\i F 11 1) K \ 'I I 1) k. 1

Transkript

1 \i F 11 1) K \ 'I I 1) k. 1 A NI 1 I. 1) 1 \ o

2 , -elr walør". f>i«,

3 Statens håndverks- og kunstindustriskole Årsmelding Oslo 1952 Trykt i skolens modellverksted for bok- og reklame

4 Frontispis er en museumsstudie av et skap fra Eggedal på Norsk Folkernuseum. Litografert på sten av VesleMøy Ibsen. Trykt i skolens klasse for Grafikk.

5 Museumsstudier, forelesninger. bibliotekstudier, Ved opptaking av elever gjennomgår. 2 utvalg av lærere deres søknader til ymse fagavdelinger, først lærere i frihåndstegning, senere lærere i fagundervisning. Den endelige plasering foretas av sekretariatet og rektor. En søker å finne fram til det beste elevmateriale og tar hensyn til kvalifikasjoner av enhver art, tegneanlegg og praksis og annen utdannelse. Elevene gjennomgår i det r. år, Begynnerskolen, en konsentrert utdannelse i tegneferdighet. De får dessuten en innføring i abstrakte formstudier og skrift og en del forelesninger i kunstindustrihistorie med billedframsyning og demonstrasjoner i museer. Etter denne trening i elementære områder og tegneferdighet kommer de året etter opp i fagundervisningen. Her blir undervisningen helt spesiell for hvert område. På grunn av den utvikling de har gjennomgått basert på kollektive øvelser, har de nå forutsetning for å kunne begynne mer selvstendige studier av ymse slag. 7

6 Museuinsstudie r. Disse studier foregår hver høst ved skoleårets begynnelse og starter på Folkemuseet hvor fagavdelingene oppholder seg en måneds tid hele formiddagen. Etterpå går en over til Historisk museum og Etnografisk museum og ender i Kunstindustrimuseet, for deretter suksessivt å begynne den regulære klasseundervisning. Museumsstudiene er obligatoriske. Skolen har den enestående fordel at Kunstindustrimuseet er en del av den felles bygning med egen gjennomgang, felles foredragssal og felles bibliotek. I den tid de obligatoriske museumsstudier foregår er det ordnet med eget vakthold fra kl. 9 om morgenen, men senere vil Kunstindustrimuseet stadig kunne brukes som studiefelt i den regulære åpningstid fra kl. 1i hvor elevene også har tillatelse til å foreta studier og oppmålinger av samlingene. Disse museumsstudier foregår derfor for alle elever giennom hele skoletiden unntatt det første skoleår som har konsentrert elementær undervisning av grunnleggende art. Elevene får til å begynne med en overveldende følelse av den mangfoldige rikdom av tildels fremmedartete miljøer de blir ført i kontakt med. De ser karakteren fra de tidligste tider til våre dager i en sammenhengende utvikling. De får det norske miljø som vi har i sterkere grad enn andre land, fra stenalder, bronsealder (vikingetid), middelalder og,videre fremover gjennom vår folkekunst og vår bykultur. De får utsnitt av europeisk kultur fra mange land, orientalsk kultur og primitiv folkekunst fra Afrika 8

7 Shidier az: eksteriør _ '

8 - 11.p. -, - - -ffit

9 og Amerika. De blir innført i en rikdom av verdier og forskjelligartet materialbehandling. Det er selvfølgelig ikke noen lett oppgave å kunne fatte det hele, slik at det kan utvikle deres forståelse og evner. Selvom det er et spesialstudium for museumsfolk og historikere å erverve inngående kunnskaper om de forskjellige tiders uttrykk, former, tidenes kulturelle forutsetninger, produksjonsmåter og livsformer, er det likevel nødvendig at skolens elever får en dypere forståelse for disse forutsetninger. De må være klar over det relative i formenes hensiktsmessighet og stil sett i sammenheng med landenes historie og beliggenhet. Det er i seg selv temmelig komplisert dette. Men noe har alle kulturer felles. Det er form, farge og materiale, de samme lover for rytmiske verdier gir det uttrykk for, de er tidløse. Med andre ord, museumsstudier kan generaliseres slik at en gjør notater, skisser og studier av hva som helst, lærer å skissere, gir en pointert karakteristikk av formen og dimensjonerer fargeflaten i alle valører og følsomme nyanser, studerer den konstruktive oppbygging av formen og materialenes dimensjoner, lærer å tenke konstruktivt gjennom disse studier. Samtidig begynner så den tekniske innsikt og utvikling gjennom demonstrasjoner av materialbehandlingen på ymse områder og med påvisning av hvordan dette er medvirkende til å utvikle formens konstruksjon og rytmiske uttrykk. Gjennom inngående museumsstudier har lærerne et ypperlig demonstrasjonsmateriale av saker som har vært i bruk og som sam- 9

10 men kan gi en fyldig utvikling i historisk materialkultur. Den historiske materialkultur for hvert enkelt fag gir en sammenheng når det gjelder materialfølelse, det vil si den intuitive følelse for materialenes egenart og skjønnhetsverdier, både struktur, smidighet, tetthet eller gjennomsiktighet, klarhet og fargevirkninger av ymse slag. En ser hvordan strukturen har vært avgjørende for materialets dimensjonering. De historiske miljødannelser som gjennomgås gir den indre sammenheng mellom levesett og uttrykksformer og for de behov som da foreligger. Nettopp denne sammenheng gir en dypere forståelse av tingenes funksjon og hensiktsmessighet. De opplevelser og inntrykk elevene får tegner seg av i deres skissebøker og blokker. Elevene er her ikke bundet av den regulære undervisning og de tegneøvelser som har betegnet en utvikling av det nødvendige tegnegrunnlag av forskjellig art. Elevenes skissebøker er imidlertid tegnet på at de nå starter sin egen personlige utvikling, at de selv skal treffe valget av motiv og finne fram til det rette, det som passer for dem, som gir dem den største opplevelse og innsikt i deres spesielle fag. De begir seg ut på en oppdagerferd i det veldige område som stadig mer og mer vil åpne seg for dem og som i like sterk grad som tegneøvelsene bidrar til å utvikle øyets evne til å se og oppfatte, og sinnets til å motta skjønnhetsinntrykk. Skisseringen er som all tegning en kunstart i seg selv som kan utvikles etter behovet og gjennom anleggene til høyst forskjelligartet uttrykk. En skisse kan nesten være et notat, 10

11 noen streker eller farger som gir en antydning, fargeprøver i dimensjonerte fargeflater f. eks., eller mer utformete skisser, med lys og skygge- og fargesammenstillinger. En annen form er mer eller mindre detaljerte studier hvor tingene er gjennomarbeidet. Den tredje form for museumsstudier er oppmålinger i målestokk, populært kalt arbeidstegninger som i konstruktive snitt gir formenes nøyaktige kurver med detaljer i den utstrekning det er nødvendig å gjøre rede for dette. Det betinger at sakene kan berøres for å ta de nødvendige mål. Gjennom museumsstudiene får elevene opplevelsene av de forskjellige tiders materialkultur som etterhånden festner seg hos dem og som til slutt fører til en utvelgelse av den målestokk i kvalitet som er vesentlig for deres personlige utvikling og som vil gi dem en bakgrunn for deres arbeider og komposisjoner. Det er å anbefale at de ikke blander utkast til sine egne ideer og komposisjoner opp i skisseboken for studier, det bør være to forskjellige bøker som brukes. Bibliotekstudie r. Statens håndverks- og kunstindustriskoles og Kunstindustrimuseets fellesbibliotek er et spesialbibliotek som har omkring bind av bøker på brukskunstområdet, både kunsthåndverk, kunstindustri, husflid, arkitektur og kunst, og i tillegg en rekke tidsskrifter. Det er både gamle og nye bøker, vesentlig rikt illustrert 11

12 med og uten farger på de fleste hovedspråk og tildels p1ansjeverker. Skolen har sin egen studiesal, mens museets del er lesesal, med håndbøker i kunsthistorie og faglitteratur. I skolens lesesal er de viktigste hovedverker på forskjellige fagområder som elevene kan benytte seg av direkte. Gjennom kartoteket kan de søke supplerende bøker fra magasinet. Hertil kommer en samling av bøker som tilhører skolens studiesirkel og som utlånes til elevene. Biblioteket er åpent under skoletiden og tildels etter kl. 17 i den utstrekning det er behov for det. Bibliotekaren orienterer og holder en rekke demonstrasjoner for fagavdelingene om bibliotekets boksamlinger og om elevenes utnyttelse av biblioteket. Det er et ledd i fagundervisningen å foreta undersøkelser, gjøre notater og studier i bibliotekets studie- og lesesal. På denne måte kan elevene stadig mer bevisst og selvstendig hente impulser gjennom verker av det beste som er publisert av historisk og annen art. I museene får de et direkte inntrykk av tingene utført i gode materialer. I biblioteket er det mer eller mindre gode reproduksjoner, selvom den moderne reproduksjon er nådd meget langt og i de kostbareste verker har ypperlige gjengivelser med farger. En opplever ikke virkeligheten helt gjennom reproduksjon, men der åpnes likevel en ideverden om de ypperste ting som gir uante perspektiver og skjønnhetsverdier. Elevene kan følge med i utenlandske og norske tidsskrifter om hva der rører seg i tiden, og lese og sette seg inn i mange av de problemer som er aktuelle. 12

13 Gjennom den stadig tiltagende innføring i de faglige formproblemer av enhver art, oppstår det helt andre mål enn studier av de historiske verdier. De rytmiske verdier som skal prege den nye form må gis et klart uttrykk og en karakteristikk som springer fram av en bevisst innforlivelse i abstrakte konstruktive problemer, inn til nerven. En overfladisk og annenhånds stilhistorisk etterlikning blir da umulig. En konsentrasjon om disse andre ting blir mer og mer nødvendig og tar en vesentlig del av elevenes tid for så til slutt å fange dem helt inn. Det er imidlertid en støtte for undervisningen til stadighet å foreta undersøkelser og motta inspira-- sjon utenfra også, eller fra fjerne svunne tider eller fra andre og fremmede forhold. Vi har den fordel i dag at dette er tilgjengelig gjennom bibliotek og museer eller ved ekskursjoner, i likhet med skolens siste til London for å studere engelsk kultur og de mektige engelske museer. I våre dager kan vi ikke arbeide med skylapper, men må være våkne også når det gjelder å se det beste som er gjort til forskjellige tider. De spesielle oppgaver som foreligger trenger at undersøkelser av parallell art blir foretatt i biblioteket hvor en kan finne ideer og løsninger som kan hjelpe en på gli og gi en mot og kraft til nye forsøk. På denne måte blir biblioteket ikke bare noe som kan gi en personlig styrke og kunnskap, men det blir skolens åpne øye utover dens indre liv og utvikling til verden utenfor og som gir inntrykk langt utover snevre grenser. 13

14 Foreiesninger. I museene får elevene forelesningsserier i hvert av dem, av museumsfolkene selv, spesialister på ymse områder. Stilhistoriske og kulturhustoriske gjennomgåelser orn hvert enkelt fag. Det gir elevene en oversikt og forklaring som kan supplere deres øvrige undervisning av de lærere som følger dem og av deres egne opplevelser og inntrykk. Fellesforelesningene går så videre i skolens auditorier med oversikter over tidsutviklingen som fører fram til våre dagers sosiale oppgaver med framsyning av et rikt billedstoff med og uten farger. De får spesialforedrag for hver fagavdeling med gjennomgåelse av forskjellige problemer i forbindelse med undervisningen. Skolen forsøker å bygge forelesningene ut for hvert fag så sterkt som mulig og har en egen økt fra kl. 2 i forbindelse med fagundervisningen, slik at forelesningene ikke griper forstyrrende inn i den supplerende undervisning. Elevrådet har nedsatt et eget utvalg for studiesirkler i forbindelse med forskjellige fag og klasser. Her holdes det også fellesforedrag og en rekke spesialforedrag av utenforstående foredragsholdere som elevene selv ordner med. Dette bidrar også i høy grad til å vekke elevene og gi dem muligheter for en personlig selvstendig utvikling. En skal ikke denne gang komme inn på noen beskrivelse av den egentlige fagundervisning eller de to disipliner form og farge som er knyttet direkte til i. trinn i fagundervisningen, men bare nevne at det viktigste i en aktuell oppbygging av form og farge 14

15 i materialet i så sterk grad som mulig må være kjennskap til de abstrakte verdier og lover som behersker et hvert personlig uttrykk i komposisjon av former. Parallelt med fagundervisning, også i museene, drives disse øvelser planmessig for å klarlegge for elevene at en ikke må misbruke museums- og bibliotekstudier til annenhånds etterlikning av historiske eller aktuelle former. Stilhistoriske former og ornament er farlig område, hvis de ikke respekteres som uttrykk for en svunnen tid, de må ikke kopieres eller etterliknes. Det skal utvikling og modenhet hos elevene til å forstå at det er en analyse av verdiene i museene som skal foregå. Derfor er de abstrakte form- og fargeøvelser den viktigste nerve i den aktuelle formdannelse. Disse øvelser som foregår på et helt fritt grunnlag og med bevisste forsøk på å finne fram til et rytmisk uttrykk, er grunnleggende for den personlige nydannelse og av elevenes evne til uten å kopiere eller etterlikne noe, å bygge opp en god form i sitt fag. Hertil kommer så alle de problemer som må dyrkes i hver fagavdeling som materialbehandling med sikte på teknisk utførelse og økonomi, og en hensiktsmessighet i alle former som løser aktuelle krav til bruk og gir uttrykk for vår egen tids muligheter og skjønnhetsverdier.

16 KIRKE- OVERSTYRE DET KONGELIGE OG UNDERVISNINGSDEPARTEMENT FORSTANDERSKAP Formann REKTOR Valt av Det kongelige kirke- og unclervisningsdepartement Heiberg, Jean, professor 1949, 13/41950 Jacobsen, Thorv., møbelsnekker 1h 1932, 1/1 1939, 3/1 1946, 18/ Nielsen, Raymond, gullsmed 29/1 1946, 16/ Valt av Oslo kommune Kielland, Thor B., direktør 1/7 1937, 13/6 1945, 31h 1946, 15/ Andresen, Eugen M. tømmermester 1/7 1937, 13/6 1945, 31/1 1946, 15/ Sørierrirsm, Carl, tapetsermester 1/7 1937, 13/6 1945, 31/1 1946, 15/ Valt av skolens lærere Høgberg, Karl, overlærer 21/ Varamann Lien, Carsten, avdelingsforstander 21/ _ REKTOR Prytz, Jakoh, ansiennitet 1/8 1934

17 á

18 % fg.

19 Administrasjon REKTOR: Prytz, Jakob Tostrup, f. 1886, utnevnt i. aug. 1934, ansiennitet s.d. SEKRET ÆR: Halvorsen, Edgar Armand, cand. jur., f. 5911, tilsatt 57. febr. 5947, ansiennitet s.d. KASSERER: W aater, Anne Margrethe, cand. oecon., I. 5900, tilsatt r. mai ansiennitet s.d. ASSIST ENT I: W insnes, Thora Anker, f. 5925, tilsatt i. aug. 5944, ansiennitet s.d. ASSIST ENT II: Stølen, Aslaug, f. 1925, tilsatt i. okt. 1947, ansiennitet s.d. INSPEKTØRER: Dag - og Kveldskolen: Ullevålsveien 5: Halvorsen, Edgar Armand, sekretær. Akersgaten 73 A: Mohn, Ottar, overlærer. Munchsgate 4: Nielsen, N. Peder, overlærer. Lærlingeskolen: Sivensen, Trygve, overingeniør. 17

20 BIBLIOTEK: Skolens og Kunstindustrimuseets bibliotek: BIBLIOTEKAR: Ry g g e, Sven, f. 1903, tilsatt i. febr. 1946, ansiennitet s.d. ASSISTENTBIBLIOTEKAR: R.ygge, Elizabeth, f. 1923, tilsatt i. febr. 1949, ansiennitet s.d.1 V AKTMESTER: Jakobsen, Joacim, f. 1914, tilsatt i. oktbr. 1944, ansiennitet s. d. ASSIST ENTER: Lervik, Leif, f. 1906, begynt i. oktbr jakobsen, Dagmar, f. 1908, begynt 15. septbr V ARMEMESTER: Bjerke, Martin Harald, f. 1900, tilsatt 13. juni 1949, ansiennitet 12. mai Sykepermisjon 28. september til 28. desember Vikar: bibliotekelev Randi Kalnæs. 18

21 Lærere REKTOR: P r ylz, Jakob Tostrup, gullsmed, f. 1886, tilsatt I. sept Metall- og Keramikkavdelingen. AVDEL1NGSFORST ANDERE: Hølaas, Kjellaug, tegner, f. 1906, tilsatt i. aug. 5948, ansiennitet s.d. Tekstilavdelingen. Korsmo, Arne, arkitekt, f. 1900, tilsatt i. aug. 1936, ansiennitet s.d. Avdelingsforstander I. juli Treavdelingen. Krogh-Fladmark, Wilhelm, maler, f. 1887, tilsatt i. nov. 1924, ansiennitet I. nov Avdelingsforstander I. juli Maleravdelingen. L i e n, Carsten, maler, f. 1894, tilsatt 1. aug. 5937, ansiennitet s.d. Avdelingsforstander 1. juli Bokavdelingen. 19

22 Pettersen, Sverre, tegner, f. 1884, tilsatt i. aug. 944, ansiennitet s.d. Avdelingsforstander I. juli Reklameavdelingen. Vesterlid, Arne, arkitekt, f. 1893, tilsatt I. juli 1931, ansiennitet I. aug, Avdelingsforstander 1. juli Byggavdelingen. OVERLÆRERE: Alvsåker, Torbjørn, billedhugger, f. 1885, tilsatt 55. sept. 1922, ansiennitet s.d. Modeller II. Bell, Ivar, tegner, f. 1910, tilsatt 15. sept. 1949, ansiennitet s.d. Skrift. Be r g, Jorunn Strømme, f. 1915, tilsatt 15. sept. 1949, ansiennitet s.d. Kvinnelige skredderfag (Mote). Be r g, Viggo Th., interiørarkitekt, f. 5894, tilsatt i. aug. 1944, ansiennitet I. aug Tre I. D a hi, Birger, interiørarkitekt, 1916, tilsatt 15. sept. 1947, ansien-, nitet 1. sept Form II. 20,

23 Dahl, Chrix, grafiker, f. 1906, tilsatt i. aug. 1948, ansiennitet i. aug Rader- og litografi. von Hanno, Carl, maler, f. 1901, tilsatt r. aug. 1937, ansiennitet s.d. Frihånd von Hanno, Johan, arkitekt f. 1894, tilsatt I. aug. 1944, ansiennitet I. aug Frihånd I. H0gberg, Frihånd III. Karl, maler, f. 1901, tilsatt i. jan. 1946, ansiennitet i. jan. Lie-10rgensen, Thorbjørn, maler, f. 1900, tilsatt I. sept , ansiennitet s.d. Farge M o h n, Ottar, arkitekt, f. 1882, tilsatt i. aug. 1929, ansiennitet s.d. Konstruksjon.1 Nielsen,N. Peder, arkitekt, f. 1890, tilsatt i. juli 1940, ansiennitet i. juli Bygg I. Sirnes, Johan, tegner, f. 1883, tilsatt 15. sept. 1920, ansiennitet s.d. Frihånd I, Kveldskolen. Sykepermisjon 23. nov til 6. mars Vikar: Imrtnant Eyolf Lie. 2 1

24 LÆR.ERE: Faabo r g, Finn, maler, f. 1906, tilsatt i hovedstilling I. juli 1950, ansiennitet r. juli Frihånd III. Haug, Ørnulf, tegner, f. 191I, tilsatt i hovedstilling r. juli 195o, ansiennitet I. juli r947. Reklame 1. Kjellstad, Ole E., modellør, f. 1890, tilsatt i hovedstilling i. juli 1950, ansiennitet 1. aug Støping. Li e, Eyolf, løytnant, f. 1909, tilsatt i hovedstilling 1. juli 1950, ansiennitet r. mars x948. Konstruksjon. Sjåm o, Tormod, maler, f. 1900, tilsatt i hovedstilling i. juli 1950, ansiennitet r. aug Farge I. SØrensen, Oscar, siselør, f. 1898, tilsatt i hovedstilling r. juli 195 o, ansiennitet r. sept Metall. Øvland, Einar M., boktrykker f. 19os, tilsatt i hovedstilling i. juli 1950, ansiennitet I. juli Boktrykkeri (sats og trykk). 22

25 LÆRERE I BISTILLING: Aln te s, Tormod, interiørarkitekt, f. 7. olt. 5925, midlertidig fra z. okt Form I, Dagskolen. Eriksen, Sigurd, emaljør, f. 1899, tilsatt z. aug. 5944, ansiennitet I. aug Metall- og Keramikk, Kveldskolen. von Hanno, Ingeborg, keramiker, f. 1919, tilsatt z. juli 5947, ansiennitet s.d. Keramikk I, Dagskolen. v.d.lippe, jens, keramiker, f. 1951, tilsatt I. aug. 1944, ansiennitet $4. Keramikkverksted, Kveldskolen. Moe, Hans G., tegner, f. 1886, tilsatt z. aug. 1933, ansiennitet s.d. Frihånd II, Kveldskolen. Mosebekk, Olav, tegner, f. 1950, tilsatt z. sept. 5947, ansiennitet s.d. Frihånd I, Dagskolen. Sohlberg, Torleif, billedhugger, f. 1890, tilsatt I. sept. 1937, ansiennitet s.d. Modeller I, Kveld skolen. Torjussen, Kari Liv Brundin, tegner, f. 1922, tilsatt 1. sept. 5947, ansiennitet s.d. Frihånd 1, Dagskolen. W il dhagen, Kaare, maler, f. 1906, tilsatt 1. juli 5946, ansiennitet s.d. Frihånd II, Dagskolen. 23

26 ASSISTENTER: Alnæs, Tormod, interiørarkitekt, f Tre III, Dagskolen. Andersen, Anders R., maler, f Bok I, Dagskolen. Bruland, Arne, maler, f Farge I, Dag- og Kveldskolen. Hjelle, Lars, møbeltegner, f Form I, Dagskolen. Kongsvold, Rolf, maler, f Frihånd II, Kveldskolen. Larse n, Bjørn, interiørarkitekt, f Tre II, Dagskolen. Lie, Eyolf, løytnant, f Konstruksjon, Dagskolen semester). Nilsskog, Bjørnstein, tegner, f Skrift, Kveldskolen. Sjåm o, Tormod, maler, f Maler I, Dagskolen. Skjæveland, Kåre, interiørarkitekt, f Treavdelingen, Kveldskolen. Strømme, Jarle Fritjof, fotograf, f Reklamefotografering. ahlstrøm, Rolf Willi, arkiiekt, f Byggavdelingen, Dag- og Kveldskolen. ' 24

27 r,. 4,9 Sf rfifier 4.H he'itirtrikk

28 I if.!r

29 TIMELÆBÆRE: Dagskolen. Alnæs, Tormod, interiørarkitekt. Innføring i form, Begynnerskolen. Andersen, Hans, illustratør. Innføring i skrift, Begynnerskolen, i. semester. Antu n, Markvard, maskinsnekker. Treavdelingen, Dag- og Kveldskolen. Barsgård, Georg, illustratør. Innføring i skrift, Begynnerskolen, 2. semester. Berdai, Kari, tekstiltegner, vevteori. Tekstilavdelingen, Kveldskolen. Bjørk, Henning, cand. jur. Kurs i silketrykk, Kveldskolen. Hysing, Randa, Vevnad, Tekstilavdelingen, Kveldskolen. Lindhard, jytte. Tøytrykk, Tekstilavdelingen, Kveldskolen. Ramstad, Olav Martin, illustratør. Innføring i skrift, Begynnerskolen, 2. semester. Skjæveland, Kåre, interiørarkitekt. Innføring i form, Begynnerskolen. østeng, Hans, illustratør. Innføring i skrift, Begynnerskolen, r. semester. 2 5

30 LÆRLINGESKOLEN : Andersen, Anders R., maler, fagtegning for bokbindere. Arnesen, Kjell, arkitekt, konstruksjon. Arnoldsen, Jens-Arnold, sivilingeniør, materiallære. Asp, Johan, bokbinder, håndforgylling. B o r g, Willy, murmester, fagtegning for murere. Brunsvik, Bjarne, maler, frihåndstegning. Engebretsen, Fritjof, arkitekt, fagtegning for murere. Enginan, Erland, skredder, fagtegning for mannlige skreddere. Erikse n, Sigurd, emaljør, fagtegning for gullsrneder. Gaarder, Knut, stud. real., konstruksjon, utmålingslære. Glemby, Thorbjørn, tømrer, fagtegning for tømrere. Hoel, Olav, maler, fagtegning for malere. Holter, Sigurd, lærer, norsk. Haanes, Erna, motetegner, fagtegning for kvinnelige skreddere Myhrvold, Kristian, bokbinder, velskbind. 011estad, Asbj., interiørarkitekt, fagtegning for møbelsnekkere. Pedersen, Leif, bokbinder, protokollbind. Sagvold, Lars, lærer, utmålingslære, norsk. Sander, Arthur, tegnelærer, frihåndstegning. Schøyen, Alf-Hiorth, ingeniør, materiallære. Swensen, Trygve, overingeniør, materiallære. Tyse, Severin, ingeniør, materiallære. W ildhagen, Kaare, maler, frihåndstegning. Øise t h, Leif, møbelsnekker, fagtegning for møbelsnekkere. 26

31 Undervisningen DAGSKOLEN Begynnerskolen I Begynnerskolen ble det høsten 195o tatt inn 98 elever. De har fått opplæring i følgende fag: i. frihånd (plantegning, frihåndstegning etter plastisk relieff og perspektivtegning). Konstruksjons- og projeksjonstegning (avpasset etter de forskjellige fagavdelinger). F,lementær fargelære og ornament, skrift og modellering. Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst. I Den 2-årige fagskole i8z elever I Skolen for brukskunst 33 Sum 215 elever1 Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst har følgende fagavdelinger: Fagavdeling I: Bygg (murere, tømrere, bygningstegnere), Fagtegneklasse I. verkstedklasse (modellbygg). Det samlede elevantall på Dagskolen var 314 elever, hvorav 146 kvinner. 2 7

32 Fagavdeling II: Maler (malere, glassmestre, dekoratører). Fagtegneklasse I. 3 verkstedklasser. Fagavdeling T r e (møbelsnekkere, tapetserere, møbel- og interiørtegnere). Fagtegneklasse I. 3 verkstedklasser (snekkeri og maskinavdeling). Fagavdeling IV A: Tekstil (mønstertegnere). Fagtegneklasse I. 3 verkstedklasser (håndvev, maskinvev, tøytrykk). IV B: Mote (kvinnelige skredderfag). Fagtegneklasse I. Fagavdeling V: Metall og keramikk (gullsmeder, kunstsmeder, gjørtlere, glasstegnere og keramikere). Fagtegneklasse I. - 3 verkstedklasser (metall). 3 verkstedklasser (keramikk). 2 8

33 Fagavdeling VI: B o k ( boktrykkere, illustratører, bokbindere). Fagtegneklasse I. verkstedklasse (boktrykk). 3 verkstedklasser (bokbind). z verkstedklasser (reproduksjon). Fagavdeling VII: Reklam e. Fagtegneklasse I. > II. verkstedklasse (boktrykk). 2 verkstedklasser (reproduksjon). Frihåndstegning II: (Figur, form og anatomi). III: (Akt og figuralkomposisjon). Konstruksjon II: (Perspektivkonstruksjon). Farge (ornament) Form II A. (Bygg). II.» II B. (Andre fag). Skrift. Rader, litografi, kunsttrykk. Modellering II. Verkstedklasse. (Støping, hugging, treskjæring). Høstsemesteret tok til med studier på Norsk Folkemuseum for samtlige elever i Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst. 29

34 Forelesninger og foredrag Fagforelesninger med billedframvisning: Overlærer N. Peder Nielsen Lo forelesninger om bygningsfag. Avd.forstander Krogh-Fladmark io»»malerfag. Avd.forstander Arne Korsmo io > >møbelkunst. Rektor Jakob Prytz 1 o» >metall. Rektor Jakob Prytz io» >keramikk. Avd.forstander Carsten Lien jo» >bokkunst. Avd.forstander Sverre Pettersen i»»reklame. Lærer Einar Øvland 7» >typografi. Forelesninger: elever. jon Medbøe: Forelesningsserie om «Stenalderkunst> for alle skolens Magister Ole Rønning - johannesen: Forelesningsserie om «Den kunsthistoriske utvikling innenfor de forskjellige grener av kunstindustrien» for alle fagavdelinger. Ingeniør Olav Sørensen: Forelesninger i varme- og sanitæranlegg for Bygg II. 30

35 Forelesninger i forbindelse med omvisninger i museer: Nasjonalgalleriet: Forelesningsserie i kunsthistorie av magister Ole Rønning-Johannesen. Begynnerskolens elever. Norsk Folkemuseum: i i forelesninger av museumslektor Martin Blindheim om renessanse, barokk, regence, rokokko, Louis XVI, empire, biedemeier, stilforvirring og kirkesamlingen. 3 forelesninger av museumslærer Bøye Skeie om vevnad, stavbygg og laftebygg. x forelesning av konservator Halvor Landsverk om dekorativ bygdemaling. forelesning av konservator Ragnhild Molaug om bygdedrakter. Etnografisk museum: 3 forelesninger av konservator Johs. Falkenberg. Oseanea. 3 forelesninger av museumsassistent Marie Krekling-Johannessen. Amerika. 3 forelesninger av museumsassistent Axel Sommerfek. Congo. Oldsakssamlingen: 4 forelesninger av underbestyrer Torleif Sjøvold i avdelingen for eldre jernalder. 4 forelesninger av konservator Charlotte Blindheim i avdelingen for vikingetiden. 4 forelesninger av konservator Gerhard Fischer i avdelingen for middelalderen. 4 forelesninger av konservator Anders Hagen i avdelingen for steinalderen. 3 I

36 Foredrag: 2 foredrag med demonstrasjoner av Gutte Eriksen om «Praktisk keramisk arbeid». Keramikk I, II og III. foredrag av Edith Johansen om hvorledes hatter framstilles. Mote I, II og III. foredrag av avdelingsforstander Arne Korsmo om aktuelle amerikanske undervisningssystemer i forbindelse med utstilling av amerikansk undervisningsmateriell. For alle fagavdelinger. foredrag av museumsassistent Krekling-Johannessen med omvisninger i Etnografisk museum: Vever og tekstiler fra forskjellige verdensdeler. Tekstil I, II og III. 3 foredrag av arkitekt Jørn Utzon om Loyd Wright som konstruktør og planlegger. Bygg- og Treavdelingen. «Gjen- foredrag av arkitekt Jørn Utzon om teknikk og formgivning stander og hus». Bygg- og Treavdelingen. Museumsstudier og ekskursjoner: Elever i alle fagavdelinger gjorde studier i Norsk Folkemuseum, Oldsakssamlingen, Nasjonalgalleriet, Etnografiske museum og Kunstindustrimuseet. Dessuten ble det foretatt en rekke ekskursjoner i studieøyemed til produsenter og utstillinger. 3 2

37 Studier o oppmdlinger av møbh.r å Kanstindustrimuy,

38 á

39 St Itir i det ar f rib"nbibtiole ke

40

41 Konkurranser Utkast til fredningsskilt. Etter anmodning fra Kirke- og undervisningsdepartementet ble det i september oktober holdt en konkurranse om utkast til fredningsskilt. Konkurransen var åpen for alle skolens elever. Jur y : rektor Jakob Prytz, førstearkivar Hallvard Trætteberg og avdelingsforstander Sverre Pettersen. Følgende ble tildelt premier: r. premie. Sverre Rynning-Tønnessen. Motto: «Giftig».» Bodil Westbye. Motto: «Tina».» Kjell Westermark Mørch. Motto: <Rund». Norske Trevarefabrikkers Landsforbund innbød i november elever av Bok II og III til konkurranse om omslagstegning til forbundets tidsskrift «Treinnredning». Jur y: rektor Jakob Prytz, avdelingsforstander Carsten Lien, redaktør Øyvind Aarflot og o.r.sakfører Aage Rygh. Følgende ble tildelt premier: Georg Barsgård. Motto: «Intarsia». Veslemøy Ibsen. Motto: «Skisse». Sunniva Ingerø. Motto: «Grønn». 3 3

42 Norske Kvinners Sanitetsforening innbød i desember elever av Bok I, II og III og Reklame I, II og III til konkurranse om utkast til diplom for Norske Kvinners Sanitetsforening. Jur y : rektor Jakob Prytz, representanter for Norske Kvinners Sanitetsforening: Helga Semb og Trulte Width, avdelingsforstanderne Carsten Lien og Sverre Pettersen. Følgende ble tildelt premier: Per Krogh-Nielsen. Motto: «De fire formål). Sigrid Røsholm. Motto: «Mål». Bodil Westbye. Motto: «Dust». Barnas uke. Etter oppdrag fra barnekomiteen fra Barnas uke ved fru dr. Stoltenberg, har Malerklassens elever utført en rekke småplakater (banner) i et antall av 34 stykker. Hver plakat viser på forsiden et bilde, vesentlig eksteriør, fra de respektive 34 barnehager. På baksiden er malt Barnas ukes merke. Plakatene ble utført og montert på skolens snekkerverksted ved overl. Viggo Berg. Arbeidene er premiert.

43 Stipend og friplasser Bevilget for skoleåret 5950/55 kr Andersen, Hans kr. 580 Anderson, Rolf Helge» 2.8o Augustin, Frantz Roy» 58o Barsgård, Georg > 68o Barstad, Ragnar» 58o Berg, Gerhard» 380 Bredrup, Liv E. > 58o Cappelen, Paul» 330 Dahl, Ingeborg» 58o Dørum, Vegard» 68o Edland, Saavi Knutson» 58o Eide, Audun» 58o Fjeldstad, Torbjørn > 58o Forseth, Anna J.» 58o Furulund, Willy > 58o Gisti, Johan» 68o Hatteland, Toralf B.» 58o Hegdal, Bjarne» 58o Helle, Johannes Riiser» 68o Henriksen, Finn Ø.»

44 Henriksen, Per kr. 330 Hodne, Bernt > 58o Hukset, Audun 0. > 680 Ingerø, Sunniva > 68o Kalhehn, Anker > 68o Kielland, Eli > 68o Kvalvaag, Erling» 58o Lillebø, Else > 580 Løvfald, Johannes > 68o Mørch, Kjell Westermark > 5-R0 Myklebust, Leif Nic. > 200 Nilsskog, Bjørnstein > 68o Nordahl, Isak Th. > 68o Rudjord, Reidar» 58o Seeberg, Torild > 68o Skjåk, Dagny > 3_ Ro Skrede, Agnar» 380 Steinskog, Didrik» 68o Stjernløw, Bjørn > 68o Tandberg, Yngve H. > 330 Volle, Odd J.» 580 Østeng, Hans M.» 58o FRIPLASS Aschim, Øystein kr. 8o Breivik, Ingjerd > 8o Daleng, Birger,» 8o 36

45 Espebu, Kristine kr. 8o Fikke, Torbjørn» 8o Forberg, Halvor» 8o Hansson, Knut Rasmus» 8o Kivle, Eivind» 8o Kløften, Ragny» 8o Kongsvold, Kari» 8o Larsen, Rolf Anton» 8o Lied, Paul» 8o Myre, Ragnar» 80 Ramstad, Olav M.» 8o Rongen, Bertha A.» 8o Ulstrup, Per Øivin» 8o Wathne, Hugo Frank» 8o Wærstad, Håkon» 8o Aarset, Svein A.» 8o IKKE NYTTEDE STIPEND OG FRIPLASSER Dahl, Ingeborg (Yrkesopplæringsrådet) kr. s oo Forberg, Halvor (ikke møtt)» 8o Kielland, Eli (ikke møtt)» 68o Nilsskog, Bjørnstein (reduksjon av stipend)» 3oo Rongen, Bertha (ikke møtt)» 8o Skrede, Agnar (Gullsmedforbundet)» 300 Beløpene ble delt ut således: Engebretsen, Hans Fr.» 8o Gulsrud, Kjell Roar» 18o 37

46 Heim, Bjarne kr. 8o Johansen, Edith > 380 Myklebust, Leif Nic.» 8o Robertsen, Harald > 380 Solaas, Lars T. > 580 Ullstrøm, Finn > 8o Stipend av Norges Gullsmedforbund: Nygaard, Fritz kr Rønning, Håkon Georg > 1400 Skrede, Agnar 1400 Stipend av Strays legat: «Overlærer Asmund Stray og hustru Cecilie Strays legat» ble opprettet ved testament av 12. september Legatkapitalen utgjør ca. kr , og rentene skal etter statuttene deles ut til stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I skoleåret 195 o/x ble det ikke foretatt noen utdeling. Horns legat av : Legatkapitalen utgjør kr. z000. De årlige renter skal etter statuttene deles ut som premier til skolens beste elever blant håndverkslærlinger eller svenner. Det ble besluttet delt ut premie til: gullsmedlærling Per Børke. 38

47 Architekt Fin Horns legat av 1937: Legatkapitalen er kr. to 000. De årlige renter deles ut som premier ved avholdelse av konkurranser eller på annen måte, fortrinsvis blant bygningsklassens elever. I skoleåret 1950/51 ble det ikke foretatt noen utdeling. Johan Finnes legat: Legatet bestyres av Kirkedepartementets sjef sammen med styret for skolen. Legatets kapital utgjør for tida ca. kr. 8o 000. De årlige renter skal hvert år på testators fødselsdag, den 26. oktober, deles ut til verdige trengende norske kunstnere malere, litografer og kunstnere til hjelp til studium i fødelandet. Av disponible rentebeløp ble delt ut stipend til: For første gang: Johansen, Ernst Magne kr. 500 Sigurdsson, Eystein» 500 Tor annen gang : Lunde, Aase Asp kr. 5oo

48 Utdeling av vitnemål Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst: Den 21. mai fikk 8o elever vitnemål for å ha gått gjennom Den årige fagskole og 31 elever vitnemål for å ha gått gjennom Skolen for brukskunst. Diplorn: I Skolen for brukskunst hadde 39 elever meldt seg til løsning av diplomoppgave. 38 fullførte oppgaven og fikk diplom. fikk utsettelse p. g. a. sykdom. Treavdelingen: Andersen, Kjell M. Bugge, Kirsten. Gjelstad, John. Grasbekk, KjetiI. Hessen, Olav Anker. Hjertholm, Tore. Jacobsen, Asmund. Onshuus, Bodil. Ramsfjell, Hallvard. Rygh, Thorbjørn. Schumann-Andersen, Olav Birger. Tekstilavdelingen: Berdal, Kari. Thorkil&en, Else Marie. 40

49 -"r -I f\' If

50 evr,wets Inpt? med reprfsentanter for samfunn, sanghor, alis, susialrh,f g stifdierirkpi i (1(.1 ld1 iu4ihsriisrn

51 Keramikkavdelingen: Abrah amsen, Ingrid. Borgen, Maren-Otte. Bøyum, Hans Martin. Gløersen, Sidsel. Gryte, Ellef. Hammer, Else Margrethe. Hjelle, Rese. Holwech, Aagot. Torjusen, Ellen. Trøim, Lajla. Zwilgmeyer, Wenche. Metallavdelingen: Flagstad, Per. Bokavdelingen: Amundsen, Arne. Brekke, Aud. Coward, Unni. Lowzow, Ingrid. Lura, Sverre. Romstad, Aud. Reklameavdelingen: Aaserud, Finn. Aspaas, Mai Ffirst. Førland, Harald B. Hanssen, Johannes L. Johansen, Arne-Jon. Langerud, Eva M. Vinger, Inger-Johanne. Sverre Emil Lura, fagavd. Bok, og Arne-Jon Johansen, fagavd. Reklame, fikk diplom med «Innstilling». Det ble gitt innberetning til skolens styre og overstyre. 4 1

52 Lærlingeskolen I2. år 3. år I4. år Undervisningen tok til i uken september og sluttet i uken mai. Den foregikk fra kl. 9-17, unntatt lørdager, og således at hver enkelt klasse gikk en hel dag i uken. Det ble ikke tatt opp elever i i. klasse, da det er bestemt at lærlingeundervisningen skal overføres til Oslo lærlingeskole. Elever som hadde gått ut i. klasse 1949/50 ble fordelt på 7 paralleller i 2. klasse. Det samlede antall lærlinger i Lærlingeskolen var oi. Disse var fordelt således: Tilsammen Blikkenslagere 5 i 7 Bokbindere Bygningsmalere Bygningssnekkere Bygningstapetserere DekoratØrer 1 1 Etsere Feiere Forgyllere 1 Fotografer 1 Gipsmakere 2 2 GjØrtlere 1 1 Glassmestre Gravører Fortsetter side 43 42

53 2. år 3. år 4. år Tilsammen Gullsmeder Innredningssnekkere Kartgravører 2 2 Kjemigrafer 2 5'7 Kobberslagere 1 Kunstglassmestre 1 Litografer Malere Maskinsnekkere 11 Maskintrykkere 1 1 Metalltrykkere 1 1 Modister Murere Møbelsnekkere Møbeltapetserere Overtrykkere 1 1 Pelssyersker 11 Porteføljemakere Retus jører 3 3 Salmakere 1 34 Skipssnekkere 1 1 Skipstømrere 1 1 Skomakere 1 1 Skreddere, kvinnelige Skreddere,mannlige Sølvsmeder Tømrere Vognsnekkere mai 1951 fikk 61 elever med full fagkrets vitnemål for å ha gått gjennom Lærlingeskolen. 4 3

54 Kveldskolen KVELDSKOLEN tok til 55. september 1950 og sluttet II. mai Undervisningen foregikk hver kveld fra kl unntatt lørdager. Elevtallet var Kurser: 9. januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs for bygningshåndverkere med tømmermester Kaare A. Faye som leder. 31 ble tatt opp og 2o fullførte kurset, hvorav i ikke besto prøven. jo. januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs for malere med matermester Trygve Andem som leder. 29 ble tatt opp og 24 fullførte kurset og besto prøven. januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs for møbelsnekkere med snekkermester Einar Enersen som leder. 23 ble tatt opp og 2.o fullførte kurset, hvorav i ikke besto prøven. For tekstilfolk og interesserte har det vært høve til å delta i den teoretiske undervisning i Tekstilavdelingen på Kveldskolen. Ekstrakurser: Den 20. oktober ble det satt i gang ekstra tegnekurs om kvelden. Undervisningen foregikk fra kl. alle dager unntatt lørdager. Den var fordelt på 2 klasser, nemiig i klasse for frihåndstegning og klasse for konstruksjonstegning. Kursene ble avsluttet i i. mai. Herav 309 elever fra Dagskolen. 44

55 Biblioteket av 222 Skolens bibliotek har fra I. juli 1950 til 30. juni 1951 hatt en tilvekst bind som fordeler seg med 152 bind på kjøp og 70 bind på gaver. Biblioteket har abonnert på ix tidsskrifter, og mottatt Is tidsskrifter som gave. Til bokkjøp, tidsskrifthold, innbinding m. m. er brukt kr« Skolens lesesal har vært åpen de første 5 dagene i uken fra kl. 9-17, og lørdag fra kl Under inspeksjon av 10 av skolens elever, utpekt i samråd med elevrådet, har lesesalen fra 17. oktober til 26. mai også vært åpen fra kl Lesesalen har i skoleåret (8 måneder) hatt 6794 besøk. Finansdepartementet har med virkning fra i. juli 1950 omgjort bibliotekassistentstillingen, lønnsklasse 3, til assistentbibliotekarstilling, lønnsklasse Assistentbibliotekar stud. mag. art. Elizabeth Rygge var permittert fra 15. september til 15. desember. I dette tidsrom vikarierte Randi Kalnæs i stillingen. Følgende elever gjorde tjeneste i biblioteket: frøken Frøken Randi Kalnæs (fra 30. juni til 15. september, og fra 15. desember), stud. philol. Thurid Braend (fra 26. september til /5. desember), og frøken Åse Irene Johannessen (fra 9. oktober). 45

56 Elevorganisasjonene Elevrådet: Einar Arnborg, formann. Ragnhild Smith, sekretær. Ragnvald Lorentzen, medlem. Studiesirklene: Gerhard Berg, formann. Betty Hønstvet, sekretær. Ottar Johannessen, kasserer. Avisen: Kjell Westermark Mørch, redaktør. Inger Bergliot Støkken, medarb. Bjarne Hegdal, medarb. Paal Berg Wendelbo, medarb. Sosialrådet: Åse Haug, formann. Ragnvald Lorentzen. Samfunnet: Terje Thorstensen, formann. Turid Bergner, sekretær. Magne Budal, kasserer. Mads Berg, medl. Kari Ege, medl. Sangkoret: Erling Kvalvaag, formann. John- Tekmon, viseformann. Ingjerd Breivik, kasserer. Ellen Karlsrud, sekretær: Unni Posaas, medl. Anne-Marie Jørgensen. 46

57 Ferier Lørdag 4. november i forbindelse med bededagen. Juleferie: fra 21. desember til 4. januar. Påskeferie: fra 17. mars til 28 mars. Skidag: lørdag 17. februar.