Maskeviddefol~a~kk med

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Småsl<rifter Nr Maskeviddefol~a~kk med trår1 i 1954.l\ Cillllli(ll Sat( 1 >(I<iI. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.S BERGEN JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI

2

3 Dei Iiar vxrt iitfflrt en meiigde sainiiieiilikiieiide forsgk med forskjellig iiiiaskevidde i irålredskaper fra aiidre nasjoiicrs sitle sicrlig da i NordsjØeti. Disse fors$kcilc har vist at inaskevidderi, spesielt i sekkeii har ei1 avgjfirende iiiiiflytelse på størrelsessaiii- ~iiciisetiiiiigeii av fangsten. Deri slerste inaskevidde soiii liar vzrt briilct til slike forsflk i NorclsjØen er ca. 10 cm. I våre iiordlige farvanil ville det iiiiidlertid være av interesse å forsgke betydelig større inaskevidder, fordi biologien til de forskjellige fiskeartene her er ei1 helt aiiiieii enn i NordsjØen og fordi de aktuelle iiiinste markedsslørrelsene ligger atskillig hoyere. De forsøkenc som ei1 lier skal oiiitale ble foretatt iried Fiskeritlirekioratrts forsqiksfartøyer.thor Jverseii. (82 fot) og.peiler RØniiestad. (86 fot) ved BjØri~Øya i tideii 10. til 26. iiiai E'orsØlcene ble ledet av fiskerikoiisuleiit Georg Rokstad, og fra I--1avforskningsinstituttet deltok teknisk assistent Odd Bostr@in. 1,orsØkene ble lagl opp soii-i parallellforsøl< ined så vidt iniilig saiiititlige hal på sarnrnc lokalitet. Det ble brukt 50 fots tråler :tv l'ølgeiide slag: : 'Iwinetr91, inaskevidde i sekken ca. 10 cm. -B- -»- n 13 B 13oriiullsti.ål iiied sekk av hamp, inaskevidde i sekken ca. 10 cm. Boiriullstrål rned sekk av hainp, inaskevidde i sekker1 ca. 13 ciii. Maslzeviddcn ble målt på våt trål etter en tids hriik. Vecl sideri av størrelscii på trålen og maskevidden er der si~iinsynligvis en del andre faktorer soiii innvirker på redskapets latigsleviie SA soiii egetiskaper ved I>ol)l>iirsleiika, ved (lerene, og

4 ec(l selve For å få cliiiiinert slike faktorer I~le fors&eric tlelt opp i serier inccl forslijellige retiskaper på clc to CartØyciie. Slike parallclllial livor tialct er iiiislykkel for tlet eiie fartflyets vc(ll<oiiiiiiciide (riving etc.) er liel1 iitelail fra iiialeri:tlcl. I;oi.- spksscriciic ser <la slik ut: Scric A. 12 parallelltrckk iiied twiiictråler iiiai. <Thor Iverseiin 10 ciii saiiilel tauetid 17 liiiier. al'eder l<@iinestad~ 13 ciri. sainlet iauetitl 16 tittier, 10 iiiiri. Sciie paiallelltickk iiied t~viiielråler iriai. =T ciii. Tauetid 21 tirner 30 niiii. CP. R.. 10 cin. Tauctid 21 tiiner 05 iniii. Sciic C. 10 parallelltrekli iiied twinetiåler inai. <<T cm. Tauetid 16 tiiiicr. <<l>. R.. 13 ciii. 'Tauctid 14 tiiiier 4.5 miil. Serie I). I) parallelltrekk iiietl hoiilrillstr2ler iiiai. GT. I.. 13 cin. Tauetid 11 timer. SP. R.. 10 ciii. Taiictid 10 tiiiier. Serie 1;. 4 parallelltrckk inetl 11om~illstr2ler iiiai..t. I.. 10 ciii. Tauetid 5 tinier 30 iiiiii..l'. l<.> 13 ciii. Tauetid 5 tiiiier. Det ble ogsi gjort eii siste serie F hvor de to fart@yciie begge I)rukte 10 ciii txvirietråler. Ila (let her ikke ble tatt firllsteiidige pr@ver lcaii en imidlertitl ikke sainnieiilikrie faiigsteiies størrclse. Uorlseit fra Serie F ble all torsk i fangstene leiigdeniålt. Figureiic 1-3 viser de ahsoliitte lerigdefordelingeiie i seriene A til E: og tle prosentvise lengdefordelirigeiie i serie F. Betrakter vi sericiie A til E så ser vi at 10-ciii's tråleiic i allc tilfeller Iiar tatt et betydelig større aiitall fisk eiiii 13 cin's triletie. Det er tvtlelig ai ei1 Iiel del av deii fisken soin blir faiigel av iiiasker på 10 cin slipper gjeiiiioin ruaskerle p3 13 ciii. Nå kjeiiiicr vi ikke Iciigdesaminensctiiirigcii i beslaiidcii så vi vet ikke litor riiye siiiåfisk det er soiii igjeii slipper gjeiiiioiii iiiaskciic p9 10 ciii. Det \i gj@r i det S~jlgeride er derior å sailiiileiilikile de forskjellige iitvalg (seleksioiier) som de to iiiasl<eviddciic tar av eii og saiiiine hestacitl.

5 STK ~ig. 1. Le,,gclefordelirtgene nu torsls.,serie il: 12 l~arnllelltrekh ~~(ii. Serie B: 12 pnrnllelltvekk nlnl.

6 Fig. 2. LengdeJ'ordeli?zgen av torsk. Serie C: 10 parollclllrekk (Serie D: 9 parallellfrekk mai. t~rai.

7 13cm. cm. PR

8 Ser vi på scricne A til C Iiiror tlct er I>rulil trviiie, s5 er 1-5rt igrste iiiiitrylik det at det er s\;ert mye fzrre siiiåfisk i faiigsleiic fi.a 13 ciii's tråleii. Meii selcksjoiieri cr ikke skarp, d. v. s. det er il<lie slik at all fisk nilder eii viss leiigde uniislipper irieiis all fisk ovcr dctinc lengcle blir lioldt tilbake. Selv iiied en inaskevidde på 13 c111 er der eri del fisk på 35 ciii i faiigsteiie. Det er tlerfor ikltc så ciikelt å I>esl<rivc forholdet iiiclloiii iiiaslieviddeiis størrelsc og fiskeiis iiiiiligliet for I unnslippe ved de forskjellige SiskestØrrelser. Et visst begrep orli dette fortiol<lct får ei1 ved, ~ittryliltet e50 ps~.-iiiiiislippiiigsleiig<leri~ d. v. s. den SiskestØrrclsen ved hvillieti lialvparteii av fislieii iiiiiislippcr og lialvparteii blir lioldt tilbake i tråleri. For ~~viiietrålcn iiled inaskevidde 13 ciii (seriene A, 13 og C) var dciiiie leiigclen ca. 55 cin i forhold li1 10 ciii's trålen. Nå kari vi antagelig rekne ined at praktisk talt all fisk soiii er så stor som 55 ciii blir holdt tilbake av 10 cm's iriasker. Det vil si at av fisk på onikriiig 5.5 cm vil trolig Iialvparteii slippc gjeiiiioiri iriaslier på 13 cm. Et påiallendc feilonien soiii fremgår av fig. 1 og 2 (serie A, B og C) er at den storinaslietc tråleii i alle trc seriene Iiar tatt absolillt slørre nieiigder av fisk over ca. G0 ciii i lengde. Ilet sainine Iiar eii også Eiinnet i tidligere forsøk: en Øking av inaskevidden bevirlier cii bedring av redskapets fiskelighet. Xrsakeri til det Iijeriiier en ikke, nieii det er saiiiisynlig at det har noe iiied vaiiiigjeniionistrøniiiiiige~ i trålen å gjøre. Vi skal setiere se Iivillieii betydning denne Økte mengdeti av storfisk har for veliteii ;tv fangstene. Seriene D og E livor det ble brukt boinullstrål iiied sekk av 1i;inip består av atskillig fxrre tråltrelik eiiri <le foregieii<le seriene. En b@r derfor ikle legge så stor vekt på disse forsfikerie. Dct ser imidlertid ut til at bomullstrålen ined 13 cm's maskevidde Iiar vært mindre fislielig enii deil med 10 cm, noe s«in lianslijc kan skyldes en eller annen eieiidonimelighet ved net- Lopp deil trålen sotri ble brukt. Noe grunnlag for saiiinieiilikiiing iwine/boiiiull finiles det ikke. Det ser ut til at bomullstrålene var noe rner utsatt for riving enii twinetrålene, son1 rimelig kan være. Fig. 3 viser ogs? de $i.ose~il.uise lengdefordeliiigciic av faiigstciie i serie F der begge fartylyene brukte 10 cm's tiviiielråler. Soiit &L :sees er dc i hovedsaken svært cns med sainiiie typeiall,

9 VEKT IOcm I

10 iiicii sl'hor Iversen,>:; 1151 Iiar tatt liit f'crrc siiiicisk og litt flere storfisk. Årsaken til dette lar seg dessverre ikke fastslå, iiieri er sain;syiiligvis en liteii forskjell i iiiaskeb-idderi i de to trålene. Soin tidligere iicvnt, liar ~i.åleiie nicd deii iiiiiiste iiiaskcvitlderi fanget <lei stflrste antall fisk. Nå er det ikke aiirall fisk 1.i i f@rste rekke er iliteressert i, iiieti vekteii av faiigsieil, og i iiiarigc tilfeller vekteii av deil delen av farigsteii solil består :iv fisk soiii er over en viss iniiistestørrelse. Fisken ble ikke veid i disse forsøkeiie, ineti det består ct enkelt forhold inelloiil leiigdeii av fisketi og vekteri, idet vekte11 kan settes lik en konstant n>ultiplisert ined tredje potetis av lengdeil. Denne konstanten behever vi lier ikke gjgre bruk av, idet vi bare skal sammenlikne vekter. Soiii en passende enhet for vekt har en valgt gjeiliioiiisiiittsvekten av en fisk på 30 cm's lengde multiplisert ined tusen. Da vi er interessert i 5 kjenne vekteii av faiigsten over visse siørrelser av fiskelengdti, er clet mest hensil<tsriiessig å uttrykke den kum~ilativt inot avtakende fiskestylrrelse. Dette er g,jori i fig. -2 for SorsØkeiie med twirietråler, seriene A, B og C. ICusveile viser altså for eiilivcr fiskeletigde vekteil av faiigsteii av fisk lik og større eiin denne leiigcle. Dersoin eii f. eks. bare kari gjøre bruk av fisk soin er større enn 59 cm så viser alle tre for- ~Øksserieiie at eii vil få betydelig stgrre iitbyttc inccl 13 ctii's iiiaskevidde enti inecl 10 cin. Ved noen og feinti ciu's fiskeletigde er utbyltene eiida like store, iiien lierfra og iiedover vil ei1 få beiydelig større fangster ined 10 cm's maskevidde. Det kali iiiuligetis innvendes inot disse fors(dketie at (le Inre gir erfaringer fra eii besiarid med inye stilåfisk og lite stor fisk. Til det kan en svare at det er ei1 vanlig forekoinrneiide støirelsessainineiisetning i BareiiLsliavet og ved Fiinlmarka og Svalbard. Et starre itirislag av storfisk rille saiinsyiiligvis gi et enda glilistigere bilcle ar den største niaskevidden når det gjelder Økt fiskeligliel. Men forspk foretatt på eii reil bestand av stor fisk ville selvsagt ikke dernoiistrerc den store skånevirkiiing overror sinåfisken som den store maskeviclden liar. Siden disse Eors~keiie er foretatt. mecl sin& tråler kan <let videre kanskje iiinvetides at resultatciie ikke Iiar gyldigliet for redskaper av større dimeiisjoiier. En har plarier oiii forsøk med større redskaper for blaiit anliet å bringe dette på det reile.

11 l)et er iiiii<lleiiid lite tlolig at i~eiiilt;iteiic \il a\vil;c iie\iiever<iig Ira de eii liei. er koiiiiiict til. Sp~~rsiiiilci oiii /g~cic.r»i~ilcc~/~i~ av 5 11r~ike cii s,'l stor iiiaskelideie soiii 13 ciii avliciig-er også av aiidre iiioiiieiiter enii deir Onskcte st6irelsen ar torskeii. Øiisker eii for rkseinpcl ;L brrike (leii saiiiiiie tråleii også til aiidre fiskcslaq så soiii sei, Iiyse og si er (let saiiiis~iilig at tlcriiic store in;iskevidden vil vxre lite lierisik tsiiirssig. I3eiisyiict til iiskel~esiaiiclcii ;)@r scl\hagt v;i,i.e c1 a\gj@reiitle iiic;iiieiit veel valg a\- iiiasl<cvitlclc. Da fisket i våre iiordlige farvaiiii i Iiq~y grat1 er ~iitei.iiasjoiialt, b@r alle slikc I>eskytteii<lc tiltak forcgå vet1 ititeriiasjoiiale reguleriiigei-. Ved vri slik reg~ileriiig Iiar eii nylig fått lievet deil tillatte niiiistc iiiaske\~i(i<le fra 8 til 11 crii i clisse Iiavoiiir,'ldeiic clettc er tilstrekkelig til å niottirke tleii betydelige t.ecliiksjoii av iiieiigdeiie av iiiigfisk soiii den iitciila~idske ti-9liiigeii foler iiirtl seg, er eiiiiå helt!iviss~. Det er derfor gruiiii til å betrakte resiiltateiic av disse iioiske iii;iskcvi<ldetors~ke~ic: iiiecl atskillig cttertaiil<e.