Bærekraftig utvikling og utfordring innen reduksjon av avfall fra byggeplass

Transkript

1 Bærekraftig utvikling og utfordring innen reduksjon av avfall fra byggeplass Innleveringsdato: Høyskolen i Gjøvik, Tøl Thomas Sørlien Geir arne Kjørum Marte Bøen Nilsen Adrian David Olaussen Christopher Melbye

2 Illustrasjonen på forsiden er hentet hos Retura as. Forord Når vi som første års studenter ved høyskolen i Gjøvik blir satt sammen i grupper er det en spennende utfordring på om individene passer sammen og er tilpasningsdyktige. Problemstillingen vi har tatt for oss er som følger: Hvordan kan man best mulig effektivisere, organisere og kontrollere avfall på byggeplasser og bortkjøring slik at minst mulig avfall oppstår? Vi ser på denne rapporten om hvilke muligheter vi har til å effektivisere avfallshåndteringen på byggplass, hvordan denne skal organiseres, hvordan avfall er blitt håndtert tidligere, mye av informasjonen er innhentet av litteraturstudie, men også informasjon fra næringslivet. Gruppen har i sin helhet vist engasjement og lyst på å løse den oppgaven vi er stilt ovenfor, rammer og tidsforbruk er blitt holdt. Oppgaven er valgt ut fra gitte temaer og gruppen har selv utviklet vinklingen med hjelp av: Retura as Ragn sells as Syljuåsen as Øye as Ringsaker kommune Hurdal kommune En takk til disse som stilte med ressurser til oppgaven. 1

3 Sammendrag Dagens bygningslov krever at minst 60 % av alt avfall fra byggeplass skal være sortert og adskilte fra hverandre. Fra gammelt av var materialbruken enklere og renere, men i vårt moderne samfunn, med sin økende befolkning og bruk av kunstig fremstilte materialer, har vi fått kunnskap om gjenvinning og gjenbruk av avfallet. Målet er en bærekraftig fremtid der naturen bevares. For å oppnå en enkel og god sortering må en ha gode løsninger på en byggeplass, dette gjelder all logistikk, plassering og hvilke lagringsløsning man velger på sitt avfall. Farlig avfall må en ta spesielt ansvar for og oppevare på en sikker måte. En ny måte å tenke på er at den som har resurser inn på byggplass har ansvaret for at det avfall denne genererer også tar dette med tilbake, her er det en god del å spare miljøet på i form av utnyttelse av retur transport. Ved å benytte ferdigkappede materialer og fabrikk bygde element deler vil en kunne redusere avfalsmengden betraktelig. Sortering og gjenvinning er en kamp for å bevare våres og spesielt våres arvinger muligheter til en giftfri og ren fremtid. Abstract Today s building laws, which require at least 60% of all waste to be recycled, are a challenge for building sites. In early times, builders made do with primitive methods, but in our modern society, with its ever-increasing population and use of hazardous materials, the situation is precarious. The aim is a sustainable future, were nature is preserved. For waste to be recycled, it must first be sorted. Thus careful thought is needed as to the size and type of containers, where to place them and how to transport them. Hazardous material must be removed, some waste stored indoors, and lorries bringing building materials must arrive at the right time. Using pre-cut parts and prefabricated houses cuts down on waste. Recycling waste also involves a battle against corruption and ignorance. Waste from the past has to be dealt with, and building laws have to be enforced, where they are disregarded or misunderstood. 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 2 Abstract... 2 Innledning... 4 Tema... 4 Avfall fra byggenæring... 4 Avfallsplaner... 4 Avfallsplassen... 5 Transport... 5 Avfallets historie... 5 Formål... 8 Metode... 9 Hoveddel Avfallsplaner Presentasjon av informasjon fra møte med Syljuåsen Transport Containerløsninger på byggeplasser Holdninger Konklusjon Kilder Litteratur Referanser

5 Innledning Dette er en oppgave som har blitt utarbeidet av studenter ved Høyskolen i Gjøvik, heretter kalt Hig. Vi er blant de første studentene som skal bruke den nye rammeplanen som er valgt innført på Hig for ingeniørfag. Gitt i forskrift om rammeplan gir ingeniørutdanningen av 02/ (lovdata). Hig har valgt å innføre denne fra 2011, men forskriften er ikke obligatorisk før 01/ Tema Bærekraftig I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling bærekraftig utvikling som følger: «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. (World Commission on et al. 1987, s. 9-8 ) Avfall fra byggenæring. En mye brukt definisjon på avfall har vært feilplassert ressurs. Dette innebærer at avfall representerer ressurser det er viktig å ta vare på og få tatt i bruk. Men for at vi skal få til dette, er det viktig at avfallet behandles på riktig måte, og at vi vet hva det inneholder. Det er også viktig å sørge for at det ikke fører til unødvendig skade på omgivelsene før og under behandling. (Standard Norge 2011) Avfallsplaner Avfallsplaner ble innført i lovverket avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall 1/ og vært en frivillig ordning før dette, planen skal oppfølges med en sluttrapport med dokumentasjon om oppnådd sorteringsgrad. Det skal også ved riving og rehabilitering leveres en miljøsaneringsbeskrivelse. Fra 1, juli 2010 opphørt bestemmelsen om at avfallsplanen skulle følge byggesøknaden, men dokumentet skulle utarbeides og skal være tilgjengelig ved eventuelt tilsyn fra kommunen, som er tilsynsmyndighet. Kommunen skal heller prioritere tilsyn står det i veiledningen. Regelen er nå å finne i plan og bygningsloven og byggeforskriften. 4

6 Avfallsplassen Med avfalsplassen mener vi. Plassen på en byggeplas, dette er det stedet som avfall skal bringes når det har mistet sin effekt som nytteprodukt, det er viktig at det dedikerte stedet er sentralt og lett tilgjengelig for alle arbeiderne på byggeplassen, dette for å spare tid, gjøre sortering billigere og miljøriktig. Transport Transport er en viktig del av en byggeplass, det er mye produkter som fraktes inn og mye av disse produktene skaper avfall, på rehabiliterings bygg er den store mengde rivningsavfall en høy faktor som skaper avfall, denne må transporteres vekk, hvis den ikke kan gjenvinnes på plassen. Avfallets historie PRODUKSJON OG DEN HÅNDTERINGEN AV AVFALLET GJENNOM TIDEN Avfall er det vi ikke ønsker å ha men må forholde oss til. Det blir sett på som ubrukelig, unyttig og ikke ønskelig blant befolkningen på jorda. Avfall handler også om etisk håndtering av avfall. I den forbindelse med menneskers ressurser som i dagens teknologiske verden ikke ser på som unyttig men som er ett problem å få håndtert på en riktig måte i forhold til våre etterkommere. Gjennom tidene har avfall stort sett blitt oversett, kastet, brent eller forsøkt unngått. Avfall har i ualminnelige tider eksistert i mere eller mindre grad. Fra «steinalderen» til den moderne tid, hvor vi ser at det er ett stort miljø problem og faktisk må tenke på en mere «bærekraftig» løsningsorienterte måte. Ansvaret er helt og holdent på dagens generasjon for hvordan dette skal håndteres og overlates til kommende generasjoner. Vi skal nå ta ett dypdykk i avfallets historie og se litt på «avfallets tidslinje». Avfall, når ble det egentlig et problem? Steinalderen Vi kan tenke oss de aller første menneskene i Norge. Årstallet kan være ca. år 9000 f.kr. men det som er dokumentert begynte menneskene rundt år 3000 å dyrke jorda. Det var få mennesker på denne tidsperioden og avfallet som dominerte var i hovedsak organisk avfall. 5

7 Bronsealderen jernalderen Det er vanskelig å kunne vite hvor store mengder avfall som ble produsert i denne tiden. Det er arkeologiske funn som kan gi svar på dette. Funn viser at i år 6500 f.kr. ble det lagt frem beviser for en mengde avfall fra dyr som tilsvarer 2,4 kg søppel pr. innbygger. Dett til sammenligning med i dag lå over dobbelt så mye avfall som gjennomsnittsamerikaneren produserer i dag. Det ble med tiden behov for en bedre forståelse og holdning til avfallsproblemet. Dette økte i takt med folketall økningen. I år 500 f.kr. ble den første søppelfyllingen i den vestlige verden etablert. Aten, Hellas hadde også på den tiden datidens lover krevd at avfall ble kastet en bestemt avstand fra byene. I samme tidsperiode kom også «Cloaca» maxima, den eldste og største kloakk kanalen i Roma. Denne var konstruert slik at den skulle frakte vann fra byene. Middelalderen» ( ) På denne tiden økte avfall problemene i takt med befolkningen. Da byene ble utviklet i den vestlige verden kom de første store søppelproblemene. I Europa, blant annet i London, hvor det ble forbudt å kaste søppel i grøftene, som tidligere ikke var noen restriksjoner på. Det var her store forskjeller mellom by og landdistrikt. De viktigste gruppene for avfall var, møkk, søppel og skyller. I tillegg kom skrot og skrap ting de ikke kastet til daglig men kvittet seg med kanskje annen hvert år. Møkk ble brukt som gjødsel, skyller og til dels søppel ble kastet på dynger (disse ble som oftest brukt som avtreder for mennesker). Mye ble kastet og gravd ned. I Oslo i Magnus Lagabøtes byloven ble mer og mer av avfall fjernet fra byen. Det oppstod merkelige lover som skulle håndheves. Tidlig moderne tid( tallet) I denne perioden ble det mange flere mennesker og avfall var ett faktum, men det som hørte til regulering på dette område manglet fremdeles. Det ble fremdeles kastetall skyllet ut i gatene, grisene og husdyr kunne ferdes fritt i byene, rotter og urent vann skapte store helseproblemer. Renovasjonsbestemmelsene kom i 1595 i Oslo. Dette ble et tiltak mot forurensing av byens vanning, gaterenhold og doer. Disse avfallsstoffene var forbudt å tilføre gatene. For å 6

8 forhindre lukt ble det forbudt å plassere doer ut mot gatene. På 1600 tallet kom den første organiserte resirkuleringen i Norge med gjenbruk av papir og filler til nytt papir. Renovasjon ble en egen profesjon i Norge selv om dette egentlig dreide seg om kloakktømming. Avfall og avfallshåndtering i moderne tid ( ) Nå kom den datidens «bærekraft og en form for innovasjon». Den industrialiserte revolusjonen til Norge. Produksjonen av saker og ting fikk oppsving og økte dramatisk. Karakteristikk som det store «hamskifte». Folk kjøpte mer av det de trengte i det daglige og dette påvirket selve avfallsmengden. Men til den store overraskelsen for de fleste ble det ikke så mye avfall som forventet. Det meste ble gjenbruk, emballasje, trekasser, metallbokser og papir ble brukt til å frakte varer i Sitat fra, Hylland Eriksen som skriver i en artikkel om emballasje, «kvinner sydde lappetepper, og menn snekret bord av trekassene som ble brukt til emballasje. De fattige spiste de rikes matrester, tok på seg deres avlagte klær og samlet filler som de med litt flaks fikk solgt til papirfabrikken klær ble til filler.» Ute på landsbygda hvor man tidligere «dumpet» noe avfall ble brukt som beite områder dermed ble det innskrenket på de områdene som tidlige var avfallsplasser. Koleraens tid en gjennombruddperiode for renslighet Flere koleraepidemier på kort tid endret trusselbildet og var viktige for utviklingen av forebyggende medisin og renovasjonsvesen. Emballering av avfall og hyppigere henting ble resultatet på renovasjonssiden. Renovasjonen ble et kommunalt ansvar allerede på 1800 tallet. Først i Bergen, Ålesund, Kristiania og en rekke byer. Men først 1926 kom loven om kommunale renovasjonsavgift som gav kommunen mulighet til å innføre obligatorisk renovasjon for alle husstandene. Dette fikk ingen struktur inne byggebransjen. Det var også her avhengig av en bærekraftig løsning på grunn av en god del farlig avfall. Behovsbasert kildesortering Kildesortering som vi kjenner til i dag var relativt ett nytt fenomen men sortering av avfall var ikke noe ny ide. Griseoppdretterne var interessert i gjødsel og annen nyttig avfall til det daglige hold. Pant på flasker ble innført 1902 og Glomma papp den første industrielle gjenvinning av papp i Under krigsårene 1942 lov om tvungen matavfall. Likevel vokste dyngene i Oslo område og fyllingene ble ikke like populære. Alternativt var forbrenning eller gjenbruk som representerer den bærekraftige delen som er lik modellen for dagens samfunnsspørsmål innen avfall. 7

9 Vekst og velstand eller bruk og kast Samfunnet var i endring og dette påvirket i aller høyeste grad avfallhåndteringen på årene. Fra siste del av 1950 tallet kom mange lover for å kunne demme opp om forsøplingen. Veilovene kom 1959 og i 1963 ble det forbud mot å legge avfall på eiendommer som vendte ut mot offentlig vei. Og lov om friluftsliv fra Dermed så kom den forsøplingen som hadde funnet sted i naturen i konflikt med loven. Veksten vedr. avfallsmengden var stor. Det ble innført tvungen kommunal renovasjon i Norge. Hele 44 kommuner i 1959 mot 343 av landets kommuner i I 1972 ble miljødepartementet opprettet som skulle holde lovene/retningslinjene for renovasjon på plass. Gjenvinning og forbrenning øker, men mindre går til deponi og hvor er vi i dag? Stadig økende behov for/og fokus på miljø, forbruk, avfall og gjenvinning fra 1980 og frem til i dag. Biologisk nedbrytbart avfall som trådde i kraft 2009 allikevel ble det ca tonn avfall på deponi hver dag i Norge i NÅ: Å forstå forbrukermønstret og dermed hvordan avfall dannes, handler om å forstå menneskelig atferd. Avfallsmengden øker mindre enn før, men det har en annen sammensetning av avfall som er farligere, og må tas med en mer håndgripelig ansvarsbedømming på grunn av den bærekraft vi er pålagt gjennom lover og avtaler. Formål Reduksjon og bedre sorteringsgrad, oppdage og sikre de miljøskadelige produktene. 12 prioriterte typer farlig avfall - Kvikksølvholdige komponenter i elektroavfall - Lysstoffrør og sparepærer med kvikksølv - PCB-holdige isolerglassruter - PCB-holdige kondensatorer i eldre lysarmatur - Renseriavfall med klorert løsemiddel (og andre farlige stoffer fra tekstiler) - Isolasjon av ekspandert/ekstrudert plast med bromerte flammehemmere - Plast fra elektroprodukter med bromerte flammehemmere - Spillolje - Oljeforurenset vann - Impregnert trevirke (Klif 2004) 8

10 Metode Vi kunne brukt flere metoder for å tilnærme oss informasjon i dette prosjektet, Innledningsvis er det viktig å finne en spennende problemstilling som fenger, men som ikke låser oss i en bestemt retning. Vi har her gått veldig brett ut, under utarbeidelse og innhenting av informasjon kommer behovet for å fravike opprinnelige planer og problemstillinger. Dette var den opprinnelige planen. Hva skal til for å ha eierskap til sitt avfall? Med eierskap mener vi, hvordan se på avfall som en økonomisk resurs. Hvordan opptre slik at avfall ikke oppstår. Hvordan organisere lagring av avfall på byggplass og bortkjøring. Er det greit at det ikke trengs avfallsplan fra nybygging under 300 kvm? Vi presenterte disse problemstillingene i plenum med andre studenter, dette ga oss et spekter på omfanget og god korrektur på retningen. Videre er det gjort intervju av ledere av byggeplasser og avfallsbransjer, vi har vært på besøk på byggplasser, disse er valgt ut fra lokalisering og tilfeldigheter. Det er også besøkt Bygg reis deg messen på Lillestrøm, samt hørt på foredrag. Mye av informasjonen er innhentet ved litteratur studie.. Vi har den siste tiden mot levering hatt gruppearbeid, utvekslet informasjon via mail og oppfølgingssamtale med veileder. 9

11 Hoveddel Avfallsplaner Avfallsplaner ble først innlemmet som krav i ny plan og bygningslov fra 1/1-2008, men har vært benyttet som en frivillig ordning før det. Avfallsplanen er et standardisert skjema og inneholder beskrivelse av ulike fraksjonsbetegnelser, med fraksjoner mener vi forskjellige typer avfall. Vårt spørsmål som er valgt ut fra de temaene som vi skulle jobbe med (tabell 1.) Hvordan bruke avfallsplaner for å redusere avfall i byggebransjen. (Avfallsplan) 1 Livsløpsanalyse 2 Energibruk 3 Avfall 4 Materialvalg 5 Eget valgt tema Tabell 1 Vi kom frem til at avfall er et tema som er interessant. Her kan vi også innlemmer de andre temaene på en interessant måte, en kan jo i livsløpsanalysen tenke seg at alt har en slutt, hvordan skal dette tilbakeføres til naturen? Det produseres ca 6 millioner tonn nærings- og husholdningsavfall pr år, i dette er de store mengder energi. Det er viktig at en velger riktige materialer som er renere en andre. Når vi ser på den globale utfordringen av hva avfall skaper av klimaproblemer ble dette temaet valgt, i begynnelsen så vi mange utfordringer og ville bekjempe mange problemer, etter drøftinger i gruppa er nå fokus rettet mot avfalsplaner og organisering rundt dette arbeidet. Avfallsplan Kapittel 15 om byggavfall overføres til plan- og bygningsloven 1. juli Fra 1. juli opphører bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall. Reglene finnes nå i forskrifter til ny plan- og bygningslov - byggteknisk forskrift kapittel 9 og byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15. Inntil videre kan Klifs skjema for avfallsplan/sluttrapport brukes. Kravene er stort sett de samme som før. De viktigste endringene er: 10

12 kommunen skal ikke lenger godkjenne avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse før det gis igangsettingstillatelse, men dokumentene skal utarbeides som før og skal kunne vises ved tilsyn sluttrapport, med dokumentasjon på levering av avfall, skal sendes inn til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de kommende to årene Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen prosjekterende for området miljøsanering Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen utførende for området riving og miljøsanering (Klif 2010) Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke skal håndteres sammen med ordinært avfall, fordi det inneholder miljøgifter (helse- og miljøfarlige stoffer) og kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal aldri blandes sammen med annet avfall. Regelverk Byggavfall omfattes blant annet av regelverket i plan- og bygningsloven med forskrifter og i avfallsforskriften. Regelverket krever utarbeidelse av avfallsplan ved: Oppføring av bygninger over 300 m2 bruksareal Riving og rehabilitering av bygninger over 100 m2 bruksareal Oppføring, riving og rehabilitering av konstruksjoner og anlegg som skaper over 10 tonn avfall For alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse, se tekstboks. Miljøgifter Kan være en av årsakene til noen typer kreft, reproduksjonsskader, astma og allergi. Barn tåler mindre miljøgifter enn voksne, og konsekvenser kan være nedsatt læringsevne og kreft senere i livet. Miljøgifter kan også påvirke planter og dyrs evne til å forplante seg og overleve på sikt. Forsvarlig behandling av farlig avfall er viktig for å hindre spredning av miljøgifter. 11

13 Miljøsaneringsbeskrivelse En miljøsaneringsbeskrivelse lages på bakgrunn av en miljøkartlegging. Den beskriver hva som er farlig avfall, hvor det finnes i bygget, hvor store mengder det er, hvordan det fjernes og hvor det leveres. Miljøsaneringsbeskrivelsen fungerer som en bruksanvisning og kontrolliste for de som skal fjerne farlig avfall før øvrig riving eller rehabilitering starter. Miljøsaneringsbeskrivelsen bør være en del av anbudsgrunnlaget for riving og rehabilitering. Deklarasjonsplikt Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas ( som også kan svare på spørsmål om deklarering. Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalgte fraksjoner farlig avfall og anbefalte deklareringskoder. Listen er ikke uttømmende og oppgitte årstall er veiledende. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig. (Statens forurensningstilsyn 2009) Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Ved inngangen til et nytt årtusen står vi på terskelen til det som er blitt kalt biologiens århundre. Dette århundret vil gi økt innsikt i biologi, økologi og ikke minst genetikk. Genteknologiens råvarer genene finner vi i klodens overveldende mangfold av liv. I dag er vår kunnskap om dette mangfoldet svært mangelfull. Antall arter på kloden er anslått til om lag 13 millioner, men det er bare én av sju arter som er kjent for vitenskapen. Samtidig står vi overfor et omfattende og irreversibelt globalt tap av biologisk mangfold som mennesket aldri har sett maken til. Biologisk mangfold utgjør sammen med tilgang på ren jord, rent vann og ren luft grunnlaget for menneskets eksistens. I tillegg er biologisk mangfold avgjørende for samfunnets verdiskapning og menneskenes livskvalitet og velferd. Med biologisk mangfold menes mangfoldet av liv, dvs. planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og de samfunn de danner i samspill med hverandre og det ikke-levende miljøet. Produksjon av oksygen via fotosyntesen, vannhusholdning, dannelse av jordsmonn og naturens evne til å dempe effektene av miljøbelastninger, er eksempler på livsbærende prosesser som mennesket er helt avhengig av for å overleve. Bruk av arvemateriale, arter eller 12

14 biologiske prosesser dekker menneskenes grunnleggende behov for mat, medisiner, klær, hus og brensel. Dette gir også grunnlag for store deler av verdiskapningen i samfunnet, f.eks. i form av uttak av råvarer som fisk og tømmer og som kilde til produksjon og salg av medisiner og genteknologiske produkter. Mulighet for friluftsliv, rekreasjon, lek og opplæring i naturen bidrar til økt livskvalitet og velferd. Mangfoldet av liv på jorda er et forsikringsfond for framtidige generasjoners produksjonsgrunnlag og livsmiljø. I tillegg har mangfoldet av arter, naturtyper og landskap store estetiske og kulturelle verdier. FN har i sin globale utredning om biologisk mangfold konkludert med at de negative påvirkningene mot det biologiske mangfoldet nå øker så dramatisk at det truer fundamentet for en bærekraftig utvikling. Det neste århundret vil derfor stille menneskeheten overfor en rekke grunnleggende, verdimessige utfordringer knyttet til bærekraftig bruk og vern av det biologiske mangfoldet og en rettferdig fordeling av de godene som skapes ved bruk av mangfoldet. (Miljøverndepartementet 2000) Nå er det 20 år siden verdenskommisjonen samlet seg. De globale miljøproblemene er fortsatt omfattende og økende, og de viser seg raskere enn ventet. Det gjelder klimaproblemet, tapet av biologisk mangfold og global spredning av miljøgifter et økende globalt miljøproblem på dagsorden siden Kommisjonens rapport. Økonomisk vekst har fått svært mange ut av fattigdom, men vår nåværende form for vekst har også hatt en betydelig kostnad. Til tross for at vi de seneste 20 år har utviklet renere og mer effektiv teknologi og energibruk, og oppnådd langt bedre ressursutnyttelse, vokser produksjon og forbruk så raskt at disse miljøgevinstene blir mer enn spist opp. En ytterligere tre- til seksdobling av verdensøkonomien ventes innen Det kreves store endringer i produksjons- og forbruksmønstre dersom utviklingen skal bli bærekraftig. (Miljøverndepartementet 2007) Presentasjon av informasjon fra møte med Syljuåsen Syljuåsen er en større entreprenør i Mjøs-området og er sertifisert som miljøfyrtårn-bedrift. Et av deres nåværende prosjekter er rehabilitering av Fagskolen på Gjøvik. Mottaker av avfallet herfra er Retura. Avfallsbudsjettet for prosjektet har en ramme på ca ½ million kroner. Vi har hatt samtale med lederen for dette prosjektet for å avklare problematikk rundt avfallshåndtering. 13

15 Som entreprenør har Syljuåsen opplevd liten eller ingen kontroll fra kommunen. Innsendte avfallsplaner blir ikke kommentert, ei heller unnlatelse av å levere slik plan gir noen form for reaksjon. Følgelig er det heller ingen etterkontroll av dette gjennom prosjektets ulike faser på byggeplass. Som miljøfyrtårn-bedrift har imidlertid selskapet avfallsplaner for alle sine prosjekter. Dette er mye i egen økonomisk interesse, ettersom sortert avfall er rimeligere å levere enn usortert. Selskapet mottar dessuten penger for alt metall som leveres. Byggherren er imidlertid en viktig pådriver til planer for avfallshåndtering, da de gjerne ønsker og ivareta et godt omdømme. Derfor foretrekker i økende grad anbud hvor avfallsplaner inngår. De ønsker gjerne en høyere sorteringsgrad en hva som er lovens anbefaling. I avfallsplanen er det beregnet total mengde avfall, inndelt etter fraksjoner. På dette grunnlag leverer, i dette tilfellet, Retura de nødvendige containere på byggeplassen. Disse er nøye organisert med merking av hvilket avfall de er tiltenkt, slik at arbeidere ikke skal være i tvil om sorteringen. Usortert avfall skal i egen container. Inne i bygget som rehabiliteres har man dernest såkalte storsekker, altså større plastsekker hvor avfall samles og sorteres før det sendes til container ut. Oppdragsavtalen med Fagskolen stiller også krav som Syljuåsen må etterfølge. Blant annet skal man prioritere miljøhensyn i alle innkjøp. Videre er kravet til sorteringsgrad i dette tilfellet hele 80 %. Kravet i følge -loven er 60 % slik at her har byggherren vært opptatt av miljøet. Syljuåsen er derfor nøye med å lagre materialer og andre innsatsfaktorer hensiktsmessig samt benytte ferdigkappede der dette er mulig. Alt for å holde total mengde avfall på et minimum. Av økonomiske årsaker er det ikke lagt vekt på gjenbruk av eksisterende bygningsdeler/-materialer, slik som dører, vinduer og ventilasjonsanlegg. Dette fordi nytt rett og slett er billigere enn å rehabilitere gammelt. Et annet moment er at eventuell gjenbruk av materialer ikke inngår i avfallstallene. Dører og vinduer er isteden solgt eller gitt bort mot henting. Bransjen merker imidlertid stadig resultater av useriøst arbeid/aktører. Det nevnes til eksempel utenlandsk arbeidskraft uten kunnskap om regler i Norge som har egne løsninger. Disse mangler også ofte tilstrekkelig med språk kunnskaper for å tilegne seg kunnskap om avfallshåndtering. Farlig avfall kan således være borte neste dag, men med et nytt hull som er tildekt ikke lang unna. Gamle synder fra useriøse aktører og andre tider/reglementer er også et 14

16 problem. I tilfeller hvor gammelt avfall avdekkes i grunnen må hele massen skiftes ut. Dette medfører ekstrakostnader i form av budsjettsprekk og tidsoverskridelser. (Kilde: Prosjektleder Syljuåsen) Transport Riktig transport til riktig tid: Under en byggeprosess er det mange ting som skal skje fra man bestemmer seg for å bygge huset til det står ferdig. Planlegging er en veldig viktig del av byggeprosessen så alt blir gjort sånn som det skal. Hvis man planlegger riktig kan man blant annet minske avfall. Hvorfor? Avfall på en byggeplass kommer det mest sannsynlig alltid til å være, men det må gå an å minske det. Hvert år oppstår det omtrent 1,5 millioner tonn avfall fra nybygg, rehabilitering og riving. Det er nesten like mye som samlet mengde husholdningsavfall i Norge (Klif 2011) Det er veldig mye avfall. Nesten hver operasjon som blir gjort på en byggeplass skapes det avfall, når man kutter plankene, når man skummer vinduene og når man ikke passe på materialene sine. Det blir mye avfall av det, men ved å tilrettelegge og planlegge kan mye av avfallet forsvinne. Nå finnes det firmaer som kutter materialer og sender de til byggeplassene, ferdigkappede og fingerskjøting av materialer. Det er dyrere, men går mye raskere og det skaper mindre avfall, mye mindre. Det blir ikke gjort noe feil kutting, mindre flis og mye mindre avfall på byggeplassen, så ferdigkuttede materialer er en god løsning på avfallsproblemet på en byggeplass. Problemet kan føre til at det ikke blir så mye rene fraksjoner slik at sorteringsgraden ikke oppfylles. Feil skaper mye problemer og kan skape mye avfall på en byggeplass. For å minske feilene må vi tilrettelegging og planlegge. Det skjer mye på en byggeplass på kort tid og alt skal gå slag etter slag for å holde tid og bruke minst mulig penger. Materialene flyr inn og ut på byggeplassen, inn som noe brukelig og ut som avfall. Siden alt skjer så fort skjer det ofte feil! Materialene kommer inn som planlagt men byggingen ligger etter planen, det kan føre til at materialene ligger ute og venter på å bli brukt. Det kan bli ett stort problem. For eksempel hvis det kommer glava som ikke er godt pakket inn og det ikke finnes oppholdssteder for glavan, da blir glavan liggendes ute og venter på å bli brukt. Hvis det da kommer regnvær blir glavan ødelagt, og den må kastes. Unødvendig avfall! Materialene må komme på rett sted til rett tid. Det skjer dessverre alt for ofte at materialene kommer til feil tid, men med nøyaktig og riktig planlegging kan det unngås. Vi planlegger for å samordne aktiviteter og ressurser over tid, slik at de oppsatte 15

17 målene kan oppnås med minst mulig ressursforbruk. Mål blir satt opp for å skape felles forståelse av oppgavene, gi ett bilde av hva prosjektet skal resultere i, ha noe å planlegge ut fra, ha noe å holde resultatene opp mot, de skal motivere og de skal informere omgivelsene. (Westhagen et al. 2008) Bygge bransjen har også mange regler å holde i dag, en av dem handler om avfallsandelen de har under hele byggeprosessen. Kravene er forskjellige på hvert bygg, ofte gitt av byggherre, men det må være minimum 60 %. (Byggteknisk forskrift 2010, s. 9-8 ) Hvis byggeplassen ser at det kan bli ett problem å holde kravene har de metoder de kan bruke for å få andelen opp. Avfallsandelen går på vekt, hvor mye rent avfall de har greid å sortere. Det oppstår dessverre hendelser der det kjøpes inn masse betong, hakker det opp også kaster det bare for å greie kravene. Et senario tenkt fra en byggeleder Det skaper unødvendig mye avfall som kunne ha blitt spart ved bedre planlegging og at arbeiderne hadde vært flinkere å sortere. Det finnes noe som heter prefabrikkerte hus, det er hus som blir bygget i en fabrikk. De bygger huset i flere deler på en fabrikk. Når alle delene til ett hus er ferdig sender de det på byggeplassen også setter de sammen huset der. Dette er en veldig avfalls vennlig måte å bygge ett hus på når vi tenker på avfallet på en byggeplass. Delene som blir laget på fabrikken er helt ferdigbygd. Hvis vi ser på en vegg så er veggen ferdig med isolasjon, dampsperre, ytterpanel, tapet, vinduer og dører. Det går også an å få med noen hvitevarer som kjøkken. Så det er bokstavelig talt bare å sette sammen delene også har man ett ferdig hus. Det tar bare 2-3 dager fra det er ute av fabrikken til huset står ferdig. Det er enkelt og effektivt, det eneste som finnes av avfall her er masse plastikk brukt som emballasje og festemuligheter som lim og skruer. Bygger man prefabrikkerte hus minsker man avfallet på byggeplassen. Avfallet på en prefabrikkert byggeplass burde være lett å håndtere, det kommer mange biler inn, men de kjører tomhendt fra byggeplassen. Hvis bilene som kom inn med materialer kunne tatt med seg avfall ut, det hadde vært bra for byggeplassen og CO2 utslippet. Det som er problemet i dag er at transportbilene som transporterer materialer i dag ikke har mulighet til å ta med seg store containere. Da kan storsekker være løsningen. Sekkene finnes i mange forskjellige størrelser og fasonger. De kan lages til alle forskjellige formål, noen er sterke, andre er helt tette, noen har stiv bunn og andre har ikke. Sekkene kan ha hemper øverst slik at det går an å løfte sekken med blant annet kraner, eller så kan man sette sekkene på paller, så det er lett å flytte sekkene når de er fulle. Nesten alle transportmidler som levere materialer har en kran eller en løfte lem. Da her transportmidlene som kommer med varer mulighet til å 16

18 ta med seg avfallet vekk fra byggeplassen, det vil spare miljø og belastning på vei. Sekkene tar heller ikke så stor plass når de er brettet sammen, så det går an å oppbevare sekkene på byggeplassen. Når de da tar med seg en sekk, hentes det bare en ny sekk, i stede for at det er en spesial bil som kommer med en tom container og henter den fulle containeren. Eksempel på en sekk: Denne sekken kan oppbevare farlig gods, det vil også si avfall. Så denne sekken kan stå på en byggeplass og brukes som en søppelpose, og når det kommer ett transportmiddel som leverer noe og sekken er full kan transportmiddelet bare ta med seg bagen. Containerløsninger på byggeplasser Nå skal vi ta for oss litt om organiseringen av avfall på byggeplasser ved hjelp av container løsninger slik at tidsforbruket av avfallssorteringen og minskingen av selve avfallet kan optimaliseres. Det meste av avfall som oppstår på en byggeplass er det krav om at skal resirkuleres. Det er også viktig at en byggeplass har god orden og blir holdt ryddig. Derfor må man så godt det lar seg gjøres lagre det avfallet som oppstår på et smart sted og på en god måte. Per i dag blir dette avfallet som oftest lagret i containere som er plassert ved byggeplassen. Det er klart at det vil bli forskjellige løsninger for forskjellige byggeplasser og her spiller både størrelsen og type arbeid inn. Er det snakk om nybygg, rehabilitering eller riving. Altså hovedsakelig hvor mye avfall er det snakk om og hvor stort er området det bygges på. Gruppen vår hadde et møte med Syljuåsen som driver og rehabiliterer et bygg like ved fagskolen. Der fikk vi svar på en god del spørsmål angående avfall på byggeplasser og også en liten omvisning rundt byggeplassen. Og en sak vi kom litt bort i var hvordan selve containeren kan designes slik at den tar minst mulig plass på stedet men også slik at mest mulig avfall kan transporteres bort samtidig. Et forslag som kom opp var å lage containere med inndelte rom for forskjellige avfallstyper. Dette ville da særlig vært nyttig for mindre byggplasser som ikke har så mye avfall. Det ville selvsagt vært viktig med en slik inndelig at det er forskjell på hulrommene sånn at det er større plass for avfallstypen det blir mest av og små rom for avfallstyper det er mindre av. En slik løsning kan være nyttig for å minke avfall ved at det blir mer sortering også på mindre byggeplasser. Figure 1 TFlI56n_d2Z- 0ow_j1X9i_lF14lVBt6705hRfIZR.ips?template=nor 17

19 Andre containertyper som kan være aktuelle er containere som komprimerer avfallet slik som søppelbiler gjør. Dette kan spare både tid og kostnader. Tid ved at containeren blir sjeldnere full og da slipper man å vente på at den skal bli tømt og erstattet, kostnader ved at bortkjøringstiden minkes. Selve avfallsmengden i dette tilfellet vil ikke direkte reduseres når det kommer til vekt, men når det er komprimert vil det i hvert fall reduseres i volum. Så til litt om plasseringen av containere på en byggeplass. Her er det viktig å tenke på hvordan avfallet blir fraktet ut av bygget og hvor det må fraktes hen. Også her spiller størrelsen på byggplassen inn. Nedenfor er en liste til forslag fra et kurs om Nasjonal handlingsplan for bygg-og anleggsavfall: 1. Planlegg hvordan avfallet skal fraktes ut av etasjene 2. Lag miljøstasjoner på flere steder 3. Bestem antall fraksjoner til enhver tid 4. Bygg ramper fra 2. etasje til containerne (Byggavfall 2008) Det skal først og fremst være slik at det er enklest å sortere. Ved og for eksempel la restavfall containeren stå lengst unna så frister det ikke å bare kaste usortert avfall opp i den. Ved å lage en rampe langs og over containerne vil det også bli lettere å kaste ting oppi dem. Ved en større byggplass kan det være lurt å ha flere miljøstasjoner (steder hvor avfallscontainerne står). Det er også lurt å ha med i planen hvordan transporten av containerne vil bli. Kan for eksempel lastebilene komme til osv. Det er altså viktig å få til en skikkelig plan for plasseringen av containere. Med en god plassering på plass vil man spare tid på å lete etter den riktige containeren og det vil bli lettere å sortere som igjen medfører til mindre restavfall. Til slutt skal jeg bare nevne dette med plass. Det er ofte mangel på plass i bystrøk og siden containerne tar opp en del plass kan dette by på problemer. Men det finnes løsninger for dette problemet også, for eksempel kan man lagre avfallet innendørs frem til det blir hentet av containerbilene. løsninger rundt dette er å videreutvikle ulike containeren løsninger, blant annet en som kan settes på høykant for å spare plass. Å lage slike løsninger for områder med liten plass vil ikke i seg selv føre til at avfall reduseres, men alternativet vil kanskje kunne føre til at det ikke sorteres optimalt med mangel på gode sorterings løsninger og dette kan skape mye mer restavfall. 18

20 Holdninger «Avfallsholdninger» kan en bli utfordret på i flere sammenhenger. I dette prosjektet så har vi møtt på noen utfordringer hva dette angår. Også hvordan aktører i samfunnet ser på bærekraft og innovasjon i for hold til avfall, gjenvinning, kostnader og inntjening. For å kunne finne aktører som er sterkt involverte i avfallsproblematikken så henvender man seg gjerne til de instanser som man skulle tro var engasjerte i så måte. Det var merkbar forskjell på engasjement og holdning i det forhold som har med lovbestemt problemstilling og lovbestemt oppfølging. Alle fikk de samme spørsmålene; Hvordan er avfallsordningen i forhold til avfall fra bygg og anlegg? Hvilke utfordringer eller problemstillinger står en ovenfor i denne bransjen? Ringsaker kommune følte at dette gikk greit og var fast bestemt på ansvaret til entreprenørene som setter opp avfallsplan og tilbakemeldingen til kommunen. Det var ikke noe kontrollorgan som fanget opp avvik på avfallsplanen. De henviste til Norsk lov om avfall (bygningsloven). Den ansvarlige i kommunen hadde ingen utfordringer eller noen direkte mening om dette, derfor ble vi henvist videre til andre aktører i samfunnet som behandlet avfall. Eidsiva Bio energi hadde dialog med de utførende på byggplass. God forståelse for spørsmålene og var opptatt av disse og kom med det som var blitt utført i forbindelse med merking av kontainere og avfallsoversikt og løpende dialog med avfallsleverandørene. Sorteringsoppfølging krevde kontinuerlig ettersyn. Dette på grunn av spesialavfall og annet avfall. Retura Hamar var meget engasjert i dette prosjektet og var oppgradert når det gjaldt den bærekraftige delen ved vår felles fremtid i henhold til avfallshåndtering og spesielt innenfor byggbransjen Konklusjon Vi har i denne rapporten innhentet informasjon fra tre sentrale rollehavere hva angår avfallshåndtering på byggeplasser. Dette er entreprenøren som setter opp eller rehabiliterer bygget, avfallsselskapet som mottar og behandler avfallet, samt kommunen som har 19

21 tilsynsansvaret overfor entreprenøren. Det er gjort møte- og/eller telefonintervju med alle rollehavere, i tillegg til innsamling av relevant litteratur. Ut fra dette har vi presentert to hovedtemaer med forbedringspotensial sett opp mot rapportens problemstilling. Et tema omhandler transport og et annet tar for seg containerløsninger. Mye av aktiviteten på en byggeplass dreier seg om logistikk og transport av varer og avfall er derfor betydelig. Det er imidlertid lite eller ingen samkjøring mellom inngående og utgående transport fra byggeplass pr i dag. Dette skyldes at avfall sorteres i containere mens leveranser inn fra leverandører ikke skjer med containere. Følgelig kan ikke sistnevnte bringe med seg avfallet ut. En innovativ tanke er å bytte containere med storsekker. Disse kan heises eller løftes opp på langt flere kjøretøy enn hva som er tilfelle med containere. Færre transporter vil kunne gi både økonomisk- og økologisk gevinst i form av lavere drivstofforbruk og lavere CO2 utslipp. På den annen side vil det gjenstå en utfordring med hensyn til koordineringen av inn- og ut transporter. Transporten som leverer får ikke nødvendigvis med seg sin egen emballasje i retur da produktet først må pakkes ut. Skal løsningen være bærekraftig må resultatet være at antallet transporter reduseres. Det finnes i dag såkalte prefabrikkerte hus, det vil si hus hvor hele bygningselementer er ferdig laget, klare for montering på byggeplass. En slik løsning reduserer avfallet på byggeplassen betydelig, i form av mindre kapp og skader på materialer fra vær og miljø. Prefabrikkerte hus stiller imidlertid større utfordring til transport, ettersom skader og uhell på større elementer kan få større konsekvenser både økonomisk og miljømessig. For ytterligere effektivisering av sortering på byggeplass ytret entreprenøren vi var i kontakt med ønske om seksjonering av containere. Dagens avfallscontainer er ikke inndelt i seksjoner, men har kun ett stort lagringsrom. Ettersom sorteringsgraden er proporsjonal med antall containere, så blir knapphet på plass og penger et hinder for økt sorteringsgrad. En sorteringsgrad på 80 % er meget bra i dag, men skal man enda høyere så er behovet flere mindre enheter. En container med flere mindre rom krever imidlertid en tømmefunksjon som er rask og effektiv. En annen innovativ løsning kan være å utstyre containere med en komprimeringsfunksjon, av typen som søppelbiler for husholdningsavfall har i dag. På den måten får en mere avfall med i hver transport. Tiltaket krever imidlertid en betydelig oppgradering av eksisterende containere, eventuelt total utskiftning til ny modell. 20

22 Kilder Litteratur Plan og bygningsloven Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen St.meld. nr. 26 ( )Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Klima og forurensningsdirektoratet Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Statens forurensningstilsyn. Barbalace, Kenneth (2003) the history of Waste. Eriksen, Thomas Hylland (2005) Embalasje. Holden, Finn(1991) Gjennom tidene. Torsteinson, Inge(2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall i Norge df cumentid= Referanser Byggavfall (2008). Fra problem til ressurs. I: Nasonal handlingsplan for bygg- og anleggsafall. Byggteknisk forskrift (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) [online]. URL (02.11). Klif (2004). Vil feste grepet om det farligste avfallet [online]. URL (01.11). Klif (2010). Kapittel 15 om byggavfall overføres til plan- og bygningsloven 1. juli 2010 [online]. URL (31.10). 21

23 Klif (2011). Bygg- og anleggsavfall [online]. URL (31.10). Miljøverndepartementet (2000). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand [online]. URL /2.html?id= (02.11). Miljøverndepartementet (2007). Utfordringer 20 år etter «Vår felles framtid» [online]. URL /2.html?id= (02.11). Standard Norge (2011). Avfall [online]. URL Statens forurensningstilsyn (2009). Farlig avfall fra bygg og anleg [online]. URL (31.10). Westhagen, Harald mfl. (2008). Prosjektarbeid: utviklings- og endringskompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. World Commission on, Environment, Development og Gro Harlem Brundtland (1987). Vår felles framtid. [Oslo]: Tiden norsk forlag. 22