SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Tilleggsliste Utvalg: Eldrerådet Møtedato: Møtested: Møterom Ellenvatn, Rådhuset Møtetid: Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Håkonsen, Henry Leder for eldreråd

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 005/17 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE 16/634 RELASJONER

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Røst, Anne Brit Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Dato: Utvalg Saksnummer Dato Eldrerådet 005/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 009/ Utvalg for levekår 019/ Kommunestyret 043/ HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Vedlagte dokumenter: HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER (L)(618153) Dokumenter i saken: PRESENTASJON AV HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLANEN - VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN - VOLD I NÆRE RELASJONER KOMMENTARER FRA ENHETER VEDRØRENDE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER VEDRØRENDE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER INFORMASJON OM AT DEN SENDES UT TIL HØRING - HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER - SENDES UT TIL HØRING INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

4 Kort sammendrag: Sentrale myndigheter oppfordrer kommunene til å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. På den bakgrunn ønsket Ressursteamet i Sør-Varanger å starte arbeidet med en slik plan, da med målet om å utarbeide en plan som gir oversikt over omfanget av vold og tilbudet til utsatte kvinner, menn, barn og familier. Videre skulle planen si noe om kompetanseutvikling og utadrettet virksomhet i kommunen. Etter et møte med rådmannen fikk kommunens Ressursteam mot vold i nære relasjoner/seksuelle overgrep i oppdrag å utarbeide Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Hensikten med denne planen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. De som er utsatt for vold i nære relasjoner skal kunne henvende seg til et kompetent hjelpeapparat og oppleve å få riktig hjelp til rett tid, uavhengig av alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Det er også viktig å sikre tilbud til voldsutøvere. I skriftlig mandat fra Rådmannen går det fram at Handlingsplanen skal si noe om definisjoner, mål, tiltak og ansvar for oppfølging. Planen bør også inneholde en beskrivelse av dagens situasjon og behov for kompetanse, oppgaver, koordinering og ansvar. Implementering av planen samt tidsplan og evalueringsopplegg bør også være med. Handlingsplanen vil bli forankret i den kommunale planstrategien under punktet viktige kommunale planer som en handlingsplan. Faktiske opplysninger: Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitetsperspektiv og fra et helse- likestilling- og oppvekstperspektiv. Volden kan være av både fysisk, psykisk og seksuell karakter, og kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Både kvinner og menn kan være voldsutøvere, og både kvinner, menn, barn og eldre utsettes for vold. Kvinner og barn er imidlertid i større grad utsatt for den mest fysisk skadelige volden. For voksne vil volden, enten den er psykisk eller fysisk, kunne ha store konsekvenser for livskvalitet og arbeidsevne. Barn som utsettes for vold og overgrep, eller er vitne til vold, preges av disse erfaringene resten av livet. Volden kan gi varige fysiske og psykiske skader som på sikt setter dem helt eller delvis ut av skole og arbeidsliv. Mange får redusert helse og livskvalitet også som voksne. Handlingsplanens overordnede mål er at alle i Sør-Varanger kommune skal leve i trygghet og at personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal få tidlig og tilstrekkelig hjelp som er tilpasset den enkeltes behov. Dette gjelder også for voldsutøver. Ansatte skal ha kompetanse til å identifisere symptomer på vold og ha kunnskap om hvor man kan få hjelp. Sør-Varanger kommune vil:

5 sikre kompetanse og felles forståelse for voldens konsekvenser blant kommunens ansatte, og sørge for at ansatte er bevisste på sitt ansvar og sin plikt til å ta vold i nære relasjoner på alvor. sørge for at de som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner skal få rask hjelp. Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Hjelpen skal være helhetlig og individuelt tilpasset den enkeltes behov. sørge for at voldsutøvere får tilbud om hjelp og behandling tilpasset sitt behov. utvikle gode og hensiktsmessige rutiner for arbeidet med vold i nære relasjoner. prioritere det langsiktige arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, blant annet som del av det kommunale arbeidet med folkehelse sikre samarbeid og samordning på tvers av fag, sektorer og instanser. gjøre informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet lett tilgjengelig for innbyggerne. ta vare på ansatte som utsettes for særlige belastninger i sin arbeidssituasjon. Planen har vært til høring internt i kommunen, og etter høringsfristens utløp var det kommet inn et innspill. Dette var fra NAV Sør-Varanger, innspillet er tatt i planen. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Jf vedlagte plan Folkehelse: Jf vedlagte plan Kompetansebygging: Jf vedlagte plan Økonomi:

6 Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner vedtas som framlagt. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

7 Sør-Varanger kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

8 2

9 INNHOLD 1. Innledning....s Arbeidet med planen. s Definisjoner.s Konsekvenser av seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner s.7 2. Overordnede føringer s Statlige føringer s Kommunens ansvar s Meldeplikt.s Meldeplikt/opplysningsplikt til barnevernet..s Avvergeplikten s Situasjonsbeskrivelse....s Omfang av vold i nære relasjoner s Tall og tendenser i Finnmark og Sør-Varanger.s Tilbud i Sør-Varanger s Eksisterende planer...s Eksisterende tilbud.s Tverrfaglige samarbeidsfora s Mål...s Tiltaksplan..s Kompetansebygging.s Tilstrekkelig tilbud..s Hensiktsmessige rutiner..s Forebygging...s Samarbeid og samordning.. s Informasjon og utadrettet virksomhet..s Oppfølging og veiledning av ansatte...s.25 3

10 6. Implementering s Implementering av planen..s Rullering av planen...s.26 Litteratur Vedlegg 4

11 1 Innledning Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitetsperspektiv og fra et helse- likestilling- og oppvekstperspektiv. Volden kan være av både fysisk, psykisk og seksuell karakter, og kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Både kvinner og menn kan være voldsutøvere, og både kvinner, menn, barn og eldre utsettes for vold. Kvinner og barn er imidlertid i større grad utsatt for den mest fysisk skadelige volden (1). For voksne vil volden, enten den er psykisk eller fysisk, kunne ha store konsekvenser for livskvalitet og arbeidsevne. Barn som utsettes for vold og overgrep, eller er vitne til vold, preges av disse erfaringene resten av livet. Volden kan gi varige fysiske og psykiske skader som på sikt setter dem helt eller delvis ut av skole og arbeidsliv. Mange får redusert helse og livskvalitet også som voksne (2). 1.1 Arbeidet med planen På oppfordringer fra sentrale myndigheter om å lage kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, ønsket Ressursteamet i Sør-Varanger å starte arbeidet med en slik plan. En ønsket å lage en plan som gir oversikt over omfanget av vold og tilbudet til utsatte kvinner, menn, barn og familier. Videre skulle planen si noe om kompetanseutvikling og utadrettet virksomhet i kommunen. Etter et møte med rådmannen fikk kommunens Ressursteam mot vold i nære relasjoner/seksuelle overgrep i oppdrag å utarbeide Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Hensikten med denne planen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. De som er utsatt for vold i nære relasjoner skal kunne henvende seg til et kompetent hjelpeapparat og oppleve å få riktig hjelp til rett tid, uavhengig av alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Det er også viktig å sikre tilbud til voldsutøvere. 5

12 I skriftlig mandat fra Rådmannen går det fram at Handlingsplanen skal si noe om definisjoner, mål, tiltak og ansvar for oppfølging. Planen bør også inneholde en beskrivelse av dagens situasjon og behov for kompetanse, oppgaver, koordinering og ansvar. Implementering av planen samt tidsplan og evalueringsopplegg bør også være med. Handlingsplanen vil bli forankret i den kommunale planstrategien under punktet viktige kommunale planer som en handlingsplan. Ressursteamet har i denne perioden bestått av: Helsestasjonen v/ Kjerstin Møllebakken fram til Helsestasjonen v/ Hanne Greiner fra PP-tjenesten v/ Vanja Hågensen Spesialrådgiver Barnehager Eva Johanne Johnsen Psykisk helsetjeneste v/ Anne-Lill Haabeth Barneverntjenesten v/ Erna Bakken / Wenche Sotkajærvi Norasenteret IKS v/ Bjørg Irene Østrem fra Familievernkontoret i Øst-Finnmark v/ Ellen Rygg Finnmarkssykehuset, BUP v/ Tove Rolstad Kristiansen Kirkenes Politistasjon v/ Ann Rigmor Søderholm 1.2 Definisjoner Vold har tradisjonelt blitt forbundet med fysiske handlinger som slag og spark. Vår forståelse av vold har endret seg mye i løpet av en generasjon. Her har vi valgt å benytte definisjonen til Per Isdal (3). Denne definisjonen inkluderer også trusler om vold, trakassering, seksuelle overgrep, kontroll av økonomiske ressurser og kontakt med andre samt kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. 6

13 Vold i nære relasjoner - Per Isdal beskriver det slik: Relasjonsvold er vold som finner sted innenfor nære relasjoner eller maktsystemer, som regel fra noen som er sterkere eller har mer makt, mot noen som er svakere eller har mindre makt. Dette betyr først og fremst at den som utøver volden, og den som utsettes for den, har eller har hatt en familiemessig relasjon - som partnere, foreldre, barn, samboer, steforeldre, stebarn, besteforeldre, etc. Dette gjelder selv om relasjonen er brutt. I tillegg kommer andre tilfeller, der den utsatte har en relasjon og et visst avhengighetsforhold til utøveren; det kan være i sammenheng med jobb eller organiserte fritidsaktiviteter. Seksuelle overgrep er kanskje den verste form for vold. Seksuelle overgrep kan defineres slik: Når en person tvinger, truer, lokker eller manipulerer en annen til å delta i seksuell aktivitet den andre ikke vil eller ikke er moden til. Denne definisjonen inkluderer både barn og personer med medfødt eller ervervet skade. Seksuell aktivitet kan her være alt fra beføling til gjennomført samleie. 1.3 Konsekvenser av seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner har store konsekvenser for de som rammes. Vold handler om psykisk og fysisk grensekrenkelse og invadering av det personlige rom; kropp, tanker og følelser. Forskning har vist at tidlig og langvarig stress hos barn fører til forandringer av en rekke fintfølende systemer i hjernen. ACE-studien (Adverse Childhood Experience, oppstart 1997) viser at barn som utsettes for langvarig traumatisk stress påføres fysiologiske endringer i hjernen som følge av overproduksjon av stresshormoner (2). Atferdsvansker, emosjonelle vansker og kognitive problemer har vesentlig høyere forekomst hos disse barna, sammenliknet med barn som har vokst opp i familier uten vold. Dette kan i neste omgang føre til dårlige skoleprestasjoner og dårlig sosial mestring. Studien viser en sterk og tydelig sammenheng mellom negative barndomsopplevelser og fysisk og psykisk helse hos den voksne (ibid.). 7

14 Vold i familier kan bli et mønster der bruken av vold blir hyppigere og voldsommere over tid. Å utsettes for vold i hjemmet gir barna risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer (4). Det er etterhvert dokumentert at det er like skadelig for barns utvikling å være vitne til vold som det er selv å bli utsatt for vold. Situasjonen påfører barnet et liv med angst, skam og hemmeligholdelse. For voksne vil volden, enten den er psykisk elle fysisk, kunne ha konsekvenser for arbeidsevne og sykefravær. Vold i nære relasjoner påvirker barns oppvekstsvilkår, ikke bare på grunn av de skadelige virkningene av volden i seg selv, men også fordi volden kan påvirke foreldres mulighet til å gi tilstrekkelig omsorg til barnet og være en god forelder (ibid.). Å leve i et voldelig forhold er i seg selv et utmattende prosjekt. Mye tyder på at vold i familien påvirker de voksnes omsorg for barna og at vold er et direkte angrep på familiens omsorgssystem. I en studie av Holden og Ritchie (1991) fant de at det var nesten dobbelt så høy sannsynlighet for at voldsutsatte kvinner brukte fysisk vold mot barna sine. Studien ble gjentatt i 1998, med oppfølging etter 6 mnd. Her fant de at voldsutsatte mødre var mindre oppmerksomme mot barna sine enn de i kontrollgruppa. Etter oppfølging etter 6 mnd. og brudd i parforholdet fant de en betydelig nedgang i stress og aggresjon mot barna (5). Faktaboks. Hva er vold? For å forstå volden som fenomen er det viktig å vite at volden ikke bare dreier seg om fysiske, synlige angrep, men også om andre, mindre synlige krenkelser, som kan medføre like store psykiske skadevirkninger. Fysisk vold er Enhver form for fysisk makt som medfører smerte og skade. Det kan være å dytte, riste, lugge, vri armene, sparke, klype, kvele, slå med hender eller gjenstand, brenne m.m. Psykisk vold er all bruk av ord, stemme handling, eller mangel på handling som kontrollerer, skader, skremmer eller krenker. Psykisk vold er adferd som er rettet mot å få andre til å føle seg små, dårlige eller uviktige gjennom konstant kritikk, rakke ned på, såre, krenke og ydmyke uten hensyn til den andres følelser. Psykisk vold kan være direkte- eller indirekte trussel, kontroll over den andres liv, degraderende og ydmykende atferd, utagerende sjalusi, isolering eller emosjonell vold. Barn som lever i vold utsettes for psykisk vold. 8

15 Seksuell vold er påtvungen seksuell aktivitet som berøring mot egen vilje, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt ol. Grooming er å bygge tillit for å utnytte barn seksuelt. De færreste overgrep skjer spontant og brutalt. Mange av de som blir utsatt for overgrep har i kortere eller lengre tid vært utsatt for «grooming». Uttrykket «grooming»; fra engelsk: stelle, pleie; blir brukt om den prosessen offeret blir trukket inn i før overgrepet skjer. Denne «groomingen» er også ofte årsaken til at den utsatte ikke klarer å komme seg ut av misbruket. Overgriper benytter «grooming» for å muliggjøre overgrepet og for å sikre at offeret i ettertid ikke skal avsløre hva som har skjedd. Materiell vold er vold som går ut over ting eller døde gjenstander. Handlinger der en ødelegger og kaster ting vil virke spesielt skremmende dersom utøveren tidligere har utøvd fysisk vold. Å vokse opp i en familie der vold jevnlig går utover gjenstander er for et barn det samme som å vokse opp i et slags minefelt, som når som helst kan smelle. Latent vold er når det har forekommet vold i familien tidligere og en er redd for at det skal skje på nytt. Denne vissheten om at muligheten for vold er til stede styrer alt den utsatte gjør. Volden blir derfor tilstedeværende hele tiden i kraft av sin mulighet. Kjønnslemlestelse er vold i nære relasjoner. Kjønnslemlestelse er forbudt gjennom egen lov, og det er straffbart å utføre kjønnslemlestelse eller medvirke til at noen blir kjønnslemlestet. En begrunnet bekymring eller mistanke om at et barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse skal alltid meldes til barneverntjenesten. For bestemte grupper yrkesutøvere og ansatte, er det også straffbart ikke å søke å avverge kjønnslemlestelse. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner. Arrangerte ekteskap er ikke i strid med norsk lov og internasjonale konvensjoner. Det som strider mot norsk lov og internasjonale konvensjoner, er at det anvendes psykisk eller fysisk tvang for å få den ene eller begge parter til å inngå ekteskap mot sin vilje. Retten til selv å velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Tvangsekteskap er ofte del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold. Å tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt ved norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Nettovergrep - Digital vold er seksuelt krenkende og uanstendig atferd via datasystemer. Fornærmede i slike saker er ofte svært unge, de fleste i aldersgruppen år. Voksne behersker og utnytter teknologien effektivt og når fram til sårbare barn og unge i stor grad. 9

16 2 Overordnede føringer 2.1 Statlige føringer I 1999 la regjeringen Bondevik I fram handlingsplanen Vold mot kvinner. Noen år senere ble NOU 2003:31, Retten til et liv uten vold lagt fram. Her blir det understreket at vold i nære relasjoner er et alvorlig og omfattende samfunnsproblem og et vesentlig hinder for likestilling og velferd for befolkningen (6). Regjeringen ønsket å prioritere arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner og å gi ofre for denne volden et godt tilbud. Regjeringen la fram handlingsplanen «Vold i nære relasjoner» for perioden Neste handlingsplan «Vendepunkt» ble utarbeidet for perioden (1). Handlingsplan for 2012 ble nå fulgt opp av en ny, mer langsiktig handlingsplan mot vold i nære relasjoner , «Et liv uten vold» (7). Regjeringen har også gitt ut Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) og Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ), som gir føringer og forslag til tiltak innenfor disse områdene. Ett av målene i regjeringens handlingsplan Vendepunkt var å løfte tilbudet til ofrene for vold i nære relasjoner opp på den politiske dagsorden i kommunene. Vendepunkt framhever kommunale handlingsplaner som et viktig redskap for å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Det understrekes at denne volden ikke kan aksepteres, heller ikke den som foregår i det private rom, og at det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner (1). Den 8. mars 2013 la regjeringen fram den aller første stortingsmelding om vold i nære relasjoner, Meld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (4). Med denne meldingen til Stortinget drøfter regjeringen den framtidige politikken for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Meldingen beskriver vold i nære relasjoner som et omfattende samfunnsproblem, men understreker at regjeringen vil at vold i nære relasjoner også skal synliggjøres som et folkehelseproblem. Meldingen henviser til studier av helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner, og ansvarliggjør helse- og omsorgstjenestene i større 10

17 grad enn tidligere i forhold til prioriteringer og tilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner (ibid.). Lov om Kommunale krisesentertilbud nr. 44, Krisesenterloven, pålegger kommunene å ha et krisesentertilbud. Loven pålegger samtidig Fylkesmannen å føre tilsyn med kommunene for å sikre at de oppfyller plikten om et krisesentertilbud slik det er beskrevet i loven (8). 2.2 Kommunens ansvar Kommunens ansvar for å gi sine innbyggere forsvarlige tilbud og tjenester er beskrevet i en rekke lover og forskrifter. Kommunen skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Lov om barneverntjenester (9), Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (10) og Lov om sosiale tjenester (11) pålegger de aktuelle tjenestene å sikre nødvendig samarbeid rundt brukeren. Kommunen har dermed et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige etatene og nivåene sikrer også voldsutsatte et helhetlig tilbud. Disse lovene gir kommunen et tydelig ansvar for ivaretakelse av voldsutsatte voksne og barn. Dessuten gir forvaltningsloven regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt (12). Lov om sosiale tjenester og Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen gir brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan (ibid.). NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt, omhandler bedre samordning av tjenester for barn og unge. Flatø-utvalget foreslår blant annet en bedre juridisk forankring av retten til individuell plan og personlig koordinator i saker med sammensatt problematikk, samt at kommunene pålegges å sikre et godt psykisk helsetilbud til barn og unge i form av lavterskeltilbud (13). Samhandlingsreformen gir kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar for forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, hvor målet er å legge til rette for et mer helhetlig forløp (ibid). 11

18 Lovgivningen er blitt skjerpet gjennom nye bestemmelser om forbud mot vold mot barn (Barneloven 30) (14), offentlig påtale i saker om vold mot tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller deres barn (Straffeloven 228) (15) samt økning av strafferammen ved vold i nære relasjoner (Straffelovens 219) (ibid.). Krisesenterloven fra pålegger kommunene å ha et godt og helthetlig krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Loven pålegger kommunene å sikre at tilbudet er av god kvalitet med hensyn til kompetanse og samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet (8). 2.3 Meldeplikt Meldeplikt/opplysningsplikt til barneverntjenesten Offentlig ansatte har taushetsplikt etter forvaltningsloven når det gjelder opplysninger de har tilgang til gjennom sitt arbeid (12). Mange har i tillegg en strengere taushetsplikt gjennom eget lovverk knyttet til sin profesjon. Offentlige myndigheter og yrkesutøvere som har yrkesbestemt taushetsplikt plikter likevel, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (9). Hensynet til den som er utsatt for fare for alvorlig skade, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, veier tyngre enn hensynet til behandlingsalliansen og taushetsplikten. Barneverntjenesten kan innhente opplysninger som er belagt med taushetsplikt, og kan videreformidle opplysningene til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for å ivareta barnets interesser. Den enkelte tjenesteyter har et personlig ansvar for å oppfylle plikten og kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke (ibid). Alle offentlig ansatte som har kjennskap til eller mistanke om at barn utsettes for vold eller andre former for omsorgssvikt, har selvstendig plikt til å melde bekymring til barnevernet (ibid). Privatpersoner bør også se sitt ansvar og melde fra om bekymringsfulle forhold rundt barn, men omfattes ikke av plikt. 12

19 2.3.2 Avvergeplikten Avvergeplikten er den enkeltes plikt til å avverge lovbrudd dersom det er mulighet for det. Dette reguleres av Straffeloven 139 der det framgår hvilke straffbare handlinger det gjelder, og at den som unnlater å melde til politi eller på annen måte unnlater å søke å avverge en straffbar handling kan straffes med bot eller fengsel. Seksuelle handlinger med barn under 16 år, voldtekt, misbruk av maktforhold, fysisk og psykisk vold i nære relasjoner, og medvirkning til slike handlinger, er blant flere andre straffbare handlinger som en plikter å avverge. Etter helsepersonelloven 31 har helsepersonell en særskilt plikt til å varsle politiet dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom (16). 3. Situasjonsbeskrivelse 3.1 Omfang av vold i nære relasjoner Det er vanskelig å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner. Mange ofre for denne volden vil tape livskvalitet uten at det kommer til uttrykk i tall. I Vista analyse sin rapport 2012/41 er kostnaden av denne volden anslått til 4,5 6 mrd kroner i Den største kostnaden er tapt arbeidsfortjeneste som følge av at voldsofre helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet, men også av følger som f.eks. hjerneskade, traumatisering og psykiske senskader (17). Både norsk og utenlandsk forskning har påvist at mørketallene er store, og det er sannsynlig at de faktiske kostnadene undervurderes. Tidligere utredninger har anslått at minst kvinner hvert år blir truet eller slått i Norge. I 2001 ble det ifølge Politidirektoratets statistikk anmeldt voldslovbrudd i Norge. Vold utøves for det meste av menn, men også av kvinner, og blant ungdommene har det de senere årene vært en markant stigning i voldsutøvelsen blant kvinner Det anslås i rapport 2012/41 fra Vista Analyse AS at mennesker utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. Nesten like mange menn og kvinner utsettes, men den grove volden rammer mest kvinner og barn (17). Vold mot eldre har lenge vært et skjult problem. De fleste overgrep mot eldre skjer i det private rom og fra personer som står vedkommende nær. Med utgangspunkt i utenlandske 13

20 undersøkelser og kliniske erfaringer i Norge anslås det at 4 6 % av den eldre befolkningen har vært utsatt for vold og overgrep årlig etter at de fylte 65 år (18). Overgrepene kan ta mange former, og henger ofte sammen med familiekonflikter. Sykdom og omsorgsbyrde kan være medvirkende årsak. Overgrep skjer også i institusjon, hvor eldre kan bli utsatt for umyndiggjøring, få mangelfull hjelp eller bli behandlet respektløst på andre måter. Undersøkelser viser at vold i nære relasjoner dekker et bredt spekter av vold. Vold forekommer også i alle miljøer og samfunnslag, utdannelse- og inntektsnivåer. Det er likevel noen risikofaktorer som gjør at forekomst av vold øker og at barn i større grad kan være utsatte. Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og funksjonshemminger er, ifølge både norske og utenlandske studier, oftere utsatt for vold enn funksjonsfriske barn, og jenter er mer utsatte enn gutter. Andre risikofaktorer kan være lav inntekt, lav sosial status, en arbeidsløs forelder, at foreldre er trygdet eller svært unge foreldre. Risikoen øker også ved å vokse opp med bare en av de biologiske foreldrene, eller å ha foreldre med problemer knyttet til psykisk sykdom eller rus (19). Eldre og funksjonshemmede voksne som er avhengig av andres hjelp er spesielt sårbare i forhold til vold i nære relasjoner. Mennesker med annen kulturell bakgrunn kan i tillegg være utsatt for kjønnslemlestelse og tvangsekteskap (ibid). 3.2 Tall og tendenser i Finnmark og i Sør-Varanger Forskning viser at Finnmark er det fylke hvor det forekommer mest vold og overgrep mot ungdom fra voksne (20). Blant jentene i 10. klasse har rundt 6 % opplevd seksuelle overgrep og nesten 10 % har opplevd vold i løpet av det siste året, begge deler fra voksne. Samlet viser rapporten Voldsutsatt ungdom i Norge at rundt 22 prosent av 10. klassinger er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep i løpet av et år, enten fra voksne eller fra andre ungdommer (ibid.). Sør-Varanger kommune har et areal på omkring km², nesten dobbelt så stort som Vestfold fylke, og passerte et innbyggertall på i løpet av 2. kvartal I flere år har nettoinnflyttingen vært positiv, men det er netto utenlandsk innvandring som bidrar til denne utviklingen. I dag utgjør innvandrere i Sør-Varanger litt i underkant av 9 % av kommunens innbyggere, eksklusiv innvandring fra nordiske land. Det er registrert 61 nasjoner bosatt i Sør- 14

21 Varanger. Størstedelen av befolkningsveksten finner sted i Kirkenes som har omkring innbyggere. Sør-Varanger kommune har god barnehagedekning og en arbeidsledighet på 2 %, godt under landsgjennomsnittet på 4,3 (SSB 2015). Kommunen grenser til Russland i øst og til Finland i sør-vest. Det råder for tiden optimisme i Kirkenes, blant annet i forbindelse med planlagt oljeutvinning i Barentshavet. Kirkenes ligger geografisk sentralt plassert i Barentsregionen og er i dag et viktig knutepunkt i utvikling av næringsmessig samarbeid med det nordvestlige Russland. I følge politiets statistikk har Finnmark ligget på voldstoppen på landsbasis i mange år. Hver fjerde forbrytelse i Øst-Finnmark handler om vold. I 2014 ble det anmeldt 8,5 voldssaker pr innbyggere i Finnmark. Tallene for Sør-Varanger var 9,5 mot Oslo som hadde 7,9 saker. Snittet for hele landet var 5,2 saker pr innbyggere (21). Konfliktrådet i Øst-Finnmark fikk henvist 124 saker i 2012, derav 67 straffesaker og 57 sivile saker. Det var mer enn en fordobling av straffesaker fra politiet sammenlignet med året før. 30 av sakene var voldssaker. Tar man utgangspunkt i de nasjonale tallene for vold i nære relasjoner, er det rimelig å anta at rundt 3 % av befolkningen, ca. 300 mennesker i Sør-Varanger kommune er utsatt. Dette er store tall og svært tankevekkende (17). Sør-Varanger kommune er vertskommune for krisesentertilbudet i Øst-Finnmark. I 2015 hadde senteret 53 beboere, 23 kvinner, 3 menn og 27 barn, med til sammen 2325 beboerdøgn, hvorav 1551 overnattingsdøgn for barn. Senteret hadde i samme periode 160 telefonhenvendelser som gjaldt fysisk/psykisk mishandling, seksuelle overgrep, voldtekt og andre former for samlivsproblemer. Senteret hadde også 148 dagbrukerbesøk. 75 av dagbrukerbesøkene var knyttet til seksuelle overgrep. Dagbrukerne var både kvinner og menn (21). 3.3 Tilbud i Sør-Varanger Eksisterende planer Sør-Varanger kommune jobber målrettet for å kunne ivareta kommunens befolkning på en god måte. I Kommuneplanen for Sør-Varanger vil arbeidet med Vold i nære relasjoner være å finne under kapittel 7.0 Særlige satsningsområder, som 7.4 Barn og ungdom, 7.5 Kompetansebygging og 7.6 Folkehelse. 15

22 3.3.2 Eksisterende tilbud Legetjenesten Tilbudet til pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep ivaretas i dag av den enkeltes fastlege. I Regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold (7) varsler regjeringen i tiltak 25 at tilbudet til voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep skal forankres i spesialisthelsetjenesten fra Tilbudet til barn som har vært utsatt for overgrep skal fortsatt være forankret i spesialisthelsetjenesten (ibid.). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et gratis lavterskeltilbud til barn, unge og deres foreldre samt til alle gravide i kommunen. Tjenesten møter nær alle familier med barn i alderen 0-20 år og arbeider forebyggende og helsefremmende. Både helsestasjon og skolehelsetjenesten er viktige arenaer både for å forebygge vold ved å ha fokus på tema, men også å kunne avdekke samt å sikre at voldsutsatte får den hjelpen de trenger. Gjennom svangerskapskontroller kan jordmor bidra til å avdekke vold mot gravide kvinner. Helsestasjonen har ukentlig helsestasjon for ungdom, med gratis rådgivning fra helsesøster og lege om somatiske og psykiske spørsmål. Psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste er et gratis lavterskeltilbud for alle aldersgrupper. Miljøterapeutene gir støttesamtaler i forhold til aktuelle situasjoner. En viktig del av tilbudet er veiledning og oppfølging av familierelasjoner. Kartlegging av vold i nære relasjoner er fast rutine i samtalene. Hjemmekonsulenten gir et tilbud til familier med barn som har behov for hjelp og støtte i en periode når livet er vanskelig. Pedagogisk-Psykologisk tjeneste, PPT Pedagogisk-Psykologisk tjeneste, PPT, er hjemlet i Opplæringsloven og retter sitt arbeid primært inn mot barn i skoler og barnehager som har en vanskelig opplæringssituasjon. PPT jobber også i nært samarbeid med barnas foresatte. I samtaler med foresatte, skoler og barnehager er det fast rutine å stille spørsmål vedrørende vold i nære relasjoner. PPT opplever ofte å få henvist barn der vanskene beskrives å være av psykososial og emosjonell art og ikke direkte relatert til fagvansker. I slike tilfeller henvises saken videre til f.eks. Barnevern og/eller BUP. 16

23 Barneverntjenesten Lov om barneverntjenester skal sikre at barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få tilstrekkelig og rett hjelp til riktig tid. Barneverntjenesten er pliktig til å undersøke barns omsorgsforhold dersom man får melding om bekymring vedrørende dette. Tjenesten plikter også å finne og iverksette tiltak som i tilstrekkelig grad skal bidra til å bedre barns omsorgsforhold i de tilfeller dette synes nødvendig. Tiltakene kan omfatte enten hjelpetiltak i foreldrehjemmet, omsorgstiltak utenom barnets biologiske hjem eller plassering i institusjon ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har ansvar for bosetting og integrering av nyankomne flyktninger fra mottak og utland. De har ansvar for drift og koordinering av introduksjonsprogrammet for flyktninger, som skal bidra til at flyktninger kan delta aktivt i samfunnslivet, i utdannings- og kvalifiseringssystemet og sikre økonomisk selvstendighet. Norasenteret IKS Senter mot vold og seksuelle overgrep Lov om kommunale krisesentertilbud regulerer kommunenes plikt til å yte hjelp til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner ved å tilby et trygt og midlertidig botilbud, dagtilbud, døgnåpen telefon for råd og veiledning, samtaler og oppfølging i reetableringsfasen. Norasenteret IKS er et interkommunalt selskap og eies og drives av kommuner i Øst-Finnmark: Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Lebesby. NAV - Arbeids- og velferdsforvaltningen NAV har fokus på å hjelpe mennesker økonomisk, men også med råd og veiledning. Personer utsatt for vold og seksuelle overgrep blir blant annet prioritert ved søknad om bolig gjennom det kommunale boligtildelingsteamet. Kvello-modellen - Sammen for barn, unge og familiers psykiske helse Kvello-modellen som arbeidsmetode er vedtatt av kommunestyret som en varig modell for målrettet og tidlig innsats til beste for barns oppvekst, trivsel og utvikling. Denne modellen forplikter alle relevante instanser i kommunen til tverrfaglig og helhetlig tenkning og samarbeid. Alle barnehagene og skolene omfattes av ny praksis på observasjon og drøfting, slik at alle barn som har behov for særskilt hjelp skal fanges opp og få slik hjelp tidligst mulig. 17

24 3.3.3 Tverrfaglig samarbeidsfora Ressursteamet vold i nære relasjoner / seksuelle overgrep Ressursteamet er en tverrfaglig og tverretatlig gruppe som skal bistå ulike fagmiljøer i Sør- Varanger kommune i arbeidet med saker der en har mistanke om, eller er i ferd med å avdekke vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep. Teamet gir råd og veiledning i forhold til problemstillinger som utøvende tjenester står overfor i sitt arbeid med konkrete saker. Alle som i sin yrkesutøvelse kommer i kontakt med personer, både barn og voksne, som utsettes for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep kan henvende seg til teamet. Politirådet Politirådet er et formalisert samarbeid mellom kommuneledelsen og politiledelsen i hver enkelt kommune. Formålet er å forebygge og bekjempe kriminalitet, og alle kommunens innbyggere er målgruppen. Hensikten er å utvikle et best mulig samarbeid og skape en bedre forståelse for de utfordringer som kan løses best gjennom samordnet prioritering og innsats. Man ønsker i tillegg å utvikle en økt informasjonsflyt samt etablere en felles problemforståelse. I Sør- Varanger består Politirådet av politistasjonssjef for Kirkenes politistasjon, ordfører og rådmann i Sør-Varanger kommune. ANDRE TJENESTER LOKALISERT I SØR-VARANGER Familievernkontoret Familievernkontoret i Øst-Finnmark skal etter Lov om familievern gi rådgivning og samtaler der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontoret utfører også mekling etter Lov om ekteskap og Lov om barn og foreldre. Kontoret tilbyr samtaler for foreldre, enkeltindivider og til barn og ungdom som er berørt av vold i nære relasjoner. Par med barn som har hatt vold i familien og ønsker å endre dette, kan få tilbud om par- og familiebehandling hvor det arbeides med forebygging av potensiell vold, som sikkerhetsplaner og sinnemestringsbehandling. Politiet Politiets arbeid mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep har høy prioritet. Kirkenes politistasjon har egen faglederstilling innenfor fagfeltet familievold og seksuelle overgrep. 18

25 Politiet kan bistå den enkelte med å hindre at overgrep gjentar seg ved å ilegge besøksforbud og/eller ved at voldsutsatte får voldsalarm. Politiet er gjennom instruks fra Politidirektoratet forpliktet til å ta initiativ til opprettelse av politiråd med den enkelte kommune. Politiråd er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter. Politirådene skal sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. Ordningen er frivillig Øst-Finnmark politidistrikt har koordinator for familievold lokalisert i Karasjok. Stillingen er distriktsovergripende og har ansvar for å koordinere politidistriktets samlede innsats for å redusere og forebygge vold i nære relasjoner. Oppgaven er også å bidra til god kommunikasjon og samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere utenfor etaten, Politidistriktet har ikke koordinator for seksuelle overgrep. Konfliktrådet Konfliktrådet er en statlig tjeneste som bistår med å løse konflikter enten mellom private parter eller mellom fornærmede og gjerningsperson der en kriminell handling har funnet sted. Hensikten er at partene gjennom dialog selv kan finne fram til løsninger, enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Tjenesten er gratis og tilbys i alle kommuner. Finnmarksykehuset, Klinikk Psykisk helsevern og Rus. I Sør-Varanger ligger poliklinikkene innen psykisk helsevern for barn og voksne, BUP og VPP, på Kirkenes sykehus. Poliklinikkene skal først og fremst tilby tverrfaglig utredning og forskjellige typer behandling til pasienter som har vært utsatt for overgrep. Særlig i BUP innebærer dette som oftest kontakt med pasientens familie. Også overgripere kan henvises til poliklinikkene. BUP og VPP samarbeider med ulike instanser i hjelpetjenesten i kommunen, og kan etter avtale gi tilbud om veiledning og /eller undervisning. BUP har fokus på å øke sin kompetanse på arbeid med unge overgripere (under 18 år). Poliklinikkene kan også gi tilbud om sinnemestring, individuelt eller i gruppe. 19

26 Tannhelsetjenesten Den offentlige tannhelsetjenesten gir tilbud om gratis tannhelsehjelp til barn og ungdom. Tannhelsetjenesten i Finnmark fylke skal fremme tannhelse til befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling. I tråd med nasjonale føringer har Kirkenes tannklinikk fokus på observasjon av barn i forhold til tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt generelt. Regelmessig innkalling til tannhelsekontroller starter fra ca. 3 års alder. Dersom barn ikke møter til avtale, vil tannhelsetjenesten sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten med spørsmål om omsorgssvikt. ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE I REGIONEN RVTS Nord Regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS er et tilbud til fagpersoner og virksomheter som i sitt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, tvungen migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av samfunnssektorer, forvaltningsnivåer og profesjoner. Målet er å bidra til kunnskapsbasert praksis og samhandling som fremmer helse og livskvalitet i de berørte gruppene. Statens Barnehus i Tromsø Barnehuset i Tromsø er et tverretatlig mottak i region Nord; Nordland, Troms og Finnmark, og gir tilbud til barn og ungdom og utviklingshemmede voksne som kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep, eller ved mistanke om kjønnslemlestelse eller tvangsgiftet. Barnehusets oppgaver er å tilrettelegge for dommeravhør og minske totalbelastningen i forbindelse med mistanke om ulike typer overgrep. Barnet og pårørende/omsorgsperson får etter dommeravhør og medisinsk undersøkelse, tilbud om kriseog oppfølgingssamtaler. Det er utarbeidet en egen dommeravhørsforskrift som beskriver hvordan dommeravhør skal foregå i Norge. Utgangspunkt for å komme til dommeravhør er at det er kommet en anmeldelse til politiet. 20

27 Konsultasjonsteam Det er etablert et tverretatlig konsultasjonsteam som består av representanter fra flere ulike instanser som jobber med vold og seksuelle overgrep. Konsultasjonsteamet skal bistå ulike fagmiljøer i Helseregion Nord i håndtering av saker der en har mistanke om eller er i ferd med å avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i nære relasjoner eller omsorgssvikt. Teamet gir også råd og veiledning i saker der barn forgriper seg seksuelt mot andre barn. Tverrfaglig konsultasjon tilbys via telefonkonferanser, videomøter eller ved at rådsøker møter konsultasjonsteamet på Barnehuset i Tromsø. Sakene skal være anonyme. Konsultasjonsteamet kan bare gi råd/veiledning og kan ikke gripe inn i eller overta ansvaret for sakene. 4. Mål Handlingsplanens overordnede mål er at alle i Sør-Varanger kommune skal leve i trygghet og at personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal få tidlig og tilstrekkelig hjelp som er tilpasset den enkeltes behov. Dette gjelder også for voldsutøver. Ansatte skal ha kompetanse til å identifisere symptomer på vold og ha kunnskap om hvor man kan få hjelp. Sør-Varanger kommune vil: o sikre kompetanse og felles forståelse for voldens konsekvenser blant kommunens ansatte, og sørge for at ansatte er bevisste på sitt ansvar og sin plikt til å ta vold i nære relasjoner på alvor. o sørge for at de som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner skal få rask hjelp. Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Hjelpen skal være helhetlig og individuelt tilpasset den enkeltes behov. o sørge for at voldsutøvere får tilbud om hjelp og behandling tilpasset sitt behov. o utvikle gode og hensiktsmessige rutiner for arbeidet med vold i nære relasjoner. o prioritere det langsiktige arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, blant annet som del av det kommunale arbeidet med folkehelse o sikre samarbeid og samordning på tvers av fag, sektorer og instanser. o gjøre informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet lett tilgjengelig for innbyggerne. o ta vare på ansatte som utsettes for særlige belastninger i sin arbeidssituasjon. 21

28 5 Tiltaksplan 5.1 Kompetansebygging 1 Økt kunnskap i hele organisasjonen om helsemessige konsekvenser av vold og seksuelle overgrep mot barn, ungdom og voksne Formål: Utvikle felles og helhetlig forståelsesgrunnlag om konsekvenser av vold Sikre en samlet og oversiktlig plan for kommunens opplæring om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle ledd i organisasjonen. Sikre at personale som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kompetanse om de konsekvensene volden har for barns utvikling. Øke kompetansen hos personell som skal snakke med barn, spesielt der en mistenker overgrep, eller der barnet forteller om overgrep. Bidra til økt rapportering av overgrep Sikre tidlig innsats overfor barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Innarbeide tiltak for kompetanseheving i opplæringsplanene for hver enhet i organisasjonen 5.2 Tilstrekkelig tilbud 2 Rask og individuelt tilpasset hjelp og bistand til personer i alle aldre som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Formål: Styrke tilbudet til barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Ivareta barns behov for å bearbeide traumatiske opplevelser Sikre at voksne utsatt for vold og seksuelle overgrep får adekvat hjelp 22

29 3 Sikre et trygt og midlertidig botilbud / krisesentertilbud for kvinner, menn og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep etter lovens krav Formål: Sikre at voksne, barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep får adekvat hjelp Sikre et gratis, heldøgns botilbud med kvalifisert personale Gi mulighet for dagtilbud og døgnåpen krisetelefon for råd og veiledning 4 Arbeide for at det etableres felles barnevernvakt i Øst-Finnmark Formål: Styrke tilbudet til barn som lever i vold eller er utsatt for seksuelle overgrep. Sikre at barn kan få hjelp og ivaretas på en trygg måte også utenom vanlig arbeidstid 5 Arbeide for at det etableres et overgrepsmottak av god kvalitet ved Klinikk Kirkenes Formål: Styrke tilbudet til barn og unge som har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Sikre at voksne utsatt for vold og seksuelle overgrep får adekvat hjelp Ivareta den utsattes behov for å bearbeide traumatiske opplevelser 5.3 Hensiktsmessige rutiner 6 Utarbeide klare og hensiktsmessige rutiner og prosedyrer for håndtering av vold og seksuelle overgrep Formål: Styrke samarbeidet i tjenesteapparatet til beste for brukerne Sikre gode rutiner for tilbud om oppfølging av overgrepsutsatte barn og familier slik at både barn og voksne blir godt ivaretatt. Sikre oppfølging av barn etter tilrettelagte avhør. 23

30 5.4 Forebygging 7 Forebygge utøvelse av vold og seksuelle overgrep blant kommunens innbyggere ved å ta barn som utøver vold og har krenkende seksuell adferd på alvor Formål: Forebygge aggressiv og voldelig atferd blant barn og unge Senke terskel for å be om hjelp og å ta disse problemstillingene opp i skole og barnehage. Hindre utvikling av voldelig adferd hos voksne 8 Gi voldsutøvere tilbud om hjelp og behandling tilpasset sitt behov Formål: Forebygge aggressiv og voldelig atferd Gjøre utøver bevisst egen voldelige adferd Gi utøver en mulighet til å forstå egen adferd og bryte eget mønster 5.5 Samarbeid og samordning 9 Utvikle og synliggjøre et kommunalt Ressursteam Formål: Godt tverrfaglige og tverretatlige samarbeid i hele tjenesteapparatet til beste for den utsatte i volds- og overgrepssaker Sikre helhetlig og individuelt tilpasset tilbud til befolkningen ved samarbeid på tvers av instanser. Effektive samarbeidsstrukturer med spisskompetanse på å gripe inn i saker der vold er avdekket Være en synlig instans for brukere, pårørende og hjelpeapparat. 24

31 10 Sikre samarbeidet mellom politiet og kommunale instanser i arbeidet mot vold og seksuelle overgrep ved et funksjonelt Politiråd Formål: Bedre informasjonsflyt mellom politi og kommunene Mer målrettet kriminalitetsforebygging Økt kunnskap om og felles forståelse for utfordringer i lokalsamfunnet 5.6 Informasjon og utadrettet virksomhet 11 Lett tilgjengelig informasjon til alle innbyggerne om hva vold og seksuelle overgrep er og hvem som kan hjelpe Formål: Lavere terskel for å be om hjelp og til kunne finne gode løsninger Legge spesielt til rette for informasjon til barn og unge Sikre at informasjonsmateriell er oppdatert/tilgjengelig på forskjellige språk Oppdatering av kommunens nettside med informasjon og aktuelle lenker 5.7 Oppfølging og veiledning av ansatte 12 Sikre at HMS reglementet ivaretas i forhold til ansattes fysiske og psykiske belastning i arbeidet Formål: Hindre utbrenthet hos ansatte Sikre rutiner som ivaretar den ansatte og er i overensstemmelse med lover og forskrifter 13 Utarbeide veileder med rutiner ved vold og seksuelle overgrep Formål: Trygge kommunens ansatte på hvordan de skal handle når de får mistanke om eller det avdekkes vold og seksuelle overgrep. 25

32 6 Implementering 6.1 Implementering av planen Det er viktig at en plan ikke havner i en skuff, men settes ut i praksis. Forskning viser at bare 30 % av de planer og programmer som lages iverksettes slik at de har ønsket effekt i form av reelle endringer. De faktorer det viser seg at har størst betydning for endring av praksis er prioritert ressursbruk, koordinert innsats, oppgavespesifisering og samarbeid mellom etater og instanser. Ledelse, administrativ støtte og et system for tilbakemelding fremmer også implementering. De viktigste barrierene er manglende tid og konkurrerende gjøremål eller mangel på klare prioriteringer. Det er viktig at ledelsen med politikere, Rådmann og utøvende tjenester er engasjert i arbeidet. Hvis innsatsen mot vold i nære relasjoner skal lykkes, må den politiske og administrative ledelsen ønske at målene nåes, og være med å prioritere og drive endringsarbeidet over tid. Sør- Varanger kommune har store utgifter til sosialhjelp og barnevernstiltak. En planlagt og samordnet innsats mot vold i nære relasjoner vil kunne redusere disse utgiftene. Handlingsplanen er en investering for en tryggere fremtid for kvinner, menn og barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep. I Justis- og Politidepartementets veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner blir det anbefalt at en særskilt ansvarsgruppe bør ha ansvar for at planen gjennomføres. 6.2 Rullering av planen For at en plan skal være tidsaktuell bør den rulleres jevnlig. Handlingsplanen skal være et praktisk styringsredskap for politikere, rådmann og ansatte i utøvende tjenester. Planen bør ikke betraktes som et endelig produkt, men være gjenstand for jevnlige revisjoner. Tid for rullering av Handlingsplanen bør framgå av kommunens planstrategi og bør gjennomføres minimum hver kommunestyreperiode. Rådmannen er ansvarlig for rullering av Handlingsplanen. 26