Fra prestens tastatur...

Transkript

1

2 Besøksadresse: Moivn. 7, 4460 Moi Postadresse: Moivn. 9, 4460 Moi e-postadresser: Lund & Heskestad Menighetsblad Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: Bankkontonr.: Redaksjon og Layout: Arne Lindland Stein Rettedal Forsidebilde: Knut Svenning, SR Baksidebilde: Knut Svenning innsettes, SR Fra prestens tastatur... Trykk: Hegland Trykkeri A/S Lund Prestegjeld 2 KIRKEKONTORET er betjent mandag - torsdag kl Telefon Fax TREFFTIDER: Sokneprest: tirsdag kl og torsdag kl Kateket: tirsdag kl og onsdag kl Kirkeverge: mandag kl torsdag kl og ellers på tlf TELEFON PRIVAT: Sokneprest Knut Svenning: Mobil: Organist John Nikolaisen: Kateket Rolf Petter Eriksen: Prosjektleder for trosopplæring Åse Kvinen Røiland: Kirkeverge Vidar Bogstad: Mobil: Kirkegårdsarbeider Magnus Stenberg: AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: Lund Givertjeneste: bankkonto: Heskestad Givarteneste: bankkonto: Lund Menighetskasse: bankkonto: Misjonsprosjekt Lund: bankkonto: Misjonsprosjekt Heskestad: bankkonto: Velkommen til kirken! LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Grethe M. Rettedal, tlf LUND SOKN Lund kirke: tlf Klokker ved vigsel og gravferd: Rolf Eriksen, tlf Kirketjener: Gretlies Rusdal, tlf Menighetsrådsleder: Kjell Erfjord, tlf HESKESTAD SOKN Heskestad kyrkje: tlf Klokkar: Edith Sandsmark tlf Klokkar ved gravferd: Rolf Eriksen, tlf Soknerådsleder: Jofrid Stene Kyrkjetenarar: Tone S. Skjærpe, tlf Gladys Slettebø, tlf KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf , innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke: Tlf mellom kl samme dag. KIRKESKYSSEN ER GRATIS! Innhold: Fra prestens tastatur Knut Svenning - ny sokneprest Hva setter du høyest? Gullkonfirmanter UL glimt Frelsesarmeens behandlingsenter Når rusen tar overhånd Møter Slekters gang Søndag er kirkedag Annonser Vider Bogstad ny kirkeverge Takk til Mari Brennsæter Barnas SOS Avslutning for Fred Lyder Klungland Prosjekt SOS - fotavtrykk Leserinnlegg Bildeklipp Nr Nettversjonen finner du på Kjøreplan for Menighetsbladet Ut ca. uke 50 uke 10 uke 21 uke 40 uke 50 Siste frist for stoff 12. nov. 04. febr. 22. april 02. sept. 11. nov. Nå sitter jeg her blant esker og rot som nyinnflyttet til Moi, lykkelig over å ha funnet pc-en og tilhørende kabler. Det er spennende å flytte hvor var det nå jeg pakket ned og overraskelsen over alt som dukker opp der en ikke skulle tro det var. Det er spennende også å treffe nye mennesker. Det sies at førsteinntrykket er viktig, men man lærer jo ikke å kjenne noen bare med en første kontakt. Vennskap skapes over tid. Og her står jeg, ny på stedet og møter nye ansikter. Klart jeg er spent på hvordan hverdagen i Lund vil være. Mitt førsteinntrykk er positivt. Det positive inntrykket skyldes de jeg har møtt. Så tenker jeg at ingen skapninger har så uttrykksfulle ansikter som oss mennesker. Når vi møter noen er det ansikter og øyne som møtes, ansikter som med ørsmå bevegelser og mimikk formidler langt mer enn ordene vi bruker. Noe av det flotteste jeg vet er ansikter som stråler av åpenhet og vennlighet. Vi ser det når en mor eller far Å møtes løfter opp sitt lille barn og ser det inn i øynene. Den stoltheten og lykken er ubeskrivelig, men den vises i ansiktene. Så tenker jeg at slik er det jo også med Gud. Har du lagt merke til ordene som avslutter hver gudstjeneste? Jeg tenker på ordene i velsignelsen: «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.» Ordene handler om Gud som møter oss, hans øyne som hviler i våre, hans ansikt som lyser av nåde og fred. Igjen ser jeg for meg stolte foreldre og tenker at slik er også Gud en far som stråler av kjærlighet og godhet når han ser på sine barn. Takket være Jesus ble det mulig. Takket være han blir vi barn av Gud gjennom dåpen og troen. Tenk på det, neste gang du er i kirken. Det er slik den blir møtt som våger seg inn i Guds nærhet, takket være Jesus. Hilsen Knut Svenning Fra prestens tastatur 3

3 Knut Svenning Fra sin nye bolig på Haukland, ble vår nye sokneprest, Knut Svenning, hentet fram fra stabler med flyttekasser for at leserne skal bli bedre kjent med han. VÅR NYE SOKNEPREST Foto: SR Tekst: AL Vår nye sokneprest 4 Han gir oss et kort referat av litt av hans historie så langt. Foreldrene kom fra Nord-Norge, mens han selv vokste opp i Søgne og ble derfor en del av denne kulturen. Etter gymnaset reiste han på folkehøgskole på Jeløy hvor han traff sin kone Torhild. Året etter var han i militæret. På folkehøyskolen opplevde han at Herren hadde staket ut veien hans. Han begynte derfor på Menighetsfakultetet i 1981, men han visste ikke at han skulle bli prest. Det tok noen år før han fullførte teologistudiet. Han tok mellomfag i pedagogikk og han jobbet et par år på en videregående skole i Finnsnes i Troms som drives av Misjonssambandet. De hadde da giftet seg og fikk 4 barn på løpende bånd. Den eldste Anja er i dag 21 år og studerer bioteknologi, Bernt er 20 og studerer økonomi og administrasjon, Line er 19 og studerer realfag. Minstemann, Håkon, er 17 år og går på Kvitsund gymnas på Kviteseid og bor på internat. I var han lærer på Luthersk Bibel og Menighetsseminar. (Frikirkas bibel og pastorskole). I mellomtida hadde han studert videre og tatt teoretikum. Selv om han trivdes som lærer savnet han mangfoldet og mer kontakt med mennesker i ulike aldre og livssituasjoner. Han snakket med biskop Halvor Bergan i Agder og han anbefalte han å ta et vikariat som prest i Rjukan. Slik ble det og han begynte der i 1993 og tok samtidig praktikum. Året etterpå ble han sokneprest og har vært der siden. På fritida er han interessert i friluftsliv, turer i skog og fjell og båtliv. Han har alltid likt å skru på motorer og har en førtiårskrisedrøm om å få motorsykkel. Han liker også å drive med HiFi / elektronikk og musikk. Hvordan var årene på Rjukan? Det er de beste årene vi har hatt, men de var også krevende. Rjukan er nok åndelig annerledes enn mange andre steder på kysten. I menigheten satset vi på arbeid blant barn og unge og vi satset også på en ungdomsprest som vi fikk finansiert etter hvert. Men det har vist seg vanskelig å få tak i søkere til denne stillingen selv om vi har gjort mye for å rekruttere folk. Hvorfor søkte du deg til Lund? Vi hadde et ønske om å bli på Rjukan til barna var ferdige med skolen. Samtlige har etter ungdomsskolen gått videregående på Kvitsund gymnas og sistemann går som sagt der nå. Jeg visste ikke at stillingen var ledig. Jeg hadde tidligere søkt på en stilling i Stavanger og jeg fikk en forespørsel om jeg ville søke stillingen i Lund fra bispekontoret. Torhild har sin mor i Lindesnes og jeg har mine foreldre i Søgne. Vi har derfor etter hvert ønsket å komme nærmere foreldrene våre. I forhold til Rjukan og Nord- Norge er Lund nesten i nabolaget. Jeg har forstått at menighetene har tanker og visjoner om arbeidet som jeg deler. Det er utfordrende å arbeide med familier og samtidig tenke bredde i arbeidet. I tillegg er naturen en perle her og jeg har hørt mye positivt om befolkningen. BARN OG UNGE ER FULL- VERDIGE MEDLEMMER AV KIRKA Hvilke tanker har du om arbeidet i Lund? Jeg kjenner foreløpig ikke så veldig mye til arbeidet i Lund og Heskestad menigheter. Jeg får bruke den første tida til å høre på menighetsrådene og ikke begynne noe sololøp. En menighet er ofte veldig sammensatt og folk må føle seg hjemme. Det er viktig å spille på lag med menneskene. Barn og ungdom må få oppleve at de er fullverdige medlemmer av kirka og jeg ønsker også at de skal ha et eierforhold til kirka. Hva tror du blir den største forskjellen i arbeidet i Lund og på Rjukan? Jeg tror den største forskjellen er at det er flere medarbeidere å spille på her og jeg tror også det er flere som har bevisste tanker om hva de ønsker for kirka. Dette ser jeg som veldig positivt og jeg gleder meg til å snakke med folk å høre hva de tenker. Veien videre er viktig. På Rjukan hadde vi et veldig godt samarbeid med skolen og barna var aktive med å forme gudstjenesten. Vi benyttet oss også av det lokale musikkliv. Jeg håper at mange kunne tenke seg å bidra kreativt i menighetssammenheng. Jeg lærte på Rjukan at det er viktig å bidra med noe og ikke bare være gjest, men at folk føler de er på innsida. Bildet av menigheten som Kristi legeme er flott og sier noe om det store mangfoldet som det skal være plass til, for at legemet skal bli helt. Hva blir de største utfordringene i arbeidet i Lund kommune? Jeg er mest spent på å bli kjent med Vår nye sokneprest 5

4 Vår nye sokneprest folk og kulturen her og finne min plass oppi dette. Jeg vil utfordre meg selv til å være åpen på nye former i arbeidet samtidig som innholdet er viktig for meg som teolog og prest. Har du noe som du spesielt brenner for som sokneprest? Det er at alle skal få oppleve seg som fullverdige medlemmer. Jesus snur alt på hodet med å si at vi voksne må bli som barn. Vi har mye å lære av det forbildet som barna er. GUDSTJENESTEN MÅ VÆRE INKLUDERENDE Gudstjenesten er sentral i det kristne fellesskapet. Hvordan ønsker du at denne skal være? Gudstjenesten er sentral i det kristne fellesskapet. Jesus er nær i ord og sakrament. Innholdet er vesentlig og formene på gudstjenesten må være inkluderende og ikke motsatt. Kirka må være misjonal, det vil si at misjon i den nære og ytre sammenheng er helt sentral i menigheten. Menigheten må være åpen for å være inkluderende Foto: SR Foto: SR for folk og være tolerant for folk som er annerledes. Kan vi være et åndelig hjem for de som er her for en kort periode også? På Rjukan hadde vi et flott arbeid blant asylsøkere. Hvilke sider ved prestegjerningen like du best og hvilke sider er litt tyngre? De sidene som kan være tyngst kan ofte gi mest. Vi møter mennesker i både glede og sorg. Jeg gleder meg mest over gudstjenesten, men denne er ofte også krevende i forberedelsene. Jeg setter stor pris på mangfoldet i arbeidet og liker å treffe mennesker i alle aldre. Jeg ser veldig fram til samarbeid med barn og til arbeid med skolegudstjenester. Hvilke forhåpninger har du om arbeidet i Lund og Heskestad menigheter? Jeg håper å få til et godt samarbeid i menighetsråd, utvalg og med alle folk i menigheten. Det å ha et godt samarbeid betyr at vi må ha så stor grad av trygghet, at vi også kan være uenige om ting i arbeidet og si hva vi mener. Hva visste du om Vakre Lund da du søkte stillingen? Jeg visste det var vakkert. Når jeg sitter her og ser på naturen ved Lundevannet og når jeg kjører forbi Heskestad og Ualand er det fantastisk fint. Jeg har kjørt forbi svært sjelden og visste egentlig lite om kommunen. Den har bare vært et sted langs hovedveien. VIKTIG MED SAMARBEID PÅ TVERS AV ULIKE FORMER Hvis du skulle ta med noe positivt fra arbeidet i Rjukan hva ville du aller helst tatt med til arbeidet i Lund? Det gode samarbeidet vi hadde med skolen og barnarbeidet. Vi må gi barna rom i gudstjenesten. Vi har mye å lære og vi må utvikle oss i samarbeid med andre. Hva var de største utfordringene i Tinn og hva tror du blir de største utfordringene i Lund? I Tinn var det å øke samarbeidet og viske ut skiller mellom bygdene og industristedet og mellom menigheter. Uten at jeg kjenner forholdene her så godt kan jeg også tenke meg at dette er en utfordring her. Det er viktig å forene oss i ulike sammenhenger om det åndelige selv om formene er ulike. Det kan være gjennom felles samtalemøter eller en slags predikantring for ledere. Vi har så mye som forener oss. Hva blir det viktigste i prestegjerningen framover? Det blir kanskje å vise meg og treffe mennesker i mange sammenhenger. Utfordringen i dette blir at når hverdagen begynner blir jeg bundet opp i mange faste ting. Jeg håper jeg kan få trekke meg tilbake av og til og få ting på plass i et større perspektiv og ikke bare drukne i små gjøremål. Hvordan har ditt første møte med Lund vært? Veldig positivt møte. Mitt første møte fikk jeg gjennom stillingsintervju og omvisning. Inntrykket har bare blitt forsterket og jeg tror vi vil kunne trives god her. Vi har tenkt at både Torhild og jeg skal jobbe. Det er viktig at kona ikke bare er med presten. Har du noe du vil si til leserne til slutt? Jeg ønsker å være prest for det brede spekter av folk i kommunen og at jeg er der for den enkelte. Dette er styrken i folkekirka at vi har stor kontaktflate. Jeg ser fram til å treffe folk der de er og møte ulike mennesker. KVA VILLE DU ØNSKE DEG VISS DU FEKK 3 ØNSKE OPPFYLT? Ein journalist fekk dette spørsmålet. Han hadde nok lyst til å svara noko som fred i verden, at ingen ungar måtte leggje seg svoltne å sova og at verdas miljøtrussel vart løyst. Men han var vis nok til å forstå at det han brukte tid og kreftar på var og det han eigentleg ønska seg. Han svarde difor at det var dei daglegdagse tinga han brukte tida på, han eigentlieg ønska seg. Eg fekk nokre tankar då eg leste hans tankar. Kva ønsker eg eigentleg? Eg måtte då gå i meg sjølve og samanlikna kva eg ønske og kva eg brukar tida på. Eg fann ut at det mangla ein del på likevekt. Korleis er det med deg? Viss eg ønsker å behalda og vidareutvikla venskapen med vener, då må eg og bruka tid på dei. Mange av oss har sikkert flytta minst ein gong i livet og flytta frå gode vener. Då er ofte intensjonen at vi skal behalda kontakten. Men så ser vi at avstanden er stor og at tida med gamle venene blir mindre og då glir desse venene bort frå oss- sakte og vi merkar det kanskje ikkje. Ønskar vi å ta oss av familien vår, Kva for ønske set du høgst? krev det og at vi brukar tida på familien. Dei fleste vil nok prioritera viktigheten av familien høgare enn til dømes arbeidet. Men vi ser at mange prioriterar arbeid føre familien og då hjelper det ikkje å sei at familien er viktigast. Det er ting i livet som vi må bruka tid på for å leva. Vi må ha søvn, vi må ha et arbeid og det er mange små ting som må gjerast for at samfunnet og familien skal fungera. Men når dette er gjort har dei fleste av oss mykje tid igjen. Og det er denne tida vi må settja opp i mot kva vi eigentleg ønsker. Det er lett å seia at Jesus betyr alt for meg og at Jesus er det viktigaste i livet mitt. Men kva viser tida om dette. Bibelen viser oss mange oppgaver. Nokre av desse kan nevnas: Ta oss av familien, visa nestekjærleik til alle menneskje vi omgås, tilgje dei som har gjort oss noko vondt, hjelpa menneskje i nød, lesa i Bibelen, be, vera saman med andre kristne. Men kva ønsker set eg høgast? Kanskje det er tid for å gå gjennom mine og dine ønsker og evaluera min tidsbruk opp mot desse ønska. Kanskje du også treng å samanlikna dine høgste ønske opp mot kva du prioriterar å bruka tid og kreftar på. Tekst: AL Lyset brenner stille ned Har du hørt en flamme snakke kanskje? Lytt, stillheten vil deg noe, du vet vel det? Stillheten ligger mellom det som er og det som var. Åse Kvinen Røiland Kva for ønske set du høgst? 6 7

5 Tekst: Olav Brennsæter Full fres på Ungdommens Landsmøte UL: Tema: Seier Tid: 29. juli-2. august 2008 Sted: Kongeparken Alder: Fra 16 år og oppover Arrangør: Norsk Luthersk misjonssamband, ung og Indremisjonsforbundet Gullkonfirmanter 8 Gullkonfirmanter 2008 Foto: Grethe M. Rettedal Søndag 1. september var det feiring av gullkonfirmanter i Lund Kirke. Bak fra venstre: Tor Arne Waage, Ingrid Marie Hansen (f. Hove), Didrik Røiland, Astrid Bergliot Olsen (f. Øgreid), Nils Thorbjørn Tangeland, Solfrid Holum (f. Bjørnsen), Bernt Andreas Røyland, Signe Tøge, Steinar Holum, Bjarne Kjell Brogeland, Kjellaug Olsen (f. Kristensen), Torbjørn Eivind Egeland, Christel Eik (f. Haukland) og Jens Sverre Gursli. Foran fra venstre: Torbjørg Henny Hove (f. Handeland), Torlaug Arna Corneliussen (f. Øverland), Kari Olaug Litlehei (f. Olsen), Erna Pedersen, Tordis Haukland (f. Rusdal), Gerd Hamre (f. Retland), og Margot Klippenberg (f. Nyland). Anne Marie Nysted og Bjørg Osen (f. Surdal) var ikke tilstede da blidet ble tatt. Sommeren er kjent for festivaler og leirer, ikke minst i kristen regi. En av disse er UL; eller Ungdommens Landsmøte. Hver sommer samles tusenvis av ungdommer i regi av ImF og NLM en uke i slutten av juli, men hva driver de med? Hva skjer egentlig på UL? Dette måtte vi finne ut av, så vi reiste en liten gjeng fra Moi til Kongeparken på Ålgård der UL 2008 skulle arrangeres. Profesjonelt arrangement Vi ankom Kongeparken tirsdag ettermiddag. Etter å ha slått opp telt og gjort oss kjent på området var det tid for åpnigsshow. Vi skjønte raskt at det legges mye arbeid ned både i forkant og under UL for å få til et profesjonelt arrangement. Lys-, lyd- og scenearbeidere var alltid samkjørte, og møtene gikk i ett. Det var også varierte film- og musikkinnslag under møtene gjennom hele uka. Også utenfor amfiet, hvor møtene ble holdt, var det mange frivillige som sørget for varm mat i kantina hele dagen, eller som hadde vaktjobb på campingen eller UL-området. med tydelig budskap! Tema for UL var Seier, og bibeltimeholder Tor Erling Fagermoen brukte formiddagene til å gi oss en grundig innføring i Jesu seier og hvordan vi selv kan vinne seier. På kveldsmøtene fikk vi møte fem forskjellige talere som holdt hver sin andakt om seier. Talene var preget av et direkte og enkelt evangelium. Men vi ble også minnet om hvor galt det er å bruke evangeliet som hvilepute, og vi ble oppfordret til å gi penger og tid og prioritere på en god måte. Og det var mulighet for å gi en pengegave til misjonen på alle kveldsmøtene. Vi fikk også være med på misjonærinnvielse fredag kveld med forbønn og utsending av Eva Bente og Kurt Arild Ohma som skal bo i Bolivia de neste fire årene. På lørdag morgen var det nattverd og under hele UL var det mulighet for å gå en tur bak og opp i amfiet til bønnevandringen; der var det flere poster med bibelvers og påminnelser til takk og bønn. Det var også mulighet for forbønn under alle møtene. Under møtene var det også rikelig med variert lovsang, og nesten alle sangene var på norsk! Glade Moi ere på UL. Olav Brennsæter, Bodil Ane Eidem, Marielle Lindland og Eivind Helland Temasamlinger Hver dag var det mulighet for å gå på tre seminarer eller temasamlinger. Her ble det tatt opp mange aktuelle og spennende temaer. Identitet og selvbilde, Forkynnelse for barn, Tro og vitenskap og Vanskelige Foto: Marte Brennsæter spørsmål for å nevne noen. Seminarene ble presentert av personer som hadde jobbet mye med stoffet og det kunne merkes på kvaliteten. Spesielt godt vil nok mange huske Terje Forsbergs seminar Aldri for sent å bli et lykkelig barn. Vi fikk høre hans mørke livshistorie og om et sterkt møte med Jesus som skulle vende om på alt. Boka med samme navn er årets mest solgte blant kristne forlag og har vunnet Emmausprisen. Mer enn møter og seminarer Også utenom møtene og seminarene kunne UL vise til varierte og spennende tilbud. Om dagen var det aktiviteter, og vi kunne velge og vrake mellom gokart, surfing, strandliv, tur til Preikestolen, golf, helikoptertur, fotballturnering, beachvolleyballturnering, bruskasseklatring, paintball, kreativt verksted og klatring/rappellering. (Et lite minus var at ingenting var helt gratis men alt var rimelig.) Det var også mulig å få ekstra billige billetter til Kongeparken. Om kveldene var det gratis konserter etter møtene, både klokka elleve og klokka ett. I festivalteltet var det kantine og bokhandel. Det var også rikelig med sitteplass og mange stands der kristne skoler, organisasjoner og aviser lagde ekstra liv. Totalvurdering? Etter en uke med rikelig åndelig påfyll, camping, aktiviteter og strålende vær er det ikke vanskelig å anbefale UL. Arrangementet er åpent for alle som skal begynne på videregående og oppover så det er bare å reise. Også neste år blir det UL i Kongeparken. Følg med på ul.no når det nærmer seg. Blir du med? Ungdommens landsmøte 9

6 Tekst og foto: AL Frelsesarmeens behandlingssenter 10 Etter den landsomfattende innsamlingsaksjonen til Frelsesarmeen på 90-tallet, ble Nytt Liv senteret på Heskestad bygget. Etter noen år ble det lagt ned, men høsten 2006 ble det startet opp i full drift igjen. Driften er lagt en del om fra sist. Nå heter det Heskestad Behandlingssenter, og vi ønsker derfor å se litt på hvordan det drives nå. Det er Frelsesarmeen, rusomsorgen i Region Vest, som driver senteret. Fyrlyssenteret i Egersund ligger også under dem. Daglig leder for Frelsesarmeens rusomsorg, Sør Rogaland, Unn Sissel Abrahamsen, og arbeidsleder Asbjørn Egeland, orienterte om arbeidet på Heskestad. Frelsesarmeen er en internasjonal organisasjon, og senteret er en del av rusomsorgen i region Vest. De ansatte må respektere den kristne tro og være lojal mot Frelsesarmeens verdigrunnlag. Det er høye krav til fagkunnskaper, men og til etikk, og de ansatte skal møte pasientene med respekt, se forbi rusen, og se menneskene bak problemene. William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, sa det slik: Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge barn går sultne som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt. I dag når økonomien styrer det meste, er det godt å være ansatt i Frelsesarmeen der man er forpliktet til å ha dette verdigrunnlaget i bunnen, og der det er også rom for det i det daglige arbeidet. De ønsker å arbeide ut fra at menneskene består av både en fysisk, psykisk og åndelig del, og man skal i behandlingen ivareta alle disse sidene, og tenke helhetlig. PASIENTENE TRENGER BÅDE BEHANDLING OG UTREDNING Senteret er en behandlingsinstitusjon under spesialisthelsetjenesten. Alle pasientene har en rus / psykiatridiagnose og har pasientrettigheter på lik linje med alle andre pasienter i helsenorge. Alle pasientene er på legemiddel assistert rehabilitering (LAR), dvs. de får behandling med legemidlene Subutex eller Metadon, som avhjelper opiat avhengighet. De pasientene som får innvilget LARbehandling, har en lengre fortid som narkotikamisbrukere bak seg, og har prøvd mange ulike typer behandling, uten at de har klart å bli rusfrie. Mange har vært i ulike behandlingsinstitusjoner, men få har fått tilstrekkelig kartlegging og utredning på psykisk og fysisk helse, og sett på årsakene til sin rusavhengighet. Den store utfordringen er å bli rusfrie, og forbli det utenfor institusjonen. Disse tingene jobbes det aktivt med på Heskestad. I dag er det 24 ansatte i ulike stillingsprosenter. Det er pasienter som er her i 3 6 måneder, men vi ønsker å ha dem minst 6 måneder for å oppnå best mulig behandlingsresultat. Alle pasientene har en ansvarsgruppe rundt seg med en konsulent fra LAR, en fra sosialtjenesten/nav, eventuelt fastlege, og psykolog og hovedkontakt ved institusjonen. Noen har og familiemedlem representert i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppen har månedlige møter med pasienten på Heskestad, og pasienten skal ha en ansvarsgruppe som får ansvaret for oppfølging av pasienten når han/hun kommer tilbake til sitt nærmiljø. Pasientene kommer bla. fra Rogaland, Hordaland og Telemark, og institusjonen får betalt døgnpris fra det helseforetaket den enkelte kommer fra. Frelsesarmeen garanterer for driften overfor ansatte og pasienter. De har derfor også hatt utgifter, men nå går driften svært bra, og økonomien er i balanse. Formålet er ikke å drive med fortjeneste, men å drive en institusjon med høy faglig kompetanse og gode behandlingsresultater for pasientene. BLE INVITERT MED ORDFØREREN Mange setter pris på beliggenheten med flott natur, fiskemuligheter, fuglesang og stillheten. Det er heller ikke mobildekning, til frustrasjon for noen, men og en lettelse for mange da dette hindrer en del kontakt med rusmiljøet utenfor senteret. De føler seg godt mottatt i Lund kommune. Det at ordfører og rådmann inviterte pasientene med på tur til Gursligruene gjorde et inntrykk på dem. Det viste velvilje og respekt, noe denne pasientgruppen ofte ikke får. Institusjonen føler at lokalmiljøet ikke har noe i mot dem. RUTINER ER VIKTIGE FOR RUSMISBRUKERE Gode og faste rutiner er en viktig del i behandlingen av ruspasienter. Dagen begynner tidlig med medisinutdeling kl. 08 som blir etterfulgt av frokost. Deretter er det morgenmøte med informasjon / planlegging og fordeling av dagens oppgaver og plikter for pasienter og ansatte. Så må alle ut på daglig fellestur på minst ½ time. Mange av pasientene trenger å bygges opp fysisk, for fysikken er ofte på bunn når de kommer inn i behandlingen. Så er det samling med arbeidslederne og miljøterapeuten med fordeling av arbeidsoppgaver. Vi skal nå i gang med å bygge et grindabygg på 200 kvadratmeter. Dette er samme type bygg som er oppsatt i Haien, men dette prosjektet er det eneste i Rogaland av denne størrelse. Vi skal bruke huset til oppbevaring av ved samt tilrettelegge for andre aktiviteter. Det er også undervisning i ulike tema, individual og gruppeterapi, og fredager er det obligatorisk tur. De har også besøk av kappelan ukentlig, og tilsynslegen kommer og hver uke. Ellers går det med endel tid til tannlege, fysioterapi, osv. På landsbasis klarer 80% av pasientene seg på LAR godt. 20 % strever mer, og det er disse som blir søkt til behandling på Heskestad. De har ofte en lang ruskarriere kombinert med psykiske lidelser bak seg. Mange klare seg god på Heskestad, men problemene oppstår når de kommer hjem i lokalmiljøet. Mangelen på boliger, nettverk, og noe meningsfylt å fylle dagene med er stort. Vi skulle derfor gjerne hatt en del av pasientene lenger, for at de skulle blitt bedre forberedt til et liv utenfor institusjonen. Kontrastene er store. Hvordan kan vi i lokalsamfunnet bidra i integrering og omsorgen av pasientene? Mange pasienter bærer på mye skyld og skam og har et dårlig selvbilde. De er en gruppe som ofte blir sett ned på, og som blir plassert i bås som om de selv er skyld i sine lidelser. Det å for eksempel bli invitert med av ordfører og rådmann på tur, ga mange følelsen av likeverd og respekt, dette betyr mye for dem. En del av Sokndals innbyggere har vært enestående. Vi har blitt invitert på fisketurer og leirdueskyting. Vi har fått invitasjoner fra enkeltpersoner om å være med på havfiske, og Titania inviterte på omvisning. Fotballklubben EIK i Egersund har også vært fantastiske og inkludert oss i miljøet. Vi får og bruke treningshallen på Ualand 2 ganger i uka. Noen har invitert pasienter til møter i menighetene, og det har blitt satt pris på. Vi har også veldig god kontakt med grunneierne i området og de leverer råvarene for vedproduksjonen. Hva kan menighetene bidra med? Pasientene trenger kontakt, men har ulike behov og interesser, og alle er unike. Vi ønsker at folk kan bli kjent med pasientene som enkeltindivider, og lære dem å kjenne som det, og ikke som en gruppe kalt rusmisbrukere. Det er derfor fint å bli invitert til konserter, møter og andre aktiviteter. Hvilken plass har evangeliet i den daglige driften? Det er Frelsesarmeen som driver stedet og evangeliet ligger derfor i bunnen. Overraskende mange pasienter har et avklart forhold til sin tro. Vi har plikt til å sørge for at pasientene får mulighet til samtaler og aktiviteter der den enkelte kan få ivareta sine åndelige behov. Vi har derfor ukentlig besøk av en kappelan, og vi skal som nevnt starte med en samtalegruppe rundt temaet Tro og tvil hver uke. Ellers forsøker vi å la evangeliet virke i praksis i alt vi foretar oss. Frelsesarmeens behandlingssenter 11

7 Når rusen tar overhånd 12 Når rusen tar overhånd Frode og Tom deler litt av sitt liv med oss et liv der rusen har tatt mange Tekst og foto: AL Frode og Tom deler litt av sitt liv med oss et liv der rusen har tatt mange av årene, men også om en tro som gir styrke og håp. De har litt ulik forhistorie. Tom er 29 år og er fra Sandnes. Han startet med tobakk som 10 åring, begynte å drikke som 12 åring og fortsatte med narkotika og tabletter i årene. Som åring var han på kjøret med sprøyter. Som 20 åring tok han en overdose og havnet i koma i 3 uker. Etter dette måtte han lære å snakke og gå på nytt og brukte flere år på dette. Han begynte på LAR i 2001 og tok deretter utdanning innenfor kontor og kommunikasjon mens han gikk på LAR. For et par år siden flyttet han hjem igjen og havnet på kjøret. av årene, Han men har også nå om vært en i tro et halvt som gir år styrke og på håp. Heskestad. Årsaken til at han begynte med rus var nok for å få litt spenning. Han var mye sammen med andre som var mye eldre enn han. Det var mye festing hjemme og foreldrene ble skilt da Tom var 5 år og etter dette var det ustabile familieforhold. Da han begynte med rusmidler hadde han aldri tanke for at han kunne bli avhengig av dette. Han kjenner ingen som har begynt med rusmidler og som har trodd at de kom til å bli avhengig av det. Frode er også fra Stavanger. Han er 39 år og begynte først med stoff som 24 åring. Han arbeidet som snekker og kjøpte eget hus da han var 19. Han spiller og synger på fritida og gjennom musikken kom han i kontakt med extasy. Han har alltid vært en type som skulle drikke mer enn de andre og på 4 år klarte han å komme like langt ned som de fleste andre på 10 år. Han ble derfor innlagt i 1999 første gang. Etter dette har han gått inn og ut av institusjoner. Han har 5 år bak seg på ulike Evangeliesenter. Han ble innlagt på psykiatrisk sykehus og fikk konstatert at han hadde panikkangst. Han har prøvd Jesus og det har gått godt på institusjoner, men når han har kommet ut har rusen tatt styringen. Trangen til rusen ble så sterk at han ikke klarte å stå imot. Han har ikke tidligere forsøkt LAR. HAR DU PRØVD DET EN GANG, HAR DU BRUTT EN GRENSE Jeg har reist rundt og snakket med foreldre. Jeg sier alltid at de må sørge for at det har et forhold til ungdommene sine slik at den dagen de gjør noe galt kan snakke om det og ikke bare kjefte på dem. Det er viktig for ungdommene å ikke prøve første gangen. Har de prøvd det en gang har de brutt en grense som gjør det lettere å forsøke igjen. Jeg opplevde også skilsmisse og krangling mellom foreldrene. Da han begynte å drikke, kjente han at det var noe som roet han fra uroen en liten stund. Jeg kan ofte være kritisk til behandlingsopplegget, men jeg innser at det er meg selv som må ta tak i ting. Det er også viktig å komme inn i faste rutiner i dagliglivet. Her er de flinke med å hjelpe til med få kontroll over økonomien og få avtaler med lege og andre på plass. Hva betyr Jesus for deg? Tom: Det er den klippa jeg har. Det går i perioder. Jeg har nok ikke vært flink nok til å nære troa. Da tenker jeg på å oppsøke møter, lese i Bibelen og be. Jeg holder meg flytende, men kommer ikke skikkelig opp på land. Frode: Det betyr veldig mye og i perioder betyr det alt, men i den situasjonen jeg er i får jeg ikke plass til det. Av og til går det en stund mellom når jeg leser i Bibelen. Men så kan jeg ta fram Bibelen og bare stryke på den og kjenne på den med hendene. Jeg gleder meg til å komme i gang med samtalegruppa her på senteret. Jeg føler ofte slik Paulus uttrykte det i Romerne 7. 19: Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. FRAMTIDSHÅP Hvilke tanker har dere for framtida? Tom: Jeg har et par bekymringer, men jeg ser lyst på framtida. Jeg er uføretrygdet, men skal i gang med noe som heter jobbresepten som er tilrettelagt arbeid. Jeg liker å fiske og har tilegnet meg en del datakunnskaper som jeg kan fylle fritida med. Jeg må nok fortsette med LAR i ganske mange år framover. Når alt er på plass og jeg har fått nye tankebygninger kan jeg kanskje trappe ned. Jeg har en fantastisk familie rundt meg. Venner er det heller dårlig med. Jeg har også søkt om treningskontakt i kommunen. Jeg håper å komme i vanlig arbeid, men full jobb blir det nok en stund til jeg kan klare. Frode: Jeg kjenner for første gang at det skal gå bra. Tidligere har jeg trodd at jeg kunne prøve å ta noe en gang, men det går ikke. Medisinene har også hjulpet meg godt. Det er første gang jeg har prøvd medisiner. Jeg skal prøve meg i arbeid, men jeg tør ikke si at jeg skal klare det. Den psykiske utholdenheten mangler enda. Hvordan er kontakten med lokalmiljøet? Tidligere var det en åpen dag på senteret, men det er det ikke lenger. Vi ble invitert av ordføreren og rådmannen og det var veldig fint. Vi har også blitt invitert med på havfisketur og vi er invitert med på rallytur. Det er flott når noen tar kontakt og ønsker å ha oss med. Alle blir positivt overrasket når de kommer innpå oss og mange er veldig vennligsinnet. Tom: Jeg har hatt litt kontakt med Sion tidligere og var med i bibelgruppe på Haua. Frode: Vi vil gjerne blitt invitert til møter for jeg tror vi også trenger det. Jeg kan gjerne ta med gitaren og synge og vitne. LÆR Å SI NEI Har dere noen gode råd til ungdommen? Hold på fritidsaktiviteter og lær å si nei. Frode: Aldri ta sjansen på å prøve det, tenk hvis du liker det. Prøver du det en gang har du brutt en grense. Unngå røyk og alkohol, selv om det er lovlig. Men allerede da skapes et avhengighetsforhold og det er det samme som skjer med stoffet. Foreldre som røyker sender ut signaler om at det er godt og avslappende og dette ser barna og kan bli preget av det. Foreldrene må støtte opp om barnas aktiviteter. Vi må vise at det er kjekt å være kristne. I Filipperne står det: Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige,---. Det var det milde sinnelaget jeg ble nysjerrig på, sier Frode. Mitt favorittvers står i Job : Å, om du ville søke Gud og be Den Allmektige om nåde! Så sant du er skyldfri og redelig, vil han nok våke over deg, gjenreise din bolig og gi deg rett. Da blir det smått det første du hadde, mot det store du siden skal få. Når rusen tar overhånd 13

8 Lund Menighetsenter Møtene begynner kl Bønn kl Oktober Etikk i hverdagen v/jan Robert Madsen Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Marie Melkeraaen Møte v/ Diakoniutvalget Møte med vår nye prest; Knut Svenning Fra hjerte til hjerte. November Trosopplæringsprosjekt v/åse Kvinen Røiland Møte v/ Normisjonen Cellegruppesamling Fra hjerte til hjerte Desember Adventskveld Våre vakreste julesanger Utgår Konserter JULEKONSERT Heskestad kyrkje Torsdag 11. desember kl Heskestadkoret, John Nikolaisen m.fl. VELKOMMEN! Ny konsert fra STAVANGER 2008 I serien Kyrkjelyd får vi denne høsten besøk av sanggruppa The Byzantine Music of Lebanon og instrumentalister. Sted: Lund Kirke Tid: Fredag 7. november kl VELKOMMEN! Moi Bedehus Oktober: Torsdag 2, kl : Nattverdmøte. Søndag 5, kl : Søndagsmøte. Torsdag 9, kl : Bønnemøte. Søndag 12, kl : Søndagsmøte. Onsdag 15 Søndag 19: Møter Indremisjonen. v/ W. Aanensen Torsdag 23, kl : Bønnemøte. Søndag 26, kl : Søndagsmøte. Torsdag 30, kl : Bønnemøte. November: Søndag 2, kl : Torsdag 6, kl : Søndag 9, kl : Torsdag 13, kl : Søndag 16, kl : Torsdag 20, kl : Fredag 21 lørdag 22: Torsdag 27, kl : Søndag 30, kl : Desember: Torsdag 4, kl : Søndag 7, kl : Torsdag 11, kl : Søndag 14, kl : Torsdag 18, kl : Søndag 21, kl : Mandag 29, kl : Søndagsmøte Nattverdmøte. Søndagsmøte Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Julemesse NLM Bønnemøte. Søndagsmøte. Nattverdmøte. Søndagsmøte Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Julefest v/ Indremisjonen og Søndagskolen 14 Du er velkommen! 15 Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike hører slike til! Mark Lund: Siriwaan Therese Moe Linette Bunch Eidsheim Sienna Stenlund Kristina Røkbuvold Even Kjørmo Chris Andre Støre Skaara Leander Eike Liland Isak Gursli Celine Tandrevoll Heskestad: Alf Andrè Handeland Friestad Anders Aarsland Robin Mathias Evje Bilstad Vigde Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1. Kor Lund: Tina Olsen og Stig Ingmar Omdal Anja Birkeland og Magne Haraldstad Wenche Eik og Tor Reidar Tandrevoll Kristin Strømmen og Trond Arne Forfang Hafstad Jordfestet Lund: Olav Sten Åvedal Heskestad: Gudrun Førland Eivind Valestrand Agnes Ravndalen Anna Skjærpe Knut Bjuland Kari Refsland Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Frelsesarmeen Heskestad Kulturhus, Eide Nabo- og vennekveld: Tirsdag 7. oktober kl Andakt ved Korpsleder Olav Alvsåker -Sang ved Heskestadkoret -Bevertning og utlodning. Du er velkommen! Åpent hus: Tirsdag 18. november kl Andakt ved Korpsleder Olav Alvsåker -Sang av Kameratklubben. -Enkel bevertning. Kollekt.

9 Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag 21. S. E. PINSE 05. OKT LUND KIRKE KL Mark 10, Offer til KIA-Kristent interkulturelt arbeid. Bæluba 22. S. E. PINSE 12.OKT. HESKESTAD KYKJE KL Sal 19,2-7. Nattverd 23.S E. PINSE 19.OKT. LUND KIRKE KL Matt, Nattverd. Offer: Baraprosjektet. Besøk av Küspert, Tv-innsamling-Blå Kors. Bæluba(?) 2. S. I ADVENT 07.DES. HESKESTAD KYKJE KL Luk 21, Lysmesse. Taler: Leif Berge (Normisjon). Offer til Normisjon. Konfirmantar. Adventskos med grøt. 3. S. I ADVENT 14.DES. LUND KIRKE KL JULEKONSERT TORSDAG 18.DES HESKESTAD KYKJE KL /18.30 Åpen skolegudstjeneste. Kirkekaffe. Søndag er kirkedag 16 BOTS- OG BEDEDAG 26.OKT. LUND KIRKE KL Luk 13, Jubileumsgudstjeneste v Fartein Valen-Senstad. Moi Kristne Ungdomsklubb feirer 50 årsjubileum. ALLEHELGENSDAG 02.NOV. LUND KIRKE KL Åp 21,1-7. Nattverd. Menighetskoret synger. Offer til Menighetsarbeidet. HELGEMESSESØNDAG 02.NOV. HESKESTAD KYRKJE KL Åp 21,1-7. Nattverd. Bæluba. 26. S. E. PINSE 09.NOV. LUND KIRKE KL Luk 17, Den internasjonale forbønnsdag for den forfulgte kirke. Offer: Norsk Misjon i Øst. Bæluba 27. S. E. PINSE 16. NOV. HESKESTAD KYRKJE KL Matt 13, Offer: Tibetmisjonen Kraft for fattige SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET 23.NOV. LUND KIRKE KL Matt 25,1-13. Familiegudstjeneste. Utdeling av 4-årsboka. Offer til Kirkelig Pedagogisk Senter-IKO. Kirkekaffe på menighetssenteret. 1. S. I ADVENT 30.NOV HESKESTAD KYKJE KL Jes 62, Familiegudstjeneste. Utdeling av bok til 4-åringane. Offer til IKO-Kirkelig Pedagogisk Senter. 1. S. I ADVENT 30.NOV. LUND KIRKE KL Lysmesse. Konfirmanter deltar.offer til ungdomsarbeidet i menigheten. 2. S. I ADVENT 07.DES. LUND KIRKE KL Luk 21, Nattverd. Offer til Menneskeverd. Bæluba. Høstens eneste TOMASMESSE blir søndag 16/11 kl Menighetskoret synger. Kom og be gjerne noen med deg! 4. S. I ADVENT 21.DES. BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL Joh 1, Offer til Eik søndagskole JULAFTEN 24.DES. HESKESTAD KYRKJE KL Luk 2,1-20. Offer til Diakoniarbeidet i kyrkjelyden. JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL Luk 2,1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL Luk 2,1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp JULEDAG 25. DES. LUND KIRKE KL Joh 1,1-14. Høytidsgudstjeneste. Menighetskoret synger. Offer til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet. Bæluba(?) 2. JULEDAG 26.DES. HESKESTAD KYRKJE KL Matt 10,17-22 Høgtidsgudsteneste. Offer til Kirkens Nødhjelp NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL Luk 13,6-9. Midnattsgudstjeneste NYTTÅRSDAG 01.JAN. HESKESTAD KYKJE KL Luk 2,21. Nattverd KRISTI ÅPENBARINGSDAG 04.JAN. HESKESTAD KYKJE KL Søndag er kirkedag 17

10 Annonser Annonser 18 19

11 Vidar Bogstad ny kirkeverge 20 Foto: SR Tidligere kirkeverge Ingvar Vasshus sluttet som kirkeverge 1. august. Nå kan vi ønske Vidar Bogstad velkommen som ny kirkeverge og nytt medlem i staben på kirkekontoret. Du har bodd på Moi en del år, men dialekten røper at du er ingen lunddøl! Jeg er oppvokst på et hagebruk i Breim i Nordfjord, svarer Vidar. Men du er gift med Olaug Hove fra Moi? Fredag 24. oktober Ny kirkeverge på Lund kirkekontor Ja, vi møttes på Frøyland barneskule i Time kommune på Jæren der vi begge underviste. Det ble bryllup i 1993, og i 1994 flyttet vi til Moi og kjøpte hus. Og nå har familien vokst? Ja, vi har 4 jenter i alderen 8 til 17 år. Jeg vet du har vært lærer, først ett år på Lund barne- og ungdomsskole, fem år på Lundheim folkehøgskole og deretter på Nygård barneskole. Men da du søkte stillingen som kirkeverge kom søknaden fra Spania! Det må du forklare. Vi flyttet til Spania for ett år siden og var lærere på den norske skolen på Costa del Sol. Vi trivdes godt der, men noen av barna savnet sine venner i Norge. Det ble til at vi flyttet tilbake i sommer. Da hadde jeg allerede fått UNGDOMMSKLUBBEN 50 ÅR Ungdomsklubben blir 50 år i oktober. Dette skal feires fra fredag søndag 26. oktober EKKO GJENFORENES Tekst: Rolf Eriksen innvilget et ekstra år med permisjon fra Nygård barneskole. Da var jeg åpen for å gjøre helt andre ting enn å undervise. Slik ble det til at jeg søkte stillingen. Du har vel lært litt spansk? Ja, jeg kan godt tenke meg å studere mer, men vi får se hva det blir til. Beskriv overgangen fra læreryrket til kirkevergestilling på et kirkekontor! Jeg går ikke så mye etter klokka lenger, her har jeg frihet til å legge opp arbeidet som jeg vil. Det er en selvstendig jobb. Så skal jeg være personalleder. Her i staben møter jeg mennesker med brei kompetanse i teologi, pedagogikk, musikk og sekretærarbeid, spennende! Jeg tror jeg går til et meningsfullt arbeid og gleder meg. Alle tidligere medlemmer i Ekko inviteres til samling på Lundheim (gamlebygget) kl Dette må du ikke gå glipp av. Påmelding: Menighetskontoret tlf , eller søk etter arrangementet Jubileumshelg for Ekko og UK på Facebook hvor du også kan melde deg på. Lørdag 25. oktober kl kl ÅPENT HUS PÅ MENIGHETSENTERET JUBILEUMSFEST PÅ LUNDETUN Tidligere og nåværende medlemmer er velkomne sammen med gjester! Ekko deltar. Festtale av Fartein Valen-Sendstad. Tilbakeblikk på gamle dager. Ungdomsklubben anno 2008 er med i sang og dans. Søndag 26. oktober kl JUBILEUMSGUDSTJENESTE I LUND KIRKE Ekko deltar. Preken ved Fartein Valen-Sendstad IKKE GÅ GLIPP AV DENNE HELGA DU SOM HAR VÆRT MED I UKELLER DU SOM FORTSATT ER MED! Etter 8 år har Mari Brennsæter takket av som leder i Moi Kristne Ungdomsklubb Man har så vidt kommet i gang med mai måned, dette Herrens år nittenniogseksti. Hest og kjerre er nettopp byttet ut med bil, og de eldre blir stadig yngre. Typisk norsk å være god, er et uttrykk som ligger langt frem i tid, mens Martin Luther Kings I have a dream har nettopp fått status som et historisk utsagn. LP-plater er siste skrik, musikk på mp3 er ikke er noe som kommer til å skje og månestegene til Neil Armstrong er like om hjørnet. Dette året ble Mari Brennsæter født; En lederskikkelse som har betydd, betyr og kommer til å bety mye for oss ungdommer på Moi. DET ER MANGT OG MEGET Å SI OM MARI. Mangt og meget, og megere enn mangt, for å ta en liten folkeeventyrlig vri på det hele. Det var en gang for åtte år siden at Mari takket ja til å stille som voksenkontakt for ungdommene i Ungdomsklubben. At det skulle bli åtte år, var vel heller lite planlagt, men så er da Gud den som ikke alltid legger alt på bordet med en gang. Kanskje likeså greit? Det er det som er så spennende. Av de åtte årene som har gått, har vi eldste ungdommene som er i Ungdomsklubben nå, hatt Mari som voksenleder i 4-6 år. Alt ettersom. Og jeg må si: det er kjempegreit å ha noen med tyngde og erfaring som kan gripe inn og rettlede oss ungdommer i alle livets faser. Ungdomstiden er vel den mest innvikla livsfasen, har jeg hørt. MARI UTSTRÅLER autoritet på en moderlig måte, kan man si. En kjapp blanding av omsorg, ærlighet, humør og visdom. Alt blandet i en person som det er lett å prate med. Og når vi først er inne på prating, er det mye å snakke om: Stemmen til Mari runger! Og latteren høres godt igjen. Så vi vet som regel hvor vi har henne på fredagskveldene. Og det er jo på sett og vis betryggende. Som jeg skrev litt tidligere så er det mangt å si om Mari, men Mari har også meget å si. Den var dyp. Man føler seg trygg når Mari er i bakgrunnen. Vi vet hun gjør det hun skal, at alt ordner seg. Hun er med andre ord til å stole på. For oss ungdommer betyr Mari mye, og vi vet at hun aldri sier nei om vi virkelig trenger hjelp til noe. Om det er rent praktisk hjelp til hvordan vi skal gjøre ting, eller om det er problemer og tanker som må luftes, så har Mari alltid råd og vinklinger å Takk!! Tekst: Åsmund Drivenes UK Foto: SR komme med. På tross av at vi sikkert kan være både til glede og fortvilelse og om vi kan være enige eller uenige, så føler vi oss likevel godtatt som den vi er. Samtidig som vi får beskjed når det er på tide å ta seg sammen, og det kan jo trenges inniblant. Med en jordnær holdning, men viss på at Gud ikke eier begrensninger, har Mari vært med på å gi mange av oss en god startpakke. Noe vi ikke kunne vært foruten. MODERJORD Hun har det siste året fått tilnavnet Moderjord. Selv om kallenavnet har sin humoristiske tankeløse bakgrunn, kan det samtidig ha en litt dypere mening. I 1. Korinterbrev 3:6 står det: Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. På den måten har Mari fått lov til å gi oss god jord å vokse i, kan du si. Både ved å plante og ved å vanne. VI ER VELDIG TAKKNEMLIG for det Mari har gjort for Ungdomsklubben, men når Gud ber oss avslutte en oppgave, setter Han oss på en ny. Lykke til videre! Takk til Mari Brennsæter 21

12 2 3 Kamilla (11) og Eivind (13) er kjempeheldige for de har mange kjæledyr hjemme. De har en stor svart hund som heter Chico. På loftet har de 3 slags papegøyer. Disse kan også ta en luftetur i et bur på utsiden av veggen. Ute har de flere typer høner i bur og kaniner. HVORFOR HAR DERE SÅ MANGE KJÆLEDYR? Det er gøy å ha dyr. De gir selskap og det er fint å kose med dem. HVILKE DYR ER DERE MEST GLADE I? Kamilla svarer raskt at det er kaninene og Chico for de er så myke i pelsen. Eivind sier han er like glad i alle dyrene og fuglene. HVILKE DYR ER DE MORSOMSTE? Fuglene for de lager så mange slags Klarer du disse? 1 Kjæledyr er gøy! Hva er klokken? Her skal du frem til et klokkeslett på engelsk. Kan du finne det ved hjelp av én strek med pennen? I0 I0 I0 Hvilken side på en katt har mest hår? lyder og Chico for han får noen uskyldige øyne når han ikke får lov til det han selv vil. HVA GJØR DERE MED DYRENE? Vi koser med dem. Hønene og kaninene tar vi av og til ut på plenen når det er godt vær. Papegøyene snakker vi med og de kan plystre. Men vi har også ansvar med dyrene. Vi må gi dem mat og vann hver dag og gjøre rent i burene. Nå har vi hønseegg i en rugemaskin og om en ukes tid håper vi på å få små nydelige kyllinger. Det blir kjempemoro. Et undulatpar har 3 egg i kassen sin som de ruger på så det kommer sikkert snart også undulatunger. Er det ikke flott at Gud har skapt så mange flotte dyr og fugler? Hva ville du foretrekke, at et nesehorn angrep deg eller en elefant? AL Foto: SR Barnas v/ Marit Klungland En himmel full av stjerner En himmel full av stjerner Har du sett hvor vakker stjernehimmelen er en klar høstkveld? Du kjenner igjen stjernebilder og undrer deg over det fantastiske skaperverket. Noen kvelder er stjernene borte for oss. Det regner, og himmelen er full av tunge skyer. Men så en kveld klarner det opp. Hva ser du? En himmel full av stjerner! Egentlig er de der hele tiden. De har bare vært skjult av skyer. Av og til synes vi dagene er vanskelige. Bryr Gud seg om lille meg? Han virker så langt borte. Jeg ser ham ikke. Da skal du huske på at slik stjernene alltid er på himmelen, er Gud alltid til stede i din verden. Han bryr seg om nettopp deg. Dette har Jesus vist oss. Om dagene er gode eller triste, vil vi huske på at Jesus har åpnet veien for oss til himmelen. Vi skal få være sammen med ham både nå og i evigheten. Han som har stjerner, sol og måne i sin hånd, vil ha deg og meg og alle i sin hånd. 6. og 7. klasse = Tekst og bilder: Signe Egeland SOS er et tilbud til alle jenter og gutter i 6. og 7. klasse, som arrangeres i regi av Lund Menighet. Vi samles annenhver fredag i oddetallsuker, der vi har forskjellige aktiviteter, andakt og mat. I år har vi lagt opp til et variert og spennende program. Vi har allerede hatt en kveld som inneholdt klatring, bueskyting, dart, gjemsel, andakt av Jostein boller og saft. Vi hadde nydelig vær med mange flotte unger. Andre kvelder skal vi kose oss med fisking, refleksløype, riding, sandvolleyball med mer. Noen fredager skal vi også være inne i gymsalen på ungdomsskolen og i bassenget. Vi ønsker at både barna og foreldre skal føle seg trygge i alle aktiviteter vi har. På klatrekvelden vår hadde vi for eksempel ledere med sikringskurs. Hvis vi har bassengaktiviteter har vi ledere med livredningskurs. På ridekvelden er det hestekyndige ledere som fører hesten under sikre forhold. Vi håper at barna i løpet av SOS kveldene kan bli kjent med menigheten og hverandre. Vi håper også at de kan få lære å oppleve hva det vil si å tro på Jesus. SOS Barnas Jeg vil hogge ned et 2 m høyt grantre og ha det som juletre. Men på en av de høyeste grenene sitter en ugle. Hvordan kan jeg hogge ned treet uten å forstyrre uglen? Hva er det ikke mulig å holde i en time, selv om det nesten ikke veier noe? En hund er bundet til et 10 m langt tau. Det er et stort saftig bein 15 m unna. Hvordan får hunden tak i beinet uten hjelp fra noen eller noe? Løsningene finner du på side 26 Kryssord v/ Terje Gilberg VELKOMMEN ALLE 6. OG 7. KLASSINGER! Møt opp ved gymsalen på ungdomsskolen kl (oppmøte enkelte kvelder) Ta med 20 kr. som brukes til mat. SOS 23