Vår dato: Vår ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår dato: Vår ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon:"

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502 Cermaq Norway AS, org.nr Oversendelse av søknad for vurdering etter sektorlover - Økning i biomasse ved lokalitet Husfjord, Hammerfest kommune. Viser til søknad fra Cermaq Norway AS, org. nr , mottatt Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Søknaden gjelder utvidelse av biomasse for lokalitet Husfjord, i Hammerfest kommune. Behovet for søknaden er at selskapet trenger større produksjonskapasitet for å i fremtiden ha drift på et mindre antall lokaliteter. Selskapet skriver videre at dette vil gi bedre muligheter for koordinering og samordning av driften både internt i selskapet og mellom de andre aktørene i Finnmark. Det søkes om økning i maksimal tillatt biomasse på 3060 tonn, fra 4500 til 7560 tonn. Lokalitetsnr. Lokalitetsnavn Kommune MTB Husfjord Hammerfest 7560 tonn Søknaden gjelder for ytterpunktene gitt under, og som har følgende koordinatfestede posisjoner i grader og desimalminutter. Kartdatum Euref89/WGS84: Anlegg: Midtpunkt N 70 32, 977ʼ Ø 22 57, 343ʼ N 70 33, 087ʼ Ø 22 57, 131ʼ N 70 32, 946ʼ Ø 22 57, 724ʼ N 70 32, 867ʼ Ø 22 57, 557ʼ N 70 33, 009ʼ Ø 22 56, 957ʼ Flåte: N 70 32, 935ʼ Ø 22 56, 924ʼ N 70 32, 929ʼ Ø 22 56, 897ʼ N 70 32, 948ʼ Ø 22 56, 865ʼ N 70 32, 953ʼ Ø 22 56, 892ʼ Søknaden gjelder for følgende tillatelser: F-H-0020, F-H-0021, F-H-0022, F-M-0001, F-M- 0022, F-L-0004, F-L-0021, F-KD-008. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ 9800 VADSØ Næring- og nordområdeavdelinga

2 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden er nå sendt til Hammerfest kommune for offentlig innsyn og kommunal behandling, med kopi til søker. Når kommunens uttalelse foreligger vil denne ettersendes sektoretater sammen med eventuelle merknader, og dere blir bedt om å starte behandlingen. Det anmodes at søknaden kontrolleres av sektoretater slik at eventuelle manglende dokumentasjon kan ettersendes snarest. Med hilsen Nora Dahl Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Vedlegg: 1. Søknadskjema m/ arealendring 2. Begrunnelse, søknadsskjema for Husfjord, Beskrivelse av tiltaket og vurderinger, kart og anleggsskisser 3. Koordinater 4. MOM-B 5. MOB-C 6. Strømundersøkelse 7. Akkreditert lokalitetsrapport 8. Beredskapsavtale 9. Beredskapsplan sykdom og massedød 10. Beredskapsplan smittsom sykdom Likelydende brev sendt til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Mattilsynet - Region Nord, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØKystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Mattilsynet - Region Nord, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØKystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Mattilsynet - Region Nord, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØ Likelydende brev sendt til: Kopi til: CERMAQ NORWAY AS, Markveien 38 B, 9510 ALTA CERMAQ NORWAY AS, Jonny Opdahl, Markveien 38 B, 9510 ALTACERMAQ NORWAY AS, Markveien 38 B, 9510 ALTA CERMAQ NORWAY AS, Jonny Opdahl, Markveien 38 B, 9510 ALTAKopi til: Feltkode endret Feltkode endret

4 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i fersk-, brakk- og saltvann. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (adresse, se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressurs- og havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Generelle opplysninger 1.1 Søker: Cermaq Norway AS Telefonnummer Mobiltelefon Faks Postadresse Markveien 38 B, 9510 Alta E-post adresse Organisasjonsnr Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Produksjonssjef Jonny Opdahl Telefonnummer Mobiltelefon Fiskeridirektoratets region Nord Lokalitetsnavn HUSFJORD 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Finnmark Hammerfest Geografiske koordinater: N Ø ` 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) E-post adresse Kommune Bokmål Behovet for søknaden: driftsstruktur i regionen Økning i biomasse på eksisterende lokalitet for å oppnå en bedre Annen bruk/andre interesser i området: Nei. Omsøkt utviding vil skje innenfor område avsett til akvakulturformål. Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: Nei Nei 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja Nei 2.4. Supplerende opplysninger Cermaq sin vurdering i forhold til tiltaket sin påvirkning på naturmangfold, miljø og samfunn er tatt med i vedlegg 2. Kap. 4

5 3.1 Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse: Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder:.... Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Nei Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt Søknaden gjelder eller 3.2 Endring Lok. nr:21016 Husfjord Tillatelsesnr: Eksisterende tillatelser som er registrert på lokaliteten er FH 20/21/22 og FM 1/22. Øvrige tillatelser som ønskes registrert på lokaliteten er FL 4/21 og FKD 8. Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning:3060 tonn Totalt etter endring: 7560 tonn Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet Laks, ørret og regnbueørret 3.3 Art Spesifiser: Ønsker å ta i bruk 160 m merder i stedet for dagens 120 m merder, se punkt Annen fiskeart Annen akvakulturart Kommersiell matfisk Undervisning Forskning Visningsformål Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Oppgi art:. Latinsk navn: Oppgi art:. Latinsk navn: Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter De 8 tillatelsene jf punkt 3.2 er registrert på ulike lokaliteter i Vest Finnmakt. Vi viser her til oppdatert og utfyllende informasjon i Havbruksregisteret Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Ja Nei Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei 3.6 Supplerende opplysninger På lokaliteten er det i dag godkjent 12 merder (120 m) (godkjent arealbeslag). Dette er et høyere antall merder enn det vi i dag benytter. Vi ønsker nå å bruke 10 merder med 160 m (figur 2). Dette vil skje innenfor det arealet som er sett av til formålet. Koordinater for endret fortøyning Husfjorden er: Senterposisjon :70*32.977N/022*57.343Ø.

6 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Ingen slik aktivitet/objekt innenfor 5 km. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Sjøavstand på 4,3 km nordover til lokalitet Hamnefjord, matfisk laks (vedlegg 3). Ingen lakseførende vassdrag innenfor 5 km (vedlegg 3) Driftsform: Kommersiell matfiskproduksjon av laksefisk i åpne merdsystem med normale drifts- og brakkleggingsrutiner Årlig planlagt produksjon: tonn per utsett I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: 1 (vedlegg 4) C-undersøkelse (Iht. NS 9410) Ja (vedlegg 5) Alternativ miljøundersøkelse: Ja Strømmåling Nei Nei Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: 6,8 cm/sek 10,3 cm/sek 8,9 cm/sek Minste avstand til trafikkert farled/areal: meter Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) 4.3 Hensyn til miljø Miljøtilstand Forventet fôrforbruk i tonn: tonn per utsett I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: Ja Nei Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: Min: Dybde: m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) 4.5 Supplerende opplysninger Nei Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Hvit Rød Grønn Ingen 5. Supplerende opplysninger Vi viser til detaljer i vedlegg 2 «beskrivelse av tiltaket og vurdering av påvirkning på naturmangfold, miljø og samfunn»

7 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr (vedlegg 1) Strømmåling (vedlegg 4) Kartutsnitt og anleggsskisse (vedlegg 3) (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket Gangbroer Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Undervannstopografi (vedlegg 6) Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) ( (vedlegg 7) Konsekvensutredning, se vedlegg 2 kap 4 jf veileder pkt Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten Spesielt vedlegg ved store lokaliteter (vedlegg 2) IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) (vedlegg 8) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø B-undersøkelse C-undersøkelse (Vedlegg 5 og 6) Alternativ miljøundersøkelse: I ferskvann Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg Vedlegg Beskrivelse Utformet av 1 Gebyr 2 Beskrivelse av tiltaket og vurdering av påvirkning naturmangfold, miljø og samfunn Cermaq Norway 3 Kart og skisser Cermaq Norway 4 Strømmåling Akvaplan Niva 5 MOM B Akvaplan Niva 6 MOM C Akvaplan Niva 7 Beredskapsplan Cermaq Norway 8 IK Cermaq Norway Alta Jonny Opdahl, produksjonssjef

8 Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø E-post: Alta 2. desember Cermaq Norway AS- Søknad om økt lokalitetsbiomasse på lokalitet Husfjord i Hammerfest kommune Vi oversender herved søknad om økt lokalitetsbiomasse på lokalitet Husfjord i Sørøysundet i Hammerfest kommune. I vedtak av fra Finnmark Fylkeskommune er det gitt tillatelse til en lokalitetsbiomasse på 4500 tonn. Det søkes nå det om en utvidelse til totalt 7560 tonn. Lokaliteten ligger innenfor område avsett til akvakulturformål i gjeldende arealplan til Hammerfest kommune. På lokaliteten er det i dag godkjent 12 merder (120 m). Dette er et høyere antall merder enn det vi i dag benytter. Vi ønsker nå å bruke 10 merder med 160 m. Det har vært drift på lokaliteten siden Erfaringer viser tydelig at Husfjord er en lokalitet som kan ha en større produksjon ved at den har god vannutskifting og gode resipientforhold, fisken presterer bra og vi har kontroll på fiskevelferd og- helse Cermaq har i dag rundt lokaliteter i drift til enhver tid i Vest-Finnmark av totalt 26 tilgjengelige lokaliteter. Vi har nå planer om å søke om økt biomasse på flere aktuelle lokaliteter slik at vi i fremtiden har drift på et mindre antall lokaliteter. Dette vil gi bedre muligheter for koordinering og samordning av driften både internt i selskapet og mellom øvrige oppdrettsaktører i regionen. Våre vurderinger i forhold til tiltaket sin påvirkning på naturmangfold, miljø og samfunn finnes i vedlegg 2. Om De har spørsmål eller om noe er uklart ber vi om at De tar kontakt med undertegnede. Med hilsen Jonny Opdahl Produksjonssjef Vedlegg: Standard søknadsskjema med vedlegg.

9 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i fersk-, brakk- og saltvann. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (adresse, se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressurs- og havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Generelle opplysninger 1.1 Søker: Cermaq Norway AS Telefonnummer Mobiltelefon Faks Postadresse Markveien 38 B, 9510 Alta E-post adresse Organisasjonsnr Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Produksjonssjef Jonny Opdahl Telefonnummer Mobiltelefon Fiskeridirektoratets region Nord Lokalitetsnavn HUSFJORD 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Finnmark Hammerfest Geografiske koordinater: N Ø ` 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) E-post adresse Kommune Bokmål Behovet for søknaden: driftsstruktur i regionen Økning i biomasse på eksisterende lokalitet for å oppnå en bedre Annen bruk/andre interesser i området: Nei. Omsøkt utviding vil skje innenfor område avsett til akvakulturformål. Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: Nei Nei 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja Nei 2.4. Supplerende opplysninger Cermaq sin vurdering i forhold til tiltaket sin påvirkning på naturmangfold, miljø og samfunn er tatt med i vedlegg 2. Kap. 4

10 3.1 Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse: Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder:.... Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Nei Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt Søknaden gjelder eller 3.2 Endring Lok. nr:21016 Husfjord Tillatelsesnr: Eksisterende tillatelser som er registrert på lokaliteten er FH 20/21/22 og FM 1/22. Øvrige tillatelser som ønskes registrert på lokaliteten er FL 4/21 og FKD 8. Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning:3060 tonn Totalt etter endring: 7560 tonn Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet Laks, ørret og regnbueørret 3.3 Art Spesifiser:Ønsker å ta i bruk 160 m merder i stedet for dagens 120 m merder, se punkt Annen fiskeart Annen akvakulturart Kommersiell matfisk Undervisning Forskning Visningsformål Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Oppgi art:. Latinsk navn: Oppgi art:. Latinsk navn: Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter De 8 tillatelsene jf punkt 3.2 er registrert på ulike lokaliteter i Vest Finnmakt. Vi viser her til oppdatert og utfyllende informasjon i Havbruksregisteret Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Ja Nei Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei 3.6 Supplerende opplysninger På lokaliteten er det i dag godkjent 12 merder (120 m) (godkjent arealbeslag). Dette er et høyere antall merder enn det vi i dag benytter. Vi ønsker nå å bruke 10 merder med 160 m (figur 2). Dette vil skje innenfor det arealet som er sett av til aktiviteten.

11 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Ingen slik aktivitet/objekt innenfor 5 km. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Sjøavstand på 4,3 km nordover til lokalitet Hamnefjord, matfisk laks (vedlegg 3). Ingen lakseførende vassdrag innenfor 5 km (vedlegg 3) Driftsform: Kommersiell matfiskproduksjon av laksefisk i åpne merdsystem med normale drifts- og brakkleggingsrutiner Årlig planlagt produksjon: tonn per utsett I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: 1 (vedlegg 4) C-undersøkelse (Iht. NS 9410) Ja (vedlegg 5) Alternativ miljøundersøkelse: Ja Strømmåling Nei Nei Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: 6,8 cm/sek 10,3 cm/sek 8,9 cm/sek Minste avstand til trafikkert farled/areal: meter Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) 4.3 Hensyn til miljø Miljøtilstand Forventet fôrforbruk i tonn: tonn per utsett I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: Ja Nei Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: Min: Dybde: m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) 4.5 Supplerende opplysninger Nei Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Hvit Rød Grønn Ingen 5. Supplerende opplysninger Vi viser til detaljer i vedlegg 2 «beskrivelse av tiltaket og vurdering av påvirkning på naturmangfold, miljø og samfunn»

12 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr (vedlegg 1) Strømmåling (vedlegg 4) Kartutsnitt og anleggsskisse (vedlegg 3) (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket Gangbroer Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Undervannstopografi (vedlegg 6) Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) ( (vedlegg 7) Konsekvensutredning, se vedlegg 2 kap 4 jf veileder pkt Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten Spesielt vedlegg ved store lokaliteter (vedlegg 2) IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) (vedlegg 8) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø B-undersøkelse C-undersøkelse (Vedlegg 5 og 6) Alternativ miljøundersøkelse: I ferskvann Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg Vedlegg Beskrivelse Utformet av 1 Gebyr 2 Beskrivelse av tiltaket og vurdering av påvirkning naturmangfold, miljø og samfunn Cermaq Norway 3 Kart og skisser Cermaq Norway 4 Strømmåling Akvaplan Niva 5 MOM B Akvaplan Niva 6 MOM C Akvaplan Niva 7 Beredskapsplan Cermaq Norway 8 IK Cermaq Norway Alta Jonny Opdahl, produksjonssjef

13

14 Vedlegg 2 Beskrivelse av tiltaket og vurdering av påvirkning på naturmangfold, miljø og samfunn 1

15 Innhold Innhold Innledning Begrunnelse for tiltaket Beskrivelse av tiltaket Anleggstype Vannstrøm, vannutskifting og resipientforhold Biomasseutvikling 4500 og 7560 tonn Gjeldende lokal og regional lokalitetsbiomasse Lusetall og tiltak mot lakselus på Husfjorden Fôr og transportbehov Teknisk standard og kvalitetskontroll Vurdering av behov for konsekvensutredning naturmangfold, miljø og samfunn Utslipp og forurensning Miljøgifter, kjemikalier, antigroestoffer og medikamenter Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag miljøpåvirkninger Lakselus Generelt om lakselussituasjonen i Vest Finnmark Luseproduksjon Husfjorden og interaksjoner med vill laksefisk Tiltak mot lakselus Agens sykdom Rømt oppdrettslaks Tiltak for å hindre rømming og for å redusere negativ effekt Transport Landskap og marin verneplan Rekreasjon og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur og kulturgrunnlag Andre næringsinteresser Samfunnsmessige forhold Beredskap og ulykkesrisiko Samlet vurdering fra Cermaq Avbøtende tiltak Referanser Vedlegg

16 1 Innledning Cermaq Norway AS er et oppdrettsselskap bestående av 49 heleide og 2 deleide matfiskkonsesjoner for laks i Nordland og Finnmark, 4 heleide og 2 deleide settefiskkonsesjoner i Nordland, samt 3 lakseslakterier. Cermaq Norway har rundt 530 ansatte. Cermaq har en godkjent konsesjonsbiomasse (ordinære konsesjoner) på tonn MTB (maks tillatt biomasse) i Vest-Finnmark og en godkjent lokalitetsbiomasse på tonn. Vi har i dag rundt lokaliteter i drift til enhver tid i Vest-Finnmark av totalt 26 tilgjengelige lokaliteter. Vi har nå planer om å søke om økt biomasse på flere aktuelle lokaliteter slik at vi i fremtiden har drift på et mindre antall lokaliteter som vil gi bedre muligheter for koordinering og samordnet drift mellom de ulike oppdrettsselskapene. Driftserfaringer viser tydelig at lokalitetene Husfjord og Slettnesfjord kan ha en større produksjon. Disse lokalitetene har god vannutskifting og gode resipientforhold, fisken presterer bra og vi har kontroll på fiskevelferd og- helse. Vi søker nå om utvidelse på lokaliteten Husfjord i Hammerfest kommune. I vedtak av fra Finnmark Fylkeskommune er det gitt tillatelse til en lokalitetsbiomasse på 4500 tonn. Det søkes nå det om en utvidelse til 7560 tonn. Det har vært drift på lokaliteten siden Utvidelsen innebærer kun en økning i tillatt biomasse og medfører ikke økt arealbruk. Lokaliteten ligger innenfor område avsett til akvakulturformål i gjeldende arealplan til Hammerfest kommune (figur 1). Figur 1. Oversiktskart av lokaliteten Husfjord i Sørøysundet i Hammerfest kommune. Øverste panel: Anlegget ligg innenfor område avsett til akvakultur i gjeldene arealplan til Hammerfest kommune. Nederste panel: Venstre; lokaliteter i Sørøysundet, der Husfjord, Slettnesfjord, Kuvika og Hamnefjord disponeres av Cermaq. Lokalitetene Vinnalandet og Tinnlandet disponeres av Grieg Seafood. Midthøyre: Dybdeprofil og fortøyningsskisse for lokalitet Husfjord. 3

17 2 Begrunnelse for tiltaket Med bakgrunn i de gode erfaringene vi har gjort oss gjennom produksjon og miljøundersøkelser ved Husfjord, ønsker vi nå å utvide produksjonen gjennom å søke opp lokalitetens MTB (maksimal tillatt biomasse). Området lokaliteten ligger i er meget godt egnet for oppdrett av laks med meget gode strømforhold i hele vannsøylen som ivaretar fiskens helse- og velferdsmessige behov, samtidig som det oppfyller kriteriene for å drive effektiv, lønnsom og miljøvennlig produksjon av laks. Ved økning av lokalitetenes MTB vil vi ha mulighet til å øke produksjonen av laks på lokaliteten. I praksis vil dette si at vi får tillatelse til å ha større biomasser stående i sjøen på lokalitetene enn med dagens godkjente tillatelser. For å nyttiggjøre en slik utvidelse kan man sette ut et høyere antall fisk ved framtidige utsett ved lokaliteten, eller man kan fôre opp det antallet fisk som er i anlegget til en høyere slaktevekt. Antall konsesjoner totalt sett avgjør hvor mye laks (antall kg biomasse) Cermaq som konsern til enhver tid kan ha stående i sjøen. Dette er uavhengig av MTB på lokalitetsnivå. For å utnytte utvidelsen på Husfjord vil man dermed kunne produsere fisken der i stedet for på andre lokaliteter i Sørøysundet/Vest-Finnmark. Vi er i dag avhengig av å oppnå en større fleksibilitet i forhold til fordeling av biomassen mellom våre aktive lokaliteter. Vi ser det som viktig å få drift på større og færre lokaliteter. Ved å få etablert lokaliteten som omsøkt, vil vi få en større fleksibilitet i vår produksjon. Dette vil bidra til at vi kan ta bedre valg i forhold til både fiskehelse og ytre miljø ved produksjonen av laks. Sågar gir dette en mulighet til å flytte produksjon fra områder som er mer utfordrende miljømessig til mer gunstige områder. Sørøysundet har vist seg å være svært gunstig både med hensyn på lusepress og miljømessige faktorer som ivaretar laksens fysiologiske og helsemessige behov. Vi kommer derfor også til å søke opp lokalitetsbiomassen på lokalitet Slettnes, som også ligger i Sørøysundet. En økt lokalitetsbiomasse på Husfjord eller Slettnesfjord trenger ikke å bety at det blir produsert mer fisk i Sørøysundet, men at det vil bli produsert mer fisk på disse to lokalitetene enn de to andre lokalitetene i Sørøysundet; Kuvika og Hamnefjord. En økt fleksibilitet i forhold til tilgjengelighet av en større lokalitetsbiomasse, fører til at en på sikt trolig vil flytte produksjon bort fra lokaliteter som tidvis er mer utfordrende å drifte på. Dette vil bety at en flytter biomasse fra andre steder i Vest-Finnmark for å produsere denne i Sørøysundet. Den totale produksjon for Cermaq vil derimot ikke øke i Vest-Finnmark. En robust lokalitetsstruktur med tilstrekkelig tilgjengelig lokalitetsbiomasse vil gjøre det enklere å samordne driften både internt og med andre oppdrettsaktører i forhold til samordning av utsettssoner med delvis isolerte produksjonssoner på sikt. En vil da også oppnå en lengre brakkleggingsperiode både på lokalitets- og områdenivå. Dette er gunstig både i forhold til fiskehelse, - velferd for laksen og belastningen på det ytre miljø. Et større samarbeid mellom aktørene vil også kunne gi redusert belastning på bestander av anadrom laksefisk gjennom bedre forutsetninger for sykdoms- og lakselusbekjempelse. Dette vil sikre en fortsatt bærekraftig oppdrettsaktivitet i regionen. For å lykkes med dette er en avhengig av oppnå en større fleksibilitet i forhold til tilgjengelig lokalitetsbiomasse. Utvidelse av lokalitetsbiomassen på Husfjord er således en viktig brikke i et større samspill. 4

18 Forsert utslakting av fisk, som presterer bra i sjøen med lave lusetall og som har god fiskevelferd og -helse, fordi en har nådd taket for maksimal lokalitetsbiomasse, er ikke ønskelig. Med en større lokalitetsbiomasse tilgjengelig på de mest bærekraftige lokalitetene vil en redusere risikoen for at dette skjer i fremtiden. Vi sitter på viktige driftserfaringer fra Husfjord i forhold til kontroll med lakselus. Etter vår vurdering er konfliktpotensialet på lokaliteten lavt og vi har gjennom driftserfaringer gode rutiner og tiltak for å holde kontroll med lakselus. Selv om tiltaket fører til en minimal økning i den totale produksjonen av laks innenfor Hammerfest kommunens grenser, så mener vi tiltaket er med på å styrke tilstedeværelsen av havbruksnæringen i kommunen, og bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i kommunen. 3 Beskrivelse av tiltaket Lokaliteten Husfjord er godkjent for 4500 t MTB og det er i dag drift på lokaliteten. Det søkes nå om en økning i lokalitetens MTB og ikke økt arealbruk. Produksjonsøkningen innebærer en total lokalitetsbiomasse for 7650 tonn. Siste utvidelse av lokalitetsbiomassen fra 3600 til 4500 t MTB ble gjort i vedtak av fra Finnmark Fylkeskommune. På lokaliteten er det i dag godkjent 12 merder (120 m) (godkjent arealbeslag). Dette er et høyere antall merder enn det vi i dag benytter. Vi ønsker nå å bruke 10 merder med 160 m (figur 2). Dette vil skje innenfor det arealet som er sett av til aktiviteten. 3.1 Anleggstype Vi bruker i dag 10 bur med 120 m ringer der rammefortøyningen som er utplassert har plass til 12 merder. Vi ønsker nå å bruke 10 bur 160 m ringer på lokaliteten. I tillegg ligger det en Marine Construction fôrflåte i betong 40m x 20m på lokaliteten. Flåten har en lagringskapasitet på ca. 630 tonn tørrfôr. Flåten benyttes videre som arbeidsplattformer og overnattings- /oppholdsplass for de som arbeider ved anlegget, der hovedoppgaven er fôring av fisken. Figur 2. Rammefortøyninger på lokalitet Husfjord (venstre). Detaljert innfesting av 160 m flytekrager(høyre). 3.2 Vannstrøm, vannutskifting og resipientforhold Lokaliteten ligger i Husfjord på østsiden av Sørøya, Hammerfest kommune (figur 1). Bunnen under anlegget ligger på rundt 70 meters dyp på et relativt flatt område, før det skråner bratt ned mot det dypeste området i Sørøysundet som ligger på rundt 440 meter. Lokaliteten har meget gode strømforhold og vannutskiftingen er god (Bye 2013). Strømmålingene i 5m og 15m dyp viser god vannutskiftning, med gjennomsnittshastighet på 6,6-6,8 cm/s. Beregninger av vannutskiftning for vannsøylen (bredde 1 m) i 0-15m tilsvarer m 3 /døgn. Viser ellers til detaljer i kapittel 4.1 5

19 I henhold til gjeldende utslippstillatelsene utstedt av Fylkesmannen i Finnmark er lokalitetene pålagt å gjennomføre ulike miljøundersøkelser med gitte mellomrom for å overvåke evt. påvirkning på resipienten: MOM-B undersøkelser er gjennomført i 2009, 2011, 2013 og Disse viser gode forhold under anlegget jf. Tabell 1(Nilsen 2016). Siste MOM B-undersøkelse ved Husfjord ble tatt og fikk beste tilstand 1 (Nilsen 2016): «Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1.». Tabell 1. Oversikt MOM B undersøkelser på lokalitet Husfjord (Nilsen 2016). En MOM-C (NS9410:2007) ble utført ved Husfjord i oktober 2014 (Velvin og Emaus 2015): «Det ble påvist belastningseffekter i sediment og bunndyrsamfunn fra nærsonen, mens faunaen i overgangs- og fjernsonen var uforstyrret. Dette til tross for noe organisk belastning i sediment fra fjernsonen.» 6

20 3.3 Biomasseutvikling 4500 og 7560 tonn Ved utvidelse av lokalitetsbiomassen på Husfjord til 7560 tonn MTB vil man for V17-utsettet få en biomasseutvikling fra utsett fram til slaktetidspunkt lik det som er figur 3. Biomasseutviklingen er her sammenlignet med vårutsett Over en produksjonssyklus på 24 måneder vil vi overstige dagens godkjente lokalitetsbiomasse i omtrent 6 måneder. I de resterende 18 månedene vil en være under dagens godkjente lokalitetsbiomasse (figur 3). Figur 3. Biomasseutvikling på lokalitet Husfjord for vår 2015-utsett og vår 2017-utsett. Den første toppen viser V15 utsett, den neste toppen V17-utsettet. Rød line viser dagens godkjente lokalitetsbiomasse (4500 tonn) og grønn linje viser omsøkt lokalitetsbiomasse (7560 tonn). Her er der brukt utsett av normale størrelser for lokaliteter med 4500 t og 7560t MTB, hhv. 1,2 og 2 millioner fisk ved bruk av 160m ringer. Lokaliteten vil som før brakklegges i to- tre måneder før neste utsett av fisk gjennomføres. Dette detaljstyres i de årlige driftsplanene som godkjennes av Mattilsynet jf. akvakulturdriftsforskriften Gjeldende lokal og regional lokalitetsbiomasse Vi har i dag produksjon på fire lokaliteter i Sørøysundet; Slettnesfjord, Kuvika, Hamnefjord og Husfjord (figur 1). Disse lokalitetene har i dag en godkjent lokalitetsbiomasse på inntil tonn. Vi har i figur 5 sammenstilt omsøkt endring i lokalitetsbiomasse på Husfjord mot eksisterende godkjente lokalitetsbiomasse (LMTB) i a) Sørøysundet, b) for Cermaq i Vest- Finnmark (VF) og c) for alle lakselokaliteter i de syv kommunene i Vest-Finnmark i figur 5. 7

21 Omsøkt utvidelse på Husfjord innebærer en 68 % økning i LMTB på Husfjord, en 19 % økning i Cermaq sin LMTB i selve Sørøysundet og 3 % økning i Cermaq sin totale LMTB i Vest-Finnmark (figur 5) % 80% 70% 60% % 11% 50% 40% 30% 20% 10% Økning I dag % økning Husfjorden Sørøysundet Cermaq Sørøysundet alle VF Cermaq 3% 2% 0% VF alle Figur 5. Oversikt og relativ andel av omsøkt endring i lokalitetsbiomasse (LMTB)på Husfjord i forhold til gjeldende LMTB i Sørøysundet, for Cermaq i Vest-Finnmark (VF) og for alle matfisklokaliteter for laksefisk i VF. Oppdatert per Lusetall og tiltak mot lakselus på Husfjord Lusetelling på lokalitet Husfjord har blitt gjennomført på lokaliteten i hele perioden fra utsett av fisk til utslakting av fisken (2015G). Slik lusetelling gir god kontroll over situasjonen og handlingsrom for å sette i gang nødvendige tiltak. Figur 6 viser luseutviklingen på lokaliteten. Lusenivåene med hensyn på kjønnsmoden hunnlus - og derfor potensiell spredning - er på et bærekraftig nivå ut fra den gjeldende luseforskriften gjennom store deler av perioden. Dette innebærer at antall lus per kontrollert fisk ikke overskrider 0,5 kjønnsmoden lus per undersøkt fisk på Husfjord. På dette utsettet erfarte vi lusetall over tiltaksgrensen på 0,5 kjønnsmoden lus en uke i midten september og to- tre uker i oktober 2015 (Figur 6). Dette skyldes at planlagt avlusning ble forsinket med en uke noe som gjorde til at en kom på etterskudd. Tydeligere rutiner og prioriteringer internt i Cermaq er implementert i ettertid som skal redusere risikoen for at dette skal skje i fremtiden... 8

22 Figur 6. Lusetall og tiltak for lokalitet Husfjord for produksjon 2015G. Røde vertikale linjer markerer behandlingstidspunkt. 9

23 Lusetellingene på Husfjord viser en naturlig luseutvikling på lokaliteten med lave lusenivå fra utsett i mai til senhøsten med en topp i antall lus i siste del av oktober. Figur 6 viser videre også at lusetallene øker stadiestrukturert der økningen kommer først for fastsittende, så mobile og deretter voksne hunnlus. Lave lusetall i vår og sommermånedene og økning i lusetall i oktober er helt som forventet i Finnmark. I Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport (Hjeltnes m fl 2016) er det beregnet hvordan smittepresset av lakselus var i 2015 for nordlige, midtre og sørlige deler av kysten. Det beregnede smittepresset for nordlige deler av kysten med en topp i oktober, samsvarer godt med luseutviklingen som er erfart dette året for lokaliteten Husfjord. Toppen i luseutviklingen som vises i en telling i september, kan forklares med merdvariasjon. Fra den ene uken til den andre telles det lus på fisk fra forskjellige merder. Det er kjent at det kan være stor merdvariasjon innad i et anlegg der noen merder kan ha betydelig mer lus enn andre. Dette var trolig tilfellet ved denne lokaliteten, og kan forklare variasjon i lusetall fra den ene tellingen til den andre som sees før luseutviklingen øker i oktober. På lokaliteten er det satt inn nødvendige tiltak for å kontrollere økningen i luseutvikling i oktober (tabell 2 og figur 6). Det er videre behandlet i november i det temperaturene synker for å holde nede lusepopulasjonen gjennom vinteren (tabell 2). Dette har medført vedvarende lave lusenivå gjennom vinteren frem til utslakting (figur 6). Tabell 2. Oversikt over medikamentelle behandlinger mot lakselus på lokalitet Husfjord. 3.5 Fôr og transportbehov Økt lakseproduksjon medfører større behov for fôr til fisken, teoretisk 70 % økning ved omsøkte utvidelse (tabell 3). Slakteklar laks transporteres til slakteriet i Rypefjord i Hammerfest i perioden sommer høst (ved et normalt produksjonsforløp). Tabell 3. Biomasse, fôrmengde og smoltutsett på lokaliteten. Lokalitet Gjeldende tillatelse Utvidelse Endring % Husfjord MTB biomasse (tonn) Fôrmengde (tonn) Fisk per utsett Teknisk standard og kvalitetskontroll Lokaliteten har godkjent anleggssertifikat av akkreditert inspeksjonsorgan. Anleggssertifikatene dokumenterer etterlevelse av krav satt i NS 9415 og NYTEK forskriften og sikrer dermed forsvarlig teknisk standard på anleggene. I tillegg er det utarbeidet egne beredskapsplaner og varslingsplaner for lokaliteten se kapittel 4.4 for detaljer. Lokaliteten skal ivareta matsikkerhet og rømningssikkerhet gjennom å følge Cermaqs internkontrollsystem. Prosedyrer og instrukser finnes beskrevet i Cermaqs kvalitetssystem, EQS, og omfatter bl.a. prøvetaking og inspeksjonsrutiner ved anleggene. 10

24 4 Vurdering av behov for konsekvensutredning naturmangfold, miljø og samfunn I forbindelse med vår søknad om økt lokalitetsbiomassen på Husfjord , ble tiltaket vurdert i forhold til forskrift av nr.855 om konsekvensutredninger (KU). Gjennom den tilhørende høringsrunden mottok Finnmark fylkeskommune ingen merknader som tilsa behov for konsekvensutredning jf. de kriteriene som følger av forskriften: «Fylkeskommunen har i denne sammenhengen lagt vekt på at evalueringen av miljøtilstanden og de naturgitte forholdene ved lokaliteten Husfjord antyder at det kan være rom for å utvide produksjonen, uten at grensene for akseptabel miljøpåvirkning overskrides. Det foreligger ikke informasjon som tilsier at forurensning, som følge av en slik økning, vil ha annen vesentlig miljøpåvirkning enn den som fanges opp av overvåkningen som anlegget er pålagt å gjennomføre. Søk i naturbase viser ingen områder eller artsforekomster som blir direkte berørt som følger av utvidet produksjon eller arealendring ved anlegget». Siden den tid (1. januar 2015) er KU regelverket endret ved to nye forskrifter: Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, og Forskrift om Konsekvensutredning etter sektorlover som gjelder. Formålet med bestemmelsene er fortsatt å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres. Utfallet av dette er at alle «store» lokaliteter skal vurderes i forhold til vesentlige virkninger. Tiltaket gjelder økt produksjon av laks i eksisterende oppdrettsanlegg, og vil ikke føre til økt arealbeslag. En økning i produksjonsvolum vil likevel kunne ha effekter på naturmangfoldet og samfunn. For omsøkt utvidelse på lokalitet Husfjord, er våre vurderinger knyttet til vesentlige virkninger på naturmangfold og samfunn gjort i det underliggende kapittelet. Lokalitetene Slettnesfjord og Husfjord som begge ligger i Sørøysundet har i 2015 vært gjennom en utvidelse av lokalitetsbiomassen. I sin behandling av disse to lokalitetene har Fylkesmannen på generelt grunnlag frarådet at det ble gjort utvidelser grunnet hensynet til anadrom laksefisk i forhold til smittepress lakselus og genetisk innblanding av rømt laks. Utover dette har det tidligere ikke vært noen vesentlige innsigelser i forhold til omsøkte utvidelser på lokalitet Husfjord. Mulige påvirkninger på vill anadrom laksefisk har vi belyst i kapittel Utslipp og forurensning Økt lakseproduksjon medfører økte mengder fôr og avføring og økte utslipp til vannfasen av næringssalter, fôrspill, organisk materiale, antigroestoffer, miljøgifter, medikamenter og kjemikalier. Økte utslipp vil også kunne føre til økt sedimentering. Det er i hovedsak tre typer organisk avfall fra oppdrettsanlegg, partikulært som fôrspill og fekalier, samt oppløst organisk og uorganisk materiale. De løste stoffene består både av organiske og uorganiske forbindelser som vil virke som næringssalter. Større partikler (fôrspill og fekalier) synker til bunnen under eller rett ved anlegg, hvor de kan konsumeres av dyr i vannsøylen eller på bunnen. Små partikler flyter lengre, og er tilgjengelig for filtrerende dyr, både dyreplankton, fisk og skjell. 11

25 Trolig spises en betydelig andel av fôrspillet av villfisk rundt anleggene, mens det meste av fekaliene faller til bunnen. Mye av fosforet og nitrogenet som er bundet til faste partikler forsvinner raskt ut av den belyste (eufotiske) sonen, hvor det er nok lys til fotosyntesen, og er derfor lite tilgjengelig som næring til planteplankton og større alger. Både pellets og fekalier brytes opp i mindre biter, og de ulike størrelsesfraksjonene spres forskjellig, det dannes derfor soner med forskjellige tilførsler og ulik påvirkning av organisk materiale og næringssalter; frie vannmasser, strandsonen og bunnen. Generelt viser utredninger at oppdrettsnæringen står for de største menneskeskapte utslippene av næringssalter og organisk stoff til norskekysten, selv om disse relativt sett er svært små i forhold til naturlig tilførsel. Totalt sett er utslipp av næringssalter langs norskekysten, inkludert akvakultur, vurdert til å ha ubetydelig innvirkning på næringssaltverdien i kystvannet (Aure & Skjoldal 2003). Når de tilførte mengdene næringssalter er relativt store, og fortynning av disse lite effektiv (lav strøm), kan imidlertid utslippene føre til lokale uønskete effekter. Det partikulære avfallet består av spillfôr og fekalier som har forskjellige fysiske egenskaper og synkehastighet. Mengde spillfôr bestemmes av fôringsregimet og vil variere fra anlegg til anlegg, og blir ofte antatt å være i størrelsesorden 3-5 % av utfôret mengde (Otterå m. fl. 2009). Bruk av videokamera og appetittbasert fôring vil trolig i betydelig grad bidra til å redusere mengden spillfôr. Utslipp i form av partikulært organisk materiale vil i mer eller mindre grad sedimentere og påvirke de bentiske samfunnene, spesielt på strømsvake lokaliteter. Effekter på benthos overvåkes og reguleres via MOM systemet. Obligatorisk overvåking av bunndyrsamfunnet er rutinemessige undersøkelser som gjennomføres til bestemte tider i forhold til fastsatte miljøstandarder (NS 9410:2007 eller tilsvarende internasjonal standard) for å dokumentere tilstanden. MOM B undersøkelse (obligatorisk) brukes nær anleggene og MOM C (etter pålegg) i anleggssonen og områdene omkring (gjeldende soneinndeling etter NS 9410). Undersøkelsesfrekvensen øker med økt belastning. Begge undersøkelser overvåker lokal påvirkning og det er ikke grunnlag for å ekstrapolere resultatene til regionale områder. Den regionale påvirkningen av partikulært stoff fra anleggene angår i første rekke de dypere delene av vannsøylen og bunnen, enten ved svevepartikler eller resuspensjon fra anleggsområdet. MOM-B undersøkelser ved lokaliteten Husfjord i regi av konsulentselskapet Akvaplan-Niva er utført i 2009, 2011, 2013 og Tilstand 1 (Svært god) har blitt gitt alle år (Nilsen 2016). Periodevis brakklegging av lokaliteter innebærer at de bentiske samfunnene kan restitueres. På strømsterke lokaliteter slik som Husfjord er effekten på benthos, som kan skje på grunn av sedimentering av organisk avfall, midlertidig og liten. Lokalitet Husfjord har meget gode strømforhold og vannutskiftingen er god. For vannsøylen (bredde 1 m) i 0-15 m er denne beregnet til m 3 /døgn. Strømmålingene i 5m og 15m dyp viser god vannutskiftning, med gjennomsnittshastighet på 6,6-6,8 cm/s (figur 7). Figur 7, kopiert fra Bye 2013»Akkreditert lokalitetsrapport tyder på varierende tidevann og varierende vind som drivkrefter. Rundt 60 % ligger i intervallet 3-10 cm/s. 21 % av målingene viser mindre enn 3 cm/s. Ikke klart når slike lave hastigheter opptrer, men det er sannsynligvis omkring høyvann og lavvann. Hovedstrømretning er sørvest, dvs. ut av fjorden. Dette er gunstig. 12

26 Figur 7. Resultat fra strømmålinger lokalitet Husfjord Strømmålingene i 5m (øverst) og 15m (nederst) dyp (Bye 2013). 13

27 Strømmålingene i 43m og 63m dyp viser også god vannutskiftning, med gjennomsnittshastighet på ca cm/s. Det er litt uventet at hastigheten i dypere vannlag var betydelig høyere enn i 0-15 m, men det kan skyldes ulike vind- og tidevannsforhold og bunntopografien Hovedstrømretning er sør-sørvest, dvs. ut av fjorden. Dette er gunstig. Det er også utført en MOM C undersøkelse i 2014 (Velvin og Emaus 2015) som beskriver anleggets påvirkning på resipienten. Denne dokumenterer også meget gode forhold. Ingen av de utførte MOM undersøkelsene tyder på at benthos er negativt påvirket av oppdrettsaktiviteten. Det er derfor lite sannsynlig at en kapasitetsøkning på Husfjord, som ligger i et område med gode strømforhold, vil medføre negative lokale eller regionale effekter som følge av økte mengder næringssalter. Siden Husfjord kan karakteriseres som en strømsterk lokalitet og videokamera benyttes til å redusere mengden spillfôr vil trolig effekten på benthos som følge av en produksjonsøkning være forholdsvis beskjeden. Eventuelle negative effekter vil kunne avdekkes via MOM systemet, noe som eventuelt kan gi grunnlag for pålegg om tiltak. Med dagens åpne merdoppdrett er det ikke til å unngå at man får utslipp av oppløst og partikulært organisk stoff og uorganiske næringssalter. Stoffene spres forskjellig, og det dannes en sone rundt anlegget som kan være påvirket i større eller mindre grad av utslipp fra anlegget. Det kan skilles mellom en påvirkningssone der man kan ha en tydelig biologisk påvirkning fra anlegget og den regionale sonen der man finner en upåvirket miljøkvalitet. Vurderingene herfra er basert på Taranger m. fl. (2014) og summeres opp fortløpende: Lokale effekter i strandsone og grunne områder påvises og vurderes som høyere i indre områder enn på en dynamisk kystlokalitet. En regional overgjødsling vil ha store konsekvenser for miljøkvaliteten. Imidlertid er det basert på dagens kunnskap vurdert som at overgjødslingen av kystvannet fra Rogaland og nordover er lav med dagens produksjonsnivå av fisk, men at enkelte begrensede geografiske områder kan ha en forhøyet risiko for overgjødsling. Det finnes oss bekjent ingen dokumentasjon på at matfiskoppdrett på lokaliteter som tilsvarer Husfjord påvirker flora og fauna i strandsonen negativt. Vi er også kjent med at det heller ikke er funnet negative avvik i strandsoner som kan knyttes til matfiskoppdrett på lignende lokaliteter beliggende i strømsterke og forholdsvis eksponerte områder i Midt - Norge (Thomassen m. fl 2015). Vi mener at Husfjord tåler godt nåværende tilførsel av næringssalter (ikke måling av plankton, N eller P i vannmassen, men en rimelig antakelse) og organisk stoff fra oppdrettsanlegget. Målt etter kriteriene i MOM-B og -C vil lokaliteten utvilsomt tåle en omsøkt produksjonsøkning Miljøgifter, kjemikalier, antigroestoffer og medikamenter Oppdrettsanlegg kan i hovedsak tilføre miljøet skadelige stoffer via fiskefôr, antigroebehandling eller medikamenter. Det er ikke dokumentert at miljøgifter tilført gjennom fiskefôr resulterer i skadelige konsentrasjoner i vill marin fisk fanget ved anlegg, selv om mengde av ulike stoffer varierer mellom fisk fanget ved oppdrettsanlegg og andre steder (Uglem m. fl. 2014). Vitenskapsrådet for matvaretrygghet nylig har dokumentert at det ikke er helseskadelig å spise oppdrettslaks (VKM 2014) noe som indikerer at inntak av spillfôr hos villfisk ikke er et problem. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt bruk av kobberholdig notimpregnering kan føre til negative økologiske effekter i området rundt oppdrettsanlegg (Taranger m fl. 2012). Kobber er 14

28 giftig for en rekke dyregrupper inkludert alger, skalldyr og krepsdyr, men bindes raskt i sedimentet under oppdrettsanlegg siden dette som oftest inneholder mye organisk karbon og sulfider (Burridge m fl. 2010). Giftig antigroe behandling er i de senere år for en stor del blitt erstattet med mekanisk fjerning av groe. Med unntak av enkelte lusemedikamenter vil en økning av produksjonsvolumet ved Husfjord ikke medføre utslipp av miljøgifter som kan tenkes å være helseskadelig for mennesker eller medføre negative økologiske konsekvenser. Når det gjelder lusemedikamentene teflu- og diflubenzuron så er statusen fortsatt uklar. Om og i hvilken grad teflu- og diflubenzuron og andre lakselusmedikamenter faktisk medfører negative effekter for krepsdyrpopulasjoner er fortsatt ukjent (Tomassen m fl. 2015) Sannsynligheten for negative effekter som følge av kjemiske lusebehandling er liten siden vi kun benytter teflu- og diflubenzuron til avlusning i særlig spesielle tilfeller (dvs. unntaksvis). Vi benytter også i stor grad allerede rognkjeks til avlusing, og mekanisk avlusning vil bli brukt fra våren 2016, for å unngå bruk av kjemikalier. Medisinal avlusning blir også varslet med skilting på anleggene for å informere lokale fiskere. 4.2 Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag miljøpåvirkninger Lokalitet Husfjord ligger i en region med to nasjonale laksevassdrag. Sjøavstand fra Husfjord til Nasjonal laksefjord i Repparfjord og Altafjorden er henholdsvis 53 og 50 km, der sjøavstand til de Nasjonale laksevassdragene Repparfjordelva og Altaelva er 66 og 73 km (figur 8). Figur 8. Nasjonale Laksefjorder i Vest-Finnmark (grønt skravert felt); Altafjorden og Repparfjorden med tilhørende nasjonale laksevassdrag Altaelva og Repparfjordelva. Høyre: Kartutsnitt over vassdrag i lakseregisteret for Vest-Finnmark og deler av Troms. Kilde: Lakseregisteret. Årlige epidemier av lakselus på vill laksesmolt, sjøaure og sjørøye i oppdrettsintensive områder var sammen med rømming av oppdrettslaks, et viktig argument for opprettelsen av ordningen med nasjonale laksefjorder. Lakseregisteret er miljødirektoratets kunnskapsbase i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. Her oppsummeres kunnskap om miljøpåvirkninger og tilstand i de ulike bestandene i regionen. I følge lakseregisteret har: 15

29 Altaelva (212.Z) et gytebestandsmål (kilo hunnfisk) på kg. Forvaltningsmåloppnåelse (laks) for perioden : «Mål nådd, gytebestand vesentlig større enn mål». Bestandstilstand er vurdert som «moderat påvirket» for laks, «hensynskrevende» for ørret, og det er ingen bestand av sjørøye. Av ulike trusselsfaktorer som er registrert, er lakselus, rømt oppdrettslaks og vassdragsreguleringer alle listet opp som avgjørende for bestandstilstand for laks, mens lakselus og vassdragsreguleringer begge er listet som avgjørende for sjøørret. Repparfjordelva (213.Z) et gytebestandsmål på 3301 kg. Forvaltningsmåloppnåelse (laks) for perioden : «Mål nådd, gytebestand vesentlig større enn mål». Bestandstilstand er vurdert som «moderat påvirket» for laks, og ukjent for hhv. sjøørret og sjørøye. Rømt oppdrettslaks er eneste (og dermed avgjørende) påvirkningsfaktor for laks (kategorisering foretatt i 2013), informasjon om påvirkningsfaktorer mangler for sjøørret og sjørøye. 4.3 Lakselus Generelt om lakselussituasjonen i Vest Finnmark For å kunne si noe om lusesituasjonen utover en overordnet beskrivelse gjennomsnittstall, gir det mer riktig informasjon å se på hvor mye lus som produseres ut fra det enkelte oppdrettsanlegg langs kysten. I innrapporterte gjennomsnittstall tas det ikke høyde for at antall fisk/tetthet av verter har betydning for hvor mye lakselus det faktisk produseres ut fra det enkelte anlegg. Veterinærinstituttet har i sin Fiskehelserapport for 2015 (Hjeltnes m fl 2016) beregnet produksjon av lakseluslarver i sørlige, midtre og nordlige deler av kysten i perioden januar 2016 basert på innrapporterte lusetall og mengde fisk. 16

30 Figur 9: Beregnet total produksjon av luselarver per uke på alle lokaliteter innen henholdsvis sørlige (rød linje), midtre (svart linje) og nordlige (blå linje) deler av kysten i perioden januar januar 2016 (Grøntvedt m fl. 2016). Figur 9 viser at de nordlige deler av Norge har en betydelig mindre produksjon av luselarver sammenlignet med andre områder av landet og at det er stor sesongvariasjon grunnet temperaturpåvirking der toppene med høy produksjon av lakselus kommer i slutten av august og vedvarer ut september/begynnelsen av oktober hvert år. Videre er det i Fiskehelserapporten 2015 visualisert fra lokalitetsnivå hvordan smittepress situasjonen så ut den uken i året (for 2013, 2014 og 2015) det var høyest total smitteproduksjon (se figur 10). Ut fra denne figuren vises det at store deler av Finnmark utsettes for lavt smittepress, men at det i Altaområdet var noe smittepress i dette tidsrommet (uke 38) i Figur 10: Øverste panel detaljert langs kysten hvordan produksjon av luselarver har vært i den uken gjennom året med høyest totalt smitteproduksjon. Kartet viser at det i 2015 har vært høyest smitteproduksjon i midtre deler av Norge. Ved å sette alle anlegg langs kysten i smittekontakt med hverandre avhengig av sjøavstand, kan en beregne hvordan smitteproduksjon fra anlegg utgjør et smittepress inn mot anlegg. I nederste del av figuren vises det hvordan anlegg langs kysten eksponeres for smittepress. I 2015 er det områder i Midt-Norge som er preget av høyt smittepress, mens områdene i Hordaland og Sogn og Fjordane som i 2014 var preget av høyt smittepress, har betydelig lavere smittepress i Rogaland og Agder samt store deler av Troms og Finnmark eksponeres for lavt smittepress (Grøntvedt m fl. 2016). 17

31 Bruken av legemidler mot lakselus er høy i Norge og Veterinærinstituttet har i sin resistensovervåkning for Mattilsynet (Grøntvedt m. fl 2016) oppsummert antall rekvisisjoner mot lakselus. Figur 11 viser totalsum av rekvisisjoner per lokalitet i årene visualisert i kart over Norge. Kartet viser betydelig mindre legemiddelbruk i Finnmark sammenlignet med andre områder i Norge. Figur 11: Antall rekvisisjon per lokalitet (inkluderer alle legemidler som brukes mot lakselus) er interpolert av Veterinærinstituttet i Norgeskart ved hjelp av en funksjon i programmet ArcGIS spatial analyst. Mørkerød farge viser områder der det er forventet mer enn 8 rekvisisjoner per lokalitet, mens mørkegrønne områder markerer områder der ingen rekvisisjoner er forventet (Grøntvedt m fl. 2016). Den høye legemiddelbruken har ført til utvikling av nedsatt følsomhet mot de fleste legemidler og figur 12 viser resultater fra overvåkningsprogrammet (Grøntvedt m. fl 2016). Resultatene viser nedsatt følsomhet mot azametifos, deltametrin og emamectin i Finnmark. Resultatene viser at det fortsatt er følsom lus mot hydrogenperoksid i Finnmark, men også her er det funn av lus med nedsatt følsomhet mot hydrogenperoksid. 18

32 Figur 12: Resistenssituasjon i Norge for. Kartene viser dødelighetsresultatene fra bioassay med azametifos, deltametrin, emamectin eller hydrogenperoksid. Mørkebrune prikker markerer bioassay tester der mindre enn 33 % av lusa døde (betydelig nedsatt følsomhet), gule prikker markerer bioassay tester med dødelighet over 80 % (god følsomhet) (Grøntvedt m fl. 2016). Oppsummert så er lakselussituasjonen generelt bedre i Finnmark, med en betydelig bedre smittepress situasjon, enn andre deler av Norskekysten. Men også her er det nå detektert lakselus med nedsatt følsomhet mot de vanligste legemidlene i bruk mot lakselus. Gode strategier med implementering av ikke-medikamentelle metoder mot lakselus samt god organisering og produksjonsstruktur bør prioriteres i Finnmark før en kommer i samme alvorlige smittepress situasjon som andre deler av landet. En gradvis økning av sjøtemperatur samt økende vekst i Finnmark vil kunne medføre risiko for en forverring av lakselussituasjonen, dersom en nå ikke benytter muligheten til å planlegge og gjennomføre de gode tiltakene mot lakselus (Grøntvedt m fl 2016). Cermaq vurderer det til at en utvidelse av biomasse på de rette lokalitetene er et viktig moment i forhold til en fortsatt bærekraftig oppdrettsproduksjon i regionen. 19

33 4.3.2 Luseproduksjon Husfjord og interaksjoner med vill laksefisk I sin tidligere uttalelse av til søknad om biomasseutvidelse ved Husfjord anbefaler Fylkesmannen i Finnmark at det ikke gis tillatelse til omsøkte utvidelse av hensyn til anadrome laksefisk: «Etter Fylkesmannens vurdering vil den omsøkte biomasseutvidelsen ikke gi negative effekter utover dagens situasjon for inngrepsfrie naturområder, naturvernområder, sjølaksefiske og annet fritidsfiske, og for dyr- og fugleliv. Fylkesmannen i Finnmark anbefaler imidlertid at det ikke gis tillatelse til omsøkte utvidelser «av hensyn til anadrom laksefisk». Dette med bakgrunn i at Fylkesmannen på et generelt grunnlag vurderer smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks som de mest problematiske risikofaktorene knyttet til norsk lakseoppdrett. Lakselus bidrar til de antatt største utfordringene for vill laksefisk i norsk lakseoppdrett». «Vi opplever allerede med dagens nivå av oppdrett tidvis opp mot høy økt dødelighet av anadrom laksefisk som følge av lakselus i Altafjorden». «Nærmeste vassdrag med anadrom laksefisk er Storvatnet i Hammerfest (ca. 30 km). Det er en brukbar bestand av sjøørret og en unik storvokst sjørøyebestand. Undersøkelser fra 2010 viste at sjørøyebestanden har endret seg betydelig de senere årene ved en kraftig nedgang i andelen av stor sjørøye (80 % nedgang). Årsaken til dette er ikke kjent». Våre merknader Fylkesmannens vurdering er svært generell i sin begrepsbruk, og refererer (uten å henvise) til konklusjoner om påvirkning og framtidig risiko nasjonalt, framsatt av vitenskapelig råd for villaksforvaltnings sine årlige vurderinger. At fylkesmannen på generelt grunnlag anser smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks som de mest problematiske risikofaktorene knyttet til norsk lakseoppdrett er ukontroversielt. Vi kan heller ikke se at det skulle finnes andre vesentlige påvirkningsfaktorer fra norsk lakseoppdrettsproduksjon på vill anadrom laksefisk. Vi kan ikke se at Havforskningsinstituttets årlige risikovurderinger, der regionale betraktninger gjøres, er benyttet i vurderingen til Fylkesmannen. Ei heller er omfattende lokalt framskaffet kunnskap om vill laksefisks bestandsstatus, variasjoner i denne over tid, eller overvåkingsdata på lakselus og rømt laksefisk benyttet (evt ikke referert i vurderingen). Hvorvidt produksjon på en bestemt lokalitet medfører økt risiko for lusepåslag er etter vårt syn en vurdering som må gjøres spesifikt på den omsøkte lokalitet, og ikke som en generell betraktning, og vi vil hevde at kunnskapsgrunnlaget pr i dag er godt nok til å gjøre dette. Det er den aktuelle lakseproduksjonen og nedslagsfeltet til infektive luselarver og tilstedeværelse av anadrom laksefisk i dette «feltet» som er avgjørende for å vurdere negativ påvirkning av vår oppdrettsaktivitet på Husfjord. Ved Husfjord er lusenivåene lave i perioden mai september (figur 6), noe som er sammenfallende med den perioden der mesteparten av anadrom laksefisk opptrer i marint miljø. En endring i lokalitetsstruktur med større og færre lokaliteter samt bruk av nye bekjempelsesmetoder mot lakselus, vil gi grunnlag for mer robust kontroll av lakselus. 40 år med pågående oppdrettsaktivitet i fjordsystemer som også er vandringsvei for villaks, et betydelig antall adferdsstudier på vandring hos vill laksefisk i fjorder med akvakulturvirk- 20

34 somhet, pågående overvåkingsprogram, samt utviklede modellverktøy for å predikere spredning av lakselus og risiko for lusepåslag på vill laksefisk burde samlet sett borge for et betydelig kunnskapsgrunnlag. Spesielt for den aktuelle regionen vil vi påpeke den intensiverte overvåkingsaktiviteten av lakselus og et betydelig kunnskapsgrunnlag i tidsserien på opp- og nedvandring av anadrom fisk fra Talvik (Halselva). Vi mener derfor at søknaden bør behandles ut ifra dette kunnskapsgrunnlaget. Gjennom sin vandring fra elv til åpent hav opplever laksesmolten et smittepress fra infektive copepodittstadier av lakselus. En betydelig (men pr i dag ukjent) andel av copepodittene er antatt å stamme fra akvakulturanlegg. Smittepresset er vist gjennom oseanografiske spredningsmodeller, prøvetaking av utvandrende smolt og fisk i «vaktbur» på spesifikke lokaliteter å variere svært mye i tid og rom. En rekke forsøk med utsett av smoltgrupper har vist at man noen ganger får økt dødelighet på grunn av lus, mens man i andre tilfeller ikke finner slike effekter. Lakselus har utvilsomt negative effekter i noen tilfeller, men dette må da tilskrives det samlede lusepresset, og ikke en effekt av enkeltlokaliteter eller plasseringen av disse. Flere viktige lokale forhold må tas i betraktning i forhold til en lokalitets potensiale for smittespredning til vill laksefisk: a. Strømforhold og smittespredning: en lokalitet vil være både mottaker av smitte fra andre lokaliteter, og ha spredning til ytre miljø (inkludert andre akvakulturlokaliteter). Hvordan en enkelt lokalitet vil fungere i regionalt samspill kan modelleres ved å ta i bruk utviklede modellverktøy. b. Saltholdighet: Salinitet er avgjørende både for smitteutvikling på en akvakulturlokalitet og for smitterisiko for villfisk. De infektive stadiene av lusa vil unngå lave saliniteter, men vandrende vill laksefisk av alle livsstadier er vist å holde seg i øvre vannlag som ofte består av brakkvann i store deler av fjordene, men her er det stor sesongmessig variasjon. Slik vil både mengden av lus som spres og effekten av smittespredning i form av påslag på villfisk være miljøavhengig og stedsspesifikk. Dette er også beregnbart med dagens kunnskapsnivå. c. Tid: Geografisk nærhet til en vandringsvei for vill laksefisk er i seg selv ikke bestemmende for smittepotensialet fra lokaliteten. Avhengig av temperatur er utviklingstiden fra egg til infektivt stadie dager. Dette innebærer betydelig strømtransport bort fra nærområdet, og tilsvarende transport av infektive stadier inn i området fra mer fjerntliggende lokaliteter. Igjen er det utviklet modeller for å beskrive dette som kan tas i bruk av forvaltningen for en grundigere saksbehandling. Studier av vandringsmønster hos laksefisk er gjennomført i mange norske fjordsystemer med varierende grad av akvakulturvirksomhet. Det generelle bildet er at utvandringstidspunkt hos laksesmolt styres av daglengde og variasjon i vannføring. Utvandringshastighet hos laksesmolt er generelt høy, og i noen tilfeller økende med økende lengde fra elva. Dette vil selvsagt variere noe med lokale geografiske forhold. Resultat fra relevante studier på smoltutvandring: Smolt i Altaelva vandret i årene fra om lag 15. juni til slutten av juli (Davidsen m.fl., 2009). Utvandringen av smolt i Altaelva over en syvårs periode var datoen for 50 % kumulativ utvandring 25. juni (Jensen m.fl., 1997). Akustisk merket smolt fra Altavassdraget, oppholder seg i Altafjorden fra 11 timer til 7 dager før de vandrer ut i havet (Davidsen m.fl., 2009). 21

35 Adferdsforsøk med både smolt og tilbakevandrende gytefisk er utført i Altafjorden (Davidsen et al., 2009, Davidsen et al., in press). Smolten vandret hurtig ut, og med økende fart med økende avstand fra elva (Davidsen et al., 2009). Undersøkelser viser at laksesmolten fra Repparfjordelva vandret ut i perioden fra 20. juni til 15. juli sesongen 2010, og at den bruker kort tid i elvemunningen. Laksesmolten er ute av fjorden i løpet av 16 timer i gjennomsnitt (Urke m fl 2011). I et studie fra Halselva viste Jensen m.fl (2012) at det var stor grad av overlapp i utvandringstidspunkt mellom smolt (førstegangs vandrere) av laks, ørret og røye. Laks vandret først, og røye hadde minst variasjon i utvandringstidspunkt. Generelt var det positiv sammenheng mellom høy vannføring og utvandring på våren, men denne sammenhengen hadde lav forklaringsstyrke i analysene. Median utvandringsdato var 22. (7. juni til 5. juli mellom år) juni, 25. juni (19. juni til 18. juli mellom år) og 4. juli (17. juni til 2. juli mellom år) for respektivt laks, ørret og røye (Jensen m.fl., 2012) En undersøkelse fra Tanafjorden antyder at smolten oppholder seg en til 2 uker i fjordsystemet før de vandrer videre ut i havet (Svenning m.fl.2005). Dødeligheten på utvandrende laksesmolt gjennom fjordvandringen er i noen studier rapportert å være høy (>60 %), mens andre studier ikke finner like høy dødelighet (<40 %). Trolig avgjør lokale forhold hvor mye smolt som blir spist på vandring. I en oppsummeringsartikkel viser Thorstad m.fl 2012 at det er høyest dødelighet hos laksesmolt i utløp av elv og de første kilometer av fjorden. Dette kan neppe tilskrives akvakulturaktivitet direkte, og predasjon er framsatt som mest sannsynlige årsak. Resultat fra relevante studier på sjøaure og sjørøye Sjøørret fra Halsvassdraget synes å oppholde seg mer i det littorale (strandsonen) del av systemet enn i pelagialen (åpne vannmasser, 33 % av tiden) (Jensen m.fl. 2014). Dette henger trolig sammen med fødepreferanser for børstemark, krepsdyr og insekter. Det samme studiet fant at temperatur i indre fjord var den viktigste forklaringsfaktoren for arealbruk, der røya forlot indre områder ved temperaturer over 8 grader, mens det var 50 % sjanse for å finne ørret i ytre deler ved 14 grader En nylig publisert studie fra Altafjorden viser en betydelig grad av forflytning mellom vassdrag (Alta og Halselva) der overvintring av ørret skjedde i annet vassdrag enn der ørreten hadde vokst opp (39,6 %). Dette var i mindre grad tilfelle før røye (2 %). En studie på vandringsmønsteret til sjøaure og sjørøye i perioden juli- oktober 2010 (Urke m. fl 2011) ble det avdekket et vandringsmønster preget av lange og til dels permanente opphold i indre deler av Repparfjorden. En god del av individene ble også sporadisk registrert i ytre deler av Repparfjorden, men da i kortere tidsrom. En estimert oppholdstid i sjø på 87 dager for sjøaure og 99 dager for sjørøye ble beregnet (Ulvund m fl 2012). I sin tur betyr dette at vekstfasen potensielt er lengre hos fisk fra Repparfjordelva enn i andre systemer i fylket, og ikke minst at potensielle trusler i marint miljø er relevante over en lengre tidsperiode enn tidligere antatt. I en oppsummeringsrapport fra forsøkene i Halselva ( ) (Jensen og Finstad m fl 2016): «Det var betydelige svingninger i alle tre bestandene i løpet av de 25 årene fella var i drift. Det synes som om de tre bestandene har svingt i takt, med relativt store bestander rundt 1990, nedgang utover 1990-tallet til et minimum på slutten av 1990-tallet, og så en økning igjen til en topp mellom 2005 og At svingningene har skjedd synkront, tyder på at felles omgivelsesfaktorer i alle fall delvis er årsak til bestandsvariasjonene.» Den første sommeren oppholdt sjøørretene seg i gjennomsnitt 55,7 dager i sjøen, mens sjørøyene bare var 34,4 dager i saltvann. Daglig vekstrate var litt høyere hos sjøørretene enn 22

36 hos sjørøyene, men på grunn av det lengre sjøoppholdet var total tilvekst i løpet av sommeren betydelig større for sjøørretene (i gjennomsnitt la sjøørretene på seg 153 g, mens sjørøyene økte vekta med 71 g). Nesten alle sjørøyene som overlevde den første sommeren i sjøen returnerte til Halselva for å overvintre. I gjennomsnitt var det 32,9 % (variasjon mellom år: 16,5 58,3 %) som kom tilbake den samme sommeren som de vandret ut. Bare noen få individer ble gjenfanget i fella eller andre steder mer enn ett år etter smoltutvandring, og total gjenfangstprosent var 33,6. Med noen få unntak så fortsatte sjørøyene å vandre mellom elva og sjøen hver sommer, og overvintret i ferskvann inntil de forsvant, sannsynligvis fordi de hadde dødd. I motsetning til sjørøyene, så returnerte bare 20,6 % (variasjon mellom år: 8,3 37,0 %) av sjøørretene til Halselva i løpet av den samme sommeren som de vandret ut i sjøen. Mange individer av sjøørret dukket for første gang opp i fella to eller tre år etter at de vandret ut som smolt, og enkelte kom tilbake til fella for første gang eller ble gjenfanget andre steder opptil seks år etter smoltutvandring. Total gjenfangstprosent var 28,1. Rapporterte gjenfangster og vekstmønster tyder på at de de aller fleste som ikke kom tilbake til Halselva også overvintret i ferskvann, vesentlig i Altaelva». Det har tidligere blitt dokumentert moderate lakselusangrep på sjøaure og sjørøye i Altafjordsystemet (Bjørn m.fl., 2010). Utvandrende laksesmolt ser imidlertid ut til å slippe unna dette infeksjonstrykket, sannsynligvis fordi de lave vintertemperaturene i sjøen om vinteren som oftest fører til en forskyvning mellom utvandringen av laksesmolt og infeksjonstoppen i systemet (Bjørn m.fl., 2010). Utviklingen av oppdrettsnæringen og eventuelle klimaendringer kan derimot bidra til at dette blir endret i fremtiden (Bjørn m.fl., 2010). I den siste risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett i regi av Havforskningsinstituttet konkluderes det med at «For 2015: I Altafjorden i Finnmark var det lite lus på fisken på begge stasjonene. Dette var tilsvarende som i og 2014, og bedre enn i Det er derfor liten luseinfestasjon på utvandrende smolt og økt dødelighet grunnet luseinfestasjon på utvandrende smolt antas å være liten (Fisken og havet, særnummer ). Noen merknader i forhold til sjørøyen i Storvannet, Hammerfest kommune: Når det gjelder spesifikke kommentarer rundt Storvannet i Hammerfest, er det ihht. Lakseregisteret ingen laksebestand, en hensynskrevende sjøaurebestand og en redusert sjørøyebestand. Kategorisering av risikofaktorer foretatt i 2013 har forurensing og overfiske som eneste og avgjørende påvirkningsfaktorer. At Fylkesmannen ikke nevner disse, men sier at årsaken til bestandssvingninger ikke er kjent (og dermed impliserer lakselusinfeksjoner fra akvakultur som årsak) er uheldig. Jensen og Christensen m fl fant en gjennomsnittlig oppholdstid i marint miljø på dager for sjørøya fra Storvannet. Det betyr at sjørøya er tilbake i vassdraget i august etter som tidspunkt for utvandring skjedde sent mai/tidlig juni. På lokalitet Husfjord har en god kontroll med lakselusproduksjonen i denne tidsperioden. «Undersøkelser med fiskefelle gjennomført i 2010 viser en dramatisk nedgang i andel storvokst (>45 cm) sjørøye i bestanden (Christensen m fl. 2013)». Den samme undersøkelsen viste også en vesentlig større del med mindre individ, enn tidligere registrert. På tross av at dette er et øyeblikksbilde på situasjonen, så viser jo dette tydelig at der fortsatt er sterke årsklasser av sjørøye som har vært flere sesonger i marint miljø. 23

37 Cermaq tar ansvar for en bærekraftig drift på alle våre lokaliteter. Vi mener det kan stilles spørsmål knyttet til negativ effekt på sjørøyebestanden i Storvannet grunnet vår oppdrettsaktivitet i Sørøysundet. Cermaq finner det ikke sannsynlig at vår oppdrettsaktivitet har hatt en vesentlig påvirkning på sjørøyebestanden fra Storvannet. På lik line med det som er funnet Halsvassdraget jf. Jensen og Finstad m fl 2016 vil også røyebestanden i Storvatnet ha sine bestandssvingninger. Vi har heller ikke sett resultat fra gjennomførte vandringsstudier som viser at denne røya opptrer i våre produksjonsområder (Jensen og Christensen m fl. 2016) Tiltak mot lakselus Lusenivåene med hensyn på kjønnsmoden hunnlus - og derfor potensiell spredning - er på et bærekraftig nivå ut fra den gjeldende luseforskriften gjennom store deler av produksjonstiden på lokalitet Husfjord. Dette innebærer at antall lus per kontrollert fisk ikke overskrider 0,5 kjønnsmoden lus per undersøkt fisk på Husfjord. Spesielt er lusenivåene lave i den tidsperioden (mai- august) vill laksefisk befinner seg i kystnært miljø. Tiltak mot lakselus: Luseskjørt på alle merder 15G + 16G med unntak av lokaliteter der det pga vannstrøm er lite hensiktsmessig eller uforsvarlig å benytte slikt Luse - telleutstyr på alle anlegg Rognkjeks på hele 16G med unntak av på lokaliteter der vi har planlagt splitting i produksjonen. Ansatt egen prosjektleder for rensefisk Utsett av smolt - Robust smolt - Funksjonelt fôr - Lukket transport Bruk av Optilicer Ferskvann - Behandling i båt/merder Tidlig og systematisk diagnose av utvikling - Systematisk telling samme tidspunkt alle lokaliteter - alle merder telles 20 fisk per telling - en felles mal - Felles opplæring i identifisering av forskjellige stadier For å minimere risiko av luseinfeksjoner på vill laksefisk er perioden fra medio mai til august et kritisk tidsvindu som forutsetter en bærekraftig drift. Utfordringen for oss er å holde lusepåslaget så lavt som mulig gjennom hele produksjonen. Dette skjer ved optimalisert plassering av anlegg, optimalisert utsett av smolt (størrelse og tidspunkt) og aktiv bruk av luseskjørt, samt kontroll på «oppstrøms» produksjon. Samtidig vil ved bedre lokalitetsstruktur og koordinering i området sammen med andre aktører få en større kontroll på hvor de ineffektive luselarvene kommer fra- og videre redusere områdevis luseproduksjon. Når en først har fått påslag av lakselus i anlegget, er det viktig å holde kontroll med lusens utvikling. Dette gjøres ved hyppige tellinger i alle merder, bruk av rognkjeks, i tillegg til ikke medikamentelle virkemidler som ferskvannsbehandling etc. For å begrense antallet medikamentelle avlusninger av fisken i anleggene til et minimum benyttes rognkjeks som lusespiser/- bekjemper. Cermaq opplever en veldig god effekt av rognkjeks på lokaliteten, noe som gjenspeiles i lusetallene der påslagene i liten grad utvikler seg til voksne hunnlus som reproduse- 24

38 rer. Vi ønsker å videreføre denne strategien med biologisk avlusning av laksen på kommende utsett ved lokaliteten. En økt lokalitetsbiomasse på Husfjord vil sørge for drift på færre og større lokaliteter. Dette vil danne et bedre utgangspunkt for en større koordinering av Cermaq sin oppdrettsaktivitet men også samordning med andre oppdrettsaktører i regionen. Færre lokaliteter i drift til enhver tid og større avstand mellom ulike generasjoner skaper lengre tid til brakklegging og bedre presisjon med tiltak mot spesielt lakselus. Cermaq har etablert et nytt settefiskanlegg i Nordland (Steigen)som i fremtiden vil kunne levere robuste smoltgrupper som er tilpasset produksjonsforholdene i Vest-Finnmark i forhold til å kunne redusere produksjonstap og - tid i sjø. 4.4 Agens sykdom Fiskesykdommer forårsaker store problemer i oppdrett og sykdomsutbrudd i oppdrett representerer et økt smittepress på fisk i områdene rundt oppdrettsanleggene, men vi har begrenset kunnskap om dette smittepresset påvirker vill laksefisk (Taranger m. fl. 2014). For spredning av smitte fra oppdrett til ville bestander er viktige risikofaktorer transport av patogener med vannstrømmer, eller ved flytting av fisk og/eller vann i forbindelse med oppdrett. Smitte kan også spres med rømt smittet fisk, rømt fisk eller villfisk som oppsøker oppdrettsanlegg og smittes der, og trolig også med lus (Taranger m. fl. 2014). Generelt vurderes risikoen for negative effekter av smittespredning fra oppdrett av laksefisk til villfisk som lav (Taranger m. fl. 2014). Men usikkerheten er høy, og for flere av de viktigste patogenene i oppdrett er det ikke mulig å gi en vurdering (Taranger m. fl. 2014). Ingen meldepliktig sykdom er blitt registrert på lokaliteten. På lokalitet Husfjord og i Vest- Finnmark har vi heller ikke erfart lignende sykdomshistorikk som lenger sør i landet, men vi må være forberedt på at dette på sikt også vil ramme vår produksjon. Gode rutiner, god drift og god beredskap samt en robust lokalitetsstruktur vil redusere risikoen for dette. 4.5 Rømt oppdrettslaks I sin tidligere uttalelse til søknad om biomasseutvidelse ved Husfjord i Hammerfest kommune anbefaler Fylkesmannen at det ikke gis tillatelse til omsøkte utvidelse av hensyn til anadrome laksefisk: «Det er dokumentert genetiske forandringer på grunn av innkryssing av oppdrettslaks i blant annet i Vestre Jakobselv. Vi er bekymret for at villaksen på sikt vil miste den genetiske tilpasningen den har til vassdraget den er født i, slik at vi får mindre produktive og mersårbare laksebestander. Det ble ikke påvist genetiske endringer i Altaelva. Andre vassdrag i området er ikke undersøkt, så det kan ikke utelukkes at genetiske endringer allerede kan ha skjedd. Økt fortetting og en økt biomasse av oppdrettslaks vil statistisk sett øke sannsynligheten for rømming og gi en økt sannsynlighet for høyere innslag av oppdrettslaks i elvene, og på sikt genetisk innblanding i ville laksebestander». Drift på Husfjord innebærer produksjon på en lokalitet som er lengre unna Nasjonale laksefjorder enn mesteparten av vår øvrige oppdrettsaktivitet i Vest-Finnmark. Med omsøkt utvidelse vil dette bety at en større del av fisken blir produsert i ytre del av Sørøysundet i forhold til på lokaliteter nærmere området der dette verneregimet er innført. 25

39 Simulerte rømminger av laks i fra lokaliteter i ytre kyststrøk har vist at de kan spre seg over svært store områder, og at de i hovedsak sprer seg nordover langs kysten kanskje som en følge av at de følger kyststrømmen (Hansen 2006 a, b). Laks som rømmer fra anlegg som ligger i fjordstrøk kan imidlertid i større grad holde seg i fjordområdet og kunne gå opp i nærliggende vassdrag (Fiske m. fl. 2001, Skilbrei 2010 a, b), kanskje oppholder de seg lengre i fjorden fordi de har tilfeldige bevegelser og et fjordsystem vil begrense hvor raskt de kan spre seg (Solem m. fl. 2012), mens det i ytre kyststrøk ikke er noen slike begrensninger. I en kunnskapsoppsummering om atferd til rømt oppdrettslaks etter rømming (Hansen 2006b) ble det konkludert med: «Oppfôret laks satt ut som smolt direkte i sjøen har relativt høy overlevelse til kjønnsmodning, returnerer grovt sett til det samme geografiske område hvor den ble satt ut og vandrer opp i nærliggende elver for å gyte. Oppfôret laks fôret i sjøvann fra smoltstadiet og satt ut som postsmolt direkte i sjøen har lav overlevelse til kjønnsmodning og vandrer opp i elver lenger unna utsettingsstedet enn laks satt direkte ut i sjøen som smolt. Stor oppdrettslaks som rømmer om høsten/vinteren synes ikke å ha hjemvandringsatferd og ser ut til å bli spredt med havstrømmene, og kan vandre opp i vassdrag langt unna rømmingsstedet». Skulle en større rømming skje ved Husfjord, må vi anta at risikoen for negativ effekt på Repparfjordelva og Altaelva er mindre enn om dette skjedde på lokaliteter med kortere sjøavstand til disse viktige vassdragene. Husfjord ligger på kysten og det er sannsynlig at oppdrettslaks som eventuelt rømmer vil oppføre seg som fiskene som ble sluppet på kysten i Hansen (2006b). Det er grunn til å tro at oppdrettslaks som rømmer like etter utsett i sjøen vil oppføre seg mye som oppfôret laks som blir satt direkte ut sjøen og dermed i noen grad returnere til vassdrag i nærområdet (Vest - Finnmark), mens stor laks som rømmer på høsten eller vinteren trolig vil kunne spre seg nordover med kyststrømmen og i relativt liten grad dukke opp i lokale vassdrag. Hvordan stor laks som rømmer på sommeren/tidlig høst vil spre seg er vi mer usikre på. Sannsynligvis vil de kunne vandre opp i nærliggende vassdrag. Tidspunkt for en eventuell rømming og mengde vil være avgjørende for omfanget. Lokalt kan omfanget være liten til stor alt etter mengde rømt fisk. Det har vært drift på lokaliteten siden 2008 og ingen rømming er registrert Tiltak for å hindre rømming og for å redusere negativ effekt På Husfjord benyttes rømningssikker og sertifisert merdteknologi som skal redusere risikoen for rømninger fra anlegget. Dette vil han en preventiv effekt på å forhindre rømninger på økningen av MTB på dette anlegget. Såfremt ytre påkjenninger på merdkonstruksjoner forblir uendret, og samme eller forbedrede driftsrutiner for overvåking og vedlikehold følges, antas risiko for rømninger fra Husfjord å være lav. Cermaq har videre tatt initiativ til flere ulike kartleggingsprosjekt knyttet til spesielt Alta- og Repparfjordelva: Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i Målsetningen med undersøkelsene har vært å studere andeler av rømt oppdrettslaks i sportsfiske og overvåkingsfiske om høsten, fordelingen av oppdrettslaks i vassdragene, samt rømmingstidspunkt og livshistorien til oppdrettslaksen. NINA har vært faglig ansvarlig for undersøkelsene, og har gjennomført analysene av skjellprøver, bearbeiding av datamaterialet og rapportering. Skjellprøvene ble analysert fortløpende og rapportert ukentlig til styringsgruppa for prosjektet med representanter for Grieg Seafood Finnmark, Cermaq Norway og Norway Royal Salmon. Resultat viser at det både Altaelva og Repparfjordelva ble det fanget høyere andeler oppdrettslaks i høstfisket sammen- 26

40 lignet med sportsfisket, henholdsvis 12 % og 3 % i Altaelva og 17 % og 2 % i Repparfjordelva. Årsprosenten som tar hensyn til både sportsfiskeandelen og høstfiskeandelen, var henholdsvis 6,7 % for Altaelva og 8,2 % for Repparfjordelva. Innkrysning av oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva. Dette prosjektet vil dokumentere om og i hvilken grad villaksbestanden i Altaelva, en av Norges viktigste lakseelver, har innslag av oppdrettslaksgener, etter flere år med høye andeler rømt oppdrettslaks i fangster om høsten. Mer kunnskap om konsekvenser av inn krysning av oppdrettslaks i villaksbestandene vil være avgjørende for forvaltningen av villaksen. Prosjektet er startet opp i 2016 og ledes av NINA. Beredskapssamarbeidet «What if?» Oppdretterne i Finnmark; Cermaq, NRS og Grieg Seafood bestemte seg i april 2015 for å gå sammen om å utvikle et beredskapskonsept for hele Vest-Finnmark, og som omfattet alle 36 lokalitetene til aktørene. Selskapene bestemte seg for at alle skulle hjelpe alle dersom en situasjon med rømming skulle oppstå, bygge felles løsninger der dette var hensiktsmessig, samt å utvide beredskapen til også å omfatte fjord og elvemunning, og ikke bare lokaliteten (som er omfattet av krav i forskriftene). Med i utarbeidelsen av beredskapen har det også deltatt aktører fra myndighetene, fiskere, dødfiskhåndterere, garnprodusenter, elveeiere, kommuner samt andre. Beredskapen for rømming fremstår i dag som Norges beste og mest omfattende. Kort om beredskapen i What if? 1. Selskapene er blitt enige om en rekke felles forebyggende tiltak for å hindre og minimere skadene ved en rømmesituasjon, så som øvelser, trening, risikovurderinger etc. 2. Ved en rømmesituasjon innkalles beredskapsledere fra selskapene slik at felles ressurser kan tas i bruk raskest mulig. 3. Selskapene har en felles varslings og loggløsning. 4. Hver lokalitet har egne beredskapsgarn for lokaliteten. 5. Selskapene har opprettet 4 depot med beredskapsgarn i Vest-Finnmark som skal benyttes for å gjenfangst i fjorder (utenfor 500 meters grensen). Garnene er 10 meter dype og fisker bedre enn tradisjonelle gjenfangstgarn. Garnene forefinnes i 3 størrelse for å dekke alle typer størrelse av fisk som kan rømme. 6. Selskapene setter selv ut beredskapsgarnene. 7. Selskapene har inngått beredskapsavtale med 4 fiskebåter som har ansvar for røkting. 8. Selskapene ønsker å inngå en felles avtale med dødfiskhåndterer. 9. Dersom det er fare for at større mengder laks på rømmen kan nå til elver, igangsettes elvemunningsberedskap, der en setter ut garn som leder all fisk i en egen merd. Herfra blir vill fisk sortert ut og sluppet ut. 4.6 Transport Økningen i LMTB fører til økt behov for transport av fôr til anlegget og for transport av slakteklar laks til Cermaqs anlegg i Hammerfest. Mesteparten av transport er tilknyttet: Transport av fôr. Transport av levende fisk med brønnbåt, for eksempel smolt til utsett, flytting av fisk ved avlusning og andre prosesser og transport av slakteklar fisk til land. Transport av personell og utstyr i daglig drift og vedlikehold av oppdrettsanlegget. Oppsamling og transport av dødfisk. 27

41 I forbindelse med etablering av to oppdrettslokaliteter med totalt tonn MTB på Nordmøre, ble de økte utslippene knyttet til transport vurdert som relativt små (Hognes 2015). Her ble det beregnet at fôrtransporten bidrar med mindre enn 5 gr. CO 2 per kilo laks produsert. Utslippene må også forstås i lys av at oppdrett av atlantisk laks i åpne merder i sjø er en meget ressurseffektiv produksjonsmetode og norsk oppdrettslaks har et meget lavt klimaspor sammenlignet med andre kjøttvarer (Hognes 2015). Fôrtransporten inngår altså som en nødvendig del av et meget klimavennlig produksjonssystem. Trafikken til og fra anleggene vil videre være mest mulig forutsigbar ved at de samme rutene i størst mulig grad benyttes, gjerne langs etablert lei. Cermaq ser ingen vesentlige konflikter i forhold til dette. 4.7 Landskap og marin verneplan Tidligere søk i naturbase viser registreringer av måkefuglarter i området. Det er registrert hekkelokalitet for fiskemåke innerst i Husfjord, 2,5 km fra anlegget. Ved Vatnholmen, 3 km sør for anlegget er det registrert hekkelokalitet for svartbak. Videre fremkommer det heller ingen utvalgte naturtyper eller verneområder. Lokaliteten ligger i område godkjent til formålet og det har vært drift på lokaliteten siden I forhold til marin verneplan så vil ikke de foreslåtte restriksjonene berøredagens oppdrettsvirksomhet. Avstanden til nærmeste referanseområde, utenfor Hasvik er mer enn 20 km. Det kan utelukkes at anlegget på Husfjord kan påvirke bunnforholdene så langt unna. 4.8 Rekreasjon og friluftsliv Økt produksjon medfører noe større behov for transport av fòr og slakteferdig laks, antydningsvis en økning på 70 % på generasjonsbasis. Det forventes minimale negative effekter på båtutfart som følge av den økte sjøtransporten til anleggene. Siden det her er snakk om en kapasitetsøkning i et lite benyttet område, og ikke nyetablering av anlegg, er det likevel grunn til å tro at fritidsfiske etter marine arter ikke vil bli vesentlig påvirket. 4.9 Kulturminner og kulturmiljø Området er avsatt til akvakultur og det har vært drift på lokaliteten siden Ingen kjente kulturminner er registrert eller blitt vurdert i forhold til tidligere tillatelser. Omsøkt økning i biomasse vil heller ikke føre til et større arealbeslag Samisk natur og kulturgrunnlag Der er ingen konflikter i forhold til samisk natur og kulturgrunnlag. Det har vært drift på lokaliteten siden I denne perioden har der heller ikke dukket opp nye konflikter. I forbindelsen med utvidelsen som ble gjennomført i 2014/2015 var der heller ingen merknader i forhold til dette Andre næringsinteresser Fiskeridirektoratet region Finnmark har i sin tidligere fiskerifaglige uttalelse i forbindelse med søknad om utvidelse ikke hatt innvendinger til etablering. Anlegget er allerede etablert og fysisk plassert på lokaliteten. Etter vår mening vil ikke en økning i produksjonsvolum endre virkningene på kystfisket, turistfisket eller fritidsfisket i vesentlig grad. 28

42 4.12 Samfunnsmessige forhold Havbruksaktivitet generelt skaper store ringvirkninger i lokalsamfunn, spesielt til etablering av private arbeidsplasser. I kommuner med synkende folketall, og der en stor del av sysselsettingen er innen offentlig sektor, så er det viktig med arbeidsplasser i det private næringsliv (Andreassen & Robertsen 2014). Selv om tiltaket fører til en minimal økning i den totale produksjonen av laks innenfor Hammerfest kommunens grenser, så mener vi tiltaket er med på å styrke tilstedeværelsen av havbruksnæringen i kommunen, og utfra det bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i kommunen. Som en av de største private aktørene i Hammerfest ønsker Cermaq å fortsette det gode samarbeidet vi har med lokalt næringsliv og fortsette vår satsing på lokal arbeidskraft Beredskap og ulykkesrisiko I forbindelse med oppdrettsaktivitet har Cermaq utarbeidet Beredskapsplan for værmessige påvirkninger og havari Beredskapsplan- håndtering av ekstrem- akutt massedød Beredskapsplan - smittsom sykdom Beredskapsplan for ekstrem- akutt dødelighet- alger- maneter Beredskapsplan HMS Beredskapsplan rømming matfisk og slakteri Beredskapsplan ved akutt- ekstrem dødelighet- forurensing Beredskapsavtaler i forhold til handtering av død fisk, nødslakting og ensilasje gjennom AkvaRen AS. «Felles beredskapsplan ved rømming, mistanke om rømming og gjenfangst av rømt fisk» (What if?). Oppdretterne i Finnmark; Cermaq, NRS og Grieg Seafood bestemte seg i april 2015 for å gå sammen om å utvikle et beredskapskonsept for hele Vest- Finnmark, og som omfattet alle 36 lokalitetene til aktørene.. Se detaljer i kapittel Samlet vurdering fra Cermaq Basert på det foranliggende mener Cermaq at tiltaket ikke vil ha vesentlige negative påvirkninger på områder jf. kriteriene i 3 i Forskrift om konsekvensutredning for planer etter planog bygningsloven, og Forskrift om Konsekvensutredning etter sektorlover som skal tilsi behov for en konsekvensutredning ved Husfjord (tabell 5). 29

43 4.15 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak må ta utgangspunkt i mulige negative effekter av økt lakseproduksjon ved Husfjord. Aktuelle tiltak er tatt med i Tabell 4. Tabell 4. Oppsummering av avbøtende tiltak ved økt lakseproduksjon ved Husfjord Tema Mulige avbøtende tiltak Marine økosystem Fortsatt fokus på optimalisering av foring for å redusere mengde spillfôr. I dag brukes kameraløsninger med overflate og undervannskamera. Fortsatt fokus på ikke medikamentelle avlusningsmetoder som rensefisk og mekanisk lusefjerning. Cermaq anskaffer utstyr til ikke medikamentell avlusning Økt fokus på informasjon og samarbeid med lokale fiskerier, blant annet med hensyn til tidspunkt for bruk av medisinert fôr. Alle merder som er under behandling merkes slik det gjøres i dag. Lakselusnivået må være lavest mulig. Samordnet brakklegging mellom oppdrettsaktører vil redusere lusepresset. For å forhindre rømminger må det foretas jevnlige kontroller av oppdrettsmerdene og sikring av merdene må optimaliseres. Transport, rekreasjon Trafikken til og fra anleggene bør være mest mulig forutsigbar og friluftsliv ved at de samme rutene i størst mulig grad benyttes, gjerne langs etablerte lei. Bedre utnyttelse av båtenes lastekapasitet samt optimalisering av logistikken Økt fokus på samarbeid med fritidsfiskeinteresser 30

44 5 Referanser Asplan Viak. Hammerfest kommune. Oppdrag: Reguleringsplan Storvannet, Hammerfest. Andreassen, O. & Robertsen, R Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen. Nofima Rapport 49/ s. Aure, J. & Skjoldal, H.R Common procedure for identification of the eutrophication status. Application of the screening procedure for the Norwegian coast north of 62 N (Stad-Russian border). SFT report TA 1997/ pp. Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Uglem, I., Asplin, L., Skaala, Ø. og Hvidsten, N.A Nasjonal lakselusovervåkning 2009 på ville bestander av laks, sjøaure og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder - NINA Rapport sider. Bremset, G., Østborg, G. M., Aronsen, T., Saksgård, L. & Næsje, T.F Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i NINA Rapport 1213, 33 sider. Burridge, L., Weis, J.S., Cabello, F., Pizarro, J. & Bostick, K Chemical use in salmon aquaculture: A review of current practices and possible environmental effects. Aquaculture. 306: Bye, B,E Mainstream Norway AS - Miljøundersøkelse type B, Husfjord oktober Akvaplan-niva rapport nr APN Bye, B Mainstream Norway AS, Lokalitetsrapport Husfjord. Akvaplan-niva rapport nr APN Bye, B, E, Cermaq Norway AS -Strømmålinger Husfjord spredning og bunn. Akvaplan-niva rapport nr APN Christensen, G. N., Leikvin, Ø., Dahl-Hansen, GA.P., og Rikardsen, A Smolt av anadrom laksefisk - en sårbar ressurs ved et kystnært oljesøl? Akvaplan- niva rapport , 152 sider. Christensen, G.N., K. Hawley, K., C. Rosten, C. og A. Rikardsen Sjørøya i Storvannet I Hammerfest studier av marin vandring i 2011 og 2012 ved bruk av akustiske merker (telemetri). Akvaplan-niva rapport. Fisken og havet, særnummer , Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 Grøntvedt, R. N, Jansen, P.A, Horsberg, T. A, Helgesen K, Tarpai A The surveillance programme for resistance to chemotherapeutants in L. salmonis in Norway Surveillance programmes for terrestrial and aquatic animals in Norway. Annual report Oslo: Norwegian Veterinary Institute Hjeltnes H, Walde, C, Bang Jensen B, Haukaas A (red) Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet Hognes, E. S «Miljøpåvirkninger knyttet til fôrtransport» i Konsekvensutredning for økt produksjon av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune. Jensen, A.J., Finstad, B., Fiske, P., Hvidsten, N.A., Rikardsen, A.H., and Saksgård, L Timing of smolt migration in sympatric populations of Atlantic salmon (Salmo salar), brown trout (Salmo trutta), and Arctic char (Salvelinus alpinus). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 69(4): doi: /f Jensen, A. J., Diserud, O. H. Finstad, B.; Fiske, P., Rikardsen, A.H Betweenwatershed movements of two anadromous salmonids in the Arctic. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 2015; Volum 72 (6). ISSN X.s s doi: /cjfas Jensen, A.J., Finstad, B., Fiske, P. & Saksgård, L Smoltutvandring, marin vekst og sjø- overlevelse hos sjøørret, sjørøye og laks i Halselva, Finnmark. NINA Rapport s. 31

45 Jensen, J.L.A., Rikardsen, A., Thorstad, E.B., Suhr, A.H., Davidsen, J.G., and Primicerio, R Water temperatures influence the marine area use of Salvelinus alpinus and Salmo trutta. J. Fish Biol. 84: doi: /jfb PMID: Jensen, J. L. A. Christensen. G. N.K. H. Hawley. C. M. Rosten. A. H. Rikardse Arctic charr exploit restricted urbanized coastal areas during marine migration: Could they be in harm s way?. Hydrobiologia. DOI /s Nilsen, J Cermaq Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord desember Akvaplan-niva rapport nr APN Næsje m fl Oppsummering - oppdrettslaks i fangster i Altaelva og Repparfjordelva i NINA notat. Otterå, H., Karlsen, Ø., Slinde, E. & Olsen, R.E Quality of wild-captured saithe (Pollachius virens L.) fed formulated diets for 8 months. Aquaculture Research, 40: Taranger, G.L., Karlsen, Ø., Bannister, R.J., Glover, K.A., Husa, V., Karlsbakk, E., Kvamme, B.O., Boxaspen, K.K., Bjørn, P.A., Finstad, B., Madhun, A.S., Morton, H.C. and Svåsand, T Risk assessment of the environmental impact of Norwegian Atlantic salmon farming. ICES Journal of Marine Science. Thomassen, J. m fl Konsekvensutredning for økt produksjon av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune. Utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Thorstad E.B., Whoriskey F., Uglem I., Moore A., Rikardsen A.H. & Finstad B. (2012). A critical life stage of the Atlantic salmon Salmo salar: behaviour and survival during the smolt and initial post-smolt migration. Journal of Fish Biology 81, Uglem, I., Karlsen, Ø., Sanchez-Jerez, P. & Sæther, B.S Impacts of wild fishes attracted to open-cage salmonid farms in Norway. - Aquaculture Environment Interaction 6: Ulvund, J. B Size dependency of spatial and temporal patterns of marine migration of sea trout (Salmo trutta L.) and Arctic char (Salvelinus alpinus (L.)) in Repparfjord Northern Norway. Master thesis NTNU. Ulvund, J. B., Urke, H. A. and Kristensen, T Downstream migration and sea residence for anadromous brown trout and Arctic char from river Repparfjordelva. NIVA Report.ISBN No.: ISBN Ulvund, J.B., Kristensen, T., Urke, H.A., Daae, K.B. & Alfredsen, J.A Sjøauren i Lærdalselvi; opphaldstid og djupnepreferansar i sjø NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat : Urke, H.A., Kristensen, T., Daae, K.L., Bergan, M., Ulvund, J.B., and Alfredsen, J.A Asessment of possible impacts of marine mine tailings deposit in Repparfjord, Northern Norway, on anadromous salmonids. NIVA report, serial no ISBN In Norwegian, Abstract in English., 152 pp. Urke, H. A., Ulvund, J. B., Nilsen, T. O., Kristensen, T, Staalstrøm, A Vandringsåtferd og smoltifisering hjå laksesmolt frå Lærdalselvi- opphaldstid i ytre delar av Sognefjorden. INAQ Rapport 35 sider. Velvin, R. og Emaus, P. A Cermaq Norway AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Husfjord Akvaplan niva rapport. APN VKM Benefit-risk assessment of fish and fish products in the Norwegian diet an update. Scientific Opinion of the Scientific Steering Committee. VKM Report 15 [293 pp], ISBN: , Oslo, Norway

46 Vedlegg Tabell 5. Vurderinger av om et vedlegg II tiltak kan få vesentlige virkninger. Tabell 5. Vurderinger av om et vedlegg II tiltak kan få vesentlige virkninger. Det skal vurderes om tiltaket kan få vesentlige virkninger dersom det er sannsynlig at tiltaket vil kunne komme i konflikt med eller medføre at; a) områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V etter markaloven 11. Vurdering Ingen vesentlige virkninger. b) kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredede kulturminner som inngår i et kulturmiljø med store dybde Ingen vesentlige virkninger. c) laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, Ingen vesentlige virkninger. Nærmeste nasjonalt laksevassdrag 63 km unna. d) en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art, Ingen vesentlige virkninger. e) naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, Ingen vesentlige virkninger. Utvidelsen vil ikke medføre et større arealbeslag. f) særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller Ingen vesentlige virkninger. vernede vassdrag, g) utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser, Ingen vesentlige virkninger. h) større omdisponering av landbruks, natur og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Ingen vesentlige virkninger. 33

47 i) vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til Ingen vesentlige virkninger. Det vil bli tilsvarende støynivå som det er på lokaliteten i vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling,vesentlig økning av utslipp av klimagasser dag. Sjenerende lukt og støy skal ikke forekomme.påvirkning av miljø vil bli overvåket iht Akvakulturdriftsforkriften. MOM B og MOM C er utført j) vesentlig økning av utslipp av klimagasser, Ingen vesentlige virkninger. k) risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom, Ingen vesentlige virkninger. l) konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen Ingen vesentlige virkninger. m) vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte grenseverdier er overskredet, Ingen vesentlige virkninger. n) omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser eller medføre store mengder avfall, Ingen vesentlige virkninger. o) vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, Ikke relevant p) vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, eller Ingen vesentlige virkninger. statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspoli Ingen vesentlige virkninger. 34

48 Vedlegg 3 Lokalitet Husfjord Hammerfest kommune Kart og anleggsskisser

49 Omsøkt økning i lokalitetsbiomasse vil skje innenfor eksisterende anleggsplassering og utforming og innenfor areal godkjent til formålet Kilde: Gjeldende kystsoneplan Hammerfest kommune

50 Kilde: Akvaplan Niva, vedlegg 6 Husfjord dybdekart

51 Endret rammefortøyning til 160 m merder ( 10 enheter) Kilde: Løland AS,

52 Fortøyning forflåte uendret Kilde: Akvaplan Niva, vedlegg 5

53 Avstand til farled er 2,6 km for lokalitet Husfjord Kilde: Fiskeridirektoratet

54 Nærmeste akvakulturlokalitet er Hamnefjord med en sjøavstand på 4,3 km. Kilde: Fiskeridirektoratet

55 Lakseførende vassdrag. Ingen slike vassdrag innenfor 5 km. Kilde: Lakseregisteret

56 Fra: Henning Urke Sendt: 8. desember :34 Til: Dahl, Nora Kopi: Jonny Opdahl Emne: VS: Koordinater Husfjord Vedlegg: Husfjord Anlegg for distribusjon.docx Hei Nora! På vegne av Jonny Opdahl og Løvold AS: Koordinater for endret fortøyning Husfjorden er: Senterpossisjon 70*32.977N/022*57.343Ø Hjørne 106/107/108-70*33.087N/022*57.131Ø Hjørne 113/114/114-70*32.946N/022*57.724Ø Hjørne 118/119/120-70*32.867N/022*57.557Ø Hjørne 101/102/103-70*33.009N/022*56.957Ø Aktuelle hjørner er angitt i vedlagte dokument men også i vedlegg 2 og 3 i oversendt søknad. Ta kontakt om noko er uklart. Mvh Henning Fra: Jonny Opdahl Sendt: 8. desember :08 Til: Henning Urke Emne: Fw: Koordinater Husfjord Skal jeg sende dem eller tar du dem ut fra siste Olex GZ og sender meg? Jeg er bortreist i hele dag Jonny Opdahl Cermaq Norway AS Produksjonssjef Markveien 38 B, 9510 Alta, Norway Phone Fax Direct Mobile Forwarded by Jonny Opdahl/No/Mainstream/Cermaq on :

57 From: "Dahl, Nora" To: Jonny Opdahl Date: :04 Subject: Koordinater Husfjord Hei, Ser igjennom søknaden om biomasseendring i Husfjord i Hammerfest kommune. Kan ikke finne vedlagte koordinater for anlegget det søkes endring i. Kan du ettersende disse? Mvh. Henry Karlsensplass Vadsø Nora Dahl Rådgiver havbruk The information contained in this message may be CONFIDENTIAL. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and then delete this message. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited

58 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 1 av 13 Cermaq Norway as Finnmark Bodø Lokalitet Husfjord Anlegg Produksjonsordre: Komponentordre:

59 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 2 av 13 Bunnfortøyning Tegn 101b Line Anker - Oppdrett kg 2 6 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 3 6 Ankerkjetting K2 32mm - 27,5m 4 6 H-sjakkel RP 12T m/mutt 32mm 5 6 Ankerkjetting K2 32mm - 27,5m 6 6 H-sjakkel RP 9,5T m/mutt 28mm 7 6 Fram ring 28-B-6 galv påpresset 64mm Rørkause L101 * 140 mtr 56mm SuperTEC FL m/ rørkause og 28-B-6G i b/end L120 * 140 mtr 56mm SuperTEC FL m/ rørkause og 28-B-6G i b/end L121 * 140 mtr 56mm SuperTEC FL m/ rørkause og 28-B-6G i b/end L122 * 140 mtr 56mm SuperTEC FL m/ rørkause og 28-B-6G i b/end L123 * 140 mtr 56mm SuperTEC FL m/ rørkause og 28-B-6G i b/end L124 * 140 mtr 56mm SuperTEC FL m/ rørkause og 28-B-6G i b/end 9 6 Fram ring 28-B-6 galv påpresset 64mm Rørkause 10 6 H-sjakkel RP 9,5T m/mutt 28mm stk à 18 mtr 22mm Alloy Langlenket G 12 6 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T PANTHER TRÅLKULE " 950 M

60 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 3 av 13 Bunnfortøyning Tegn 101 Line Anker - Oppdrett kg 2 6 Sjakkel Anja Oppdr. 32 mm 90T 3 6 Ankerkjetting K2 36mm - 50m 4 6 H-sjakkel RP 12T m/mutt 32mm 5 6 Fram Løkke 32-B-6G påpresset rørkause 72mm 6 95 L108 * 95 mtr 64mm SuperTEC flettet 6 90 L109 * 90 mtr 64mm SuperTEC flettet 6 90 L110 * 90 mtr 68mm SuperTEC flettet L111 * 140 mtr 64mm SuperTEC flettet L112 * 140 mtr 64mm SuperTEC flettet L113 * 140 mtr 64mm SuperTEC flettet 7 6 Fram Løkke 32-B-6G påpresset rørkause 72mm 8 6 H-sjakkel RP 12T m/mutt 32mm stk à 16,66 mtr 25mm Alloy Langlenket G 10 6 Sjakkel Anja Oppdr. 32 mm 90T PANTHER TRÅLKULE " 950 M

61 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 4 av 13 Bunnfortøyning Tegn 101 Line Anker - Oppdrett kg 2 6 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 3 6 Ankerkjetting K2 36mm - 50m 4 6 H-sjakkel RP 9,5T m/mutt 28mm 5 6 Fram ring 32-B-6 galv påpresset Rørkause Line 102 * 140 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 103 * 140 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 104 * 140 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 105 * 140 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 106 * 140 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 107 * 140 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender 7 6 Fram ring 32-B-6 galv påpresset Rørkause 8 6 H-sjakkel RP 9,5T m/mutt 28mm stk à 18 mtr 22mm Alloy Langlenket G 10 6 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T PANTHER TRÅLKULE " 950 M

62 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 5 av 13 Bunnfortøyning Tegn 101 Line Anker - Oppdrett kg 2 6 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 3 6 Ankerkjetting K2 36mm - 50m 4 6 H-sjakkel RP 9,5T m/mutt 28mm 5 6 Fram ring 32-B-6 galv påpresset Rørkause Line 114 * 250 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 115 * 250 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 116 * 250 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 117 * 250 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 118 * 250 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender Line 119 * 250 mtr 64mm Trosse SuperDAN fl.m/rørkause + 32-B-6G i b/ender 7 6 Fram ring 32-B-6 galv påpresset Rørkause 8 6 H-sjakkel RP 9,5T m/mutt 28mm stk à 18 mtr 22mm Alloy Langlenket G 10 6 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T PANTHER TRÅLKULE " 950 M

63 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 6 av 13

64 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 7 av 13 Prebøyer 1 18 Koblingsplate MP H-Sjakkel RP 6,5T 22mm stk à 7 mtr Alloy 19mm LANGL H-Sjakkel RP 6,5T 22mm 5 3 Bøye Aqua 4400 APB 5 3 Bøye Aqua 3000 APB 5 1 Bøye Aqua 2200 APB 5 7 Bøye Aqua 1500 APB 5 4 Bøye Aqua 1000 APB

65 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 8 av 13 Hanefot tegn. Nr: Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 2 30 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 3 30 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 4 30 Alloy varmf kj. stropp 19X100 4 MTR 5 30 Alloy varmf kj. stropp 19X100 4 MTR 6 30 Alloy varmf kj. stropp 19X100 4 MTR stk à 50 mtr 40mm SuperTEC 3 sl. m/40mm kause påp.slings stk à 50 mtr 40mm SuperTEC 3 sl. m/40mm kause påp.slings stk à 50 mtr 40mm SuperTEC 3 sl. m/40mm kause påp.slings

66 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 9 av 13 Hanefot tegn. Nr: 524 Hanefot nr Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 2 10 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 3 10 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 4 10 Alloy varmf kj. stropp 19X100 4 MTR 5 10 Alloy varmf kj. stropp 19X100 4 MTR 6 10 Alloy varmf kj. stropp 19X100 4 MTR stk à 50 mtr 48mm SuperTEC 3 sl. m/6mm kause påp.slings stk à 50 mtr 48mm SuperTEC 3 sl. m/6mm kause påp.slings stk à 50 mtr 48mm SuperTEC 3 sl. m/6mm kause påp.slings

67 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 10 av 13 Ramme Tegn. Nr: Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 2 13 Fram ring 25-B-6 galv påpresset 7"Kause 13 stk à 90 mtr 56mm SuperTEC 3sl.m/7"Kause påpresset 25-B-6G i b/ender 4 13 Fram ring 25-B-6 galv påpresset 7"Kause 5 13 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T

68 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 11 av 13 Ramme Tegn. Nr: Rammeline Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 2 2 Fram ring 28-B-6 galv påpresset 8"Kause 2 stk à 90 mtr 60mm SuperTEC 3sl.m/8"Kause påpresset 28-B-6G i b/ender 4 2 Fram ring 28-B-6 galv påpresset 8"Kause 5 2 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T

69 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 12 av 13 Ramme Tegn. Nr: 704 Tverrband 1 12 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T 2 12 Fram ring 25-B-6 galv påpresset 7"Kause 12 stk à 90 mtr 56mm SuperTEC 3sl m/7"kause påpresset 25-B-6G i b/ender 4 12 Fram ring 25-B-6 galv påpresset 7"Kause 5 12 Sjakkel Anja Oppdr. 28 mm 60T

70 Type dokument: Dok nr. 40D.001 Dato: Prosjektdokument - fortøyning Rev nr. 1 Vedlegg til Løvold as ISO 9001 Kvalitetssystem Prosedyre 40P.004 Prosjekt havbruk Skrevet av: JJ Godkjent av: JJ Løvold AS - Org nr; Tolder Holmers vei 6, 8003 Bodø, Postboks 1414, 8002 Bodø - Norge Side 13 av 13 Lys - kauser - spleising etc 90 Kause Hjerte G - til Haneføtter 30 Kause Trosse G - til Haneføtter 222 Påpressing av kause 90 Spleis inntil 40mm 30 Spleis inntil 48mm 66 Spleis inntil 56mm 36 Spleis inntil 64mm 42 Kapping av kjetting 6 SABIK LYS SBF 160-1,7YB SYNC 350 SPLINT Mvh Johnny Hansen Løvold as

71 Cermaq Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport:

72

73 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord desember 2015 Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Husfjord. Bunnen under anlegget består av stein og skjellsand med noe silt Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i form noe lukt på fem stasjoner. Registreringer av ph og redoks-potensialet i sedimentene lot seg ikke måle(vedlegg). Dyreliv ble registrert på totalt fem stasjoner med gravende børstemark på to av disse. Krepsdyr ble påvist på to stasjoner. Det ble registrert forekomster av de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Ophryotrocha sp. på til sammen tre stasjoner. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme Lokalitetstilstand som ved forrige undersøkelse utført av Bye, Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Jens Nilsen Per-Arne Emaus 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

74 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Tidligere undersøkelser RESULTATER LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

75 Forord Foreliggende undersøkelse er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Cermaq Norway AS. På Husfjord i Hammerfest kommune i Finnmark. Bedriften ønsket å få utført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsen er gjennomført med basis i NS 9410: 2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

76 1 Innledning I forbindelse med Cermaq Norway sin planlagte lokalitet på Husfjord i Hammerfest kommune har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelse er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse» som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Sørøya med plassering av den aktuelle lokaliteten. Figur 1: Utsnitt av Sørøysundet der oppdrettslokaliteten Husfjord er avmerket. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

77 2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Bunnkartlegging- Olex. I tillegg ble det gjennomført en strandsonebefaring innenfor anlegget. Denne ble foretatt fra båt. Det ble gått sakte helt opptil land mot strandsonen på Husfjord innenfor anlegget. Det ble gjort visuelle observasjoner for eventuell påvirkning fra oppdrettsanlegg som oljefilm på overflaten, avvikende algevekst eller oppdrettsrelatert søppel i fjæra. Stasjonsplasseringene ved Husfjord er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

78 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Husfjord ligger i Hammerfest kommune, Dybder under anlegget ligger på ca 51 til 81 meter. Bunnen skråner gradvis ut, og fra land gjennom anlegget mot dyp på rundt 450 meter sentralt i nærmeste dypområde mot sør-øst. Det er ingen terskel mellom anlegget og resipientens dypområde. Under anlegget består bunnen av en blanding av grus, sand og skjellsand. Figur 2: Dybdekart ved lokaliteten Husfjord i Husfjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

79 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Husfjord. Stasjon Dyp (m) GPS N 7032,842 Ø 2257,604 N 7032,951 Ø 2257,846 N 7014,874 Ø 2257,459 N 7032,889 Ø 2257,394 Stasjon Dyp (m) N 7032,920 Ø 2257,261 N 7032,966 Ø 2257,109 GPS N 7032,999 N 7033,079 N 7033,032 N 7032,979 Ø 2256,999 Ø 2257,211 Ø 2257,405 Ø 2257, Drift Lokaliteten var ferdig utslaktet 19 april det var da kg Tidligere undersøkelser 3.2 Drift Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de tre siste B-undersøkelsene på lokalitet Husfjord. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Husfjord. Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand APN APN APN-5698.B APN Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

80 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Husfjord i Husfjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på over 430 meter. Dybden under anlegget varierer fra 51 til 81 meter. Under anlegget består bunnen av stein og skjellsand med noe silt. Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i form noe lukt på fem stasjoner. Registreringer av ph og redoks-potensialet i sedimentene lot seg ikke måle på noen av stasjonene (Vedlegg). Dyreliv ble registrert på totalt fem stasjoner med gravende børstemark på to av disse. Krepsdyr ble påvist på to stasjoner. Det ble registrert forekomster av de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Ophryotrocha sp. på til sammen tre stasjoner. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme Lokalitetstilstand som ved forrige undersøkelse utført av Bye, Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

81 5 Litteratur Nilsen, J.O., 2015 Miljøundersøkelser type B, Husfjord 2015.APN-rapport Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Husfjord APN-rapport APN Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Husfjord APN-rapport 5698.B01 Bye, B.E., Miljøundersøkelse type B, Husfjord APN-rapport APN-5698.B01 Bye, B.E., Miljøundersøkelse type B, Husfjord APN-rapport ISO , Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

82 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Cermaq Norw ay AS Husfjord Dato: Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Jens Nilsen Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I 4 II ph verdi ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut Eh (mv) verdi ut ut ut ut ut ut ut ut ut ut + ref. verdi ph/eh fra figur, eller "ut" ved 0 sed. ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0 0,0 Tilstand, prøve Sjø - Sed iment - Tilstand, gruppe II 1 t emp t emp p H sjø Eh sjø R ef eranseelekt ro d e III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Konsistens Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 Korrigert ('*0,22) ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,44 0,44 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,22 0, Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

83 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norw ay AS Dato: Lokalitet: Husfjord Lokalitetsnr: 0 Prøvetakingsansvarlig APN: Jens Nilsen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus x x x x x x x 1 x Sand x Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Skjellsand x x x x x x x x Silt Leire Mudder x x x x x x x x 8 Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar x Grabb Areal m 2 Grabb ID Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

84 Cermaq Norway AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS Rapport:

85

86 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Husfjord 2014 Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 13 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS avd Finnmark Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C ved oppdrettslokaliteten Husfjord. Det ble påvist belastningseffekter i sediment og bunndyrsamfunn fra nærsonen, mens faunaen i overgangs- og fjernsonen var uforstyrret. Dette til tross for noe organisk belastning i sediment fra fjernsonen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

87

88 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi og oksygen Sediment TOC, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Hu Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon Hu 2 og Hu SAMMENFATTENDE VURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

89 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Husfjord. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Kristine H. Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Akvaplan niva vil takke Cermaq Norway AS for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

90 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Med bakgrunn i at Cermaq Norway avd Finnmark ønsker å søke om økt biomasse produsert på lokalitet Husfjord har de fått gjennomført en c-undersøkelse (NS9410:2007). Et oversiktskart for lokaliteten er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart over Husfjord og Sørøysundet med lokalitet Husfjord markert med rødt kryss og koordinater oppgitt. 1.2 Drift Det ble satt ut fisk ved lokaliteten i april Biomasse ved prøvetakingstidspunktet var 1100 tonn. Lokaliteten er planlagt utslaktet i mars 2016 (pers. medd. Jonny Opdahl). 1.3 Tidligere undersøkelser Lokaliteten har hatt jevnlig miljøundersøkelser i form av B-undersøkelse, hvor den siste gav lokalitetstilstand 1 (Bye, 2013). C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

91 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Husfjord TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon (sone) Hu 1 (nærsone) Type undersøkelse Kvalitativ bunndyrsanalyse. Ikke godkjent prøve for sedimentanalyser*. ph/eh. Hu 2 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Kornprøve mangler**. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Hu 3 (fjernsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. * Fire bomskudd på grunn av stein og grovt sediment (åpen grabb). ** Ikke nok materiale for kornfordelingsanalyse. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten ligger i Husfjorden på østsiden av Sørøya, Hammerfest kommune. Bunnen under anlegget ligger på rundt 70 meters dyp på et relativt flatt område, før det skråner bratt ned mot det dypeste området i Sørøysundet som ligger på rundt 440 meter. Stasjonsplasseringene er valgt på bakgrunn av strømmålinger som er gjennomført ved lokaliteten ved spredningsdyp (Bye, 2014). En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Husfjord Stasjon Hu 1 Hu 2 Hu 3 Dyp (m) GPS N 70 32,906 Ø 22 57,486 N 70 32,671 Ø 22 58,348 N 70 32,148 Ø 22 59,255 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

92 Figur 2: Stasjonskart, Husfjord 2014, stasjonene Hu 1 til 3 markert med grønne kryss. 2.3 Hydrografi og oksygen På samtlige stasjoner ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Bløtbunnsundersøkelse Sediment Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Sedimentprøve ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på Hu 2 og Hu 3. På Hu 1 ble det ikke samlet inn godkjent prøve for analyse på grunn av åpen grabb (mye stein). Prøvene ble innsamlet for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført på hver prøve. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. På Hu 2 var det ikke nok sediment i prøven for kornfordelingsanalyse. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

93 Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøvene for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på alle stasjonene. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget (1 cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På stasjon Hu 1 ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment materiale. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

94 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Hu 1 i nærsonen til anlegget. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon Hu 2 og Hu 3 i henholdsvis overgangssonen og fjernsonen ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens Veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI); kan være misvisende ved lavt arts og/eller individantall Senitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Tetthetsindeks (DI); brukes ved lavt arts og/eller individantall Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasse Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene og jevnhetsindeksene er beregnet som snitt av to replikater for hver stasjon. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0 0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60 0,85 0,85 2,05 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

95 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Hydrografi profilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Husfjord er vist i Figur 3. Profilene viser naturlig verdier for alle parametere uten noen kritiske verdier eller sjiktdannelser av betydning. Dybde (m) Hu Tetthet (t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3: Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Husfjord Sediment TOC, kornfordeling og ph/eh Dybde (m) Hu Tetthet (t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. Det ble ikke målt TOC i sediment fra Hu 1, men fõrrester og H2S lukt viste organisk belastning. Målt TOC nivå var lavt i sediment fra Hu 2 (5,3 mg/kg). Sedimentet kunne ikke tilstandsklassifiseres på grunn av manglende kornstørrelse og normalisering for finstoff. På Hu 3 var TOC nivået forhøyet (tilstandsklasse III). Her var finstoffandelen lav (10,2 %). ph/eh-målinger viste normale og upåvirkede verdier. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling. Husfjord Ip = ikke prøvetatt. Dybde (m) Hu Tetthet (t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N- TOC Tilstandskl.* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh (redoks) Hu 1 Hu 2 Hu 3 Grå sand, skjellsand og stein. Fõrrester. Litt H 2S lukt Lys grå skjellsand. Frisk lukt. Ikke nok sediment for kornstr. Grå sand, skjellsand og stein. Frisk lukt ip ip ip ip 8,1 / 86 5,3 ip ip ip 12,8 29,0 III Mindre god 10,2 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

96 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Sedimentene fra Hu 2 og Hu 3 var ikke belastet med fosfor, sink eller kobber. De to sistnevnte ble klassifisert i tilstandsklasse I Bakgrunn. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Husfjord Ip = ikke prøvetatt. St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu Hu 1 ip ip ip ip ip Hu ,4 I Bakgrunn 1,51 I Bakgrunn Hu ,4 I Bakgrunn 3,54 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Hu 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet var utpreget artsfattig (tre arter) og dominert av børstemarken Capitella capitata, som er en forurensningsindikator. Vanlig forekommende bunndyrgrupper som krepsdyr og pigghuder ble ikke funnet på stasjonen. Klassifisering av miljøtilstand i henhold til NS 9410, basert på antall arter og dominans, viste miljøtilstand 3 (dårlig). Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taksa og forekomster av bunndyr på stasjon Hu 1, Husfjord Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard -klassifisering (NS 9410). 0 = ikke registrert, X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Gruppe Taxa Forekomst Polychaeta Capitella capitata XXXX Ophryotrocha sp. XX Mollusca Polyplacophora indet. X Crustacea 0 Echinodermata 0 Varia 0 Ant. arter 3 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon Hu 2 og Hu Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 6. På Hu 2 ble det registrert 351 individer fordelt på 79 arter og på Hu 3 var det 302 individer fordelt på 82 arter. På Hu 2 viste bunndyrindeksene hovedsakelig økologisk tilstandsklasse II, men begge sensitivitetsindeksene (ISI og NSI) lå i klasse I. På HU 3 lå samtlige bunndyrindekser i klasse I. Det var ikke unaturlig lavt arts- eller individantall på stasjonene og tetthetsindeksen DI er ikke benyttet og kun vist i Vedlegg 1. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Jevnhetsindeksene var høye på begge stasjonene (0,82 og 0,90) som viste jevn individfordeling mellom artene. C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

97 Tabell 6. Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater), Husfjord H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI J Hu ,43 II 33 II 0,81 II 11,96 I 28,77 I 0,82 Hu ,27 I 47,2 I 0,83 I 11,17 I 29,01 I 0,90 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene hadde naturlig høye startpunkter og strakk seg kort ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viser uforstyrret fauna i begge undersøkte bunndyrsamfunn Ant. arter ,3 Hu 2 Stasjon Hu Ant. ind Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Husfjord 2014 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

98 Faunasammensetningen var 50 % lik på de to undersøkte stasjonene. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Husfjord Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Ingen av artene fra de to stasjonene var spesielt dominerende. På Hu 2 hadde børstemarken Nothria hyperborea høyest forekomst med 11 % av individantallet på stasjonen. Denne børstemarken har ikke kjent gruppeplassering. For øvrig var de fleste artene med kjent gruppeplassering sensitive arter (EG I). På Hu 3 var muslingen Modiolula phaseolina mest tallrik, men utgjorde også bare 11 % av individene. Denne klassifiseres som sensitiv, i likhet med de aller fleste av artene blant topp-ti på stasjonen. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 2013) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Husfjord Ik = ikke kjent gruppe. Hu 2 Ant. Kum. EG Hu 3 Ant. Kum. EG Nothria hyperborea % ik Modiolula phaseolina % I Ophiopholis aculeata % I Eunice pennata % I Syllis armillaris % ik Chone sp % I Ophiuroidea indet. juv % II Eumida bahusiensis % I Macandrevia cranium % ik Ophiuroidea indet. juv % II Eunice pennata % I Pista bansei % ik Hydroides norvegicus % I Polycirrus medusa % I Polycirrus sp % I Mytilus edulis 9 41 % IV Gammaridea indet % ik Polycirrus sp % I Aonides paucibranchiata 8 55 % I Exogone verugera 7 46 % I *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

99 4 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Husfjord i 2014 kan sammenholdes som følger: Hydrografiprofilene viste naturlig verdier for alle parametere uten noen kritiske verdier eller sjiktdannelser av betydning. På grunn av bunnforholdene ble det ikke innsamlet godkjente prøver for tilstandsklassifisering av TOC på Hu 1 og Hu 2. I sediment fra nærsonen (Hu 1) ble det påvist synlig organisk belastning (fõrrester) og H2S lukt. Tilsvarende registreringer ble ikke gjort på sediment fra overgangssonen (Hu 2), hvor målt TOC nivå var lavt. Sedimentet fra fjernsonen (Hu 3) var belastet med et TOC-nivå i tilstandsklasse III. Sedimentene i overgangs- og fjernsonen var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink, og fikk tilstandsklasse I for begge sistnevnte parametere. Det ble ikke samlet inn godkjente prøver fra nærsonen for disse analysene. Bunndyrsamfunnet på Hu 1 var tydelig forstyrret, vist ved utpreget lav artsrikdom (tre arter) og fullstendig dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata. NS 9410 klassifisering ga miljøtilstand 3. Bunndyrsamfunnene på Hu 2 og Hu 3 var ikke forstyrret vist med bunndyrindekser i økologisk tilstandsklasse I II i overgangssonen og klasse I i fjernsonen. Det ble påvist belastningseffekter i sediment og bunndyrsamfunn fra nærsonen, mens faunaen i overgangs- og fjernsonen var uforstyrret. Dette til tross for noe organisk belastning i sediment fra fjernsonen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

100 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Bye, B-E., Cermaq Norway AS Strømmålinger Husfjord spredning og bunn. APN Bye, B-E., Mainstream Norway AS Miljøundersøkelse type B, Husfjord oktober APN Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Pers. medd. Jonny Opdahl, Matfisksjef avd. Finnmark. C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

101 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

102 geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Referanser: Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

103 Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Statistikk resultater Husfjord 2014: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Hu 2 Hu 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Hu 2_01 Hu 2_02 Hu 3_01 Hu 3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 4,6 4,3 5,3 5,2 Pielou 0,83 0,80 0,90 0,89 ES SN 2,31 2,27 2,54 2,52 ISI ,73 12,19 11,77 10,58 AMBI 1,604 1,342 1,387 1,981 NQI1 0,80 0,81 0,86 0,81 NSI 28,2 29,3 29,8 28,2 DI 0,186 0,203 0,129 0,129 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Hu 2 Hu 3 Shannon-Wiener: 4,43 5,27 Pielou 0,82 0,90 ES100 33,0 47,2 SN 2,29 2,53 ISI ,96 11,17 AMBI 1,47 1,68 NQI1 0,81 0,83 NSI 28,77 29,01 DI 0,19 0,13 Tilstandsklassifisering basert på DI (individtetthet) benyttes kun ved individ- og/eller artsfattig fauna. Geometriske klasser Geometrical classes int. Hu 2 Hu , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

104 Artsliste Husfjord C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Hu 2 PORIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Porifera indet Edwardsia sp. 1 1 NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Golfingia sp. 1 1 Aricidea hartmani 5 5 Aricidea suecica 1 1 Dipolydora quadrilobata 1 1 Aonides paucibranchiata 8 8 Prionospio dubia 2 2 Spio armata 2 2 Spiophanes kroyeri 2 2 Chaetozone sp. 1 1 Cirratulus cirratus 3 3 Capitellida Heteromastus filiformis 2 2 Notomastus latericeus 1 1 Phyllodocida Eulalia sp. 2 2 Eumida bahusiensis 2 2 Phyllodocidae indet Bylgides sp. 1 1 Polynoidae indet. 3 3 Pisione remota 1 1 Nereimyra punctata 4 4 Syllis armillaris Exogone verugera 3 3 Syllis cornuta 1 1 Nereidae indet. 2 2 Glycera capitata 2 2 Goniada maculata 1 1 Nephtys hystricis 1 1 Nephtys longosetosa 1 1 Spintherida Spinther arcticus 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Ophryotrocha sp Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata 2 2 Owenia polaris 6 6 Terebellida Lanassa venusta 3 3 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

105 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Cirripedia Sabellida Pista bansei 5 5 Polycirrus sp Branchiomma bombyx 1 1 Chone sp. 2 2 Jasmineira caudata 4 4 Hydroides norvegicus Placostegus tridentatus 2 2 Spirobranchus triqueter 1 1 Thoracica Balanidae indet. 3 3 Malacostraca Amphipoda Ampelisca macrocephala 1 1 Unciola sp. 1 1 Corophium sp. 1 1 Hippomedon denticulatus 5 5 Podoceridae indet. 1 1 Gammaridea indet. 9 9 Isopoda Janira maculosa 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus Leptochiton cancellatus 3 3 Hanleya hanleyi 1 1 Ischnochitonidae Stenosemus albus 2 2 Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 7 7 Iothia fulva 6 6 Margarites groenlandicus 1 1 Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Neogastropoda Trophon barvicensis 1 1 Bivalvia Nuculoida Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Modiolula phaseolina 3 3 Limoida Limatula subauriculata 5 5 Ostreoidea Similipecten similis 7 7 Delectopecten vitreus 2 2 Heteranomia squamula 1 1 Veneroida Adontorhina similis 1 1 Montacuta substriata 1 1 Parvicardium pinnulatum 1 1 Myoida Hiatella arctica 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 5 5 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Terebratulina sp. juv. 1 1 Macandrevia cranium BRYOZOA ECHINODERMATA Bryozoa indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

106 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Ophiuroidea Ophiurida Ophiopholis aculeata Ophiura robusta 4 4 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Spartangoida Brisaster fragilis 1 1 Echinocardium flavescens 1 1 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 2 2 TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: Hu 3 PORIFERA Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 382 NEMERTINI Porifera indet NEMATODA Nemertini indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Nematoda indet. 2 2 Aricidea hartmani 2 2 Paraonis sp. 1 1 Dipolydora sp. 1 1 Aonides paucibranchiata Prionospio cirrifera 2 2 Spiophanes kroyeri 3 3 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Cirratulidae indet. 1 1 Macrochaeta clavicornis 1 1 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus 6 6 Euclymeninae indet. 1 1 Opheliida Lipobranchus jeffreysi Phyllodocida Eulalia hanssoni 1 1 Eumida bahusiensis Eumida sanguinea Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Hesionidae indet Syllis armillaris Exogone verugera Trypanosyllis sp. 1 1 Syllis cornuta 1 1 Syllidae indet. 1 1 Nereidae indet. 1 1 Glycera capitata C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

107 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Nephtys pente 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Abyssoninoe scopa 1 1 Ophryotrocha sp. 3 3 Oweniida Galathowenia fragilis 2 2 Galathowenia oculata Owenia polaris Terebellida Pectinaria auricoma Ampharete finmarchica 1 1 Pterolysippe vanelli 1 1 Ampharetidae indet. 1 1 Lanassa venusta Pista bansei Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus 3 3 Polycirrus sp Sabellida Chone sp Jasmineira caudata Hydroides norvegicus Polychaeta indet. 1 1 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet. 1 1 Cirripedia Thoracica Balanidae indet. 4 4 Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Ampelisca sp Haploops setosa Unciola sp. 1 1 Liljeborgia pallida 2 2 Lysianassidae indet. 1 1 Paraphoxus oculatus 1 1 Urothoe elegans Gammaridea indet Decapoda Paguridae indet MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton cancellatus Hanleya hanleyi 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 1 1 Iothia fulva Skenea sp. 5 5 Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 Neogastropoda Nassarius sp. 2 2 Bivalvia Nuculoida Nuculana pernula 1 1 Yoldiella nana 2 2 Mytiloida Modiolula phaseolina Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

108 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Scaphopoda BRACHIOPODA Articulata Ostreoidea Dentaliida Mytilus edulis 9 9 Heteranomia squamula 1 1 Antalis sp. 1 1 Terebratulida Macandrevia cranium BRYOZOA Brachiopoda indet. 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Ophiopholis aculeata 2 2 Amphipholis squamata 1 1 Ophiura sarsii 1 1 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Laganoida Echinocyamus pusillus 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 1 1 Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Holothuroidea indet. juv. 1 1 Ascidiacea indet. (colony) -1-1 Ascidiacea indet. (solit) Maks: Antall: Sum: 314 TOTAL: Maks: 43 Sum: 696 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

109 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

110 C undersøkelse Husfjord 2014 Akvaplan-niva AS

111 Cermaq Norway AS Strømmålinger Husfjord Spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport:

112 This page is intentionally left blank

113 Akvaplan -niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title CermaqNorwayAS, StrømmålingerHusfjord. Spredning,bunn Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan -niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 6+ Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennomoppdragsgiver Oppdragsgiver / Client CermaqNorwayAS Nordfold, 8286Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference JonnyOpdahl Sammendrag / Summary Akvaplan-niva og CermaqNorwayhargjennomførtstrømmålinger pålokalitetenhusfjord. Posisjonfor målingenevar N , Ø Dybde(m) Makshastighet(cm/s) Gjennomsnitthastighet(cm/s) Hovedvanntransport(grader) Temperatutgj.snitt (grader) spredning(43) 39 10, ,8 Bunn(63) 29 8, ,9 Prosjektleder / Project manager Bjørn Erik Bye 2014 Akvaplan -niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan -niva AS.

114

115 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp Beskrivelse av rigg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk RESULTATER Strømmålinger Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger Spredning Bunnstrøm Riggskjema Cermaq Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

116 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Cermaq Norway AS foretatt strømmålinger på lokalitet Husfjord, Hammerfest kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

117 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Cermaq Norway etter beskrivelse gitt av Akvaplan-niva. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 43 m 63 m Posisjon N , Ø N , Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell målerperiode 28 døgn 28 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på en rigg, som beskrevet i vedlegg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Måleseriene kontrolleres manuelt. Målingene forkastes dersom det oppdages mulige feil på serien. Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy, filtrering eller datakompresjon. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

118 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 43 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her er definert mot sør-sørvest 195 grader, med en svakere returstrøm mot nordvest 300 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 10,3 cm/s. 48 % av målingene er større enn 10 cm/s og 46 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 5 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 1 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 63 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her i hovedsak er definert mot sør 180 grader, med en returstrøm mot nord 0 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 8,9 cm/s. 37 % av målingene er større enn 10 cm/s og 53 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 8 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 1 % av målingene er < 1cm/s. 3.2 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Det er ikke gjort korreksjoner av dataene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

119 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av akustiske punktmålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp 43 m 63 m Type måler Aandaraa Aandaraa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,1 mm/s 0,1 mm/s Responsområde 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 4 4 Modifikasjon Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

120 5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

121 Hastighet (cm/sek) 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger Spredning Husfjord (spredningsdyp - 43m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 39,0 6,3 Min 0,2 5,4 Gj.snitt 10,3 5,8 % av målinger > 10 cm/s 48 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 46 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 5 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 19,5 Residual strøm 5,9 Residual retning 241 Varians (cm/sek)2 26,7 0,0 Standardavvik 5,2 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Husfjord (spredningsdyp - 43m) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Husfjord (spredningsdyp - 43m) Tid Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

122 Ant. obs. Retning Husfjord (spredningsdyp - 43m) Maks hastighet (cm/s) Husfjord (spredningsdyp - 43m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Husfjord (spredningsdyp - 43m) Tid 700 Husfjord (spredningsdyp - 43m) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

123 Hastighet (cm/s) Temperatur Ant. obs. 350 Husfjord (spredningsdyp - 43m) Hastighet cm/sek 20 Husfjord (spredningsdyp - 43m) Tid Husfjord (spredningsdyp - 43m) Retning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

124 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

125 Hastighet (cm/sek) Bunnstrøm Husfjord (bunndyp - 63m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 29,0 6,4 Min 0,2 5,4 Gj.snitt 8,9 5,9 % av målinger > 10 cm/s 37 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 53 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 8 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 17,3 Residual strøm 2,0 Residual retning 229 Varians (cm/sek)2 23,1 0,0 Standardavvik 4,8 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) Husfjord (bunndyp - 63m) Husfjord (bunndyp - 63m) Husfjord (bunndyp - 63m) Maks hastighet (cm/s) Tid Husfjord (bunndyp - 63m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

126 Ant. obs Ant. obs. Retning Husfjord (bunndyp - 63m) Tid Husfjord (bunndyp - 63m) Retning Husfjord (bunndyp - 63m) Hastighet cm/sek Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

127 Hastighet (cm/s) Temperatur 20 Husfjord (bunndyp - 63m) Tid Husfjord (bunndyp - 63m) Retning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

128 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

129 6.2 Riggskjema StrømmålerskjemaBunnog Spredning Prosjekt: 6787 Lokalitet: Husfjord Posisjon: N , Ø Tidspunkt utsett: Blåse Fløyt Måler nr: 896 Dyp:43 m Fløyt Måler nr: 701 Dyp:63 m Dregg m/kjetting Dyp:67 m Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

130 Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Husfjord Akvaplan-niva AS Rapport:

131 This page is intentionally left blank

132 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Mainstream Norway AS, Lokalitetsrapport Husfjord Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11+ Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Mainstream Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Oppdahl Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført en lokalitetsundersøkelse av lokaliteten Husfjorden iht. de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Modelleringen viser at lokaliteten har en største bølgehøyde med 50 års returperiode på 1,8 m, pikperiode på 4,2 s og maks strømhastighet med 50 års returperiode på 45,5 cm/s på 5 m dyp og 43,7 cm/s på 15 m dyp. Det er derfor benyttet justert strømhastighet iht. NS9415:2009 hvor hastigheten er satt til 50 cm/s. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Bjørn Erik Bye Thor Arne Hangstad 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

133

134 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Vindgenererte bølger Skipsgenererte bølger Havsjø Bunndata Strømmålinger RESULTATER Strømmålinger Tidevannsstrøm Vindgenerert strøm Utbrudd av kyststrøm Vårflom og snø- og issmelting Bølgemodellering Bunntype ISLAST INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger m dyp m dyp Anleggstegning og bunnkartlegging Beregning istabell Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

135 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Mainstream Norway AS foretatt en lokalitetsundersøkelse på lokaliteten Husfjord. Undersøkelsen er utført i henhold til NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Lokaliteten Husfjord (Figur 1) ligger i Husfjorden på østsiden av Sørøya, Hammerfest kommune i Finnmark. Figur 1 Plassering av lokalitet Husfjord på olexkart. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

136 2 Metode 2.1 Vindgenererte bølger Det er ikke gjennomført bølgemålinger i området rundt Husfjord og det er derfor gjort teoretiske beregninger av bølgehøyde på lokaliteten. Beregningene tar utgangspunkt i at området er primært utsatt for vindgenererte bølger, der bølgehøyden øker tilnærmet proporsjonalt med vindhastigheten og kvadratroten av strøklengden. For beregning av bølgeparametre er det benyttet justert vindhastighet (U A ) (jfr. NS-EN ). Den justerte vindhastigheten er oppgitt med en returperiode på 10 og 50 år med p-verdier på hhv. 0,1 og 0,02. Strøklengder er beregnet ved hjelp av OLEX. Bølgeberegning er utført i et JonSwap-spekter. Den signifikante bølgehøyden (H s ) og pikperioden (T p ) er beregnet ut fra den justerte vindfarten (U A ). Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sør (Figur 2). Figur 2 Største bølgeeksponering på lokaliteten Husfjord. Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

137 2.2 Skipsgenererte bølger Lokaliteten ligger mot Sørøysundet hvor det er skipstrafikk. Det er foretatt en vurdering av bølgehøyde i forhold til avstand og størrelse på passerende skip, og det forventes ikke bølger som overskrider lokalgenerert vindsjø (Opdahl, pers medd). 2.3 Havsjø Lokalitet Husfjord har ingen åpne sektorer ut mot storhavet, og eventuelle havdønningers påvirkning på lokaliteten er vurdert til å være minimal. Det vurderes at vindgenererte bølger vil påføre vesentlig større belastning på anlegget enn havbølger, og det er fokusert på modellering av disse. 2.4 Bunndata Bunndata er levert av Statens Kartverk. Oppmålingene er gjort med multistråle ekkolodd, og kvalitetssikring av data er gjort av Statens Kartverk. Bunndata er importert til OLEX. Registrering av bunndata er gjort iht. krav i NS 9415: Strømmålinger Strømmåling ble foretatt med målere fra Akvaplan-niva i perioden Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og strømretning med 10 minutters intervall (se vedlegg). Målingene ble utført i posisjon N , Ø , som antas å være representativt for hele lokaliteten. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk ble foretatt av Akvaplan-niva. I følge NS-9415 skal man estimere forventede ekstremverdier for lokaliteten. Dette beregnes ved å multiplisere høyest registrerte strømhastighet i måleperioden med angitte multiplikasjonsfaktorer på 1,65 og 1,85 for henholdsvis 10 og 50 års returperiode. NS 9415:2009 sier Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på en måling i én måned blir lavere enn 50 cm/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten (50 års returperiode) på lokaliteten uansett settes til 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal økes prosentvis tilsvarende. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

138 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra modellering av bølger og strøm er presentert i Tabell 1. Strømresultatene er justerte iht. NS 9415 kapittel og presentert med hensyn til kjøring av lastkombinasjoner (NS 9415 kapittel 6.7). Resultatene fra strømmålinger på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er definert mot sør til sørvest, grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 6,8 cm/s. 21 % av målingene er > 10 cm/s, mens 58 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 18 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s, og 3 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann her er definert mot sørvest, 225 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 6,6 cm/s. 18 % av målingene er > 10 cm/s, mens 61 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 18 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s, og 3 % av målingene er < 1cm/s. Maksimal strømhastighet i den målte periode på 5 og 15 m var hhv. 24,6 og 23,6 cm/s, noe som tilsvarer 45,5 og 43,7 cm/s for 50 års returperiode for de respektive dyp. Maksimal strømhastighet ble dermed satt til 50 cm/s, og de andre verdiene i strømrosen ble oppjustert tilsvarende. Strømmålingene er vurdert sammen med lokalkjente og det konkluderes med at de er representative med hensyn til årstidsvariasjon (Opdahl, pers medd). 3.2 Tidevannsstrøm Plottene for begge dyp viser god sammenheng mellom retningsendringene og tidevannsskiftene. Resultatene indikerer at strømmen til hovedsakelig er styrt av tidevannet. 3.3 Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm vil i hovedsak gjøre seg gjeldende for resultater fra målinger på 5 meter da vindpåvirkning i vannsøylen avtar med dyp. For at strøm på 15 meter skal påvirkes nevneverdig er det nødvendig med sterk vind fra samme retning over lengre perioder. Dette ser man sjeldent inne i fjorder og kystnære strøk hvor anlegg er lokalisert. Hastighet og hovedstrømsretning er relativt lik for 5 og 15 meter dyp. Resultatene indikerer at strømmen er lite påvirket av vind i målerperioden. Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

139 3.4 Utbrudd av kyststrøm Kyststrømmen går i de dypere deler av vannsøylen og vises sjeldent på dyp opp mot 15 meter. Innblanding av kyststrøm kan sees som en plutselig endring i temperatur. Det ble observert relativt jevn sjøtemperatur i hele måleperioden, noe som indikerer at strømmen ikke er påvirket av kyststrømmen. 3.5 Vårflom og snø- og issmelting Strømmålingene ble gjort i mai/juni, en periode hvor det kan forekomme større snø- og issmeltinger som kan påvirke resultatene. Samsvaret mellom hastighet og hovedstrømsretning for 5 og 15 meter indikerer ingen påvirkning av ferskvannsavrenning. 3.6 Bølgemodellering Største modellerte bølgehøyde er 1,8 meter og kommer fra sør-sørøst 165 grader med pikperiode 4,2 s (Tabell 1). 3.7 Bunntype I følge B-undersøkelse (Bye, 2009) består bunnen på lokaliteten av fjell, stein og grus. Ut i fra bunnkartleggingen er det rimelig å anta at substratet på de fleste festepunktene er tilsvarende som under anlegget. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

140 Tabell 1 Resultater fra bølgemodellering. JonSwap spekter. Retning for vind og bølger er angitt slik at de kan avleses sammen med strøm. Strøm (5m) Strøm (15m) Vind Bølger Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport Retning Maks Justert 10 Justert 50 Maks Justert 10 Justert 50 Retning vind, bølger Hs Tp Hs Tp 0 16,0 26,4 29,6 29,0 32,5 12,2 20,1 22,6 23,1 25, ,4 3,9 1,6 4, ,8 26,1 29,2 28,6 32,1 12,4 20,5 22,9 23,4 26, ,3 3,8 1,4 4, ,4 23,8 26,6 26,1 29,3 14,0 23,1 25,9 26,5 29, ,0 3,4 1,1 3, ,8 19,5 21,8 21,4 24,0 9,8 16,2 18,1 18,5 20, ,7 2,9 0,8 3, ,2 16,8 18,9 18,5 20,7 6,6 10,9 12,2 12,5 14, ,6 2,2 0,7 2, ,4 17,2 19,2 18,9 21,1 4,8 7,9 8,9 9,1 10, ,5 1,8 0,6 2,0 90 9,4 15,5 17,4 17,0 19,1 5,8 9,6 10,7 11,0 12, ,6 1,9 0,7 2, ,6 12,5 14,1 13,8 15,4 4,4 7,3 8,1 8,3 9, ,7 2,2 0,8 2, ,6 10,9 12,2 12,0 13,4 3,2 5,3 5,9 6,0 6, ,8 2,3 0,9 2, ,6 7,6 8,5 8,3 9,3 7,2 11,9 13,3 13,6 15, ,9 2,5 1,0 2, ,4 13,9 15,5 15,2 17,1 6,4 10,6 11,8 12,1 13, ,9 2,5 1,0 2, ,2 31,7 35,5 34,8 39,0 17,6 29,0 32,6 33,3 37, ,8 2,3 0,9 2, ,0 39,6 44,4 43,5 48,8 17,6 29,0 32,6 33,3 37, ,7 2,3 0,8 2, ,6 35,6 40,0 39,2 43,9 20,2 33,3 37,4 38,2 42, ,7 2,3 0,8 2, ,6 37,3 41,8 41,0 45,9 23,2 38,3 42,9 43,8 49, ,7 3,0 0,8 3, ,2 36,6 41,1 40,2 45,1 22,8 37,6 42,2 43,1 48, ,0 3,5 1,1 3, ,6 40,6 45,5 44,6 50,0 20,2 33,3 37,4 38,2 42, ,2 3,9 1,3 4, ,6 40,6 45,5 44,6 50,0 23,6 38,9 43,7 44,6 50, ,4 4,1 1,5 4, ,2 33,3 37,4 36,6 41,1 18,8 31,0 34,8 35,5 39, ,4 4,1 1,6 4, ,4 25,4 28,5 27,9 31,3 16,4 27,1 30,3 31,0 34, ,4 3,9 1,5 4, ,4 23,8 26,6 26,1 29,3 17,6 29,0 32,6 33,3 37, ,4 3,6 1,5 4, ,4 22,1 24,8 24,3 27,2 14,8 24,4 27,4 28,0 31, ,3 3,4 1,4 3, ,8 26,1 29,2 28,6 32,1 16,0 26,4 29,6 30,2 33, ,2 3,4 1,3 3, ,6 30,7 34,4 33,7 37,8 14,6 24,1 27,0 27,6 30, ,6 3,8 1,8 4,2 Maks 24,6 40,6 45,5 44,6 50,0 23,6 38,9 43,7 44,6 50,0 26,0 29,0 1,6 4,1 1,8 4,5

141 4 Islast Under gjennomføring av undersøkelse har lokalitet blitt vurdert med tanke på eksponering for snø og is. I henhold til personer med kjennskap rundt lokale forhold har ikke snø og is vært av større betydning for fiske eller oppdrett i området. Ved kulde og sterk vind fra øst til sørøst har det vært observert ising på anlegget, men dette har ikke medført større problemer. Det blir opplyst at oppdretter har prosedyrer for hvordan de skal håndtere et eventuelt ispåslag (Opdahl, pers medd). Som ledd i vurdering av ising er det blitt gjennomført beregninger for ispåslag. Ved bruk av langtidsstatisitkk for vind og lufttemperatur er det satt opp en frekvenstabell (Tabell 2) basert på ispredikatortabell (Tabell 3). Statistikk for vind og temperatur fra nærmeste værstasjon, Hammerfest Lufthavn, ble hentet fra eklima sine hjemmesider. Data er tilgjengelig fra til , og dette vurderes tilstrekkelig lenge for at data kan brukes som langtidsstatistikk. Tabell 2 viser antall observasjoner av kombinasjon av gitte vindstyrker og temperaturer i måleperioden. Tabell 3 viser forklaring av de ulike fargesonene i Tabell 2. For beskrivelse av metode for å beregne islaster se vedlegg kap Tabell 2 viser antall observasjoner av gitt vindhastighet og temperatur ved målestasjon på Hammerfest Lufthavn i perioden til Sjøvannstemp 1 Vind (m/sek) Lufttemperatur Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

142 Tabell 3 viser påslag av is for de ulike sonene. Isprediktor <0 0-22,4 22,4-53,3 53,3-83,0 >83,0 Isklasse Ingen Noe Moderat Kraftig Ekstrem Israte (cm/time) 0 <0,7 0,7-2,0 2,0-4,0 >4,0 Israte (kg/m2/time) 0 0,8-6, >34 Tabell 2 og 3 viser at det ikke har vært observert vind/temperatur-kombinasjoner som kan medføre ekstrem ising. Videre viser tabellene at det i løpet av måleperiodern har vært gjort 2 observasjoner som tilsier fare for kraftig ising. Ved kraftig ising vil det være et estimert ispåslag på 2,0-4,0 cm/time, noe som tilsvarer en isvekt på mellom 17 kg/m 2 /time og 34 kg/m 2 /time. I den tilgjengelige tidsperiode er det blitt gjort 123 registreringer som tilsier fare for moderat ising. Ved moderat ising vil estimert ispåslag være på 0,7-2,0 cm/time, noe som tilsvarer en isvekt på mellom 6 kg/m 2 /time og 17 kg/m 2 /time. Husfjord (5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Figur 3 Bølgeeksponering for lokalitet Husfjord. Figur 4 Hovedretning av strøm på 5 meter. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sør (Figur 3 og Tabell 1), og dermed utsatt for ising ved kulde og sterk vind fra denne retningen. Brytingen av vindgenererte bølger kan forsterkes dersom strømmen på 5 m (Figur 4) dyp går mot vindretning. Det er ingen fare for innfrysing av anlegg, og faren for drivis vurderes som liten (Opdahl, pers medd). Resultater fra beregningene underbygger uttalelse om at det kan oppstå ising på anlegg, og at visser forholdsregler bør tas. Dersom det oppstår vind- og temperaturkombinasjoner i henhold til Tabell 2 som tilsier moderat eller kraftigere ising må oppdretter iverksette tiltak for overvåkning og eventuell avising. Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

143 5 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er foretatt med Sensordata SD 6000 og metodikk er i henhold til NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Sensordata SD 6000 er en rotormåler som måler strømhastighet og strømretning samt temperatur. Måleren registrerer strøm i intervallet 0 til 8 meter per sekund, med en oppløsning på 0,5 cm per sekund. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 10 minutters intervall. Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Bunnkartlegging er utført med multistrålelodd, og er levert av Statens Kartverk. Tegning av anlegget er utført ved hjelp av OLEX. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

144 6 Litteraturliste Akvakultur og Oppdrettsanlegg i Nord. Sjøsprøytising av merdanlegg- sikkerhet mot is og nedising, Gjermund Bahr. Barlindhaug Norfico/Barlindhaug consulting Bye, B.E., Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse type B, Husfjord APNrapport Jensen Ø SINTEF rapport: Islaster-isvekst og forslag til tiltak. NS-EN Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-4: Allmene laster Vindlaster. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Pers medd. Jonny Opdahl, Mainstream Norway avd Finnmark. Superstructure spray and ice accretion on a large U.S. Coast Guard cutter C.C. Ryerson, U.S. Army Cold Regions Research and Engineering Laboratory, Hanover, New Hampshire, USA. Received 14 October Accepted 23 February Available online 16 March Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

145 Hastighet (cm/sek) 7 Vedlegg 7.1 Strømmålinger m dyp Husfjord (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 24,6 7 Min 0,2 4,8 Gj.snitt 6,8 5,7 % av målinger < 10 > 3 cm/s 58 % % av målinger < 3 cm/s 21 % % av målinger < 1 cm/s 2,9 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 15 Residual strøm 3,3 Residual retning 223,5 Husfjord (5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 13 Husfjord (5m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 13 Tid kl kl kl kl kl kl 13 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

146 Ant. obs. Retning Husfjord (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) Husfjord (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Husfjord (5m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl 13 Tid kl kl kl kl kl kl Husfjord (5m dyp) Retning Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

147 Ant. obs Husfjord (5m dyp) Hastighet cm/sek Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

148 Hastighet (cm/sek) m dyp Husfjord (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 23,6 6,55 Min 0,4 4,9 Gj.snitt 6,6 5,6 % av målinger < 10 > 3 cm/s 61 % % av målinger < 3 cm/s 21 % % av målinger < 1 cm/s 2,9 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 14,8 Residual strøm 3,8 Residual retning 250,0 Husfjord (15m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 13 Husfjord (15m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 13 Tid kl kl kl kl kl kl 13 Husfjord (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) Husfjord (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

149 Ant. obs. Retning Husfjord (15m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl 13 Tid kl kl kl kl kl kl Husfjord (15m dyp) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

150 Ant. obs Husfjord (15m dyp) Hastighet cm/sek Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

151 7.2 Anleggstegning og bunnkartlegging Bunnkartlegging med anleggsplassering av lokaliteten Husfjord. Ekvidistanse 5 m. Bunnkartlegging med anleggsplassering av lokaliteten Husfjord. Ekvidistanse 5 m. Dybder i tall. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Namdal Settefisk AS. Kåre J. Devik

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Namdal Settefisk AS. Kåre J. Devik Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. SalMar Farming AS

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. SalMar Farming AS Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Gildeskål Forskningsstasjon as

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Gildeskål Forskningsstasjon as Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Stein Erik Moxnes. Håvard Aakerøy

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Stein Erik Moxnes. Håvard Aakerøy Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Ocean Farming AS

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Ocean Farming AS Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. SalMar Farming AS. Christer Gjøvaag

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. SalMar Farming AS. Christer Gjøvaag Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Knutshaugfisk AS. Per Gunnar Knutshaug

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Knutshaugfisk AS. Per Gunnar Knutshaug Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Knutshaugfisk AS. Per Gunnar Knutshaug

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Knutshaugfisk AS. Per Gunnar Knutshaug Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknad om slaktemerd-lokalitet for nytt slakteri på Storskjæret i Steigen

Søknad om slaktemerd-lokalitet for nytt slakteri på Storskjæret i Steigen Cermaq Norway AS Gjerbakknes 8286 Nordfold 12. mai 2017 Nordland fylkeskommune Næringsavdelingen post@nfk.no Søknad om slaktemerd-lokalitet for nytt slakteri på Storskjæret i Steigen Cermaq Norway AS (

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Jonny Opdahl

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Jonny Opdahl Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Nova Sea AS. Ole Andreas Fatnes

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Nova Sea AS. Ole Andreas Fatnes Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Jonny Opdahl

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Jonny Opdahl Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa 3 Søknaden gjelder HORALAN FYLKESKOMMl 2 b MAI 2011 Arkiv; 3/2) Siiksh.T ovl/4// Kl ksp. 1.1.1 Telefonnummer 56181114 1.1.4 Postadresse 5392 STOREBØ 1.2.1 Telefonnummer 91661065 1.3.1 Fiskeridirektoratets

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Hardanger Fiskeforedling AS AS

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Hardanger Fiskeforedling AS AS Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1). Søknadsskjemaet er felles for fiskeri-, mattilsyn-, miljø- og kystforvaltningen.

Detaljer

Vedlagt følger kommunens behandling og kopi av utlysningstekst. Det er ikke kommet inn uttalelser til saken.

Vedlagt følger kommunens behandling og kopi av utlysningstekst. Det er ikke kommet inn uttalelser til saken. Vår dato: 15.03.2017 Vår ref: 201400296-55 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no Kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502 6025 ÅLESUND Cermaq

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Kvarøy Fiskeoppdrett AS. Gjermund Olsen

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Kvarøy Fiskeoppdrett AS. Gjermund Olsen Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 o m akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet e r felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa O C^Un^v^An r«ial#lrhr ijr^r>i>*t '^^T^^ v^'\'^^ i.-'i7t* K-T^\ 1K 11 TMn 1.1.1 Telefonnummer 56181114 1.1.4 Postadresse 5392 STOREBØ 1.2.1 Telefonnummer 91661065 1.3.1 Fiskeridirektoratets region VEST

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

MARTNESVIK ØKNING MTB

MARTNESVIK ØKNING MTB MARTNESVIK ØKNING MTB Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. Opplysingene kreves med juni 2005 nr. 79 om akvakultur hjemmel i akvakultur-, mat-, (akvakulturloven)

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1). Søknadsskjemaet er felles for fiskeri-, mattilsyn-, miljø- og kystforvaltningen.

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur 1) (akvakulturloven)p P. Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg (05.09.2014) RFK Firmapost - Midlertidig utvidelse- skjema.doc Page 1 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknadi henholdtil lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)

Detaljer

Signert Søknadsskjema

Signert Søknadsskjema 1 of 5 11/04/2016 Vedlegg I Dokumentasjonsvedlegg til søknad om landbasert anlegg for produksjon av postsmolt for Nekst AS på Botnastranda industriområde i Flora kommune Signert Søknadsskjema 2 of 5 11/04/2016

Detaljer

Med sikte pa a redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis. 1 Generelle opplysninger. 1.1 Søker:

Med sikte pa a redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis. 1 Generelle opplysninger. 1.1 Søker: Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17, juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)'. Søknadsskjemaet er telles t`or fiskeri-, mattilsyn-, miljø- og kystforvaltningen.

Detaljer

Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 N 70 o 14,222

Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 N 70 o 14,222 Vår dato: 22.01.2016 Vår ref: 201502973-7 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: +4778963079 Majliz.Berget@ffk.no Grieg Seafood Finnmark AS Postboks 1053 9503 ALTA Grieg

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg. Blom Fiskeoppdrett AS Mobiltelefon E-postadresse

Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg. Blom Fiskeoppdrett AS Mobiltelefon E-postadresse Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg Søknad etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturlova) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur-, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltninga.

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)11. Søknadsskjemaet er felles for fiskeri-, mattilsyn-, miljø- og kystforvaltningen.

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg. Eide Fjordbruk AS Mobiltelefon Faks

Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg. Eide Fjordbruk AS Mobiltelefon Faks Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg Søknad etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturlova) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur-, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltninga.

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg. Skjærgårdsfisk AS 1.1.2 Mobiltelefon 98 26 67 44 1.1.5 E-postadresse linga@lingalaks.

Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg. Skjærgårdsfisk AS 1.1.2 Mobiltelefon 98 26 67 44 1.1.5 E-postadresse linga@lingalaks. Søknadsskjema for akvakultur i flytande anlegg Nynorsk Søknad etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturlova) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur-, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse 1 av 5 Vår dato Vår referanse SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING 10.12.2014 14/26885-4 : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse Marine Harvest Norway AS Hundsnes 4130

Detaljer

Hei, Med vennlig hilsen. SalMar Nord AS Ingvild Fjellstad Controller Tlf:

Hei, Med vennlig hilsen. SalMar Nord AS Ingvild Fjellstad Controller Tlf: Fra: Ingvild Fjellstad [if@salmar.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn POSTMO1TAK89639D1389639D1389639D1367A4F3DF04133B] Kopi: Sendt: 28.01.2011

Detaljer

Avslag på søknad om ny akvakulturlokalitet i Skjellvika, Lebesby kommune.

Avslag på søknad om ny akvakulturlokalitet i Skjellvika, Lebesby kommune. Vår dato: 26.04.2017 Vår ref: 201602265-11 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no SalMar Nord AS Sjøgata 39 9300 FINNSNES Avslag på søknad om

Detaljer

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune Bjørøya AS Flatanger 7770 FLATANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/10294-8 Solveig Skjei 21.12.2016 Knudtsen Bjørøya AS, 932 186 497 - Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret

Detaljer

Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokalitet Lamholmen i Brønnøy kommune

Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokalitet Lamholmen i Brønnøy kommune Vår dato: 06.06.2017 Vår referanse: 17/40801 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr. 918 003

Detaljer

Den blir søknaden sendt ut på høring om behovet for konsekvensutredning (KU).

Den blir søknaden sendt ut på høring om behovet for konsekvensutredning (KU). Vår dato: 23.11.2015 Vår ref: 201500048-37 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: +4778963079 Majliz.Berget@ffk.no NRS FINNMARK AS Postboks 1154 9504 ALTA Norwegian

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

1,/ser til Faun-rapport 050-2010. fl \Lir,,21111`,

1,/ser til Faun-rapport 050-2010. fl \Lir,,21111`, 1,/ser til Faun-rapport 050-2010 fl \Lir,,21111`, 3.1 X Klarering av ny lokalitet (Nar det atkja er leyve til akvakultur pa lokaliteten per i dag). Soknad om nytt løyve III akvakuttur etter ny lokalitet

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret Vår dato: 20.08.2014 Vår referanse: 14/37076 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest

Detaljer

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser.

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser. Vår dato: 08.01.2015 Vår referanse: 15/731 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-HR-10, N-HR-12, N-HR-14, N-HR-16, N-DA-3, N-DA-4,

Detaljer

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: KOpir 1 cy /8-56 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Bjørn Grenne 10/07277-25 313 Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Dreggen 5835 Bergen Att.: Knut Staven Dato: 12.7.2011 Ugradert

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags-

Detaljer

CERMAQ NORWAY AS- VEDTAK OM GODKJENNING AV AREALENDRING VED MATFISK LOKALITET KRÅKEVIK-10614

CERMAQ NORWAY AS- VEDTAK OM GODKJENNING AV AREALENDRING VED MATFISK LOKALITET KRÅKEVIK-10614 CERMAQ NORWAY AS AVD MATFISK FINNMARK 8286 Nordfold Deres ref: Vår ref: 2016/180603 Dato: 03.03.2017 Org.nr: 985399077 CERMAQ NORWAY AS- VEDTAK OM GODKJENNING AV AREALENDRING VED MATFISK LOKALITET KRÅKEVIK-10614

Detaljer

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 2984/

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 2984/ TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Næringsetaten Northern Lights Salmon AS 9446 GROVFJORD Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/7107-10 Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato:

Detaljer

ÅNDERBAKK SØKNAD NY LOKALITET

ÅNDERBAKK SØKNAD NY LOKALITET ÅNDERBAKK SØKNAD NY LOKALITET Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. Opplysingene kreves med juni 2005 nr. 79 om akvakultur hjemmel i akvakultur-, mat-, (akvakulturloven)

Detaljer

Vedtak: NT-NR-47 Pharmaq AS gis med dette tillatelse til å disponere lokalitetene Kråkøya og Kvaløya i Vikna kommune.

Vedtak: NT-NR-47 Pharmaq AS gis med dette tillatelse til å disponere lokalitetene Kråkøya og Kvaløya i Vikna kommune. Pharmaq AS Skogmo Industriområde 7863 OVERHALLA Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06294-6 Bjørn Grenne 31.10.2014 NT-NR-47, Pharmaq AS - org. nr. 886 953 402 - Akvakulturtillatelse for

Detaljer

Vedlegg 8. Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning

Vedlegg 8. Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning Vedlegg 8 Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning Yngve Paulsen Konsult AS NOTAT Oppdrag: Laksefjord AS SØKNAD OM UTVIDELSE AV KONSESJOM Tema: Dato: 03.07.2913 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSKNING- OVERSENDELSE AV SAKEN TIL FYLKESKOMMUNEN FOR LOKALITETSKLARERING

SVANØY HAVBRUK AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSKNING- OVERSENDELSE AV SAKEN TIL FYLKESKOMMUNEN FOR LOKALITETSKLARERING Sogn og Fjordane Fylkeskommune Saksbehandler: Anita Sagstad Askedalen 2 Telefon: 48290259 Seksjon: Utredningsseksjonen 6863 LEIKANGER Vår referanse: 14/13879 Deres referanse: Vår dato: 26.06.2015 Deres

Detaljer

Oversendelse av søknad til orientering - Marine Harvest Norway AS - ny lokalitet Mulnesodden - Gildeskål kommune

Oversendelse av søknad til orientering - Marine Harvest Norway AS - ny lokalitet Mulnesodden - Gildeskål kommune Vår dato: 07.04.2014 Vår referanse: 14/14664 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND Oversendelse av søknad til orientering - Marine Harvest Norway

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING OM FOU-KONSESJON PÅ LOKALITETEN MYRANE

SØKNAD OM GODKJENNING OM FOU-KONSESJON PÅ LOKALITETEN MYRANE SØKNAD OM GODKJENNING OM FOU-KONSESJON PÅ LOKALITETEN MYRANE Søknad om lokalitetsgodkjenning - Myrane Side 1 av I Søknad om Iokalitetsgodkjenning - Myrane Sjåstad Knut Kåre [ksj@hials.no] Sendt : 14. november

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur m landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur m landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur m landbaserte anlegg Søknad i. henhold til lov av 17. Juni 2005 nr, 79 ørn akvakultur (akvakuittirloven)" Søknadsskjemaet er telles (b)tfiskeri-.. tru:luilsyn miljø vassdrags

Detaljer

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE LERØY HYDROTECH AS Bentnesveien 50 6512 KRISTIANSUND N Deres ref: Vår ref:2012452945 Dato:01.03.2042 Org.nr:985399077 N eft VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT

Detaljer

Behandling av akvakultursøknader

Behandling av akvakultursøknader Behandling av akvakultursøknader Havbruksdag i Kjøllefjord 2. mars 2016 Majliz Berget, havbruksrådgiver i Finnmark fylkeskommune 1 Vår rolle som akvakulturmyndighet Status akvakultur i Finnmark Akvakultursøknader

Detaljer

Høle bydelsutvalg sak 21/09. Kommunalteknikk Høle Bydelsutvalg Skonnertveien STAVANGER Sandnes,

Høle bydelsutvalg sak 21/09. Kommunalteknikk Høle Bydelsutvalg Skonnertveien STAVANGER Sandnes, Høle bydelsutvalg 03.12.09 - sak 21/09 Kommunalteknikk Høle Bydelsutvalg Skonnertveien 57 4012 STAVANGER Sandnes, 28.10.2009 v/gunn Trodal Deres ref: Vår ref: 200906454-9 Saksbehandler HGSK Arkiv: E: U43

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-,

Detaljer

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING FYLLINGSNES FISK NS c/o Eide Fjordbruk AS, Eidestøa 5640 EIKELANDSOSEN Deres ref: Vår ref: 2015/154186 Dato: 06.08.2015 _ Org.nr: 985399077 FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET 19655 OSPENESET

Detaljer

Søknaden har vært ute til offentlig ettersyn i Hasvik kommune i perioden til

Søknaden har vært ute til offentlig ettersyn i Hasvik kommune i perioden til Vår dato: 02.12.2016 Vår ref: 201309543-19 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no Kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502 6025 ÅLESUND Nergård

Detaljer

Rev. Levende Torsk AS, org. nr Tillatelse til fangstbasert akvakultur av torsk på lokalitet Breivika i Gamvik kommune.

Rev. Levende Torsk AS, org. nr Tillatelse til fangstbasert akvakultur av torsk på lokalitet Breivika i Gamvik kommune. Vår dato: 08.12.2016 Vår ref: 201503090-32 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no Levende Torsk AS Strandveien 106 9006 TROMSØ Rev. Levende Torsk

Detaljer

Oversendelse av søknad fra Cermaq Norway AS, om arealendring og økt biomasse ved Marøy i Loppa kommune for kommunal behandling og offentlig utlysning.

Oversendelse av søknad fra Cermaq Norway AS, om arealendring og økt biomasse ved Marøy i Loppa kommune for kommunal behandling og offentlig utlysning. Vår dato: 14.02.2017 Vår ref: 201302901-31 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 ØKSFJORD Oversendelse av søknad

Detaljer

N-BR-30 - Norsk Havbrukssenter AS Tillatelse til matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret til visningsformål.

N-BR-30 - Norsk Havbrukssenter AS Tillatelse til matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret til visningsformål. Vår dato: 18.12.2015 Vår referanse: 15/66548 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Norsk Havbrukssenter AS Toft 8900 BRØNNØYSUND N-BR-30 - Norsk Havbrukssenter AS 984680228 - Tillatelse til

Detaljer

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn. Vår dato: 07.09.2017 Vår referanse: 17/60629 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Salten Algae AS org. nr. 918 774 939 - Akvakulturtillatelse

Detaljer

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Aqua-kompetanse as v/otto Sandnes 7770 FLATANGER Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/8684-14 91693825 29.01.2015 Bjørøya fiskeoppdrett

Detaljer

Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann

Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Merknader til 1: Forskriften har samme anvendelsesområde som

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av

Detaljer

Store Lerresfjord - tillatelse til utslipp fra oppdrett av laks ved Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS - i Alta kommune.

Store Lerresfjord - tillatelse til utslipp fra oppdrett av laks ved Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS - i Alta kommune. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS Lille Lerresfjord 9536 KORSFJORDEN Deres ref Deres dato Vår ref

Detaljer

Marine Harvest Norway AS - Søknad om fôringsflåte og arealendring - oversendelse av søknad til orientering - Gildeskål kommune

Marine Harvest Norway AS - Søknad om fôringsflåte og arealendring - oversendelse av søknad til orientering - Gildeskål kommune Vår dato: 14.01.2014 Vår referanse: 14/1589 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND Marine Harvest Norway AS - Søknad om fôringsflåte og arealendring

Detaljer

Marin arealforvaltning og akvakultur

Marin arealforvaltning og akvakultur Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM Vedlegg 1 Stet Tromsm Dat.0. 02.06 2014 Deres ref: Vår rer Ole-Hermann Strømmesen Sz.ksbeh Direkletlf 77 60 93 10 / 918 06 420 ohs(ffilerovaurora no LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET

Detaljer

Saksbehandler: Anita Sagstad. Seksjon: Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Saksbehandler: Anita Sagstad. Seksjon: Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Sogn og Fjordane Fylkeskommune Saksbehandler: Anita Sagstad Askedalen 2 Telefon: 48290259 Seksjon: 6863 LEIKANGER Vår referanse: 10/16215 Att: postmottak.sentraladm@sfj.no Utredningsseksjonen Deres referanse:

Detaljer

Grieg Seafood Rogaland AS

Grieg Seafood Rogaland AS RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst Konsekvenser for villaks i nasjonal laksefjord Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst, Konsekvenser

Detaljer

NORWAY ROYAL SALMON FINNMARK AS ENDELIG AVGJØRELSE AV KLAGE VEDRØRENDE LOKALITENE MORTENSNES OG ELVA

NORWAY ROYAL SALMON FINNMARK AS ENDELIG AVGJØRELSE AV KLAGE VEDRØRENDE LOKALITENE MORTENSNES OG ELVA Mottakere ifølge liste Saksbehandler: Linn Håland Vetaas Telefon: Seksjon: Tildelingsseksjonen Vår referanse: 15/17766 Deres referanse: Vår dato: 09.05.2016 Deres dato: Att: NORWAY ROYAL SALMON FINNMARK

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U Lyngen kommune Plan, næring og teknikk «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/209-53 10453/2016 U43 13.10.2016 Høring søknad om dispensasjon

Detaljer

Lovundlaks AS org Akvakulturtillatelse for matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret

Lovundlaks AS org Akvakulturtillatelse for matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret Vår dato: 20.09.2016 Vår referanse: 16/85507 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Lovundlaks AS org. 940 333 067 - Akvakulturtillatelse

Detaljer

Tillatelsene søkes tilknyttet lokaliteter i Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.

Tillatelsene søkes tilknyttet lokaliteter i Gulen og Solund i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane fylkeskommune Adm.enhet: Tildelingsseksjonen Askedalen 2 Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 6863 LEIKANGER Vår referanse: 16/10369 Deres referanse: Dato: 13.03.2017 Att: Aller

Detaljer

TILLATELSE TIL ETABLERING AV MATFISKANLEGG FOR OPPDRETT AV LAKSEFISK PÅ LOKALITETEN TEISTHALSEN I FLORA KOMMUNE.

TILLATELSE TIL ETABLERING AV MATFISKANLEGG FOR OPPDRETT AV LAKSEFISK PÅ LOKALITETEN TEISTHALSEN I FLORA KOMMUNE. E KARSTENSENS FISKEOPPDRETT AS 6917 BATALDEN Deres ref: Vår ref: 2015/135884 Dato: 03.08.2015 Org.nr: 985399077 TILLATELSE TIL ETABLERING AV MATFISKANLEGG FOR OPPDRETT AV LAKSEFISK PÅ LOKALITETEN TEISTHALSEN

Detaljer

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Mottakere ifølge liste Saksbehandler: Sven Michael Feyling Barstad Att: Telefon: 91558710 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Sør Vår referanse: 16/11479 Deres referanse: Vår dato: 27.09.2016 Deres

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Salmo Future AS, NT-NR-60, NT-NR-61

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Salmo Future AS, NT-NR-60, NT-NR-61 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-52 Bjørn Grenne 29.09.2016 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Ellingsen Seafood AS Akvakulturtillatelse til produksjon av matfisk laks, ørret og regnbueørret

Ellingsen Seafood AS Akvakulturtillatelse til produksjon av matfisk laks, ørret og regnbueørret Vår dato: 26.09.2016 Vår referanse: 16/87518 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Ellingsen Seafood AS - 991 952 829 - Akvakulturtillatelse

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-21 Bjørn Grenne 10.07.2015 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Postboks 2350 Sluppen Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 16/8222 Att: Ellen Malen Myren

Detaljer

N-VV-5, N-VV-6 og N-VV-59 - Lofoten Sjøprodukter AS Akvakulturtillatelse for laks, ørret og regnbueørret

N-VV-5, N-VV-6 og N-VV-59 - Lofoten Sjøprodukter AS Akvakulturtillatelse for laks, ørret og regnbueørret Vår dato: 22.12.2016 Vår referanse: 16/110371 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND N-VV-5, N-VV-6 og N-VV-59 - Lofoten Sjøprodukter

Detaljer

Tillatelse til midlertidig overskridelse av maksimalt tillatt biomasse(mtb) på lokalitet Tosen i Bindal og Brønnøy kommuner

Tillatelse til midlertidig overskridelse av maksimalt tillatt biomasse(mtb) på lokalitet Tosen i Bindal og Brønnøy kommuner Bindalslaks AS post@sinkaberghansen.no Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75531673 Vår ref.: 2015/56 Deres ref.: Vår dato: 7.12.2016 Deres dato: 21.11.2016 Arkivkode: 542.1

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer