Innkalling til møte i Studiestyret

Transkript

1 STUDIESTYRET MØTE 10. APRIL 2012 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Innkalling til møte i Studiestyret Tirsdag 10. april 2012 kl Rom 1005, Realfagbygget 1. etasje (Fakultetsadministrasjonens møterom) I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE 8. FEBRUAR /12 Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2012 Vedtakssak (Saksnr. 2011/10826) Vedlegg: Brev til instituttene, oversendelsene fra instituttene 05/12 Utdanningsmelding for 2011 Vedtakssak (Saksnr. 2012/3645) Vedlegg: Utdanningsmelding 2011 Brev fra fakultetet og Mal for utdanningsmeldingen Oversendelser fra instituttene 06/12 Handlingsplan for rekruttering Arbeidsgruppe og mandat Vedtakssak (Saksnr 2012/14723) 07/12 Eventuelt III ORIENTERINGER 1. Ekstern evaluering av petroleumsteknologistudiet ved UiB høsten Rapport fra programsensor. Vedlagt. 2. Masteravtale for studenter på fellesgraden i informatikk programutvikling. Vedlagt. 3. Nytt emne i brukertilpasset matematikk. Brev til Matematisk institutt. Vedlagt. 4. Masteruke - Antall studenter på mastermøtene. Vedlagt. 5. Internasjonal masteropptak (Intgrad og Kvote) - Tilbud. Vedlagt. Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

2 STUDIESTYRET MØTE 8. FEBRUAR 2012 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Protokoll fra møtet i studiestyret Til stede: Helge K. Dahle (visedekan), Fredrik Manne, Kjartan Olafsson, John Georg Seland, Asgeir Sorteberg, Arne Stray, Harald Walderhaug Studentrepr.: Stefan Coyle, Tonje Vedde Fiskerstrand Fra adm: Eli N. Høie, Ingrid Solhøy Forfall: Institutt for biologi, Molekylærbiologisk institutt SAK I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE VEDTAK: Innkalling og saksliste ble godkjent SAK II GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET 29. NOVEMBER 2011 VEDTAK: Protokollen ble godkjent 01/12 Oppnevning av programstyre for masterprogram i energi (Saksnr. 2011/9589) VEDTAK: Studiestyret oppnevner følgende representanter til programstyret for masterprogram i energi i samsvar med forslag fra instituttene: Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, leder Professor Jarle Berntsen, Matematisk institutt Professor Pascal D. C. Dietzel, Kjemisk institutt Professor Tatiana Kuznetsova, Institutt for fysikk og teknologi Professor Tor Arne Johansen, Institutt for geovitenskap Høgskolelektor Nils-Ottar Antonsen, Høgskolen i Bergen Det skal oppnevnes to studentrepresentanter til å være med fra starten. 02/12 Innleveringsfrist for masteroppgave på våren (Saksnr. 2010/3834) Diskusjonssak Saken ble diskutert. Det ble tatt opp fordeler og ulemper med en tidligere innleveringsfrist 15. mai. Det ble også diskutert muligheten for individuelle innleveringsfrister. Studiestyrets medlemmer tar saken med til eget programstyre for diskusjon, før den tas opp igjen på et - 1 -

3 STUDIESTYRET MØTE 8. FEBRUAR 2012 senere møte. Det legges da frem et nytt notat med en utredning om fordeler og ulemper med en tidligere frist, samt utredning om en tidligere frist vil gjøre det mulig å prosessere stipendiatstillinger før sommeren. 03/12 Eventuelt Ingen saker. III ORIENTERINGER 1. Emnebeskrivelser for Exphil-MN seminar- og eksamensmodell. 2. Brukertilpasset matematikk rapport. 3. Handlingsplan for rekruttering brev fra fakultetet. 4. Oversikt over masteropptak våren Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe læringssenter. Studiesjef orienterte. 6. Lesesalsplasser for bachelorstudenter i tilknytning til læringssenteret og andre muligheter. Studiesjef orienterte. 7. Revisjon av studiereglementet er i gang. Prosessen videre. Studiesjef orienterte. 8. Utdanningsmelding prosess og frister. Studiesjef orienterte. 9. Seminar: Bacheloropptak ansvar og prosesser. 21. mars. Studiesjef orienterte. Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

4 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 4/12 Saksnr.: 2011/10826 Møte: Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2012 Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev den 2.februar til alle institutt, hvor det ble minnet om den faste fristen (1. mars) for innsending av studieplanendringer for emner som undervises kommende høst. Fakultetet har mottatt studieplanendringer fra samtlige institutt. Studieplanendringer med virkning fra høsten 2012 Mindre studieplanendringene er justeringer av emnebeskrivelser og i undervisningstilbudet høsten I tillegg kan instituttene melde enkelte større studieplanendringer, når de er en konsekvens av studieplanendringer som ble vedtatt i høst, ved fristen 1.oktober. Videre i saken det trukket frem punkter av generell interesse, samt større studieplanendringer: Institutt for biologi Omleggingen av bachelorprogrammet i biologi og endringer i emneporteføljen medfører endringer for de andre studieprogrammene på instituttet. Emnet BIO202 Marine økosystem undervises siste gang våren 2012 og instituttet ønsker å erstatte emnet med BIO213 Akvatisk økologi i studieplanen for profesjonsstudiet i fiskehelse. Det er nødvendig å endre sammensetningen i spesialiseringen på bachelorprogrammet i miljø og ressursfag, for begge studieretninger. BIO202 Marine økosystem undervises siste gang våren 2012 og PSYK240 Miljø og risikopersepsjon ble undervist for siste gang våren Et nytt emne i filosofi, FIL222A/B Miljøfilosofi, skal inngå i spesialiseringen. Kjernen med felles emner i spesialisering reduseres da fra 70 til 60 SP. Den nye kjernen i spesialiseringen blir som følger: Obligatoriske emner: ECON100, MNF115, KJEM100, GEO281 Tverrfag (velg to): MNF110, FIL222A/B, ECON216 Det er behov for å endre sammensetningen av obligatoriske emner for masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning, som en konsekvens av endringer i fagmiljøet som følger opp programmet. Dette er en stor studieplanendring som bør utsettes til fristen 1.oktober Instituttet kan likevel veilede 2012-kullet med tanke på endringene som må komme. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak4-12_Mindre_ studieplanendringer_h12.doc

5 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for fysikk og teknologi Det er meldt inn et ønske om å flytte undervisning i plasmadynamikk fra Matematiske institutt til Institutt for fysikk og teknologi. Flyttingen av undervisningen medfører nedleggelse av emnet MAT256 Plasmadynamikk og opprettelse av et nytt emne på IFT. Disse store studieplanendringene bør utsettes til fristen 1.oktober Det nye emnet på IFT kan meldes inn 1.oktober og undervises første gang våren Institutt for informatikk INF109 utvider undervisningskapasiteten fra 40 til studenter fra høsten Kjemisk institutt - KJEM243Metallorganisk katalyse endres til et regelmessig høstemne, siden emnet skal inngå i masterprogrammet i energi. - Emnebeskrivelsen for NATDID203-P Naturfagdidaktikk 3 godkjennes uten endringer i forhold til forslag fra Lærerutdanningsutvalget, og emnet kan opprettes. Masterprogrammet i nanovitenskap - endrer opptaksgrunnlaget for å gjøre det noe enklere for studenter fra andre bachelorprogram å komme inn. - må gjøre nødvendige endringer av de obligatoriske emnene i studieplanen, pga ressurssituasjonen ved Institutt for biomedisin. Matematisk institutt Emnene MAUMAT642 Matematikkens historie - matematikken i oldtiden og MAUMAT643 Matematikkens historie - matematikken i nyere tid gjøres tilgjengelig for bachelorstudentene i matematiske fag og emnet MAT291 Matematikkens historie legges ned (utsatt fra saken Store studieplanendringer 2012/13). Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram For å sikre informasjonsflyt mellom instituttene og Studiestyret er det til fristen 1.mars bedt om at studiestyret orienteres om pågående revisjon av studieprogram og planer om større endringer i emneporteføljen. Dessuten er det viktig å få frem ønsker om opprettelse av nye emner i fagmiljø utenfor eget institutt. Det var få innmeldinger fra instituttene i år, utover noen merknader knyttet til planene om et nytt brukerkurs i matematikk. Nytt brukerkurs i matematikk - Matematisk instituttet er positive til å opprette et nytt brukerkurs i matematikk, MAT102, slik det er anbefalt i rapporten fra Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk 12.januar Programstyret for nanoteknologi ønsker av avklaring på om kombinasjonen av MAT101 og MAT102 vil være et godt nok grunnlag for MAT131 Differensiallikninger I og for fysikkemner på bachelornivå. Fakultetet vil be Matematisk institutt om å gå videre i prosessen mot å opprette et nytt matematikkemne. Dersom instituttet ønsker å opprette emnet ber fakultetet om at det utarbeides en fyldig emnebeskrivelse og ellers gjøres avklaringer med tanke på innhold og P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak4-12_Mindre_ studieplanendringer_h12.doc

6 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet forkunnskaper for andre emner, innen 1.juni. Dette vil gi programstyrene nok tid til å vurdere studieplanendringer for programmene fram til fristen 1.oktober FORSLAG TIL VEDTAK: Endringer i sammensetningene av studieplanen for masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning utsettes til fristen 1.oktober Flytting av undervisningen innen plasmadynamikk fra Matematisk institutt til Institutt for fysikk og teknologi vil kreve nedleggelse og opprettelse av emner og forslaget utsettes til fristen 1.oktober Studiestyret tar de resterende forslagene til mindre endringer i emnebeskrivelser og studieplaner, som programstyrene har fremmet, til etterretning. Bergen 30. mars 2012 MN/KRE Vedlegg: Brev til instituttene Oversendelsene fra instituttene P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak4-12_Mindre_ studieplanendringer_h12.doc

7 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kjemisk institutt Institutt for informatikk Molekylærbiologisk institutt Institutt for biologi Geofysisk institutt Matematisk institutt Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Referanse Dato 2011/10826-KRE Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012 Den 1. mars er den faste fristen for å melde inn mindre studieplanendringer for emner som undervises i kommende semester (høsten 2012). Kommende endringer i studieprogrammene Studiestyret ber om at instituttene/programstyrene gir en kortfattet orientering om planer for endringer i programmene. Dette er et tiltak for å sikre informasjonsflyt mellom instituttene og Studiestyret, omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppen for tverrfaglige studieprogram og brukeremneundervisning (omtalt i sak 12/10 og sak 04/11 i Studiestyret). Det er viktig å få frem behov for endringer i emneporteføljen, enten det er et ønske om opprettelse av nye emner på andre instituttet eller knyttet til pågående revisjon av eget studieprogram. Studiestyret har ikke forøvrig myndighet, eller midler, til å vedta at emner skal opprettes, men kan evt komme med anbefalinger ut i fra et helhetssyn på studietilbudet ved fakultetet. Det er en forutsetning at studieplanendringene skjer innenfor instituttenes budsjettrammer. Læringsutbytte De fleste institutt har nå publisert læringsutbytte for alle emner og studieprogram. Vi minner om at etter hvert som de siste tekstene blir faglig godkjent i programstyrene skal de publiseres på web fortløpende. Det er ikke nødvendig med godkjenning av tekstene i Studiestyret. Endelig frist for å ferdigstille arbeidet er desember Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allégt. 41 Bergen Saksbehandler Kristine Engan-Skei side 1 av 2

8 side 2 av 2 Nyttig verktøy - Vedlagt er en oversikt over hvilke endringer som regnes for store og små. - Gjeldende maler for studieplaner og emnebeskrivelser fins her: Malene brukes ved opprettelse av nye emner og evt ved omfattende omformuleringer av studieplanen. - Læringsutbytte: - Reglement: Endringer i undervisningstilbudet høsten 2012 Studiestyret ønsker å bli informert om endringer i undervisningstilbudet høsten 2012, som gjør at tilbudet avviker fra den vedtatte planen. Dette gjelder emner som ikke undervises regelmessig, ved for eksempel endring i syklusen fra partall til oddetalls år, eller hvis emnet avlyses pga mangel på lærekrefter. Det er likevel begrensninger i muligheten til slike endringer. Dersom det er studenter som i hht studieplanen skal følge undervisning i emnet, er instituttene forpliktet til å tilby studentene undervisning og eksamen i emnet. Med hilsen Eli Neshavn Høie Studiesjef Kristine Engan-Skei seniorkonsulent Vedlegg: Store og små studieplanendringer emnebeskrivelse

9 Store og små studieplanendringer - emnebeskrivelse Endringer: STOR endring, forslagsfrist 1.okt - gjelder for påfølgende studieår NB! Opprette nytt emne/ legge ned emne er store endringer SMÅ endringer, meldes 1.okt og 1.mars - gjelder for kommende semesteret Emnekode Emnenavn Studiepoeng Undervisningssemester Instituttet foreslår selv en ny kode Endring av antall SP skal også medføre endring av emnekode og endring/justering av tekstene på bla Mål og innhold og Læringsutbytte Bør foreslås sammen med de store endringene for å gi studentene forutsigbarhet. Undervisningsspråk Studienivå I reglen også en endring i emnekode (f. eks fra 200 til 300) Institutt Krav til studierett Mål og innhold Omfattende endring (kan også medføre endring av emnekode, navn og/eller læringsutbytte) Læringsutbytte Omfattende endring (kan også medføre endring av emnekode, navn og/eller Mål og innhold) Tilrådde forkunnskaper Krav til forkunnskaper Faglig overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Endring Positiv endring. Med det menes at emnet f.eks endres fra ved behov til vår Endring* Endring Endring Justering Justering Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring * Emner som er tilgjenglig i opptaket for innreisende (ERASMUS)studenter er vi forpliktet til å undervise på engelsk i det kommende studieåret.

10 UNIVERSITETET I BERGEN Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-KRKA Mindre studieplanendringer for emner høsten Masterprogram i energi Som varslet ifm. opprettelsen av masterprogram i energi er det nå arbeidet mer med de to ENERGI-emnene som er obligatoriske i programmet. Emneansvarlige ved Institutt for fysikk og teknologi har ønsket at det innføres en midtsemestervurdering i emnet ENERGI210 Energifysikk og teknologi. Vi støtter dette forslaget. Vennlig hilsen Helge Drange programstyreleder Kristin Kalvik seniorkonsulent Kopi Institutt for fysikk og teknologi Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Geofysisk institutt Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allégaten 70 Bergen Saksbehandler Kristin Kalvik side 1 av 1

11 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Referanse Dato 2011/10826-ODF Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012 Institutt for biologi Forslag til studieplanendringar vart handsama og vedtekne i møte i Programstyret ved BIO 29. februar Institutt for biologi vil melde inn følgjande mindre studieplanendringar: Endring i eksamenssemester BIO300: endrast til «Eksamen i semester med undervising» BIO302: endrast til «Eksamen i semester med undervising» BIO303: endrast til «Eksamen i semester med undervising» Undervisningssemester BIO262: endrast til «Haust. Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Emnet har eit avgrensa tal plassar» BIO370: endrast til: «Annakvar vår, oddetalsår. Neste gang 2013» BIO330: endrast til: «Start vår, avsluttast haust. Emnet går over to semester. Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Emnet har eit avgrensa tal plassar» BIO343: endrast til: «Haust. Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Emnet har eit avgrensa tal plassar» Endring i undervisningstilbudet høsten 2012 Emnet MAR338 Fiskelarveøkologi blir ikke undervist høsten 2012 (emneansvarlig på forskningstermin) BIO330 Floristikk blir ikkje undervist i Sidan emnet går over to semester med oppstart vår, ber vi om at påmelding til emnet ikkje blir mogleg haustsemesteret MAR334 Bestandsovervåking blir ikkje undervist hausten Emnet vil bli undervist våren Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ephorte Institutt for biologi Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Thormøhlens gate 53A Bergen Sakshandsamar Oddfrid T. Kårstad Førland side 1 av 4

12 side 2 av 4 Endring i emnenavn og emnekoder: Mar371(BIO376) byter namn til "Innføringskurs i praktisk fiskehelsearbeid" (opprinnelig navn Fiskesjukdommar praksisperiode I) Neste studieår (2012/2013) vil alle emne som tidligare har hatt kode MAR eller MIK bli omkoda til BIO-kodar (meldt inn ved store studieplanendringar hausten 2011). Sjå oversikt over gamle og nye kodar i vedlegg. ENDRINGAR I PROGRAM Endringar i profesjonsstudium i fiskehelse Emnet BIO202 Marine økosystem (som i studieplanen er ført opp i 3. semester haust) vert erstatta med emnet MAR210/BIO213 Akvatisk økologi. Nedlegging av BIO202 Marine økosystem (undervist siste gang våren 2012) ble meldt inn til fakultetet ved store studieplanendringer høsten Det ble da varslet at et nytt emne i marin økologi skulle opprettes. Fagmiljøet har imidlertid vurdert at det eksisterende emne MAR210/BIO213 Akvatisk økologi vil dekke behovet til fiskehelsestudiet og velger derfor å sette dette inn i studieplanen heller enn å opprette et nytt emne i marin økologi. Endringer i masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning Fagmiljøet rundt masterprogrammet i fiskeribiologi og forvalting har hatt ein gjenomgang av studieplanen for programmet for å planlegge naudsynte endringar grunna pensjonsavgang hos enkelte undervisarar. Fagmiljøet ønskjer og å legge om studieplanen for å gjere den meir hensiktsmessig. Fiskerifaga er i forslag til ny plan gruppert saman i løpet av vårsemesteret. Det er gjort endringar i obligatoriske emner fiskeribiologi er et kvantitativt fag, men disse delane har tidligare ikkje vore obligatoriske. Det blir føreslått følgjande endringar i studieplanen for fiskeribiologi og forvaltning: 1. BIO280 Fiskebiologi I skal ikkje lenger være obligatorisk, men tilrådd valemne. 2. MAR330 Ansvarlig fangst (5 stp) beheld ein slik det er. 3. MAR334 Bestandsovervåking (5 stp) endrar undervisingssemester til vår og blir obligatorisk. Emnet vart ikkje undervist hausten Det er ingen studentar som har emnet i sin studieplan for hausten MAR332 Akustiske metoder i fiskeri og marin biologi (5 stp) blir obligatorisk. 5. MAR339 Fiskerimodeller (10 stp) blir obligatorisk 6. MAR331 Fiskeriforvaltning (vår) endrer vekting fra 10 til 5 stp. Det er ein fordel om vektingsreduksjonen kan gjerast når emne går ny BIO-kode (BIO331). Emneskildinga vil vere den same, med fagmiljøet vil utarbeide læringsutbyttetekst som kan publiserast når omkoding og vektingsendring er gjort. Vårsemesteret (2. sem) blir en emnepakke med 30 obligatoriske studiepoeng for FIFO-studentene.

13 side 3 av 4 Tilrådd studieplan vil sjå slik ut: 4. sem (vår) oppgåve 3. sem (haust) 2. sem (vår) MAR330 (5) MAR332 (5) MAR339 (10) MAR331(5) MAR334 (5) 1 sem (haust) BIO300 (10) MAR230 (10) Val (10) Totalt sett er dei føreslåtte endringane i masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning for større studieplanendringar å rekne. Vi vonar likevel at Studiestyret vil vurdere å vedta endringane no, slik at ny og utbetra studieplan for programmet kan gjelde studentar som blir tekne opp ved opptaket hausten Endringane i emne vil ikkje få negative konsekvensar for studentane som allereie er tekne opp til programmet. Dersom endringane ikkje kan bli vedtekne no og gjelde for studentar tekne opp hausten 2012, ønskjer vi likevel å gjere endringane i emna for våren 2013, og tilpasse studieplanane til studentane det gjeld med god rettleiing og individuell tilpassing. Endringer i bachelorprogram i miljø- og ressursfag Det har over lengre tid vært mye frustrasjon rundt studieplanene for studentene som er tatt opp på bachelorprogrammene i miljø- og ressursfag (heretter MIRE), for begge retningene (naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig). Høsten 2011 ble ett av tverrfagene, PSYK240 Miljø- og risikopersepsjon, lagt ned før vi fikk beskjed om dette og det ble derfor tatt en gjennomgang av studieplanen. Det kom klart frem at det var på høy tid med en endring. Som erstatning for PSYK240 har programstyret for MIRE vedtatt at emnet FIL222A eller FIL222B (Miljøfilosofi) skal erstatte PSYK240. Forslaget om å bruke dette emnet inn i graden kom fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Det humanistiske fakultet. I tillegg til at PSYK240 ble lagt ned, blir også det obligatoriske emnet, BIO202 Marine økosystem, undervist for siste gang våren Programstyret for MIRE har godkjent de nye emnesammensetningene slik de framgår av tabellene i vedlegget. Obligatoriske emner i graden: ECON100 (Innføring i samfunnsøkonomi), MNF115 (Naturfagleg perspektiv på berekraftig utvikling), KJEM100 (Kjemi i naturen), GEO281 (Miljøforvaltning og planlegging), Ex.phil og to tverrfag. Tverrfagene det kan velges blant er: MNF110 (Miljø, klima og menneskets historie), FIL222A/B (Miljøfilosofi) eller ECON216 (Miljø- og ressursøkonomi I), sistnevnte bør kun velges av de som vil ta en spesialisering mot master i samfunnsøkonomi. Endringen i studieplanene vil gi studentene minst ett semester samlet, noe som forhåpentligvis vil øke samholdet på programmet. Programstyret ved BIO støttar Programstyret i MIRE sine forslag om endringar. Skildring av læringsutbyte Skildring av læringsutbyte for emne og program er publisert på nett. Studieseksjonen vil i samarbeid med emneansvarlege i løpet av våren sørge for å få på plass manglande skildring og omsette eksisterende beskrivelser til (ny)norsk/engelsk slik at dei fins på begge språk.

14 side 4 av 4 Kommande endringar i studieprogramma Det vil kome endringar i masterprogramma ved BIO (vert meldt inn som større studieplanendringar). Endringane omfattar kun interne emne og program. Det vil komme nye emner i mikrobiologi (vert meldt inn som større studieplanendringar) som erstattar nedlagte vår-emne. Dette vil kunne få konsekvensar for studentar tatt opp på masterstudieretningen i mikrobiologi hausten Desse studentane vil få god rettleiing og vi vil tilpasse deira studieplanar individuelt i overgangen mellom nye og gamle emne. Venleg helsing Andreas Steigen Programstyreleiar Oddfrid T. Kårstad Førland Studieleiar Vedlegg: Omkoding av MAR/MIK-emne til BIO-kode Tilrådde studieplanar for Bachelorprogram i miljø- og ressursfag

15 Studieplaner for bachelorprogrammet i Miljø- og ressursfag Samfunnsvitenskapelig retning: Studievei for mulig opptak til master i geografi: Studievei for mulig opptakt til master i samfunnsøkonomi: Semester 1 semester MNF115 ECON100 KJEM100 2 semester Ex.Phil MNF110 FIL222A/B 3 semester GEO281 Valg Valg 4 semester ECON110 ECON130 ECON140 5 semester ECON210 ECON230 ECON240 6 semester ECON290 ECON216 Valg ECON

16 Naturvitenskaplig: Studievei for opptak til master i biologi: Semester 1 høst ECON100 KJEM100 MNF115 2 vår Exphil Tverrfag BIO101 3 høst MAT101/MAT111 BIO100 BIO102 4 vår Tverrfag BIO103 BIO104 5 høst GEO281 PHYS101 STAT101/STAT110 6 vår MOL100 Valg Valg For studievei mot mulig opptak til master i kjemi må studiekonsulent ved Kjemisk Institutt kontaktes for å sette opp en studieplan, men KJEM100 bør byttes ut med KJEM110 Kjemi og energi første semester.

17 BIO213 MAR210 Akvatisk økologi BIO211 MAR211 Marin floristikk og faunistikk BIO212 MAR212 Marin samfunnsøkologi - Organismer og habitater BIO240 MAR230 Fiskeriøkologi BIO203 MAR250 Innføring i havbruk BIO204 MAR251 Etikk og velferd hos akvatiske organismer BIO205 MAR252 Praksisperiode, lovverk og forvaltning i akvakultur BIO206 MAR253 Ernæring hos fisk BIO207 MAR255 Næringsmiddelmikrobiologi med spesiell relevans til sjømat BIO208 MAR258 Miljøpåvirkning av oppdrett BIO270 MAR270 Fiskesykdommer parasitter BIO271 MAR271 Fiskesykdommer virologi BIO272 MAR272 Fiskesykdommer - bakterier, sopp og ikkeinfeksiøse sykdommer BIO273 MAR273 Fiskesykdommer fiskeimmunologi BIO274 MAR274 Fiskesykdommer farmakologi BIO310 MAR310 Marine metoder BIO336 MAR330 Ansvarlig fangst BIO331 MAR331 Fiskeriforvaltning BIO333 MAR332 Akustiske metoder i fiskeri- og marin biologi BIO334 MAR334 Bestandsovervåkning BIO337 MAR337 Fiskeatferd BIO338 MAR338 Fiskelarveøkologi BIO339 MAR339 Fiskerimodeller

18 BIO340 MAR340 Utvalgte emner i fiskeribiologi BIO335 MAR341 Populasjongenetiske metoder BIO304 MAR350 Spesialisering i havbruksbiologi BIO305 MAR351 Marin yngelproduksjon BIO306 MAR352 Næringsmiddelkjemi og analyse BIO307 MAR353 Næringsmiddeltoksikologi BIO307A MAR353A Næringsmiddeltoksikologi BIO375 MAR370 Fiskesykdommer vannkvalitet BIO376 MAR371 Fiskesykdommer - praksisperiode I BIO377 MAR372 Fiskesykdommer - praksisperiode II BIO217 MIK202 Mikrobiell økologi

19 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for geovitenskap Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-HERA Mindre studieplanendringer høsten 2012 fra Institutt for geovitenskap Mindre studieplanendringer høsten 2012 fra Institutt for geovitenskap Institutt for geovitenskap ønsker å melde fra om følgende mindre studieplanendringer for høsten 2012: GEOV364 Vidaregåande petroleumsgeologi: Endring under «faglig overlapp». Teksten «5 sp overlapp med GEOL364» strykes (ikke lenger gyldig). GEOV109 Innføring i geokjemi: Endring under «krav til forkunnskapar» Her føres emnet GEOV103 opp. GEOV347 - Instrumentelle metodar i analytisk geokjemi: Endring under «krav til forkunnskapar»: Emnet GEOV109 fjernes. GEOV103 - Innføring i mineralogi og petrografi: Endring under «obligatoriske arbeidskrav». Foreleser ønsker å kunne gjennomføre flere små tester underveis i kurset, i tillegg til den avsluttende kursprøven. Forslag til endring: «Kursprøver og skriftlige oppgåver» I tillegg ønsker vi å gjøre endringer under «undervisningsspråk» for fire emner: GEOV103 Innføring i mineralogi og petrografi GEOV109 Innføring i geokjemi Ny tekst under undervisningsspråk blir: "Engelsk. Delar av kurset blir undervist på norsk." GEOV241- Mikroskopi GEOV242 - Magmatisk og metamorf petrologi Ny tekst under «undervisningsspråk» blir: «Engelsk. Delar av kurset blir undervist på norsk dersom berre norskspråklege studentar." Bakgrunnen for endringene er å tydeliggjøre at emnene på 200-nivå har et undervisningsspråk som gjør dem tilgjengelige for utenlandske studenter. Samtidig gir den nye formuleringen rom for å gjennomføre deler av undervisningen på norsk dersom samtlige Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for geovitenskap Telefon Telefaks post@geo.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegaten 41, 5007 Bergen Bergen Saksbehandler Heidi Rohde Rafto side 1 av 2

20 side 2 av 2 studenter er norske. I noen deler av kurset vil undervisningen uansett bli gitt på engelsk, fordi foreleser er engelskspråklig. Den nye formuleringen rommer alt dette. Vennlig hilsen Heidi Rohde Rafto førstekonsulent

21 Emnebeskriving for emne på MN-fakultetet DATO Emnekode Namn, nynorsk GEOFDID200-P Geofagdidaktikk Namn, bokmål Namn, engelsk Studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Institutt Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbytte Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar - Fagleg overlapp - Undervisning og omfang Geofagdidaktikk Geoscience Education 7,5 sp Vår Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Institutt for geovitenskap For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU Kurset vil drøfte geofagets egenart,og samfunnsmessige relevans, og fokusere på hvordan geofaglige problemstillinger kan belyses gjennom ulike realfaglige arbeidsmetoder. Det legges vekt på samspillet mellom feltobservasjoner, digitale verktøy og teori for å formidle helhetlig geofaglig kunnskap og forståelse. Videre diskuteres strategier og utfordringer knyttet til kompetansemålene for geofaget i videregående skole, og vurdering av elevers geofaglige kunnskaper, ferdigheter og prosessforståelse. Studentene skal kunne. greie ut om utviklingen av geologi, meteorologi og oseanografi som vitenskaper, og bruke dette i undervisning i faget tilrettelegge for læring om globale og lokale klimasammenhenger, og menneskets mulige påvirkning på disse drøfte ulike måter å bruke lokale geotoper og feltundersøkelser til læring i geofag bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som kan som kan fremme innsikt i årsaker til- og konsekvenser av lokale og globale naturkatastrofer reflektere over praktiske og miljømessige problemstillinger knyttet til kartlegging, utvinning og bruk av georessurser beskrive geofagets egenart, og formidle hva som skiller realfaget geofag fra geografi drøfte, eksemplifisere og anvende begreper fra utvalgte emner i realfagsdidaktikk på skolefaget geofag. Disse emnene omfatter blant annet vurdering og læringsstrategier. Geofagdidaktikk 18 timer undervisning Realfagsdidaktikk 10 timer undervisning

22 Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Bestått rettleia praksis i skolen To obligatoriske oppgaver hentet fra praksis eller forelesningene (gyldig i to semestre; inneværende og påfølgende) Skriftleg oppgåve knytt til forelesingane i realfagsdidaktikk (tel 25 % av samla karakter). Må vere bestått for å kunne bestå emnet. Prosjektoppgåve eller munnleg eksamen (tel 75 % av samla karakter). Det er ordinær eksamen kvart semester Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

23 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-KRHE Mindre studieplanendringer høsten Institutt for fysikk og teknologi Nedlegging av emner: Emnet PHYS351 Magnetosfærefysikk legges ned. Deler av pensum legges inn i et nytt emne, PHYS350, (se punkt under oppretting av emner) og emnet AGF345 Polar magnetospheric substorms som undervises på Svalbard og benyttes mye av våre studenter kan erstatte enkelte andre deler av PHYS351. Emnet PHYS362 Utvalde emne i fysikalsk optikk legges ned. Oppretting av emner: Det opprettes et nytt emne PHYS350 Romplasmafysikk (se vedlagt beskrivelse). Dette er et nødvendig emne for masterstudenter i romfysikk og erstatter emnet MAT256 Plasmadynamikk som har vært undervist på Matematisk institutt, men som nå blir lagt ned. Undervisnings/ vurderings-endring: PHYS371 skal ha endret undervisningssemester fra høst til vår. PHYS109 ønsker 1 time oppgavegjennomgang i plenum. PHYS110 vil ha oppgavegjennomgang i plenum og 1-2 obligatoriske innleveringer per semester. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for fysikk og teknologi Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allegt. 55, Bjørn Trumpys hus Bergen Saksbehandler Kristine Indahl Helle side 1 av 2

24 side 2 av 2 Vennlig hilsen Bjarne Stugu Programstyreleder Kristine Indahl Helle førstekonsulent

25 Emnebeskriving med standardsetningar for MN-fakultetet - tatt i bruk i februar 2008 Emnekode PHYS350 Namn, bokmål Romplasmafysikk Namn, nynorsk Romplasmafysikk Namn, engelsk Space plasma physics Studiepoeng 10 Undervisningssemester Ved behov Undervisningsspråk Norsk, engelsk ved behov Studienivå** Master, phd Institutt** Institutt for fysikk og teknologi Krav til studierett** Emnet er opent for alle masterstudentar knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Mål og innhald Emnet gir en innføring i teorien for ioniserte gasser i elektriske og magnetiske felt og omhandler: Partikkelbevegelse og innfangete partikler, kollisjoner og konduktivitet, kinetisk teori, magnetohydrodynamikk, strømning og grenseflater, bølger i plasma. Emnet er hovedsakelig beregnet på masterstudenter i romfysikk. Læringsutbytte** Ved fullført emne PHYS350 skal studenten kunne - Forklare bevegelsen av ladete partikler i jordens magnetosfære - Greie ut om innfangete partikler i magnetosfæren og om kilder og tapsprosesser for plasma i magnetosfæren - Gjøre rede for elektriske strømmer i magnetosfæren - Forklare forplantningen av forskjellige typer bølger i romplasma - Bruke grunnleggende lover og sammenhenger til å løse relevante oppgaver i romplasmafysikk. Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning** PHYS251, PHYS205 Ingen 7 stp mot MAT256 3stp mot PHYS351 Forelesning: 2 t/u Seminar: 3 t/u Obligatoriske arbeidskrav Ingen Vurdering/Eksamensform Muntlig eksamen Læremiddelomtale** Dersom det er få deltakere på emnet kan undervisningen bli i form av seminarer i stedet for forelesninger.

26 Karakterskala** Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Emneansvarleg finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet. * Studiestyre oppfordrar til at kategorien Læringsutbytte fylles ut for nye emne. Kategorien skal vere i bruk for alle emne (ikkje berre dei nye) i ** i løpet av våren 2008 vil det bli visning av kategorien i Studentportalen Alle kategoriane MÅ fylles ut (ev. med Ingen ) bortsett frå dei tre kategoriane Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale

27 Emnebeskriving med standardsetningar for MN-fakultetet - tatt i bruk i februar 2008 Emnekode PHYS350 Namn, bokmål Romplasmafysikk Namn, nynorsk Romplasmafysikk Namn, engelsk Space plasma physics Studiepoeng 10 Undervisningssemester Ved behov Undervisningsspråk Norsk, engelsk ved behov Studienivå** Master, phd Institutt** Institutt for fysikk og teknologi Krav til studierett** Emnet er opent for alle masterstudentar knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Mål og innhald Emnet gir en innføring i teorien for ioniserte gasser i elektriske og magnetiske felt og omhandler: Partikkelbevegelse og innfangete partikler, kollisjoner og konduktivitet, kinetisk teori, magnetohydrodynamikk, strømning og grenseflater, bølger i plasma. Emnet er hovedsakelig beregnet på masterstudenter i romfysikk. Læringsutbytte** Ved fullført emne PHYS350 skal studenten kunne - Forklare bevegelsen av ladete partikler i jordens magnetosfære - Greie ut om innfangete partikler i magnetosfæren og om kilder og tapsprosesser for plasma i magnetosfæren - Gjøre rede for elektriske strømmer i magnetosfæren - Forklare forplantningen av forskjellige typer bølger i romplasma - Bruke grunnleggende lover og sammenhenger til å løse relevante oppgaver i romplasmafysikk. Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning** PHYS251, PHYS205 Ingen 7 stp mot MAT256 3stp mot PHYS351 Forelesning: 2 t/u Seminar: 3 t/u Obligatoriske arbeidskrav Ingen Vurdering/Eksamensform Muntlig eksamen Læremiddelomtale** Dersom det er få deltakere på emnet kan undervisningen bli i form av seminarer i stedet for forelesninger.

28 Karakterskala** Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Emneansvarleg finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet. * Studiestyre oppfordrar til at kategorien Læringsutbytte fylles ut for nye emne. Kategorien skal vere i bruk for alle emne (ikkje berre dei nye) i ** i løpet av våren 2008 vil det bli visning av kategorien i Studentportalen Alle kategoriane MÅ fylles ut (ev. med Ingen ) bortsett frå dei tre kategoriane Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale

29 INF358 Seminar in Visualization Language of Instruction English if English-speaking students attend the seminars, otherwise Norwegian. Subject Overlap VISUAL: 10 stp Course offered (semester) Fall Aim and Content Students are guided to do the following tasks, which are typical for scientific work in the research field of visualization: (1.) Researching an overview of a selected chapter of visualization research. (2.) Doing some own visualization work (potentially research work). (3.) Write a scientific article about (1.) and (2.) (4.) Present (1.) and (2.) in the form of a typical research presentation. (5.) Learn and experiment with visualization technology, tools, and libraries. Learning Outcomes This course teaches the scientific investigation process in the research field of visualization. Students learn how to research state of the art in existing scientific literature, how a novel idea is systematically developed, validated, and communicated through written and oral dissemination form, and how the scientific advance is being evaluated through the peer-reviewing process. Therefore, after successfully finishing the INF358 course, the students know how research is carried-out and how to present new knowledge in structured and understandable form. As a side-outcome, students will gather good overview on particular visualization area, which they studied during the course in a more detail. Students are highly encouraged to take INF358 course prior to the Master thesis project in visualization, to become familiar with the scientific investigation process and smoothly carry-out the Master project. In case, the student continues with the scientific career by enrolling into a PhD program, the outcome of this project is of even higher utility. In the second part of this course, the student will be introduced to the spectrum of existing visualization technologies and get hands-on experience with many of these. This will enable the student to select the appropriate tools and libraries for visualization challenges in the future. Assessment methods The overall performance will be assessed by evaluating the written article, the oral presentation, as well as any other output from this seminar. No aids allowed for oral exam, calculator for written exam.

30 Grading Scale The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Contact Information studieveildeder@ii.uib.no INF358 Seminar i visualisering Undervisningsspråk Standard undervisningsspråk er norsk. Engelsk undervisning (eventuelt supplerande undervisning) blir gitt ved behov. Fagleg overlapp VISUAL: 10 SP Undervisningssemester Haust Eksamenssemester Det er ordinær eksamen kvart semester Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav Mål og innhald Studentane vil få følgjande oppgåver, som er vanlege for vitskapleg arbeid innanfor forskingsfeltet visualisering: (1.) Få oversyn over ein utvald del av visulariseringsforskinga. (2.) Gjere eit eige visualiseringsarbeid (potensielt forskingsarbeid) (3.) Skrive ein vitskapleg artikkel om (1.) og (2.). (4.) Presentere (1.) og (2.) i form av ein typisk forskingspresentasjon. (5.) Læra om og eksperimentera med verktøy og teknologiar for visualisering. Læringsutbyte/resultat

31 INF358 tar for seg den vitskapelege undersøkingsprosessen innan forskingsområdet visualisering. Studentane vil lære å kunne fordjupe seg i det siste innan føreliggjande vitskapelig litteratur, korleis ein ny forskningsidé systematisk blir utvikla, validert og kommunisert gjennom skriftlige og munnlige formidlingsformar, og korleis vitskapeleg framgang blir evaluert gjennom ein fagfellevurderingsprosess (peer-reviewing process). Etter å ha lykkas med å gjennomføre INF358, vil studentane vite korleis forsking blir utført og korleis ein presenterer ny kunnskap på ein strukturert og forståeleg måte. Som eit tilleggsutbyte, vil studentane tileigne seg ein god oversikt over spesielle visualiseringsområde, som har vore studert i detalj i løpet av kurset. For å bli kjend med forskingsundersøkingsprosessar og for ein smidig gjennomføring av ei masteroppgåve i visualisering, er det anbefalt å ta INF358. Skulle ein student gå vidare med eit doktorgrad (ph.d.) studium, vil utbyte av dette emne vere enda større. I den andre delen av kurset vil studenten få eit oversyn over eksisterande teknologiar, verktøy og bibliotek for å gjera visualisering. Studenten vil også eksperimentere med desse i øvingar. Målet er at studenten skal kunne velje dei riktige verktøy og bibliotek for framtidige oppgåver i visualisering. Krav til forkunnskapar Ingen Undervisning og omfang Undervisningsforma kan bli forandra dersom det er få studentar som deltar. Vurderingsformer Essay og munnleg presentasjon Ingen hjelpemiddel ved munnleg eksamen, kalkulator ved skriftleg eksamen. Karakterskala Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. Undervisningsstad Bergen Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Mi side, kontakt ev studiekonsulenten på Instituttet.

32 UNIVERSITETET I BERGEN Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-GUØV Mindre studieplanendringar haust 2012 frå Kjemisk institutt Vi viser til brev frå fakultetet, datert , der vi blir bedne om å melde inn mindre studieplanendringar for haust Endringar i emneskildringar KJEM203 Petroleumskjemi Vurderingsformer endra frå Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. til Skriftleg eksamen (4t). Dersom 4 eller færre oppmeldte kan det bli munnleg eksamen. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. KJEM233 Organisk massespektrometri Vurderingsformer endra frå Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Linjal. til Skriftleg eksamen (4t). Dersom 4 eller færre oppmeldte kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Linjal. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Kjemisk institutt Telefon Telefaks post@kj.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen Saksbehandler Guro Kristin Øvsthus side 1 av 3

33 side 2 av 3 KJEM243 Metallorganisk katalyse Vurderingsformer endra frå Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). til Skriftleg eksamen (4t). Undervisningssemester endra frå Kvar andre haust. Neste gong haust Emnet går ikkje dersom studenttalet er lavt. Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir info: til Haust. Emnet går ikkje dersom studenttalet er lavt. Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir info: (Merknad: Dette er ei større studieplanendring, men emnet inngår i Master i energi og må dermed gå kvart semester frå og med haust Dette er ei endring som gagnar studentane). KJEM251 NMR-spektroskopi I Vurderingsformer endra frå Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Obligatoriske innleveringar må leverast innan fastsette fristar for å få obligatoriske aktivitetar godkjende og for å få tilgang til avsluttande eksamen i emnet. til Skriftleg eksamen (4t). Dersom 4 eller færre oppmeldte kan det bli munnleg eksamen. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Obligatoriske innleveringar må leverast innan fastsette fristar for å få obligatoriske aktivitetar godkjende og for å få tilgang til avsluttande eksamen i emnet. Frysing av emne Løkemna KJEM230A, KJEM233A, KJEM233B, KJEM251A, KJEM252, KJEM322A, KJEM345A og KJEM345B går ikkje som regulære emne, og instituttet ynskjer å fryse desse emna inntil vidare. Vi melder ifrå til fakultetet dersom det blir aktuelt å opne emna for oppmelding. Emneskildring for nytt emne KJEM299 Bachelorprosjekt i kjemi Fullstendig emneskildring for nytt emne KJEM299 Bachelorprosjekt i kjemi er vedlagt (vedlegg 1). Emnet skal går fyrste gong vår Emnet er eksklusivt for studentar på Bachelorprogram i kjemi.

34 side 3 av 3 NATDID203-P Forslag til emnebeskrivelse Kjemisk institutt godkjenner oppretting av nytt fagdidaktikkemne i PPU; NATDID203- P, og stiller seg bak forslag til emneskildring som er godkjent av Lærerutdanningsutvalget (viser til journalpost 27 i sak 2011/10826). Venleg helsing John Georg Seland Leiar, Programstyret i kjemi Guro Kristin Øvsthus Seniorkonsulent Vedlegg 1: a) Emneskildring for KJEM299 Bachelorprosjekt i kjemi -NORSK b) Emneskildring for KJEM299 Bachelor project in chemistry -ENGELSK

35 Emnebeskriving for emne på MN-fakultetet NB. Deler av teksten er for øyeblikket på bokmål. Adm. koordinator for lærerutd. vil sørge for at den blir oversatt til nynorsk før den legges ut på nett. Emnekode NATDID203-P Namn, nynorsk Naturfagdidaktikk 3 Namn, bokmål Naturfagdidaktikk 3 Namn, engelsk Science Education 3 Studiepoeng 7,5 sp Undervisningssemester Haust og vår Undervisningsspråk Norsk Studienivå Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Institutt Kjemisk institutt Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU Mål og innhald Emnet skal gi studenter med naturfagkombinasjon en bred didaktisk kompetanse i alle naturfagene (biologi, fysikk og kjemi). Derfor blir emnet sammensatt av opp til tre forelesningsdeler i naturfagdidaktikk avhengig av fagkombinasjonen. Læringsutbytte Studentene skal kunne drøfte bruk av elevøvingar, demonstrasjonar og IKT i undervisninga og korleis leggje til rette for refleksjon definere og drøfte omgrepa utforskande arbeidsmåtar og modellering, og drøfte mogleg læringsutbyte og tilrettelegging for læring gjennom slike metodar reflektere over etiske problemstillinger og hvordan man kan legge opp undervisning i kontroversielle tema kjenne ulike måter å organisere feltundersøkelser og hvordan feltarbeid kan stimulere elevenes interesse og læring drøfte, eksemplifisere og anvende begreper fra utvalgte emner i realfagdidaktikk. Disse emnene omfatter bl.a. vurdering og læringsstrategier. Tilrådde forkunnskapar NATDID201-P Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang Naturfagdidaktikk 18 timer undervisning Realfagsdidaktikk 10 timer undervisning Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Bestått veiledet praksis i skolen To obligatoriske oppgaver (gyldig i to semester) Skriftlig oppgave knyttet til forelesningene i realfagsdidaktikk (teller 25 % av samlet karakter). Må bestås for å kunne bestå emnet. Prosjektoppgave (teller 75 % av samlet karakter). Det er ordinær eksamen kvart semester

36 Karakterskala Grading scale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

37 Emnebeskriving for KJEM299 - engelsk DATO Emnekode Namn, nynorsk KJEM299 Namn, bokmål Namn, engelsk Bachelor project in chemistry Studiepoeng 10 Undervisningssemester Spring. Undervisningsspråk Norwegian Studienivå Bachelor Institutt Department of Chemistry Krav til studierett The course is exclusively for students admitted to the Bachelor program in chemistry. Mål og innhald Læringsutbytte Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Fagleg overlapp Undervisning og omfang The aim of the course is to give the student experience of scientific work methods by planning a scientific project, performing the work and presenting the results orally and in writing. The course will include an introduction to library searches and correct use of citations, HSE evaluations and training in scientific presentation. The student will define a small theoretical or practical research project in cooperation with internal or external supervisors, perform the work and present the results orally to the research and student groups and in a written report After completing the course KJEM299 the student will be able to: - collect knowledge from the chemical literature - plan and complete a research project of limited scope - present scientific results orally and in writing KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM140 Lectures: The teaching will be concentrated to specific periods. Introduction part: Library course: 10 hours; HSE information: 4 hours; Presentation techniques: 12 hours; Introduction to scientific methodology and written presentation: 6 hours. Total: 32 hours Obligatoriske arbeidskrav Project work : 4 weeks (normally 2-3 students work together in a group, alternatively a student can work alone). 80 % attendance to the introduction part is required. Oral presentation of the project. Mandatory attendance in the introduction part is valid for 2 following semesters.

38 Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Individual written report. Each student will be assessed individually. Participants in a group may get different grades based on the written report. Spring The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Bergen The students will evaluate the teaching according to the quality assurance system at UiB. Please contact the Department of Chemistry: advice@kj.uib.no / post@kj.uib.no

39 Emnebeskriving for KJEM299 - norsk Emnekode KJEM 299 Namn, nynorsk Bachelorprosjekt i kjemi DATO Namn, bokmål Bachelorprosjekt i kjemi Namn, engelsk Bachelor project in chemistry Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vår Emnet har eit avgrensa tal plassar og inngår i undervisningsopptaket. Undervisningsspråk Norsk Studienivå Bachelor Institutt Kjemisk institutt Krav til studierett Emnet er eksklusivt for studentar med opptak på Bachelorprogram i kjemi. Mål og innhald Målet med kurset er å gje studenten erfaring med vitskapelig arbeid, i form av planlegging, gjennomføring og munnleg og skriftleg presentasjon av resultat frå eit vitskapeleg prosjekt. Kurset gjev ei innføring i bibliotekarbeid og kjeldebruk, HMS-vurdering, og presentasjonsteknikk. Vidare vil studentane definere ei avgrensa teoretisk eller praktisk forskingsoppgåve i samarbeid med interne eller eksterne rettleiarar, gjennomføre arbeidet og presentere det munnleg i grupper og i ein skriftleg individuell rapport/oppgåve.. Læringsutbytte Etter fullført emne KJEM299 skal studenten kunne: - Orientere seg i skriftlege kjelder for kjemisk vitskapelig litteratur - Planlegge og gjennomføre eit avgrensa prosjekt - Presentere vitskapelege resultat skriftleg og munnleg Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM 140 Fagleg overlapp Undervisning og omfang Førelesingar: Kurset vert undervist i bolkar. Innleiingsdel: Bibliotekskurs : 10 timar, HMS-orientering: 4 timar, Presentasjonsteknikk: 12 timar; Orientering om vitskapeleg metode og skriftleg presentasjon: 6 timar; Totalt 32 timar Obligatoriske arbeidskrav Prosjektarbeid: 4 veker (studentane arbeider normalt i grupper på 2-3 studentar, alternativt kan ein arbeida aleine). Det er krav om minimum 80 % deltaking i undervisninga på innleiingsdelen. Munnleg framføring av prosjektet. Obligatorisk deltaking i undervisninga i innleiingsdelen er gyldig i 2 påfylgjande semester.

40 Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Individuell skriftleg oppgåve. Kvar student vert vurdert individuelt. Deltakarar på same gruppe kan gis ulike karakter basert på den skriftlege innleverte oppgåva. Vår Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

41 UNIVERSITETET I BERGEN Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-HEOM Studieplanendringer for Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap Programstyret for nanovt vedtok i møte studieplanendringer for Bachelorstudiet i nanoteknologi fra og med høsten Programstyret er innforstått dette også innebærer store studieplanendringer, som skal meldes inn om høsten, med iverksetting fra påfølgende studieår, dvs høsten 2013 i dette tilfellet. Programstyret ønsker imidlertid å fremme endringene allerede nå med ønske om iverksetting fra høsten 2012 da de vil føre til positive endringer for studentene. Bachelorstudiet i nanoteknologi MAT101/MAT102 Bakgrunn: Programsensor for studieprogrammene i nanovt har uttrykt behov for et mer brukerorientert matematikk-kurs. 1 Nanostudentene har gitt uttykk for at kombinasjonen MAT111/MAT112 er tung og for lite relevant i forhold til deres behov for anvendt matematikk. Fakultetet har utarbeidet planer for et brukerkurs II i matematikk med navn MAT102 som sammen med MAT101 og STAT101 utgjør et brukerorientert løp i matematikk for studenter som trenger matematikk som verktøy 2. Det vil være naturlig å ta inn MAT102 som matematikkemne i BScNano. Programstyret ønsker i innføre MAT101/MAT102 som en likestilt matematikk-kombinasjon med MAT111/MAT112 i Bachelorstudiet i nanoteknologi fra og med høsten Dette under forutsetning av at MAT102 blir vedtatt og iverksatt fra og med våren 2013, slik som arbeidsgruppen antyder 2, slik at MAT102 danner grunnlag for å ta MAT131 og relevant pensum i MAT121 er tatt inn i MAT102. Frem til MAT102 er vedtatt etablert og opprettet, vil den anbefalte studieplanen basere seg på MAT111 + MAT Trolle Linderoth, Årsrapport for 2009: "Omfanget af matematikkurser på 1. år virker meget stort, og kurserne er iflg. de studerendes egne udsagn unødigt teoretiske og bevisorienterede. Et mere anvendelsesorienteret og mindre omfangsrigt matematikkursus burde være tilstrækkeligt som redskabsfag set i forhold til de senere elementer på studiet." 2 Rapport fra Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk 12. januar Kjemisk institutt Telefon Telefaks post@kj.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen Saksbehandler Hege Ommedal side 1 av 2

42 side 2 av 2 Det er behov for å få avklart om hvorvidt matematikk-kombinasjonen MAT101/MAT102 dekker behovet for bakgrunnskunnskap i matematikk for å lese fysikkemner på bachelornivå. Programstyret for nanovt anmoder om en slik faglig evaluering. Masterstudiet i nanovitenskap BMED325 Bakgrunn: Av ressursmessige årsaker ved Institutt for biomedisin har Programstyret for nanovt besluttet at BMED325 Cellulær biokjemi og nanobiokjemi gjøres obligatorisk i Masterstudiet i nanovitenskap kun for studenter som skal ta en masteroppgave med nanobiologisk tilsnitt. Overgangsløsninger Kull V2012, H2012 og V13 Krav om BMED325 i Masterstudiet i nanovitenskap vil bli vurdert mot ønsket faglig retning i masteroppgaven. Studenter som skal ta en masteroppgave ved Det medisinsk-odontologiske fakultet må ta BMED325. Studenter som skal ta en oppgave ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, kan ta BMED325 eller få et ekstra valgemne i masterstudiet i nanovitenskap, som kan benyttes til faglig fordypning rettet mot masterprosjektet. Valgemnet velges i samråd med veileder. Kull H2013 Ny studieplan trer i kraft med BMED325 kun obligatorisk for studenter som skal ta en masteroppgave ved Institutt for biomedisin. Studenter som skal ta en oppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, får et ekstra valgemne i masterstudiet i nanovitenskap, som kan benyttes til faglig fordypning rettet mot masterprosjektet. Valgemnet velges i samråd med veileder. Endret opptaksgrunnlag for opptak til Masterstudiet i nanovitenskap for studenter som ikke har en bachelorgrad i nanoteknologi fra UiB Bakgrunn: Programstyret for nanovt har rettet søkelyset mot økt rekruttering til Masterstudiet i nanovitenskap. I den forbindelse har Programstyret vedtatt å endre noe på opptaksgrunnlaget til MScNano for studenter som ikke har en bachelorgrad i nanoteknologi fra UiB. Det nye opptaksgrunnlaget vil gjøre det noe enklere for studenter fra andre studieprogrammer å søke seg til MScNano. Nytt opptaksgrunnlag: Søkere med bachelorgrad i fysikk, kjemi, molekylærbiologi, biomedisin eller annen relevant utdanning kan også søke opptak til masterstudiet i nanovitenskap forutsatt at de har en faglig bakgrunn tilsvarende minst 20 stp i minst to av disiplinene fysikk, kjemi eller molekylærbiologi, samt minst 10 stp emner av nanofaglig karakter. Studentene kan bli tatt opp til MSc-studiet etter individuell vurdering hvor deres fulle faglige bakgrunn blir vurdert i forhold til ønsket masterprosjekt. Vennlig hilsen Knut Børve Leder i for nanovt Hege Ommedal Seniorkonsulent

43 UNIVERSITETET I BERGEN Molekylærbiologisk institutt Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Referanse Dato 2011/10826-MAHAU Mindre studieplanendringer for emner høsten Molekylærbiologisk institutt Molekylærbiologisk institutt (MBI) meldte inn til fristen for store studieplanendringar 1. oktober 2012 at instituttet diskuterte ei mogleg oppretting av eit nytt emne som skulle gå vår 2013, og at emneskildring kunne bli sendt inn til 1. mars Komiteen for emnet har konkludert med at det ikkje er mogleg å opprette eit nytt emne på noverande tidspunkt. Forskaremnet MOL9xx BIOSTRUCT: Proteinekspresjon, reinsing og analyse vil ikkje bli undervist vår Emnet vil i staden bli undervist i haust semesteret, første gong haust Venleg helsing Hee-Chan Seo Programstyreleiar Marielle Ryste Hauge Førstekonsulent Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ephorte Molekylærbiologisk institutt Telefon Telefaks post@mbi.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse HIB - Thormøhlensgt. 55 Bergen Sakshandsamar Marielle Ryste Hauge side 1 av 1

44 UNIVERSITETET I BERGEN Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-KRL Mindre studieplanendringer for emner høsten svar fra Matematisk institutt Viser til sak 11/10826 vedrørende studieplanendringer for høsten MN-fakultet. Programstyret og Instituttrådet ved Matematisk institutt har hatt studieplanendringer til behandling, og følgende studieplanendringer ble vedtatt: Legge ned MAT256 Programstyret har tidligere hatt til diskusjon om vi skulle legge ned MAT256 Plasmadynamikk, da dette har vært et ønske fra gruppen for Anvendt og beregningsorientert matematikk (ABM). Det ble vedtatt at emnet burde legges ned, men at man først skulle høre med Institutt for fysikk og teknologi om de ville overta emnet. Det er uansett kun fysikkstudenter som har tatt dette emnet de senere år, så IFT måtte involveres før en nedleggelse. IFT er enige i nedleggelsen, og vil opprette et emne som erstatter MAT256. Nedleggelsen av MAT256 er begrunnet med undervisningskapasiteten på ABM, kombinert med antall studenter som har tatt emnet og at ingen eller få av disse studentene har vært matematikkstudenter. I en gjennomgang av ABM-gruppens emneportefølje har vi valgt å se på emner som kan legges ned istedenfor å tilby disse emnene veldig sjelden. Dette gir bedre forutsigbarhet for studentene. Legge ned MAT291/slå sammen undervisning Høst 2011 meldte Matematisk institutt inn muligheten for å legge ned MAT291 «Matematikkens historie» og heller åpne for at alle studenter på fakultet får studierett på MAUMAT263/264, som har akkurat samme innhold og pensum som MAT291. Se sak 11/ høst Dette skrev vi: «I tillegg til studieplanendringene under vil vi gjerne melde om at det er kommet forslag om å diskutere samkjøring av MAT291 Matematikkens historie mellom matematikk og erfaringsbasert master i undervisning. For tiden underviser begge disse to programmene emnet separat med hver sin emnekode. Det kan være hensiktsmessig med en endring her for å spare undervisningsressurser. Dette kan innebære store endringer, f eks Matematisk institutt Telefon Telefaks post@math.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Johs. Brunsgt. 12 Bergen Saksbehandler Kristine Lysnes side 1 av 3

45 side 2 av 3 endring i emnekode, men vi fikk ikke tid til å diskutere saken før 1. oktober. Vi vil gjerne få muligheten til å diskutere det til neste frist 1. mars, og evt komme med et forslag til studieplanendring da.» Programstyret diskuterte igjen denne saken til fristen for små studieplanendringer, og går inn for at undervisningen i MAT291 og MAUMAT263/264 slås sammen og at MAT291 legges ned. MAUMAT263/264 undervises over 2 semestre. Nå går MAT291 annethvert år, men det er nesten kun lærerstudenter som tar dette emnet. Marianne Jensen fra lærerutdanningen var tilstede under diskusjonen og ser både en fordel og en ulempe med dette. Ulempen er for studenter som tar kurset under bachelorgraden, for da er det en fordel å ha hele kurset i samme semester. Fordelen er at studentene nok ikke vil ta emnet under bachelor, men heller vente til master. Hvis de tar en erfaringsbasert master i undervisning uten å ha MAT291 fra tidligere, så slipper lærerutdanningen å finne et alternativt emne til det obligatoriske MAUMAT263/264. Det er vanskelig å finne alternative emner til denne samlingsbaserte mastergraden. Nytt emne MAT102 Vi viser til saken fra arbeidsgruppen for brukeremne i matematikk (inne på studiestyrets hjemmeside). Det er ønske om opprettelse av et nytt brukeremne i matematikk MAT102 «Brukerkurs i matematikk II», som vil bygge på MAT101. MAT102 vil undervises om våren. Brukerinstituttene ønsket at MAT102 opprettes allerede fra våren Vi har ikke skrevet emnebeskrivelsen for MAT102 ennå, men denne vil foreligge til fristen for store studieplanendringer til høsten. Lærerutdanningen Programstyret ved Matematisk institutt støtter også forslaget til studieplanendringer som har kommet inn fra Lærerutdanningsutvalget når det gjelder opptak til Erfaringsbasert master med fordypning i matematikk (MAUMAT). Opprinnelig forslag fra lærerutdanningen gikk på at de ønsket et språkkrav (norsk) for opptak. Programstyret ønsket at dette endres litt til et krav om skandinavisk språk, og lærerutdanningen skulle ta det til følge. Endring i undervisningstilbudet MAT101 og MAT111: fra høsten 2012 ønsker vi å ha fast dublering av forelesningene i de to grunnemnene MAT101 og MAT111. De siste 3 årene har vi måttet dublere forelesningene og kontakttimene i MAT111, og i fjor dublerte vi også fellesaktivitetene i MAT101. Vi burde dermed planlegge dublering allerede ved timeplanleggingen i vårsemesteret. Dublering av begge disse emnene vil legge beslag på mer av de store auditoriene, fortrinnsvis Auditorium 1 på Realfagbygget. Vennlig hilsen Arne Stray

46 side 3 av 3 Leder Programstyret Kristine Lysnes studieveileder

47 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 5/12 Saksnr.: 12/3645 Møte: 10. april /241 UTDANNINGSMELDING 2011 Universitetsdirektøren sendte brev om opplegg for forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding 2011 med mal som skal brukes ved utarbeidelse av meldingene. Fristen for å sende meldingene til Universitetsdirektøren er satt til 15. april Det er studieadministrasjonen ved fakultetet som utarbeider utdanningsmeldingen på grunnlag av blant annet student- og resultattall og instituttenes utdanningsmeldinger. I tillegg skal det hvert år omtales spesielle områder som Universitetsstyret har prioritert i studiekvalitetsarbeidet i det aktuelle året. Fakultetets utdanningsmelding behandles i studiestyret 10. april og godkjennes i fakultetsstyret på møte 3. mai. Fakultetene skal, sammen med utdanningsmeldingen, legge frem forslag til oppretting og nedlegging av studieprogram og studieretninger. Det skal også meldes inn forslag til intern allokering av studieplasser (opptaksrammer). Fakultetet har i brev av 31. januar bedt instituttene om å utarbeide sine utdanningsmeldinger, inkludert resultatindikatorer, forslag til opptaksrammer og eventuelle forslag til endringer i programporteføljen. Fristen for tilbakemelding fra instituttene var 12. mars. Instituttenes utdanningsmeldinger har gitt fakultetets studieadministrasjon en god oversikt over arbeidet med studiekvalitet og revisjon av studietilbud som er lagt ned i I utkastet til utdanningsmeldingen som legges frem i Studiestyret mangler det foreløpig en oppsummering for 2011 (kapittel VI). I oppsummeringen skal fakultetet også redegjøre for hovedutfordringene for utdanningsvirksomheten basert på erfaringene fra 2011, og hva fakultetet ønsker å prioritere fremover. Studiestyret blir bedt om å diskutere hovedutfordringer og prioriteringer som skal trekkes frem i oppsummeringen. Visedekan og studieadministrasjon vil utarbeide oppsummeringen i etterkant av møtet. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret berømmer instituttene for innsatsen og arbeidet som er lagt ned i 2011 for å øke den faglige kvaliteten av fakultetets utdanninger og for bedre trivsel og studiemiljø for studentene. Instituttenes utdanningsmeldinger har gitt et godt grunnlag og materiale for fakultetets utdanningsmelding. Studiestyret vedtok enstemmig utdanningsmeldingen for 2011 med de endringer som fremkom under møtet. Utdanningsmeldingen oversendes til Universitetsdirektøren under forbehold av godkjenning i fakultetsstyret. Bergen , MN/inso Vedlegg: - Utdanningsmeldingen for Brev fra fakultetet og mal for utdanningsmeldingen for Utdanningsmeldingene fra instituttene og lærerutdanningsutvalget P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Moteapril2012\sak5_12_utdanningsmelding_2011.doc

48 Utdanningsmelding 2011 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Saksforelegg til Studiestyret Møte 10. april 2012

49 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Innhold I. Generell omtale av studietilbudet...4 Tverrfaglig samarbeid og samfunnets behov... 4 Revisjon av studietilbudet... 4 Endringer i studieprogramporteføljen... 4 Senter for farmasi... 4 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk...5 Antall studieprogram og emner... 5 Søknadstall, opptak og studenttall... 5 Gjennomføring og frafall... 6 Resultattall 2011 og ambisjonsmål for III. Oppfølging av styrets mål og prioriteringer...7 Prioriterte områder for UiB...7 Kvalitet i utdanning... 7 Studiegjennomføring på bachelornivå... 8 Internasjonalisering... 8 Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket... 8 Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning... 8 Oppfølging av Kompetanse Tiltak for studentaktiv forskning... 8 Fakultetets prioriteringer (fra Utdanningsmelding 2010)...9 Tverrfaglighet... 9 Rekrutteringstiltak... 9 Lærerutdanning...10 IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer Studiekvalitetstiltak Organisering av fellesarrangement og fagseminarer...10 Kvalitetssikring, evaluering og programsensorordning...11 Andre studiekvalitetstiltak...11 Fakultetets vurdering av læringsmiljøet...11 Vurdering og sensur...12 Bruk av utdanningsplaner...13 Internasjonalisering Etter- og videreutdanning V. Handlingsplaner Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen Side 2 av 27

50 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 VI. Oppsummering Vedlegg: Studie- og studentstatistikker ) Nøkkeltall for MN-fakultetet ) Forslag til opptaksrammer for studieåret 2013/ ) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå ) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall ) Karakterfordeling, klagebehandling, gjentakseksamen ) Resultat Side 3 av 27

51 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 I. Generell omtale av studietilbudet Tverrfaglig samarbeid og samfunnets behov Fakultetets studietilbud dekker alle fakultetets forskningsområder, og omfatter både rent disiplinære programmer og flere tverrfaglige studietilbud. Den tverrfaglige og tverrfakultære undervisningen byr på store og spennende muligheter i tråd med utviklingen av kompetanse på fakultetet og samfunnets behov, men gir samtidig en spesiell utfordring, både faglig og administrativt. I 2011 ble det opprettet og utviklet flere nye studieprogram og studieretninger som er tverrfaglige og tverrfakultære samarbeidsprogram. Alle har oppstart høsten Medisinsk fysikk og teknologi ble opprettet som studieretning under masterprogram i fysikk og er et samarbeid mellom fakultetene MN og MOF. Masterprogram i programutvikling ble opprettet som et fellesprogram med Høgskolen i Bergen, programmet har i flere år eksistert som studieretning under masterprogram i informatikk. Opprettelsen av masterprogram i energi er resultat av fakultetets strategisk satsning rettet mot energiforskning og utdanning (lenke til energimeldingen?). Programmet er et samarbeid mellom flere institutt ved fakultetet og Høgskolen i Bergen. Både Høgskolen og fakultetet har stor interesse av samarbeidet om studier på masternivå for å utvide tilbudet og mulighetene for egne bachelorstudenter. Revisjon av studietilbudet I tillegg til kontinuerlig justering av utdannings- og undervisningstilbudet gjennom de årlige studieplanendringene, har instituttene hatt større revisjoner av studietilbudet, spesielt på bachelornivå. Institutt for biologi har hatt en grundig omlegging av bachelorprogrammet, noe som blant annet medførte en forflytting av Exphil til andre semesteret. Det første studentkullet med ny studieplan ble tatt opp høsten 2011 og er nå i sitt andre semester. Instituttet vil følge studentene nøye og endringen skal evalueres grundig. Kjemisk institutt planlegger å initiere en søknadsprosess om Eurobachelor -label i 2012, et europeisk kvalitetsstempel som er utviklet av European Chemistry Thematic Network som del av et EU-prosjekt. Læringsutbyttebeskrivelser for emner og program er en sentral del av en slik søknad, og etter at disse nå er på plass kan søknadsarbeidet begynne. Endringer i studieprogramporteføljen Det er ingen planer for nye studieprogram med oppstart høsten Institutt for biologi ønsker å gjenopprette studieretning i celle- og utviklingsbiologi under masterprogram i biologi, ideelt sett i samarbeid med Molekylærbiologisk institutt, men tidsrammen for dette arbeidet er ikke klar enda. Videre skal instituttet gjennomføre en større revisjon og omstrukturering av programporteføljen på masternivå. Senter for farmasi Senter for farmasi ble fra 2011 lagt administrativt inn under Det medisinsk-odontologiske fakultet. Som en følge av dette har de to fakultetene blitt enig om et tettere samarbeid på den studieadministrative siden, for å finne gode rutiner og løsninger for rapportering og synliggjøring av innsats og resultat, samt god oppfølging av studentene. Side 4 av 27

52 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk I de vedlagte tabellene er alle tall som omhandler farmasiprogram og farmasistudenter tatt ut. Farmasi er ikke en del av fakultetets virksomhet, men blir i DBH-tabeller foreløpig ført under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det er vanskelig å synliggjøre fordelingen av den faktiske innsatsen og resultatene for tverrfaglige og tverrfakultære utdanninger. Antall studieprogram og emner Antall studieprogram har ikke endret seg siden 2010 (Tabell 3, vedlegg). I tabellen er det bare ført opp programmer som var aktive søknadsalternativ i Det samlede antall emner er tilsynelatende gått opp. På grunn av revisjoner av flere bachelorprogram ble det foretatt en del omkoderinger av emner både på bachelor- og masternivå (nivåkode 200 og 500), noe som gjør det vanskelig å sammenligne emnetall fra 2010 og Et problem i forhold til registrering av emner og rapportering av undervisningsaktivitet er at deltakelse i tverrfaglige program for noen institutt ikke synes i undervisningsstatistikken og statistikken dermed ikke alltid viser reell undervisningsbelastning. Søknadstall, opptak og studenttall For tredje år på rad økte både antall primærsøkere og opptakstall til bachelorprogrammene i realfag (Figur 1, tabell 4a). Antall oppmøtte studenter har økt med 14 % i forhold til året før og er nå tett opp til opptaksrammen på 684 studieplasser. En spesiell økning i antall søkere og antall oppmøtte studenter ser vi i geovitenskap og i datateknologi. Bachelorprogram i datateknologi ønsker å ha en poenggrense for opptak. I molekylærbiologi og lektorutdanningen har antall oppmøtte studenter økt. Kjemi har et stabilt søkertall, men antall oppmøtte studenter har vært lavt i 2011, noe som er ganske bekymringsfullt Figur 1: Samordna Opptak MN-fakultetet Opptak (Møtt) Primærsøkere De høye søkertallene til masterprogrammene skyldes i stor grad antall søkere til det internasjonale opptaket (kvotestudenter og selvfinansierte studenter). Disse utgjør omtrent to tredjedeler av søkermassen til masterstudier (Figur 2, tabell 4b), men andelen av godt kvalifiserte søkere er ikke veldig høyt blant selvfinansierte internasjonale mastersøkere. Fakultetet, sammen med instituttene, jobber med å innskjerpe opptakskravene og å spisse søkerinformasjonen for denne søkergruppen for å få ned antall søknader og samtidig få bedre kvalifiserte søkere. Side 5 av 27

53 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Figur 2: Masteropptak MN-fakultetet Opptak (Møtt) Primærsøkere Flertallet av våre institutter har i 2011 et økt antall nye masterstudenter. Mens fire institutter har oppnådd eller overskredet opptaksrammen, ligger de fire andre institutter under opptaksrammen i Institutt for biologi viser en positiv utvikling, men fortsatt er det en del ledige studieplasser på masternivå. Både Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt har en nedgang i antall nye masterstudenter. Til begge masterprogram blir det tatt opp studenter med mye kjemi i bachelorgraden, og det er nettopp kjemiorienterte bachelorprogram som har for lave rekrutteringstall. For utvikling av søkertallene for de enkelte institutt se figur 4 (Samordna Opptak) og figur 5 (Masteropptak) på side Figur 3: Registrerte studenter (høst) Det totale antall registrerte studenter ved fakultetet er økt også det siste året og har aldri vært så høyt som i 2011 (Tabell 4c). For opptaket i 2013 ønsker fakultetet å beholde den samme totale opptaksrammen. Gjennomføring og frafall For 2011 har vi ikke fått utarbeidet tallmateriale for gjennomføring og frafall. Erfaringene fra tidligere kull er at frafallsraten er svært lik fra årskull til årskull, og vi ser ingen spesielle forhold i 2011 som skulle gi andre resultat. Spesielle tiltak i førstesemesteret medfører at over 90 % av hvert kull fortsetter i andre semester. Etter andre semester er imidlertid frafallet så stort at under 50 % av de opptatte studentene fullfører en bachelorgrad. Størrelsen på Side 6 av 27

54 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 dette frafallet varierer imidlertid mye mellom studieprogrammene. På masternivå er gjennomføringsgraden meget god, både når det gjelder 2-årige mastergrader og profesjonsstudier. Resultattall 2011 og ambisjonsmål for 2012 I 2011 ble det avlagt 270 mastergrader ved fakultetet, det er 5 mindre enn måltallet. Selv om vi ikke nådde måltallet helt, er dette det høyeste antall masterstudenter som er uteksaminert ved fakultetet i løpet av et år. De andre resultatmål for 2011 ble oppnådd med god margin (Tabell 6e). Det ble produsert 1600 studiepoeng per årsenhet (resultatmål: minst 1460). Antall utvekslingsstudenter i 2011 var 237 (resultatmål: minst 220), hvorav 67 utreisende og 147 innreisende utvekslingsstudenter, 4 fellesgradsstudenter og 19 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter. For 2012 forventer vi et lavere antall avlagte mastergrader (230 kandidater), fordi opptakstallet høsten 2010 var betydelig lavere enn året før. Vi regner med å kunne holde produksjonen på et nivå på 1600 studiepoeng per årsenhet og gjennomstrømningen på 42,5 studiepoeng per student (Tabell 6e). III. Oppfølging av styrets mål og prioriteringer Prioriterte områder for UiB Kvalitet i utdanning Vi tilbyr studier med høy faglig kvalitet, basert på grunnforskning og anvendt forskning på internasjonal nivå og samfunnets behov. Vi legger vekt på at studentene møter et godt tilrettelagt studieløp som dekker bredden i graden og gir god faglig innsikt. Et godt læringsmiljø og psykososialt miljø skal gi studentene den riktige rammen rundt studiene. Videreutvikling av kvaliteten i bachelor- og masterprogrammene er stadig høyt prioritert. I tillegg til de disiplinære og tverrfaglige bachelorprogrammene tilbyr fakultetet årsstudier i naturvitenskapelige fag. Dette er ikke disiplinære årsstudier, men i utgangspunkt et søkeralternativ for studenter som av ulike årsaker ønsker å ta enkeltemner. Det er imidlertid ulike typer studenter med forskjellige formål som søker opptak til årsstudier. Ved studiestart om høsten prøver vi å fange opp de studenter som valgte årsstudier for å unngå valg av bachelorprogram, for å veilede dem inn i et program. I forbindelse med den kontinuerlige utviklingen av studieplanene og tilpassing til kvalifikasjonsrammeverket vurderer fagmiljøene profil, struktur og innhold for bachelorprogrammene. Her vil vi trekke frem to endringer på innføringsemner som vi mener vil ha større betydning for kvaliteten på bachelorstudiet fremover. Exphil Fakultetet har overtatt det økonomiske ansvaret for Exphil-MN. Den nye organiseringen av Exphil kan by på utfordringer når det gjelder faglig innhold og utforming. Det er uavklart hvordan det skal fungere i forhold til den nye organiseringen. Institutt for biologi har hatt en større omlegging av bachelorprogrammene og har derfor måtte legge Exphil til andre semester. Høsten 2011 begynte det første kullet på det reviderte biologiprogrammet og vi følger med hvordan studentene vil oppleve endringene. Brukertilpasset matematikk En arbeidsgruppe har i 2011 utarbeidet et forslag for et nytt begynneremne i matematikk som skal dekke behovet for mer anvendt og teknologiorientert matematikk for studenter som trenger matematikk som verktøy i mer begrenset grad. Dette arbeidet er en oppfølging av Side 7 av 27

55 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 rapporten «tverrfaglig utfordringer» fra Emnet er nå under utvikling og har oppstart våren Studiegjennomføring på bachelornivå Fakultetet har i mange år hatt et spesielt fokus på det psykososiale læringsmiljø og utdanningskvaliteten på bachelorstudiene med tanke på å øke studiegjennomføring og rekrutteringen. Fakultetets innsats på dette området og enkelte studiekvalitetstiltak er beskrevet under kapittel IV. Internasjonalisering En oversikt over resultater, planer og utfordringer ved internasjonalisering av studier ved fakultetet er gitt under kapittel IV. Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Studieadministrasjonen ved fakultetet utarbeidet i 2009 en tidsplan for implementering av det nasjonale rammeverket for høyere utdanning og laget en nettside med samlet informasjon og nyttige lenker som hjelp for fagmiljøene 1. En arbeidsgruppe bestående av en vitenskapelig representant fra hvert institutt utarbeidet i løpet av 2010 veiledere med generelle retningslinjer for implementeringen og anbefalinger for beskrivelse av læringsutbytte for studieprogram og emner. Programstyrene har bidratt til kvalitetssikring og godkjent tekstene internt på instituttene. Læringsutbyttebeskrivelsene er nå publisert på nettsidene for emne- og programbeskrivelser og arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser er blitt en del av det ordinære kvalitetssikringsarbeidet. Flere institutter melder at læringsutbyttebeskrivelsene brukes aktivt i evalueringsøyemed. Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning Både Institutt for biologi og Institutt for fysikk og teknologi har planer om å søke om etablering av et senter for fremragende utdanning (SFU) og har satt i gang arbeid for å nå dette målet. Institutt for biologi har fått tildelt PEK-midler for dette arbeidet for Oppfølging av Kompetanse 2020 Kjemisk institutt og Karrieresenteret utviklet våren 2011 et jobbsøkerkurs spesielt for kjemistudenter som et pilotprosjekt for fakultetet. I forkant av kurset ble det kartlagt hvilke jobber ferdige masterkandidater i kjemi har fått de senere årene. Dette ble supplert med dybdeintervjuer av enkelte kandidater. Resultatene av undersøkelsen og intervjuene brukes i generell veiledning og rekrutteringsinformasjon. Jobbsøkerkurset har vært meget populært blant studentene og fikk veldig bra evaluering. Både instituttet og Karrieresenteret har fått bedre kunnskap om arbeidsmarkedets behov og kandidatenes muligheter på arbeidsmarkedet. Tilsvarende prosjekt gjennomføres nå ved andre institutt på fakultetet. Tiltak for studentaktiv forskning Med mye feltarbeid, tokt, laboratorieundervisning, modellering og simulering har mange emner ved fakultetet elementer av studentaktiv forskning. En kartlegging høsten 2010 viste at de aller fleste instituttene har emner som involverer studentene i forskningsaktivitetene som skjer på instituttene. Dette er spesielt tilfelle på masternivå, men også på bachelornivå finnes det en del emner der studentene får delta eller på annen måte får innblikk i 1 Side 8 av 27

56 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 forskningsaktiviteter på instituttet. Tre år på rad gikk Ugleprisen for utdanningskvalitet til naturvitenskapelige emner som nettopp har studentaktiv forskning som hovedelement. Fakultetet vil også i fremtiden sikre tilstrekkelig og moderne felt- og laboratoriebasert undervisning og trening i praktisk ferdigheter. Her er det viktig å gå aktivt inn for å utnytte kurs, felt- og laboratoriemuligheter ved andre kjernefasiliteter og institusjoner som f.eks. CERN og UNIS. Fakultetets prioriteringer (fra Utdanningsmelding 2010) Flere av fakultetets strategiske mål og hovedsatsninger tilsvarer UiBs prioriterte områder og er omtalt i forrige avsnitt. Her kan det nevnes vårt arbeid for å utvikle sentre for fremragende utdanning og oppfølging av kompetanse Videre ble det i utdanningsmeldingen for 2010 trukket frem følgende forhold ved vårt utdanningstilbud som fakultetet ville spesielt følge opp: utfordringer ved tverrfaglighet, læringsmiljø og undervisningsareal, rekruttering til både bachelor- og masterstudier, videreutvikling av lærerutdanningen og en økning av utvekslingsaktiviteten. Vi vil her gå inn på tverrfaglighet, rekrutteringstiltak og lærerutdanningen. Arbeidet, utfordringene og resultatene med de andre prioriterte områdene er omtalt i kapittel IV. Tverrfaglighet Fakultetet har som innledningsvis nevnt stor grad av tverrfaglig undervisning og tilbyr et stort spekter av tverrfaglige studieprogram på bachelor- og masternivå. Faglig sett er dette givende og spennende, og bidrar til å sikre og øke kvaliteten på våre utdanninger. Tverrfagligheten byr imidlertid på mange utfordringer organisatorisk og administrativt. Det er mye uavklart i forhold til kostnads- og ansvarsfordeling, administrative ressurser, optimalisering av tverrfaglig undervisning og synliggjøring av tematiske studietilbud. Tverrfaglige mastergrader er en utfordring når det gjelder resultatindikatorer for de enkelte instituttene. Det er ofte nødvendig med manuelle opptellinger for å komme frem til korrekte tall for opptakstall og ferdige kandidater. På grunn av mangler og svakheter ved registrering av tverrfaglige emner, program og studenter på tverrfaglige program, blir ikke de faktiske forhold med ansvarsfordeling og ressursbruk fremstilt på en korrekt måte. Det mangler også klare retningslinjer og avtaler når det gjelder utskriving av vitnemål for tverrfaglige grader. Fakultetet tok initiativ i forhold til å ta denne saken opp på UiB-nivå, med utgangspunkt i vår rapport «Tverrfaglige utfordringer 2» fra mai Rekrutteringstiltak Selv om søkertallene til fakultetets bachelorprogram har hatt en positiv utvikling vil fakultetet arbeide for økt rekruttering. Spesielt er det viktig å øke søkningen til de rene disiplinfagene som matematikk, kjemi og fysikk og til lærerutdanningene. Dette fordi fakultetet anser det som et viktig samfunnsoppdrag å skaffe tilstrekkelig med realister ut i arbeidsmarkedet, et oppdrag som blant annet krever flere dyktige lærere i skole og annen utdanning. Dessuten må rekrutteringen øke, dersom fakultetet skal ha en tilstrekkelig egenrekruttering til egne master- og doktorgradsprogram. Fakultetet har i 2011 kartlagt alle rekrutteringstiltak på instituttene og dannet seg et bilde av hvor studentene kommer fra og hva som påvirker deres utdanningsvalg. I løpet av 2012 vil fakultetet utarbeide en handlingsplan for rekruttering. En arbeidsgruppe bestående representanter fra fakultetet og instituttene skal utarbeide et forslag til handlingsplan. 2 Side 9 av 27

57 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Allerede i 2011 utarbeidet flere institutt, etter tilbakemelding fra både studenter og programsensorer, nye nettsider som gir bedre og mer interessant faglig informasjon til potensielle søkere. I det Nasjonale fakultetsmøte ble det startet en diskusjon om strengere faglige opptakskrav i Samordna Opptak. Dette vurderes både som et tiltak for å få bedre kvalifiserte og motiverte søkere, men også for å gjøre realfagsstudier mer attraktive for faglig sterke søkere. Lærerutdanning I løpet av 2011 ble det etablert realfagspartnerskap med 5 ungdomsskoler og 5 videregående skoler. Partnerskapet skal danne rammen for praksis for studentene på integrert lærerutdanning (IL) og sikre kvaliteten i praksisdelen av lærerutdanningen. Høsten 2011 ble en ny gruppe studenter sendt til Cape Academy i Sør-Afrika for praksisopphold. En tidligere lektorstudent som nå er bosatt i Cape Town fungerer som fakultetets representant i prosessen og bistår studentene ved praktiske spørsmål. Fagdidaktikkemnene i Integrert lektorutdanning og Praktisk Pedagogisk Utdanning er nå samordnet, noe som gagner både studentene, forelesere og administrasjonen, og vil kunne bidra til å heve kvaliteten. IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer Studiekvalitetstiltak Organisering av fellesarrangement og fagseminarer Studieåret starter med mottaket av nye studenter, der alle er delt inn i klasser etter hvilke emner de har valgt å studere første semester. Klassemottaket setter spesielt fokus på at studentene skal bli kjent med hverandre og skal skape grunnlag for et godt læringsmiljø. I oktober arrangeres PÅ VEI uken 3 som skal gi våre studenter informasjon om videre valg av emner, informasjon om delstudier i utlandet, karrierevalg, faglige foredrag og tips til gode studievaner. Målgruppen for arrangementet er i hovedsak nye studenter, men også studenter som er kommet lengre i utdanningsløpet benytter seg av tilbudet. På nyåret har vi som en del av UiBs internasjonale uke en egen internasjonal dag 4, med en rekke aktiviteter og informasjonsmøter. I Masteruken 5 som arrangeres i mars, blir det gitt faglig informasjon om forskning og masterprosjekter ved de ulike instituttene, samtidig som det gis praktisk informasjon om søknad og opptakskriterier. Arrangementet er tenkt å gi bachelorstudentene bedre informasjon om hvilke muligheter de har til å velge et masterprogram, og vi tror at arrangementet vil virke positivt på rekrutteringen av egne studenter. Alle arrangementene har hatt godt oppmøte, og studieadministrasjonen ved fakultetet og instituttene arbeider kontinuerlig for å videreutvikle disse. Hovedfokuset vårt er å legge best mulig til rette for de ulike aktørene som er involvert. Utover det innholdsmessige tilbudet skaper arrangementene også aktivitet og møteplasser for studentene, faglig ansatte og studieadministrasjonen på tvers av instituttene Side 10 av 27

58 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Fakultetet har i 2010 begynt å arrangere regelmessige fagseminarer 6 som en del av intern, selvorganisert kompetanseheving av studieadministrasjonen, gjennom utveksling av erfaringer og ideer. Målgruppen er alle som arbeider med å forbedre læringsmiljøet og studietilbudet for studenter i høyere utdanning. Avhengig av temaet inviteres også faglig ansatte ved fakultetet og studieadministrativt ansatte fra andre fakulteter og avdelinger til seminarene. Kvalitetssikring, evaluering og programsensorordning Etter fakultetets retningslinjer for emneevaluering har instituttene evaluert alle store grunnkurs og obligatoriske emner i bachelorgraden, og i tillegg andre emner på alle nivå etter instituttenes egne evalueringsplaner. Det er vanlig å bruke elektronisk evalueringsskjema på MiSide eller spørreundersøkelser med det elektroniske verktøyet SurveyXact. Mange emneansvarlige satser på bruk av referansegrupper, muntlige evalueringer og god dialog med studentene. Evalueringsrapportene blir som regel behandlet i programstyrene og tatt opp med emneansvarlig for å utvikle emnene i tråd med innspill fra studentene. Institutt for informatikk har i noen av emneevalueringene spurt studentene om de opplevde samsvar mellom formål, innhold og utbytte i forhold til emnets beskrivelse av læringsutbytte. I 2012 skal det i tillegg til ordinær emneevaluering også gjennomføres en evaluering av hele andre semester i matematiske fag (PEK-prosjekt, se neste kapittel). Programsensorordningen er nå en godt etablert del av kvalitetssikringssystemet. Programsensorenes innspill og forslag har hatt stor betydning for revisjon av bachelorprogrammene som ble gjennomført i 2011 og som er planlagt gjennomført ved neste runde med studieplanendringer. Institutt for biologi oppnevner nå en internasjonal programsensorkomité (Educational Advisory Board) bestående av tre professorer fra nordiske universiteter som skal gjøre en grundig evaluering av faglig kvalitet, faglig relevans og helheten i utdanningstilbudet, spesielt med tanke på instituttets satsning på fremragende utdanning. Andre studiekvalitetstiltak PEK-prosjekter Lærerutdanningen: Fakultetet prioriterer lærerutdanningen høyt, men praksisdelen har ikke fungert så godt som ønsket. Det ble derfor i 2011 startet et fagdidaktisk nettverk i realfag mellom fagdidaktikere ved UiB og realfagslærere på skolene. Senter for fremragende utdanning: Både Institutt for biologi og Institutt for fysikk og teknologi arbeider med å utvikle søknader for å få senterstatus innen utdanning. Institutt for biologi har fått tildelt PEK-midler for dette arbeidet for Evaluering av helheten i andre semester: Matematisk institutt starter et nytt prosjekt våren 2012 for å finne ut hvordan emner som leses parallelt fungerer sammen faglig og praktisk, og også hvordan studentene opplever at det helhetlige læringsmiljøet støtter opp om de emnene de leser. Fakultetets vurdering av læringsmiljøet Det psykososiale miljøet - motivasjonstiltak undervisningsformer Fakultetet har siden 1999 hatt et eget fokus på læringsmiljøet med tanke på å redusere frafallet fra og øke rekrutteringen til studiene. Det psykososiale miljøet, motivasjonstiltak og undervisningsformer er utviklet og endret. Førstesemesteret studentene møtte i 2011 er 6 Side 11 av 27

59 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 svært forskjellig fra det de møtte på 90-tallet. Endringene har bidratt til at frafallet i førstesemesteret er redusert til under 10 % og er nå på nivå med selektive profesjonsutdanninger. Det kan også sees som en konsekvens av dette at studentene leverer faglig bedre resultater, kvinneandelen stiger og trivselen blant studentene er blitt bedre. At rekrutteringen til studiene blir stadig bedre kan være en sekundæreffekt av denne innsatsen. Opplegget i førstesemesteret evalueres, forbedres og justeres kontinuerlig i tråd med endringer i søkermassen og endrede rammebetingelser. Høsten 2011 sa 95 % prosent av de nye studentene ved fakultetet at de var tilfreds med service og veiledningstjenestene, noe som gjør dem til de mest tilfredse studentene ved Universitetet i Bergen. Støtteapparatet At 95 % av de nye studentene er tilfreds med serviceapparatet skyldes nok også det systematiske utviklingsarbeidet som har foregått i den studieadministrative gruppen. En gruppe som gjennom sitt arbeid har store muligheter til å observere og gjøre tiltak i forhold til det helhetlige læringsmiljøet. Konkret har dette arbeidet medført flere nye motivasjons- og informasjonstiltak for studentene, blant annet ulike programmøter og en egen Masteruke. Den studieadministrative gruppen skal nå utvikle sin pedagogiske kompetanse for å være en enda bedre støttespiller for det vitenskapelige personalet i tilretteleggingen av undervisningen. En slik støttefunksjon er viktig for å gi det vitenskapelige personalet mer tid til forskning, men også for å sikre et godt tilrettelagt, motiverende og psykososialt velfungerende læringsmiljø i andre semester og videre utover i bachelorutdanningene. Her er frafallet fortsatt omfattende selv om den gode gjennomføringen i førstesemester sikrer et stort antall studenter totalt. Infrastruktur og teknologi For å møte fremtidenes krav til det fysiske og tekniske læringsmiljøet, arbeider fakultetet for å få etablert et læringssenter i samarbeid med biblioteket. Målet er en etablering innen utgangen av Her skal studentene i større grad kunne arbeide aktivt sammen, med lett tilgang på digitale ressurser. Institutt for informatikk har gått foran i å prøve ut digital eksamen på noen emner. I samarbeid med Nordahl Grieg videregående skole planlegger fakultetet å arrangere en konferanse høsten 2012 om ny teknologi i undervisningen. Fakultetet arbeider for å kunne tilby studentene tilstrekkelig med lesesalsplasser og undervisningsrom. Utfordringene ligger generelt i å ha slike arealer i nærheten av fagmiljøene og spesielt savnes lokaler uten faste møbler med plass til ca. 30 studenter. Studentdeltagelse Det er en utfordring å få studentene til å ta aktiv del som tillitsvalgte i råd og utvalg og i studentpolitikken. Fakultetsledelsen har i 2011 holdt regelmessige møter med studenttillitsvalgte og har sammen med studentene arrangert egne debattmøter. Realistutvalget (RU) nominerer hvert år kandidater for foreleserprisen og kårer vinneren etter forslag fra de ulike fagutvalgene på instituttene. Foreleserprisen 2011 gikk til førsteamanuensis Asgeir Sorteberg fra Geofysisk institutt. Vurdering og sensur Vurderingsformer På store begynneremner er fortsatt avsluttende skriftlig eksamen den mest utbredte eksamensformen. På høyere nivå brukes ofte vurderingsformer som mappevurdering, semesteroppgaver osv. Ved avsluttende eksamen på høyere nivå er muntlig eksamen den Side 12 av 27

60 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 mest brukte vurderingsformen. På flere emner er det mulighet for å skifte mellom muntlig eller skriftlig eksamen, avhengig av antall oppmeldte studenter. Emnet Dataprogrammering for naturvitenskap deltok høstsemesteret 2011 på pilotprosjektet Digital eksamen, og vil ha digital eksamen også vårsemesteret 12. Erfaringene så langt er gode, og fakultetet vil gjerne delta som pilot på flere digitale eksamener. Molekylærbiologisk institutt har i flere år brukt programmet «Moodle» for å gjennomføre elektroniske deleksamener i innføringsemnet. Deleksamenene får svært gode tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg er dette en effektiv og ressursbesparende måte å teste studentene på. Eksamen og klage Kvalitetssikring og sikkerhet i forbindelse med mangfoldiggjøring av eksamensoppgaver er et problem, da en må bruke de ordinære kopimaskinene ved instituttet til dette formålet. Fakultetet ønsker at det ved UiB skal være mulig å levere eksamensoppgaver elektronisk, og at selve mangfoldiggjøring av oppgavene blir utført av kopileverandør. Eksamensprotokoll tas ut fra FS i alle tilfeller der dette er mulig. Protokoll utenfor FS benyttes kun ved retting av protokoll og lignende. Ekstern sensor benyttes i henhold til UH-loven og som hovedregel ved muntlige eksamener. På høyere nivå og doktorgradsnivå kan programstyret i enkelte tilfeller bestemme en intern sensor som vurderes som faglig kvalifisert og uhildet. Programsensorer har som en av oppgavene å evaluere vurderingsordningene spesielt for emner med muntlig vurdering. Noen institutt benytter ekstern sensur på obligatoriske og grunnleggende emner i bachelorprogrammene. Programstyrene ved instituttene har mandat til å vedta egne regler for ekstern sensur der dette ikke er pålagt. På lavere nivå brukes hele karakterskalaen, med noe forskyvning mot karakterene A-C. Karakterene B og C blir gitt omtrent like ofte. På høyere nivå blir karakteren B oftest gitt, mens A og C har tilnærmet lik forekomst. Over 90 % av karakterene på masteroppgaven er mellom A og C (Tabell 5d). I 2011 var det 106 klager på karakterfastsetting ved fakultet. 71 % fikk uendret karakter, 21 % fikk forbedret karakter, og 3 % gikk ned (Tabell 5e). Bruk av utdanningsplaner Studentenes utdanningsplaner skal samsvare med utdanningsløpet de planlegger, og blir justert i samråd med studiekonsulent på instituttet. Studenter som står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til planlagt progresjon, blir i vårsemesteret kontaktet og innkalt til et møte med studiekonsulent, med den hensikt å diskutere det videre utdanningsløpet og justere utdanningsplanen. På masternivå tas alle protokoller for avsluttende masteroppgave ut fra FS, og studentenes utdanningsplaner godkjennes. På dette grunnlag kan fakultetet bruke rutinen i FS som registrerer oppnådd kvalifikasjon basert på utdanningsplan. Ved utstedelse av vitnemål på bachelornivå er det ønskelig å ta utgangspunkt i studentenes utdanningsplaner. Fakultetet har i 2011 begynt å skrive ut direkte vitnemål til alle bachelorstudenter. For å kunne bruke utdanningsplaner som grunnlag for vitnemål må rutinene og prosedyrene forbedres og studentene må få et mer bevisst forhold til vedlikehold av utdanningsplan gjennom hele studieløpet. Internasjonalisering Internasjonalisering er en integrert del av all aktivitet ved fakultetet. Studentutveksling blir bare en liten del av den internasjonale aktiviteten, vi har et svært internasjonalt fagmiljø i tillegg til et stort antall internasjonale studenter på mastergrads- og doktorgradsnivå. Fakultetets institutter er grunnivået for arbeidet med studentutveksling, og mye av veiledning, motivering og saksbehandling foregår ute i fagmiljøene. Vi anser det som svært viktig at Side 13 av 27

61 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 denne aktiviteten er knyttet til den faglige aktiviteten og at fagmiljøene oppretter avtaler med utgangspunkt i forskningsaktiviteten. Fakultetet har en koordinerende rolle overfor instituttene i forbindelse med opptak og mottak. Måltallet for utveksling som var satt for 2011 ble nådd med god margin (Tabellene 6d og 6e). Da medregnes 19 selvfinansierende masterstudenter og 4 fellesgradsstudenter som ikke er inkludert i de offisielle tallene. Selv om vi oppnår måltallene med god margin, skulle vi gjerne sett at antall utreisende bachelorstudenter hadde vært høyere. Alle våre studieprogram har lagt godt til rette for utveksling i bachelorgraden og har enten et semester ledig til utvekslingsemner eller spesielt tilrettelagte emnepakker. Samtidig har vi god søking til UNISemner, og dette er direkte konkurrerende. Et meget internasjonalt miljø ved UNIS både blant studenter og forskere gjør imidlertid at man får inn internasjonaliseringselementet også ved et opphold her. Internasjonal uke ser vi på som et meget vellykket arrangement for å informere og motivere for utveksling. Fakultetet har arrangert sin internasjonale dag i denne uken med foredrag fra arbeidsgivere, studenter og administrativt personale, samt søknadsverksted, spørretorg og stands. Nytt av året var en utvekslingskafe der internasjonale studenter ved fakultetet kunne treffe og dele erfaringer med våre egne studenter som kunne tenke seg å reise ut eller som har vært ute. Mange av våre emner er utlyst på engelsk og vi har et høyt antall emner som blir gitt på engelsk når internasjonale studenter deltar. Vi har i en rekke år hatt utfordringer med å få god nok informasjon ut om vårt tilbud, da emner med tokt-, felt-, og laboratorieaktivitet har begrenset kapasitet og derfor ikke har kunnet bli publisert på course-list. Vi arbeider nå aktivt med SA om å finne løsninger på hvordan vi kan synliggjøre vårt tilbud overfor internasjonale studenter på en bedre måte. Fakultetet er fremdeles involvert i 4 fellesgrader, men med diskusjoner i fagmiljøene hvorvidt man skal søke for ny finansieringsperiode. Administrering av fellesgrader er krevende og kostbart, men fagmiljøene har likevel sett nytten av å involvere seg i denne aktiviteten. Vi kunne imidlertid ønsket oss støtte og klare retningslinjer fra sentral avdeling for et slikt samarbeid. Konkret kunne vi ønsket oss en kravliste om hvilke kriterier som må oppfylles for å opprette en fellesgrad, og at det fantes gode støttefunksjoner i rådgivingen av driften. I forbindelse med opptak av utvekslingsstudenter det siste året er det dukket opp nye utfordringer. Det har kommet frem at flere studenter ikke får godkjent sine studiepoeng når de kommer tilbake til hjemmeinstitusjonen, selv om learning agreement tilsynelatende er i orden. Dermed blir et utvekslingssemester et ekstra halvår i bachelorgraden og ikke en godkjent del av den. Vi er usikker på hvor stor betydning dette vil få de kommende år, men ønsker at det følges opp. For innreisende studenter blir det i en del tilfeller satt begrensninger for støtteordninger, spesielt innenfor Erasmus-systemet, siden Norge ikke er med i EU. Dette har allerede skapt utfordringer for noen av våre studenter, spesielt på fellesgradsprogrammer. Vi er usikre på hvorvidt finanskrisen i Europa vil ha innvirkning på antall innreisende studenter med tanke på nasjonale støtteordninger i hjemlandet. Fakultetet har engasjert seg og tatt initiativ til tema for den planlagte Staff Mobility Week som skal avholdes ved UiB i mai med temaet «Suksess eller frafall i høyere utdanning». Vi tror det er viktig for erfaringsutveksling og kompetansebygging at også andre tema enn internasjonalisering blir tatt opp i en slik uke. Det internasjonale perspektivet er i høyeste grad til stede gjennom diskusjon mellom kolleger fra europeiske universiteter og ansatte ved UiB. Side 14 av 27

62 Etter- og videreutdanning Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 I 2011 ble det undervist i 21 videreutdanningsemner. Videreutdanningstilbudet ved fakultetet er hovedsakelig rettet mot petroleums- og prosessindustrien og mot realfagslærere. I fjor ble det for første gang undervist i alle seks nye emner som tilhører programmet erfaringsbasert master i undervisning. Matematisk institutt har også utarbeidet to nye kurs innenfor den nasjonale videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet som tilbys fra og med høst Dette er en ordning som gir lærere mulighet til å bli frikjøpt for å videreutdanne seg. Fakultetet vil gjerne ta hånd om det faglige innholdet og kvalitetssikringen av emnetilbudet, og knytte det tettere til den faglige aktiviteten. Til dette formålet er det ønskelig å utnytte Skolelaboratoriet bedre. Fakultetet ønsker å videreutvikle etter- og videreutdanningstilbudet, og vil derfor ha et spesielt fokus på dette i oppfølging av gjennomgangen som nå foretas ved UiB. V. Handlingsplaner Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Som beskrevet i tidligere punkter arbeider fakultetet aktivt med utvikling av læringsmiljøet på de områder hvor fakultetet kontrollerer rammebetingelsene. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet er imidlertid fakultetet i stor grad prisgitt prioriteringene gjort av andre avdelinger ved Universitetet i Bergen for å få til bedringer. I 2011 ble arbeidet med utbedring av hellegangen utenfor Realfagbygget påbegynt, men utover det har ikke fakultetet vært prioritert i rapporteringsåret. På Høyteknologisenteret er behovene store for lesesaler og undervisningsrom. Forsøket på fellesbruk av undervisningsrom på Vilvite fungerer bare i liten grad på grunn av meget ulike behov blant interessentene. Blir fakultetet prioritert, vil imidlertid læringssenteret i Realfagbygget ha høyest prioritet, slik det er presentert i et tidligere avsnitt. Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Fakultetet har en egen kontaktperson som i samarbeid med Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse og Eiendomsavdelingen tilrettelegger for studenter med tilretteleggingsbehov. For å kunne fange opp eventuelle behov på et tidligst mulig tidspunkt planlegger vi å ta med spørsmål om eventuelle tilretteleggingsbehov i vårt elektroniske spørreskjema IGANG der nye studenter melder seg opp til emner og besvarer spørsmål før semesterstart. Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen I 2011 har flere elementer fra handlingsplanen blitt fulgt opp. Fakultetet er i dialog med biblioteket om å utvikle et kurs for informasjonskompetanse for studenter. Førsteårsstudenter blir informert om fusk og plagiat og konsekvensene av dette på et informasjonsmøte som arrangeres på høsten. Fakultetets nettsider om eksamen er blitt oppdatert med informasjon om fusk og plagiat og konsekvensene av det. Ved mistanke om fusk eller plagiat kalles studenten inn til samtale med fakultetet eller institutt for å informere om forholdet og saksgang, og for å gi studenten anledning til å fremstille sin versjon av saken. Side 15 av 27

63 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 VI. Oppsummering Dette kapittelet er ikke oppdatert for utdanningsmeldingen 2011, teksten er fra meldingen for Studiestyret skal diskutere innholdet og listen over viktige saker som skal prioriteres fremover. Fakultetet arbeider systematisk med å utvikle og forbedre våre utdanningsprogram. Spesielt har vi satt fokus på tverrfaglige programmer og utfordringer knyttet til disse. Gjennom arbeidet med rapporten Tverrfaglige utfordringer har fakultetet lagt et godt grunnlag for den videre oppfølgingen. Fakultetet har gjennomført et systematisk arbeid for å kunne implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, og vi berømmer veiledningen som ble utarbeidet av arbeidsgruppen. Vi er nå i rute med å fullføre implementeringen av rammeverket. Gjennom Kompetanse 2020 rapporten er det dokumentert at fakultetet leverer relevante og etterspurte utdanningsprogram. Generelt viser våre evalueringer at studentene har stor trivsel i våre program. Fakultetet ser en rekke utfordringer i forhold til vårt utdanningstilbud basert på erfaringene og resultatene fra For de kommende studieår vil vi spesielt følge opp: Tverrfaglighet: Kostnads- og ansvarsfordeling, administrative ressurser, optimalisering av tverrfaglig undervisning, synliggjøring av tematiske studietilbud. Læringsmiljø og undervisningsareal: behov for kollokvierom for mindre grupper, moderne leseplasser for laveregrads studenter Rekrutteringstiltak for å sette fokus på rekruttering av flere gode søkere til bachelor- og masterprogrammene Øke utvekslingsaktivitet, spesielt å øke antall utreisende studenter Fakultetet er nå i arbeid med å implementere en ny strategisk plan. Av hovedsatsninger i den kommende perioden vil vi nevne Videreutvikle tverrfaglige programmer og opprette et mastertilbud innen energi Videreutvikle og synliggjøre lærerutdanningen Sikring og utvikling av utdanningskvalitet og oppfølging av Kompetanse 2020 rapporten Arbeid med søknader om status som senter for fremragende utdanning (SFU) Viktige saker for 2012 og fremover: Bachelorutdanning profil og kompetanse Lærerutdanning Rekruttering Undervisningsformer og undervisningsrom Arbeid med SFU Side 16 av 27

64 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Vedlegg: Studie- og studentstatistikker 1) Nøkkeltall for MN-fakultetet 2) Tabell for forslag til studieplassfordeling for studieåret 2013/2014 3) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå 4) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall 5) Karakterfordeling 6) Resultat ) Nøkkeltall for MN-fakultetet ÅR Årsstudium BA Bachelorprogram, 3-årig og 4-årig MA Masterprogram M5/PR Integrerte masterstudier og profesjonsstudium (uten farmasi) NOM Samordna Opptak (BA, M5/PR) Studietilbud ÅR BA* MA M5/PR Studieprogram Emner Studenttall ÅR BA* MA M5/PR Studenter, vår Studenter, høst Primærsøkere NOM Studieplasser NOM Primærsøker pr plass 0,9 1,0 1,1 1,3 1,0 1,8 Møtt NOM Primærsøkere MA Studieplasser MA Møtt MA Produksjon ÅR BA* MA M5/PR Studiepoeng (student / årsenheter) Kandidater Studiepoeng pr student 42,3 42,2 41,4 17,5 42,7 48,8 51,9 Internasjonalisering Utveksling, utreisende Utveksling, innreisende Internasj. fellesprogram * 3- og 4-årige studieprogram Side 17 av 27

65 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Forslag til opptaksrammer for studieåret 2013/2014 Tabell 2a. Forslag til opptaksrammer i Samordna Opptak studieåret 2013/2014 Kode Program Opptaksrammer Bachelorstudium BAMN-BIO Biologi BAMN-DTEK Datateknologi BAMN-DVIT Datavitenskap BAMN-GEOF Meteorologi og oseanografi BAMN-GVGEOF Geovitenskap, retning geofysikk BAMN-GVGEOL Geovitenskap, retning geologi BAMN-HAV Havbruksbiologi BAMN-KJEM Kjemi BAMN-MATF Matematiske fag BAMN-MOL Molekylærbiologi BAMN-NANO Nanoteknologi BAMN-PHYS Fysikk BAMN-PTEK Petroleum- og prosessteknologi BATF-IMØ Informatikk-matematikk-økonomi BATF-MMIRE Miljø- og ressursfag, naturvit BATF-SMIRE Miljø- og ressursfag, samfunnsvit Bachelorstudium 4 år MAMN-4LÆRE Integr. Adjunkt. matematikk / naturfag Mastergrad iht 4, 5 år MAMN-LÆRE Integrert lektor. naturvit. / matematikk MAMN-FISK Profesjonsstudium i fiskehelse Årsstudium ÅRMN Naturvitenskapelige fag Totalt MatNat Tabell 2b. Forslag til opptaksrammer for masteropptak studieåret 2013/2014 Studieplasser Primærsøkere 2011 Institutt 2013/2014 Nasjonalt Internasj.* Totalt Møtt 2011 Institutt for biologi Geofysisk institutt Inst. fysikk og teknologi Inst. for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt Matematisk institutt Molekylærbiologisk inst Totalt MatNat * Kvotesøkere og internasjonale selvfinansierte søkere (Intgrad) Side 18 av 27

66 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå Tabell 3. Antall studieprogram og emner Studieprogram med opptak Årsstudium Bachelorprogram, normert 3 år Bachelorprogram, normert 4 år Master, normert studietid 2 år Inkl Joint MA studieretninger/søknadsalternativer Master, normert studietid 5 år Master, normert studietid 1 1,5 år Master, erfaringsbasert 1,5 2 år 1 1 Totalt antall programmer Emner (Grunnleggende emner, nivå I) Bacheloremner (Videregående emner, nivå II) Bacheloremner (nivå III, integrert lærerutdanning) Didaktikk-emner (Praktisk pedagogisk utdanning) Didaktikk-emner (Høyere grads nivå) Masteremner (Videreutdanning lavere grad) Skolelaboratorium (Videreutdanning lavere grad) Videreutdanning (Doktorgrads nivå) Totalt antall emner som undervises Merknader til tabell 3: Studieprogram: Studieprogram som var åpne for opptak i Bachelorprogram: Program som er lyst ut i Samordna Opptak. - Master, normert studietid 2 år: Her telles bare det overordnete masterprogram, ikke studieretninger. I raden under er alle studieretninger/søknadsalternativer oppført (kursiv). Studieprogram uten studieretninger telles som ett søknadsalternativ. Emner: Merknader - SEVU-emner (Videreutdanning lavere grad): Emnene i denne kategorien har veldig ulik opplegg, organisasjonsform eller finansiering. Noen emner er identiske med ordinære emner, mens andre er spesielt opprettet som EVU-tilbud. Datamateriale (DBH-lister) fra den Studieadministrative avdelingen er redigert for utdanningsmeldingen. Følgende typer emner telles ikke med i fakultetets tabell: - Farmasiemner som er identiske med kjemiemner, men har en egen FARM-kode - UNIS-emner: Tilhører ikke MN-fakultetet, men er registrert i FS under fakultetet. - Løkemner: Deler av større emner som studenten kan få uttelling for. - Masteroppgaver (f.eks. FAG399) regnes ikke med som emner. - Spesialeksamen - Nyopprettete emner som ikke er undervist enda i Side 19 av 27

67 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall Tabell 4a. Primærsøkere, opptakstall (NOM - Samordna Opptak) STUDIEPROGRAM PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PLASSER BA Meteorologi og oseanografi Totalt Geofysisk institutt BA Biologi BA Havbruksbiologi BA Miljø- og ressurs MN BA Miljø- og ressurs SV Profesjonsstudium Fiskehelse Totalt Institutt for biologi BA Petroleumsteknologi BA Prosessteknologi BA Petroleum- og prosesstekn BA Fysikk Totalt Inst. fysikk og teknologi BA Geofysikk BA Geologi BA Geovitenskap Totalt Inst. for geovitenskap BA Informatikk BA Datateknologi BA Datavitenskap BA Informatikk-Matem.-Økonomi Totalt Institutt for informatikk BA Kjemi BA Nanoteknologi Tallene for 2010 er korrigert ifht utdanningsmelding 2010 hvor interne overgangsstudenter ikke var trukket fra. Side 20 av 27

68 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Totalt Kjemisk institutt BA Matematiske fag Integrert Adjunktutdanning Integrert lektorutdanning Totalt Matematisk institutt BA Molekylærbiologi Totalt Molekylærbiologisk inst Årsstudium naturvitenskap Totalt Årsstudium naturvit Totalt MN-fakultet NOM Figur 4: Samordna Opptak - Opptakstall per institutt (møtt) Figur 5: Masteropptak - Opptakstall per institutt (møtt) Geofysikk Biologi Fysikk Geovitenskap Informatikk Kjemi Matematikk Molekylærbio Geofysikk Biologi Fysikk Geovitenskap Informatikk Kjemi Matematikk Molekylærbio Side 21 av 27

69 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 4b. Masteropptak DBH-tall (inkluderer Søknadsweb, INTGRAD, KVOTE) Program Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Plasser Biologi Ernæring Fiskeribio./forvaltning Havbruksbiologi Marinbiologi Aquaculture & Fisheries Water Studies 67 0 Inst. biologi Geofysikk Joint MA MARECLIM Geofysisk inst Fysikk Petroleumsteknologi Prosessteknologi Inst. for fysikk/teknologi Geovitenskap Nordic MA BASIN Inst. geovitenskap Informatikk Inst. informatikk Kjemi Nanovitenskap Joint Master QAL / ASC 11 7 Kjemisk inst Anv./beregn.matematikk Matematikk Statistikk Matematisk inst Molekylærbiologi Molekylærbiologisk inst Totalt MN-fakultet Side 22 av 27

70 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 4c. Registrerte studenter på bachelor- og masternivå (DBH) Institutt VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST Geofysisk inst Inst. for biologi Inst. for fysikk og teknologi Inst. for geovitenskap Inst. for informatikk Kjemisk inst Matematisk inst Molekylærbiologisk inst Uspesifisert Totalt Integrert lærerutdanning* *inkludert i tallene fra Matematisk institutt Merknader til tabell 4c: - Hovedopptak er på høsten med Samordna Opptak (lavere grad) og hovedopptak på masterprogrammene - Uspesifisert inkluderer årsstudenter, studenter på videreutdanning (EVU), hospitanter, utvekslingsstudenter og gjestestudenter - Studenter på tverrfaglige program blir tilordnet det administrativt ansvarlige institutt, dvs BA IMØ til Institutt for informatikk, BA/MA NanoVit til Kjemisk institutt, osv. - Integrert lærerutdanning er tilordnet Matematisk institutt. Tabell 4d: Videreutdanningsemner og studenter fordelt på år og finansieringsprosent Videreutdanning - emner Eksternt finansiert Internt finansiert Blandet totalt Videreutdanning - studenter Eksternt finansiert 12 - Internt finansiert Blandet totalt Studiepoengproduksjon per student Internt finansiert 14,7 38,5 24,6 - Blandet 40,5 26,2 13,6 totalt 27,6 34,2 19,0 Side 23 av 27

71 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Karakterfordeling, klagebehandling, gjentakseksamen Tabell 5a. Karakterfordeling (%) Alle emner INSTITUTT A B C D E F MN Fakultet diverse 16,30 38,04 20,65 10,87 10,87 3,26 Geofysisk institutt 19,79 25,00 27,08 16,67 7,29 4,17 Institutt for biologi 21,30 25,74 24,26 13,02 8,88 6,80 Institutt for fysikk og teknologi 22,73 24,55 21,21 14,55 8,48 8,48 Institutt for geovitenskap 14,39 26,20 28,41 18,08 8,49 4,43 Institutt for informatikk 20,51 20,51 22,05 14,36 10,77 11,79 Kjemisk institutt 20,00 22,50 22,50 15,83 10,42 8,75 Matematisk institutt 18,98 24,40 20,78 15,06 10,24 10,54 Molekylærbiologisk institutt 15,52 22,41 22,41 17,24 12,07 10,34 Totalt MN Fakultet ,35 24,83 23,18 15,07 9,55 8,01 MN Fakultet ,67 24,15 23,11 15,51 9,98 8,59 MN Fakultet ,21 24,40 24,68 14,96 9,97 9,78 Tabell 5b. Karakterfordeling (%) Lavere grads emner INSTITUTT A B C D E F MN Fakultet diverse 16,00 33,33 21,33 12,00 13,33 4,00 Geofysisk institutt 11,11 22,22 33,33 22,22 5,56 5,56 Institutt for biologi 16,18 19,85 19,85 15,44 15,44 13,24 Institutt for fysikk og teknologi 18,54 20,79 21,35 16,85 10,67 11,80 Institutt for geovitenskap 14,21 25,26 27,37 17,89 10,53 4,74 Institutt for informatikk 15,69 18,63 23,53 15,69 13,73 12,75 Kjemisk institutt 17,53 20,62 18,56 21,65 12,37 9,28 Matematisk institutt 15,43 21,28 20,21 17,02 13,83 12,23 Molekylærbiologisk institutt 14,46 20,48 20,48 18,07 14,46 12,05 Totalt MN Fakultet ,93 22,21 22,12 17,06 12,65 10,03 MN Fakultet ,14 21,19 21,95 17,22 12,77 11,73 MN Fakultet ,31 21,39 24,17 16,13 12,19 12,81 Tabell 5c. Karakterfordeling (%) Høyere grads emner (inkl masteroppgaver) INSTITUTT A B C D E F MN Fakultet diverse 17,65 58,82 17,65 5,88 0,00 0,00 Geofysisk institutt 22,22 25,00 25,00 15,28 8,33 4,17 Institutt for biologi 25,26 28,87 26,80 11,86 4,64 2,58 Institutt for fysikk og teknologi 29,29 28,57 20,71 10,71 5,71 5,00 Institutt for geovitenskap 14,81 28,40 30,86 18,52 3,70 3,70 Institutt for informatikk 25,81 22,58 20,43 12,90 7,53 10,75 Kjemisk institutt 21,37 23,66 24,43 12,98 9,16 8,40 Matematisk institutt 24,24 28,03 20,45 13,64 5,30 8,33 Molekylærbiologisk institutt 18,18 27,27 27,27 15,15 6,06 6,06 Totalt MN Fakultet ,63 27,44 23,96 13,10 6,05 5,82 MN Fakultet ,67 27,22 24,08 13,56 7,05 5,42 MN Fakultet ,63 29,70 25,40 12,76 6,15 4,37 Tabell 5d. Karakterfordeling (%) Masteroppgaver A B C D E F MN Fakultet 28,71 33,66 29,70 5,94 0,99 0,99 Side 24 av 27

72 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 5e. Klage på sensur MN Fakultet totalt (2011) Avvist Uendret Til gunst Til ugunst Ikke avgjort % 0,9 % 70,8 % 20,8 % 2,8 % 4,7 % Tabell 5f. Gjentakseksamener Vår Høst FS rapport for alle vurderingsformer 6) Resultat 2011 Tabell 6a. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Nivå Studieprogram Bachelor 3 år Bachelorgrad Bachelor 4 år 4-årig lærerutdanning Totalt lavere grad Master 2 år Aquaculture & Fisheries 1 Biologi Fiskeribiologi & forvaltning Fysikk Geofysikk Geovitenskap Havbruksbiologi Informatikk Kjemi Marinbiologi Matematikk Molekylærbiologi Anv. & beregn. matematikk Ernæring Petroleumsteknologi Prosessteknologi Statistikk Water Studies Fellesgrad kjemi ASC 7 4 Fellesgrad geovit. BAS 3 1 Fellesgrad geof. MARECLIM 2 Totalt Master 2 år Hovedfag Cand.scient og Siv.Ing 24 Master 5 år Fiskehelse Integrert lektorutdanning 6 10 Master 1 1,5 år Fellesgrad kjemi QAL Totalt høyere grad Totalt MN* * Farmasi-kandidater er ikke tatt med Side 25 av 27

73 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 6b. Studiepoeng per student Programnivå Bachelor, normert studietid 3 år 41,9 42,6 42,6 Bachelor, normert studietid 4 år 47,8 40,0 46,3 Master, normert studietid 1,5-2 år 45,5 48,7 49,3 Master, normert studietid 5 år 49,9 52,3 51,9 Andre* 34,0 27,5 22,5 Herav utvekslingsstudenter 47,1 41,1 36,2 Totalt programstudenter 43,4 44,9 45,1 Totalt MN 42,3 42,2 41,4 * Inkluderer studenter på årsstudier, videreutdanning, samt utvekslingsstudenter og gjester. Tabell 6c. Studiepoengsproduksjon egne studenter (årsenheter 60 studiepoeng) Programnivå Videreutdanning Årsstudium Bachelor, normert studietid 3 år og 4 år Master, normert studietid 2 år Master, normert studietid 5 år Andre* Totalt * Inkluderer utvekslingsstudenter, hospitanter og gjester. Tabell 6d. Utveksling (Antall studenter) INSTITUTT UT INN UT INN UT INN UT INN MatNat fakultet Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt Matematisk institutt Molekylærbiologisk institutt Total Grand Total Utveksling inn / ut Merknader til tabell 6d: - Selvfinansierte internasjonale masterstudenter og fellesgradsstudenter er ikke med i datagrunnlaget. Side 26 av 27

74 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tab 6e. Fakultetets resultatmål 2011 og 2012 Resultatmål for 2011 Oppnådd resultat 2011 Resultatmål for studiepoeng/årsenheter 1600 studiepoeng/årsenheter 1600 studiepoeng/årsenheter 275 kandidater på masternivå 270 kandidater på masternivå 230 kandidater på masternivå 220 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 42,5 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet Minst 1,3 primærsøkere per studieplass 237 utvekslingsstudenter - 67 utreisende, 147 innreisende, 4 fellesgradsstudenter og i tillegg 19 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter 41,4 studiepoeng per student per år for alle registrerte studenter 45,1 studiepoeng per student per år for alle programstudenter (bachelor- og masterprogram) 1,42 primærsøkere per studieplass 220 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 42,5 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet Minst 1,4 primærsøkere per studieplass Side 27 av 27

75 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Geofysisk institutt Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi Referanse Dato 2012/241-ELIHØ Forsknings-, forskerutdannings- og utdanningsmeldinger for instituttene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for 2011 Vi viser til sak 2012/241 fra universitetsdirektøren, med opplegg og maler for forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding for 2011 for fakulteter og institutter. På denne bakgrunn ber fakultetsdirektøren om at instituttene utarbeider sine respektive meldinger med frist 12. mars Fakultetsdirektøren minner om at i henhold til regler for instituttorganene skal instituttrådet behandle meldingene ( 4). Fakultetsstyret har vedtatt at fakultetets strategiplan 1 skal implementeres av fakultetsledelse og instituttledere i fellesskap, og planen omfatter en rekke ambisiøse målsettinger og skisserte virkemidler knyttet til forskning, forskerutdanning og utdanning. Fakultetsdirektøren håper derfor at fakultetets strategiplan, i tillegg til instituttenes egne strategiplaner, benyttes som et verktøy i forbindelse med utforming av meldingene for 2011 og for planlegging av tiltak for For å synliggjøre instituttenes strategiarbeid, ber fakultetsdirektøren om at instituttene identifiserer to hovedutfordringer for hvert av meldingsområdene som vil bli viet spesiell oppmerksomhet på eget institutt i de kommende år. Se egne tabeller for utfylling av resultater for 2011 og måltall for Instituttene bes om å kommentere og vurdere sine resultater generelt og opp mot måltallene for Bruk de vedlagte malene fra universitetsdirektøren som veiledning for utforming av alle meldingene, med vekt på utfordringer for eget institutt. Instituttspesifikke utfordringer som ikke nødvendigvis blir omhandlet i de vedlagte malene bør også kommenteres. 1 Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allégaten 41 Bergen Saksbehandler Eli Neshavn Høie side 1 av 3

76 side 2 av 3 Ta gjerne en kikk på fakultetets respektive meldinger for Forskningsmeldingen Instituttene skal fylle inn resultatindikatorer for forskning i tråd med tabellen under, og kommentere disse i meldingen. Vi ber om at det opplyses hvordan resultatene framkommer (hvor tallene er hentet fra). Tabellen er basert på tidligere års forskingsmeldinger, og vi tar forbehold om endringer i eventuell ettersendelse fra universitetsdirektøren. Tabell for kvantitative resultatindikatorer, forskning Resultatindikatorer Måltall 2011 Resultat 2011 Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng % andel publikasjoner på nivå II Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research* Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger *** *) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd rapportering for, for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten. **) Instituttlederstillinger er her regnet som administrative stillinger og derfor ikke inkludert Måltall 2012 Forskerutdanningsmeldingen Instituttene skal fylle inn resultatindikatorer for forskerutdanning i tråd med tabellen under, og kommentere disse i meldingen. Vi ber om at det opplyses hvordan resultatene framkommer (hvor tallene er hentet fra). Tabell for kvantitative resultatindikatorer, forskerutdanning Resultatindikator 2011 Måltall Antall disputaser Antall uteksaminerte ph.d-kandidater pr. vitenskapelig årsverk Antall aktive ph.d-kandidater Nye doktorgradsavtaler* Tilsatte i departementsfinansierte stipendiatstillinger Tilsatte i Forskningsråds- og andre eksternfinansierte stipendiatstillinger Gjennomstrømming for disputerte ph.d-kandidater 2011 Resultat 2012 Måltall 2

77 side 3 av 3 I tilknytning til forskerutdanningsmeldingen bes instituttene spesielt beskrive: Større og mindre tiltak som har vært gjennomført i 2011 for å kvalitetssikre ph.d.-løpet og sikre oppfølgingen av den enkelte kandidat. Si noe om erfaringer instituttene har gjort seg i løpet av fjoråret gjennom innførte rutiner som semesterregistrering og fremdriftsrapportering som del av implementering av handlingsplanen. Har dette virket positivt i forhold til oppfølgingen av kandidatene? Hvordan forankres forskerutdanningen i eget fagmiljø? Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi? Utdanningsmeldingen Instituttene skal fylle inn resultatindikatorer for utdanning i tråd med tabellen under, og kommentere disse i meldingen. Vi ber om at det opplyses hvordan resultatene framkommer (hvor tallene er hentet fra). Tabell for kvantitative resultatindikatorer, utdanning Resultatindikator 2011 Måltall Antall mastergrader 2011 Resultat 2012 Måltall Øvrige resultatindikatorer og studentstatistikk vil oversendes instituttene for kommentarer i midten av februar (fakultetet venter på tall fra Studieadministrativ avdeling). Resultater av strategisk betydning knyttet til dette tallgrunnlaget bør kommenteres i utdanningsmeldingen fra instituttene. I tilknytning til utdanningsmeldingen bes instituttene spesielt beskrive: Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogram med utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/ Forslag til endringer i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsinger. Gjennomført tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, forbedre læringsmiljøet, utvikle nye/moderne undervisningsmetoder, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og studentutveksling. Finnes det konkrete planer for det videre arbeidet? Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og et godt læringsmiljø. Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi? Lykke til med utforming av meldingene, og ta gjerne kontakt om noe er uklart! Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Kristin Bakken assisterende fakultetsdirektør 3 Utdanningsmelding 2010, tabell 2a og 2b (s 16)

78 Mal for utdanningsmelding 2011 Utdanningsmeldingen skal gi en samlende og overordnet vurdering av kvaliteten i studietilbudet ved institusjonen og oversikt over opplegg, tiltak og videre satsinger i kvalitetsarbeidet på utdanningsfeltet. Fakultetenes utdanningsmeldinger skal kunne fungere som en selvevaluering for fakultetene, der nødvendige planer og justeringer for 2011 presenteres ut fra til de resultatene som er oppnådd. Meldingen skal ikke overstige 10 sider. I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet Gi en vurdering av det samlede program- og fagtilbudet, inkludert videreutdanning. Faglige prioriteringer og eventuelle forslag til endringer i studieprogramporteføljen må omtales, sammen med eventuelle planlagte tverrfaglige satsninger. Vedlagte tabeller viser forslag til allokering av interne opptaksrammer i grunnstudiene for 2013/2014 på programnivå, basert på innmeldte opptaksrammer til SO Tabellene inneholder også oversikter over opptak på masterprogram. Forslag til endringer i programportefølje og opptaksrammer føres i tabellene. Fakultetene bes angi opptaksrammer også for masterprogrammene. Innmeldte forslag til opptaksrammer fremmes som forslag til universitetsstyret og registreres i samordna opptak 1. desember II. Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk Vurdering av resultatoppnåelse for 2011, utviklingstrekk og avvik av særlig betydning, og vurdering av ambisjonsmål for Som grunnlag for vurderingene vil Studieadministrativ avdeling utarbeide samlerapporter over institutt- og fakultetsstatistikk, samt regneark med grunnlagsdata for videre analyse. III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 Mål og prioriteringer for 2011 ble vedtatt i styresak tilknyttet universitetets utdanningsmelding for Utdanningsmelding 2010 beskriver også fakultetenes strategiske mål og prioriteringer. Fakultetene bes omtale: Prioriterte områder for UiB/universitetsstyrets prioriteringer o Kvalitet i utdanning forståelse av kvalitetsbegrepet, tiltak for å fremme kvalitet. o Studiegjennomføring på bachelornivå o Internasjonalisering, se også pkt. IV o Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. o Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning o Oppfølging av Kompetanse 2020 o Tiltak for studentaktiv forskning Fakultetets prioriteringer, omtalt i fakultetets utdanningsmelding for 2010 o I utdanningsmeldingen 2010 skisserte fakultetene egne prioriteringer og satsingsområder. Det bes om en vurdering av status for disse.

79 IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer: Studiekvalitetstiltak, herunder o Hovedfunn og oppfølging av gjennomførte program- og/eller emneevalueringer, programsensorrapporter, herunder også evaluering av nyetablerte studietilbud. Hvilke programmer og emner skal fakultetet etter planen evaluere i kommende periode? Har det vært gjennomført endringer i opplegg/ metode i evalueringsvirksomheten? o Øvrige studiekvalitetstiltak på fakultets- og instituttnivå som er gjennomført eller under planlegging. Fakultetene bes spesielt omtale pågående eller ferdigstilte PEK-prosjekter for o Fakultetets vurdering av læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, studentarbeidsplasser, akademisk og/ eller sosial integrering, studentmedvirkning. Har det vært gjennomført, eller planlegges det tiltak for bedret faglig/sosial integrasjon? Spesielle utfordringer i undervisningslokaler og -utstyr? o Vurdering og sensur Bruk av ulike vurderingsformer Kvalitetssikring av eksamensoppgaver Registrering av karakterer i protokoll og i FS Bruken av ekstern sensur, jamfør UH-loven 3.9 og UiBs kvalitetshåndbok og grads- og studieforskrift Bruken av karakterskalaen Omfang og utfall av klage på sensur, omfang av gjentakseksamener o Bruk av utdanningsplaner i studentoppfølging, herunder utstedelse av vitnemål Internasjonalisering: o Hva er fakultetets innsatsområder innen internasjonalisering, i henhold til egne plan- og strategidokumenter? o I hvilken grad har hvert studieprogram innarbeidet et tilrettelagt utenlandsopphold? o Hvordan sikres faglig forankring av utvekslingsavtalene? o Planer for en tettere kobling mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringsarbeidet o Fakultetets oppfølging av Handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet Etter- og videreutdanning V. Handlingsplaner Hvordan er universitetets handlingsplaner fulgt opp på fakultetsnivå? Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen VI. Oppsummering Hva er hovedutfordringene for utdanningsvirksomheten basert på erfaringene fra 2011, og hva ønsker fakultetet å prioritere spesielt framover?

80 Lenker til aktuelle UU-saker: Sak Studentaktiv forskning Sak Læringsmiljøundersøkelsen 2010 Sak Melding om internasjonal virksomhet Sak Fremdriftssplan SFU Sak Utvikling av kvalitetssystemet ved UiB Sak Oppfølging av Kompetanse 2020 [rapporten] sak studentrekruttering - tall og endringer Sak 49-11Sikkerhet i forbindelse med sensur sak kvalitetssikring av eksamensoppgaver Vedlegg: Tabeller for forslag til programportefølje og opptaksrammer, 2013/2014 Studie- og studentstatistikker (tabeller for dette blir ettersendt i februar): Oversikt over antall emner og program, fordelt på nivå Søknadstall, opptak og studenttall (søknad/studieplass/møtt) Gjennomføring og frafall Resultat 2011og ambisjonsmål for 2012: utvikling i studenttallet, gjennomføring i masterog bachelorprogrammene, kandidattall, studiepoeng per student, årsenheter, internasjonalisering Karakterfordelinger Videreutdanning

81 Utdanningsmelding 2011 Institutt for biologi For BIO har 2011 på utdanningssida vore prega av omlegginga av bachelorgradene. Vi har brukt mykje tid og ressursar på planleggging, førebuing, og no gjennomføring av revisjonen. Førte kull med ny studieplan vart tekne opp hausten 2011, og dei er no i sitt andre semester. Vi ser fram til å følgje dette kullet og får tilbakemeldingar frå studentar og undervisarar. Våre satsingsområde innan utdanning speglar først og fremst BIO, men og MN-fakultetet, sin strategi. Satsingsområde og hovudutfordringar i 2012 Senter for framifrå utdanning utviklingsarbeid mot søknad Biologi er eit fagområde der kontinuerleg vekselverknad mellom empiri og teori bringer fram ny kunnskap. Å utdanne biologar handlar derfor derfor både om at studentane skal tileigne seg teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheiter og kunnskap om og frå felt og laboratorium og å vere i stand til å anvende ein kombinasjon av dei to områda i vidare utøving av yrket etter endt utdanning. BIO har i lenger tid jobba med revisjon av sine studieprogram og emne, særleg bachelorgradane. Å auke kvaliteten og kvantiteten på felt- og laboratorieutdanninga, og modernisere og vidareutvikle den mot nye behov i faget har vore eit prioritert område i denne omleggingsfasen. Instituttet ønskjer no å vidareutvike denne satsinga mot å søke etablering av eit Senter for framifrå utdanning innan moderne og framtidsretta forskingsbasert felt- og laboratorieundervising. Senteret vil bygge på BIO sine faglege innsatsområde 1. BIO vart tildelt NOK frå Program for evaluering og kvalitetstutvikling til utviklingsarbeidet. BIO ønskjer å samarbeide med UNIS i SFU-prosjektet. UNIS har unik erfaring og muligheiter innan feltundervising på Svalbard. BIO skal i midten av mars ha møte og søknadsworkshop med representantar frå fagmiljøet på UNIS. Samarbeidet med UNIS vil vere forankra i den nye samarbeidsavtalen mellom UNIS og fleire av fastlandsuniversiteta, bl.a. UiB 2. Visjon for senteret Dei praktiske delane av undervisinga, som i biologi oftast er laboratorie- og feltundervising, har i lågaregradsutdanninga tradisjonelt primært fore trening av ferdigheiter og innlæring av kunnskap. Den har i mindre grad fokusert på på vekselverknaden mellom teori og praksis, og kopling mot forsking i faget. Dette er vi no i ferd med å endre på, og i dei nye studieplanane skal felt- og laboratorieundervising vere stammen i biologiutdanninga. Tilnærminga til læring skal vere både praktisk, teoretisk og analytisk. Ulike undervisingsformer vil gje ulikt læringsutbyte, og ein Erfaringsbasert læring - Observasjon Teoretisk læring Høste kunnskap Forskningsbasert læring - Skape kunnskap

82 kombinasjon og integrering av ulike læringsformer vil gje studentane ein meir komplett kunnskap og erfaring. Gjennom å integrere forskingsbasert «lablæring», «feltlæring» og «boklæring» vil studentane tileigne seg kunnskap og praktiske ferdigheiter som er heilt sentrale for alle som utdannar seg til biolog. Dette har vi erfaring med frå masterutdanninga vår, og vi no gjere meir av dette og vidareutvikle det på bachelornivå frå første dag i studiet. Vi er ambisiøse på vegne av studentane våre og har som mål for vår biologiunderising at våre kandidatar skal vere attraktive i arbeidsmarknaden og ha den naudsynte kompetansen, både når det gjeld ferdigheiter, kunnskap og haldningar som vert venta av moderne biologar. Våre studentar skal, frå dag ein på studiet, føle seg som fagpersonar. For å oppnå dette er det naudsynt å styrke felt- og laboratorieundervisinga både i omfang og kvalitet. Gjennom å skapa linjer som går gjennom heile studieplanen og på tvers i kvart semester, kombinert med å lage «brennpunkt» med fordjuping, vil vi legge til rette for tileigning av kunnskap både i den vertikale og horisontale dimensjonen av studieløpet. Målsetnaden for senteret er å utvikling moderne, framtidsretta grunnutdanning i biologi som skapar kompetente fagpersonar gjennom forskingsorientert undervising der felt-, og laboratorie- og teoriundervising vert integrert. Framifrå felt-, lab- og teoriundervising utført av kunnskaprike og dyktige undervisarar Framifrå studentar som er kyndige og kunnskapsrike, og som vert sett som, og kjenner seg som, fagpersonar, undervegs i studiet og som etter avslutta utdanning er fullverdige biologar som er attraktive i arbeidsmarknaden. Planar for utviklingsarbeidet Vi vil i 2012 konkretisere visjon og mål for senteret, jobbe for posisjonering på fleire område og starte søknadsskrivinga. Utviklingsworkshop på Svalbard i midten av mars er første steg på vegen mot ei formalisering av samarbeidet mellom BIO og UNIS mot ein SFU-søknad. Målet med workshopen er å vidarutvikle visjonen konkretisere det vidare arbeidet. BIO har sett ned ei arbeidsgruppe som skal jobbe med prosjektet og følgje opp arbeidet som vi startar med beøsket på UNIS. I tillegg vil vi peike på fleire ressurspersonar som kan bidra i arbeidet med søknaden. Vi vil involvere Institutt for pedagogikk ved UiB og deira kompetanse innan forsking på læring og undervising i høgare utdanning, og innan vurdering av SFU-søknader i andre land. BIO ønskjer og ein studietur til Finland, som har etablert slike senter. Rådgjevande utval for utdanning Etablering av et internasjonalt råd for utdanning er eit ledd i satsinga på kvalitet i utdanninga, og er eit alternativ til ei ordinær programsensorordning som skal ivareta kvalitetssikring og ekstern vurdering av utdanningstilbodet. BIO vil om kort tid be fakultetet om oppnemning av utvalet (programsensorane), og førespurde komitémedlem er: Gunnar Öquist, professor, Umeå universitet

83 Dag Hessen, professor, Universitetet i Oslo Lone Gram, professor, Danmarks Tekniske Universitet I utgangspunktet tenkjer vi oss oppnemning som utvalsmedlem for to år. Vi ønskjer at utvalet skal sjå på fagleg kvalitet, fagleg relevans og heilskapen i utdanningstilbodet. Vi vil ha ei vurdering av kva komiteen ser på som våre hovudutfordringar og kvar vi har forbetringspotensiale, særleg i høve til våre mål om framifrå utdanning med satsing på feltog laboratorieundervising og eit godt læringsmiljø for studentane. Utvalet vil i løpet av våren 2012 bli invitert til å besøke BIO for å bli kjend med vårt utdanningstilbod og møte studentar, undervisarar og instituttleiing. Vi vonar at utvalet kan presentere sine funn og vurderingar på eit seminar ved instituttet i desember 2012, i tillegg til å utarbeide ein rapport vi kan nytte i vidare utviklingsarbeid. Vidare planar for andre året vil vi gjerne legge i samarbeid med utvalet basert på funn og vurderingar i første runde av evalueringa. Vurdering av resultat opp mot måltal for 2011 Tabell for kvantitative resultatindikatorer, utdanning Resultatindikator 2011 Måltall Antall mastergrader 48 55* Gjennomstrømming stp/student 42,5 44,5 UiB-studentar i utlandet Resultat 2012 Måltall *inkluderer 12 fiskehelsekandidatar. Gjennomføringsgraden på master er stor, og vi hadde i uteksaminerte masterstudentar. Talet inkluderer fiskehelsekandidatane. Studiepoengproduksjonen per student er 44.5 og ligg over måltalet for Instituttet har sett ein auke i talet studentar som reiser ut på delstudium i utlandet. Talet på innreisande utvekslingsstudentar på våre emne har gått ned. På mastergrad har vi over 30% internasjonale studentar. Resultata for 2011 er om lag som forventa, og stemmer godt med måltala. I resultattabellane vi mottok i samband med arbeidet med meldingane ser vi at gjennomføringsgraden på bachelorgradene er låg. Vi ser til dømes at for bachelorgraden i biologi er det 33 ferdige bachelorkandidatar, men opptakstala i fleire år har vore stabile rundt opptaksramma. Bachelorgraden i havbruk, som har eit opptaksramme på 15, har 4 ferdige kanidatar i Sjølv om desse tala ikkje viser heile sanninga om gjennomføringsgraden på programma, viser dei likevel at vi har eit betydeleg frafall på våre bachelorprogram. Gjennomføringa på profesjonsstudiet i fiskehelse har betydeleg betre gjennomføringsgrad. Ein av målsetnadene som var viktige i reformen av bachelorgradene, var å minske frafallet. Studentar tekne opp på bachelorgradene frå og med hausten 2012 følgjer ny studieplan, og vi vil følgje dette kullet spesielt for å sjå på resultat og endringar i studenttalet.

84 Opptaksramme BIO føreslår ingen endringar i opptaksrammene for våre program i Det kan i framtida bli behov for å redusere talet på studentar på bachelorprogramma. Kapasiteten på grunnemna er sprengt, og vi må avvise alle studentar som ikkje har emna som obligatoriske i sine studieprogram. Å auke mengde og kvalitet på den mest ressurskrevjande undervisinga felt og lab krev at studenttalet er på eit handterleg nivå. Erfaringane vi har, til no, frå dette vårsemester tyder på at emnekapasiteten ikkje kan aukast, og at reduksjon ville vore ein fordel for ytterlegare å auke kvaliteten på undervisinga. Endringar i programporteføljen BIO jobbar framleis med revisjon av mastergradene, og har som mål å ha forslag til endringar klare til større studieplanendringar til hausten. Målet er å minske talet på studieretningar, men likevel vise breidda av tilbodet på BIO. Viktige «merkevarer» må takast omsyn til (t.d. marinbiologi), og endringane i program og emne skal bygge på dei nye studieplanane for bachelorgradene. BIO ønskjer framleis å opprette eit masterprogram i celle-og utviklingsbiologi, aller helst i samarbeid med Molekylærbiologisk institutt. Gjennomførte tiltak for å fremje studiekvalitet, forbetre læringsmiljøet, utvikle nye/moderne undervisingsmetodar, auke rekrutteringa, studiegjennomføring og studentutveksling, og planer for vidare arbeid Vårt fremste tiltak for å fremje studiekvalitet, forbetre læringsmiljøet, utvikle moderne undervising og auke rekruttering og gjennomføring er implementeringa av bachelorrevisjonen. Vi har satsa på å auke den faglege kvaliteten og betre læringsmiljøet, og har styrka dei delane av biologiutdanninga som er mest sentrale innan faget. Vi skal tilby aktuell og moderne undervising særleg satsar vi utvikling av lab-kurs som er oppdaterte med omsyn på moderne biologisk forsking og som gjer studentane kunnskap og ferdigheiter som moderne biologar skal ha. Bachelorgraden i miljø- og ressursfag får óg nye tilrådde studieplanar, som gjer studievegar mot ulike mastergrader som desse kandidatane kan velje. Det er svært dårleg gjennomføring på dette programmet, og ein av forklaringane på dette er mangelen på ein tydeleg veg til masterprogram. Eit tiltak for å motivere til fullføring er derfor nye studievegar som tydeleg peikar mot ein mastergrad. Tiltak som masterdag og karrieredag er med på å auke rekrutteringa til mastergrad og motivasjonen til å fullføre ein bachelorgrad. Dette er viktige arrangement både for å gje studentane informasjon og motivasjon. Studieseksjonen har som målsetnad å forbetre nettsidene for utdanning på BIO i løpet av våren Vi har starta dette arbeidet med å lage sider som viser intervju med uteksaminerte BIO-kandidatar i jobb og betre organiseringa av emneinformasjonen. Dei fleste av forskingsgruppene har no nettsider som viser aktuelle masterprosjekt og anna informasjon om gruppa sin undervisingsaktivitet.

85 Interessa for delstudium i utlandet er veksande blant våre studentar, og det viser og auken i talet på utreisande studentar frå instituttet i Vi vil satse vidare på å betre og spisse utvekslingstilbodet for BIO sin studentar. Studentane får god rettleiing, oppfølging og hjelp i prosessen rundt søknad, godkjenning og planlegging av opphaldet. Mangel på leseplassar på Marineholmen er framleis eit stort sakn, både for studentane og for instituttet. Vi meiner at det er eit viktig tiltak for å hindre frafall at studentane kjenner seg knytt til instituttet og har ei kjensle av å bli ivaretekne og høyre til. Det er ei utfordring for oss å oppnå dette når studentane må opphalde seg andre stader store delar av tida, og er «innom» instituttet for å få laboratorieundervising i våre lokale. Det er derfor eit sterkt ønske frå våre studentar, og frå instituttet, at det vert tilrettelagt for leseplassar og kollokvierom (som ikkje er bundne opp til undervising store delar av tida), t.d. i andre etasje av verkstadbygningen på Marineholmen.

86 BAMN-PHYS - studieprogramrapport 2011 I Generell omtale av programmet. Bachelorprogrammet i fysikk ved UiB kan betegnes som et "mainstream" fysikkprogram: Temaene innen fysikk og matematikk som behandles i slike programmer er omtrent de samme over hele verden, men vektleggingen av de enkelte temaene kan variere. Fra høsten 2011 har studentene kunnet velge PHYS109, «Innføring i astrofysikk» i første semester, som erstatning for det nedlagte MNF140. For første semester består den tilrådde studieplanen dermed av PHYS109 og MAT111 i tillegg til Ex-phil. Andre semester inneholder kun matematikkemner. Fordelene med et slikt opplegg er at grunnemnene i fysikk som undervises fra 3. semester kan forutsette gode matematikkunnskaper. Ulempen er at studentene møter fysikken sent i studiet, og kan miste motivasjon. Tiltak i denne forbindelse nevnes i punktene III og IV nedenfor Prosjektdelen av studieprogrammet er godt nok dekket, gjennom PHYS114 (Grunnleggende målevitenskap og eksperimentalfysikk), der mange laboratorierapporter skal skrives, og PHYS117 (Eksperimentalfysikk med prosjektoppgave). Mengden av tradisjonelt laboratoriearbeid kan likevel være noe marginalt, avhengig av typen prosjektoppgave som velges i PHYS117. I 6. semester anbefales det at studentene velger 200-tallsemner tilpasset et eventuelt masterstudium. En del studenter velger å tal tilsvarende kurs gjennom utenlandsopphold i dette semesteret. Profilen på BAMN-PHYS gir en god kompetanse innen fysikk, og gir undervisningskompetanse i fysikk og matematikk i videregående skole dersom PHYS115 ikke velges bort, og et STAT-kurs velges i tillegg til de obligatoriske matematikkemnene. Etter vårt skjønn gir programmet et godt grunnlag for masterstudier i fysikk, med rom for nødvendige spesialiseringskurs på 200-nivå. Arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser er avsluttet på kursnivå (d.v.s for alle emnekoder på alle nivåer), mens noe arbeid gjenstår når det gjelder beskrivelser av masterprogrammene. Vi har inntrykk av at mulighetene for utenlandsopphold nå er godt kjent blant studentene, men vi har hatt en liten nedgang i antall bachelorstudentene som har hatt studieopphold i utlandet i Vi forventer at tallet vil øke i 2011 på grunn av stor pågang hos veileder. Undervisningen på 100-nivå går på norsk. På 200-nivå vil undervisningen gå på engelsk ved behov. I forbindelse med utdanningsmeldingen for 2010, kom det fra studentene merknader som følger: Bachelorprogrammet er noe mangelfullt for å gi et godt grunnlag til videre masterstudier fordi det ikke er plass til støttefag som grunnkurs i både informatikk og statistikk uten å ha mer enn tretti studiepoeng i løpet av et av semestrene. Dette er uheldig. For de studentene som ønsker både å gå elektronikkretning på mastergrad og få undervisningskompetanse i fysikk er det enda vanskeligere å få disse kursene inn i utdanningsplanen ettersom kvantemekanikk er nødvendig for å oppnå undervisningskompetanse. Studentene ønsker dermed en endring i kurssammensetningen i dette studieprogrammet.

87 Blant annet i lys av disse merknadene har vi påbegynt arbeidet med nytt studieløp på bachelornivå (se pkt. III og IV). II Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk. Måltall for 2012: Vi regner med å oppnå dette ved å videreføre undervisningen stort sett slik den ble gjort i Nye kursansvarlige har kommet inn i PHYS101, PHYS110 og PHYS115. IFT har også gjort noen vitenskapelige nyansettelser i 2011, som vil kunne settes inn i grunnundervisningen (som må foregå på norsk). Det nye førstesemesterstudiet, PHYS109 ble bestått av 48 studenter, og det har kommet gode tilbakemeldinger. I petroleumsdelen av PTEK programmet er PHYS114 nå ikke obligatorisk, idet studentene kan velge PHYS112 isteden. I motsetning til tidligere år hadde vi i 2011 dermed tilstrekkelig antall studieplasser i PHYS114 til å dekke behovet. Vi regner ikke med å ha kapasitetsproblemer i de andre kursene, men en skal være oppmerksom på at PHYS117 krever individuell veiledning av alle studentene, slik at ressursbehovet øker mye raskere med antall studenter enn i de tradisjonelle, forelesningsbaserte kursene. III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011: Med utgangspunkt i virkemidlene foreslått under punkt 2.2. i fakultetets strategiplan (se så ønsker vi å nevne følgende: - Vi er i gang med en prosess for å forbedre studieløpet i de første semestre. Nytt studieløp planlegges iverksatt fra høsten 2013 (se pkt. IV). - IFT arbeider med søknad om status som senter for fremragende utdanning (SFU). - Vi er svært aktive brukere av internasjonale og nasjonale institusjoner som CERN, ESA, UNIS, Andøya rakettskytefelt, og andre. Tilbud om reiser til noen av disse sentrene gis i samband med kursundervisningen. På masternivå er ofte opphold ved et slikt senter nødvendig for gjennomføring av oppgave. - Vi har oppnevnt programsensor, for å bidra til kvalitetssikring av studiet. Vi har fått gode muntlige tilbakemeldinger, men mangler dessverre disse i skriftlig form. - Alle forelesningsrom er utstyrt med PC og prosjektor. - Kursingen i eksperimentalfysikk fremmer en reflektert og kritisk omgang med statistikk og tolkninger av eksperimentelle data. Når det gjelder begrepene etisk refleksjon og dannelse, så er det dessverre mindre rom for utvikling av dette i bachelorløpet, sammenlignet med det gamle Cand. Mag. opplegget. - Etter ønske fra Hordaland fylkeskommune startet IFT høsten 2009 opp videreutdanning i fysikk for naturfaglærere i videregående skole, i samarbeid med Senter for etter- og videreutdanning. 12 lærere ble tatt opp til studiet og alle fullførte videreutdanningspakken på 60 studiepoeng våren Dessverre har skolemyndighetene ikke bevilget midler til videreføring av dette tilbudet, selv om behovet er stort. - Vi har utvekslingsavtaler med en rekke samarbeidspartnere. Disse benyttes aktivt, spesielt i forhold til kvoteordningen.

88 IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer: Resultatene er omtrent som forventet. Vi har identifisert noen utfordringer i forbindelse med studieløpet. Både IFTs ansatte, og studenter har kommet med forslag om at studieplanen må endres, slik at studentene møter grunnemnene tidligere, helst i første semester. Det nåværende opplegget bærer fortsatt preg av å være en tilpasning av opplegget slik det var før kvalitetsreformen, da første semester var dominert av Ex-phil, og, for mange av studentene fant reelt valg av studieretning først sted ved oppstart av andre semester. Programstyret har bedt IFT om å nedsette en komité som skal se på studieoppleggeet, og få nytt studieopplegg på plass med oppstart høsten V. Handlingsplaner: Opplegget for de første 5 semestrene av bachelorprogrammet vil gjennomgås og tilpasses behovet for tidligere plassering av grunnemnene i fysikk. Dette arbeidet planlegges gjennomført og avsluttet tidlig på høsten 2012, slik at nytt kursopplegg er klart for oppstart i Totalt sett vil ikke et nytt opplegg kunne inneholde vesentlige faglige endringer, men det må altså bedre tilpasses til et stramt treårig studieløp. IFT arbeider aktivt med en søknad om å opprette senter for fremragende undervisning. Dersom en slik søknad blir innvilget, vil en kunne forbedre opplegget ytterligere i lys av sterkt forbedret ressurstilgang til undervisning. VI. Oppsummering: Året 2011 har forløpt som forventet i forhold til produksjon av studiepoeng og karakterstatistikk. Det nye innføringskurset, PHYS109 er godt mottatt blant studentene. Det arbeides med nytt opplegg for bachelorprogrammet, idet det nåværende opplegget trenger tilpasning når det gjelder studieløpet, slik at studentene tidligere kommer i gang med fysikk.

89 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fysikk og teknologi Fakultetsdirektøren Det matematisk-naturvitskaplige fakultet UiB Deres ref.: Vår ref.: 12/241/IFT/TEF Dato: 5. mars 2012 Utdanningsmeldingen 2011 Studieprogrammet i Petroleum- og prosessteknologi Viser til brev fra fakultetet 31. januar Tabell for kvalitative resultatindikatorer, utdanning (gjelder hele instituttet, også fysikk) Resultatindikator 2011 måltall 2011 resultat 2012 måltall Antall mastergrader 65* 62** 53*** Tallene er hentet fra: * - Budsjett Tildeling av budsjettramme (sak 11/148) ** - Statistikkgrunnlaget til utdanningsmelding (MN-fakultetet) *** - Budsjett Tildeling av budsjettramme (sak 11/14066) Tallet på ferdige kandidater innen petroleumsteknologi og prosessteknologi er kommentert under. Del I: Generell beskrivelse av studieprogrammet Bachelorprogrammet i Petroleum- og prosessteknologi (BAMN-PTEK) er et tverrfaglig studieprogram. Det skiller seg klart fra de disiplinære studieprogrammene ved fakultetet ved en større faglig bredde, og fra de tradisjonelle ingeniørutdanningene innen faget ved å gi en bredere disiplinær dybde. Generelt i starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gi studentene et godt grunnlag med å kombinere de klassiske realfagene fysikk, matematikk, kjemi og geologi. Dette er brukeremner som studentene tar sammen med studenter fra en rekke andre studieprogram ved fakultetet. Med den basiskunnskapen får de en plattform for å forstå de komplekse utfordringene som er knyttet til olje- og gassutvinning. I den siste halvdelen av bachelorgraden blir spesialiseringsemnene innen petroleum- og prosessteknologi vektlagt. Gjennom studiet er kontakten med industrien viktig med ekskursjoner og gjesteforelesere. Her kan spesielt nevnes en faglig ekskursjon (PTex) som går til USA, og som gir studentene et unikt innblikk i hva som skjer av utvikling i dagens oljeindustri. Den ble første gang arrangert våren 2007 og er tenkt arrangert for sjette år på rad i mars Under masterprogrammet kan studentene spesialisere seg videre innen petroleum- eller prossesteknologi, og de får sin daglige arbeidsplass ved det instituttet der veilederen sitter. Postadresse: Postboks 7803 NO-5020 Bergen Norge Telefon: Org.no Telefaks: E-post: post@ift.uib.no Saksbeh. tlf.: Besøksadresse: Allégt. 55, Bergen Internett:

90 side 2 av 4 Del II: Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk Vi vil gjerne kommentere noen av de statistikkene og tallmaterialet som vi har fått tilsendt angående studieprogrammet i petroleum- og prosessteknologi. Tabell 3 Opptak MN: Tabellen viser at BAMN-PTEK har et relativt høyt søkertall pr. studieplass (1,8 kvalifiserte søkere pr. studieplass). Tallet har relativt stabilt over de siste årene (med unntak av en betydelig nedgang i 2009), og av bachelorprogrammene ved MNfakultetet er det dette bachelorprogrammet som har det høyeste søkertallet. Når det gjelder antall søkere til masterprogrammene i petroleumsteknologi og prosessteknologi er det også svært høyt. I 2011 var det i alt 106 søkere (34 masterstudenter ble tatt opp). Ikke noe annet masterprogram ved fakultetet har lignede søkertall. Imidlertid kan opprettelsen av et masterprogram i energi fra høsten 2012 medføre at søkertallet blir noe lavere fremover. Tabell 5 Studiepoeng pr. student MN: Bachelorstudentene i BAMN-PTEK produserer omtrent som gjennomsnitt for fakultetet (42,8 studiepoeng mot 41,4 for fakultet som helhet). Masterstudentene innen PTEK produserer flere studiepoeng, i overkant av 50 studiepoeng pr. år. Tabell 6 Ferdige kandidater: Antall uteksaminerte mastergrader innen PTEK har i de siste årene stabilisert seg på et høyt antall. Det var i 2011 i alt 41 kandidater som gjorde seg ferdig med mastergraden. Til sammenligning er tallene for Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap henholdsvis 40 og 44. Men det er fremdeles en anstrengt ressurssituasjon på studieprogrammet, og det vil bli krevende å holde det høye antallet ferdig kandidater i de neste årene. Tabell 11 Utveksling: Det har vært en merkbart større interesse for å reise på utveksling blant studentene de siste årene, og det er ingen grunn til å tro at interessen vil avta. Tabellen viser at etter en liten nedgang i antall utreisende studenter i 2010 (5 studenter), økte tallet igjen til 8 i Del III: Kommentarer til spesielle tema etterspurt av fakultetet Under har vi prøvd å kommentere de ulike temaene etterspurt av fakultetet i oversendelsesbrevet av 31. januar Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogrammet med utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/2013 Opptaksrammen for BAMN-PTEK er 50 studenter, mens opptakstallet for masterprogrammet i petroleum- og prosessteknologi må trekkes ut av det totale antallet for instituttet. Ut fra de siste opptakene kan en si at opptaksrammen er i underkant av 40 studenter hvert år. Når det gjelder ressurssituasjonen for studieprogrammet har den vært anstrengt over flere år. Men det er nå noen lyspunkter. Det er i 2012 ansatt 2 nye førsteamanuenser innen reservoarfysikk, i tillegg har Kjemisk institutt gjort ansettelser som kan føre til forbedringer. Det er imidlertid fremdeles få forelesere som kan ta spesialiseringsemnene, og for å få den daglige driften til å gå rundt er man helt avhengig av at ressurspersoner fra industrien, Uni CIPR og emeriti tar et frivillig ansvar og foreleser mange emner. Det gir en verdifull tilførsel av kunnskap, men samtidig gir det liten forutsigbarhet siden disse kan trekke seg uten forvarsel. Videre

91 side 3 av 4 fremover er man helt avhengig av at sentrale personer i dette programmet erstattes i det de går av. En annen effekt av et stort opptak av studenter er den problematiske veiledningssituasjonen på mastergrad i petroleumsteknologi og prosessteknologi. Allerede i dag har man strukket seg uforsvarlig langt for å gi kvalifiserte studenter et tilbud om mastergrad, og det må nå mest sannsynlig ved kommende opptak strammes inn på antallet som får tilbud innen enkelte studieretninger. Så vår vurdering er at opptaksrammen for BAMN-PTEK kan holdes på 50 (men ikke økes). Når det gjelder mastergrad bør det vurderes om Institutt for fysikk og teknologi sin totale opptaksramme reduseres noe. Den er i dag veldig høy sammenlignet med andre institutter ved MN-fakultetet. Forslag til forbedringer i programporteføljen, faglig prioriteringer og tverrfaglige satsninger Vi har ingen forslag til snarlige endringer i programporteføljen innen PTEK-emnene. Det er de siste årene gjort flere større endringer med bachelorprogrammet, og justering av mange av emnene. Nå bør ting få tid til å stabilisere seg. Det er ikke rom for å gjøre større faglige prioriteringer eller omprioriteringer innenfor dette studieprogrammet. Alle ressurser er i dag rettet inn på å få den daglige driften til å gå rundt. Når det gjelder tverrfaglige satsninger vil flere vitenskapelige ansatte innen PTEK bli involvert i det nye masterprogrammet i energi. Gjennomført tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, forbedre læringsmiljøet, utvikle nye/moderne undervisningsformer, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og studentutveksling. I 2011 ble arbeidet med å lage læringsutbyttebeskrivelser for alle emner og studieprogram nærmest fullført, og med etter det vi kan bedømme har det resultert i gode beskrivelser. I tillegg har vi i 2011 gjennomført en samling for alle studentene tilknyttet IFT med tittel Hvordan kan bachelorstudentene finne seg godt til rette ved IFT?. Momenter tatt opp under dette møtet ble etterpå innarbeidet inn i den nye strategiplanen for IFT, og en arbeidsgruppe med bl.a. studenter utarbeidet konkrete praktiske forslag (eget rom som lesesal, IFT-posten tilsendt til alle bachelorstudentene osv.). Ellers så skaper den overnevnte studieturen til USA for 3. årsstudentene innen BAMN-PTEK en identitetsfølelse og sosial tilhørighet for disse tverrfaglige studentene. I 2011 har vi mottatt de første rapporter fra de nye programsensorene som ble oppnevnt i De har i første rapporten gjort relativt omfattende beskrivelse av studieprogrammet, og sammenlignet med henholdsvis NTNU og UiS. De har bl.a. kommet med innspill på hvordan vi presenterer studieprogrammet utad, og på hvordan vi setter sammen studieprogrammet med hensyn til valgfrihet og obligatoriske emner.

92 side 4 av 4 Vi håper etter hvert å bygge innspill fra disse inn i studieprogrammet, og på den måten gjøre studiekvaliteten og studentgjennomføringen bedre. Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og et godt læringsmiljø Hovedutfordringer dette studieprogrammet står ovenfor: - en marginal ressurssituasjon; spesielt med tanke på veiledningskapasiteten - problemer med å fordele masterstudentene likt på de ulike studieretningene - knapphet på store nok undervisningslokaler og laboratorieutstyr (og teknisk personale som kan støtte den eksperimentelle undervisningen). - beholde og øke søkertallene (i konkurranse med NTNU og UiS) - en del studenter uten den rette faglige bakgrunnen faller fra i løpet av studiet, og en del av grunnen er at vi ikke kan stille reelle krav om Matte 2 og Fysikk 2 fra videregående skole Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi? Med utgangspunkt i virkemidlene som er satt opp under punkt 2.2 (Bachelor- masterog ph.d.-utdanning) i fakultetets strategiplan, så ønsker vi å nevne følgende: - vi utdanner kandidater som er sterkt etterspurt i næringslivet i vestlandsregionen - vi utnytter laboratoriemuligheter ved utenlandske institusjoner og i oljeindustrien for å gi masterstudentene tilgang til gode fasiliteter (hovedsakelig i USA, men også bl.a. i Kina, Skottland, Danmark og Sverige) - vi opprettholder et populært tverrfaglig studietilbud som utnytter kompetansen på flere institutter - vi har gitt bachelorstudentene en egen lesesal sentralt på instituttet i nærheten til de ulike forskningsgruppene og fagmiljøet - vi har to aktive programsensorer som evaluerer studieprogrammet fortløpende - vi har gjort en innsats for å øke synliggjøringen av studieprogrammet på instituttets (IFT) egne nettsider - Vi har vært og er bevisst på å bruke kvinnelige rollemodeller der det er naturlig (brosjyrer, informasjonsmøter og lignende) Med vennlig hilsen Pawel Kosinski Leder, Programstyret for prosessteknologi Harald Høiland Leder, Programstyret for petroleumsteknologi Terje Finnekås Studiekonsulent

93 UTDANNINGSMELDING 2011 Institutt for geovitenskap Instituttrådet 5. mars 2012

94 2 I. GENERELL OMTALE AV STUDIETILBUDET Vi viser til fakultetets brev av 31. januar Nedenfor følger en oppsummering og vurdering av studietilbudet ved Institutt for geovitenskap, med fokus på de områdene der fakultetet ber om konkrete tilbakemeldinger. 1.1 Bachelorutdanning Instituttet tilbyr ett samlet bachelorprogram i geovitenskap, med to selvstendige studieretninger med ulik spesialisering innenfor det overordnede programmet. Etter flere år med jevn økning i studenttall på bachelorprogrammet, hvor alle søkere som tilfredsstilte de generelle realfagskravene i praksis har blitt tilbudt plass, ønsket vi i 2011 å stabilisere opptakstallet på rundt 85 studenter. Dette tallet reflekterer etter vårt syn en naturlig grense for hva som er mulig uten å gå på akkord med kvaliteten i et program som i stor utstrekning benytter felt- og laboratoriebasert undervisning. For opptaket i 2011 fikk studieprogrammet likevel en stor økning i studenttallet, da instituttet ble pålagt å ta opp 100 studenter, hvorav 77 på studieretning geologi og 23 på studieretning geofysikk. Dette innebar at studieretningen i geofysikk fremdeles var åpen for alle kvalifiserte søkere, mens studieretningen i geologi opererte med en nedre poenggrense for opptak. Spesialiseringen i bachelorprogrammet er på 90 studiepoeng, og tar sikte på å gi studentene en bred innføring i ulike geologiske og geofysiske disipliner. Undervisningen tar sikte på å integrere teori med praktiske øvelser, laboratoriearbeid og feltbaserte kurs i inn- og utland. 1.2 Masterutdanning Masterprogrammet i geovitenskap er inndelt i fem separate studieretninger. I kontrast til bachelorprogrammet, som gir en bred innføring i alle geovitenskapelige disipliner, er masterprogrammet tematisk organisert, og de fem studieretningene har tette bånd til de fem forskningsgruppene ved instituttet: Geodynamikk Geobiologi og geokjemi Kvartærgeologi og paleoklima Marin geologi og geofysikk Petroleumsgeofag I 2011 ble det tatt opp 52 nye masterstudenter, til instituttets interne masterprogrammer fordelt på de ulike studieretningene: Geodynamikk (8), geobiologi og geokjemi (2), kvartærgeologi og paleoklima (11), marin geologi og geofysikk (8) og petroleumsgeofag (23). I tillegg kommer 7 studenter på fellesprogrammet Joint Master in Geoscience of Basins and Lithosphere. Vi regner med at nivået blir noe høyere i 2012 fordi antallet ferdige bachelor studenter vil øke. Alle de interne studieretningene tilbyr masteroppgaver av 60 studiepoengs omfang, og har en løs struktur med hensyn til hvilke emner som må inngå i mastergradsstudiet. Milepælsplanen i masteravtalen benyttes som et redskap for å sette opp en individuell studieplan tilpasset bakgrunn og forskningsprosjekt for hver student, i samråd med veileder og programstyre.

95 3 År Å tilby aktuelle og forskningsbaserte masterprosjekter i felt- og laboratoriebaserte realfag er ressurskrevende, både med hensyn til økonomi og tilgang til "state of the art" data og logistikk. Vi er derfor i stor grad avhengig av samarbeid med eksterne partnere for å kunne fortsette å levere relevante og gode problemstillinger. Instituttets deltagelse i tre sentre for fremragende forskning er også noe som kommer studentene til gode i denne sammenheng. I tillegg til norske søkere til mastergrad, mottar vi et økende antall søknader fra selvfinansierte utenlandske kandidater. Mange av disse er faglig sett god kvalifiserte, men det er problematisk at de fleste søker studieretningen i petroleumsgeofag, hvor kapasiteten allerede er anstrengt. Instituttet bestemte derfor at studieretningen i petroleumsgeofag fra og med 2012 ikke lenger skal lyses ut for internasjonale søkere. Avlagte mastergrader ved Institutt for geovitenskap vises i tabell 1. Tabell 1: Uteksaminerte masterstudenter ved Institutt for geovitenskap Geobiologi og geokjemi Kvartærgeologi og paleoklima Marin geologi og geofysikk Geodynamikk Petroleumsgeofag Reservoargeologi Basinmaster Totalt 1.3 Tverrfaglige programmer Instituttet deltar som før i det tverrfaglige bachelor- og masterprogrammet i petroleumsteknologi, blant annet ved å administrere to av studieretningene under masterprogrammet (reservoargeologi og reservoargeofysikk). 1.4 Internasjonale fellesgrader Instituttet viderefører satsingen på fellesprogrammet Joint Master in Geoscience of Basins and Lithosphere ("basinmaster") i samarbeid med våre europeiske partnere. Programmet har nå eksistert i 5 år, og tiltrekker seg dyktige og høyt motiverte studenter, både fra egne rekker og internasjonalt. I utdanningsmeldingen for 2009 oppga instituttet en intensjon om å ta imot studenter på et nytt fellesprogram - Joint Master i klimastudier ("PERICLES") - fra vårsemesteret Denne satsingen er imidlertid utsatt på ubestemt tid pga. manglende finansiering hos de aktuelle utenlandske samarbeidspartnerne. 1.5 Emneportefølje Instituttet tilbød i 2011 undervisning i totalt 70 ulike emner, fordelt på 13 emner på grunnivå (100-emner), 23 på mellomnivå (200-emner) og 34 på høyere nivå (300-emner). Undervisningsspråket på 100-nivå er i hovedsak norsk, mens engelsk dominerer på 200- og 300-nivå. Det er et mål for instituttet at alle videregående emner skal tilbys på engelsk ved behov. Dette er en utvikling som naturlig tvinger seg frem i takt med at staben ved instituttet blir stadig mer internasjonal, samt at andelen studenter med utenlandsk bakgrunn øker.

96 4 Emnene på grunnivå er bredt anlagte innføringsemner i ulike sentrale geologiske og geofysiske disipliner, og har som mål å gi kandidatene faglig bredde. Vi ønsker at emnene på høyere nivå i tillegg til å gi ytterligere fordypning i sentrale tema også skal reflektere mangfoldet i den forskningen som utføres ved instituttet. II. GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER 2.1 Vekttallsproduksjon og karakterer Studiepoengproduksjon pr student lå i 2011 på 52,3, noe som ligger godt over gjennomsnittet for fakultetet som helhet (41,4), og representerer en sterk oppgang fra gjennomsnittet for instituttet i fjor (47,4). Instituttet ser seg meget godt fornøyd med dette. Vi har næret en viss bekymring for at store kull på grunnemnene skulle gi negative utslag på frafall og strykprosenter og tillegger det gode resultatet dyktige og engasjerte forelesere, god tilrettelegging og kollektiv bestrebelse på å beholde den høye kvaliteten vi er kjent for, også med så store kull. Vi har til tross for situasjonen økt studiepoengproduksjonen fra 207 til 257 årsekvivalenter fra 2010 til Karakterfordelingen for instituttet viser at andelen av karakteren A fremdeles er den laveste på fakultetet med 14,4 %. Dette er en kraftig økning fra fjorårets 6,6 %. Strykprosenten ved instituttet (4.4 %) er blant fakultetets laveste, mens en relativt stor andel (28,4 %) gis "gjennomsnittskarakteren" C. Karakterfordelingen reflekterer sannsynligvis at det er vanskeligere å oppnå høyeste karakter i en hovedsakelig kvalitativ eksamen i geologi, enn i mer kvantitative eksamener i f.eks. fysikk og matematikk, mens det er tilsvarende vanskeligere å stryke. Samlet sett ligger karakterfordelingen ved Institutt for geovitenskap nærmere opp til en normalfordeling sentrert rundt C enn på fakultetet som helhet. Et utviklingstrekk som har gitt grunn til bekymring er at gjennomsnittskarakteren på to av de store grunnkursene har ligget nær D ved sensur de siste to år. Dette ser ut til å ha snudd, og gjennomsnittet har hevet seg noe. Det er sammenfallende med at det ble innført nedre poenggrense for opptak 2.1 Internasjonalisering Det er et faktum at utveksling i stor grad er frakoblet forskingssamarbeidet ved instituttet. Innreisende studenter kommer i hovedsak fra tilfeldige institusjoner og ikke fra våre samarbeidspartnere. Dette har instituttet liten kontroll på. Vi har derfor i større grad konsentrert oss om de utreisende studentene (se under) hvor vi faktisk kan påvirke deres valg. Vi har et stort potensiale for å øke utveksling og mener det er viktig for å gi våre studenter faglig utvikling med nye perspektiv, møte med annen empiri og andre faglige impulser. De fleste av våre studenter møter også et internasjonalisert arbeidsliv og utveksling gir tilleggskompetanse som språk og kultur. Instituttet tok imot 16 Erasmusstudenter i Dette var en nedgang på 7 studenter fra 2010, men representerer det nivå instituttet finner forsvarlig ut fra kapasitetshensyn. Som en naturlig følge av at undervisningsspråket på lavere grad i hovedsak er norsk, fulgte disse hovedsakelig mellomnivå- og videregående kurs (200- og 300-emner).

97 5 Vår erfaring er at disse studentene er meget bevisste på emnevalg, og ofte søker spesialiserte fag som ikke tilbys ved egen institusjon. Eksempelvis opplever et ekskursjonskurs i "hulegeologi" (GEOV221) stor pågang av utenlandske søkere. Selv om det er positivt med motiverte utenlandske studenter, blir det en ressursmessig avveiing hvor mange plasser instituttet kan tilby til "gjester" på denne type spesialkurs. Innreisende utvekslingsstudenter har i en evaluering gjort ved instituttet uttrykt ønske om å få lov til å følge flere feltkurs, men dette er vanskelig siden kapasiteten på disse kursene er begrenset både av praktiske og økonomiske hensyn. 14 av våre egne bachelorstudenter reiste på utvekslingsopphold i 2011, hvorav seks til èn enkelt institusjon (University of Hawaii at Manoa), 12 studenter totalt reiste på bilaterale avtaler, og to på Erasmusavtale. Se for øvrig og omtale i forskningsmeldingen. Instituttet er fortsatt engasjert i et NORAD-finansiert EnPe prosjekt for å bistå med oppbyggingen av en masterutdanning i petroleumsgeofag ved University of Makerere i Uganda. Instituttet anser dette som en del av samfunnsansvaret og bidrar gjennom prosjektet med kunnskapsdeling på et felt hvor vi besitter tung kompetanse. Prosjektet innebærer rådgivning og kompetanseoverføring, blant annet ved at ansatte fra University of Makerere deltar på videregående petroleumsrelatert undervisning i Bergen. Vi mottar også ordinære masterstudenter fra Makerere finansiert over kvoteprogrammet. III. PRESENTASJON AV TILTAK, PLANER OG UTFORDRINGER Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogram med utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/2013 Instituttet ønsker å opprettholde de samme måltallene for opptak som tidligere; på bachelorprogrammet i geovitenskap (geologi + geofysikk) og 53 på masterprogrammet i geovitenskap Forslag til endringer i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsinger Instituttet har ingen planer om å gjøre endringer i sin interne programportefølje, men vil fokusere på forbedringer innenfor eksisterende programstruktur. Dette vil blant annet medføre revisjon av spesialiseringen i bachelorprogrammet, med sterkere fokus på matematikkemner og kvantitative aspekter, både innenfor geologisk og geofysisk spesialisering. I tillegg til vår etablerte deltagelse i det tverrfaglige programmet i petroleumsteknologi (PTEK), blir instituttet også en aktiv deltager i det nye tverrfaglige masterprogrammet i energi ("Energimaster") med planlagt oppstart fra høsten Gjennomførte tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, forbedre læringsmiljøet, utvikle nye/moderne undervisningsmetoder, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og studentutveksling Studentevaluering

98 6 Instituttet gjennomfører som hovedregel skriftlig evaluering av alle kurs med flere enn 12 studenter, samt alle innføringsemner. Det ble høsten 2011 også gjennomført en evaluering av innreisende utvekslingsstudenters opphold ved instituttet. Tilbakemeldingene fra de ordinære studentene er gjennomgående positive, men det etterlyses flere undervisningsassistenter på ekskursjoner, laboratorieøvelser og regnegrupper. Instituttet tar denne tilbakemeldingen til etterretning, og har forståelse for behovet. Dette er imidlertid et økonomisk spørsmål, og del av en helhetsvurdering ift. prioriteringer. Gjennom en egen studentevalueringer gjort av GEO blant innreisende utvekslingsstudentene er tilbakemeldingene at de vektlegger både natur, høyt faglig nivå og tilgang til kurs som ikke tilbys ved hjemmeuniversitetet når de begrunner valg av studiested. Flertallet vil anbefale studier ved Institutt for geovitenskap ved UiB til andre studenter, en tilbakemelding som vi opplever som svært positiv. Studentevalueringene ble gjennomført ved hjelp av det elektroniske verktøyet SurveyXact Arbeidsgrupper Instituttet har i 2011 deltatt i to studierelaterte arbeidsgrupper på fakultetsnivå. Den første av disse er arbeidet som munnet ut i det nye masterprogrammet i energi. Den andre, "Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk", har vært ledet fra instituttet, og munnet ut i et konkret forslag om en utvidelse og revisjon av matematikktilbudet for den halvparten av fakultetets studenter som i hovedsak trenger matematiske teknikker som et verktøy (i fag som biologi, geologi, molekylærbiologi, petroleumsteknologi og deler av kjemi) Nye Erasmusavtaler Flertallet av våre utreisende utvekslingsstudenter har de siste årene reist til samme sted (University of Hawai i at Manoa), og det har vært et mål for instituttet å spre studentene på flere institusjoner som bedre reflekterer det faglige mangfoldet i våre forskningsområder. Vi avsluttet i 2010 et reiseprogram der representanter fra hver av forskningsgruppene ved instituttet sammen med instituttleder besøkte flere velrenommerte geo-institutter i Europa for å diskutere geofagutdanning generelt, sette fokus på utveksling og samarbeid samt å opprette nye Erasmusavtaler. Det ble underskrevet flere nye avtaler etter dette og instituttet ser seg fornøyde med at våre studenter dermed har fått et bedre og mer variert utvekslingstilbud. Det er derfor gledelig å se at denne satsingen har resultert i både bedre spredning og økning i antall utreisende studenter i Våre nye samarbeidspartnere (Utrecht, Southampton, København og Grenoble) er godt representert blant utreisende utvekslingsstudenters destinasjoner Andre kvalitetsfremmende tiltak Instituttet har i løpet av 2011 lagt ned økonomiske ressurser for å forbedre det fysiske og sosiale læringsmiljøet for våre masterstudenter. Det er investert i et nytt felles oppholdsrom med kjøkken for masterstudentene ( Uglepris penger ble brukt til dette), og flere av studentenes arbeidsrom er pusset opp. I den forbindelse har vi også prøvd å implementere gode løsninger for å skaffe plass til et økende antall masterstudenter på begrensede arealer uten å forringe deres arbeidsmiljø.

99 7 Det har også vært gjennomført to veilederseminar for alle fast vitenskapelige for å diskutere aktuelle problemstillinger rundt veiledning og undervisning, og øke bevisstheten hos veiledere om "god veiledningsskikk." Vi planlegger å holde slike seminar årlig, med eksterne og interne innledere og diskusjon rundt ulike aktuelle tema. For nye masterstudenter arrangerer vi dagsseminar med innføring i praktiske og faglige sider ved arbeidet som masterstudent. Årets seminarer har vært avholdt på VilVite-senteret med svært god oppslutning fra masterstudentene. Programmøter for bachelorstudenter på ulike trinn i utdanningsprogrammet har vært gjennomført som vanlig i tråd med fakultetets generelle anbefalinger Rekruttering Instituttet har i 2011 vært vertskap for et stort antall skoleklasser fra både ungdomsskoler og videregående skole. Vi ser på disse besøkene som en god anledning til å formidle pågående forskning og orientere om studiemuligheter. Studenter fra GEO deltok også da fakultet hadde presentasjon på Nordahl Grieg vgs sist høst og våre studenter vant i år den nasjonale studentprisen under Geologiens Dag, et arrangement som er svært viktig for å skape synlighet og interesse for faget. Instituttets virksomhet har også blitt godt synliggjort gjennom media i ulike sammenhenger. Her vil vi særlig påpeke flere NRK-program med forskere fra instituttet som hovedpersoner. Ut i naturen har blant annet laget et program der de følger en av våre ordinære studentfeltkurs på tur rundt i Norge ( Vi håper og tror at økt synlighet, både direkte (i møte med skoleelever) og indirekte (gjennom media) vil ha positiv effekt for søkertallene kommende periode Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og et godt læringsmiljø. Dimensjonering av studietilbudet: Instituttet er glade for at en økt interesse for geofag har ført til en jevn økning i studenttall de senere år, og at våre kandidater fortsatt er svært etterspurte på jobbmarkedet. Imidlertid medfører dette en avveiing mellom hensynet til kvantitet og kvalitet på våre utdanningsprogrammer, og vi er stadig på jakt etter løsninger for å kunne gi flest mulig studenter et fullverdig utdanningstilbud. I et fag som i stor grad er laboratorie- og feltbasert vil optimal ressursbruk og optimalt studenttall - uten å måtte gå på akkord med kvalitet i utdanningen - alltid være gjenstand for diskusjon. Økende antall studenter på feltkursene er også en utfordring i et HMS perspektiv bl.a. fordi det reduserer oversiktligheten. Ut over kostnader og ressursbruk til vekttallsgivende kurs, er det en ekstra utfordring å kunne tilby nok gode felt- og laboratoriebaserte masterprosjekter forankret i pågående forskning Moderne geofaglige undersøkelser er ofte basert på data som instituttet i liten grad har økonomiske ressurser til å samle inn over sitt interne budsjett. På masternivå er vi derfor fullstendig avhengig av å kunne trekke inn eksterne forskningsprosjekter og kontakter innen bl.a. oljeindustrien for å kunne tilby masterprosjekter med høy faglig og samfunnsmessig

100 8 relevans. En eventuell reduksjon i vår eksterne portefølje, som lett kan følge av økonomisk nedgang eller endrede rammebetingelser, vil derfor ikke bare ramme forskningen, men også masterutdanningen ved instituttet hardt. Undervisningslokaler: Instituttet disponerer to rom til øvelsesundervisning i geologi, som eksempelvis grunnopplæring i identifikasjon og klassifisering av bergarter, mineraler og fossiler. Disse lokalene er stort sett uendrede siden Realfagbygget var nytt, og oppleves i dag som nedslitte og umoderne. I tillegg er de altfor små for det store antall studenter vi i dag har. Med økte studenttall fører dette blant annet til unødvendig duplisering av undervisning med tilhørende unødig ressursbruk. Vi mener derfor at vi kan oppnå både kvalitativ forbedring av undervisningen og en mer rasjonell utnyttelse av instituttets lærerkrefter ved å utvide og modernisere rommene og tilhørende utstyr og samlinger. Vi har i innsendt budsjettforslag for 2012 (i juni 2011) foreslått løsning for å utbedre dette men dette ble dessverre ikke bevilget. Dette oppleves nå som kritisk Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi? Som det fremgår av beskrivelsen over vil Institutt for geovitenskap ha fokus på å: Fortsette å jobbe for å tilby en utdanning med høy samfunnsmessig relevans, og en god balanse mellom teoretisk, praktisk og feltbasert undervisning Utnytte mulighetene som ligger i samarbeid med lokalt og nasjonalt næringsliv; ikke minst de store geofaglige miljøene innen oljeindustrien Forankre utdanningen i pågående forskning ved instituttet, og involvere masterstudentene i eksterne forskningsprosjekter der det er mulig Fortsette å jobbe for å utvide tilbudet for innreisende og utreisende utvekslingsstudenter med fokus på Europa og på institusjoner hvor våre forskere har forskningssamarbeid

101 Utdanningsmelding Geofysisk institutt var på mange måter et bra år utdanningsmessig. Vi uteksaminerte et relativt høyt antall masterstudenter, og så flere gode resultater på enkeltemner. Utpå høsten begynte vi å arbeide med å få opp aktiviteten blant studentene. Særlig har det skortet på engasjement i fagutvalget. Arbeidet med å utrede behov for omlegging av studieprogrammene våre har trukket ut. Totalt mener vi at vi er på rett vei. 1 Masterprogram i meteorologi og oseanografi Resultatindikator Måltall 2011 Resultat 2011 Måltall 2012 Antall mastergrader * *Måltall for 2012 følger av fakultetets tildelingsbrev for Vi kan vanskelig nå dette målet, selv om fellesgradsprogrammet vårt regnes med. 1.1 Rekruttering og gjennomføring Vi rekrutterer normalt greit til masterprogrammet vårt, men vi er helt avhengige å utdanne bachelorstudentene som skal søke seg til masterprogrammet selv. Det er kun ett annet sted i Norge hvor det utdannes bachelorer i meteorologi og oseanografi. Det er vanligvis få som søker seg over fra Oslo til UiB, og de har jevnt over færre studenter enn oss. Opptaket i 2010 var dårlig, noe som gjenspeiles i antallet vi kommer til å uteksaminere i år. Vi har 4 studenter som etter planen skal være ferdige i juni, og 3 i desember. Som et lite institutt er vi ekstra utsatt for konjunktursvingninger. I 2012 ligger vi an til et svakt opptak igjen, vurdert ut fra størrelsen på kullet som skal fullføre bachelorgraden våren Kvalitetsvurdering Våre ferdige masterkandidater synes å være etterspurte, både i værvarsling, akademia og industri. De er også et solid og viktig søkersegment til stipendiatstillinger. Karakterene på masteremnene våre er jevnt over gode. 2 Bachelorprogram meteorologi og oseanografi Bachelorprogrammet hadde mange søkere i 2011, og det ble sendt ut tilbud til 52 av dem. Med et mål om å ta opp 30 nye studenter mener vi antall tilbud er farlig høyt. Det er noen aktiviteter som vi

102 er nødt til å ha et tak på antall studenter i, samtidig som de er obligatoriske. I andre år skal bachelorstudentene på tokt, og det er et begrenset antall plasser på båten. Det var bare 33 av disse 52 som begynte på studiet i august For å få vite mer om hvilke mekanismer som spiller inn når søkere velger å takke nei eller ikke møte opp har vi gjort en liten spørreundersøkelse blant dem som fikk tilbud, men som takket nei/ikke møtte. Undersøkelsen ble sendt på e-post til 19 personer. Bare 5 av dem svarte (26 %). Det er ikke noe entydig svar på hvorfor disse søkerne valgte å gjøre noe annet ennå studere hos oss. Svarene de gir er reiser, ønske om pause osv. 2.1 Frafall Frafallet synes å ha gått noe ned de senere år, og for dem som er i ferd med å avslutte bachelorgraden (kull 2009) er andelen som har sluttet eller valgt seg over på andre studieprogram 55 %. Selv om det er et bedre resultat enn vi har sett tidligere er det fremdeles alt for høyt. Vi har prøvd å finne ut om det skiller seg ut noen tidspunkt hvor flere studenter slutter, men finner ikke et mønster i dette. Startår Møtt til studieplass Aktive per 1. februar Vi har i flere tidligere meldinger påpekt at det er en stor utfordring for oss at vi ikke har strengere realfagskrav. Mange nye studenter har kommet til bachelorprogrammet vårt uten anbefalte forkunnskaper, og i enkelte år har så mange som 40 % av studentene valgt brukerkurset i matematikk (MAT101). De har dermed vært på vei ut av programmet før de har fått begynt. For å bøte på dette har vi siden 2010 sendt ut et informasjonsbrev til søkere som har vårt program på første plass. Her forteller vi litt om studiet og viktigheten av å ha matematikk. Det kan se ut til at det har en positiv effekt, og andelen som velger «feil» matematikkurs (MAT101) er nå ubetydelig. Men, det innebærer også at vi reduserer antall primærsøkere. Det er gjort en analyse av resultater i grunnkurset i matematikk (MAT111) de siste 5 år, hvor vi har sammenlignet resultater i faget med hvilket studieprogram studentene er registrert på. Det er særlig interessant å sammenligne våre studenter med bachelorprogram i matematiske fag, men også å se på hvordan vi plasserer oss ift. andre «matematikktunge» fag. Det viser seg at våre studenter ligger en hel karakter under matematikkstudentene, men på om lag samme nivå som fysikkstudentene. Program A B C D E F BAMN-GEOF 11,65 % 17,48 % 28,16 % 16,50 % 14,56 % 11,65 % BAMN-MATF 22,52 % 29,73 % 25,23 % 9,01 % 8,11 % 5,41 % BAMN-PHYS 12,59 % 20,28 % 23,78 % 17,48 % 11,89 % 13,99 % BAMN-PTEK 5,61 % 10,28 % 24,30 % 23,36 % 18,69 % 17,76 %

103 Tabellen viser karakterfordeling i MAT111 i fire ulike bachelorprogram i perioden PTEK var ikke et eget studieprogram i hele perioden. Når vi gjør samme analysen på MAT112 Grunnkurs i matematikk II er resultatene tilnærmet like. Det er altså en utfordring å rekruttere de gode studentene. Antallet som starter på programmet er tilfredsstillende. 2.2 Gjennomføring Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon for bachelorstudenter i meteorologi for studentene i 3. året er 54,5 % i For fulltidsstudenter i 2. år ble det i snitt avlagt eksamen i 56, 2 studiepoeng blant studenter som er registrert som aktive i januar Førsteårsstudentene gjør det bra i 2011, og 17 av 23 aktive studenter på 2011-kullet tok 30 studiepoeng i sitt første semester. Vi generelt svært fornøyd med de studentene som velger å bli på studiet, og vi ser at de i stor grad lykkes. Vårt viktigste mål i 2011 var å engasjere studentene til å ta del i fagutvalg, råd osv. Vi ønsker mer aktive studenter, og håper at det også kan gi oss faglig sterkere studenter. Vi arbeider med å nå målet om at 20 % av studentene skal dra på utveksling, og det er vi nær ved å nå. I tillegg sender vi en relativt høy andel studenter til UNIS, og høsten 2011 var 3 av de 11 aktive på kull 2009 der. I vårsemesteret 2012 er ytterligere 1 student reist dit. Det gjør det ekstra utfordrende å få studentene til å ta del i miljøet på huset. Det får også konsekvenser for oppslutningen om egne emner. På den andre siden får vi svært entusiastiske studenter tilbake, og ønsket om å studere videre med GFI er sterkt blant disse. 3 Felles nordisk masterprogram i marine økosystemer og klima Rekruttering til dette programmet er fremdeles en utfordring, og det er ubalanse mellom antall biologer og oseanografer. Vi jobber med å rekruttere fra begge sider, men grunnlaget er jo svært forskjellig. Det utdannes langt flere bachelorer i biologi. Første kull ble ferdige med sin master i 2011, og de gjorde det jevnt over bra. Alle tre er i arbeid, og to av dem har fått stipendiatstillinger ved andre universiteter. Hovedutfordringer/satsingsområder: 1. Realfagskrav til BA 2. Satsing på og styrking av basalemnene i studieprogrammene.

104 Utdanningsmelding 2011 Kjemisk institutt Utdanningsmeldingen ble behandlet i Programstyret i kjemi og ble endelig godkjent i Instituttrådet

105 Innhold: I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet... 3 Opptaksrammer... 3 Bachelor... 3 Master... 3 Opptaksrammer påvirker kapasiteten på enkeltemner... 4 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk... 4 Antall fullførte mastergrader... 4 Resultatindikatorer i forhold til tverrfaglige studieprogrammer... 4 Kommentarer til øvrig studentstatistikk tilsendt fra fakultetet... 5 III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer Rekrutteringstiltak i forbindelse med markeringen av Det internasjonale kjemiåret Økt rekruttering som følge av skolebesøksaktiviteten?... 6 VI. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer / V. Handlingsplanar... 6 Studentutveksling... 6 Emneevalueringer og planlagt programevaluering... 7 Pilotprosjekt med Karrieresenteret vår VI. Oppsummering... 8 Gjennomførte tiltak i Instituttets to hovedutfordringer for de kommende årene Søknad om Eurobachelor og Euromaster Deltagelse i internasjonale fellesgrader

106 I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet Opptaksrammer Bachelor Opptaksramme for Bachelorprogram i kjemi ble fra og med studieåret 2011/12 redusert med 5 plasser, fra 40 til 35 plasser. Opptaksramme for studieåret 2012/13 er dimensjonert til 35 plasser, og Kjemisk institutt anser en opptaksramme på 35 plasser som rimelig også for studieåret 2013/14 ut fra relativt stabilt søknadstall de siste årene. Master Opptaksramme for master er satt til totalt 35 plasser for Kjemisk institutt for studieåret 2012/13, hvorav 10 plasser er knyttet til Masterprogram i nanovitenskap og 25 plasser er knyttet til Masterprogram i kjemi. Vi viser til Utdanningsmelding fra Programstyret for nanovt for kommentarer vedrørende opptaksramme for Masterprogram i nanovitenskap. Masterprogram i kjemi har hatt en økning i antall søkere de siste årene, og vi overskred opptaksrammen på 25 plasser i Dersom vi innlemmer opptakstall for fellesgradene, har vi de tre siste tre årene overskredet opptaksrammen. Se tabell 1. Tabell 1: Tabell viser masteropptak for Masterprogram i kjemi (inkludert intgrad og kvote) og internasjonale fellesgrader. Opptakstall er hentet fra Tabell 4b i MN-fakultetets utdanningsmelding for Opptakstall for 2011 baserer seg på instituttets interne opptelling Masterprogram i kjemi Master's programme in Advanced 7 5 Spectroscopy in Chemistry (ASC) Master's programme in Quality in Analytical Laboratories (EMQAL) Totalt Hvorvidt fellesgradsstudentene skal medregnes i opptaksrammen, er noe uklart. I Tabell 4b i MN-fakultetets Utdanningsmeldingen for 2010, er fellesgradsstudentene medregnet i opptakstall for Kjemisk institutt. Instituttet har derimot bevisst ikke regnet med fellesgradsstudentene i opptaksrammen på 25 plasser da disse studentene binder opp mindre veilederressurser enn ordinære masterstudenter fordi studentene har kort opphold (ett/to semester), kort masteroppgave (30 studiepoeng) og studentantall varierer fra år til år. Basert på at fellesgradsstudentene ikke regnes med i opptaksramme på 25 plasser, ønsker vi ikke å øke opptaksrammen for Masterprogram i kjemi for studieåret 2013/14 til tross for at vi har hatt flere kvalifiserte søkere enn antall plasser. Vi har de siste årene hatt begrenset veilederkapasitet på instituttet fordi veilederressurser skal fordeles på flere studieprogrammer; Masterprogram i kjemi, Masterprogram i petroleumsteknologi, Masterprogram i prosessteknologi, Masterprogram i nanovitenskap, Integrert lektorutdanning og Integrert masterprogram i farmasi. Fra høst 2012 må vi også påregne å bruke veilederressurser inn i Masterprogram i energi. 3

107 Opptaksrammer påvirker kapasiteten på enkeltemner Vi ønsker å poengtere at opptaksrammer for andre studieprogrammer påvirker kapasiteten på laboratorieemner ved Kjemisk institutt, og særlig gjelder dette opptaksrammene for bachelorprogrammene/farmasistudiet. De store laboratorieemnene KJEM/FARM110, KJEM122, KJEM/FARM131, KJEM/FARM210 og KJEM/FARM250 har høye studenttall (se Tabell 2) og inngår i flere studieprogrammer. Disse har begrenset laboratoriekapasitet. Tabell 2: Tabell viser studenttall på de fem største laboratorieemner på Kjemisk institutt (tall er hentet fra rapport FS ). For KJEM/FARM110 som undervises hvert semester, er studenttall for høst- og vårsemesteret slått sammen. KJEM110/ FARM110 KJEM122 KJEM131/ FARM131 KJEM210/ FARM KJEM250/ FARM250 Vi ønsker å understreke at det er viktig at kapasiteten på enkeltemner må tas hensyn når en drøfter dimensjonering av opptaksrammer. II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk Antall fullførte mastergrader Kjemisk institutt har oppnådd måltall angitt i budsjettet for 2011 for antall mastergrader i Se tabell 3. Tabell 3: Tabell viser resultatindikator antall mastergrader. Måltallene er hentet fra budsjett for 2011 og Resultat 2011 baserer seg på manuelle opptellinger av studenter som har fullført mastergrad ved Kjemisk institutt (inkluderer Masterprogram i kjemi, Master's programme in Quality in Analytical Laboratories, Master's programme in Advanced Spectroscopy in Chemistry, Masterprogram i petroleumsteknologi, Integrert lektorutdanning og Integrert masterprogram i farmasi). Resultatindikator Måltall Resultat Antall mastergrader Måltall Måltall for 2012 er angitt i budsjett for 2011 å være 32, men ut fra manuelle opptellinger av studenter med planlagt avslutning 2012, vil vi anslå at et reelt måltall er 40 avlagte mastergrader ved instituttet. Resultatindikatorer i forhold til tverrfaglige studieprogrammer Kjemisk institutt er involvert i flere tverrfaglige studieprogrammer både på bachelor- og masternivå. Tverrfaglig satsning er i tråd med MN-fakultetets strategiske plan for der sikre utdanningstilbud på tvers av institutt- og disiplingrenser og utvikle tverrfaglige studietilbud i råd med kompetansen på fakultetet og behov i samfunnet er viktige elementer. 4

108 Instituttet opplever likevel at denne innsatsen ofte blir usynlig i resultatindikatorer og statistikk basert på rapporter fra Felles Studentsystem (FS). I både 2009 og 2010 var det flere uteksaminerte kandidater fra andre masterprogram enn Masterprogram i kjemi ved Kjemisk institutt. Se tabell 4. Tabell 4: Tabell viser uteksaminerte masterstudenter ved Kjemisk institutt Andre masterprogrammer inkluderer Master's programme in Quality in Analytical Laboratories, Master's programme in Advanced Spectroscopy in Chemistry, Masterprogram i petroleumsteknologi, Integrert lektorutdanning, Integrert masterprogram i farmasi og Masterprogram i prosessteknologi. År Antall ferdige kandidater - Masterprogram i kjemi Antall ferdige kandidater - Andre masterprogram Antall ferdige kandidater - Totalt Tverrfaglige masterprogrammer er en utfordring når det gjelder resultatindikatorer. Manuelle opptellinger er ofte nødvendig for å komme frem til korrekte tall som angir viktige resultatindikatorer som for eksempel ferdige kandidater, opptakstall og måltall. Vi mener at det er viktig at fakultetet jobber for at faktiske forhold blir overført til FS, og at dette danner grunnlaget for tildeling av resultatmidler til instituttet. Vi viser for øvrig til Kjemisk institutts svar på innstilling fra arbeidsgruppen for tverrfaglige studieprogram og brukeremneundervisning i sak 09/ vedrørende dette. Kommentarer til øvrig studentstatistikk tilsendt fra fakultetet Vi merker oss at antall registrerte studenter på Bachelor i kjemi i Tabell 4 Registrerte studenter, Egenfinansierte har gått ned fra 88 til 65 studenter fra Dette er en drastisk reduksjon i antall studenter, og instituttet vil følge med på utviklingen fremover og se på om det har en mulig sammenheng med omlegging av Bachelorgrad i kjemi fra og med høst På den andre siden har vi hatt en økning i antall registrerte studenter på Masterprogram i kjemi fra fra 34 studenter til 49 studenter, og dette er en svært positiv trend for instituttet. Vi rekrutterer i størst grad interne studenter, men har også i det siste vært mer aktive mot Høgskolen i Bergen med tanke på rekruttering til mastergrad, og håper at vi på sikt kan rekruttere flere søkere fra HiB. Vi registrerer at lektorstudenter og farmasistudenter er oppført under Kjemisk institutt i Tabell 6 Ferdige kandidater, Egenfinansierte. Lektorstudentene har en egen kode for masteroppgave (KJEM399K) som eies av Kjemisk institutt, og slik ønsker vi at malen skal være for også de andre tverrfaglige programmer. Vi håper at ferdige kandidater i farmasi vil bli listet under instituttet også fremover uavhengig av flytting av farmasistudiene til Det medisinsk-odontologiske fakultet. Kjemisk institutt etterlyser 12 uteksaminerte studenter fra på Masterprogram i petroleumsteknologi, spesialisering reservoarkjemi, som ikke er oppført under instituttet i tabellen, og vi antar at dette er grunnet manglende koding i FS. De to internasjonale mastergradene våre, ASC og EMQAL, er satt opp som fakultetstilknyttet og ikke listet direkte under Kjemisk institutt. Vi ønsker at disse fellesgradene skal bli listet direkte under Kjemisk institutt. Vi viser til at fellesgrader på både Institutt for biologi og Geofysisk institutt er listet under de respektive instituttene i tabellen. 5

109 III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 Rekrutteringstiltak i forbindelse med markeringen av Det internasjonale kjemiåret 2011 Kjemisk institutt har i løpet av 2011 hatt større aktivitet mot barn og unge enn normalt grunnet Det internasjonale kjemiåret Norsk Kjemisk Selskap (NKS), Kjemisk institutt, UiB, Kjemiutdanningen, HiB og VilVite gikk sammen om markeringen av Det internasjonale kjemiåret i Bergen og laget mange arrangementer for barn og unge (vitenshow, kjemi med Dino, kjemilaboratorium, popvit-foredrag, bobleshow, kjemishow, forskningstorg m. m.). Flere studenter og ansatte ved Kjemisk institutt har vært involvert i planlegging og gjennomføring av disse arrangementene. Kjemisk institutt arrangerte også en Kjemidag 13. september 2011 i Egget i anledning Det internasjonale kjemiåret der vi inviterte Kjemi 1- og Kjemi 2-elever til et heldagsseminar. Åtte personer fra den vitenskaplige stab ved Kjemisk institutt stilte opp og holdt forelesninger. Det var stor oppslutning og Egget var bortimot fullt hele dagen (315 elever hadde meldt seg på og kom sammen med lærerne). Utover markeringen av det internasjonale kjemiåret, har Kjemisk institutt gjennomført de faste rekrutteringstiltakene ved instituttet (tilbud via skolelaboratoriet for skoleklasser fra videregående skole, stands på utdanningsmesse på Nordahl Griegs videregående skole, Pilot utdanningsvalg for ungdomsskoleelever, besøk av skoleklasser m.m.) (vi viser til Kjemisk institutt sin utdanningsmelding for 2010 for mer utfyllende informasjon om de ulike rekrutteringstiltakene). Økt rekruttering som følge av skolebesøksaktiviteten? Kjemisk institutt sin lange tradisjon for skolebesøksaktivitet og kontakt mot både grunnskolen og den videregående skolen støtter opp om MN-fakultetets strategiske plan der det står det at fakultetet vil øke rekrutteringen ved å formidle fengende og relevant informasjon om våre studietilbud på sentrale arenaer, inkludert direktekontakt med elever i videregående skole. Programstyret i kjemi ønsker fra og med høst 2012 å starte en kartlegging av hvor mange av studentene som starter på Bachelor i kjemi som har vært i kontakt med Kjemisk institutt tidligere gjennom instituttets rekrutteringstiltak. Dette vil vi gjøre ved hjelp av et spørreskjema som alle nye studenter må fylle ut på det første obligatorisk programmøtet. Ved å samle inn data i årene fremover, ønsker vi å evaluere om skolebesøksaktiviteten vår har direkte positive ringvirkninger for rekrutteringen til Bachelor i kjemi. VI. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer / V. Handlingsplanar Studentutveksling Kjemisk institutt mottar generelt flere studenter enn vi sender ut på UiBs Erasmus- og bilaterale avtaler. Se tabell 5. Tabell 5: 6

110 Tabell viser antall utvekslingsstudenter (inkluderer Erasmus- og bilaterale avtaler) inn og ut Tal baserer seg på instituttets interne opptellinger. Utvekslingsstudenter inn Utvekslingsstudenter ut Vi ønsker å balansere antall inn- og utreisende studenter og Programstyret i kjemi har derfor diskutert hvordan en kan tilrettelegge på best mulig måte for utveksling på Bachelorprogram i kjemi. Etter omleggingen av Bachelorgrad i kjemi fra om med høst 2010, er det ingen semester uten obligatoriske emner, og dette skaper en ekstra utfordring vedrørende utveksling. Programstyret vil arbeide videre med dette. Instituttet har også startet en opprydning i Erasmusavtalene ved instituttet og prøver å knytte avtaler til institusjoner der vi har aktivt forskningssamarbeid, men dette er en prosess som vil ta flere år da de eksisterende avtalene har en gyldighet på inntil fire år. Emneevalueringer og planlagt programevaluering Kjemisk institutt har gjennomført emneevalueringer i henhold til UiBs kvalitetssikringssystem og 12 emner ble evaluert i løpet av Metode som ble brukt i emneevalueringene var elektronisk spørreundersøkelse ved hjelp av verktøy SurveyXact. Svarprosentene på kursene varierer, men vi er generelt fornøyd med en gjennomsnittsvarprosent på 56 % (se tabell 6). Tabell 6: Tabell viser emneevalueringene som ble utført kalenderåret 2011 og svarprosent. Semester Emne Svar Metode % Vår 11 KJEM/FARM110 Kjemi og energi 43 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM/FARM130 Organisk kjemi 51 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse 70 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi 58 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM221 Grunnleggende kvantemekanikk 57 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM230 Analytisk organisk kjemi 88 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM100 Kjemi i naturen 39 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM110 Kjemi og energi 42 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM120 Grunnstoffenes kjemi 46 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM210 Kjemisk termodynamikk 50 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi 55 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM243 Metallorganisk katalyse 78 Elektronisk SuveyXact Emneansvarlig ble bedt om å kommentere evalueringene før de ble behandlet i Programstyret. Funn som ble gjort i evalueringene ble fulgt videre opp internt på instituttet av Programstyret. Instituttet ønsker for øvrig mer informasjon om UiBs nye Studiekvalitetsbase og bruk av denne som arkiv for utdanningsmeldinger og evalueringer. Informasjonen rundt utvikling, bruk og publisering av denne basen har ikke nådd instituttet. Det er ikke foretatt programevaluering av Bachelor- og masterprogram i kjemi etter omleggingene (henholdsvis høst 2010 og høst 2011), men dette blir aktualisert når første kull på både bachelor- og masterstudiet nærmer seg slutten av studiet våren Instituttet vil derfor ha fokus å evaluering av studieprogrammene i løpet av 2012 og Reduksjon i studenttall fra på Bachelorprogram i kjemi, understreker at en evaluering vil være svært viktig å få iverksatt. 7

111 Pilotprosjekt med Karrieresenteret vår 2011 Kjemisk institutt og Karrieresenteret gjennomførte et pilotprosjekt våren 2011 der vi utviklet et jobbsøkerkurs for kjemistudenter. I forberedelsen til jobbsøkerkurset samarbeidet instituttet og Karrieresenteret om å kartlegge kvantitativt hvilke jobber ferdige kandidater som har oppnådd Mastergrad i kjemi har fått de siste årene, samtidig som flere ferdige kandidater ble dybdeintervjuet. Konkrete stillingsannonser kvalitetssikret av fagmiljøet ved instituttet, ble valgt ut til bruk i jobbsøkerkurset. Jobbsøkerkurset hadde svært godt oppmøte (overbooket), og evalueringene i etterkant var generelt svært gode. Både Karrieresenteret og Kjemisk institutt har tilgjengeliggjort noen av intervjuene på nettsidene i forbindelse med prosjektet. Prosjektet har gitt instituttet en generell oversikt over hvilke jobber våre ferdige kandidater har fått etter endt studium, og dette kan brukes i generell veiledning og i rekrutteringsøyemed. Kjemisk institutt har gjennom prosjektet stiftet nærmere bekjentskap med Karrieresenteret og deres tilbud. Prosjektet har medvirket til at jobb etter endt utdanning har hatt fokus og vært diskutert i flere omganger i Programstyret i kjemi. Målet var at prosjektet skulle ha overføringsverdi til andre institutter, og Institutt for biologi er nå i gang med et tilsvarende prosjekt med Karrieresenteret. VI. Oppsummering Gjennomførte tiltak i 2011 Instituttet har vært aktive inn mot flere av Universitetets og MN-fakultetets satsningsområder i Her kan nevnes aktiv deltagelse i og videreutvikling av to Erasmus Mundus fellesgrader av svært høy faglig kvalitet, deltagelse i en rekke tverrfaglige studieprogrammer, utbredt kontakt med barn og unge i forbindelse med Det internasjonale kjemiåret og pilotprosjekt med Karrieresenteret som fokuserer på jobb etter endt utdanning. Aktivitet inn mot flere store satsningsområder samtidig på utdanningssiden har krevd mye av et lite institutt. Spesielt vil vi trekke frem at deltagelse i tverrfaglige studieprogrammer har krevd betydelige ressurser på flere plan; veilederressurser, administrative ressurser og økonomiske ressurser. Ifølge Tabell 4 (s. 5) binder Andre masterstudentene opp ca. 50 % av den totale veilederressursen på instituttet slik situasjonen er på nåværende tidspunkt og innsatsen i tverrfaglige programmer vil øke som følge av den nye tverrfaglige satsningen Masterprogram i energi. Flytting av farmasi til Det medisinsk-odontologiske fakultet fra aktualiserer problemstillingen rundt tverrfaglige programmer ytterligere. Tverrfakultære programmer trigger et enda større behov for at det utvikles tekniske løsninger i de elektroniske systemene for å sikre at resultatmidler tilfaller instituttet enn tverrfaglige programmer innad på fakultetet. Instituttets to hovedutfordringer for de kommende årene 1. Søknad om Eurobachelor og Euromaster Den omfattende omleggingen av studieprogrammene vi har hatt ved Kjemisk institutt for å heve kvaliteten på studieporteføljen vår, er i tråd med MN-fakultetets strategiske plan som fremhever at vi skal arbeide for å videreutvikle og heve kvaliteten på vår utdanning. Kjemisk institutt meldte i Utdanningsmelding for 2010 at vi vil arbeide aktivt for å få et europeisk kvalitetsstempel på både Bachelor- og mastergrad i kjemi ved å søke om labelene 8

112 Eurobachelor og Euromaster som er utviklet av European Chemistry Thematic Network (del av EU-prosjektet Tuning Educational Structures in Europe ). Grunnet at læringsutbyttebeskrivelser for emner og program er svært sentrale i en slik søknad, valgte vi å utsette søknadsprosessen til den interne prosessen rundt læringsutbyttebeskrivelser på instituttet var avsluttet. Dette arbeidet er nå ferdigstilt, og vi planlegger å initiere en søknadsprosess om Eurobachelor -label i løpet av Vi vil også på sikt søke om Euromaster -label. Dette er omfattende søknadsprosesser som vil være med på å kvalitetssikre studieporteføljen vår, og målet er at våre studieprogrammer skal følge en internasjonal standard for kjemiutdanning i Europa. 2. Deltagelse i internasjonale fellesgrader Kjemisk institutt har siden 2009 vært involvert i to Erasmus Mundus fellesgrader: Master's programme in Advanced Spectroscopy in Chemistry (ASC) og Master's programme in Quality in Analytical Laboratories (EMQAL). Vi har til nå mottatt 26 studenter totalt på disse studieprogrammene og venter nye studenter høst 2012 på begge masterprogrammene. Både ASC- og EMQAL-programmet er på nåværende tidspunkt i ferd med å vurdere ny søknadsrunde om Erasmus Mundus- midler for , og Kjemisk institutt er innstilt på videre deltagelse i begge programmene. EMQAL-programmet planlegger å utvide konsortiet med flere partnere utenfor Europa; Kina (allerede inkludert), India, Russland og Brasil, i tillegg til de eksisterende europeiske partnerne Portugal, Spania og Polen. Dette vil gjøre administrasjonen av dette programmet betraktelig mer innfløkt enn tidligere. Deltagelse i to komplekse internasjonale fellesgrader er svært tidkrevende og ressurskrevende for et lite institutt, og det er fortsatt mange administrative og praktiske utfordringer i driftsfasen av programmene. Programmene har svært ulike oppbygging og organisering, noe som gjør at hvert av programmene har sine unike problemstillinger. Dersom begge fellesgradene blir videreført og EMQAL-programmet får flere ikke-europeiske partnere, vil dette være en av de største studieadministrative utfordringene til Kjemisk institutt i årene fremover. Vi viser forøvrig til instituttets høringssvar på Handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet i sak 2011/828-3 og Kjemisk institutt sin utdanningsmelding for 2010 for nærmere beskrivelse av instituttets konkrete utfordringer forbundet med internasjonale fellesgrader. 9

113 Utdanningsmelding for 2011 Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap Godkjent ved behandling på e-postsirkulasjon i Programstyret for nanovt

114 Innhold I. Generell omtale av studietilbudet i nanovt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet... 3 Bachelorstudiet i nanoteknologi... 3 Masterstudiet i nanovitenskap... 3 Opptaksrammer... 4 Bachelorstudiet i nanoteknologi... 4 Masterstudiet i nanovitenskap... 4 II. Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk... 4 Innledende kommentar... 4 Tabell 3 Opptak til BSc- og MScNano... 5 Den første master i nanovitenskap ved UiB... 6 Tabell 4 Registrerte studenter... 6 Tabell 5 Studiepoeng per student... 6 Tabell 6 Ferdige kandidater... 7 Tabell 7 Utvekslingsstudenter... 7 Tabell 8 Karakterfordeling... 7 III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 og Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer og utfordringer... 7 Tiltak for å bedre studiekvaliteten... 7 Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsninger... 7 Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport... 8 Utvikling av nye/moderne undervisningsmetoder... 9 Studentaktiv forskning... 9 Studenthospitering i NANO Bachelorprosjekt i nanoteknologi... 9 Studentarbeidsplasser Programmøter Kontakt med studentene/programstyre Nanos Jobbsøkerkurs for nanoteknologer Internasjonalisering Utfordringer ) Øke rekrutteringen til Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap Bachelorstudiet i nanoteknologi Masterstudiet i nanovitenskap ) Administrative utfordringer i tverrfaglige studieprogram

115 I. Generell omtale av studietilbudet i nanovt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bachelorstudiet i nanoteknologi Bachelorprogrammet i nanoteknologi (BScNano) er et tverrfaglig studieprogram som skal gi studentene en bred basiskunnskap i de naturvitenskapelige disiplinene fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk, alle essensielle for videre oppbygging av kunnskap i og forståelse av nanoteknologiske fenomen. Studieprogrammet inneholder videre tre nanoemner NANO100 Perspektiver i nanovitenskap og teknologi, NANO160 Innføring i nanoteknologi og NANO200 Nanoprosesser og nanomaterialer. Det faglige ansvaret for nanoemnene er fordelt henholdsvis mellom Kjemisk institutt (KI) og Institutt for fysikk og teknologi (IFT). Se tabell 1. Tabell 1: Anbefalt studieplan for BScNano År Sem. Emne Emne Emne 6 V Valg Valg Valg 5 H NANO200 INF100/INF109/STAT101/STAT110 Valg 4 V NANO160 PHYS102/PHYS112 Valg 3 H KJEM120 PHYS101/PHYS111 MOL200 2 V NANO100 MAT112 MOL100 1 H Exphil MAT111 KJEM110 Masterstudiet i nanovitenskap Studieplanen til Masterstudiet i nanovitenskap (MScNano) består av et teoretisk pensum tilsvarende totalt 60 studiepoeng hvorav 30 er obligatoriske og 30 velges i samråd med faglærer for å gi best mulig bakgrunn for det praktiske masterprosjektet (tabell 2). De obligatoriske emnene er KJEM220 Molekylmodellering (KI), BMED325 Cellulær biokjemi og nanobiokjemi (Institutt for biomedisin), NANO300 Seminar i nanovitenskap (KI) og NANO310 Nanoetikk (Senter for vitenskapteori). Det er lagt opp til en lang mastergradsoppgave på 60 studiepoeng. Tabell 2: Anbefalt studieplan for MScNano med oppstart om høsten År Sem. Emne Emne Emne 2 V Oppgave Oppgave Oppgave 2 H NANO Oppgave Oppgave 1 V Valg Valg Oppgave 1 H KJEM220 BMED325 Valg 3

116 Opptaksrammer Opptaksrammen for BScNano og MScNano for 2012/13 er hhv 20 og 10 studenter. Det er ingen endring fra tidligere år. Bachelorstudiet i nanoteknologi Det et ønske at alle studieplassene på Bachelorstudiet i nanoteknologi skal fylles opp, blant annet for å få en større søkermasse til MScNano. I de siste årene har rundt 85 % av førsteprioritetssøkerne (primærsøkere) fått studietilbud og mellom 16 og 19 studenter har møtt til studieprogrammet i perioden (tabell 3). Det er derfor potensial for å gi tilbud til enda flere førsteprioritetssøkere i et forsøk på å fylle alle studieplassene hver høst. Dagens organisering av grunnemnet NANO100 tillater ikke en inntaksøkning på BSc-studiet utover inntaksrammen på 20 studenter. Dette skyldes omfattende bruk av studenthospitering i nanovitenskapelige forskergrupper ved UiB. En økning i studenttallet vil kunne føre til en endring i gjennomføringen av studenthospiteringen i retning av mer gruppebasert undervisning i forskergruppene. Dette bør vurderes dersom søknadstallene til studiet øker vesentlig. Masterstudiet i nanovitenskap Opptaksrammen til MScNano er 10 studieplasser hvert år. Det har vist seg vanskelig å fylle alle studieplassene hvert år. Det er Programstyrets ønske å øke antall masterstudenter i nanovitenskap og det er derfor satt fokus på rekrutteringstiltak (se avsnittet 1) Øke rekrutteringen til Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap). På grunn av det tverrfaglige opptakskravet til MScNano 1, har det til nå ikke vært kvalifiserte eksterne søkere, men opptakskravet er forslått endret fra høsten 2012 slik at det skal bli noe enklere for søkere uten bachelorgrad i nanoteknologi å søke seg til MScNano. Vedtatte studieplanendringer for BSc- og MScNano er meldt Studiestyret 1. mars (11/10826-HEOM) og er oppsummert i avsnittet Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsninger. II. Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk Innledende kommentar Da nanoprogrammene administrativt er underlagt Kjemisk institutt, er tallene for nano inkludert i totaltallet for Kjemisk institutt. Tallene for nano er trukket ut og kommentert. Det er valgt å fokusere på tabell 3 til tabell

117 Tabell 3 Opptak til BSc- og MScNano Utdrag fra tabell 3 Opptak til BScNano ÅRSTALL PRIMÆRSØKERE TILBUD JA-SVAR KVALIFISERTE PRIMÆRSØKERE MØTT Antallet primærsøkere (førsteprioritetssøkere totalt) til Bachelorstudiet i nanoteknologi er noe høyere enn kvalifiserte primærsøkere og har lagt på mellom 34 og 37 de siste tre årene. Det er gitt tilbud til primærsøkerne, rundt 85 %. Antallet fremmøtte studenter ved studiestart er synkende og det er ønskelig med flere kvalifiserte førsteprioritetssøkere slik at vi kan fylle opp alle studieplassene. Studieprogrammet har hatt som rutine de tre siste årene å sende ut et informasjonsbrev til førsteprioritetssøkerne i midten juni og informere dem om forventinger til deres faglige bakgrunnskunnskaper i realfag fra videregående skole. En databaseundersøkelse antyder at mellom 50 % og 70 % av de som får tilbud om studieplass på bachelorstudiet i nanoteknologi ikke har fått brev fra studieprogrammet. Det tyder på at det foregår en vesentlig omprioritering blant førsteprioritetssøkerne som får brev i perioden fra brevet er mottatt i midten av juni til SO låser prioriteringslistene 1. juli. Det er mulig at nanoprogrammet mister gode studenter i denne prosessen og vi ønsker derfor å ikke sende et slikt brev i forbindelse med opptak høsten I stedet vil vi foreta en studie hvor vi sammenligner søkerlistene i midten av juni og i begynnelsen av juli, etter at prioriteringslisten er låst, med fremmøtte studenter i uke 33. Da kan vi få en pekepinn på om det har foregått en omprioritering i like stor grad i juni 2012 som vår undersøkelse blant tidligere søkere som har fått brev kan tyde på. Dersom det er tegn som tyder på at studieprogrammet mister gode søkere ved å sende ut brev om faglige forventninger til nye nanostudenter, virker brevet mot sin hensikt og vil ikke bli sendt ut. Utdrag fra tabell 3 Opptak til MScNano PRIMÆR- JA- KVALIFISERTE ÅRSTALL TERMIN SØKERE TILBUD SVAR PRIMÆRSØKERE MØTT HØST VÅR HØST VÅR HØST

118 MScNano åpnet for opptak av studenter høsten Studiet lyser ut 10 studieplasser hvert studieår med hovedsøknadsfrist om våren. Eventuelle restplasser lyses ut om høsten. Tabellen over viser opptaket siden starten i Det er registrert 1 kvalifisert primærsøker i 2009, men søkeren var ekstern og oppfylte ikke kravet til faglige forkunnskaper og fikk ikke tilbud om opptak. Det samme gjaldt våren Det ble også tatt to masterstudenter våren 2012 (se også kommentar til tabell 4). Programstyret anser opptakstallene som for lave og har satt fokus på økt rekruttering til MScNano, se Utfordringer. Den første master i nanovitenskap ved UiB Den aller første master i nanovitenskap ved UiB forventes uteksaminert i mars Kandidaten har hatt masteroppgave og tilholdssted ved Institutt for biomedisin, veiledet av professor Aurora Martinez og førsteamanuensis Knut Teigen. Tabell 4 Registrerte studenter Utdrag fra tabell 4 Registrerte studenter Årstall Termin Antall studenter BScNano Antall studenter MScNano 2009 VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST 45 7 Tabellen viser at antallet studenter på BScNano ligger i overkant av 40 studenter hver høst. Det betyr at kapasiteten til studieprogrammet er utnyttet rundt 70 %. Det er ønskelig med fulle kull med bachelorstudenter i nanoteknologi for å utdanne flest mulig nanoteknologer til et samfunn hvor de globale utfordringene og teknologiutviklingen tilsier at behovet for, blant annet, teknologisk kompetanse vil øke i årene fremover. Et slikt mål er også i tråd med fakultetets overordnete samfunnsoppdrag 2. Masterstudiet har 10 ledige studieplasser hvert studieår. Tallene i tabell 4 viser at kapasiteten på langt nær er fullt utnyttet. Tallet er imidlertid noe høyere enn det tallmaterialet skulle tilsi. Høsten 2011 ble i alt 5 masterstudenter i nanovitenskap tatt opp. To av disse er i permisjon og én har sluttet på grunn av utenlandsstudium. Det er forventet at de to i permisjon starter sitt masterstudium i nanovitenskap høsten Det er også tatt opp to masterstudenter våren I alt er det nå åtte aktive masterstudenter og 10 studenter tilknyttet studieprogrammet totalt sett. Tabell 5 Studiepoeng per student Tabell 5 viser en nedgang i antall produserte studiepoeng for bachelorstudenter i nanoteknologi fra 60.4 per student i 2009 til 54.l studiepoeng per student i I følge tabell 2 Strategisk plan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, pkt. 1.1, s. 5. 6

119 4 er antallet studenter ved BScNano relativt stabilt fra og med høsten Grunnen til lavt studenttall våren 2009 er et stort frafall i kullet fra H2008. Det betyr ikke nødvendigvis at alle studentene har vært like aktive studenter i løpet av hele grunnlagsperioden og at det av den grunn har vært noe nedgang i studiepoengsproduksjonen. Tallene tar heller ikke hensyn til at produserte studiepoeng for student på utveksling høsten 2011 ikke er endelig innpasset i studieplanen enda og derfor ikke viser i statistikken. Programstyret tar tallene til etterretning og vil følge utviklingen. Tabell 6 Ferdige kandidater Det er ikke uteksaminert masterkandidater i nanovitenskap i Første master i nanovitenskap forventes uteksaminert i mars I alt er det forventet at fire masterkandidater uteksamineres i Tabell 7 Utvekslingsstudenter I 2011 var to nanostudenter på utveksling i vårsemesteret én på utveksling i høstsemesteret til Teknisk universitet i Graz, Østerrike. I vårsemesteret 2012 er tre nanostudenter på utveksling på en av UiBs bilaterale avtaler til Australia. Dersom studentene følger anbefalt studieplan, er sjette semester disponibelt for utreise. Nanostudentene er generelt opptatt av utveksling og det er jevn pågang til studieveileder for veiledning angående utveksling. Studentene tar kontakt ett år i forveien slik de er anbefalt. Se også avsnittet Internasjonalisering. Tabell 8 Karakterfordeling Gjennomsnittskarakteren for nanostudentene de tre siste årene er 4.2, 4.5 og 4.0 for hhv 2009, 2010 og Dette er et høyt snitt sammenlignet med fakultetet for øvrig, 3.7, 3.8 og 3.4 for de samme tre årene (A = 5.0, F = 0). Det er gledelig at nanostudentene oppnår så gode resultater og det er også Programstyrets generelle inntrykk at nanostudentene er faglig sterke. III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 og Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer og utfordringer Punkt III og IV i den sentrale malen for utdanningsmelding blir behandlet under punkt III. I tillegg besvares bestillingen fra fakultetet under dette punktet. Tiltak for å bedre studiekvaliteten Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsninger Programstyret har konstant fokus på studiekvalitet både i studieprogrammene i nanovt og i NANOemnene, som studieprogrammet administrerer. Studieplanen for nanoprogrammene er under revisjon for enda bedre å legge til rette for et godt faglig fundert nanostudium hvor basiskunnskap og muligheten for fordypning er best mulig ivaretatt. Programstyret for nanovt ønsker å styrke den nanofaglige plattformen i Bachelorstudiet i nanoteknologi ved å gjøre KJEM244 Nanokjemi obligatorisk på lik linje med NANO160 Introduksjon til nanoteknologi. Sammen vil disse emnene gi studentene en grundig innføring i syntese av, egenskaper til og karakterisering av nanomaterialer. I tillegg er det ønsket at begge emnene, som i dag er rene teoriemner, også får et element av laboratorieøvelser. Øvelsene vil underbygge teori med praktiske eksempler samtidig som studentene får praktisk erfaring med 7

120 bruk av nanoteknologiske arbeidsmetoder. Studentene vil få et enda bedre nanofaglig grunnlag for å gå videre til Masterstudiet i nanovitenskap samtidig som studenter som velger å avslutte sine studier etter bachelorstudiet har fått en innføring i nanoteknologiens teoretiske og anvendte særegenheter. Dette er en prosess som vil pågå i løpet av Det er også vedtatt studieplanendringer som skal bedre studiekvaliteten i nanoprogrammene. Disse er innmeldt til studiestyret (11/10826-HEOM). En kort oppsummering følger under. MAT101/MAT102 Programstyret ønsker i innføre MAT101/MAT102 som likestilt med matematikkkombinasjonen MAT111/MAT112 i Bachelorstudiet i nanoteknologi fra og med høsten Dette under forutsetning av at MAT102 blir vedtatt og iverksatt fra og med våren 2013, slik som arbeidsgruppen antyder 3. Frem til MAT102 er vedtatt etablert og opprettet, vil den anbefalte studieplanen basere seg på MAT111 + MAT112. BMED325 Av ressursmessige årsaker ved Institutt for biomedisin har Programstyret for nanovt besluttet at BMED325 Cellulær biokjemi og nanobiokjemi gjøres obligatorisk i Masterstudiet i nanovitenskap kun for studenter som skal ta en masteroppgave med nanobiologisk tilsnitt. Endret opptaksgrunnlag for opptak til Masterstudiet i nanovitenskap for studenter som ikke har en bachelorgrad i nanoteknologi fra UiB Nytt opptaksgrunnlag: Søkere med bachelorgrad i fysikk, kjemi, molekylærbiologi, biomedisin eller annen relevant utdanning kan også søke opptak til masterstudiet i nanovitenskap forutsatt at de har en faglig bakgrunn tilsvarende minst 20 stp i minst to av disiplinene fysikk, kjem eller molekylærbiologi, samt minst 10 stp emner av nanofaglig karakter. Studentene kan bli tatt opp til MSc-studiet etter individuell vurdering hvor deres fulle faglige bakgrunn blir vurdert i forhold til ønsket masterprosjekt. Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport Tiltak for å bedre kvaliteten i undervisningen gjennomføres på grunnlag av Programstyrets oppfatning av som er nødvendige tiltak for å dekke kunnskapsomfanget som kreves etter et treårig studium i nanoteknologi. Studentenes tilbakemeldinger tillegges også stor vekt og Programstyret er opptatt av at emnene utvikles i tråd med innspill og forslag til forbedringer som kommer gjennom studentevalueringene. Programstyret for nanovt følger opp emneevalueringene for NANOemnene i direkte dialog med de emneansvarlige. Programsensor for studieprogrammene i nanovt rapporterer en gang per studieår til Programstyret, som følger opp forslag til forbedring. Blant annet har programsensor uttalt i sin årsrapport for 2009 at Omfanget af matematikkurser på 1. år virker meget stort, og kurserne er iflg. de studerendes egne udsagn unødigt teoretiske og bevisorienterede. Et mere anvendelsesorienteret og mindre omfangsrigt matematikkursus burde være tilstrækkeligt som redskabsfag set i forhold til de senere elementer på studiet. Dette har resultert i en ønsket studieplanendring for BScNano hvor matematikk-kombinasjonen MAT101/MAT102 3 Rapport fra arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk, 12. januar

121 likestilles med MAT111/MAT112, se Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsninger. I den siste rapporten peker programsensor på at det vil være en naturlig progresjon i bachelorstudiet at studentene gjennomfører et større individuelt prosjekt hvor de får økt erfaring i eksperimentelt arbeid og rapportskriving. Dette kan gjøres gjennom et bachelorprosjekt. Nanostudentene har mulighet for bachelorprosjekt i 6. semester og hittil har en student benyttet seg av tilbudet med godt resultat. Et bachelorprosjekt er et tilbud innen studentaktiv forskning samtidig som det også kan medvirke til økt rekruttering til Masterstudiet i nanovitenskap gjennom at det knyttes tette bånd til en forskergruppe samtidig som at bachelorprosjektet kan fungere som et vesentlig bidrag som forarbeid til masterprosjektet. Vi vil i enda større grad profilere dette tilbudet til sjettesemesterstudentene. Programsensors oppdrag for inneværende studieår er å evaluere masterstudiet i nanovitenskap og spesielt kursporteføljen for de obligatoriske kursene (KJEM220, BMED325, NANO300 og NANO310). I tillegg skal programsensor vurdere om valgemnene som tilbys på masternivå i tilstrekkelig grad gir bakgrunn for og støtter de tilgjengelige mastergradsprosjektene. Utvikling av nye/moderne undervisningsmetoder Undervisningsmetoden i NANO100 er todelt hvor studentene, i tillegg til å delta i kollokvier og forelesninger, blir utplassert som hospitanter i en nanovitenskapelige forskningsgruppe. Dette representerer en nyvinning innen undervisningsmetode ved fakultetet. I tilknytning til hospiteringsprosjektet lager studentene også en poster for å presentere prosjektarbeidet sitt. Denne presenteres både til eksamen og i en påfølgende offentlig postersesjon. Emnet har vært undervist hver vår siden 2008 og erfaringen med denne undervisningsmetoden er god. Studentene utfordres både faglig og kreativt. Tilbakemeldingene sier at de har en positiv læringsopplevelse gjennom denne måten å tilegne seg faglig og generisk kunnskap på. Det er imidlertid en meget ressurskrevende undervisningsform som er avhengig av dedikert innsats fra enkeltforskere i det nanovitenskapelige forskningsmiljøet. I dagens travle forsknings- og undervisningshverdag er det stadig mer krevende å skaffe til veie hospiteringsprosjekter samtidig som vi også ønsker flere studenter til BScNano. Utfordringen blir å ivareta det beste i et slikt undervisningsopplegg i kommende vårsemestre. Studentaktiv forskning Studenthospitering i NANO100 NANO100, som undervises i andre semester i Bachelorstudiet i nanoteknologi, har et stort element av studentaktiv forskning. Emnet vant Ugleprisen i 2010 for dette. Det er imidlertid en stor utfordring å innhente nok prosjektplasser til studenthospitering og emnets struktur er under vurdering og det har vært diskutert om hvorvidt studentene må samles i større grupper under hospitering i stedet for å få tildelt et individuelt prosjekt. Det er imidlertid ikke tatt stilling til eventuelt ny form på denne aktiviteten enda. Eventuelle endringer vil bli innmeldt som en studieplanendring for emnet. Bachelorprosjekt i nanoteknologi Se kommentar i avsnittet Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport. 9

122 Studentarbeidsplasser Det er et stadig tilbakevendene ønske fra nanostudentene om en egen lesesal som kan fungere som en faglig og sosialt møteplass for dem. Dette har vært tatt opp med fakultetet tidligere og Programstyret fikk opplyst om at innspillet ville bli sendt videre til fakultetsledelsen og til referansegruppen for ombygging av Realfagbygget 4. Det er registrert at lesesalsplasser for bachelorstudenter i tilknytning til læringssenteret og andre muligheter har vært oppe til muntlig orientering i Studiestyret (møte 8. februar 2012). Programstyret er av den oppfatning at en egen lesesal for nanostudentene vil bidra til å styrke faglig og sosial integrasjon blant studentene og virke stimulerende på læringsmiljøet gjennom økt trivsel. Vi vil igjen få rette oppmerksomheten mot behovet for en egen lesesal for nanostudentene. Programmøter Det har vært gjennomført sju programmøter i Nytt i 2011 var et programmøte for 5.semesterstudentene helt i starten av høstsemesteret med informasjon om masterstudiet i nanovitenskap og god bruk av valgemner i siste studieår i BScNano for å få en best mulig faglig overgang til MScNano. Dette vil bli gjentatt høsten Programmøtene er gode arenaer til å få direkte kontakt med studentene. De får stilt sine spørsmål og de får spesifikk informasjon tilpasset hvor de er i studiet. Det er god dialog med studentene i programmøtene og de deltar aktiv med innspill og spørsmål. Det er også god oppslutning om programmøtene. Det er forholdsvis liten pågang til studieveileder for generell studieveileding. Det kan tyde på at studentenes informasjonsbehov i stor grad er dekket. Studentene har også tett kontakt seg imellom og hjelper og informerer hverandre. Kontakt med studentene/programstyre Programstyret har to studentrepresentanter. Disse bidrar aktivt på programstyremøtene og er gode samarbeidspartnere for studieadministrasjonen. Det er kort vei fra student til studieadministrasjon og studentenes signaler og behov for endring imøtekommes så langt det lar seg gjøre, så raskt det lar seg gjøre. Det er viktig at studentene har tillit til at studieprogrammets ledelse tar deres behov på alvor og det har derfor blitt gjennomført et kontaktmøte mellom studieprogrammets administrasjon og studentrepresentantene i programstyret i forkant av første programstyremøte i Dette var et positivt tiltak og det vil bli forsøkt gjennomført kontaktmøte i forkant av hvert programstyremøte. Nanos Nanostudentenes fagutvalg (Nanos) er viktig for et godt samhold blant studentene. Nanos bidrar til stor aktivitet blant nanostudentene. De inviterer, blant annet, alle nye nanostudenter til bli-kjent-kveld hver høst og inkluderer alle i sine aktiviteter som skidag og julefest. Dette fører til at studentene tidlig får et nettverk av medstudenter og blir godt kjent. Inntrykket er at studentene er en sammensveiset gjeng som kommuniserer godt på tvers av kullene. Dette er med på å skape et godt studiemiljø. Nanos er også aktiv i forhold til å profilere nanostudentenes fagkompetanse etter endt utdanning gjennom kontakt med næringslivet hvor de kontakter potensielle arbeidsgivere og presenterer nanoteknologene for dem. Dette synes Programstyret er prisverdig og anser Nanos som en meget nyttig kontaktkanal mellom studieprogrammets administrasjon og nanostudentene. 4 ephorte sak nr. 2009/

123 Jobbsøkerkurs for nanoteknologer Nanoteknologer er kompetent til å håndtere en stadig mer utbredt vitenskap og teknologi og kan kommunisere på tvers av naturvitenskapelige disipliner. Imidlertid er nanoteknologers kompetanse lite kjent i arbeidsmarkedet blant arbeidsgivere som nanostudentene identifiserer seg med. Vi ønsker å ruste studentene til å gå ut i et arbeidsmarked hvor deres bakgrunn, per i dag, er mindre kjent. Studieprogrammets administrasjon er derfor i ferd med å etablere et samarbeid med Karrieresenteret om et tilpasset jobbsøkerkurs for nanostudentene, etter modell fra Kjemisk institutt sitt jobbsøkerkurs for kjemistudenter. På den måten ønsker vi å øke nanostudentenes bevissthet om deres muligheter i arbeidsmarkedet etter endt utdannelse, fortrinnsvis på masternivå. Det er ønsket at kurset skal gjennomføres høsten Internasjonalisering Internasjonalisering vil her bli behandlet i betydningen tilrettelagt studentutveksling. Programstyret ønsker at nanostudentene skal ha tilgang et tilbud med godt tilrettelagte utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner som kan tilby våre studenter relevante emner tilknyttet sin nanoutdanning. Per i dag har nanoprogrammet to tilrettelagte Erasmusavtaler, én med Teknisk universitet i Graz (TUGraz), Østerrike (faglig knyttet til nanofysikk, Institutt for fysikk og teknologi) og én med Århus universitet (faglig knyttet til nanokjemi, Kjemisk institutt). Programsensor for nanoprogrammet er programstyreleder for nanoprogrammet i Århus. Høsten 2011 reiste administrativ koordinator for nanoprogrammet til TUGraz for å bli bedre kjent med et universitet vi allerede har hatt to studenter på utveksling til. Besøket i Graz var meget nyttig både faglig og administrativt, og har gitt grunnlag for enda bedre veiledning om faglig relevant utdanningstilbud til våre studenter og om sosiale og administrative forhold som studentene må tilpasse seg ved et utvekslingsopphold ved TUGraz. Det ble gjort et tilsvarende besøk til Århus universitet i Informasjon om muligheten for utveksling blir gitt allerede fra andre programmøte i første semester av bachelorstudiet. Vi profilerer også tilrettelagte utvekslingsavtaler på internasjonal dag ved fakultetet i januar. Det er stort fokus på utveksling blant nanostudentene, som er ivrige til å reise ut (se også kommentar til tabell 7 Utvekslingsstudenter). Erfaringen tilsier at studenter som har bestemt seg for å reise på utveksling kontakter studieveileder minst ett år på forhånd for å starte planlegging utvekslingsoppholdet. Dette er i tråd med gitte anbefalinger. Studenter som deltar på internasjonal dag har allerede bestemt seg for å reise og trenger praktisk informasjon i forbindelse med det. MN-fakultetet har i sin strategi fokus på å sikre attraktive utvekslingsavtaler med utspring i fagmiljøenes forskningssamarbeidspartnere 5. Dette har Programstyret fokus på å bidra til. En del er oppnådd gjennom Erasmusavtalene med Universitetet i Århus og TUGraz, men andre samarbeidspartnere vil bli vurdert, dersom det skulle bli aktuelt. 5 Strategisk plan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, pkt , s

124 Utfordringer Fakultetet har bedt om at studieprogrammet identifiserer to hovedutfordringer som vil bli viet spesiell oppmerksomhet i de kommende år. 1) Øke rekrutteringen til Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap Bachelorstudiet i nanoteknologi Det er enighet i Programstyret for nanovt om det er behov for å øke rekrutteringen til nanostudiene. I Programstyrets høringssvar om innspill til handlingsplan for rekruttering (2011/ ) ble det foreslått å bruke studenter som representanter for studieprogrammet ved skolebesøk i videregående skole. I 2011 ble det satt i gang et arbeid med å lage et undervisningsopplegg om nanoteknologi for elever i videregående skole, som nanostudenter skal kunne ta ut til videregående skoler for å profilere fagområdet og studietilbudet ved UiB. Undervisningsopplegget er basert på en artikkelserie om nanovitenskap som skal publiseres i tidsskriftet Naturen hvor nanoforskere ved UiB presenterer sitt forskningsfelt. Arbeidet med utformingen vil være ferdig i løpet av våren Masterstudiet i nanovitenskap Masterstudiet i nanovitenskap har for lav rekruttering, spesielt av egne bachelors i nanoteknologi. Programstyret ser det som meget viktig å øke rekrutteringen til Masterstudiet i nanovitenskap og vil ha et sterkt fokus på dette i For å oppnå dette er det viktig at studieplassene til BScNano fylles og at studentene stimuleres til å gjennomføre sitt bachelorstudium i nanoteknologi. Viktige virkemidler er undervisning av høy faglig kvalitet og å bistå dem med tilpasset studieveiledning. Samtidig vil det bli økt fokus på nanostudiet som et 5-årig studieløp med et masterstudium i nanovitenskap som et realistisk mål. Nanostudentene har etterlyst enda flere programmøter og det vil bli planlagt et programmøte på høsten i 3. semester med fokus på valgemner i bachelorstudiet og informasjon om MScNano. Da vil vi ha et spesialisert programmøte med fokus på masterstudiet både i tredje, femte, og sjette semester (masteruken). Mastermøtet i masteruken et viktig virkemiddel for å synliggjøre bredden i tilbudet av masteroppgaver i nanovitenskap i. Det er kommet innspill fra studentene om hvordan vi enda bedre kan tilpasse informasjonen på mastermøtet for å presentere MScNano på en mest mulig interessant måte. I forkant av mastermøtet i 2013 vil vi invitere Nanos med i planleggingen av mastermøtet. Alle nanostudenter inviteres til mastermøtet, nettopp for å holde oppmerksomheten rettet mot MScNano gjennom hele bachelorstudiet. Som tidligere nevnt kan også gjennomføring av et bachelorprosjekt i sjette semester virke positivt for rekruttering til MScNano og dette tilbudet vil bli profilert tydeligere fra og med høsten 2012 (se Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport). 2) Administrative utfordringer i tverrfaglige studieprogram Programstyret for nanovt stiller seg bak de konkrete ønskene som ble fremmet til diskusjon i UiBs Utdanningsutvalg i brev fra fakultetsleden til Studieadministrativ avdeling om utfordringer i de tverrfaglige studieprogrammene (12/886-ELIHØ, 19. januar 2012). Det er ytterst nødvendig at rutinene for tverrfaglige utdanningsprogrammer ved UiB, herunder nanoprogrammene, blir bedret. Det foreligger per i dag ingen løsning på nanoprogrammenes behov for synliggjøring av desentralisert veiledning på masternivå, synliggjøring av 12

125 kandidatproduksjon og fordeling av resultatmidler. Å få på plass slike løsninger vil også være i tråd med fakultetets strategi både når det gjelder å sikre utdanningstilbudet på tvers av institutt- og disiplingrenser 6 og sikre hensiktsmessige administrative støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennom å tilpasse de samlede administrative støttefunksjonene til målsetningene strategiplanen 7. Programstyret imøteser tilbakemelding om oppfølging av denne problemstillingen med interesse. 6 Strategisk plan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, pkt , s Strategisk plan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, pkt , s

126 Utdanningsmelding for 2011, Matematisk institutt I. Generell omtale av studietilbudet ved MI Programtilbud Matematisk institutt (MI) har ett bachelorprogram: Bachelor i Matematiske fag. Dette gir grunnlag for videre masterstudier innen anvendt og beregningsorientert matematikk, matematikk eller statistikk. Instituttet har 8 aktive masterprogram i matematikk og statistikk, fordelt på de tre forskningsgruppene og ett etterutdanningsprogram: - Anvendt og beregningsorientert matematikk: 1 masterprogram med navn Anvendt og beregningsorientert matematikk. Dette programmet har 10 forskjellige spesialiseringer. - Matematikk: 4 masterprogram med navn Algebra/algebraisk geometri, Matematisk analyse, Topologi og Skolerettet matematikk. - Statistikk: 3 masterprogram med navn Dataanalyse, Finansteori og forsikringsmatematikk og Matematisk statistikk. - Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i matematikk. Dette er et deltidsstudium (50 % progresjon) over 4 år. I tillegg har instituttet ansvar for to program innen lærerutdanningen: - 4-årig integrert adjunktutdanning med matematikk og naturfag. Dette er et tverrfaglig program. - 5-årig integrert lektorutdanning med master i naturvitenskap eller matematikk. Dette er et tverrfaglig program. Matematisk institutt er også med på tre tverrfaglige program: - Bachelorprogrammet Informatikk matematikk økonomi (IMØ), der Institutt for informatikk har hovedansvaret. - 1-årig Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), der Psykologisk fakultet er ansvarlig. - Masterprogrammet i Petroleumsteknologi Reservoarmekanikk, der Institutt for fysikk og teknologi har ansvaret. Se tabell 1 for oversikt over studieprogram på Matematisk institutt de siste tre årene. Det nye programmet VID-MAUMAT ble egentlig opprettet i 2010, men da hadde SEVU ansvaret for programmet. I 2011 overtok MI ansvaret, og derfor står det registrert fra 2011 i tabell 1. Tabell 1. Kort oversikt over studieprogram på Matematisk institutt. Antall program År Matematisk institutt Programkode Programnavn BAMN-MATF Bachelor i Matematiske fag MAMN-4LÆRE Integrert adjunktutdanning MAMN-MAB/MAT/STAT Master i ABM, matematikk og statistikk MAMN-LÆRE Integrert lektorutdanning VID-MAUMAT Erfaringsbasert master for lærere 0 1 Totalt 6 6 7

127 Planlagte satsinger på nye studieprogram Matematisk institutt starter høsten 2012 opp to videreutdanningskurs i matematikk for lærere innenfor den nasjonale videreutdanningsordningen «Kompetanse for kvalitet». Dette er en ordning som gir lærere mulighet til å bli frikjøpt for å videreutdanne seg. Instituttet skal også være med på det tverrfaglige masterprogrammet i Energi, som holder på å bli opprettet. Her vil Geofysisk institutt ha hovedansvaret. Emnetilbud Instituttets emnetilbud omfatter totalt 92 emner per utgangen av Dette inkluderer 14 emner på lærerutdanningen, som instituttet også er ansvarlig for. Se tabell 2 for kort oversikt. Tabell 2. Emnetilbud på Matematisk institutt. Antall emner År Laveregrad Høyeregrad Lektor/adjunkt Videreutdanning lærer Totalt Emnene som tilhører programmene lektor/adjunkt vil omtales i egen rapport fra lærerutdanningsutvalget, så omtalen under inkluderer kun emner i matematikk og statistikk på laveregrad og høyeregrad. Av laveregradsemnene var det ifølge tabell 2 ingen endringer i Imidlertid er det en reell endring av laveregradsemnene; emnet MNF140 «Matematikk og naturvitenskap» ble nedlagt fra Ifølge reglementet må vi tilby eksamen i emnet i et år etter nedleggelse, og dette er nok grunnen til at emnet ikke formelt er fjernet fra emnelisten i MNF140 var et tverrfaglig emne, og nedleggelse ble i forkant drøftet av programstyrene på alle berørte institutt før avgjørelsen ble meldt inn. MNF140 er et emne som typisk var aktuelt i sin tid da det ble opprettet, men som nå ikke var like høyaktuelt lenger, og studentene var ikke fornøyde med kurset. Endring i høyeregradsemner/masteremner inkluderer nedleggelse av emnene MAT233 «Stabilitets- og pertubasjonsteori», MAT258 «Numerisk havmodellering» og MAT263 «Differansemetoder for initialverdiproblemer». I tillegg ble de tre emnene MAT333 Utvalgte emner i Stabilitets- og pertubasjonsteori, MAT353 Utvalgte emner i hydrodynamikk og mat369 Utvalgte emner i regneteknologi slått sammen til et emne MAT330 «Utvalgte emner i anvendt og beregningsorientert matematikk». Alle disse endringer kom etter at ABMgruppen foretok en større revisjon av sin kursportefølje. I tillegg er det en del emner uten emnekode, som er opprettet fordi de er aktuelle tema og etterspurt av studenter. Disse emnene vil registreres inn og ut av emneporteføljen fra år til år, og er egentlig ikke en endring. Dette er emner som ikke nødvendigvis er nyopprettet eller nedlagt, men de er ikke tatt med i emnetilbudet hvert år da det er usikkert om/når de vil undervises igjen. Slike emner er f eks STATROM «Romlig statistikk» og MNF-CO2 «Fangst og geologisk lagring av CO2». Vi synes det er fint at systemet tillater oss å tilby aktuelle

128 emner i semestre der vi har foreleser tilgjengelig og et tema som foreleser/forskningsgruppe n og studentene synes er interessant. UiB er et forskningsuniversitet, og vi synes det er viktig å belyse aktuelle tema, og ikke bare ha en grunnutdanning med de samme matematikk- og statistikkemnene hvert år. Planlagte satsinger og endringer i emnetilbudet 1) Høyeregradsemner, emner i ren matematikk: - Emnet MAT321 «Algebraisk geometri I» (15 sp) deles i to emner MAT229 «Algebraisk geometri I» (10 sp) og MAT320 «Innføring i knipper og skjemata» (5 sp). - Emnet MAT341 «Algebraisk topologi» (15 sp) deles i to emner MAT244 «Algebraisk topologi» (10 sp) og MAT344 «Kohomologi» (5 sp). Dette er meldt inn og godkjent i studiestyret, og endringene vil gjelde fra ) Videreutdanningskurs i matematikk for lærere innenfor det nyopprettede nasjonale videreutdanningsordningen «Kompetanse for kvalitet», opprettelse av to kurs: - Diskret matematikk og matematikken i oldtiden - med digitale hjelpemidler (15 sp - høst) - Algebra og matematikken i nyere tid med digitale hjelpemidler (15 sp - vår) Disse to emnene er også godkjent, og vil tilbys fra høsten ) Opprettelse av MAT102 «Brukerkurs i matematikk II». MAT102 vil bygge på MAT101, og være et tilbud til de mindre matematikktunge programmene, som ønsker mer mengdetrening innen anvendt/brukerorientert matematikk uten å måtte ta de mer tunge og teoretiske matematikkemnene. Det har vært en arbeidsgruppe som har arbeidet med å få opprette dette emnet. Arbeidsgruppen er ferdig med sin innstilling, men emnet er ikke godkjent av studiestyret på fakultetet ennå. Ønsket start av undervisningen i MAT102 er våren Kapasitet på MAT101 og MAT111 På grunn av opptak av flere studenter til programmene på fakultetet er det de senere år blitt et kapasitetsproblem på våre to grunnkurs MAT101 «Brukerkurs i matematikk I» og MAT111 «Grunnkurs i matematikk I». Det har vært så mange studenter oppmeldt i disse to emnene at vi ikke har auditorier store nok til å få plass til alle på en forelesning. Løsningen har vært å dublere forelesningene. Dette har vært gjort de 3 siste årene i MAT111 og det siste året i MAT101. I MAT111 har kun forelesningene og kontakttimene blitt dublert, mens vi i MAT101 i fjor også måtte dublere de tre seminarene. Fra høsten 2012 vil vi ta med dublering av felles undervisning i timeplanleggingen for MAT101 og MAT111. Med studenttallet vi har på fakultetet må vi regne med dublering hvert år fremover. Dette vil legge mer beslag på de store auditoriene og også være en ekstra undervisningsbelastning for foreleserne som er ansvarlige for disse to emnene. Opptakskapasitet på studieprogrammene Antall studieplasser på MI er 45 for bachelorprogrammet og 30 for masterprogrammene. Disse to tallene har vært uendret de siste årene, og kapasiteten er alltid litt større enn antall kvalifiserte søkere. Hittil har alle kvalifiserte søkere fått opptak til bachelor og master i matematiske fag. For opptakstall, se tabell 3 under.

129 Tabell 3. Opptakstall. Opptak på program År Antall Programkode plasser Kval.søk. Opptak Kval. pr plasskval.søk. Opptak Kval. pr plasskval.søk. Opptak Kval. pr plass BAMN-MATF , , ,8 MAMN-4LÆRE , , ,5 Master MAB/MAT/STAT MAMN-MAB MAMN-MAT MAMN-STAT MAMN-LÆRE , , ,2 VID-MAUMAT Matematisk institutt totalt , , ,8 Kval. Søk. er her søkere med nevnte program som førsteprioritering (tabell 3). De er kvalifiserte i den forstand at de har bestått videregående skole til bacheloropptak eller bachelorgrad til masteropptak, men de er ikke nødvendigvis faglig kvalifiserte. Grunnen til at opptakstallene for lærerutdanningen er høyere enn søkertallene, er at en del som hadde disse programmene på andreprioritet også fikk opptak. Programmet MAMN-LÆRE viser søkere og opptak til realfag generelt, og ikke kun de som senere velger spesialisering innen matematikk. Med unntak av videreutdanningsprogrammet VID-MAUMAT, har vi ikke klart å fylle opp studieplassene de siste årene (tabell 3). Dette er en hovedutfordring og også sentralt tema i rekrutteringstiltak, se punktene IV og V under. Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 Instituttet foreslår å beholde opptaksrammene for bachelorprogrammet i matematiske fag og for masterprogrammene MAB/MAT/STAT på sammen nivå som de har vært de siste år: 45 for bachelorprogrammet og 30 for de samlede masterprogrammene. Det er et av masterprogrammene som har flere søkere enn de har kapasitet til; masterprogrammet i statistikk finansteori og forsikringsmatematikk. Dette programmet får langt flere søkere enn de andre programmene, og utviklingen har de siste semestre gått mot bare flere og flere søkere. Det snakkes derfor om at vi internt på instituttet kan sette en egen opptaksramme på dette programmet, på grunn av veilederkapasiteten. Alle andre masterprogram vil fremdeles holdes åpne, dvs at søkere som oppfyller minstekravet til emneog karakternivå vil få tilbud om studieplass. II. Omtale av studie- og studentstatistikk Ved utgangen av 2011 var det totalt registrert 226 aktive studenter på alle bachelor- og masterprogram på Matematisk institutt. Dette er en økning i forhold til de to tidligere år, da det var hhv 203 (2009) og 208 (2010) studenter tilknyttet instituttet. Økningen skyldes oppretting av MAUMAT-programmet (tabell 4). Bachelorprogrammet i matematiske fag hadde en liten nedgang fra 2010 til 2011; fra 75 til 73, men masterprogrammene hadde en økning på en student fra 2010 til 2011.

130 Tabell 4. Antall studenter på MIs studieprogram de tre siste år. Registrert studenter År Bachelor VID-MAUMAT 8 17 Master ABM MAMN-MAT MAMN-STAT Masterprogram totalt MAMN-4LÆRE MAMN-LÆRE Matematisk institutt totalt Kvantitative resultatindikatorer Tabell 5. Kvantitative resultatindikatorer, utdanning Resultatindikator 2011 Måltall 2011 Resultat 2012 Måltall Antall mastergrader a) 21 b) a) Det var 17 uteksaminerte masterstudenter fra MIs egne program, men i samme periode arrangerte vi også 4 mastereksamener for studenter tatt opp på IFT, studieretning reservoarmekanikk og 2 på lektorutdanning, studieretning matematikk. Disse 6 studentene hadde veiledere fra MI og hadde valgt å skrive matematiske oppgaver, men vi er usikre på om de faktisk er registrert som våre studenter. b) Av disse 21 som planlegger å levere masteroppgaven i løpet av 2012, er 3 på lektorutdanningen. Måltall for uteksaminerte masterstudenter fra anvendt og beregningsorientert matematikk, ren matematikk og statistikk er 18. Når det gjelder måltallene for 2011, var det 30 masterstudenter totalt som planla å levere masteroppgaven i løpet av det året. Av disse 30 gikk 4 på IFT reservoarmekanikk og 3 på lektorutdanningen. 4 av de 30 masterstudentene fikk av forskjellige grunner utsettelse på innleveringen, og leverer i begynnelsen av studenter avbrøt masterstudiet i løpet av Få av våre masterstudenter velger å avbryte studiene, og dette tallet er uvanlig høyt for et år. Disse 3 studentene hadde imidlertid slitt en stund med progresjon, fått utsettelser underveis, men valgte til slutt dessverre å avbryte. III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 Gjennomførte tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, øke rekruttering og studentutveksling I november 2011 hadde Matematisk institutt et instituttseminar på Voss med fokus på utdanning. Instituttets ansatte, noen av studentene og programsensorene deltok. Det som mest ble diskutert var rekruttering til matematikkstudiet. Det var enighet om å bedre informasjo nen ut til potensielle studenter som et viktig skritt for å øke rekrutteringen. Ungdom bruker nettet, og våre nettsider hadde ikke noe innhold som kunne si noe om matematikkstudiet og hva man blir.

131 MIs nye nettsider ble raskt lansert, med innhold som karriereportalen og hva man kan forvente på første studieår på matematiske fag. Se de nye nettsidene her: Det ble også opprettet en Twitter-konto og en egen side på UiB sin Alumniportal. I tillegg til det nye rekrutteringstiltaket nevnt over, ble tidligere tiltak videreført: 1) Rekrutteringsbesøk i matematikklassene på VG3. Studenter fra Matematisk institutt har reist rundt til skolene i Bergen og omegn med foredrag om matematikkstudier. Dette har vært gjort i begynnelsen av året, i god tid før søknadsfristen til Samordna opptak i april. Dette har vært gjort siden ) ENT3R-prosjektet, som er et studentdrevet motivasjonsprogram hvor studenter fra UiB er mentorer som gir matematikktrening og fungerer som rollemodeller for elever fra 1. klasse på videregående nivå. Det er 100 elever med på dette programmet, og oppmøtet og interessen er bra. Dette har vært gjort siden starten av høstsemesteret Det kan leses mer om ENT3R her: 3) Tiltak mot frafall av studenter på vårt eget bachelorprogram startet i 2008, og innebærer programmøter, mentorordning og sosial arena for studentene på instituttet. Sistnevnte er studentene ansvarlige for selv, og arrangementene er veldig populære. Studentene har i flere år drevet Matematisk fagutvalg og samlingsstedet Pi-happy, se: Fra våren 2011 gjenstartet studentene Matematisk idrettslag, som har faste treninger hver uke, i tillegg til sporadiske utflukter, se: Studentutveksling Bachelorprogrammet i matematiske fag har tilrettelagte utenlandsopphold i Danmark (Aarhus Universitet), Tyskland (Ruprecht-Karl-Universität Heidelberg) og Hong Kong (The University of Hong Kong og Hong Kong University of Science & Technology). Utenlandsopphold i bachelorgraden er det tatt sikte på at skjer i 4., 5. og/eller 6. semester, og dette nevnes i studiehåndboken. I masterprogrammene er det ikke spesifikt nevnt utenlandsopphold i omtalene av programmene. IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og prioriteringer Matematisk institutt planlegger to nye tiltak i 2012 for å fremme studiekvalitet, øke rekruttering og studentutveksling. 1) Studiekvalitetstiltak Vi starter med et nytt prosjekt våren 2012 som heter «Evaluering av helheten i andre semester». Tanken er å evaluere hele semesteret som en enhet. Det vi ønsker å vite er hvordan MAT112, 121 og 131 fungerer sammen, og også hvordan det fungerer sammen med alt innen læringsmiljøet.

132 Siktemålet med prosjektet er at studentene i størst mulig grad skal oppleve at emnene de leser i samme semester fungerer som en logisk helhet, faglig og praktisk. Frafallsstatistikk fra fakultetet sier at mange studenter faller fra i andre semester, så det langsiktige målet med prosjektet er å redusere frafallet på studiene. Vi har fått PEK-midler (Program for evaluering og kvalitetsutvikling) til å utarbeide en evalueringsmal. Prosjektet vil starte opp i mars ) Internasjonalisering Vi planlegger også å fremme studentutveksling. Samtaler med studenter som ønsker å reise på utveksling viser at de helst vil reise til engelskspråklige land utenfor Europa. Det eneste eksotiske landet vi har utvekslingsavtaler med er Hong Kong. Der går all undervisning på engelsk. De to universitetene i Hong Kong som vi har samarbeid med tar ikke imot studenter på mastergrad, kun på bachelornivå. Det er en økning i studenter som ønsker å reise under første året på master. Høsten 2011 ble det startet en planlegging for å opprette flere utvekslingsavtaler, særlig på masternivå til engelskspråklige steder. Lærerutdanningen på Matematisk institutt har allerede samarbeid med Sør-Afrika, så der har vi kontakter. Sør-Afrika er dermed et mulig sted å begynne. Vi vil også forsøke å utvide de eksisterende avtalene i Hong Kong til å gjelde masternivå. Dette er tatt opp i Programstyret og ligger hos forskergruppene å komme med forslag, da eventuelle avtaler må være godt faglig forankret. MI har en egen nettside om utvekslingsmuligheter, men denne inneholder få tilrettelagte utvekslingsopphold og kun omtaler utveksling under bachelor: V. Oppsummering Utfordringer MI ser tre hovedutfordringer: 1) Det er generelt for lav rekruttering til bachelorprogrammet. Dette gir et svakere grunnlag for opptak til masterutdanningene. 2) Det er en skjev fordeling på masteropptaket. Mens statistikk, særlig finans og forsikring, har et kapasitetsproblem, er det andre program som har for få studenter. 3) Kapasitetsproblem på våre grunnkurs i matematikk MAT101 og MAT111, som fører til at fellesaktiviteter må dubleres.

133 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Utdanningsmelding 2011: Molekylærbiologisk institutt Undervising og emneportefølje Molekylærbiologisk institutt (MBI) har to studieprogram: - bachelor i molekylærbiologi (BAMN-MOL) - master i molekylærbiologi (MAMN-MOL) I 2011 har MBI tilbydt undervisning i emna vist i tabell 1: Vår/Haust Kommentar Emnekode og tittel Vår - MOL100 Innføring i molekylærbiologi Vår - MOL201 Molekylær cellebiologi Vår - MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi Vår - MOL310 Strukturell molekylærbiologi Vår - MOL211 Virologi Vår - MOL215 Tumorbiologi Vår - MOL216 Toksikologi Vår Ikkje undv. MOL217 Anvendt bioinformatikk II Vår Avlyst MOL219 Molekylær bionanoteknologi Vår/Haust - MOL231 Prosjektoppgåve i molekylærbiologi Haust - MOL200 Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering Haust - MOL203 Genstruktur og funksjon Haust - MOL300 Praktisk molekylærbiologi Haust - MOL204 Anvendt bioinformatikk Haust - MOL212 Immunologi Haust - MOL231 Prosjektoppgåve i molekylærbiologi Haust - MOL270 Bioetikk Haust - MOL301 Biomolekyl Tabell 1: Tabellen syner emneporteføljen til Molekylærbiologisk institutt for studieåret 2010, kva semester emna vart undervist og om dei gjekk som normalt. MOL217 er undervist annakvart år, og MOL219 vart ikkje undervist grunna få påmeldte studentar. Emnet MOL217 Anvendt bioinformatikk II blir undervist anna kvar vår i partalsår. Emnet MOL219 Molekylær bionanoteknologi vart avlyst vår 2011 grunna få påmeldte studentar. MBI har i 2011 gått gjennom emnetilbodet ved instituttet, og emnet MOL212 Immunologi vart vedtatt nedlagt grunna manglande lærarkrefter innan fagområdet. Gades institutt underviser emnet HUIMM303 Human immunobiologi, som er eit mogleg valemne for masterstudentar i molekylærbiologi. MBI har vore i kontakt med emneansvarleg og administrasjonen ved Gades institutt, og dei tek gjerne i mot masterstudentar i molekylærbiologi på HUIMM303. Studieadministrasjonen meldte inn nedlegginga til fristen 1. oktober, og emnet vart undervist siste gong haust Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagresgt. 1 Bergen Saksbehandler: side 1 av 5

134 side 2 av 5 Grunna nye vitskapleg tilsette og dermed ny fagleg kompetanse har MBI vedtatt oppretting av to nye emne som skal gå første gong studieåret 2012/2013 (meldt inn til fristen for store studieplanendringar 1. oktober 2011): - MOL210 Lipidbiokjemi: Frå kjemi til sjukdom (første gong haust 2012) - MOL320 Avanserte metodar i biokjemi (første gong vår 2013) I løpet av dei komande åra kan det verte aktuelt å opprette eit eller fleire nye valemne. Bakgrunnen for dette er at studentar i 4.semester som tek MOL201 og MOL202, kun har moglegheit til å velje valemne som har overlappande timeplan med MOL202. Dersom det er naudsynt med nedbemanning i den faste vitskapleg staben, slik budsjettet viser, vil dette bli vanskeleg. Opptaksrammer for bachelor- og masterprogram, rekruttering Fakultetet vedtok i 2009, etter ønskje frå MBI, å redusere opptaksramma for bachelorstudentar i molekylærbiologi frå 55 til 40 plassar. MBI ønskjer å vidareføre denne opptaksramma, då den er tilpassa kapasiteten på det obligatoriske laboratorieemnet MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi. Hausten 2011 byrja 64 studentar på bachelorprogrammet i molekylærbiologi. Det høge studenttalet medfører at instituttet må leggje om undervisinga på MOL202 vår 2013 mellom anna ved å ha tre grupper (mot tidlegare to) i undervisningslaboratoriet. Dette krev meir ressursar til kursassistanse og gir fleire kollisjonar med andre emne, særskilt for MOL201 Molekylær cellebiologi. Auken frå to til tre grupper medfører endringar i timeplanen for MOL201, då studentar i 4.semester tek MOL201 og MOL202 parallelt. Det høge studenttalet og endringane i timeplanen for dei to emna vil óg føre til mangel på auditorium med tilstrekkeleg kapasitet. Talet på kvalifiserte søkjarar til bachelor i molekylærbiologi har auka sidan 2009 (tabell 2). MBI ser svært positivt på at det er auka interesse for faget og trur at dette kan føre til ein auke i talet på eigne bachelorstudentar som går vidare til masterutdanninga ved instituttet. Instituttet har gjennomført rekrutteringstiltak som mastermøte i molekylærbiologi under Masterveka 2011, og vil gjere det same i Det blir også gitt informasjon om forskingsgruppene på programmøter for bachelorstudentar, slik at studentane blir orientert om dette så tidleg som råd i studiet. Opptak til bachelor og master i molekylærbiologi År Kval. pr Kval. pr Studieprogram Kval.søk. Opptak plass Kval.søk. Opptak plass Kval.søk. Opptak Kval. pr plass BAMN-MOL , , ,2 MAMN-MOL Tabell 2: Opptak til bachelor og master i molekylærbiologi. Tabellen viser ei auke i talet på kvalifiserte søkjarar til både bachelor og master i molekylærbiologi. Forholdstalet mellom kvalifiserte søkjarar per plass på BAMN-MOL har auka kraftig sidan Søkjartalet til master i molekylærbiologi har auka, medan talet på søkjarar som takkar ja til tilbod om plass har minka. Opptaksramma til master i molekylærbiologi er 22 studentar per studieår og MBI ønskjer å halde fram med den noverande opptaksramma. Søkjartalet til masterprogrammet har auka sidan 2009, men det har vore ein nedgang i talet på søkjarar som takkar ja til opptak (tabell 2). Dette har resultert i ein nedgang i det samla talet på studentar registrert på MAMN-MOL (tabell 3). MBI jobbar derfor for å auke rekrutteringa til masterprogrammet gjennom betra informasjon til eigne studentar om mastertilbodet. For å auke kunnskapen om studentane sine vurderingar og preferansar i val av masterprogram, kan det vere aktuelt å gjennomføre

135 side 3 av 5 ei spørjeundersøking blant studentar som er i sitt siste semester. Målet er å få fleire motiverte og betre kvalifiserte søkjarar til studiet. I 2010 var det dåverande nye studentkullet og dei tre føregåande kulla på BAMN-MOL mindre samanlikna med studentkulla som var registrert i 2009, og det var derfor ein nedgang i talet på registrerte studentar på bachelorprogrammet. Grunna det store bachelorkullet haust 2011 har talet på registrerte studentar på BAMN-MOL auka kraftig samanlikna med Dette skjer til tross for nedgang i studenttalet på dei andre registrerte kull (tabell 3). År BAMN-MOL MAMN-MOL Totalt Tabell 3: Registrerte studentar på studieprogramma BAMN-MOL og MAMN-MOL. MAMN-MOL har ein nedgang i det totale studenttalet sidan 2009 grunna færre kvalifiserte søkjarar som tek i mot tilbod om opptak. BAMN-MOL har ein auke i studenttalet frå 2010 til 2011 grunna eit stort kull haust Resultat, internasjonalisering og utfordringar Studiepoeng Sum av produserte studiepoeng per student per år for BAMN-MOL har vore stabil sidan 2010 med 43,4 sp per år. For MAMN-MOL har det vore ein stor auke i summen av produserte studiepoeng per student per år (tabell 4). Årsaken til dette kan vere at fleire studentar fullfører mastergrada til normert tid eller innan utgangen av året for innleveringsfristen. År BAMN-MOL 40,7 43,5 43,4 MAMN-MOL 42,8 51,5 56,8 Totalsum 41,3 46,2 46,8 Tabell 4: Sum produserte studiepoeng per student per år og totalsum for Molekylærbiologisk institutt. Programsensor MBI mottok tredje rapport frå programsensor vart mottatt i slutten av januar I rapporten for studieåret konsentrerte programsensor seg om karaktergiving på masteroppgåver og bruk av undervisingsressursar på instituttet. Rapporten vil bli diskutert i råd og utval våren Programsensor tilrådde i årsrapport for å auke talet på førelesingar i MOL201 Molekylær cellebiologi og MOL203 Genstruktur og funksjon. Sjølv om lærarstaben ved instituttet stiller seg noko kritisk til dette rådet, har dei emneansvarlege utvida førelesingsplanen med nokre ekstra førelesingar. Grunna endringane i timeplanen for MOL202 vår 2013 er det er mogleg at MOL201 likevel må kutte desse nye førelesingstimane. Internasjonalisering Bachelorgraden i molekylærbiologi legg til rette for utveksling i 6.semester. I 2011 reiste fem bachelorstudentar på utveksling, dei fleste på bilateral utveksling (tabell 5). I januar 2011 arrangerte MN-fakultetet Internasjonal veke for første gong, som satt søkjelys på moglegheitene for utveksling i bachelorgrada. Arrangementet førte til ein auke i talet på

136 side 4 av 5 utvekslingsstudentar frå BAMN-MOL samanlikna med Førebels tal viser at det vil bli ein vidare auke i talet på utreisande studentar på bachelorprogrammet i molekylærbiologi. År Totalt Totalt Totalt BILATERAL ERASMUS Totalsum Tabell 5: Utreisande utvekslingsstudentar frå BAMN-MOL fordelt på Erasmus og bilaterale avtalar. Erasmusavtalane er innan Europa, medan bilaterale avtalar er avtalar med universitet på andre kontinent. I tillegg til dei utreisande studentane tek MBI i mot innkomande utvekslingsstudentar på Erasmus og bilaterale avtalar kvart semester. Studentane kjem hovudsakleg på andre avtalar enn dei som er knytt til instituttet, og studentane tek sp innan molekylærbiologi per semester. MBI tek også i mot Erasmus studentar på praksisopphald, i snitt 1-2 studentar per semester. MBI har sidan haust 2009 tatt i mot ein kvotestudent på MAMN-MOL ved kvart hovudopptak. Elektroniske læringsverktøy I MN-fakultetet sin strategiplan for står det følgjande under punkt Fakultetet vil auke kvaliteten i utdanningstilbodet og studieløp på alle nivå: Vere tidleg ute med å ta i bruk moderne pedagogiske virkemildar som fremjar læring, inkludert elektroniske læringsverktøy Optimalisere utdanningstilbodet og undervisinga for høg kvalitet og god utnytting av ressursar. MBI har brukt det elektroniske programmet Moodle sidan 2005 for å gjennomføre elektroniske deleksamenar i MOL100 Innføring i molekylærbiologi. MOL100 er det største emnet ved MBI, med vurderingsmeldte studentar. Alle studentar må levere tre obligatoriske deleksamenar, som tel 20 prosent av endeleg karakter i emnet. Dei tre deleksamenane er spreidd utover semesteret og studentane blir testa jamt gjennom semesteret, i tråd med Kvalitetsreformen. Dei elektroniske deleksamenane får svært gode tilbakemeldingar frå studentane. I tillegg er det ein effektiv og ressursparande måte å teste studentane på, samanlikna med ein skriftleg midtsemestereksamen. Dei elektroniske deleksamenane er derfor i tråd med MN-fakultetet sin strategi punkt 2.2.1, om elektroniske læringsverktøy og utnytting av ressursar (sjå ovanfor). Per i dag er ikkje Moodle drifta av IT-avdelinga ved UiB, noko som medfører at MBI må bruke store ressursar for å opne systemet kvart vårsemester. DigUiB (Digitale hjelpemidlar og støttesystem for utdanning ved Universitetet i Bergen) ser på bruk av digitale hjelpemidlar og støttesystem ved UiB, men det inkluderer ikkje digitale deleksamenar. MBI ønskjer derfor at leiinga ved MN-fakultetet løftar fram behovet for elektroniske verktøy for fleirvalseksamenar. Fleire emne, inkludert MOL204 og MOL217, nyttar óg dei læringsfremjande funksjonane i Mi Side (diskusjonsforum), og statiske og opne websider via UiBs wikihost.med opne websider meiner vi nettsider som ikkje krev innlogging.

137 side 5 av 5 I dei eksperimentelle emna (MOL202 og MOL300) vert elektronisk dataanalyse nytta som ein integrert del av laboratoriekursa og i dei to bioinformatiske emna (MOL204 og MOL217) vert det i utstrakt grad nytta undervisning i PC-lab. Emneevaluering Studieadministrasjonen har gjennomført emneevaluering av dei obligatoriske emna og nokon av dei valfrie emna vår og haust Dei fleste emneundersøkingane har elektronisk spørjeundersøking der mindre enn 50 prosent svar frå studentane som møtte på eksamen. Unntaket er MOL300 Praktisk molekylærbiologi som har skriftleg emneevaluering og nærmare 100 prosent svar. Instituttet vurderer om det i framtida skal bli nytta referansegrupper på emna for å få betre tilbakemeldingar og dialog om undervisinga på emna. Andre utfordringar Instituttet, og særskilt studentane, ser med uro på budsjettsituasjonen og fryktar at krav om kostnadsparingar kan gå ut over undervisingstilbodet. Det er særleg den kostbare laboratorieundervisinga og kurs- og kollokvieassistanse er utsett (viser til IRs kommentar frå IR til budsjett for 2012). Dette er svært viktige kvalitetselement i MBI sitt utdanningstilbod. Hausten 2011 sendte Institutt for biologi brev til MBI med informasjon om forslag til to nye masterstudieretningar: Masterprogram i biologi, studieretning miljøtoksikologi og masterprogram i marinbiologi, studieretning utviklingsbiologi. I sistnemnte masterprogram har Institutt for biologi lagt inn masteremnet MOL300 Praktisk molekylærbiologi (20 sp) som obligatorisk, og MOL201 Molekylær cellebiologi, MOL204 Bioinformatikk og MOL213 Utviklingsgenetikk som tilrådd valemne i bachelor- eller mastergrad. MOL201 og MOL204 er obligatorisk i bachelorgraden i molekylærbiologi, og MOL204 har avgrensa kapasitet. Det er mogleg å utvide kapasiteten ved å flytte emnet til eit anna undervisingsrom, men ein auke i studenttalet vil medføre ytterlegare press på undervisingsressursane til MBI. MOL300 er obligatorisk for masterprogrammet i molekylærbiologi og har avgrensa kapasitet, men det er ikkje mogleg å auke denne grunna plassmangel på undervisingslaboratoriet. MBI driv forsking innan utviklingsgenetikk og ser moglegheiter for å samarbeide om eit studieprogram innan utviklingsbiologi, men det er større utfordringar slik planane er lagt opp per i dag. Institutt for biologi vart orientert om dei aktuelle problemstillingane i november (Ephorte 11/10826).

138 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Matematisk institutt Lærerutdanningsutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/241-MAJE Utdanningsmelding 2011 fra lærerutdanningsutvalget Innledning MN-fakultetet har i sin nye strategiplan ( ) skrevet følgende om lærerutdanning: Fakultetet vil utdanne flere lærere med høy kompetanse i realfag til skolen Virkemidler: Videreutvikle og synliggjøre den integrerte adjunkt- og lektorutdanningen(il) Videreutvikle og synliggjøre påbyggingsmuligheten (PPU) som leder til lektorkompetanse Utvikle det erfaringsbaserte masterprogrammet for lærere Videreutvikle Skolelaboratoriet i realfag som et viktig bindeledd mellom fagmiljøene og skoleverket Lærerutdanningsutvalget har ansvar for programmene som nevnes i de to øverste punktene. Vi mener de viktigste tiltakene som kan settes inn for å gjøre disse programmene bedre og mer attraktive, er: 1. Videre satsning på realfagspartnerskap med utvalgte skoler 2. Demonstrasjonsrom/naturfagrom 3. Lesesal for IL-studentene 4. Bedre kapasitet på emner som er særlig relevant for lærerstudenter Punktene er utdypet i teksten nedenfor. Matematisk institutt Telefon Telefaks post@math.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Johs. Brunsgt. 12 Bergen Saksbehandler Marianne Jensen side 1 av 5

139 side 2 av 5 Gjennomført tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, forbedre læringsmiljøet, utvikle nye/moderne undervisningsmetoder, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og studentutveksling. I løpet av 2011 ble det etablert er realfagspartnerskap med 5 ungdomsskoler og 5 videregående skoler. Partnerskapet skal fungere som ramme for praksis for studentene på IL og gi mulighet for tettere og bedre samarbeid mellom praksisfelt og UiB. Tiltaket fikk ,- i PEK-midler for 2011 og har fått ,- for 2012 for å utvikle og drive partnerskapet. En realfagslærer har blitt engasjert for å være nettverkskoordinator. Det ble holdt en del møter med skolene i 2011 i forbindelse med utforming av samarbeidsavtalen, men aktiviteten i nettverket starter opp for fullt først i Å få på plass en god avtale og koordinator er viktig for å lykkes i det videre arbeidet og IL-MN ser svært positivt på mulighetene dette samarbeidet har for å gi IL-studentene en bedre utdanning. I løpet av 2011 ble endelig gitt klarsignal for å samordne fagdidaktikkemnene i IL og PPU. Dette er noe man har ønsket å få til helt siden IL ble opprettet i Samordningen vil gjøre det mye mer oversiktlig og ryddig både for studenter på IL og PPU og for forelesere og administrasjon, noe som igjen kan være med på å heve kvaliteten. Høsten 2011 ble brukt til å utarbeide nye emner for IL og planlegge samordningen. Ny ordning ble igangsatt våren Høsten 2011 sendte vi en ny gruppe studenter til Sør-Afrika for å ha praksis på Cape Academy. Forrige gang det dro studenter dit var høsten I forkant av at studentene reiste ble et nytt utkast til avtale diskutert med partene (Cape Academy og University of Western Cape). Dette er en praksisavtale, ikke en utvekslingsavtale. Vi kom noe lenger i prosessen denne gangen, men det må en runde til før man kan få signert avtalen. En tidligere lektorstudent som har bosatt seg i Cape Town har representert LU-MN i denne prosessen. Hun har også bistått studentene som hadde praksis høsten 2011 både i forkant av og underveis i oppholdet. Dette har vært med på å senke terskelen for å reise ut og har forenklet de praktiske sidene for studentene. Dessverre ser det ikke ut til å være studenter som ønsker å reise ut høsten Høsten 2011 ble det også arbeidet med å få på plass den skriftlige samarbeidsavtalen for IL. I utgangspunktet la vi opp til at avtalen skulle inngås mellom de fire instituttene og Det psykologiske fakultet, men Det psykologiske fakultet ønsket ikke å inngå en slik avtale kun med MN-fakultetet siden de også har samarbeid med andre fakultet om lærerutdanningen. Resultatet i denne omgang er en samarbeidsavtale mellom de fire instituttene på MN som signeres i disse dager. Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og et godt læringsmiljø. Ny rammeplan for IL og PPU Ny rammeplan for IL og PPU er under utarbeiding og skal gjelde fra høsten Første utkast foreligger nå. De to utkastene inneholder en god del ting som er i godt samsvar med det vi allerede gjør, men også ting som vil kunne ha nokså store konsekvenser for PPU og IL, bl.a.

140 side 3 av 5 Det foreslås å utvide praksis fra ca. 75 dager i løpet av IL til 100 dager. Dette vil innebære at det må bli mindre av noe annet som nå inngår i IL. Det vil også kunne skape et større problem med kollisjoner praksis - undervisning Det foreslås at alle masteroppgaver i IL skal være profesjonsrettede. Nå kan studentene velge mellom rent faglig, skolerettet eller rent fagdidaktisk masteroppgave. Ca. 2/3 av studentene på IL velger rent faglig masteroppgave. Det foreslås å innføre en profesjonsrettet bacheloroppgave i IL. Dette vil innebære at det må bli mindre av noe annet som nå inngår i IL. Forslaget til fordeling av studiepoeng på masterfag og sidefag, og rammen for valgfrie studiepoeng i IL, er problematisk. Det gis ikke rom for å ta naturfag ved siden av og vanskeliggjør utveksling. Det foreslås å kreve mastergrad for opptak til PPU. Nå er kravet tilsvarende bachelorgrad. Ca. 50 % av de som tar PPU innen realfag nå, har mastergrad. Lærerutdanningsutvalget er svært skeptiske til disse forslagene slik de nå er formulert og mener at de ikke nødvendigvis vil bidra til økt kvalitet. En viktig oppgave framover vil være å prøve å påvirke rammeplanutvalget før de leverer fra seg planene og å være aktive i den formelle høringsprosessen. Uansett vil de nye rammeplanene føre til mindre eller større endringer som skal implementeres fra og med høsten Dette vil bli en stor prosess som vil påvirke alle de fire hovedinstituttene, samt Det psykologiske fakultet. Uansett vil det også sannsynligvis bety en ny omlegging av modellen for IL. Det har vært endringer i modellen flere ganger siden Den største skjedde i 2007, men det ble også gjort noen strukturendringer i 2005 (flytting av praksis fra 7. semester til 4. semester) og i 2010 (fra krav om tre fag til to, omfordeling av praksis mellom 7. og 8. semester). Stadige endringer skaper støy for studentene som allerede er i systemet og som må forholde seg til overgangsordninger og kan derfor på kort sikt være med på å svekke kvaliteten. Det blir derfor en utfordring å få til de nye endringene som rammeplanen vil påføre oss, uten at studentene som allerede er i gang opplever det belastende. Rombehov Lærerutdanningsutvalget har tidligere sendt inn brev og gitt tilbakemelding via utdanningsmeldingen om lærerutdanningens rombehov. For undervisningens del er det stort behov for et undervisningsrom med utstyr studentene møter i skolen slik at dette kan brukes og prøves ut både i undervisningen og av studentene på egenhånd. Utstyret vil nokså enkelt kunne skaffes via ekstern sponsing, så det er først og fremst et rom vi har behov for. I tillegg har vi og studentene uttrykt sterkt behov for en egen lesesal for IL-studentene. Dette vil kunne ha stor betydning for miljø og programtilhørighet noe som også understrekes i frafallrapporten. Kapasitet på emner I 2010 skapte begrenset kapasitet på enkelte av de emnene som instituttene anbefaler for opptak til PPU, problem for en del potensielle realfagslærere. Det ser ut til at det har vært mindre kapasitetsproblemer i 2011, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom på dette problemet og å prøve å finne gode ordninger for å håndtere det.

141 side 4 av 5 Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogram med utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/ Vi foreslår at samme opptaksrammer som foregående år, beholdes. Større endringer i opptaksrammene vil sannsynligvis måtte tas opp i programstyret for lærerutdanning, evt. Utdanningsutvalget, siden det inngår praksis som administreres av Det psykologiske fakultet i programmene To tiltak 2012 Utvikle partnerskapet slik at blir nyttig og levedyktig. Innføre mentorordning for ILstudentene slik at de kan ha jevnlig kontakt med skoleverket i studiet kan planlegge praksis i god tid slik at det kan kombineres med undervisning på UiB. Arbeid med ny rammeplan, påvirke i forkant av vedtak, implementere i etterkant. Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi? I strategien til fakultetet står det at: «videreutvikle og synliggjøre». De fleste at de gjennomførte tiltakene handler ført og fremst om å videreutvikle. Men ofte innebærer dette også en synliggjøring. F.eks. i forbindelse med etablering av partnerskapet, har skolene blitt bedre kjent med IL, noe som også kan være gunstig mtp senere rekruttering. Den skriftlige samarbeidsavtalen bidrar også til en synliggjøring overfor de involverte instituttene. En etablering av en lesesal og et naturfagrom vil kunne synliggjøre lærerutdanningen på den måten at den da forbindes med et fysisk sted. Tall fullførte, aktive og frafalne (hentet fra FS, ) LEKTOR Opptaksår Reg på prg Aktive pr. V Fullført ADJUNKT Opptaksår Reg på prg Aktive pr. V Fullført

142 side 5 av 5 Antallet som starter opp på lektorprogrammet har økt de siste årene. Frafallet er fortsatt stort, særlig hvis man sammenligner med andre profesjonsutdanninger. Sammenliknet med andre programmer på MN er forskjellen mindre. Det er likevel viktig å jobbe med å minske frafallet. Vi tror mentorordningen som nå settes i gang kan være et godt tiltak. I følge de tilsendte nøkkeltallene ser det ut til at lektor- og adjunktstudentene har en noe høyere studiepoengproduksjon enn det som er gjennomsnittet på bachelor- og 2-årige masterprogram på fakultetet. Andre aktiviteter ved lærerutdanningen ved MN-fakultetet Teksten ovenfor omtaler hovedsakelig lektor- og adjunktprogrammet og PPU, noe som er naturlig, gitt bestillingen. Men vi mener det er viktig også å synliggjøre en del av den andre aktiviteten som fagdidaktikerne står for og som bidrar til styrking av lærere/skole. Eksempler på dette er: Redaktøransvar for to tidskrift rettet mot lærere/elever: Tangenten Tidsskrift for matematikk i skolen og Spiss Tidsskrift for teknologi og forskningslære Høy foredragsaktivitet på Faglig-pedagogisk dag Samarbeid med Vitensenteret, bl.a. om skolebesøk Samarbeid med Skolelaboratoriet om etterutdanning Samarbeid med Matematikk.org, Vennlig hilsen Christoph Kirfel Leder for utvalget Marianne Jensen seniorkonsulent

143 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 6/12 Saksnr.: 2012/14723 Møte: 10. april 2012 HANDLINGSPLAN FOR REKRUTTERING ARBEIDSGRUPPE OG MANDAT Oppnevning og mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide et utkast til handlingsplan for styrket rekruttering til bachelorprogrammene ved fakultetet «Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har som mål å utdanne kandidater på høyt nivå og av høy kvalitet med et best mulig bredde- og dybdegrunnlag for videre studier og arbeidsliv. Gjennom å tilby forskningsbasert utdanning som virker motiverende og stimulerende på studentene, vil fakultetet være en konkurransedyktig aktør på utdanningsmarkedet. Utdanningen skal være relevant for videre arbeid både i næringsliv, skoleverket, akademia og annen offentlig virksomhet» (hentet fra fakultetets strategiplan 1 ). Som ledd i oppfølging av strategiplan vil vi utvikle en handlingsplan for rekruttering til bachelorprogrammene ved fakultetet. En høring om grunnleggende prinsipper for en slik handlingsplan har vært på høring til instituttene sammen med en forespørsel om forslag til deltagere en arbeidsgruppe. Alle instituttene har svart på høringen og på bakgrunn av disse innspillene vil vi foreslå å oppnevne en arbeidsgruppe med tilhørende mandat. Følgende arbeidsgruppe ønskes oppnevnt: Helge Drange - Leder Siv Midttun Hollup Inger Johanne Fjellanger Marielle Ryste Hauge Studentrepresentant Harald Åge Sæthre Sekretær (Professor, Geofysisk institutt) (Postdoktor, Institutt for Informatikk) (Overingeniør, Kjemisk institutt) (Studiekonsulent, Molekylærbiologisk institutt) (Realistutvalget) (Rådgiver, fakultetsadministrasjonen) Mandat: Arbeidsgruppen blir bedt om å utarbeide utkast til en handlingsplan for rekruttering ved fakultetet. Handlingsplanen skal legge opp til tiltak langs følgende to hovedmålsettinger: 1. Vi ønsker å fylle alle våre studieplasser med søkere med riktige forkunnskaper, og med god forståelsen for hva studiene krever. 2. Vi ønsker å beholde flest mulig av de best kvalifiserte studentene etter at de har påbegynt studier ved fakultetet. Handlingsplanen for rekruttering til bachelorprogrammene bør: - prioritere tiltak inn mot de regionene der vi allerede rekrutterer mange studenter, brede rekrutteringstiltak rettet inn mot hele- eller befolkningstette deler av landet må argumenteres inn spesielt. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak6-12_Handlingsplan_rekruttering_arbeidsgruppe.doc

144 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - prioritere tiltak som retter seg mot søkere som står like før valg av studium, brede rekrutteringstiltak for å sikre valg av realfag i skolen skal først og fremst foreslås som samarbeidstiltak med andre utdanningsaktører. Unntaket gjelder tiltak hvor bestemte fagmiljø kan knytte seg opp til den konkrete undervisningen i skolen. - prioritere tiltak som inkluderer studenter på alle nivå i utdanningen ved fakultetet og søke å oppnå synergier mellom rekrutteringsarbeidet og frafallsarbeidet - identifisere tiltak med mål om en jevnere kjønnsbalanse, arbeidsgruppen kan her foreslå tiltak kun for bestemte studieprogram. - ta stilling til om fakultetet bør prioritere enkelte fag/program i rekrutteringsarbeidet. Her tenkes det i utgangspunktet på disiplinutdanningene i matematikk, fysikk og kjemi. - identifisere særskilte tiltak for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene - vurdere om det er tiltak hvor to eller flere institutt kan samarbeide og hvor eventuelt fakultetsadministrasjonen kan spille en rolle - identifiseres områder der samarbeid med utdanningsaktører utenfor fakultetet vil være hensiktsmessig - foreslå tiltak for å utnytte alumniordninger for å styrke rekrutteringen Alle tiltakene i handlingsplanen bør inkludere følgende: Tittel på tiltaket En kort presentasjon av tiltaket Hvem skal ha ansvar Kostnader Tidsplan Økonomi: Arbeidsgruppen må søke å utnytte eksisterende ressurser, men med mulighet for å foreslå tiltak som baserer seg på ressurser hentet inn fra andre aktører, inkludert tiltak som kan kreve garantier fra fakultetet. Slike tiltak må argumenteres spesielt inn på lik linje med tiltak arbeidsgruppen mener bør inn i fakultetets budsjett. Fremdriftsplan: Arbeidsgruppen bes om å utarbeide handlingsplan innen 15. oktober Studiestyret ber om en løypemelding til sitt første møte i høstsemesteret. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak6-12_Handlingsplan_rekruttering_arbeidsgruppe.doc

145 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret oppnevner arbeidsgruppen som foreslått i saksdokumentet, med professor Helge Drange som leder. Videre bes arbeidsgruppen om å følge de hovedlinjer som blir beskrevet i saksdokumentet. Handlingsplanen ferdigstilles innen 15. oktober 2012, med en løypemelding til Studiestyret tidlig høst Bergen 30. april 2012 MN/inso P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak6-12_Handlingsplan_rekruttering_arbeidsgruppe.doc

146

147

148

149

150

151

152

153

154 Avtale for toårig mastergradsstudium Felles mastergrad i informatikk programutvikling Et samarbeid mellom: Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen og Institutt for informatikk, det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Avtalen består av: Del I: Generelle bestemmelser Del II: Veiledningsavtale Del III: Milepælsplan (planlagt studieprogresjon) Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, samt partneravtalen for den felles mastergraden. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

155 Del I Generelle bestemmelser 1. Avtaleparter Del I Generelle bestemmelser, inngås mellom student og instituttene. Del II Veiledningsavtale, inngås mellom student, veileder, og leder ved institutt/faglig ansvarlig enhet. 2. Formål og forutsetninger Masterstudiet skal gi en innføring i forskningsarbeid gjennomført innenfor fastlagte tidsrammer. Denne avtalen skal klargjøre plikter og rettigheter under mastergradsstudiet. Det er en forutsetning for å inngå avtalen at studenten er opptatt til mastergradsstudiet. Avtalen skal inngås ved oppstart av mastergradsstudiet. Dette er en forutsetning for å beholde studieplassen. 3. Avtaleperiode Avtalen gjelder for normert studietid, det vil si 4 semester for heltidsstudenter. Det kan avtales deltidsstudium med tilsvarende forlenging av avtaleperioden. Samlet total studietid (avtaleperiode) kan likevel ikke overstige det som tilsvarer 50 % pr. semester over hele studiet, det vil si 8 semester. Ved innvilgelse av en 30 studiepoeng (sp) oppgave kan deltidsstudium normalt bare innvilges for pensumdelen av studiet og før tildeling av prosjektoppgaven. 4. Endringer i avtalen Forlengelse av avtalen gis bare etter vedtak i tråd med de utfyllende regler for gradsstudier, og etter at det er inngått en gjensidig forpliktende ferdigstillingsplan. En slik plan må foreligge senest en måned før normert tid utløper. Søknad om forlengelse behandles av programstyret. Det kan søkes om forlengelse maksimalt tre ganger for 60-studiepoengs oppgaver. For 30-sp oppgaver kan forlengelse normalt innvilges bare én gang. Endringer i avtalen med hensyn til heltid/deltid behandles også av programstyret. 5. Permisjon fra mastergradsstudiet/utsatt studiestart Studenten kan søke programstyret om permisjon fra mastergradsstudiet. Permisjoner kan innvilges på følgende grunnlag, jamfør Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Studenter kan få inntil ett års permisjon fra masterstudiet uten å oppgi noen grunn dersom de søker før innlevering av mastergradsavtale og milepælsplan. Melding om permisjon må normalt gis innen utløpet av registreringsfristen. Ved permisjon utover ett år må søknaden begrunnes. Etter innlevering av mastergradsavtale og milepælsplan kan det søkes om permisjon dersom det er nødvendig pga for eksempel egen sykdom, ektefelles/ektepartners/samboers sykdom, egne/ektefelles/ektepartners/samboers barns sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og lignende, eller av andre Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

156 tvingende velferdsgrunner. Permisjon kan også gis når det er faglig velbegrunnet, for eksempel ved engasjement i faglig relevant arbeid, prosjekt, utenlandsopphold eller faglig relevante studier utenom programmet. Permisjoner regnes ikke inn i studietiden. Studenter som ikke er begynt på studiet, kan søke programstyret om utsatt studiestart. 6. Kildebruk Studenten har plikt til å lære hvilke regler som gjelder for henvisning til kilder av ulike slag i skriftlige arbeider (se Studentportalen "Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen"). Fagmiljøene har plikt til å gi den veiledning som trengs for å lære seg god kildebruk. Plagiat i innleveringer eller i masteroppgaven regnes for fusk, og kan føre til annullering av eksamensresultatet, stryk på oppgaven og eventuelt utestenging fra studieprogram og utvisning fra universitetet og høgskolen. 7. Registrering Studenten må hvert semester registrere seg og betale semesteravgift med unntak for eventuelle permisjonsperioder. Heltid/deltid skal registreres i samsvar med inngått avtale. Eventuelle endringer i heltid/deltid skal avtales før det kan gjøres endringer ved registreringen. Manglende registrering kan innebære at avtalen oppheves. Semesteravgift skal kun betales ved én av institusjonene. 8. Eksamensreglement Studenter som skal ta kurs ved begge institusjonene (HiB/UiB) plikter å orientere seg om eksamensreglementet ved begge institusjonene/enhetene. 9. Obligatorisk mastergradsseminar Studenter på fellesgraden i programutvikling plikter normalt å delta på obligatorisk mastergradsseminar. Mer informasjon om dette gis ved studiestart på masterprogrammet Denne avtalen inngås for studium på heltid deltid % og gjelder for følgende periode (semester/år semester/år).. Bergen, den Underskrift student instituttleder/programstyreleder Navn i blokkbokstaver, student instituttleder/programstyreleder Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

157 Del II Veiledningsavtale 1. Avtaleparter Avtalens Del II inngås mellom student og veileder(e). 2. Veileder Veileder(e) skal normalt ha tilhørighet ved de involverte instituttene/de faglig ansvarlige enhetene. Ved mer enn én veileder skal fordeling av ansvar klargjøres mellom veilederne. Dette danner grunnlag for fordeling av resultatmidler. Delingen settes til 25/75 eller 50/50 avhengig av om det er en biveileder og en hovedveileder eller to likestilte veiledere. Hovedveileder er ansvarlig for å melde dette til den administrativt ansvarlige enheten. 3. Prosjektbeskrivelse Studenter som er tatt opp til masterstudiet velger normalt en oppgave i løpet av 1. semester. Studenten skal levere en prosjektbeskrivelse til veileder og deretter til programstyret innen (dato settes i samarbeid med veileder) 4. Veiledningens omfang og art Heltidsstudenter ved masterprogrammet har rett på inntil 40 veiledningstimer individuelt eller i grupper i løpet av studiet. Ved forlengelse av avtalen etter del I, pkt 4 eller 5 kan dette timetallet justeres. Deltidsstudentens rett til veiledning avtales og fordeles i samsvar med avtalt studieprogresjon. Veileder(e) skal gi råd om formulering og avgrensning av emne og problemstilling for oppgaven, litteratur, faglig innhold, arbeidsopplegg og fremdriftsplan. Veileder(e) plikter å ta imot og drøfte utkast med studenten. Dette skal normalt skje ved frammøte, men andre former kan avtales. Veiledningen skjer ved behov og skal fordeles mest mulig jevnt utover avtaleperioden. Veileder(e) skal føre oversikt over veiledningen for å holde seg orientert om framdrift i kandidatens arbeid og vurdere dette i forhold til arbeidsplanen. Studenten plikter å holde veileder(e) orientert om sitt arbeid, minimum 2 ganger pr. semester, om nødvendig ved skriftlig melding. Dette gjelder også praktiske forhold som er viktige for framdriften av mastergradsprosjektet. Studenten plikter å etterleve de forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet. Eventuelle eksterne hovedveiledere skal orientere programstyret om framdriften i arbeidet med mastergradsoppgaven, minimum 1 gang pr semester. 5. Endringer i veiledningsforholdet Både veileder og student kan be om at veiledningsavtalen blir opphevet. Studenten og programstyret forplikter seg gjensidig til å underrette den annen part dersom det oppstår problemer med å overholde avtalen. Veiledere har plikt til å kontakte programstyret så tidlig som mulig dersom alvorlige problemer i framdriften av arbeidsplanen oppstår. Dersom studenten av ulike grunner ikke får den veiledningen som han/hun har krav på etter avtalen skal studenten gjøre Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

158 programstyret oppmerksom på dette så tidlig som mulig. Programstyret kontaktes via studiekonsulent. Programstyret vil vurdere om veiledningsforholdet skal endres eller avsluttes. Dersom forholdet mellom student og veileder utvikler seg i strid med de retningslinjer som er formulert i DAK-vedtak 281/96 1, skal studenten gi melding om dette til programstyret og eventuelt få oppnevnt ny veileder. Personlige motsetninger mellom student og veileder kan tas opp med programstyrets leder eller administrativt ansvarlig (studiekonsulent) på programmet. 6. Publisering av resultater fra mastergradsoppgaven Veileder skal ha rett til å publisere resultater fra mastergradsoppgaven sammen med studenten. Studenten skal normalt stå som førsteforfatter dersom publikasjonen omfatter resultater kun fra mastergradsoppgaven. Inneholder publikasjonen resultater fra en eller flere hovedoppgaver, eller fra annen forskning, skal normalt studenten(e) være medforfatter(e). 7. Rettigheter til data Denne avtalen kan inneholde presiseringer av rettigheter, eventuelt med begrensninger til eksterne data som er gjort tilgjengelig for studentene. Dette må gjøres i form av vedlegg. Instituttenes regler når det gjelder å levere inn egensamlet eller lånt materiale på forskriftsmessig måte kan også inngå i dette punktet. Bergen, den Underskrift: Student Hovedveileder Navn i blokkbokstaver:.... Student Hovedveileder 1 1. Kollegiet (Universitetsstyret) understreker betydningen av å sikre gode samarbeidsforhold mellom veileder og student og ønsker å forhindre at studenter og tilsatte blir utsatt for seksuell trakassering. 2. Veileder og student skal vise respekt for hverandres integritet og ikke opptre på en måte som kan virke krenkende. 3. Det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veilednings- og undervisnings-sammenheng. 4. Dersom det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, skal det formelle veiledningsforholdet opphøre. 5. Studenten skal kunne skifte veileder når han/hun føler seg utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 6. Ved seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet skal studenten kunne henvende seg til en særskilt utpekt instans. Inntil videre skal studenten kunne henvende seg til likestillingsrådgiveren. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

159 Del III: Milepælsplan for masterstudium i INFORMATIKK- PROGRAMUTVIKLING Studieretning/spesialisering: Studentens navn Fødselsdato og personnummer Hovedveileder Hovedveileders arbeidssted Annen veileder / biveileder Annen veileders arbeidssted Foreløpig tittel og/eller kort beskrivelse av masteroppgavens mål: Omfang masteroppgave: 60 sp 30 sp Fellesarbeid Studieinnsats: Heltid Deltid 50 % Deltid % Tidsplan for masterstudiet: Emne/sp Emne/sp Emne/sp Merknader Semester 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Vær oppmerksom på følgende: 1) Dersom emner i milepælsplanen er avlagt før påbegynt masterstudium, må du skrive det i merknadsfeltet. Det vil dernest beregnes fratrekk i tid på masterstudiet, eller emnene må kompenseres for med nye studiepoeng. 2) Studiepoengene i milepælsplanen skal normalt være på 200- og 300 talls nivå. Etter avtale med veileder kan inntil 10 studiepoeng være på 100-nivå. 3) Mangler du studiepoeng for en fullført bachelorgrad (inntil 10 sp), skal det lages egen tidsplan for dette i første semester. Ta kontakt med studiekonsulent. 4) Endringer i tidsplanen (emnevalg e.l.) skal godkjennes av veileder, og deretter meldes til studiekonsulent. Tidsplan for masteroppgaven Faste innleveringsdatoer ved vanlig progresjoner er i høstsemestre og i vårsemestre Masteroppgaven skal innleveres:.... Bergen dato student hovedveileder For instituttene/programstyret: Planen for masterstudiet er godkjent (med forbehold om eventuelle overlapp/reduksjon mot andre interne og eksterne emner) Bergen,... dato Representant for programstyret Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

160 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt Referanse Dato 2011/10826-KRE Nytt emne i brukertilpasset matematikk I studiestyret ble oppnevnt en arbeidsgruppe for å vurdere en utvidelse av det brukertilpassede emnetilbud i matematikk. Arbeidsgruppen leverte rapporten der vurderinger og anbefalinger ble konkretisert. Arbeidsgruppen anbefaler at matematikktilbudet for studenter som velger et brukerorientert studieløp utvides med et tredje emne, som får koden MAT102. Arbeidsgruppens anbefaling var enstemmig På grunnlag av rapporten ber MN-fakultetet Matematisk institutt om å gå videre i prosessen mot å opprette et nytt brukertilpasset matematikkemne (MAT102). Studiestyret har fått tilbakemelding fra aktuelle institutt om at det er ønskelig at emnet undervises første gang våren I studieplanendringene som ble meldt inn 1.mars 2012 skriver Programstyret for nanoteknologi at de er innstilt på å anbefale et alternativt løp for bachelorprogrammet i nanoteknologi med emneparet MAT101 og MAT102 (sak 11/10826, JP 31). Men programstyret ber om en avklaring på om et nytt brukerkurs i matematikk vil være et godt nok grunnlag for emnet MAT131 Differensiallikninger I og for fysikkemner på bachelornivå. Fakultetet ber Matematisk institutt vurdere opprettelse av et nytt brukertilpasset emne i matematikk slik som arbeidsgruppen anbefaler. For at programstyrene på andre institutt skal ha nok tid til å melde inn for evt. store studieplanendringer høsten 2012, gir vi Matematisk institutt frist til 1.juni Ved et forslag om opprettelse ber vi instituttet om å utarbeide en emnebeskrivelse for det nye emnet, og videre utdype innhold, oppstartssemester, pensum, læringsutbytte og hvilket grunnlag emne vil gi for videre påbygging. Vennlig hilsen Eli Neshavn Høie studiesjef Kristine Engan-Skei seniorkonsulent Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon Telefaks post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allégt. 41 Bergen Saksbehandler Kristine Engan-Skei side 1 av 1