Utviklingsnotat, første halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsnotat, første halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,"

Transkript

1 NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingsnotat, første halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, flere uføre i I første halvår var det i gjennomsnitt mottakere av uføretrygd i fylket. Det er 900, eller 5,3 prosent flere enn i fjor. har den største økningen i antall uføre blant fylkene. Økningen skyldes hovedsakelig at flere personer med nedsatt arbeidsevne er avklart til uføretrygd. Følgelig har antall personer med nedsatt arbeidsevne blitt tilsvarende redusert. Som befolkningsandeler ligger imidlertid både antall uføre og personer med nedsatt arbeidsevne over landsgjennomsnittet, med henholdsvis 10,8 og 6,7 prosent. Tilsvarende tall for landet er henholdsvis 9,5 og 6,0 prosent. Samtidig har bruttoledigheten økt og ligger for halvåret på tilsvarende som landsgjennomsnittet med 3,8 prosent av arbeidsstyrken. NAV s utviklingsnotat Notatet beskriver den generelle utviklingen i ledighet, personer på nedsatt arbeidsevne og uføretrygd i fylket. I notatets temadel (s. 10) ser vi nærmere på lengden, inngangen til og hvor mange som mottar arbeidsavklaringspenger i. I alderen år var det 723 mottakere av uføretrygd, 110 flere enn i fjor. Antall uføre økte kraftig med 18,8 prosent. I aldersgruppen er det registrert personer med nedsatt arbeidsevne, 3,8 prosent lavere enn i fjor, men tilsvarende som i tidligere år. Som befolkningsandel er uføre og personer med nedsatt arbeidsevne i aldersgruppen henholdsvis og 8,1 prosent, betydelig over landsgjennomsnittet på henholdsvis og 5,6 prosent. Vi kan forvente fortsatt vekst i antall yngre uføre dersom tilgangen til nedsatt arbeidsevne forblir like høy. Tilgangen til nedsatt arbeidsevne var i første halvår lavere enn i de to foregående år. Tilgangen er imidlertid betydelig høyere enn landsgjennomsnittet i de yngre aldersgrupper. Vi kan derfor forvente at veksten i uføre blant yngre aldersgrupper forblir høy noe frem i tid. I temadelen ser vi nærmere på lengden av og tilgangen til arbeidsavklaringspenger. De som gikk ut av ordningen i første halvår har i gjennomsnitt vært AAP-mottakere i 34 sammenhengende måneder, tre måneder lenger enn landsgjennomsnittet. Tilgangen til AAP har lenge vært høy i, men nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Det gjelder imidlertid ikke de yngre aldersgrupper, hvor tilgangen fortsatt er høy sammenlignet med landet. Tilgangen skyldes først og fremst et høyt antall søknader, siden innvilgelsesraten er noe lavere enn landsgjennomsnittet i. 21 prosent av AAP-søknadene i første halvår oppfylte ikke inngangsvilkårene. Vi ser også nærmere på om det for er naturlig å sammenligne seg med landsgjennomsnittet hva gjelder befolkningsandelen som mottar AAP. Statistiske modeller tilsier at ligger på en unaturlig høy AAP-rate og at det er de mest befolkningstunge kommunene i som har den høyeste raten. NAV VESTFOLD // Postadresse: Postboks 2280 // 3103 TØNSBERG Besøksadresse: Anton Jenssens gt. 11, Bygg A // 3125 Tønsberg Tel: // Faks: //

2 Økt ledighet I første halvår var det i gjennomsnitt bruttoledige, personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede i (Figur 1). De to siste årene er det blitt flere personer på uføretrygd og færre personer med nedsatt arbeidsevne. Økningen i uføretrygd skyldes blant annet at flere personer med nedsatt arbeidsevne er avklart til uføretrygd. har en av landets høyeste andeler personer med nedsatt arbeidsevne, noe som fører til en kraftig økning i fylkets uførerate når flere av disse når makstiden på arbeidsavklaringspenger (AAP). I arbeidsmarkedet var ikke bevegelsene like positive som for fjoråret. Da gikk antall bruttoledige ned i. Det er for første halvår 5,5 prosent flere bruttoledige enn for året før og ledighetsraten var den samme som for landet. Økningen i ledigheten finner sted innenfor flere yrkesgrupper samtidig som det var en fordobling i antall permitterte. 1 Figur 1: utviklingen i bruttoledige, personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede 2 Uføretrygdede Pst av befolkningen ,7-0,6-0,7 0,1-0,4 4,1 1,2 5,3 10,2 9,7 10,3 10,0 10,0 9,5 9,3 9,4 10,8 9, ,4-0,5 Nedsatt arbeidsevne 8,0 7,9 Pst av befolkningen , ,6 7,4-3,2-3,3-3,1 6,7 6,6 6,5-7,8 6,3 6,2 6, Uføretrygdede Nedsatt arbeidsevne Bruttoledige Pst av arbeidsstyrken 12,6 4,0 3,8 3,8 3,8 6,0 5,0 0,7 3,6 3,8 5,5-3,6-0,2 3,4 3,4-7,0-8,8 3,3 3,2 Bruttoledige Utviklingsbildet i aldersgruppen år er noe annerledes (Figur 2). Både i og i landet for øvrig er det en sterk økning i antall uføre i aldersgruppen, men økningen i er kraftigere de to siste årene, med 12 og 19 prosent. Gruppen skiller seg ut fra de andre aldersgruppene vet at det over de to siste årene har vært en økning i både antall personer på nedsatt arbeidsevne og uføre. Vi ser nå tendenser til noe færre ungdommer på nedsatt arbeidsevne og noe flere bruttoledige. Det er imidlertid for tidlig å konkludere om hvorvidt trenden med stadig flere ungdom utenfor arbeidslivet i de siste årene er brutt. Befolkningsandelen for nedsatt arbeidsevne er fortsatt stabilt høyere enn landsgjennomsnittet, mens andelen for uføre vokster sterkt. Det er dermed fortsatt en kraftig prosentvis økning i antall uføre, en svak reduksjon i antall personer med nedsatt arbeidsevne og noen flere bruttoledige i aldersgruppen år. Senere i notatet vil vi vise at tilgangen til både nedsatt arbeidsevne og uføre fortsatt er høy i de yngre aldersgruppene. 2

3 Figur 2: utviklingen i aldersgruppen år Uføretrygdede ,8 Pst av befolkningen 1 10,5 6,3 1 8,2 10,6 1 4,7 5, ,8 5,2 4,8 Nedsatt arbeidsevne Pst av befolkningen 8,1 8,2 8,2 8,5 8,1 0,8-0,3-0, ,8 5,7 5,5 5,4 5,5 5, Nedsatt arbeidsevne Bruttoledige Bruttoledige Pst av arbeidsstyrken 9,3 7,1 6,9 6,8 3,4 6,5 5,8 6,2 - -2,6-5,8-6,0 5,5 5,4 5,4 5,3-1 Uføretrygdede år, Variasjon blant fylker og kommuner Det er stor variasjon blant fylkene på de ulike kategoriene (Figur 3). Ungdom i er overrepresentert i statistikkene. har den 10. høyeste uføreraten blant fylkene, men blant ungdom er 5. høyest. ligger nå 7. høyest hva gjelder nedsatt arbeidsevne, men har fortsatt den høyeste andelen ungdom. For bruttoledigheten er bildet mer nyansert, men her er differansen til landsgjennomsnittet større for ungdom enn for aldersgruppene sett under ett. Samtidig er det store variasjoner mellom kommunene i. Dette kan illustreres ved at andelen ungdom med nedsatt arbeidsevne varierer fra 5,9 til 10,8 prosent innad i fylket. Samtlige kommuner ligger over landsgjennomsnittet på 5,6 prosent. 3

4 Figur 3: fylkes- og kommunevariasjon i bruttoledige, personer på nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede år år Uføretrygdede i pst av befolkningen Akershus Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Hordaland Buskerud Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark Nord-Trøndelag Oppland Troms Nordland Telemark Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Østfold 6,6 6,8 7,6 7,9 8,1 8,1 8,5 9,9 10,4 10,8 11,0 11,0 11, ,7 12,9 Oslo Finnmark Hordaland Akershus Troms Sogn og Fjordane Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Nordland Vest-Agder Oppland Nord-Trøndelag Aust-Agder Hedmark Telemark Østfold 0,7 2,6 2,6 3,1 Nøtterøy Tønsberg Stokke Sandefjord Tjøme Re Sande i Svelvik Horten Hof Holmestrand Larvik Andebu Lardal 8,5 9,7 9,9 10,7 10,7 10,8 10,8 11, ,0 13,1 Lardal Hof Tønsberg Nøtterøy Sande i Horten Holmestrand Re Sandefjord Stokke Larvik Svelvik Tjøme Andebu 3,0 3,1 3,4 3,7 4, år år Nedsatt arbeidsevne i pst av befolkningen Rogaland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Oslo Møre og Romsdal Hedmark Oppland Nordland Telemark Vest-Agder Nord-Trøndelag Buskerud Troms Finnmark Aust-Agder Østfold 4,7 5,0 5,2 5,3 5,4 5,6 6,0 6,2 6,3 6,6 6,6 6,7 6,7 6,8 6,9 6,9 7,2 7,4 7,8 Oslo Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Troms Finnmark Oppland Nordland Buskerud Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Telemark Aust-Agder Østfold 3,5 4,3 4,9 5,0 5,2 5,2 5,3 6,0 6,1 6,4 6,5 6,7 6,8 7,1 7,3 7,4 7,8 8,0 8,1 Sande i 5,0 Stokke 5,0 Lardal 5,5 Andebu 6,1 Tønsberg 6,2 Tjøme 6,6 Sandefjord 6,8 Re 6,9 Hof 6,9 Larvik 7,1 Nøtterøy 7,2 Holmestrand 7,3 Svelvik 7,4 Horten 7,8 Lardal 5,8 Stokke Sande i Tønsberg Andebu Hof Holmestrand Tjøme Sandefjord Horten Re Larvik Svelvik Nøtterøy 6,4 6,5 6,9 7,1 7,9 8,1 8,2 8,2 8,3 8,5 8,7 9,1 10, år år Bruttoledige i pst av arbeidsstyrken Sogn og Fjordane Oppland Troms Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Sør-Trøndelag Nordland Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Oslo Finnmark Telemark Østfold Vest-Agder Aust-Agder Rogaland 2,6 2,7 3,0 3,2 3,2 3,3 3,3 3,6 3,8 3,8 4,0 4,1 4,2 4,2 4,3 4,7 5,1 5,3 Sogn og Fjordane 3,8 Oslo 4,3 Oppland 4,7 Troms 4,7 Sør-Trøndelag 5,1 Akershus 5,1 Hedmark 5,6 Hordaland 5,6 Buskerud 5,6 Nord-Trøndelag 5,9 Nordland 6,1 Møre og Romsdal 6,4 6,5 Finnmark 6,8 Telemark 7,2 Østfold 7,3 Rogaland 7,4 Vest-Agder 7,4 Aust-Agder 8,6 Larvik Re Hof Lardal Tjøme Stokke Sande i Nøtterøy Andebu Svelvik Tønsberg Holmestrand Sandefjord Horten 2,7 2,8 2,9 2,9 3,0 3,3 3,4 3,4 3,4 3,6 3,8 4,2 4,6 5,3 Hof 4,8 Andebu 4,8 Stokke Tjøme Lardal Nøtterøy Tønsberg Svelvik Larvik Sande i Re Sandefjord Holmestrand Horten 5,1 5,5 5,6 5,8 5,8 6,1 6,3 6,4 6,6 6,9 8,6 8,9 4

5 Flere ledige menn Fordelingen på alder og kjønn er ulik når det gjelder bruttoledige, personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede. Det er en overrepresentasjon av menn blant de bruttoledige og en overrepresentasjon for kvinner blant personer med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede (Figur 4). Det siste året har veksten i ledighet vært større blant menn enn for kvinner. Det skyldes at ledigheten har økt mest i yrker hvor menn er overrepresentert. Figur 4: utviklingen fordelt på kjønn Bruttoledige 6,2 7,1 Pst av arbeidsstyrken 3,1 1,1 3,5 3,4 4,7 - -4,8 4,1 3,9 4,2 3,9 4,2-8,8 3,6 3,6 3,6 3, ,8 3,2 3,3 Nedsatt arbeidsevne 9,8 Pst av befolkningen 23,3 9,3 9,3 8,8 18,7 8,4 7,6-2,6-3,5-0,2-0, ,3-4,2-6,1 7,0 6,7 6,6 6,4 6,3-9,2 5,8 Uføretrygdede 5,9 4,6 4,5 3,3 0,7-0,4-0,1 0,5-0,6-0,7 - Pst av befolkningen 14,0 13,3 12,7 12,8 12,7 12,7 9,0 8,9 9,2 8,7 8,6 8,8 Alle Kvinner Menn Bruttoledigheten er høyest i aldersgruppen år og menn er overrepresentert i nesten alle aldersgrupper (Figur 5). Det gjelder især i aldersgruppene over 50 år, hvor ledigheten blant menn er 3,1 prosent og tilsvarende for kvinner er. Det er i aldersgruppen og over 50 at kjønnsforskjellene er økt mest de sist årene. Den prosentvise veksten i antall ledige er det siste året størst blant menn i den eldste aldersgruppen (28 prosent), mens det samtidig er en større økning blant kvinner i aldersgruppen (17 prosent). Andelen med nedsatt arbeidsevne som prosent av befolkningen varierer mindre på tvers av aldersgruppene, men det er store forskjeller fordelt på kjønn. I nesten alle aldersgrupper er kvinner overrepresentert og kjønnsforskjellen er størst i de mellomste aldersgruppene. Andelen med nedsatt arbeidsevne er det siste året redusert i alle aldersgrupper, men i de yngste aldersgruppene er nivået tilsvarende det for tidligere år. Blant de uføretrygdede finner vi den største variasjonen i aldersgruppene. Uføreandelen er størst i de eldre aldersgruppene, og kvinner blir gradvis mer overrepresentert. Med unntak av personer under 20 år, 5

6 har antall uføre økt i alle aldersgrupper det siste året, men det er i de yngste aldersgruppene at økningen er størst. Økt antall yngre uføre skyldes trolig en kombinasjon av lavere spedbarnsdødelighet, lavere dødelighet blant for tidlig fødte og mer presis diagnostikk. 3 Blant nye uføre i alderen er årsakene mer sammensatte. Psykiske lidelser er ofte en hovedårsak. Dette er hoveddiagnosen til majoriteten av AAPmottakerne i denne aldersgruppen. Figur 5: utviklingen fordelt på kjønn og alder Under 20 10, Bruttoledige Pst av arbeidsstyrken 5,0 5,2 4,6 4,6 3,6 3,9 3,2 2,9 8,7 8,0 8,1 8,1 7,4 6,5 6,6 6,2 6,1 5,2 5,1 7,6 6,9 6,9 6,8 6,7 6,1 6,7 6,2 6,2 6,1 5,8 5,9 5,3 5,2 4,6 4,9 4,6 4,8 4,4 4,7 4,9 4,3 4,4 4,6 3,7 3,3 3,1 3,4 3,4 3,5 2,9 2,9 2,8 3,0 2,7 2,8 3,0 3,1 2,8 2,6 3,3 2,9 2,6 2,6 Nedsatt arbeidsevne Pst av befolkningen 3,1 3,0 3,0 2,7 3,1 2,9 2,7 2,9 3,1 2,7 2,7 7,7 8,0 8,5 8,0 8,2 7,5 7,8 7,3 7,3 7,6 8,1 7,3 9,9 9,8 9,6 9,3 9,3 9,2 7,9 7,7 7,6 7,7 8,1 7,7 1 10,610,5 10,0 9,8 8,9 13, ,7 10,2 10,3 9,9 9,4 9,5 8,5 8,7 7,6 8,2 7,5 7,3 7,5 7,1 6,6 7,0 7,2 7,1 6,0 7,0 6,4 6,3 6,4 6,8 5,3 5,2 6,1 6,3 5,8 5,6 4,1 4,5 4,4 4,8 4,8 4,0 4,0 4,3 4,2 40,0 39,3 38,0 36,6 36,336,6 Uføretrygdede Pst av befolkningen 8,2 8,7 9,0 9,5 10,2 1 1,2 2,6 2,6 2,9 3,6 4,2 5,0 13,413,5 13,413,4 13,614,1 3,4 3,4 3,3 0,8 0,8 0,7 0,8 1,1 1,0 1,2 1,2 2,8 3,0 3,0 3,1 3,5 3,8 4,2 5,7 6,0 6,1 6,3 6,8 7,1 20,220,4 20,220, ,0 26,825,3 24,1 23,723,7 Alle Kvinner Menn Høy andel på arbeidsavklaringspenger 76 prosent av personer registrert med nedsatt arbeidsevne er mottakere av AAP (Figur 6) og denne andelen er noe høyere i enn for landet. Utviklingen i ordningen reflekter utviklingen for antall personer med nedsatt arbeidsevne: generelt sett går andelen av befolkningen som motter AAP ned, mens andel ungdom på ordningen holder seg mer stabil. På tross av tendens til en nedgang i andel ungdommer på AAP det siste året, er fortsatt det fylket i landet som har den høyeste befolkningsandelen på AAP blant ungdom, med 5,7 prosent. 6

7 Figur 6: utviklingen i AAP-mottakere fordelt på alder Antall ,9 8 80,8 Pst av nedsatt arbeidsevne 78,8 78,2 75,6 77,6 75,8 72,6 7 74,8 73,3 73, ,8 69,6 67,0 70,9 67,8-4,2 - -3,3 - -4,9-5,4-4,5-6,8-2,7 0,9 0,7 1, ,1 0,9 3, ,0 Pst av befolkningen 6,7 6,5 5,2 5,1 6,2 4,7 5,7 5,1 4,5 4,3 6,0 6,0 5,9 5,9 5,7 4,2 3,9 3,7 3,7 3,8 Høyere tilgang av ungdommer i Brukernes overgang fra en aldersgruppe til en annen kan ofte tildekke trendene når vi ser på det totale antall brukere. For eksempel vil en uføretrygdet 19-åring når han/hun blir 20 år, isolert sett representere en reduksjon i aldersgruppen og en økning i aldersgruppen 20-24, selv om det omhandler samme person. Vi kan omgå denne utfordringen ved å konstruere en tilgangsrate (Figur 7). Tilgangsraten representerer den andelen av risikobefolkningen som hadde tilgang til de enkelte statuser. 4 En tilgang registreres når man ikke hadde den samme statusen i måneden før. I første halvår er tilgangsraten for bruttoledige høyere enn året før, noe som gjenspeiles i den økte ledigheten. Samtidig er tilgangsraten for nedsatt arbeidsevne lavere enn tidligere år og differansen til landsgjennomsnittet har ikke vært lavere på de siste seks årene. Tilgangen til uføre holder seg imidlertid høy og er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. For første halvår i og er det en månedlig gjennomsnittlig tilgang til uføre på 180 personer, mens tilsvarende for og var henholdsvis 100 og

8 Figur 7: månedlig antall tilganger og tilgang per 1000, alle aldre ,8 Bruttoledige , , , , ,0 8,7 8,0 7,5 7,5 7,6 8, Nedsatt arbeidsevne Uføretrygdede ,1 1,0 0, ,7 0,9 0,9 0, ,8 0,7 94 0,7 Utviklingen varierer fordelt på aldersgrupper (Figur 8). I alderen er tilgangen i alle aldersgrupper betydelig større enn for landet. Differansen til landsgjennomsnittet er særlig stor hva gjelder tilgangen til nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede. For nedsatt arbeidsevne reflekterer tilgangen de allerede høye beholdningene i. Det er for tilgangsratene blant uføre at vi finner de store endringene i utviklingen; for eksempel er tilgangen nær fordoblet i alderen sammenlignet med tidligere år. Dette har som nevnt sammenheng med at flere personer med nedsatt arbeidsevne er avklart til uføretrygd. Så lenge tilgangsratene til nedsatt arbeidsevne forholder seg høye, vil trolig tilgangen til og følgelig uføreraten i fortsette å stige. Det gjelder særlig for de yngre aldersgrupper hvor tilgangen er høyere. 8

9 Figur 8: månedlig tilgang per 1000 fordelt på aldersgrupper Bruttoledige Under ,2 10,4 10,6 8,7 10,2 7,7 9,2 8,3 7,3 6,8 18,1 16,6 16,2 15,8 16,4 17,0 16,5 15,9 15,8 16,4 14,5 13,4 13,4 14,4 11,2 12,7 12,6 12,7 10,5 10,3 10,8 11,0 10,3 10,8 9,0 8,6 8,8 9,3 9,8 7,3 6,8 6,3 6,4 6,6 7,0 6,0 5,6 5,6 5,8 6,2 6, ,6 2 20,0 19,4 19,4 18,4 17, ,1 4,4 4,2 4,5 4,8 5,6 4,2 3,8 3,9 4,1 4,4 5, ,4 4,1 3,4 3,5 4,6 3,1 3,4 3,1 3,1 3,0 3,4 4,2 Nedsatt arbeidsevne 2,8 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 2,9 Uføretrygdede 0,6 0,6 0,5 0,6 0,7 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,1 0,9 0,4 0,5 0,4 0,5 0,5 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 0,4 0,5 1,1 0,4 0,9 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,4 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 0,3 0,2 0,1 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,6 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Fylket 9

10 Tema Lengden, tilgangen til og nivået på AAP i Vi har hittil i notatet sett at befolkningsandelen som mottar arbeidsavklaringspenger i er høy sammenlignet med andre fylker, særlig i aldersgruppen under 30 år. Denne temadelen ser nærmere på hvilke faktorer som bidrar til denne høye AAP-raten og spør avslutningsvis om AAP-raten i likevel kan anses å være normal. Analysen begrenses til de statistiske variablene som kan trekkes ut fra NAVs registerdata og andre kilder. Faktorene som avgjør hvor mange som er på AAP er i hovedsak todelt: lengden på og inngangen til AAP. Dersom lengden på AAP i et fylke er relativt høy, vil befolkningsandelen som er på AAP stige fordi en til enhver tid vil akkumulere flere på ordningen sammenlignet med andre fylker. Dersom tilgangsraten til AAP, forstått som antall tilganger delt på risikobefolkningen, 7 er høy, vil også befolkningsandelen isolert sett bli høy. En tilgangsrate avhenger i sin tur av en kombinasjon mellom tilgang søknader og andelen innvilgelse av disse. Vi ser først nærmere på hvilke av disse faktorene som forklarer AAP-raten i. Lengde på AAP Vi måler lengden på AAP ved hvor mange sammenhengende måneder en person har vært registrert som AAP-mottaker ved avgang. Avgang måles ved at personen ikke var AAP-mottaker i måneden etter. Etter denne definisjonen var det i første halvår 1927 avganger fra AAP i. 316 av avgangene fant sted i aldersgruppen under 30 år. Den gjennomsnittlige lengden på AAP for landet var 31 måneder ved avgang, mens den gjennomsnittlige lengden for var 34. Blant fylkene har den fjerde høyeste gjennomsnittslengden. I Figur 9 ser vi at den gjennomsnittlige lengden over tid i har vært noe høyere enn landsgjennomsnittet, men at distansen til landsgjennomsnittet har økt betydelig de to siste årene. Figur 9: gjennomsnittlig lengde på AAP ved avgang 33,3 33,2 3 34,1 29,7 30,9 25,8 24,3 19,7 18,9 Det kan dermed tenkes at den gjennomsnittlige lengden på AAP påvirker AAP-raten, og at dette særlig gjelder i de yngre aldersgruppene. Når vi fordeler lengden på alder, ser vi imidlertid at differansen til landsgjennomsnittet er størst i alderen 25-39, at det er en betydelig forskjell i de eldre aldersgruppene, men at lengden for de yngste er tilnærmet lik landsgjennomsnittet (Figur 10). Mens lengden på AAP i de eldre aldersgruppene har vært høyere enn landsgjennomsnittet over tid, er det først i de to siste årene at lengden har økt i årsalderen. Gjennomsnittslengden på AAP er dermed trolig en medvirkende faktor for å forklare AAP-raten i de eldre aldersgruppene, mens den i mindre grad forklarer raten i de yngste aldersgruppene. 10

11 Figur 10: gjennomsnittlig lengde på AAP ved avgang, fordelt på alder ,8 23, ,4 3 34,9 36, ,4 34,1 3 38,2 28,7 26,2 Tilgangen til AAP Nå ser vi på om tilgangen til AAP kan være med på å forklare den høye AAP-raten i fylket. Videre dekonstruerer vi tilgangsraten i en søknadsrate og en innvilgelsesrate. Vi finner tilgangsraten ved å ta antall tilganger i promille av risikobefolkningen, altså befolkningen som ikke allerede er på AAP eller som er uføre. 5 Ut fra Figur 11 ser vi at tilgangsraten til AAP over tid har vært betraktelig høyere enn landsgjennomsnittet, selv om raten det siste året er redusert. Figur 11: månedlig tilgang per 1000 til AAP Tilgangsrate AAP Også denne tilgangsraten kan vi anta distribuerer at fordeler seg ulikt på aldersgrupper. Figur 12 viser at tilgangen i de yngre aldersgrupper er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Det er dermed først og fremst den høye tilgangsraten blant de yngre aldersgruppene som forklarer den høye AAP-raten over tid, selv om vi nå også ser at lengden blant disse aldersgruppene er økt. Vi ser samtidig at det er reduksjonen i tilgangen i de eldre aldersgrupper som forklarer at tilgangsraten for alle aldersgrupper nå er nede på landsgjennomsnittet. For de yngre aldersgruppene er tilgangen betydelig over landsgjennomsnittet, selv om det er tendens til en nedgang i sammenlignet med tidligere år. 11

12 Figur 12: månedlig tilgang per 1000 til AAP, fordelt på aldersgrupper Tilgangsrate AAP 1,2 1,1 Tilgangsraten er imidlertid et resultat av både søknader og innvilgelsesrater, som vi nå ser nærmere på. Det tas utgangspunkt i søknader som enten er innvilget eller avslått. 6 I første halvår kom det i inn gjennomsnittlig 252 søknader per måned. For søknadstilgangen dannes en tilgangsrate i promille ut fra risikobefolkningen. 7 Innvilgelsesraten er innvilgede søknader i prosent. Ratene er gjengitt i Figur 13. Vi ser at den månedlige tilgangsraten for er per tusen innbygger i risikobefolkningen. Det er den sjette høyeste raten i landet og noe høyere enn landsgjennomsnittet på. Historisk sett har imidlertid ligget høyere på søknadsraten selv om det er en reduksjon det siste halvåret. Videre ser vi at innvilgelsesprosenten i over tid varierer rundt landsgjennomsnittet, men også her er en tendens til reduksjon det siste året. Over tid er det dermed først og fremst den høye inngangen søknader som forklarer AAP-raten, mens det hovedsakelig er reduksjonen i innvilgelsesraten som forklarer reduksjonen i tilgangen det siste året. 12

13 Figur 13: gjennomsnittlig månedlig tilgangs- og innvilgelsesrate for AAP, år Tilgangsrate søknader Innvilgelsesrate Siden den høye AAP-raten i historisk sett skyldes den høye søknadstilgangen, kan vi forvente at tilgangsraten for søknader og/eller innvilgelsesraten er høyere enn landsgjennomsnittet, især i de yngre aldersgrupper. Dette fordi AAP-ratens differanse til landsgjennomsnittet er høyere blant ungdom. I Figur 14 ser vi at denne antakelsen bekreftes. Selv om søknadsraten i seg selv ikke er høyere i de yngre aldersgruppene, er fylkets differanse til landsgjennomsnittet høyere blant de yngre aldersgrupper. Vi ser samtidig at det hovedsakelig er reduksjon i innvilgelsesraten - ikke søknadstilgangen som er årsaken til at tilgangen til AAP blant de yngre er redusert det siste året. Figur 14: gjennomsnittlig månedlig tilgangs- og innvilgelsesrate for AAP, fordelt på alder ,6 2,6 Tilgangsrate søknader 1,2 1,2 1,2 Innvilgelserate Fylket Er AAP-raten i likevel "normal"? Vi har hittil i temadelen vist at det, historisk sett, har vært søknadstilgangen som har gitt en høy AAP-rate i sammenlignet med andre fylker. Samtidig ser vi en tendens til at brukere går noe lengre på AAP, noe som også medvirker til å forklare raten. Tilgangsraten for har vært blant den høyeste i landet, særlig blant yngre aldersgrupper. At tilgangen er høy er imidlertid ingen årsak i seg selv, men vil 13

14 ha å gjøre med foranledningen til det å sende inn en søknad. Dette er forhold som vi lar ligge utenfor denne enkle analysen. Det vi imidlertid kan spørre om er hvorvidt AAP-raten (befolkningsandelen) i likevel er normal, gitt noen faktorer som påvirker nivået. Spørsmålet er av interesse fordi det kan være gode grunner til at et fylke på gitte indikatorer ikke ligger på et landsgjennomsnitt, selv om det ofte er referanserammen. Ved å behandle AAP-raten som en uavhengig variabel i en regresjonsmodell, kan vi se om det er andre variabler på fylkes- eller kommunenivå som påvirker raten. Tilgangsraten kunne vært benyttet i en slik modell. Vi velger likevel å benytte befolkningsandelen da denne vil ta opp i seg både tilgangsrate og lengden på AAP. I Tabell 1 viser vi resultatet av åtte regresjonsmodeller hvor AAP-raten på fylkesnivå er uavhengig variabel. Siden de fleste mottakerne av AAP har et forløp med sykefravær, har vi lagt inn sykefraværnivået i fylket som en avhengig variabel. Videre har vi lagt inn uføremottakere og sosialhjelpsmottakere som prosent av befolkningen og bruttoledige som prosent av arbeidsstyrken. Vi har også lagt inn andelen ansatte som jobber i sekundærnæringer og andelen som har høyere utdannelse i fylket. Til sammen sier disse noe om ulike næringsmessige og sosiale forhold i fylket. Med unntak av sykefravær, er det viktig å understreke at variablene ikke nødvendigvis har direkte betydning for AAPraten, men snarere kan indikere andre underliggende forhold. Eksempelvis kan vi anta at bruttoledigheten sier noe om forholdene på arbeidsmarkedet, noe som er et av flere elementer ved vurdering av AAPsøknader. En del av variablene er ikke tilgjengelig for siste halvår. I disse tilfellene er den sist kjente verdien benyttet. Resultatene viser at det på fylkesnivå er mulig å estimere sterke modeller for AAP-raten basert på noen få variabler. For eksempel blir 69 prosent av variansen i AAP-raten forklart med variablene i Modell 6. Som forventet påvirker sykefraværet AAP-raten sterkt. Ett prosentpoeng økning i sykefraværsraten vil, isolert sett, øke AAP-raten med 0,9 prosentpoeng. Tabell 1: regresjonsmodeller med fylkenes AAP-rate som uavhengig variabel Sykefravær (pst) 0,861*** 0,809*** 0,787*** 0,755*** 0,874*** 0,903*** 0,807*** 1,043*** Folketall 0 Uføre (pst) 0,026 0,014 0,01 0,022 0,102 Sosialhjelp (pst) 0,09 Bruttoledige (pst) 0,211* 0,215* Sekundærnæringer (pst) 0,006 0,058 Høyere utdannelse (pst) 0,073* Justert R 2 0,637 0,619 0,62 0,603 0,673 0,692 0,597 0,661 N * p<0.10, ** p<0.05, *** p<0.01 Den estimerte AAP-raten for fra Modell 6 er 4,4 prosent (95% konfidensintervall mellom 4,2 og 4,6), noe som er 0,7 prosentpoeng lavere enn den faktiske AAP-raten. er det fylket i landet som har størst differanse mellom den estimerte og faktiske AAP-raten. Vi kan illustrere dette forholdet ved å benytte variablene i Modell 1, gjengitt i Figur 15. Ut fra en slik modell har et uvanlig høyt AAPnivå. 14

15 Figur 15: Modell 1 fra Tabell 1 illustrert 6 AAP-rate år ,5 5 5,5 6 6,5 7 Sykefravær (pst) I et forsøk på å unngå nivåfeil eller å overgeneralisere for kommuner innad i fylket, kan vi estimere de samme type modeller for kommunenivået (Tabell 2). I tillegg til de uavhengige variablene benyttet over, legger vi her også inn fylkene som dummy-variabler. Vi ser at fylkestilhørigheten i Modell 9 øker modellens forklaringskraft med 12 prosentpoeng sammenlignet med Modell 4. Det er minst to mulige tolkninger av hvorfor dette skjer: enten tapper fylkestilhørighet en felles utfordring for kommunene i hvert enkelt fylke som ikke fremkommer i de andre variablene, eller det er utviklet ulikheter i NAVs styringslinjer for behandling av og oppfølging av AAP-søknader. For førstnevnte kan det eksempelvis være at den forholdsvis enkle modellen ikke fanger opp nærhet til mer dynamiske arbeidsmarkeder. Tabell 2: regresjonsmodeller med kommunenes AAP-rate som uavhengig variabel Sykefravær (pst) 0,794*** 0,699*** 0,733*** 0,789*** 0,752*** 0,808*** 0,725*** 0,778*** 0,694*** Folketall 0 Uføre (pst) 0,024* 0,022 0,029* 0,054*** Sosialhjelp (pst) 0,049** Bruttoledige (pst) 0,131*** 0,141*** 0,143*** 0,194*** Sekundærnæringer (pst) -0,005 0,004 Høyere utdannelse (pst) 0,017*** Østfold 0,901*** Akershus 0,661*** Oslo 0,911*** Hedmark 0,591*** Oppland 0,618*** Buskerud 21*** 10*** Telemark 0,898*** Aust-Agder 1,288*** Vest-Agder 0,891*** Rogaland (base) 0 Hordaland 0,419*** Sogn og Fjordane 0,718*** Møre og Romsdal 1,044*** Sør-Trøndelag 0,273 Nord-Trøndelag 0,900*** Nordland 0,623*** Troms 1,151*** Finnmark 0,825*** Justert R 2 0,483 0,368 0,485 0,511 0,508 0,506 0,486 0,493 0,635 N * p<0.10, ** p<0.05, *** p<0.01. Med unntak av Modell 2 er modellene vektet på folketall. 15

16 Vi kan nå benytte Modell 4 for å estimere hver kommunes AAP-rate og deretter regne ut forskjellen mellom den estimerte og faktiske AAP-raten (Figur 16). Resultatet er at det er forskjell mellom kommunene i og at det i sær er Horten, Tjøme, Nøtterøy og Sandefjord som peker seg ut med en betydelig høyere AAP-rate enn det estimatet tilsier. Figur 16: faktisk minus estimert AAP-rate Sande i Andebu Lardal Stokke Svelvik Hof Tønsberg Re Larvik Holmestrand Sandefjord Nøtterøy Tjøme Horten - -0,7-0,5-0,4 0,1 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 1,1 Det samme forholdet kan igjen illustreres ved hjelp av den enkle Modell 1. På tross av relativt mye variasjon rundt den estimerte linjen, ser vi at de -kommunene som har størst differanse til den estimerte modellen også ligger i det øvre sjiktet på landsbasis. Videre kan vi se at det er de forholdsvis befolkningstunge kommunene i som ligger høyt over estimatet, noe som forklarer hvorfor skiller seg så klart ut blant fylkene (ut fra modellene er det imidlertid ikke tegn til at folketall i seg selv påvirker AAP-raten). Figur 17: Modell 1 fra Tabell 2 illustrert 10 8 AAP-rate år 6 4 Nøtterøy Horten Tjøme Tønsberg Sandefjord Larvik ReHolmestrand Stokke Hof Andebu Svelvik Lardal Sande i Sykefravær (pst) Oppsummering og diskusjon Temadelen har vist at s høye AAP-rate historisk sett skyldes en høy tilgang av søknader, særlig i de yngre aldersgrupper. Det siste halvåret ser vi imidlertid en tendens til at lengden på AAP økes og at tilgangen går noe ned. AAP-raten i skyldes først og fremst en høy tilgang søknader, men i økende grad også at brukerne er lengre på ordningen. 16

17 Videre har temadelen spurt om egentlig ligger på en høy AAP-rate, gitt andre forklaringsfaktorer. Analysene gir sterke indikasjoner på at fylket ligger på en unaturlig høy AAP-rate gitt blant annet sykefraværet, men at det er i de mer folkerike kommunene hovedutfordringene ligger. Det er imidlertid i de yngste aldersgruppene at utfordringen er størst, og det er i disse aldersgruppene at koblingen mellom sykefravær og AAP er svakest. 8 Det kan bety at ytterligere fokus på sykefraværsoppfølging vil ha begrenset effekt på AAP-tilgangen blant ungdom og at det må arbeides forebyggende på andre måter dersom målet er å redusere AAP-tilgangen i denne aldersgruppen. Inngangskriteriene til AAP vurderes individuelt. Det er ikke uten videre enkelt å slutte fra analyse på fylkes- eller kommunenivået at det er "for mange" på AAP. En kan likevel med bakgrunn i slike resultater spørre om noen brukere ville hatt mer utbytte av andre ordninger eller en annen type oppfølging for å nå målet om å skaffe eller beholde arbeid og om det er et mulighetsrom for dette i. Andre funn tyder på at særlig personer med psykiske lidelser har mindre sannsynlighet for overgang fra AAP til arbeid. 9 I tillegg til at denne diagnosen er økende blant AAP-mottakere er ungdom her overrepresentert, noe som har fordret spørsmål om hvorvidt AAP er rett ytelse eller om det er riktig innhold i ytelsen for denne gruppen Uføretrygdede er basert på utbetaling. Ledige og personer med nedsatt arbeidsevne baseres på registreringer i saksbehandlingssystemet Arena. Antall AAP-mottakere baseres på viktigste rettighet registrert i samme system. I noen tilfeller vil samme person være registrert i ulike beholdninger. Vi skiller ikke i oversiktsbildene mellom graderte uføretrygdede. For befolkningsandeler brukes interpolerte folketall med referansepunkter i januar, hvor SSB fremskriving (MMM) legges til grunn for ukjente år. For uførerate benyttes aldersstandardiserte befolkningsandeler. Arbeidsstyrken er for desember. I hovedsak gjengis gjennomsnittlige månedstall for hvert halvår. Beregningene kan avvike noe fra offisielle tall, spesielt for mindre kommuner. 3 Se f.eks. Ellingsen, Jostein () Utviklingen i uføretrygd per 30. september, Arbeids og velferdsdirektoratet, for ytterligere referanser. 4 Tilgangen for bruttoledige, nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede telles ved at personen ikke hadde samme status i måneden før. Det halvårige gjennomsnittet av tilgangen for bruttoledige deles på arbeidsstyrken subtrahert for bruttoledige. Tilgangen på nedsatt arbeidsevne deles på folketall subtrahert for uføre og nedsatt arbeidsevne. Gjennomsnittet av tilgangen for uføre deles på folketall subtrahert for uføre. Tilgangen deles dermed på den respektive risikobefolkningen. Raten oppgis per tusen. Tilgangsraten er skikket til sammenligning over tid og på tvers av forvaltningsnivåer. 5 Antall tilganger delt på risikobefolkningen, som er befolkningen subtrahert for AAP-beholdning og uførebeholdning. 6 På punktet i søknadsprosessen hvor NAV-kontoret vurderer nedsatt arbeidsevne etter Folketrygdens Antall tilganger delt på risikobefolkningen, som er befolkningen subtrahert for AAP-beholdning og uførebeholdning. 8 Kann, Inger Cathrine, Jun Yin og Per Kristoffersen () Arbeidsavklaringspenger utviklingen i hvem som kommer inn, Arbeid og velferd (2). 9 Kann, Inger Cathrine, Jun Yin og Per Kristoffersen () Fra arbeidsavklaringspenger til arbeid, Arbeid og velferd (2). 17

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uføretrygd 1 per 3. juni 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 25.8.216. // NOTAT Sammendrag Per 3.

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 12.5.216. Sammendrag Per 31.

Detaljer

Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold

Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold Dette dokumentet inneholder en oversikt over årsverksinnsatsen innen psykisk helsearbeid i kommunene i Vestfold. De to første tabellene og figurene illustrerer

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Vestfold og Telemark, Skien 13. desember 2017 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids og velferdsdirektoratet Endringer i regelverket Engangsretten Varighet av program og re-inntak Permisjonsreglene

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 217 Notatet er skrevet av

Detaljer

Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars Steinar Hansen NAV Vestfold

Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars Steinar Hansen NAV Vestfold Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars 2017 Steinar Hansen NAV Vestfold Agenda: Organisering, hvem er vi? NAVs formål «For å forstå fremtiden, må man kjenne historien» Strukturer

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2017 Skrevet av Lars Sutterud, april 2017.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2017 Skrevet av Lars Sutterud, april 2017. jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2017 Skrevet av Lars Sutterud, august 2017.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2017 Skrevet av Lars Sutterud, august 2017. jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 apr.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 ARBEIDS-

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 31.10.2012. // NOTAT Den siste utviklingen Fra september 2011 til september

Detaljer

Nedgang i antall personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger

Nedgang i antall personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 apr.17 jul.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 ARBEIDS-

Detaljer

Brukeres overganger fra og til arbeid i 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Brukeres overganger fra og til arbeid i 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Brukeres overganger fra og til arbeid i 16 Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.17. Sammendrag Hvert år registrerer et stort antall

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 26.01.2012. // NOTAT Fremdeles stabil andel uførepensjonister

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 30. september 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 30. september 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uføretrygd 1 per 3. september 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 4.11.216. // NOTAT Sammendrag Per

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juni 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015.

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. ARBEIDS - OG VELFERDSDIREKTORA TET/ STATISTIKKSEKSJ ONEN // NOTAT Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. Sammendrag Per 31. desember 2014

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2016 Skrevet av Lars Sutterud, 1. september 2016.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2016 Skrevet av Lars Sutterud, 1. september 2016. jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Mars 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2017

Om tabellene. Oktober 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Januar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. Mai 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. November 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet januar 2010

Hovedtall om arbeidsmarkedet januar 2010 Arbeids- og velferdsdirektoratet Hovedtall om arbeidsmarkedet januar 2010 Tabell 1: Helt arbeidsledige, delvis ledige og ordinære tiltaksdeltakere registrert ved NAV fordelt på kjønn ved utgangen av januar

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Stillingsutlysninger 2016: stillingsprosenter og midlertidighet Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Stillingsutlysninger 2016: stillingsprosenter og midlertidighet Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Stillingsutlysninger 2016: stillingsprosenter og midlertidighet Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 14.6.2017. 1 Sammendrag Formålet med

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. September 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. Juli 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2016 Skrevet av Lars Sutterud, 21. april 2016.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2016 Skrevet av Lars Sutterud, 21. april 2016. jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 18/2012

// PRESSEMELDING nr 18/2012 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2014

Arbeidsmarkedet nå - august 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer