Brukeres overganger fra og til arbeid i 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Transkript

1 NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Brukeres overganger fra og til arbeid i 16 Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, Sammendrag Hvert år registrerer et stort antall nye brukere seg hos NAV i Vestfold. Notatet beskriver hva som kjennetegner brukerne, hvilke deler av arbeidsmarkedet de kommer fra og hvor de går til. Blant temaene som er sett nærmere på er: Hva kjennetegner brukere som hadde overgang til arbeid? Hvilke næringer og yrker var brukerne tilknyttet før de kom til NAV? Hvilke næringer og yrker gikk de til? Hvor stor andel av brukerne byttet yrke? Er pendlerandelen større for noen yrker enn for andre? Undersøkelsen tar utgangspunkt i de personene som ble registrert som bruttoledig (helt ledig eller ledige på tiltak) eller med nedsatt arbeidsevne i løpet av. Deres arbeidsmarkedssituasjon følges i inntil seks måneder før registrering og deretter seks måneder senere. Blant personene i utvalget var 72 prosent registrert med et arbeidsforhold inntil seks måneder før de ble registrert som arbeidsledige eller med nedsatt arbeidsevne. 39 prosent var registrert med et arbeidsforhold seks måneder etter tilgangen. Innenfor det gitte tidsrommet var sannsynligheten for overgang til arbeid noe høyere for yngre personer, for personer med avsluttet videregående eller høyere utdanning, for personer som hadde fersk arbeidserfaring og for personer med bakgrunn fra bygg og anlegg. Det viser seg at den yrkesmessige og geografiske mobiliteten i utvalget er betydelig. Av personene i utvalget som hadde overgang til arbeid, hadde 29 prosent av brukerne overgang til en annen yrkeskategori enn den de var tilknyttet tidligere. 37 prosent av disse brukerne hadde overgang til jobb innenfor sitt primære yrkesønske. Omfanget av pendling varierer med yrkestilknytning. 23 prosent av de som gikk over til arbeid, var registrert med et annet arbeidssted enn Vestfold. Andelen er nesten det dobbelt blant de som gikk over til arbeid innen ingeniør- og ikt-fag. Pendling er dermed ekstra aktuelt for å skaffe jobb innenfor enkelte type stillinger. NAV VESTFOLD // Postadresse: Postboks 2280 // 33 TØNSBERG Besøksadresse: Anton Jenssens gt. 11, Bygg A // 3125 Tønsberg Tel: // Faks: // NAV.vestfold@nav.no

2 Innledning Hvert år registrerer et stort antall nye brukere seg hos NAV i Vestfold. Notatet beskriver hva som kjennetegner brukerne, hvilke deler av arbeidsmarkedet de kommer fra og hvor de går til. Formålet med notatet er å bidra til mer kunnskap om bevegelsene i Vestfolds arbeidsmarked. Notatet er organisert som følger: først beskrives kort data og utvalg. Deretter beskrives status før tilgang, og det ses nærmere på fordelingen mellom bruttoledige og nedsatt arbeidsevne. Så beskrives status seks måneder etter tilgang og hvilke kjennetegn som påvirker overgang til arbeid. Deretter ses det nærmere på bevegelsene fra og til næringer og yrker (yrkesmessig mobilitet) samt flytting og pendling (geografisk mobilitet). Notatet avsluttes med en kort oppsummering og diskusjon. Om data og utvalg Data fra Arbeidsgiver- og arbeidstaker (Aa)-registeret kobles på NAVs registerdata med det formål å registrere personenes situasjon på arbeidsmarkedet inntil seks måneder før og seks måneder etter tilgang. 1 Med denne fremgangsmåten fås en omtrentlig oversikt over situasjonen på arbeidsmarkedet hva gjelder personer som er bruttoledige, registrert med nedsatt arbeidsevne, eller i et arbeidsforhold. Det er imidlertid ikke informasjon om personer som er i utdanning, som er selvstendig næringsdrivende, eller som er registrert i kommunale, ikke-statlige registre i NAV i datasettet. Delvis ledige, pensjonister og eventuelt andre registrert hos NAV faller også inn under en "andre"-kategori. I løpet av hadde personer bosatt i Vestfold tilgang som enten bruttoledig eller registrert nedsatt arbeidsevne prosent av disse var under 30 år. I forhold til risikobefolkningen (folketallet subtrahert for uføretrygdede) hadde 7,1 pst av befolkningen i aldersgruppen -29 år en tilgang i løpet av perioden, mens andelen var betydelig mindre i de eldre aldersgrupper (Figur 1). Av de som var registrert med høyeste utdanningsnivå i NAVs register, hadde pst grunnskole, 24 pst delvis fullført videregående skole, 36 pst fullført videregående skole, 24 pst kortere høyere utdanning og 7 pst lengre høyere utdanning. Figur 1: antall og andel av risikobefolkningen med tilgang til bruttoledighet eller nedsatt arbeidsevne, 1. halvår 16, per alder 7,1 01 5, , , ,7 12 2, Dersom en person er registrert både som bruttoledig eller med nedsatt arbeidsevne hos NAV samtidig med et arbeidsforhold, tar registreringen hos NAV presedens. De andre kategoriene tar presedens over sykmeldte. Metoden forutsetter at arbeidstakere registreres riktig av arbeidsgiver. Det kan også forekomme mindre feil med personenes identifikasjonsnummer som medfører mindre presisjon. Merk at datasettet tar utgangspunkt i tilganger, mens andre overgang til arbeid-analyser i NAV baseres på status etter avgang. Se f.eks. Bråthen, Magne (09) Overgang til arbeid for NAVs brukere, Arbeid og velferd (4). Med en tilgang menes her at personen ikke var registrert med nevnte status i måneden før. 2 Telletidspunktet er i slutten av hver måned. 2

3 Status før tilgang og fordeling på bruttoledig og nedsatt arbeidsevne Den sist kjente statusen for de som ble registrert med tilgang til enten bruttoledig eller nedsatt arbeidsevne er kjent i 86 prosent av tilfellene. Som vist i Tabell 1 var 72 prosent av personene registrert som sysselsatt innen 6 måneder før tilgang, mens 11 prosent hadde et opphold i registreringen hos NAV. Det er store variasjoner avhengig av alder. I de eldre aldersgrupper er 75 prosent registrert med tidligere arbeid, mens tilsvarende andel er 66 prosent for ungdom under 30 år. I de yngre aldersgruppene er også annet-kategorien stor. Dette skyldes at en del ungdom melder seg ledig i søken etter sin første jobb i kombinasjon med at ungdom har et noe løsere forhold til arbeidslivet enn eldre personer. Tabell 1: sist kjente status før tilgang, antall og prosent, fordelt på alder 29 og under 30 og over Total Arbeid ,3 74,9 71,9 Bruttol. / neds arbeidsevne 11,9,1,7 Uføre * * * 0,0 0,0 0,0 Sykmeldt ,6 3,8 3,0 Annet ,2 11,2 14,3 Total Ved registrering som ledig gjør NAV i samråd med brukeren en vurdering av om det er behov for ekstra oppfølging eller tiltak for å skaffe (eller beholde) arbeid (jmf. NAV-loven 14a). Personer med ingen eller begrenset oppfølgingsbehov registreres som bruttoledig og personer med ekstra behov blir registrert med nedsatt arbeidsevne (omtrent 70 prosent av disse er AAP-mottakere). Selv om antall personer registrert med nedsatt arbeidsevne er over dobbelt så mange som antall bruttoledige, er det flere personer med tilgang til bruttoledighet. Det skyldes at personer med nedsatt arbeidsevne er registrert lengre hos NAV, mens bruttoledige har raskere overgang til arbeid. Av de personene i utvalget, ble 16 prosent registrert med nedsatt arbeidsevne på tilgangstidspunktet. Sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne varierer ved noen kjennetegn: 3 blant personene i aldersgruppen over 30 år, var sannsynligheten prosent; dobbelt så stor som i den yngre aldersgruppen. For kvinner er sannsynligheten 18 prosent, mot 15 prosent for menn. Selv om tilgangen som befolkningsandel er betydelig mindre i de eldre aldersgrupper, er det større sannsynlighet for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne dersom en som eldre har tilgang til NAV. Dette skyldes helsemessige utfordringer, eventuelt i kombinasjon med at man ikke har de kvalifikasjoner arbeidsgivere etterspør etter avsluttede arbeidsforhold. Av de i utvalget som var registrert med utdanningsnivå, var sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne 18 prosent for personer med grunnskole eller ikke avsluttet videre skole som høyeste utdanningsnivå. For personer med avsluttet videregående utdanning var det 15 prosent, og deretter 11 og 6 prosent for personer med høyere utdanning med henholdsvis inntil 4 og over 4 år. Også fordelt på yrkesbakgrunn er det forskjell i sannsynligheten for registrering på nedsatt arbeidsevne. 47 prosent av de med ingen/uoppgitt yrkesbakgrunn ble registrert med nedsatt arbeidsevne. Blant de 3 Estimert ved logistisk regresjon på alder, yrkesbakgrunn, kjønn og tidligere status. Utdanningsnivå erstatter yrkesbakgrunn når dette beskrives. De gjengitte sannsynlighetene og konfidensintervallene er beregnet i Stata (se f.eks. Williams, Richard (12) Using the margins command to estimate and interpret adjusted predictions and marginal effects, The Stata Journal 12(2) ). Konfidensintervaller er gjengitt for å lette tolkningen av funnene og for å med større sikkerhet kunne si noe om forhold som ligger utenfor utvalget. Når konfidensintervaller for ulike grupper ikke overlapper, kan det med større sannsynlighet påstås at det er reelle forskjeller mellom gruppene. 3

4 med leder-, ingeniør- og ikt-, bygg og anlegg og industribakgrunn var sannsynligheten omtrent prosent, mens sannsynligheten var 26 prosent for de med helse, pleie- og omsorgsbakgrunn. Igjen gjenspeiler dette ulikheter i utdanning og helse. Status seks måneder etter tilgang I Tabell 2 vises status for personene i utvalget seks måneder etter tilgang til bruttoledighet eller nedsatt arbeidsevne. 45 prosent hadde fortsatt denne statusen etter seks måneder, mens 39 prosent er registrert med et arbeidsforhold. Tabell 2: status 6 måneder etter tilgang, antall og prosent, fordelt på alder 29 og under 30 og over Total Arbeid ,3 36,6 38,9 Bruttol. / neds arbeidsevne 38,1 48,9 45,2 Uføre ,3 1,4 1,0 Annet ,4 13,1 14,9 Total Sannsynligheten for at man er i arbeid seks måneder etter tilgang varierer basert på ulike kjennetegn. 3 Den største forskjellen finnes mellom de som på tilgangstidspunktet var registrert med bruttoledig eller nedsatt arbeidsevne. Mens 45 prosent av de bruttoledige var i et arbeidsforhold seks måneder senere, var tilsvarende for de registrert med nedsatt arbeidsevne 7 prosent. Dette er forventet da innsatsbehovet skal indikere i hvilken grad brukeren er klar for arbeid. Forskjellen er også stor mellom de som innen seks måneder før tilgangen til NAV var registrert med et arbeidsforhold sammenlignet med andre statuser. 47 prosent av de med fersk arbeidserfaring hadde overgang til arbeid. Disse hadde mer enn to ganger større sannsynlighet enn andre for å finne nytt (eller gå tilbake til) arbeid. Blant de bruttoledige reduseres sjansen for overgang til arbeid noe med høyere alder, som vist i Figur 2. 4 Figur 2: sannsynlighet for arbeid 6 mnd etter tilgang, fordelt på alder og innsatsbehov, 95 prosent konfidensintervall Alder Bruttoledig Neds. arb.evne Sannsynligheten for overgang til arbeid varierer også fordelt på yrkesbakgrunn, som vist i Figur 3. Personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag har en tendens til mindre sjanse for overgang til arbeid. Sjansen er signifikant større for personer med bakgrunn fra bygg- og anlegg, et område hvor 4 Kann, Inger Cathrine, Jun Yin og Per Kristoffersen (16) Fra arbeidsavklaringspenger til arbeid, Arbeid og velferd (2) finner også at sannsynligheten for arbeid er større for brukere med nylige arbeidsforhold og at den reduseres ved høyere alder. 4

5 etterspørselen er høy. Også innen akademiske yrker, undervisning, og jordbruk, skogbruk og fiske er det en positiv tendens. Figur 3: sannsynlighet for arbeid 6 mnd etter tilgang, fordelt på yrkesbakgrunn, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for den gjennomsnittlige overgangen) Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Akademiske yrker Ledere Endelig betyr utdanningsnivå en del for overgangen til arbeid. For de med grunnskole som høyeste nivå, var overgangen 35 prosent, for avsluttet vgs. var overgangen 41 prosent, og for de med høyere utdanning over 4 år var overgangen på 42 prosent. Personer med grunnskole som høyeste utdanning har en signifikant lavere mulighet for overgang til arbeid sammenlignet med de som har fullført videregående skole eller har høyere utdannelse (Figur 4). Figur 4: sannsynlighet for arbeid 6 mnd etter tilgang, fordelt på utdanningsnivå, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for den gjennomsnittlige overgangen) Høyere utd, >4 år Høyere utd, <4 år Vgs. Vgs. ikke avsl. Grunnskole Nærings- og yrkestilknytning før og etter tilgang Seks måneder etter tilgangen til NAV, var 39 prosent, eller personer i utvalget registrert med et arbeidsforhold. Næringstilknytningen til de personene (med overgang til arbeid) angis i etter-kolonnen i Figur prosent av personene i overgang til arbeid gikk til næringen som kalles eiendoms, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Andelen overganger til denne næringen er stor sammenlignet med hvor mange næringen sysselsetter i fylket (ca. prosent). Det kan skyldes at næringen blant annet består av bemanningsbyråer, som i større grad benyttes av personer som har utfordringer med å skaffe arbeid. For øvrig går en stor andel av brukerne til helse- og sosialtjenestenæringen (14 prosent) og varehandel (17 prosent), noe som er mer i tråd med disse næringenes respektive størrelser. 5

6 Figur 5: næringstilknytning for brukere før tilgang og 6 mnd etter (blant brukere med overgang til arbeid), prosent, næringer med andel på over 2 prosent Nærings/nytelsesm. Metallvareprod. Prod. maskin/utstyr Varehandel/bilv. Transport/lagring Overn./servering Inform./kommunikasj. Eiend/forr.m./fagl. tj. Helse og sosialtj. Personlig tj.yt Før Etter Samtidig kan det bemerkes at de aggregerte fra- og til-andelene stort sett er stabile. Det reflekterer imidlertid bransjestørrelse mer enn at brukerne som har overgang går til samme bransje som den de var tilknyttet før tilgangen til NAV. Totalt hadde 33 prosent av disse brukerne overgang til en annen bransje enn den de var tilknyttet tidligere (n=2236). I Figur 6 vises denne andelen fordelt på bransjer. Overgangen til "ny" bransje er minst for brukerne i deler av industrien og bygg- og anlegg, mens den er større i andre bransjer. Forskjellene bunner trolig i overføringsverdien av kompetanse til andre bransjer samt etterspørsel. Figur 6: andel brukere med overgang til annen bransje enn hva de var tilknyttet før tilgang, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for gjennomsnittet) Nærings/nytelsesm. Metallvareprod. Prod. maskin/utstyr Varehandel/bilv. Transport/lagring Overn./servering Inform./kommunikasj. Eiend/forr.m./fagl. tj. Helse og sosialtj. Personlig tj.yt På tvers av bransjene finnes ulike yrkeskategorier for arbeidet som utføres. Likedan kan det ses på hvordan sammensetningen av disse utvikles for de som går fra og til jobb. Figur 7 viser andelene for hver yrkeskategori før og etter tilgangen til NAV. Det fremkommer at en noe større andel går til butikk- og salgsarbeid, bygg og anlegg og reiseliv og transport enn tidligere, og at andelen som går til ingeniør- og ikt-fag, kontorarbeid og industriarbeid reduseres. 6

7 Figur 7: yrkestilknytning for brukere før tilgang og 6 mnd etter (blant brukere med overgang til arbeid), prosent, yrker med andel på over 2 prosent Før Etter For en del av yrkene er det store kjønnsmessige forskjeller hva gjelder overgangen. I Figur 8 vises andelen menn som har hatt overgang til yrkene. I gjennomsnitt utgjør menn 59 prosent av de som har hatt overgang. Blant de som har hatt overgang til bygg- og anlegg er imidlertid andelen menn 96 prosent og blant de med overgang til helse- pleie og omsorgsyrker er 75 prosent kvinner. Også fordelt på alder er det forskjeller: de eldre aldersgruppene er overrepresentert blant yrkesgruppene undervisning, ingeniørog ikt-fag og ledere. Figur 8: yrkestilknytning for brukere med overgang til arbeid, fordelt på andel menn og andel over 30 år, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for gjennomsnittet) Akademiske yrker Ledere Andel menn Andel over 30 år Også her er det bevegelser mellom yrkeskategoriene. 29 prosent av brukerne i utvalget hadde overgang til en ny yrkeskategori. Figur 9 gjengir hvordan dette varierer per yrkeskategori. Innenfor yrkesgruppene barne- og ungdomsarbeid og kontorarbeid sorterte 43 prosent ikke under tilsvarende yrkeskategori tidligere, mens 18 prosent av de med overgang til bygg- og anlegg tidligere sorterte under en annen yrkesgruppe. 7

8 Figur 9: andel brukere med overgang til annen yrkesgruppe enn hva de var tilknyttet før tilgang, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for gjennomsnittet) Andelen med overgang til annen yrkesgruppe varierer med alder, som vist i Figur. Ved 30-årsalderen er det omtrent 32 prosent som går over til en annen yrkesgruppe enn tidligere, mens andelen er 23 prosent ved 50 år. Dette er ikke nødvendigvis overraskende da en kan forvente at en større andel blant ungdom kommer fra arbeid som anses mindre relevant (se neste avsnitt) eller av mer midlertidig karakter. Det kan også være at yngre personer er mer fleksible på arbeidsmarkedet og har kvalifikasjoner som svarer mer opp til arbeidsgiveres forventninger. Samtidig kan det spekuleres i om eldre personer i mindre grad søker seg inn til andre yrker enn hva man tidligere har hatt og at overgangen til arbeid kunne økt ved å vurdere flere yrker. Figur : andel brukere med overgang til annen yrkesgruppe enn hva de var tilknyttet før tilgang, 95 prosent konfidensintervall (de horisontale linjene angir konfidensintervall for gjennomsnittet) Alder Det er også interessant hvor stor andel av brukerne som hadde overgang til et yrke innenfor sin primære yrkesønskekategori. Dette på bakgrunn av hva brukerne registrerer som sine yrkesønsker i NAVs systemer. I utvalget fikk 37 prosent av brukerne jobb innenfor primærønsket. I Figur 11 vises dette fordelt på yrkesområder. For de som fikk jobb innenfor bygg- og anlegg, hadde 60 prosent dette som sitt førstevalg, mens andelen er lavere innenfor andre yrker. Den laveste andelen er for de som fikk jobb innenfor yrkesgruppen meglere og konsulenter. Dette er imidlertid en yrkesgruppe som kan omfatte mange profesjoner, f.eks. ingeniører. For ungdom er andelen med overgang til sitt primærønskeyrke betydelig lavere. For 30-åringer er andelen 36 prosent, mens den er 42 for 50-åringer, som vist i Figur 12. 8

9 Figur 11: andelen av de med overgang til arbeid som fikk jobb innenfor sitt primære yrkesønskeområde, fordelt på yrkesgrupper. 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for gjennomsnittet) Figur 12: andelen av de med overgang til arbeid som fikk jobb innenfor sitt primære yrkesønskeområde, fordelt på alder. 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for gjennomsnittet) Alder Disse tallene må tolkes med forsiktighet. At et flertall av brukerne med overgang til arbeid ikke har gått til jobb innenfor sin primæryrkesønskegruppe betyr ikke at man har gått til arbeid som ikke er relevant for ens kompetanse. Det kan imidlertid være at man har gått til et arbeid som ikke er det mest relevante i henhold til utdanning og yrkesbakgrunn, forutsatt at brukerne registrerer primæryrkesønsker ut fra dette. Samtidig er det en del yrkesgrupper som er vanskelig å definere og for mange utdanninger og øvrig erfaring vil et vidt spekter av yrker være relevante. Flytting og pendling Her ses det først på noen enkle indikatorer for flytting og pendling. Først operasjonaliseres begrepene ved hjelp av fylkesgrenser, for deretter å se nærmere på reisetid. Omfanget av flytting er generelt sett beskjedent, noe som kan forventes ut fra tidsbegrensningene i utvalget. I utvalget er det 5.6 personer som er registrert med bostedsfylke på tilgangstidspunktet og 6 måneder etter. Totalt har 3,2 prosent av disse flyttet. Blant de som er registrert med overgang til arbeid, er det 4 prosent som har flyttet, mens 2,6 prosent av de som fortsatt er registrert som bruttoledige eller med nedsatt arbeidsevne har flyttet. Forskjellen er statistisk signifikant. Dersom flytting legges inn som forklaringsfaktor i modellene vist over, blir den imidlertid ikke-signifikant. Dette kan forventes fordi det ikke nødvendigvis er flyttingen i seg selv som bidrar til at en skaffer jobb, men at dette kan være en konsekvens av den jobben en skaffer. 9

10 Omfanget av pendling ut fra fylket er mer omfattende. Av de med overgang til jobb er 23 prosent registrert med en annen arbeidsplass enn Vestfold, mens tilsvarende andel for de som hadde jobb før tilgang er 22 prosent. 5 Andelsmessig er dermed ikke pendlingen økt nevneverdig for de som hadde overgang til arbeid. Blant de som pendler etter overgang til arbeid, pendlet 65 prosent også før. Det kan imidlertid være at overgangen til arbeid hadde vært større dersom flere hadde utvidet sitt geografiske nedslagsfelt. I Figur 13 vises andelen pendlere basert på yrkesgrupper. Det fremkommer at personer i utvalget som har overgang til arbeid innenfor ingeniør- og ikt-fag i betydelig større grad enn andre pendler ut av fylket. Tendensen er også den samme for akademiske yrker og ledere. Mens pendling generelt sett trolig øker muligheten for arbeid, er dette dermed ekstra aktuelt for overgang til jobb innenfor disse yrkene. Samtidig ser det ut som om det for yrker innenfor helse og barne- og ungdomsarbeid er enklere å skaffe jobb lokalt. Figur 13: andel pendlere (over fylkesgrense) blant de som er i arbeid 6 mnd senere, fordelt på yrkesgrupper, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for den gjennomsnittlige pendlerandelen) Akademiske yrker Ledere Operasjonalisering av pendling over fylkesgrensene gir et godt statistisk bilde over noen utfordringer i Vestfolds arbeidsmarked, men vil være vanskelig å kjenne seg igjen i for enkeltpersoner. For eksempel vil trolig ikke personer bosatt i Sande med arbeidssted Drammen tenke på seg selv som pendlere. En noe mer presis definisjon kan oppnås ved å koble på reiseavstand og -tid mellom de enkelte kommuner i Norge. 6 Vi anser her pendlere som personer med reiseavstand til jobb på mer enn 30 km. Videre deler vi pendlere inn i korte og lange avstander på hhv. under og over 0 km. Etter denne definisjonen pendler 29 prosent av de som har overgang til arbeid mer enn 30 kilometer til arbeidsstedet. 15 prosent av utvalget pendler under 0 km, mens 14 prosent pendler over. I sistnevnte gruppe kan vi anta at andelen ukependlere er høy og/eller at mange har løsninger med hjemmekontor og arbeidstid på tog. 7 Ved fordeling på yrkesgrupper fås omtrent det samme bildet som når pendling operasjonaliseres ved fylkesgrenser (Figur 14). Det er fortsatt de som har hatt overgang til arbeid innenfor ingeniør- og ikt-fag som skiller seg ut med en høy andel pendlere. Det gjelder spesielt under 0 km, mens tendensen er sterk også over 0 km. Tendensen til høy pendling er også stor ved overgang til akademiske yrker og undervisning. For sistnevnte ser imidlertid ikke den lange pendlingen ut til å være mer aktuelt enn for andre yrkesgrupper. 5 Ikke direkte sammenlignbart med SSBs pendlerstatistikk. 6 Reiseavstandene er beregnet av SSB, som korteste avstand med bil mellom rådhus i kommunene. Dette antas å gi et godt estimat over pendleravstander. En svakhet er at datasettet ikke fanger opp reiser innad i en kommune. Vestfold-kommuner er imidlertid lite påvirket av dette forholdet. 7 Se f.eks. Engebretsen, Øyvind m.fl. (12) Langpendling innenfor intercitytriangelet, Transportøkonomisk institutt, rapport 11.

11 Figur 14: andel pendlere (per avstand) blant de som er i arbeid 6 mnd senere, fordelt på yrkesgrupper, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for den gjennomsnittlige pendlerandelen) Akademiske yrker Ledere Andel pendlere Andel pendlere, under 0 km 0 30 Andel pendlere, over 0 km Ved operasjonalisering per avstand gir det også mening å fordele pendling på kommuner, som vist i Figur 15 (kontrollert for yrkeskategori). Kommuner med lav arbeidsplassdekning og/eller store arealer, som Lardal, Hof og Svelvik, skiller seg ut med en stor andel pendlere. Av byene skiller Holmestrand seg ut med en stor pendlerandel, trolig som følge av en noe lavere arbeidsplassdekning og gode togforbindelser nordover. Horten skiller seg ut med en lavere andel som pendler langt, men i likhet med Holmestrand, Sande og Hof skyldes dette at avstanden til Oslo er beregnet til under 0 km. Figur 15: andel pendlere (per avstand) blant de som er i arbeid 6 mnd senere, fordelt på bostedskommune, 95 prosent konfidensintervall (de vertikale linjene angir konfidensintervall for den gjennomsnittlige pendlerandelen) Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Sande i Vestfold Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Horten Andel pendlere Andel pendlere, under 0 km 0 30 Andel pendlere, over 0 km Forskjellene hva gjelder pendlerandel er relativt store hva gjelder kjønn. Blant de som hadde overgang til arbeid pendlet 23 prosent av kvinnene og 33 prosent av mennene over 30 km (Figur 16). Det er imidlertid blant de som pendler lengst at kjønnsforskjellene er statistisk signifikante. Her er andelene hhv. og 16 prosent. Av andre aktuelle kjennetegn, peker utdanningsnivå seg ut med en sterk stigende tendens for 11

12 langpendlerne. Det tydeligste skillet går mellom de som har grunnskole eller ikke fullført vgs. som høyeste utdanning (8 og 11 prosent) og de som har fullført vgs. eller har høyere utdanning (15 prosent). Samtidig er det en svak, (ikke-signifikant) tendens til at andelen langpendlere øker med alder. Figur 16: andel pendlere (per avstand) blant de med overgang til arbeid 6 mnd senere, fordelt på kjønn, 95 prosent konfidensintervall Kvinner Menn Andel ikke-pendlere Kvinner Menn Andel pendlere, under 0 km Kvinner Menn Andel pendlere, over 0 km Oppsummering og diskusjon I notatet er for- og etterløpet til brukere med tilgang til bruttoledighet eller nedsatt arbeidsevne i første halvår 16 fulgt nærmere. Det er sett på hvor stor andel av brukerne som kommer fra og har hatt overgang til arbeid, og hvordan dette varierer fordelt på noen kjennetegn. Dette samsvarer stort sett med funn i andre studier og med situasjonen på arbeidsmarkedet. Eksempelvis øker overgangen til arbeid i det gitte tidsrommet med utdanningsnivå og brukere med bakgrunn fra bygg- og anlegg har en høyere overgang til arbeid enn andre. Videre er overgangene fra og til næringer og yrker beskrevet for de brukerne som hadde arbeid både før og etter tilgangen. Det mest interessante i denne sammenheng er at en relativt stor andel brukere har overgang til et annet yrke eller næring enn hva de var tilknyttet tidligere, samtidig som at over halvparten av brukerne har overgang til en annen yrkeskategori enn hva de oppgir som sitt primære yrkesønske. Selv om grenseoppgangene hva gjelder både yrkes- og næringskategorier er uklare, kan dette tolkes som at yrkesmobiliteten blant brukerne er relativt stor. Mens omfanget av flytting innenfor det gitte tidsrommet er relativt beskjedent, er omfanget av pendling større. Andelsmessig ser det ikke ut til at de som har overgang til arbeid pendler i større grad enn før, men også her er det en del bevegelser. Mens flertallet av de som pendler har pendlet før, er det også en betydelig andel som er blitt pendlere. I tillegg viser det seg at pendling kan være en viktig forutsetning for å skaffe jobb. Dette gjelder generelt, men ser ut til å være særlig aktuelt innenfor yrker som kan relateres til høyere utdanning. Unntaket er innen helse, pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid, hvor det ser ut til å være enklere å få jobb lokalt. Samtidig med dette er andelen menn som blir langpendlere større enn kvinner. Dette kan være delvis knyttet til at kvinner tradisjonelt sett er overrepresentert i en del yrker hvor det er større lokal etterspørsel, men også andre forhold relatert til familiesituasjon. 12