LANDSSTYREMØTE. Dato: 20. og 21. april 2012

Transkript

1 LANDSSTYREMØTE Macintosh HD:Users:OML:Downloads:LS protokoll april 2012.doc Dato: 20. og 21. april 2012 Tilstede: Sentralstyret Audun Lysbakken Inga Marte Thorkildsen Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Inga Marte Thorkildsen Jan Olav Andersen (ikke ennå) Ingrid Fiskaa Gulay Kutal Bjørn Kjensli Snorre Valen Olav Magnus Linge Signe- Ann Jørgensen (vara, kommer ca 18:00) Forfall: Rolf Jørn Karlsen (vara) Fra fylkene Rannveig Kvifte Andresen, Akershus Anne Lise Fredlund (vara for Hans Olav Lahlum), Oppland Runar Gravdal, Buskerud Lena Reitan møtte Mali Tronsmoen, Vest- Agder kommer 18, Marie Terese Kollnes til da Rolf Bersås, Rogaland Hege Lothe, Sogn og Fjordane Elin Kvikshaug Berntsen, Sør- Trøndelag Johnny Ingebrigtsen, Finnmark Forfall, Kjersti Bergstø møtte Marius Jøsevold (vara for Kjersti Markusson), Nordland Torgeir Knag Fylkesnes, Troms Roy Eilertsen, Østfold Oddrun Årflot, Møre og Romsdal Nora Fjelddalen, Oslo Lars Egeland, Vestfold Hiam Alchiout møtte Gunnar Sanden (vara for Unni Wærstad), Telemark Karin Wiik (dersom LS godtar endringen i LS sammensetning se pkt 3), Hedmark Marry Anne Karlsen (vara for Steinar Nørstebø), Hordaland Thore Wiig Andersen, Aust- Agder (fram til ca 18:00 fredag, da tar Signe Ann Jørgensen over) Trond Martin Sæterhaug, Nord- Trøndelag (fra 1330) Direktevalgte

2 Marta Valdes Dag Seierstad Marthe Hammer - forfall Hasan Ajnadzic Mona Wærnes, (vara for Petter Eide) Forfall: Oddny Miljeteig Referent: Ane Marte Hammerø, partikontoret Roy Eilertsen, Østfold (lørdag) Mali Steiro Tronsmoen, Aust- Agder (søndag) Permisjonssøknader: Inga Marte Torkildsen fra kl 18 fredag Dag Seierstad fra kl 18 fredag Bård Vegar Solhjell fra fredag Thor Wiig Andersen fra kl 18 fredag Rolf berntsen fra kl søndag Olav Magnus Linge frå til søndag, Mina Finstad Berg overtar Inga Marte Thorkildsen og Torgei Knag Fylkesnes lørdag Dag Seierstad ut møtet lørdag Karin Wiik ut møtet lørdag LS 06/12 DAGSORDEN, TIDSPLAN OG KONSTITUERING Endringer i landsstyrets sammensetning Hedmark SVs årsmøte valgte Karin Wiik som ny fylkesleder og som ny fast representant til landsstyret. Likeså ble Bjørnar Tollan Jordet valgt som 1. nestleder, og som 1. vara til landsstyret. Landsstyret foretok suppleringsvalg i tråd med disse endringene. 2

3 Dagsorden Sak 06/12 Sak 07/12 Sak 08/12 Sak 09/12 Sak 10/12 Sak 11/12 Sak 12/12 Sak 13/12 Sak 14/12 Sak 15/12 Sak 16/12 Konstituering. Godkjenning av innkalling, dagsorden og protokoller, herunder godkjenning av endringer i landsstyrets sammensetning basert på vedtak fra fylkesårsmøtene Godkjenning av protokoll fra LM Den politiske situasjonen Organisatorisk situasjon Nominasjonsprosess: kvinnerepresentasjon Arbeids- og organisasjonsplanen Grunnskolering Tidlig ultralyd Rusmeldinga Trygge møteplasser i SV Eldreomsorg Arbeidsprogrammet Alternativer til EØS Eventuelt Tidsplan Fredag 20. april 11:00 Åpning og konstituering 11:30 Den politiske situasjonen 12:15 Lunsj 13:00 Debatt 14:00 Debatt om rusmeldinga. 15:30 Pause 15:45 Tidlig ultralyd. Innledninger i 10 min ved Marthe Hammer og Johan Tønneson Debatt 18:00 Pause 18:15 Trygge møteplasser i SV. Innledning ved Silje Schei Tveitdal Debatt 19:00 Møteslutt 20:00 Middag Lørdag 21. april 09:00 Arbeidsprogrammet ved Inga Marte Thorkildsen Debatt 10:30 Organisatorisk situasjon 12:00 Lunsj 12:45 Alternativer til EØS. Innlending ved Jan Olav Andersen Debatt 13:00 Vedtak 14:00 Slutt 3

4 Konstituering Dirigenter Bjørn Kjensli, sentralstyret Marthe Hammer, kvinnepolitisk utvalg Redaksjonskomite Ingrid Fiskaa, sentralstyret (leder) Nora Fjelddalen, Oslo Rolf Bersås, Roglaland Marius Meisfjord Jøsevold, Nordland Hege Lothe, Sogn og Fjordane Protokollunderskrivere Hasan Ajnadzic, direktevalgt Oddrun Årflot, Møre og Romsdal Sekretærer Mali Steiro Tronsmoen, Aust- Agder, Roy Eilertsen til kl 18 Ane Marte Hammerø, partikontoret SAK 07/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA LM Protokollen fra Ekstraordinært landsmøte ble 10. mars godkjent. Referatet fra landsstyremøtet 25. og 26. november ble godkjent. Protokollene fra sentralstyremøtene XXXXXXX godkjent. SAK 08/12 DEN POLITISKE SITUASJONEN Audun Lysbakken holdt innledning. Følgende hadde ordet: Karin Vik (Hedmark), Marius Jøsevold (Norland), Torgeir K Fylkesnes (Troms), Rannveig K Andresen (Akershus), Karin Andersen (Stortingsgruppa), Inga Marte Thorkildsen (Sentralstyret), Snorre Valen (Sentralstyret), Signe A Andersen (Sentralstyret), Aksel Hagen (Stortinget), Aktar Chaudrey (Stortinget), Hege Lothe (Sogn og Fjordane), Hiam A (Vestfold), Dag Seierstad (LS), Gulay Kutel (Sentralstyret), Tore Wig Andersen (Aust- Agder), Oddrun Årflot (Møre og Romsdal), Hallgeir Langeland (Stortinget), Marie Teres Kalnes (Vest Agder), Gunnar Sanden (Telemark), Mary Anne Karlsen (Hordaland), Elin K Berntsen (Sør- Trøndelag), Ingrid Fiskaa (Sentralstyret), Olav Magnus Linge (Sentralstyret), Alf Holmelid (Stortinget), Kirsti Bergstø (Finnmark), Aktar Chaudrey (2. gang), Hege Lothe (2. gang), Marius Jønsevold (2. gang), 4

5 Audun Lysbakken oppsummerte. FØLGENDE UTTALELSER BLE FREMMET: U1: STOPP OVERGREPENE MOT SAHARAWIENE Forslagsstiller: Hordaland SV Siden Marokko invaderte Vest- Sahara i 1975, har det saharawiske folk vært ofre for kontinuerlige overgrep. FN behandler territoriet som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika. Undertrykkelse og forfølgelse har vært vanlig kost for de som kjemper for menneskerettighetene i Vest- Sahara, og selvbestemmelse for territoriet i tråd med folkeretten. Mer enn 100 FN- resolusjoner har gjentatt saharawienes legitime rett til selvbestemmelse. Men det har ikke hjulpet: Marokko nekter dem denne retten, fulgt av en øredøvende taushet fra Europa og USA. Den internasjonale domstolen i Haag har avslått alle Marokkos krav på Vest- Sahara. Gjennom Sikkerhetsråd- resolusjon 690 etablerte FN operasjonen MINURSO i Vest- Sahara i Som én av å få FN- styrker i verden, har ikke MINURSO blant sine arbeidsoppgaver å overvåke menneskerettighetssituasjonen i området de arbeider. FN- personell kan dermed bare være stumme tilskuere til overgrepene begått mot Vest- Saharas folk. Mandatet til styrken er blitt revidert hvert år siden da, men Frankrike har konsekvent hindret at menneskerettigheter skulle bli inkludert i mandatet. I slutten av april skal MINURSOs mandat opp til fornyelse i Sikkerhetsrådet. I forbindelse med opprettelsen av FNs Menneskerettighetsråd ble det besluttet at alle FNs medlemsland skal underlegges plikt til hvert fjerde år å rapportere og la seg eksaminere av de andre statene om oppfyllelsen av det enkelte lands menneskerettighetsforpliktelser. Ordningen har fått navnet Universal Periodic Review (UPR) og er en av de viktigste nyskapingene ved opprettelsen av Menneskerettighetsrådet. I mai skal Marokko gjennomgå denne eksamenen. Dette er en gylden mulighet til å stille spørsmål ved den brutale undertrykkelse Marokko utøver mot saharawier som kjemper en legitim og fredelig kamp for selvbestemmelse. Norske økonomiske interesser er innblandet i plyndringen av naturressursene i okkuperte Vest- Sahara. Disse bedriftene er spesielt interessert i at status quo i territoriet opprettholdes, for å kunne fortsette å ta ut profitt av saharawienes lidelse. Norsk UD fraråder slikt næringsliv i Vest- Sahara. Flere norske selskaper og frivillige organisasjoner har imidlertid meldt at det er en markant forskjell mellom den sterke frarådningen som norsk UD uttaler i offentligheten, versus de tvetydige råd som selskaper gis når de konsulterer UD for råd. I få saker er det så bred politisk enighet i Norge som i denne. Men engasjementet for rettighetene til Vest- Saharas folk gjenspeiles tilsynelatende lite i regjeringens arbeid. Hordaland SV mener at den norske regjeringen må bruke alle de diplomatiske verktøy den har til disposisjon til å styrke respekten for saharawienes grunnleggende menneskerettigheter, slik at folket kan fortsette sin fredelige kamp for et fritt land. 5

6 Hordaland SV krever at Utenriksdepartementet benytter alle diplomatiske midler for å arbeide for en utvidelse av MINURSOs mandat til også å innebefatte overvåkning av menneskerettighetene. Dette innebærer å ytre behovet overfor Marokkos nære allierte, Frankrike. Norge under Marokkos UPR- gjennomgang stiller spørsmål om landets behandling av fengslete saharawiske menneskerettighetsforkjempere, og anmoder om at de enten må tilbys en rettferdig rettergang, eller øyeblikkelig løslates. Regjeringen undersøker om det er samsvar mellom frarådningen mot næringsliv i Vest- Sahara som norsk UD uttrykker i offentligheten, versus de råd som gis til norsk næringsliv. Endringsforslag fra redaksjonskomiteen: Femte avsnitt: - Tredjesetning endres til Utenriksdepartementet fraråder norsk næringsliv å drive virksomhet i Vest- Sahara - Fjerde setning endres til «Det er viktig at denne frarådingen opprettholdes og understrekes tydelig» - Sjette avsnitt: - Andre setning strykes - Tredje setning endres til: SV mener at regjeringen må styrke arbeidet for saharawienes grunnleggende menneskerettigheter, slik at folket kan fortsette sin fredelige kamp for et fritt land Setning over kulepunktene endres fra «Hordaland SV krever at» til «SV vil at» Første kulepunkt endres til Regjeringen skal arbeide for en utvidelse av MINURSOs mandat til også å innebefatte overvåkning av menneskerettighetene. Dette innebærer å ytre behovet overfor Marokkos nære allierte, Frankrike. Siste kulepunkt endres til «Regjeringen opprettholder en klar og tydelig fraråding av norsk næringslivsvirksomhet i Vest- Sahara» Redaksjonskomiteens innstilling: Uttalelsen vedtas med disse endringene Vedtak: Enstemmig vedtatt. Endelig uttalelse med endringer: STOPP OVERGREPENE MOT SAHARAWIENE Siden Marokko invaderte Vest- Sahara i 1975, har det saharawiske folket vært ofre for kontinuerlige overgrep. FN behandler territoriet som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika. Undertrykkelse og forfølgelse har vært vanlig kost for de som kjemper for menneskerettighetene i Vest- Sahara, og selvbestemmelse for territoriet i tråd med folkeretten. 6

7 Mer enn 100 FN- resolusjoner har gjentatt saharawienes legitime rett til selvbestemmelse. Men det har ikke hjulpet: Marokko nekter dem denne retten, fulgt av en øredøvende taushet fra Europa og USA. Den internasjonale domstolen i Haag har avslått alle Marokkos krav på Vest- Sahara. Gjennom Sikkerhetsråd- resolusjon 690 etablerte FN operasjonen MINURSO i Vest- Sahara i Som én av å få FN- styrker i verden, har ikke MINURSO blant sine arbeidsoppgaver å overvåke menneskerettighetssituasjonen i området de arbeider. FN- personell kan dermed bare være stumme tilskuere til overgrepene begått mot Vest- Saharas folk. Mandatet til styrken er blitt revidert hvert år siden da, men Frankrike har konsekvent hindret at menneskerettigheter skulle bli inkludert i mandatet. I slutten av april skal MINURSOs mandat opp til fornyelse i Sikkerhetsrådet. I forbindelse med opprettelsen av FNs Menneskerettighetsråd ble det besluttet at alle FNs medlemsland skal underlegges plikt til hvert fjerde år å rapportere og la seg eksaminere av de andre statene om oppfyllelsen av det enkelte lands menneskerettighetsforpliktelser. Ordningen har fått navnet Universal Periodic Review (UPR) og er en av de viktigste nyskapingene ved opprettelsen av Menneskerettighetsrådet. I mai skal Marokko gjennomgå denne eksamenen. Dette er en gylden mulighet til å stille spørsmål ved den brutale undertrykkelse Marokko utøver mot saharawier som kjemper en legitim og fredelig kamp for selvbestemmelse. Norske økonomiske interesser er innblandet i plyndringen av naturressursene i okkuperte Vest- Sahara. Disse bedriftene er spesielt interessert i at status quo i territoriet opprettholdes, for å kunne fortsette å ta ut profitt av saharawienes lidelse. Utenriksdepartementet fraråder norsk næringsliv å drive virksomhet i Vest- Sahara. Det er viktig at denne frarådingen opprettholdes og understrekes tydelig. I få saker er det så bred politisk enighet i Norge som i denne. SV mener at den norske regjeringen må styrke arbeidet for saharawienes grunnleggende menneskerettigheter, slik at folket kan fortsette sin fredelige kamp for et fritt land. SV vil at: Regjeringen skal arbeide for en utvidelse av MINURSOs mandat til også å innebefatte overvåkning av menneskerettighetene. Dette innebærer å ytre behovet overfor Marokkos nære allierte, Frankrike. Norge under Marokkos UPR- gjennomgang stiller spørsmål om landets behandling av fengslete saharawiske menneskerettighetsforkjempere, og anmoder om at de enten må tilbys en rettferdig rettergang, eller øyeblikkelig løslates. Regjeringen opprettholder en klar og tydelig fraråding av norsk næringslivsvirksomhet i Vest- Sahara. U2: Stad skipstunell - viktig for vekst og utvikling på kysten Forslagsstiller: Sogn og Fjordane Årsmøte i Sogn og Fjordane SV krev at Stad skipstunell kjem opp til politisk handsaming. Til grunn for handsaminga må det leggast eit heilskapsperspektiv på kva denne utbygginga vil betyr for sjøtransport og for utvikling i regionen. Det inneber at all båttrafikk rundt Stad, også passasjertrafikk, mindre fraktefartøy, fiskebåtar og småbåtturisme vert teken med i vurderinga i samfunnsnytta. Det inneber vidare at det må leggast vekt på dei regionale ringverknadane av skipstunellen. 7

8 Norge si kyststripe og busettingsmønster er skapt for sjøtransport, frå sør til nord, men ofte kan storm og uver setje ein stoppar for ei trygg og sikker reise. Det verharde Stadhavet er eit effektivt hinder for samhandling nord og sør for havstykket. Skipstunnelen vil opne for auka næringsutvikling og verdiskaping, mellom anna innan fiske, maritime næringar og reiseliv. Sikrare og raskare passasjertrafikk vil opne opp for ein større bu og arbeidsmarknad på tvers av fylkesgrensene. Den siste utgreiinga frå Kystverket manglar vesentlege moment i vurderinga i samfunnsnytten. Bølgjevarsel og vermelding hjelper ikkje fartøy forbi Stad. Mandatet til Kystverket var å vurdere fremkommelighet og sikkerhet forbi Stad Sjølv innanfor dette avgrensa mandatet er utgreiinga mangelfull, fordi ein har valt å ikkje ta med fartøy under 300 tonn. Vi merkar oss at nesten- ulukkene heller ikkje er med i Kystverket sin rapport. Dei andre positive ringverknadane av Stad skipstunell låg utanfor Kystverket sitt mandat. Det er såleis ikkje gjort noko samfunnsmessig heilskapsvurdering. SINTEF har i etterkant av Kystverket si utgreiing kome til eit annan konklusjon. Dei har valt å ta med nytten av auka passasjertrafikk med hurtigbåt mellom områda nord og sør for stad, tap for verksemder som ikkje får sjøgåande last i tide grunna forseinkingar og vêrtilhøve, samt innsparing i drivstofforbruk i høve til å krysse Stadhavet. Resultatet er ein samfunnsøkonomisk nytteverdi som ligg 3 milliardar høgare enn Kystverket si utgreiing. I Soria Moria (II) har regjeringa sagt at ho; ønsker å stimulere til vekst i sjøtransporten, samtidig som sjøsikkerhet og forebyggende tiltak mot uønskede hendelser skal prioriteres. Stad skipstunell vil vere eit viktig bidrag til begge delar. Bruk ikkje meir pengar på fleire utgreiingar. Startløyvingane i nasjonal transportplan må følgjast opp når planen skal rullerast våren Redaksjonskomiteens innstilling: Oversendes stortingsgruppa som en del av arbeidet med Nasjonal Transportplan Vedtak: Vedtatt U3: Nynorsken og sidemålsordninga Forslagsstiller: Fylkeslaga i Rogaland SV, Hordaland SV, Sogn og Fjordane SV og Møre og Romsdal SV SV er eit av dei fremste målpartia i landet, og både stortingsprogram, regjeringserklæring og to språkmeldingar frå regjeringa slår fast at nynorsken skal styrkjast. Nettopp no er det viktig at SV står fast på at partiet framleis er ein garantist for betre kår for nynorsken - både som hovudmål og sidemål, og erkjenner at opplæring i sidemål er uløyseleg knytt til stoda for nynorsken. Å svekkje sidemålsordninga vil vere å svekkje statusen til nynorsk som offisielt språk. At eit bokmålsfleirtal i Noreg får skriftleg opplæring i mindretalsspråket nynorsk, er sentralt for å ta vare på språkrettane til nynorskbrukarane. Nynorsk er i dag fyrstespråket til om lag ein halv million menneske. Nynorsken vert brukt av institusjonar og einskildmenneske i alle delar av samfunnet, men overlever ikkje som nasjonalt samfunnsberande språk med mindre fleirtalet er viljug til å lære seg språket. Det er nødvendig med ein debatt om korleis ein kan endre og styrkje norskfaget i skulen og betre arbeidsvilkåra til overarbeidde norsklærarar. Utdanningsdirektoratet har kome med framlegg om å leggje mindre vekt på opplæring og vurdering i sidemålet. Dette er ikkje vegen å gå. Mindre opplæring og mindre 8

9 vektlegging av den eine målforma gjennom å kutte i evalueringa kan umogleg gjere nokon flinkare i det norske språket. Hovudoppgåva til norskfaget er å lære elevane den norske skriftkulturen, og nynorsk er ein viktig del av den. Eit norskfag utan nynorsk vil vere eit halvt norskfag. Dersom det ikkje vert stilt formelle, nasjonale krav til kompetansen i sidemålet, vil statusen til sidemålsopplæringa verte kraftig devaluert. Denne spådomen er basert på tilgjengeleg forsking om korleis formell prøving styrer læringa til elevane. Slik skulen er bygd opp i dag, er karakterar undervisningsstyrande. Difor vil det innebere både eit statustap og eit kunnskapstap å fjerne eigen karakter i sidemål på ungdomsskulen og på vidaregåande. Slik lærarutdanninga er no utan norsk som eige fag for dei som skal undervise i andre fag enn norsk på trinnet, kan ein utan eigen karakter i sidemål risikere å tilsetje lærarar i grunnskulen som ikkje kan det språket dei skal undervise på og i. Dette vil vere svært uheldig, særleg for det mest utsette av språka: nynorsk. SV meiner: Bokmål og nynorsk er jamstelte skriftmål. Det skal vere obligatorisk skriftleg opplæring i båe skriftspråka på ungdomssteget og i den vidaregåande skulen. Sidemålsundervisninga bør styrkjast, og alle elevar må få ein eigen karakter i skriftleg sidemål på vitnemålet, anten som standpunkt- eller eksamenskarakter, både i ungdomsskulen og i den vidaregåande skulen (studieførebuande). Oversendelsesforslag: Saka oversendes det nedsatte utvalget for nynorsken Forslagsstiller: Gunnar Sanden, Telemark SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for redaksjonskomiteens eget forslag Redaksjonskomiteens eget forslag: Behandles på landsstyremøtet i september Vedtak: Enstemmig vedtatt U4: Syria, Veien til demokrati Forslagsstiller: Hiam Alchirout Det siste året har vært preget av demonstasjoner for og mot diktaturen i Midt- Østen. Vi har vært vitne til flere hendelser der mektige ledere har gått av, med håp om fremvekst i landet og der demokrati vil bli løftet opp på nytt igjen. Mens vi fulgte med på den arabiske våren, har Syrias folk kjempet sin kamp uten vestlig hjelp. Assad har lyktes bedre enn de andre regimene med hjelp fra Russland og Kina. Tallet på dødsofre nærmer seg 9000 Syriske menn, kvinner og barn som har blitt slaktet av Assads styrke, og tallet stiger stadig, særlig i Homs, Byen Homs i sentrale Syria, som er regnet som senteret for opprøret. SV vil støtte den arabiske liga og andre internasjonale organer som arbeider for å vedta en umiddelbar og omfattende våpenembargo mot Assads morderiske regime. Videre krever SV at avtaler om utlevering av våpen til Assads regime opphøres, slik at enhver fremtidig eller et permanent Syrisk regjering ikke vil ha noen forpliktelser til å betale noen penger til leverandører. Og at Norge bidrar til diplomatisk dialog med syriske regime. Vi må legge press på Bashar Al- Assad til å stanse overgrepene mot sivilbefolkningen i Syria. Vi må støtte kravet om at humanitære og menneskerettighetesorganisasjoner får umiddelbart og ubegrenset tilgang til Homs og andre berørte områder. 9

10 Det viktigste er å kreve at hele Midt- Østen erklæres som en atomfri sone og at atom- energibyrået også sender inspektører til Israel for å undersøke deres atominstallasjon i å sammenlikne med andre land i verden. Endringsforslag: Nytt avsnitt før 1. avsnitt Forslagsstiller: Snorre Valen og Hiam Alchirout Uttalelsen oversendes internasjonalt utvalg, som innstiller på uttalelse om Syria til sentralstyret. Før sentralstyret vedtar sin uttalelse, gis LS mulighet til debatt på LS- lista Sentralstyret og Internasjonal utvalg oppfordres til rask behandling, gitt den politiske situasjonen og alvorlige humanitære situasjon i Syria med følgende tillegg; sentralstyret behandler saken på førstkommende møte. Vedtak: Enstemmig vedtatt LS 09/12 DEN ORGANISATORISKE SITUASJON Silje Schei Tveitdal innledet. Følgende tok ordet i debatten: Karin Wiik (Hedmark), Marthe Hammer (direktevalgt), Mina Finstad Berg (vara sentralstyret), Elin Berntsen (Sør- Trøndelag), Gulay Kutal (sentralstyret), Bjørn Kjensli (sentralstyret), Mali Steiro Tronsmoen (Vest Agder), Rannveig Andresen (Akershus), Anne Lise Fredlund (Oppland), Trond Martin Sæterhaug (Nord- Trøndelag), Ingrid Fiskaa (sentralstyret), Torgeir Knag Fylkesnes (Troms), Inga Marte Thorkildsen (sentralstyret), R: Anne Lise Fredlund (Oppland), SR: Inga Marte Thorkildsen (sentralstyret), Oddrun Årflot (Møre og Romsdal), Nora Fjelddalen (Oslo), R: Mali Steiro Tronsmoen (Vest Agder), SR: Nora Fjelddalen (Oslo), Audun Lysbakken (sentralstyret), Marius Jønsevold (Norland), R 1: Hege Lothe (Sogn og Fjordane), R2: Anne Lise Fredlund (Oppland), SR: Marius Jønsevold (Norland), Dag Seierstad (direktevalgt), Gulay Kutal (sentralstyret), Nora Fjlelddalen (Oslo). Silje Schei Tveitdal oppsummerte diskusjonen. Framtidskommisjon Forslag til vedtak fra sentralstyret Sentralstyret får i fullmakt å nedsette en framtidskommisjon. Kommisjonen skal ha i oppgave å analysere samfunnsutviklingen fram mot 2030 og vurdere den videre utviklingen av partiets strategi og arbeidsformer i lys av denne. Kommisjonen skal presentere sitt arbeid etter stortingsvalget Utfyllende mandat for kommisjonen skal godkjennes av landsstyret på møtet i september. Kommisjonen skal bestå av 9 personer og ha bred sammensetning. 10

11 Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget vedtas Vedtak: Enstemmig vedtatt Nominasjonsprosessen Forslag til vedtak fra sentralstyret Fylkeslagene oppfordres i forbindelse med nominasjonsprosessen til Stortingsvalget å ta følgende til vurdering: - Prioritering av kvinner og minoritetskandidater - Informasjon til aktuelle kandidater om partiets vedtak om partiskatt - Gjennomføre nominasjonsmøter i november 2012 For øvrig vil Sentralstyret gjøre Landsstyret oppmerksom på Troms SVs vedtak om å gjennomføre uravstemning. Tilleggsforslag 1: etter første strekpunkt: «det er særlig viktig med kvinner på førsteplass i fylkene med størst sjanse for direktemandat. Forslagsstiller: Ingrid Fiskaa og Marthe Hammer Tilleggsforslag 2: etter første strekpunkt: «prioritering av kvinner og minoritetskandidater på første plass i nominasjonslistene» Forslagsstiller: Gulay Kütal Redaksjonskomiteens innstilling: Sentralstyrets forslag vedtas med følgende tillegg etter første strekpunkt: det er særlig viktig med kvinner på førsteplass i fylkene med størst sjanse for direktemandat Vedtak: Vedtatt med overveldende flertall Gulay Kütal stemte ikke i saken. LS 10/12 FORSLAG TIL UTTALELSE: TIDLIG ULTRALYD Forslag til uttalelse fra Sentralstyret Et likt tilbud til alle Mennesker som venter barn er opptatt av barnets helse, og mange vil gjerne ha så mye informasjon som mulig om barnet som venter dem. I dag er det mange som får offentlig tilbud om tidlig ultralyd. Alle gravide over 38 år får i dag et slikt tilbud, noe som utgjør nær 20% av alle gravide. Det samme gjelder gravide i ulike andre grupper som har en høyere risiko for å få barn med kromosomavvik eller som er sosialt vanskeligstilt. Blant dem som ikke får det offentlige tilbudet velger 60 prosent likevel selv å betale for å få tidlig ultralyd. Tallet er høyere i Oslo- regionen. Private aktører skor seg på folks bekymring. Tidlig ultralyd er i dag et tilbud til folk som bor i sentrale strøk med god tilgang på private løsninger, og som har mulighet til å betale for det. 11

12 Det offentlige skal ta helhetlig ansvar for svangerskapsomsorgen. Kvinner må selv stå fritt til å ta valget om hvilken kunnskap de vil ha om sitt eget barn, og alle kvinner må ha lik mulighet til å få den samme kunnskapen. Denne muligheten må ikke være forbeholdt dem som kan betale for det. Rundt halvparten av de som i dag får tilbud om tidlig ultralyd i offentlig regi benytter seg av det. SV mener alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd i offentlig regi. Å stå overfor valget om å få en tidlig ultralydundersøkelse kan oppleves belastende for mange. Det er derfor nødvendig å også styrke svangerskapsomsorgen, for eksempel gjennom tilbud om en informasjonssamtale om tidlig ultralyd som kan klargjøre hvilken informasjon en slik undersøkelse kan gi. SV vil ikke støtte en rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse som bærer preg av å være en screening av alle gravide. Tilbudet om tidlig ultralyd må derfor være basert på frivillighet, og ikke være anbefalt fra myndighetenes side. Rettighetene til kvinner som vil bære frem barn med kromosomavvik må styrkes, og de må sikres bedre oppfølging gjennom en styrket svangerskapsomsorg. Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt diskriminering i Norge. SV vil være pådriver for å bedre levekårene for utviklingshemmede og familiene deres. Ansvarsreformens intensjoner om å sikre lik tilgang til skole, bolig og arbeid for mennesker med utviklingshemming skal sikre et likestilt samfunn. For mange opplever i dag at disse rettighetene ikke følges godt nok opp. SV går inn for et offentlig tilbud om tidlig ultralyd til alle kvinner, basert på følgende prinsipper: SV mener at det skal lages en egen stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av levekårene til mennesker med utviklingshemming. Det skal ikke innføres et program for tidlig ultralyd, men alle som ønsker det skal få en slik undersøkelse. Tilbudet skal ikke bære preg av å være en rutineundersøkelse av alle gravide. Kvinner som ønsker tidlig ultralyd skal også få tilbud om forsterket svangerskapsomsorg, gjennom ekstra svangerskapssamtaler både før og etter undersøkelsen. Omsorgen skal innebære at foreldre får god informasjon om tilbudet før de velger det, og bred informasjon og tilbud om oppfølging dersom ultralyden avdekker kromosomavvik Det kan innføres egenandel på ultralyd i uke Dissenser: Et mindretall på 3 personer (Inga Marte Thorkildsen, Ingrid Fiskaa og Snorre Valen) gikk inn for å fjerne følgende kulepunkt: «Det kan innføres en egenandel på ultralyd i uke 11-13» Et mindretall på to personer (Silje Schei Tveitdal og Snorre Valen) gikk inn for å legge til et nytt kulepunkt: «Ordningen med innkalling av kvinner i den såkalte «risikogruppa» avskaffes» Innledninger ved Marthe Hammer, Johan Tønneson og Kjellbjørg Lunde. Følgende uttalte seg i debatten: Bård Vegar Solhjell (sentralstyret), R: Inga Marte Thorkildsen SR: Bård Vegard Solhjell, Rolf Bersås (Rogaland), Thore Wiik Andersen (Aust- Agder), Marie Theres Kollnes (Vest- Agder), Gunnar Sanden (Telemark), Hian (Vestfold), Karin Wiik (Hedmark), Trond M Sæterhaug (Nord- Trøndelag), Oddrun Årflodt 12

13 (Møre & Romsdal), Olav Magnus Linge (Sentralstyret), Rannveig K Andresen (Akershus), Marry Anne Karlsen (Hordaland), Kristin Halvorsen (Regjeringen), Nora Fjelddalen (Oslo), Roy Eilertsen (Østfold), Bjørn Kjenslie (Sentralstyret), Karin Andersen (stortinget), Audun Lysbakken (sentralstyret), Signe A Jørgensen (sentralstyret), Inga Marte Thorkildsen (sentralstyret), Elin K Berntsen (sør- trøndeliag), Torgeir K Fylkesnes (Troms), R: Karin Andersen, SR: Torgeir K Fylkesnes, Mona Wernes (direktevalgt), Lena Reitan (Buskerud), Dag Seierstad (direktevalgt), Marius Jøstevold (Norland), Anne Lise Fredlund (Oppland), Signe A Jørgensen 2. gang (sentralstyret), Marthe Hammer (direktevalgt). Utsettelsesforslag 1: Forslagsstiller: Torgeir K Fylkesnes Et likt tilbud til alle Spørsmålet om tidlig ultralyd avklares gjennom rådgivende uravstemninguravstemning i forbindelse med programprosessen og avgjøres endelig på LM 13. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtak: Forslaget falt etter vedtak i utsettelsesforslag 2 Utsettelsesforslag 2: Et likt tilbud til alle Forslagsstiller: Oddrun Årflot, Uttale om tidlig ultralyd vert ikkje teke no, men vert diskutert vidare Møre og Romsdal SV fram til at nytt arbeidsprogram vert vedteke på landsmøtet i Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtak: Vedtatt med 18 for, 13 mot og 1 avholdende Endringsforslag 1: Forslagsstiller: Rogaland SV, Vest- Agder SV, Thore Wiig Andersen Aust- Agder SV Et likt tilbud til alle Helhetlig endringsforslag: Tidlig ultralyd er ikke en prioritert oppgave SV går ikke inn for å tilby alle gratis ultralyd i uke 12, da det ikke finnes gode medisinske begrunnelser for en slik ultralyd. I dag kan alle gravide velge å gå til ultralyd så ofte man vil, men det offentlige tilbyr gratis ultralyd i uke 17-19, når fosteret er nok utviklet til at man kan sette en mer presis termin, slå fast barnets kjønn og oppdage sykdommer som er nyttige for foreldre og helsevesen å kjenne til. Ved mistanke om at det er noe galt følges kvinner tettere opp fra starten av svangerskapet, med blant annet flere gratis ultralydundersøkelser. SV mener dette er en god praksis som ivaretar barnet og foreldrene på en god måte. I ei tid hvor ny og dyr teknologi gir oss nye muligheter til å redde liv og forberede helsevesenet, og hvor det ligger få teknologiske begrensninger på hva vi kan få til, er det viktig å tørre å ta diskusjonen om prioriteringer. SV mener ikke det er riktig å prioritere at det offentlige skal tilbys gratis ultralyd utover det som allerede tilbys i dag. 13

14 Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises av komiteens flertall. Et mindretall på to vil vedta det helhetlige endringsforslaget Vedtak: Komiteens flertallsinnstilling vedtatt med 19 mot 11 stemmer, 2 avholdende Endringsforslag 2: Et likt tilbud til alle Forslagsstiller: Karin Andersen Endringer i og 4. avsnitt Det offentlige skal ta helhetlig ansvar for svangerskapsomsorgen. Kvinner må selv stå fritt til å ta valget om hvilken kunnskap de vil ha om sitt eget barn, og alle kvinner må ha lik rett til å få den samme kunnskapen. Rundt halvparten av de som i dag får tilbud om tidlig ultralys i offentlig regi benytter seg av det. SV mener alle kvinner som ønsker det skal, som i dagen regelverk, ha mulighet til tidlig ultralyd. Det er nødvendig å styrke svangerskapsomsorgen, for eksempel gjennom tilbud om en informasjonssamtale om tidlig ultralyd som kan klargjøre hvilken informasjon en slik undersøkelse kan gi. SV vil ikke støtte en rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse som bærer preg av å være en screening av gravide. Tilbudet om tidlig ultralyd må derfor være basert på eget ønske og ikke være anbefalt fra myndighetenes side. Kvinner som vil bære fram barn med utviklingsavvik må sikres bedre oppfølging gjennom svangerskapet og en styrket oppfølging av familien etter fødsel. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtak: Vedtatt med overveldende flertall Endringsforslag 3: Et likt tilbud til alle Forslagsstiller: Gunnar Sanden Det første punktet i vedtaket i punktet vedrørende stortingsmelding om gjennomgang av levevilkårene for utviklingshemmede har ikke noe med prinsipper om tidlig ultralyd å gjøre og flyttes lengre opp eller ned som et eget vedtak. Redaksjonskomiteens innstilling: Settes inn som kulepunkt under siste avsnitt. Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 4: Et likt tilbud til alle 14

15 Forslagsstiller: Gunnar Sanden Det 3. kulepunktet: endre fra «kromosomavvik» til «avvik». Vedtak: Enstemmig vedtatt Dissenser fra sentralstyret: Et mindretall på 3 personer (Inga Marte Thorkildsen, Ingrid Fiskaa og Snorre Valen) gikk inn for å fjerne følgende kulepunkt: «Det kan innføres en egenandel på ultralyd i uke 11-13» Redaksjonskomiteens innstilling: Dissensen vedtas mot 2 Vedtak: Vedtatt med 18 mot 12 stemmer, 1 avholdende Et mindretall på to personer (Silje Schei Tveitdal og Snorre Valen) gikk inn for å legge til et nytt kulepunkt: «Ordningen med innkalling av kvinner i den såkalte «risikogruppa» avskaffes» Redaksjonskomiteens innstilling: Dissensen avvises Vedtak: Vedtatt med overveldende flertall Redaksjonskomiteens egne endringsforslag Første avsnitt: I tredje setning strykes følgende: noe som utgjør nær 20% av alle gravide I femte setning endres 60 prosent endres til mange Sjette setning strykes i sin helhet (tallet er høyere i Oslo- regionen) Redaksjonskomiteens innstilling: Uttalelsen vedtas med disse endringene (mot 2 stemmer) Vedtak: Enstemmig vedtatt Redaksjonskomiteens forslag: Uttalelsen «Et likt tilbud til alle» vedtas i sin helhet med endringer Vedtak: Vedtatt med 19 mot 10 stemmer, 3 avholdende Endelig uttalelse med endringer: Et likt tilbud til alle Mennesker som venter barn er opptatt av barnets helse, og mange vil gjerne ha så mye informasjon som mulig om barnet som venter dem. I dag er det mange som får offentlig tilbud om tidlig ultralyd. Alle gravide over 38 år får i dag et slikt tilbud. Det samme gjelder gravide i ulike andre grupper som har en høyere risiko for å få barn med kromosomavvik eller som er sosialt vanskeligstilt. Blant dem som ikke får det offentlige tilbudet velger mange likevel selv å betale for å få tidlig ultralyd. Private aktører skor seg på folks bekymring. Tidlig ultralyd er i dag et tilbud til folk som bor i sentrale strøk med god tilgang på private løsninger, og som har mulighet til å betale for det. 15

16 Det offentlige skal ta helhetlig ansvar for svangerskapsomsorgen. Kvinner må selv stå fritt til å ta valget om hvilken kunnskap de vil ha om sitt eget barn, og alle kvinner må ha lik mulighet til å få den samme kunnskapen. Denne muligheten må ikke være forbeholdt dem som kan betale for det. Rundt halvparten av de som i dag får tilbud om tidlig ultralyd i offentlig regi benytter seg av det. SV mener alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd i offentlig regi. Å stå overfor valget om å få en tidlig ultralydundersøkelse kan oppleves belastende for mange. Det er derfor også nødvendig å styrke svangerskapsomsorgen, for eksempel gjennom tilbud om en informasjonssamtale om tidlig ultralyd som kan klargjøre hvilken informasjon en slik undersøkelse kan gi. SV vil ikke støtte en rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse som bærer preg av å være en screening av alle gravide. Tilbudet om tidlig ultralyd må derfor være basert på frivillighet, og ikke være anbefalt fra myndighetenes side. Rettighetene til kvinner som vil bære frem barn med kromosomavvik må styrkes, og de må sikres bedre oppfølging gjennom en styrket svangerskapsomsorg. Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt diskriminering i Norge. SV vil være pådriver for å bedre levekårene for utviklingshemmede og familiene deres. Ansvarsreformens intensjoner om å sikre lik tilgang til skole, bolig og arbeid for mennesker med utviklingshemming skal sikre et likestilt samfunn. For mange opplever i dag at disse rettighetene ikke følges godt nok opp. SV mener at det skal lages en egen stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av levekårene til mennesker med utviklingshemming. SV går inn for et offentlig tilbud om tidlig ultralyd til alle kvinner, basert på følgende prinsipper: Det skal ikke innføres et program for tidlig ultralyd, men alle som ønsker det skal få en slik undersøkelse. Tilbudet skal ikke bære preg av å være en rutineundersøkelse av alle gravide. Kvinner som ønsker tidlig ultralyd skal også få tilbud om forsterket svangerskapsomsorg, gjennom ekstra svangerskapssamtaler både før og etter undersøkelsen. Omsorgen skal innebære at foreldre får god informasjon om tilbudet før de velger det, og bred informasjon og tilbud om oppfølging dersom ultralyden avdekker avvik. LS 11/12 FORSLAG TIL UTTALELSE: RUSMELDINGA Forslag til uttalelse fra sentralstyret Norge ligger på toppen av statistikken i Europa når det gjelder overdosedødsfall. Omtrent 250 mennesker dør av overdose årlig. Alt for mange med rusproblemer får ikke hjelp. I 2011 stod omtrent rusavhengige i kø for behandling. De største utfordringene på rusfeltet ligger i rusomsorgen. Hjelpetilbudet til rusavhengige er i dag for dårlig, med mange instanser, uoversiktlige ansvarslinjer og et oppsplittet system. Det er for lange ventetider for hjelp til rusavvenning, og for mange får ikke den behandling de har krav på innen fristen. Opphold mellom de ulike stadiene i oppfølgingen fører til at mange faller tilbake i rusavhengighet. Dersom vi skal lykkes med å hjelpe flere ut av rus må køene avvikles. Alle med rusproblemer må få et raskt tilbud om avrusning, behandling uten opphold, oppfølging og rehabilitering. 16

17 Rusavhengige som har vært til behandling, må få tett, individuelt tilpasset oppfølging. Et trygt sted å bo er avgjørende for å komme ut av rus, men mange rusavhengige mangler dette. Da kan man heller ikke lykkes med avrusning. Det avgjørende at rusomsorgen tar vare på hele mennesket. Bolig, arbeid, avrusning og rehabilitering henger naturlig sammen og det er avgjørende å lykkes med alt for å hjelpe folk ut av rusavhengighet. Samhandlingen mellom sosialtjenestene og helsetjenestene må styrkes. Det må også etableres flere bofellesskap for mennesker med utfordringer innenfor rus og/eller psykiatri. Straff som bøter og fengsel hjelper ikke rusavhengige ut av rusen. Samfunnet må ha adgang til et bredt register av reaksjonsformer når personer tas for bruk eller besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk, spesielt når dette gjelder ungdom. Fokus må hele tiden være på forebygging og hjelp, fordi det er det som får folk ut av avhengigheten. Målet for behandling av rusavhengige må være rusfrihet, men vi må akseptere at mange rusavhengige vil sprekke i behandlinga og trenger en ny sjanse, og at noen kanskje aldri vil bli rusfrie. Som del av et helhetlig behandlingsopplegg som ser hele mennesket, bør vi åpne opp for bedre og mer fleksibel bruk av legemidler. SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men er skeptiske til at det sosialfaglige svekkes på bekostning av det helsefaglige. Derfor er det viktigere å styrke rehabiliteringselementet i LAR enn å åpne for heroinassistert behandling. SV vil: Utarbeide en konkret plan for å avvikle behandlingskøene ved å utnytte eksisterende tilbud og opprette nye behandlingsplasser gjennom øremerkede midler. Etablere en ny økonomisk forpliktende 10 års opptrappingsplan for rusomsorgen, slik det er gjennomført for psykisk helsevern Etablere helhetlige behandlingsløp for folk som vil bli kvitt rusavhengigheten, uten opphold og med nødvendige støttefunksjoner. Dissenser: Et mindretall på tre personer (Snorre Valen, Audun Lysbakken og Jan Olav Andersen) gikk inn for følgende siste avsnitt: «Vi må også akseptere at mange rusavhengige vil sprekke i behandlinga og trenger en ny sjanse, og at noen kanskje aldri vil bli rusfrie. Vi må åpne opp for bedre og mer fleksibel bruk av legemidler. SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for LAR- behandlingen. For å kunne hjelpe flere bør det også iverksettes forsøk mer heroinassistert behandling.» Et mindretall på tre personer (Snorre Valen, Audun Lysbakken og Jan Olav Andersen) gikk inn for å legge til følgende kulepunkt: «Starte et begrenset forsøk med utdeling av heroin» Følgende tok ordet i debatten: Roy Eilertsen (Østfold), Karin Andersen (stortinget), Nora Fjelddalen (Oslo), Marry- Anne Karlsen (Hordaland), Rolf Bersås (Rogaland), Anne Lise Fredlund (Oppland), Bård Vegard Solhjell, R1: Aktar Chaudrey, R2: Rolf Bersås, Marius Jønsevold (Norland), Lena Reitan, Elin K. Berntsen, Karin Wiik, R: Bård Vegard, Olav Magnus Linge, Hiam A, Gunna Sanden, R: Ingrid Fiskaa, Marie Theres Kollnes, Audun 17

18 Lysbakken, R: Lena Reitan, Kjersti Bergstø, Inga Marte Thorkildsen, Rannveig K Andersen, Torgeir K Fylkesnes. Endringsforslag 1: Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Endre andre avsnitt, første setning til: Det er store utfordringer i rusomsorgen. Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 2: Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Endre andre avsnitt, fjerde setning til: Opphold mellom de ulike leddene i tiltakskjeden fører til at mange mislykkes i å nå sine mål om rusfrihet. Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 3: Forslagsstiller: Marry- Anne Hordaland Tillegg avsnitt 2: Rusmisbrukere med komplekse problembilder må også få mulighet til å få forlenget langtidsplassene sine i behandlingen. Det er et tankekors at en langtidsplass i 1982 varte i 3 år, mot dagens langtidsplasser, som kun er av 1 års varighet. Redaksjonskomiteens innstilling: Ansees ivaretatt av siste setning i forslag 6 Vedtak: forslaget fallt Endringsforslag 4: Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Endring i tredje avsnitt, andre setning (endring i kursiv): men mange rusavhengige får ikke dette. Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 5: 18

19 Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Endre i tredje avsnitt, siste setning (endring i kursiv): Det må etableres flere tilrettelagte botilbud for mennesker med utfordringer innenfor rus og/eller psykiatri. Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 6: Forslagsstiller: Karin Andersen Endring i avsnitt 4: «Politikken for rusavhengige må endes fra justispolitikk til helse og velferdspolitikk. Straff som bøter og fengsel hjelper ikke rusavhengige ut av rusen. SV går inn for at andre reaksjonsformer skal benyttes ved bruk av eller besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk. Det er behov for et bredt register av reaksjonsformer, som alle må ha et helhetlig perspektiv på å kunne gjøre det mulig for den rusavhengige å komme ut av den avhengigheten og kunne etablere seg med bolig og arbeid/opplæring. Dette er spesielt viktig når det gjelder ungdom. Det er svært viktig at rehabiliteringen pågår så lenge det er behov for det og at den også omfatter sosialfaglig og helsefaglig rehabilitering og tilsyn med at dette følges opp. Redaksjonskomiteens innstilling: Siste setningen settes inn i tredje avsnitt. Resten av forslaget avvises. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag falt, hele forlaget ble vedtatt med 17 mot 11 stemmer, 3 avholdende Endringsforslag 7: Forslagsstiller: Rolf Bersås, Rogaland Det må skrives inn noe om overgang mellom barnevern og pasientrettigheter. Det vil si at de begynt i behandling må få lov til å fortsette i behandling tross fylte 20 år. Redaksjonskomiteens innstilling: Ansees ivaretatt av siste setning i forslag 6 Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 8: 19

20 Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Endre fjerde avsnitt til: Straff hjelper ikke rusavhengige ut av rusen. Her, som med så mange samfunnsonder, er forebygging viktigst. Forebygging må blant annet bestå av holdningsskapende og oppsøkende arbeid blant ungdom. Internasjonale sammenligninger viser at land med små økonomiske forskjeller også har færre problemer med rusmiddelmisbruk. Gode velferdsordninger og sterk omfordelingspolitikk er derfor avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Når noen likevel endre opp med å ruse seg, eller blir avhengige, er det viktig med et bredt virkemiddelapparat. Stoltenbergutvalgets forslag om oppfølging som alternativ til straff er derfor et steg i riktig retning. Vedtak: Vedtatt Endringsforslag 9: Forslagsstiller: Marry Anne Hordaland Tillegg avsnitt 4: Dette krever et tett samarbeid mellom kriminalomsorg, politi-, helse-, og sosialmyndighetene og, og det er viktig at dette styrkes lokalt. Vedtak: Enstemmig vedtatt Endringsforslag 10: Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Legg til nytt femte avsnitt (mellom forslagets fjerde og femte avsnitt): I flere av de store byene er det åpen omsetning av narkotika. Dette fører til økt kriminalitet og utrygghet. Forbudslinja har vist seg å ikke fungere etter hensikten, og tiden er nå inne for å endre den rådende politikken. Derfor går SV inn for å vurdere avkriminalisering av narkotika. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises (mot et mindretall på 2) Vedtatt med overveldende flertall Dissens fra sentralstyret Et mindretall på tre personer (Snorre Valen, Audun Lysbakken og Jan Olav Andersen) gikk inn for følgende femte avsnitt: «Vi må også akseptere at mange rusavhengige vil sprekke i behandlinga og trenger en ny sjanse, og at noen kanskje aldri vil bli rusfrie. Vi må åpne opp for bedre og mer fleksibel bruk av legemidler. SV mener det 20

21 skal ligge faglige kriterier til grunn for LAR- behandlingen. For å kunne hjelpe flere bør det også iverksettes forsøk mer heroinassistert behandling.» Redaksjonskomiteens innstilling: Dissensene avvises mot to stemmer Vedtak: Vedtatt med 17 mot 12 stemmer, 1 avholdende Endringsforslag 11: Forslagsstiller: Anne Lise Fredlund, Oppland Endre siste setning i dissensen: «for å kunne hjelpe flere KAN det også iverksettes forsøk med mer heroinassistert behandling»: Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtak: Vedtatt Endringsforslag 12: Forslagsstiller: Karin Andersen Endringsforslag 5. avsnitt: Et overordnet ønske for behandling av rusavhengige vil ha tilbakefall under behandlinga og trenger nye muligheter. Noen blir kanskje aldri rusfrie. Derfor er det nødvendig å ha gode bolig og helseoppfølging også for mennesker som ikke kommer ut av rusavhengigheten. Som en del av et helhetlig behandlingsopplegg som ser hele mennesket, bør vi åpne opp for bedre og mer fleksibel bruk av legemidler. SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Men det er viktig at LAR ikke blir kun medikamentell og helsefaglig oppfølging. SV mener at det viktigste nå er å styrke rehabiliseringselementet i LAR. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtak: Vedtatt Endringsforslag 13: Forslagsstiller: Karin Andersen Nytt siste avsnitt: SV mener det er uetisk og ikke formålstjenelig å bortvise og jage rusavhengig vekk fra offentlig sted. SV mener også at bøtlegging i forbindelse med bortvisning av rusavhengige eller av andre som bistår dem med helse, sosial, juridisk bistand ol (frivillige) må avvikles. Redaksjonskomiteens innstilling: Første setning tas inn. Resten av forslaget avvises. Vedtak: Vedtatt 21

22 Endringsforslag 14: Forslagsstiller: Gunnar Sanden, Telemark Foreslår 6 års opptrappingsplan (istedenfor 10 år) Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtak: Vedtatt Endringsforslag 15: Forslagsstiller: Nora Fjelddalen Legg til et nytt kulepunkt: Følge opp og bidra til gjennomføring av Stoltenbergutvalgets forslag. med følgende tillegg «om oppfølging som alternativ til straff» Vedtak: Vedtatt Endringsforslag 16: Forslagsstiller: Bård Vegar Solhjell Nytt kulepkt: SV vil åpne for brukersteder slik Stoltenberg- utvalget går inn for. Redaksjonskomiteens innstilling: Ansees ivaretatt av komiteens eget forslag R1 Redaksjonskomiteens forslag: SV vil videreutvikle sprøyteromsordningen til å bli lavterskel brukersteder med helsetilbud og oppfølging Vedtak: Vedtatt Endringsforslag 17: Forslagsstiller: Marry Anne Hordaland Sprøyterom bør være en del av arbeidet for skadereduksjon, og et viktig møtepunkt for brukerne og helseapparatet. Disse bør tilrettelegges og videreutvikles til å bli lavterskel brukersteder med helsetilbud og oppfølging flere steder i landet. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for komiteens eget forslag R1 Vedtak: Vedtatt 22

23 Endringsforslag 18: Forslagsstiller: Rolf Bersås, Rogaland Stryke kulepkt «begrenset forsøk med utdeling av heroin» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget er identisk med flertallets innstilling Forslager ikke realitetsbehandles Endringsforslag 19: Forslagsstiller: Bård Vegar Solhjell Endre kulepkt i dissensen til fra «utdeling av heroin» til «heroinassistert behandling». Vedtak: Vedtatt Dissens fra sentralstyret Et mindretall på tre personer (Snorre Valen, Audun Lysbakken og Jan Olav Andersen) gikk inn for å legge til følgende kulepunkt: «Starte et begrenset forsøk med utdeling av heroin» Redaksjonskomiteens innstilling: Dissensene avvises mot to stemmer Vedtak: Vedtatt Redaksjonskomiteens forslag: Uttalelsen vedtas i sin helhet med endringer Vedtak: Vedtatt mot stemmer. Endelig uttalelse med endringer: Hjelp til alle Norge ligger på toppen av statistikken i Europa når det gjelder overdosedødsfall. Omtrent 250 mennesker dør av overdose årlig. Alt for mange med rusproblemer får ikke hjelp. I 2011 stod omtrent rusavhengige i kø for behandling. Det er store utfordringer i rusomsorgen. Hjelpetilbudet til rusavhengige er i dag for dårlig, med mange instanser, uoversiktlige ansvarslinjer og et oppsplittet system. Det er for lange ventetider for hjelp til rusavvenning, og for mange får ikke den behandling de har krav på innen fristen. Opphold mellom de ulike leddene i tiltakskjeden fører til at mange mislykkes i å nå sine mål om rusfrihet. Dersom vi skal lykkes med å hjelpe flere ut av rus må køene avvikles. Alle med rusproblemer må få et raskt tilbud om avrusning, behandling uten opphold, oppfølging og rehabilitering. 23

24 Rusomsorgen må bestå av et virkemiddelapparat med et helhetlig perspektiv som tar vare på hele mennesket. Rusavhengige som har vært til behandling, må få tett, individuelt tilpasset oppfølging. Bolig, arbeid eller opplæring, avrusning og rehabilitering henger naturlig sammen og det er avgjørende å lykkes med alt for å hjelpe folk ut av rusavhengighet. Dette er spesielt viktig når det gjelder ungdom. Det er svært viktig at rehabiliteringen pågår så lenge det er behov for det og at den også omfatter sosialfaglig og helsefaglig rehabilitering og tilsyn med at dette følges opp. Samhandlingen mellom sosialtjenestene og helsetjenestene må styrkes. Det må også etableres flere tilrettelagte botilbud for mennesker med utfordringer innenfor rus og/eller psykiatri. Politikken for rusavhengige må endres fra justispolitikk til helse- og velferdspolitikk. Stoltenberg- utvalgets forslag om oppfølging som alternativ til straff er derfor et steg i riktig retning. Bøter og fengsel hjelper ikke rusavhengige ut av rusen. SV går inn for et bredt register av reaksjonsformer mot bruk av eller besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk. I rusfelt, som med så mange samfunnsonder, er forebygging viktigst. Forebygging må blant annet bestå av holdningsskapende og oppsøkende arbeid blant ungdom. Dette krever et tett samarbeid mellom kriminalomsorg, politi-, helse-, og sosialmyndighetene, og det er viktig at dette styrkes lokalt. Internasjonale sammenligninger viser at land med små økonomiske forskjeller også har færre problemer med rusmiddelmisbruk. Gode velferdsordninger og sterk omfordelingspolitikk er derfor avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Vi må også akseptere at mange rusavhengige vil sprekke i behandlinga og trenger en ny sjanse, og at noen kanskje aldri vil bli rusfrie. Vi må åpne opp for bedre og mer fleksibel bruk av legemidler. SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for LAR- behandlingen. For å kunne hjelpe flere bør det også iverksettes forsøk mer heroinassistert behandling SV mener det er uetisk og ikke formålstjenlig å bortvise og jage rusavhengig vekk fra offentlig sted. SV vil: Utarbeide en konkret plan for å avvikle behandlingskøene ved å utnytte eksisterende tilbud og opprette nye behandlingsplasser gjennom øremerkede midler. Etablere en ny økonomisk forpliktende 10 års opptrappingsplan for rusomsorgen, slik det er gjennomført for psykisk helsevern Etablere helhetlige behandlingsløp for folk som vil bli kvitt rusavhengigheten, uten opphold og med nødvendige støttefunksjoner. Følge opp og bidra til gjennomføring av Stoltenbergsutvalgets forslag Videreutvikle sprøyteromsordningen til å bli lavterskel brukersteder med helsetilbud og oppfølging Starte et begrenset forsøk med heroinassistert behandling LS 12/12 TRYGGE MØTEPLASSER I SV Til: Landsstyret Fra: Silje Schei Tveitdal og Olav Magnus Linge 24