Møteinnkalling nr. 1/2017

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 1/2017 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Statens Hus Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solfrid Lund, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Ole Fredrik Hyllmark MEDL AP Lene Kotte MEDL AP Fredrik Sandness MEDL AP Kristin Skilleås MEDL AP Hans Jørgen Lysø MEDL AP Hugo Solheim MEDL AP Laila Iren Veie MEDL SP Kristine Graneng MEDL SP Ole Graneng MEDL SP Einar Aaland MEDL H Jan Vollan MEDL H Tore Melhuus MEDL H Tore Nilsen MEDL H Anne M. Bjørnerud MEDL H Walter Braa MEDL FRP Per Odd Solberg MEDL BB Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV -1-

2 Saksnr Innhold Lukket PS 17/1 Saker til behandling: Forhandlinger sammenslåing Bjugn og Åfjord kommuner PS 17/2 Strategisk næringsplan for Fosen PS 17/3 PS 17/4 PS 17/5 Prosjektet Dyrk Fosen - deltakelse Aktivitetsplikt for mottak av sosial stønad Oppmerksomhet ansatte - revidert utgave reglement -2-

3 Sakertilbehandling: -3-

4 Sakertilbehandling: -4-

5 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 020 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/1 Kommunestyret Saksbehandler: Kjetil By Rise Forhandlinger sammenslåing Bjugn og Åfjord kommuner Vedlegg: 1 Kommunereformen Resultat innbyggerundersøkelse januar Vedtatt intensjonsavtale Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til vedlegg 1. Rådmannens forslag til innstilling baserer seg på konklusjonen i dette vedlegget. Rådmannens innstilling: Bjugn kommunestyret vedtar en sammenslåing med Åfjord og eventuelt Roan i henhold til vedtatte intensjonsavtale. -5-

6 Kommunereformen Januar

7 Innhold Sakens bakgrunn og innhold:... 3 Framdrift i kommunereformen... 5 Økonomiske virkemidler:... 6 Engangskostnader:... 6 Reformstøtte... 6 Inndelingstilskuddet... 6 Tilskudd til tyngdepunkt i sin region og infrastrukturtiltak... 6 Fylkesmannens tilrådinger... 8 September Desember Kort historikk om tidligere prosesser i forbindelse med kommunereformen Prosessen mellom Åfjord, Bjugn og Roan kommuner Roan kommune Den sammenslåtte kommunen Befolkning og demografi Organisasjonskultur Næring og samfunnsliv Vurdering økonomi Bjugn-Åfjord-Roan Vurdering av en sammenslått kommune i forhold til ekspertutvalgets kriterier Grunnlag for å fortsette som egen kommune / 0-alternativet Befolkningsutvikling Kommuneøkonomi Kommunene rundt oss blir større Det stilles større krav til tjenester fra innbyggerne Krav til større arbeidsmiljø Vurdering av Bjugn kommune i forhold til ekspertutvalgets ti kriterier Oppsummert Innbyggerinvolvering Den nasjonale politiske situasjonen i forbindelse med kommunereformen Samlet vurdering

8 Sakens bakgrunn og innhold: Regjeringen Solberg lanserte kommunereformen gjennom kommuneproposisjonen 14. mai Regjering og Storting ønsker å styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen legger til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Intensjonen med reformen er at færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati (Foto: regjeringen.no) Det ble også satt ned et ekspertutvalg som avga sin rapport i desember 2014, og som kom til følgende kriterier og anbefalinger: Utvalgets mandat for delrapporten om kriterier for en god kommunestruktur var på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena formulerte utvalget følgende ti kriterier rettet mot kommunene og to mot staten: 3-8-

9 Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. En vurdering av Bjugn kommune, og en sammenslått kommune ut fra ekspertutvalgets ti kriterier for kommunene finnes mot slutten av dette dokumentet. Hele sluttrapporten fra ekspertutvalget finnes her: uktur_sluttrepport.pdf 4-9-

10 Framdrift i kommunereformen Kommunene skulle i utgangspunktet ha gjort sine veivalg før 1.juli 2016, der den enkelte kommune skulle vedta om kommunen vil stå alene, slå seg sammen med andre, og eventuelt med hvem. Bjugn kommune fikk, i likhet med flere andre kommuner, utsatt denne fristen til 31.desember 2016, og senere ny frist til 31.januar Fylkesmennene skulle innen 1.oktober 2016 legge fram en oppsummering og gi sitt råd til departementet om kommunestrukturen i sitt fylke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avga en tilleggs-tilråding i desember 2016, og vil avgi en ny tilråding når kommunereformen er avsluttet i kommunene, det vil si umiddelbart etter 1.februar I løpet av våren 2017 skal departementet legge fram et proposisjon med forslag til ny kommunestruktur. Denne proposisjonen skal etter planen behandles av Stortinget i juni Vår 2017 Departementet legger frem en proposisjon med forslag til ny kommunestruktur. Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Kommuneproposisjonen for 2018 legges frem for Stortinget Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver Sammenslåinger som vedtas av Stortinget i juni 2017 vil tre i kraft fra 1.januar

11 Økonomiske virkemidler: Stortinget har lagt inn en del økonomiske virkemidler for å bringe reformen videre: Engangskostnader: Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 millioner innbyggere 20 millioner Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. I avtalen mellom Høyre, FrP og Venstre fra april 2016 er det nevnt to tilskudd i tillegg til de overnevnte. Tilskudd til tyngdepunkt i sin region og infrastrukturtiltak «Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Ordningen må også omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. Det settes av 100 millioner til ordningen fra 2017 (halvårsvirkning). Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå nærmere kriterier for tildeling og innretning, etter samråd med Venstre.» 6 To kommuner med inntil innbyggere: ,- Tre kommuner med inntil innbyggere: ,- Fire kommuner med inntil innbyggere: ,- -11-

12 Det er usikkert hvor mye dette vil utgjøre for en eventuell ny kommune, men Indre Fosen har per september 2016 fått tilsagn på 5,8 millioner i årlig tilskudd. Infrastrukturtiltak fra avtalen mellom Høyre, FrP og Venstre fra April 2016: «I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det innført en ordning hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke om penger til infrastrukturtiltak. Det ble satt av 50 millioner i oppstart til dette tiltaket for 2016-budsjettet. Bevilgningene til infrastrukturtiltak i kommuner som går inn for sammenslåing skal styrkes i 2017» I statsbudsjettet for 2017 er det satt av 150 millioner til formålet. Indre Fosen fikk tildelt 5 millioner til veier i den nye kommunen i De økonomiske insentivene betyr at en sammenslått kommune av Bjugn og Åfjord vil utløse 20 millioner til engangskostnader og 5 millioner i reformstøtte. Hvis Roan blir med vil dette utløse 10 millioner i tillegg til tilskudd til engangskostnader. Inndelingstilskuddet blir videreført, noe som vil sikre dagens tilskudd i 15 år, pluss 5 år med årvis avkortning. Den nye kommunen uten Roan blir ikke stor nok til å utløse tilskudd til regionsenter. Hvis Roan blir med blir innbyggertallet over 9000 og det kan utløses tilskudd. Indre Fosen fikk i 2016 tilskudd på 5,8 millioner kroner årlig. Det er vanskelig å tallfeste om og hvor mye kommunen vil kunne få til infrastrukturtiltak

13 Fylkesmannens tilrådinger September 2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gav i september 2016 en oppsummering med to tidsperspektiver: 1. Sammenslåinger som tilrås på kort sikt, dvs Sammenslåinger som anbefales i løpet av de to neste stortings-periodene, dvs Fylkesmannens oppsummering i forhold til Fosen slik den ble avgitt i september 2016: Status Rissa og Leksvik: sammenslått Osen: vedtatt å stå alene Åfjord/Roan: vedtak om sammenslåing Bjugn/Åfjord(/Roan): intensjonsavtale, i prosess Ørland: vedtatt å stå alene Vurdering Ørland bør ikke stå alene Roan bør ikke stå alene Osen bør ikke stå alene på sikt Hele Fosen som én kommune Mulig unntak for Osen Sterk region i tråd med målene i reformen Må utvikle senterstruktur som ivaretar alle deler Når fatte vedtak? Og i hvor mange trinn? > Samtalene fortsetter -endelig tilråding ved årsskiftet Fylkesmannens anbefaling for 2025 er at kommunene Rissa/ Leksvik/ Ørland/ Bjugn/ Åfjord/ Roan går sammen til en kommune. Fylkesmannens tilråding fra september 2016 finnes her: Desember 2016 I sin tilleggs-tilråding i desember 2016 skrev Fylkesmannen i Sør-Trøndelag følgende: Fylkesmannen gjør seg utfra situasjonen slik den er nå, følgende vurderinger: Situasjonen rundt kommunereformen har ikke blitt klarere siden Det er fortsatt slik at Åfjord og Bjugn kan nå fram gjennom en frivillig prosess. Roan har nå tydeliggjort at de ikke ønsker å være en part i dette, men det må forstås slik at de ønsker sammenslåing med Åfjord. Ørland står alene, men åpner for nye dialoger med Bjugn

14 Samtaler med kommunene gjennom høsten har understreket at alle ser at Fosen på sikt bør være én kommune. Tidspunktet for og forutsetningene som knyttes til dette er imidlertid ulike. Rissa og Leksvik er inne i en omfattende prosess rundt gjennomføring av sammenslåingen, og bør få anledning til å sluttføre dette før en ny sammenslåingsprosess starter. Dersom det legges inn flere mellomløsninger som dette, vil det ønskede sluttresultatet med én Fosenkommune kunne bli skjøvet ytterligere ut i tid. Mange mellomløsninger er mulig, og alle alternativene har både fordeler og ulemper utfra regionen som helhet. Kommunene har felles muligheter og utfordringer som møtes bedre gjennom samhandling enn gjennom konkurranse. - Høsten 2016 har det blitt stilt spørsmål ved bærekraften i flere regionale tjenester på Fosen både knyttet til helse og barnevern. Etter vår vurdering støtter slik usikkerhet om interkommunalt samarbeid, opp under at Fosen bør bli én kommune. - Høsten har også understreka at det ved alle mellomalternativer vil pågå interne stridigheter mellom kommune-alternativene, som vil gi Fosen som helhet samfunnsmessige tap. - Mellomalternativene styrker ikke Fosen sin plass som et tyngdepunkt i Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag konkluderer med følgende: 1. Frivillige prosesser er ikke avsluttet på Fosen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil avvente disse før vi gir vår endelige tilråding. 2. Samtidig ser vi at situasjonen høsten 2016 har bygget opp under og forsterket den faglige vurderingen Fylkesmannen gav om å redusere sårbarhet, forsterke samfunnsutviklings- og vekstimpulser som Fosen har og dermed Fosen sin posisjon som tyngdepunkt: Ørland kommune bør ikke stå alene Roan kommune bør ikke stå alene Osen kommune bør ikke stå alene, men kan selv gjøre sitt valg om sammenslåing nordover eller sørover Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vurderer å tilrå at det fattes nasjonalt vedtak våren 2017 om at Fosen bør være en kommune allerede fra Dersom vi skulle tilrå en ev. mellomløsning, må denne etter Fylkesmannens mening være omforent mellom kommunene og sikre at ingen av kommunene ble stående igjen alene. Fylkesmannen har gitt kommunene på Fosen utsettelse til for å gi endelige konklusjoner. Vi vil gi vår tilråding umiddelbart etter dette. Fylkesmannens tilleggs-tilråding fra desember 2016 finnes her: FMST%20des% pdf De forskjellige fylkesmennene har valgt å løse oppgaven med kommunereformen på ulike måter. Det er derfor usikkert hvordan departementet, og senere Stortinget, skal forholde seg til disse tilrådingene

15 Kort historikk om tidligere prosesser i forbindelse med kommunereformen I forbindelse med kommunereformen, og før denne ble det gjennomført vurderinger og flere runder med samtaler mellom kommunene på Fosen. En ny kommune for hele Fosen (Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik kommuner) ble drøftet i regionrådssammenheng i en lengre periode, men ble i praksis avsluttet da Rissa og Leksvik kommuner annonserte sin intensjon om en sammenslåing av kommunene. Utgreningen om Fosen kommune i 2014 finns her: Forhandlingsutvalgene i Åfjord, Roan, Osen, Bjugn og Ørland vedtok, etter at Rissa og Leksvik gikk ut, å utrede kystkommunealternativet. Skisse til videre arbeid med dette alternativet ble vedtatt av ordførerne i de fem kommunene i april I møte stilles videre arbeid i bero, da flere av kommunene ikke ønsker å utrede dette alternativet videre. Alternativet var fortsatt vurdert som en mulighet så sent som i juli 2015 i forbindelse med en orientering til kommunestyret i Bjugn. Diskusjonen om en sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland kom for alvor i gang igjen ved årsskiftet 2015/16 basert på intensjonsavtalen fra juni Det ble gjennomført forhandlinger mellom de to kommunene i mars/april 2016, og en omforent avtale underskrevet av begge forhandlingsutvalgene ble lagt fram for folkeavstemning 30.mai Den omforente avtalen, sammen med en utredning av nullalternativet, dannet grunnlag for denne folkeavstemningen. Som kjent gikk en stor del av Bjugn kommunes innbyggere inn for avtalen, mens innbyggerne i Ørland stemte nei til sammenslåing. I juni 2016 valgte Ørland kommunestyre å avslutte prosessen med en sammenslåing med Bjugn etter resultatet av folkeavstemningen. Da det ble klart at Ørland kommunestyre ville følge resultatet av folkeavstemningen gjorde Bjugn kommunestyre følgende vedtak: Bjugn kommune retter en formell henvendelse ved ordfører om dialog med Roan og Åfjord for å se på muligheten for å bli med videre i deres prosess. En eventuell dialog med disse to kommunene vil håndteres av kommunens forhandlingsutvalg og/eller administrasjonsutvalget. Bjugn kommune har forståelse for at man da blir med i en pågående prosess og må tilpasse seg dette. I kommunestyremøte 28.juni 2016 vedtok kommunestyret et notat som dannet grunnlag for den videre prosessen med Åfjord og Roan kommuner

16 Prosessen mellom Åfjord, Bjugn og Roan kommuner Den 28. januar 2016 vedtok kommunestyrene i Roan og Åfjord en intensjonsavtale med henblikk på å slå sammen Roan og Åfjord til én ny kommune. Den 7. juni 2016 gjorde Bjugn kommune en formell henvendelse til Roan og Åfjord med ønske om dialog for å utrede muligheten for å kunne bli med i en fremtidig kystkommune. Åfjord kommunestyre åpnet i vedtak av 16. juni for dialog med Bjugn med henblikk på videre prosess, mens kommunestyret i Roan tok henvendelsen fra Bjugn til orientering. Bjugn kommunestyre fulgte opp henvendelsen gjennom vedtak i møte den 28. juni 2016, med ønske om å bli med i videre prosess, og vedtok i tilknytning til saken et notat av samme dag som skulle legges til grunn for videre arbeid. På bakgrunn av kommunestyrenes vedtak om dialog før sommeren, møttes ordførerne, varaordførerne og rådmennene i Åfjord og Bjugn for å oppsummere status og legge grunnlaget for videre dialog. Basert på gjensidige vedtak om kommunesammenslåing mellom Åfjord og Roan den 16. juni 2016, ble det lagt til grunn at Roan kommune fortsatt var med som partner i den nye kommunen. Rådmennene fikk da i oppdrag å se på hvilke muligheter Bjugn, Åfjord og Roan kommuner i felleskap kan ha for å utnytte hverandres fortrinn, og for å skape en attraktiv kommune for næring og bosetting på Fosen. Utredningen fra rådmennene ble lagt frem for et felles formannskapsmøte , og drøftingene fra dette møtet ble oppsummert i en «Politisk plattform for etablering av én ny kommune med utgangspunkt i Bjugn Åfjord Roan kommuner». Dokumentet ble lagt frem for et felles kommunestyremøte mellom Åfjord og Bjugn kommuner den Med den politiske plattformen som utgangpunkt fremmet rådmennene et forslag til intensjonsavtale for mulig sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner. Den gjorde kommunestyret i Bjugn følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar intensjonsavtalen med den politiske plattformen for etableringen av en ny kommune med utgangspunkt i kommunene Åfjord, Roan og Bjugn. 2. Innbyggerne skal høres/involveres før det gjøres endelig vedtak om sammenslåing. 3. Bjugn kommunestyre vil understreke at en forutsetning for videre utredning med henblikk på eventuell sammenslåing av 3 kommuner er at det ikke involveres flere kommuner inn i prosessen. Hele intensjonsavtalen finnes her:

17 Roan kommune Fylkesmannen oppsummerte situasjonen slik i sin tilleggs-tilråding i desember 2016: Roan hadde i sitt kommunestyrevedtak fra juni, sagt ja til sammenslåing med Åfjord. Når det gjelder Bjugns invitasjon til dialog med Åfjord og Roan, sa Roan at de ikke ønska dette på nåværende tidspunkt. Åfjord/Bjugn har gjennom hele høsten ønsket Roan med i samtalene, og de sendte et formelt brev om dette Kommunestyret i Roan har hatt problemstillingen om deltakelse opp til politisk diskusjon flere ganger. Kommunestyret vedtok i ekstraordinært møte, at de ville bli med i forhandlinger. Forutsetningen var da at kommunestyret skulle behandle spørsmålet i sin helhet senere og sak om innbyggerinvolvering/folkeavstemming skulle legges fram. Det ble holdt et første forhandlingsmøte Bjugn/Åfjord/Roan den I kommunestyret ble imidlertid spørsmålet om deltakelse tatt opp igjen, denne gang med et vedtak om at Roan ikke lenger vil være med i forhandlinger med Åfjord og Bjugn. Kommunestyret i Roan ber også om en avklaring fra Åfjord om sammenslåingsvedtak Åfjord/Roan står ved lag eller ikke. Roan har dermed vedtatt et de ikke vil være med i en sammenslåingsprosess med Bjugn. I den foreliggende intensjonsavtalen er det imidlertid fortsatt et ønske om at også Roan blir med i den nye kommunen. Rådmannen har derfor også tatt med tallgrunnlaget for Roan kommune i dette dokumentet

18 Den sammenslåtte kommunen Befolkning og demografi Folketallsutviklingen Folketallsutviklingen i de tre kommunene viser en sterk nedgang fra 1970 til De siste årene har to av kommunene en noe bedre utvikling. Kommune Samlet Bjugn Åfjord Roan Befolkningspyramiden for kommunene ser slik ut:

19 Som pyramiden viser er kommunene preget av en noe aldrende befolkning, noe som betyr at kommunene kan få for få i arbeidsfør alder i forhold til antall eldre. Framskrivinger Befolkningsframskrivingene ser noe bedre ut. Selv med den laveste forventningen har den sammenslåtte kommunen en positiv befolkningsutvikling

20 2025 Kommune LAVT MIDDELS HØYT Samlet Bjugn Åfjord Roan Kommune LAVT MIDDELS HØYT Samlet Bjugn Åfjord Roan Tabellene under viser framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ Kommune 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Samlet Bjugn Åfjord Roan Kommune 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Samlet Bjugn Åfjord Roan Kommune 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Samlet Bjugn Åfjord Roan Det er grunn til å legge merke til at antallet innbyggere i yrkesaktiv alder ikke øker nevneverdig selv om folketallet totalt øker med nærmere 1000 innbyggere. Tabellen under viser antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2016, 2025 og Arbeidsfør alder er år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen

21 Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune Samlet 2,9 2,4 1,9 Bjugn 3,1 2,5 2,1 Åfjord 2,8 2,4 1,8 Roan 2,5 1,9 1,5 80 år og over Kommune Samlet 9,4 7,5 5,1 Bjugn 11,1 8 5,6 Åfjord 7,9 7,4 5 Roan 8,3 6,2 3,8 Som tabellen viser vil kommunene ha færre i yrkesaktiv alder i forhold til eldre i framtiden enn i dag. Dette betyr at en større andel av kommunenes yrkesaktive må jobbe med helse og pleie enn i dag hvis man skal opprettholde dagens bemanningsnorm. Framtidige behov for kommunale årsverk per 1000 innbyggere Tabellen under sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2015, 2025 og Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år Kommune Samlet 23,6 27,4 26,5 Bjugn 24,8 23,7 22,8 Åfjord 23,2 33,8 34,1 Roan 19, ,2 Grunnskole Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år. Kommune Samlet 27,3 28,4 29 Bjugn 23,7 27,3 24,1 Åfjord 31,9 29,5 35,

22 Roan 30,1 30,1 33,7 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år. Kommune Samlet 67,6 77,8 99,5 Bjugn 69,5 82,8 102,1 Åfjord 65,3 68,7 89,9 Roan 65,6 84,2 121,3 Som tabellen viser vil behovet øke svært mye innen pleie og omsorg. Omskrevet i antall årsverk betyr dette at den nye kommunen trenger nærmere 150 nye årsverk innen pleie og omsorg i 2040 dersom man legger dagens bemanningsnorm til grunn. Da er det viktig å huske at antallet innbyggere i yrkesaktiv alder synker fra 5157 til 5135 i de tre kommunene. Organisasjonskultur En sammenslåing av kommunene vil gi en enestående mulighet til å utvikle en ny organisasjonskultur der man henter det beste fra de gamle. En organisasjonskultur består av grunnleggende antakelser, verdier og normer, og vil få stor betydning for å utvikle gode og hensiktsmessige tjenester i en ny kommune. Prosessen med å utvikle en felles organisasjonskultur vil være en svært viktig oppgave både før, under og etter en sammenslåing. Næring og samfunnsliv Den sammenslåtte kommunen vil ha store naturresurser og et næringsliv med stort potensiale. Intensjonsavtalen peker på særlig tre konkurransefortrinn for den nye kommunen. Et moderne jordbruk, fiske og havbruk vil gi ytterligere vekst innen matproduksjon der hele verdikjeden er representert. Framtidsvekst er i større grav kunnskapsbasert, og den sammenslåtte kommunen vil satse på skole og kunnskapsutvikling. Kommunen vil bli vertskap for Europas største, landbaserte vindkraftsatsning som vil gi utviklingsmuligheter og potensiale for avledede næringer. Den sammenslåtte kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør og stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter, enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal legge til rette for at ønsker, mål og drømmer kan realiseres for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal:

23 Arbeide videre med å styrke sin posisjon innen landbruk, fiskeri og havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv, og legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i den nye kommunen. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av den nye kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. Legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner. Næringssammensetning: Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TERTIÆRNÆRING Samlet Bjugn Åfjord Roan Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer av jord og hav. Bedriftene og de næringsdrivende driver lite videreforedling av råvarene, denne foretas i industrien som er en del av sekundærnæringene. Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Sekundærnæringene har det til felles at de foredler eller bearbeider fysiske varer, og ikke tjenester. Likevel regnes visse typer tjenesteyting til sekundærnæringene, dersom de i stor grad omfavner fysiske produkter. Det viktigste eksemplet er bygg og anlegg. Tertiærnæringer, eller servicenæringer, er næringer som produserer og tilbyr tjenester. Disse tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. De fleste tjenestenæringene tilbyr sine tjenester både overfor primær- og sekundærnæringenes bedrifter, og direkte overfor forbrukerne. Sårbarhetsindikator SÅRBARHETS- Kommune INDIKATOR Bjugn 8,6 Åfjord 19,2 Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En høyere verdi tilsvarer større sårbarhet. Roan 27 Denne sårbarhetsindeksen er utviklet av Telemarksforskning og viser sårbarheten til kommunene i Norge basert på 2011-tall

24 Reisetid innad i den nye kommunen I følge Google Maps er det i dag omtrent 45 min reisetid mellom Botngård og Årnes, og nærmere 1 time og 40 til Roan. Med de utbedringene som utføres på fylkesveiene mellom kommunene er det grunn til å tro at reisetiden blir redusert betraktelig. Det er likevel grunn til å minne om at for befolkningen nord og vest for Botngård vil få lang vei til det nye administrasjonssenteret i Åfjord. Det er derfor viktig at en bro over Åfjordsstrømmen vurderes realisert. Noe av ulempene med avstandene kan dempes ved å ha digitale tjenester og lokalt plasserte kommunekontorer. Dette er da også i stor grad behandlet i intensjonsavtalen: «I kommunekontoret i Botngård etableres det et næringslivets hus der både den nye kommunen og næringsapparatet i dagens Bjugn kommune kan samordnes og dermed bli lett tilgjengelig for publikum. Næringslivets hus vil inneholde kontorene til næringsapparatet i Bjugn, som Næringsforeningen, Kopparn Utvikling mv. Den nye kommunen vil arbeide for at hovedkontor for NAV i den nye kommunen legges til Bjugn slik at man kan forløse synergier fra felles kunnskap for arbeids- og næringsliv. Kommunens tilstedeværelse vil være basert på lokale behov for nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal Næringslivets hus i Bjugn ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor.»

25 Vurdering økonomi Bjugn-Åfjord-Roan En vurdering av kommuneøkonomien er basert på nøkkeltall fra fylkesmannens kommunestatistikk. Hovedkonklusjonen er at Åfjord og Roan per i dag har mindre gjeld pr innbygger enn Bjugn. Åfjord har gjort relativt store investeringer de siste årene, og kommunen har vedtatt at det skal bygges et badeanlegg i Årnes beregnet til å koste 120 mill. kr. Dette vil føre til at gjelden i Åfjord vil øke. Åfjord kommune har budsjettdekning for dette gjennom fremtidige vindmølleinntekter. Roan har noe lavere gjeld enn Bjugn og er på ROBEK-lista. Åfjord har gjennomgående bedre sluttresultat enn Bjugn, mens Roan er mer på linje med Bjugn. Årsaken er blant annet at Åfjord budsjetterer med forholdsvis store fondsavsetninger som strykes i den grad det blir nødvendig. I 2014 hadde Åfjord budsjettert med 19 mill. kr i fondsavsetning, men avsatte til slutt 0,9 mill. kr. Det var vesentlig bedre i 2015, da avsetningen ble i tråd med budsjettet og at kommunen fikk et mindreforbruk. Åfjord reduserte også avdragsbetalingen fra 2014 til 2015 med et beløp som var relativt lik mindreforbruket. Roan budsjetterer på samme måte som Bjugn. Åfjord har bra med fond, både på drift og investering, Roan har ingen fond til drift. Med unntak av helse (PRO) driver Bjugn en mer effektiv tjeneste enn Åfjord. Konklusjonen er at Åfjord har bedre økonomi enn Bjugn, men at de antakeligvis kommer til å ta oss igjen på gjeldssiden om ikke lenge. Roan er på ROBEK, og har tilsvarende utfordringer som Bjugn. Alle kommuner skal være ute av ROBEK-lista innen en sammenslåing. Nedenfor følger en del nøkkeltall med en enkel definisjonen. Tallene for Bjugn, Åfjord og Roan står under definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Fordel med et lavt tall Bjugn 6,3 Åfjord 4,7 Roan 7,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Fordel med et lavt tall Bjugn 116,9 Åfjord 90,5 Roan 101,3 Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsernkommune Variabelen gir en indikasjon på hvor mye av kommunekonsernets netto renteeksponering som er igjen etter at rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene. Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunekonsernet vil være for en endring i rentenivået. Fordel med et lavt tall Bjugn 77,3 Åfjord 36,

26 Roan - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Fordel med et høyt tall Bjugn 0,7 Åfjord 7,1 Roan 0 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kroner per innbygger 0-20 år. Bjugn Åfjord Roan Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Indikatoren viser andelen av alle brukere med gyldig tjenesteforhold i pleie og omsorgstjenesten som har omfattende bistandsbehov. Teller= Antall brukere som har omfattende bistandsbehov. Nevner= Alle brukere med gyldig tjenesteforhold Bjugn 24,4 Åfjord 40,9 Roan Ikke oppgitt Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Bjugn Åfjord Roan Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner. Bjugn Åfjord Roan Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Bjugn 8,7 Åfjord 10,7 Roan 14,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev. Bjugn Åfjord Roan

27 Hele kommunestatistikken finner du her: %20(publisert% ).pdf Vurdering av en sammenslått kommune i forhold til ekspertutvalgets kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Kommunens demografiske utfordringer vil skape større press på de kommunale tjenestene spesielt i forhold til tilbudet til eldre. Der er i dag samlet 3 innbyggere mellom 20 og 60 for hver eldre blir det samme tallet 2 i Dette innebærer en omfordeling av kapasiteten i den nye kommunen. Hvis Roan blir med i den nye kommunen er blir forholdstallet 1,9 i Kommunene har i dag et relativt stort innslag av interkommunale samarbeid og andre samarbeidsordninger, og det er derfor grunn til å anta at kapasiteten i framtiden er avhengig av at disse eller lignende samarbeid videreføres i noen grad. Hvis en tar ut synergieffektene ved en sammenslåing i bedre kapasitet og kompetanse vil tilbudet i den nye kommunen kunne bli bedre. 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Som i punktet over klare kommunene denne oppgaven godt i dag, spesielt når man ser det i sammenheng med regionsamarbeidet. Kommunene har kvalifiserte søkere ved utlysninger, og har så langt rekruttert den kompetansen kommunene trenger. På lang sikt ser man en utvikling blant annet i Plan- og bygningsloven der behovet for kommunal kompetanse øker. Det er ikke lenger nok med en kommuneingeniør for å dekke behovet. Kommunen vil derfor kunne bli avhengig av samarbeid med andre kommuner om spisskompetanse. En kommune på innbyggere vil kunne skal gode fagmiljøer og vil dermed ha større bredde i kompetansen og bedre utgangspunkt for rekruttering. Hvis en tar ut synergieffektene ved en sammenslåing i bedre kapasitet og kompetanse vil tilbudet i den nye kommunen kunne bli bedre. Per i dag er det Fosen Helse som ivaretar kommunikasjonen med St. Olavs hospital. Sykehuset har vært klar på at de ønsker å kommunisere med «Fosen» som en aktør. I tillegg

28 har Fosen Helse bidratt til å styrke tilbudet som kommunene er pålagt: psykolog, samfunnsmedisiner, kreftkoordinator, rask psykisk helsehjelp, legevakt osv. Det er også opprettet en forskerstilling. Dette kommunale samarbeidet er med andre ord allerede etablert- uavhengig av kommunesammenslåingen. Det vil være naturlig at en sammenslått kommune vurdere alle interkommunale samarbeider og avtaler i forhold til sine nye behov. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. Den sammenslåtte kommunen vil i større grad kunne sikre tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbygger. I forhold til enkelte tjenester kan det likevel være såpass få ansatte at habiliteten må vurderes. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Etter en enkel analyse av resultater i for eksempel «Kommunebarometeret» ser ikke kommunen at det kan dokumenteres bedre resultater for kommuner med , eller innbyggere sett i forhold til resultater for kommunen med innbyggere eller færre. Kommunene ser derfor ikke at effektivitetshensyn nødvendigvis legger føringer i forhold til å stå alene. I tillegg kan eventuelle synergieffekter tas ut i innsparinger eller i forbedrede tilbud. En ulempe for en sammenslått kommune sett i forhold til dagens drift vil være større geografiske avstander og mer transporttid. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. En sammenslått kommune vil i utgangspunktet ha en god økonomi, selv om kapitalkostnader knyttet til investeringer er store. Inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk vil kunne gi et handlingsrom. Bjugn og Roan kommuner er i dag på ROBEK-lista, men er i ferd med å få orden på økonomien og er snart ute av lista. Det langsiktige økonomiske bildet er bra, da Bjugn

29 kommunen har relativt store verdier i aksjer i Fosenkraft og Trønderenergi. Framtidig inntekt fra eiendomsskatt på vindturbinene som bygges på Storheia og de andre vindparkene i den nye kommunen vil styrke kommuneøkonomien. Åfjord kommune har god kontroll på økonomien, selv om det investeres og noe av handlingsrommet er brukt opp på bygging av badeanlegg. Den nye kommunen er avhengig av at eiendomsskatt på verker og bruk videreføres for å kunne yte gode tjenester, og å kunne betjene gjeld. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Den nye kommunen vil være stor nok til at det vil kunne være valgfrihet innen de fleste tjenester. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. Den nye kommunen vil ha tilstrekkelig areal til nær sagt alle behov. Den sammenslåtte kommunen vil ikke ha mangel på tilgjengelig sjøområde. En bro over Åfjordsstrømmen vil bidra til å øke arbeidskraftmobiliteten langs kysten. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Kommunen er stor nok til at et relativt lite parti kan få representasjon i kommunestyret, og den sammenslåtte kommunen har en kort vei mellom innbyggere og beslutningstakere, selv om den relativt sett blir lengre. Lengre reisevei til politiske møter kan begrense deltakelse i politikken, noe som må forsøkes kompensert ved en eventuell sammenslåing. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte

30 Dette ser ut til å være tilstrekkelig i dagens kommuner. Den sammenslåtte kommunen kan i større grad delta i høringer og prosesser på regionalt og nasjonalt nivå på forsvarlig vis. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Rådmannen vurderer det slik at den sammenslåtte kommunen har gode forutsetninger for å kunne videreutvikle en felles identitet. Dette er beskrevet nærmere i intensjonsavtalen

31 Grunnlag for å fortsette som egen kommune / 0-alternativet Det er komplisert å beskrive hvordan Bjugn kommune vil utvikle seg i fremtiden hvis kommunen består som i dag. Vi tar utgangspunkt i at kommunen i store trekk oppfyller de krav og forpliktelser kommunen skal oppfylle, og at kommunens innbyggere stort sett opplever et godt tilbud. De planer og vedtak kommunen allerede har gjort er basert på at kommunen videreføres som i dag. Vi vil vurdere om det er krefter, trender og politiske vedtak som kan endre dette bildet. Vi bruker kjente fakta og utviklingstrekk, og tolker disse, men det er selvfølgelig ingen som sitter på en fasit. Vi ønsker å bygge vår utredning på kjent historie, kjente utviklingstrender og antakelser om fremtiden. En utredning vil følgelig være avhengig av de forutsetninger vi velger å bygge på. Scenarioforskning er en krevende øvelse, og ingen kjenner morgendagen. Alle kommuner konkurrerer om å tiltrekke seg nye innbyggere, næringsliv, kompetanse, infrastruktur osv. Vi velger å ta utgangspunkt i noen av de momentene vi mener vil være av betydning for kommunen i framtiden. Befolkningsutvikling Den første erkjennelsen vi må ta inn over oss er at kommunen ikke har tatt del i den befolkningsutviklingen resten av landet så langt har hatt. Denne utviklingen ser ut til å fortsette selv om Bjugn har svært gode vekstimpulser de siste årene i forbindelse med offentlig og privat utvikling. Denne mindre-utviklingen i folketall vil få direkte betydning for inntektsutviklingen i kommunen da kommunen voksen saktere enn gjennomsnittet i landet. Kommunen har i dag 3,1 i yrkesaktiv alder i forhold til en eldre. I 2040 vil forhold være 2,1-1. Dette forholdet i seg selv stiller krav til at en større andel av befolkningen antakelig vil måtte jobbe i eldreomsorgen. Kommunen har dermed behov for å forsterke sin attraktivitet for å få flere nye innbyggere. I tillegg må kommunen forsterke arbeidet med å få ungdom til å velge omsorgsyrker. Det er også grunn til å intensivere arbeidet med blant annet velferdsteknologi for å redusere behovet for ansatte i sektoren. Kommuneøkonomi Det er under innføring et nytt system for fordelingen av inntekter til kommunene. Som en del av dette systemet er det lagt inn et «strukturkriterium». Dette baseres på hvor stort området i og rundt kommunen må være for å omfatte 5000 innbyggere. Bjugn kommune taper noe inntekt på grunn av dette såkalte «strukturkriteriet». Selv om kommunen får flere innbyggere, noe som i utgangspunktet gir høyere inntekter, vil kommunen kunne tape inntekter fordi resten av landet vokser raskere enn Bjugn. Inntektstapene vil kunne tvinge kommunen til å redusere tjenestetilbudet for innbyggerne. Alternativet til å redusere kostnadene er å øke inntektene, for eksempel gjennom varig eiendomsskatt på boliger

32 I løpet av de siste årene har kommunen fått kontroll på økonomien, noe som viser at det er mulig å drive en kommune på Bjugns størrelse med de overføringene kommunen får i dag. På lengre sikt har kommunen verdier i form av eierandeler i kraft. Disse verdiene gir en viss inntekt, og det kan være muligheter for at disse inntektene øker. Kommunene rundt oss blir større Det vil bli endringer i kommunestrukturen rundt oss: Rissa og Leksvik kommuner har allerede vedtatt å slå seg sammen. Roan og Åfjord har vedtatt å slå seg sammen. De to trøndelagsfylkene er slått sammen. Hva dette vil bety for Bjugn kommune er selvfølgelig usikkert, men det som er et faktum er at kommunen blir mindre og svakere relativt sett når naboene blir større og sterkere. Det er også en viss usikkerhet knyttet til deres deltakelse i de interkommunale avtalene og ordningene når de nye kommunene skal etableres. Kommunen ser ut til å trenge disse ordningene for å videreføre forsvarlig drift i deler av kommunens virksomhet. Det stilles større krav til tjenester fra innbyggerne Det er en klar utvikling i retning av at innbyggerne stiller større krav til mengde, innhold og kvalitet i tjenestene kommunen skal levere. Det er for eksempel stor forskjell på forventningene dagens besteforeldre har til tjenester når de blir pleietrengende og de forventningene generasjonene før har hatt. Dette vil kunne bli en stor utfordring på noe sikt, spesielt når man ser på antallet eldre i forhold til yrkesaktive i fremtiden. Krav til større arbeidsmiljø Det kan være utfordrende å finne og beholde ansatte med spesiell kompetanse. For å sikre tilgang på gode fagfolk og fagmiljø vil det også i framtiden være behov for samarbeidsløsninger med andre kommuner eller å dekke behovet med innleie. Det er eksempler på områder hvor vi allerede i dag er sårbare: Økonomi, personal, organisasjonsutvikling, kommunikasjon og sosiale media, juss, samfunnsutvikling, teknologi og digitalisering, samfunnskontakt (lobbyvirksomhet), klima og miljø. Og det finnes sikkert mange flere

33 Sårbarheten betyr imidlertid ikke at vi yter dårlige tjeneste, men at kommunen har en risiko for redusert tjenesteytingen ved bortfall av nøkkelpersonell. Vurdering av Bjugn kommune i forhold til ekspertutvalgets ti kriterier I forbindelse med Kommuneproposisjonen 2015 i mai 2014 presenterte regjeringen Solberg sin mål og virkemidler for en stor kommunereform inneværende valgperiode. Følgende mål ble satt opp for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Ekspertutvalget for kommunereformen anbefaler å bruke ti kriterier rettet mot kommunene. Kriteriene angir hva ekspertutvalget mener skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta de fire hovedmålene med reformen og oppgaveløsningen knyttet til disse. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. I dag har kommunen kapasitet til å håndtere oppgavene. Det er ikke ventelister av noe omfang i kommunene som skulle tilsi noe annet, og saksbehandlingstiden er innenfor normalen. Kvaliteten på tilbudet ser ut til å være relativt stabilt ut fra resultatene på blant annet kommunebarometeret. Økonomiutfordringen til kommunen har imidlertid ført til et sterkt press på tjenestetilbudet. Fra oktober 2015 til oktober 2016 reduserte Bjugn kommune antallet årsverk med 35. Kommunens demografiske utfordringer vil etter få år skape større press på de kommunale tjenestene spesielt i forhold til tilbudet til eldre. Der er i dag er 3,1 innbyggere mellom 20 og 60 for hver eldre blir det samme tallet 2,1 i Dette innebærer en omfordeling av kapasiteten i kommunen og at flere av kommunens unge må velge omsorgsyrket. Kommunen har i dag et relativt stort innslag av interkommunale samarbeid og andre samarbeidsordninger, og det er derfor grunn til å anta at kapasiteten i framtiden er avhengig av at disse eller lignende samarbeid videreføres. 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler

34 Som i punktet over klarer kommunen denne oppgaven godt i dag, spesielt når man ser det i sammenheng med regionsamarbeidet. Kommunen har kvalifiserte søkere ved utlysninger, og har så langt rekruttert den kompetansen kommunen trenger. Det er en utfordring for kommunen at en rekke funksjoner i dag bekles av ett årsverk eller mindre, og at enkelte funksjoner derfor er svært sårbare. På lang sikt ser man en utvikling blant annet i Plan- og bygningsloven der behovet for kommunal kompetanse øker. Det er ikke lenger nok med en kommuneingeniør for å dekke behovet. Kommunen vil derfor kunne bli avhengig av samarbeid med andre kommuner om spisskompetanse. Per i dag er det Fosen Helse som ivaretar kommunikasjonen med St. Olavs hospital. Sykehuset har vært klar på at de ønsker å kommunisere med «Fosen» som en aktør. I tillegg har Fosen Helse bidratt til å styrke tilbudet som kommunene er pålagt: psykolog, samfunnsmedisiner, kreftkoordinator, rask psykisk helsehjelp, legevakt osv. Det er også opprettet en forskerstilling. Dette kommunale samarbeidet er med andre ord allerede etablert- uavhengig av kommunestruktur og nødvendig i fortsettelsen dersom man står alene. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. Kommunen er såpass stor at en tilstrekkelig distanse normalt ivaretas. Kommunen har likevel tatt grep for å sikre habiliteten i de mest sårbare tjenestene som for eksempel barnevern. Dette er i dag en interkommunal tjeneste for hele Fosen. For andre områder er det innarbeidet rutiner for å kunne håndtere tilstrekkelig avstand. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Etter en enkel analyse av resultater i for eksempel «Kommunebarometeret» ser ikke kommunen at det kan dokumenteres bedre resultater for kommuner med , eller innbyggere sett i forhold til resultater for kommunen med innbyggere eller færre. Kommunene ser derfor ikke at effektivitetshensyn nødvendigvis legger føringer i forhold til å stå alene. Det kan likevel være grunn til å mene at en større kommune kan drive enkelte tjenester mer effektivt. Det er også mulig at en større kommune kan hemmes av stordriftsulemper blant annet med lengre avstander

35 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Bjugn kommune er i dag på ROBEK-lista, men er i ferd med å få orden på økonomien og kan om kort tid være ute av lista. Det langsiktige økonomiske bildet er bra, da kommunen har relativt store verdier i aksjer i Fosenkraft og Trønderenergi, og en mulig framtidig inntekt fra eiendomsskatt på vindturbinene som bygges på Storheia. Det vil være avgjørende at kommunen holder et lavt kostnadsnivå på sine tjenester og unngår store, uforutsette hendelser. Kommunen ser ut til å være avhengig av at eiendomsskatt på verker og bruk videreføres for å kunne yte forsvarlige tjenester. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Dette kan være en utfordring for mindre kommuner. Man kan se for seg interkommunale løsninger som kan gi noe større valgfrihet, men med de geografiske forholdene rundt kommunene på Fosen er det vanskelig å se at dette vil få stor betydning. En forutsetning må være at valgfriheten er reell. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. Bjugn kommune er allerede i dag stor nok til å ha en gjennomgående kommuneplan med arealdel som dekker arealbehovene. Bjugn kommune har knapphet på sjøområder for aquakultur, som ikke er båndlagt av forsvaret. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene

36 Bjugn kommune har relativt lav deltakelse ved kommunevalg. Om dette har sammenheng med kommunestørrelse er usikkert. Kommunen er stor nok til at et relativt lite parti kan få representasjon i kommunestyret, og i en relativt liten kommune er det kort vei mellom innbyggere og beslutningstakere. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Rådmannen mener det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i dagens administrasjon, men vår økonomiske situasjon har medført redusert kapasiteten. En større kommune har større kapasitet til å delta på høringer og i prosesser på regionalt og nasjonalt nivå. Dette er vanskelig å prioritere i dag for små kommuner. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Innbyggerne i Bjugn har, som i de fleste produkter av sammenslåingen i 60-årene, en delt tilhørighet. Innbyggerne har også en tilhørighet til Fosen og Trøndelag. Oppsummert Bjugn kommune har gode muligheter til å kunne stå alene, men det vil stille krav til en sterk økonomistyring, godt rekrutteringsarbeid og klare prioriteringer. Velger kommunen å stå alene kan dette begrense kommunens handlingsrom, også økonomisk. Kommunen er avhengig av at et utstrakt samarbeid med andre kommuner på Fosen blir videreført

37 Innbyggerinvolvering Innbyggerne i Bjugn er hørt gjennom politikerdialog over fem dager på fem forskjellige steder i kommunen. Deltakelsen på disse møtene har vært variabel, men til sammen er ikke deltakelsen mindre enn det var på det tradisjonelle folkemøtet i tidligere prosesser. Innbyggerne fikk anledning til å møte politikere fra ulike politiske parti og ståsted, og fikk komme med sine spørsmål og innspill. Informasjon og dokumenter er gjort tilgjengelige på kommunens nettsider, og en brosjyre med intensjonsavtalen er distribuert til alle kommunens husstander. Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse i uke 3 i 2017, der 800 innbyggere ble oppringt og spurt om sitt standpunkt til sammenslåing med Åfjord kommune. Resultatet av innbyggerundersøkelsen forelå tirsdag 24.januar 2017, og ble distribuert til politikere og media. Undersøkelsen ble utført av Sentio Research. Rådmannen har valgt å legge fram sitt saksframlegg uten at resultatet av undersøkelsen er med i vurderingene i saksframlegget. Rådmannen mener det vil være opp til politikerne å vurdere resultatet av undersøkelsen. Den nasjonale politiske situasjonen i forbindelse med kommunereformen Det er krevende for rådmannen å tegne et sannsynlig bilde for kommunestrukturprosessens fortsettelse. For det første synes fylkesmenn å ha løst oppdraget knyttet til kommunestruktur noe ulikt, noe som kan medføre et økt tolkningsrom for departement og Storting. For det andre framstår stortingsvalget 2017 som avgjørende for eventuell bruk av tvang i kommunestrukturen. Ubekreftede rykter i media antyder at nåværende stortingsflertall ønsker å benytte seg av tvangssammenslåing av enkelte kommuner. Blant disse ubekreftede ryktene framkommer Ørland og Bjugn som mulige kandidater for tvangssammenslåing. Dette er ubekreftede rykter som blant annet framkommer i Dagbladet; Slik partiene på Stortinget nå stiller seg kan det kommende stortingsvalget i 2017 synes avgjørende for bruk tvang mot enkeltkommuner. Siste meningsmåling i januar, samt analyse av situasjonen av politisk kommentator i NRK Lars Nehru Sand ligger vedlagt her; Dersom Bjugn velger å stå alene og ryktene i Dagbladet og i flere andre kilder blir bekreftet, er det mulig at Ørland og Bjugn vil bli tvangssammenslått dersom regjeringsflertallet er slik som i dag også etter valget. 32 Senterpartiet har på sin side gått ut og garantert at alle tvangssammenslåinger skal oppløses. I uken som gikk har også Arbeiderpartiet frontet samme standpunkt i media blant annet til NRK;

38 Dersom Bjugn velger å stå alene og det blir nytt rødgrønt stortingsflertall vil kommunene kunne oppheve et eventuelt tvangsvedtak. Ingen parti har utrykt at de vil oppløse frivillige kommunesammenslåinger. Dersom Bjugn velger å slå seg sammen med Åfjord frivillig, vil dette i tilfelle bestå. Det er usikkert om stortingsflertallet vil vurdere tvang for Ørland dersom det skjer. En eventuell tvang av Ørland inn i en slik konstellasjon vil også kunne oppheves dersom det kommer et nytt stortingsflertall. Samlet vurdering Scenarioforskning er en krevende øvelse. Det å spå hva som er best i forhold til en framtid man ikke kjenner er utfordrende. Det er mye som er ukjent, og det er mange faktorer som ligger utenfor kommunens kontroll og som ikke er avklart som vil få betydning for hvordan framtiden vil se ut. Det har derfor vært viktig å forsøke å fremskaffe fakta, og å analysere kjente utviklingstrekk, slik at de råd vi gir så langt det er mulig baseres på kjent kunnskap. Rådmannen mener saksframlegget viser ulike styrker og svakheter ved en sammenslåing, og ved å stå alene. Nedenfor lister rådmannen opp de viktigste momenter i vurderingen for og mot en sammenslåing. Listen er ikke uttømmende. Rådmannen har lagt vekt på følgende forhold for en sammenslåing: Ekspertutvalget for kommunereformen anbefaler større kommuner. Rådmannen mener Bjugn kommune vil redusere sin sårbarhet ved slå seg sammen med andre. En sammenslåing vil også forløse synergieffekter, som blir viktig i møtet med den demografiske utviklingen. Rådmannen mener den fremforhandlede intensjonsavtalen tegner gode ambisjoner for nærings- og samfunnsutvikling i en ny kommune som gir grunn til framtidsoptimisme. Den sammenslåtte kommunen har et avklart forhold til eiendomsskatt på verker og bruk. Økte inntekter fra vindturbinene vil gi kommunen økt mulighet til å bygge gode tjenester til sine innbyggere. Den sammenslåtte kommunen vil ha god tilgang til naturressurser og sjø- og landarealer. Det å bygge en ny organisasjon gir mulighet til å bygge nye gode strukturer og sette en ny kultur der man henter det beste fra de gamle kommunene. En sammenslått kommune vil bli en større aktør i kampen om oppmerksomheten i et felles Trøndelag der det også blir færre og større aktører framover. Botngård kan utvikles til å bli en enda viktigere aktør i kompetanse- og næringsutvikling. En sammenslåing i forbindelse med kommereformen vil sikre de økonomiske insentivene som følger reformen. En sammenslått kommune med omforent strategi vil kunne ha større innflytelse i ulike tvangsscenarier vedtatt av Stortinget

39 Rådmannen har lagt vekt på følgende forhold mot en sammenslåing: Det blir større reiseavstander intern i kommunen, noe som kan føre til dårligere effektivitet. Avstandene kan også føre til at enkelte velger å ikke engasjere seg politisk da reiseavstandene kan bli større. En sammenslåing av kommunene vil kunne mobilisere motvilje mot endring i organisasjonene da man vet hva man har, men ikke hva man får. Det blir en annen demografisk utfordring i den sammenslåtte kommunen med færre i yrkesaktiv alder i forhold til antall eldre. Den relative avstanden mellom innbygger og beslutningstaker blir større. Noen sentrale funksjoner på rådhuset flyttes fra Botngård til Årnes og kan oppleves lengre unna. Rådmannen mener at Bjugn kommune kan fortsette som egen kommune i mange år framover på en god måte. Rådmannen mener likevel, i en samlet vurdering, at en sammenslått kommune vil oppnå klare strategiske fordeler i forhold til å fortsette som egen kommune. Rådmannen mener at det er flere og tyngre hensyn som veier for en sammenslåing enn det som peker mot. Rådmannen har verken vurdert eller tatt stilling til resultatet av innbyggerundersøkelsen. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar en sammenslåing med Åfjord, og eventuelt Roan i henhold til vedtatte intensjonsavtale

40 Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA R A P P O R T Mottaker Dato: Deres ref: Bjugn kommune Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 800 personer over 16 år fra Bjugn kommune. INTERVJUING Intervjuene ble gjennomført i januar FEILMARGINER VED FORDELINGER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap, nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 800, vil feilmarginene variere fra 2,1 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,5 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. SIGNIFIKANSTESTING Det er signifikanstestet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellig fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de som er under 30 år, svarer annerledes enn de som er eldre. Signifikante forskjeller markeres med pil og fargekode. Dersom en forskjell er signifikant kan vi med 95% sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Trondheim Marie Rande Arve Østgaard

41 Spørsmål : Er du for eller mot at Bjugn og Åfjord slår seg sammen til én kommune? 0% 10% 20% 30% 40% 50% Frekvens Prosent For % 43 % Mot % 46 % Vet ikke % 12 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A 12 % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A 43 % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A 46 % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A For Mot Vet ikke -41-

42 For Mot Vet ikke Valid N #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål : Er du for eller mot at Bjugn og Åfjord slår seg sammen til én kommune? Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 46% 43% 11% (n=404) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Kvinne 40% 48% 13% (n=399) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Alder Under 30 år 33% 52% 15% (n=122) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A år 46% 44% 10% (n=248) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A år 44% 46% 10% (n=300) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A 70 år eller eldre 44% 42% 14% (n=131) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Total 43% 46% 12% (n=802) #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Signifikant høyere Signifikant lavere -42-

43 Intensjonsavtale Side 1 INTENSJONSAVTALE POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I BJUGN ÅFJORD ROAN KOMMUNER Maten Kunnskapen Kraften FORSLAG TIL PLATTFORM FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE -43-

44 Intensjonsavtale Side 2 1. Bakgrunn og mandat Den 28. januar 2016 vedtok kommunestyrene i Roan og Åfjord intensjonsavtale med henblikk på å slå sammen Roan og Åfjord til én ny kommune. Den 7. juni 2016 gjorde Bjugn kommune en formell henvendelse til Roan og Åfjord med ønske om dialog for å utrede muligheten for å kunne bli med i en fremtidig kystkommune. Bjugn kommunestyre fulgte opp henvendelsen gjennom vedtak i møte den 28. juni 2016, med ønske om å bli med i videre prosess, og vedtok i tilknytning til saken et notat av samme dag som skulle legges til grunn for videre arbeid. Åfjord kommunestyre har vedtak av 16. juni åpnet for dialog med Bjugn med henblikk på videre prosess, mens kommunestyret i Roan har tatt henvendelsen fra Bjugn til orientering men vil foreløpig ikke åpne for å gjøre endringer i vedtatt prosessløp, jf sak KST-63/16. Med dette som utgangspunkt har kommunene Bjugn og Åfjord utarbeidet en politisk plattform som bygger på tidligere avtale mellom Roan og Åfjord, samt Bjugn kommune sine forespørsler om dialog. Formålet er se på hvordan kommunene i fellesskap kan utnytte hverandres fortrinn og muligheter for å skape en attraktiv kommune for næring og bosetting på Fosen. Basert på gjensidige vedtak om kommunesammenslåing mellom Åfjord og Roan den 16. juni 2016, er det lagt til grunn at Roan kommune fortsatt er med som partner i den nye kommunen. Bjugn og Åfjord er innforstått med at sammenslåing av kommuner er en krevende prosess, og en forutsetning for en avtale med henblikk på sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan, er at de tre kommunene kan bruke nødvendig tid for å jobbe seg sammen til én kommune. Partene er enig om at man i denne perioden ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen. Det vil først være aktuelt når den nye kommunen er i funksjon og i ordinær drift, og som ledd i en «Kommunereform del 2», tidligst fra Dersom de kommer nye enkeltkommuner inn i samarbeidet, så vil kommunale tjenester ut over barnehage, skole og sykehjemstjenester betjenes fra administrasjonssenteret på Årnes og kommunekontorene fra Botngård og Roan, alt etter hva som er geografisk mest hensiktsmessig. 2. Ambisjoner og muligheter i en større kommunene som utgår fra Bjugn, Åfjord og Roan Med store muligheter knyttet til utnyttelse av en lang felles kystlinje, et variert næringsliv og den forestående vindkraftutbyggingen har Bjugn, Åfjord og Roan historiske muligheter for å skape fremtidig vekst og utvikling. Ny aktivitet og samordning av felles ressurser gir muligheter for å løse mange av dagens utfordringer knyttet til å skape nye arbeidsplasser, sikre bosetting og løse problemene knyttet til dårlig veistandard, rasfare og mangelfull bredbåndsdekning. «Broen symbol på samarbeid og kommunikasjon» En bru er det naturlige symbolet for arbeidet med å forene kommunene Bjugn, Åfjord og Roan, et folk som tidligere var tett knyttet til hverandre da kommunikasjonene gikk langs kysten. Kommunene har fortsatt uløste oppgaver innenfor samferdsel, og som er til hinder for å utløse vekstpotensialet langs kysten, blant annet i forhold til mobilitet i arbeidskraften. For å kunne reetablere relasjonene langt kysten og å skape et felles arbeidsmarked basert på veksten knyttet til havet, vil den nye kommunen arbeide for å etablere veiforbindelse mellom Selnes og Tiltrem via en bruforbindelse over Åfjordsstraumen. Dette vil skape tilgang til, og nødvendig mobilitet av, arbeidskraft som er nødvendig for at næringslivet skal tørre og satse langs kysten. Videre knytter dette næringslivet nord for Åfjordsstraumen tettere til den sivile lufthavna på Ørlandet, som også er viktig i reiselivssammenheng. En bro over Åfjordsstraumen knytter sammen tidligere Jøssund kommune med de ytre delene av Åfjord. Gode kommunikasjoner, stort vekstpotensial innen fiske og havbruk, og et felles boog arbeidsmarked i de ytre delene av Bjugn og Åfjord, kan bidra til å skape ny vekst på lik linje med den tiden da sjøen var hovedferdselsåren. En slik forbindelse kan også forene Fosen i en kystkulturvei fra Kysten Arv, bryggene i Råkvåg, Mølnargården, kystkulturmiljøet i Lysøysund, bygdeutvikling på Stokkøya, og de historiske båtbyggertradisjonene i Åfjord. Steder som representerer håndverkertradisjoner, entreprenørskap, hardt arbeid og evnen til nytenking, - verdier som kjennetegner kystens folk og som må verdsettes i en fremtidig kystkommune. -44-

45 Intensjonsavtale Side 3 «Pilarene symbol på 3 kommuner og 3 satsingsområder» Ved å la den symbolske broen være fundert på 3 pilarer, kan man både illustrere at den nye kommunen utgår fra tre tidligere kommuner (Bjugn Åfjord Roan), men også symbolisere ambisjonene fremover knyttet til tre hovedområder: mat kunnskap kraftproduksjon. Maten: Kunnskapen: Kraften: Befolkningen langs Trøndelagskysten har gjennom tidene livnært seg på jordbruk og fiske, gjerne i kombinasjon. Matproduksjon kommer til å bli svært viktig fremover, både for å sikre nok mat og dermed fred i en verden med økende befolkning og for å sikre vekst og sysselsetting i den nye kommunen. Med et moderne jordbruk, fiske og havbruk har den nye kommunen store forutsetninger for å skape ytterligere vekst innen matproduksjon, der hele verdikjeden allerede er representert. I tillegg kommer utnyttelse av nye arter fremover, særlig i våre nære kystfarvann. Fremtidens vekst er i stadig større grad kunnskapsbasert. Den nye kommunen vil satse på skole som et viktig område både for kunnskapsdeling, både for å skape trygge oppvekstmiljø og gode lokalsamfunn. Den nye kommunen vil arbeide for å videreføre dagens opplæringstilbud innenfor videregående opplæring i Botngård og Åfjord, og som i størst mulig grad speiler næringslivet og satsingene på kysten. Den nye kommunen vil også søke samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøene for å danne et «Grønt kompetansesenter», som skal være et foretrukket og anerkjent utgangspunkt for forskning og utdanning innen produksjon og bruk av ny fornybar energi. Et slikt forsknings- og utdanningssenter skal ha tette relasjoner til de videregående skolene i Bjugn og Åfjord, og særlig fokusere på utnyttelse og bruk av energien fra vindkraftproduksjonen i kommunene. Formålet er å finne løsninger som bidrar til å kunne bli et lavutslippssamfunn og nå klimamålene. Åfjord, Bjugn og Roan har en vesentlig del av vindkraftsatsingen i Midt-Norge med Fosenvind Da og Statkraft i førersetet. Prosjektet, som er Europas største landbaserte vindkraftsatsing vil gi stor aktivitet, økt sysselsetting og stor fremtidig kraftproduksjon. Tilgang til energi vil i seg selv gi muligheter for ny utvikling og vekst langs kysten. I tillegg vil ny ren fornybar energi gi potensiale for avledede næringer, blant annet i et klimaperspektiv. For eksempel kan forskning og etter hvert kommersiell produksjon av hydrogen gi muligheter for å lagre energien fra vindkraftproduksjonen slik at dagens fossile brennstoff i biler og båter kan erstattes med fornybar energi fra vindkraftproduksjon. 3. Mål for sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner En offensiv og målrettet forvaltning av disse mulighetene vil gi grunnlag for en betydelig vekst i hele den sammenslåtte kommunen. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitte forutsetninger. Den nye kommunen ønsker god dialog med forsvaret. Forsvaret har tilstedeværelse i kommunen gjennom installasjoner og forhåndslagring av utstyr. Forsvaret har også skytefelt på øygruppen Tarva og de båndlegger store havområder til øvingsaktivitet. Den nye kommunen ønsker å utvikle dialog med forsvaret for å sikre en hensiktsmessig sambruk av havarealer som ivaretar forsvarets øvingsbehov og øvrige næringsaktivitet. Mange av kommunens innbyggere er ansatt i forsvaret og vi har mange veteraner som utgjør en ressurs i vår kommune. Kommunen vil følge opp arbeidet med den nylig vedtatte veteranplanen for fosenkommunene. -45-

46 Intensjonsavtale Side 4 Den nye kommunen skal utvikles i samarbeid mellom politikere, innbyggere, tillitsvalgte og administrasjon. Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv bo-, og næringskommune på Trøndelagskysten. Arbeide for utbygging av vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene til innbyggerne. Sikre politisk deltakelse i et aktivt lokaldemokrati, for eksempel gjennom geografisk spredte lokalutvalg som har åpne kanaler til ordfører. Den nye kommunen: Er god å leve i, i alle livets faser. Ivaretar en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Viderefører det beste i alle tre kommuner inn i den nye kommunen. Fyller rollen som samfunnsutvikler og sørger for verdiskaping og vekst. Utvikler attraktive nærmiljø, trygge oppvekstvilkår og gode omsorgstjenester. Sikrer et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen. Er en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Dette innebærer at dagens kommunesentre i Botngård og Roan må fortsatt stimuleres for å legge best mulig til rette for næringsrettet vekst og god tilgang til kommunale tjenester i hele den nye kommunen, kommunesentret i Årnes må utvikles som administrasjonssenter, mens bygdene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner og trygge bo- og oppvekstmiljø. Kommunesenteret i Årnes og de to kommunekontorene i henholdsvis Botngård og Roan skal utgjøre lokale tyngdepunkt for sitt omland i den nye kommunen. 4. Rammer for gjennomføring Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres. Det opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. 5. Administrasjonssenter / kommunesenter Den nye kommunen skal ha en enkel, styringsdyktig og kostnadseffektiv administrativ struktur med sterk gjennomføringskraft og med god politisk forankring. Dette innebærer samordning av sentrale funksjoner. Kommunesenteret / administrasjonssenteret skal ligge i Åfjord, og vil i henhold til kriteriene i kommunereformen utgjøre et regionsenter. Den nye kommunen skal legge til rette for, og sikre, at kommunesenteret har utviklingspotensial i konkurranse og samarbeid med andre sentra i regionen og i et sammenslått Trøndelag. Et sterkt kommunesenter skal hevde og tjene alle deler av den nye kommunen. Kommunesenteret er sete for ordfører, rådmann, samt øverste ledere for oppvekst, helse og velferd, tekniske tjenester, økonomi, personal og organisasjon mv. Videre vil sentrale funksjoner knyttet til overordnet planlegging og drift av den nye kommunen, herunder plankontoret legges til kommunesenteret. Kommunene er innforstått med at samling av sentrale funksjoner både kan utløse behov for økt areal og ombygging av dagens arealer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig drift av kommunesenteret i den nye kommunen. -46-

47 Intensjonsavtale Side 5 6. Kommunenavn og kommunevåpen Fosen kommune brukes inntil videre som arbeidstittel på den nye kommunen. Innbyggerne involveres i prosessen med nytt kommunenavn. Alle tre kommuner har kommunevåpen som representerer kysten og kystkulturen i de tre kommunene. I likhet med kommunenavn legges det opp til en bred prosess med innbyggerinvolvering i valg av kommunevåpen. 7. Prinsipper for organisering av den nye kommunen Det er et mål å lage en enkel, styringsdyktig og kostnadseffektiv administrativ struktur med sterk gjennomføringskraft og som har god politisk og demokratisk forankring. Dette innebærer samling av sentrale funksjoner i Årnes som kommunesenter, samtidig skal den nye kommunen ha et desentralisert tjenestetilbud som sikrer at viktige kommunale tjenester ytes der folk bor. Nærmere definerte administrative funksjoner legges til kommunekontorene i Botngård og Roan, jf punkt Administrativ tilstedeværelse i dagens kommunesentra Den nye kommunen skal ha et desentralisert tjenestetilbud som sikrer at viktige kommunale tjenester ytes der folk bor. Dette innebærer at den nye kommunen fortsatt skal være administrativt til stede i Botngård og Roan for å yte nødvendige tjenester til befolkningen i disse sentra og dets omland, for å legge til rette for vekst i hele den nye kommunen. Roan I Roan skal det etableres et kommunekontor som ivaretar innbyggernes behov for kontakt med kommunale tjenester i førstelinjen. Foruten publikumsmottak skal kommunekontoret være bemannet ut fra lokale behov med nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal kommunekontoret i Roan ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor. Bjugn I kommunekontoret i Botngård etableres det et næringslivets hus der både den nye kommunen og næringsapparatet i dagens Bjugn kommune kan samordnes og dermed bli lett tilgjengelig for publikum. Næringslivets hus vil inneholde kontorene til næringsapparatet i Bjugn, som Næringsforeningen, Kopparn Utvikling mv. Den nye kommunen vil arbeide for at hovedkontor for NAV i den nye kommunen legges til Bjugn slik at man kan forløse synergier fra felles kunnskap for arbeids- og næringsliv. Kommunens tilstedeværelse vil være basert på lokale behov for nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal Næringslivets hus i Bjugn ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor. -47-

48 Intensjonsavtale Side 6 9. Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Barnehage Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen vil legge vekt på å ha en desentralisert barnehagestruktur, og ser på dette som viktig for å kunne skape attraktive bomiljø og gode oppvekstvilkår i alle deler i den nye kommunen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og foreldrene vil stå fritt til å søke et barnehagetilbud der de måtte ønske. Skole I den nye kommunen skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjøre dette mulig. Botngård skal videreutvikles som skolesenter. Den nye kommunen vil videreføre og samordne fagmiljøene innenfor PPT og skolehelsetjeneste og ser på dette om viktig for å skape gode rammer rundt den enkelte elev sitt læringsmiljø. En felles kommune vil prioritere arbeidet med å sikre hensiktsmessige og fremtidsrettede skolebygg, som både skaper gode læringsmiljø og som sikrer tilgang til viktige arenaer for lek og idrett der folk bor. Dette innebærer at den nye kommunen skal arbeide for en fortsatt desentralisert skolestruktur, men innenfor rammer som er faglig forsvarlig sett i forhold til det å skape et godt læringsmiljø for den enkelte elev. Sett i lys av den sterke elevtallsveksten i Botngård, og at dagens skolebygg står overfor et betydelig behov for oppgradering, vil den nye kommunen utrede mulighetene for å supplere dagens bygningsmasse med nybygg. Helse og velferd Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenester skal fortsatt tilbys i Stokksund, og det skal være sykehjemstilbud i Botngård, Roan og Årnes. I den nye kommunen skal det være legekontor i Botngård og Årnes, samt at legetjenesten skal ha kontordager i Roan. Den nye kommunen skal legge til rette for at utviklingsarbeidet innenfor helse- og velferdstjenestene i Åfjord videreføres og utvikles ytterligere. Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Tekniske tjenester Tekniske tjenester vil si landbruks- og skogforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, vei og trafikk og kommunal eiendom. I den nye kommunen er overordnede forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samles i et større fagmiljø, dette for å sikre tilgang til gode kvalifisert arbeidskraft og for å kunne skape utviklende fagmiljøer. Publikumsrettede tjenester knyttet til byggesaksbehandling, oppmåling, landbruk mv. videreføres i Botngård, Roan og Årnes. Forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmasse, veier, vann og avløpsanlegg foregår lokalt der byggene og anleggene ligger, og med utgangspunkt dagens driftsbaser i den enkelte kommune. -48-

49 Intensjonsavtale Side 7 Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kultursektoren blir styrket gjennom å samordne fagressursene. Den nye kommunen skal satse på Botngård som et regionalt kultursenter på Fosen.. Kommunekontor I den nye kommunen vil en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres tilgjengelig på nett. Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal få den hjelpen de trenger nært der de bor. Innbyggerne skal møte den nye kommunen både digitalt og ved publikumsmottak, både i næringslivets hus / kommunekontoret i Bjugn, på kommunekontoret i Roan og i kommunesenteret i Åfjord. Den nye kommunen vil ha ett felles sentralbord. Interkommunale samarbeidsordninger Bjugn, Roan og Åfjord kommuner deltar i dag i en rekke interkommunale samarbeidsordninger, både gjennom Fosen regionråd og i andre samarbeidskonstellasjoner. Dette gjelder blant annet innenfor regnskap, lønn, IKT, helse, brann og redning mv. På noen områder er dagens kommuner med i ulike samarbeid, for eksempel innenfor renovasjon. Den nye kommunen vil gjennomgå de ulike interkommunale samarbeidsordningene med henblikk på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud og ressursutnyttelse tilpasset den nye kommunestrukturen på Fosen. Den nye kommunen vil gå i dialog med andre kommuner om et godt tjenestesamarbeid på tvers av felles kommunegrenser. Som det fremgår av punkt 1 er Bjugn, Roan og Åfjord kommuner enig om at man ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen, før den nye kommunen er i funksjon og kommet i ordinær drift, det vil si tidligst fra Videregående opplæring Tilbudet innenfor videregående opplæring ivaretas av nye Trøndelag fylkeskommune. Sammenslåing av Bjugn, Roan og Åfjord kommuner gjør at to videregående skoler havner innenfor samme kommunegrense. En viktig premiss for en slik kommunesammenslåing er at dette ikke påvirker skolestrukturen innenfor videregående opplæring i den nye kommunen. Bjugn, Roan og Åfjord kommune legger til grunn at ungdommene i den nye kommunen fortsatt skal ha tilbud om videregående opplæring innenfor en reiseavstand som gjør at man kan bo hjemme. Det innebærer at det fortsatt skal tilbys videregående opplæring ved Åfjord videregående skole. Den nye kommunen skal arbeide for å sikre Fosen videregående skole som største lærested for videregående opplæring på Fosen. Samtidig skal den nye kommunen arbeide for at dagens desentraliserte modell for videregående opplæring i Trøndelag videreføres. Dette kan medføre at linjetilbudet for videregående opplæring på Fosen må samordnes og struktureres i større grad enn hva som er tilfellet i dag, speile næringslivet i omlandet og knyttes tett opp i mot et fremtidig FoU-miljø i et nytt «Grønt kompetansesenter», jf punkt 2. Den nye kommunen vil arbeidet for at den nye kommunen og de videregående skolene på Fosen, knyttes godt sammen gjennom et hensiktsmessig kollektivtilbud. -49-

50 Intensjonsavtale Side Samferdsel Hensiktsmessige og trygge veier er viktig for å utnytte det fremtidige næringspotensialet som ligger langs kysten og i havet. Bjugn, Roan og Åfjord kommuner står overfor store vekstmuligheter fremover. Med et av verdens mest produktive sjøområder langs kysten, vil kommunene med utgangspunkt i lange tradisjoner innenfor fiskeri og havbruk være viktige bidragsytere for å sikre fremtidens matproduksjon. Store deler av verdikjeden innenfor oppdrett er allerede representert fra forproduksjon, stamfiskanlegg, settefiskanlegg, oppdrett, slakterivirksomhet og avfallshåndtering. Den nye kommunen vil arbeide for, og prioritere følgende tiltak innenfor infrastruktur og samferdsel: Rassikring i Roan Videreføre arbeidet med rassikring og fremkommelighet på FV 14 mellom Sumstad og Roan sentrum, herunder støtte bygging av tunnellene «Hellfjord Beskelandsfjorden» og «Beskelandsfjorden Roan». Bru over Åfjordsstraumen Arbeide for knytte kommunikasjonene langs kysten bedre sammen, med bru over Åfjordsstraumen som et viktig satsingsområde. Bru over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden Den nye kommunen vil støtte en ny Fosenpakke 2, som inkluderer blant annet bru over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden. 12. Samfunns- og næringsutvikling Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør og stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter, enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal legge til rette for at ønsker, mål og drømmer kan realiseres for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse. Den nye kommunen skal: arbeide videre med å styrke sin posisjon innen landbruk, fiskeri og havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv, og legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i den nye kommunen. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner. -50-

51 Intensjonsavtale Side Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning forsøkes løst gjennom omplassering og naturlig avgang. Ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Begge kommunene informerer hverandre før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune. 14. Kommunestyret Den nye kommunen legger vekt på å ha god demokratisk forankring med et aktivt kommunestyre og gode arbeidsforhold for de folkevalgte. Kommunestyrets medlemmer skal være ombud for innbyggerne og skal ta opp saker som den enkelte innbygger er opptatt av, og tale deres sak overfor kommunen og i de kommunale beslutningsprosessene. De folkevalgte skal være synlige og tilgjengelige i hele den nye kommunen. Samtidig skal kommunestyret ta strategiske valg for kommunen som helhet med fokus på overordne linjer i et lengre perspektiv. Ombudsrollen taler for et kommunestyre med mange medlemmer der ansvar og oppgaver fordeles på representantene. Muligheten for å kunne ta langsiktige og strategiske beslutninger krever dypere involvering i flere fagfelt, dette taler for færre representanter med større grad av frikjøp av tid for den enkelte representant. En ny kommune som utgår fra Bjugn, Roan og Åfjord kommuner vil ha om lag innbyggere, og kommuneloven setter krav om minimum 19 representanter i kommunestyret. For å sikre best mulig representasjon fra alle deler av kommunen, skal kommunestyret i den nye kommunen bestå av 27 representanter i kommunestyret. 15. Investeringer og bruk av disponibel formue i de to kommunene Disponibel formue, blant annet i form av eierandeler i TrønderEnergi AS der Bjugn, Roan og Åfjord eier henholdsvis 5,15 %, 0,94 % og 3,84 % av selskapet, skal disponeres til beste for innbyggerne i den nye kommunen. De tre kommunene er enig om å unngå større investeringer i inneværende valgperiode som binder opp et fremtidig felles kommunestyre. Det vil si å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan for valgperioden. Alle tre kommune forplikter seg til å være ute av Register Om Betinget godkjenning og Kontroll (ROBEK) før tidspunkt for formell sammenslåing, det vil si innen Kommunene er også enig om kun å ha eiendomsskatt på verker og bruk i den nye kommunen, det vil si at øvrig eiendomsskatt på hus, hytter, næringseiendommer mv avskaffes før tidspunkt for sammenslåing. I perioden frem til endelig sammenslåing skal de to kommunene orientere hverandre så tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjekter som kommunene arbeider med. -51-

52 Intensjonsavtale Side 16. Informasjon og medvirkning Innbyggere og ansatte i de to kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det utarbeides en felles informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjer for intern kommunikasjon. Denne strategien skal utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i partssammensatt utvalg. Kommunestyrene i Bjugn, Roan og Åfjord tar selv stilling til hvordan innbyggerne skal høres med sikte på om de tre kommunene skal slås sammen eller ikke. 17. Samhandling Samhandling med andre kommuner vil fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner vil fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunen ønsker å være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommuner og organisasjoner. 18. Vedtak om sammenslåing Kommunestyrene behandler en sak om sammenslåing av Bjugn og Åfjord kommuner i løpet av..201 Bjugn og Åfjord 15. september 2016 Ogne Undertun Ordfører i Bjugn Vibeke Stjern Ordfører i Åfjord -52-

53 SAKSFRAMLEGG Arkiv: U01 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2 Kommunestyret Saksbehandler: Ådne Røkkum Strategisk næringsplan for Fosen Vedlegg: 1 Strategisk Næringsplan for Fosen 2016 til oversendelse til kommunene på Fosen 2 SNP Sakens bakgrunn og innhold: I brev datert oversender Næringsalliansen på Fosen «Strategisk næringsplan for Fosen » (SNP) til behandling i kommunene i Fosenregionen. I planens forord kan man bl.a. lese følgende: «Felles mål og strategier for næringsutvikling er et godt grunnlag for å skape en mer dynamisk region. En felles regional Strategisk Næringsplan (SNP) er derfor et godt utgangspunkt for felles handling. Dersom hele regionen tar planen i bruk, blir resultatet den utviklingen vi alle ønsker. Følgende kommuner står bak SNP Fosen : Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Planen er forankret både gjennom prosessene som er gjennomført, og som konsekvens av behandling og vedtak i Næringsalliansen på Fosen, styret i Fosen Regionråd, samt i kommunestyrene på Fosen (og i fylkeskommunene). SNP bygger på dokumentet «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013». Regionen har siden dette dokumentet ble vedtatt, deltatt i - og gjennomført Byregionprogrammet (ByR) Fase 1 i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). ByR Fase 2 startet i 2015 og varer et stykke inn i I tilknytning til regionens deltakelse i ByR har Trøndelag Forskning og Utvikling i oktober 2014 utarbeidet dokumentet «Regional vekstkraft på Fosen evaluering av regionale strategier». Videre utarbeidet SINTEF i mars 2015 dokumentet «Strategier for Fosen». Begge disse er lagt til grunn for utarbeidelsen av Strategisk Næringsplan for Fosen (SNP Fosen ). For å lykkes med næringslivsutvikling og verdiskaping på Fosen, må viktige oppgaver løses i fellesskap på tvers av kommunegrensene, samtidig som kommunene er aktive innenfor egne grenser. Det er også viktig at forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet er aktive i utviklingsarbeidet.» -53-

54 SNP FOSEN : SAMMENDRAG Næringsalliansen har som ambisjon å styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoU-aktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Bakgrunn for felles SNP Regionalt samarbeid har lang tradisjon på Fosen. Fosen Regionråd ble etablert så tidlig som i Siden har en rekke avtaler om deling av stabsfunksjoner og samarbeid om offentlige tjenester blitt iverksatt til sammen ca. 35 ordninger. Næringsalliansen (NA) ble etablert i 2013 og består av 7 næringsforum/foreninger og 7 utviklingsselskap/kommunal næringsfunksjon fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Formålet med NA er å være et felles organ for helhetlig næringsutvikling på Fosen, og målsettingen er å løfte næringsutviklingsarbeidet fra et kommunalt til et regionalt perspektiv. Status Fosen 2016 Befolkningen har vokst langsomt de siste årene ( ), noe som i hovedsak skyldes tilflytting. Det har vært en svak sysselsettingsvekst i perioden, hovedsakelig innen offentlig tjenesteyting og innen innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling. Andre næringer har hatt tilbakegang. Næringslivet består i stor grad av små bedrifter som i begrenset grad driver FoU-aktivitet. Det generelle utdanningsnivået på Fosen er lavt sammenlignet med landet for øvrig. Fosen har flere nærings- og befolkningssentra i en spredt struktur. Trondheimsfjorden skiller området geografisk fra resten av Sør-Trøndelag. Dette bidrar til at Fosen-området er avhengige av flere og til dels krevende samferdselsløsninger. Mulighetsområder Fire store mulighetsområder peker seg ut som grunnlag for felles satsing i SNP for Fosen: Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling. Den store utbyggingen og aktiviteten rundt Ørland hovedflystasjon som blir Norges nye kampflybase fra Europas største vindkraftprosjekt som bygges ut på Harbakfjellet, i Roan, på Storheia og på Kvenndalsfjellet. Den store utviklingen og veksten i marin næring langs hele Trøndelagskysten. NA ser potensial for økt næringsaktivitet og verdiskaping knyttet til alle disse områdene. SNPs strategier og aktiviteter Strategier i SNP er direkte knyttet til hvert enkelt mulighetsområde, for å sikre størst mulig relevans for deltakerne, og det samme gjelder tilhørende aktiviteter. Gjennomgående handler aktivitetene om å øke næringslivets kompetanse om markeder og mulighetsrom, øke kundefokuset, legge til rette økt samarbeid med undervisnings- og FoU-aktører, bidra til styrket produkt- og teknologiutvikling, bidra til styrkede finansieringsmuligheter og bidra til større nettverk. Organisering Kommunene og Fosen Regionråd vedtar SNP og NA har samlet ansvar for rullering av planen hvert år. NA er ansvarlig for arbeidet med gjennomføring av SNP Fosen. Det etableres team innenfor hvert mulighetsområde i SNP, med deltakere fra NA og eventuelt andre ressurspersoner. Teamene har ansvar for konkretisering og gjennomføring av aktiviteter, og teamleder rapporterer til SNP-leder og til NA og Regionrådet ved behov. Organiseringen er i henhold til team-modellen som ble utviklet i ByR-programmet Fase

55 Ressurser Det økonomiske ressursgrunnlaget baserer seg først og fremst på midlene i det regionale næringsfondet på Fosen. Her går kommunene sammen med Sør-Trøndelag Fylkeskommune inn med årlige beløp som tilsammen bidrar med fondsmidler i størrelsesorden 2 mill. NOK. Fylkeskommunen har imidlertid varslet at man vil stanse disse utbetalingene. For perioden 2016 til medio 2018 vil regionen tilføres utviklingsmidler fra Byregionprogrammet gjennom årlige bevilgninger med NOK. I tillegg finnes det i dag ubenyttede midler i det regionale næringsfondet, som vil være tilgjengelig for bruk i gjennomføringen av handlingsplanen. Gjennom Byregionprogrammets fase 2 har regionen delvis ressurser tilgjengelig fram til medio Siden etableringen av NA Fosen i 2013 har utviklingsaktørene i alliansen bidratt med stor grad av entusiasme og egeninnsats. Skal arbeidet i NA videreutvikles, med utgangspunkt i status for samarbeidet i dag, må ansvar og roller gjøres mer forpliktende. Vurdering: Bjugn kommune har hatt en særdeles positiv utvikling de siste fem-seks årene, med bl.a. en jevn vekst i folketallet. Videre har etableringen av Marine Harvest Fish Feed, og andre etableringer på Valsneset og ellers i Bjugn kommune, vist at det er mulig å etablere nye og spennende virksomheter i Fosenregionen. Videre skjer det mye spennende i andre kommuner, særlig med tanke på etablering av kampflybase og utbygging av vindparker. Det regionale samarbeidet gjennom Fosen regionråd har lange tradisjoner og det er også viktig at kommunene i større grad kan stå sammen om næringsutviklingsarbeidet i regionen i tiden som kommer. Samarbeidet gjennom Næringsalliansen og felles strategisk næringsplan for Fosenregionen vil være et viktige verktøy for å samordne næringsutviklingsarbeidet i regionen, i den hensikt å kunne skape økt bosetting og flere arbeidsplasser. Denne felles regionale satsingen vil være et viktig supplement til det arbeidet med næringsutvikling som også skjer i hver enkelt kommune. Fylkeskommunen har varslet at man vil stanse utbetaling til regionale fond. Dette betyr at videre finansiering ikke er avklart og at ambisjonene i planen må kalibreres mot endelige finansieringsløsninger. Folkehelsevurdering: Saken har ingen direkte effekt på folkehelsen, men vekst og utvikling er viktig for sikre arbeidsplasser, velferd og økt bosetting. Oppsummering: Næringsalliansen på Fosen har sendt over Strategisk næringsplan for Fosen til behandling i kommunene. Planen har følgende overordna målsetting: «Styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv» -55-

56 Planen har fire satsingsområder: Mulighetsområde Eksisterende næringsliv - endring, innovasjon og utvikling Mulighetsområde Forsvar Mulighetsområde Energi Mulighetsområde Havrommet Det er utarbeidet en handlingsplan knyttet til de fire satsingsområdene, og arbeidet utføres av de som jobber med næringsutvikling i kommunene og noe bruk av ekstern kompetanse. Arbeidet finansieres gjennom utviklingsmidler fra Byregionprogrammet ( ,- pr. år ), tilskudd fra kommunene og fondsmidler fra Fosen regionråd i Det kan være en utfordring i finne penger til det videre arbeidet ettersom at det fylkeskommunale tilskuddet som har finansiert kommunenes andel falt bort f.o.m Rådmannens innstilling: Bjugn kommunestyre slutter seg til Strategisk Næringsplan for Fosen , slik den fremgår av vedlegg til saken. -56-

57 Næringsalliansen på Fosen Til kommunene på Fosen ved ordførerne og rådmennene Til Fosen Regionråd ved daglig leder Vidar Daltveit Vår referanse: Deres referanse: Dato: Harald Strategisk Næringsplan for Fosen 2016 til 2020 behandling i kommunene Det vises til brev fra Næringsalliansen på Fosen til styret i Fosen Regionråd datert 30. mai 2016 vedlagt Næringsalliansens utkast til Strategisk Næringsplan for Fosen 2016 til Styret i Fosen Regionråd behandlet planforslaget i møte den 10. juni 2016 sak 07/2016, hvor følgende vedtak ble fattet: Strategisk næringsplan for Fosen 2016 til 2020 vedtas av styret i Fosen Regionråd med følgende endringer: 1. Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling gjøres til et eget mulighetsområde på lik linje med mulighetsområdene Forsvar, Energi og Marin. 2. Mulighetsområde Marin utvides og kalles Havrommet. 3. NA Fosen får i mandat å utarbeide forslag til omarbeiding av strategidokumentet jfr. pkt. 1 og 2. Endringsforslaget legges fram til behandling høsten Næringsalliansen på Fosen har omarbeidet strategidokumentet slik det ble bestemt av styret i regionrådet den ved at det er lagt inn et nytt kapittel Mulighetsrommet EKSISTERENDE NÆRINGSLIV endring, innovasjon og utvikling samt at kapittel er utvidet til å omfatte «Mulighetsrommet HAVROMMET». Handlingsplana er også omarbeidet i hht disse endringene. Næringsalliansen på Fosen behandlet strategidokumentet pånytt i møte den , og følgende vedtak ble fattet: 1. SNP Fosen 2016 til 2020 vedtas. 2. Dokumentet sendes styret i Fosen Regionråd til orientering og kommunene i regionen til behandling. I forbindelse med behandlingen av dokumentet i kommunene tilbyr Næringsalliansen seg å møte i kommunestyrene for å orientere om strategidokumentet. 3. Arbeidet med å følge opp SNP Fosen 2016 til 2020 organiseres slik: -57-

58 Overordna prosjektledelse: Leder av Næringsalliansen på Fosen Bjørn Damhaug 1. Mulighetsområde eksisterende næringsliv endring og innovasjon Prosjektleder: Arne Martin Solli Team: Bjørn Damhaug, Veronica Næss, Olbert Aasan, Benjamin Schei 2. Mulighetsområde Forsvar Prosjektleder: Erling Eriksen 3. Mulighetsområde Energi Prosjektleder: Rolf Øia Team: Tor Langvold, Silje Nesset, Torbjørn Dahle Team: repr fra Roan, Arnt-Ivar Kverndal 4. Mulighetsrommet Havrommet Prosjektleder: Arnt-Ivar Kverndal Team: Olbert Aasan, repr fra Roan, Jørn Gjerdingen Pedersen, Rolf Øia, Bjørn Damhaug 4. a) Det er viktig at SNP Fosen 2016 til 2020 sees i sammenheng med vedtatte innsatsområder og arbeidspakker i prosjektet ByR Fosen Fase 2 og vedtatt finansiering for dette prosjektet. b) Prosjektlederne har ansvar for at det utarbeides årlige prosjektplaner og budsjett for mulighetsområdene. Disse legges fram til behandling og godkjenning i Næringsalliansen i løpet av 4. kvartal før budsjettåret. Prosjektplaner og budsjett for 2017 legges fram til behandling i neste møte i næringsalliansen den 1. november c) I løpet av 1. kvartal etter budsjettåret har prosjektlederne ansvar for å legge fram til behandling og godkjenning i Næringsalliansen årsmeldinger for hvert av mulighetsområdene. I styremøte i Fosen Regionråd den forsto vi det slik at styret ikke ønsker å behandle de endringer som Næringsalliansen ble pålagt å gjøre. Dokumentet oversendes derfor til Fosen Regionråd til orientering og kommunene til behandling. Pkt. 3 og 4 i Næringsalliansens sitt vedtak forutsettes det ikke at kommunene skal ta standpunkt til. NÆRINGSALLIANSEN PÅ FOSEN Med hilsen Bjørn Damhaug Leder Harald S. Jensen Prosjektleder -58-

59 SNP FOSEN (versjon ) Strategisk Næringsplan for Fosen Del 1-4 Behandlet av Næringsalliansen på Fosen Næringsalliansen på Fosen 0-59-

60 SNP FOSEN (versjon ) Innholdsfortegnelse 1 SNP FOSEN : SAMMENDRAG SNP FOSEN : STATISTIKK OG FAKTA Befolkning og demografi Sysselsetting, næringsliv og pendling Om næringslivet på Fosen Infrastruktur Samferdselsstrategi for Fosen Arealer SNP FOSEN : STRATEGIER Bakgrunn og prosess Faglig tilnærming hva skal til for å lykkes? Trippel Helix samarbeid Suksessfaktorer Regionens styrker og svakheter Overordnet målsetning og valg av strategiske satsingsområder Mulighetsområde Eksisterende næringsliv - endring, innovasjon og utvikling Mulighetsområde Forsvar Mulighetsområde Energi Mulighetsområde Havrommet Organisering av arbeidet Ressurser og kompetansegrunnlag SNP FOSEN : HANDLINGSPLAN

61 SNP FOSEN (versjon ) FORORD Felles mål og strategier for næringsutvikling er et godt grunnlag for å skape en mer dynamisk region. En felles regional Strategisk Næringsplan (SNP) er derfor et godt utgangspunkt for felles handling. Dersom hele regionen tar planen i bruk, blir resultatet den utviklingen vi alle ønsker. Følgende kommuner står bak SNP Fosen : Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Planen er forankret både gjennom prosessene som er gjennomført, og som konsekvens av behandling og vedtak i Næringsalliansen på Fosen, styret i Fosen Regionråd, samt i kommunestyrene på Fosen (og i fylkeskommunene). SNP bygger på dokumentet «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013». Regionen har siden dette dokumentet ble vedtatt, deltatt i - og gjennomført Byregionprogrammet (ByR) Fase 1 i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). ByR Fase 2 startet i 2015 og varer et stykke inn i I tilknytning til regionens deltakelse i ByR har Trøndelag Forskning og Utvikling i oktober 2014 utarbeidet dokumentet «Regional vekstkraft på Fosen evaluering av regionale strategier». Videre utarbeidet SINTEF i mars 2015 dokumentet «Strategier for Fosen». Begge disse er lagt til grunn for utarbeidelsen av Strategisk Næringsplan for Fosen (SNP Fosen ). For å lykkes med næringslivsutvikling og verdiskaping på Fosen, må viktige oppgaver løses i fellesskap på tvers av kommunegrensene, samtidig som kommunene er aktive innenfor egne grenser. Det er også viktig at forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet er aktive i utviklingsarbeidet. Strategisk Næringsplan for Fosen er delt i 4 deler: 1) Sammendrag av SNP ) Statistikk og fakta Statistikk og faktagrunnlaget beskriver situasjonen på Fosen i 2016, og ligger til grunn for både strategivalgene og handlingsplanen 3) Strategier for Strategidokumentet inkluderer beskrivelse av prosess, faglig tilnærming, SWOT som grunnlag for valg av strategier og beskrivelse av organisering av arbeidet 4) Handlingsplan for Handlingsplanen konkretiserer strategiene ned på aktiviteter ( ) og tiltak (2016). Handlingsplanen rulleres årlig. Del 3 og 4 bygger på henholdsvis 2 og 3, men kan leses og brukes hver for seg. Samfunnsutvikling og næringsutvikling er langsiktig arbeid. Vi tilhører en region der det vil skje mye spennende de nærmeste årene. Å ta ut potensialene som skapes vil kreve stor innsats både av kommunene og av det regionale felleskapet. Vi har imidlertid sterk tro på at regioner som evner å møte utfordringene samlet, med framtidsblikk og fokusert innsats, over tid vil være i stand til å ta ut vekstpotensialet. Vi står foran en spennende tid på Fosen. FOSEN, den 7 / Arbeidsgruppen SNP Fosen 2016 til 2020 Arnt-Ivar Kverndal Bjørn Damhaug Marianne Brøtten Harald S. Jensen 2-61-

62 SNP FOSEN (versjon ) 1 SNP FOSEN : SAMMENDRAG Næringsalliansen har som ambisjon å styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoUaktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Bakgrunn for felles SNP Regionalt samarbeid har lang tradisjon på Fosen. Fosen Regionråd ble etablert så tidlig som i Siden har en rekke avtaler om deling av stabsfunksjoner og samarbeid om offentlige tjenester blitt iverksatt til sammen ca. 35 ordninger. Næringsalliansen (NA) ble etablert i 2013 og består av 7 næringsforum/foreninger og 7 utviklingsselskap/kommunal næringsfunksjon fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Formålet med NA er å være et felles organ for helhetlig næringsutvikling på Fosen, og målsettingen er å løfte næringsutviklingsarbeidet fra et kommunalt til et regionalt perspektiv. Status Fosen 2016 Befolkningen har vokst langsomt de siste årene ( ), noe som i hovedsak skyldes tilflytting. Det har vært en svak sysselsettingsvekst i perioden, hovedsakelig innen offentlig tjenesteyting og innen innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling. Andre næringer har hatt tilbakegang. Næringslivet består i stor grad av små bedrifter som i begrenset grad driver FoU-aktivitet. Det generelle utdanningsnivået på Fosen er lavt sammenlignet med landet for øvrig. Fosen har flere nærings- og befolkningssentra i en spredt struktur. Trondheimsfjorden skiller området geografisk fra resten av Sør-Trøndelag. Dette bidrar til at Fosen-området er avhengige av flere og til dels krevende samferdselsløsninger. Mulighetsområder Fire store mulighetsområder peker seg ut som grunnlag for felles satsing i SNP for Fosen: Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling. Den store utbyggingen og aktiviteten rundt Ørland hovedflystasjon som blir Norges nye kampflybase fra Europas største vindkraftprosjekt som bygges ut på Harbakfjellet, i Roan, på Storheia og på Kvenndalsfjellet. Den store utviklingen og veksten i marin næring langs hele Trøndelagskysten. NA ser potensial for økt næringsaktivitet og verdiskaping knyttet til alle disse områdene. SNPs strategier og aktiviteter Strategier i SNP er direkte knyttet til hvert enkelt mulighetsområde, for å sikre størst mulig relevans for deltakerne, og det samme gjelder tilhørende aktiviteter. Gjennomgående handler aktivitetene om å øke næringslivets kompetanse om markeder og mulighetsrom, øke kundefokuset, legge til rette økt samarbeid med undervisnings- og FoU-aktører, bidra til styrket produkt- og teknologiutvikling, bidra til styrkede finansieringsmuligheter og bidra til større nettverk. Organisering Kommunene og Fosen Regionråd vedtar SNP og NA har samlet ansvar for rullering av planen hvert år. NA er ansvarlig for arbeidet med gjennomføring av SNP Fosen. Det etableres team innenfor hvert mulighetsområde i SNP, med deltakere fra NA og eventuelt andre ressurspersoner. Teamene har ansvar for konkretisering og gjennomføring av aktiviteter, og teamleder rapporterer til SNP-leder og til NA og Regionrådet ved behov. Organiseringen er i henhold til team-modellen som ble utviklet i ByR-programmet Fase

63 SNP FOSEN (versjon ) Ressurser Det økonomiske ressursgrunnlaget baserer seg først og fremst på midlene i det regionale næringsfondet på Fosen. Her går kommunene sammen med Sør-Trøndelag Fylkeskommune inn med årlige beløp som tilsammen bidrar med fondsmidler i størrelsesorden 2 mill. NOK. For perioden 2016 til medio 2018 vil regionen tilføres utviklingsmidler fra Byregionprogrammet gjennom årlige bevilgninger med NOK. I tillegg finnes det i dag ubenyttede midler i det regionale næringsfondet, som vil være tilgjengelig for bruk i gjennomføringen av handlingsplanen. Gjennom Byregionprogrammets fase 2 har regionen delvis ressurser tilgjengelig fram til medio Siden etableringen av NA Fosen i 2013 har utviklingsaktørene i alliansen bidratt med stor grad av entusiasme og egeninnsats. Skal arbeidet i NA videreutvikles, med utgangspunkt i status for samarbeidet i dag, må ansvar og roller gjøres mer forpliktende

64 SNP FOSEN (versjon ) 2 SNP FOSEN : STATISTIKK OG FAKTA 2.1 Befolkning og demografi Fosen regionen har ved inngangen til 2016 ca innbyggere. Figur 1 viser at regionen har hatt et jevnt økende antall innbyggere siden 2008 og fram til i dag. Selv om det er vekst, er veksten betydelig lavere sammenlignet med Sør-Trøndelag og landet. Fremdeles er det slik at de store byene vokser raskere enn resten av landet. Relativt sett blir derfor Fosen en region med stadig færre innbyggere i forhold til fylket og landet. Samtidig er situasjonen på Fosen slik at veksten fordeler seg ulikt. Mens innbyggertallet i Leksvik har vært rimelig stabilt siden 2005, ser en at den nordlige delen av regionen med Osen, Roan og Åfjord har en negativ utvikling. Veksten de siste årene har først og fremst kommet i Rissa, Bjugn og Ørland Befolkningsutvikling Fosen pr Figur 1. Befolkningsutvikling på Fosen (pr ) Fremdeles er fødselstallene lavere enn dødstallene, og dette er gjennomgående i alle kommunene. Det betyr at regionen har et fødselsunderskudd som gjør at befolkningen stadig blir eldre. Hovedårsaken til veksten de siste årene skyldes derfor innflytting. Figur 2 viser fordelingen mellom kommunene på Fosen, der en ser at Roan og Osen har et betydelig fødselsunderskudd, samtidig med netto utflytting. Ørland kommune kompenserer netto utflytting med fødselsoverskudd (som den eneste kommunen på Fosen). Rissa, Bjugn og Åfjord har innflytting som kompenserer for fødselsunderskuddet. I Leksvik er det omtrent status quo

65 SNP FOSEN (versjon ) Figur 2. Innflytting og fødselsoverskudd fordelt mellom kommunene på Fosen, sammenlignet med hele landet og Sør-Trøndelag 2.2 Sysselsetting, næringsliv og pendling De siste årene viser en styrking av sysselsettinga på Fosen. Fra et lavpunkt i 2010 har sysselsettinga styrket seg med om lag 500 sysselsatte fram til 2014, jf. figur 3. Om en tar en titt bak tallene (tabell 1) ser en at et par av de tradisjonelle næringene opplever en ganske betydelig tilbakegang. I jordbruk og skogbruk er det 295 færre sysselsatte i 2014 enn i 2008, en tilbakegang med 27%. For industri, kraft og vannforsyning er det 218 færre enn i 2008, en tilbakegang med 16,5%. Figur 3. Utvikling i sysselsettinga på Fosen fra 2008 til 2014 Prosentvis har tilbakegangen likevel vært størst innenfor bygging av skip og oljeplattformer. Det er 96 færre sysselsatte i 2014 enn i 2008, som utgjør en reduksjon med 30,4%. Dette handler for en stor del om svingninger i aktiviteten ved Fosen Yards i Rissa. Vinteren 2016 er verftet restartet med nye eiere, og nye kontrakter er signert bla med Hurtigruten. Situasjonen ser derfor lysere ut nå! 6-65-

66 SNP FOSEN (versjon ) Sysselsetting etter næring Fosen Endring Jordbruk og skogbruk ,1 % Fiskeri, havbruk, fiskeforedling ,1 % Industri, kraft, vannforsyning ,6 % Bygging av skip og oljeplattformer ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 % Varehandel ,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,7 % Transport og kommunikasjon ,1 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting ,9 % Offentlig tjenesteyting ,6 % Uoppgitt ,7 % Sum ,1 % Tabell 1. Sysselsetting etter næring på Fosen, utvikling fra 2008 til Ikke overraskende er det i offentlig tjenesteyting av veksten er størst. Her er det 444 flere sysselsatte i 2014 enn i Prosentvis er likevel veksten størst innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling. Årsaken til dette skyldes nok i hovedsak etableringen av Marine Harvest Fish Feed sin fôrfabrikk på Valsneset i Bjugn, som startet full produksjon sommeren Ellers er økningen i sysselsatte betydelig innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, der både utbygging av Fosenvegene og kampflybasen på Ørlandet er relevante forklaringer. Varehandelen har styrket seg med 105 flere sysselsatt i perioden, mens overnatting- og serveringsvirksomhet har styrket seg nesten 20%. Det er i kommunene Bjugn, Ørland og Åfjord at sysselsettingsveksten har vært sterkest, med hhv 183, 165 og 116 flere sysselsatte. Overraskende er det at Rissa Leksvik regionen erfarer såpass dramatisk reduksjon, den er til sammen på 175 sysselsatte. Roan har svak vekst i perioden, mens Osen har en negativ trend. Sysselsatte Fosen Endring Ørland ,8 % Rissa ,3 % Bjugn ,0 % Åfjord ,5 % Roan ,7 % Osen ,0 % Leksvik ,7 % Sum Fosen ,6 % Tabell 2. Kommunevis sysselsettingsutvikling på Fosen for perioden Kommunene utgjør i liten grad et per definisjon felles bo-, arbeids- og servicemarked. Regionen består derimot av flere delområder; Åfjord Roan Osen, Rissa Leksvik og Bjugn Ørland. Tabell 3 viser at Bjugn Ørland er felles bo- og arbeidsregion der 385 pendler fra Bjugn til Ørland og 269 den motsatte vegen i I 2014 pendlet dessuten 1013 personer fra Fosen til Trondheim, med Rissa og Leksvik som de to største pendlerkommunene. I tillegg pendlet 1090 personer til arbeidsplasser andre steder i landet, også det et betydelig antall. Til sammen bosetter Rissa og Bjugn nesten halvparten av disse arbeidstakerne

67 SNP FOSEN (versjon ) Tabell 3. Pendling internt og til fra Fosen i 2014 Pendling 2014 INNpendling til UTpendling fra Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Trondheim Resten av landet Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Trondheim Resten av landet Om næringslivet på Fosen En gjennomgang i Brønnøysundregisteret av Fosen-virksomheter som er registrert som AS eller ASA, samt registrert i foretaksregisteret og i MVA-registeret, viser følgende 2014-tall: Kommune Antall virksomheter 0ver 50 ansatte ansatte 1-10 ansatte Osen Roan Åfjord Ørland Bjugn Rissa Leksvik TOTALT Tabell 4. Fordeling av virksomheter på Fosen fordelt på størrelse og kommune I tillegg til ovennevnte virksomheter kommer virksomheter som har avdeling på Fosen (konserner), men hvor hovedkontoret er registrert et annet sted. Det er ikke hentet ut tall på dette. Fosen har totalt 744 registrerte AS/ASA. Dette er alle typer virksomheter, f. eks.; frisører, caféer, energiselskap, bilverksteder, oppdrettsselskap, bygg- og anleggsentreprenører, reiselivsaktører, samt en rekke produksjonsvirksomheter innen f. eks. dyner og puter, plastprodukter, sensorer, butikkinnredning, osv. Hele 655 av de 744 virksomhetene har 1-10 ansatte. Dette utgjør 88 %. Fosen har også en rekke registrerte enkeltpersonforetak, fortrinnsvis innen landbruk og reiseliv/opplevelsesnæring. Disse er ikke tatt med i oversikten, men bidrar til å understreke at næringslivet på Fosen i hovedsak består av små bedrifter. Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. I følge rapporten Trøndelag i Tall (2015) skårer Sør-Trøndelag fylke godt på utdanningsnivå (relatert til øvrige Norge), men Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, og en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som her i større grad tilbyr arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. Tabell 5 under viser tall for Fosen kommunene, sammenlignet med Sør- og Nord-Trøndelag og Norge

68 SNP FOSEN (versjon ) Tabell 5. Oversikt over utdanningsnivå i befolkningen på Fosen fordelt kommunevis og sammenlignet med Sør- og Nord-Trøndelag og hele landet. I en «regional selvangivelse» forklarer kommunene at utdanningsnivået «speiler» kompetanse-kravene i det lokale næringslivet. Bortsett fra offentlig virksomhet er det i dag få bedrifter som etterspør arbeidskraft i særlig grad ut over videregående skolenivå. Flere av kommunene peker på at det forholdsvis lave utdanningsnivået til innbyggerne er en utfordring i forhold til at man i regionen kan se for seg etablering av kompetansearbeidsplasser. I næringslivet er utdanningsnivået viktig i forhold til evnen til å innovere, bestille forskning og utvikling og drive egne FoU-prosjekter. Dette gjelder særlig for virksomheter som har-/ønsker seg inn på et nasjonalt/globalt marked. På Fosen er det mange virksomheter som ikke har ambisjoner om annet enn et lokalt/regionalt marked. Når de gjelder de mer ambisiøse virksomhetene, møter de ofte utfordringer knyttet til rekruttering. Folk med høy kompetanse velger seg gjerne mer urbane strøk fremfor utkant. Dette betyr at selv om virksomhetene ønsker å løfte seg, kan det være vanskelig å få det til. Det er registrert relativt lav FoU-aktivitet i bedriftene på Fosen i perioden Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag ligger i Norgestoppen når det gjelder antall skattefunnbevilgninger. Alle Fosen kommunene unntatt Osen har fått bevilget Skattefunnsøknader i 4-årsperioden. Særlig i Leksvik er dette virkemidlet godt mottatt av virksomhetene. Virksomhetenes evne til å utvikle og drive FoU-prosjekter kan synes generelt lav. Likevel finnes det unntak, og ut fra samtaler med- og erfaringer fra NA-aktørenes eget arbeid, kan man si at virksomheter som driver forsknings- og utviklingsprosjekter gjerne: Har ledelse som tenker langsiktig og følger med på markedstrender Driver utvikling, produksjon og salg av egne produkter/tjenester/systemer Har nasjonalt/internasjonalt marked (selger ut av regionen) Har egen FoU-avdeling/egne dedikerte folk til Forsknings- og/eller utviklingsarbeid Er aktive brukere av utdanningsmiljø, utfordrer studenter på bachelor- og masternivå med studentoppgaver, bruker studenter i sommerjobb etc

69 SNP FOSEN (versjon ) Regionforstørring skjer i dag først og fremst gjennom økt mobilitet i befolkningen, samt endringer i arbeidslivet som gjør at flere av de sysselsatte har stedsuavhengige arbeidsplasser. Tabell 6. Alle bevilgninger fra Innovasjon Norge i perioden , som omfatter tilskudd, lån og rentestøtte for landbruket. I følge Innovasjon Norge, ligger tyngden ganske klart på landbruksinvesteringer og prosjekter. 2.4 Infrastruktur Samferdselsstrategi for Fosen Bolyst og næringsutvikling på Fosen står og faller på gode samferdselsløsninger både innad i Fosenregionen og inn/ut av Fosen-regionen. Fosen er en stor og viktig del av Trøndelagsfylkene, og spenner over et stort geografisk område. Fosen har flere nærings- og befolkningssentra i en spredt struktur. Trondheimsfjorden skiller området geografisk fra resten av Sør-Trøndelag og det er til dels lange strekninger som må tilbakelegges før man kommer inn til riksveinettet og større befolkningssentra i Nord- Trøndelag. Dette bidrar til at Fosen-området er avhengig av flere og til dels krevende samferdselsløsninger. God konkurransekraft i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt marked krever gode kommunikasjonskanaler. Et fremtidsmål er en ferjefri forbindelse over Trondheimsfjorden. En slik forbindelse kan skape muligheter for vekst og utvikling både for Trondheimsregionen og Fosen regionen. En ferjefri forbindelse over Trondheimsfjorden må ses i sammenheng med en videre direkte forbindelse over Stjørnfjorden mot Ørland. Prosjektene er lansert på Fosen og forankret i Fosen Regionråd. Videre utvikling av veinett og infrastruktur på Fosen må være forankret i Fosen-kommunenes egne ønsker og prioriteringer. Det organiserte samarbeidet gjennom Fosenvegene har så langt vært en viktig arena og et viktig organ og instrument for å få til vellykkede felles løft. Muligheter for videre satsing gjennom en lignende organisering bør derfor vurderes. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i 2015 at det skulle utarbeides en egen samferdselsstrategi for Fosen. Arbeidet førte til at Fylkestinget i Sør-Trøndelag i møte den 2. mars 2016 vedtok Samferdselsstrategi for Fosen Dokumentet er en viktig premissleverandør til Strategisk Næringsplan for Fosen , ikke minst som et regionforstørrende tiltak. 2.5 Arealer Selv om folketettheten i Norge er lav sammenlignet med andre land i Europa, med bare 14 innbyggere pr. kvadratkilometer, er det bare fire prosent av landet som er dyrkbart. Bosettingen er i stor grad konsentrert

70 SNP FOSEN (versjon ) rundt disse arealene, og her vil det naturlig oppstå konflikter om arealbruk. Å avveie mellom ulike interesser krever en gjennomtenkt planlegging for hvordan arealene skal brukes. I et langsiktig perspektiv er det en viktig offentlig oppgave å ivareta interessene for arealer til næringsformål av ulik karakter. Samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor er viktig for å kunne tilby eksisterende og nytt næringsliv den rette lokaliseringen både for å kunne utvikle eksisterende virksomheter og tilrettelegge for nye aktører. Kartutsnitt: Eksempel på bruk av kystsonen i Sør-Trøndelag. Økende press på sjøarealer skaper nye arealkonflikter. På Fosen finnes det i dag ikke en helhetlig oversikt over hvilke arealer som er tilgjengelig, og om eventuelle tilgjengelige arealer svarer til- eller kan tilpasses til de behov som regionen har framover. I regi av «Kysten er klar» prosjektet ble det i perioden utarbeidet et forslag til en interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag. Bakgrunnen for og starte arbeidet med planen var et særlig behov for a se kystsonen i regionen under ett, og a finne fram til prinsipper som ivaretar de interkommunale interessene pa en hensiktsmessig måte. Planen er ikke juridisk bindende, men fungerer som et veiledende dokument overfor forvaltningsapparatet. En god oppfølging fra kommunene og øvrige aktører er nødvendig for og ivareta de interkommunale interessene pa best mulig ma te

71 SNP FOSEN (versjon ) Kystsoneplan Skulle den interkommunale kystsoneplan ha vært en juridisk bindende plan etter Plan- og bygnings-loven måtte den har blitt en kommuneplan med plankart og bestemmelser som omfatter alle kommunene. En slik felles kommuneplan vurderes som et ganske komplisert redskap, både politisk og juridisk. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig å behandle den interkommunale kystsoneplan som et dokument som vedtas av hver kommune som grunnlag for å utarbeide/revidere enkeltvise kommune(del)planer som så vedtas som juridisk bindende planer. Da er det ikke selve kystsone-planen som blir juridisk bindende, men den oppfølgende implementering i hver enkelt kommune. Etter Plan og bygningsloven er en juridisk bindende plan en plan som er bindende for arealbruken, også for byggesaker. De juridisk bindende planene er kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og regional planbestemmelse. Øvrige planer er ikke juridisk bindende. Retningsgivende kystsoneplan for Sør-Trøndelag, utarbeidet i

72 SNP FOSEN (versjon ) 3 SNP FOSEN : STRATEGIER 3.1 Bakgrunn og prosess Første generasjon felles næringsplan for Fosen, «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013», ble utarbeidet høsten 2013 og vedtatt av kommunene og styret i Fosen regionråd tidlig i Det er en rekke forhold som gjør at situasjonen i dag er forskjellig fra høsten 2013, noe som bidrar til å understreke behovet for at den strategiske næringsplanen rulleres. Noen av disse forholdene er: - Byregionprogrammet for Fosen Fase 1 er gjennomført - Byregionprogrammet for Fosen Fase 2 er igangsatt - Næringsalliansen på Fosen har tatt en posisjon siden etableringen i mars Kommunereformen 2014/2015/2016; Rissa og Leksvik blir Indre Fosen kommune, Bjugn, Ørland samt Åfjord og Roan arbeider med avtaler om sammenslåing. - Kommunevalget 2015 og ny politisk og administrativ ledelse flere av kommunene - Fosenvegene AS gir synlige resultater, samtidig som ny samferdselsstrategi for Fosen utarbeides - Nedgangen i oljepris med påfølgende redusert aktivitet nasjonalt gir ringvirkninger - Etableringen av Marine Harvest Fish Feed på Valsneset gir ringvirkninger - Etableringen av kampflybasen på Ørlandet er nå i gang og gir ringvirkninger - Vindkraftutbyggingen på Fosen er vedtatt og igangsatt Allerede i søknaden til ByR Fase 2 ble behovet for rullering av «Regionalt næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013» beskrevet. Høsten 2015 ble det derfor i regi av Næringsalliansen på Fosen nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for å gjennomføre en slik prosess. Denne gruppen har bestått av: Harald Jensen, prosjektleder i ByR Fase 2, Fosen Innovasjon AS/ Fosen Regionråd Arnt-Ivar Kverndal, Kopparn Utvikling AS Bjørn Damhaug, leder NA Fosen, Fosen Innovasjon AS Marianne Brøttem, Fosen Innovasjon AS Den 18. og 19. Januar 2016 ble det gjennomført en strategisamling på Fosen Fjordhotell i Åfjord i regi av Næringsalliansen på Fosen og Fosen Regionråd. Her deltok ordførere og rådmenn fra Fosenkommunene, aktørene i NA Fosen, regionrådets administrative ledelse, samt inviterte innledere. Oppsummeringen fra samlingen er lagt til grunn både for valg av strategier og tiltak i handlingsplanen, og vil bli tatt med videre i arbeidet. Bilde: Fra strategisamlingen i Åfjord februar,

73 SNP FOSEN (versjon ) I Byregionprogrammet for Fosen fase 2 foreligger det en prosjektbeskrivelse og tiltaksplan med arbeidspakker, som er godkjent av Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD) (vedlegg 1). Programmet varer til medio Det er viktig at dette arbeidet samkjøres med den operative gjennomføringen av SNP Fosen I handlingsplanen (dokument 2) er dette ivaretatt. 3.2 Faglig tilnærming hva skal til for å lykkes? Hvordan løfter vi utviklingsarbeidet på Fosen fra et kommunalt til et regionalt nivå? Hvilke merverdier kan skapes? Hvordan sørger vi for at arbeidet fungerer godt nok, slik at vi greier å ta ut regionens potensialer og muligheter? Trippel Helix samarbeid En sentral oppgave for eierne av regionen (Fosenkommunene og Fosen regionråd) er å stimulere til at samarbeidet i regi av NA Fosen videreutvikles. Eierne må sammen ta en strategisk lederrolle, og bidra til at det viktige, operative «mellomromsarbeidet» får de ressurser og den kompetanse som trengs. Samtidig må næringslivsaktørene i regionen oppleve aktivitetene i det regionale samarbeidet så relevant at de er villige til å involvere seg i utviklingsprosjekter sammen med lokale myndigheter og kunnskapsmiljøene. Utviklingssamarbeid mellom det offentlige, næringslivet og kunnskapsmiljø kan beskrives gjennom Trippel Helix modellen. Modellen beskriver de ulike aktørenes roller og oppgaver (figur 1): Bedrifter og offentlige aktører samarbeider med kunnskapsaktører (ofte forskningsinstitusjonene (FoU)), om utvikling av ny kunnskap som kan utnyttes og brukes til utvikling av nye produkter og tjenester. Utviklingsprosesser støttes av virkemiddelapparatet (f.eks. Innovasjon Norge) og gode hjelpere (f.eks. utviklingsselskaper), og av rammebetingelser som de lokale myndigheter er med på å bestemme. Systemet som sådan påvirkes og utvikles av formelle og uformelle aktiviteter og praksiser i regionen, samt av makrotrender nasjonalt og internasjonalt. Samtidig eksisterer det koblinger ut av regionen i form av kunnskapsflyt og markeder man til enhver tid jobber med. Figur 1. Trippel-helix samarbeid krever at alle parter involverer seg. I tillegg må det tas et ledelsesansvar i mellomrommet slik at interaktive prosesser mellom aktørene stimuleres og igangsettes. På Fosen er NA Fosen i ferd med å utvikle denne rollen

74 SNP FOSEN (versjon ) Det pågår kontinuerlig en rekke interaktive prosesser i dette systemet; ledelse, koordinering, prosjektutvikling, kobling, strategi, taktikk, kommunikasjon og pådrivervirksomhet. På Fosen er det Næringsalliansen på Fosen (NA Fosen) som er nav eller motor i systemet og som siden 2013 har utviklet samarbeidet og relasjonene mellom aktørene. Dette er gjort ved at konkrete tiltak og prosjekter er utført gjennom en samarbeidsmodell der utviklingsaktørene har fordelt ansvar og oppgaver seg imellom. Arbeidet har vært støttet finansielt gjennom deltakelse i Byregionprogrammet i regi av Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Når det gjelder kunnskapsmiljøenes rolle, er erfaringene fra de siste årene at både universiteter og høgskoler ønsker å gå mer direkte inn i regionale partnerskap, for eksempel gjennom prosjektsamarbeid med bedrifter og næringsaktører eller med regionen som sådan. Kunnskapsmiljøene kommer på den måten tettere på både myndigheter og næringsliv, noe som medfører lettere tilgang til kunnskapsdeling og samarbeid mellom partene. Universiteter og høgskoler utvikler gjennom slikt samarbeid nye utdanninger og forskningsbasert kompetanse som regionens næringsliv har behov for. Næringsliv og offentlig sektor får på den måten stadig tilførsel av arbeidskraft med kompetanse tilpasset egne behov. I sum styrker dette regionens mulighet for å ta ut verdiskaping basert på regionens fortrinn. Næringsaktørenes engasjement og mot er avgjørende for at Trippel Helix samarbeidet skal fungere på en hensiktsmessig måte. NA Fosen vil ha ansvar for å involvere næringslivet gjennom relevante prosjekter og tiltak Suksessfaktorer Internasjonalt og i Norge finnes det en rekke erfaringer når det gjelder å organisere utviklingsarbeid i nettverk, klynger og ulike former for regionalt samarbeid. Erfaringene viser at følgende fire forhold er avgjørende for om en lykkes med regionalt samarbeid: 1. En overordnet plan som beskriver regionens ambisjoner, mål, strategier og tiltak 2. Evne til samarbeid og utnytting av komplementære kompetanser og ressurser 3. Et kompetent regionalt lederskap som kan omsette strategier til praktisk handling 4. Økonomiske ressurser til å gjennomføre de konkrete tiltakene Det første punktet handler om at aktørene er enig om situasjonen; hva er fortrinnene og hvor er utfordringene, og at en på dette grunnlaget er enige om viktige valg mht felles ambisjoner, mål, strategier og tiltak. Dette må nedfelles i et plan- eller strategidokument som har den nødvendige legitimitet og forankring. I motsatt fall vil en stadig kunne oppleve interne diskusjoner om både mål og strategier som kan påvirke gjennomføringskraften negativt. På Fosen er SNP Fosen andre generasjon felles utviklingsplan. Dette har regionen dermed på plass. Det andre punktet handler om å bygge gode relasjoner, slik at de ulike aktørene jobber tett sammen og over tid. I slike prosesser utvikles tillit og relasjoner som gjør at felles kompetanse og kunnskap utnyttes på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er gjerne mer åpen innovasjon, sterkere verdiskaping, større engasjement og et positivt omdømme som kan gi regionen en sterkere utviklingskraft. NA Fosen ble etablert i 2013 og har siden da utviklet samarbeidet, først og fremst i forbindelse med gjennomføringen av ByR Fase 1. NA Fosen har utviklet en felles møteplass for utviklingsaktørene, det er utviklet en modell for gjennomføring av konkrete samarbeidstiltak, samt at relasjoner og tillit mellom aktørene er på plass. Det tredje punktet handler om organiseringa av utviklingsarbeidet. Samarbeid er utfordrende. Det er gi og ta. Det er ulike syn og synspunkter. Det er ulike interesser ikke minst i forhold til geografi og lokaliseringsspørsmål. Samtidig er det en rekke ulike typer aktører som skal samarbeide; politikere,

75 SNP FOSEN (versjon ) rådmenn, markante ledere fra næringslivet, samt konsulenter og kunnskapsleverandører. Skal en lykkes i dette samarbeidet er en derfor avhengig av et godt lederskap, et management som kan håndtere de mange utfordringene på en god måte og sørge for at ambisjoner og strategier omsettes til praktisk handling og resultater. På Fosen er det regionale samarbeidet organisert i to strukturer; Fosen regionråd der det kommunale og regionale lederskapet samles, og i NA Fosen der utviklingsaktørene er samlet. Framover vil det være behov for å ta en helhetlig gjennomgang av denne organiseringen og etablere en bærekraftig og framtidsrettet organisering. Det fjerde og siste punktet handler om ressurser og økonomi. Eierne av regionen, dvs kommunene, må se på gjennomføring av felles tiltak som en investering i regionens framtid. Regionalt utviklingsarbeid handler om langsiktighet, tålmodighet, mot og vilje. Gjennomføring av felles tiltak vil gi ringvirkninger langt utover de konkrete resultatene av det enkelte tiltak (jf. figur 2); bla styrker de samhørighet og samarbeid internt, de bidrar til å involvere eksterne aktører og de profilerer regionen som offensiv og samstemt. Alternativet til slik samhandling vil være en fraksjonert og utydelig Fosen-region, der samarbeid og fellesprosjekter blir ad-hoc preget og tilfeldig. Fremover er det behov for å ta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av felles, regionale næringsrettede tiltak, og etablere en bærekraftig og framtidsrettet finansieringsløsning. Figur 2. En felles regional medfinansiering av SNP Fosen har så langt gitt en rekke positive ringvirkninger, både ihht økonomi og utviklingskraft. 3.3 Regionens styrker og svakheter Fosen regionens situasjon når det gjelder befolkning og demografi, sysselsetting, arbeidsmarked og pendling, næringsstruktur, infrastruktur og samferdsel, og arealbruk er beskrevet i SNP Del 2 statistikk og fakta. Situasjonen oppsummeres kort gjennom følgende SWOT-analyse for Fosen (se under). SWOTanalysen bygger på statistikk- og faktagrunnlaget, innspill fra strategiseminaret i Åfjord i januar 2016, samt aktørene i NA Fosen sine bidrag basert på erfaringer og praktisk virke i regionen

76 SNP FOSEN (versjon ) Styrker (i dag) Lang erfaring fra regionalt samarbeid Næringsalliansen på Fosen er etablert Kompetente utviklingsaktører i regionen Kampflybase Ørland er vedtatt og igangsatt Fosen vind er vedtatt og igangsatt Nærhet til kunnskapsmiljøene i Trondheim Havbruksnæring er etablert i regionen og er i sterk vekst Er ikke en olje- og gassavhengig region Regionen har industrielle kompetansemiljøer Stabil arbeidskraft som er robust og kompetent Muligheter (framover) Svakheter (i dag) Mange små bedrifter Lavt utdanningsnivå Lav befolkningsvekst Lav sysselsettingsvekst Lite erfaring med bruk av FoU Lite samarbeid om utviklingsprosjekter NA Fosen ikke godt nok forankret i kommunene Mangler bærekraftig organisering av NA Fosen «Vi» på Fosen forståelsen er lite utviklet Polarisering mellom nord og sør Trondheimsfjorden er en ulempe (reisetid + reisekostnad) Tradisjonell og sårbar industri Svak egenkapitaltilgang, lav inntjening Trusler (framover) Står foran store offentlige investeringer Ringvirkninger fra kampflybaseetablering Ringvirkninger fra vindkraftutbygging Ringvirkninger fra havbruk Ringvirkninger fra NA Fosen samarbeidet Videreutvikle et godt regionalt lederskap Kommunereformen Utvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og regionens næringsliv NA Fosen samarbeidet kan kollapse Ikke sterk nok forankring av strategier og vegvalg Balansering av arbeidet i hele regionen Kommunereformen Tilliten mellom kommuner og aktører svekkes 3.4 Overordnet målsetning og valg av strategiske satsingsområder Næringsalliansen har følgende overordnede målsetting for utviklingsarbeidet i perioden : Styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoUaktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Dette skal bidra til mer robuste arbeidsplasser, flere kompetanse-arbeidsplasser og en rekke andre positive synergier. Fosen regionen står foran store offentlige investeringer innenfor områdene forsvar og energi. Samtidig er regionens kystlinje allerede et attraktivt område for de marine næringene, og mange pågående utviklingsprosesser er knyttet til land- og havbasert oppdrett. Dersom det etablerte næringslivet i regionen skal greie å ta ut potensialer fra disse utviklingsprosessene må dette skje gjennom tilpasning og endringsvilje, gjennom innovasjon og utvikling. Valg av strategier innebærer å gjøre prioriteringer og spisse innsatsområdene. SNP for Fosen tar utgangspunkt i de tre mest framtredende mulighetsområdene og fortrinn Fosen har:

77 SNP FOSEN (versjon ) Figur 3. Valg av strategiske satsingsområder Hvert mulighetsområde beskrives nærmere under. Strategier og aktiviteter knyttes direkte til hvert område, for å gjøre aktivitetene så relevante som mulig for deltakerne (se Trippel Helix) Mulighetsområde Eksisterende næringsliv - endring, innovasjon og utvikling Overordna perspektiver og utfordringer En viktig målsetting for kommunene på Fosen er å stimulere til økt verdiskaping gjennom næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Avstandene er for store til å kalle hele Fosen en felles bo- og arbeidsmarkedsregion i dag. Likevel er det viktig å fortsette arbeidet med å forstørre bo- og arbeidsmarkedsregionene internt på Fosen. Dette skjer gjennom økt mobilitet, bedre kommunikasjoner ikke minst digitalt - og gjennom et forsterket fokus på å utvikle et tillitsfullt regionalt samarbeid. Fosen betrakter vi som en flerkjerneregion, med godt utvikla kommunesentra i hhv Ørland, Bjugn, Rissa og Åfjord. Hele regionen forventer sterk vekst i åra framover, hovedsakelig på grunn av utbygging av Norges kampflybase på Ørland, store vindkraftutbygginger i Åfjord, Bjugn og Roan samt, sterke industrimiljø i Rissa og Leksvik. Kjennetegn ved næringslivet i regionen Generelt sett preges næringslivet på Fosen av mange små bedrifter, som har sitt primære marked i egen kommune. I følge Regional selvangivelse for Fosen (2013) beskriver kommunene dette som en styrke. Bedriftene har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. I Leksvik ser vi en framvekst av kompetansebedrifter, som har knytta gode kontakter opp mot FoU miljøene i Trondheim. Ut over det er det få eller ingen innslag av kompetansebedrifter i de øvrige kommunene. Dette gjør seg blant annet utslag i at det er få bedrifter i regionen som etterspør i særlig grad arbeidskraft som har utdanning ut over videregående skole. Regionen har likevel flere hjørnesteinsbedrifter som krever kompetanse ut over det som er hovedbildet på Fosen. I Rissa er det tre større virksomheter; Fosen Yard AS, ITAB AS, PMC Servi AS. Fosen Yard AS har et sterkt kompetansemiljø som er sterkt relatert til FoU-miljøene i Trondheim. Åfjord er kjent for sine bedrifter innenfor bygg og anlegg; Syltern AS, Stjern AS og Tore Løkke AS. I Bjugn har Marine Harvest Fish Feed invester vel kr. 1,5 milliarder i en ny fôrfabrikk som gir en sysselsetting med totalt ca. 100 årsverk. Scanbio Bjugn AS i Bjugn er i dag en dominerende aktør i Norge innen prosessering av ensilerte biprodukter fra fiskeoppdrettsnæringen. På Ørland er det tre større industribedrifter; Mascot Høie, Grøntvedt Pelagic og Uthaug Skips- og industriservice. I tillegg har flere av de store oppdrettsselskapene, bla Salmar og Marine Harvest, betydelig virksomhet i regionen både innen stamfisk,

78 SNP FOSEN (versjon ) settefisk, rensefisk og matfiskanlegg. Til denne næringen utvikles det samtidig en økende andel servicebedrifter. Valg av strategier Fokuset på nyetableringer og det å tiltrekke seg bedrifter, ny kompetanse og folk er et krevende og svært langsiktig arbeid. Selv med nyetableringer og enkeltnæringer i høy vekst tar det mange år å endre næringsstrukturen i betydelig grad. Om en legger dette til grunn, bør man derfor ta utgangspunkt i det eksisterende næringslivet i næringsstrategiene for regionen (TFoU 2014). De siste tiårene har flere kommuner og regioner hatt et økende fokus i lokalt og regionalt utviklingsarbeid på endogene strategier, dvs. hvordan lokalsamfunn og regioner utvikler interne mekanismer og faktorer for ønsket utvikling (Sand et al. 2010). Med en større grad av systematisk gjennomgang av det eksisterende næringslivet, ressursgrunnlaget og tilhørende barrierer og forbedringsområder, kan man her få fram flere konkrete tema for videre tiltak i næringslivet. Da kan man også få et bedre grunnlag for å vurdere framtidig vekstkraft i regionen. En mulig framtidig strategi er a satse pa de styrker man har, og a dyrke denne til en lokal ("smart") spesialitet som er konkurransedyktig selv internasjonalt. Dette vil imidlertid kreve at man har en klar, entydig fordel næringsmessig. En slik fordel har ikke Fosen i dag! Et alternativ til en strategi rettet mot spesialisering er å satse på og forsøke å komplettere det eksisterende næringslivet. Dette er på mange måter en enklere strategi å enes om, selv om det også her kan komme til debatter rundt lokalisering. En strategi basert på komplementering består i å understøtte lokal næringslivsaktivitet ved å fremme og satse på næringer som regionen i en eller annen forstand mangler eller har for lite av. Strategier for mulighetsområde Eksisterende næringsliv endring, innovasjon og utvikling: 1. Sørge for at NA Fosen er tett på og relevant for eksisterende næringsliv på Fosen. 2. Kartlegge kunnskap- og kompetansebehov i eksisterende næringsliv på Fosen. 3. Komplementere (supplere) eksisterende næringsliv med aktører regionen har for få eller for lite av. 4. Forstørre regionen gjennom økt samarbeid, gode relasjoner og smarte digitale løsninger Mulighetsområde Forsvar Stortinget vedtok 14. juni 2012 at Norges fremtidige kampflybase legges til ØHF på Fosen. Det er stipulert militære investeringer på ca 8 milliarder kroner, og som hjemmebase for Norges flåte av F35 kampfly blir Ørland tyngdepunktet i Luftforsvaret. De første flyene lander i ØHF blir en av landets største og viktigste militære installasjoner med rundt 1500 ansatte og en unik konsentrasjon av luftoperativ og teknisk kompetanse. Flystasjonen er jevnlig vertskap for øvinger med deltakelse fra en rekke nasjoner, og de største taktiske luftøvingene i NATO foregår på Ørland. Baseforsvartaktisk skole er også etablert på Ørland. Flystasjonen har pt. i underkant av gjestedøgn pr år, og antallet vil øke. Store norske leverandører til Forsvaret og forsvarsindustrien, f.eks. AIM Norway, Kongsberg Defence & Aerospace og NAMMO Raufoss utreder fysisk tilstedeværelse på Ørlandet. Det vil bli stort behov for mange typer leveranser til den økte aktiviteten ved ØHF. Forsvarets nye forsvarsindustrielle strategi 1 peker på behov for økt strategisk samarbeid mellom militær og sivil sektor, forankret i nasjonale sikkerhetsbehov, herunder krav til beredskap og forsyningssikkerhet. Dette gir sivilt næringsliv store muligheter for innovasjon, forretningsutvikling og vekst. 1 Meld. St. 9: Nasjonal forsvarsindustriell strategi

79 SNP FOSEN (versjon ) Få midtnorske virksomheter har oppnådd rammeavtaler med Forsvaret/forsvarsindustrien, og kun 0,56% av verdien av internasjonale industrielle samarbeidsavtaler (gjenkjøp) har havnet i Midt-Norge. Pr. i dag er forpliktelser til en verdi av ca 10 milliarder ikke kontraktfestet, og representerer et stort mulighetsrom. For å utnytte potensialene som oppstår gjennom forsvarsutbyggingen er det allerede to regionale prosesser i gang: 1. Forsvarskoordinatorfunksjon: Funksjonen skal bidra til å koordinere aktiviteter i sjiktet mellom flystasjonen og det sivile samfunnet (handel, tjenesteyting, skole, bosetting mm) på Fosen. 2. Base Ørland Industrial Cluster: En midtnorsk industriklynge under utvikling, med utspring fra Fosen. Klyngen vil utnytte den regionale tilknytningen og det markedsmessige og forsvarspolitiske mulighetsrommet til å utvikle en sterk, profesjonell leverandørklynge som bidrar til utvikling av teknologier og virksomheter rettet mot forsvarsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Strategiene i SNP Fosen er valgt for å støtte opp under- og bygge videre på disse pågående prosessene. Strategier for mulighetsområde Forsvar 1. Øke næringslivets kunnskap om Ørland hovedflystasjon som kunde, om Forsvarets innkjøpsregime og om kvalitetskrav til leveranser 2. Bidra til profesjonalisering av bedriftenes møte med en krevende kunde (det personlige møtet, pitchen, websiden, brosjyren, forretningskulturen, etc) 3. Benytte Base Ørland Industrial Cluster sitt klyngeapparat i forbindelse med innovasjons- eller utviklingsprosjekter relatert til forsvarssektoren 4. I samarbeid med Forsvarskoordinatorfunksjon, lære av andre forsvarskommuners strategier og tiltak for utvikling i næringslivet (Åmot, Midt-Troms etc.) Mulighetsområde Energi 23. februar 2016 ble det besluttet at en av fastlands Norges største investeringer, og Europas største vindkraftprosjekt, blir bygd på Fosen. 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Anleggsarbeidene starter i andre kvartal 2016 og alle parkene vil være ferdigstilt i I tillegg kommer investeringer i sentralnettet. Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA står bak satsingen. Vindparkene bygges på Fosen halvøya, Hitra og i Snillfjord i et område med noen av de beste forholdene for vindkraftproduksjon i hele Europa. Med sine 1000 MW er prosjektets omfang større enn den samlede norske vindkraftkapasiteten i dag. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året. Utbyggingen inkluderer vindparkene Harbakfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden (ca. 750 MW), samt vindparkene Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden (ca. 250 MW). De første vindmøllene vil bli levert og montert i Prosjektet omfatter 278 vindturbiner, hver med en effekt på 3,6 MW (Vestas V MW og V MW, begge oppgradert til 3,6 MW). Som ledd i utbyggingen skal det bygges 160 kilometer vei, m2 skal tilrettelegges til logistikkformål, 209 turbiner skal tas i land på Monstad kai i Åfjord og skal fraktes videre med til sammen 2000 spesialtransporter. På det meste vil 600 personer være involvert i utbyggingen, og i driftsfasen vil det være i størrelsesorden 40 arbeidsplasser direkte tilknyttet vindkraftverkene. I tillegg kommer indirekte sysselsetting. Selve utbyggingen av vindparkene ivaretas av de store utbyggerne, men det er klare potensialer for økt verdiskaping hos regionalt næringsliv i randsonen til utbyggingen. SNP for Fosen fokuserer på disse

80 SNP FOSEN (versjon ) Strategier for mulighetsområde Energi 1. Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om vindkraftutbyggingen 2. Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv 3. I samarbeid med regionale energiselskap, kartlegge og eventuelt følge opp nye industrielle muligheter knyttet til vindkraftutbyggingen Mulighetsområde Havrommet Verdens befolkning vokser hurtig. Det er et økende behov for produksjon av mat. Ulike analyser og rapporter peker på at denne veksten må komme fra økt produksjon av marine arter. Fosen er sammen med den øvrige kystsonen i Trøndelag et geografisk område som er et av verdens viktigste områder for villaks og har lange tradisjoner innenfor fiskeri. Trøndelagsregionen er et tyngdepunkt for moderne lakseproduksjon, og trøndersk sjømatnæring representerer et stort volum for eksport. Havbruksnæringen i Sør-Trøndelag omsatte for 16 mrd. kr i 2013 og sysselsatte personer. I 2014 økte antall ansatte med 13 % til Selskapene leverte et driftsresultat på 3,7 mrd. kr i 2013 og hadde 6,5 mrd. kr i samlet verdiskaping. Troen på innovasjonskraft og evne til utvikling av marin næring i Trøndelag er stor, og deltakerne i strategiprosessen trekker fram følgende faktorer som avgjørende: Geografi, topografi, strøm og temperatur gjør at forholdene ligger til rette for stor produksjon av høykvalitets sjømat i regionen. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett og produksjon av laks og ørret. Trøndelag kan by på et bredt spekter av ville arter fra sjøen, er en av landets viktigste regioner for produksjon av atlantisk laks, og den viktigste regionen for dyrking av blåskjell. Trøndelag har en differensiert næringsstruktur innenfor både fiskeri og havbruk. Selskapene har stor vilje til å samarbeide om utviklingsprosjekter, og satser på utvikling av nye driftsformer, teknologiske løsninger og produkter. Trøndelag har et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, med NTNU og SINTEF i spissen, som er viktig for både utvikling av næringen og utdanning av folk som er og har vært viktige for utviklingen av marin sektor i Trøndelag. Forbedring og effektivisering av driftsformer, ny teknologi, støtte i utvikling av nye næringsgrener og satsing på nye arter er eksempler som ofte trekkes frem. En stor havbruksklynge, Aquatech Cluster, er under utvikling i Midt-Norge, basert på bedriftsklyngene akvarena og Smart Water Cluster og havbruksnettverket Blue Industry. Aquatech Cluster har en rekke Fosen-virksomheter på laget. Klyngens medlemmer er fra alle deler av verdikjedene knyttet til land- og havbasert oppdrett. Klyngen fokuserer på økt verdiskaping i leverandørindustrien, særlig gjennom tilrettelegging for teknologiutvikling og verdikjedeleveranser. Regionen har et forvaltningsapparat med tradisjon for samarbeid mellom offentlige og private aktører, som har resultert i en rekke prosjekter og samarbeidsarenaer Med dette som utgangspunkt velges to tilnærmingsmåter for styrking av verdiskapingen innenfor det vi omtaler som Havrommet: 1. Styrking av den økonomiske bærekraften hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling 2. Etablere nye aktiviteter basert på utnyttelsen av våre fortrinn

81 SNP FOSEN (versjon ) Strategier for mulighetsområde Havrommet: 1. Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringene på Fosen 2. Økt kunnskap i næringslivet på Fosen om hva havbruksnæringene har behov for og hvem som kan levere 3. Nye ressurser i havet kartlegging, vurdering og eventuelt oppfølging av muligheter på Fosen 4. Samarbeide tett med midtnorske klynger innen havbruk for å dra synergieffekter til Fosen 3.5 Organisering av arbeidet Organiseringen av arbeidet videreføres etter samme modell som NA Fosen har lagt til grunn ifm Byregionprogrammet for Fosen fase 1. Dette innebærer at det for hvert mulighetsområde etableres et kjerneteam med deltakere fra NA Fosen, som får ansvar for å gjennomføre konkrete aktiviteter og tiltak knyttet til mulighetsområdene. For hvert mulighetsområde vil det være behov for en prosjektleder med et overordnet ansvar. Figur 4. Organisering av det operative arbeidet Samtidig vil det være behov for å få på plass en dedikert, overordnet prosjektledelse med et helhetlig ansvar for gjennomføringen av SNP for Fosen. Fra Byregionprogrammet for Fosen (ByR Fase 1) har vi gode erfaringer med å koordinere utviklingsarbeidet i et prosjektlederteam. Prosjektledelsen kan derfor være et sammensatt team som innehar komplementær kompetanse. I praksis kan dette gjøres ved at prosjektledere og prosjektteam frikjøpes for dedikert arbeid med prosjekter og prosjektledelse

82 SNP FOSEN (versjon ) 3.6 Ressurser og kompetansegrunnlag Gjennomføringen av handlingsplanen krever økonomiske ressurser og tilgang til riktig kompetanse. En videreføring av organiseringen fra ByR Fase 1 innebærer at medlemmene av NA Fosen utgjør den nødvendige kjernekompetanse, samtidig som det for hvert enkelt prosjekt eller tiltak kan bli behov for spesialkompetanser. Spesialkompetanser kan hentes inn i hvert enkelt tilfelle fra kunnskapsnettverkene til NA Fosen. Skal arbeidet i NA videreutvikles, med utgangspunkt i status for samarbeidet i dag, må ansvar og roller gjøres mer forpliktende. Siden etableringen av NA Fosen i 2013 har utviklingsaktørene i alliansen bidratt med både entusiasme og stor grad av egeninnsats. Fordelingen av engasjement og innsats har ikke vært likt fordelt mellom aktørene, og det har kanskje ikke vært så viktig i denne fasen. Men skal samarbeidet løftes til et nytt nivå, kan det ikke lenger fundamenteres på entusiasme og egeninnsats. Det må derfor utarbeides avtaler mellom Fosen Regionråd og Næringsalliansen når det gjelder kostnadsdekning, arbeidsinnsats og forventede resultater. Ved videreføring gjennom en løsere og mer uforpliktende organisering, vil det være høy risiko for at samarbeidet i NA forvitrer og etter hvert dør ut. Det økonomiske ressursgrunnlaget baserer seg først og fremst på midlene i det regionale næringsfondet på Fosen. Her går kommunene sammen med Sør-Trøndelag Fylkeskommune inn med årlige beløp som tilsammen bidrar med fondsmidler i størrelsesorden 2 mill. NOK. For perioden 2016 til medio 2018 vil regionen tilføres utviklingsmidler fra Byregionprogrammet gjennom årlige bevilgninger med NOK. I tillegg finnes det i dag ubenyttede midler i det regionale næringsfondet, som vil være tilgjengelig for bruk i gjennomføringen av handlingsplanen. Midlene som det regionale fondet bidrar med må sees på som regionens såkornmidler, som kan utløse tilsvarende eksterne virkemidler. Om en tar med egeninnsats fra næringsliv, kommuner og utviklingsaktører for øvrig, vil såkornmidlene bidra med aktivitet tilsvarende en faktor på 3. Figur 5. Finansieringen fra det regionale fondet skal økes gjennom aktiv utløsing av eksterne virkemidler, samt være utløsende for betydelig egeninnsats blant utviklingsaktørene. Ulike typer resultater og effekter skapes hele veien

83 SNP FOSEN (versjon ) 4 SNP FOSEN : HANDLINGSPLAN Tiltakene i handlingsplanen er utarbeidet på basis av kunnskap og erfaringer beskrevet i del 2 og 3. PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE EKSISTERENDE NÆRINGSLIV - endring, innovasjon og utvikling STRATEGI 1. Sørge for at NA Fosen er tett på og relevant for eksisterende næringsliv på Fosen 2. Kartlegge kunnskap- og kompetansebehov i eksisterende næringsliv på Fosen 3. Komplementere (supplere) eksisterende næringsliv med aktører regionen har for få eller for lite av 4. Forstørre regionen gjennom økt samarbeid, gode relasjoner og smarte digitale løsninger STRATEGI 1. Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringene på Fosen TILTAK a) Arrangere Fosenkonferansen årlig b) Øke antall SkatteFUNN søknader i næringslivet. Ansvar for gjennomføring ligger hos den enkelte aktør i NA c) Øke antall VRI-kompetansemeglingsprosjekter. Deltakelse på prioriterte regionale og nasjonale arenaer d) Profilering gjennom Fosenportalen e) Deltakelse på prioriterte regionale og nasjonale arenaer a) Gjennomføre kartlegginger a) Kartlegge næringsaktører som vil komplementere regionen. b) Jobbe proaktivt med de som er aktuell med sikte på å få dem etablert i regionen. a) Utvikle gode og relevante regionale samarbeidsprosjekter i NA-Fosen b) Utvikle gode samarbeidsarenaer der utviklingsaktørene møtes og utvikler nye relasjoner og koblinger TILTAK a. Arrangere myndighetsmøter og møter med virkemiddelapparat b. Felles innspill fra regionen til relevante myndigheter c. Arbeide for utvikling av felles kystsoneplan for Fosen d. Jobbe fram utdannings- og rekrutteringstiltak av betydning for næringene 24 PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE HAVROMMET -83-

84 SNP FOSEN (versjon ) PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE STRATEGI 2. Økt kunnskap i næringslivet på Fosen om havbruksnæringens behov og hvem som kan levere 3. Avdekke nye ressurser i havet 4. Samarbeid med midtnorske klynger innen havbruk for å dra synergieffekter til Fosen STRATEGI 1. Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om ØHF som kunde, om Forsvarets innkjøpsregime og kvalitetskrav til leveranser 2. Profesjonalisering av leverandørbedriftens møte med krevende kunder 3. Utvikling av regionale leveranser mot ØHF 4. Lære av andre forsvarskommuners strategier og tiltak (Åmot, Midt-Troms etc.) 5. Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv TILTAK a. Arrangere B-B møter b. Tilrettelegge for mobilisering av bedriftsprosjekter, FoU- eller fellesprosjekter a. Kartlegging og vurdering av muligheter på Fosen b. Tilrettelegge for konkretisering av nærings- /markedsrettede prosjekter a. Tilrettelegge for at havbruksklyngene legger arrangementer til Fosen b. Kunnskapsutveksling (erfaringer, FoU mm) c. Samarbeide om studentbesøk/-prosjekter TILTAK a. Seminarer/workshops om formelle krav, anbudsprosesser, innkjøpsordninger etc b. Utnytte forsvarskoordinatorfunksjonen som et kontaktledd mellom ØHFs behov og leveranser fra regionalt næringsliv c. Samarbeide med BASE ØRLAND klyngen for å utnytte klyngens kompetanse og nettverk a. Seminarer/workshops: Økt kundefokus hva innebærer dette? Bevisstgjøring og trening. b. Markedsføring gjennom web og sosiale medier seminar, bevisstgjøring og profesjonalisering Tilrettelegge for prosjekt- og produktutvikling hos bedrifter, sammen med ØHF Invitere og besøke andre relevante regioner og forsvarskommuner til Fosen for seminar og workshop om felles utfordringer og interesser, som utgangspunkt for et samarbeid opp mot FLO og Forsvarsdepartement Arrangere idédugnader og workshops basert på interesse/behov, ref. aktiviteter under strategi 1 25 PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE FORSVAR -84-

85 SNP FOSEN (versjon ) PRIORITERT MULIGHETS- OMRÅDE ENERGI STRATEGI 1. Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om vindkraft-utbyggingen, og om potensial for leveranser 2. Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv 3. I samarbeid med regionale energiselskap, se på nye industrielle muligheter knyttet til vindkraftutbyggingen TILTAK Seminarer/workshops om markedet, formelle krav, anbudsprosesser, innkjøpsordninger etc Arrangere idédugnader og workshops basert på interesse/behov, ref. aktiviteter under strategi 1 26 Utrede/avdekke potensialet for hydrogensatsing på Fosen a. Gjennomføre mulighetsanalyse for produksjon og bruk av hydrogen på Fosen b. Bidra til NFR søknad om å etablere testvindmølle på Valsneset som forskningsinfrastruktur -85-

86 SNP FOSEN (versjon ) Viktige dokumenter for SNP Fosen 2016 til 2020: 1) Samarbeidsavtale av 24. april 2013 Næringsalliansen i Fosen 2) Regional selvangivelse ) Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT ) ByR fase 1 søknad om deltakelse og prosjektplan 5) ByR fase 2 søknad om deltakelse og prosjektplan 6) Samferdselsstrategi for Fosen ) Regional Vekstkraft på Fosen - Evaluering av regionale strategier, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), oktober ) NOTAT - Strategier for Fosen, SINTEF, ) Analyse/vurdering av Smart Spesialisering som metode i det regionale utviklingsarbeidet. Her er det flere referanser, men to av de viktigste er: Guide on Research and Innovation Strategies for Smart Specialisation (European Commision, RIS3 Guide 2012), og Ida Kallmyr Lerheim «Et smartere Trøndelag?» Trøndelagregionens forutsetning for deltakelse i Smart Spesialisering Masteroppgave i Europastudier Trondheim, våren ) Regionalt Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping (Sør-Trøndelag) 11) FoU-strategi for Trøndelag ) Trøndelag i tall. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi (Sør- og Nord- Trøndelag Fylkeskommuner, januar 2015)

87 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/3 Kommunestyret Saksbehandler: Landbrukssjef Ingrid Gauslaa Hårstad Prosjektet Dyrk Fosen - deltakelse Vedlegg: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Vedlegg prosjektbeskrivelse Sakens bakgrunn og innhold: Dyrk Fosen er et 3-årig interkommunalt prosjekt med fokus på utviklingsmuligheter i landbruket, sett i lys av «det grønne skifte». De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Et «grønt skifte» innebærer blant annet en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Landbruket har ressurser og kompetanse til å møte dette. Fosen er rikt på ressurser og kompetansemiljøer innen landbruk. Samarbeid mellom kommunene vil styrke den videre utviklingen av næringa. Visjonen for arbeidet skal være DYRK FOSEN, som står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet. Prosjektet har tre prioritere temaområder; husdyr, grønt og lokalmat/reiseliv. Foreslåtte prosjektorganisering består av styringsgruppe, en felles prosjektleder og pådrivere innen hvert av de tre prioriterte områdene. I tillegg er det lagt inn pådriver for plan og pådriver for miljø. Dette vil gjelde kommunene som driver samarbeid også innen disse sektorene (Rissa, Leksvik og Åfjord). Kommunenes landbruksforvaltning vil inngå i ressursgruppe for prosjektet. Sentrale aktører i regionen er involvert i prosjektbeskrivelsen via gjennomføring av to workshops. Prosjektet planlegges finansiert med 60% av utgiftene dekket av eksterne midler. Resterende 40% er kommunenes egenandel i form av egeninnsats. Budsjett pr år i kr Lønn prosjektleder 50% stilling Lønn 3 pådrivere i 20% stilling Reise, møter Tiltak Sum Finansiering pr år i kr FM skjønnsmidler FM- bygdeutviklingsmidler STFK- regionale utviklingsmidler Kommunal egeninnsats: Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord og Leksvik 5x Roan og Osen 2 x Sum

88 Regionale finansieringskilder signaliserer at det kreves oppslutning fra alle Fosen kommunene dersom regionale midler skal innvilges. Vurdering: Bjugn kommune er rik på ressurser som kan benyttes i landbruksrelatert næringsutvikling. Fokus på utviklingsmuligheter er viktig for å ta ut potensialet i disse ressursene. Å drive slikt utviklingsarbeid i samarbeid med de øvrige Fosen kommunene vil være god ressursutnytting og positivt for Bjugn kommune og resten av Fosen. Prosjektet er i tråd med gjeldende landbruksplan for Bjugn og Ørland. Det vil være en fordel å ha med representanter fra alle kommunene i styringsgruppa. Folkehelsevurdering: Deltagelse i prosjektet Dyrk Fosen vil være positivt for folkehelsa dersom det bidrar til økt bevissthet rundt mat. Oppsummering: Prosjektet vil kunne bidra til styrking av landbruksnæringa i Bjugn kommune. Rådmannens innstilling: Bjugn kommune ønsker å delta i prosjektet Dyrk Fosen under forutsetning av at prosjektet oppnår ekstern finansiering og at en sentral politiker fra Bjugn deltar i styringsgruppa. Som Bjugn kommunes representant i styringsgruppa velges:. -88-

89 [Skriv inn firmanavn] PROSJEKTPLAN: Dyrk Fosen 2.0 Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet -89-

90 1 Forord Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig. Det grønne skiftet må skje innenfor en periode på år. I samme periode vil verdens befolkning øke med minst 50 prosent. Samtidig må flere løftes ut av fattigdom. Verdens middelklasse er ventet å øke fra ca 400 millioner i dag til 1, 2 milliarder i løpet av bare ca15 år. Regional vannforvaltningsplan Trøndelag ble godkjent av Klima- og miljødepartementet Alle berørte myndigheter er forpliktet til å følge opp ved å legge planen til grunn for sin planlegging og virksomhet. Det er naturlig at prosjektet fokuserer på hvilke føringer regional vannforvaltning gir for rådgivere og gårdbrukere på Fosen. Landbruket har ressurser og kompetanse til å møte det grønne skiftet. Dyrk Fosen er et interkommunalt prosjekt med fokus på utviklingsmuligheter i landbruket sett i lys av det grønne skiftet. Fosen er et Norge i miniatyr og er rikt på ressurser og kompetansemiljøer. Samarbeid vil styrke utviklingen videre. Prosjektbeskrivelsen bygger på to verksted med til sammen 80 deltakere og flere møter i arbeidsgruppen. Prosjektbeskrivelsen fanger opp de mål og tiltak som fellesskapet har kommet fram til. Visjonen for arbeidet skal være DYRK FOSEN, som står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet. Prosjektorganisasjonen vil være klar 1. januar Tiltak foreligger, men en milepælsplan vil foreligge 1. februar Det tas forbehold om politisk behandling i de involverte kommunene. Takk til alle involverte for gode bidrag og diskusjoner Dyrk Fosen

91 Innhold Forord Bakgrunn Fosen et Norge i miniatyr Landbruket og det grønne skiftet Utfordringer på Fosen organisering og samhandling Prioritering... 6 Husdyr, grønt og lokalmat / reiseliv er prioriterte satsingsområder Pågående og avslutta prosjekt på Fosen... 6 Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn Landbruksprosjektet i Roan, Rissa og Åfjord Det interkommunale prosjektet på plan, miljø og landbruk... 7 Lensa Fosen... 8 Andre prosjekter Visjon, mål og tiltak VISJON: RESULTATMÅL OG TILTAK som kom fram i dette arbeidet var:... 9 MÅL: Dyrk Fosen skal: Rammer og avgrensning PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTOPPFØLGING Beslutningspunkt Statusrapportering Milepæler (2017) MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Interessenter/målgrupper Kommunikasjonsstrategi RISIKOVURDERING Risikofaktorer GJENNOMFØRING ØKONOMI KONTRAKTER OG AVTALER Vedlegg: Tiltak fra workshops Dyrk Fosen

92 3 1.0 Bakgrunn Det er de siste årene gjennomført en rekke landbruksrelaterte prosjekter på Fosen. Plan Miljø og Landbruk, Lensa Fosen, Landbruksprosjektet Åfjord, Rissa og Roan og Landbruksprosjektet Ørland Bjugn er noen av dem. Arbeidet ønskes videreført samtidig som det er begrensa med ressurser lokalt og regionalt til utviklingsarbeid. Fylkesmannen tok høsten 2015 initiativ til å samle landbruksnæringa og forvaltninga på Fosen til en workshop for å se på veien videre. Det er gjort mye godt utviklingsarbeid på Fosen, men lite er samkjørt og koordinert. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utarbeide en prosjektbeskrivelse. For å konkretisere og finne mål, tiltak og strategier ble det invitert til et nytt verksted våren Det er resultatet av disse møtene som danner grunnlaget for dette prosjektet. 1.1 Fosen et Norge i miniatyr På mange måter kan vi si at Fosen er et Norge i miniatyr, med de flate lettdrevne områdene på Ørland til høytliggende områder i f.eks. Åfjord. De fleste husdyrproduksjoner er representert her, men område er et typisk grovfor og melkeproduksjonsområde. Vi finner også små men sterke produksjonsmiljøer for svin og sau i regionen. Ørland er den kommunen med størst areal innen grønnsaksproduksjon. Det har de siste årene blitt flere små mat og reiselivsbedrifter, spesielt i Åfjord og i Rissa. Regionen har samme utfordringer som landbruket for øvrig med dårlig rekruttering og færre som tar landbruksutdanning. Investeringsviljen varierer noe mellom kommunene, men vi erfarer at veiledning og rådgivning gjennom f.eks. gårdsråd har hatt stor effekt i noen av kommunen. Gjennomsnittsalderen ved tidspunkt for eiendomsoverdragelse stiger og vi har en høy gjennomsnittsalder blant gårdbrukerne. Det er arbeidet med ulike tiltak rettet mot rekruttering, bla gjennom «Ny Fosenbonde». Det er nødvendig med samhandling over kommunegrensene for disse nettverkene. Et samarbeid over kommunegrenser er også nødvendig ved tilrettelegging av møteplasser og kompetansetiltak. Miljøene er små og sårbare, og med tanke på framtidens kompetansemiljøer på Fosen må man samarbeide på tvers av kommunegrenser. På Fosen er det bygd opp kompetanse gjennom flere prosjektsatsinger. En forutsetning for igangsetting av et nytt arbeid nå er imidlertid at dette skal omfatte hele regionen og at det kreves medvirkning fra samtlige kommuner. Dyrk Fosen

93 4 1.2 Landbruket og det grønne skiftet Bioøkonomi er produksjon og foredling basert på fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Norge er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. Vi har de beste forutsetninger for å gå foran i omstilling til et lavutslippssamfunn og en økonomi basert på biomasse: kunnskap, kapital, teknologi og enorme ressurser i hav, skog og jord. Bøndene forvalter og foredler store deler av disse ressursene, noe som setter dem i en nøkkelposisjon i det kommende grønne skiftet. Takk til oljen for god og trofast tjeneste. Nå står Norges fornybare ressurser i hav, skog og jord klar til å overta stafettpinnen som kilde til verdiskaping og arbeidsplasser. Beregneringer fra NIBIO og Nortura viser at verdiskaping fra grønne næringer kan vokse fra 250 til 750 milliarder kroner. Norge har god plante og dyrehelse noe som gir oss et forsprang i det grønne skiftet. Norsk landbruk har mangfold og er rikt på muligheter. Det er av avgjørende betydning at vi får beholde kompetansen i landbruksnæringa, rådgivere og i den kommunale landbruksforvaltninga. Kompetansen kan styrkes ved samhandling på tvers av kommunegrenser, mellom organisasjoner og ved å legge til rette for samhandlingsarenaer. Agronomikunnskapen må styrkes og utvikles. Prosjektet Dyrk Fosen har kompetanse som et av de gjennomgående temaene. Ved å spisse satsingsområder kan man også legge til rette for et kunnskapsintensivt prosjekt. For å møte grønt skifte og bioøkonomi må vi styrke kompetansen i alle ledd og sørge for bærekraft innenfor de ulike satsingsområdene. Dette skjer i møte mellom rådgivere, landbruksnæring og forvaltning. Fosen som region har en unik mulighet til å hente ut gevinster fra de muligheter som ligger i det grønne skiftet. Landbruket i Norge er klimavennlig og har store muligheter for å skape arbeidsplasser og nye produkter i framtidens bioøkonomi. 1.3 Utfordringer på Fosen Ørland Hovedflystasjon blir etablert og de første F35 kampfly kommer høsten Dette fører til store utfordringer for landbruksnæringen i Ørland. Baseetableringen kan på en annen side åpne for muligheter for landbruket i form av leveranser av lokale varer og tjenester. Et eksempel på dette kan være oppdrag for bygdeservice og leveranser av grønnsaker til basen. Dette er prosesser som det arbeides med, men som kan være en mulighet i framtiden. Dette er muligheter som hele regionen bør hente gevinster fra. I Åfjord og Roan etableres Nord-Europas største landbaserte vindmøllepark. Dette gir utfordringer for reindriftsnæringa, men infrastruktur kan føre til ulemper også for landbruksnæringa. Dyrk Fosen

94 Mange av produksjonsmiljøene på Fosen kjennetegnes som robuste. Det er imidlertid nødvendig og tenke større geografiske områder med tanke på kompetanse, omdømmebygging og rekrutteringstiltak. 5 Workshops Som en del av arbeidet med forankring og involvering i arbeidet med prosjektplan er det arrangert to Workshops september 2015 og april På begge workshops er det kjørt prosess for å finne satsingsområder og tiltak. Begge arrangement samlet 40 deltakere fra næringa, forvaltning, politikere og organisasjoner. 2.0 Organisering og samhandling For å gjennomføre utviklingsarbeid og satsinger i landbruket settes det, som i alle typer utviklingsarbeid, store krav til organisering og samhandling. Landbruket har tydelige og godt etablerte strukturer innenfor støttefunksjoner, service og rådgivning i forhold til andre næringer. Prosjektmodellen er mye brukt også i landbruket når tidsavgrensa målretta satsinger skal gjennomføres. Resultatoppnåelse handler i stor grad om samhandling og gjennomføringskraft. Det betyr i praksis å etablere målretta nettverk og sterke koblinger uavhengig av eierskap og geografi for best mulig måloppnåelse. I utarbeidelsen av skisse for et interkommunalt prosjekt ligger avsluttende prosjekter og pågående arbeid i bunnen når et nytt interkommunalt prosjekt nå utarbeides. Arbeidsgruppa med Fylkesmannen i spissen har kjørt en kontinuerlig prosess siden september 2015 der det blant annet er invitert til 2 workshops i Åfjord med bred oppslutning fra næringa, kommuner og faglag. Dyrk Fosen

95 6 Det er videre lagt inn som en forutsetning at utvikling av et nytt landbruksprosjekt på Fosen skal koordineres med videreføring av prosjektet Plan, Miljø og Landbruk. Her vil det foreligge en evaluering høsten 2016 som vil være en nyttig plattform for arbeidet. Man må videre vurdere hvordan dette kan integreres med Dyrk Fosen. Det er også ønskelig at arbeidet legges opp etter modell fra LENSA med pådrivere. Dette passer godt med DYRK Fosens mål og tiltak. Organisasjonsmodellen i kapittel 10 viser disse sammenhengene. 3.0 Prioritering Husdyr, grønt og lokalmat / reiseliv er prioriterte satsingsområder Sett i forhold til ressurstilgang og muligheter er det i arbeidsgruppen for prosjektet kommet fram at det er nødvendig å gjøre sterke prioriteringer. I tillegg er det viktig at prosjektet koordineres i forhold til andre pågående aktiviteter i regionen På bakgrunn av prosessen som er kjørt peker vi på 3 satsingsområder for et regionalt utviklingsprosjekt på Fosen. 1. Husdyr 2. Grønt (Grønnsaker, bær, potet) 3. Lokalmat/reiseliv I utviklingen av strategi og tiltaksplan for de tre områdene vil det være en del grunnleggende fellesområder som må ha et helhetlig fokus stikkord her er mellom annet landbruksutdanning, kompetanse og rekrutteringstiltak. 4.0 Pågående og avslutta prosjekt på Fosen Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn ble igangsatt i 2013 med formål å jobbe med utviklingsmuligheter for landbruket på og ved basen spesielt, samt å bidra til å utvikle landbruket i Ørland og Bjugn generelt. Egen sluttrapport fra prosjektet foreligger. Prosjektet har arbeidet med å redusere usikkerhet, men også sett på de muligheter som ligger i etablering av kampflybasen. Norges nye kampflybase etableres på Ørland og de nye jagerflyene, F35 er ventet å komme til Ørland i Etablering av kampflybase i matfatet på Ørland har store konsekvenser for Dyrk Fosen

96 7 landbruket med tanke på støy og arealbeslag.et eksempel er at kampflybasen vil generere nye gjestedøgn i Ørland, noe som igjen kan være en mulighet for grønnsaksproduksjon, lokal mat og reiselivet i regionen. Dette er muligheter for en langt større geografisk område enn Ørland. Landbruksprosjektet i Roan, Rissa og Åfjord Etter et politisk initiativ fra Åfjord ble det etablert et landbruksprosjekt som ble politisk forankret i kommunene Rissa, Roan og Åfjord. Det 3-årige prosjektet hadde fokus på volumproduksjon, tilleggsnæring og rekruttering. Det ble gjennomført flere samlinger, bedriftsbesøk og oppfølgingssamtaler med enkelte gårdbrukere. Prosjektet hadde fokus på nettverksbygging for nye gårdbrukere, noe som har spredt seg til flere deler av fylket. For å styrke omdømme av næringa ble det lagt vekt på godt samarbeid med Fosna-Folket, som hadde flere gode landbruksoppslag i perioden. Det interkommunale prosjektet på plan, miljø og landbruk Åfjord, Leksvik og Rissa var med i prosjektet som varte i perioden Prosjektets utgangspunkt var NIVI-rapport 2012:5. Den omhandlet sårbare tjenester og behov for faglig fellesskap i flere kommuner. Det ble fattet lokalpolitiske vedtak til støtte for prosjektet i de tre kommunene. I forprosjektet ble det særlig fokusert på medarbeidernes kompetanse og kommunenes infrastruktur på data. Storgruppa med 31 medarbeidere ble fordelt på 7 faggrupper. Styrings- og prosjektgruppa ble operativ og la til rette for sosiale og faglige aktiviteter. Det var viktig å bli kjent og få faglig tillit til hverandre. Prosjektets overordnede mål var: Befolkningens opplevelse av lokalsamfunn og kommunale tjenester på plan, miljø og landbruk skal styrkes. Hovedprosjektets mål var: Felleskompetanse og kapasitet gir bedre og mer effektive tjenester. I hovedprosjektet var fokuset på følgende strategier: Felles refleksjon, opplæring og rutiner Ekstra satsing på utvalgte fagområder Bytte eller kjøpe tjenester på tvers av kommunegrenser Bruk av arbeidsgrupper ved utfordrende oppdrag Bærekraft, folkehelse og estetikk fremmes Robuste og flerfaglige miljøer skapes Strategiene ble praktisert og intern evalueringen viste at målene ble delvis nådd. For full målrealisering måtte prosjektet blitt utvidet med 1-2 års tid. Prosjektet har vært godt støttet av lokale medarbeidere, ledere, politikere og regionalt nivå, og ble avsluttet i overenstemmelse med prosjektskissa sommeren Dyrk Fosen

97 8 Lensa Fosen Fosen inngår som e t av fem lokale nettverk i Lensa - samarbeidet inn en skogbruk. Totalt består Lensa av 30 kom muner, herav 3 i Nord - Trøndela g, og 4 i Møre og Romsdal. H ovedverktøy et i samarbeidet er bruk av Lensa pådrivere. Prosjekt Lensa «Interkommunalt samarbeid for skogeierveiledning og kompetanseløft i skogbruket» ble avslutta i 2016, men arbeidet videreføres gjennom nytt prosjekt «Øk t ver diskaping gjennom utvikling av skogeierveiledning» fra Andre prosjekter Andre pågående satsinger som er aktuelle for «gjenbruk og videreutvikling» i et regionalt samarbeid på Fosen er : - Landbruk21 Trøndelag - NLR: Best på grovfor - NLR: Grønnsakprosjekt - NLR: Grovforbasert m jølk - og kjøttproduksjon fram mot TINE: God framtid på mjølkeproduksjon i Sør - Trøndelag - NORTURA: Auka storfekjøttproduksjon i Sør - Trøndelag - NIBIO: Driftsgranskinger i Trøndelag Dyrk Fosen

98 9 - Oi mfl: Bedriftsnettverk for salg og distribusjon av lokalmat i Midt-Norge - KystNorge A/S: KystSmak, Kystopplevelser mm 5. Visjon, mål og tiltak 5.1 VISJON: DYRK FOSEN Visjonen er utarbeidet på workshop i april Dyrk Fosen var også navnet på initiativet som ble tatt overfor landbruksnæringen i Den gangen ble også forvaltning og næringa samlet til drøfting omkring samhandling. Fokus lå på landbruksforvaltning og temaet ble raskt en lokaliseringsdebatt. I prosessen som er gjennomført denne gangen har vi hatt fokus på faglig innhold og involvering av bredden i landbruksnæringa. «Dyrk Fosen» velges som visjon for arbeidet. Alle bokstaver i Dyrk står for bestemte egenskaper og innhold. DYRK FOSEN favner geografisk landbruket i hele Fosen, men tematisk gjøres det 3 prioriteringer: husdyr, grønt og lokalmat/reiseliv. DYRK står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet Dyktighet betyr: Kunnskap, ferdighet, ledelse, mot, agronomi, hospitering, fadder Yrkesstolthet betyr: Omdømmebygging, markedsføring, synliggjøring, mediekontakt, miljø- og nettverksbygging Realisme betyr: Gjennomførbarhet, bærekraft, mulig, fornuftig, logisk Kreativitet betyr: Nytenking, inspirasjon, utvikling, nyetableringer, tilleggsnæringer 5.2 RESULTATMÅL OG TILTAK som kom fram i dette arbeidet var: Poenggivning viser hvilke prioriteringer forsamlingen gjorde i workshopen. Hver deltaker ga ett poeng hver til 3 prioriterte mål, Det samme ble gjort med tiltak. Vi velger å la en fremtidig prosjektorganisasjon spesifisere handlingsplan med milepæler. Vi gjengir noen av tiltakene som kom fram for å illustrere bredden i arbeidet. MÅL: Dyrk Fosen skal: - Være produsentretta og bondestyrt - Øke rekruttering til landbruksnæringa - Bygge omdømme for landbruksnæringa - Styrke miljø- og nettverk i og rundt næringa - Bidra til økt produksjon av varer og tjenester - Ha fokus på ressursutnytting - Aktivere entreprenørskap og skaperkraft Dyrk Fosen

99 Rammer og avgrensning Prosjektet har en geografisk avgrensing til kommunene Rissa, Åfjord, Osen, Roan, Leksvik, Ørland og Bjugn. Prosjekt og planer skal bygge på allerede eksiterende strukturer og resultater fra tidligere prosjektarbeid PROSJEKTORGANISASJON Her fremgår den påtenkte organisasjonen. I tillegg vil det opprettes en egen ressursgruppe bestående av bl ant annet kommunens landbruksforvaltning. 8 PROSJEKTOPPFØLGING 8. 1 Beslutningspunkt Arbeidsgruppen, som består av pådrivere og prosjektleder, har månedlige m øter, eller møter ved behov. Styringsgruppen har møter hvert kvartal. Dyrk Fosen

100 Statusrapportering Avgjøres av tilskudds-utbetaler og prosjektorganisasjon. 8.3 Milepæler (2017) Liste over viktige milepæler med dato og oppgaver/resultater som skal være utført/oppnådd Handlingsplaner med milepælsplan foreligger 0103 Oppstartsmøter med aktuelle samarbeidspartnere skal være gjennomført involvere og konkretisere Iverksette tiltak 0109 Evaluere tiltak korrigere sammen med styringsgruppe 0112 Plan for 2018 skal foreligge DYRK FOSEN bør minst legge til rette for et årlig seminar av veiledende og opplærende art hvor rådgivere og politikere på landbruk inviterer plan og miljø for felles refleksjon og utvikling. STYRK FOSEN bør ha en tilsvarende samling hvor plan og miljø inviterer landbruk. 9. MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI En enkel interessentanalyse med eventuell kommunikasjonsplan. Prosjektansvarlig er ansvarlig for ekstern kommunikasjon (kan delegeres i konkrete tilfelle) mens prosjektleder er ansvarlig for intern kommunikasjon i prosjektorganisasjonen. 9.1 Interessenter/målgrupper Interessent er en aktør som kan påvirke eller blir påvirket av prosjektet. Hvis det er fare for at interessenter kan påvirke gjennomføringen av prosjektet bør en interessentanalyse gjennomføres. Aktiviteter som skal bidra til å håndtere interessenter, bør inngå i prosjektplanen. Dyrk Fosen 2.0 Aktør Aktørens interesse av Grad av påvirkning på Prosjekttiltak/ aktiviteter prosjektet prosjektet Kommunene Landbruksmyndighet Kjennskap til lokale forhold Info og samordning Politisk forankring Landbrukets faglag Landbruksmyndighet Landbruksinteresser Info og samordning STFK Regional utviklingsaktør Faglig og virkemidler Info og samordning FMLA Gjennomføre Faglig og virkemidler Info og samordning landbrukspolitikken i Sør- Trøndelag Faglige organisasjoner Rådgivning, næringspolitikk Faglig nettverk Info og samordning (NLR, Tine) landbruksrelaterte bedrifter. Andre regionale prosjekter Interessert i tilsvarende utviklingsarbeid Faglig, nettverk Info og samordning -100-

101 Kommunikasjonsstrategi Beskriv hvordan prosjektet skal kommunisere med de viktigste interessentene. Beskriv målet med kommunikasjonen, det mest sentrale budskapet, egnet kommunikasjonsform og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Aktør Mål Budskap Kommunikasjonsform Ansvarlig Kommunene Forankre prosjektets hovedmål Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Foredrag i kommunestyrene Fosen regionråd Facebook Instagram Kommunens landbruksforvaltning Faglag / næringsorganisasjoner Forankre prosjektets hovedmål Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Regionale aktører Forankre Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Landbruksnæringa Forankre Viktigheten av en satsing innspill på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Dialog på møter og andre arenaer Facebook Instagram Møter i partnerskapet Facebook Instagram Regionmøter i Bondelaget Årsmøter i lokale bondelag Faglag Fylkesmannen 10. RISIKOVURDERING 10.1 Risikofaktorer List opp de risikofaktorer som oppfattes om viktige for gjennomføring av aktuell fase. Risikofaktor lite m mye Mottiltak Ukoordinert prosjektsatsing x - Involvere, informere og være åpen Dårlig erfaring fra lignende prosess x - Lytte på erfaringer og ha kjennskap til rapporter Diskusjon om organisering x - Være åpen og diskutere Vanskelig å finansiere x - Ha langsiktig og grundig forarbeid Feil tilsetting av prosjektansatte x - Kjenne til hvilke ressurser som trengs Dyrk Fosen

102 GJENNOMFØRING En helhetlig modell for prosjektet kan synliggjøres slik: DYRK FOSEN HUSDYR GRØNT MAT REISELIV Kompetanse, omdømme og rekrutteringstiltak 12. ØKONOMI Stipuler kostnadstyper og størrelser. Sett opp ett budsjett og en finansieringsplan. Budsjett pr år / tre år Lønn prosjektleder 50% stilling Lønn pådriver Reise, møter Tiltak Sum Finansiering pr år / tre år FM skjønnsmidler FM- bygdeutviklingsmidler STFK- reg ut Kommunal egeninnsats Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord og Leksvik 5x Roan og Osen 2 x Sum Dyrk Fosen

103 KONTRAKTER OG AVTALER Utarbeides når prosjektorganisasjonen er på plass. Det skal foreligge avtaler på ressursbruk og økonomiske forhold i prosjektet. Dyrk Fosen

104 15 Vedlegg: Tiltak fra workshops TILTAK Tiltak effektiv forvaltning (Plan Miljø og landbruk) - Effektiv bruk av de menneskelige ressursene i kommunene - Kompetanseoverføring og spesialisering - Videreføre samhandlingen over kommunegrensene, hospitering. - Forankring og samhandling/relasjonsbygging mellom avdelinger plan, miljø og landbruk i kommunene Tiltak bondestyrt - Bondestyrt prosjekt - Forankring i næringa - Ta i bruk ny og tilgjengelig teknologi - Lokale møteplasser - Inviter naboen/nabokommunen på arr. Tiltak rekruttering - Mentorordning - Sikre velferdsordningene (politisk) - Landbruksutdanning på Fosen - Fadderordning - Kompetansetiltak - Sosiale medier Tiltak nettverk - Nettverksbygging o Rådgivere, næringsdrivende, virkemiddelapparat, forvaltning o Gården som nettverksarena o Produsentnettverk inkl. småskala- og reiselivsnettverk - Nettverk for nye bønder FB-grupper - Årlig landbruksseminar rullering mellom kommunene offentlig understøtting/koordinering - Fagdager, Bondekaffe, pub, cup - Flere opplevelser/måltid - Treffsteder bonde forvaltning - Sosiale medier formidling og omdømme - Mat fra Fosen på Matfestivalen - Kurs i presentasjonsteknikk - Kurs i vertskap - Gode eksempler, framsnakke vertskap - Positiv omtale internt og eksternt - Sosiale medier - Treffsteder - Statistikkbruk Tiltak økt produksjon - Husdyr o Økte investeringsvirkemidler (politikk) o Små faggrupper på tvers av Fosen o Flere ammekyr Dyrk Fosen

105 16 o Støtte til kjøp av melkekvote o Utnytte kvoter o Styrk virkemidlene for økt beitebruk - Grønt og lokal mat o Markedstilgang for smått og stort o Nye distribusjonskanaler for småskalaprodusenter o Tilgang til nye og gamle markeder lokalt/regionalt - Mer grøfting og dyrking. o Planlegging o Økning i virkemidler (politikk) - Landbruksutdanning på Fosen - Kompetansetiltak innen agronomi, økonomi og driftsledelse - Gårdsråd styrke enkeltprodusenten Tiltak ressurser og ressursutnyttelse - Naturgrunnlaget viktig (beiting) - Menneskelige ressurser kompetanse, spisskompetanse, formidling (landbruk i Fosenportalen) - Kartlegging - Rett produksjon på rett areal - Bruke leiejorda - Styrk håndheving av driveplikten - Bruk sau og ammekyr i ressursutnyttinga Tiltak utvikling - Samfunnsutviklingsarbeid må koordineres på alle nivå - Næringsalliansen må inkludere landbruket - Landbruksplan for Fosen tiltaksdel Dyrk Fosen

106 DYRK FOSEN 2.0 VEDLEGG TIL PROSJEKTBESKRIVELSE DYRK FOSENS MÅL: Være produsentretta og bondestyrt Øke rekruttering til landbruksnæringa Bygge omdømme for landbruksnæringa Styrke miljø- og nettverk i og rundt næringa Bidra til økt produksjon av varer og tjenester Ha fokus på ressursutnytting Aktivere entreprenørskap og skaperkraft ARBEIDSOMRÅDER OG ANSVARSFORDELING: (Rissa) (Åfjord) (Ørland) Rekruttering Figur 1: Modell Dyrk Fosen Omdømme Kommunal landbruksadministrasjon Dyrk Fosen er forankret i kommunene gjennom involvering av lokal landbruksforvaltning. Deltakelse i Dyrk Fosen er pr behandlet politisk i fire av kommunene. Det er en forutsetning fra arbeidsgruppen og medarbeidere i landbruksadministrasjonene i kommunene at prosjekteier (Rissa kommune) snarest må følge opp prosjektbeskrivelsen og etablere styringsgruppe. Styringsgruppen i sin tur må utarbeide kriterier og engasjere prosjektleder. Arbeidsgruppe, medarbeidere i kommunenes landbruksadministrasjon og prosjekteier ønsker at prosjektleder rekrutteres fra landbruksmiljøet på fosen, primært fra landbruksadministrasjonen. Fordeling av pådrivere er drøftet i arbeidsgruppen tidligere i prosessen. Rekruttering av pådrivere må gjennomføres så fort styringsgruppe og prosjektleder er på plass slik at konkretisering og systematisering av Dyrk Fosen gjennomføres tidlig I avsnittene lenger ned i dette notatet, er mål og tiltak for prosjektperioden satt opp. Utgangspunktet for mål og tiltak er workshopene som ble gjennomført i 2015 og Det ligger som en forutsetning i Dyrk Fosen at styringsgruppen, prosjektleder og pådrivere skal få utforme konkrete resultatmål og prioriterte tiltak, samt fordele ansvar for gjennomføring blant ledelsen og øvrige deltakere i -106-

107 prosjektet. Intensjonen i prosjektbeskrivelsen er at prosjektledelsen (når den kommer på plass) skal lage årlige handlingsplaner (jf. Prosjektbeskrivelsen pkt 8.3). MÅL I PROSJEKTPERIODEN : Grønt: 30% produksjonsøkning på bær, grønnsaker, potet. Husdyr: 10% produksjonsøkning melk, storfekjøtt og sau. Lokal mat: Økt produksjon og økt omsetning av lokal mat og drikke. Rekruttering: Omdømme: Nettverk for nye Fosenbønder. Agronomiutdanning for hele Fosen. Eierskifte. Markedsarbeid, synliggjøring, profilering. Stimulere produsent- og grendemiljø. Bygge rådgivernettverk Fagdager, bondekafe TILTAK GRØNT: Fagdager Produsentbesøk Produksjonsplanlegging Nettverksbygging Reiseliv på Fosen og lokal mat KystNorge og lokal mat Forsvaret/Offentlige og lokal mat Salg og markedsføring Hospitering Lagring, logistikk Foredling TILTAK HUSDYR: Investeringsrådgivning, gårdsråd - Nye driftsbygninger - Grøfting, planlegging og virkemidler Produksjonsrådgivning - Beitebruk, utmarksbeite - Jord- og plantekultur - Ammeku og storfekjøtt - Mentor-/fadderordning - Kalvestell TILTAK LOKALMAT OG REISELIV: Forretningsplanlegging satt i system Produksjonsrådgivning Krav og standarder -107-

108 Salg og markedsføring Nettverksbygging FosenMat/MidtNorge Samarbeid med næringsalliansen Førsteråd Matnavet på Mære mv Regionalt bedriftsnettverk -108-

109 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/4 Kommunestyret Saksbehandler: Dordi Haugen Aktivitetsplikt for mottak av sosial stønad 1. Bakgrunn. På bakgrunn av kommunestyrets behandling av tertialrapport 2016 fra NAV, ble spørsmålet reist om aktivitetsplikt for mottakere av sosial stønad. Følgende vedtak ble fattet av kommunestyret : «Kvalitetsmelding for NAV Bjugn tas til orientering. Rådmannen bes utrede arbeidsplikt/oppmøteplikt for å motta sosialhjelp i Bjugn kommune. Hvordan gjør andre kommuner det?» Det foreligger en del sentrale føringer om spørsmålet. I Stortingsmelding vår 2016 (Meld.St.33 ( )) bebudes økt innsats overfor gruppa under 30 år: «Målgruppen er ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år som står uten tilbud åtte uker etter at de ble registrert. (..) Innsatsen skal forhindre at unge blir gående passive, motivere til jobbsøking, gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få ledige over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.» Unge stønadsmottakere under 30 år skal ha et tilbud om aktivitet innen 8 uker. I Stortingsvedtak av 20. desember 2016 vedtas en tilføyelse til 20 (om vilkår) i Sosialtjenesteloven, 20 a: «Bruk av vilkår for personer under 30 år. Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. (..).» Dette innebærer aktivitetsplikt for mottakere av sosial stønad som er under 30 år og arbeidsføre. Dette innføres fra Bjugn kommune er over statsbudsjettet for 2017 innvilget kr til formålet. Utover dette foreligger ingen finansiering av aktuelle tiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har invitert Fylkesmennene på fagdag om aktivitetsplikten medio februar og det planlegges opplæring til NAV-kontorene i fylket etter dette. Da vil en få ytterligere informasjon om detaljer og forventninger til kommunene. 2. Føringer i Sosialtjenesteloven. Lovens hovedmål er: «å være samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det.(..) Den enkelte skal gis mulighet til å være et selvstendig menneske i et sosialt fellesskap og oppnå et -109-

110 best mulig funksjons- og mestringsnivå.» I 18 om stønad til livsopphold står det: «de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.» 20 omtaler bruk av vilkår for å motta stønad: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, (..) De (vilkårene) må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte.» Med passende oppgaver menes arbeid vedkommende er i stand til å utføre og som er hensiktsmessig som ledd i en arbeidstilvenning. Bruk av vilkår bør bidra til å styrke mottakers muligheter til å bli selvforsørget gjennom arbeid og motivere for dette. 3. Status i Bjugn kommune 2016: I 2016 var det 42 personer under 30 år som mottok økonomisk stønad. Av disse var det åtte flyktninger, som mottok stønad i påvente av å starte i introduksjonsprogrammet. Gjennomsnittlig henvendte det seg ca ti personer til NAV hver måned i denne aldersgruppa. En del av personene har vært stønadsmottakere hele året, andre kommer bare noen få ganger. En må også ta med at utfordringsbildet for Bjugn i tillegg omfatter 31 personer under 30 år som er sykmeldt eller arbeidsledige og et høyt antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger i denne aldersgruppa. Den siste gruppa omfatter 45 personer. Det vil være noe overlapping, slik at enkelte av dem som mottar økonomisk stønad vil være å finne i de andre gruppene. Likevel vil det være over ett hundre personer under 30 år som trenger oppfølging. Da er flyktninger i samme aldersgruppe holdt utenfor. Tabell Personer under 30 år tilmeldt NAV 2016 Økonomisk sosialhjelp 42 Arbeidsavklaringspenger pr jan Ledige pr jan Registrert «dobbelt» -9 Sum personer under 30 år m bistandsbehov 109 Dette gjør at markedet og arbeidsgiverne får mange forespørsler om å ta inn personer for eksempel i arbeidspraksis, foruten at oppfølging av alle blir krevende for NAV. På litt sikt vil det i tillegg bli flere flyktninger som trenger oppfølging etter som de blir ferdig med introduksjonsprogrammet. Når vi vet at Bjugn er den kommunen i Sør-Trøndelag som har høyest sykefravær, må vi være forberedt på at tallene fremover over personer som trenger oppfølging fra NAV, vil øke. 4. Hva er aktivitet som vilkår? Aktivitet som vilkår for å motta økonomisk stønad, kan være mye forskjellig. Eksempler gitt i Rundskriv hovednr. 35 til STL: «Møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, delta på arbeidsrettede kurs og tiltak, deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak.» Det kan være å delta i arbeidsmarkedstiltak, språkopplæring eller annen opplæring

111 Videre fra rundskrivet: «Vilkår om arbeidsplikt i bostedskommunen skal ses i sammenheng med å gjøre stønadsmottaker selvhjulpen. (..) Det må foretas en konkret individuell vurdering av hvilke arbeidsoppgaver som passer for den enkelte.» Bruk av vilkår setter strenge krav til saksbehandling, vedtaksskriving og ikke minst til oppfølging av vedtaket. Det er presisert i de sentrale føringene at oppfølging må følge vilkåret, at tillyste sanksjoner må følges opp. Fra Rundskriv hovednr 35 til STL: «Vilkår innebærer at det knyttes en plikt, et pålegg eller en begrensning til vedtaket om tildeling av stønad. Vilkår innebærer også plikter for NAV-kontoret ved at det må settes hensiktsmessige vilkår, det må foreligge et system for å fange opp om vilkår oppfylles eller ikke og konsekvensen av at vilkår ikke oppfylles, må håndteres. Hvis kontoret ikke kan følge opp vilkår som er satt, skal det heller ikke sette vilkår.» Konsekvenser av at vilkår brytes kan være at stønad stanses for de dagene vedkommende uteblir, at stønad reduseres eller at en innfører kortere utbetalingsperioder. 5. Muligheter for aktivitet i Bjugn. 5.1 NAVs egne tiltak og kurs. Dette kan være arbeidspraksis i offentlige og private bedrifter, arbeidsmarkedsopplæring og jobbsøkerkurs, det vil si oppfølging gjennom NAV på ordinært vis. 5.2 Kommunen som tiltaksarrangør/arbeidsgiver. Hva kan kommunen bidra med? Det ble sendt ut spørsmål til kommunens ledere om hvilke muligheter de har for å tilby ungdom arbeidspraksis. De ble spurt om å gi en oversikt over hvilke oppgaver de kunne ha å tilby og hvilke muligheter de har til å ta imot fortrinnsvis ufaglærte personer i deres avdelinger. De ble også spurt om de har andre ideer til aktiviteter for ungdommene, utenom egen avdeling. Resultatet av forespørslene: Avdeling Arbeidsoppgaver Antall Forbehold Barnehage Pleie, rehabilitering, omsorg Anlegg og drift Kjøkkenhjelp, rydde, forberede måltid, delta i leik og hverdagsaktiviteter Bistå ved måltider Arbeidsstua Vaskeriet Renhold Miljøarbeid i Soltunet, Stranda Gartnerarbeid Plenklipping Byggdrift Vedlikehold Vaktmesterarbeid Vei, vann- og avløp Renhold Kirkevergen i Bjugn Stell av kirkegårder 2 Sum 17 arbeidspraksisplasser Andre forslag til oppgaver Besøksvenn for hjemmeboende med behov for hjelp og sosialt samvær, bære ved, måke snø Besøksvenn for flyktninger praksisplasser 6 Krav til selvstendighet Mestring Grad av veiledningsbehov 5 Egnethet Interesse Selvstendighet Grad av veiledningsbehov

112 Det vil være også være mulig å skape arbeidstreningsplasser ved samarbeid mellom ulike avdelinger, som skole, barnehage og SFO. Mellom hjemmehjelpsordning, sykehjem og omsorgsboliger. Mellom kulturkontor, Campus Fosen, ishallen o.l. 5.3 Hvilke muligheter har Bjugn for å skape et samlingspunkt for ungdommene? Det vil være behov for å skaffe til veie egnede lokaler, slik at ungdommene har et samlingspunkt. NAV har ikke egnede lokaler og uansett bør lokalene være utenfor NAV, slik at man får en felles nøytral samlingsarena. Det bør også være et tiltalende lokale slik at det motiverer for å møte opp. Dersom det startes ungdomsklubb på Stranda, vil det være mulig å bruke samme lokaler på dagtid? 5.4 Samarbeid med frivilligheten. Det vil være aktuelt å undersøke hvilke muligheter som ligger i et samarbeid med frivillige organisasjoner. Det har hatt gode resultater eksempelvis angående flyktninger andre steder. Et samarbeid med Frivilligsentralen, Røde Kors og Næringsforeningen bør vurderes. 6. Hva gjør andre kommuner. NAV har i en del kommuner praktisert vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Det kan være å kreve oppmøte noen ganger i uka for å søke jobb (jobbkafe, jobbhus). Det kan også være «arbeid for trygd», hvor en bruker sosialbudsjettet til å gi ekstra «lønn» til de som utfører oppgaver for kommunen. I Nord-Fosen har de satt ut oppgaven til sin egen vekstbedrift, altså at ungdommer jobber i kommunens vekstbedrift. Det er også gjort en del effektundersøkelser og forskning. I en artikkel publisert i tidsskriftet Arbeid og velferd («Krav om å stå opp om morra`n: virker det?» nr ) beskriver forfatterne Espen Steinung Dahl og Ivar Andreas Åsland Lima hvordan kommunene Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Fjell har gjennomført vilkår om aktivitet og analyserer effekten av disse. Alle kommunene krever obligatorisk oppmøte flere dager i uka og sanksjonerer fravær som brudd på vilkårene. Fredrikstad og Drammen krever fulltids oppmøte hver ukedag med praktiske arbeidsoppgaver, og de har strengere sanksjonering ved ugyldig fravær. I disse to kommunene er det en målsetting at tiltakene skal ha en avskrekkende effekt og hindre uberettigede søknader og trygdemisbruk. I Drammen har aktiviteten vært i regi av Kirkens Bymisjon. I de to andre kommunene søker de å hjelpe de unge ut i jobb gjennom pliktig oppmøte på kurs. Kort oppsummert er effekten størst i de to kommunene som tilbyr praktiske oppgaver og som har strengest sanksjonering. Det vil si at utbetalingene av økonomisk stønad reduseres. Likevel inneholder analysen mange nyanseringer og forbehold. Sandnes kommune ligger i et område som har hatt stor arbeidsledighet de siste årene og det har betydning for resultatet. Vurdering: Det vil være naturlig å bruke et helt spekter av tiltak, fordi brukerne er personer med ulike behov og forutsetninger. Enkelte kan uten videre dra på kurs i byen eller starte i en arbeidspraksis. Andre har barn og er mindre mobile, andre igjen har større økonomiske problemer og trenger veiledning for å komme seg ut av dette. Først må brukerne kartlegges, NAV må ta dialogen og vurdere passende aktivitet sammen med bruker. Så må vedtak om aktivitet settes i verk

113 Det må vurderes om kommunen har et passende lokale som kan være et samlingspunkt for ungdommene. Samarbeid med kommunens ledere og avdelinger vil være helt avgjørende. Ved siden av utfordringen med å skaffe nok arbeidspraksisplasser, er utfordringen arbeidsledelse og oppfølging. Ungdommene vil trenge tett oppfølging og motivering. Dette krever ekstra personalressurs. Dersom det hadde vært midler til det, ville man kunne ansette en arbeidsleder eller to. Det finnes en mentorordning på statlige midler som i enkelte tilfeller bør kunne brukes. Den må knyttes til hver enkelt bruker. Sanksjoner i vedtak som er fattet må også følges opp noe som krever ekstra personalressurs. Særlig i en startfase vil pålegget om aktivitet kreve økt innsats av personalressurs i NAV, på sikt anslagsvis èn hel stilling. De ,- kr som er bevilget av Stortinget vil ikke dekke reelle kostnader. Det vil derfor foretas en omprioritering innenfor NAVs ordinære budsjett og det vil bli nødvendig å tilføre ekstraordinære midler inneværende år i størrelsesorden , dersom vi skal lykkes med de ambisjoner som skisseres i saken kr vil utgjøre ca 25 % stilling. Det vil være nødvendig for å starte prosessen med kartlegging og oppfølging. Sammen med omdisponeringer av eksisterende personalressurser vil det kunne være tilstrekkelig. På sikt vil reduserte utbetalinger på sosialbudsjettet kunne frigjøre midler til tettere oppfølging. Dette tiltaket vil kunne forhindre at ungdommene blir langtidsmottakere av økonomisk stønad. Folkehelsevurdering: Dette vil ha bare positive effekter. Ny forskning viser at aktivitet er helsefremmende. Oppsummering: Stortinget har vedtatt at det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år. I 2016 mottok 42 personer under 30 år økonomisk stønad i Bjugn kommune. Kommunen har en del muligheter for å gi arbeidspraksis, spesielt innen helse, barnehage og anlegg og drift. Ellers vil statens spekter av tiltak gjennom NAV kunne brukes. Andre kommuner har gjort forsøk med dette, med vellykket resultat. Kartlegging av behov og muligheter for den enkelte vil være første skritt, dernest å finne passende aktivitet eller arbeidspraksis. En trenger å finne et lokale, der ungdommene kan møtes. Samarbeid med frivilligheten vurderes. Pålegget om aktivitet vil kreve økt innsats av personalressurs i NAV, anslagsvis én stilling. De ,- kr som er bevilget av Stortinget vil ikke dekke reelle kostnader. For NAV vil dette innebære omprioritering av ressurser. Det vil bli nødvendig å tilføre ekstraordinære midler inneværende år i størrelsesorden ,- (til sammen ,-) dersom vi skal lykkes med de ambisjoner som er skissert i saken. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Mottakere av økonomisk stønad tilbys aktivitet fra 1. feb Underveisvurdering foretas etter et halvt år. Bjugn kommune søker et lokale som er egnet som samlingssted for ungdommene

114 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/5 Kommunestyret Saksbehandler: Bente Kristiansen Oppmerksomhet ansatte - revidert utgave reglement Vedlegg: 1 Gjeldende reglement Forslag til nytt reglement Sakens bakgrunn og innhold: Retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte ble sist vedtatt i Det har vært behov for en revisjon av dokumentet og vi har nå hatt en gjennomgang av hvilke merkedager som skal markeres i regi av arbeidsgiver og hvilken form for oppmerksomhet som skal gis. Temaet har vært diskutert i ledergruppa, AMU og med tillitsvalgte i flere møter i Utgangspunktet er å sikre likebehandling av medarbeidere ved merkedager. Det er den enkelte leder som er ansvarlig for å følge opp at retningslinjene blir fulgt. Endringer i den nye utgaven er at vi ønsker å fokusere mer på når vi ansetter medarbeidere, enn når noen fratrer stillingen sin. Det skal som tidligere gis oppmerksomhet til jubilanter: 50, 60 og 70 år og arbeidstakere som går av for alder. Lang tjenestetid skal fortsatt markeres, etter 15, 25 og 40 år. Skatteregler gir oss ikke anledning til å gi gaver i form av kontanter og gavekortet skal ikke kunne veksles inn i penger. Størrelsen på gavekortene er justert noe i den nye utgaven, men er fortsatt innenfor en nøktern ramme. Vurdering: Vi har diskutert om vi skal gi oppmerksomhet ved giftemål, fødsler og sykdom og om vi fortsatt skal ha medaljer/merker som oppmerksomhet. Tidligere kunne det søkes om Kongens fortjenstmedalje etter 40 års ansettelse i samme virksomhet. Kriteriene er nå endret til å omfatte mer enn lang ansettelse. Norges Vel er en annen medalje som benyttes som oppmerksomhet hos en del arbeidsgivere. KS har gitt ut både medalje og merke som det kan søkes om. Disse har også en kostnad. Det ble enighet om at vi ikke skulle ha med medaljer/merker som oppmerksomhet til ansatte i den reviderte utgaven. Leder må ha mulighet for å kunne bruke skjønn i disse sakene. Folkehelsevurdering: -114-

115 Ikke vurdert Oppsummering: Reviderte retningslinjer om oppmerksomhet til ansatte foreligger med noen endringer. Rådmannens innstilling: Reviderte retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte vedtas

116 Retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte i kommunene Bjugn og Ørland Gjeldende fra : 1. Jubileum - 25 års og 40 års tjeneste Arbeidstakere tilstås etter 25 års tjeneste gavekort på kr 3.000,-. Dette kombineres om mulig med overrekkelse av Kommunenes Sentralforbunds "hedersmerke" eller "hedersmedalje". Hedersmerket kan tildeles ansatte med minst 25 års tjenestetid. Hedersmedalje kan tildeles arbeidstakere med 25 års tjenestetid som har utført en fortjenstfull samfunnsgavnlig virksomhet av særlig betydning for kommunen. Ved 40 års tjeneste søkes det om Kongens fortjenestemedalje i sølv. 2. Fratreden etter lang tjeneste eller ved pensjonsalder Arbeidstakere med over 20 års tjeneste tilstås gavekort på kr 2.500,-. Arbeidstakere med års tjenestetid tilstås gavekort på kr 1.000,-. Arbeidstakere med års tjenestetid tilstås gavekort på kr 500,-. 3. Merkedager - 50 og 60 år Når arbeidstakere fyller 50 og 60 år tilstås gavekort på kr 500,-. 4. Begravelser I forbindelse med en arbeidstakers begravelse, vises det etter vanlig skikk oppmerksomhet i form av krans eller blomster. Der minnegave i form av penger er ønsket gis sjekk på kr 500,-. Det er enhetsleder/virksomhetsleder som har ansvar for oppfølging av oppmerksomhet til ansatte. Utgifter i forbindelse med oppmerksomhet dekkes av enheten/virksomheten. Retningslinjene er ikke ment å gi utilsiktede virkninger. Skulle det være ansatte som faller utenfor markeringer på grunn av nye retningslinjer, bes det om at det ses på overgangsordninger for den/de det gjelder. Saksdokumenter knyttet til retningslinjene er arkivert på ephorte sak 06/

117 Retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte i Bjugn kommune Revidert utgave