Katedralen i Santiago de Compostela sett fra gamlebyen. Pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Natur, historie og meningen med livet

Transkript

1 Norsk Katedralen i Santiago de Compostela sett fra gamlebyen Pilegrimsveien til Santiago de Compostela Natur, historie og meningen med livet

2 Pilegrimsveien til Santiago de Compostela Natur, historie og meningen med livet Veien er den samme. Det er også målet. Men mens fortidens pilegrimers drivkraft var religiøs, går tusenvis av moderne mennesker til Santiago de Compostela for å komme vekk fra sine hektiske, materialistiske liv. Santiago de Compostela? For de fleste nordmenn er det en relativt ukjent by i Spania, uten spesiell betydning. At apostelen Jacob skal ligge begravd der, gjør det ikke akkurat livsviktig for oss å komme dit. Historie? Fin natur? Flotte turstier? Må vi helt til Spania for å finne det? Hvis det er sjelefred, natur og stillhet en søker, har vi da både skog, fjell og vidder av beste kvalitet her hjemme i Norge? Å gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela det tredje store europeiske pilegrimsmålet etter Jerusalem og Roma, er noe annet. Noe helt annet. - Du må ha et åpent sinn, være ydmyk og nysgjerrig. Er du det, vil pilegrimsveien til Santiago bli et eventyr, sier Eivind Luthen, leder for Pilegrimskontoret i Oslo. De siste 20 årene har tallet på moderne pilegrimer eksplodert. I 1989 ble det registrert drøyt 5000 Santiago-pilegrimer, mens det i dag er ca mennesker fra hele verden som hvert år bestemmer seg for å ta seg fri fra jobben, forlate venner og familie legge stress, krav, plikter og mobiltelefoner igjen for å gå 8-9 timer om dagen. Stå opp grytidlig hver morgen, tåle gnagsår, senebetennelser og pilegrimsherberger der det snorkes i kor, og privatliv knapt nok eksisterer. Og nordmenn ligger i dag som nummer 11 på listen over land med flest Santiago-pilegrimer. Og så vi som ikke er katolikker engang. Hvorfor svette oss gjennom Europa langs en støvete eldgammel vei? Tolv århundrer med såre føtter Det begynte i 813. En eremitt ved navn Pelayo hadde en drøm, der han ble fortalt hvor apostelen Jakobs levninger lå begravd. Man tok ham på alvor, informerte både Paven og Karl Den Store om funnet, og noen år senere fikk Kong Alfons av Galicia og Asturia reist en liten kirke på stedet. Geistlige og troende fra hele Europa ville se denne hellige graven. De gav seg i vei, til fots og til hest, og med båt slik de første skandinaviske pilegrimene etter hvert gjorde. Ryktet om graven og dens helllige kraft spredde seg, stadig flere gav seg i vei og den lille kirken vokste seg større. I 1078 ble kirken, som er utgangspunktet til det som skulle bli den enorme, eksepsjonelt vakre katedralen i Santiago, reist. Pilegrims-vandringens epoke var begynt. På svært tynt grunnlag, mener moderne historikere og forskere. For spørsmålet er; hva gjorde apostelen Jacob i Nord-Spania? Finnes det bevis for at han var der? Og hvordan i all verden vet man at beinrestene man fant nedgravd, faktisk var hans? St. Jakob var altså en av Jesus tolv apostler - en fattig fisker fra Galilea. Gitt at vi kan stole på Bibelen som historisk dokument, vet vi altså at denne Jakob faktisk har levd. Og rundt år 44 skal han så ha gitt seg i vei til Spania. For å spre det 2

3 Office de Tourisme Le Puy Le Puy kristne budskap over hele verden, slik Jesus hadde befalt. Så hvorfor ikke Spania der det på den tiden var nok av "hedninger" å jobbe med? Det finnes ingen spor eller historiske kilder for at Jakob faktisk var i Spania. Her handler det, som med religion generelt - ikke om å vite, men om å tro. Og det man tror, er at Jakob kom sjøveien, gav seg i vei fra Andalucía og videre til Galicia, der han dør på mystisk vis. Disiplene han har fått underveis, bestemmer seg for å bringe den døde tilbake til Jerusalem og begrave ham der. Men båten de reiser med blir "kapret" av engler, som styrer skipet tilbake til kysten av Galicia. Planen om å begrave Jakob i Jerusalem blir endret, og liket brakt til det som senere skal bli pilegrimsmålet, kulturbyen og turistmagneten Santiago de Compostela. Flukt fra slips og suksess Jeg trodde jeg skulle møte mange troende mennesker. Det gjorde jeg ikke. De færreste moderne pilegrimer er spesielt religiøse. Apostelen Jakob er for dem i beste fall en mytisk skikkelse, og graven hans historisk tvilsom. Den moderne pilegrim kan være buddhist eller ateist, skeptiker eller romantiker. De færreste regner med å oppleve verken undere eller mirakler. De kommer fra New York og Reykjavik, fra Kløfta, Rio og Paris. For å tenke. For å puste. Slippe unna det moderne livets krav til effektivitet og prestasjoner og til alltid å ligge et hestehode foran, mangelen på tid og mangelen på evne til å leve i øyeblikket og slippe kontroll. De legger ut på vandring for å få perspektiv på liv de føler seg fanget i. For å spørre 3

4 Norsk seg hva som egentlig er meningen med karrierejag, stress og en tilværelse sentrert rundt materielle verdier. Businessmannen fra London, psykologen fra Salzburg, den spanske itkonsulenten og advokaten fra Canada på pilegrimsveien Camino de Santiago, blir deres identitet fristilt. Uten slips og uniformer og posisjoner å forsvare, er vi alle pilegrimer et merkelig sosialt fellesskap på tvers av nasjonalitet, alder, livssyn og sosial status. gjennom Frankrike og Spania. De drives av idealister, oftest religiøse stiftelser, som tilbyr overnatting enten gratis, eller mot et minimalt pengebidrag. Det betyr at du som pilegrim, ikke behøver noe stort reisebudsjett. Du sover sammen med andre pilegrimer, på mindre rom eller i store sovesaler. Man lager gjerne mat sammen, deler en flaske vin og noen gode historier. Eller man spiser ute på restaurant, der det alltid tilbys en egen, veldig billig pilegrimsmeny. I de litt større byene, finnes det også hoteller hvis det du drømmer om er litt privatliv, et badekar og en ferdig oppredd seng. Men litt av poenget er å leve enkelt. Oppleve gleden ved andre ting enn de som kan kjøpes for penger. - Mennesker ønsker å være mer enn en konsument. Vi vil ha noe mer enn mobiltelefoner og digitalkameraer og såpeserier og VG. Det åndelige mennesket er veldig fortrengt i vår kultur. Å være pilegrim, er å reise innover, sier Eivind Luthen Bonjour! Hola! Alle hilser og vinker når de ser en pilegrim. Og det forventes at du hilser igjen. Selv etter mange tusen år med pilegrimstrafikk, later ikke de lokale til å ha gått lei av vandrerne som passerer. At de synes det er litt absurd det vi driver med, er en annen sak. Du går ikke pilegrimsveien til Santiago de Compostela hvis du ikke er glad i mennesker. Da har du det bedre alene på Hardangervidda. El Camino de Santiago er et møtested for søkende sjeler fra hele verden. Det er et sted for uventede samtaler, for overraskende livshistorier, for fellesskap og nærhet uten forpliktelser. Selv etter en mange timer lang samtale om livet, døden og kjærligheten, er det helt greit å vinke farvel og gå videre. Kanskje møtes man igjen. Kanskje ikke. Gjestfrihet og respekt Ordet pilegrim kommer av det latinske "peregrinus", som betyr fremmed. Som vandrer gjennom ukjent landskap, gjennom gatene i bittesmå landsbyer, som gjest i et herberge eller når du banker på hos en fjellbonde for å fylle vannflasken din, er du nettopp det. En fremmed. Men som pilegrim er du en fremmed som blir vist respekt. Slik har det vært helt siden de første pilegrimene slet seg frem, barbent og uten anatomiske ryggsekker. De var tapre og gudfryktige, og som en god kristen pliktet man å gi pilegrimen husrom og en matbit. Tradisjonen lever videre. Ikke minst i form av alle pilegrimsherbergene som ligger langs ruten 4 Dag Fonbæk Dag Fonbæk Dag Fonbæk

5 Ett mål mange veier Den veien de fleste moderne pilegrimer går, kalles Camino Frances den franske veien. Den starter i Le Puy i Frankrike, krysser Pyreneene og fortsetter videre inn i Spania, over den golde, men fascinerende Mesetaen, stiger opp til landsbyen O Cebreiro - turens høyeste punkt på 1300 meters høyde, før de siste ukenes vandring går gjennom frodiggrønne Galicia. Men pilegrimer har startet og starter fortsatt i København og i Brussel, i Newcastle og Paris. Alle veier fører i så måte til Santiago. Hvor du vil begynne vandringen, avhenger av hvor mye tid du har. Om du har satt av et helt år, slik noen gjør, et par måneder som de fleste moderne pilegrimer, eller må fordele de mange hundre kilometerne på et par uker hvert år. Det siste er løsningen for alle som ikke har råd eller mulighet til å ta seg fri en lengre periode, men som velger å gjøre Santiagovandringen til et flerårig prosjekt. I dag finnes det en god del pilegrimer på sykkel. Slik kan turen gjøres unna på kortere tid, men opplevelsen blir annerledes. Ikke nødvendigvis mindre fantastisk, men helt klart annerledes. Du ser ting på en annen måte, raser fortere gjennom landskapet, og kommer ikke like lett i snakk med mennesker underveis. Hvor krevende er det å gå til Santiago? Det er det bare du selv som avgjør. På "Caminoen" treffer du hofteopererte pensjonister som tappert sliter seg frem, sprekinger som går fire mil om dagen, minst, livsnytere som legger inn lange 5

6 piknikpauser med god lokal vin, venner som går i gruppe, forelskede par som går hånd i hånd og som ett par jeg traff; går til Santiago på bryllupsreisen. Gjennomsnittspilegrimen står opp grytidlig før solen blir for plagsom, går ca. 25 kilometer om dagen, tar seg tid til å oppleve naturen, til å tenke og til å besøke små kirker og kapeller eller andre kulturminner underveis, og tar seg kanskje en vandingsfri hviledag når gnagsår og vonde knær tilsier det. Uansett - de aller fleste kommer frem. Før eller siden. Ved veis ende Enhver pilegrim vet at "veien er målet". Likevel skjer det noe de siste dagene, når målet begynner å komme innen rekkevidde. Etter uker, kanskje måneder underveis, har navnet Santiago fått en nesten magisk klang. Katedralen med den daglige pilegrimsmessen der hundrevis av pilegrimer og andre besøkende samles i det storslåtte kirkerommet. Der du, hvis du er ekstra heldig, kan få se det legendariske 80 kilo tunge røkelsesklaret i sølv, "Botafumeiro" bli svingt fra side til side av åtte høytidskledde menn, og der du garantert vil treffe igjen mange av pilegrimene du har møtt og vekslet ord og tanker med underveis. Santiago er et sted for gjensynsglede og avskjeder. Santiago er både slutt og begynnelse. Og når du sakte nærmer deg byen, ser spirene på den vakre katedralen, passerer storslagne bygninger og lar de kronglete små gatene føre deg frem til målet - som ikke egentlig er noe mål. Noen synes det er en lettelse å være fremme, andre synes det er litt melankolsk at turen er over, men ingen er uberørt. Derfor enten man er troende eller ateist, er det umulig ikke å bli grepet av stemningen i Santiago de Compostela. Erik Anderson 6

7 Patxi Uriz Pórtico de Santa María de Viana Byen er full av kirker, historiske bygninger, museer og restauranter. Et kommersielt sjokk i forhold til stillheten som har omgitt oss de siste ukene. Men mer enn nok å se og oppleve til at et par ekstra dager i Santiago de Compostela er å anbefale. Santiago de Compostela ligger ikke ved havet. Men nettopp det å nå kysten Finisterra, som betegnende nok betyr "jordens ende", er og har vært viktig for mange pilegrimer. Der, ved de bratte klippene på Spanias vestligste punkt, var det at de gamle pilegrimene brant alle klærne sine for å starte et nytt og bedre liv i nye rene klær. Også i dag er det mange som synes det er et poeng å nå "slutten", og velger å ta de ekstra 5-6 dagene det tar å nå Finisterra. De med dårligere tid, og samvittighet til å "jukse", kan ta bussen ut og nå dit på en dag. Der kan du plukke ditt eget kamskjell, symbolet som pilegrimer før og nå har båret med seg rundt halsen eller festet på sekken, spise et bedre fiskemåltid på en av de små restaurantene, og vite at nå kan du virkelig ikke komme lenger. Det er på tide å vende hjem. Til hverdagen. Kanskje med et nytt syn på tilværelsen. Tekst: Kirsti Ellefsen 7

8 FAKTA: Pilegrimsveien til Santiago de Compostela: - Har siden 813 tiltrukket seg pilegrimer fra hele Europa. - Har utgangspunkt både i England, Frankrike og Tyskland. I dag går de fleste enten fra Frankrike eller Spania. Vanlige utgangspunkter er Le Puy eller St. Jean Pied de Port i Frankrike, eller Roncesvalles i Spania. - Fra Le Puy i Frankrike til Santiago de Compostela er det 160 mil, og en bør sette av ca. to måneder. - Hvert år går over mennesker til Santiago. - Nordmenn ligger på 11. plass når det gjelder antall pilegrimsvandrere som går til Santiago. - Har de senere årene blitt tilrettelagt for moderne vandrere, og finansiert med EU-midler. - Langs hele veien ligger det herberger, serveringssteder, historiske minnesmerker og andre fasiliteter for pilegrimer. Tlf: Org.nr: E-post: info@merlot.no Erik Anderson Akersgata 43 NO-0158 Oslo Her finner du også linker til andre gode sider med pilegrimsinformasjon: Dag Fonbæk Johanne Sølvi Bøe MERLOT REISER AS - Stadig flere moderne mennesker velger å gå pilegrimsveien for å finne ro i en hektisk hverdag. - De årene hvor Sankt Jakobs fødselsdag 25. juli faller på en søndag, er såkalte hellige år. - Pilegrimsfellesskapet St. Jacob er en organisasjon som bistår norske pilegrimer med informasjon, kunnskap og praktisk hjelp.