte anerkjennelse og respekt for viljen til å risikere liv og helse for landet. SEREMONIER OG MARKERINGER Seremonier og offentlige markeringer er et viktig og synlig uttrykk for samfunnets anerkjennelse av både innsatsen og den enkelte veteran. Dette bidrar til å ivareta historien og knytter bånd mellom Forsvaret og samfunnet. Lokale markeringer er av betydning for å favne flest mulig og bidrar til å synliggjøre at veteraner også er en del av lokalsamfunnet. 8. mai er Norges frigjørings- og veterandag. Dette er den viktigste dagen for å markere anerkjennelse for veteraner fra andre verdenskrig og samtidig trekke linjene frem til dagens veteraner. Minnesmerker etter falne fra andre verdenskrig finnes i mange av landets kommuner. Ytterligere finnes det minnesmerker over falne og innsatser fra nyere tid. Kommunen bør skaffe seg en oversikt over hvilke minnesmerker som finnes i egen kommune, samt vurdere hvilke man ønsker å bekranse i forbindelse med ulike markeringer. Det kan i tillegg vurderes andre arrangement denne dagen for å vise anerkjennelse. Det kan f.eks. være lunsj for veteraner, foredrag, konsert eller liknende. FN-dagen 24. oktober markeres ofte på skolene. Her er det mulig å fortelle om Forsvarets rolle i FNs fredsbevarende operasjoner og anerkjenne de veteraner som har deltatt i FN-oppdrag for Forsvaret. Kommunen kan vurdere en lokal markering av dette ut over det som gjøres på skoler i forbindelse med dagen. Her bør i så fall lokale veteraner inviteres. Forsvarets minnedag ble innført i 2007, etter ønske fra overlevende og pårørende. Denne gjennomføres årlig første søndag i november. Minnedagen er for å minnes alt personell som har mistet livet i Forsvarets tjeneste. Dagen markeres ved Forsvarets avdelinger i Norge og utlandet. Kommunen kan vurdere om man skal ha en lokal markering, kanskje særlig der det finnes lokale minnesmerker. STØTTE TIL AKTIVITETER FOR VETERANER For å opprettholde et aktivt veteranmiljø er det viktig å tilrettelegge møtesteder for veteraner. Det finnes allerede en rekke lokale møteplasser rundt omkring i landet. Kommunen bør undersøke hva som finnes lokalt og eventuelt legge til rette for samlinger i egnede lokaler eller etablering av permanente lokaler i form av veteranenes hus i kommunen. Kronstad hovedgård i Bergen og Camp Nidaros i Trondheim er eksempler på dette. Forsvaret stiller egne lokaler til disposisjon flere steder i landet, men vil ikke kunne bidra til å leie andre lokaler. Dersom kommunen disponerer egnede lokaler, ville det vært et viktig anerkjennende tiltak å stille det til disposisjon for veteranene. Behovet varierer imidlertid betydelig basert på lokale forhold. 8. mai er Norges frigjørings- og veterandag. Dette er den viktigste dagen for å markere anerkjennelse for veteraner FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

14 Det finnes allerede en rekke lokale møteplasser rundt omkring i landet. ANERKJENNELSE Det finnes en rekke veteranorganisasjoner over hele landet. Kommunen bør sjekke i sitt område hvem som er aktive og hvorvidt det er aktuelt å samarbeide med disse. På vegne av Forsvaret arrangerer Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) veterantreff månedlig over hele landet. Dette kan være en arena der kommunen kan møte lokale veteraner. VETERANENES KOMPETANSE Personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har tilegnet seg en spesiell erfaring og kompetanse. Denne kompetansen kan være nyttig for kommunen i en rekke sammenhenger. Det at personellet får benyttet og delt denne kompetansen etter at de kommer hjem har også betydning for deres opplevelse av anerkjennelse for tjenesten. FORSLAG TIL TILTAK OM ANERKJENNELSE I EN KOMMUNAL PLAN Seremonier og markeringer Kommunen etablerer et årlig arrangement for veteranene i kommunen med ordføreren som vertskap. Arrangementet legges til frigjørings- og veterandagen 8. mai og der veteraner i kommunen inviteres. Hvis det er mulig bør veteranenes familie og pårørende inviteres. Det bør vurderes å la en veteran holde talen for dagen. Arrangementet kan gjennomføres på kveldstid for å øke oppslutning, og samarbeid med andre kommuner kan vurderes. Kommunen skal kartlegge veteranmonumenter/minnesmerker, plassering av disse og tilrettelegge for at publikum kan stoppe opp og reflektere ved minnesmerkene. Hvis det ikke finnes et eget veteranmonument bør det vurderes å etablere dette. Kommunen skal spre kunnskap til befolkningen gjennom alle kommunens kanaler om tjenester og tiltak overfor veteraner og deres familier, herunder også markeringer. Kommunen bør vurdere å delta på markeringen av Forsvarets minnedag, der Forsvarets stedlige avdelinger gjennomfører markering av denne dagen. Støtte til aktiviteter for veteraner Kommunen skal skaffe seg oversikt over lokale veteranorganisasjoner, legge til rette for samarbeid mellom kommune og disse, samt avholde dialogmøter for å utveksle erfaringer og videreutvikle innsatsen. Kommune vil vurdere å gi støtte til lokale aktiviteter i regi av veteranorganisasjonene, for veteranene og deres familier. Det er viktig at veteranene har tilgang på lokaler som legger til rette for møtevirksomhet og sosiale arrangement. Dette kan bidra til at flere bruker muligheten til å delta i sosiale nettverk og de aktivitetene veteranorganisasjonene driver. Kommunen vil bidra til dette. Et slikt sted vil også legge til rette for utvikling av samarbeid mellom kommunen og organisasjonene. Kommunen kan vurdere å gjøre dette i samarbeid med tilstøtende kommuner. Veteranenes kompetanse Ansatte i kommunen med veteranbakgrunn kan være en viktig ressurs med tanke på kompetanse innenfor eksempel beredskapsarbeid eller opplæring saktiviteter. Det bør gjennomføres en undersøkelse for å komme i kontakt med ansatte som kan være interesserte i slike oppgaver eller oppdrag. Skolene skal vurdere å benytte lokale veteraner i undervisningen, i forbindelse med FN-dagen eller der det vil passe med undervisningsplaner. Dette for å synliggjøre veteranenes bidrag i internasjonale operasjoner. FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

15 IVARETAKELSE For å kunne anerkjenne, ivareta og følge opp veteraner og deres familier trenger man kunnskap om veteranene. Kommunene er ansvarlig for at personer som er bosatt i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For fastleger og ansatte i kommunens tjenester vil det være viktig å vite at årsaken til fysiske og psykiske helseplager kan være belastninger i tilknytning til internasjonale operasjoner, også når dette ligger langt tilbake i tid. FOREBYGGING OG KOMPETANSEHEVING De fleste veteraner greier seg bra etter tjenesten, mens noen vil ha problemer og utfordringer som følge av sin tjeneste. Begge disse grupper vil uansett kunne ha en positiv opplevelse av at kommunen er proaktiv i de forebyggende tiltak man velger å iverksette og gjennom å sikre kompetanse om veteraner i kommunale instanser. For å kunne anerkjenne, ivareta og følge opp veteraner og deres familier trenger man kunnskap om veteranene og deres utfordringer. Samtidig må man vite hvem som besitter kunnskap og kan være en ressurs for kommunene, samt hvem som kan bidra med kompetanseheving av kommunens ansatte. I kortform kan det oppsummeres til informasjon/ kunnskap, ressurser og kurs. I det følgende er det listet opp momenter som bør vurderes i en kommunal veteranplan. Forsvaret har en rekke tiltak rettet mot veteranene og deres familier. Samtidig har offentlige aktører og instanser en viktig rolle med tanke på anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av denne gruppen. Dette omfatter både kommunale tjenester, men også spesialisttjenester, som medfører at den enkelte veteran kan oppleve å måtte forholde seg til en rekke ulike tjenesteytere gitt de behov de måtte ha. I tillegg til dette kommer også det tilbudet frivillige organisasjoner måtte bidra med. Det kan være en kompleks og utfordrende oppgave å holde oversikt over det samlede tjenestetilbudet til veteraner, kanskje i særdeleshet for veteraner som er skadde eller syke, eller de som har behov for særlige støttetiltak. For å kunne avhjelpe denne situasjonen, og bidra til en helhetlig tjenesteyting, bør kommunene vurdere å opprette en veterankontakt. Dette vil gi veteranene én inngangsportal til kommunens tilbud, være en ressurs for kommunenes ansatte og kunne lette samarbeidet mellom ulike kommuner, samt med frivillige organisasjoner. Ved å opprette en kommunal veterankontakt vil man kunne sikre at kommunene besitter en oversikt over hjelpetiltak, samt forankre kompetansen innenfor feltet. Dette innebærer ikke at kommunen nødvendigvis skal opprette en ny stilling, men kan ivareta dette gjennom å legge oppgaven til en allerede eksisterende stilling innenfor kommunens administrasjon. Et alternativ kan være å se på om en slik kontaktordning kan gjennomføres i samarbeid med lokale veteranorganisasjoner. De fleste veteraner greier seg bra etter tjenesten, mens noen vil ha problemer og utfordringer. Etablering av en kommunal veterankontakt kan også sees i rammen av interkommunalt samarbeid der kommuner går sammen om å ivareta denne funksjonen. Opprettelsen av en kommunal veterankontakt må nødvendigvis ikke være betinget av hvorvidt kommunen velger å vedta en kommunal veteranplan, men kan sees som et selvstendig tiltak for å lette tilgangen for veteraner til kommunen, som deres primære tjenesteyter. Etableringen av en kommunal veterankontakt vil dessuten være et viktig tiltak i å koordinere og effektivisere kommunens samarbeid med sentrale aktører innenfor feltet, som Forsvarets veterantjeneste, de frivillige organisasjonene og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

16 IVARETAKELSE KOMMUNEHELSETJENESTEN Alle landets fastleger vil få tilsendt boken «Håndbok i militærpsykiatri» fra Forsvaret som et ledd i kompetanseoverføring fra Forsvaret til det sivile helsevesenet. Ved å ha kompetanse på dette feltet vil hjelpeapparatet lettere forebygge mer alvorlige problemer. Informasjon om veteraner og internasjonale operasjoner: Forsvarets veterantjeneste og Forsvarets sanitet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Hvem kan kommunen støtte seg på (ressurser): Forsvarets veterantjeneste RVTS Kurs for å gi kommunalt helsepersonell kompetanse på veteranrelaterte problemstillinger: RVTS SKOLE OG BARNEHAGE For barn og ungdom vil fravær av foreldre over lengre tid kunne være en utfordring. Foreldres tjeneste i krigsområder vil kunne ytterligere forsterke barnets reaksjoner. Personell på skoler og i barnehager bør ha kompetanse på dette feltet slik at de er i stand til å yte den hjelpen og støtten barna trenger og være bevisst denne problematikken for å kunne forebygge og legge til rette i de tilfeller det er behov for dette. Skole og barnehage vil være avhengig av et godt samarbeid med foreldrene. Kunnskap hos de ansatte vil kunne bidra til dette. Informasjon om veteraner og internasjonale operasjoner: Forsvarets veterantjeneste og Forsvarets sanitet RVTS Hvem kan kommunen støtte seg på (ressurser): Forsvarets veterantjeneste RVTS Helsesøster og sosialrådgivere ved skolene (forutsatt at de har riktig kompetanse) Kurs for å gi personell ved skoler og i barnehager kompetanse på veteranrelaterte problemstillinger: RVTS FORSLAG TIL TILTAK OM IVARETAKELSE I EN KOMMUNAL PLAN Forebygging og kompetanseheving Kommunen skal etablere en nettside som gir informasjon om veteraner og kommunens tiltak overfor veteraner og deres familier, til ansatte i barnehage og skole, fastleger og andre kommunale tjenesteytere. Kommunen skal utarbeide en tilsvarende informasjonsbrosjyre som kan være tilgjengelig på legekontorer, helsestasjoner og andre offentlige kontorer. Kommunen skal sende ut et informasjonsbrev til alle fastleger, skolehelsetjenesten, NAV-kontorer m fl med informasjon om veteraners og deres familier/barns særlige behov. Kommunen skal etablere et samarbeidsforum med veteranorganisasjoner, NAV, RVTS og BUFetat og andre aktuelle offentlige instanser. Kommunen skal utvikle et samarbeid med lokale militære avdelinger med tanke på anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner, samt utveksling av erfaringer. Kommunen vil utpeke en kommunal veterankontakt. Veterankontakten vil ha ansvar for å holde oversikt over kommunens tilbud (til veteraner og deres familier), samt besitte kunnskap om sentrale aktører innenfor feltet og det tilbudet de har. Veterankontakten vil være kommunes kontaktpunkt for veteraner, andre samarbeidskommuner, aktører innenfor feltet, samt for Forsvaret. Kommunen vil gjennomføre en årlig oppdatering for kommunens ansatte som kan ha befatning med veteraner, og deres familier, med fokus på kunnskapsoppdatering og erfaringsutveksling. Kommunehelsetjenesten Kommunen skal, i samarbeid med RVTS, vurdere å tilby meritterende kurs for leger og annet helsepersonell om traumer, med særlig fokus på krigsopplevelser for å øke traume-kompetansen i de kommunale helsetjenestene. Skole og barnehage Kommunen skal sikre opplæring til ansatte i skole og barnehage om barns mulige reaksjoner på foreldres tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Økt oppmerksomhet og innsats overfor familiene bidrar til å redusere stress og helseproblemer. For ansatte i skoler og barnehager er det særlig viktig å være informert og å ha kunnskap som gjør at barna ivaretas på en god måte. Det er viktig at familien gir informasjon til lærer og barnehagepersonell slik at problemer kan forebygges. Kommunen skal opprette en kontaktperson innen pedagogisk/psykologisk-tjenesten (PPT) i kommunen med kompetanse om barns mulige reaksjoner på foreldres tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Videre bør det gis opplæring til personell i PPT om dette temaet. Personell på skoler og i barnehager bør ha kompetanse på dette feltet slik at de er i stand til å yte den hjelpen og støtten barna trenger. FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

17 OPPFØLGING I de tilfeller der veteraner har fått problemer som følge av sin tjeneste i internasjonale operasjoner vil dette også kunne få følger for deres familie og pårørende. Oppfølging vil alltid skje med bakgrunn i et definert behov. I denne sammenheng vil det kunne gjelde både veteranen som har deltatt i internasjonale operasjoner og dennes familie og pårørende. Forsvaret er pålagt en oppfølgingsplikt for sitt personell i ett år etter at de har kommet tilbake fra internasjonal tjeneste. Se også kapittelet om Forsvarets tilbud. Dette er en oppfølging som kommer i tillegg til, men ikke er ment som en erstatning for, de tjenester kommunene og andre offentlige etater skal yte for sine innbyggere. Følgelig endrer ikke Forsvarets oppfølging kommunens ansvar for sine innbyggere. I de tilfeller der veteraner har fått problemer som følge av sin tjeneste i internasjonale operasjoner vil dette også kunne få følger for deres familie og pårørende. Problematikken kan være kompleks og involvere flere kommunale instanser. Samhandling og forståelse for de ulike faginstansers betydning i håndtering av komplekse problemstillinger kan være viktig for en helhetlig oppfølging. Mange momenter vil være tilsvarende det som er omtalt i kapittelet om ivaretakelse, mens man her vil anvende kunnskap og erfaring i et noe annet perspektiv. i Forsvarets sanitet ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) og ved Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP). Dette er et supplement til sivilt helsevesen og et lavterskeltilbud for veteraner fra internasjonale operasjoner. For informasjon, ressurser og kurs, se «Kommunehelsetjenesten» i kapittelet om ivaretakelse. SKOLE OG BARNEHAGE Dialog mellom hjemmet og skolen, og/eller barnehagen, er helt avgjørende for å kunne følge opp utfordringer hos barn og ungdom med foreldre som skal eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. For informasjon, ressurser og kurs, se «Skole og barnehage» i kapittelet om ivaretakelse. Forsvaret tilbyr sitt personell samlivskurs i forbindelse med internasjonal tjeneste. KOMMUNEHELSETJENESTEN Ved å komme i gang tidlig med behandling av veteraner som har stressrelaterte plager vil man i de fleste tilfeller klare å forhindre at plagene utvikler seg til kroniske psykiske lidelser. Ved å ha kompetanse på dette feltet vil hjelpeapparatet lettere kunne fange opp problemer slik at behandling kan iverksettes tidlig. For en rekke veteraner oppleves det som viktig at helsepersonellet besitter et minimum av kunnskap om hva internasjonal tjeneste innebærer. Kursing av helsepersonell med tanke på dette er derfor viktig. Forsvaret har tilrettelagt for at den enkelte veteran kan få overført sin helsejournal fra sin tjeneste i Forsvaret til fastlege eller andre helseinstitusjoner, hvis vedkommende ønsker dette. Forsvaret har dessuten et begrenset helsetilbud til veteraner FAMILIE Familievernkontorene vil kunne komme i befatning med personer som skal eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Forsvaret tilbyr sitt personell samlivskurs i forbindelse med internasjonal tjeneste. Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUFetat) har etablert et prøveprosjekt med et eget kompetansemiljø for veteransaker ved Familievernkontoret Innlandet avdeling Hamar. Hvem kan kommunen støtte seg på (ressurser): Forsvarets veterantjeneste RVTS Familievernkontoret Innlandet, avdeling Hamar FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

18 OPPFØLGING Det kan være av betydning å ha noe kunnskap om hva internasjonal tjeneste innebærer. DPS OG BUP Både Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) vil kunne komme i befatning med veteraner, deres familier og barn. Som for annet helsepersonell vil det kunne være av betydning å ha noe kunnskap om hva internasjonal tjeneste innebærer og de særskilte utfordringer og problemer som kan følge av denne tjenesten. Informasjon om veteraner og internasjonale operasjoner: Forsvarets veterantjeneste og Forsvarets sanitet RVTS Hvem kan kommunen støtte seg på (ressurser): Forsvarets veterantjeneste RVTS Kurs for å gi helsepersonell kompetanse på veteranrelaterte problemstillinger: RVTS NAV I tillegg til lokalkontorene har NAV et eget kompetansemiljø for veteransaker ved NAV Elverum. Det er også en egen veterankontakt ved NAV Oslo. De lokale NAV-kontorene kan ta kontakt med kompetansesenteret for råd og veiledning i saker som angår veteraner. Veteraner over hele landet kan ta kontakt med kompetansemiljøet ved NAV Elverum. Informasjon om veteraner og internasjonale operasjoner: Forsvarets veterantjeneste RVTS Hvem kan kommunen støtte seg på (ressurser): Forsvarets veterantjeneste RVTS Kurs for å gi kommunalt personell kompetanse på veteranrelaterte problemstillinger: RVTS FORSLAG TIL TILTAK OM OPPFØLGING I EN KOMMUNAL PLAN Kommunehelsetjenesten Kommunens helsestasjoner skal være oppmerksom på eventuelle behov for ekstra støtte og veiledning til familier der ett familiemedlem er, eller har vært, i internasjonale operasjoner. Helsesøstre skal sikre oppfølging av familien, og ha et særlig øye for barna i familien som en møter i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Helsesøster kan være en god støtte for familien og kan gi informasjon om andre støtte- og hjelpetilbud. Helse- og velferdskontoret skal ha en koordinerende rolle for veteraner ved rehabilitering. Kommunen skal vurdere å etablere ansvarsgrupper ved behov, når tjenestene skal samordnes, og sikre at veteranene får et tilbud som er tilpasset behovet. Skole og barnehage Kommunen skal gjennomføre kurs for å øke kompetansen om veteraner, og betydningen av deres erfaringer og utfordringer for familien, og barn spesielt. Kompetansemiljøet ved RVTS kan benyttes for å bidra til dette. Familie Kommunen skal vurdere å etablere et lavterskel samtaletilbud hos kommunalt ansatte psykologer for veteraner og eventuelt deres familier/barn. Kommunen skal tilstrebe å tilrettelegge arbeidsforhold for partnere til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, hvis disse skulle ha behov for dette. Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Kommunen skal gjennomføre kurs for å øke kompetansen om veteraner, deres erfaringer og utfordringer, samt mulige følger av tjeneste i internasjonale operasjoner. Kompetansemiljøet ved RVTS kan benyttes for å bidra til dette. NAV Kommunen skal gjennomføre kurs for NAV lokalt for å øke kompetansen om veteraner, deres erfaringer og utfordringer, samt rettigheter knyttet til erstatninger. Kompetansemiljøet i NAV Elverum kan benyttes for å bidra til dette. FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

19 FORSVARETS TILBUD Forsvaret har en rekke tilbud til veteraner og deres familier både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

20 FORSVARETS TILBUD Forsvarets veterantjeneste vil alltid kunne være et kontaktpunkt for kommunene. Forsvaret har en rekke tilbud til veteraner og deres familier både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret har et oppfølgingsansvar i ett år etter hjemkomst. Noen tilbud og kontaktpunkter kan benyttes hele livet. Det er viktig å etablere et godt sivil-militært samarbeid der hvor dette faller naturlig. Kommuner bør følgelig ha et lokalt samarbeid med Forsvaret der de har avdelinger. Forsvarets veterantjeneste vil alltid kunne være et kontaktpunkt for kommunene. En beskrivelse av Forsvarets tilbud kan inkluderes i de kommunale veteranplanene. FØR, UNDER OG ETTER OPERASJONEN Før utreise arrangerer Forsvaret fellessamling for soldatene og deres familier. Her får familien informasjon om operasjonen og sikkerhetssituasjonen. De får også tips og råd om hvordan best ta vare på barn og forhold. Familien får også møte andre pårørende. Under utenlandstjenesten har Forsvaret en 24-timers kontakttelefon for pårørende. Via denne telefonen kan viktige beskjeder formidles til de som er ute. Forsvaret arrangerer familiesamlinger underveis der det er hensiktsmessig, og videreformidler informasjon fra operasjonsområdet til de pårørende. På vei hjem fra operasjonen har de tjenestegjørende som regel et opphold på to til tre dager, kalt mellomlanding. Overgangen til livet hjemme er ofte stor. Under mellomlandingen gjennomføres det debrief, samtale med psykolog og erfaringsinnhenting. Ved hjemkomst til Norge holdes en medaljeseremoni for å hedre soldatene. De pårørende inviteres til seremonien. Året etter hjemkomst har Forsvaret et oppfølgingsansvar. Etter tre til seks måneder får alle en henvendelse fra Forsvaret. Her stilles en del spørsmål om hvordan den første tiden etter hjemkomst har vært. Etter ett år arrangerer Forsvaret en samling hvor personellet møtes igjen for å dele erfaringer om hvordan det var å komme hjem. Her deltar psykolog. Forsvarets oppfølgingsplikt avsluttes etter ett år fra hjemkomst. Alle kan likevel når som helst kontakte Forsvaret, ved Forsvarets åpen dør (se pkt. 3.3) for spørsmål og informasjon om rettigheter, hjelp og tilbud. Forsvaret har et begrenset helsetilbud til veteraner, som et supplement til det sivile helsevesenet. FORSVARETS VETERANSENTER Senteret på Bæreia, utenfor Kongsvinger, er et rekreasjons- og aktivitetstilbud som kan benyttes av veteraner og deres familier. Forsvarets veteransenter kan brukes både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner, og tilbyr blant annet: Gratis opphold for veteraner og familiemedlemmer til en som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Senteret kan også benyttes under permisjon fra utenlandstjeneste. Gjensynstreff for avdelinger. FORSVARETS ÅPNE DØR Åpen dør for veteraner og veteranfamilier er et tilbud til alle veteraner og deres familier. Her kan man få svar på spørsmål om dekorasjoner, dokumentasjon og internasjonale operasjoner, samt råd og veiledning om Forsvarets og samfunnets ulike tilbud til veteraner uavhengig av når og hvor tjenesten var. Åpen dør består av et tverrfaglig team med både militært og sivilt ansatte. Teamet har lang erfaring med å gi råd og veiledning til veteraner og deres familier. De fleste i dette teamet er også selv veteraner fra internasjonale operasjoner. Kontakt: pr. e-post til veteraner@mil.no eller telefon (kl på hverdager). FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

21 RESSURSER Vi har samlet en rekke lenker til ressurser på internett som kan være nyttige. Ressursene er listet opp her. Lenker til alle nettsidene finnes på forsvaret.no/tjeneste/veteraner/lenker/veteranplan. Der kan du også laste ned PDF av dette heftet. REGJERINGEN.NO Regjeringens handlingsplan ( ) «I tjeneste for Norge». Ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. Regjeringens oppfølgingsplan (2014) «I tjeneste for Norge». Ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. Ressurssider til kommuner om veteraner fra internasjonal tjeneste. FORSVARET itjenestefornorge.no Norges innsats i internasjonale operasjoner og historiene til de som har deltatt. På itjenestefornorge.no finnes fakta, tall og historier fra operasjonene. Forsvarets nettsider om veteraner. Forsvarets nettsider for barn og unge. Forsvarets nettsider for familiestøtte. Forsvarets nettsider om barns reaksjoner. Forsvarets nettsider med forskningsrapporter, dokumenter og fakta om veteraner. Forsvarets nettsider med fakta fra pågående internasjonale operasjoner. Forsvarets oversikt over krigsminnesmerker. RVTS RVTS nettside med linker til alle fem RVTS. RVTS artikkelserie om veteraner. RVTS Øst kunnskapsportal om krisehåndtering og katastrofer. RVTS Øst: frivillige organisasjoner, kommunale kriseteam, innsatspersonell sivilt og innsatspersonell militært. RVTS Øst SMART: app for stressmestring. RVTS Vest informasjon- og undervisningsopplegg for DPS: «En veteran sitt møte med helsevesenet». RVTS Sør nettsider om traumeforståelse. RVTS Midt nettside om psykososial helse hos FN/NATO-veteraner. RVTS Nord kurs for leger og psykologer. RVTS Nord kurs i skriving av spesialisterklæringer. NAV NAVs nettside. Nettartikkel om NAVs kompetansekontor for veteransaker. Kontaktinformasjon NAV Elverum STATENS PENSJONSKASSE Erstatningsordninger for Forsvaret: tjeneste i internasjonale operasjoner BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettside Tilbud til veteranfamilier i Forsvaret RIKSREVISJONEN Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner. ANDRE Pilotprosjekt Østerdalen, nettside. Pilotprosjekt Østerdalen, sluttrapport. RBUP: Familiemessige utfordringer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner en systematisk oversikt. NHO Service Veteranprosjektet «Våre veteraner». KOMMUNALE VETERANPLANER Veteraner i Trondheim. Trondheim kommunes nettsider om veteraner og link til kommunale veteranplan. Veteranplan for Oslo. Veteranplan for Bergen. Veteranplan for Fosen. Veteranplan for Målselv (Indre Troms). Veteranplan for Tromsø. NOEN VETERANORGANISASJONER NVIO Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner. Veteranforbundet SIOPS Skadde i internasjonale operasjoner. NROF - Norges reserveoffisersforbund. Veteran møter Veteran. Veteranalliansen. NORDISKE VETERANTJENESTER Veterancenteret i Danmark Det danske forsvarets nettsider om veteraner. Veteranalliancen dansk nettside om veteranpolitikk Danske kommuners veteranplaner. Försvarsmaktens veteransider Det svenske forsvarets nettsider om veteraner. FORSVARET KOMMUNALE VETERANPLANER

22

23 I TJENESTE FOR NORGE itjenestefornorge.no

24 Tom Guttormsen Forsvarets veteraninspektør I 1994 var jeg en del av FN-operasjonen UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina. Det var også over 2700 andre norske menn og kvinner. En av dem var Fred Gallefoss. Fred var en del av vakt- og eskortekompaniet, og kjørte rundt på veiene i Bosnia mens borgerkrigen raste rundt ham. Historien Fred selv har lagt inn på nettstedet itjenestefornorge.no gir et unikt innblikk i hvordan det var å være soldat i Bosnia. Du kan lese hans historie dette magasinet. Til sammen har over nordmenn tjenestegjort for Norge i internasjonale, militære operasjoner siden Norge har sendt soldater til over 40 land, i 100 ulike operasjoner. Hver av disse soldatene har sine egne historier. I dette magasinet, og på nettstedet itjenestefornorge.no, forteller vi noen av dem. Mine erfaringer fra operasjoner i Libanon, Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan, har lært meg at mangfoldet av opplevelser er enormt. Utfordringer har det vært nok av, løsningene svært forskjellige, noe som i ettertid har gitt grobunn for mer enn ettertanke. Jeg er takknemlig for hva dette har gitt meg av personlige erfaringer, og for at jeg nå kan påvirke vår innsats for «økt anerkjennelse for alle, bedre ivaretakelse av de få». Hensikten med å fortelle veteranenes historier er todelt. For det første vet jeg at norske soldaters innsats i internasjonale operasjoner er en underkommunisert del av norsk etterkrigshistorie. Vi i Forsvaret ønsker å anerkjenne veteranens innsats. Siden vi også ønsker at det norske storsamfunnet gjør det samme, er det viktig å få frem hva disse menneskene faktisk har vært med på. For det andre har norske veteraner erfaringer som jeg tror kan være verdifulle for samfunnet. Erfaringene kan være ulike, men det finnes også noen fellesnevnere: praktisk erfaring fra krevende oppdrag, oppdrag under tidspress hvor mye står på spill, erfaring med ulike kulturer og vanskelig verdispørsmål. Under psykisk press og fysiske trusler, har mange av våre veteraner gjort vanskelige og riktige valg som i ytterste fall dreier seg om liv eller død, for medmennesker og kollegaer. Uansett om oppdraget har vært fredsbevarende eller fredsskapende, så har veteranene bygget sin kompetanse som gode lagspillere. De har gjennom dialog og internasjonalt samarbeid blitt dyktige til å håndtere komplekse problemstillinger. Mange har også blitt flinke til å fortelle sine unike historier. La oss stimulere de til det! De siste ti årene har Forsvaret blant annet etter påtrykk fra iherdige enkeltpersoner, organisasjoner og politikere forbedret anerkjennelsen og ivaretakelsen av våre veteraner. Det var nødvendig. I dag er både anerkjennelse og oppfølging blitt mye bedre. På de siste sidene i magasinet kan du lese om Forsvarets ulike tilbud til veteranene og deres familier. Foto: Sigurd Tonning-Olsen En norsk soldat i Mali sikrer Hercules-flyet «Nanna» etter landing i byen Kidal i april 2016.

25 1948 HANS RUDOLF MYRVOLD DENNE HISTORIEN FRA TYSKLAND ER SKREVET AV HANS RUDOLF MYRVOLD PÅ ITJENESTEFORNORGE.NO Det var ikke gått så lang tid siden Norge var okkupert av Nazi-Tyskland og minnene var fremdeles sterke av tysk brutalitet, daglige trusler om arrestasjon ved den minste motstand som å si noe positivt om kongen vår, regjeringen i London eller nyheter fra England. Radioen var tatt ifra oss, så det ble dødsdom ved å spre nyheter som kom fra England. Sårene etter sorgen over vår flotte ungdom som ble dømt til døden og skutt, eller døde i konsentrasjonsleirer satt fremdeles i våre sinn. Nå ble det vår tur. Vi skulle okkupere en del av Tyskland. Men vi dro ikke avgårde med hevntanker. Det var heller med en triumferende holdning at de allierte hadde seiret over Tyskland. Vi skulle okkupere en del av den britiske sonen, Schleswig-Holstein, og ble underlagt den britiske Rhin-armé. Det var som fredssoldater vi dro, fikk vi vite. Boken som alle soldater fikk hadde også tittelen «Til Tyskland for freden», og nå skulle vi være med å bygge opp et demokratisk Tyskland. Det ble tre måneder på Heistadmoen, tre måneder på Trandum og med bilfergen Petter Wessel fra Oslo til Frederikshavn. Overfarten var tøff. Det var fire høyder sengekøyer på bildekket og med høy sjø ble det mye spy. Alle spydde. Det ble buss videre til Flensburg. Der ble vi innkvartert i tidligere marinekaserner i Mürwik 6 7 km utenfor Flensburg. Den het nå Opland leir. Her ble 1. Infanteri bataljon stasjonert. Umiddelbart etter ankomst ble vi kommandert til den tjenesten vi skulle utføre mens vi var i Tyskland. Jeg var i stabskompaniet og var allerede i sjåførtjeneste. Det var bare ruiner overalt, Hamburg, Hannover, Kiel. Kanskje Bremen var verst. Oppbyggingen var faktisk ikke kommet særlig i gang, enda satt kvinner og skrapte sement fra murstein i ruinene og la det i pene hauger. Jeg spurte kapteinen vår om vi kunne bruke jeepen på perm til en liten by som ligger ved Østersjøen, Neustadt in Holstein. Det var greit. Her var det ingen norsk eller britisk forlegning så vi måtte ta inn på et hotell. Vi var fire soldater og gikk på dans om kvelden og hadde det riktig så festlig. Her var det faktisk jentene som bød opp til dans. Det var ikke ofte det var soldater der i byen, så vi ble både omsvermet og populære. Vi sov lenge søndag, men jeg hadde lyst til å se noe av byen og det passet meg å gjøre det alene. Etter en stund ble jeg oppmerksom på en mann som betraktet meg hele tiden. Jeg hadde sett han på dansen i går også. Han danset ikke, bare gikk rundt og så. Nå kom han bort til meg og spurte: «Er du norsk?» Han var gift med en norsk kvinne som han traff da han var i Norge som soldat. Nå ville han at jeg skulle bli med han hjem og ta en prat. «Hun lengter så veldig etter å snakke norsk», sa han. «Kan du bli med?» Jeg kjente jeg reagerte og fikk en motvilje. Det var jo de vi kalte for tyskertøser, nå skulle jeg møte henne, ville jeg det? Jeg ble med. Det var et stykke å gå så jeg roet meg ned. Jeg så hun stod i døren, men den var bare på gløtt. Da vi kom inn så jeg hun var veldig spent. Jeg ville ikke ta henne i hånden så jeg hilste til lua og sa: «God dag». Hun begynte å gråte, ikke bare gråte men hun hulket. Hun besinnet seg og sa: «Jeg har ikke hørt noen si god dag på mange år». Jeg så at mannen hennes gråt også (la oss kalle dem Anne og Fritz), og det stod to barn i stuedøren med forskrekkede ansikter. Anne hadde bakt kake og kaffen var kokt og hun ba meg sette meg ned. Jeg satt rett over Anne og Fritz. Jeg kastet et blikk på Fritz og så han med mitt indre blikk, i uniform. Den grønne uniformen med hakekorset på brystet. Den som vi etter hvert som årene gikk hatet mer og mer. Jeg kunne ikke la vær å tenke; enhver soldat med hakekorset på brystet er en okkupant, en fiende. Det ble litt stille rundt bordet så jeg spurte Anne: «Hvordan går livet i Tyskland for deg?» Jeg så hun slet med gråten, men det kom stille fra henne: «Jeg har det godt i Tyskland, men jeg tenker så mye på mor og far, søsken og vennene mine». Da brast det for henne og hun øste ut av seg sine lengsler, sine ønsker og drømmer, sin fortvilelse over at ingen aksepterte at hun giftet seg med en tysker. Hun pratet i ett, lo og gråt. Jeg registrerte hvordan Fritz led med henne. Holdt rundt henne, strøk henne over ryggen og holdt Anne hele tiden i hånden. Jeg måtte spørre: «En tysker, Anne, fienden?» «Han kom innom butikken ofte», svarer hun. Jeg ble glad i han, han var høflig og pen. Jeg så på ansiktet til Fritz, det var et godt ansikt og han hadde gode øyne. Jeg måtte gå, gutta ventet på meg og vi måtte tilbake til militærleiren. Jeg tenkte i mitt stille sinn i det jeg gikk fra Anne og Fritz. Kjærligheten den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Jeg ga både Anne og Fritz en klem før jeg gikk, ønsket dem alt godt, men vi hadde ingen kontakt med hverandre etter dette møtet. Les hele historien på itjenestefornorge.no Portrettbilde fra Innkjørselen til Opland Leir, Mürwik. 17. mai-feiring i Flensburg. TYSKLANDSBRIGADEN Norge stilte sammen med britene i Tyskland, underlagt den britiske Rhine-armé The British Army of the Rhine i den britiske okkupasjonssonen i nordvest. Den norske hæren var liten og under oppbygging. Deltakelsen i Tyskland ble en integrert del av både gjenoppbygging og verneplikt. Mannskapene bestod av soldater som var inne til førstegangstjeneste. Etter seks måneders grunnutdanning ble de sendt til Tyskland det siste halvåret. Befalet fikk trening i å lede avdelinger i felt. Hver brigade bestod av ca soldater. Ca nordmenn tjenestegjorde i Tyskland før oppdraget var fullført. 4 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 5

26 ODD LUND Tjenestegjorde i Tyskland «Jeg var 20 år da jeg dro til Schleswig- Holstein i Tyskland, som del av Tysklandsbrigaden, i februar Da vi dro, ønsket vi hevn for hva tyskerne hadde gjort. Men slik ble det ikke. Da vi kom fram, så vi all ødeleggelsen noen hadde allerede gjort jobben for oss. Vi fikk derimot et godt forhold til tyskerne, og omtrent 2000 tyskere jobbet for den britiske hæren.» NILS O. EGELIEN Tjenestegjorde i Korea Etter å ha gjennomført befalsskolen på Gimlemoen i 1952 fikk jeg tilbud om å reise ut til enten Tysklandsbrigaden eller Korea. Mange ville til Korea, men jeg var den eneste som ble valgt ut. Jeg husker godt Trygve Lie, daværende FN-sjef, gikk ut og ba alle fredselskende nasjoner om å komme Korea til unnsetning. Det traff meg midt i hjertet, og jeg er glad for at jeg fikk reise. De syv månedene i Korea formet resten av livet mitt. også lærte vi koreanerne norske folkesanger. Noen av oss var speidere hjemmefra. Vi lagde en egen speiderklubb med medlemskort og møter, med feltpresten som sjef. Noen ganger hadde vi en fridag. Da hendte det at vi dro til hovedstaden, Seoul. Der var det markeder hvor man fikk kjøpt alt mulig. Jeg prøvde å kjøpe en plate med sangen Arirang, som jeg hadde lært av koreanerne. Da selgeren skjønte at jeg, som nordmann, kunne sangen dro han meg med opp på en scene. Der sang jeg Arirang mange ganger, til publikums store begeistring. Det var noe av det rareste og morsomste jeg har vært med på. Jeg har så mange minner fra tiden der, men det som gjorde absolutt størst inntrykk på meg var koreanerne selv. For et folk! Som ung nordmann lærte jeg enormt mye av de koreanerne jeg møtte. Det er klart at de opplevde kanskje at vi kom for å redde dem. I en situasjon hvor de trengte det som mest. Men også i ettertid har jeg bare gode erfaringer med det koreanske folk. Så gode at jeg har reist tilbake til landet hele 14 ganger. UN FORCE IN KOREA (UNFK) 623 norske kvinner og menn tjenestegjorde i forskjellige roller tilknyttet feltsykehuset i Korea kalt «Norwegian Mobile Army Surgical Hospital» (NORMASH). Sykehuset lå først i Uijongbu nord for Seoul. Senere ble det flyttet til Tongduchong nærmere fronten. Omtrent halvparten av de som tjenestegjorde i Korea var medisinsk personell, mens den andre halvparten bestod blant annet av vaktsoldater og andre militære i ulike typer støttefunksjoner. Sykehuset behandlet i løpet av tiden i Korea nærmere pasienter, og det ble utført nesten operasjoner. Perioden rett før våpenhvilen var spesielt intens: i juni 1953 ble det utført 173 operasjoner i løpet av 73 timer. Les hele historien på itjenestefornorge.no «En gang endte jeg opp med et avsagd bein i hendene.» Jeg jobbet som vaktsoldat ved det norske feltsykehuset, bedre kjent som NORMASH. Vi var tolv nordmenn og rundt 30 koreanere i vaktstyrken. Det hendte at vi måtte bruke geværet, men stort sett gikk det rolig for seg. Når det var rush på sykehuset hjalp vi til der. Det kunne være ille. En gang endte jeg opp med et avsagd bein i hendene. Men mange liv ble reddet på sykehuset det er jeg stolt av å ha vært med på. I leiren bodde vi i telt. Femten mann i hvert telt. Maten var ganske vanlig, og bestod av brødskiver, smør og noe pålegg. Kjøtt til middag. Når vi ikke var på jobb var det ikke så mye å gjøre. Noen ganger var det underholdning i et telt. Ofte var det koreanere som sang. Vi lærte koreanske sanger, 6 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 7

27 UN OPERATION IN THE CONGO (ONUC) Norge var med i hele operasjonen. Luftforsvaret stilte det største bidraget. Hæren bidro betydelig, og offiserer fra Sjøforsvaret deltok også. Med enorme avstander var lufttransport kritisk, og Norge stilte besetning og bakkemannskap for flere flytyper og for helikopter, samt sambandspersonell. Fra starten sendte Norge to fly, som blant annet ble brukt til rekognosering. Siden bidro Norge med flere avdelinger inklusive militærpoliti og transportkontroll, mekanikere, sanitetspersonell og stabsoffiserer. I en kort periode, fra januar til mai 1963, stilte Norge også med en lett luftvernbataljon på 325 soldater. De siste norske soldatene forlot Kongo i juni ARNE HANESTAD Vi reiste ut den 22. mai Jeg husker at turen ned var lang. 23 timer i ett fly. Tre, fire mellomlandinger, og vi måtte ha surstoff for å komme over alpene. Da vi landa i Leopoldville (dagens Kinshasa), var det mørkt og masse fremmede lukter. Vi ble tatt imot på hovedkvarteret og skulle plasseres ut i hele Kongo. Jeg skulle egentlig til Elisabethville (byen som i dag heter Lubumbashi) som lå i utbryterstaten Katanga. Men så var det en fenrik som ville bytte. Jeg snakket litt fransk, så jeg fikk en jobb med elv- og jernbanetransport i Leopoldville. Jeg husker havna i Leopoldville. Det var nesten som Oslo havn mye handel. Men bare nesten. Det å se levende krokodiller ligge klar til salg, var spesielt. Jeg var et halvt år i Leopoldville, kun avbrutt av en tur til Dar es Salaam for å ta imot et skip med indonesiske soldater. Det var litt spesielt når de ankom. De gikk nemlig rett i stilling da de kom i land. De visste nok ikke helt hva de kom til. Men de var dyktige soldater, indoneserne. De hadde blant annet mange måneders utdannelse kun for bruk av kniv. Tjenestegjorde i Kongo med lokale både hutuer og tutsier. En av episodene fra Kongo som har sittet lengst i, var da en av mine gode venner som jobbet på flyplassen, Mattias, kom til meg og ville at jeg skulle ta med en liten gutt hjem. Hans sønn. Det kunne jeg ikke, og det var ikke så lett å fortelle det. Mattias var en mann som ikke smilte så ofte, og han smilte ikke da heller. I Goma bodde vi i et eget hus. Vi var tre nordmenn, og en danske. Huset ble kalt Norway House. Vi hadde mye besøk fra folk i FN-systemet som var i Goma, på vei fra eller til et annet sted. Vi hadde også venner blant malaysierne. Kaptein Navi var gjest hos oss flere ganger i uka. Han var ikke tro muslim, og likte å ta seg en whisky. Vi handlet mye grønnsaker, og faktisk lever, på det lokale markedet. Kokken vår, Louis, var flink, og jeg husker det gikk mye i suppe. «Du blir brått voksen.» Leopoldville som var et sumpområde med høy temperatur og fuktighet og Goma, hvor nettene var såpass kjølige at vi brukte ulltepper. Jeg er glad for at jeg dro. Jeg fikk en del venner som jeg fortsatt har kontakt med i dag. Også blir du brått voksen når du møter en situasjon som var såpass ukjent. Jeg tror jeg lærte noe om toleranse i Kongo. Hvis du oppførte deg noenlunde bra, ble du tolerert. Du ble vel ansett og akseptert hvis du behandlet de lokale som likemenn. Det var det nok ikke alle i FN som gjorde. Respekten for alle folkeslag, religioner og væremåter sitter igjen. Mennesket er det samme. På itjenestefornorge.no kan du høre Arne Hanestad fortelle historien om da Mattias ba ham ta med sønnen til Norge. ARVE M. AASBAK Tjenestegjorde i Libanon «Isolasjonen i Beirut er det jeg husker best. Våren 1989 var den tyngste perioden i borgerkrigen i Libanon. Det var bare mennesker igjen i byen. Alle hadde rømt. Sjøveien var stengt. Byen var bomba sønder og sammen. Jeg husker hotellet hvor vi bodde, ble rammet av et bombeangrep. Jeg lå og sov på rom 312, og raketten slo inn på rom 212.» Les hele historien på itjenestefornorge.no Det siste halve året var jeg i Goma, helt øst i Kongo. Jeg jobbet med utsendelse og mottak av forsyninger og personell på flyplassen. Der jobbet jeg sammen Vennligheten til folk gjorde inntrykk. FN var vel ansett over hele Kongo bortsett fra i Katanga, hvor de var uglesett. Jeg husker også kontrastene mellom 8 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 9

28 FRODE DIETER URSIN KRISTOFFER M. HANSSON DENNE HISTORIEN FRA LIBANON ER SKREVET AV FRODE DIETER URSIN PÅ ITJENESTEFORNORGE.NO DENNE HISTORIEN FRA LIBANON ER SKREVET AV KRISTOFFER M. HANSSON PÅ ITJENESTEFORNORGE.NO Høsten 1989 dro jeg nedover fra Norge på skjev rotasjon for tjenestegjøre som vakthavende befal i 4-11 HQ KP-B Rachaya EL-Foukhar. Etter timer ombord i Hercules ankom jeg Tel Aviv og rett over til en lengre kjøretur opp til Kiryat Shmona hvor jeg overnattet til dagen etter. Den natten var det katusja-angrep mot byen og nattehimmelen ble lyst opp av lange kjeder med flylys natten gjennom. Morgenen etter fortsatte turen inn i AO og Ebel Es Saqi hvor jeg fikk utlevert splintvest og våpenet mitt før turen raskt gikk videre opp til Rachaya. Vi ankom 4-11 HQ ca. kl om morgenen. På samme tid var det en sivil mann i porten og fortalte at hans far hadde vært savnet siden dagen før i området mellom gamle 4-10 OP og El Fardis. Da kompanisjefen hadde hilst på meg sa han at dette var en ypperlig måte å bli kjent med området på. Jeg lot bagasjen ligge i bilen og dro rett ut på patrulje. Vi fant dessverre mannen omkommet og plukket opp levningene i et ullteppe før vi leverte det hjemme hos hans sønn. Etterpå dro vi tilbake til leiren, vasket hendene og spiste lunsj. Jeg husker jeg satt og observerte det andre befalet som hadde vært med på patruljen. Han spiste som om ingenting hadde skjedd og fortalte om Medaljeseremoni på Steinmyra stadion i Ebel es-saqi, Libanon. forrige leaveperiode mens han lo. Det virket helt absurd på meg at jeg allerede før jeg hadde fått min personlige utrustning ut av kjøretøyet og før lunsj på min første dag i tjeneste, hadde plukket opp en død person. Da resten av min kontingent kom ned i løpet av måneden etter, var det jeg som satt og spiste som om ingen verdens ting hadde skjedd. UN INTERIM FORCE IN LEBANON (UNIFIL) NORGES BIDRAG Beslutningen om å stille en styrke i UNIFIL ble tatt i påsken Bare fire dager etter at Norge mottok henvendelsen fra FN, var første fremparti på vei til Beirut. Tidlig i operasjonen stilte Norge med det største bidraget, flere avdelinger og rundt 900 soldater. I løpet av 20 år, samt periodene , tjenestegjorde norske kvinner og menn i UNIFIL. For en ny generasjon nordmenn ble UNIFIL selve symbolet på fredsstyrker og internasjonale operasjoner. Min aller siste patrulje før hjemreise til Norge skulle gå til patruljepunkt Alfa-1-Oscar, som lå oppe i skråningen ovenfor denne lille slitne landsbyen Bourhoz. Militsgruppen på DFF-68A var lette på avtrekkeren og benyttet seg ofte av «recon-by-fire» ved å skyte 360 grader i tilfelle Hezballah var i nærheten. Patruljen startet rolig, og vi passerte søppelfyllingen i varm og deilig kveldssol. Tok av fra veien og gikk ned stien mot Alfa-1-Oscar og slo oss ned blandt sandsekkene ved stillingen. Like før solen gikk ned var det en del granatsnedslag ca. 800 meter unna som jeg ble stående og se på gjennom kikkert, mens de andre gutta slappet av. Så gikk solen ned, og vi gjorde oss klar for en natt i stillhet. Plutselig ble stillheten brutt av en vislende lyd. Denne ble etterfulgt av flere. Vi forstod raskt hva som skjedde. Kulene pep rundt ørene våre. Vi var fire mann som spratt opp, og lettere paniskt så seg rundt etter dekning. Men vi oppdaget raskt at stillingen ikke var helt optimal, med sandsekker stablet i omtrent 40 cm høyde, samtidig som kulene kom inn skrått ovenfra. Ute på patrulje sommeren Kristoffer M. Hansson midt i bildet. UN INTERIM FORCE IN LEBANON (UNIFIL) OM OPERASJONEN Årsaken til konflikten i Libanon i 1978 var å finne i forholdet mellom Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO). De to partene grep til militære midler for å gjøre opp seg i mellom. PLO kjempet for en egen palestinsk stat, Israel forsvarte sin statsdannelse. Utfallet ble noe uvanlig; okkupasjon av en tredjepart, den sørlige delen av Libanon. De palestinske gruppene opererte vesentlig herfra. Fra sine baser i Sør-Libanon beskjøt de mål i Nord-Israel, og israelerne svarte. Undertegnede hev seg på samband og meldte inn «firing close». Jeg fikk spørsmål tilbake om «retning og avstand?», noe jeg vel ikke var helt forberedt på. Mitt svar ble deretter. «Retning DFF-68 Alfa. Avstand det er JÆVLIG nærme». På dette tidspunktet hadde vi alle innsett at det var dårlig med dekning til oss. Så vi satte oss ned og begynte å le av det surealistiske synet av oss selv som panisk så etter dekning. Nå ville hovedkvarteret hente oss inn fra patruljen. Men siden det var siste patrulje, og det virket som kulene ikke passerte så nærme lenger, bevares de var vel fortsatt under fem meter unna, trakk vi litt på det, og meldte til slutt at dette ikke var ønskelig. Etter en kort stund sluttet kulene å pipe rundt ørene våre, og det ble en lang natt ute på punkt. To dager senere var våpen og utstyr innlevert og jeg stod på Karl Johan og lurte på hvor jeg skulle ta meg en øl, før jeg dro hjem og ringte kompiser. Man kan vel si at kontrastene og overgangen var stor. :-) 10 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 11

29 KÅRE BRÆNDELAND Tjenestegjorde i Bosnia «Jeg husker den voldsomme overgangen fra festing i fredelige Oslo, til plutselig å stå i massakrene i Bosnia. Vi ble vitne til noen av de verste overgrepene du kan tenke deg: Folk som hang spikret til veggen. Det var gjemt miner på lik. Du fikk en helt annen virkelighet rett i ansiktet. Vi hadde heldigvis med oss mange eldre, dyktige og erfarne folk ut. Gutter som hadde jobbet i ambulansetjenesten i 20 år, for eksempel. De lærte meg som faktisk var den yngste i hele det norske sanitetskompaniet hvordan jeg skulle takle døden, rent mentalt: Det handler om å tenke åsted, ikke tenke på ofrenes siste minutter i live, at svart humor er lov. På den måten taklet jeg de døde. Det var de levende som gjorde størst inntrykk: Å se små barn hvor øynene deres ikke er med. Å se lidelsen til folk, en lidelse du er maktesløs til.» Les hele historien på itjenestefornorge.no ANN HELÉN DYBWAD Tjenestegjorde i Somalia Da jeg søkte min andre kontingent til Libanon hadde jeg ikke forventet tilbudet om å dra til Somalia isteden. Da tilbudet kom så takket jeg umiddelbart ja, og løp til bokhylla for å sjekke hva det sto om Somalia. Jeg husket å ha hørt om Somalia på nyhetene. Vi ankom Mogadishu, og ble forlagt i leiren til UNOSOM-hovedkvarteret. Jeg skulle bo i et 14 kvadratmeter stort telt, på feltseng og med en europall til å ha personlig materiell i. Jeg bygde etter hvert møbler av pallekarmer, en stol, et bord, og en slags seksjon. Feltsenga var ok, men uten dyne. Jeg hadde dynetrekk og putetrekk, men ikke noe til å ha inni, så det ble kaldt om natta. Temperaturforskjellen på dag og natt kunne nemlig være stor. Jordekornene var greie husdyr siden de holdt slangene borte. «Jeg visste ikke om jeg løp fra eller til neste granat.» Det var ikke mange dager etter ankomst at vi opplevde å bli beskutt med granater. Jeg hadde opplevd å bli beskutt med håndvåpen og overskyting med raketter i Libanon, men dette opplevde jeg mye mer personlig. Det er lite beskyttelse i et telt, og å løpe for å komme i dekning var krevende. Jeg visste ikke om jeg løp fra eller til neste granat. måtte i dekning. Da neste angrep kom var jeg like ved teltet der telefonen hang. Jeg løp innom for å se om telefonen var tatt med. Den hang igjen i teltet, og var godt bundet fast i tau i teltveggen. Jeg husker jeg sto og forbannet alt og alle mens jeg forsøkte å løsne knutene. Telefonen ble med i dekning og kontakt med operasjonssentralen ble opprettet. I løpet av min kontingent ble sju norske soldater skadet i strid, det vil si ca. fem prosent av avdelingen. Dette var høyeste skadeprosent av alle de 28 deltagende nasjonene i UNOSOM II. Dette var etter min mening en ekstraordinær operasjon. Jobbene våre i Somalia var som skrivere, lagersoldater, kokker, vognførere og mange andre funksjoner. Men soldatjobben kom alltid først. Vi patruljerte, hadde vaktposter, besatte stillinger under angrep, gjennomførte eskorte og transportoppdrag under alle forhold, eller kom oss i dekning. Så utførte vi vår «dagjobb» resten av tiden. Som et ekstraordinært stabskompani skal. UN OPERATION IN SOMALIA II (UNOSOM II) Norge valgte å videreføre bidraget fra UNOSOM I med et stabskompani på i overkant av 70 soldater. Med et fornyet mandat ble dette i mai 1993 forsterket til ca. 140 personer. Kompaniet hadde som oppgave å administrere og drifte operasjonens hovedkvarter i Mogadishu samt bidra med forpleining, vakthold og transportarbeid. Forsterkningen som kom i mai 1993 bestod av personell som bidro til nærforsvar og som sjåfører. Til sammen tjenestegjorde 267 nordmenn i et stort mangfold av ulike roller i tiden Norge bidro til operasjonene i Somalia. De norske styrkene ble trukket hjem i mars Under et angrep da vi måtte gå i dekning hadde ingen husket å ta med felttelefonen. Vi hadde derfor begrenset kontakt med den norske operasjonssentralen. Alle ble beordret om å sørge for at telefonen ble med neste gang vi På vei hjem til Norge etter endt oppdrag. Bildet viser min kollega Håkon Simonsen og meg på en svensk lastebil mellom leiren og flyplassen i Mogadishu. 12 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 13

30 1995 FRED GALLEFOSS DENNE HISTORIEN FRA BOSNIA ER SKREVET AV FRED GALLEFOSS PÅ ITJENESTEFORNORGE.NO Våren 1995 så vi TV-bilder av FN-soldater i Bosnia som var lenket fast til potensielle bombemål for NATO-fly. Disse FNsoldatene ble tatt til fange av serbiske styrker og brukt som menneskelige skjold. Dette var bakteppe for den avdelingen jeg skulle tjenestegjøre i de neste årene. I Bosnia var den norske logistikkbataljonen forlagt på Tuzla Air Base, nær byen Tuzla. Det ble bestemt at bataljonen trengte bedre beskyttelse, både på basen og under de mange og lange forsyningskonvoiene som avdelingen utføre i hele Bosnia. Som resultat av dette ble det opprettet et mekanisert infanterikompani, «Vakt & Eskortekompaniet». Det spesielle med dette kompaniet var at det nærmest utelukkende bestod av veteraner med tidligere internasjonal tjeneste, og jeg møtte flere jeg tidligere hadde tjenestegjort sammen med. Oppsettingsperioden ble lang og intens i forhold til det man var vant til. Kompan iet ble forlagt på Trandum og dro nytte av fasilitetene og kompetansen til kavaleriets øvingsavdeling. Avdelingen fikk mye nytt og avansert utstyr, og det var et godt samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon for å få alt til å fungere optimalt. Etter en lang og intensiv periode i Norge så ble utstyr og personell fraktet til Split i Kroatia, og gjorde der de siste forberedelser før innsetting i Bosnia. Når vi kom i gang med oppdraget i Bosnia så bodde vi svært trangt i telt, men vi befant oss vel mer på bosniske landeveier enn vi gjorde i Camp. Hovedoppdraget var å eskortere forsyningskonvoiene til logistikkbataljonen rundt omkring i Bosnia samt ned til kysten av Kroatia. Det var lange dager, ofte sov vi i vognene, eller på gulvet i leiren til andre nasjoner i UNPROFOR. Konvoiene forsøkte best mulig å unngå frontlinjer og kampområder, men krigen var aldri helt til å unngå. Jeg husker at jeg stortrivdes med disse oppdragene. Det bød på mye spenning, godt samhold og kameratskap, og det var interessant å få reise rundt i hele landet. Det ble noen tusen mil etter hvert. Vi hadde også mer stasjonære oppdrag. Vi hadde ansvar for vakthold på Tuzla Air Base, med nattpatruljer til fots, og pansret patruljering når basen var under artilleriangrep noe som skjedde relativt ofte. Vi hadde også stasjonære oppdrag rundt omkring i Bosnia, både for norske og utenlandske avdelinger. Best husker jeg når vi lå på Mt. Igman utenfor Sarajevo for å beskytte en Indonesisk ingeniøravdeling som jobbet på veien inn til Sarajevo. I denne perioden bombet NATO-fly serbiske stillinger rundt oss. Vi lå forlagt i en ruin sammen med den franske fremmedlegionen. «Vi fikk nøden og elendigheten på nært hold, men kunne lite gjøre i det store bildet.» I motsetning til at jeg trivdes meget godt med tjenesten, så var det også frustrerende å se på alle de brutte våpenhvilene og handlingslammelsen som så ut til å prege det internasjonale samfunnet. Man var selvfølgelig hele tiden svært bevisst på at dødstallene bare fortsatte å stige. Vi fikk nøden og elendigheten på nært hold, men kunne lite gjøre i det store bildet. Det kan være en påkjenning i seg selv å føle maktesløshet, men sympati med de som virkelig føler krigens gru på kroppen utlignet egen frustrasjon. Vendingen kom med Dayton-avtalen, jeg husker jeg følte det som at noen hadde skrudd av en bryter, «skrudd av krigen». Vi var vant til at våpenhviler ble brutt nesten før de kom i gang, men denne gangen holdt det heldigvis! Dette medførte også at vi nå skulle gå fra å være en FN-avdeling med hvite kjøretøyer og blått hodeplagg, til å være en NATO-styrke. Vi var veldig spente på om vi nå faktisk måtte belage oss på å gå i kamp, men det viste seg å være unødvendige bekymringer heldigvis. Det var en svært positiv opplevelse å se sivilbefolkningen vende tilbake til sine hjem og starte oppbyggingen. Og jeg er glad for at jeg forlot et land i relativ fred da min tjeneste var over i februar Ikke minst hadde jeg fornyet tillit til at verdenssamfunnet med riktig fremgangsmetode kan skape fred mellom parter, men det krever mer enn prat rundt bordet. Personlig så er jeg overbevist om at jeg kommer styrket ut av mine erfaringer, og at det har formet meg som person i positiv retning. De mange tøffe og negative opplevelsene kan formes til å være en verdifull erfaring, samtidig så er det liten tvil om at det for mange kan bli for tøft. Jeg vet at en utfordring med slik type erfaring er at man har et helt annet grunnlag enn majoriteten av den norske befolkning, og man har nok i mange tilfeller et helt annet perspektiv. Les hele historien på itjenestefornorge.no Sammen med en indonesisk ingeniøravdeling i Mount Igman ved Sarajevo. Fred Gallefoss nr. tre fra venstre. Overgang fra FN-operasjon til Nato-operasjon medførte ny maling og farge på kjøretøyene. UN PROTECTION FORCE (UNPROFOR) I juni 1991, etter lengre perioder med uroligheter, ble Slovenia og Kroatia de første republikkene som erklærte seg selvstendige fra Jugoslavia. Makedonia og Bosnia-Hercegovina fulgte etter i løpet av et drøyt halvår. Slovenias løsrivelse foregikk nesten uten dramatikk sammenlignet med resten av det tidligere Jugoslavia. Kroatia og Bosnia-Hercegovina, som begge hadde betydelige serbiske minoriteter, ble derimot åsted for krigshandlinger og omfattende overgrep mot sivile. I begynnelsen gjaldt UNPROFORs mandat kun for Kroatia, og var relatert til fredsforhandlinger, serbisk tilbaketrekning og opprettelse av sikre soner. Etter hvert som konflikten i Bosnia-Hercegovina forverret seg ble mandatet utvidet flere ganger. 14 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 15

31 EGIL NORDLI Tjenestegjorde i Irak «I begynnelsen gikk det greit å forflytte seg rundt, men sikkerhetssituasjonen ble raskt verre. Opprørerne ble mer og mer aktive. Vi visste aldri når de slo til, og vi var ofte på veiene hvor folk ble tatt i ildoverfall og/eller eksplosiver utplassert langs veien. En dag hadde vi tre selvmordsbombeangrep mot noen av vår divisjons leire og posisjoner. Jeg var heldig, min bil ble aldri rammet. Men det hendte flere ganger at kolonnen jeg var en del av, ble utsatt for angrep, eller at vi var like i nærheten av omfattende angrep. AYESHA WOLASMAL Tjenestegjorde i Afghanistan Jeg er født og oppvokst i Norge, men mine foreldre er fra Afghanistan. Først og fremst appellerte Forsvaret til meg fordi jeg ønsket en utfordring. Det var et utradisjonelt yrke, særlig for meg som er jente med minoritetsbakgrunn. Ønsket om å reise til Afghanistan som en del av det norske styrkebidraget, kom da jeg så en norsk kolonne passere mens jeg var på reise i Afghanistan. Jeg tenkte umiddelbart at «det vil jeg være en del av!» Dermed ble det førstegangstjeneste, før jeg etter hvert dro til Afghanistan som tolk. Man måtte forholde seg til usikkerheten. Du visste at du skulle ut på landeveien i morgen, men du visste ikke om det var deg eller noen andre som eventuelt ville bli tatt. En gang ble en gruppe spanjoler tatt av en folkemengde i en såkalt «propp», de ble altså sperret både foran og bak dratt ut av bilene og lynsjet.» Les hele historien på itjenestefornorge.no «Folk hjemme forstod ikke hva jeg hadde vært med på.» Jeg fungerte som PRT-sjefens talerør i Faryab. Jeg deltok på møter med provinsmyndigheter, politisjefen, afghanske sikkerhetsstyrker og andre viktige instanser. Jobben min var å legge til rette språklig. Jeg hadde allerede den kulturelle og politiske forståelsen, og dermed gled stillingen også over i en rådgivende rolle. Det var viktig at man unngikk misforståelser. Ofte var det ganske betente saker som skulle avklares. Jeg opplevde aldri noen fare mens jeg var i Afghanistan. Jeg var trygg på de afghanske styrkene og fikk stor respekt. Vi jobbet som et team, det var ikke noe skille mellom «dem» og «oss». Før jeg reiste var jeg riktignok litt bekymret for hvordan menn ville ta meg imot. Det viste seg at det aldri var noen ulempe å være kvinne. Derimot tror jeg at nettopp det at jeg var kvinne gjorde at folk åpnet seg i større grad for meg. Jeg har medmenneskelige egenskaper som var med på å skape tillit og som gav meg god kontakt med lokalbefolkningen. Jeg er et bevis på at Forsvaret også trenger folk med annen kompetanse enn det som er rent stridsrelatert. Ett av mine sterkeste minner er fra da vi hjalp ei lita jente som hadde falt ned i en brønn. Hun hadde skadet seg stygt og trengte kirurgisk hjelp. Vi tok henne med til leiren hvor hun fikk medisinsk hjelp. Jeg vasket håret hennes med sjampo og viste henne tegnefilmer. Først var hun litt redd. Hun hadde aldri sett på TV før, og aldri hadde hun vært borti noe sånt som sjampo, men vi fikk etter hvert et sterkt bånd. I tiden etter Faryab har jeg savnet både leiren og samholdet. Da jeg kom hjem opplevde jeg en tomhet. Livet gav plutselig mye mindre mening. Folk hjemme forstod ikke hva jeg hadde vært med på, og mange hadde mye meninger om det norske bidraget. Det var slitsomt å oppleve at oppdraget ikke fikk den respekten det fortjente. INTERNATIONAL SECURITY ASSISTANCE FORCE (ISAF) Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 gikk USA og koalisjonsstyrker til angrep mot al-qaida og dets støttespiller Taliban. Flere land gikk med i koalisjonen. I desember 2001 ble stabiliseringsstyrken ISAF etablert. Militært har ISAF hatt som hovedoppgave å støtte den valgte afghanske regjeringen og å bidra til stabilitet og sikkerhet som grunnlag for sosial og økonomisk utvikling. Følgelig hadde ISAF et bredere perspektiv enn det rent militære, den hadde et politisk og økonomisk mål i tillegg. Å bidra til å reformere det afghanske sikkerhetsapparatet var sentralt. Stor vekt ble lagt på trening, rådgivning og oppbygging av det afghanske forsvaret, som også har operert sammen med de utenlandske styrkene. 16 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 17

32 2010 DENNE HISTORIEN FRA AFGHANISTAN ER SKREVET AV ERIK ELDEN PÅ ITJENESTEFORNORGE.NO Vi var mye ute. I perioder bodde vi ukesvis i Forward Operating Base (FOB) Ghowrmach, en fremskutt operasjonsbase vi kunne løse oppdrag fra. Jeg var troppsjef for den mekaniserte infanteritroppen i Telemark bataljons task unit (TU), oppsatt på CV90 stormpanservogner og IVECO-er. En av de dagene jeg husker best er 17. januar. Vi sto opp tidlig for å gjøre klar til dagens oppdrag. Vi skulle sammen med resten av TU-en kjøre noen kilometer sørover for å gjennomføre et møte i landsbyen Dasht-e Khatun, og deretter en akserekognosering i fjellene øst for dalen. De siste dagene hadde vært hektiske, ERIK ELDEN med flere stridskontakter. Vi så derfor frem til å kunne være tilbake til middag og slappe av litt på kvelden. Dalføret var flatt, med noen lave krumninger og en del bekkeslukter. Ingen vegetasjon. Alt virket veldig stille. Like før vi skulle bryte av mot nord fikk vi øye på fem seks mann som lå på to høydetopper i øst og observerte mot oss. Vi hadde hatt tilsvarende observasjoner tidligere, og visste av erfaring at en stridskontakt var nært forestående. Det stemte også denne gangen. Idet skytteren min skøyt et varselskudd med 30-milimeteren mot den ene høyden, ble det åpnet ild mot oss fra flere retninger. Som vanlig hadde fienden planlagt et bakhold, og det var adskillig flere opprørere her enn det vi hadde sett. Vi returnerte ilden og meldte inn observasjonene våre til ledelsen. Etter noen minutter kom Rune på nett: «9-8, dette er 9-1, nå har vi kontakt 360 grader fra 14 forskjellige stillinger». Han tok en kort pause. «Dette gjør ting enkelt. Returner ild og meld tilbake». Vi forsøkte å binde fienden, men på grunn av at lendet var helt flatt og at vi sto helt åpent, var det vanskelig. Det var lett å se at den fiendtlige styrken besto av profesjonelle krigere, og ikke bare lokale bønder og kjøpmenn som hadde tatt til våpen. Ilden gikk kontinuerlig fra alle kanter, og mens maskingeværstillingene på høydene ga dekningsild, snek andre seg frem i bekkesluktene og avfyrte raketter (RPG) mot oss på korte hold. Rakettene traff uhyggelig nært, og en av sersjantene mine ble såret av splinter. Vi var omringet og fienden hadde initiativet. Vi måtte gjøre noe. Vi kunne ikke bare stå her og bli skutt på. Rune visste hva som måtte gjøres. Han valgte å avbryte striden og flytte oss 2 kilometer lengre nord. Skarpskytterne ble liggende på en høyde ved siden av som observasjonspost. Kort tid etter vi hadde inntatt det nye stillingsområdet, observerte skarpskytterne flere motorsykler som fulgte etter oss og stanset bak en liten høyde cirka 600 meter unna. Etter en liten stund sto 15 mann samlet bak høyden, mens en av dem lå og observerte mot oss, og det var tydelig at de planla noe. «Jeg anbefaler at vi iverksetter et motangrep», kom det på samband fra skarpskytterlagføreren. Vi ga full gass med CV90-ene, og åpnet ild så fort vi så opprørerne. Noen flyktet på motorsykler, andre valgte å skyte tilbake. To stormpanservogner i full fart med hurtig ild gjorde nytten. Vi jagde dem ut av området, så alle kunne se det. Noen dager tidligere hadde de fulgt etter oss på vei tilbake til FOB-en, og fortalt lokalbefolkningen at de jagde oss ut. Nå hersket det ingen tvil om hvem som hadde kontroll i området. Dagene etter hendelsen fikk vi bekreftet den positive effekten av motangrepet vårt: lokale sikkerhetsstyrker ønsket mer samarbeid, sivile i området ga mer informasjon om fiendtlige grupperinger og handlinger, og fiendtlig aktivitet ble kraftig redusert i antall og omfang. Opprørerne fikk også store problemer med rekruttering. Dette var en god uke. Les hele historien på itjenestefornorge.no INTERNATIONAL SECURITY ASSISTANCE FORCE (ISAF) Norge har stilt med mange forskjellige bidrag i Afghanistan, og har involvert alle forsvarsgrener. Til ISAF bidro Norge hele tiden med bakkestyrker og i perioder med styrker fra Luftforsvaret F-16 jagerfly og helikoptre. På det meste hadde Norge ca. 600 soldater i Afghanistan samtidig, i 2014 var antallet nede i ca Fra 2005 tok Norge lederansvaret for Provincial Reconstruction Team Meymaneh. Norge hadde også en utrykningsstyrke. Kontingentledelsen ble i 2002 flyttet fra Kandahar til Kabul, og i 2006 fra Kabul til Mazar-e- Sharif, sammen med et nasjonalt støtteelement. I juli 2014 ble det siste store norske oppdraget i ISAF fullført. I underkant av 100 soldater, gjennomførte nedleggelse og rivning av Camp Nidaros i Mazare-Sharif. Ut 2014 bestod det norske bidraget av stabsoffiserer i Kabul i tillegg til spesialstyrker. Fra og med 2015 bidrar Norge i Resolute Support Mission i Afghanistan. 18 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 19

33 MARIT RYE RAMBERG Tjenestegjorde i Tsjad «Vi fikk god kontakt med lokalbefolkningen i Abéché by. På grunn av sikkerhetssituasjonen var det lettere å bevege seg fritt rundt i Tsjad enn det var i Afghanistan. I Tsjad ble vi sett på som folk som gjorde noe godt, siden vi drev sykehus og brønnboring. Det som gjorde mest inntrykk på meg var alle de blide folkene. Så smilende, lekne og livsglade. Men det var også sterkt å se hvor hardt særlig kvinner og barn jobbet for å overleve.» HÅVAR ANDRÉ GAUTVIK Tjenestegjorde i Sør-Sudan Det jeg husker best var at jeg sammen med lokalt politi og andre FN-enheter var med å hjelpe gatebarn tilbake til familien sin. En gang møtte vi en mor som ikke visste at sønnen hennes var i live. Mottagelsen var selvsagt veldig sterk. En annen gang hadde vi med oss en gutt, og det var bare broren hans som var igjen og broren var egentlig ikke interessert i å ta han tilbake. Det er tøft når du ser en gutt som ikke er velkommen. Dette var barn som var på alder med mine egne. Jeg tenker at det kunne godt ha vært dem, hvis vi ikke hadde vært så heldige at vi bor i Norge. Vi har jo egentlig vunnet i lotto. Omtrent midtveis i min periode, ble Sudan delt i to land: Sudan og Sør-Sudan. Det tok tid å bygge opp tillitten til lokalbefolkningen. Mange trodde vi rapporterte til regjeringen i Khartoum (Sudan). Og det var heller ikke alltid så lett for mine arabiske observatørkollegaer. Menneskene i Sør-Sudan forbinder ofte arabere med krig og undertrykkelse. Å være nordmann var derimot behagelig. Norsk Folkehjelp har jobbet i området siden 1980-tallet, og nordmenn har derfor et svært godt rykte. Jeg er glad for at jeg dro ut. Og jeg gjør det gjerne igjen. Selv om du ikke får hjulpet så mange, er jeg utrolig takknemlig for å ha vært med å hjelpe noen. Det var også givende å jobbe sammen med andre mennesker som er så genuint interessert i å få til noe. I dag tenker jeg mer på hvordan mennesker i andre land lever. Jeg er også blitt mer bevisst på eget forbruk. Er det her virkelig nødvendig? Jeg håper også jeg har lært litt om tålmodighet. Og andre kulturer. Jeg fikk erfare at man ofte måtte bruke lengre tid på å ta avgjørelser enn hva jeg er vant med i Norge. Og hvem er egentlig vi, eller jeg, til å bestemme hva som er riktig? UN MISSION IN THE REPUBLIC OF SOUTH SUDAN (UNMISS) Norge har bidratt med militært personell siden Det første året med tolv stabsoffiserer og observatører. Fra 2012 ble det norske bidraget økt til 18 personer. Stabsoffiserene jobber i FN-operasjonens hovedkvarter i Juba og har ansvaret for personell, operasjoner, planlegging, trening og opplæring samt militær informasjon. De militære liaisonoffiserene er stasjonert flere steder i landet. Oppgaven deres er å være et bindeledd mellom militære styrker og sivile, og å holde kontakt med sørsudanske myndigheter. Les hele historien på itjenestefornorge.no «Vi har jo egentlig vunnet i lotto.» Jeg jobbet som observatør, og var sjef for en observatørstyrke i Lake State en stat omtrent midt i Sør-Sudan. Det var rundt ti observatører fra hele verden, i min gruppe. Jobben gikk ut på å patruljere. Det vil si å reise ut og skaffe informasjon om hva som skjedde i området. Vi var derfor mye ute på veien og snakket med folk og ledere i de forskjellige landsbyene. Vi snakket også med de militære avdelingene i området. Som sjef for observatørene, var det også en del møter med andre FN-avdelinger og organisasjoner, som for eksempel Røde Kors og Leger Uten Grenser. Jeg var stort sett ute på patrulje hver dag. Noen ganger måtte vi overnatte ute for å nå ut til landsbyene lengst borte. Veistandarden var dårlig. Spesielt i regntida. Det var mye fattigdom. Folk hadde ikke nok mat, og de hadde heller ikke muligheten til å dyrke mat fordi de ikke hadde råd til frø. Mange levde derfor på forsyninger fra Verdens matvareprogram. Det var mange internasjonale organisasjoner i området, men man nådde ikke fram til alle, og det var aldri nok. 20 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 21

34 SVEN HALVORSEN Tjenestegjorde i Egypt «En hendelse jeg husker særlig godt, var en angrepet på vår hovedleir 14. september Mine to sjefer var borte. Jeg var da eldste offiser, og satt med ansvaret. Vi kunne observere en stor gruppe mennesker som nærmet seg. De ropte og skrek, kastet steiner og brente bildekk. Det viste seg at de var flere hundre. Plutselig og under dekke av massiv tykk røyk og en skur av steiner, klarte 50 til 60 demonstranter å trenge seg inn i MFO-leiren ved å klippe hull i gjerdene våre. I tillegg til å bruke skytevåpen og steiner, kastet de molotovcocktailer og hjemmelagde håndgranater.» MARI CECILIE T. REINSKOU Tjenestegjorde i Syria Jeg skulle straks avslutte ett års tjeneste i UNTSO-misjonen i Midtøsten, og var hjemme på permisjon i Norge da Forsvarets operative hovedkvarter ringte på påskeaften. De ønsket at jeg skulle reise til Syria. Etter et slektsråd og noen timers betenkningstid, ringte jeg tilbake og sa at jeg ville stille opp. Da jeg kom til Syria ventet en helt annen realitet enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle ikke være en del av staben, men i frontpartiet. Det bestod av mentorer fra FN, samt russeren Micha og jeg. Vi var det aller første FN-personellet som kom til landet for UNSMIS. Etter bare noen dager skulle vi reise til et av de mest konfliktfylte områdene, Homs. Jeg visste på forhånd gjennom syriske familier og deres slektninger som oppholdt seg i Libanon, hvor ille situasjonen var der. Samtidig tenkte jeg at dette var det mest spennende oppdraget. Dessuten var vi ubevæpnede og nøytrale FN-observatører, og det var vårt inngangskort for å møte befolkningen. Vi bodde i leiligheter i hovedstaden Damaskus. Hovedkvarteret var på et hotell i byen, men etter hvert måtte vi også flytte inn på hotellet av sikkerhetshensyn. I tillegg til basen i Damaskus, ble observatørene fordelt rundt i de store byene. Det var stadig skyting og bombing rett ved hotellet, og en natt var det så ille at vi måtte sette oss på gangen. Da føler du deg ganske liten. Jeg forlot Syria med blandede følelser. Jeg opplevde min hverdag som meningsfylt og vellykket, selv om misjonen ikke ble noen suksess. Under oppdraget lærte jeg meg selv å kjenne i svært pressede situasjoner. Jeg klarte å være konstruktiv og rolig, selv i kaoset. Selv om det var godt å reise hjem, kjente jeg samtidig en stor sorg for alle menneskene jeg hadde møtt, og som måtte bli igjen. Jeg angrer ikke på at jeg dro. Men jeg følte meg sliten etterpå. Jeg har vært i Afghanistan og Sør-Libanon tidligere, men ikke følt meg sliten på samme måte da. Jeg var nok ikke klar over hvilket stressnivå jeg utsatte kroppen for, og det tok et halvt år før jeg klarte å skru av den «bryteren». UN SUPERVISION MISSION IN SYRIA (UNSMIS) Formålet med operasjonen var å støtte regjeringen og opprørerne med implementeringen av FNs spesialutsending Kofi Annans anbefalte sekspunktsplan for fred og våpenhvile i Syria. Den 25. mars 2012 ble planen godkjent av president Assad og fikk samtidig tilslutning fra de mest sentrale opprørsgruppene. 15. juni besluttet sjef for operasjonen, generalmajor Robert Mood, å suspendere observatørenes aktivitet ettersom det ikke var mulig å gjennomføre oppgavene som lå i mandatet. FNs sikkerhetsråd besluttet deretter å ikke forlenge operasjonens mandat. Operasjonen ble avsluttet i august Les hele historien på itjenestefornorge.no Min jobb var å støtte partene i Syria med å få satt i verk Kofi Annans fredsplan. Jeg skulle opprette relasjoner til partene, altså regjeringen og opprørslederne, og få dem til forhandlingsbordet. «Vi var det aller første FN-personellet som kom til landet» Etter hvert ble vi flere observatører, og i tillegg til Homs, dro vi til flere andre byer og landsbyer. Vi ble tatt veldig godt imot av den syriske befolkningen. I noen landsbyer sør i Homs, tok de faktisk fram kvinnene, da de så at jeg kom. I møtet med befolkningen var jobben vår å være lyttende, og prøve å påvirke dem i en retning for å hjelpe. Samtidig måtte vi tenke på vår egen sikkerhet. Vi hørte stadig eksplosjoner og skyting på kloss hold. Vi kjørte kun pansrede biler, og hadde ingen styrkebeskyttelse. Mot slutten av oppholdet begynte enkelte også å angripe oss, og derfor kunne vi ikke lenger være i Syria. 22 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 23

35 2012 ARVE H. LAURITZEN DENNE HISTORIEN FRA AFGHANISTAN ER SKREVET AV ARVE H. LAURITZEN PÅ ITJENESTEFORNORGE.NO Tjenesten i UNAMA i Afghanistan var en opplevelse for livet. I motsetning til ISAF som var tungt bevæpnet og med liten bevegelsesfrihet, var UNAMAs 17 militære rådgivere ubevæpnet og med stor bevegelsesfrihet over hele Afghanistan. Sikkerhetsmessig var dette en utfordring, men samtidig ga det oss en sjelden mulighet til å bli kjent med afghanerne og det afghanske samfunn på en unik måte. Jeg tjenestegjorde to måneder i Nord- Afghanistan med base i UNAMAs region kontor i Mazar-e-Sharif. Her dekket jeg den militære og politiske utvikling i provinsene Balkh, Samangan, Sari Pul, Jawzjan og Faryab. Tjenesten innebar kontakt med militære-, politi- og politiske ledere i provinsene. Etter tjenesten i Mazar var jeg eneste militærrådgiver i UNAMAs politiske hovedkvarter i Kabul hvor jeg tjenestegjorde i UNAMAs «etterretningsavdeling» Joint Analysis and Policy Unit. Tjenesten her var utrolig spennende og interessant. Min hovedoppgave var å følge den politiske og militære utvikling fram mot presidentvalget i 2014, og overføring av myndighet til afghanske myndigheter etterhvert som ISAF gradvis trakk seg ut av provinsene. Jobben innebar nær kontakt med ISAF, og besøk ute i provinsene for å møte lokale militære og politiske ledere over hele Afghanistan. Jeg hadde kontakt og møter med den afghanske sikkerhetstjenesten både i hovedkvarteret i Kabul, og ute i provinsene. En spesiell opplevelse var å reise tilbake til Faryab og det tidligere norske ansvarsområdet i januar 2013, tre måneder etter at norske styrker hadde forlatt provinsen. Besøket var det første besøk av internasjonale militære etter at den norske PRT ble nedlagt. At jeg var nordmann gjorde at jeg ble tatt veldig godt imot. Var på besøk i PRT-leieren sammen med Brigadesjef Noor, som dessverre ble hardt skadet i kamp kort tid etter besøket. Bodde under besøket i UNAMAs kontor i gamle PRT i «Banken». Hadde blant annet møte med guvernøren i Faryab, og en stor lunsj med brigadesjefen, politisjefen og sjef for sikkerhetstjenesten. En annen hendelse som jeg vil huske var da jeg deltok som observatør med afghansk politi under øvelse i fjellheimen i Bamyan provins. Øvelsesområdet omkranset av snødekkede fjelltopper ga meg assosiasjoner til Blåtind og Halkavarre øvingsfelter i Troms og Finnmark. Det gjorde også sterkt inntrykk å se fjellsiden hvor Taliban hadde sprengt vekk Buddah-statuene fra 6. århundre. Sikkerhetsmessig var den største utfordringen å kjøre rundt i Kabul daglig alene i uniform, ubevæpnet i en pansret Toyota. Spesielt ble dette stadig mer utfordrende etterhvert som angrep og selvmordsangrep tiltok inne i Kabul. Å stå bom fast i trafikken i «Massoud Square» i Kabul kunne til tider være vel nervepirrende. At det stadig ble rettet angrep mot internasjonale kjøretøy i Kabul, hvor blant annet magnetbomber festet til biler ble brukt gjorde ikke situasjon bedre. Jeg må innrømme at tanken streifet ofte om hva jeg skulle gjøre hvis jeg hørte et «klikk» på bildøra mens jeg stod fast i trafikken. Det gikk heldigvis bra, men det var veldig greit å avslutte tjenesten etter ett år. Da flyet lettet fra Kabul 10. juni 2013 var det som å slippe lufta ut av en ballong, og først da merket jeg at det hadde vært et krevende år. Jeg ville imidlertid aldri vært året i Afghanistan og UNAMA foruten. Stammeråd. Her fattes de viktigste beslutninger, uavhengig av parlament og regjering. UN ASSISTANCE MISSION IN AFGHANISTAN (UNAMA) UNAMA ble opprettet i 2002, etter anmodning fra afghanske myndigheter. Mandatet var å yte assistanse til myndighetene og det afghanske folket ved å tilrettelegge for varig fred og utvikling. Operasjonen ble opprinnelig gitt mandat for ett år, og har siden blitt forlenget gjentatte ganger gjennom nye resolusjoner. Den afghanske nasjonalsporten Buzkashi. Arve H. Lauritzen i Bamyan provins. I bakgrunnen er hullet etter Buddha-statuen fra det 6. århundre, som ble sprengt bort av Taliban i Norge deltok for første gang i UNAMA i februar 2007 med en militærrådgiver. Fra 2008 har Norge vært representert med militærrådgivere og stabsoffiserer i henholdsvis Kabul og Mazar-e-Sharif nord i landet. Oppgavene har være å støtte den sivile utviklingen i Afghanistan i henhold til UNAMAs mandat. Norge avsluttet sitt bidrag til operasjonen i august ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 25

36 SYNNE EILERTSEN Tjenestegjorde i Adenbukta «Når du er ute og seiler så lenge som vi var, knyttes en del personlige relasjoner både på godt og vondt. Det er tungt å jobbe så tett. Men samtidig får du et kameratskap du ikke får andre steder. Du må ha noen du kan komme til når du har noe på hjertet. Noen du kan gråte med, og noen du kan brøle til. Jeg lærte mye om meg sjøl under operasjonen i Adenbukta. Har ikke hatt en sånn «reality check» før. Du blir ikke så selvsentrert hele tida. Og du lærer å strekke grensene dine.» MARTHE BRENDEFUR Tjenestegjorde i Syria På kvelden fredag 29. november 2013 fikk vi ordre om å være med å frakte kjemiske stridsmidler ut av Syria. Da var det veldig mye som måtte gjøres klart om bord, på kort tid. Vi fikk også undervisning av to eksperter på CBRN (Chemical, Biological, Radioactive, Nuclear). Mandag 2. desember dro vi. Og da vi dro visste vi ikke når vi ville være tilbake igjen. «I Latakia kunne vi se røykskyene etter rakettnedslag.» over til oss. Vi ønsket å være forberedt. Du må hele tiden tenke «hva hvis». Du trener for det verste, og håper på det beste. Vi bodde trangt, men maten var veldig god. Vi hadde fisk to ganger i uka, og taco en gang i blant. Vi jobbet mye. Ellers spilte vi kort, brettspill eller trente. Dersom situasjonen tillot det, arrangerte vi filmkveld hver onsdag. Det kan være ganske tungt å være på sjøen. Du er mye inne, ser ikke dagslys. Det er mye støy, alltid bevegelse i skroget. Du er aldri alene, og går lange vakter. Man blir sliten av det. Men du lærer masse på et sånt oppdrag. Du får litt perspektiv på ting. Man får livserfaring og lærer å verdsette hverdagen. Jeg fikk en litt større forståelse av verden, og en utvidet oppfattelse av virkeligheten. I Latakia kunne vi se røykskyene etter rakettnedslag. Vi kunne høre smell. Vi så menneskene på havna og israelske jagerfly som fløy over oss. Langs hele strandlinja kunne vi se bemannede artilleriposter. Ellers var det ganske spesielt å se konteinerne om bord på «Taiko». De så litt spøkelsesaktige ut. Spesielt når du visste hva de inneholdt. OPCW-UN JOINT MISSION FOR ELIMINATION OF THE CHEMICAL WEAPONS PROGRAMME OF THE SYRIAN ARAB REPUBLIC (OPCW-UN) I november 2013 besluttet Norge å tilby støtte til FN og OPCW med å transportere kjemiske våpen fra Syria. Norge, i samarbeid med Danmark, kalte bidraget til OPCW-UN Operasjon Recsyr. Recsyr var under dansk ledelse, mens nestkommanderende for operasjonen var norsk. I tillegg stilte Norge med stabsoffiserer til operasjonsstaben. 2. desember seilte fregatten KNM Helge Ingstad ut fra Bergen. Fregatten fikk rollen som eskortefartøy under operasjonen og sørget for at transporten av de kjemiske våpnene skjedde på en sikker måte. I slutten av april 2014 ble KNM Helge Ingstad avløst av kystvaktfartøyet KV Andenes. Les hele historien på itjenestefornorge.no Det jeg husker best fra operasjonen, var første gang vi gikk inn i den syriske havnebyen Latakia. Fram til da hadde vi kun trent på oppdraget og ventet på ordre. Den 6. januar begynte som en helt vanlig dag. Så samlet skipssjefen oss, og etter en kort brief om situasjonen, avsluttet han med «Ordren er som følger: Gjør klar til strid. Gjør klar til strid.» Da var det litt adrenalin i besetningen. Å gå inn i Latakia å se byen for første gang var spennende. Da vi seilte inn, var det disig. Vi var del av en stor kortesje. I tillegg til vår Task Unit som bestod av oss, danske Esbern Snare og de to sivile lasteskipene MS Taiko og MV Ark Futura, var en Task Unit bestående av en russisk krysser (Petr Velikiy) og en kinesisk fregatt (CNS Yan Cheng) også med. Det var mye stål. Jeg var sanitetsbefal, og drev mye med opplæring av resten av besetningen. Jeg hadde et særlig ansvar for de menige som hadde litt ekstra sanitetsbakgrunn. Jeg var også sanitetssjef på en av rensestasjonene. Vi trente mye på behandling og rensing. Vi lagde prosedyrer. For eksempel: Hva gjør vi hvis vi har folk som ikke kan gå gjennom rensestasjonene på egenhånd? Vi trente på hva vi skulle gjøre dersom det oppstod en havarisituasjon og lekkasje på det sivile lasteskipet «Taiko» som ville føre til at kontaminert og skadd personell ville bli ført 26 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 27

37 Mer enn norske kvinner og menn har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler i hundre forskjellige operasjoner. # PERIODE OPERASJON OMRÅDE BIDRAG # PERIODE OPERASJON OMRÅDE BIDRAG Tysklandsbrigaden Tyskland UN Special Committee to the Balkans (UNSCOB) Hellas Under UN Military Observer Group in India & Pakistan (UNMOGIP) India, Pakistan UN Force in Korea (UNFK) Korea d.d. UN Truce Supervision Organization (UNTSO) Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Syria UN Emergency Force (UNEF I) Egypt UN Observation Group in Lebanon (UNOGIL) Libanon UN Operation in the Congo (ONUC) Den demokratiske republikken Kongo UN Yemen Observation Mission (UNYOM) Jemen, Saudi-Arabia Under UN India Pakistan Observation Mission (UNIPOM) India, Pakistan Under UN Interim Force in Lebanon (UNIFIL) Libanon d.d. Multinational Force and Observers (MFO) Egypt UN Iran Iraq Military Observer Group (UNIIMOG) Irak, Iran UN Angola Verification Mission (UNAVEM I) Angola Operation Anchor Guard Tyrkia Under Operation Desert Shield Saudi-Arabia Operation Desert Storm Irak, Kuwait, Saudi-Arabia UN Iraq Kuwait Observation Mission (UNIKOM) Irak, Kuwait UN Angola Verification Mission II (UNAVEM II) Angola UN Observer Mission in El Salvador (ONUSAL) El Salvador Under UN Protection Force (UNPROFOR) Serbia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, 2762 Makedonia Operation Agile Genie Libya Under Operation Maritime Monitor Serbia Operation Sky Monitor Bosnia Hercegovina Under Mission to Georgia (OSCE) Georgia Under UN Operation in Somalia (UNOSOM I) Somalia UN Operation in Somalia II (UNOSOM II) Somalia Operation Deny Flight Bosnia Hercegovina Under Operation Sharp Guard Bosnia-Hercegovina Under Implementation Force (IFOR) Bosnia Hercegovina, Kroatia UN Angola Verification Mission III (UNAVEM III) Angola UN Confidence Restoration Operation (UNCRO) Kroatia Under UN Preventive Deployment Force (UNPREDEP) Makedonia UN Peace Forces (UNPF) Bosnia Hercegovina, Kroatia, Makedonia UN Mission in Bosnia and Herzegovina (UNMIBH) Bosnia Hercegovina Under UN Transitional Authority in Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium (UNTAES) Kroatia UN Mission of Observers in Prevlaka (UNMOP) Kroatia Under Stabilization Force (SFOR) Bosnia Hercegovina, Kroatia Mission to Bosnia and Herzegovina Bosnia Hercegovina Under UN Verification Mission in Guatemala (MINUGUA) Guatemala Under UN Observer Mission in Angola (MONUA) Angola Under UN Observer Mission in Sierra Leone (UNOMSIL) Sierra Leone Under Kosovo Verification Mission (KVM) Kosovo Operation Eagle Eye Kosovo Under Operation Allied Force Kosovo, Serbia Albanian Force (AFOR) Albania UN Interim Administration in Kosovo (UNMIK) Kosovo Operation Joint Guardian Kosovo Under UN Mission in Sierra Leone (UNAMSIL) Sierra Leone Under d.d. Kosovo Force (KFOR) Kosovo International Force in East Timor (INTERFET) Øst Timor Under UN Transitional Administration in East Timor (UNTAET) Øst Timor UN Mission in Ethiopia and Eritrea (UNMEE) Eritrea, Etiopia UN Organization Mission in the Democratic Republic of the Congo (MONUC) Den demokratiske republikken Kongo Operation Essential Harvest Makedonia Under Operation Amber Fox Makedonia Under Operation Active Endeavour (OAE) Middelhavet (Gibraltarstredet) Operation Eagle Assist USA International Security Assistance Force (ISAF) Afghanistan Operation Enduring Freedom (OEF) Afghanistan Joint Monitoring Mission/Joint Military Commission (JMM/JMC) Sudan Under UN Mission of Support in East Timor (UNMISET) Øst Timor Under Operation Allied Harmony Makedonia Under HDC Aceh Monitoring Mission (HAMM) Indonesia Under Operation Display Deterrence Tyrkia Under European Force/Former Yugoslav Republic of Macedonia (EUFOR/FYROM) Makedonia Multinational Force Iraq (MNF I) Irak NATO Training Mission Iraq (NTM I) Irak UN Advance Mission In Sudan (UNAMIS) Sudan Under Operation Distinguished Games Hellas Under d.d. NATO Headquarters Sarajevo Bosnia Hercegovina Operation Baltic Accession (Baltic Air Policing) Estland, Litauen, Latvia Mission to Tajikistan Tadsjikistan Under Operation Althea Bosnia Hercegovina UN Mission in the Sudan (UNMIS) Sudan Aceh Monitoring mission (AMM) Indonesia Under Humanitarian Assistance to Pakistan Pakistan Under NATO Support to Latvia during the Riga Summit Latvia Under African Union Mission in Sudan II (AMIS II) Sudan Under UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) Afghanistan UN Mission in Nepal (UNMIN) Nepal Under NATO Support to the African Union Mission in Sudan Etiopia, Sudan Under NATO Support to the African Union Mission in Somalia Etiopia, Somalia Under UN AU Hybrid Operation in Darfur (UNAMID) Sudan UN Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) Tsjad, Den sentralafrikanske republikk Operation Atalanta Adenbukta (Somalia) UN Organization Stabilization Mission in the Democratic Republic of the Congo (MONUSCO) Den demokratiske republikken Kongo Under Operation Afghan Assist Afghanistan Under Operation Odyssey Dawn Libya Operation Unified Protector Libya UN Interim Security Force for Abyei (UNISFA) Sør Sudan Under d.d. UN Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS) Sør Sudan , 2013 Operation Ocean Shield Adenbukta (Somalia) UN Supervision Mission in Syria (UNSMIS) Syria Under d.d. UN Multidimensional Integrated Stabilization Force in Mali (MINUSMA) Mali OPCW UN Joint Mission for Elimination of Chemical Weapons in Syria (OPCW UN) Syria UN Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) Kypros Under d.d. Operation Inherent Resolve USA, Irak, Jordan d.d. Resolute Support Mission Afghanistan d.d. Operation Triton Middelhavet (Italia) Under 10 Oversikten oppdateres kontinuerlig på itjenestefornorge.no. 28 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 29

38 FORSVARETS VETERANOPPFØLGING Det finnes en rekke tilbud til veteraner og deres familier både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret har et oppfølgingsansvar i ett år etter hjemkomst fra tjeneste i internasjonale operasjoner. Noen tilbud og kontaktpunkter kan benyttes hele livet. Før utreise Hjemkomst SELEKSJON OG HELSESJEKK Alle tjenestegjørende blir grundig selektert. De får også medisinsk klarering og lengre samtrening før utreise. MEDALJESEREMONI Etter mellomlandingen holdes en medaljeseremoni for å hedre soldatene. Også de pårørende inviteres til seremonien. FAMILIESAMLING Forsvaret arrangerer fellessamling for soldatene og deres familier. Her får familien informasjon om operasjonen og sikkerhetssituasjonen. De får også tips og råd om hvordan best ta vare på barn og forhold. Familien får også møte andre pårørende. På forsvaret.no/familie finner du mer informasjon til familien. ETTERLANDING Personell som har tjenestegjort som stabsoffiserer og observatører, får en etterlanding. Dette tilsvarer mellomlandingen, men gjennomføres i Norge. Partner inviteres også til etterlandingen. Under operasjonen Året etter hjemkomst KONTAKTPUNKT Administrativ foresatt avdeling (AFA) er det viktigste kontaktpunktet både for familien og den som er ute. AFA har en 24-timers kontakttelefon for pårørende. Via denne telefonen kan viktige beskjeder formidles til de ute. Forsvarets familiekoordinatorer fungerer også som lenker mellom Forsvaret, den tjenestegjørende og familien hjemme. Under operasjonen sender Forsvaret en oppmerksomhet til nærmeste pårørende. SPØRRESKJEMA Året etter hjemkomst har Forsvaret et proaktivt oppfølgingsansvar. Etter tre til seks måneder skal alle få en henvendelse fra Forsvaret. Her stilles en del spørsmål om hvordan den første tiden etter hjemkomst har vært. AVSLUTNINGSSAMLING Etter ett år arrangerer Forsvaret en samling hvor personellet møtes igjen for å dele erfaringer om hvordan det var å komme hjem. Også her vil psykolog delta. I tillegg inviteres det til en bedre middag. Rett etter operasjonen Videre kontakt MELLOMLANDING Etter operasjonen har de tjenestegjørende som regel et stopp på to til tre dager i utlandet på vei hjem, kalt mellomlanding. Overgangen fra livet i operasjonsområdet til livet hjemme er ofte stor. Derfor er det viktig for de tjenestegjørende å få disse dagene til å senke skuldrene litt før de kommer hjem. Under mellomlandingen er det debrief, med erfaringsinnhenting, og samtale med psykolog. Det kan også gjøres en medisinsk undersøkelse om dette ikke er gjennomført i operasjonsområdet. Etter ett år avslutter Forsvaret sin proaktive oppfølging. Alle kan likevel når som helst kontakte Forsvaret for spørsmål og informasjon om rettigheter, hjelp og tilbud. Forsvarets åpne dør for veteraner (telefon ) besvarer alle typer henvendelser og kan kontaktes livet ut. Les mer på forsvaret.no/veteraner. 30 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 31

39 KRIGENS KRAV 6 Veteransenteret har et godt utstyrt treningsrom, som kan benyttes av gjestene. Plasseringen ved Bæreiavannet gir gode muligheter for uteaktiviteter. Senteret har både kano og kajakk til utlån. Med is på vannet om vinteren kjøres det opp skiløyper. Her går du rett fra rommet og ut i løypa. FORSVARETS VETERANSENTER Senteret på Bæreia, utenfor Kongsvinger, er et rekreasjons- og aktivitetstilbud som kan benyttes av veteraner og deres familier. Forsvarets veteransenter byr på et bredt spekter av tilbud eksklusivt for veteraner fra internasjonale operasjoner og deres familier. Med plassering ved det idylliske Bæreiavannet er det gode muligheter for aktiviteter både på land og i vann. Gjester på veteransenteret kan låne turutstyr, kajakk og kano. Besøkende kan også benytte seg av flere tilbud fra lokale aktører, som den lokale golfklubben, bowlinghallen, ridesenteret og jeger- og fiskerlaget. Senteret har også blant annet et fullt utstyrt treningsrom, innendørs basseng, sykler, ski, lekerom for barn og dessuten spill- og filmrom. De ansatte på veteransenteret kan også sette sammen et personlig aktivitetsopplegg for besøkende som ønsker det. Forsvarets veteransenteret kan brukes både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner, og tilbyr blant annet: Aktiviteter for staber og avdelinger i Forsvaret før de reiser ut. Gratis opphold for familiemedlemmer til en som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Senteret kan også benyttes under permisjon fra utenlandstjeneste Gjensynstreff for avdelinger. Senteret hjelper med å skaffe kontakt - informasjon på personell fra ulike kontingenter og misjoner, utsendelse av invitasjoner, planlegging og gjennomfø ring av ulike aktiviteter. Ta kontakt i god tid for å bestille plass. Veteransenterets kjøkken er kjent for sin gode mat, og serverer fire måltider hver dag, som er inkludert i oppholdet. Det er også mulig å handle kioskvarer i resepsjonen. Hit kan alle Forsvarets veteraner komme, uansett når og hvor de tjenestegjorde. Les mer om veteransenteret, og bestill rom på forsvaret.no/veteransenteret VETERANSENTERET ARRANGERER BLANT ANNET: MC-treff Sommercamp for barn og ungdom Julefeiring Aktivitetsuker sommer og vinter Veterankonsert Rekreasjonsuker Vinter- og høstferie for familier Golfturnering Vått-kort kurs 32 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 33

40 FORSVARETS ÅPNE DØR FOR VETERANER OG VETERANFAMILIER Er du veteran og har et spørsmål om dekorasjoner, internasjonale operasjoner eller veteranaktiviteter? Søker du råd og veiledning om Forsvarets og samfunnets ulike tilbud til veteraner? Både veteraner og veteranfamilier inviteres til å sende e-post til eller ringe uavhengig av når og hvor tjenesten var. Her møter du et tverrfaglig team med både militært og sivilt ansatte. Teamet har lang erfaring med å gi råd og veiledning til veteraner og deres familier. De fleste er også selv veteraner fra internasjonale operasjoner. TELEFON E-POST BESØK er betjent i tiden kl på hverdager veteraner@mil.no Forsvarets veteransenter på Bæreia Forsvarets veterantjeneste på Akershus festning MEDALJER SPØR OSS GJERNE OM: Medaljer er et synlig uttrykk for Forsvarets og samfunnets anerkjennelse av innsats i tjeneste for Norge. Veteranaktiviteter. Hver måned arrangeres veterantreff over hele landet. I tillegg finnes det en rekke små og store arrangementer for veteraner og veteranfamilier. Dekorasjoner og annen anerkjennelse. Noen har ikke fått alle medaljene de skulle hatt. Det kan vi hjelpe med. Fakta om Norges deltakelse i internasjonale operasjoner. På itjenestefornorge.no ligger fakta, tall og historier fra operasjonene. Finner du ikke det leter etter? Ta kontakt. Offentlige velferdsordninger. Forskjellige forsikringer og erstatningsordninger gjelder ved tjeneste i internasjonale operasjoner. Vi kan hjelpe deg videre ved spørsmål. Samtaler og sjelesorg med veteranprest. Noen vil ha vanskeligere for å omstille seg fra hverdagen ute på tjeneste med et høyt stressnivå til hverdagen hjemme med trivialiteter. Eller kanskje familien vil ha noen å snakke med mens et familiemedlem er ute på tjeneste? Veteranpresten kan være en god samtalepartner. Forsvarets helsetilbud. Forsvaret har noen helsetilbud til veteraner, som et supplement til det sivile helsevesenet. Vi hjelper deg med oversikten. Se også mer informasjon på forsvaret.no/veteraner. Forsvaret anerkjenner veteranenes tjeneste, og en av måtene det gjøres på er gjennom medaljer. Det finnes derfor flere medaljer som kan tildeles personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. MEDALJER FOR INTERNASJONALE OPERASJONER Alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner i tjeneste for Norge kan hedres med en medalje. Det var først på midten av 2000-tallet at det kom på plass et helhetlig system for dekorasjoner. I dag gjennomføres det store medaljeseremonier i forbindelse med hjemkomsten, hvor også familiene blir invitert. Sånn var det ikke tidligere. Derfor er det en del veteraner som ikke har mottatt medalje for sin tjeneste. Veteraner som ikke har mottatt en medalje fra Forsvaret som anerkjennelse for sin tjeneste, kan kontakte Forsvarets veterantjeneste på veteraner@mil.no. Ta med informasjon om tjenesten samt hvilken medalje du etterlyser så vil vi du få tilbakemelding. Du kan også tipse om andre du mener har krav på medalje. Det finnes to forskjellige medaljer for tjeneste i internasjonale operasjoner: Forsvarets operasjonsmedalje og Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Det tildeles kun en av disse for en og samme tjeneste. Detaljert informasjon om hvilke regler som gjelder finner du på forsvaret.no/medaljer. STRIDSDEKORASJONER I tillegg til medaljer for deltakelse, finnes det også strids dekorasjoner. Disse kan tildeles individuelt for mot og tapperhet ut over det som kan forventes, knyttet til innsats i en enkelthendelse eller flere hendelser i samme kontingent. For at noen skal motta en stridsdekorasjon er Forsvaret avhengig av innstillinger. Både kollegaer og sjefer kan skrive en innstilling, men den skal underskrives av nærmeste sjef. Innstillingene behandles av et råd, som gir sin anbefaling til forsvarssjefen. MER INFORMASJON Komplett medaljeoversikt, statutter, skjemaer, framgangsmåter for tildeling og mye mer finner du på forsvaret.no/medaljer. 34 ITJENESTEFORNORGE.NO ITJENESTEFORNORGE.NO 35

41 itjenestefornorge.no

42 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Enhetsleder: Lande, Svanhild Apeland, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Kalliainen, Egil Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 043/ KLAGE PÅ VEDTAK VEDRØRENDE SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT ETTER ESKL. 28 Vedlagte dokumenter: KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS Brev av dags dato fra Sydvaranger AS / Sydvaranger Eiendom AS Notat av vedr. Sydvaranger Eiendom og Sydvaranger AS overtakelse av Sydvaranger Gruve AS konkursbo.pdf Pressemelding - Tschudi selskap kjøper virksomheten i Sydvaranger Gruve...pdf KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS Brev av dags dato - Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS Takst Rana Gruber pdf MELDING OM VEDTAK - EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS SØKNAD OM ETTERGIVELSE ETTER ESKL 28 - SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS Brev - Sør-Varanger kommune pdf Brev av dags dato - Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS 16/ Saknr. 16/1759 Artikkel prof. Kvaal_ Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt i...pdf MELDING OM VEDTAK OM EIENDOMSSKATT FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS Vedtaksbrev # v1 - Klage over 28-vedtak, , signert.pdf Oversendelse av klager [WSWR-LEGAL.FID952814] KLAGE PÅ VEDTAK OM ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Dokumenter i saken: KLAGE PÅ VEDTAK OM ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT

43 KLAGE PÅ VEDTAK OM ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT SØKNAD OM ETTERGIVELSE ETTER ESKL 28 - SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS MELDING OM VEDTAK OM EIENDOMSSKATT FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS AD KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT FOR KOPI AV VEDTAK EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATT 2016 [WSWR-LEGAL.FID952814] MELDING OM VEDTAK - EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS TAKK FOR TILBAKEMELDING TILBAKEMELDING - SAKKYNDIG NEMNDMØTE KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT FOR INNKALLING TIL MØTE KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT VEDR. KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT FOR SYDVARANGER AS KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT FAKTURAER FOR KOMMUNALE AVGIFTER EIENDOMSSKATT FOR SYDVARANGER KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS Kort sammendrag: Sydvaranger Eiendom/Sydvaranger AS påklaget Formannsskapets vedtak av om avslag på søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for 2016 for verk og bruket som tidligere var Sydvaranger Gruve AS. Faktiske opplysninger: Eiendomsskatteloven 28 sier: Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Formannskapets vurdering er om det foreligger «særlige grunner» som gjør det «særs urimelig» å kreve inn hele eiendomsskatten for verk og bruket. Sydvaranger Eiendom/Sydvaranger AS søkte om ettergivelse av eiendomsskatt etter eskl. 28 for Saken ble behandlet i Formannsskapet , hvor søker fikk avslag på sin søknad med begrunnelse av at vilkårene i eskl. 28 ikke var oppfylt. Søker påklagde vedtaket

44 Vedtak etter eskl. 28 må gjøres hvert år, og utfra den siste klagen, har administrasjonen tolket det slik at klagen datert også er en søknad om ettergivelse for året Vurderinger: Administrasjonen viser til de vurderinger som ble gjort i saken som var behandlet Administrasjonen har i saksfremlegget tatt utgangspunkt i den praksis som finnes på område, der i blant forarbeidene til loven. I forarbeidene er det kun eksempel på personlige grunner som er oppgitt som mulig årsak til at man kan innvilges ettergivelse av eiendomsskatt. I forarbeidene vises det videre til at man må ha «kommet i økonomisk vansker» for at det kan være aktuelt å gi ettergivelse eller sette ned eiendomsskatten. Klager har i påpekt at kommunens tolkning av 28 krav om «særlige grunner» er for streng, da den utelukker juridiske personer fra ettergivelse. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS mener at spørsmålet er om skatteobjektet har «nedsatt betalingsevne», og at dette vil medføre at kravet til «særlige grunner» er oppfylt. Eksemplet med personlige grunner må ikke gjøre at bestemmelsen tolkes innskrenkende. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS sier selv at de er i en oppstarts og utredningsfase for videre drift av gruven. Per i dag er der ingen drift av anlegget, og anlegget er verdimessig blitt nedskrevet. Videre har søknaden om driftskonsesjon tatt lengre tid enn forutsett, og dette samlet sett gir dem nedsatt betalingsevne, og de er dermed i en vanskelig økonomisk situasjon. De sammenligner seg med den taksten som Rana Gruber har, og mener at deres takst gir en vridning av konkurransesituasjonen mellom gruvene. KS sin «Veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt» fra 2013, sier at vilkårene i bestemmelsen skal tolkes strengt og det skal mye til før eiendomsskatten skal settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. I forarbeidene til ny skattebetalingslov, Ot.prp. nr. 83 ( ) punkt , uttales det om lempningsregelen i forhold til formues- og inntektsskatt i skattebetalingsloven 41 nr. 1 at bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås. I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag. Samme hensyn vil gjøre seg gjeldende i forhold til eiendomsskatt. Kommuner bør unngå en liberal praksis som er egnet til å svekke betalingsmoralen i befolkningen. Videre sier ordet «kan» i bestemmelsen at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering, og det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav til nedsettelse eller ettergivelse. I veilederen viser man til at anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning, gir i seg

45 selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning bør henvises til å søke gjeldsordning. Sykdom eller skade er som tidligere nevnt grunner som kan gi nedsettelse, men dette forutsetter at sykdom eller skade har ført til lavere inntekt, og at man ikke har formue som kan brukes til betaling av eiendomsskatt. Brann eller skade på eiendommen, kan også gi grunnlag for nedsettelse til man for eksempel får tatt en ny takst på eiendommen. Hvis skattyter er en juridisk person, vil rimelighetsgrunner knyttet til fysiske personer som regel ikke være relevante. Unntak kan tenkes i mindre virksomheter hvor sykdom, dødsfall el. fører til alvorlige problemer. Skattefordeler som innvilges en eller flere bestemte foretak som driver næringsvirksomhet, vil i visse tilfeller også kunne reise spørsmål i forhold til EØSreglene om offentlig støtte. Likhetsprinsippet i skatteretten innebærer at likeartede faktiske omstendigheter skal gi like skatterettslige virkninger. Dersom kommunen ettergir skatten til en skattyter med betalingsproblemer, må kommunen også ettergi skatten til andre skattytere som er i en tilsvarende situasjon. Likhetstanken er et såkalt allment rettsprinsipp. Andre skatteytere i kommunen kan ha innvendinger mot at en annen skattyter får satt ned eller ettergitt skatten når ikke de eller andre får det. Da bør kommunen være trygg på at det er foretatt en forsvarlig vurdering av dette enkelttilfellet, og at vedtaket ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet. Administrasjonen finner ikke at det foreligger «særlige grunner» som gjør det «særs urimelig» å kreve inn eiendomsskatten for dette verk og bruket. All litteratur rundt bestemmelsen viser til at man skal gjøre en helhetsvurdering og være restriktiv med å gi ettergivelse. Alle eksempler som det vises til, gjelder personer og ikke juridiske personer, og dette gjelder også i rettslig praksis. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS har ikke dokumentert nærmere i hvilken økonomisk situasjon de er i, gjennom for eksempel regnskap og budsjett. Alle opplysningene om økonomiske forhold må være dokumentert for å kunne gi en helhetlig vurdering. De har heller ikke forelagt noen konkret fremdriftsplan som viser den planlagte utviklingen av bedriften. En del informasjon rundt deres planlagte drift, er derimot fremkommet i media den senere tid. Dette gjør det dermed vanskelig å si i hvilken økonomisk situasjon de faktisk er i. Som nevnt i forrige saksfremlegg, ble det krevd inn eiendomsskatt fra gruva også sist det ikke var drift der. Sammenligningen med Rana Gruber vil i dette tilfelle ikke kunne gjøres gjeldende, da saken rundt Rana Gruber gjaldt fastsettelse av eiendomsskattetaksten, og ikke spørsmål om ettergivelse av eiendomsskatt. Opplysningene om utskrevet eiendomsskatt var kjent ved overdragelse av bedriften fra konkursboet, og burde dermed ha være med i det videre regnestykket når man vurderer videre drift av anlegget. De økonomiske forholdene rundt bedriften synes dermed ikke å utgjøre «særlige grunner» i lovens forstand. Mange bedrifter i tilsvarende oppstartsfase vil ha en anstrengt økonomi og en noe usikker fremtid. Med tanke på likhetsprinsippet vil det derfor ikke være «særlig urimelig» å kreve inn eiendomsskatten etter gjeldende takst. Rådmann foreslår dermed at Formannsskapet avslår Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS sin klage om ettergivelse av eiendomsskatt for 2016, og søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for Klagen og søknaden foreslås avslått da vilkårene i eskl. 28 ikke synes å være oppfylt. Rådmannen mener etter en helhetsvurdering, at de økonomiske forholdene rundt bedriften ikke utgjør «særlige grunner», da mange bedrifter i tilsvarende oppstartsfase vil ha en anstrengt økonomi. Likhetsprinsippet tilsier at det derfor ikke vil være «særlig urimelig» å kreve inn eiendomsskatten etter gjeldende takst.

46 Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling: Formannsskapet avslår Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS sin klage datert om ettergivelse av eiendomsskatt for 2016, og søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for Klagen og søknaden avslås da vilkårene i eskl. 28 ikke er oppfylt. Formannsskapet finner

47 etter en helhetsvurdering at de økonomiske forholdene rundt bedriften ikke utgjør «særlige grunner», da mange bedrifter i tilsvarende oppstartsfase vil ha en anstrengt økonomi preget av stor usikkerhet. Likhetsprinsippet tilsier at det derfor ikke vil være «særlig urimelig» å kreve inn eiendomsskatten etter gjeldende takst. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

48

49

50 Fra: TSC - Peter Steiness Larsen <psl@tschudishipping.no> Sendt: 30. mai :33 Til: Postmottak Kopi: Ellen Mari Lindkvist; Rune Rafaelsen; Nina Bordi Øvergaard Emne: Brev av dags dato fra Sydvaranger AS / Sydvaranger Eiendom AS Vedlegg: Brev - Sør-Varanger kommune pdf; Notat av vedr. Sydvaranger Eiendom og Sydvaranger AS overtakelse av Sydvaranger Gruve AS konkursbo.pdf; Pressemelding - Tschudi selskap kjøper virksomheten i Sydvaranger Gruve...pdf Se vedheftet brev av dags dato Med vennlig hilsen, Peter Steiness Larsen Tschudi Shipping Company AS Strandveien 50, P.O. Box 86, 1325 Lysaker, Norway Telephone / Fax / Direct: / 81 / 96 Mobile: <

51 Notat vedr. Sydvaranger Eiendom AS og Sydvaranger AS overtakelse av Sydvaranger Gruve AS konkursbo

52 Side 2 av 3 BESKRIVELSE AV TRANSAKSJONEN (1) Sydvaranger Gruve AS ble tatt under behandling som konkursbo ved Øst-Finnmark tingretts kjennelse av Selskapets drift har kun blitt videreført av konkursboet i nødvendig utstrekning for å realisere aktiva samt for å forhindre forringelse av boets aktiva. (2) Tschudi-gruppen innledet forhandlinger med Sydvaranger Gruve AS konkursbo (selger) om kjøp av gruvevirksomheten, og det er nå inngått avtale om at Tschudi-gruppen erverver konkursboets aktiva. Transaksjonen er gjennomført ved at de to nyopprettede selskapene, Sydvaranger Eiendom AS og Sydvaranger AS (i fellesskap kalt kjøperne), verver blant annet følgende aktiva fra Sydvaranger Gruve AS konkursbo (selger): Eiendommer tilknyttet gruvedrift: Gnr. 22, bnr. 56 i Sør-Varanger kommune; gnr. 23 bnr. 226 i Sør-Varanger kommune; gnr. 23 bnr 199 i Sør-Varanger kommune; gnr. 22, bnr. 86 i Sør-Varanger kommune; gnr. 22, bnr. 90 i Sør-Varanger kommune; og gnr. 22, bnr. 2 feste nr. 60 i Sør-Varanger kommune De mest driftskritiske delene av produksjonsutstyret som inngår i produksjonslinjen Deler av det øvrige løsøre som tilhører selger ved konkursåpningen Samtlige immaterielle rettigheter som tilhører selger ved konkursåpningen 100 % av aksjene i Sydvaranger Malmtransport AS (3) Nevnte aktiva dannet grunnlaget for Sydvaranger Gruve AS virksomhet. Transaksjonen gjennomføres som et aktivassalg, men er i realiteten en overføring av eksisterende virksomhet som gir kjøperne kontroll over selgers virksomhet. (4) Overgang av ansvar til kjøper som følge av transaksjonen skjede per d 18. April. (5) Bakgrunnen for oppkjøpet er at Sydvaranger Gruve AS har gått konkurs, og er uten ressurser til å fortsette driften. Selger besluttet derfor å selge eiendelene. Tschudi gruppen ønsker på sin side å sikre muligheten for fremtidige gjenopptakelse av gruve aktivitetene. Etter en innledende prosess hvor flere aktører viste interesse for å diskutere kjøp av konkursboet endte Selger til slutt opp med kun to muligheter: slakte alternativet eller et salg til Tschudi Gruppen. (6) Formålet for Tschudi Gruppen med oppkjøpet er å opprettholde muligheten for en fremtidig produksjon av jernmalmkonsentrat. Der er absolutt ingen garanti for at det er mulig å komme i produksjon igjen. Det vil forutsette at alle tillatelser blir sikret innen forringelse av verdier og tap av lokal kompetanse umuliggjør en oppstart og dessuten vil malm prisene være av avgjørende betydning for om prosjektet lykkes. Tschudi Gruppen ser for sig 3 faser: (1) I første fase vil der alene være tale om minimal vedlikehold av produksjonsanlegget og pumpning i gruva. Parallelt med dette er fokus å sikre nødvendige tillatelser og avtaler som er en forutsetning for enhver fremtidig aktivitet. For å komme til fase 2 vil der være et betydelig kapitalbehov og derfor vil der dessuten bli jobbet intens med å finne partner til prosjektet.

53 Side 3 av 3 (2) I fase 2 er planen å igangsette med en lavskalaproduksjon av jernmalm. Det forutsetter blant annet at den nødvendige konsesjon etter mineralloven mottas. Målet for denne fase er å ta ut malm fra identifiserte områder med begrenset behov for gråbergs brytning. I sagens natur vil der være tale om en begrenset mengde og lavskalaproduksjonen antas derfor ikke å kunne strekke sig over mer enn 2,5 3 år. Det primære formål med lavskalaproduksjonen er: 1) å få anledning til å ansette en mindre arbeidsstyrke (40 50 personer) for å kunne fastholde oppbygget kjernekompetanse lokalt og 2) å kunne vedlikeholde anleggene således at overgangen til fullskalaproduksjon er mulig når markedsforholdene tillater det. (3) Avhengig av markedsforholdene vil det på lang sikt startes opp fullskalaproduksjon i anlegget. (7) Tschudi-gruppen har parallelt med oppkjøpet av konkursboets aktiva inngått forhandlinger med DNB Finans om kjøp av enkelte eiendeler (rullende maskiner) som tidligere ble leaset av Sydvaranger Gruve AS. Formålet med kjøpet er å øke sandsynlighet for å tiltrekke partner og komme til fase 2 lavskalaproduksjon. Konkursboet har ikke trådt inn i leasingavtalen. Nevnte maskiner er nødvendig for gruvedriften, og Tschudigruppen har derfor gjennom det nyopprettede selskapet Sydvaranger Materiell AS (org nr ) inngått avtale med DNB Finans om kjøp av disse eiendelene.

54

55

56

57 Fra: TSC - Peter Steiness Larsen <psl@tschudishipping.no> Sendt: 30. september :23 Til: Postmottak; Elisabeth M. Weigama Kopi: TSC - Felix Tschudi Emne: Brev av dags dato - Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS Vedlegg: Brev - Sør-Varanger kommune pdf; Takst Rana Gruber pdf Kjære Elisabeth, Vennligst se vedheftet brev av dags dato og separate bilag Med vennlig hilsen, Peter Tschudi Shipping Company AS Strandveien 50, P.O. Box 86, 1325 Lysaker, Norway Telephone / Fax / Direct: / 81 / 96 Mobile: <

58

59 SØR-VARANGER KOMMUNE ØKONOMIAVDELINGEN Sydvaranger AS / Sydvaranger Eiendom AS Vår ref.: Saksnr.: 16/1759/13 Saksbehandler: Weigama, Elisabeth Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: postmottak@svk.no MELDING OM VEDTAK - EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS SAKKYNDIG NEMND Viser til klage datert 30. mai 2016 samt senere mottatt dokumentasjon og møte Sakkyndig nemnd har behandlet deres klage i møte og fattet følgende vedtak. Vedtak: Sakkyndig nemnd har i møte behandlet Deres klage på eiendomsskatt for verk/bruk og tar klagen delvis til følge. Klager anfører prinsipalt at det skal benyttes avkastningsverdi ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget for Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS, heretter kalt Sydvaranger AS. Sakkyndig nemnd viser til vurdering gjort av økonom Håvard Nesheim, datert hvor han konkluderer med at anlegget i liten grad egner seg til og verdivurderes etter avkastningsmetoden. Dette fordi usikkerheten i beregningene er for store pga stenging og igangsetting av gruvevirksomheten fra oppstart av gruven. I henhold til LKAB II-dommen er et av vilkårene for bruk av avkastningsverdi at den kan beregnes med rimelig grad av sikkerhet. Sydvaranger AS viser til Hålogaland lagmannsretts dom av 18. august 2015 vedrørende eiendomsskatt for Rana Gruber AS, og anfører at Sydvaranger AS skal av likhetshensyn takseres etter avkastningsverdi. Rana Gruber AS har vært i drift i mange år og man har her kunne beregne en avkastningsverdi med større grade av sikkerhet, enn det man kan med Sydvaranger AS. Sakkyndig nemnd mener at selskapene kan ikke likestilles selv om de driver samme type virksomhet. Sakkyndig nemnd finner at usikkerheten rund beregninga etter avkastningsmetoden er lik i dag som på det tidspunktet Nesheims vurdering ble gjort i desember Vilkårene for bruk av avkastningsmetoden er ikke oppfylt og substansverdimetoden anvendes for beregning av eiendomsskattegrunnlaget. Klager har anført at nemnda ikke har hensyntatt den generelle verdiendringen på maskiner og utstyr som følge av den synkende markedsprisen for malm. Sakkyndig nemnd vurderer at klagers anførsel bygger på en avkastningsverdiberegning. I forbindelse med fastsettelsen etter substansverdien er det gjort et skjønnsmessig fradrag for slit, elde og utidsmessighet. Nemnda anser at det ved utidsmessighet er tatt høyde for den generelle verdiendringen på anlegget med tanke på at en del av maskiner og utstyr er umoderne og ikke dekker behov i tiden. Sakkyndig nemnd fastholder vedtatt takst for maskiner, utstyr og bygg. Malmressursene er her satt til null i verdi, med den begrunnelse at salgsprisen er så lav at det for tiden ikke er lønnsomt å utvinne malmen. Av dette følger at det heller ikke er grunnlag for å beregne verdi av et grunneiervederlag. Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

60 Gråberg er kun et biprodukt av jernmalmen, og en konsekvens av manglende malmutvinning er at også grunneiervederlaget for gråberg må settes til null i samme tidsrom. Administrasjonen har ikke utarbeidet innstilling til vedtak. Sakkyndig nemnd har behandlet saken og vurdert den informasjonen som fremkom i møte, både fra klager og taksator, samt saksdokumenter. De har fattet vedtak på bakgrunn av dette. Sakkyndig nemnd fastsetter ny takst til kr ,- med virkning fra Saken vil bli sendt til ny behandling i sakkyndig ankenemnd. På bakgrunn av at ankenemnda har vært på befaring av anlegget for kort tid siden, anser vi at det ikke er nødvendig med befaring i forbindelse med klagebehandlingen. Dersom dere har anmerkning til dette eller har andre opplysninger til saken, ber vi om at dere melder skriftlig fra om dette innen Sakkyndig ankenemnd vil behandle deres klage i løpet av januar-17. Når det gjelder spørsmål om ettergivelse eller eventuell nedsettelse av eiendomsskatten etter eskl. 28 vil dette bli sendt til politisk behandling til første møte etter nyttår. Med vennlig hilsen Weigama, Elisabeth konsulent Side 2 av 2

61 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Enhetsleder: Lande, Svanhild Apeland, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Kalliainen, Egil Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 008/ SØKNAD OM ETTERGIVELSE ETTER ESKL 28 - SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS Vedlagte dokumenter: KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS Brev av dags dato fra Sydvaranger AS / Sydvaranger Eiendom AS Notat av vedr. Sydvaranger Eiendom og Sydvaranger AS overtakelse av Sydvaranger Gruve AS konkursbo.pdf Pressemelding - Tschudi selskap kjøper virksomheten i Sydvaranger Gruve...pdf KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS Brev av dags dato - Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS Takst Rana Gruber pdf MELDING OM VEDTAK - EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS Dokumenter i saken: EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATT 2016 [WSWR-LEGAL.FID952814] MELDING OM VEDTAK - EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS TAKK FOR TILBAKEMELDING TILBAKEMELDING - SAKKYNDIG NEMNDMØTE KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT FOR INNKALLING TIL MØTE KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATT

62 VEDR. KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT FOR SYDVARANGER AS KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT FAKTURAER FOR KOMMUNALE AVGIFTER EIENDOMSSKATT FOR SYDVARANGER KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS KLAGE PÅ VEDTAK OM EIENDOMSSKATTEN FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS Kort sammendrag: Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS overtok 1.april 2016 etter konkursen til Sydvaranger gruve AS, eiendommene med bygg og utstyr. De påklaget eiendomsskatteutmålingen for Saken vedrørende klage på taksten av verk og bruket behandles av Sakkyndig nemnd/ankenemnd. Taksten for verk og bruket er per i dag kr ,-. Sydvaranger AS/Sydvaranger eiendom AS søkte videre om ettergivelse etter eskl. 28. Faktiske opplysninger: Sydvaranger Gruve AS ble sist omtaksert i forbindelse med den alminnelige takseringen gjeldende fra Denne taksten ble påanket i 2015, og ny takst for 2015 ble etter behandling i sakkyndig ankenemnd kr ,-. Sakkyndig nemnd mottok ny klage, datert , på eiendomsskattetaksten for Nemnda valgte å behandle klagen for 2016 til Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS selv om den kom inn etter klagefristen. Dette var på grunn av den spesielle situasjon med konkurs og eierskifte deretter. Bedriften fikk delvis medhold i sin klage og ny takst ble kr ,-. Dette utgjør en eiendomsskatt på kr ,- for 2016, og kr ,- for Saken er sendt videre til sakkyndig ankenemnd for videre behandling. I klagen søkte de, på bakgrunn av den spesielle situasjon de nå var i, om nedsettelse eller ettergivning av eiendomsskatt etter eskl. 28. Eiendomsskatteloven 28 sier: Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Vurderinger: Sydvaranger As/Sydvaranger Eiendom AS viser til at eskl. 28 åpner for særskilt behandling av situasjoner hvor eiendomsskatten blir spesielt urimelig. De hevder at situasjonen som er oppstått etter eierskifte gjør den foreliggende utmåling og innkreving av eiendomsskatt svært urimelig. Kreditorene aksepterte at de fikk kjøpe eiendommene for et begrenset beløp fra konkursboet for å se om det er mulig å komme i drift. Det var ingen andre kjøpere på dette tidspunktet, og kjøper er villig til å bruke tid, penger og ressurser på å

63 finne ut om en gjenåpning av gruva lar seg gjennomføre. De mener at dette bærer mer preg av en felles dugnad for å redde den fremtidige driften av gruven med de store ringvirkningene dette vil ha for alle involverte parter, enn konvensjonell forretningsdrift. Det er dermed urimelig at kommunen krever inn eiendomsskatt som om gruven er i ordinær drift. Eiendomsskatt er en objektskatt, der eiendommen, uavhengig av heftelser eller andre forpliktelser, skal skattlegges. Det må dermed i henhold til eskl. 28 foreligge særlige grunner som gjør det svært urimelig om eiendomsskatten blir innkrevd. Spørsmålet er om Formannskapet finner at det foreligger særlige grunner som vil gjøre det særdeles urimelig om eiendomsskatten blir innkrevd for Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS. Utgangspunktet er at Formannskapet kan ettergi eiendomsskatt, men har etter loven ingen plikt til å gjøre det. I forarbeidene til 28, ot.prp.nr. 44 ( ), sier man at «Skattelovene gjev ingen heimel for å setja eller fråfalla utlikna eigedomsskatt av rettferdsgrunnar. Sjølve skatteobjektet er avgjerande for storleiken på skatten. Skatteevna og økonomien åt eigaren har ikkje noko å seia for utlikninga av skatten.» Her blir det understreket av bruken av nedsetting eller bortfall av skatten på grunn av rettferdighetsgrunner, bare skal skje unntaksvis, og viser til eksemplet der skatteyter er syk og dermed kan ha nedsatt betalingsevne. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS mener at selskapet er i et prøvestadiet hvor man undersøker om det er mulig å starte normal drift av gruven. Det er usikkerhet rundt fremtidig drift og driftsform. Spørsmål blir deretter om det at Sydvaranger AS/Sydvaranger eiendom AS er i en oppstartsfase/utredningsfase, kan anses å være en særlig grunn som gjør det urimelig å kreve inn eiendomsskatt. Rådmannen finner ikke at denne forståelsen kan tolkes direkte fra lovens ordlyd, eller de forarbeidene som er gjort til loven. Der viser man til mer personlige, og særegne forhold som i spesielle tilfeller kan tilsi at kravet om eiendomsskatt må bortfalles. Særskilt vurdering skal gjøres i hvert enkelt tilfelle, og det foreligger dermed ingen plikt for Formannskapet til å ettergi eiendomsskatt ved forskjellige typetilfeller. Verk og bruket Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS innbefatter alt fastmontert utstyr, eiendommer og bygg som hører til driften. Dette er det verdier i, og taksten er satt etter en substansverdivurdering, hvor man har sett på gjenanskaffelseskostnader med fratrekk for slit, elde og utidsmessighet, jfr. høyesterettspraksis. Før ny drift av gruva kom i gang i 2009, betalte eier eiendomsskatt for verk og bruket etter den samme verdiberegningsmetode som er benyttet i taksten for Etter forrige taksering i 2005, var kommunen og den tids eier uenig om takstgrunnlaget. Eier ville at taksten skulle følge den kjøpesummen som da forelå, mens kommunen la til grunn en substansverdivurdering. Saken gikk til Høyesterett, Rt 2011 s. 51, hvor kommunen fikk medhold i sitt syn. I denne saken foreligger det også en kjøpesum, men på bakgrunn av foranstående dom, har sakkyndig nemnd ikke lagt denne til grunn ved fastsettelse av takstgrunnlaget for verk og bruket, men en substansverdivurering. Selv om situasjonen rundt gruva berører mange av kommunens innbyggere, vil også det å

64 ettergi kravet påvirke befolkningen. Kommunen vil få sviktende inntekt dersom man ettergir kravet, og i den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen er i, vil dette igjen kunne føre til innsparinger andre steder eventuelt til en utgiftsøkning for innbyggerne flest ved at eiendomsskatten må økes ytterligere. Ved en eventuell ettergivelse av eiendomsskatt for Sydvaranger AS og Sydvaranger eiendom AS kan dette skape presedens for fastsettelse av eiendomsskatt i forhold til andre næringsdrivende. Det å tilgodese Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS i forhold til eiendomsskatt i en oppstarts- og utredningsfase, kan føre til krav om likebehandling fra andre næringsaktører i tilsvarende situasjon. Oppstartsfasen i en bedrift er alltid utfordrende, både med tanke på investeringer og marked. Rådmann kan uansett ikke forstå det som at ethvert selskap som er i en oppstartsfase/utredningsfase, automatisk skal få ettergitt eiendomsskatt. Å gi Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS en særbehandling i forhold til andre næringsaktører, kun på grunn av størrelse, vil være i strid med likebehandlingsprinsippet. Den situasjon som de er i nå, er ikke særegen for dem, og er dermed ikke å anse som en særlig grunn som gjør det svært urimelig å kreve inn eiendomsskatten for verk og bruket. Rådmannen finner at kravet til særlige grunner i eskl. 28 ikke er oppfylt, og det anser dermed ikke som svært urimelig å kreve inn eiendomsskatten i henhold til takstgrunnlaget Rådmannen mener dermed at Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS ikke bør få medhold i sin søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger:

65 Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling: Sør-Varanger kommune avslår søknad om ettergivelse etter eskl. 28 for eiendomsskatt for verk og bruket Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS. Kommunen finner ikke at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Behandling Formannskapet Saksordfører: Kalliainen, Egil Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet sitt vedtak i sak 008/17: Sør-Varanger kommune avslår søknad om ettergivelse etter eskl. 28 for eiendomsskatt for verk og bruket Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS. Sør-Varanger kommune finner ikke at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

66

67

68 Fra: TSC - Peter Steiness Larsen <psl@tschudishipping.no> Sendt: 12. januar :03 Til: Elisabeth M. Weigama; Postmottak Kopi: TSC - Felix Tschudi Emne: Brev av dags dato - Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS 16/ Saknr. 16/1759 Vedlegg: Brev - Sør-Varanger kommune pdf; Artikkel prof. Kvaal_ Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt i...pdf Kjære Elisabeth, Vennligst se vedheftet brev av dags dato med separat bilag Med vennlig hilsen, Peter Tschudi Shipping Company AS Strandveien 50, P.O. Box 86, 1325 Lysaker, Norway Telephone / Fax / Direct: / 81 / 96 Mobile: <

69 - ÌEMA Regnskap, skatt, avgift og verdsettelse ERLEND KVAAL Erlendfivaal u professor i regnstap ved - -Handehhøyslrolen Bl. Han ei utdannet jljlr]rj.r,l* tra untversiteret I osb of ; nîilflii*di#,'.ïffili minge ár,hatt ledende verv í NorsÌ Regn. stapssl íf telse. [.posl: erlend,trvaal@bi.no Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt grenanskaffelseskost (<substansverd >) Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt i gjenanskaf_ felseskost omtales gjerne som kostme;;;.r, men beiegnersen substansverdimetoden er også i bruk. Artikkelen gjennomgår kostmetodens teoretiske grunnlag. Metoden har klare begrens- 1 I il fi k st ninger; oq den kan være særf ig uegnet for verdsettelse av driftsmidjer í virksomhet som kjennetegnes av store teknologiske og markedsmessige endringer og,0,,rr. Àry økonomisk rísíko. NøKKELORD verdsettelse I kostmetoden I substansverdimetoclen J avskrivninger dt le: dr to, ûn an 396 FAGFELLEVURDERT _@Un versltetsforlaqet AS prðktisk økonomt & i nan, ULIKE METODER FOR VERDSETTELSE AV ENKELTEIENDELER Verdsettelse er en praktisk disiplin *.rra.l* som ha r som sik rem å r å ra s r sette ;*ö ;:ffi ;:ffni:ïi*ft: ;::å' ;Ï:,'rîïi:,'""o* t"ii' 1,' -,"" enkerteremen*;'ír;; vederragders;;ffi il",äåîi:.f ïffi îtr*:ïk.:r",ij;ïi #irfr ä'fi îî[j ;r "** "";;;.;;etrerse gi ennomrøres ror ;:tä_"f rï,åï#äåiäi':::,**:ijf,i,;:ilïï*r_,î,ï,î ø,.r.",,"e'"ö'i.-åi_ï,iå?,íl;3iiîî11*..,****""ír* oruk i ekstern rappor[e- der sot Ko tod reü imi subr kun ogsä piral deler den hare î0.re26r/issn.rso".rryr:i;3î!{'*"13

70 ring eller simpelthen fü oversikt over en formuesstilling. For giennomføring av en verdsettelse finnes det flere fremgangsmåter. En mulig systematisering av disse er den som vi finner i IFRS 13 Fair Value Measurement (appendix B, B5-813), som skiller mellom en markedsmetoàe, market approach, en kostmetode, cost approøch, og en inntjeníngsmetode, income appro øch, Markedsmetoden innebærer (for verdsettelse av eiendeler) å anvende informasjon fra giennomførte ransaksjoner av identiske eller sammenlignbare eiendeler. Kostmetoden innebærer å finne ut hva det i dag vil koste å anskaffe en eiendel som har sâmme produksjonskapasitet og egenskaper som den eiendelen som verdsettes. Inntjeningsmetoden innebærer å beregne den økonomiske verdien av fremtidig inn$ening, for eksempel ved å neddiskontere estimerte fremtidige netto kontantslrørnmer. I denne artikkelen skal jeg drøfte kostmerodens anvendelse ved verdsettelse av enkelteiendeler, med særlig fokus på verdsettelse av varige driftsmidler som har vært i bruk en tid. Kostmetodens fremgangsmåte består av to trinn. Først finner en driftsmidlets gienanskaffelseskost, dvs. anskaffelseskost for ny eiendel av samme slag, og deretter trekker en fra denne den verdireduksjon som s$des slitasje, alder og utidsmessighet. Kostmetoden omtales ofte som substansverdimetoden, og denne betegnelsen brukes bl.a. i en del rettslige dokumenter og domsavsiçlser. Det er imidlerrid vanskelig å se at metoden har noe mer substans i seg enn andre metoder, ogbetegnelsen kunne med fordel skiftes ut. Substansverdi brukes også som betegnelse på en verdsettelse âv egenkapitalen i en virksomhet som nettobeløpet av eieûdeler og forpliktelser verdsatt hver for seg,l og i denne betydnin$ er det lettere å se at <substans> har en mening. Selv om beregning av egenkapita-,, Kostmetodens fremganqsmåte består av to trinn. Først finner en driftsmidlets gjenanskaffelseskost, dvs. anskaffelseskost for ny eiendel av samme slag, og deretter trekker en frô denne den verdireduksjon som skyldes slitasje, alder og utidsmessighet. lens substansverdi ikke nødvendiggjør verdsettelse av enkelteiendeier ved kostmetoden, vil den nok ofte være i bruk i slike tilfeller. Uten å være sikker i min sak, vii jeg giette på at betegnelsen substansverdi har smitet over fra verdsettelse av virlsomhet til verdsettelse av enkelteiendeler. I tråd med engelskbegrepsbruk, som i de fleste tilfeller er retningsgivende for norsk begrepsbruk i økonomiske fag, veþr jeg her å omtale verdsettelse med utgangspunkt i gienanskaffelseskost som kostmetoden.z Dette er i tråd med begrepsbruken til Kaldestad og Møller (2011). Den konkrete foranledningen ril artikkelen er en rettstvist om verdsettelse i forbindelse med eiendomsskatt hvor jeg var sakþndig vitne.3 Under forberedelsene til den saken fantjeg at litteraruren om anvendelse av kostmetoden var beskjeden, og at det syntes å være noe forvirring om riktig anvendelse. Árúkkelen gir anvisning på noen autoritative kilder for bruk av metoden. På norskfinnes det noe omtale i Kaldestad og Møller (2011), men de sier lite om hvordan verdireduksjonen (som er ett av temaene i denne ârtikkelen) skal modelleres. Ellers er standarder og veilednin- C) Ø (u a,) rõ CJ ol, O k fo r(t Y g (l] c oi () É. =l þ 397 VERDSETTELSE AV ENKELTEIENDELER MED UTGANGSPUNKT I GJENANSKAFFELS[SKOST

71 ger fra Infernational Valuation Standards Council (IVS) en anerkjent referanse, Tyngdepunktet i artikkelen ligger imidlertid i å forklare anvendelsen ved hjelp av helt enkle resonnementer om hvordan rasjonelle aktører opptrer i henhold til neoklassisk mik oøkonomi. pers ressursbruk inkluderer alt som medgår til å finne frem til en selger av den ønskede eiendel, slik at þøpsprisen serr fia kjøpers side er et bruttobegrep. Når vi beregner hva selger sitter igjen med etter rransaksjoner, må vi imidlertid trekke de utgiftene som medgår til å flnne frem til en seriøs kjøper, fra det vederlager som ldøper beraler. nø \o =Ø x OJ ; :r o, 5+ OJ \o qi o ID I o ln rd (þ Ø rd {FI 398 KOSTMETODENS RASJONALE Formålet med en verdsetrelse er akså å kornme frem til en verdi som aksepteres som riktig vederlag i en transaksjon, og dene vil økonomisk faglitte atur gjerne omtale som markedsverdi, eller markedsprisen for en eiendel. Markedsprisen er pr. definisjon den prisen som glør ar tilbud er lik etterspørsel til enhver tid, og den omtales derfor også som en likevektspris. Hvis alle kan kjøpe og selge til samme pris, er det ingen som blir rikere eller fattþre ved å delta i en transaksjon, fordi det ikke vil finnes arbirasjemuligheter. T ansaksjoner vil likevel finne sted hvis ulike aktører har ulike forventninger om fremtiden, ulike preferanser eller ulik holdning til risiko. Det er bare i et perfekt marked at transaksjoner skjer så friksjonsfritt atkjøp og salg skjer helt til samme pris, og det perfekte markedet er en fik_ sjon som ûøtst og fremst har et pedagogisk formåi. Når vi skal drøfte verdi i en prakrisk sammenheng, som ved verdsenelse eller regnskapsføring, må vi ta hensyn til at kjøpers nødvendige oppofrelse av ressurser for å anskaffe en eiendel ikke er identisk med selgers mortak av ressurser ved å overdra den. Et vikrig awik fra det perfekte markedet er at virkelige markeder har rransaksjonskostnader, som inkluderer praktiske utgifter til gjennomføring av overdragelsen, som transport, betalingsgiennomføring og ikke minsr informasjonsinnhenting. Hvis vi her nøyer oss med å illustrere transaksjonskostnadene med det som går med til informasjonsinnhenting, ser vi ar kjø- Denne ulikheten mellom hva som er det relevante verdibegrepet for henholdsvis kjøper og selger, har ført til ât regnskapsreorien skiller mellom inngangsverdi, entry value, og utgangsverdi, exit talue.a Inngangsverdien er det en må betale for å anskaffe en eiendel, dvs. anskaffelseskosr for den faktisk gjennomførte transaksjon og gjenanskaê felseskost for å erstatte en eksisrerende eiendel med en ny idenrisk eiendel. Utgangsverdien er der en ftir igjen ved å avhende ellerbruke opp eiendelen, dvs, netto salgsproveny ved salg eller nåverdi av fremtidige neffo kontantstrømmer ved fortsatt bruk.5 For at det skal være likevekt i markedet for nye dríftsmidler av en bestemr rype, må markedsprisen være slik at etterspørsel og tilbud er like store. Etterspørsel etter driftsmiddelet skapes av ferdigvareprodusenter som fortrinnsvis har planer om å bruke driftsmiddelet. De vil errerspørre driftsmiddelet så lenge risikojustert nåverdi av foryentede kontantstrømmer, som produksjon av ferdigvarer genererer, overstiger innkjøpsprisen på drift smiddelet. Den alminneiþ antakelsen i mikroøkonomi er at de beste prosjektene realiseres først, slik at for det siste realiserre prosjekter vil investeringskostnaden være akkurat lik nåverdien. Det marginale prosjektet forvenres altså å gå i null (i betydningen å gi markedsavkastning til anvendr kapital), mens ikke-marginale prosjekter forventes å gi et overskudd ur over dette. Tilbudssiden i markedet utgjøres av produsenter av dri.{ìsmiddelet. Driftsmiddelet vil produseres så lenge dets s"lgspris overstiger kostnadene ved å produsere I I I I ( ( ( t t t i: t f I d n PRAKTTSK økonomt & FTNANS 4/2016

72 I l L. t- n t- :l :t l- ii tt re c-.a d- le ef d- o- ik (i.dt.ie. :eret :nni le- 3tS :re det, inkludert en fortjenestemargin. For nytilvirkede driftsmidler vil det følgelig også være likhet mellom markedsverdien av driftsmiddelet og dets (marginale) tilvirkningskost. Markedsverdien for nytilvirkede drifumidler, forutsatt et velfungerende marked, kan således utledes dels fra etterspørselssiden (forventet inntjening på det marginale investeringsprosjektet), dels fra rilbudssiden (tilvirkningskost på det <sist> leverte drifumiddelet), og dels fra observerte transaksjonspriser, For drøftingen av kostmetodens egenskaper er det her grunn til å feste segved at det bare er innehaveren av det marginale prosjektet som har anskaffelseskost for driftsmiddelet lik inn{eningsverdi av prosjektet, og altså ikke noe produsentoverskudd. Det er ikke noe i økonomisk teori som tilsier at alle investorer er i samme situasjon. Der kan således godt være innehavere av driftsmiddelet som har forventet inntjening som overstiger anskaffelseskost; forutsetninçvis har ingen av dem en inntjeningsverdi som er lavere enn anskaffelseskost. Denne arrikkelen dreier seg ikke om et nytilvirket driftsmiddel, men om et driftsmiddel som er produsert for en stund siden. Etterspørselen etter slike <brukte, drifumidler bestemmes på samme måte som for nytilvirkede driftsmidler. Tilbudssiden er imidlertid annerledes, ettersom det nå ikke er noen produsent som Sller opp etterspørselen etter brukte driftsmidler. Det kan likevel være transaksjoner med brukte drifumidler fordi ulike markedsaktører har ulike preferanser og holdning til risiko eller ulike forventninger om fiemtidig inntjening. I tillegg vil det kunne være en substitusjonsmulighet mellom nytilvirkede og brukte driftsmidler, somgjør at markedslikevekten for de førstnevnte påvirker prisingen av de sistnevnte. Det beryr at tilvirkningskost for et nytt driftsmiddel kan ha betydning for en tenkt eller faktisk markedsverdi av et brukt driftsmiddel. Faktisk historisk tilvirkningskost eller hypotetisk gienanskaffeiseskost for det brukte driftsmiddelet har imidlertid ingen berydning for tilbud eller etterspørsel av det. Jeg skal illustrere dette med et spisset eksempel. En mobiltelefon er et driftsmiddel som teknisk sett kan levere tjenester i en årrekke. En ti år gammel mobiltelefon kan for eksempel fortsatt brukes til telefonsamtaler og sms. Den har en kjent anskaffelseskost, og den består av kurante komponenter som gjør det mulig også å beregne en gjenanskaf[elseskost for den. Fordi en ny mobiltelefon kan alt det som den gamle kan, er det uwilsomt en subsrirusjon mellom markedet for nye ogbrukte telefoner, Vi kan anta at for de fleste potensielle tilbydere av en gammel mobiltelefon er verdien av dens fremtidige tjenester tilnærmet lik null (fordi de uansett har en ny), og for etterspørreme er den marginalt positiv (for eksempel fordi de ikke har råd ril en ny telefon). Dec er ikke forenlig med rasjonell adferd å inkludere faktisk anskaffelseskost eller hypotetisk gjenanskaffelseskost i prissettingen, verken for tilbydere e1ler etterspørrere. IFRS 13 (nr. BS-9) beskriver begrunnelsen for kostmetoden som føþr: The cost approach reflects tlte amount that would be required currentþ to replace the service capaciry ofan asset (often referred to as cuffent replacement cosr). From the perspective of a market participant seller, the príce that would be received for the asset is based on the cost to a market patticipant buyer to acquire or construct a substitute asset ofcomparable utility, adusted for obsolescence. That is because a market participant buyer would not pay more for an asset than the amount for which it could replace the service capaciry of that asset. (...). O) õ o) o Lo (:Þ o i= ol rd *_ ro ci ru Y C oì (u ß E l F 399 VERDSETTELSE AV ENKELTEIENDELER MED UTGANGSPUNKT I GJENANSKAFFELSESKOST

73 Ð rþ (-a ã ø >i q, p X OJ 5ts o, = o ra.d I CL (D rd ã.d m Flere kilder omtaler kostmetoden som en mindreverdig verdsettelsesmetode sammenlignet med markeds- og inntjeningsmetoden. Substitusjonsargumentet i denne begrunnelsen holder imidlerrid bare halweis. Hvis det fakrisk investeres i nye driftsmidler av denne typen, kan en hypotetisk beregnet gjenanskaffelseskost være relevant for verdsettelsen av det brukre driftsmid_ delet. Dersom det ikke lenger investeres i denne typen driftsmidler, har gjenanskaffelseskost ingen ursagnskraft for verdien. Flere kilder omtaler kostmetoden som en min_ dreverdig verdsertelsesmetode sammenlígnet med markeds- og inntjeningsmetoden. International Valuation Standards (IVS) innholde ikke noen egenrlig rangering av fremgangsmåtene, men i den særskilte veiledningen om cost appro_ ach heter det (nr. 14 og t5): 14. The cost approach is applicable when there are limited transactions due to the specialised nature, desþ or location ofthe asset, or where tåe asset it_ selfdoes not produce a cash flow or the cash flows associated with it are not separable fiom rhe business using it. The cost approach is therefore rypi_ cally used as the primary valuarion approach when the ma ket or income approaches cannot be applied. 15. It is also important to recognise that the fact that an asset can be regarded as specialised should,, not automatically lead to the conclusion that the cost approach should be adopted. To the extent it is possible to apply the income or market appro_ aches it is appropriate to consider these as either primary o cross-checking methods. Kostmodellen later også ril å ha noe ulik srarus i forskjellige jurisdiksjoner, med høyere aksept i det kontinentale Europa og lavere stafus i an_ glosaksiske jurisdilsjoner (French og Gabrielli 2007). UK Government Fìnancial Reporring Manual sier direkte ar kostmetoden <should only be used as a last resorb. GJENANSKAFFELSESKOST Utgangspunktet ved en verdsertelse ved kostme_ toden er en beregning av anskaffelseskost for et li_ keverdig driftsmiddel. Urfordringen vi da møre er særlig hvordan vi skal fo holde oss ril reknolo_ gisk endring som har funner sted etter at driftsmiddelet som er gienstand for verdserrelse, ble til_ virket. Slik reknologisk endring må splittes i to typer. Endring som har påvirker der produkrer som driftsmiddelet produserer, output,er ir elevant for gjenanskaffelseskost, men har betydning når vi skal vurdere driftsmiddelets eventuelle utidsmessighet. Endring som påvirker hvordan driftsmid_ delet tilvirkes eller funksjonerer, kan derimot ha berydning for gj enanskaffels esko sr. Som oftesr er det driftsmiddelers funlcsjonalitet som giør der verdifullr. Et fiskegam, enren der er laget av narurfiber (hamp) eller nylontau, er verdifullt fordi det kan fange ûslc Hvis vi skal verdsette er fiskegarn laget av naturfiber i en tid hvor alle garnprodusenter anvender nylonfiber, kan det være hensiktsmessig å starte vurderingen med å estimere anskaffelseskost for en moderne ekvivalent, simpelthen fordi der er det vi kan skaf_ fe god informasjon om. Ved den videre vurderin- PRAKTTSK økonomi & ilnans 4/2016

74 gen av fradrag i gjenanskaffelseskost må det da selvsagt tas hensyn til forskjeller mellom funksjonalitet og slitasje på narurfiber i forhold til nylonfiber. Et eksempel på teknologisk endring som påvirker output, er overgangen fra FM-signaler til DAB-signaler for radiomottakere. På det tidspunktet FM-båndet er slukket, må vi tro at radiomottakere for FM-sendinger ikke blir omsatt så ofte, slik at informasjon om deres anskaffelseskost bli mind g tilgiengelig. Anskaffelseskost for en DAB-radio blir likevel irrelevant for verdsettelsen av en FM-radio, fordi dec den produserer er noe kvalitativt forskjellig. I lvs-standarden om kostmetoden skilles det mellom replacement cost ogreprodurtion cosf. Den sistnevnte er anskaffelseskost for en eksakt replikasjon av eiendelen som verdsettes (dvs. fiskegarnet av naturfiber i eksempelet ovenfor), så vi kunne kalt den for replikasjonskosi. Repl-acewrftt cost betegner anskaflelseskost for en ny moderne ekvivalent av eiendelen som verdsettes (nylongarnet), og det er følgelig et mer spisset begrep enn gjenanskaffelseskost slik dette begrepet ofte brukes på norsk. Et mulig norsk navn er ekvivalenskost.6 Begrepet omtales slik i verdsettelsesstandarden (nt.22): Replacement cost is the estimâted cost to construct or acquire, as of the valuation date, a new modern equivalent asset. The first step in esrimating the replacement cost is to establish the nature of the modem equivalent asset that the hypothetical buyer would consider as an alternative to the asset being valued. To do this, it is necessary to understand the utility or funccionality provided by the subject asset. The underþing concept ofthe cost approach is that in considering what they should pay for the subject asset a buyer would have regard to the cost ofbuying or creating an alternative that could provide.the same utility. IVS sier ikke kategorisk at ekvivalenskost alltid er det riktigste utgangspunktet for en verdsettelse etter kostmetoden. De som kan tenke seg å kjøpe et driftsmiddel, er imidlertid primært opptac av driftsmiddelets evne til å produsere goder, og da er den ekvivalente eiendelen den mest relevante sammenligning. En verdsettelse kan imidlertid også gielde en unikgienstand som særlig har verdi på grunn av sin design og materialbruk, hvor en replikasjon er det eneste rimelige utgangspunkt. Det kan også være tilfeller hvor man må se elementer av en eiendel (for eksempel ornamenter eller dekorasjoner på en bygning) som separate verdsettelsesobjekter. FIva som inngår i gjenanskaffelseskost ved en verdsettelse etter kostmetoden, er den samme diskusjonen som vi $enner Íla regnskapslitteratur og regnskapsstandarder, bl.a. L\S 2 og 16. I prinsþet beregnes fi ìl kost som inkluderer direkte og indirekte henførbare utgifter, Et særlig spørsmål gielder behandlingen av finansieringsutgifter for en hlpotetisk tilvirkningsperiode, for elsempel ved rekonstruksjonen av en bygaing. Det er naturþ å se på hvordan slike fo hold innregnes i en konraktspris fo tilsvarende byggekontrakter. Lignende spørsmål oppstår for behandlingen av estimerte fortjenestemarginer for underleverandører. For spesialiserte anlegg som ikke er gienstand for ordinær omsetning, vil en ofte bli henvist til å beregne en replikasjonskosr basert på de opprinnelige byggekostnader, justert med prisindekser som er relevant for faktorbruken (materialer, arbeidskraft mv.). FRADRAG Når det er etablert en gjenanskaffelseskost, er annet trinn i verdsettelse etter kostmetoden å giøre fradrag for det faktum at driftsmiddelet som (U õ o, Ð L CJ c' =ol\ (D ro x ci ftr 5 ØC CD (') u. ûl F 401 -^Å /' VERDSETTELSE AV ENKELTEIENDELER MED UTGANGSPUNKl I GJENANSKAFFELSESKOST

75 Ð o \o =Ø x f J ; OJ :+ o, ro qì o (o ID o rd fd 6 rd m =Þ 442 verdsettes har vært i bruk over tid. De fakrorer som regnes som reievante for denne verdireduksjonen er iht. til norske rettskilder <slit, elde og utidsmessigheb, se for eksempel Finansdepartementet (201i). Etter IVS (veiledningen nr. 38) skal fradraget omfatte i) $sisk forrìngelse, ii) funlajonell ukurans, og iii) markedsmessig ukurans, sám jeg oppfatrer å være en prakrisk utdypning av <slit, elde og utidsmessigheo. Fysisk forrlngelse, physical obsolescente, omfatter slitasje og,r.aury_ ring av materialer, herunder manglende vedlike_ hold. Funlajonell ukurans, fira ctional obsolescence, omfamer effekten av teknologisk åemsk itt, dvs. at en hadde valgt andre tekniske løsninger om investeringen i driftsmiddelet fakriskvar giorr i dag 0f. mobiltelefon-eksempeler). Markedsmessig ukurans, external and, econawic obsolescence,omf"t_ te efter veiledningen alle endringer i den økonomiske sammenhengen som påvirker tilbud og etterspørsel av det som driítsmiddelet produserer. Endring i risiko er ikke nevnt som et eger argumenr, selv om vi in uitivt vil tenke oss ar den også er relevant for verdiuwiklingen. Jeg drøfter forholdet ril risiko i kostmodellen særskilt i er senere avsnitt, Det er helt dominerende praksis ar fradragene i kostmodellen giennomføres som.r, "urk i.,r_ ning. Ðet er imidlertid pdnsipielt ingen ting i vei_ en for at verdireduksjonen gjøres som en konkret vurdering av slitasje, teknologisk ukurans mv., men der kan da være krevende å lbrvisse seg om at alle relevante faktorer har blitt med og bl m1ektet inn rikrig. Fordelen ved å b :uke en avskrivning er at en da bruker erfaringsmateriate om verdirel duksjon generclt. IVS nevner tre rrypisker avskrivningsproñler: lineær avskrivning, saldoavskriv_ning (ditrinírhitg wluc) og S-kurve avskr vning7. Ordlyden urelukker imidlerrid ikke andre profiler. Mye av faglitteraturen om kostmeroden dreier seg om hvilken avskrivningsproûl som er den rette. I følge flere kilder som beskriver britisk praksis (Plimmer og Sayce 2006, Mansfield og Pinder 2008), er lineær avskrivning over estimert økonomisk levetid den klarr mesr anvendte proû_ len. Figur r illustre er de rre avskrivningsproûlene som er nevnt i [VS, samt en progressiv avskriv_ ning som i noen sammenhenger trekkes frem i lit_ teratur om skaftemessþ avskrivninger. Dette ut, valget på fire avskrivningsproûler er srorr setr dekkende for hva som nevnes i autoritativ littera_ tur på området (bl.a. IVS, Hulten & Wykoff res t, Connellan 1997, Sraristisk sentralbyrå 2014). Av_ skrivningsproûlene gjelder er tenkt ddfumiddel med økonomisk leverid pâ zo b.i tråd med hva som er vanlig fremstillingsform fo dette temaet vises avslo.ivningsprolìlen som uwiklinger. over tid i av.skriv ringsobjekrets gienværende uavskrev_ ne verdi. Den loddrette aksen representerer verdi, og den vannrette tid, Den stiplede kurven som faller raskest i de første årene (krummer innover) viser en verd.iuwikling represenrert ved en saldoavskrivning. En slik kurve kan refereres til som konveks, geometrisk eller dcgressiu avskrfvnirrg, og jegbmker der sisre begrepet i det følgende. Kurven i Êguren har som egenskap at verdien faller med sanrnle pror*n,iir" rate hven år, og den vil bevege $eg asymprorisk mot null (med minclre den ledsages av en praktisk avkortingsregel for små gienværende beløp). I û- guren er reren vilkårlig satt ril 2O Vo. lhøy erc (lave_ re) rate gir mer (mindre) krumming. Den stþlede kurven som krummer utover vise en verdiurvikling ved annuitetsmetoden, i det følgende kalt enprogressiv avskrivníng. I detre tilfellet er den modellert som gjenvære rde nåverdi av en annuitet med rentesats 15 %. Høyere (lave_ re) rentesats girmer (mindre) krumming ogmecl rente nær null faller den sammen med lineær avskrivning. I ( \ r: jr s Sr s( k PRAKTtSK økonomt 6 FTNANS

76 m Ðg q m{ --l fi r n Þ rn z. xnri m n z, ort r m v E e c --l c) z c' UI -tt z. : cnzþz c) ^T Í1 rarrl øxoø{ I äi ÈFg f' T T'7ïñ'nt T'i ìi?oa o "r-' r' ä ô e Ê' o ñ rë rç äë äëi ä? äå ië *[ËEågreËËräååËåå ËäãiËåtFqåFeg åg* :! :. 3 ú t I E 3 =o - N ã,1 s' sj cl ñ a I ìi I I I I I I ågååäåëåëåååååråå s o UJ TEMA Regnskap, skatt, avgift og verdsettelse, I.t.l t I ' t,, 1 I, I

77 nld \(1 aø x OJ 9 ú 0., + t) \Þ =o \c rd (D fd ñ' o {FT 3 Þ 404 fall, som gir et bratt verdifall på slutren av økonomisk levetid. Reswerdi som sþldes at driftsmiddelet har positiv utrangerinçverdi, for eksempel i form av vrakpant for er $øretøy eller som skrapmetall, er derimot forenlig med alle de avsk ivningsprofilene som er visr i figuren, SAMMENHENGEN MED REGNSKAPSMESSIGE OG SKATTEMESSIGE AVSKRIVNINGER Betegnelsen <avskrivninp) for den verdireduksjonen som giøres ved ve dsettelse etter kostrnetoden, er uheldig på den måten ar det gir assosiasjoner til regnskapsmessig og skattemessig avskrivning. Slike avskrivninger har et annet formål enn å komme frem til markedsverdi av et driftsmiddel, og seiv om de har væn gjenstand for grundige teoretiske utgreiinger, kan kunnskapen om disse ikke uren videre overføres til avskrivninger under kostmetoden. Formålet med regnskøpsmessig alskrivning i et historisk kost-regnskap er å fordele anskaffelseskost (fiatrukket evenruell restverdi) over regnskapsperioder. I IAS t6 Eiendom, ar legg ogursryr er avskrivning definert som <den systematiske fordelingen av en eiendels avsk ivbare beløp over eiendelens utnyttbare levetiò (nr. 6). I nr. 60 heter det at <avskrivningsmetoden som benyttes, skal gjenspeile mønsterer for hvordan eiendelens framtidige fordeler forvenres å bli forbrukt av foretakeb, og i nr. 56 er det presisert ar <de framtidige økonomiske fordelene som en eiendel representerer, forbrukes i hovedsak av et foretak giennom bruk av eiendelen>. Regnskapsmessþ avskrivninger har således ikke som formål å komme ûem ril en markedsverdi.s For eksempel vil en endring i driftsmiddelets verdi som skyldes en endring i prisen på <ferdigvarene> som driftsmiddelet produserer, ikke uten videre fanges opp i avskrivningen. Detberyr ikke at avsk ivningene beregnes helt isolert fra en formening om urvikling av markedsverdi. For der første er det avsk ivbare beløpet definert som anskaffelseskost fratrukker resfverdi (nr. 6), og resrverdien er beløper foretaket forvenrer å fi ved avhending av eiendelen, altså en form for esrimer! markedsverdi ved slutten av økonomisk leveúd. Denne resfverdien, som etterbestemmelsene skal estimeres hverr år, har m.a.o. sammenheng både med økonomisk levetid, avskrivbarc beløp og årlige avskrivninger. Hvis vi går tilbake til siruasjonen med at prisen på ferdigwarene endres, vil f eks. en prisøkning (prisfall) kunne føre ril atøkonomisk levetid forlenges (forkortes), ar resrverdien må beregnes på nya, og ar vi følgelig får en ny avskrivningskurve. For der annet skal et driftsmiddel nedskrives til virkelig verdi i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler dersom virkeligverdi er lavere enn den bokførre (avskrevne) verdien fif. nr. 63). For de fleste anleggsmidler (med unntak av goodwill) er nedskrivning er unntaksregime som kommer til anvendelse ved mislykkede investeringer. Regnskapsreguleringen gir ikke presis anvisning på avskrivningsprofiler, men den nevner en del metoder som er akseptable. Den helt dominerende avskrivningen er lineær avskrivning. I oljeuwinning brukes en såkalt produksjonsenhetsmetode, som betyr at årets avskrivning som andel av avskrivbart beløp er proporsjonal med årets produksjon som andel av esfimerte reserver. Ellers er degressiv avskrivning (saldoavskrivning) nevnt som et mulig alternativ. Der er ikke noe eksplisitt forbud mor progressiv avskrivning, men regnskapsstandarden nevner den heller ikke som et tillatt alternativ, og i praksis ser men den ikke i bruk. US GAAP har et eksplisitt forbud mor avskrivning etter annuitetsmetoden som er en variant âvprogressiv avsk irming, jf. figrren. IFRS rillater ikke inntektsbasert avskrivning (IASB z0l4). PRAKTTSK økonomt & FTNANS

78 Grunnlaget for skattemessige atskriwúngx har likhetstrekk med grunnlaget for regtrskapsmessige avskrivninger. Hovedregelen om fradragi skattepiiktig inntekt i skatteloven $ o-t er at (det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt>. Investering i d iftsmidler er en slik kostnad, og iht. skatteloven $ gis det <fradrag for avskrivning for verdiforringelse ved slit eller elde på betydelige driftsmidler>. I skattelovgivningen som i regnskapsreguleringen et det således anskaffelseskost som avskrives, og avskrivningen skal dekke den verdiforringelsen som sþldes slit og elde, som ligner på regnskapsreguleringens formål om å vise <forbrulor av driftsmiddelet giennom avskrivninger. Verdiforringelse som sþldes prisfall på driftsmiddelets output, er ikke omfattet av det som avskrivningen skal dekke. Ordlyden som regulerer skattemessig avskrivning inneholder ikke <utidsmessigheþ som et kriterium, i motsetning til det som er rettsforståelsen av fradrag etter substansverdimetoden. Skattemessig avskrivning er detaljregulert i skatteloven kapittel 14, og degressiv avskrivning (saldoavskrivning) er den helt dominerende avskrivningsproâlen. Mens regnskapsmessiç avskrivninger er et lite kontroversielt tema (og i stor grad overlact til den regnskapspliktiges skjønn), er skaftemessige avskrivninger stadig gienstand for diskusjon og forskning, jf. bl.a. omtale i NOU 2014'. 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Scheel-utvaþt). Utredningen har som utgangspunkt at avskrivningen skal vise det <faktiske verdifallet, best mulig, og i et vedlegg til utredningen er det gjort egne undersøkelser om slikt verdifall, og det er gjengitt fra internasjonale undersøkelser. Slike undersøkelser har mange metodiske utfordringer, men de aller fleste konkluderer med at det relevante verdifallet for driftsmidler representeres best ved en geometriskkurve (saldoavskrivttittð.',, Utganqspunktet ved en verdsetielse ved kostmetoclen er en beregning av arìskaffelseskost for et likeverdig driftsmiddel. Utfordringen vi da møter er særlig hvordan vi skal forholde oss til ieknologisk endring som har f unnet sted etter at driftsmiddelet som er gjenstand for verdsettelse, ble tilvirket. Selv om vi bruker det samme ordet <avsk ivningr> om periodisering av anskaffelseskost etter regnskapsloven og skatteloven og om fradrag i gienanskaffelseskost etter kostmetoden, har avskrivningskurven et vesentlig forskjelligbudskap i de ulike sammenhengene. Avskrivningskurvene som gielder etter regnskaps- og skattelovgivningen viser et lukket og kontinuerlig system hvor det til enhver cid er uavsk evet anskaffelseskost (eventuelt fratrukket estimert reswerdi) som utglør fremridige avsknvninger. Slike egenskaper har ikke avskrivningskurven etter kostmetoden' Den kurven vi tegner glelder bare på verdsettelsestidspunktet, og den viser hvordan taksator på dette tidspunktet mener at markedsverdi vil utvikle seg over driftsmiddelets levetid. Gjentas verdseftelsen på et senere tidspunkt, tegnes en ny kurve med nyct starçunkt (oppdatert gienanskaffelseskost) basert på hva vi nå vet om sammenhengen mellom markedsverdi og alder. Siden formålet med kurven utelukkende er å ânne markedsverdi på verdivurderingstidspunktet, er det strengt taft bare kurven til venstre for dette tids- AJ õ qi Ë CJ (tì a =o1 fi) ro i< 6 ciro i< 0c a] x. :Ë l.1 F 405 *vvr VERDSETTELSE AV ENKELTEIENDELER MED UTGANGSPUNKT I GJENANSKAFFELSESKOST

79 nld ro :t x OJ ; OJ aè o, \-() =i o 'o ID ā" rd o 6 o fll = 446 Punktet som har interesse; denne delen av kurven r mener (også negariv vekst) som vil følge S-kurviserhvordanviantaratslitasjeogandreeksterne ven; de har en akselererende forvitring initialt, faktorer har påvirket markedsverdi frem til i dag. Kurven til høyre for vurderingsridspunktet har bare som funksjon å sannsynliggjøre kurven ril venstre. Kostmetoden er således grunnleggende sett tilbakeskuende ( etospektiv); den forsøker å forklare gjeldende markedsverdi ved et faktisk eller hlpotetisk hisrorisk forløp. Dette er i morsetning til en inntjeningsmetode som er fremadskuende (prospektiv), dvs. at gieldende markedsverdi skal ûnnes ved å modellere noe som ennå ikke har hendt. MODELLERING AV AVSKRIVNINGSPROFIL PÅ GRUNNLAG AV KosTMEToDENS ARGUMENTER Avskrivningsprofilen i kostmetoden skal reflektere <slit, elde og utidsmessigheo, som i IVS er formulert som fysisk forringelse og funksjonell og markedsmessig ukurans. For noen av disse argumentene går det an å påvise at én proûl er mer sannsynlig enn en annen profil. Et overordnet problem med en slik analyse er allikevel at profilen som passer til ett argument, skal vektes sammen med profiler som passer til andre argumenter, for å komme frem til en enfydig avskrivningsprofil. Denne vektingen vil være spesifikk for hvert anleggsmiddel. llv4ed ftsßk þningelse menes det sarnme som <slit og elde>. Fysisk nedbryting og aldring er!rsiske eller kjemiske prosesser som påvirker drifumiddelets tilstand. For mange d iftsmidler vit det blant annet være snakk om gradvis forringelse av metaller, strukfurer og bygningsmaterialer. Det er lite trolig at disse skulle ha en monotont akselererende forvitring over økonomisk levetid på den måten som den progressive avskrivningen skulle tilsi. Derimot er det noen Srsiske veksrfenosom etter hvert blir avtakende. Litterarur om logistiske funksjoner gir noen eksempler på anvendelse av disse til å modellere $'siske fenomener. Andre ftsiske og kjemiske prosesser kan ha lineært eller degressivt îoãøp. En modell av den ftsiske forvitringen gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av hvordan forvitringen påvirker verdien. Eksempelvis kan et bestemt mate iale [iennetegnes ved at dets funksjonelle egenskaper forblir helt konstanre over tid inntil et tidspunkt T hvor det brått bryter sammen. I et diagram som viser funlsjonsevnen langs y-aksen og tid langs x-alsen, ville vi altså modellere dette forløpet som en vannretr linje bort til punktet T, og deretter et bråtr skift ril null. Med kjennskap til denne frsiske egenskapen er det klart at verdiuwiklingen over samme tidsintervall ville være en fallende kurve. I en enkel modell uten diskontering hvor alt anner holdes konstant, ville antakelig verdiuwiklingen kunne vises som en lineær kurve som slutter i x-alcsen ved T. Dette illustrerer at verdiurviklingen ikke nødvendigvis har samme profil som den fysiske nedbrytningen. Fysisk forringelse inkluderer slitasje. Slitasje avhenger av intensiteten på bruksutnyttelsen og vedlikehold. Det betyr at modellering av slitasje må baseres på visse forutsetninger om bruk og vedlikehold. Det enesre som har mening for fastsettelse av slike forutsetninger, er å tenke seg oprimale nivåer på unryttelse og vedlikehold þaserr på marginal-betraktninger som jeg ikke utleder her). I en konk er verdsettelse kan det tenkes at faktisk slitasje er srøffe enn der oprimal bruk og vedlikehold skulle tilsi. For eksempel kan der renkes at en bygning har stått lenge med defekte takrenner, eller ar et kjøretøy ikke har fitt service etter de anbefalre inrervaller. Det har neppe me- r t s s t s. r s t. f, Í s. I n s. d S: q g f v g \ k i ûò t( d c o n P sl n v PRAKTTSK økonom E FTNANS 4/2016

80 ning å modellere slike utypiske slitasjer inn i en avskrivningsprofil; det må heller i slike tilfeller giøres særskilte fradrag for manglende vedlikehold i tillegg til den normale verdireduksjonen. Mekanisk slitasje tilsier isolert sett en progressiv avsk ivning. Funksjonaliteten til en slitasjeeksponert gjenstand er best med en gang den tas i bruk, og deretter er der en akselererende reduksjon i funì<sjonaliteten. Et sandpapir slþer best når det er nytt, slipeerrnen reduseres etter hvert som det blir slitt, og i en siste fase oppstår det riê ter og hull som til slutt giør det ubrukelig. Omfanget av slitasje varierer imidlertid veldig mye mellom driftsmidler, ogi mange tffeller kan slitasjen isoleres til utskiftbare komponenter med begrenset betydning for verdsettelsen. Fysisk forringelse er det argumentet i kostmetode-avskri'rningen som samsvarer med regnskapsmessig og skattemessig avskrivning. Den dominerende plassen som lineær avskrivning og saldoavskrivning har innenfor regnskap og skatt ryder på at mekanisk slitasje ikke er det som tillegges størst vekt innenfor argumentet om $sisk forringelse. ll.ded funksjonell uþwdns menes virkningen på verdien av en investering av ac det skjer teknologiske fremskritt etter investeringstidspunktet. Verdien av eksisterende produksj onskapital påvirkes av teknologiske forbedringer fordi nyinvesteringer alltid gjøres til beste tiìgiengelige teknologi, og det til enhver tid frembringes små og store tekniske forbedringer. Den som investerte i et driftsmiddel for l0 år siden, anvendte en teknologi som er dårligere enn den som ville ha blitt valgt om investeringen ble gjort i dag. Samfunnsøkonomisk ser vi slike teknologiske fremskritt som produktivitetsvekst, som innebærer større verdiskapning pr. enhet innsatsfaktor. På nasjonalt nivå måles gieme produkrivitetsvekst som et bidrag til velct i BNP, og bidragsandelen har tendens til å holde seg relativt konstant over lange perioder (se bl.a, beskrivelser i Økonomisk utsyn fra Statistisk sentralbyrå). Produktivitetsvekst modelleres derfor gjerne som et fenomen som skjer kontinuerlig, og virkningen av produktivitetsveksten utgiør en fast rate i forhold til inntekts- eller kapitalnivå. Det føiger at eksisterende produksjonskapital er utsâtt for en konstant prosenlvis økonomisk forringelse, noe som skulle tilsi at den følger en degressiv avskrivningskurve, for elsempel i form av en saldoavskrivning. For et gitt driftsmiddel vil altså teknologisk fremslaitt begrunne en stor verdrreduksjon initialt som etter hvert avtar.10 I)ette tankesettet kan konkreriseres i et eksempel. Anta at det i 2016 investeres i et fly som har levetid på 20 år, og som anvender beste teknologi tilgiengelig i lanseres en ny tiìsvarende flymodell som har én prosent lavere drivstofforbruk. Verdieffekten av nyvinningen på den eksisterende investeringen vil nå gielde 19 år med drift med større drivstofforbruk enn det beste teknologi tilsier. Hvis vi sammenligner med et tilsvarende teknologiskift i år 2035 (som også reduserer drivstofforbruket med én prosent) blir verdieffekten av dette mye mindre, fordi detbareberører ett gienværende år med drift. Denne virkningen av teknologisk fremsk itt ligger utenfor det som skattemessig avskrivning skal ivareta. Så lenge driftsmiddelet kan produsere i henhold til det som ble lagt til grunn på investeringstidspunktet, har ikke skatteyter hatt et verdifall som følge av at andre har tilgang på bedre teknologi.ll Når en derimot skal frem til markedsverdi av driftsmiddelet, er det åpenbart at en potensiell tilgang til bedre teknologi har betydning for hva en kjøper vil betale. Under forutsetning av at teknologiske fremskritt finner sted med en konstant rate over lengre perioder, tilsier argumentet om funksjonell AJ a õ c, n L CJ o # :Þ Õ fu i< ci (() x c c) É. l J 407 VERDSETTELSE AV ENKTLTEIENDÊLER MED UTGANGSPUNKT I GJENANSKAFFELSESKOST

81 Ð rd a ln >ï ÔJ.õ o,.f-+ OJ =,o fd o q {FI 3 408,, Betegnelsen <<avskrivning>> for den verdireduksjonen som gjøres ved verdsettelse etter kostmetoden, er uhefdig på den måten at det gir assosiasjoner til regnskapsmessig og skattemessig avskrivning. Slike avskrivninger har et annet formål enn å kornme frem til markedsverdi av et driftsmiddel. ukurans en saldoavskrivning, altså kurven over verdiutvikling som synker raskesr (ril venstre i figur r). Det redje fenomenet som skal reflekteres i avskrivningsproûlen, er mark edsmessig ukuraru som innebærer at dlbud og etterspørsel endrer seg over tid. På investeringstidspunkrer legges ül grunn et estimat på hvordan markedsforholdene kommer til å uwikle seg over tid. Awik fra det esfimerte forløpet vil kunne representere en verdi_ forringelse av investeringen. Omfanger av denne verdiforringelsen avhenger imidlerrid av dyna_ mikke ' i mar.kedet, som igjen avhenger av to for_ hold: investeringens reversibilitet og markedsty_ Pen. Med reversibilitet menes ar en investering sbe_ slurning kan omg øres. 2 Anta et kjøp av en ny va_ rebil for å berjene et antatt behov for rrânsporr (av bakevarer) i et geografisk område. Dersom rrans_ portbehovet opphører (bakeriet bli nedlagt), kan investeringen leverseres ved å selge varebilen igj en. Investeringen er helt reversibel hvis den kan r omgiøres med fuli gjenvinning av anskaffelseskost, og helt irreversibel dersom anskaffelseskosr ikke kan gienvinnes i det heie tarr. på engelsk om_ tales irreversibilitet som sa le cosrs. Mellom yrterpunktene finnes det alle mulige grader av reversibilitet; for eksempel er der nolig at den ubrukre varebilen ved annenhåndssalg må settes noe ned i plis sammenlignet med en ny varebil fra forhandler, men i der store og det hele cr bilinvesreringen ganske r.eversibel. Reversibiliteren beryr også at det er relarivr kosmadsfürr å justere kapasitcten oppover eller nedover. Til sammenligning vil for eksempel investerin_ ger i infrasrrukrur som flyplasser og energiforsyningsnetwerk som oftest svært irreversible, fordi de er immobile, skreddersydd og med srore ikke_ gjenvinnbare installasjonskostnader. Gjenvin_ ningsgraden ved demontering av slike anlegg er antakelig ofte negativ; dvs. at det koster mer å de_ montere enn det en kan få igjen ved salg av kom_ ponenter. Irreversibiliteten viser seg også ved kqstnaclene ved å justere kapasiteren, Reduksjon eller uwidelsc av kapasiter kan teknisk setr giøres, men til en svært høy enhetskosmad. Ved irreversible investeringer låses kapasiteten ved den opprinnelige investeringsbeslurningen. Det er derfor viktig for beslurningstakeren å treffe riktig med sitt anslag på erre spørselen eter det som driftsmiddeler produserer, og der rikrige nivået vil være det som gir høyest (samfirnns_ eller bed iftsøkonomisk) overskudd over investeringens levetid. Det er lett å se at en overinvestering i forhold ril det oprimale nivået gir et tap. Meã overinvestering menes da at kapasiteten er større enn dct som gir opümal dlpasning for tilbyderen; da vil der mcd and c ord være noe kapasirer som ikke blir brukr. Der er noe mindre inruidvt at for liten kapasiter gir er tap, for i et slikt rilfelle vil for_ modentlig all kapasitet bli utnytter. Om det i et slikt tilfelle blir et tap, og hva som blir størrelsen! I I I l, \ l: l, c a e e v v le si st el o S fa dr te h ht 6{ )' dc ba ke to PRAKTTSK økon0mt & FTNANS

82 på tapet, avhenger da av markedets reaksjoner på kapasitetsbegrensningen, dvs. konkurranse fra andre tilbydere og substitusjonsmuligheter for etterspørselen. Oppsummeringen av det som står ovenfor er således at irreversible investeringer dirnensjoneres i forhold til et estimat på etterspørselen, og at alle awik fta dette estimatet innebærer tap i verdi. Når denne effekten skal modelleres inn i en generell avskrivningsprofil, vil vi fä en degressiv kurve. Argumentet blir tilsvarende de som ble brukt for å forklare virkningen av en teknologisk endring. Vi må anta at mârkeder er i kontinuerlig uwikling, slik at endringer i markedsadferd for et gitt gode skjer med konstant intensitet over tid. Imidlertid vil awik som kommer tidlig i investeringens levetid ha større betydning for verdien enn awik som kommer sent fordi de tidlige endringene flir lengre virketid enn de sene endringene. På samme måte som for teknologisk endring vil virkningene av markedsendringer være irrelevanfe for skattemessige avskrivninger. En energileverandør etablerer i 2016 et kraftnett (en irreversibel investering) med 40 års leve id til et industristed, og kraftnettet dimensjoneres for d iften av et smelteverk som forventes å ha samme levetid og bruke 60 o/o av kapasiteten i nettet. Scenario 1: Smelteverket innstiller driften i Siden borrfallet av etterspørsel etter kraft ikke er <slit og eldo på nettet, blir skattemessig avskrirming av dette upåvirket. Men siden gienværende inntekter har falt med 60 o/o,blir betalingsviljen til en uavhengig kjøper av netfet redusert med om lag 6o Vo, ogdette er et fall i markedsverdi' Scenario 2: Smelteverket har no mal drift i 39 år, og legger deretter ned (i år 2055). For netteieren er det nå bare det siste årets drift som blir påvirket, og markedsverdien faller således med60 o/o dette året' De to identiske hendelsene fører til samme prosentvise fall i markedsverdi, men i scenario I er det 6O o/o av et stort beløp, og i scenario 2 et det 60 o/o av et lite beløp. Avskrivningsprofilen som reflekterer at slike hendelser kan skje, og at de har store konsekvenser ved irreversible investeringer, er nødvendigvis degressiv. Noen kategorisk og generell konklusjon om bes e avskrivningsprofil for kostmetoden er ikke mulig å trekke, Ulike argumenter trekker i ulike retnirger, og de må antakeligvektes ulikt for ulike driftsmidler. Jeg er imidlertid generelt skeptisk til verdsettelser som uteû omfattende redegiørelse konkluderer med progressive avskrivninger; disse vil ofte underkommunisere de økonomiske argumentene om funlsjonell og markedsmessig ukurans, og i tillegg er progressive avskrivninger uforenlig med reswerdi i form av fortsatt funksjonalitet etrer økonomisk leverid. Når det er vanskelig å vekte argumentene, er antakelig beste valg å legge til grunn en lineær avskrirming over økonomisk levetid. Lineær avskrivning forutsetter bare to parâmetere: økonomisk levetid og reswerdi vedlevetidens slutt, hvor det førstnevnte har størst virkning i normaltilfellet. Økonomisk levetid lar seg ofte estimete på grunnlag av erfaringsmateriale og er lett å kommunisere til de som skal bruke eller ta stilling til verdsettelsen. Generelt vil lineær avskrivning være den avsk ivningsproûlen for bruk i kostmetoden som krever minst redegiørelse. ENDRING I RISIKO Autoritative kilder om kostmetoden nevner ikke endring i risiko som et av de fenomenene som bestemmer verdireduksjonen over tid, og som âv den grunn inngår som argument avskrivningsprofilen for kostmetoden. Jeg hat ikke funnet litterarur som diskutere akkurat dette forholdet, men jeg gjetter på at begrunnelsen for å se bort CJ õ a Ø E L CJ o = m -; # fl) Ø r(] x C. o) É. l Þ ' VERDSEITELSE AV inkelteiendeler MED UTGANGSPUNKT I GJENANSKAFFELSESKOST

83 nrd \o = fù p x. OJ a+ o, =ì o \o a Q Ø rd fd 6(þ {fll =Þ 410 ifra endring i risiko knycrer seg både til teoretiske betraktnínger, prakdserbarhet og vesenrlighec. 13 Med risiko i verdsettingslitreraruren menes vanligvis økonomisk risiko som kjennetegnes ved at fremtidige utfall er usikre. For en produsent vil økonomisk risiko vanligvis være forbunder med usikkerhet om fremridig etrerspørsel og pris på varen som produseres, og fremtidig pris på innsatsfaktorer som medgår i produksjonen. Usikkerheten øker med tidshorisonten, dels fordi vår kunnskap om en fem f emtid er mindre enn om en nær fremtid, og dels fordi flere hendelser kan inntreffe jo lengre tidsho isonren er \ \ Jeg skal illustrere forholdet til risiko ved investering i et driftsmiddel som er gienstand for etterfølgende verdivurdering med et enkeh eksempel. Anta at detinvesteres i et driftsmiddel som har en forventet årlig produksjon på l0 enheter og en levetid på ûre år. På invesreringstidspunkret (begynnelsen av år 1) er alrså samlet forvenrer gienværende produksjon 40. Fordi der er usikkerhet, baseres investors verdivurdering av detre driftsmiddelet på forvenret produlajon fratrukker et risikofradrag som øker med tidshorisonten,l4 altså en inntjeningsmetode. For kommende år er risikofradraget én enher, for de neste året frarrekkes to enheter, osv. Hvis vi sier at salgsprisen på hver produsert enhet er konstant og lik 1, er investors vurdering av verdien på ìnvesteringstidspunktet lik( ) = 30. Med andre ordgiennomføres investeringen i driftsmiddelet hvis prisen på det er 30 (eller mindre), mens den ikke gjennomføres hvis driftsmiddelet koster mer enn 30. Figur 2 viser uwiklingen av gjenværende forventet produksjon og investors subjektive verdivurdering av driftsmiddelet over d iftsmiddelets levetid forutsatt at forventningene ikke endrer seg etter vært som riden går. Fowentet gjenværende produksjon er alrså 30 på begynnelsen av fu 2,2a ett år senere, og l0 errer yttedigere ett år. På be- f i ( Verdi -Fofventetgjenværendesalg Figur 2. R s koãversjon og inntjeningsverdi PRAKTTSK økonomt & FTNANS

84 gynnelsen ^v âî 2 erverdieù (g+8+7) = 24, í àr 3 er den lik 17, ogí år lik s' Kurven over forventet produksjon er en rett linje, mens verdikurven, beregnet ved en inn{eningsmetode, er konkav' Spørsmålet nå er om denne konkave verdireduksjonen kan generalisefes som et ârgument som skal inn i avskrivningskurven for verdse telse etter kostmetoden' Vi kan begynne med å se på relevansen av denne verdrkurven som avskrivningskurve for et nytt driftsmiddel med kjent anskaffelseskost' Da er det klart den stiplede kurven i figur 2 Pâsser som avskrivningskurve (som viser verdireduksjon over tid) bare dersom faktisk anskaffelseskost er lik estimert inntjeningsverdi på investeringstidspunktet, altså 30 i eksempelet. Det er imidlertid bare det marginale prosjektet som har denne anskaffelseskosten; underforstått kan det være realisert andre prosjekcer med lavere anskaffelseskost' Skal en faktisk anskaffelseskost på for elsempel z0' hvorprosjektet altså forventes å gifortjeneste i tillegg til kompensasjon for risiko, periodiseres ved en lignende krum kurve som den som er tegnet i frgar 2? l.g l"t dette spørsmålet stå ubesvart, siden det ikke egentlig omhandler artikkelens tema: verdsettelse âv et brukt drifumiddel etter kostmetoden. Anta isteden at vi beûnner oss på begynnelsen av år 2 med prosjektet som er tegnet i figur 2' og at alle forventninger om fremtitlig inntjening og fuudtog for risiko er som i figuren' Da er altså gienværende forventet irrntjeninglik '10 og risiko- u*,*r, verdivurdering lik 2+. Når vi skal verdselte etter kostmetoden, beregmer vi en gicnanskaffel' seskost for et nyn lignende driftsmiddel og ûnner en passendc kurve for verdireduksjonen fra periode I til periode 2. I vårt eksempel kjenner vi <1ktig svaru, for vi skal havne på verdien 24' Imidlertid kan gienanskaffelseskost nå være et hvilket som helst tall, for den har ikke noen nødvendig sammenheng med investeringen som ble giennomført i forrige periode, Hvis gienanskaffelseskost tilfeldigvis er 30, vil kurven for inntjeningsverdien fortsan passe bra, men den vil ikke passe dersom gienanskaffelseskost for eksempel er 20 eller 40, For ytterligere å kludre til dette bildet må vi også se på konsekvensene av at inntjeningsforventningene ikke er konstante over tid' Det erjo nettopp en slik situasjon vi tar høyde for når vi åpner for risiko i modellen' Anta at forventet årlig salg i år 2 er 9 i stcdet for 10- Vecl hjelp av inntjcningsmctoden beskrevet ovenfor er clen subjekti' ve verdien nå lik sulnrnen av de risikojusterte sal' gene for âr2,3 og4, altså (s+7+6) = 21, ogkurven for inntjeningsverdien er nå skjøvet ned til et lavere nivå enn kurven som er tegnet i figuren' Det er bare tilfeldíg om denne kurven vil kunne relateres til opprinnelig anskaffelseskost eller til gi eldende gienanskaffelseskost' Deffe el$empelet er selvsagt en grov forenkling som ser bort ifra viktige aspekter ved tilpasning-til risiko, I markedsøkonotnierr ohenger alt sammen med alo,, ogfølgeligvil det ogsåvære en eller annen sammenheng mellom prisen på et driftsmiddel (altså gienanskaffelseskost) og driftsmiddelets inntjeningspotensial, herunder dets risiko. Denne sammenhengen kan imidlertid være nær eller fern alt etter egenskapene ved markedet for driftsmiddelet, og den vil som oftest være vanskelig å observere og analysere' Sammenfattet er min oppfatning som følgerl Faktisk anskaffelseskost for et drifismiddel inneholder et element som reflekterer kjøpers verdifradrag for risikoen for fremtidig inntjening' og dette verdi-fradraget vil reduseres over tid' Risikofradraget i faktisk anskaffelseskost er imidlerrid o, õ (u E OJ c o E o'\ rc ro i< Ø ci ru ç o(u u. 411 bare identifiserbart i det marginale prosjektet uten produsentoverskudd, for her vil det være lik differansen mellom forventet inntjening og fak- =l l- vv VERDsETTELSEAVENKELTEIENDELERMEDUTGANGSPUNKTIGJENANSKAFFELSESK0ST

85 Ð ld a x = o, ; x OJ a+ o, rc) :r o tcl rd a l, rþ fþ Ø rd {f l = 412 tisk anskaffelseskost. I en hypotetisk gjenanskaê felseskost er det umulig å identifisere et risikoûadrag. Generelt inngår egenskaper ved fremtidige kontantstrømmer, herunder deres volatilitet, ikke i beregningsgrunnlaget for kosrmeroden. Det har Iite for seg å ta én egenskap ved &emtidige kontantstrømmer og blande den inn i en modell som er grunnleggende tilbakeskuende. Drøftingen illustrerer også en vesentlig begrensning i kostmetodens anvendelsesområde. Kostmetoden er helt uegnet som verdsettelsesmetode for et driftsmiddel når det er stor variabilitet i markedet for det produktet som driftsmiddelet produserer. Hovedproblemet med å bruke kostmetoden i slike tilfeller er at driftsmiddelets gjenanskaffelseskost kan være iruelevanr som utgangspunkt fo en verdsettelse når inntjeningsutsikene endrer seg. ANVENDELSE AV KOSTMETODEN Jeg skal avslune denne arrikkelen med noen ytterligere betraktninger om anvendelse av kostmetoden for verdsettelse av d iftsmidler. Driftsmidler representerer formuesverdier i den umtrekning de kan produsere noe som kan seþs. Beslutningsgrunnlaget for kjøp og salg av driftsmidler er som oftest en investeringsanalyse som simulerer hvordan driftsmiddeler vil bli utnyttet, og hvordan priser på innsatsfaktorer og ferdigprodukrer vil urvikle seg over tid. Et slikr beslutningsgrunnlag er i realiteten der samme som en verdsettelse etter en innseningsmetode. Generelt er en verdsettelse ved en kostmetode et anneffangs beslurningsgrunnlag for kjøp og salg av driftsmidle elle fordeling av verdier som driftsmidlene representer. Kaldestad og Møller (201 1, s. I 78) nevner ikke-unike driftsmidler med troverdig prissening i et førstehåndsmarked som et mulig anvendelsesområde for kostmeroden. Både kostmetoden og inntjeningsmetoden gjør bruk av subjektive vurderinger. For inntjeningsmetoden behøves bl.a. estimarer på fremridige kontantstrømmer hvor taksators gode sþønn er det primære vernet mot usaklig overvurdering. Kostmetodens estimater er gienanskaffelseskost og avskrivningsprofil som modellerer verdifali over rid. Fordi verdivurderingen ved kostmetoden neppe kan overstige gienanskaffelseskost, og fordi realismen i gjenanskaffelseskost ofte vil kunne testes, kan det tenkes at kostmetoden gir et mer troverdig vern mot grenseløs optimisme i verdsettelsen enn inntjeningsmetoden, I alle fall kan den urgiøre et nytrig supplemenr. Verdsettelse brukes ikke bare som beslutningsgrunnlag, men også for informasjonsformåi. Ved kjøp og salg av virksomher vil beslutningsgrunnlaget som oftest være esrimerr inntjening i den overtatte virksomheten, eventuelt i en samlet integrert virlcomhet. For informasjonsformål vil den overtakende parten likevel måtte giennomføre en oppkjøpsanalyse som viservirkeligverdi av klasser av eiendeler inndelt etter regnskapsreguleringens krav. Ved en slik oppþøpsanalyse kan man ikke størte seg på identifisert anskaffelseskost for de enkelte eiendeler, og en del av de overtatte driftsmidlene kan være spesialisert ursfyr med fü holdepunkter for individuell verdsenelse" Det er grenser for hvor sofistikerr en oppkjøpsanaþse skal være, og kostrnetoden kan være et praktisk alrernativ for å oppfylle kravene. Norske domstoler har på noen områder gitt anvisning om ar verdsettelse skal gjøres ved kostmetoden. Bl.a. har Høyesterett ved flere anledninger slått fast at werk og brulor i eiendomsskatteloven <(...) som hovedregel uttrykkes giennom substansve dien. Andre begreper som brukes om der samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes ril hva det ville koste å etablere samme anlegget i dag, t f I b fl tr n s: Sl tt $ I\ F P sl t( û k p PRAKTTSK økonomt  FTNANS l412016

86 med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet.> (Finansdepartementet 2015, s. 12)' Så vidt jeg kan se, har Høyesteretts preferanse for kostmetoden (substansverdi) startet med en praktisk begrunnelse om pålitelighet i beregningen, jf' Hydro-dommen (Rt s.332): Bn beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjeþ av Prognoser over drifuresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig' Takserinçsystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakþndig hjelp, vil det vaniigvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkasmingsverdi.jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må siå igiennom overfor substansverdien når det gielder taksering ener byskattelovens første kapittel' Begrunnelsen her, som har vært retningsgivende for senere avgiørelser, er altså ikke at kostrnetoden gir et <riktigere) estimat på markedsverdi' men ât beregningsmåten vil være mer pålitelig enn alternadve beregningsmåter. Jeg anser denne begrunnelsen som noe utdatert' For det første er Høyesterens skepsis (som uttryk i Hydro-dommen) til muligheten for å lage Prognoser på mellomlang sikt ikke treffende på norske foretaki dag; for eksempel må alle regnskapspliktige være i stand til å teste nedskrivningsbehov etter regnskapsloven $ s-: ved nettopp å setce opp slike prognoser, jf' NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler pkt' I'a' For det annet tar retten ikke i betraktning komple*siteten ved å beregrre et korrelc ufradrag for sli, elde og evenruell utidsmessigheþ)' som er et rcma i denne og tallrike andre artikler (bl'a' Mansfiçld og Pinder 200s). Særþ vil det kunne være k evende å estimere effekten av utidsmessighet i perioder med stor teknologisk uwikling eller med store markedsmessige endringer. Med det mener jeg ikke å si at Høyesterefts argumentasjon fra 1974 nå ikke har gyldighet. Jeg vil ikke utelukke at nåverdiberegninger som har skattemessige konsekvenser, kan være utsatt for mye subjektivitet, og at en kostmetode-verdsettelse i visse henseende kan oppfames som mer robust, jf. argumentasjonen om overoptirnisme ovenfor' I den utsrekning en verdsettelse som har fordelingsmessige konsekvenser (dvs. som beslutningsgrunnlag for transaksjoner, skattegrunnlag mv.), giennomføres ved hjeþ av kostmetoden, bør kvaliteten sikres' IVS anbefaler at verdiesti matet kryssjekkes ved hjeþ av en alternativ metode. Som oftest vil en slik avstemming av et verdiestimat for driftsmidler giennomføil ved kostmetoden måtte baseres på en inntjeningsmetode' I det minste vil en slik beregrring kunne vise hvilken netto inntjening som må til for å f;l samme verdiestimat som det som er funnet ved hjelp av kostmetoden. IVS krever dessuten at en taksators verdsettelse ledsages av en rapport som forhârer ogbegrunner den valgte modellen og parâmetere som er anvendt. En slikrapport vil også kunne utdype eventuelle begrensninger som ligger i et kryssjekk-estimat ved en alternativ metode' REFERANSER Connellan, Owen <<\Ialuation of specialized public sector asseusl Property M^nageneit 15 (4)' Crew, Michael og Paul Kleindorfer. 1992' (Economic Depreciation and the Regulated Firm under Competition and Technologi cal Change'> J omøl of Regulat ory Eco nomíc s. Edwards, Edgar o. ogphilip W. Bell' 1961' TheThcory anâ Measuranent of Busíness Income' University of Califomia Press. Fínansdepartementet Høríngsnotat - Eiendotube' skatning at arbeidsmaskiner mt'. í vetk ogbruk' French, Nick og Laura Gabrielli (Market value and depreciated replacement cost: contradictory or OJ õ C)! LqJ o o l! fo +_ (Ð Y ci l< L CF c) E = F- 413 '$/l VERDSETTELsEAVENKELTEIENDELERMEDUTGANGSPUNKTIGJENANSKAFFELSESKoST

87 Ð.D :l ó -() p Ø F o) j-$ e =o e a i (f,- Ø rd rd Ø rd {Irl 3 t14 3 complementery?> Journal of property Ifirestmeú s Finønce 25 (5). Hultcn, Charlcs og Frank Wykoff t9bl. (The esrimad_ on ofcconornic deptcciation using vintage asset prices.njohrrrnl o/lùonorrrrtrírs I 5. Intcrna ional Ac"counting Standards Board. 2oI4. Ctarif ration of ncccptnhlc methods of d.cyrrciation and amortizntian. Inte national Valuation Srandards Council Inter_ nation al V alu ati on St anil ar ds. Internadonal Valuadon Standa ds Council Technicai Informadon p TangibleAssets, 'aper 2: The costapproachfor Kaldestad, Yngve og Bjame Møile. Zo1t. Verdiyurile_ ing Teoretkke moileler og prakriske teknikker þr å - - yerdsette selskaper. DnR Kompetanse A.S. Mansñeld, John ogjames pinder u.economic, and'functional, obsolescence. Theircha acterisdcs. and impacts on valuation p r^rt r.., hopnty Mono_ gement 26 (3). Penman, Stephen Fínancial Støtement Analysß and S e ctrity V aluari on. McGraw_Hill. Plimmer, Frances og Sarah Sayce.2o06. Dtpreciated Re_ placement Cost _ Consktent MethoaologiXXtU ftc Congress. Räs, Christian og Espen R. Moen Moilerne mikro_ øk onomi. Gyldendal akademisk. Staristisk sentralbyrå Verdifall på driftsmidler. Vediegg til NO IJ 2014: tz Køpitaibeskaming i en intenasjonal økonomi. NOTER Slik brukes betegnelsen også på svensk og tysk (substansvärde, Substanzwert. nå engebllhar man ikke en rilsvarende ordbruk. p."*..ifrorrr. ali-' omtalerdenne rypen verdsettelse som oass.t-b"rád valuationr. En ulcmpc med denrre betegnelsen erar regnskaps_ folk ofte bruker kosrmeroden som r."nu"rëgr.ìi_ på hisrorisk kost-modellen. Jeg regner imidtînid med at dette tidsskriftets lesere er i stand til å skille mellom de to berydningenc av order. Jf Cularing l4gmãnnsrerr, dom i sak mel_ Iom Statnen SF og Evje og Homnes kommune, Hjelmeland kommune og Hol kommune. 4 Disse begrepene ble første gang brukc av Edwa ds og Bell (roør). 5 Exit yaluebrr kes i nûen sammenhenger utelukken_ de om netto salgsverdi. ó Kaldesracl og Møller (s, 174) kaller.clc to bcsreþenc fol holholclsvis rcprorluksjonskor,nua og g,:.n'o;. " skallelseskosrnarl. ßonserr fi a,t*r**niñn*d., rnisvisende, er årsakcrr ril at jcg bruker anclre begrcper at mân rrcrrgêr et samlebetegnelse, sorn jcg altså kaller gicnanskaffetseskosr. e* engctstr er Uer ñirr vanlig å bruke clr r t cost som samlebcregnclse. 7 ô-kurve avskrivningcn definercs i $randa;lcn genc. 'clt som en kurvc nred varierena. nr*t.i"nûrgiruru ov*r lcvetide r. Sonr eksenrpcl nevn.:s en proñl høy inìrial avskrivning på begynnelsen av lcvcriden,,rí. rakr.rrde nror midten og høy igicn nrot slu,ren,.irrâ cn (liggcndcs S. I allc eksempl*r;eg ha, kornme.r ovcri lirtcraturen vises in idlcr ij eir nspeilvendr*s slik som i tìgur t. 8 Rcsonnemenrcr her knyttcr segtil rcgnskapsmessige avsluivninger slik de forsrñs.rr.. nr"k og inr..ni. sjonal prrlais. t fo arbcidene til,,orsk reg[skapslov or1rtalcs også nkontanrstrørnb***. r.,.l.iuoiin., hvor avskrivningsprofilcn rílpasses fo*."r.d";;;_ ridige innrckrcr, Dennr..ikL i b*kipr"lals, og den erikke tillatr etterifrs eller US dap. - 9 En klassisk studie som viser geometrisk avskriv_ ning er Hulren og Wykoff(tost). Se også omtalen i <Verdifall på driftsmidler>, veategg tit-nou ZO r i: 13,s.6ff I 0 Denne konklusjonen trekkes også hos Crew og Kieindorfer (1992). 1l Derìne forståelsen av skattemessþ ve difall fremgi":ryå av eksempelet innjedninlsvis i på driftsmidlerr, Sratistisk sentralb-yrå "V..dif"ll (zora) For en teksr på norsk om irr.v.rsiúilitet,,. Rü, og Moen (2012) pkr.9,2. 13 Spørsmålet om endring i risiko over tid kan be_ grunne er progressiv avskrivnirrgsprolì1, var nyiig tcma i cn rcttsak om verdsctting "u,r.n"nl"gg *r,j. eienclomsskarrcloven, jf. do- la Gulatingäg_ mannsrert t6. 14 Selv om jeg her fremsdller risiko&adrager som in_ vestors subjekcive vurdering, er det ikkãoe i veien for å tenke seg at eksempelets iou.rro"...prrã tativ for ma kedeæ vurdering. Helge Ry fo verdiv områdr flere hur sjone Jonðs utdanner PRAKTISK økonomi & FINANS I OL Prðl DOI: 10.i826llissn

88 SØR-VARANGER KOMMUNE ØKONOMIAVDELINGEN Sydvaranger AS / Sydvaranger Eiendom AS Sydvaranger Industriområdet 9900 KIRKENES Vår ref.: Saksnr.: 16/1759/21 Saksbehandler: Weigama, Elisabeth Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: postmottak@svk.no MELDING OM VEDTAK OM EIENDOMSSKATT FOR 2016 FOR SYDVARANGER AS SAKKYNDIG ANKENEMND Viser til tidligere korrespondanse i saken. Sakkyndig ankenemnd har i møte behandlet deres klage og fattet følgende vedtak: Vedtak: Sakkyndig ankenemnd opprettholder vedtaket fra sakkyndig nemnd, datert , og fastsetter samlet takst for verk/bruk til kr ,- med virkning fra Ankenemnda har vurdert dokumentene i saken og stiller seg i sin helhet bak de vurderinger som er gjort av sakkyndig nemnd. Dette gjelder blant annet vurderingen av bruk av avkastningsmetode og relevans til saken rundt Rana Gruber. Ankenemnda har også vurdert eventuelle markedsmessig ukurans og dens betydning for eiendomsskattegrunnlaget etter en substansverdiberegning. Nemndas vurdering er at markedsmessige svingninger ikke har relevans ved bruk av substansverdiberegning. Nemnda har også vurdert artikkelen «Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt i gjenanskaffelseskost («substansverdi»)» av Erlend Kvaal vedlagt i brev av Nemnda legger til grunn samme definisjon som sakkyndig nemnd hva gjelder «utidsmessighet». Dette vedtaket kan ikke påklages, Frist for å reise søksmål for domstolen er 6 måneder fra skatteyter får melding om sakkyndig ankenemnds vedtak, jfr. eskl. 23. Vedlagt følger skattesedler for eiendommene 27/257-23/226 25/210 Med vennlig hilsen Weigama, Elisabeth konsulent Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

89 SØR-VARANGER KOMMUNE Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS Sydvaranger Industriområde 9900 KIRKENES Vår ref.: Saksnr.: 16/1759/22 Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: SØKNAD OM ETTERGIVELSE ETTER ESKL 28 - SYDVARANGER AS/SYDVARANGER EIENDOM AS MELDING OM VEDTAK Formannskapet har behandlet saken i møte og det er fattet følgende vedtak: Sør-Varanger kommune avslår søknad om ettergivelse etter eskl. 28 for eiendomsskatt for verk og bruket Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS. Sør-Varanger kommune finner ikke at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Dette vedtaket kan skriftlig påklages til sakkyndig ankenemnd innen 6 uker fra det er utskrevet, jfr eskl. 19. Med vennlig hilsen Ellen Mari Lindkvist Eiendomskonsulent Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

90 WIKBORG IREIN Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes Vår ref.: Deres ref.: Ansvarlig advokat: Kaare Andreas Shetelig Oslo, 14. mars2017 Klage på avslag over søknad om ettergivelse etter eiendomsskatteloven $ 28 - Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS Vi viser til deres brev datertr 6. februar 2017 medmelding om at Formannskapet imøtet 1. februar 2017 avslo søknad om ettergivelse av eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven $ 28 for Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS verk og bruk. Vedtaket lyder: " Sør-Varanger kommune avslår søknad om ettergivelse etter esktl. $ 28 þr eiendomsskatt for verk og bruket Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS. Sør-Varanger kommune finner ikke at vilkårene i bestemmelsen er oppfult." På vegne av Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS påklages vedtaket. I vedtaket legges det til grunn at vilkårene for ettergivelse/nedsettelse etter eiendomsskatteloven $ 28 ikke er oppfylt. Noen ytterligere begrunnelse er ikke gitt i vedtaket. Det fremkommer heller ikke hvilke faktiske forhold formannskapet bygget på i sitt vedtak. Etter vår vurdering oppffller ikke vedtaket kravet til begrunnelse som stilles i forvaltningsloven $ 25. Vedtaket er i samsvar med Rådmannens forslag til innstilling, datert 2. januar 2017.Det er i meldingen om vedtaket ikke oppgitt hvorvidt formannskapet har bygget på Rådmannens innstilling. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS finner allikevel å gi enkelte kommentarer til innstillingen. Fra innstillingen gjengis: "Spørsmålet er om Formannskapetfinner at detforeligger særlige grunner som vil gjøre det særdeles urimelig om eiendomsskatten blir innlvevdfor Sydvaranger AS/ Sydvøranger Eiendom AS. Utgangspunktet er at Formannskapet kan ettergi eiendomsskatt, rnen har etter loven ingen plikt til å gjøre det. Iþrarbeidene til f 28, ot.prp.nr. 44 Q ), sier man at <Skattelovene gjev ingen heimelþr å setja ellerfråfalla utlikna eigedomsskatt av rettferdsgrunnar. Sjølve sknueobjektet er avgjerande for storleiken på skatten. Skntteevna og I lht. postjournalen ble det sendt ut 2. februar 2017, altsä 4 dager før deter datert. Vår klient mottok imidlertid ikke brevet før 3. mars 2017, etter at vi hadde funnet brevet på kommunens nettside og ba om at det ble sendt til adressaten. Wikborg Re n Advokatfirma AS. lnternãtìonal Law Firm L 868'7746 EVr Oslo Kronpr nsesse l'4àrthâs plôss l PO Bôx 1513 Vikð, NO-Oll7 Oslo. Iel OO ' Org. No. NO MVA ' oslo(ôwr,no Bergen Tel OO bergen(òwr.no London 'rel +44 2A AA london@wr.no s ngapore Tel singapore@wr.no shanghai Tel shangha (bwr,no

91 WIKBORG IREIN side 214 økonomien åt eigaren har ikkje noko å seiafor utlikninga av skatten. t Her blir det understreket av bruken av nedsetting eller bortfall av skatten på grunn av rettferdighetsgrunner, bare skal skje unntalcsvis, og viser til elæemplet der skatteyter er syk og dermed kan ha nedsatt betalingsevne. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS mener at selskapet er i et prøvestadiet hvor man undersøker om det er mulig å starte normal drift av gruven. Det er usikkerhet rundtfremtidig drift og driftsform. Spørsmål blir deretter om det at Sydvaranger AS/Sydvaranger AS er i en oppstartsfose/utredningsfose, kan anses å være en særlig grunn sorn gjør det urimelig å kreve inn eiendomsskatt. Rådmannenfinner ikke at denneforståelsen kan tolkes direktefra lovens ordlyd, eller de forarbeidene som er giort til loven. Der víser man til mer personlige, og særegne þrhold som i spesielle tilfeller kan tilsi at kravet om eiendomsskatt må bortfalles. Særskilt vurdering skal gjøres i hvert enkelt tilfelle, og detforeligger dermed ingen pliktþr Formannskapet til å e tter gi ei end o ms s kat t v e d þ r s kj e I I i ge typ e t i lfe I I er. Verk og bruket Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS innbefotter altføstmontert utstyr, eiendomrner og bygg som hører til driften. Dette er det verdier i, og taksten er satt etter en substansverdivurdering, hvor møn har sett på gjenanskaffelseskostnader medfratrekkfor slit, elde og utidsmessighet, jfr. høyesterettspralcsis. Før ny drift av gruva kom i gang i 2009, betalte eier eiendomsskatt.þr verk og bruket etter den samme verdiberegningsmetode soín er benyttet i takstenfor Etter þrrige talcsering i 2005, var kommunen og den tids eier uenig om takstgrunnlaget. Eier ville at taksten skullefølge den kjøpesumlnen som daforelå, mens kommunen la til grunn en substansverdivurdering. Saken gikk til Høyesterett, Rt 201I s. 5l, hvor kommunenfikk medhold i sitt syn. I denne sakenforeligger det også en kjøpesum, men på bakgrunn av þranstående dom, har saklqtndig nemnd ikke lagt denne til grunn ved fastsettelse av takstgrunnlagetfor verk og bruket, men en substansverdivurering. Selv om situasjonen rundt gruva berører mange av kommunens innbyggere, vil også det å ettergi kravet påvirke befolkningen. Kommunen vil Jä sviktende inntekt dersom man ettergir kravet, og i den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen er i, vil dette igjen kunne føre til innsparinger andre steder eventuelt til en utgiftsølmingþr innbyggerne flest ved at eiendomsskntten må økes ytterligere. Ved en eventuell ettergivelse av eiendomssknttþr Sydvaranger AS og Sydvaranger AS kan dette skape presedens þrfastsettelse av eiendomsskatt iforhold til andre næringsdrivende. Det å tilgodese Sydvarønger AS/Sydvaranger Eiendom AS i þrhold til eiendomsskatt i en oppstarts- og utredningsfase, kanføre til krav om likebehandlingfra andre næringsaktører i tilsvarende situasjon. Oppstartsfosen i en bedrift er alltid utfordrende, både med tanke på investeringer og marked. Rådmann kan uansett ikkeforstå det som at ethvert selskap som er i en oppstartsfase/utredningsfose, automatisk skat få ettergitt eiendomsskatt. Å gt Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS en særbehandling iforhold til andre næringsaktører, kun på grunn av størrelse, vil være i strid med likebehandlingsprinsippet. Den situasjon som de er i L EVI

92 WIKBORG IREIN side I 314 nå, er ikke særegenfor dem, og er dermed ikke å anse sorn en særlig grunn som gjør det svært urimelig å kreve inn eiendomsskattenþr verk og bruket. Rådmannenfinner at lvavet til særlige grunner i esk. $ 28 ikke er oppfylt, og det anser denned ikke som svært urimelig å kreve inn eiendomsskatten i henhold til talrstgrunnlaget Rådmannen mener dermed at Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS ikke børfa medhold i sin sølcrtad om ettergivelse av eiendomsskattfor 2016." På bakgrunn av vedtakets uforming og Rådmannens innstilling, er det uklart hvorvidt formannskapet har lag!. til grunn at vilkårene ikke er opprylt slik at formarurskapet ikke har anledning til å ettergi/sette ned, eller om formannskapet mener at ettergivelse/nedsettelse ikke bør gis i dette tilfellet. Rådmannen har i sin innstilling, med henvisning til forarbeidene, lagt til grunn at nedsetting/bortfall bare skal skje unntaksvzs og vist til eksempler om skattyters sykdom og påfølgende nedsatte betalingsevne. Selv om forarbeidene konkret benytter eksempelet med skattyters sykdom og påfølgende nedsatte betalingsevne, kan ikke forarbeidene leses slik at ettergivelsesadgangen begrenses til disse tilfellene. Lovens ordlyd setter ingen begrensning for hvilke momenter som er relevante ved vurderingen av om det foreligger "særlege gntnnar". Eksempelet i forarbeidene er kun et eksempel - ikke en begrensning - av hvilke momenter som er relevante. Om loven forstås innskrenkende til bare å gjelde sykdom eller andre "personlige" forhold som årsak til nedsatt betalingsevne, utelukkes allejuridiske personer fra bestemmelsenes anvendelsesområde. Det er verken grunnlag i lovtekst, forarbeider eller i andre rettskilder for en slik innskrenket forståelse av loven. Det relevante momentet for vurderingen må være hvorvidt skattesubjektet - enten det er en fysisk eller juridisk person -har nedsatt betalingsevne.yi oppfatter at formannskapet ikke bestrider at Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS nå er i en vanskelig økonomisk situasjon med nedsatt betalingsevne. Selskapene har per i dag ikke inntekf som dekker kostnadene til å betale eiendomsskatten. hnstillingen kan forstås som om Rådmannen legger til grunn at Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS hevder ethvert selskap som er i en oppstartsfase/utredningsfase automatisk skal fä ettergitt eiendomsskatt. Dette er ikke i samsvar med hva Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS har arført. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS har anføri at det i dette konkrete tilfellet foreligger særlige grunner som tilsier at formannskapet bør ettergi eiendomsskattekravet - gjelder alle virksomheter i en oppstartsfase. ikke at det Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS vil anføre at de er i en annen situasjon enn andre som er i en oppstartsfase. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS er ikke i en oppstartsfase i alminnelig forstand hvor en virksomhet bygges opp fra grunnen av. Sydvaranger AS/Sydvarangü Eiendom AS har derimot kjøpt en virksomhet som var gått konkurs på grunn av fallende priser, men også som følge av utfordringer med å sikre tilgang av malm av rimelig kvalitet til en forsvarlig kostnad. Som en konsekvens av konkursen i Sydvaranger Gruve AS må Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS nå søke om ny driftskonsesjon for uttak av mineralske ressurser. L 868'7146 EVI

93 WIKBORG IREIN s de 4/4 Den produksjonskampanjen som Sydvaranger AS gjennomførte i slutten av 2076 var basert på et konsesjonsfritak fra Direktoratet for Mineralforvaltning for prosessering av tidligere tiders uttak av mineralske ressurser. Konsesjonsfütaket omfattet gjenvinning av material på Slambanken og prosessering av skutt malm/malmholdig material fra gråbergstippene i gruveområdet. En mulig produksjonskampanje for 2017 må igjen baseres på dette konsesjonsfütak og forutsetter at malminnholdet i enkelte gråbergstipper økonomisk sett kan rettferdiggjøre en prosessering av slikt materiale (da hoveddelen av den skutte malmen på bakken ble prosessert i 2016-kampanjen). Skulle det vise seg å være økonomisk fordelaktig å re-prosessere avgangsmasse fra Slambanken krever det en ny omfattende miljøgodkjerurelse. Miljøtillatelsen, som ble gitt forut for produksjonskampanjen i 2016, inkluderte kun en begrenset mengde konsentrat mellomlageret på bakken (over flo) i den nordlige del av Slambanken. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS har som nevnt foreløpig ikke driftskonsesjon for uttak av mineralske ressurser og dermed heller ikke tillatelse til å drive gruvedrift. Ferdigstillelsen av søknad om driftskonsesjon til Direktoratet for Mineralforvaltning har blant annet vært utsatt i påvente av behandling av avklaring av planstatus fra Sør-Varanger kommune. Plansaken ble behandlet, og det ble fattet vedtak i Utvalg for plan og samferdsel den 10. januar 20i7. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS ble underrettet ved orientering om vedtak datert 15. fehruar I tillegg kommer det forhold at den eneste sammenlignbare bedriften i Norge, Rana Gruber, har fått fastsatt en eiendomsskattetakst som fører til at de har en vesentlig lavere eiendomsskatt enn det Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS har. En sådan vridning av konkurransesituasjonen vanskeliggjør ytterligere den økonomiske situasjonen som Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS er i. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS mener på dette grunnlag det ikke er i en situasjon tilsvarende alle andre selskaper som er i en oppstartsfase. En ettergivelse/nedsettelse vil dermed ikke gi presedensvirkninger til andre næringsdrivende som er i en oppstartsfase. Etter selskapets oppfatning er vilkårene etter eiendomsskatteloven $ 28 oppfflt, slik at det foreligger adgangtil ettergivelse/nedsettelse av eiendomsskatten. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS vil igjen anmode om at eiendomsskatten for 2016 ettergis. Sydvaranger AS/Sydvaraîger Eiendom AS anmoder også om å Ë utsettelse med innbetalingen av eiendomsskatten inntil klagen er behandlet. Sydvaranger AS/Sydvaranger Eiendom AS anmoder primært formannskapet om å foreta en fomyet vurdering av søknaden om ettergivelse/nedsettelse etter eiendomsskatteloven $ 28 og omgjøre vedtaket som ble fattet den 1. februar Dersom vedtaket ikke omgjøres, ber selskapet om at klagen oversendes klageorganet for behandling der. I begge tilfelle ber vi om å få tilsendt kopi av innstillinger/redegjørelser før vedtak fattes. Deres tilbakemelding imøteses. w Med vennlig hilsen WIKBORG REIN ADVOKATFIRMA AS 4;P L^r, Kaare Andreas Shetelig L_ EV

94 Fra: Kristin Wiese Bromander Sendt: tirsdag 14. mars Til: Postmottak Kopi: Kaare Andreas Shetelig Emne: Oversendelse av klager [WSWR-LEGAL.FID952814] Vedlegg: # v1 - Klage over 28-vedtak, , signert.pdf; # v1 - Klage over eiendomsskatt 2017, , signert.pdf Vedlagt oversendes to stk. klager som også er sendt per post i dag. Med vennlig hilsen Wikborg Rein Advokatfirma AS Kristin Wiese Bromander fast advokat Ansvarlig advokat: Kaare Andreas Shetelig Kronprinsesse Märthas pl. 1, Pb Vika, 0117 Oslo Dir: <tel:+47%2022%2082%2076%2034> Mob: <tel:+47%20905%2000%20054> E-post: kwb@wr.no <mailto:kwb@wr.no> < NO MVA Notice of confid entialit y. Disclai mer. The informa tion contain ed in this is intende d solely for the use of the addres see(s) and may contain confide ntial or legally privileg ed informa tion. If you have receive d this in error you must immedi ately advise

95 the sender or our IT depart ment and delete the informa tion. If you are not the intende d recipie nt, making use of the informa tion or in any way disclosi ng its content to any other person, is strictly prohibit ed.

96 SØR-VARANGER KOMMUNE ØKONOMIAVDELINGEN Wikborg Rein Advokatfirma AS Vår ref.: Saksnr.: 16/1759/24 Saksbehandler: Weigama, Elisabeth Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: KLAGE PÅ VEDTAK OM ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT MIDLERTIDIG SVARBREV Viser til mottatt klage på vedtak vedrørende ettergivelse etter eiendomsskattelovens 28, datert Klagen blir sendt Formannskapet til behandling til møte 24. mai Sør-Varanger kommune gir ikke ytterligere utsettelse med innbetalingen av eiendomsskatten for I henhold til klage på eiendomsskatt for 2017 gis det heller ikke utsettelse på betaling av eiendomsskatten for Vedrørende behandling av klage for 2017 blir denne sendt sakkyndig nemnd for behandling. Med vennlig hilsen Weigama, Elisabeth konsulent Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

97 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Lande, Svanhild Apeland Enhetsleder: Lande, Svanhild Apeland, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Alstadsæter, Tove Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 044/ TIDSPLAN BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Vedlagte dokumenter: Tidsplan budsjett 2018 Kort sammendrag: I henhold til kommunelovens 44 og 45 skal kommunestyret vedta budsjett og økonomiplan innen utgangen av året. Arbeidet med budsjett og økonomiplan for igangsettes, og endelig budsjett skal vedtas i formannskapet 29. november og i kommunestyret 13. desember. Faktiske opplysninger: Budsjettarbeidet for budsjett 2018 og økonomiplan vedtas igangsatt etter vedlagte tidsplan for gjennomføring. I tidsplanen inngår regnskapsstatus for løpende drift i 2017, informasjon i formannskap og kommunestyre, informasjonsplan for enhetsledere og tillitsvalgte, drøftingsmøte med tillitsvalgte, utvalgsbehandling og avslutningsvis behandling i formannskap og kommunestyre.

98 Budsjettarbeidet bygger på statlige føringer, fremtidig skatteinngang, kommuneplanens føringer og vedtak, samt strategidokument for budsjett 2018 og økonomiplan Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ til innstilling:

99 Forslag til innstilling: Formannskapet vedtar tidsplan for utarbeidelse av budsjett 2018 og økonomiplan Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

100 Tidsplan budsjett 2017 og økonomiplan Beg okt. Statsbudsjettet legges frem 17. november Rådmannens budsjettforslag er offentlig Kst 7 juni Regnskap 2016 Strategidokument Kst 23. august Sektorutfordringer budsjett 2018 og økonomiplan Kst 25 oktober Info budsjett desember Budsjettet 2018 vedtas FSK 16. august Oppstart budsjett 2018 FSK 11. oktober Info budsjett november 2017 FSK vedtar budsjett 2018 september Lederforum oktober Lederforum oktober KS Høstkonferanse november Lederforum November Utvalgsbehandling Infomøte med tillitsvalgte september Infomøte med tillitsvalgte oktober november Drøftingsmøte med tillitsvalgte

101 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Eivind Iversen Enhetsleder: Eivind Iversen, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wikan, Kurt Dato: Utvalg Saksnummer Dato Kommunestyret Formannskapet 045/ AVKLARING VEDRØRENDE OPSJON PÅ KJØP AV MALMKLANG - VILKÅR OM UNIVERSELL UTFORMING Vedlagte dokumenter: DOKUMENT FRA FORHÅNDSKONFERANSE VEDR. MALMKLANG Dokumenter i saken: AVKLARING OM VEDTAK FRA KOMMUNSETYRET MALMKLANG OPSJONSAVTALE - UNDERSKREVET SIGNERT OPSJONSAVTALE FOR 27/137 - MALMKLANG TIL OPPBEVARING VEDRØRENDE SØKNAD OM OPSJON PÅ TOMT 27/137 - MALMKLANG MELDING OM VEDTAK I FORMANNSKAPET SØKNAD OM OPSJON PÅ TOMT 27/137 - MALMKLANG Kort sammendrag: Sør-Varanger kommune gav Kåre Tannvik AS opsjon på Malmklang høsten 2016 for sitt reiselivsprosjekt «Russian house». Etter å ha gjennomført forprosjekt la Tannvik inn bud på kr for gbn. 27/137 og 27/374, Malmklangtomten med parkeringstomten nord for Malmklangbygget. Budet ble behandlet i kommunestyret 15. februar, sak 025/17, som fattet følgende vedtak:

102 «Sør-Varanger kommune aksepterer tilbudet på kr for tomt 27/137 og 27/374. Det legges inn tilbakekjøpsklausul som sikrer at eiendommene ikke kan selges videre før prosjektet Russian House er realisert. Rådmannen gis fullmakt til å utforme en tilbakekjøpsklausul som sikrer kommunens interesser. Universell utforming i h.h.t. tilgjengelighetsloven blir ivaretatt ved etablering av ny virksomhet.» Tannvik har i etterkant av vedtaket stilt spørsmål om betydningen av følgende setning i vedtaket: Universell utforming i h.h.t. tilgjengelighetsloven blir ivaretatt ved etablering av ny virksomhet Faktiske opplysninger: Det ble i desember 2016 avholdt forhåndskonferanse på planavdelingen for å avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling. Det ble avklart av tiltaket ikke vil endre bruk i forhold til godkjent bruk som forsamlingslokale, og vurderes som ikke bruksendring eller hovedombygging, se vedlagte referat. Nytt tiltak med mesanin må søkes om og ansvars belegges iht. plan- og bygningsloven Bygningen tilrettelegges iht. TEK , krav om universell utforming for mesanin og adkomstdel. Dette tilfredsstilles ved heis og HC-toalett. Det vises til tilgjengelighetsloven (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) i vedtaket. Lovens 15 om universell utforming av bygninger, anlegg mv. sier følgende: Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hoved løsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmede barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller

103 nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk. Videre i 15 står det følgende: 15.Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er for administrasjonen vanskelig å vurdere om kommunestyret har vektlagt bestemmelser i 13 eller 15, og hvordan loven er tolket. Krav om universell utforming ivaretas gjennom plan- og bygningsloven for nye tiltak. Da kommunestyret setter vilkår som nevnt i rød skrift ovenfor fremstår det som uklart for tiltakshaver hva som er betydningen bak dette, og hvilke konsekvenser det innebærer. Stiller kommunen, som eier og selger, vilkår for salg med krav utover hva plan- og bygningsloven gjør? Eller mener kommunestyret at tiltaket er å anse som hovedombygging? I så fall vil alle gjeldende krav jfr. TEK 10 følges. Dette vil blant annet omfatte: Bæresystemene må oppgraderes slik at de oppfyller dagens gjeldende regelverk (f.eks. takkonstruksjon, betongdekker/etasjeskiller/yttervegger m.m.) Energiforskriften altså at hele bygget må oppgraderes i henhold til dagens gjeldende regelverk. Universell utforming for hele bygget og utearealer I så fall vil dette fordyre prosjektet, som det fremkommer i vedlagte e-post fra Tannvik, datert Eventuelt ikke la seg gjennomføre. Rådmannen ber hermed kommunestyret presisere betydningen av siste setning i vedtak av 15. februar, sak 025/17. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder:

104 Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ 1: Sør-Varanger kommune stiller ingen krav om universell utforming til kjøper av Malmklang utover plan- og bygningslovens bestemmelser, som forespeilet ved tidligere forhåndskonferanse med tiltakshaver. Alternativ 2: Sør-Varanger kommune stiller følgende krav til universell utforming til kjøper av Malmklang utover plan- og bygningslovens bestemmelser: Kommunestyret beskriver selv vilkår. Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling:

105 Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

106

107