Troms Kraft - litt ditt

Transkript

1 ÅRSRAPPORT

2 Troms Kraft - litt ditt Har du tenkt på at du eier en liten del av Troms Kraft? Du kjenner sikkert til at Coop-kjeden er litt mitt og litt ditt men har du tenkt på at det samme gjelder for Troms Kraft? Vi er eid av folket. Vi er til for folket. Slik har det vært helt siden Troms fylkes kraftforsyning ble etablert for 110 år siden. Tromsø kommune eier 40 prosent og Troms fylkeskommune eier 60 prosent av oss. Overskuddet vårt tilbakeføres til fellesskapet til deg og meg. I løpet av de siste ti årene har nesten en milliard kroner fra oss bidratt til bygging av skoler, barnehager og sykehjem. De verdiene som skapes i Troms Kraft har betydning for lokalsamfunnene rundt om i fylket. Vi kjøper varer og tjenester for millioner av kroner hvert år i de kommunene der vi har vårt virke, og de samme kommunene får inntekter fra oss i form av skatter og avgifter. For 110 år siden og i mange tiår fremover var vår fremste oppgave å bidra til utvikling av landsdelen. En viktig del av dette var at alle fikk tilgang på strøm. I dag tar vi alle strømmen for gitt, og Troms Kraft har fått flere bein å stå på. Vårt samfunnsengasjement strekker seg lengre enn til å gi lys i husene. Vi føler et ansvar for å bidra til å skape bolyst. Derfor engasjerer vi oss i lokal kultur og idrett. Fordi vi er litt ditt, ønsker vi at du skal få vite litt mer om oss. Derfor holder du nå et eksemplar av årsrapporten vår i hånda. Av miljøhensyn har vi valgt å gjengi kun nøkkeltallene i den trykte versjonen. Ønsker du å se årsregnskapet i sin helhet, kan du gå inn på våre websider Med vennlig hilsen Oddbjørn Schei Konsernsjef 2

3 5 SKOLER 36 BARNEHAGER 4 SYKEHJEM Troms Krafts eiere har de siste åtte årene samlet fått over 900 millioner kroner i utbytte. Eierne våre er Troms fylkeskommune (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent). 900 millioner kroner er omtrent hva det koster å bygge 5 videregående skoler. Eller omkring 36 kommunale barnehager. Eller 4 sykehjem.

4 Skaper varige samfunnsverdier Karlsøy (0,7 mill) Lyngen (0,3 mill) Kåfjord (10,6 mill) Storfjord (13,4 mill) Tromsø (3,6 mill) Berg (1,2 mill) Lenvik (1,3 mill) Balsfjord (1,5 mill) Sørreisa (0,1 mill) Målselv (10,5 mill) Bardu (1,9 mill) I 2007 mottok kommuner i Troms til sammen 45 millioner kroner i skatter og avgifter fra Troms Kraft. Disse pengene er viktige bidrag til velferdssamfunnet. Verdiskapning (Beløp i 1000 kr) Totale driftsinntekter Forbruk av innkjøpte varer og tjenester Brutto verdiskapning Kapitalslit Netto verdiskapning Finansinntekter Verdier til fordeling fra egen virksomhet Verdiskapning i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Årets verdiskapning har slik fordeling: (Beløp i 1000 kr) Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % % Långivere (netto finans) % % Skatt og avgift (fra selskapet) % % Eiere (utbytte) % % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % % Sum fordelte verdier % %

5 Hvem, watt, hvor Her får du svar på dine spørsmål om strømpriser: Hva går strømregninga til? Strømprisen som kundene betaler er en sum av innkjøpspris, merverdiavgift til staten og fortjeneste til Troms Kraft. Hvordan fordeles for eksempel 100 kroner fra strømregningen? I gjennomsnitt går 40 kroner til drift og investeringer, 30 kroner i avgifter, 20 kroner går til skatt og 10 kroner går til utbytte. Med andre ord går i gjennomsnitt 60 kroner tilbake til det offentlige. Troms Krafts eiere hvor mye har de fått i utbytte de siste årene? Troms Krafts eiere, Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø Kommune (40 %), har i løpet av åtte år samlet fått 909 millioner kroner i utbytte. Hvordan blir markedsprisen på strøm satt? Prisene på strøm settes på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, og er basert på tilbud og etterspørsel av strøm. Prisene på kraftbørsen varierer fra time til time. Hva påvirker prisnivået? Flere faktorer spiller inn: * Økt forbruk = økte priser - nesten all kraften vi produserer i Norge lages av vannkraft. Landene rundt oss produserer i tillegg kullkraft, gasskraft, kjernekraft og vindkraft. Produksjonskostnadene varierer. Nord Pool velger den til en hver tid billigste strømmen til Norden. Når forbruket øker, må man ta i bruk kraft som koster mer å produsere. Dermed vil strømprisene stige. * Været og nedbørsmengdene * Alle faktorer som påvirker prisene på energiråvarer, som olje, gass, kull og så videre, påvirker også de nordiske kraftprisene. * Aksjemarkedet i USA, den økonomiske utviklingen i Kina og andre store økonomier. Hvorfor kan prisene variere mellom sør og nord? Norge er delt inn i tre prisområder. Årsaken til dette er at overføringsnettet som frakter strøm har begrenset kapasitet. Det er ikke mulig å overføre ubegrensede mengder strøm mellom de ulike områdene i Norge, og da må man rette opp ressursulikhetene med å ha forskjellige priser i ulike deler av markedet. Østlandet, Sørlandet og det meste av Vestlandet utgjør området som kalles NO1. Trøndelag og Møre og Romsdal utgjør NO2. Nord-Norge er prisområde NO3. Kan kraftprodusentene og/eller staten gjøre noe for å få oss ut av Nord Pool? Dersom vi ikke hadde hatt et felles nordisk kraftmarked - Nord Pool, som denne kraftbørsen heter - med kraftutveksling mellom landene, ville vi enkelte år ha risikert å gå tom for strøm. Alternativet da hadde vært å bygge ut mye mer kraftproduksjon slik at vi kunne hatt reserver i tørre år. Det ville ha kostet samfunnet - og dermed forbrukerne mye mer - enn dagens ordning med kraftutveksling mellom landene. Hvorfor er nettleien så høy? Vår nettleie er faktisk lavere enn landsgjennomsnittet, og betydelig lavere enn snittet i Nord-Norge. En husholdningskunde betaler for eksempel kroner mindre enn snittet i Nord-Norge, og 460 kroner mindre enn landsgjennomsnittet. Hva skal til for at strømprisen skal synke? Slik det er nå stiger den bare uansett om det er lite nedbør eller mye nedbør. For å få lavere priser, må vi ha en bedre balanse mellom hvor mye kraft vi bruker og hvor mye vi har tilgjengelig. Vi må ha mer kraft og vi må oppmuntre til mer bevisst energiforbruk. Hvorfor bør jeg fortsette med å ha Troms Kraft som min strømleverandør når det er mange andre som er billigere? Over tid er vi konkurransedyktig på pris. Et valg av Troms Kraft vil bidra til å støtte en lokal bedrift, der overskuddet går tilbake til våre eiere - Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Dessuten støtter vi lokale lag og foreninger innenfor kultur og idrett, gjennom våre sponsoraktiviteter.

6 Kartet viser samtlige vindkraftprosjekter Troms Kraft er involvert i. Kan forsyne 250 Troms Kraft planlegger vindkraftutbygging for til sammen 17 milliarder kroner. Men hvorfor? Totalt planlegger vi 11 vindkraftutbygginger enten alene eller gjennom selskapet Nordnorsk Vindkraft i Nordland og Troms. Konsesjon er sendt for tre av prosjektene, mens for de resterende prosjektene er forhåndsmelding sendt til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hovedtyngden av prosjektene er i Nordland. Samlet kan våre 11 vindkraftprosjekter produsere omkring 4,6 TWh, tilsvarende strømbruken til husstander. I dag produserer Troms Kraft 1,2 TWh. Hvorfor gjør vi dette? Hva er årsaken til denne storstilte planleggingen? Jo, fordi vi har alle et felles ansvar for å løse verdens miljøutfordringer. Verdens energiproduksjon står for 37 prosent av de globale CO2-utslippene. Til sammenligning står verdens flytrafikk kun for 2 prosent. Norsk kraft er stort sett fornybar, men vi er en del av et europeisk marked der 80 prosent av kraften er ikke-fornybar. Vindkraft er et av fremtidens absolutte alternativer til ikke-fornybare energikilder. Flere steder i Nord-Norge har vi store vindkraftressurser som ikke er utnyttet. Troms Kraft ønsker i være med på å ta ut dette potensialet. Vi er nok også nødt til det for energibehovet øker stadig. Miljøorganisasjonene positive Meningene om vindkraft er mange og ikke alle er like positive. Men landets miljøvernorganisasjoner fra Bellona, Fremtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Zero, Natur og Ungdom til WWF - støtter vindkraftutbygging. Bedre rammebetingelser Men før vi starter vindkraftutbygging, må rammebetingelsene bli bedre. I påvente av dette, planlegges prosjektene, slik at vi kan starte umiddelbart når betingelsene ligger på bordet.

7 000 husstander Venter på Fakkenkonsesjon Prosjektet Fakken, på Vannøya i Karlsøy kommune, Troms, er det prosjektet som har kommet lengst. Det eneste som gjenstår er godkjenning på konsesjonssøknaden fra Olje- og energidepartementet, der den ligger fordi foreningen Stopp rasering av kysten anket søknaden inn. Vindmøller i Antarktis Troms Kraft deltar i et miljøprosjekt i Antarktis. Sammen med Norsk Polarinstitutt skal Troms Kraft bidra til at forskningsstasjonen Troll i Dronning Mauds land blir en grønn stasjon. Ett av mange energiøkonomiserende tiltak som skal vurderes, er å forsyne stasjonen med strøm fra vindmøller. 7

8 Hege Severinsen er fornøyd med sin nye 42-tommers plasma-tv. Og med Bynett, som har tilnærmet ubegrenset plass for alle former for digital kommunikasjon. På nett med Bynett Bynett gir Hege Severinsen (35) frihet til selv å velge hvilke TV-kanaler hun vil betale for. Snart kan hun også programmere sin egen TV-kveld. Med Bynett er hun logget på fremtiden. Da Hege Severinsen flyttet inn i sin hypermoderne leilighet i Amtmannsgården midt i sentrum av Tromsø for et år siden, hang en 42-tommers plasma-tv allerede på veggen. Den fulgte med leiligheten. Det gjorde også tilkopling til Bynett. Hege slipper å måtte slite med trege linjer når hun sender filer, ser på film eller surfer på internett. Bynett har tilnærmet ubegrenset plass for alle former for digital kommunikasjon. Da Troms Kraft startet utbygging av fibernettet for et par år siden, var vi det første selskapet i landet som valgte å ha et åpent nett, hvilket betyr at det i Bynett finnes flere konkurrerende leverandører som tilbyr de samme tjenestene. Dermed er det kunden som har makten - Hege Severinsen kan velge selv hvilke leverandører hun vil skal levere tjenester til henne.

9 På telecom-tokt Snart møter Telenor beinhard konkurranse. Det skal Troms Kraft og fem andre selskap sørge for. Energi har vært bærebjelken i Troms Krafts virke. Nå skal telekommunikasjon bli den andre. De siste årene har Troms Kraft investert rundt 500 millioner kroner nasjonalt og lokalt innen telekommunikasjon. Denne satsingen vil fortsette i årene som kommer. Slik vil Troms Kraft satse: Lokalt gjennom Pronea AS, det fusjonerte selskapet mellom Troms Kraft Fiber AS og Nætt AS. Pronea AS er en tjenestedistributør og et markedsselskap som leier infrastruktur fra Troms Kraft Fiber AS. Troms Kraft Fiber AS har kjøpt opp store deler av bredbåndsstrukturen til Bredbåndsfylket Troms AS og er nå landsdelens største eier av fibernett. Det er 200 mil langt og strekker seg fra Bjerkvik i sør til Hammerfest i nord. Nasjonalt gjennom selskapet Bredbåndsalliansen AS, som er eid av seks aktører innen energisektoren, deriblant Troms Kraft AS. Valgfriheten tillater henne å velge kun for de TVkanalene hun ønsker å se på. - Jeg har valgt en pakke med de kanalene jeg ser mest på. Det er genialt, sier 35-åringen. - Det er faktisk det aller beste; at jeg selv kan velge hvilke kanaler jeg vil ha, og at det ikke er styret i borettslaget som velger ut en pakkeløsning for alle, sier Hege Severinsen. Snart kan hun også velge selv når hun vil se sine favorittprogrammer, uavhengig av kanalens oppsatte program. Hun kan også leie videofilmer, som hun laster ned og ser når som helst på døgnet. Hun betaler for hver film hun leier. - Det er utrolig bra! Det ville ikke lønne seg for meg å betale et månedsbeløp, for noen perioder ser jeg lite på film, andre perioder ser jeg mer. At jeg selv kan bestemme når jeg vil se filmene, er også en stor fordel, forteller Hege Severinsen. Internettet gir også uante muligheter, og først og fremst er kapasiteten stor. Men Hege kan også kommunisere med andre Bynett-brukere - uten internettforbindelse. Hege har ikke hustelefon. I fremtiden vil hennes telefonregninger bli billigere når hun ringer hjemmefra via mobilen ved hjelp av en trådløs ruter. Mobiltelefonen vil fungere som en IP-telefon, der den går over fra GSM-nettet til Bynett når man kommer hjem. Dermed blir mobilutgiftene lavere. 1. januar i år ble den operative virksomheten av Troms Kraft Fiber AS fusjonert inn i Bredbåndsfylket Troms sitt datterselskap Nætt AS. Det nye selskapet, som viderefører og videreutvikler Bynettkonseptet, heter Pronea og eiere er henholdsvis Troms Kraft AS (49 prosent) og Bredbåndsfylket Troms AS (51 prosent). Troms Kraft Fiber AS eksisterer fortsatt og er nå landsdelens største eier av fibernett (se egen sak).

10 Det handler om å skape mening Å leve så langt mot nord handler om mer enn det å overleve. Det handler om å leve et liv som gir mening. Troms Kraft vil bidra til å skape bolyst i lokalmiljøene og gi tilværelsen rammevilkår slik at lokal entusiasme kan spire og gro. Vi vil være med på å fylle hverdagen til unge og gamle med innhold og mening. Vi vet at det koster tid og ressurser. Derfor støtter vi lokal kultur og idrett. Det handler om vårt samfunnsengasjement. 10

11 20.000! I ti år har Troms Kraft gitt nær førsteklassinger i våre 15 eierkommuner en refleksvest i gave ved skolestart. Vi er glade for å kunne bidra til å gjøre hverdagen litt tryggere for kommende generasjoner våre små hverdagshelter. 11

12 Ved å senke innetemperaturen én grad sparer du om lag 5 prosent av energien som årlig går med til oppvarming. Etterisolering er nesten uten unntak en lønnsom investering. Energisparing er også viktig for å få ned klimagassutslippene. Slik får du lavere strømregning! Det kan være lurt å ha et bevisst forhold til energibruken i boligen din. Det er penger å spare, og bruker vi mindre energi sparer vi også miljøet. Det mest miljøvennlige, er den energien du ikke bruker. Vedfyring kan både være koselig og et bra miljøvalg. En god vedovn kan utnytte opptil 70 prosent av energien i veden. Å etterisolere boligen kan koste en del, men vil i de fleste tilfeller lønne seg av hensyn til økonomi og særlig miljø. Med unntak av de eldre boligene, vil den store lekkasjen av varme ikke ligge i for tynn isolasjon, men lekkasjer ved skjøtene i huset vegger - tak, gulv - vegger og rundt dører og vinduer. Varmepumper henter energi fra omgivelsene - jord, luft og vann - som er ubegrensede energikilder - og pumper varmen inn i huset. Varmen fordeles i boligen enten gjennom et vannbårent varmesystem (radiatorer eller gulvvarme), eller som direkte oppvarming av inneluften. Å ha varmepumpe kan også føre til bedre inneklima. Svein Gunnar Karlstrøm, regionleder i Grønn Hverdag. Her er noen enkle energitips fra Grønn Hverdag: Fyr med sjølhogd ved, eller kjøp lokalt hogd ved. Installer varmepumpe. Sjekk om boligen din lekker: På en vindfull dag, før et stearinlys langs dører, vinduer, lister og i hjørner. Blafrer det, bør du gjøre noe! Dører og vinduer er lette å tette med gummilister. Loftsluka er det ofte enkelt og lønnsomt å isolere. Loftet kan også etterisoleres uten for store kostnader. Istapper fra taket er fine, men tyder på dårlig isolasjon! Registrer energibruken jevnlig (hver uke). Slå elektriske apparater helt av - ta ut støpselet i ladeapparater. Juster varmtvannsbereder til 65 grader. Slå av lys i rom som ikke brukes bruk sparepærer. Tørk støv av belysning. Fyll oppvaskmaskinen og vaskemaskinen helt full før vask. Husk og lukk vindu etter at du har luftet. Se også og besøk oss gjerne i Storgatbakken i Tromsø. Miljøavtale med Rica Norges største hotellkjede, Rica, har valgt å strekke seg mot de strengeste kravene til miljø innen hotellbransjen. Troms Kraft Marked skal bistå hotellkjeden med å nå målene. Nylig inngikk Troms Kraft Marked og Rica-kjeden en avtale om et energiøkonomiseringsprosjekt. Hotellkjeden ønsker å redusere energiforbruket med totalt 20 prosent. Nå skal altså Troms Kraft bidra til at Rica-kjeden når miljømålet. Energiøkonomiseringsprosjektet har et tidsperspektiv på fire år og gjennomføres gjennom TENK. Det omhandler energioppfølging, energiteknisk kartlegging og energireduserende tiltak. Rica-kjeden omfatter 43 hoteller og 28 partnerhoteller. 12

13 VI GIR DEG STRØM DU KAN STOLE PÅ I Troms Kraft har vi km kraftlinjer, noe som tilsvarer avstanden Tromsø Thailand. Å vedlikeholde et så enormt kraftnett krever tid, penger og kunnskap. Våre folk jobber ofte under svært tøffe forhold for å sikre at du og dine har lys og varme, uansett vær. Nettleien brukes blant annet til denne innsatsen. Til tross for at Troms Kraft har et av Norges dyreste kraftnett å vedlikeholde, har vi blant landets rimeligste nettleier. Les mer på Avliver myten om høy nettleie Trodde du nettleia var høy? Som kunde hos Troms Kraft betaler du kroner mindre i året enn snittet for Nord-Norge. Kraftprisen svinger i takt med nedbørsmengde og forbruk. Prisen du betaler for å få brakt strømmen til husveggen derimot er stabil gjennom hele året og påvirkes ikke av kraftprisen. Det er nemlig Staten gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som bestemmer hvor mye hver enkelt abonnent skal betale i nettleie. Prisen fastsettes på grunnlag av flere faktorer. En viktig brikke er hvordan kraftnettet drives. ÅRSRAPPORT 2007 T R O M S K R A F T A S Vi i Troms Kraft er stolte over å ha en nettleie som ligger langt lavere enn gjennomsnittet for kraftselskaper både i Nord-Norge og landet sett under ett. En vanlig husstand betaler kroner mindre som kunde hos oss enn snittet for landsdelen. En viktig forklaring er at vi driver effektivt og har dyktige medarbeidere. Kontinuerlig oppgradering og vedlikehold av kraftnettet er avgjørende for å unngå store og dyre reparasjoner når vinterstor- mene herjer som verst. Våre montører er ute i all slags vær året rundt for å sikre at kraftnettet fungerer som det skal. Og du kan glede deg over stabil strøm i mange år fremover. 13

14 KVALØYA Fjernvarme et miljøtiltak for nær fremtid Visste du at restavfallet ditt snart kan bli gulvvarme i et klasserom? En bærepose med fire kilo restavfall inneholder omtrent 10 kwh. Det er like mye energi som en panelovn bruker på full guffe i fem timer. I 2009 vil Tromsøs befolkning og næringsliv produsere omtrent 35 millioner kilo brennbart restavfall etter kildesortering. Dette tilsvarer energi nok til å forsyne fem sykehus på størrelse med Universitetssykehuset i Nord-Norge med varme! Hva er fjernvarme? Fjernvarme består av to deler; et forbrenningsanlegg som varmer opp vann og et isolert rørnett under bakken som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Til oppvarming av vannet benyttes organisk materiale, som for eksempel treflis. I fremtiden vil restavfall være en viktig oppvarmingskilde. Hvert bygg som er tilkoblet fjernvarme har en egen varmesentral som overfører varmen fra fjernvarmevannet til et eget oppvarmingssystem. Det består av enten radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Varmesentralen regulerer varmen og holder oversikt over energiforbruket. I en grøft nær deg Sommeren 2007 begynte Troms Kraft Varme AS arbeidet med å utvide et omfattende rørnett som skal frakte varmt vann rundt på Tromsøya, Tomasjord og Storelva. Når fjernvarmenettet er ferdig utbygget i 2020 vil det ligge ca 30 km rør nedgravet i bakken i disse områdene. I fremtida skal varmen hentes fra et fremtidig avfallsforbrenningsanlegg på Skattøra. Anleggene på Tomasjord og Storelva vil trolig bli varmet med flis. Hvem får fjernvarme? Varmen skal først og fremst leveres til større bygg som næringsbygg, kontorbygg, offentlige bygg, skoler, barnehager, idrettshaller og boligblokker. Med økende miljøfokus og stigende energipriser kan det i fremtiden bli aktuelt også å levere fjernvarme til eneboliger og rekkehus. Fjernvarme har en rekke fordeler; det gir bedre inneklima, er ikke brannfarlig og er en minst like rimelig oppvarmingskilde som eksempelvis olje, strøm eller gass. Et løft for miljøet Potensialet for fjernvarme er anslått til 125 GWh når rørnettet er ferdig utbygd. Det tilsvarer varmebehovet til omtrent husstander, eller 12,5 prosent av hele Tromsø kommunes strømforbruk. Fjernvarmenettet vil dermed kunne bidra til en årlig CO2-reduksjon på omtrent tonn. Vil du vite mer energigjenvinningsanlegget og fjernvarme? Se Internett eller send en e-post til varme@tromskraft.no TROMSØ E8 14

15 TROMSDALEN Følgende bygg er knyttet til fjernvarmeanlegget: UNN Universitetet i Tromsø Fiskeriforskning Forskningsparken Tannbygget Breivika VGS Breivang VGS Grønnåsen skole Borgtun skole Templarheimen barnehage Fløyahallen Seminaret rehabiliteringsog omsorgssenter Tinghuset Hålogaland Teater Tromsøhallen Fylkeshuset 15

16 RESULTATREGNSKAP KONSERN TROMS KRAFT AS Beløp i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note Kraftsalg Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader 7, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Inntekt på investering i datterselskaper Inntekt på investering i tilknyttede selskaper Finansinntekter Nedskriving finansielle anleggsmidler Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat ÅRETS RESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført til fond for vurderingsforskjeller Avsatt til utbytte Overført til/fra annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer

17 BALANSE KONSERN TROMS KRAFT AS Beløp i 1000 kr EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 8, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Mindreinntekt monopol Kortsiktige fordringer Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 21, Overkursfond Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Utsatt skatt Forpliktelser Sørfjord Kraft Sum avsetning for forpliktelse Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 23, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Gjeld til kredittinstiusjoner Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONSERN TROMS KRAFT AS Beløp i 1000 kroner KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Årets resultat før skatter Periodens betalte skatter Gevinst ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Resulatandel TS/DS Nedskriving av finansielle anleggsmidler Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) Økning i lagerbeholdning Økning i pensjonsavsetning Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Ut-/innbetalinger ved kjøp av lang- og kortsiktige plasseringer Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 0 0 Innbetaling av aksjekapital Innbetalnig av kortsiktig lån Inn-/utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C Netto endring i likvider A+B+C Likvidbeholdning Likvidbeholdning

19 Styret i Troms Kraft Oddbjørn Schei Konsernsjef Magnar Pedersen Styrets leder Mona Andreassen Ann-BrithJensen Bjørn Hersoug Torfinn Salmi Kåre Rasmussen Semming Semmingsen 19

20 Nøkkeltall KONSERNSELSKAPER KONSERN Beløp i kr. Troms Kraft AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Marked AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Invest AS Kraft & Kultur AB Resultat: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Ord.resultat før skattkost Ordinært resultat Balanse 31.12: Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Totalkapital Investeringer: Investeringer Nøkkeltall: Resultatgrad 1) 368,0% 17,6% 2,7% -693,7% 53,6% 11,0% -9,0% -754,3% 6,0% 9,0% 12,3% Kapitalens omløpshastighet 2) 0,01 0,29 2,09 0,03 0,24 0,35 0,25 0,00 1,15 0,56 0,58 Totalrentabilitet 3) 3,4% 5,1% 5,7% -24,1% 12,8% 3,8% -2,2% -0,5% 6,9% 5,0% 7,7 % Egenkapitalrentabilitet 4) 2,6% 7,4% 7,1% -108,4% 16,2% -0,8% -2,6% -0,9% 17,6% 5,8% 9,4 % Egenkapitalandel 5) 59,2% 46,0% 57,7% 32,6% 74,0% 14,0% 62,3% 92,3% 19,2% 48,4% 51,0% Likviditetsgrad 1, 6) 1,3 1,0 18,0 1,0 0,5 1,0 2,6 4,1 1,3 1,5 1,8 Gj.snittlig antall ansatte: Definisjoner: 1) ord.res.f.skatt+rentekost. x 100 driftsinntekter 2) driftsinntekter gj.snittlig totalkapital 3) ord.res.f.skatt+rentekost. x 100 gj.snittlig totalkapital 4) ord.res.f.skatt x 100 gj.snittlig egenkapital 5) egenkapital x 100 totalkapital 6) omløpsmidler kortsiktig gjeld Vil du ha Troms Kraft-prisen? Vi Tilbyr alle Våre Kunder rabatterte billetter Til nordlysfestivalen 2009! Ved Kjøp av mer enn To billetter får du 20 prosent rabatt på alle billettene. følg med på og fra medio november.